SPEIDER BLADET. nr årgang. medlemsblad for kfuk-kfum-speiderene.

Transkript

1 SPEIDER BLADET nr årgang. medlemsblad for kfuk-kfum-speiderene

2 Helene Moe Slinning (24) er redaktør for Speiderbladet. 2 LEDER SPEIDERBLADET Nr Årgang Medlemsblad for Norges KFUK-KFUM-speidere Redaktør: Helene Moe Slinning helene@kfuk-kfum-speiderne.no Redaksjonskomité: Thorbjørn Geirbo Svein Olav Ekvik Org.nr: Bankgiro: Landssjef: Tor Marius Dahl Generalsekretær: Grete Mugaas Layout og grafisk produksjon: RM grafika as I år har jeg en utfordring til deg! Utfordringen handler om å sluke noe. Nei, vi snakker ikke om kameler, men om mil! Jeg vil rett og slett at du og patruljen din skal bli milslukere, hele gjengen. Det nye merket Milslukeren er nemlig utrolig bra og du kan få det på skjorta til heder og ære, sånn at andre speidervenner kan bli stumme av beundring over hvor langt du har gått. Selv har jeg planer om å sluke noen mil sammen med speidergruppa mi. Dessuten skal jeg sluke noen mil helt på ordentlig, hvis det bare blir fint skiføre snart. Og så skal jeg forhåpentligvis være med på noen kurs i løpet av sommeren! Men selv om dere er virkelig hardt opptatt av milsluking og friluftsliv, håper jeg ikke dere glemmer å være engasjerte i samfunnet rundt dere. Det er mye urettferdighet i verden, og noe av den kan dere være med på å rette opp gjennom å samle inn penger under Globalaksjonen. Du kan lese mer om både den og om Friluftslivets år andre steder i bladet. Ha et aktivt og engasjert 2005! Helene Utgiver: Norges KFUK-KFUM-speidere Postboks 6810 St. Olavs plass 0130 OSLO Tlf: Fax: post@kfuk-kfum-speiderne.no Forsidefoto: Arnstein Reitan Opplag: 13800

3 INNHOLD 3 TITTEL juledag 2004 sveipte ei diger flodbølge inn over strendene rundt det Indiske hav. Du har nok sett fryktelege bilete på TV av øydeleggingane. Mange, mange tusen menneske mista livet i ei av dei verste naturkatastrofane verda har sett. Heldigvis gjekk det bra med dei som eg er glad i, som var i området. Men det er så ufatteleg mange det ikkje gjekk bra med. Mange norske turistar omkom. Og mange titusen menneske som budde i desse landa, omkom. Endå mange fleire mista ein dei var glad i. Det er vanskeleg å tru at Gud kan ha ansvaret for verda når han let slike ting skje. Kvifor stoppa han det ikkje? Kvifor ga han ikkje noko varsel om at bølga var på veg etter jordskjelvet i havet? Kvifor redda han ikkje alle dei som vart tekne av vatnet? Eg trur at nokre ting gjer jorda heilt av seg sjølv, utan at Gud bestemmer det. Som at ein isbre kalvar. Som at ein storm røskar opp tre. Som at det kjem jordskjelv. Men eg trur at Gud også er lei seg. Eg trur han var hos alle dei menneska som trengde han då flodbølgja kom, på ein eller annan måte. Og eg trur at dersom vi ber, ser han oss, anten vi er redde, sinte eller letta. Og eg trur at dersom alle vi som er speidarar, ber om at Gud må sjå til dei som har det vondt, så gjer han det. Jesus sier: Og eg seier dykk: Bed, så skal de få. Leita, så skal de finna. Banka på, så skal det verta opplate for dykk. (Lukas 11,9) Helene Moe Slinning

4 4 Dronning Sonja syntes speidernes pølse i pinnebrød smakte kjempegodt. Speidere tok godt imot Dronningen Tross surt vær måtte leiren bli klar før dronningen skulle komme. Speidere fra 2. Asker og Asker 2 samt 1. Skogum fra NSF tok lørdag 8. januar imot Dronningen under åpningen av Friluftslivets år 2005 ved Semsvannet i Asker. Det var en blid Dronning som ankom leiren og smakte på pølse innbakt i pinnebrøddeig. Forberedelse for stort besøk Allerede tidlig fredag morgen var ledere fra gruppene i gang med å bygge opp leiren. Her skulle lavvuer for overnatting reises og en gapahuk og portal bygges. Fredag ettermiddag kom 60 speidere til leiren, og kvelden ble avsluttet med et forrykende leirbål. Været var ikke på vår side Lørdag morgen våknet vi til regn, og lederne måtte evakuere granbar-gapahuken tidlig lørdag morgen. Været var

5 ikke på vår side, men Askerspeiderne er tøffe og viser at en speider greier seg uansett vær. Leirområdet gjøres ferdig og et lite bord kommer opp. Alt er klart til Dronningen kommer, og speiderne innrømmes en liten pause for å prøve noen andre aktiviteter hos de andre organisasjonene rundt i området. Dronningen kommer I god tid før Dronningen kommer starter de heldige utvalgte å grille innbakte pølser. Det er ikke så lett å få dem perfekte, men da Dronningen kommer, 25 minutter før tiden, går alt som smurt. Her fortelles det om overnattingen og hva en har gjort. Dronningen tar en smak på resultatet og er godt fornøyd. Miljøvernminister Hareide er også der, han skryter og sier han synes speiderne tok meget godt imot Dronningen før han forlater området. Friluftslivets år er åpnet, og Askerspeiderne ser frem imot å ta bygdefolket med på ytterligere tre overnattingsturer i løpet av Hva skal din speidergruppe gjøre i Friluftslivets år? Tekst: Rolf Falchenberg Foto: Rolf Falchenberg, Thor Ivar Pute Eriksen, 5 Viste Dronningen speiding Mikkel Christensen, 13,5 år fra Asker, var en av tre som viste Dronningen speiding. Vi snakket med han like etter at Dronningen hadde forlatt leiren. - Hei, Mikkel, hva spurte Dronningen deg om? - Hun spurte om det var første gang vi sov ute. Det var det selvfølgelig ikke, og selv om det regnet kunne vi fortelle at tøyet ble holdt tørt. Trikset som vi delte med Dronningen, er å legge klærne i soveposetrekket og bruke den som hodepute. Mikkel Christensen var en av de heldige utvalgte som fikk prate med Dronning Sonja under åpningen av Friluftslivets År. - Dronningen spiste innbakt pølse, så vi? - Ja, hun ville smake, hun sa hun var sulten. Pølsene var gode og hun mente vi var flinke til å grille. Det var kult å sitte der og prate med Dronningen, og selv om det regnet mye, var det varmt og trivelig ved bålet. Det var moro å kunne fortelle Dronningen om leirbålet vi hadde og det flotte nordlyset vi så på kvelden, før vi la oss. Til slutt overrakte jeg Dronningen en termos med logo fra Norges KFUK-KFUM-speidere. - Hvordan har det ellers vært å være på åpningen av Friluftslivets år? - Det har vært gøy. Bra å treffe andre fra klassen som er speidere i en annen gruppe. Har pilket på isen, og nå skal jeg ut og prøve noen andre av de morsomme aktivitetene. Vi takker for intervjuet og ser denne tøffe mannen forsvinne av gårde, tilsynelatende uanfektet av det meget dårlige været og det faktum at han nettopp har sittet og pratet med Dronningen og servert henne egenlaget mat. Av Rolf Falchenberg

6 Eit år i friluft 2005 er friluftslivets år. Men kva skal no eigentlig det tyde? Speiderbladet har spurt Gaute Brækken, som er programsekretær i KFUK-KFUM-speidarane. 6 - Gaute, fortel oss no: Kva er no dette her friluftslivets år som alle snakkar om? - Det er ei mobilisering av friluftslivsaktivitetar for born og unge i heile Noreg. - Mobilisering var eit vanskelig ord. Kva tyder det? - Det tyder eigentleg at alle som interesserer seg for friluftsliv, går saman om å vise kor viktig det er med friluftsliv. - OK. Men kven er det som har bestemt at det er friluftslivets år i år? Er det du? Programsekretær Gaute ler. - Nei, det var opprinneleg miljøvernminister Børge Brende som bestemte det etter at friluftsorganisasjonane, mellom anna KFUK- KFUM-speidarane, føreslo å gjenta suksessen. Vi hadde nemleg friluftslivets år i 1993 også. Det er noko som heter FRIFO, friluftslivets fellesorganisasjon, som bestemmer over friluftslivets år. Der er det nesten ein halv million medlemmer! Og vi som er KFUK-KFUM-speidarar, er mellom dei. - Skal vi ikkje drive med noko anna enn friluftsliv i heile 2005, no, då?? - Det går i alle fall an å gjøre nesten alt utandørs, føreslår Gaute. - Det gjeld berre å vere litt kreativ! Det er sjølvsagt lov til å ha innemøte også, eller å overnatte i hytte. Og så blir det jo aksjonar og andre faste aktivitetar, men mange av desse gjer vi jo uansett

7 Friluftslivets år Får du ikkje nok av friluftsliv, kan du for eksempel: Delta på inspirasjonskurs i friluftsliv for patruljeførarar (sjå side 26-27) Finne arrangement i nærleiken av deg på Lese meir om friluftslivets år på utandørs. Kanskje speidargruppa kan ha familiefest ute i 2005, lurar Gaute. - Korleis skal vi drive friluftsliv då? Har du døme på aktivitetar? Gaute blar i eit lite, grønt hefte med to sølete føter på utsida. - I dette heftet står det masse forslag til aktivitetar som speidarane kan gjere. De kan til dømes dra på fisketur med patruljen. Eller kva med å klatre i tre med ski på beina? For kvar aktivitet blir de løna med eit merke. Speidarar som tek 12 merke i 2005, får Milslukarmerket til å ha på skjorta, seier Gaute. - Kva med dei som ikkje tek 12 merke? Får dei noko stort merke? - Alle får eit stort, fint, brunt merke med ekorn på, som dei kan ha over den høgre skjortelomma i 2005, forsikrar Gaute, og minner alle på at det merket kan dei sy på allereie no, slik som du kan sjå på biletet at han sjølv har gjort. Gaute vil gjerne minne deg på å spørre leiaren din om kva du og patruljen skal delta på i friluftslivets år. - Det er ikkje sikkert at leiaren din har skjønt kor gøy det kjem til å bli, påstår programsekretæren ganske bastant. For moro, det blir det! Av Helene Moe Slinning 7

8 Morten Lauknes vant 71 grader nord, og fikk bruk for det han lærte i speideren om blant annet kart og kompass. 8 Speider i hjertet Morten Lauknes tok seg gjennom hele Norge under TV-serien 71 grader nord, men kan trenge et knutekurs. Fulgte du med på reality-serien 71 grader nord på TV Norge i høst? I så fall husker du kanskje at han som vant, heter Morten Lauknes. Og kanskje har du fått med deg at han er gammel KFUM-speider? Best i sjekking - Vi i 13. Haugesund var vel egentlig mer kjent for å være best i underholdning, volleyball og sjekking av jenter, ler Morten, og forteller at patruljen hans pleide å havne helt til slutt på resultatlistene på landspatruljekonkurransene. De andre haugesundsgruppene tok seg av tetplasseringene. Likevel mener han at det var bra at han hadde vært speider da han skulle delta i 71 grader nord.

9 Morten ved Lindesnes, der serien 71 grader nord startet. Dette sa Morten om speidertiden sin i nettmøte med Dagbladet: Hei Morten, Gratulerer med seieren! Snakk om spennende finale! Trodde knutekonkurransen skulle bli lett match for deg. Tok ikke du knutemerket da vi gikk i speideren da? 13. hei, 13. hei, 13. hei hei hei :-) Innsendt av: Eirik Wolfenstein 9 Når jeg satt der å knota tenkte jeg på Kjell Einar!!! Tror vi spilte for mye gitar og sjekket damer i speideren.. Har du mer gress enn penger? God Jul alle sammen!! Grattis Morten! Morro å se gamle kjente på skjermen. Du har nok lagt grunnlaget for seieren ute på Vigdarheim ;-) Lykke til med bil og kjæreste. Hilsen Ole Charles Som KFUM-speider lærte Morten å bli glad i friluftsliv. Hei Ole! LA nok grunnlaget i Gaupe patruljen ja! Vær beredt Ole! Kart og kompass viktig - Gjennom tiden som speider fikk jeg blant annet oppleve gleden ved å være ute i allslags vær. Og selv om vi spilte mye gitar, lærte vi jo noen basiskunnskaper som har kommet godt med, for eksempel førstehjelp og kart og kompass. De tingene er kjempeviktig, mener Morten. Aller viktigst mener han likevel at det sosiale var. - Det å skape noe sammen med noen andre, er veldig verdifullt. Vi hadde et kjempefint fellesskap i patruljen, og de beste vennene mine i dag har jeg fra tiden i speideren, sier han. Vigdarheim helt topp Mortens beste speiderminne er den aller første landsleiren hans. Det var i 1990, i Mandal, og det var kjempevarmt hele uka. Det var topp å være så mange speidere samlet på ett sted, sier han, og legger til at det å være på leir er noe av det beste ved å være speider. Hjemme i Haugesund dro han ofte til leirstedet Vigdarheim. Jeg har så å si vokst opp på Vigdarheim. Det må være det beste speiderstedet som finnes, og jeg har veldig mange gode minner derfra, mimrer den tidligere gaupa som også skryter av den gamle speiderlederen sin, Kjell Einar. Han burde få en blomst for alt det bra han gjorde for oss speiderne, sier Morten Lauknes. Knutekrøll - Var det noe du burde lært i speideren som du ikke kunne da du deltok i programmet? - I finalen hadde vi en knutekonkurranse. Da slet jeg virkelig med pålestikk, ler Morten, og legger til at han nok kunne trenge et lite knutekurs. - Er du speider i dag? - Nei, ikke i den forstand at jeg er aktivt med i arbeid. Men sønnen min er speider, og det er jeg veldig glad for. Det kan også hende jeg blir speiderleder snart. Men som det sies: Engang speider, alltid speider. Jeg vil jo alltid være speider, lover sprekingen Morten Lauknes. T ekst: Helene Moe Slinning Foto: TVNorge

10 Liten men tøff Liten men tøff er sidene for harer, ulver og meiser, både de små, de litt større, de tøffe og de ikke fullt så tøffe. 10 Denne gangen får du noen oppgaver å bryne deg på i Liten men tøff! Hvilken frukt? Disse tre speiderne har hver sin yndlingsfrukt. Kan du hjelpe dem å finne riktig frukt ved å følge strekene?

11 Finn landene I dette virvaret av bokstaver har det gjemt seg en masse land. Noen av dem er enkle, og noen er litt vanskeligere! Det er land i alle verdensdeler. Kanskje du klarer å finne alle sammen? Du finner dem hvis du leter vannrett og loddrett i rutenettet. Svaret står nederst på siden. 11 L P U R U G U A Y Å U B B Æ C A S V B M G B I R P O E M O K A N E P A L Y K E L L M L I B A N O N S V E R I G E O S X A I H D W M Ø U V I G M T C Q N T A N Z A N I A Y B A P V Ø F I J I J O A K P I N I G E R I A N A R E E T A K Z I S L A N D P G C N Æ S R I L A N K A I A E Z Y E S T O R B R I T A N N I A C Mauren om vinteren Dette bildet er fra i vår. Ingeborg på bildet studerer maur fra en maurtue. Men vet du hva mauren og andre insekter gjør om vinteren, når bakken så mange steder er dekket av snø? Jo, de lever fortsatt. Under snøen er det nemlig ikke så kaldt. Likevel er det mange av insektene som rett og slett pakker seg godt inn og sover vinteren gjennom. Hvis du henter noen kongler utenfra, og legger dem på et bord med et stort ark under, kan du riste konglene. Da vil du nok se at det kommer ut noen insekter. Dette kan du gjøre hele året. VITSER En skoleelev til læreren: - Hva er det du har skrevet med rødt under besvarelsen min? Læreren: - Skriv tydelig! - Hvorfor har elefanten en grønn sokk, en rød sokk, en gul sokk, en brun sokk og en sort alpelue? Fordi den skal gjemme seg i non-stop posen. - Men jeg har aldri sett en elefant i en non-stop pose! - Nei, der ser du at kamuflasjen virker. Svar: USA, UGANDA, URUGUAY, TANZANIA, BELGIA, SVERIGE, NORGE, STORBRITANNIA, INDIA, NEPAL, SRI LANKA, PERU, PAKISTAN, JAPAN, BOLIVIA, COLOMBIA, NIGERIA, EGYPT, LIBANON, ISLAND, FIJI, BENIN, KENYA

12 12 Tre speidere fra Rogaland og en annen speider-villmann fra vidda var i fjor sommer på to ukers fjelleventyr i Jotunheimen. På toppen a Villreinen er et majestetisk dyr som vi kom i nærkontakt med på turen. Spente og ivrige på hva som lå foran oss, gikk vi den første dagen fra Gjendesheim og opp til Bessvannet hvor vi slo leir for natten. Da vi våknet, overrasket det dårlig været oss. Det var vind og tåke og liten sikt. Men som speidere vi lot ikke været stoppe oss. Vi ville likevel forsøke oss på å bestige toppen Besshø. Veien opp til toppen var steinete og med masse snø. Vi strevde oss oppover. På veien så vi både hare og lemen, og vi kom til og med over en flokk med villrein. Da vi endelig satte foten på Besshø-toppen, heiste vi det norske flagget. Det blafret i den kraftige vinden. Kaldt var det også - bare 3,6 grader var det på toppen. Mot vinden Været var ikke stort bedre dagen etter. Tåke og yr utenfor teltveggen. Vi gikk i motvind. Av og til føltes det som om du kunne stå og lene deg mot vinden. Etter et par hundre høydemeter på vei opp til Nautgardstinden og Nautgardsoksle, bestemte vi oss for å snu. Været hadde sagt sitt. Våte klær ble tørre og slitne kropper hvilte utenfor Glitterheim den natten. Glitrende topp Været skifter brått på fjellet. Flagget ble plantet på toppen av Glittertind på ettermiddagen, i sol. Utsikten var nydelig. Og bare toppen i seg selv er flott der den ligger helt snødekt og glinser. Jeg forstår hvorfor den kalles Glittertinden. Men en topp var ikke nok, synes vi Etter noen timers gange i steinrøysa nådde vi Glitterrundhøe. Men vi ble enda mer fristet da vi så Ryggjehøe i horisonten. Vi gikk ca 2 mil ekstra for å ta denne toppen. Kjempekjekt!

13 13 De fire gutta som var med på hele turen: f.v. Henrik Vagle Dalsgard, Vemund Ovesen, Espen Simonsen og Anders Christoffersen. Anders Christoffersen veiver med flagget på toppen av Galdhøpiggen, 2469 meter over havet. v Norge Disse toppene besteg vi Øverst i Norge Hjelp, det snør!!! Vi var på 1700 meters høyde. Etter en kjapp frokost og lunsj på Spiterstulen gikk vi for å nå toppen på Norges høyeste fjell. Snøstorm sa folk det var på toppen. Men da vi kom opp, klarnet været litt opp.. Flaks kaller vi det. Pusj! sa det da bestigningen ble feiret med ei flaske champagne-brus, selvbåret og ristet godt på vei mot toppen. Når energinivået er høyt, er det umulig å ta livet med ro selv om det var planen. Vi tok med oss enda en topp, før vi nådde favoritttoppen på dag sju. Vi besteg Semeltinden fra nordsiden. Litt bratt på vei opp, men et veldig fint snøfelt å renne ned på etter på. Utsikten fra toppen er nesten ubeskrivelig - den er helt fantastisk. Tre nye venner Uke to i fjellet begynte med tre flere speidere. Mer mat og utstyr kom og sekkene ble tyngre. Men det hindret oss ikke i å bestige flere topper. Vi tok med oss tre stykker først. På vei til den ene gikk det nesten galt. Hadde jeg ikke kommet meg bort da en stor stein kom trillende, ja da... En kan ikke dra på tur i Jotunheimen uten et besøk på bre.. Samtidig satte vi ny topprekord, ni stykker på en dag! Litt færre ble det den nest siste dagen. Premieturen til slutt ble Besseggen. Turen langs fjellryggen ble avsluttet med toppturfeiring på Gjendesheim-hytta. Vi opplevde utrolig mye på to uker på Norges tak i fjellet. Tre ganger tre hurra for topptur 2004! Bli gjerne med fra topp til topp i Av Anders Christoffersen Besshø (2250 m.o.h.) Bukkehøe (1785 m.o.h.) Kollhøin (1925 m.o.h.) Glittertinden (2465 m.o.h.) Glitterrundhøe (2089 m.o.h.) Ryggjehøe Svellnose (2272 m.o.h.) Keilhaus topp (2355 m.o.h.) Galdhøpiggen (2469 m.o.h.) Leirhø (2330 m.o.h.) Semeltinden St. Memurutind Ø (2366 m.o.h.) Østre Memurutind (2301 m.o.h.) Søre Veotind (2267 m.o.h.) Sørvestre Styggehøbreetind (2220 m.o.h.). Midtre Veotind (2240 m.o.h.) Nordre Styggehøbreetind (2167 m.o.h.) Nordre Veotind (2120 m.o.h.) Sørøstre styggehøbreetind (2232 m.o.h.) Blåbrehø N3 (2140 m.o.h.) Blåbrehø N2 (2165 m.o.h.) Blåbrehø N1 (2154 m.o.h.) Surtningssui (2368 m.o.h.) Store Blåbreehø (2196 m.o.h.)

14 På blåtur i det 14 Sigbjørn Throndsen, Sigvald Eike, Håvard Håland og Pål Birkedal i bunnen av grotta. Det var egentlig ikke så grønt der vi var, den hvite snøen hadde tatt makta over det grønne. Blåbær var det heller ikke å se, men på tur var vi. Det var det viktigste. Fredag kveld møtte guttespeiderne i Madlamark opp utenfor kirka. Bilene ruste motorene klare til å transportere de turlystne speideren til den hemmelige destinasjonen. At dette kom til å bli en spennende utfordring var alt de visste. Rom under steinen Etter 20 minutter i baksetet stoppet bilene for at lederne skulle sette bind foran øynene på speiderne. En god stund gikk før speiderne igjen kunne ta av seg bindene, vi var fremme, men de visste ikke hvor. Overraskelsen var stor da speiderne fant ut hvordan vi skulle overnatte. Vi skulle sove under en heller, dvs. i et stort rom under en gigantisk steinblokk. Ettersom kvelden kom sigende, ble det tid for å legge seg. Eller var det egentlig kveld? Klokkene hadde jo blitt konfiskert, så det var kun lederne som visste hvor mye klokka var, men vi sov godt.

15 Klappeleken er en populær leirbålslek hos Madlamark-speiderne. 15 Det var magisk å fylle hula med stearinlys. grønne Til bunns i grotta Uten at noen hadde blitt spist opp av mus, våknet vi tidlig dagen etter. De eldste speiderne skulle nå får være med på grottesafari. Rett ved siden av helleren er det en trang og smal grotte som det går ann å klatre ned i. Hodelyktene måtte på, og tau måtte bindes fast i åpningen før vi kunne klatre de 20 meterne nedover. Dette var temmelig langt og utrolig spennende. I bunnen av grotta var det svart som i et tjærespann. Vi ventet, men fikk ikke noe nattesyn. På spørsmålet om hva han kommer til å huske best, svarer Jens klart: - Ekspedisjonen i grotta. Null hyttevask Selv om vi bodde mellom vegger og tak, slapp vi allikevel hyttevasken. Dette var utrolig deilig. Etter en vellykket tur, proppet med bålrøyk og fulle av nye opplevelser vendte vi til slutt hjemover. Den viktigste lærdommen etter turen ble at det er ikke alltid er nødvendig å vite hvor en er eller hvor mye klokka er. Det viktigste er å ha det kjekt i sammen. Og det klarte vi fint på denne turen. Tekst og foto: Henrik Vagle Dalsgaard

16 16 Vadsøspeiderne klare til å gjøre kål på den gamle sofaen. Hopping og dansing rundt troppslederens utrangerte sofa. Slutt på sofaspeiding i Finnmark Hva gjør Vadsøspeidere med utrangerte sofaer? Jo, de lager adventsbål av dem. Førerpatruljen i Vadsø er en gjeng speidere som vet å gjøre ting skikkelig. Det hele startet første søndag i advent. Speiderne gikk i fakkeltog fra kirka til torget, hvor et stort og fint grantre sto og ventet. Grana skulle tennes. Og som den gjeng med speidere vi er (med fakler), ble vi jo selvfølgelig lysten på den ideen. Nemlig å tenne grana. Skuffelsen var jo til stede da det gikk opp for oss at alt som skulle tennes, var lysene som var plassert rundt om kring på treet. Trist på verandaen Men er man finnmarking så er man finnmarking, da for man gjøre det beste ut av situasjonen. Nå har det seg sånn at troppslederen vår, Roger, hadde akkurat kjøpt seg ny sofa. Og at en gammel sofa skal stå bortgjemt på en liten veranda i Vadsø, nei, det syntes vi var for trist. Da er det jo ingenting annet å gjøre enn å bære med seg sofaen til fjells og ofre den. Og nettopp det gjorde vi. Kamp mot sofaen For en gjeng Coladrikkende finnmarkinger finnes ingen problemer. Karene bærte sofaen, mens jentene byttet på å ligge oppi. Det funka bra. Etter en snau times vandring, blant isbjørner og reinsdyr, følte vi oss framme. Vi plasserte sofaen på et godt og behagelig sted, for så å massakrere den med det vi kunne finne av spisse gjenstander. Da kampen mellom sofaen og oss vadsøspeidere var over, var vi gjennomvåt av svette og sofaen gjennomvåt av speidervann. Da var det ikke annet å gjøre enn å miste en fyrstikk på sofaen, så var det hele i gang. Kjempebål Den blusset opp til et kjempebål. Vi hoppet og danset i ring rundt sofaen. Flammene stod, og vi var glad. For er det først noe som varmer om en speiders hjerte, så er det jo nemlig et stort, stort bål. Hele herligheten varte vel ikke lengre enn en fem minutters tid. Det var fort bare rammen igjen. Men en så fin opplevelse var det, at vi her innført dette som en tradisjon. Fra nå av skal speiderne i Vadsø, hver første søndag i advent, bære med seg en sofa til fjells for så å svi den vekk for fryden sin skyld. Av Sveinung Ovesen

17 Å lære gjennom å gjøre Hele 70 mennesker på peffkurs det bare må bli kjekt! 17 Patruljeførere på tur i fjellet rundt Utsikten Lue må til! Haugaland krets har peffkurs hver høst, og i oktober var det peffkurs 2 på leirstedet Utsikten. Høyt aktivitetsnivå og stor intensitet skal være et speiderkjennetegn, og kursing er i så måte intet unntak. Å kunne pakking av sekk og å kle seg fornuftig uten at mamma hjelper til er viktig, så seinere på dagen var det praksis i terrenget lenger oppe i fjellet. Der ble deltakerne satt av og skulle velge seg rute etter eget ønske. På turen skulle det settes opp gapahuk, men heldigvis ble det ikke fikk bruk for nødskjulet siden regnet glimret med sitt fravær, høyst uvanlig til speiderarrangement å være! Patruljene måtte også praktisere det å skrive logg, og lage seg enkel middag på primus. Tilbake på Utsikten ble det tid til å fokusere på åndelig føde, altså hvordan man kan lære bort kristendom i patruljen og hvordan man skal holde andakter. Etter en ypperlig middag var det klart for forskjellige»formingsaktiviteter» der deltakerne kunne velge mellom å lage fakkel, male på krus, lage tyrkerknopp eller tvinne tau på en spesiell og forholdsvis komplisert måte. Nettene synes mange man ikke kan kaste bort på soving når man er ung. At det røyner på i grålysninga er ingen unnskyldning for å sove frampå, for kl må alle samles til flaggheis. Resten av søndagen ble brukt til gudstjenesteforberedelse og gjennomføring før man samlet sammen det meste (hittegods er en sikker følgesvenn på alle kurs!) og reiste fra hverandre igjen. Det tar på å være på kurs for både deltakere og ledere. Men kjekt er det og ikke minst spennende, for hvert kurs er noe helt for seg selv. Inger Ferkingstad Hausken og Kari Apeland har drevet disse kursene til beste for hundrevis av lederemner gjennom mange år. Nå takker de for seg med denne verdige fjellavslutningen. Vi gir dem en stor takk for innsatsen: Dere har gjort en fantastisk jobb! Tekst: Inger Johanne Apeland Foto: Magne Langåker

18 Barna på skolen i Khulna begynner på skolen allerede når de er tre år, fordi mange må begynne å jobbe allerede når de er ti. 18 Kom og besøk oss! I fjor samlet speiderne inn penger for at barn i Khulna i Bangladesh skulle få gå på skole. Vi ble hjertelig mottatt da vi besøkte skolene i november. Vi har det bra! sa barna til oss. Klasserommene er små i Khulna, men de er fylt opp med mange barn. I noen klasserom deler fire barn en pult, i andre klasserom er det ikke pulter, så der sitter barna på gulvet, men de trives likevel. Når det kommer besøk fra KFUK-KFUM-speiderne i Norge, spretter barna opp og sier i kor: Good morning! Rim og regler Vi får blomster fra noen av skolebarna, fordi de vet at speiderne i Norge hjelper dem med å drive skolen. Så sier barna frem rim og regler på både engelsk og bangla, som er deres eget språk. - Brush, brush, brush your teeth, brush them every day! synger barna for oss. De har lært at det er viktig å pusse tennene. - Kan ikke dere synge for oss? spør Syed. Han synes det er spennende med besøk i skolen. - Jo, det kan vi. Og vi synger Hanen stend på stabburshella og Alle fugler. Barna klapper og smiler. Begynner tidlig De yngste barna i skolen er bare 3 år, men likevel har de begynt å lære å snakke, lese og skrive engelsk! I tillegg lærer de å regne og å lese og skrive sitt eget språk bangla. Man skulle kanskje tro at barna i Bangladesh lærer mye mer i skolen enn norske barn, fordi barna begynner så tidlig. Men slik er det dessverre ikke. Mange barn slutter i skolen når de er 10 eller 11 år fordi de må hjelpe foreldrene sine med å jobbe. Derfor må barna i Bangladesh begynne å lære å lese og skrive mens barna i Norge ennå er i barnehagen. - Be for oss Det var sikkert mange av barna som aldri hadde sett hvite mennesker før, så de lurte på hvor vi kom fra. - Vi kommer fra Norge, sa vi. Det er et land langt, langt unna. Men selv om Norge er langt unna så er det mange barn i Norge som tenker på dere i Khulna og håper at dere har det bra. - Er det noe dere har lyst til å si til barna i Norge? spør vi. - Si at vi har det bra, sier Tanjil. - Kom og besøk oss! Så kan vi synge og si frem regler for hverandre. Hadde ikke det vært bra? sier Aisha mens hun smiler. Fatima er den eldste jenta i klassen. Hun ser på oss og sier: - Be for oss! Tekst: Thorbjørn Geirbo Foto: Hanne Cecilie Geirbo

19 Barn i Bangladesh hilser til speidere i Norge 19 Visste du at. Bangladesh er verdens 8. folkerikeste land med 141 millioner innbyggere Hvis man deler opp Bangladesh slik at alle får et like stort område må ti stykker dele en fotballbane, hvis man deler opp Norge på samme måte får hver person ni fotballbaner for seg selv I Bangladesh er de fleste muslimer, men det bor også hinduer, buddhister og kristne der Bangladesh er et av verdens fattigste land Bangladesh er selvforsynt med mat Globalaksjonen i år går til (bygging av skole i Khulna eller lignende fyll inn!) Barna i Khulna er ikke rammet av tsunamien Kilde: Statistisk sentralbyrå, CIA World Factbook

20 Beredt for Bangladesh 20 Den nye Globalaksjonen går i år til å bygge et leirsted for KFUM i Bangladesh. Gjør du en ordentlig innsats, kan du vinne en tur til Bangladesh! I år sier vi farvel til Gå Med og Speiderjobb, og ønsker den nye Globalaksjonen velkommen! På side 18 og 19 kunne du lese om barn i Bangladesh som har fått gå på skole for penger som KFUK-KFUM-speidere i Norge har samlet inn. I år kan du være med på å gjøre en innsats for at barn og unge i det samme landet kan få et fint leirsted å reise til. Det blir dessuten fine premier for innsatsvillige speidere. - Fire speidere får sjansen til å reise til Bangladesh for å besøke og følge opp prosjektet, sier Ole Inge Bekkelund, som er koordinator for Globalaksjonen. Fire grupper trekkes ut blant de gruppene som jobber mest eller samler inn mest penger, og disse gruppene velger eller trekker ut hver sin speider som får reise. I tillegg er det andre fine premier å vinne: Hettegenseren og termosen som du ser på baksiden av bladet, og nøkkelring og turmatboks. Lykke til med aksjonen! Her skal leirstedet ligge.

21 Hjalp flomofrene Meisene i Mandal bretter bøsser og er klare til å gå julebukk. Etter flomkatastrofen i Asia har speidere i hele Norge samlet inn penger til flomofrene. Penger fra julebukkaksjonen gikk både til Gaza og til Sri Lanka. Landsstyret bestemte i romjula at KFUK-KFUM-speiderne skulle gi kroner til KFUK-KFUM-arbeidet på Sri Lanka. Dessuten ville de at de som ville, kunne bruke julebukkaksjonen til å samle inn penger til de som ble rammet av tsunamien. Langs kysten av Sri Lanka var det mange som ble berørt av tsunamien, og mange KFUK- og KFUM-grupper mistet både medlemmer og lokaler. Nå arbeider disse gruppene for å bygge opp igjen lokalsamfunnene, og til det trengs det mange penger. De blir veldig glade for all hjelp de får fra KFUK-KFUM-speiderne! 21 Fakler i Mandal Mandal KFUK-KFUM-speidere deltok i januar sammen med byens frivillige organisasjoner og Kirken på et spontant fakkelarrangement. Byens strand på 800 meter ble fylt med tente fakkelbokser, og det var salg av fakler til flomofrene på Sri Lanka. Oppslutningen var stor, og speiderne stilte villig opp for salg av fakler og utdeling av kaffe og kakao til de omtrent to tusen menneskene som kom. I Mandal gikk de også julebukkaksjon uka etter. Meisene samlet inn kr til KFUK-KFUM-arbeidet på Sri Lanka. Det var et forferdelig vær da meisene gikk, men de ble godt tatt imot av folk de møtte. Mari Gundersen,Silje Marie Hansen og Hilde Fjeldsgaard selger fakler til inntekt for flomofrene. Gand-meiser samlet inn Dette bildet er av meisene på Gand, som fikk inn kr. 2520,- til julebukkaksjonen denne kvelden. Godt jobba!