Høringssvar vedr. Forslag for nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger

Transkript

1 Høringssvar vedr. Forslag for nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger FRI - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (tidligere LLH) og Skeiv Ungdom viser til Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) sitt høringsbrev av 15. april 2016 med vedlegg. Her følger vårt høringssvar på forslaget for nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger. Ettersom Forslag til retningslinjer for femårig grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 og Forslag til retningslinjer for femårig grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 har mange fellestrekk, velger vi å gi våre innspill samlet. Vi har følgende anbefalinger til de nasjonale retningslinjene: Vi stiller oss svært positivt til at et normkritisk perspektiv er blitt inkludert i retningslinjene for programplanene Hva kandidatene skal tilegne seg av ferdigheter og kunnskap om kjønn og seksualitet må i større grad samsvare med kompetansemål i LK06, herunder i samfunnsfag, naturfag og KRLE Profesjonsfaget bør ha et eget punkt som omhandler kjønns- og seksualitetsmangfold Mangfoldsbegrepet må tydeligere defineres og en inkluderende mangfoldsforståelse bør ligge til grunn Praksisfaget bør i større grad konkretisere hva som skal til for å skape inkluderende klasse- og læringsmiljø Om FRI og Skeiv Ungdom FRI - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (tidligere LLH) har gjennom flere år utviklet et kompetansemiljø for ansatte i norsk skole. I den forbindelse underviser vi lærere og lærerstudenter om normer, kjønn, seksualitet og ulike familieformer. Undervisningsopplegget heter Rosa kompetanse, er kunnskapsbasert og i tråd med flere kompetansemål i læreplanen. Rosa kompetanse samarbeider tett med profesjonsorganisasjonene og fremtredende fagfolk på feltet og er finansiert av Utdanningsdirektoratet.

2 Gjennom vår undervisning møter vi mange lærere som opplever at lærerutdanningen i liten grad gjorde dem i stand til å imøtekomme kravene i læreplanen, samt til å håndtere situasjoner som oppstår knyttet til kjønn og seksualitet eksempelvis identitetsbasert mobbing. Gjeldende læreplan inkluderer mange kompetansemål i ulike fag som berører disse temaene, og det er derfor ekstra viktig at dette gjenspeiles i plandokumentene for lærerutdanningene. Skeiv Ungdom jobber for hvert enkelt menneskes frihet til å være seg selv uavhengig av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksualitet. Skeiv Ungdom har siden stiftelsen i 2004 har opplevd etterspørsel etter, og har gjennomført skolebesøk.. Skoleprosjektet Restart ble startet i 2009 og har siden utviklet metodikk og skolert frivillige for skolebesøk. Vi mottar støtte fra Utdanningsdirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for å heve kompetansen om kjønn or seksualitet i skolen, i henhold til relevante kompetansemål og opplæringslovens 9a om psykososialt læringsmiljø. Skeiv Ungdom holder undervisningsopplegg om normer, kjønn og seksualitet for over 5500 elever i grunn- og videregående skole årlig. Vi samarbeider tett med Rosa kompetanse skole for å kunne gi skolen et helhetlig tilbud. Våre innspill Normkritisk perspektiv FRI og Skeiv Ungdom er svært positive til at et normkritisk perspektiv er inkludert inn i perspektivene rundt et godt psykososialt miljø. I forslagene fra NOU 2015:2, under tiltak knyttet til skolekultur, er anbefalingen helt klar: Et normkritisk perspektiv må innarbeides i lærerutdanningene, rektorutdanningen og i etter- og videreutdanningene av lærere. 1 Et normkritisk perspektiv gjør kandidatene i stand til å skape gode og inkluderende skolemiljø. Gjennom å synliggjøre hvilke maktstrukturer som diskriminerer eller ekskluderer, kan kommende lærere i større grad få tak på hvilke normer man bør jobbe med å utvide for å skape et psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, læring og trivsel. Et normkritisk perspektiv har stor overføringsverdi til ulike diskrimineringsgrunnlag gjennom å se på selve fenomenet for hvordan for eksempel trakassering oppstår 2. Den norske skolen er mangfoldig, og vi trenger et 1 NOU 2015:2 Å høre til - virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Kunnskapsdepartementet: Bendixen, M. & Kennair, L. E. O. (2009). Bruk av nedsettende bemerkninger om og overfor gutter og jenter i videregående skole: En kvalitativ studie. Trondheim: Norwegian University of Science and Technology (NTNU).

3 normkritisk perspektiv dersom vi skal få ta tak i de strukturene som gjør at enkelte elever i større grad er utsatt for å krenkes, mobbes, trakasseres eller diskrimineres. Dette gir en mulighet til å arbeide for å etablere normer som fremmer en inkluderende skole der alle kan være seg selv. 3 Samsvar mellom nasjonale retningslinjer og LK06 I Læreplanverket for Kunnskapsløftet finnes det 14 kompetansemål som involverer blant annet ulike familieformer, seksuell orientering, normkritikk, kjønnsnormer og kjønnsidentitet. Etter vår oppfatning er det helt essensielt at kandidatene gjennom lærerutdanningen får kunnskap og ferdigheter i det de skal undervise om, slik at læreplan og lærerutdanning samsvarer på best mulig måte. De nasjonale retningslinjene bør derfor gjøre det klart at disse temaene må tas med i programfagene. I retningslinjene for Samfunnsfag står det at kandidaten kan arbeide med verdiar og haldningar i samfunnsfag, stimulere til undring om og respekt for mangfald og bruke dette som ressurs i arbeidet med elevane. I utgangspunktet mener vi at punktet har en positiv og inkluderende tilnærming til mangfold, men ser at punktet blir for lite konkret opp mot hva som skal undervises i kompetansemålene fra LK06.. Gjennom de erfaringene FRI og Skeiv Ungdom har opparbeidet seg og hva klasseromsforskning forteller, vet vi at eksempelvis kompetansemålet etter 7. årstrinn, samtale om kjærlighet og respekt, variasjon i seksuell orientering i samliv og familie og diskutere konsekvenser av manglende respekt for ulikheter, er kompetansemål som lærere i liten grad har fått tilstrekkelig kompetanse i å undervise om. Undervisningen blir derfor svært ofte preget av heteronormativitet og toleransepedagogikk, der elevene, de heterofile, lærer om hvorfor de må være snille med de homofile. 4 En mangfoldig skole forutsetter at ulike mennesker gis lik verdi. For å styrke faggrunnlaget anbefaler vi derfor å legge til følgende: 3 Friends (2014). Friendsrapporten Stockholm: Friends. 4 Røthing, Å. & Bang Svendsen, S. H (2009). Seksualitet i skolen. Perspektiver på undervisning. Oslo: Cappelen Damm

4 kan arbeide med verdiar og haldningar i samfunnsfag, stimulere til undring og respekt for mangfald, herunder kjønns- og seksualitetsmangfald, og bruke dette som ressurs i arbeidet med elevane. I retningslinjene for Naturfag står det at kandidaten kan anvende en integrert naturfagundervisning og benytte naturfag som regifag i dagsaktuelle tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger som teknologi og design, pubertet og seksualitet og bærekraftig utvikling. Pubertet og seksualitet er to essensielle temaer i barn og unges utvikling. I LK06 er det fire kompetansemål som eksplisitt omhandler kropp, seksualitet og kjønn, og de nasjonale retningslinjene bør i større grad legge føringer for programfagene som sørger for at disse temaene blir ivaretatt på en forsvarlig måte og ikke kan prioriteres bort. Vi anbefaler derfor å et eget punkt om pubertet og seksualitet i naturfag, under kunnskap: Kandidaten har utdypende kunnskap om pubertet og seksualitet. I retningslinjene for KRLE står det at kandidaten har omfattande kunnskap om religiøse, livssynsmessige og ideologiske perspektiv på aktuelle etiske og filosofiske problemstillingar som radikalisering, ytringsfridom, klimaspørsmål og kroppsfokusering i barne- og ungdomskulturen. Vi mener dette i for liten grad samsvarer med hva elevene skal undervises i, eksempelvis kompetansemål etter 10. årsstrinn, at eleven skal kunne Reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur. Dette er et kompetansemål som fordrer at læreren har eksplisitt kunnskap om heterofili og homofili, noe som bør gjenspeiles i retningslinjene. Vi anbefaler derfor å legge til at kandidaten: har omfattande kunnskap om religiøse, livssynsmessige og ideologiske perspektiv på aktuelle etiske og filosofiske problemstillingar som radikalisering, ytringsfridom, seksuell orientering, klimaspørsmål og kroppsfokusering i barne- og ungdomskulturen.

5 Kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold i Profesjonsfaget Etter vår oppfatning er samfunnet, skolen og elevene tjent med lærerutdanninger som gjør kandidatene i stand til å se elevene som hele mennesker. Dette er en forutsetning for elevers utvikling og læring i fremtidens skole. I innledningen til Profesjonsfaget står det at Faget har gjennom dette et overordnet ansvar for at studentene utvikler en læreridentitet som hviler på sentrale profesjonsetiske prinsipp, slik at de som lærere kan bidra til kontinuerlig utvikling av en inkluderende skole preget av mangfold. Vi mener at... preget av mangfold i liten grad reflekterer et ressursperspektiv på mangfold i selve ordlyden. Vi ønsker derfor å endre ordlyden til:..., slik at de som lærere kan bidra til en kontinuerlig utvikling av en mangfoldig og inkluderende skole Det samme gjelder under generell kompetanse, at kandidaten skal ha kunnskap om didaktiske konsekvenser og utfordringer i en skole preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold. Vi foreslår å endre ordlyden til: didaktiske forutsetninger i en språklig, kulturelt og religiøst mangfoldig skole. Mangfold nevnes flere ganger i retningslinjene for Profesjonsfaget, men knyttes utelukkende opp mot et flerkulturelt og flerspråklig perspektiv eller livssynsmangfold. Disse perspektivene er viktig, men retningslinjene må ivareta et større mangfold gjennom å eksplisitt nevne andre minoritetsaspekter, som kunnskap om kjønn og seksualitet. Vi anbefaler derfor et eget punkt om kjønns- og seksualitetsmangfold, under generell kompetanse: Kandidaten har kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold.

6 Forslaget til nasjonale retningslinjer omtaler flere steder mangfold, men hva som forstås ved mangfold er til tider så spesifikt at det ekskluderer, andre steder er det så generelt at det i stor grad overlates til leseren å tolke hva slags mangfold dette omhandler. Slik vi forstår skolens formål er det en inkluderende mangfoldstankegang som må ligge til grunn, der ulike former for mangfold likestilles og gis like mye verdi i skolen. Dersom kjønns- og seksualitetsmangfold ikke inkluderes i teksten så bør teksten som spesifiserer hvilken type mangfold strykes slik at teksten ikke ekskluderer enkelte former for mangfold, men kan inkludere mangfoldet som tydeliggjøres i kompetansemålene. Det er da viktig at hva som ligger i definisjonen av mangfold er tydelig for de ulike lærerutdanningsinstitusjonene slik at det som læres i utdanningsinstitusjonene samsvarer med det lærerne forventes å kunne i lærerplanen. Det kan eventuelt defineres innledningsvis i dokumentet. Da er det viktig at kjønns- og seksualitetsmangfold kommer med, i tillegg til funksjonsevne, etnisk, religiøst, sosialt og kulturelt mangfold. Dette er ikke noe som kan forventes at den enkelte lærerutdanner er inneforstått med uten at det er konkret uttalt. Det er også behov for kompetansehevende materiale i lærerutdanningen på normkritikk og mangfold for å styrke denne forståelsen. Dersom de nasjonale retningslinjene blir vedtatt i en generalisert form, så stiller det krav til at det følges opp med ressursmateriale som gir lærerutdanningsinstitusjonene verktøyene de trenger for å undervise lærerstudentene om mangfold. Presisering av.. fremmer inkluderende klasse- og læringsmiljø i Praksisfaget Vi mener at kunnskap om minoritetsgrupper og mangfold, samt evnen til å integrere et normkritisk perspektiv, er helt avgjørende i arbeidet med å skape en inkluderende skole for alle. Det er derfor behov for en tydeliggjøring av hva det betyr når kandidaten har inngående kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer

7 som fremmer inkluderende klasse- og læringsmiljø, slik at dette ikke blir prisgitt den enkelte utdanningsinstitusjons oppfatning. Vi anbefaler derfor å legge til: Kandidaten har inngående kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter, normkritisk perspektiv og vurderingsformer som fremmer inkluderende klasse- og læringsmiljø FRI og Skeiv Ungdom vil med dette ønske lykke til i den videre prosessen, samt stille vår faglige kompetanse til disposisjon i arbeidet med å revidere og styrke norske lærerutdanninger. Oslo 13. mai 2016 Hilde Arntsen Rådgiver Rosa kompetanse FRI foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (tidligere LLH) Eirik Rise Leder Skeiv Ungdom