Bypakke Tønsberg NAP-NYTT denne gangen vil vi bruke til å gi medlemmene i Nøtterøy

Transkript

1 Bypakke Tønsberg NAP-NYTT denne gangen vil vi bruke til å gi medlemmene i Nøtterøy AP en oversikt over hva som har skjedd i prosjektet fram til nå, når hvilke alternativer forsvant ut og hva som er veien fremover. Det kan være vanskelig for oss som er involvert i prosessen å følge med på «hvor vi er», forstå hvorfor det å realisere det nye veisystemet tar så lang tid og å huske når hvilke alternativer ble utelukket. Det er derfor ikke så rart at menigmann sliter med dette. Ofte møter jeg folk som sier «det kommer aldri til å bli noen ny forbindelse» eller «kan dere ikke bare skjære igjennom og bestemme at veien skal gå der eller der», men det er bare å erkjenne en ting: Det tar veldig lang tid å realisere et gigantprosjekt som dette. I tillegg til alle de utfordringene som ligger i å planlegge og bygge selve prosjektet, så er det i denne saken fire kommuner og en fylkeskommune som må bli enige om alt og brukermedvirkning skal hensyn tas i alle prosjektfaser. ordføreren både her, i Tønsberg og på Tjøme. FrP hadde lovet vei uten bom et løfte de selvfølgelig ikke kunne holde men det ble avholdt folkeavstemning om hvorvidt fase 2 og 3 av «Tønsberg pakka» skulle gjennomføres. Resultatet ble «nei» og det medførte skrinlegging av den planlagte fastlandsforbindelsen som var det desidert største enkeltprosjektet i fase : Så skjedde det i realiteten ikke så mye før i november Da startet det opp drøftinger mellom ordførerne i de berørte kommunene og Statens vegvesen om utarbeidelse at en såkalt konseptvalgutredning (KVU). Demokratiske prosesser tar tid. Hadde vi bodd i Kina så hadde det nok vært enklere å bestemme hvor de ulike veiene skulle ha gått, men det er jo ikke sikkert at det hadde blitt tatt hensyn til dyrkbar mark, naturvernområder, middelalderby med mer så det er nok greit at vi bor her i Norge. Bypakke Tønsberg, er et enormt prosjekt til mange milliarder kroner, som det har tatt lang tid å planlegge - og det er først nå i 2016 at vegvesenet igangsatte detaljplanleggingen. 2003: Historien om at Nøtterøy trenger en ny forbindelse mot Tønsberg begynner egentlig for lenge siden, men jeg velger å hoppe over alt som skjedde frem mot Da fikk Arbeiderpartiet sitt svakeste valgresultat gjennom historien på Nøtterøy og FrP fikk En forbindelse over Vestfjorden var ett av de alternativene som ble vurdert i KVUen. Alternativet kom klart dårligst ut av de som ble vurdert.

2 2009: I alle prosjekter som koster over 500 millioner krever staten at det skal utarbeides en KVU og det ble vedtatt i alle kommunene å be samferdselsdepartementet om å utarbeide en slik i : Vegdirektoratet utarbeidet deretter en prosjektplan på KVU i juni : I mai 2011 gir samferdselsdepartementet Statens vegvesen i oppdrag å utarbeide en KVU for Bypakke Tønsberg (det er det offisielle navnet) med mandat. Dette arbeidet ble igangsatt høsten 2011, altså nesten tre år etter at de første initiativene ble tatt. En KVU er enkelt forklart en grov skisse og analyse av mulige alternativer. I denne fasen planlegges ikke noen av alternativene i detalj. Et av de viktige poengene med en KVU er å velge bort de alternativene som ikke er realistiske å gjennomføre tidlig i prosessen - før man starter detaljplanleggingen. For det er detaljplanleggingen som virkelig koster mye penger og hvis man skulle ha detaljplanlagt alle de alternativene som var med i KVUen så hadde det også tatt mye lenger tid. Arbeidet med KVUen tok cirka to år og deretter ble de resultatene vegvesenet kom frem til kvalitetssikret av en uavhengig instans. Dette tok ytterligere ett års tid, men konklusjonen til vegvesenet ble bekreftet av kvalitetssikringen og også senere stadfestet av regjeringen i De minst realistiske alternativene ble foreslått skrinlagt og ikke planlagt videre. Her «forsvant» øst-alternativet - en parallell kanalbru øst for den eksisterende og en utvidelse av nåværende ringvei til Kilen, og Vestfjordforbindelsen. 2014: Prosessen fra oppstart av KVUen høsten 2011 og frem til kvalitetssikringen ble ferdigstilt og overlevert i november 2014 tok cirka tre år. Flere forbindelser med tunell fra Kolberg, under Teieskogen og deretter bru fra Ramberg med ulike innslagspunkt i Stokke/Tønsberg er fortsatt aktuelle 2015: Deretter ble KVUen og kvalitetssikringen oversendt samferdselsdepartementet og regjeringen som i oktober 2015 kom med sin beslutning om konsept og videre planlegging. Regjeringens anbefaling var veldig tydelig. Det skulle være en nord sør forbindelse og det skulle jobbes videre med løsninger i bru og tunell både mot «Korten-området» og mot «Jarlsbergområdet» Etter den tid har det foregått en mer detaljert planlegging av de gjenværende alternativene. Alternativene med bru og tunell mot Korten har alle felles utgangspunkt på Kaldnes, men det vurderes en rekke ulike innslagspunkt i Tønsberg så bare her er en lang rekke alternativer vurdert. Det samme er tilfelle med det som kan kalles for «Vestfjordforbindelsen-light» - altså en løsning mot «Jarlsberg området». Alle disse løsningene har utgangspunkt på Ramdal, men de har flere ulike forslag til innslagspunkt i henholdsvis Tønsberg og Stokke.

3 Planleggingen ble startet med følgende utgangspunkt: Underveis skal den «overordnede styringsgruppa» (jeg sitter der) vurdere å fjerne de alternativene som ikke er realistiske for å hindre at det påløper mer utgifter enn nødvendig. Det er eksempelvis ikke noe poeng å planlegge en tunell under vann videre dersom man allerede nå ser at det er så langt ned til fjell at tunellen blir for bratt i forhold til det regelverket som gjelder for tunellstigning. 2016: På møte våren 2016 fjernet den overordnede styringsgruppa mange alternativer etter anbefaling fra Vegvesenet og styringsgruppas vedtak ble stadfestet av kommunestyrene i de fire samarbeidende kommunene, samt på fylket. I skrivende stund så er det 8 alternativer igjen som alle skal detalj utredes før det tas stilling til hvilket av disse som skal velges etter en anbefaling fra vegvesenet. o Fem av disse alternativene ligger i den såkalte korridor 2 - mot Jarlsberg/Smørberg. Korten-alternativet er fortsatt aktuelt. Tunell fra Kolberg, under Teieskogen til Kaldnes og deretter bru eller tunell mot Korten-området. Både dette alternativet og «Jarlsbergalternativet» vil muliggjøre en storstilt kollektivsatsing fordi de frigjør kapasitet på dagens Kanalbru. o Tre ligger i korridor 1 mot Korten. Her står vi i dag så får vi se hvilket alternativ vegvesenet ender opp med å anbefale. Dette var en superkort gjennomgang av «Bypakke Tønsberg». For dere som ønsker mer informasjon så kan dere gå inn på Nøtterøy kommunes hjemmesider og søke etter «Bypakke Tønsberg» så får dere opp mye informasjon. Denne gjennomgangen måtte nødvendigvis bli litt overfladisk.

4 I en så viktig sak som dette er så er det mange som har en forkjærlighet for ett eller flere alternativer og som naturlig nok blir skuffet dersom «deres» alternativ forsvinner. Vestfjordforbindelsen er kanskje det beste eksempelet på det. Dette alternativet ble utredet i KVUèn, men ble ikke anbefalt videre utredet. Etter dette så har tilhengerne av alternativet tatt en rekke omkamper. Vi var positive til at dette alternativet var med da KVUen ble utarbeidet, men når det kom klart dårligst ut i KVUen, når kvalitetssikringen av KVUen bekreftet dette og når regjeringen sier at Vestfjordforbindelsen ikke skal utredes videre så må vi akseptere konklusjonen. Alternativet er at vi rykker tilbake til start og skyver en ny fastlandsforbindelse inn i «evigheten». Østalternativet ble ikke foreslått videre utredet i KVUen. Denne anbefalingen ble støttet av kvalitetssikringen og vedtatt av regjeringen. Utluking av alternativer og omkamper I en prosess som går over så mange år som etableringen av et nytt transportsystem for Tønsberg regionen så blir alternativ etter alternativ luket bort. Statens vegvesen og de ulike politiske organene i samarbeidskommunene går ut «bredt» og undersøker en lang rekke muligheter for linjeføringer for en ny fastlandsforbindelse. Deretter vil en etter en av disse forsvinne inntil man sitter igjen med ett alternativ som er akseptabelt for alle både faglig og økonomisk og som er gjennomførbart faglig og økonomisk. Vi i Arbeiderpartiet har derfor vært opptatt av at det ikke tas omkamper om alternativer som allerede har blitt luket bort. Dette er viktig fordi omkamper vil forsinke en prosess som allerede tar veldig lang tid og det vil koste ekstra penger. Vi synes det er bra at mange alternativer har blitt vurdert og fortsatt vurderes for å sikre at den løsningen som til slutt velges er den aller beste. Det vil heller ikke da i etterkant ikke kunne sies at ting ikke er undersøkt. Men når fagmyndighetene har undersøkt et alternativ og kommet frem til at det ikke er gjennomførbart av en eller annen årsak så må vi akseptere det svaret og gå videre. Dersom vi ikke gjør det så vil vi stå på stedet hvil. Vestfjordforbindelsen Det er mange grunner til at denne løsningen falt ut allerede i første runde når ulike alternativer ble vurdert. Her er tre av dem: - Omtrent 90 % av de bilene som i dag passerer Kanalbrua skal enten inn til Tønsberg eller gjennom Tønsberg og videre nordover mot Drammen Oslo. Det er derfor ikke trafikkgrunnlag nok for å finansiere denne forbindelsen. - En av de viktigste målsetningene ved å etablere et nytt transportsystem i Tønsberg regionen er at dette skal være miljøvennlig og ikke skal skape økt trafikk. Det skal derfor etableres en ringvei vest for Tønsberg som skal «overta» trafikken som skal til Tønsberg-nord og den trafikken som skal ut på E 18. Ett av dagens felt inn til Tønsberg er tenkt avsatt til kollektivtrafikk. En forutsetning for å kunne gjøre dette er at ringveien fjerner mye av den trafikken som i dag går over Kanalbrua hvis ikke blir det kaos. Desto lenger sør den nye fastlandsforbindelsen blir plassert, jo mindre trafikk vil den fjerne fra Kanalbrua. Vestfjordforbindelsen var det alternativet som kom miljømessig klart dårligst ut av de som ble utredet. Det vil i praksis ikke være muligden løsningen lar seg ikke kombinere med en satsing på kollektiv. - Vestfjordforbindelsen vil dele Stokkelandet i to og ta masse dyrkbar mark dersom det

5 skal lages løsninger i dagen fra endepunktet på brua og videre til E 18. Et enstemmig kommunestyre i Stokke har sagt «nei» til dette noe som betyr at en eventuell Vestfjordforbindelse stort sett må gå i tunell fra bruas endepunkt på Stokkelandet og til den ender opp på E 18. Dette vil bli meget kostbart. Det er som kjent veldig mye dyrere å bygge tunell, enn vei i dagen. Innslagspunktet på Nøtterøy En av tingene som har vært viktig for oss Nøtterøy politikere er at en løsning for trafikken på Teie skal være en del av det nye transportsystemet. Teie er som kjent delt i to av den sterkt trafikkerte Smidsrødveien og vi ønsker langt mindre trafikk her for å kunne utvikle Teiesentrum. Da må gjennomfartstrafikken som skal inn mot Tønsberg kanaliseres over fra Smidsrødveien til Kirkeveien og deretter i tunell under Teieskogen til Kaldnes eller til Ramdal. Det har blitt undersøkt flere mulige innslagspunkt for denne tunellen, men de to som har vært mest aktuelle har vært Kolberg og Teie-veidele. Etter grundige undersøkelser så har vegvesenet landet på Kolberg fordi det viser seg at et innslagspunkt ved veidele er vanskelig å gjennomføre i praksis. En slik løsning måtte medføre tunell under Teie sentrum som endte opp i veidele. Grunnboringer viser at det er så langt ned til fjell her at det ikke vil være mulig å bygge en fjelltunell. Da er alternativet enten en løsmassetunell eller en miljøtunell. En løsmassetunell bygges ved at man fryser løse masser, bygger tunellen og deretter tiner massene igjen. Dette har aldri vært gjort gjennom tettbygde strøk før i Norge og alternativet utelukkes fordi man er redd for settingsskader på bygg når massene tines. Bygging av miljøtunell er meget kostbart og vil være svært uheldig for næringslivet på Teie fordi det i hele byggeperioden vil være veldig vanskelig å komme seg til Teie med bil. Analyser viser i tillegg viser at en innslagspunkt ved veidele ikke vil fjerne noe særlig mer av gjennomfartstrafikken enn et innslagspunkt på Kolberg så var fagmyndighetene i vegvesenet tydelige i sin anbefaling om at innslagspunktet for tunellen under Teieskogen skal ligge på Kolberg. Bompenger Ingen er noe glade i bompenger og historien om veisystemet i Tønsberg regionen viser at dette har stor motstand i lokalbefolkningen og er en potensiell politisk «bombe». Det er likevel sånn at staten har bestemt at det er slik veier skal finansieres i Norge så hvis vi ikke aksepterer et bompengefinansiert veisystem så sier vi i praksis «nei» til et nytt veisystem. I 2003 kunne FrP opptre fullstendig uansvarlige og populistiske i denne saken og Bjørn Kåre Sevik kunne pryde plakater sammen med Carl I Hagen hvor det stod «Vi gir deg garantier i bomsaken» - underforstått: Stem på meg og du skal få vei uten bom. Vi vet alle hvordan det gikk.. Nå som FrP sitter med samferdselsministeren og med den historien denne saken har så er det ikke trolig at noen partier kan opptre på samme måten som i 2003, men dette er uansett en sak med stor politisk sprengkraft og det er den viktigste saken for nøtterøysamfunnet og for nye Færder kommune. Som et stort og ansvarlig parti så vil Arbeiderpartiet forsvare bruk av bompengeinnkreving for å finansiere det nye veisystemet. Ikke fordi vi er glade i bompenger, men fordi alternativet er at det ikke blir bygget noen nye veier. Øst-alternativet Tanken med en parallell kanalbro øst for dagens bro og en utvidelse av ringveien mot Kilen ble utredet i KVUèn, men ikke anbefalt videre utredet. En viktig årsak til det var at det allerede i dag er mye trafikk på Kilen og en køproblematikk der i rushtrafikken allerede nå. Dersom ringveien øst for Tønsberg skulle utvides og lede enda flere biler til Kilen så måtte dette lille området totalt bygges om og det måtte bygges veier i flere plan for å ta av for den økte trafikkmengden. Vegvesenet mente det ble for komplisert og anbefalte ikke å utrede løsningen videre. Sett fra et Nøtterøy perspektiv så ville neppe øst-alternativet ha vært ideelt uansett. Alternativet «løser» ikke problematikken med gjennomfartstrafikken på Teie i og med at trafikken da ikke skal ledes bort fra Kirkeveien/Smidsrødveien og mot Kaldnes eller Ramdal.

6 Etablering av Færder Arbeiderparti Styrene i Tjøme Arbeiderparti og Nøtterøy Arbeiderparti, som utgjør styringsgruppen for Færder Arbeiderparti, har nå behandlet innstilling fra arbeidsgruppen for etablering av Færder Styringsgruppen har oppnevnt representanter til de ulike grupper, og vedtatt den endelige framdriftsplan for etablering av Færder Arbeiderparti, som vil finne sted i ekstraordinært årsmøte. Utgangspunkt for styringsgruppens arbeide var vedtak i årsmøtene i Nøtterøy Arbeiderparti 18. februar 2016 og Tjøme Arbeiderparti 29. februar 2016, som vedtok: Årsmøte i Tjøme Arbeiderparti og Nøtterøy Arbeiderparti er orientert om prosessen fram til etablering av Færder Arbeiderparti i forbindelse med dannelse av Færder Kommune fra Årsmøte godkjenner at det etableres en styringsgruppe bestående av styrene i Tjøme Arbeiderparti og Nøtterøy Styringsgruppen nedsetter en arbeidsgruppe med 2 representanter fra hver av kommunepartiene, som skal avklare alle forhold, herunder vedtekter, i forbindelse med etablering av Færder Styringsgruppen gis fullmakt til å oppnevne representanter til a) Programkomite (4 medlemmer) b) Valgkomite (4 medlemmer) og c) Nominasjonskomite (5 medlemmer). Det skal tilstrebes, der det er mulig, like mange medlemmer fra Tjøme Arbeiderparti og Nøtterøy Det legges opp til et ekstraordinært årsmøte i november/desember 2016 for å fatte nødvendige vedtak for avvikling av Tjøme Arbeiderparti og Nøtterøy arbeiderparti, og etablere Færder I etterkant av årsmøtet, er arbeidsgruppen utvidet til 6 personer. Programkomite er også utvidet til 6 personer. Medlemstall per mars/april 2016: Tjøme Arbeiderparti 78 medlemmer (29%) Nøtterøy Arbeiderparti 192 medlemmer (71%) Færder Arbeiderparti 270 medlemmer Partiprogram Det tas utgangspunkt i de to partiers program for perioden når vi skal utarbeide program for Færder Det legges opp som et prosjekt, med en styringsgruppe og en arbeidsgruppe.. Partiprogram vil bestå av hovedelementer som skal være klare til vedtak på ekstraordinært årsmøte i desember. Aktuelle tilpasninger gjøres fram til sommeren 2017, og behandles i et medlemsmøte i august.

7 Partiprogram Det tas utgangspunkt i de to partiers program for perioden når vi skal utarbeide program for Færder Det legges opp som et prosjekt, med en styringsgruppe og en arbeidsgruppe.. Partiprogram vil bestå av hovedelementer som skal være klare til vedtak på ekstraordinært årsmøte i desember. Aktuelle tilpasninger gjøres fram til sommeren 2017, og behandles i et medlemsmøte i august. Styringsgruppe: Styre Tjøme Arbeiderparti og Nøtterøy Arbeiderparti Arbeidsgruppe: Karen Lie, Petter Gjertsen, Jørn Fuglår, Siri Foyn, Tone B. Evensen og Runar A Larsen Valgkomite Færder Arbeiderparti velger nytt styre og komiteer på ekstraordinært årsmøte i desember. Valgkomite for Færder Arbeiderparti: Jon Sannes Andresen, Jorunn Midtun, Bente Bjerke og Kurt Faltin. Styringsgruppen har vedtatt at følgende prinsipper legges til grunn for valg av kandidater: 1. Egnethet og motivasjon 2. Geografisk fordeling 3. Yrkeserfaring (offentlig/privat sektor) 4. Alder Nominasjonskomite for Færder Arbeiderparti: Hans Jan Øhre, Anne Marie Indseth, Lise-Karin Midtbø, Jørn Fuglår, og Terje Fuglevik Vedtektskomite Tjøme Arbeiderparti og Nøtterøy Arbeiderparti har begge valgt å benytte Arbeiderpartiets standard vedtekter. Styringsgruppen anbefaler at samme praksis videreføres i Færder Vedtektskomiteen for Færder arbeiderparti, er de samme som i styringsgruppen: Petter Gjertsen, Jørn Fuglår, Siri Foyn, Karen Lie, Tone B Evensen og Runar A Larsen. Nominasjonskomite Det skal holdes valg til nytt kommunestyret høsten Færder kommune skal ha 47 medlemmer. I følge valgloven ( 6-2) kan det maksimalt føres opp 6 kandidater i tillegg. Det vil si at Færder Arbeiderparti maksimalt kan stille en liste med 53 kandidater. Nominasjonskomiteen vurderer hvor mange listekandidater Færder Arbeiderparti skal stille med. Medlemsmøte Delta på medlemsmøte torsdag 8. september. Nærmere innkalling kommer