Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. Stasjonær ørret på ca 16cm fanget i Rovebekken i september September 2005

Transkript

1 Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden Stasjonær ørret på ca 16cm fanget i Rovebekken i september September 2005 En undersøkelse utført av Naturplan

2 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor de tilførsler lufthavnen har til Rovebekken. Rapporten er utarbeidet av Leif Simonsen i Naturplan. Sandefjord Leif Simonsen Naturforvalter Naturplan

3 Sammendrag Dette er tredje året Naturplan foretar fiskeribiologiske undersøkelser i Rovebekken på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet med undersøkelsen har vært å si noe om vannkvaliteten i bekken ved bruk av ørret som biologisk indikator. Denne rapporten presenterer årets resultater og sammenligner disse med tidligere års undersøkelser. Undersøkelsen ble i år foretatt etter samme metodikk som de to foregående årene. Tre stasjoner ble avfisket i starten av september ved bruk av elektrisk fiskeapparat; en ny stasjon inne på forsvarets område (R3-4), ved Stavnum (R 3) og ved Skåren øst for Bringebæråsen (R 1-2). Forekomsten av blakket vann og påvekstalger de første 300 meterne nedstrøms kulverten under rullebanen tyder på tilførsel av forurensninger fra flyplassarealet eller fra områder oppstrøms flyplassen. Den høye tetthetene av ørret på stasjon R3-4 ca 500 meter nedstrøms dette området tyder på relativt svak forurensing og god selvrensingsevne i bekken. På stasjon R3-4 og R1-2 ble det funnet en tetthet på henholdsvis 126 og 125 ørret/100m 2. Både yngel klekket i vår og yngel klekket våren 2004 var til stede. En tetthet på ca 125 stk/100m 2 ansees som en normalt god tetthet sammenliknet med andre sjøøretbekker. På stasjon R3 ble det funnet en tetthet på 46 ørret/100m 2. Også her var det yngel både fra 2004 og Tettheten på stasjon R3 ansees som lavere en det man naturlig kan forvente på stasjonen. Tettheten på alle stasjoner har økt betydelig siden 2003 og Den økte tettheten på alle stasjoner samt forekomsten av 0+ og 1+ på alle stasjoner viser at det har vært en betydelig bedring i vannkvaliteten de to siste årene. Det er sannsynlig at lavere utslipp av avisingsvæske er årsak til den bedrede vannkvaliteten da det ikke er kjent reduksjon fra andre mulige kilder. Den lavere tettheten på stasjon R3 kan tyde på at stasjonen er påvirket av forurensning som tilføres bekken mellom stasjon R3-4 og R3.

4 Innhold INNLEDNING... 1 OMRÅDEBESKRIVELSE OG METODE... 1 RESULTAT... 4 OPPSTRØMS R STASJON R3-4 PÅ FORSVARETS EIENDOM... 4 STASJON R3 VED STAVNUM STASJON R1-2 VED BRINGEBÆRÅSEN... 6 DISKUSJON... 6 OPPSTRØMS R STASJON R STASJON R STASJON R GENERELL DISKUSJON AV VANNKVALITETSENDRING... 8 REFERANSER... 9 VEDLEGG 1. NØKKELTALL FOR TETTHETSBEREGNING... 10

5 Innledning Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor de tilførsler lufthavnen har til Rovebekken. Hovedformålet med undersøkelsen er å si noe om vannkvaliteten i bekken ved å benytte ørret som en biologisk indikator. Dette er tredje året Naturplan gjennomfører denne undersøkelsen for Sandefjord Lufthavn AS. I tillegg har Sandefjord kommune tidligere gjennomført en rekke undersøkelser av ørret og habitatforhold i Rovebekken. Det er utarbeidet rapporter fra disse undersøkelsene og de fire mest sentrale er Rovebekken En sjøørretbekk (Hansen 2000), Rovebekken Årsrapport 2001 (Hansen 2001), Sjøørretbekkene i Sandefjord Miljøtilstand 2002 (Hansen 2003) og Rovebekken i Sandefjord Miljøtilstand 2005 (Hansen 2005). I tillegg har Fylkesmannen i Vestfold en sentral undersøkelse fra 1991 (Christensen 1992). Resultatene vil bli diskutert i forhold til resultatene fra de tidligere undersøkelsene av Rovebekken. Fakta om ørret og sjøørret Ørret (Salmo trutta L.) har som regel sitt ungdomsstadie knyttet til rennende vann (Jonsson & Finnstad 1995). Senere kan deler av ørretbestanden vandre ut i sjøen, etter at den først har tilpasset seg et liv i saltvann ved å smoltifisere (Jonsson 1985, 1989, Dellefors & Faremo 1988, Elliott 1994). Sjøørreten går som regel tilbake til sin oppvekstelv for å gyte, selv om feilvandring er vanlig, spesielt blant de som er oppvokst i mindre elver (Berg & Berg 1987). Sjøørreten kan gyte sammen med kjønnsmoden parr (bekkeørret), som tilbringer hele livsløpet innenfor oppvekstområdet (Bohlin 1975, Jonsson 1985). Ørretparr og sjøørret som gyter på samme sted til samme tid tilhører samme bestand (Jonsson 1985, Walker 1987, Elliott 1994), og det er vist at utsetting av sjøørret kan gi bestander av ferskvannsørret og omvendt (Thorpe 1990). Selv om det er store variasjoner i ørretens utseende og levemåte i ulike bestander, tilhører alle samme art (Elliott 1994). Områdebeskrivelse og metode Områdebeskrivelse Det ble i år el-fisket på 3 stasjoner. Dette var stasjon R3-4 på forsvarets område ved grensegjerdet mot øst, stasjon R3 ved Stavnum i Stokke kommune og stasjon R1-2 ved Bringebæråsen/Steinsholt i Sandefjord kommune. Stasjon R3-4 er ny i år. De øvrige er de samme stasjonene som er benyttet i tidligere undersøkelser (se kart under). Bekken ble befart fra stasjon R3-4 og helt opp til der den kommer ut av kulvert under rullebanen. Det ble også gjort et enkelt el-fiske på deler av samme strekningen. Utløpssystemet fra avisingsplattformen ble undersøkt spesielt. For mer detaljert områdebeskrivelse henvises det til Hansen (2003) og Christensen (1992). Metode Undersøkelser av ørretbestanden ble gjennomført den 6. september Det ble fisket med et elektrisk fiskeapparat av modell Paulsen. Det ble gjennomført tre overfisker på stasjonene. Side 1

6 Antall fisk og lengde for hver fisk ble notert for hvert overfiske. Fisken ble demobilisert ved hjelp av NYCO før lengdemåling. Fisken ble satt ut igjen etter endt fiske. Avfisket vannareal ble beregnet ved å måle lengde og gjennomsnittlig bredde på avfisket bekkestrekning. Stasjonenes lengde og bredde er gitt i vedlegg 1. Deres plassering er vist på kartene under. Tettheten av fisk er beregnet ved hjelp av Bohlins metode: T y = 3 T C1 1 T C3 y = tetthet, T = totalt antall fisk fanget, C x = antall fisk fanget den x gangen Tettheten oppgis i antall fisk per 100 m 2. Oversiktskart over plassering av stasjoner (røde firkanter) i Rovebekken. Kilde: Kart på nett Aftensposten Geodata AS/FINN.no. Side 2

7 Kartet viser utstrekning av el-fiskestasjon R 1-2 ved Bringebæråsen i Rovebekken. Kartet viser utstrekning av el-fiskestasjon R 3 ved Stavnum i Rovebekken. Side 3

8 Kartet viser utstrekning av el-fiskestasjon R3-4 like innenfor gjerdet på forsvarets eiendom. I venstre billedkant sees deler av taxebanen og plasseringen av avisingsplattformen. Resultat Oppstrøms R3-4 Det ble observert noe blakket vann på strekingen og nærmere rullebanen ble det også observert noe slim og påvekstalger på substratet. Det ble ikke observert endringer i situasjonen der avløpssystemet fra avisingsplattformen møtte bekken. Et forenklet el-fiske viste at det var noe ørret midt mellom R3-4 og kulvert under kjørevei på forsvarets område. I kulpen like nedstrøms kjøreveien ble det fanget en ørret med en lengde på ca 13 cm. Over en strekning på ca 50 meter oppstrøms kjøreveien ble det ikke fanget ørret. Det ble heller ikke observert ørretyngel da strekningen opp til utløpet av kulverten under flyplassen ble befart. Stasjon R3-4 på forsvarets eiendom Det ble fanget i alt 71 ørreter på stasjonen. Lengdefordelingen (figur 1) indikerer at de fleste var årsyngel (0+) på 5 8 cm klekket våren Individene i lengdegruppen 8,1 til 10 cm antas i hovedsak å være 1+ (klekket våren 2004). Den største fisken på 15 cm var en stasjonær bekkeørret. Side 4

9 Antall ,1-5 cm 5,1-6 cm 6,1-7 cm 7,1-8 cm 8,1-9 cm 9,1-10 cm 10,1-11 cm 11,1-12 cm 12,1-13 cm 13,1-14 cm 14,1-15 cm 15,1-16 cm 16,1-17 cm 17,1-18 cm 18,1-19 cm Figur 1. Lengdefordeling av ørret fanget i Rovebekken på stasjon R3-4 den 6. september Beregnet tetthet på stasjonen var 126 stk pr 100 m 2 vannflate. Nøkkeltall for tetthetsberegningen er gitt i vedlegg 1. Det ble observert svakt blakket vann på stasjonen, men ikke begroing eller påvekstalger. Stasjon R3 ved Stavnum. Det ble fanget i alt 41 ørreter ved stasjon R3. Lengdefordelingen er vist i figur 2 og indikerer at det ble fanget 37 ørretyngel (0+ og 1+), hvorav ca 34 stk antas å være 0+. Som for stasjon R3-4 er overgangen mellom 0+ og 1+ vanskelig å se ut fra lengdefordelingen. De øvrige 4 fiskene med lengde >13 cm var stasjonære ørret Antall ,1-5 cm 5,1-6 cm 6,1-7 cm 7,1-8 cm 8,1-9 cm 9,1-10 cm 10,1-11 cm 11,1-12 cm 12,1-13 cm 13,1-14 cm 14,1-15 cm 15,1-16 cm 16,1-17 cm 17,1-18 cm 18,1-19 cm 19,1-20 cm 20,1-21 cm Figur 2. Lengdefordelingen av ørret på stasjon R3 i Rovebekken fanget 6. september Beregnet tetthet av ørret på stasjonen var 46 stk pr 100 m 2 vannflate. Nøkkeltall for tetthetsberegningen er gitt i vedlegg 1. Vannet på stasjonen var klart og det var ikke unormalt med begroing eller påvekstalger. Side 5

10 Stasjon R1-2 ved Bringebæråsen Det ble fanget i alt 139 ørreter på stasjonen. Lengdefordelingen vist i figur 3 indikerer at ca 99 ørreter var årsyngel (0+) klekket våren Ca 39 stk var forårsyngel (1+) klekket våren 2004, mens det var en eldre stasjonær ørret Antall ,1-5 cm 5,1-6 cm 6,1-7 cm 7,1-8 cm 8,1-9 cm 9,1-10 cm 10,1-11 cm 11,1-12 cm 12,1-13 cm 13,1-14 cm 14,1-15 cm 15,1-16 cm 16,1-17 cm 17,1-18 cm 18,1-19 cm 19,1-20 cm 20,1-21 cm Figur 3. Lengdefordeling av ørret fanget ved el-fiske på stasjon R1-2 ved Bringebæråsen i Rovebekken den 6. september Beregnet tetthet av ørret på stasjonen var 125 stk pr 100 m 2 vannflate. Nøkkeltall for tetthetsberegningen er gitt i vedlegg 1. Vannet på stasjonen var klart og det var ikke unormalt med begroing eller påvekstalger. Diskusjon I dette kapittelet diskuteres endringen i tetthet av ørretyngel i hovedsak opp mot antatt endring i vannkvalitet. Andre medvirkende faktorer til tetthetsvariasjoner kan bl.a. være svingninger i bestanden av gytefisk og spesielle vannføringsforhold. Det er ikke kjent at sjøørretbestanden i de nære fjordområder skal ha endret seg vesentlig de siste årene. Det antas derfor at oppgangen av gytefisk ikke er begrensende faktor for å oppnå god tetthet av yngel i Rovebekken. Det finnes ikke tall for vannføringen i Rovebekken så denne faktoren er det lite grunnlag for å trekke noen konklusjoner om. Et parallelt fiske for eksempel i Unnebergbekken kan gi en indikasjon på disse naturlige svingningene. Oppstrøms R3-4 Undersøkelsene av ørret oppstrøms stasjon R3-4 er bare basert på visuelle observasjoner og forenklet el-fiske og er i så måte ikke direkte sammenliknbare med observasjonen på de andre stasjonene. Observasjonene indikerer imidlertid at det er lite ørret på strekningen. Dette kan komme av forurensinger som kommer inn i bekken oppstrøms kulverten under rullebanen. Påvekstalger og noe blakket vann de øverste 300 meterne indikerer at det er en viss forurensning på strekningen. Andre årsaker til at det ble observert lite ørret kan være liten gyteaktivitet, svært lav sommervannføring og mindre egnede substratforhold. Disse forholdene er ikke godt nok undersøkt i denne omgang. Side 6

11 Stasjon R3-4 Her ble det funnet relativt god tetthet av ørret med 126 stk/100m 2 (se også tabell 1). Funn av både 0+ og 1+ viser at vannkvaliteten har vært god nok for ørretegg siden høsten 2003 og for yngel siden våren Det at man finner en så god tetthet bare 500 m nedstrøms den sonen som klart er forurenset tyder på at forurensingsbelastningen er relativt liten. Tabell 1. Tetthet av ørret på stasjon R3-4 funnet i Fisket dato Stasjon Beregnet tetthet Referanse R3 46 stk/100m2 Denne rapporten Det finnes ingen tetthetstall tall å sammenlikne med fra tidligere år, men en tetthet på 126 stk/100m 2 ansees som en normalt god tetthet sammenliknet med andre sjøørretbekker. Stasjon R3 Det ble fanget 41 ørreter på stasjon R3. Simonsen og Aasestad (2005) fanget 9 ørreter i 2004 og Simonsen (2003) fanget 18 ørreter på samme sted i Hansen (2003) fanget 17 ørreter ved el-fiske på stasjonen i Tettheten av ørret på stasjon R3 i seks forskjellige undersøkelser er vist i tabell 2. Her ser vi at tettheten fra 1999 til 2004 var svært lik med en tetthet rundt 15 stk/100m 2, mens det i 2001 var svært lav tetthet. Undersøkelsen i 2001 ble imidlertid utført på et noe ugunstig tidspunkt mht. fangbarhet på 0+ slik at tettheten reelt sett kan ha vært noe høyere. Tabell 2. Tetthet av ørret på stasjon R3 i Rovebekken 5 forskjellige år. Fisket dato Stasjon Beregnet tetthet Referanse juli 1999 R3 14 stk/100m 2 Hansen (2000) R3 < 3 stk/100m 2 * Hansen (2001) R3 17 stk/100m 2 Hansen (2003) R3 15 stk/100m2 Simonsen (2003) R3 10 stk/100 m 2 Simonsen og Aasestad (2004) R3 46 stk/100m 2 Denne rapporten * : Undersøkelse utført for tidlig på sommeren slik at 0+ har liten fangbarhet med el-fiskeapparat. Tallene viser at tetthetene for 2005 er ca 3 ganger høyere en for de foregående år. Dette tyder på en markert forbedring av vannkvaliteten på stasjonen. Tettheten er imidlertid noe lavere en det man skulle forvente som naturlig. Det er imidlertid merkelig at denne stasjonen har lavere tetthet en stasjon R3-4. Verken observert vannkvalitet eller habitatforhold skulle tilsi lavere tetthet på stasjonen. Forventet tetthet burde ligge på samme nivå som stasjon R3-4. Avstanden til stasjon R3-4 er ca 1000 meter så eventuelle forurensninger fra flyplassområdet skulle være enda mer nedbrutt og fortynnet. En nærliggende forklaring kan være at det finnes forurensende tilførsler mellom stasjon R3-4 og R3. Under feltarbeidet i 2004 (Simonsen og Aasestad 2004) ble det observert blakket vann på stasjonen. I år var vannet klart, noe som kan indikere lavere forurensende belastning. Stasjon R 1-2 Det ble fanget 139 ørreter på stasjonen mot 17 stk i 2004 (Simonsen og Aasestad 2004) og 9 i 2003 (Simonsen 2003). Tettheten (tabell 2) er blitt 25 ganger høyere siden 2003 og det fantes Side 7

12 både 0+ og 1+ og eldre fisk i det fangede materialet. I 2004 ble det bare fanget 0+. Det er ikke observert endrede fysiske forhold på stasjonen. Dette viser derfor at vannkvaliteten har blitt betydelig bedre siden 2003 og også bedre enn i En tetthet på 125 stk/100m 2 ansees som en normalt god tetthet sammenliknet med andre sjøøretbekker. Tabell 3 viser tettheten av ørret i 6 forskjellige undersøkelser på stasjon R1-2 i Rovebekken. Her ser vi at tettheten har gått ned fra 1991 til 2003 og at den har vært svært lav fra 2001 til I 2004 var det en bedring og i 2005 var tettheten 25 ganger høyere enn i Tabell 3. Tetthet av ørret på stasjon R1-2 i Rovebekken 6 forskjellige år. Fisket dato Stasjon Beregnet tetthet Referanse Juli 1991 R stk/100m 2 * Christensen (1992) juli 1999 R stk/100m 2 Hansen (2000) R1-2 < 3 stk/100m 2 ** Hansen (2001) R1-2 < 3 stk/100m 2 Hansen (2003) R1-2 5 stk/100m 2 Simonsen (2003) R stk/100 m 2 Simonsen og Aasestad (2004) R stk/100m 2 Denne rapporten * : Tetthet beregnet etter en gangs overfiske. Beregningen utgjør dermed antakelig mindre enn halve den tilstedeværende bestanden på dette tidspunktet. ** : Undersøkelse utført for tidlig på sommeren slik at 0+ har liten fangbarhet med el-fiskeapparat. Generell diskusjon av vannkvalitetsendring De første 300 meter av Rovebekken fra utløpet av kulverten under rullebaneanlegget viste tegn på forurensning med begroing, påvekstalger og fravær av ørretunger. Vannkvaliteten ser imidlertid ut til å bedres raskt og fra 500 meter fra kulvertutløpet og ned til stasjon R3-4 ble det observert økende tetthet av ørret. På stasjon R3-4 (800 meter fra kulvertutløpet) var det en relativt god tetthet av ørret med 126 stk/100m 2 hvorav mange yngel var klekket i vår og noen klekket våren Dette indikerer at vannkvaliteten har vært relativt god helt siden høsten 2003 og antagelig enda bedre fra høsten På stasjon R3 har tettheten blitt tre ganger så høy som i 2004, men den ligger likevel lavere enn stasjon R3-4 og R1-2. Dette indikerer at vannkvaliteten har blitt bedre, men at stasjonen fortsatt er forurenset og at kildene til denne forurensingen ligger mellom stasjon R3-4 og stasjon R3. På stasjon R1-2 var tettheten 124 ørret/100 m 2. Dette er 25 ganger så høyt som i 2003 og 3 ganger så høyt som i Dette tyder på at vannkvaliteten er blitt betydelig bedre siden 2003 og også bedre enn i I 2004 ble det observert blakket vann ned til stasjon R3. I år var vannet her klart, men det ble observert blakking lenger opp i bekken. Det er lite trolig at blakkingen skyldes avisingsvæske da dette ikke har vært brukt på ca 4 måneder. Det ble da heller ikke observert endring i situasjonen like nedstrøms påløpet av dreneringen fra avisingsplattformen. Det er derfor sannsynlig at kilden ligger inne på flyplassområder eller oppstrøms flyplassen. Erosjon av Side 8

13 leire i bekken er vurdert som mulig kilde for blakking, men dette ansees som mindre sannsynlig ved normal sommervannføring slik det var under befaringen. Sandefjord Lufthavn AS hadde i avisingssesongen 2004/2005 færre avisinger, lavere glykolforbruk og større oppsamlingsgrad enn sesongen 2003/2004. Det er ikke kjent at andre faktorer som kan påvirke vannkvaliteten har blitt endret. Det er derfor sannsynlig at redusert tilførsel av avisingsvæske er en viktig årsak til bedringen i vannkvalitet. Referanser Berg, O. K. & Berg, M Migrations of sea trout (Salmo trutta L.) from the Vardenes river in nothern Norway. Journal of Fish Biology 31: Bohlin T A note on the aggressive behavior of adult male sea trout towards «precocious» males during spawning. Rep. Inst. Fresw.Res., Drottningholm 54: 118. Christensen, G Sjøørret registrering av kystnære vassdrag i Vestfold Rapport. Fylkesmannen i Vestfold - miljøvernavdelingen. 96 sider. Dellfors, C. & Faremo U Early sexual maturation in males of wild sea trout (Salmo trutta L.) inhibits smoltification. Journal of Fish Biology 33: Elliott, J. M Quantitative ecology and the brown trout. Oxford University Press, Oxford. Hansen, O. J Rovebekken en sjøørretbekk, Status Rapport. Sandefjord kommune Kultur og fritidsetaten. 31 sider + vedlegg. Hansen, O. J Rovebekken en sjøørretbekk, Årsrapport Rapport. Sandefjord kommune. 4 sider. Hansen, O. J Sjøørretbekkene i Sandefjord, Miljøtilstand Rapport under utarbeidelse. Sandefjord kommune Teknisk etat. Hansen, O. J Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. 17 sider. Jonsson, B Life history strategies of trout (Salmo trutta L.). Zoological Institute, University of Oslo, s Jonsson, B Life history and habitat use of Norwegian brown trout (Salmo trutta L.). Freshwater Biology 21: Jonsson, N. & Finstad, B Sjøørret: økologi, fysiologi og atferd. -NINA Fagrapport 06: Simonsen, L Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Side 9

14 Simonsen, L. og Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Thorpe, J. E Sea trout: An archethypical life history strategy for Salmo trutta L.. - In: Picken, M.J. & Shearer, W. M. (ed.). The sea trout in Scotland. Proceedings of a symposium held at the Deffanstage Marine Research Laboratory June Walker, A. F The sea trout and brown trout of river Tay. -In: Picken, M.J. & Shearer, W. M. (ed.). The sea trout in Scotland. Proceedings of a symposium held at the Deffanstage Marine Research Laboratory June Vedlegg 1. Nøkkeltall for tetthetsberegning Areal - A. Fisk A. Fisk - A. Fisk - Fisk p. Stasjon: Lengde Bredde m 2 Tot. Fisk Formel 100 m 2 R , ,55 126,27 R3 38 2, ,56 45,85 R ,8 128, ,28 125,22 Side 10