ORGANISASJONSHÅNDBOK FOR NORGES BYGDEKVINNELAG. Mjølkerampa EN AV MANGE MØTEPLASSER
|
|
- Frida Karlsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ORGANISASJONSHÅNDBOK F O R N O R G E S B Y G D E K V I N N E L A G ORGANISASJONSHÅNDBOK FOR NORGES BYGDEKVINNELAG Mjølkerampa EN AV MANGE MØTEPLASSER
2 Norges Bygdekvinnelag Postboks 9358 Grønland 0135 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: Hjemmeside: Utgitt: September 2002 Illustrasjoner forside og side 1, 14, 17, 23, 28, 53, 69 og 72: Ragnhild G. Steineger Illustrasjoner side 9, 47, 68 og 80: Lene Kirkegaard Illustrasjon på bakside: Eli Tangen Eggum Produksjon:
3 ORGANISASJONSHÅNDBOK F O R N O R G E S B Y G D E K V I N N E L A G
4
5 Forord Håndboka for Norges Bygdekvinnelag (NBK) er laget for tillitsvalgte i organisasjonen og spesielt med tanke på lokallagene. Boka tar blant annet for seg hvordan NBK er bygd opp og beskriver ansvarsområder og arbeidsmåter. Håndboka må sees i tilknytning til annet materiell fra NBK, for eksempel årsmelding, arbeidsplan, strategidokument, brosjyremateriell og rundskriv. Den første håndboka i NBK ble gitt ut i Håndboka er godkjent for studiering. Bak i boka finnes opplegg for en studiering og spørsmål til diskusjon. Her finnes også spørsmål til strategidokumentet som er en del av studieringopplegget. Få med deg andre i laget, les, diskuter og praktiser kunnskapene i lokallaget ditt! Selvsagt kan du også lese håndboka som ei vanlig bok. Norges Bygdekvinnelag vil arbeide videre i tråd med formålsparagrafen, vedtekter og strategidokument. Vi vil ta opp nye og aktuelle saker som melder seg og fortsette arbeidet for organisasjonens velkjente merkesaker. Dette vil skje gjennom faste utvalg, i styret og sekretariatet i NBK. Likevel er det hvert enkelt lokallag og du som enkeltmedlem som danner grunnlaget og er den bærende kraft i organisasjonen. Det er dere som bidrar til å gi organisasjonen liv, vekst og økt handlekraft. Tanken er at håndboka skal gi innsikt og kunnskap om organisasjonen, og at den vil gi inspirasjon, tiltakslyst og engasjement for frivillig arbeid framover. Lykke til med håndboka! Oslo, september 2002 Norges Bygdekvinnelag 3
6 Innhold FORORD 3 1 HISTORIKK Begynnelsen Selvstendig organisasjon Oppgavene Arbeidsform Enkelte faste utvalg og fond 13 2 OM NORGES BYGDEKVINNELAG NBKs mål Generelt Hvordan NBK er bygd opp 16 3 KVINNER 17 4 VI STIFTER ET BONDE- ELLER BYGDEKVINNELAG LOKALLAGENE Generelt Styrets oppgaver Lederen Nestlederen Sekretæren Kassereren Studielederen Styremedlemmer Utvalg/komiteer/nemnder Representasjon og mandat 27
7 5.11 Hvordan være aktive - NBK i farta på bygda Medlemsverving - Rekruttering Protokoll Regler for protokollføring Saksbehandling Årsmelding Regnskap Budsjett Kontingent i NBK Arbeidsplan Arkiv Retningslinjer for navnebytte i lokallagene Sammenslåing/oppløsning av lag Økonomisk støtte 33 6 FYLKESLAGENE Generelt Arbeidsoppgaver Styrets oppgaver Lederen Nestlederen Sekretæren Kassereren Studielederen Styremedlemmer Utvalg/komiteer/nemnder Representasjon og mandat Medlemsverving - Rekruttering Protokoll Regler for protokollføring Saksbehandling Årsmelding Innhold i årsmelding Regnskap Budsjett Kontingent i NBK Arbeidsplan Arkiv Møter/kurs i regi av fylkeslagene Økonomisk støtte 40 5
8 7 HOVEDORGANISASJONEN Generelt Arbeidsoppgaver Styrets oppgaver Lederen Nestlederen Styremedlemmer NBKs faste utvalg Medlemsverving Årsmelding Regnskap Budsjett Kontingent Arbeidsplan NBK-nytt NBKs hjemmeside Sekretariatet 44 8 RETNINGSLINJER Retningslinjer for tildeling av ærestegn og diplom for lands- og fylkesplan (gull- og sølvmerke) Retningslinjer for ærestegn på lokalplan (diplom) Retningslinjer for utdeling av hustavle med nål på lokal- og fylkesplan Retningslinjer for valgnemnda i Norges Bygdekvinnelag 45 9 BONDEKVINNENES HJELPEFOND Generelt Hvordan støtte Hjelpefondet Hvem får støtte fra fondet og hvordan MØTER Generelt Årsmøte Styremøte Medlemsmøte Åpent eller lukket møte Møte i de fem faste utvalgene Programformer Tale 54
9 10.9 Diskusjon og diskusjonsteknikk Tekniske hjelpemidler Møteleder og møteledelse VOTERING/VALGKOMITÉ/VALG Voteringsuttrykk Voteringsrekkefølge Valgkomité Valg INFORMASJON OG PR Generelt Kontakt med media STUDIEARBEID OG KURS Studiearbeid Kurs STUDIEPLAN OPPGAVER TIL DISKUSJON Organisasjonshåndbok Strategidokument SAMARBEIDENDE ORGANISASJONER FYLKESLAGENES STIFTELSE MILEPÆLER I NBKS HISTORIE 81 7
10 1 Historikk 1.1 Begynnelsen Det begynte i Bondekvinner i Spjelkavik på Sunnmøre slo seg sammen og dannet det aller første lokallaget av det som skulle bli Norges Bondekvinnelag. Hovedoppgaven var klar. De skulle støtte Norsk Landmandsforbund og få bøndenes og bygdas mann, Rasmus Langeland, inn på Tinget. To år etter var målet nådd, men laget hadde forlengst tatt på seg flere oppgaver. De arrangerte skogplanting, basarer, koke- og bakekurs. De samlet inn penger til folkebad, og inviterte til bygdefest med foredrag om tannstell og ga tannbørster til alle skolebarna. De arbeidet med bunadspørsmål og holdt kurs i plantefarging, spinning og veving. Bakgrunnen for dannelsen av kvinnelag var ønsket om å få kvinnene med i det økonomiske og kulturelle reisingsarbeidet som bøndene hadde tatt opp etter dannelsen av Norsk Landmandsforbund i I årene rundt århundreskiftet hadde kvinnene fått lovfestet rett til deltakelse i samfunnslivet på flere områder: Begrenset stemmerett og valgbarhet til kommunestyrer i 1901, alminnelig kommunal stemmerett i 1910 og alminnelig statsborgerlig stemmerett i Den første kvinnen kom på Tinget i Året etter fikk kvinner adgang til embeter unntatt de geistlige, militære, diplomatiske og statsrådsembeter. Ny ekteskapslov i 1888 gjorde den gifte kvinne myndig, og i 1920 ble I Kvinder være eders Mænd underdanige tatt ut av vielsesritualet. 8 I åra som kom ble det gjort flere famlende forsøk på å stifte lokale bondekvinnelag. I 1921 ble Skjeberg Kvinnelag av Norsk Landmandsforbund dannet etter et foredrag av Elias Wiee. Han var en ivrig forkjemper for å få kvinnene med i bondeorganisasjonen. For å få fart på arbeidet med å få kvinnene med, satte arbeidsutvalget i Norges Bondelag (NB) i 1925
11 ned den første kvinnelagsnemnda med Olga Bjoner som formann. I forordet til den første håndboka i 1929 skrev statsråd Johan E. Mellbye: Jeg har jo så ofte fremholdt at vi aldri kan tenke oss en bondeorganisasjon med de langsiktige mål for øie uten at bondekvinnene er med i dette arbeidet. Det er jo det særegne og lykkelige ved bondehjemmene, og det som gir disse sin store og nasjonale betydning, at her arbeider far og mor og barn sammen på samme arbeidsplass og mot samme mål. Og derfor vil også en bondeorganisasjon uten kvinnenes hjelp og innsats aldri helt makte sin store oppgave. Historikk Det var stor oppslutning om bondekvinnelagsarbeidet før krigen, og ved krigsutbruddet var 486 lokallag i arbeid. I krigsårene ble arbeidet i bondekvinnelagene lagt ned, samtidig med at Norges Bondelag innstilte sin virksomhet. Etter krigen ble mange av de gamle lagene raskt organisert på nytt, og nye lag og medlemmer kom til. Det var rik grobunn for organisasjonsarbeid. 1.2 Selvstendig organisasjon På møtet i Norges Bondelags landsstyre i Trondheim i 1946 ble det vedtatt at Norges Bondekvinnelag skulle være en selvstendig organisasjon i nær tilknytning til Norges Bondelag. Som en følge av dette ble egne lover for NBK utarbeidet og vedtatt på utsendingsmøtet i november Det første representantskapsmøte etter vedtaket om de nye lovene ble holdt i Bergen i november Senere er det en rekke ganger foretatt mindre endringer i vedtektene. På NBKs årsmøte i 2002 ble det vedtatt å endre navnet til bygdekvinnelag både på hovedorganisasjonen og fylkeslagene. Tilknytningen til Norges Bondelag og Norges Bygdeungdomslag (NBU) er markert ved gjensidig styrerepresentasjon på alle plan i organisasjonen.
12 Historikk Norges Bygdekvinnelag har fylkeslag i alle fylker utenom Oslo. Sist ute med eget fylkeslag var Finnmark i 1978, etter at det første lokallaget der ble stiftet i Tallet på medlemmer i NBK er i 2002 ca fordelt på 628 lag. 1.3 Oppgavene Fra starten var hovedoppgaven til bondekvinnelagene å samle inn penger til Norsk Landmandsforbunds politiske kamp. Men ettersom bøndene lyktes i kampen og fikk 17 menn på Tinget i 1921, kastet kvinnene seg ut i andre oppgaver. Saker knyttet til familie og hjem og bondekonas arbeidsforhold dominerte. I 1946 ble det sendt en protest mot proposisjonen angående Barnetrygden. NBK påpekte det urettferdige i at bare lønnsmottakere skulle nyte godt av trygden. Det ble påpekt at det måtte finnes en ordning hvor alle familier med barn ble tilgodesett, en barnetrygd som omfattet hele folket. Som kjent ble saken om barnetrygd senere lykkelig løst. NBK tok fra starten av opp bondekonas arbeidsforhold. Andelsvaskerier var det aller første. Deretter gjaldt det å få funksjonelle kjøkkenløsninger. Alt 7. november 1946 ble rasjonaliseringsutvalget oppnevnt. Arkitekt Ingeborg Krafft var formann inntil hun ble boligkonsulent i NBK. Det ble blant annet laget flere typer modellkjøkken som ble utstilt på forskjellige steder i landet. Alle tekniske hjelpemidler ble utstilt etter hvert som de kom på markedet. Ønskehuset i to modeller, med interiør og eksteriør, gikk rundt i hele Norge. Boligkonsulenten utarbeidet videre blant annet kjøkkentegninger som NBK solgte, samt standardtegninger til typehus. Hagearkitekt Karen Reistad (kirkegårdskonsulent) utarbeidet et foredrag illustrert med plansjer om Hagen på landsbygda. Sammen med henne ble prosjektet Bedre kirkegårdskultur også utarbeidet. I 1947 ansatte NBK to husstellærere som reiste rundt i lagene med opplysningsforedrag og demonstrasjoner. 10 NBK gikk sterkt inn for innsamling og registrering av gamle tekstiler. Interessen for å samle og stille ut begynte utover i enkelte bygder, og den første utstillingen fant sted i Oppland fylke. Virksomheten økte år for år, og sommeren 1952 arrangerte Norges Bondekvinnelag en landsutstilling
13 av gamle tekstiler i Kunstnernes Hus i Oslo under Norges Bondelags landsmøte i hovedstaden. Alle fylker var representert. Selve registreringen av tekstilene foregikk i samarbeid med Norsk Folkemuseum. Historikk Da Folketrygden kom i 1967, fikk alle rett til sykepenger, barselspenger og pensjon med inntekt som beregningsgrunnlag. Men for den annen part i felles næring, som nesten overalt i landbruksnæringa var kvinnen, satte skatteloven en begrensing. Dette var et tak på hva den annen part kunne ta ut i inntekt. Med kamp for rettferdighet klarte en i løpet av de 20 første årene å heve taket fra kr til Endelig i 1987 kunne bondekvinner på lik linje med andre yrkesaktive kvinner ta ut sin andel av inntekten og dermed få den som beregningsgrunnlag for sykepenger med mer. Det ble brukt mye tid og krefter på denne saken og den fortsatte i ettertid. En forsøkte å rette opp den urett bondekvinnene hadde lidd gjennom 20 år ved å gjøre krav på pensjonspoeng. På grunn av den gamle skatteloven var bondekvinnene dømt til å bli minstepensjonister. Mot slutten av 1990-tallet slo retten fast at skattelovens bestemmelse om et tak på den inntekten som den annen ektefelle i felles bedrift kunne tjene, var i strid med likestillingsloven. NBK har arbeidet videre med å få til en ordning som kunne gi de som hadde blitt rammet av denne lovbestemmelsen en mulighet til å få en frivillig omfordeling av pensjonsgivende inntekt fra felles bedrift for perioden Saken ligger nå i Sosial- og helsedepartementet som skal fremme forslag om dette. Forslaget om adgang til omfordeling er dermed ikke vedtatt og krever fortsatt oppfølging av NBK. Skulle det fattes et vedtak i positiv retning, betyr det en klar oppreisning for de som ble rammet av skattebestemmelsene tidligere. Midt på 1970-tallet gikk NBK i bresjen for å gi kvinnene rett til å stemme og stå i produsentregistrene i bøndenes faglige og økonomiske organisasjoner. I 1988 gjorde Produsentregisteret de nødvendige endringer slik at to navn kunne registreres på ett produsentnummer. Bygdenes ve og vel har ligget bondekvinnene på hjertet helt fra de første lokallagene ble stiftet. Den landsomfattende kampanjen Bygda vår - ditt ansvar i 1986 gav støtet til bevisst bygdeutvikling i organisasjonen. I løpet av ett år var 400 studieringer i gang. To år senere fulgte kampanjen Ny giv for bygdeliv i regi av NB og i samarbeid med NBU og NBK. Oss mennesker imellom, et studieopplegg om mellommenneskelige forhold i bygdene, kom i 1995, og i 1999 var studieopplegget Det gode 11
14 Historikk bygdemiljø ferdig. Målet var, er og vil være å inspirere og bidra til utvikling av levende og attraktive bygdemiljø. Allerede på 1930-tallet var bondekvinnelagene engasjert i internasjonalt hjelpearbeid gjennom Finlands-hjelpen og ved medlemskapet i den største internasjonale kvinneorganisasjonen for bondekvinner og husmødre, (ACWW) Associated Country Women of the World, fra NBK har hatt flere egne hjelpeprosjekt. NBK gikk eksempelvis i 1986 inn for å støtte et grønnsaksprosjekt i Gambia. Prosjektet gikk ut på at kvinnene selv skulle få jord og stå for dyrking og salg. Det fantes 13 slike prosjekter i Vest-Gambia og disse omfattet kvinner. NBK støttet to av prosjektene, Bakau og Lamin, med bortimot 700 medlemmer. Målet var blant annet å øke sysselsettingsmulighetene og inntektene for kvinnene, øke forbruket av grønnsaker og dermed bidra til et mer variert kosthold, videreutvikle markedsførings- og omsetningsledd samt bedre kvaliteten og dermed gjøre hoteller og restauranter mindre avhengig av import. I 1993 startet NBK opp et samarbeid med estiske bondekvinner. Utfordringen her lå i å hjelpe kvinner i tidligere østblokkland til å bygge opp igjen sine organisasjoner for igjen å bli nyttige redskaper i den demokratiseringsprosessen som foregår, slik at også kvinnene skal ha innflytelse. Et år etter oppstart dro medlemmer i NBK til Estland for å holde kurs i organisasjonskunnskap for bondekvinner. Norges Bondekvinnelag bestemte i 1995 å gå inn med midler i et samvirkeprosjekt for kvinner i Mellom-Amerika. Støtten fra NBK rettet seg spesielt mot Guatemala. Dette prosjektet hadde nesten samme type målsetting som samarbeidet med estiske bondekvinner. Gjennom opplæring og ved å fremme kvinners interesser, skulle prosjektet motivere kvinnene til å påta seg tillitsverv og være med i beslutningsprosesser i sine organisasjoner. Det siste hjelpearbeidet NBK har engasjert seg i er Senegal-prosjektet. Prosjektsamarbeidet med UNCAS-CF-kvinnenemnd i Senegal startet opp i 1999 og skal vare i fem år. Den sentrale Kvinnenemnda administrerer opplæring av lokale kvinnegrupper og låner dem penger til tiltak som sikrer en bedre tilværelse. NBKs ønsker og mål for prosjektet er at det skal bygge på respekt og at det skal utvikles kulturforståelse på begge sider, der utveksling og gjensidige besøk er en viktig del av programmet. 12
15 1.4 Arbeidsform Alt fra de første år av ble det i Norges Bygdekvinnelag nedsatt nemnder, styrer og utvalg som fikk sine spesielle oppgaver. Som følge av utvalgsmodellen, en organisasjonsmodell som ble vedtatt oktober 1989, deles nå arbeidet sentralt opp i fem faste utvalg: Internasjonalt utvalg, kvinnepolitisk utvalg, landbrukspolitisk utvalg, miljøutvalg og profileringsutvalg. Av permanente utvalg/fond opp gjennom årene kan en nevne Kvinnenes Nybrottsfond, Bondekvinnenes Feriefond og Norges Bondekvinnelags Rasjonaliseringsutvalg. Ellers har NBK hatt en rekke engangsutvalg, det vil si utvalg som har hatt konkrete oppgaver over en tidsbestemt periode. Strategiutvalget som arbeidet fram organisasjonsmodellen og styringsgruppa for organisasjonsutviklingsprosessen som ble gjennomført i er to eksempler på slike engangsutvalg. NBK har også hatt flere fellesutvalg med Norges Bondelag, Norges Bygdeungdomslag og andre organisasjoner og sammenslutninger opp gjennom årene (eksempelvis Odelsjenter 1990 og Ny giv for bygdeliv ). Historikk 1.5 Enkelte faste utvalg og fond Bondekvinnenes Hjelpefond (før Kvinnenes Nybrottsfond) ble opprettet i 1931, og er fortsatt i aktivt arbeid. Formålet med fondet er å hjelpe (opprinnelig bureisere) medlemmer av Norges Bygdekvinnelag og/eller jordbrukere som grunnet sykdom, uhell eller ulykke er kommet i økonomiske vanskeligheter. Det aller meste av fondets inntekter ble og blir fortsatt skaffet til veie av lokallagene. Tidligere støttet Norsk Hydro Nybrottsfondets arbeid med en pengegave tilsvarende 10 tonn fullgjødsel! Vedrørende søknad og mer informasjon om Bondekvinnenes Hjelpefond se kapittel 9. Bondekvinnenes Feriefond ble opprettet i Fondet ble finansiert ved blant annet gaver fra organisasjoner og bedrifter. Lokal- og fylkeslag arrangerte ferieuker. Statstilskudd ble benyttet som rammebeløp, og det resterende av ferieoppholdet ble dels dekket av Bondkvinnenes Feriefond (ga et beløp pr. deltaker) og dels av det enkelte fylkes- og lokallag. I 1996 ble fondet nedlagt etter at det i flere år hadde arrangert ferieuker hvor deltakerne betalte det meste av oppholdet selv. Fortsatt arrangerer flere av fylkes- og lokallagene ferieturer for medlemmene til steder i inn- og utland. 13
16 Historikk NBKs rasjonaliseringsutvalg (Utvalget for Hus og Heim fra 1957) ble opprettet blant annet fordi de første oppgavene etter frigjøringen var tiltak for å lette husmødrenes arbeidsforhold. En rekke henstillinger ble sendt til myndighetene om innlegging av vann og elektrisk kraft til hjemmene på landsbygda. For å få materiale til å belyse arbeidsforholdene i landskjøkkenet ble det utsendt et spørreskjema til alle bondekvinnelagene. Over 800 svar kom inn, og svarene representerte over hjem. Med grunnlag i dette materialet ble det utarbeidet et mønsterkjøkken, Det moderne landskjøkken. Fordelingen av vaskemaskiner og symaskiner, så lenge de var rasjonert, ble neste oppgave. Over 500 vaskemaskiner og 500 symaskiner ble fordelt gjennom organisasjonen. Etter navnendring tok utvalget seg av alle de sakene som vedkom hus og hjem. I stedet for selv å utarbeide eksempelvis kjøkken, gikk en over til nært samarbeid med de instanser som hadde dette som sitt spesialfelt som eksempelvis Statens Opplysningskontor i Husstell, Norges Standardiseringsforbund og husmorskolene. Nå kom hjemmets ramme inn i arbeidsfeltet, møblering, belysning, valg av tekstiler, farger og så videre. 14
17 2 Om Norges Bygdekvinnelag 2.1 NBKs mål NBKs mål kommer til uttrykk gjennom formålsparagrafen: Lagets formål er å samle alle kvinner som føler tilknytning til primærnæringene og bygdemiljøet. Norges Bygdekvinnelag er en partipolitisk nøytral organisasjon som skal ivareta bygdefolkets økonomiske, sosiale og kulturelle interesser og bygge på nasjonal og kristen grunn. 2.2 Generelt Norges Bygdekvinnelag er en kvinneorganisasjon som arbeider for kvinners og bygdesamfunnets interesser. Medlemmene rekrutteres fra bygdemiljøet, tettsteder og byer. Det er med basis i bygdefolkets økonomiske, sosiale og kulturelle interesser organisasjonen har sitt hovedarbeidsområde. Bygdesamfunnet har imidlertid endret seg betydelig siden NBK ble en selvstendig organisasjon i Færre sysselsatte i landbruket har vært en av flere faktorer som har ført til økt avfolkning i bygdene. Kravet til effektivisering er stort og kvinnene er i dag ofte både dobbelt- og trippelarbeidende. Menneskene lever ofte isolert både innenfor den enkelte familie, som enslige og på arbeidsplassen. Dagens raske utvikling krever et sterkt engasjement av den enkelte i samfunnet. Økt aktivitet i lokalmiljøet må være et krav for alle lag. Innenfor våre egne kommuner bør vi være med på å bestemme i de saker som angår vårt nærmiljø, det være seg skoler, veger, bomiljø, barnehager, daghjem, eldreomsorg og kulturtiltak. De frivillige organisasjonene har i dag en naturlig plass mellom offentlige styringsorganer og yrkesrettede interesseorganisasjoner. Organisasjonen har en viktig oppgave i å skolere kvinner til å øve innflytelse på morgendagens samfunn. NBK samarbeider med andre organisasjoner og instanser i ulike spørsmål som angår kvinne- 15
18 Om Norges Bygdekvinnelag ne i samfunnet. Det er i organisasjonene nye folk læres opp til å øve innflytelse på morgendagens samfunn. Det ideelle framtidsbildet, slik det er beskrevet i strategidokumentet fra 2001, innebærer at NBK framstår som en selvstendig bygdeorganisasjon og en synlig kultur- og forbrukerorganisasjon med bakgrunn i primærnæringene. Hovedsatsingsområdene ligger innenfor kultur, mat og miljø. Fellesskapstanken er et av organisasjonens fortrinn, og miljøet skal inspirere til idéutvikling og nyskaping. Til grunn for alt arbeid i organisasjonen ligger tanken om likeverd og like muligheter for alle uansett kjønn, etnisk tilhørighet, alder og bosted. Organisasjonen er generasjonenes møteplass. 2.3 Hvordan NBK er bygd opp Norges Bygdekvinnelag en medlemstyrt organisasjon ca medlemmer Styrende organ 628 lokallag Styret i lokallaget Årsmøtet i lokallaget 18 fylkeslag Styret i fylkeslaget Årsmøtet i fylkeslaget Styret i NBK m/arbeidsutvalg Årsmøtet i NBK Sekretariat 16
19 3 Kvinner Primærnæringene jordbruk, skogbruk, fiske og fangst har tradisjonelt vært basis for sysselsetting og bosetting i distriktene. Det har vært bred politisk enighet om landbrukets betydning for å opprettholde levende bygder. De siste årene er imidlertid denne holdningen sterkt svekket. Overgangen til et tollbasert importvern og økt internasjonalisering av handelen gjennom WTO, har blant annet ført til store krav om effektivisering og press på næringen. Årlig (pr. 2002) legges det ned om lag bruk, noe som også gir negative ringvirkninger til annen distriktsnæring. Stadig flere kvinner presses ut av næringen, ofte inn i andre yrker og i verste fall til arbeidsløshet og tvangsflytting. Det er store regionale forskjeller i kvinnesysselsettingen. I svært mange kommuner er derfor kvinneunderskudd en realitet. Spesielt er dette tilfelle i aldersgruppen år. Dette synes alarmerende med tanke på reproduksjon og opprettholdelse av bosettingen i distriktene. Utfordringene framover er store. 17
20 Kvinner Tidligere ble kvinner tradisjonelt rekruttert til landbruket gjennom ekteskap. Gården var for mange både hjem og arbeidsplass. I 1970-årene skjedde det en eksplosjonsartet vekst i kvinnenes deltagelse i yrkeslivet utenom gården. Mange kvinner gikk samtidig fra ulønnet arbeid til lønnet. I dag finner vi distriktskvinnene i deltids- og heltidsarbeid. Dagens kvinner ønsker ikke å tilpasse seg mannens yrke. Den jevne stigningen av kvinnelige søkere til fagskoler og universitet viser at kvinnene i mange tilfeller utgjør over 50% av studentmassen. De har innsett behovet for utdanning for om mulig å oppnå bedre økonomi, sosiale goder, status og medinnflytelse. Etter endt utdanning er det viktig å få ungdommen tilbake til distriktene, men dette krever at kommunene legger til rette slik at det blir attraktivt å flytte tilbake. Variert arbeidsmarked, god infrastruktur og skole- og barnehagetilbud er viktige elementer i denne sammenheng. Det synes derfor nødvendig: å styrke kvinnesysselsettingen i mange distrikter/kommuner. at det i større grad foreligger muligheter til å ta utdannelse og kompetansegivende kurs i distriktene. at samfunnet fortsatt motiverer og kvalifiserer kvinner til å skape egen virksomhet. at barnehage- og omsorgstilbudene økes. at omsorgslønn for dem som steller syke og tungt pleietrengende blir en realitet for alle. å styrke den kvinnelige bondens mulighet til egen inntekt, sosiale goder med mer. Flere lover har i de senere år bidratt til å gi kvinnene i landbruket større formell likestilling, eksempelvis Lov om odelsrett og åsetesrett fra 1974, Likestillingsloven fra 1979 og Skatteloven fra Lov om odelsrett og åsetesrett inneholder regler som gir kvinner og menn født etter 1964 lik rett til odel. Fra og med inntektsåret 1987 kunne brukerparet dele inntekten etter faktisk arbeidsinnsats, noe som var en kvinnepolitisk seier. Inntekten ga dermed kvinnene i landbruket rett til sykepenger, lønn under svangerskap og pensjonspoeng på lik linje med andre kvinner i samfunnet. 18 Dagens odelslov åpner i prinsippet for at halvparten av framtidens bønder vil være kvinner. Men det endelige valg av utdanning og yrke skyldes
21 foruten egne interesser også påvirkning fra hjem, venner, media, skole og samfunn. NBK arbeider sammen med landbruksorganisasjonene for å skape positive forhold til rekruttering generelt og spesielt rundt odelsjenta slik at hun fritt kan velge. En ting er sikkert, vi vil trenge jentene i bygde-norge. Det har vært og er fremdeles et tankekors at kvinnene og deres interesser for en stor del mangler representasjon der beslutninger tas. Det gjøres imidlertid en innsats fra landbruksorganisasjonens side for å få kvinnene med. Kvinner Distriktspolitikken har lenge vært svært mannsdominert, likestillingspolitikken har i stor grad vært sentrumsdominert og kvinneperspektivet har manglet i regionalforskningen. NBK har lenge arbeidet sammen med en rekke kvinneorganisasjoner for å få flere kvinner inn i politikken. Kvinneandelen utgjør i dag (2002) 36% på Stortinget, 42% i Regjeringen og 34% i kommunestyrene. Dette er ikke tilstrekkelig. For å få reell innflytelse må kvinnene være der beslutningene fattes. Kvinner har til alle tider tilført kulturlivet og samfunnet store ressurser gjennom tradisjoner, opplysningsvirksomhet, miljø- og omsorgsvirksomhet. Med ulike erfaringer, utdanning, holdninger og verdier vil dagens kvinner i framtiden bety mye for bygdeutviklingen og gi lokalsamfunnet, næringslivet og politikken en ny dimensjon. Det vil til sist være politikerne som avgjør hva slags Norge vi vil få. Som kvinner og enkeltmennesker må vi slutte å tro at andre skal skape noe for oss. Det er ikke rom for likegyldighet. Vi må være med, engasjere oss, ta utfordringer og ansvar. Vi må derfor bidra til utvikling og åpne for forandringer, men ikke glemme vår kulturarv som distriktskvinnene er bærere av. Dette er en viktig ballast å ta med seg. I distriktene er det ennå lang vei fram til likestilling. Det må arbeides målbevisst for at kvinnene skal få det de rettmessig fortjener: Et jobbtilbud i distriktene, et akseptabelt inntektsnivå og sosiale goder på linje med andre. 19
22 4 Vi stifter et bonde- eller bygdekvinnelag NBK som organisasjon er ikke fullt utbygd før alle kvinner i bygdesamfunnet får mulighet til å bli medlem i et bonde- eller bygdekvinnelag. Vi må derfor stadig arbeide for å stifte nye lag og få flere medlemmer. Større eller mindre grupper i ei bygd kan gå sammen og stifte et bondeeller bygdekvinnelag. Laget kan vedta normalvedtekter eller avvik fra disse. Formålsparagrafen må vedtas uendret. Avvik fra normalvedtekter må oversendes fylkeslaget og godkjennes av styret i NBK. En god start er avhengig av et godt forarbeid. Ta gjerne kontakt med andre lokallag for hjelp/støtte. Er det grunnlag for å starte et nytt lag, bør det inviteres til et forberedende møte. Møtet må gjøres kjent til alle interesserte med plakater, brev, annonser og lignende. En representant fra fylkeslaget eller hovedorganisasjonen bør inviteres til møtet for å orientere om organisasjonen. Det bør på forhånd være kontakt med sekretariatet for å få tilsendt vedtekter, håndbøker med mer. 20 Sakliste for møtet kan se slik ut: Åpning med orientering om formålet med møtet ved en av initiativtakerne. Orientering om NBK ved representant fra fylkeslaget eller hovedorganisasjonen. Anledning til spørsmål/svar. Stifting av laget og eventuelt tegning av medlemmer. Vedtak om navn på laget. Valg av tillitskvinner ifølge vedtekter. Arbeidet framover. Dersom det er vanskelig å få valgt et styre på det første møtet, kan det velges et arbeidsutvalg som forbereder saker til neste møte.
23 Når laget er stiftet, sendes det skriftlig beskjed til fylkeslaget og hovedorganisasjonen med opplysning om: Navn på laget, stiftelsesdato, liste over tillitskvinner og medlemsliste. Eventuelle avvik fra normalvedtekter må sendes inn til godkjenning til styret i NBK. Nye lag betaler ikke kontingent til fylkeslaget eller hovedorganisasjonen i stiftelsesåret, men kontingent bør innkreves og brukes som startkapital i laget. Etter at hovedkontoret har fått melding om laget, vil nødvendige papirer og materiell bli sendt styret og medlemmene. Medlemmene vil også få tilsendt medlemsbladet NBK-nytt. Vi stifter et bonde- eller bygdekvinnelag 21
24 5 Lokallagene 5.1 Generelt Alle som slutter opp om NBKs formålsparagraf kan bli medlem i NBK. Medlemmene skal være organisert i lokallag. Dersom det ikke er noe lokalt bonde- eller bygdekvinnelag se vedtektene 3a. Medlemmene er den bærende kraft i organisasjonen. Organisasjonen er derfor avhengig av sterke og aktive lokallag der medlemmene engasjerer seg. Gjennom aktiv deltakelse i lokallagene får medlemmene innflytelse i organisasjonen. Samtidig er de pådrivere i bygdesamfunnet og arbeider til beste for lokalmiljøet. Oppgavene vil i første rekke gjelde medlemmene i laget og folk i bygda eller kommunen. Laget må også være seg bevisst sin deltakelse i et landsomfattende kvinnefellesskap. Saker fra fylkeslaget og hovedorganisasjonen må gis en grundig behandling i lokallaget. På den måten får medlemmene mulighet til aktivt å påvirke organisasjonens synspunkter i viktige saker. Det kan være enkelte oppgaver fra fylkes- og hovedorganisasjonen som ikke vil passe like godt i alle lag. Dette må det enkelte lokallag vurdere. NBK sentralt og på fylkesplan har som første oppgave å gi hjelp og impulser til arbeidet i lokallagene og videreføre de sakene som medlemmene tar opp gjennom lokallagene. Lagene arbeider i samsvar med formålsparagrafen og NBKs normalvedtekter. Videre er grunnlaget for aktiviteten arbeidsplaner og eventuelle retningslinjer som årsmøtene har vedtatt. Avvik fra normalvedtekter må godkjennes av styret i NBK. Hvert år skal det holdes årsmøte i lokallaget før 1. november. 22 På alle plan i organisasjonen er det gjensidig representasjon i bondelag og
VEDTEKTER FOR NORGES BYGDEKVINNELAG I NY FORM
NAVN PÅ LOKALLAGET: VEDTEKTER FOR NORGES BYGDEKVINNELAG I NY FORM 1 Organisasjonen sitt formål Organisasjonens formål er å samle kvinner som ser betydningen av aktive bygdemiljø og primærnæringene. Norges
DetaljerVedtekter for... husflidslag
Vedtekter for... husflidslag vedtatt på årsmøtet... /...... og godkjent av... fylkeshusflidslag... /......... husflidslag er stiftet... /...... og er tilsluttet... fylkeshusflidslag. 1 Formål... husflidslag
DetaljerVedtekter for Larvik Husflidslag
Vedtekter for Larvik Husflidslag Sist revidert og godkjent på årsmøtet i Larvik Husflidslag 6. februar 2014. Larvik Husflidslag er stiftet 18.10-1900 og er medlem av Vestfold Husflidslag som er tilsluttet
DetaljerKlubbvedtekter for Kjose 4H
Klubbvedtekter for Kjose 4H 1 Navn... 1 2 Formål... 2 3 Medlemmer... 2 4 4H klubbens arbeidsoppgaver... 2 5 Årsmøte... 2 5 1 Årsmøtesaker... 3 6 Styret... 3 7 Klubbrådgivere... 4 8 4H alumner... 4 9 Vedtekter...
DetaljerVEDTEKTER FOR LØRENSKOG HUSFLIDSLAG
VEDTEKTER FOR LØRENSKOG HUSFLIDSLAG Vedtatt på årsmøtet 10.02.1983 og godkjent av Akershus Fylkeshusflidslag 18.03.1983. Revidert og godkjent på årsmøtet 18.02.1994 og godkjent av Akershus Fylkeshusflidslag
DetaljerVedtekter for... husflidslag
Vedtekter for... husflidslag vedtatt på årsmøtet.../... 20... og godkjent av... fylkeshusflidslag.../... 20...... husflidslag er stiftet.../... 20... og er tilsluttet... fylkeshusflidslag og Norges Husflidslag.
DetaljerKapittel 2: Lokallaget KAPITTEL 2: SENTERUNGDOMMENS. Senterungdommens Organisasjonshåndbok / 9
KAPITTEL 2: LOKALLAGET SENTERUNGDOMMENS ORGANISASJONSHÅNDBOK Senterungdommens Organisasjonshåndbok / 9 (forrige side) Stilisert kart over lokallaga i Senterungdommen per august 2018. Les mer om bankkonto
DetaljerOrganisasjonshåndbok
Organisasjonshåndbok for Norges Bygdekvinnelag FORORD Denne organisasjonshåndboken er laget for alle tillitsvalgte i Norges Bygdekvinnelag. Den skal være et hjelpemiddel i arbeidet som tillitsvalgt i organisasjonen
DetaljerLØRENSKOG HUSFLIDSLAG
VEDTEKTER FOR LØRENSKOG HUSFLIDSLAG Vedtatt på årsmøtet 10.02.1983 og godkjent av Akershus Fylkeshusflidslag 18.03.1983. Revidert og godkjent på årsmøtet 18.02.1994 og godkjent av Akershus Fylkeshusflidslag
DetaljerGjeldende vedtekter sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer - Endringer/tillegg er i kursiv Begrunnelse for endring
Normalvedtekter lokallag Gjeldende vedtekter sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer - Endringer/tillegg er i kursiv Begrunnelse for endring Vedtekter for... husflidslag vedtatt på årsmøtet...
DetaljerV EDTEKTER VESTFOLD DØVEFORENING. Revidert etter årsmøtet 14. mars 2015
V EDTEKTER VESTFOLD DØVEFORENING Revidert etter årsmøtet 14. mars 2015 1 NAVN Vestfold Døveforening, stiftet 31. mai 1914 er en interesseforening for primært tegnspråkbrukere i Vestfold fylke med lokale
DetaljerVEDTEKTER FOR AKERSHUS FYLKESHUSFLIDSLAG
VEDTEKTER FOR AKERSHUS FYLKESHUSFLIDSLAG Vedtekter for Akershus fylkeshusflidslag er vedtatt på årsmøtet i 2017 og godkjent av Norges Husflidslag 29.01.18. Akershus fylkeshusflidslag ble stiftet 1937 og
DetaljerVedtekter for Slevik vel
Vedtekter for Slevik vel Stiftet. 1. Formål Slevik vel er en partipolitisk nøytral forening som har til formål er å ivareta medlemmenes og velområdets felles interesser. Velforeningen skal i sitt arbeid
DetaljerGjeldende vedtekter - sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer Kommentarer. 1 Formål...
LM Sak 4 a. Normalvedtekter lokallag Gjeldende vedtekter - sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer Kommentarer Vedtekter for... husflidslag vedtatt på årsmøtet... /...... og godkjent av...
DetaljerVedtekter for... fylkeshusflidslag
Vedtekter for... fylkeshusflidslag Vedtatt på årsmøtet... /...... og godkjent av styret i Norges Husflidslag... /......... /...... fylkeshusflidslag er stiftet... /...... og er tilsluttet Norges Husflidslag.
DetaljerNormalvedtekter for Senterkvinnene
Normalvedtekter for Senterkvinnene Organisasjonens navn er Senterkvinnene. Senterkvinnenes sekretariat er lokalisert sammen med Senterpartiets Hovedorganisasjon i Oslo. 1 FORMÅL A. Senterkvinnene har som
DetaljerVEDTEKTER FOR AKERSHUS FYLKESHUSFLIDSLAG
VEDTEKTER FOR AKERSHUS FYLKESHUSFLIDSLAG Vedtekter for Akershus fylkeshusflidslag er vedtatt på årsmøtet i 2017 og godkjent av Norges Husflidslag 29.01.18. Akershus fylkeshusflidslag ble stiftet 1937 og
DetaljerVedtekter for Norsk Forening for Prosjektledelse
Vedtekter for Norsk Forening for Prosjektledelse 1. Navn og formål 1.1 Foreningens navn er "Norsk Forening for Prosjektledelse". Engelsk betegnelse er "Norwegian Association of Project Management". Forkortet
DetaljerVEDTEKTER FOR HAKAVIK VEL 01.01.2007 2007-10
VEDTEKTER FOR HAKAVIK VEL 01.01.2007 2007-10 Innholdsfortegnelse Hakavik vel, vedtekter 2007-2010 1 Vedtekter for Hakavik vel 1. DEFINISJON Hakavik vel er en partipolitisk nøytral lokal sammenslutning
DetaljerSKOGN IDRETTSLAG. Lover for Skogn Idrettslag.
Lov for Skogn idrettslag stiftet 1906. Lover for Skogn Idrettslag. Vedtatt den 29.oktober 1979, med senere endringer av 10.desember 1988, 27 april 1995, 18. november 2003 og 18. november 2010. 1. Lagets
Detaljerlokallag er et lokallag i Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP). Hvert lokallag er en selvstendig enhet innen organisasjonen.
NORMALVedtekter for LOKALlag Vedtatt på landsmøtet 2014 1. FORMÅL lokallag er et lokallag i Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP). Hvert lokallag er en selvstendig enhet innen organisasjonen.
DetaljerVedtekter for AKKS Oslo
Vedtekter for AKKS Oslo Vedtatt av AKKS Norges Landsmøte 8. mai 2004 Endringer foretatt av AKKS sitt Landsmøte 20. mai 2012 Vedtatt av AKKS Oslo sitt årsmøte 16. mars 2013 1. PRESENTASJON 1.1. Organisasjonens
DetaljerKapittel 3: Fylkeslaget KAPITTEL 3:
KAPITTEL 3: FYLKESLAGET S E N T E RU N G D OM M E N S ORGANISAS JONS HÅNDBOK S e n t e r u n g d o m m e n s O r ga n i s as j o n s h å n d b o k / 17 (forrige side) Foto: Bryan Minear Fylkeslaget Fylkeslaget
DetaljerLover for Norges kristelige studentforbund
Lover for Norges kristelige studentforbund Siste endringer vedtatt på Landsmøtet mars 2012 Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges kristelige studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og
DetaljerStyreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb
Styreinstruks Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Formål: Lette arbeidet for tillitsvalgte, samt sørge for en ensrettet utvikling av HBFK. Styrets oppgaver: Styret
DetaljerBOKMÅL. Vedtekter FOR NORGES BYGDEKVINNELAG
BOKMÅL Vedtekter FOR NORGES BYGDEKVINNELAG INNHOLD Sist revidert juni 2018 VEDTEKTER Side 3 1 Organisasjonen sitt formål 2 Hovedoppgaver og arbeidsform 3 Medlemskap Side 4 4 Organisasjonen 5 Landsmøte/årsmøte
DetaljerStyreinstruks. Offisielle dokumenter for Haugaland Brukshundklubb
Styreinstruks Offisielle dokumenter for Haugaland Brukshundklubb Vedtatt på konstituerende årsmøte 20.03.2012 Sist endret av årsmøtet 28.02.2013 Formål: Lette arbeidet for tillitsvalgte, samt sørge for
Detaljere) Familiemedlemskap inkludert barn inntil 18 år : kr. 600,- f) Enkeltmedlem : kr. 400,- g) Gave / Støtte kr.
Lovnorm 1 for idrettslag Lov for HEDALEN I L., stiftet 1908. Vedtatt 1908 med senere endringer senest av 21.02.2010. Godkjent av Idrettsstyret den 21.02.2010 jfr. NIF s lov 3. 1 Formål Lagets formål er
DetaljerBOKMÅL. Vedtekter FOR NORGES BYGDEKVINNELAG
BOKMÅL Vedtekter FOR NORGES BYGDEKVINNELAG VEDTEKTER INNHOLD Sist revidert juni 2016 1 Organisasjonen sitt formål Organisasjonens formål er å samle kvinner som ser betydningen av aktive bygdemiljø og primærnæringene.
DetaljerForeningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915.
Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk Vedtekter 1 Navn og formål Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915. NIMA en en frittstående
DetaljerVEDTEKTER LYMFEKREFTFORENINGEN
VEDTEKTER LYMFEKREFTFORENINGEN Endret: Ekstraordinært årsmøte 24. januar 2008 Årsmøte 7. mai 2010 Landsmøte 5. mai 2012 Landsmøtet 2. mai 2014 Landsmøte 8. mai 2015 Landsmøte 4. mai 2018 1. NAVN Foreningens
DetaljerVedtekter for RE:ACT. Vedtatt på Generalforsamlingen i Tønsberg den 16.02.2013
Vedtekter for RE:ACT Vedtatt på Generalforsamlingen i Tønsberg den 16.02.2013 1 BASIS 1. RE:ACT sin visjon er en rettferdig og bærekraftig verden fri for fattigdom 2. RE:ACT er Strømmestiftelsens ungdomsorganisasjon
DetaljerNORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014
NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014 Normalvedtekter for Venstres lokallag skal bygge på prinsippene i Venstres vedtekter og vedtas av landsstyret. 1. FORMÅL Sandnes
DetaljerVedtekter for Halsa Næringsforening
Vedtekter for Halsa Næringsforening av 11.05.2016 1 Navn Foreningens navn er HALSA NÆRINGSFORENING 2 Formål Halsa Næringsforening skal bidra til å skape engasjement og ivre for næringsutvikling i Halsa
DetaljerVedtekter for Forum for utvikling og miljø
Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian
DetaljerVEDTEKTER FOR OPPLAND VENSTRE
VEDTEKTER FOR OPPLAND VENSTRE (Vedtatt på årsmøtet i januar 1997, godkjent LS 48/97) (Med endringer på årsmøtet februar 1999, godkjent LS 50 /99 og årsmøtet i mars 2001 godkjent LS /01 ) 1 FORMÅL Oppland
DetaljerOppdatert i henhold til endringer vedtatt på Generalforsamling i Oslo
Vedtekter for RE:ACT Oppdatert i henhold til endringer vedtatt på Generalforsamling i Oslo 24.02.2018. 1 BASIS 1. RE:ACT sin visjon er en rettferdig og bærekraftig verden fri for fattigdom. 2. RE:ACT er
DetaljerLandsplan Fylkene - Lokalt
Revidert på Landsmøtet 2014 LOVER KrF Kvinner Landsplan Fylkene - Lokalt I ORGANISASJON 1 KrF Kvinner er en selvstendig organisasjon der alle kvinner i KrF er medlem. 2 KrF Kvinner er organisert på fylkes-
DetaljerVEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN AKKS NORGE
VEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN AKKS NORGE Vedtatt av AKKS Norges Landsmøte 8. mai 2004 Endringer foretatt av AKKS Norges Landsmøte 29. april 2006 1. PRESENTASJON Organisasjonens navn er AKKS Norge.
DetaljerVEDTEKTER FOR SKEDSMO WESTERN CLUB
VEDTEKTER FOR SKEDSMO WESTERN CLUB Side 1 av 5 Vedtekter for Skedsmo Western Club (forkortet SWC), stiftet 29.11.98 Vedtatt den 01.09.2004 med senere endringer senest av 28.03.2017. 1 Formål SWC skal fremme
DetaljerNorges Husflidslag er en organisasjon som arbeider for å fremme god norsk husflid kulturelt, sosialt og økonomisk.
Kap 22 - Vedtekter Vedtekter for Norges Husflidslag 1 Formål Norges Husflidslag er en organisasjon som arbeider for å fremme god norsk husflid kulturelt, sosialt og økonomisk 2 Virksomhet Målet søkes nådd
DetaljerVedtekter. Det Kongelige Selskap for Norges Vel Sist vedtatt 3. juni 2009
Vedtekter Det Kongelige Selskap for Norges Vel Sist vedtatt 3. juni 2009 Vedtatt av representantskapet 29. mai 1990, 22. august 1991, 9. juni 2004 og 3. juni 2009. 1. Organisasjon Det Kongelige Selskap
DetaljerNorsk cøliakiforenings ungdom
Forslag til endringer i Vedtekter for Norsk cøliakiforenings ungdom Landsmøtet 2015 Ålesund 1 Navn og formål 1.1 Navn Foreningens navn er Norsk cøliakiforenings ungdom (NCFU). #1 Forslagsstiller: Landsmøtet
DetaljerNorsk Vandrefestival VEDTEKTER for foreningen Norsk Vandrefestival
j VEDTEKTER for foreningen Sist revidert og vedtatt 24.03.2015 1 Navn og adresse Foreningens navn er ble stiftet 08.06.2009. Foreningen er hjemmehørende i region Halsa, Surnadal, Rindal og Tingvoll. 2
DetaljerLandsforbundet for Offenlige Pensjonister. Med endringer vedtatt på Landsmøtet i Trondheim FORMÅL
Vedtekter Landsforbundet for Offenlige Pensjonister Med endringer vedtatt på Landsmøtet i Trondheim 2017 1. FORMÅL Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP) har til formål å samle medlemmer av offentlige
DetaljerVedtekter for Vikingklubben Karmøy
Vedtekter for Vikingklubben Karmøy 1 Formål Vikingklubben Karmøy er en åpen, upolitisk klubb for alle med interesse for vår forhistorie. Klubbens formål er å synliggjøre, vekke interesse for, og spre kunnskap
DetaljerVedtaksendringer må gjøres i samsvar med gjeldende organisasjonslovgivning.
Vedtekter for foreningen Teknikum 1 Foreningens navn, logo og farger Foreningens navn er Teknikum linjeforeningen for instituttet for matematiske realfag og teknologi, og ble stiftet i 14.06. 2005. Foreningens
DetaljerVEDTEKTER FOR. Bad, park og idrett. Stiftet 7. april 1978
VEDTEKTER FOR Bad, park og idrett Stiftet 7. april 1978 Revidert etter endringer vedtatt på landsmøtene i Trondheim 24.08.1989, Oslo 22.08.1991, Bodø 17.06.1993, Sandnes 15.06.1995, Gjøvik 21.08.1997,
DetaljerVedtekter for organisasjonen «Organisasjonen mot barne- og familiemishandling (OMBF)»
Vedtekter for organisasjonen «Organisasjonen mot barne- og familiemishandling (OMBF)» 1 Organisasjonens navn Organisasjonens navn er: «Organisasjonen mot barne- og familiemishandling (OMBF)» og ble stiftet
DetaljerVedtekter for Othilienborg Idrettslag Stiftet
Vedtekter for Othilienborg Idrettslag Stiftet 26.04.1973 1 Formål Lagets formål er ved samarbeid og kameratskap å fremme idrett og friluftsliv i sunne former. 2 Tilslutninger Laget er tilsluttet Norges
DetaljerVEDTEKTER FOR. Foreningen Stavanger oratoriekor * * * * * *
Vedlegg 5: Vedtekter Stavanger oratoriekor VEDTEKTER FOR Foreningen Stavanger oratoriekor * * * * * * 1 ORGANISASJON 2 FORMÅL 3 MEDLEMSKAP 4 ÅRSMØTET 5 STYRET 6 VALGKOMITÉ 7 ØKONOMI 8 VEDTEKTSENDRINGER
DetaljerVedtekter for Veldre friidrett stiftet 17. januar 1994 Basert på NIF s basis lovnorm for idrettslag av 28. november 2011
Vedtekter for Veldre friidrett stiftet 17. januar 1994 Basert på NIF s basis lovnorm for idrettslag av 28. november 2011 Vedtatt på årsmøtet 24. februar 2015. Godkjent av idrettsstyret dato.. 1 Formål
DetaljerVedtekter for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA)
Utk. til endr. av vedt. for NOA for Årsmøtet 24.3.2015, pr. 10.2.15. s. 1 Endringer i forhold til gjeldende vedtekter er angitt med kursiv. Forslag om fjerning av setninger eller ord er angitt slik: (...).
DetaljerVedtekter. for. Det norske Skogselskap
Vedtekter for Det norske Skogselskap Vedtatt på landsmøtet 2007 Vedtekter for Det norske Skogselskap 1: Selskapets formål Det norske Skogselskap er en landsomfattende organisasjon som har til formål å
DetaljerVedtekter for Nei til EU. Kapittel I: Sentrale ledd
Vedtekter for Nei til EU Kapittel I: Sentrale ledd Siste gang revidert på landsmøtet i 2008 2 1. Formål Nei til EU er en landsomfattende, tverrpolitisk og anti-rasistisk organisasjon. Nei til EU arbeider
DetaljerVEDTEKTER FOR NORGES BYGDEKVINNELAG
NAVN PÅ LOKALLAGET: VEDTEKTER FOR NORGES BYGDEKVINNELAG 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Prinsipielle endringsforslag 3 Medlemskap Det foreslås å avvikle ordningen med æresmedlemskap. Antall æresmedlemmer i
DetaljerVEDTEKTER FOR NORDLAND FYLKESLAG AV VENSTRE vedtatt av fylkesårsmøtet februar 2015
VEDTEKTER FOR NORDLAND FYLKESLAG AV VENSTRE vedtatt av fylkesårsmøtet 14. 15. februar 2015 1. FORMÅL Nordland Venstre har til formål å arbeide aktivt for Venstres sak i fylket i samsvar med Venstres hovedvedtekter
DetaljerSkape en arena der alle er velkomne til å utveksle kunnskap og ideer, og skape kreative prosjekter.
VEDTEKTER 1 Foreningen Foreningen Hackheim ble stiftet 1.6.2012 i Trondheim. Hackheim er en uavhengig og selvstendig forening, primært virkeområde er Trondheim og omegn. Foreningens fulle navn er Hackheim.
DetaljerForslag til endring av vedtekter, 2 andre gangs avstemning:
Forslag til endring av vedtekter, 2 andre gangs avstemning: 2 Medlemskap Medlemskap kan innehas bare når vedkommende er bosatt eller er eiendomsbesitter, innen foreningens geografiske område. Rettighetene
Detaljer1 FORMÅL Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer.
LOV FOR PORSGRUNN ORIENTERINGSLAG Vedtatt på ekstraordinært årsmøtet 18.2.1993 Godkjent av Norges Idrettsforbund 1.6.1993 Revidert på årsmøte 4.11 1994, 16.11.1998, 27.11.2002, 30.11.2006, 29.11.2007 og
DetaljerNorges Husflidslag er en organisasjon som arbeider for å fremme god norsk husflid kulturelt, sosialt og økonomisk.
Kap. 2.2 - Vedtekter Vedtekter for Norges Husflidslag 1 Formål Norges Husflidslag er en organisasjon som arbeider for å fremme god norsk husflid kulturelt, sosialt og økonomisk. 2 Virksomhet Målet søkes
DetaljerPraktisk påfyll til fylkes- og lokallag. v/organisasjonskonsulent Kine Hvinden Dahl
Praktisk påfyll til fylkes- og lokallag v/organisasjonskonsulent Kine Hvinden Dahl Organisasjonshåndbok for lokallag Håndboka skal inneholde Kom i gang! Økonomi Hvordan man starter opp et lokallag hva
DetaljerLover for Tolga Røde Kors
Lover for Tolga Røde Kors (som vedtatt av årsmøtet 21.02.2012) Kapittel I. Formål 1. Tolga Røde Kors er stiftet den 23. januar 1948. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om
DetaljerGrønn Ungdoms vedtekter
Grønn Ungdoms vedtekter Sist revidert på Grønn Ungdoms landsmøte 10.-12. februar 2012. 1 Stiftelse og navn 1.1 Disse vedtektene er gyldige så lenge Grønn Ungdom i Norge, stiftet i Oslo 19. oktober 1996,
DetaljerVestfold SV er SVs talerør i parlamentariske og utenomparlamentariske sammenhenger
VEDTEKTER FOR VESTFOLD SV med virkning fra 4. febr. 2017 1 NAVN Partiets navn er Vestfold SV Vestfold Sosialistisk Venstreparti 2 FORMÅL Vestfold SV er fylkesorganisasjonen til SV i Vestfold. Vestfold
DetaljerVedtekter. Norsk sykepleierforbunds Landsgruppe av Sykepleieledere NSF LSL Oppland
Vedtekter Norsk sykepleierforbunds Landsgruppe av Sykepleieledere NSF LSL Oppland 1 Navn Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Sykepleieledere Oppland forkortet NSFLSL Oppland 2 Medlemskap og medlemsrettigheter
DetaljerVEDTEKTER FOR Norges Bygdeungdomslag
VEDTEKTER FOR Norges Bygdeungdomslag Vedtekter for Norges Bygdeungdomslag Vedtatt 10. august 1946 med senere revisjoner. Siste endringer ble vedtatt på årsmøtet i 2014. Sist revidert 18. juli 2014. INNHOLD
DetaljerVedtekter. for. Norsk cøliakiforenings ungdom
Vedtekter for Norsk cøliakiforenings ungdom Vedtatt på Landsmøtet i Bergen, 8-10. April 2011 1 Navn og formål 1.1 Navn Foreningens navn er Norsk cøliakiforenings ungdom (NCFU). 1.2 Formål Norsk cøliakiforenings
DetaljerVedtekter for Statens vegvesens pensjonistforbund (SVP).
Vedtekter for Statens vegvesens (SVP). Vedtatt på stiftelsesmøtet på Norsk vegmuseum 20. juni 1998 (Sist endret på Landsmøtet 2. juni 2016) Kollektivt innmeldt i Pensjonistforbundet pr. 1.1.2011. 1. Formål.
DetaljerLover for Sola Røde Kors
Lover for Sola Røde Kors (Med de endringer som vedtatt av landsstyret 12.12.2014) Kapittel I. Formål 1. Sola Røde Kors er stiftet den 15.09.87. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter
DetaljerNORMALVEDTEKTER FOR LOKALLAG I VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre
NORMALVEDTEKTER FOR LOKALLAG I VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 14.06.2013 Normalvedtekter for Venstres lokallag skal bygge på prinsippene i Venstres vedtekter og vedtas av landsstyret. 1. FORMÅL.
DetaljerVedtekter. Oppdatert:
Vedtekter Oppdatert: 27. januar 2010 1 ORGANISASJON 1.1 Forr Songlag stiftet i 1919 er et partipolitisk nøytralt blandet kor i Stod i Steinkjer kommune. 1.2 Koret er tilsluttet Norges Korforbund Nord-Trøndelag
DetaljerLOV FOR VESTFOLD DØVEFORENING Revidert etter årsmøtet 3. mars 2006
LOV FOR VESTFOLD DØVEFORENING Revidert etter årsmøtet 3. mars 2006 2 1 NAVN Vestfold Døveforening, stiftet 31. mai 1914 er en interesseforening for primært tegnspråkbrukere i Vestfold fylke med lokale
DetaljerVEDTEKTER FOR. vedtatt på årsmøtet 18. mars 2018
VEDTEKTER FOR AGDER SOSIALISTISK VENSTREPARTI vedtatt på årsmøtet 18. mars 2018 1 Vedtekter for Kapittel 1: Navn og formål 1-1 Organisasjonens navn er, til vanlig benevnt Agder SV. 1-2 Agder SV er Sosialistisk
DetaljerV EDTEKTER VESTFOLD DØVEFORENING. Revidert etter årsmøtet 5. mars 2016
V EDTEKTER VESTFOLD DØVEFORENING Revidert etter årsmøtet 5. mars 2016 1 NAVN Vestfold Døveforening, stiftet 31. mai 1914 er en interesseforening for primært tegnspråkbrukere i Vestfold fylke. Foreningen
DetaljerStyret i Skogselskapet i Oppland fremmer to forslag til endringer i vedtektene til Skogselskapet i Oppland:
. Styret i Skogselskapet i Oppland fremmer to forslag til endringer i vedtektene til Skogselskapet i Oppland: 1 VEDTEKTENS PUNKT OM ÅRSMØTET OG STYRETS GJØREMÅL Forslag til endring legges fram for årsmøtet
DetaljerVEDTEKTER FOR. forslag til årsmøtet 18. mars 2018
VEDTEKTER FOR AGDER SOSIALISTISK VENSTREPARTI forslag til årsmøtet 18. mars 2018 1 Vedtekter for Felles AUs innstilling til årsmøtet 18. mars 2018 Kapittel 1: Navn og formål 1-1 Organisasjonens navn er,
DetaljerTelemark Bondelag Ledermøtet høsten 2009 Vi får Norge til å gro!
Lokallagsarbeid Telemark Bondelag Ledermøtet høsten 2009 Vi får Norge til å gro! Arbeidsmåter i lokallaget Lokalt arbeidsorgan 3 ledd i NB Engasjement positivt miljø god møteplass Sosialt felleskap kultur!
DetaljerNorsk Algeforenings visjon er å utvikle en bærekraftig og robust algenæring i Norge
1 FORENINGENS (FORUMETS) NAVN Norsk Algeforening 2. VISJON OG FORMÅL 2.1 Visjon: Norsk Algeforenings visjon er å utvikle en bærekraftig og robust algenæring i Norge 2.2. Formål: Norsk Algeforening skal
DetaljerKlubben er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer.
Lov for Kristiansand Orienteringsklubb, stiftet 23.11.1973 Vedtatt 23.11.1973 med senere endringer, senest 14.02.2005 Godkjent av Idrettsstyret den 04.03.2005 1 Formål Klubbens formål er å drive idrett
DetaljerVEDTEKTER FOR SKI MUSIKKRÅD. Senere revidert på årsmøtet 30/01/86, 01/03/88, 04/03/93, 13/04/95, 19/03/97, 18/03/98 og siste gang 02/03/09.
Vedtatt på Årsmøte den 14. januar 1985. VEDTEKTER FOR SKI MUSIKKRÅD Senere revidert på årsmøtet 30/01/86, 01/03/88, 04/03/93, 13/04/95, 19/03/97, 18/03/98 og siste gang 02/03/09. Ski musikkråd er lokalleddet
DetaljerVEDTEKTER FOR NORGES KORFORBUND HEDMARK
VEDTEKTER FOR NORGES KORFORBUND HEDMARK Vedtatt 22.01.2011. 1 1: ORGANISASJON NORGES KORFORBUND HEDMARK (NKH), er et distriktsledd av Norges Korforbund, som er en partipolitisk og religiøst nøytral organisasjon.
DetaljerVedtekter for Nei til EU. Kapittel 1: Sentrale ledd
Vedtekter for Nei til EU Kapittel 1: Sentrale ledd Siste gang revidert på landsmøtet 2018 1 1 Formål Nei til EU er en landsomfattende, tverrpolitisk og antirasistisk organisasjon. Nei til EU arbeider for
DetaljerLov for Eggedal Idrettslag stiftet 20. januar 1894, revidert 16. januar 2014.
Lov for Eggedal Idrettslag stiftet 20. januar 1894, revidert 16. januar 2014. Vedtatt den Godkjent av idrettsrådet 1 Formål Eggedal Idrettslag er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer.
DetaljerStavanger Symfonikor Vedtekter
Stavanger Symfonikor Vedtekter Del I 1. Tilknytningen mellom orkester og kor 2. Korets formål 3. Korets dirigent og repetitør 4. Repertoar 5. Oppdrag utenom SSO 6. Noter og prøvelokale 7. Representasjoner
DetaljerV E D T E K T E R CISV NORGE
Vedtatt 24.10.1987 Tillegg, ny 11 22.04.1990 Endring 10b og c 25.04.1992 Endring 10b og c Ny 10g 23.04.1994 Endring 8e (pkt. 3,4 og 8) 9b 10b, c og d 11 23.04.1995 Tillegg 6 21.04.1996 Endring 14 25.04.1998
Detaljer1 Nordland Utmarkslag er et samarbeids- og serviceorgan for fylkets utmarkslag som er organisert av grunneiere, sameiere, bygdeallmenninger m.v.
RETNINGSLINJER FOR NORDLAND UTMARKSLAG INNLEDNING Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund er enige om å føre videre det samarbeid som ble etablert i 1966 ved etableringen av Samarbeidsordningen for jakt,
DetaljerFORENINGENS NAVN, FORMÅL, MEDLEMSKAP OG
1 VEDTEKTER Econa Troms og Finnmark KAPITTEL 1 ORGANER FORENINGENS NAVN, FORMÅL, MEDLEMSKAP OG 1.1 NAVN Lokalavdelingens navn er Econa Troms og Finnmark. Den er tilsluttet Econa som lokalavdelingen for
DetaljerVedtekter for Rørvik Idrettslag
Vedtekter for Rørvik Idrettslag Godkjent av idrettsstyre den 17.09.2003 1 Formål Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Lagets formål er å drive idrett organisert i Norges
DetaljerVEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013)
VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013) 1. Navn Organisasjonen er stiftet 18. mai 1918. Ved stiftelsen fikk den navnet Norske Døves Landsforbund. I 1977 ble navnet endret
DetaljerStiftelsesdokument for foreningen Kyststreif
Stiftelsesdokument for foreningen Kyststreif (Dato) ble det avholdt stiftelsesmøte. Til stede som stiftere var: (navn på de som var til stede som stiftere) Som møteleder ble valgt: Stiftelsesdokumentet
DetaljerVEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER
VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER 1 Organisasjon Helgeland Landbrukstjenester BA. Org. nr 975 931 366, nedenfor kalt laget, er et andelslag etter samvirkeprinsippet med avgrenset økonomisk ansvar
DetaljerLover for Norges Kristelige Studentforbund
Lover for Norges Kristelige Studentforbund Siste endringer vedtatt Landsmøtet mars 2011. Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges Kristelige Studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og identitet
DetaljerVedtekter For Lillehammer Schakselskap, stiftet 13. august Formål
Vedtekter For Lillehammer Schakselskap, stiftet 13. august 1918 Selskapets formål er: 1. Formål a) Å skape et samlingssted for sjakkinteresserte. b) Å fremme medlemmenes innsikt og ferdighet i forskjellige
DetaljerVedtekter for Mosjøen og omegn Cycleklubb (MOC) stiftet
Vedtekter for Mosjøen og omegn Cycleklubb (MOC) stiftet 29.9.2003 Kapittel 1, Formål 1 Klubbens formål er ved samarbeid og godt kameratskap å fremme sykkelsport i sunne former. 2 Klubben er medlem av Norges
DetaljerForslag til tilføyelser endret ordlyd på enkeltbestemmelser
VEDTEKTER FOR DEN NORSKE DATAFORENING Gjeldende fra 11. mars 2005 Vedtatt av ordinært landsmøte 11. mars 2005, endret av ordinært landsmøte 12. april 2008, endret av ordinært landsmøte 18. april 2009,
DetaljerVedtekter for Nei til EU. Kapittel I: Sentrale ledd
Vedtekter for Nei til EU Kapittel I: Sentrale ledd Siste gang revidert på landsmøtet i 2015 1. Formål Nei til EU er en landsomfattende, tverrpolitisk og antirasistisk organisasjon. Nei til EU arbeider
DetaljerVedtekter. Rælingen Sanglag
Vedtekter for Rælingen Sanglag Vedtatt på ordinært årsmøte i Øvre Rælingen Kirke 18. februar 2008 Innarbeidet endringer vedtatt på ordinært årsmøte i Menighetshuset 29. februar 2016 Innarbeidet endringer
DetaljerVEDTEKTER Vedtatt april 2009
VEDTEKTER Vedtatt april 2009 1 NAVN Forbundets navn er Norges Parkinsonforbund (NPF). Felles logo for Norges Parkinsonforbund og alle fylkesforeninger/lokalforeninger fastsettes av landsmøtet. Kun godkjent
DetaljerLOVER FOR FROL IDRETTSLAG
r i I fl I LOVER FOR FROL IDRETTSLAG STIFTET 1888 Endring vedtatt av årsmøte 11. mars 2012 LOVER FOR FROL IDRETTSLAG STIFTET 1888 1 GJELDENDE LOVER FOR FROL IDRETTSLAG Vedtatt den 03.12.90, med senere
Detaljer