ORGANISASJONSHÅNDBOK FOR NORGES BYGDEKVINNELAG. Mjølkerampa EN AV MANGE MØTEPLASSER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ORGANISASJONSHÅNDBOK FOR NORGES BYGDEKVINNELAG. Mjølkerampa EN AV MANGE MØTEPLASSER"

Transkript

1 ORGANISASJONSHÅNDBOK F O R N O R G E S B Y G D E K V I N N E L A G ORGANISASJONSHÅNDBOK FOR NORGES BYGDEKVINNELAG Mjølkerampa EN AV MANGE MØTEPLASSER

2 Norges Bygdekvinnelag Postboks 9358 Grønland 0135 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: Hjemmeside: Utgitt: September 2002 Illustrasjoner forside og side 1, 14, 17, 23, 28, 53, 69 og 72: Ragnhild G. Steineger Illustrasjoner side 9, 47, 68 og 80: Lene Kirkegaard Illustrasjon på bakside: Eli Tangen Eggum Produksjon:

3 ORGANISASJONSHÅNDBOK F O R N O R G E S B Y G D E K V I N N E L A G

4

5 Forord Håndboka for Norges Bygdekvinnelag (NBK) er laget for tillitsvalgte i organisasjonen og spesielt med tanke på lokallagene. Boka tar blant annet for seg hvordan NBK er bygd opp og beskriver ansvarsområder og arbeidsmåter. Håndboka må sees i tilknytning til annet materiell fra NBK, for eksempel årsmelding, arbeidsplan, strategidokument, brosjyremateriell og rundskriv. Den første håndboka i NBK ble gitt ut i Håndboka er godkjent for studiering. Bak i boka finnes opplegg for en studiering og spørsmål til diskusjon. Her finnes også spørsmål til strategidokumentet som er en del av studieringopplegget. Få med deg andre i laget, les, diskuter og praktiser kunnskapene i lokallaget ditt! Selvsagt kan du også lese håndboka som ei vanlig bok. Norges Bygdekvinnelag vil arbeide videre i tråd med formålsparagrafen, vedtekter og strategidokument. Vi vil ta opp nye og aktuelle saker som melder seg og fortsette arbeidet for organisasjonens velkjente merkesaker. Dette vil skje gjennom faste utvalg, i styret og sekretariatet i NBK. Likevel er det hvert enkelt lokallag og du som enkeltmedlem som danner grunnlaget og er den bærende kraft i organisasjonen. Det er dere som bidrar til å gi organisasjonen liv, vekst og økt handlekraft. Tanken er at håndboka skal gi innsikt og kunnskap om organisasjonen, og at den vil gi inspirasjon, tiltakslyst og engasjement for frivillig arbeid framover. Lykke til med håndboka! Oslo, september 2002 Norges Bygdekvinnelag 3

6 Innhold FORORD 3 1 HISTORIKK Begynnelsen Selvstendig organisasjon Oppgavene Arbeidsform Enkelte faste utvalg og fond 13 2 OM NORGES BYGDEKVINNELAG NBKs mål Generelt Hvordan NBK er bygd opp 16 3 KVINNER 17 4 VI STIFTER ET BONDE- ELLER BYGDEKVINNELAG LOKALLAGENE Generelt Styrets oppgaver Lederen Nestlederen Sekretæren Kassereren Studielederen Styremedlemmer Utvalg/komiteer/nemnder Representasjon og mandat 27

7 5.11 Hvordan være aktive - NBK i farta på bygda Medlemsverving - Rekruttering Protokoll Regler for protokollføring Saksbehandling Årsmelding Regnskap Budsjett Kontingent i NBK Arbeidsplan Arkiv Retningslinjer for navnebytte i lokallagene Sammenslåing/oppløsning av lag Økonomisk støtte 33 6 FYLKESLAGENE Generelt Arbeidsoppgaver Styrets oppgaver Lederen Nestlederen Sekretæren Kassereren Studielederen Styremedlemmer Utvalg/komiteer/nemnder Representasjon og mandat Medlemsverving - Rekruttering Protokoll Regler for protokollføring Saksbehandling Årsmelding Innhold i årsmelding Regnskap Budsjett Kontingent i NBK Arbeidsplan Arkiv Møter/kurs i regi av fylkeslagene Økonomisk støtte 40 5

8 7 HOVEDORGANISASJONEN Generelt Arbeidsoppgaver Styrets oppgaver Lederen Nestlederen Styremedlemmer NBKs faste utvalg Medlemsverving Årsmelding Regnskap Budsjett Kontingent Arbeidsplan NBK-nytt NBKs hjemmeside Sekretariatet 44 8 RETNINGSLINJER Retningslinjer for tildeling av ærestegn og diplom for lands- og fylkesplan (gull- og sølvmerke) Retningslinjer for ærestegn på lokalplan (diplom) Retningslinjer for utdeling av hustavle med nål på lokal- og fylkesplan Retningslinjer for valgnemnda i Norges Bygdekvinnelag 45 9 BONDEKVINNENES HJELPEFOND Generelt Hvordan støtte Hjelpefondet Hvem får støtte fra fondet og hvordan MØTER Generelt Årsmøte Styremøte Medlemsmøte Åpent eller lukket møte Møte i de fem faste utvalgene Programformer Tale 54

9 10.9 Diskusjon og diskusjonsteknikk Tekniske hjelpemidler Møteleder og møteledelse VOTERING/VALGKOMITÉ/VALG Voteringsuttrykk Voteringsrekkefølge Valgkomité Valg INFORMASJON OG PR Generelt Kontakt med media STUDIEARBEID OG KURS Studiearbeid Kurs STUDIEPLAN OPPGAVER TIL DISKUSJON Organisasjonshåndbok Strategidokument SAMARBEIDENDE ORGANISASJONER FYLKESLAGENES STIFTELSE MILEPÆLER I NBKS HISTORIE 81 7

10 1 Historikk 1.1 Begynnelsen Det begynte i Bondekvinner i Spjelkavik på Sunnmøre slo seg sammen og dannet det aller første lokallaget av det som skulle bli Norges Bondekvinnelag. Hovedoppgaven var klar. De skulle støtte Norsk Landmandsforbund og få bøndenes og bygdas mann, Rasmus Langeland, inn på Tinget. To år etter var målet nådd, men laget hadde forlengst tatt på seg flere oppgaver. De arrangerte skogplanting, basarer, koke- og bakekurs. De samlet inn penger til folkebad, og inviterte til bygdefest med foredrag om tannstell og ga tannbørster til alle skolebarna. De arbeidet med bunadspørsmål og holdt kurs i plantefarging, spinning og veving. Bakgrunnen for dannelsen av kvinnelag var ønsket om å få kvinnene med i det økonomiske og kulturelle reisingsarbeidet som bøndene hadde tatt opp etter dannelsen av Norsk Landmandsforbund i I årene rundt århundreskiftet hadde kvinnene fått lovfestet rett til deltakelse i samfunnslivet på flere områder: Begrenset stemmerett og valgbarhet til kommunestyrer i 1901, alminnelig kommunal stemmerett i 1910 og alminnelig statsborgerlig stemmerett i Den første kvinnen kom på Tinget i Året etter fikk kvinner adgang til embeter unntatt de geistlige, militære, diplomatiske og statsrådsembeter. Ny ekteskapslov i 1888 gjorde den gifte kvinne myndig, og i 1920 ble I Kvinder være eders Mænd underdanige tatt ut av vielsesritualet. 8 I åra som kom ble det gjort flere famlende forsøk på å stifte lokale bondekvinnelag. I 1921 ble Skjeberg Kvinnelag av Norsk Landmandsforbund dannet etter et foredrag av Elias Wiee. Han var en ivrig forkjemper for å få kvinnene med i bondeorganisasjonen. For å få fart på arbeidet med å få kvinnene med, satte arbeidsutvalget i Norges Bondelag (NB) i 1925

11 ned den første kvinnelagsnemnda med Olga Bjoner som formann. I forordet til den første håndboka i 1929 skrev statsråd Johan E. Mellbye: Jeg har jo så ofte fremholdt at vi aldri kan tenke oss en bondeorganisasjon med de langsiktige mål for øie uten at bondekvinnene er med i dette arbeidet. Det er jo det særegne og lykkelige ved bondehjemmene, og det som gir disse sin store og nasjonale betydning, at her arbeider far og mor og barn sammen på samme arbeidsplass og mot samme mål. Og derfor vil også en bondeorganisasjon uten kvinnenes hjelp og innsats aldri helt makte sin store oppgave. Historikk Det var stor oppslutning om bondekvinnelagsarbeidet før krigen, og ved krigsutbruddet var 486 lokallag i arbeid. I krigsårene ble arbeidet i bondekvinnelagene lagt ned, samtidig med at Norges Bondelag innstilte sin virksomhet. Etter krigen ble mange av de gamle lagene raskt organisert på nytt, og nye lag og medlemmer kom til. Det var rik grobunn for organisasjonsarbeid. 1.2 Selvstendig organisasjon På møtet i Norges Bondelags landsstyre i Trondheim i 1946 ble det vedtatt at Norges Bondekvinnelag skulle være en selvstendig organisasjon i nær tilknytning til Norges Bondelag. Som en følge av dette ble egne lover for NBK utarbeidet og vedtatt på utsendingsmøtet i november Det første representantskapsmøte etter vedtaket om de nye lovene ble holdt i Bergen i november Senere er det en rekke ganger foretatt mindre endringer i vedtektene. På NBKs årsmøte i 2002 ble det vedtatt å endre navnet til bygdekvinnelag både på hovedorganisasjonen og fylkeslagene. Tilknytningen til Norges Bondelag og Norges Bygdeungdomslag (NBU) er markert ved gjensidig styrerepresentasjon på alle plan i organisasjonen.

12 Historikk Norges Bygdekvinnelag har fylkeslag i alle fylker utenom Oslo. Sist ute med eget fylkeslag var Finnmark i 1978, etter at det første lokallaget der ble stiftet i Tallet på medlemmer i NBK er i 2002 ca fordelt på 628 lag. 1.3 Oppgavene Fra starten var hovedoppgaven til bondekvinnelagene å samle inn penger til Norsk Landmandsforbunds politiske kamp. Men ettersom bøndene lyktes i kampen og fikk 17 menn på Tinget i 1921, kastet kvinnene seg ut i andre oppgaver. Saker knyttet til familie og hjem og bondekonas arbeidsforhold dominerte. I 1946 ble det sendt en protest mot proposisjonen angående Barnetrygden. NBK påpekte det urettferdige i at bare lønnsmottakere skulle nyte godt av trygden. Det ble påpekt at det måtte finnes en ordning hvor alle familier med barn ble tilgodesett, en barnetrygd som omfattet hele folket. Som kjent ble saken om barnetrygd senere lykkelig løst. NBK tok fra starten av opp bondekonas arbeidsforhold. Andelsvaskerier var det aller første. Deretter gjaldt det å få funksjonelle kjøkkenløsninger. Alt 7. november 1946 ble rasjonaliseringsutvalget oppnevnt. Arkitekt Ingeborg Krafft var formann inntil hun ble boligkonsulent i NBK. Det ble blant annet laget flere typer modellkjøkken som ble utstilt på forskjellige steder i landet. Alle tekniske hjelpemidler ble utstilt etter hvert som de kom på markedet. Ønskehuset i to modeller, med interiør og eksteriør, gikk rundt i hele Norge. Boligkonsulenten utarbeidet videre blant annet kjøkkentegninger som NBK solgte, samt standardtegninger til typehus. Hagearkitekt Karen Reistad (kirkegårdskonsulent) utarbeidet et foredrag illustrert med plansjer om Hagen på landsbygda. Sammen med henne ble prosjektet Bedre kirkegårdskultur også utarbeidet. I 1947 ansatte NBK to husstellærere som reiste rundt i lagene med opplysningsforedrag og demonstrasjoner. 10 NBK gikk sterkt inn for innsamling og registrering av gamle tekstiler. Interessen for å samle og stille ut begynte utover i enkelte bygder, og den første utstillingen fant sted i Oppland fylke. Virksomheten økte år for år, og sommeren 1952 arrangerte Norges Bondekvinnelag en landsutstilling

13 av gamle tekstiler i Kunstnernes Hus i Oslo under Norges Bondelags landsmøte i hovedstaden. Alle fylker var representert. Selve registreringen av tekstilene foregikk i samarbeid med Norsk Folkemuseum. Historikk Da Folketrygden kom i 1967, fikk alle rett til sykepenger, barselspenger og pensjon med inntekt som beregningsgrunnlag. Men for den annen part i felles næring, som nesten overalt i landbruksnæringa var kvinnen, satte skatteloven en begrensing. Dette var et tak på hva den annen part kunne ta ut i inntekt. Med kamp for rettferdighet klarte en i løpet av de 20 første årene å heve taket fra kr til Endelig i 1987 kunne bondekvinner på lik linje med andre yrkesaktive kvinner ta ut sin andel av inntekten og dermed få den som beregningsgrunnlag for sykepenger med mer. Det ble brukt mye tid og krefter på denne saken og den fortsatte i ettertid. En forsøkte å rette opp den urett bondekvinnene hadde lidd gjennom 20 år ved å gjøre krav på pensjonspoeng. På grunn av den gamle skatteloven var bondekvinnene dømt til å bli minstepensjonister. Mot slutten av 1990-tallet slo retten fast at skattelovens bestemmelse om et tak på den inntekten som den annen ektefelle i felles bedrift kunne tjene, var i strid med likestillingsloven. NBK har arbeidet videre med å få til en ordning som kunne gi de som hadde blitt rammet av denne lovbestemmelsen en mulighet til å få en frivillig omfordeling av pensjonsgivende inntekt fra felles bedrift for perioden Saken ligger nå i Sosial- og helsedepartementet som skal fremme forslag om dette. Forslaget om adgang til omfordeling er dermed ikke vedtatt og krever fortsatt oppfølging av NBK. Skulle det fattes et vedtak i positiv retning, betyr det en klar oppreisning for de som ble rammet av skattebestemmelsene tidligere. Midt på 1970-tallet gikk NBK i bresjen for å gi kvinnene rett til å stemme og stå i produsentregistrene i bøndenes faglige og økonomiske organisasjoner. I 1988 gjorde Produsentregisteret de nødvendige endringer slik at to navn kunne registreres på ett produsentnummer. Bygdenes ve og vel har ligget bondekvinnene på hjertet helt fra de første lokallagene ble stiftet. Den landsomfattende kampanjen Bygda vår - ditt ansvar i 1986 gav støtet til bevisst bygdeutvikling i organisasjonen. I løpet av ett år var 400 studieringer i gang. To år senere fulgte kampanjen Ny giv for bygdeliv i regi av NB og i samarbeid med NBU og NBK. Oss mennesker imellom, et studieopplegg om mellommenneskelige forhold i bygdene, kom i 1995, og i 1999 var studieopplegget Det gode 11

14 Historikk bygdemiljø ferdig. Målet var, er og vil være å inspirere og bidra til utvikling av levende og attraktive bygdemiljø. Allerede på 1930-tallet var bondekvinnelagene engasjert i internasjonalt hjelpearbeid gjennom Finlands-hjelpen og ved medlemskapet i den største internasjonale kvinneorganisasjonen for bondekvinner og husmødre, (ACWW) Associated Country Women of the World, fra NBK har hatt flere egne hjelpeprosjekt. NBK gikk eksempelvis i 1986 inn for å støtte et grønnsaksprosjekt i Gambia. Prosjektet gikk ut på at kvinnene selv skulle få jord og stå for dyrking og salg. Det fantes 13 slike prosjekter i Vest-Gambia og disse omfattet kvinner. NBK støttet to av prosjektene, Bakau og Lamin, med bortimot 700 medlemmer. Målet var blant annet å øke sysselsettingsmulighetene og inntektene for kvinnene, øke forbruket av grønnsaker og dermed bidra til et mer variert kosthold, videreutvikle markedsførings- og omsetningsledd samt bedre kvaliteten og dermed gjøre hoteller og restauranter mindre avhengig av import. I 1993 startet NBK opp et samarbeid med estiske bondekvinner. Utfordringen her lå i å hjelpe kvinner i tidligere østblokkland til å bygge opp igjen sine organisasjoner for igjen å bli nyttige redskaper i den demokratiseringsprosessen som foregår, slik at også kvinnene skal ha innflytelse. Et år etter oppstart dro medlemmer i NBK til Estland for å holde kurs i organisasjonskunnskap for bondekvinner. Norges Bondekvinnelag bestemte i 1995 å gå inn med midler i et samvirkeprosjekt for kvinner i Mellom-Amerika. Støtten fra NBK rettet seg spesielt mot Guatemala. Dette prosjektet hadde nesten samme type målsetting som samarbeidet med estiske bondekvinner. Gjennom opplæring og ved å fremme kvinners interesser, skulle prosjektet motivere kvinnene til å påta seg tillitsverv og være med i beslutningsprosesser i sine organisasjoner. Det siste hjelpearbeidet NBK har engasjert seg i er Senegal-prosjektet. Prosjektsamarbeidet med UNCAS-CF-kvinnenemnd i Senegal startet opp i 1999 og skal vare i fem år. Den sentrale Kvinnenemnda administrerer opplæring av lokale kvinnegrupper og låner dem penger til tiltak som sikrer en bedre tilværelse. NBKs ønsker og mål for prosjektet er at det skal bygge på respekt og at det skal utvikles kulturforståelse på begge sider, der utveksling og gjensidige besøk er en viktig del av programmet. 12

15 1.4 Arbeidsform Alt fra de første år av ble det i Norges Bygdekvinnelag nedsatt nemnder, styrer og utvalg som fikk sine spesielle oppgaver. Som følge av utvalgsmodellen, en organisasjonsmodell som ble vedtatt oktober 1989, deles nå arbeidet sentralt opp i fem faste utvalg: Internasjonalt utvalg, kvinnepolitisk utvalg, landbrukspolitisk utvalg, miljøutvalg og profileringsutvalg. Av permanente utvalg/fond opp gjennom årene kan en nevne Kvinnenes Nybrottsfond, Bondekvinnenes Feriefond og Norges Bondekvinnelags Rasjonaliseringsutvalg. Ellers har NBK hatt en rekke engangsutvalg, det vil si utvalg som har hatt konkrete oppgaver over en tidsbestemt periode. Strategiutvalget som arbeidet fram organisasjonsmodellen og styringsgruppa for organisasjonsutviklingsprosessen som ble gjennomført i er to eksempler på slike engangsutvalg. NBK har også hatt flere fellesutvalg med Norges Bondelag, Norges Bygdeungdomslag og andre organisasjoner og sammenslutninger opp gjennom årene (eksempelvis Odelsjenter 1990 og Ny giv for bygdeliv ). Historikk 1.5 Enkelte faste utvalg og fond Bondekvinnenes Hjelpefond (før Kvinnenes Nybrottsfond) ble opprettet i 1931, og er fortsatt i aktivt arbeid. Formålet med fondet er å hjelpe (opprinnelig bureisere) medlemmer av Norges Bygdekvinnelag og/eller jordbrukere som grunnet sykdom, uhell eller ulykke er kommet i økonomiske vanskeligheter. Det aller meste av fondets inntekter ble og blir fortsatt skaffet til veie av lokallagene. Tidligere støttet Norsk Hydro Nybrottsfondets arbeid med en pengegave tilsvarende 10 tonn fullgjødsel! Vedrørende søknad og mer informasjon om Bondekvinnenes Hjelpefond se kapittel 9. Bondekvinnenes Feriefond ble opprettet i Fondet ble finansiert ved blant annet gaver fra organisasjoner og bedrifter. Lokal- og fylkeslag arrangerte ferieuker. Statstilskudd ble benyttet som rammebeløp, og det resterende av ferieoppholdet ble dels dekket av Bondkvinnenes Feriefond (ga et beløp pr. deltaker) og dels av det enkelte fylkes- og lokallag. I 1996 ble fondet nedlagt etter at det i flere år hadde arrangert ferieuker hvor deltakerne betalte det meste av oppholdet selv. Fortsatt arrangerer flere av fylkes- og lokallagene ferieturer for medlemmene til steder i inn- og utland. 13

16 Historikk NBKs rasjonaliseringsutvalg (Utvalget for Hus og Heim fra 1957) ble opprettet blant annet fordi de første oppgavene etter frigjøringen var tiltak for å lette husmødrenes arbeidsforhold. En rekke henstillinger ble sendt til myndighetene om innlegging av vann og elektrisk kraft til hjemmene på landsbygda. For å få materiale til å belyse arbeidsforholdene i landskjøkkenet ble det utsendt et spørreskjema til alle bondekvinnelagene. Over 800 svar kom inn, og svarene representerte over hjem. Med grunnlag i dette materialet ble det utarbeidet et mønsterkjøkken, Det moderne landskjøkken. Fordelingen av vaskemaskiner og symaskiner, så lenge de var rasjonert, ble neste oppgave. Over 500 vaskemaskiner og 500 symaskiner ble fordelt gjennom organisasjonen. Etter navnendring tok utvalget seg av alle de sakene som vedkom hus og hjem. I stedet for selv å utarbeide eksempelvis kjøkken, gikk en over til nært samarbeid med de instanser som hadde dette som sitt spesialfelt som eksempelvis Statens Opplysningskontor i Husstell, Norges Standardiseringsforbund og husmorskolene. Nå kom hjemmets ramme inn i arbeidsfeltet, møblering, belysning, valg av tekstiler, farger og så videre. 14

17 2 Om Norges Bygdekvinnelag 2.1 NBKs mål NBKs mål kommer til uttrykk gjennom formålsparagrafen: Lagets formål er å samle alle kvinner som føler tilknytning til primærnæringene og bygdemiljøet. Norges Bygdekvinnelag er en partipolitisk nøytral organisasjon som skal ivareta bygdefolkets økonomiske, sosiale og kulturelle interesser og bygge på nasjonal og kristen grunn. 2.2 Generelt Norges Bygdekvinnelag er en kvinneorganisasjon som arbeider for kvinners og bygdesamfunnets interesser. Medlemmene rekrutteres fra bygdemiljøet, tettsteder og byer. Det er med basis i bygdefolkets økonomiske, sosiale og kulturelle interesser organisasjonen har sitt hovedarbeidsområde. Bygdesamfunnet har imidlertid endret seg betydelig siden NBK ble en selvstendig organisasjon i Færre sysselsatte i landbruket har vært en av flere faktorer som har ført til økt avfolkning i bygdene. Kravet til effektivisering er stort og kvinnene er i dag ofte både dobbelt- og trippelarbeidende. Menneskene lever ofte isolert både innenfor den enkelte familie, som enslige og på arbeidsplassen. Dagens raske utvikling krever et sterkt engasjement av den enkelte i samfunnet. Økt aktivitet i lokalmiljøet må være et krav for alle lag. Innenfor våre egne kommuner bør vi være med på å bestemme i de saker som angår vårt nærmiljø, det være seg skoler, veger, bomiljø, barnehager, daghjem, eldreomsorg og kulturtiltak. De frivillige organisasjonene har i dag en naturlig plass mellom offentlige styringsorganer og yrkesrettede interesseorganisasjoner. Organisasjonen har en viktig oppgave i å skolere kvinner til å øve innflytelse på morgendagens samfunn. NBK samarbeider med andre organisasjoner og instanser i ulike spørsmål som angår kvinne- 15

18 Om Norges Bygdekvinnelag ne i samfunnet. Det er i organisasjonene nye folk læres opp til å øve innflytelse på morgendagens samfunn. Det ideelle framtidsbildet, slik det er beskrevet i strategidokumentet fra 2001, innebærer at NBK framstår som en selvstendig bygdeorganisasjon og en synlig kultur- og forbrukerorganisasjon med bakgrunn i primærnæringene. Hovedsatsingsområdene ligger innenfor kultur, mat og miljø. Fellesskapstanken er et av organisasjonens fortrinn, og miljøet skal inspirere til idéutvikling og nyskaping. Til grunn for alt arbeid i organisasjonen ligger tanken om likeverd og like muligheter for alle uansett kjønn, etnisk tilhørighet, alder og bosted. Organisasjonen er generasjonenes møteplass. 2.3 Hvordan NBK er bygd opp Norges Bygdekvinnelag en medlemstyrt organisasjon ca medlemmer Styrende organ 628 lokallag Styret i lokallaget Årsmøtet i lokallaget 18 fylkeslag Styret i fylkeslaget Årsmøtet i fylkeslaget Styret i NBK m/arbeidsutvalg Årsmøtet i NBK Sekretariat 16

19 3 Kvinner Primærnæringene jordbruk, skogbruk, fiske og fangst har tradisjonelt vært basis for sysselsetting og bosetting i distriktene. Det har vært bred politisk enighet om landbrukets betydning for å opprettholde levende bygder. De siste årene er imidlertid denne holdningen sterkt svekket. Overgangen til et tollbasert importvern og økt internasjonalisering av handelen gjennom WTO, har blant annet ført til store krav om effektivisering og press på næringen. Årlig (pr. 2002) legges det ned om lag bruk, noe som også gir negative ringvirkninger til annen distriktsnæring. Stadig flere kvinner presses ut av næringen, ofte inn i andre yrker og i verste fall til arbeidsløshet og tvangsflytting. Det er store regionale forskjeller i kvinnesysselsettingen. I svært mange kommuner er derfor kvinneunderskudd en realitet. Spesielt er dette tilfelle i aldersgruppen år. Dette synes alarmerende med tanke på reproduksjon og opprettholdelse av bosettingen i distriktene. Utfordringene framover er store. 17

20 Kvinner Tidligere ble kvinner tradisjonelt rekruttert til landbruket gjennom ekteskap. Gården var for mange både hjem og arbeidsplass. I 1970-årene skjedde det en eksplosjonsartet vekst i kvinnenes deltagelse i yrkeslivet utenom gården. Mange kvinner gikk samtidig fra ulønnet arbeid til lønnet. I dag finner vi distriktskvinnene i deltids- og heltidsarbeid. Dagens kvinner ønsker ikke å tilpasse seg mannens yrke. Den jevne stigningen av kvinnelige søkere til fagskoler og universitet viser at kvinnene i mange tilfeller utgjør over 50% av studentmassen. De har innsett behovet for utdanning for om mulig å oppnå bedre økonomi, sosiale goder, status og medinnflytelse. Etter endt utdanning er det viktig å få ungdommen tilbake til distriktene, men dette krever at kommunene legger til rette slik at det blir attraktivt å flytte tilbake. Variert arbeidsmarked, god infrastruktur og skole- og barnehagetilbud er viktige elementer i denne sammenheng. Det synes derfor nødvendig: å styrke kvinnesysselsettingen i mange distrikter/kommuner. at det i større grad foreligger muligheter til å ta utdannelse og kompetansegivende kurs i distriktene. at samfunnet fortsatt motiverer og kvalifiserer kvinner til å skape egen virksomhet. at barnehage- og omsorgstilbudene økes. at omsorgslønn for dem som steller syke og tungt pleietrengende blir en realitet for alle. å styrke den kvinnelige bondens mulighet til egen inntekt, sosiale goder med mer. Flere lover har i de senere år bidratt til å gi kvinnene i landbruket større formell likestilling, eksempelvis Lov om odelsrett og åsetesrett fra 1974, Likestillingsloven fra 1979 og Skatteloven fra Lov om odelsrett og åsetesrett inneholder regler som gir kvinner og menn født etter 1964 lik rett til odel. Fra og med inntektsåret 1987 kunne brukerparet dele inntekten etter faktisk arbeidsinnsats, noe som var en kvinnepolitisk seier. Inntekten ga dermed kvinnene i landbruket rett til sykepenger, lønn under svangerskap og pensjonspoeng på lik linje med andre kvinner i samfunnet. 18 Dagens odelslov åpner i prinsippet for at halvparten av framtidens bønder vil være kvinner. Men det endelige valg av utdanning og yrke skyldes

21 foruten egne interesser også påvirkning fra hjem, venner, media, skole og samfunn. NBK arbeider sammen med landbruksorganisasjonene for å skape positive forhold til rekruttering generelt og spesielt rundt odelsjenta slik at hun fritt kan velge. En ting er sikkert, vi vil trenge jentene i bygde-norge. Det har vært og er fremdeles et tankekors at kvinnene og deres interesser for en stor del mangler representasjon der beslutninger tas. Det gjøres imidlertid en innsats fra landbruksorganisasjonens side for å få kvinnene med. Kvinner Distriktspolitikken har lenge vært svært mannsdominert, likestillingspolitikken har i stor grad vært sentrumsdominert og kvinneperspektivet har manglet i regionalforskningen. NBK har lenge arbeidet sammen med en rekke kvinneorganisasjoner for å få flere kvinner inn i politikken. Kvinneandelen utgjør i dag (2002) 36% på Stortinget, 42% i Regjeringen og 34% i kommunestyrene. Dette er ikke tilstrekkelig. For å få reell innflytelse må kvinnene være der beslutningene fattes. Kvinner har til alle tider tilført kulturlivet og samfunnet store ressurser gjennom tradisjoner, opplysningsvirksomhet, miljø- og omsorgsvirksomhet. Med ulike erfaringer, utdanning, holdninger og verdier vil dagens kvinner i framtiden bety mye for bygdeutviklingen og gi lokalsamfunnet, næringslivet og politikken en ny dimensjon. Det vil til sist være politikerne som avgjør hva slags Norge vi vil få. Som kvinner og enkeltmennesker må vi slutte å tro at andre skal skape noe for oss. Det er ikke rom for likegyldighet. Vi må være med, engasjere oss, ta utfordringer og ansvar. Vi må derfor bidra til utvikling og åpne for forandringer, men ikke glemme vår kulturarv som distriktskvinnene er bærere av. Dette er en viktig ballast å ta med seg. I distriktene er det ennå lang vei fram til likestilling. Det må arbeides målbevisst for at kvinnene skal få det de rettmessig fortjener: Et jobbtilbud i distriktene, et akseptabelt inntektsnivå og sosiale goder på linje med andre. 19

22 4 Vi stifter et bonde- eller bygdekvinnelag NBK som organisasjon er ikke fullt utbygd før alle kvinner i bygdesamfunnet får mulighet til å bli medlem i et bonde- eller bygdekvinnelag. Vi må derfor stadig arbeide for å stifte nye lag og få flere medlemmer. Større eller mindre grupper i ei bygd kan gå sammen og stifte et bondeeller bygdekvinnelag. Laget kan vedta normalvedtekter eller avvik fra disse. Formålsparagrafen må vedtas uendret. Avvik fra normalvedtekter må oversendes fylkeslaget og godkjennes av styret i NBK. En god start er avhengig av et godt forarbeid. Ta gjerne kontakt med andre lokallag for hjelp/støtte. Er det grunnlag for å starte et nytt lag, bør det inviteres til et forberedende møte. Møtet må gjøres kjent til alle interesserte med plakater, brev, annonser og lignende. En representant fra fylkeslaget eller hovedorganisasjonen bør inviteres til møtet for å orientere om organisasjonen. Det bør på forhånd være kontakt med sekretariatet for å få tilsendt vedtekter, håndbøker med mer. 20 Sakliste for møtet kan se slik ut: Åpning med orientering om formålet med møtet ved en av initiativtakerne. Orientering om NBK ved representant fra fylkeslaget eller hovedorganisasjonen. Anledning til spørsmål/svar. Stifting av laget og eventuelt tegning av medlemmer. Vedtak om navn på laget. Valg av tillitskvinner ifølge vedtekter. Arbeidet framover. Dersom det er vanskelig å få valgt et styre på det første møtet, kan det velges et arbeidsutvalg som forbereder saker til neste møte.

23 Når laget er stiftet, sendes det skriftlig beskjed til fylkeslaget og hovedorganisasjonen med opplysning om: Navn på laget, stiftelsesdato, liste over tillitskvinner og medlemsliste. Eventuelle avvik fra normalvedtekter må sendes inn til godkjenning til styret i NBK. Nye lag betaler ikke kontingent til fylkeslaget eller hovedorganisasjonen i stiftelsesåret, men kontingent bør innkreves og brukes som startkapital i laget. Etter at hovedkontoret har fått melding om laget, vil nødvendige papirer og materiell bli sendt styret og medlemmene. Medlemmene vil også få tilsendt medlemsbladet NBK-nytt. Vi stifter et bonde- eller bygdekvinnelag 21

24 5 Lokallagene 5.1 Generelt Alle som slutter opp om NBKs formålsparagraf kan bli medlem i NBK. Medlemmene skal være organisert i lokallag. Dersom det ikke er noe lokalt bonde- eller bygdekvinnelag se vedtektene 3a. Medlemmene er den bærende kraft i organisasjonen. Organisasjonen er derfor avhengig av sterke og aktive lokallag der medlemmene engasjerer seg. Gjennom aktiv deltakelse i lokallagene får medlemmene innflytelse i organisasjonen. Samtidig er de pådrivere i bygdesamfunnet og arbeider til beste for lokalmiljøet. Oppgavene vil i første rekke gjelde medlemmene i laget og folk i bygda eller kommunen. Laget må også være seg bevisst sin deltakelse i et landsomfattende kvinnefellesskap. Saker fra fylkeslaget og hovedorganisasjonen må gis en grundig behandling i lokallaget. På den måten får medlemmene mulighet til aktivt å påvirke organisasjonens synspunkter i viktige saker. Det kan være enkelte oppgaver fra fylkes- og hovedorganisasjonen som ikke vil passe like godt i alle lag. Dette må det enkelte lokallag vurdere. NBK sentralt og på fylkesplan har som første oppgave å gi hjelp og impulser til arbeidet i lokallagene og videreføre de sakene som medlemmene tar opp gjennom lokallagene. Lagene arbeider i samsvar med formålsparagrafen og NBKs normalvedtekter. Videre er grunnlaget for aktiviteten arbeidsplaner og eventuelle retningslinjer som årsmøtene har vedtatt. Avvik fra normalvedtekter må godkjennes av styret i NBK. Hvert år skal det holdes årsmøte i lokallaget før 1. november. 22 På alle plan i organisasjonen er det gjensidig representasjon i bondelag og

Organisasjonshåndbok

Organisasjonshåndbok Organisasjonshåndbok for Norges Bygdekvinnelag FORORD Denne organisasjonshåndboken er laget for alle tillitsvalgte i Norges Bygdekvinnelag. Den skal være et hjelpemiddel i arbeidet som tillitsvalgt i organisasjonen

Detaljer

Vedtekter for... husflidslag

Vedtekter for... husflidslag Vedtekter for... husflidslag vedtatt på årsmøtet... /...... og godkjent av... fylkeshusflidslag... /......... husflidslag er stiftet... /...... og er tilsluttet... fylkeshusflidslag. 1 Formål... husflidslag

Detaljer

Vedtekter for... husflidslag

Vedtekter for... husflidslag Vedtekter for... husflidslag vedtatt på årsmøtet.../... 20... og godkjent av... fylkeshusflidslag.../... 20...... husflidslag er stiftet.../... 20... og er tilsluttet... fylkeshusflidslag og Norges Husflidslag.

Detaljer

Vedtekter for Larvik Husflidslag

Vedtekter for Larvik Husflidslag Vedtekter for Larvik Husflidslag Sist revidert og godkjent på årsmøtet i Larvik Husflidslag 6. februar 2014. Larvik Husflidslag er stiftet 18.10-1900 og er medlem av Vestfold Husflidslag som er tilsluttet

Detaljer

VEDTEKTER FOR LØRENSKOG HUSFLIDSLAG

VEDTEKTER FOR LØRENSKOG HUSFLIDSLAG VEDTEKTER FOR LØRENSKOG HUSFLIDSLAG Vedtatt på årsmøtet 10.02.1983 og godkjent av Akershus Fylkeshusflidslag 18.03.1983. Revidert og godkjent på årsmøtet 18.02.1994 og godkjent av Akershus Fylkeshusflidslag

Detaljer

Klubbvedtekter for Kjose 4H

Klubbvedtekter for Kjose 4H Klubbvedtekter for Kjose 4H 1 Navn... 1 2 Formål... 2 3 Medlemmer... 2 4 4H klubbens arbeidsoppgaver... 2 5 Årsmøte... 2 5 1 Årsmøtesaker... 3 6 Styret... 3 7 Klubbrådgivere... 4 8 4H alumner... 4 9 Vedtekter...

Detaljer

Gjeldende vedtekter sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer - Endringer/tillegg er i kursiv Begrunnelse for endring

Gjeldende vedtekter sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer - Endringer/tillegg er i kursiv Begrunnelse for endring Normalvedtekter lokallag Gjeldende vedtekter sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer - Endringer/tillegg er i kursiv Begrunnelse for endring Vedtekter for... husflidslag vedtatt på årsmøtet...

Detaljer

V EDTEKTER VESTFOLD DØVEFORENING. Revidert etter årsmøtet 14. mars 2015

V EDTEKTER VESTFOLD DØVEFORENING. Revidert etter årsmøtet 14. mars 2015 V EDTEKTER VESTFOLD DØVEFORENING Revidert etter årsmøtet 14. mars 2015 1 NAVN Vestfold Døveforening, stiftet 31. mai 1914 er en interesseforening for primært tegnspråkbrukere i Vestfold fylke med lokale

Detaljer

VEDTEKTER FOR HAKAVIK VEL 01.01.2007 2007-10

VEDTEKTER FOR HAKAVIK VEL 01.01.2007 2007-10 VEDTEKTER FOR HAKAVIK VEL 01.01.2007 2007-10 Innholdsfortegnelse Hakavik vel, vedtekter 2007-2010 1 Vedtekter for Hakavik vel 1. DEFINISJON Hakavik vel er en partipolitisk nøytral lokal sammenslutning

Detaljer

Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915.

Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915. Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk Vedtekter 1 Navn og formål Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915. NIMA en en frittstående

Detaljer

e) Familiemedlemskap inkludert barn inntil 18 år : kr. 600,- f) Enkeltmedlem : kr. 400,- g) Gave / Støtte kr.

e) Familiemedlemskap inkludert barn inntil 18 år : kr. 600,- f) Enkeltmedlem : kr. 400,- g) Gave / Støtte kr. Lovnorm 1 for idrettslag Lov for HEDALEN I L., stiftet 1908. Vedtatt 1908 med senere endringer senest av 21.02.2010. Godkjent av Idrettsstyret den 21.02.2010 jfr. NIF s lov 3. 1 Formål Lagets formål er

Detaljer

Lover for Norges kristelige studentforbund

Lover for Norges kristelige studentforbund Lover for Norges kristelige studentforbund Siste endringer vedtatt på Landsmøtet mars 2012 Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges kristelige studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og

Detaljer

VEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN AKKS NORGE

VEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN AKKS NORGE VEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN AKKS NORGE Vedtatt av AKKS Norges Landsmøte 8. mai 2004 Endringer foretatt av AKKS Norges Landsmøte 29. april 2006 1. PRESENTASJON Organisasjonens navn er AKKS Norge.

Detaljer

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Styreinstruks Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Formål: Lette arbeidet for tillitsvalgte, samt sørge for en ensrettet utvikling av HBFK. Styrets oppgaver: Styret

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013)

VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013) VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013) 1. Navn Organisasjonen er stiftet 18. mai 1918. Ved stiftelsen fikk den navnet Norske Døves Landsforbund. I 1977 ble navnet endret

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKI MUSIKKRÅD. Senere revidert på årsmøtet 30/01/86, 01/03/88, 04/03/93, 13/04/95, 19/03/97, 18/03/98 og siste gang 02/03/09.

VEDTEKTER FOR SKI MUSIKKRÅD. Senere revidert på årsmøtet 30/01/86, 01/03/88, 04/03/93, 13/04/95, 19/03/97, 18/03/98 og siste gang 02/03/09. Vedtatt på Årsmøte den 14. januar 1985. VEDTEKTER FOR SKI MUSIKKRÅD Senere revidert på årsmøtet 30/01/86, 01/03/88, 04/03/93, 13/04/95, 19/03/97, 18/03/98 og siste gang 02/03/09. Ski musikkråd er lokalleddet

Detaljer

VEDTEKTER FOR Norges Bygdeungdomslag

VEDTEKTER FOR Norges Bygdeungdomslag VEDTEKTER FOR Norges Bygdeungdomslag Vedtekter for Norges Bygdeungdomslag Vedtatt 10. august 1946 med senere revisjoner. Siste endringer ble vedtatt på årsmøtet i 2014. Sist revidert 18. juli 2014. INNHOLD

Detaljer

NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014

NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014 NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014 Normalvedtekter for Venstres lokallag skal bygge på prinsippene i Venstres vedtekter og vedtas av landsstyret. 1. FORMÅL Sandnes

Detaljer

Vedtekter for RE:ACT. Vedtatt på Generalforsamlingen i Tønsberg den 16.02.2013

Vedtekter for RE:ACT. Vedtatt på Generalforsamlingen i Tønsberg den 16.02.2013 Vedtekter for RE:ACT Vedtatt på Generalforsamlingen i Tønsberg den 16.02.2013 1 BASIS 1. RE:ACT sin visjon er en rettferdig og bærekraftig verden fri for fattigdom 2. RE:ACT er Strømmestiftelsens ungdomsorganisasjon

Detaljer

LOV FOR VESTFOLD DØVEFORENING Revidert etter årsmøtet 3. mars 2006

LOV FOR VESTFOLD DØVEFORENING Revidert etter årsmøtet 3. mars 2006 LOV FOR VESTFOLD DØVEFORENING Revidert etter årsmøtet 3. mars 2006 2 1 NAVN Vestfold Døveforening, stiftet 31. mai 1914 er en interesseforening for primært tegnspråkbrukere i Vestfold fylke med lokale

Detaljer

Vedtekter for Rørvik Idrettslag

Vedtekter for Rørvik Idrettslag Vedtekter for Rørvik Idrettslag Godkjent av idrettsstyre den 17.09.2003 1 Formål Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Lagets formål er å drive idrett organisert i Norges

Detaljer

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap Vedtekter for Det norske Skogselskap Vedtatt på landsmøtet 2007 Vedtekter for Det norske Skogselskap 1: Selskapets formål Det norske Skogselskap er en landsomfattende organisasjon som har til formål å

Detaljer

Skape en arena der alle er velkomne til å utveksle kunnskap og ideer, og skape kreative prosjekter.

Skape en arena der alle er velkomne til å utveksle kunnskap og ideer, og skape kreative prosjekter. VEDTEKTER 1 Foreningen Foreningen Hackheim ble stiftet 1.6.2012 i Trondheim. Hackheim er en uavhengig og selvstendig forening, primært virkeområde er Trondheim og omegn. Foreningens fulle navn er Hackheim.

Detaljer

Lover for Sola Røde Kors

Lover for Sola Røde Kors Lover for Sola Røde Kors (Med de endringer som vedtatt av landsstyret 12.12.2014) Kapittel I. Formål 1. Sola Røde Kors er stiftet den 15.09.87. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter

Detaljer

Vedtekter Sg LIVE vedtatt endringer 19. mars 2011

Vedtekter Sg LIVE vedtatt endringer 19. mars 2011 Vedtekter Sg LIVE VEDTEKTER for organisasjonen Skjærgårds LIVE Vedtatt på stiftelsesmøtet på Risøya den 1. juli 2008. Endringer vedtatt av Landsmøtet i Oslo den 19. mars 2011. 1. BASIS 1.1 Skjærgårds LIVE

Detaljer

Tilleggsvedtekter for Hedmark SV fremlagt for årsmøtet 2012 Disse vedtekter er å regne som organisasjonens lover.

Tilleggsvedtekter for Hedmark SV fremlagt for årsmøtet 2012 Disse vedtekter er å regne som organisasjonens lover. Tilleggsvedtekter for Hedmark SV fremlagt for årsmøtet 2012 Disse vedtekter er å regne som organisasjonens lover. Merk: Tilleggsvedtektene for Hedmark SV har samme - nummer som tilsvarende paragrafer for

Detaljer

Ungdom & Fritids Lover

Ungdom & Fritids Lover Ungdom & Fritids Lover 1 Navn Organisasjonens navn er: Ungdom & Fritid Landsforening for fritidsklubber og ungdomshus Engelsk navn: Norwegian national youth club organisation 2 Formål Ungdom & Fritid skal

Detaljer

Vedtekter. Det Kongelige Selskap for Norges Vel Sist vedtatt 3. juni 2009

Vedtekter. Det Kongelige Selskap for Norges Vel Sist vedtatt 3. juni 2009 Vedtekter Det Kongelige Selskap for Norges Vel Sist vedtatt 3. juni 2009 Vedtatt av representantskapet 29. mai 1990, 22. august 1991, 9. juni 2004 og 3. juni 2009. 1. Organisasjon Det Kongelige Selskap

Detaljer

Norsk cøliakiforenings ungdom

Norsk cøliakiforenings ungdom Forslag til endringer i Vedtekter for Norsk cøliakiforenings ungdom Landsmøtet 2015 Ålesund 1 Navn og formål 1.1 Navn Foreningens navn er Norsk cøliakiforenings ungdom (NCFU). #1 Forslagsstiller: Landsmøtet

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Bad, park og idrett. Stiftet 7. april 1978

VEDTEKTER FOR. Bad, park og idrett. Stiftet 7. april 1978 VEDTEKTER FOR Bad, park og idrett Stiftet 7. april 1978 Revidert etter endringer vedtatt på landsmøtene i Trondheim 24.08.1989, Oslo 22.08.1991, Bodø 17.06.1993, Sandnes 15.06.1995, Gjøvik 21.08.1997,

Detaljer

VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER

VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER 1 Organisasjon Helgeland Landbrukstjenester BA. Org. nr 975 931 366, nedenfor kalt laget, er et andelslag etter samvirkeprinsippet med avgrenset økonomisk ansvar

Detaljer

Forslag til endring av vedtekter, 2 andre gangs avstemning:

Forslag til endring av vedtekter, 2 andre gangs avstemning: Forslag til endring av vedtekter, 2 andre gangs avstemning: 2 Medlemskap Medlemskap kan innehas bare når vedkommende er bosatt eller er eiendomsbesitter, innen foreningens geografiske område. Rettighetene

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Foreningen Stavanger oratoriekor * * * * * *

VEDTEKTER FOR. Foreningen Stavanger oratoriekor * * * * * * Vedlegg 5: Vedtekter Stavanger oratoriekor VEDTEKTER FOR Foreningen Stavanger oratoriekor * * * * * * 1 ORGANISASJON 2 FORMÅL 3 MEDLEMSKAP 4 ÅRSMØTET 5 STYRET 6 VALGKOMITÉ 7 ØKONOMI 8 VEDTEKTSENDRINGER

Detaljer

Forslag til vedtekter for Norges skolehagelag Utkast mars 2014

Forslag til vedtekter for Norges skolehagelag Utkast mars 2014 Forslag til vedtekter for Norges skolehagelag Utkast mars 2014 1. Navn Foreningens navn er Norges skolehagelag. Stiftet på stiftelse møte (dato) (sted) Organisasjonsnummer:.. 2 Formål Norsk skolehagelags

Detaljer

Vedtekter for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA)

Vedtekter for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) Utk. til endr. av vedt. for NOA for Årsmøtet 24.3.2015, pr. 10.2.15. s. 1 Endringer i forhold til gjeldende vedtekter er angitt med kursiv. Forslag om fjerning av setninger eller ord er angitt slik: (...).

Detaljer

Lover for Norges Kristelige Studentforbund

Lover for Norges Kristelige Studentforbund Lover for Norges Kristelige Studentforbund Siste endringer vedtatt Landsmøtet mars 2011. Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges Kristelige Studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og identitet

Detaljer

1 Nordland Utmarkslag er et samarbeids- og serviceorgan for fylkets utmarkslag som er organisert av grunneiere, sameiere, bygdeallmenninger m.v.

1 Nordland Utmarkslag er et samarbeids- og serviceorgan for fylkets utmarkslag som er organisert av grunneiere, sameiere, bygdeallmenninger m.v. RETNINGSLINJER FOR NORDLAND UTMARKSLAG INNLEDNING Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund er enige om å føre videre det samarbeid som ble etablert i 1966 ved etableringen av Samarbeidsordningen for jakt,

Detaljer

VEDTEKTER. FOR NORGES KORFORBUND - Troms

VEDTEKTER. FOR NORGES KORFORBUND - Troms VEDTEKTER FOR NORGES KORFORBUND - Troms Vedtatt av sentralstyret i NK 22.01.2011. Vedtatt av årsmøtet i NK Troms 19.02.2011 Sist endret 10. mars 2012 1 1: ORGANISASJON NORGES KORFORBUND TROMS er et distriktsledd

Detaljer

Lover for Tolga Røde Kors

Lover for Tolga Røde Kors Lover for Tolga Røde Kors (som vedtatt av årsmøtet 21.02.2012) Kapittel I. Formål 1. Tolga Røde Kors er stiftet den 23. januar 1948. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om

Detaljer

Norges Husflidslag er en organisasjon som arbeider for å fremme god norsk husflid kulturelt, sosialt og økonomisk.

Norges Husflidslag er en organisasjon som arbeider for å fremme god norsk husflid kulturelt, sosialt og økonomisk. Kap. 2.2 - Vedtekter Vedtekter for Norges Husflidslag 1 Formål Norges Husflidslag er en organisasjon som arbeider for å fremme god norsk husflid kulturelt, sosialt og økonomisk. 2 Virksomhet Målet søkes

Detaljer

1 FORMÅL Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer.

1 FORMÅL Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. LOV FOR PORSGRUNN ORIENTERINGSLAG Vedtatt på ekstraordinært årsmøtet 18.2.1993 Godkjent av Norges Idrettsforbund 1.6.1993 Revidert på årsmøte 4.11 1994, 16.11.1998, 27.11.2002, 30.11.2006, 29.11.2007 og

Detaljer

Vedtekter. Oppdatert:

Vedtekter. Oppdatert: Vedtekter Oppdatert: 27. januar 2010 1 ORGANISASJON 1.1 Forr Songlag stiftet i 1919 er et partipolitisk nøytralt blandet kor i Stod i Steinkjer kommune. 1.2 Koret er tilsluttet Norges Korforbund Nord-Trøndelag

Detaljer

Vedtekter for Veldre friidrett stiftet 17. januar 1994 Basert på NIF s basis lovnorm for idrettslag av 28. november 2011

Vedtekter for Veldre friidrett stiftet 17. januar 1994 Basert på NIF s basis lovnorm for idrettslag av 28. november 2011 Vedtekter for Veldre friidrett stiftet 17. januar 1994 Basert på NIF s basis lovnorm for idrettslag av 28. november 2011 Vedtatt på årsmøtet 24. februar 2015. Godkjent av idrettsstyret dato.. 1 Formål

Detaljer

DYSLEKSI NORGE VEDTEKTER. sist endret 2010. sentrale vedtekter: vedtekter for fylkeslag: vedtekter for lokallag:

DYSLEKSI NORGE VEDTEKTER. sist endret 2010. sentrale vedtekter: vedtekter for fylkeslag: vedtekter for lokallag: DYSLEKSI NORGE VEDTEKTER sist endret 2010 sentrale vedtekter: vedtekter for fylkeslag: vedtekter for lokallag: Vedtekter - Dysleksi Norge Vedtekter Dysleksi Norge 1 Navn s. 3 2 Formål s. 3 3 Medlemskap

Detaljer

MOMENTUMS VEDTEKTER VEDTATT PÅ ÅRSMØTE 21 APRIL 2013

MOMENTUMS VEDTEKTER VEDTATT PÅ ÅRSMØTE 21 APRIL 2013 MOMENTUMS VEDTEKTER VEDTATT PÅ ÅRSMØTE 21 APRIL 2013 Innhold KAPITTEL 1 NAVN, FORMÅL, MEDLEMSKAP... 3 1 Navn... 3 2 Formål... 3 3 Medlemskap og kontingent... 3 4 Kontingent... 3 KAPITTEL 2 LANDSMØTE...

Detaljer

Praktisk påfyll til fylkes- og lokallag. v/organisasjonskonsulent Kine Hvinden Dahl

Praktisk påfyll til fylkes- og lokallag. v/organisasjonskonsulent Kine Hvinden Dahl Praktisk påfyll til fylkes- og lokallag v/organisasjonskonsulent Kine Hvinden Dahl Organisasjonshåndbok for lokallag Håndboka skal inneholde Kom i gang! Økonomi Hvordan man starter opp et lokallag hva

Detaljer

VEDTEKTER FOR JOMENTUM

VEDTEKTER FOR JOMENTUM VEDTEKTER FOR JOMENTUM Revidert på årsmøtet 12. mars 2014. $1 ORGANISASJON 1.1 Jomentum, stiftet 1990 er et nøytralt Barne- (1993)/Ungdoms- (1997) og blandet kor i Flora kommune. 1.2 Koret er tilsluttet

Detaljer

FÆRDER ROTARY KLUBB VEDTEKTER FOR FÆRDER ROTARYKLUBB

FÆRDER ROTARY KLUBB VEDTEKTER FOR FÆRDER ROTARYKLUBB FÆRDER ROTARY KLUBB VEDTEKTER FOR FÆRDER ROTARYKLUBB 1 DEFINISJONER Færder RK er tilknyttet Rotary International distrikt 2290, og er underlagt RI s lover og vedtekter. Klubbens inntaksområde er sammenfallende

Detaljer

Stavanger Symfonikor Vedtekter

Stavanger Symfonikor Vedtekter Stavanger Symfonikor Vedtekter Del I 1. Tilknytningen mellom orkester og kor 2. Korets formål 3. Korets dirigent og repetitør 4. Repertoar 5. Oppdrag utenom SSO 6. Noter og prøvelokale 7. Representasjoner

Detaljer

VEDTEKTER - REVISJONSUTKAST

VEDTEKTER - REVISJONSUTKAST TYSKFORUM - Norsk tysklærerforening VEDTEKTER - REVISJONSUTKAST (Avstemmes på årsmøtet 29. oktober 2015) 1 Navn, org.nr. og adresse Foreningens navn er TYSKFORUM Norsk tysklærerforening (Norwegischer Deutschlehrerverband).

Detaljer

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Forslag til vedtektsendringer Vedtektene har ikke nummererte linjer. Det vises derfor til avsnitt eller punkt under hver

Detaljer

Velforening for dummies

Velforening for dummies Velforening for dummies 1 Slik går man fram (Etter forslag fra Norges velforbund) Orienteringsskriv i alle postkasser. Samtidig kan dere be beboerne sette opp forslag til tiltak og arrangementer som de

Detaljer

Lover for Bærum Røde Kors

Lover for Bærum Røde Kors Lover for Bærum Røde Kors Kapittel I. Formål 1. Bærum Røde Kors er stiftet 10.09.1909. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om Røde Kors formål og prinsipper, blant annet ved

Detaljer

Vedtekter for Vikingklubben Karmøy

Vedtekter for Vikingklubben Karmøy Vedtekter for Vikingklubben Karmøy 1 Formål Vikingklubben Karmøy er en åpen, upolitisk klubb for alle med interesse for vår forhistorie. Klubbens formål er å synliggjøre, vekke interesse for, og spre kunnskap

Detaljer

Vedtekter. 1.1. Vestfold teaterråd er samarbeidsorgan for det frivillige scenekunstfeltet i fylket.

Vedtekter. 1.1. Vestfold teaterråd er samarbeidsorgan for det frivillige scenekunstfeltet i fylket. Vedtekter Vedtatt på stiftelsesmøtet 11.mars 1982, med endring foretatt på årsmøtet 12.mars 1986 Revidert på årsmøtet 7.mars 2005 Revidert på årsmøtet 6. mars 2008 1. FYLKESRÅD 1.1. Vestfold teaterråd

Detaljer

VEDTEKTER FOR RINDAL NÆRINGSFORUM

VEDTEKTER FOR RINDAL NÆRINGSFORUM VEDTEKTER FOR RINDAL NÆRINGSFORUM NAVN Foreningens navn er Rindal Næringsforum. 1 FORMÅL Rindal Næringsforum er samarbeids-, interesse- og serviceorganisasjon for de næringsdrivende i Rindal kommune, -

Detaljer

Navn, formål, organisasjon, ansvarlige organer

Navn, formål, organisasjon, ansvarlige organer AFASIFORBUNDETS VEDTEKTER Gjeldende fra og med Landsmøtet 2013. Navn, formål, organisasjon, ansvarlige organer 1-1 Navn Organisasjonens navn er Afasiforbundet i Norge (AFN/Afasiforbundet). Afasiforbundet

Detaljer

7 Dagsorden I ordinære landsmøter behandles bare de saker som er nevnt i innkallingen.

7 Dagsorden I ordinære landsmøter behandles bare de saker som er nevnt i innkallingen. Innhold KAPITTEL 1 NAVN, FORMÅL, MEDLEMSKAP... 2 1 Navn... 2 2 Formål... 2 3 Medlemskap og kontingent... 2 4 Kontingent... 2 KAPITTEL 2 LANDSMØTE... 2 5 Generelt... 2 6 Sammensetning og delegater... 2

Detaljer

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 A. NY MUSIKKS STRUKTUR OG FORMÅL 1. Foreningens navn og organisasjon 2. Foreningens formål 3. Foreningens organisasjonsstruktur B. LANDSFORENINGENS

Detaljer

Forslag til tilføyelser endret ordlyd på enkeltbestemmelser

Forslag til tilføyelser endret ordlyd på enkeltbestemmelser VEDTEKTER FOR DEN NORSKE DATAFORENING Gjeldende fra 11. mars 2005 Vedtatt av ordinært landsmøte 11. mars 2005, endret av ordinært landsmøte 12. april 2008, endret av ordinært landsmøte 18. april 2009,

Detaljer

LOV FOR NORDRE OPPDALEN IDRETTSLAG (NOIL), STIFTET 19. MAI 1973

LOV FOR NORDRE OPPDALEN IDRETTSLAG (NOIL), STIFTET 19. MAI 1973 LOV FOR NORDRE OPPDALEN IDRETTSLAG (NOIL), STIFTET 19. MAI 1973 Loven er utarbeidet på grunnlag av vedtak på NOIL s årsmøte 30.november og 3. desember 1979 og senere presiseringer av disse. NIF s lovnorm

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES KORFORBUND NORDMØRE. Vedtatt 12.03.2011.

VEDTEKTER FOR NORGES KORFORBUND NORDMØRE. Vedtatt 12.03.2011. VEDTEKTER FOR NORGES KORFORBUND NORDMØRE Vedtatt 12.03.2011. 1 1: ORGANISASJON NORGES KORFORBUND NORDMØRE, er et distriktsledd av Norges Korforbund, som er en partipolitisk og religiøs nøytral organisasjon.

Detaljer

ORGANISASJONSHANDBOK FOR NORGES BYGDEKVINNELAG. Mjølkerampa EIN AV MANGE MØTEPLASSAR

ORGANISASJONSHANDBOK FOR NORGES BYGDEKVINNELAG. Mjølkerampa EIN AV MANGE MØTEPLASSAR ORGANISASJONSHANDBOK F O R N O R G E S B Y G D E K V I N N E L A G ORGANISASJONSHANDBOK FOR NORGES BYGDEKVINNELAG Mjølkerampa EIN AV MANGE MØTEPLASSAR Norges Bygdekvinnelag Postboks 9358 Grønland 0135

Detaljer

Vedtekter for Råstølen velforening

Vedtekter for Råstølen velforening Vedtekter for Råstølen velforening Endringslogg Versjon Dato Beskrivelse Endret av 1.0 13.04.2010 Dokumentet opprettet Styret 1.1 21.06.2011 Endret 7.1 vedtatt på årsmøte Styret Lagt til vedlegg kart over

Detaljer

Foreningens fylkesforeninger betegnes med navn etterfulgt av fylkesnavn.

Foreningens fylkesforeninger betegnes med navn etterfulgt av fylkesnavn. VEDTEKTER For enhver organisasjon er vedtektene et helt nødvendig hjelpemiddel i foreningsarbeidet. Endringer av vedtektene skjer på Barnekreftforeningens landsmøte (vedtektenes 17). Barnekreftforeningens

Detaljer

CP-skolen. Veileder for sekretær

CP-skolen. Veileder for sekretær CP-skolen Veileder for sekretær 3 Innhold Valg av sekretær 3 Sekretærens oppgaver 3 Møteinnkalling 3 Innkalling til styremøte 3 Innkalling til årsmøte 4 Protokollskriving 4 Regler for protokollskriving

Detaljer

Vedtaksendringer må gjøres i samsvar med gjeldende organisasjonslovgivning.

Vedtaksendringer må gjøres i samsvar med gjeldende organisasjonslovgivning. Vedtekter for foreningen Teknikum 1 Foreningens navn, logo og farger Foreningens navn er Teknikum linjeforeningen for instituttet for matematiske realfag og teknologi, og ble stiftet i 14.06. 2005. Foreningens

Detaljer

LOKALLAGSINFORMASJON. Verving er viktig og verving virker. www.bygdekvinnelaget.no. Oslo, 20. august 2011. September 2011

LOKALLAGSINFORMASJON. Verving er viktig og verving virker. www.bygdekvinnelaget.no. Oslo, 20. august 2011. September 2011 Oslo, 20. august 2011 LOKALLAGSINFORMASJON September 2011 I løpet av noen uker vil leder, sekretær, kasserer og studieleder få tilsendt hver sin konvolutt med informasjon om saker som angår arbeidet i

Detaljer

V E D T E K T E R CISV NORGE

V E D T E K T E R CISV NORGE Vedtatt 24.10.1987 Tillegg, ny 11 22.04.1990 Endring 10b og c 25.04.1992 Endring 10b og c Ny 10g 23.04.1994 Endring 8e (pkt. 3,4 og 8) 9b 10b, c og d 11 23.04.1995 Tillegg 6 21.04.1996 Endring 14 25.04.1998

Detaljer

En søker kan ikke tas opp som medlem uten at økonomiske forpliktelser til andre organisasjonsledd og medlemmer i NIF er gjort opp.

En søker kan ikke tas opp som medlem uten at økonomiske forpliktelser til andre organisasjonsledd og medlemmer i NIF er gjort opp. Lov for Halden Golfklubb Stiftet 16. januar 1990 Lovene ble vedtatt 16.01.1990 og godkjent av Idrettsstyret. Jfr. NIFs lov 3. Revidert i henhold til årsmøtevedtak 30.11.1998, 22.11.1999, 25.04.2000, 21.03.2002,

Detaljer

LOVER FOR FROL IDRETTSLAG

LOVER FOR FROL IDRETTSLAG r i I fl I LOVER FOR FROL IDRETTSLAG STIFTET 1888 Endring vedtatt av årsmøte 11. mars 2012 LOVER FOR FROL IDRETTSLAG STIFTET 1888 1 GJELDENDE LOVER FOR FROL IDRETTSLAG Vedtatt den 03.12.90, med senere

Detaljer

STBUs PLANVERK. 1. NBUs formålsparagraf - Står uendret og er det overordnede styringsdokumentet for NBU.

STBUs PLANVERK. 1. NBUs formålsparagraf - Står uendret og er det overordnede styringsdokumentet for NBU. STBUs PLANVERK 1. NBUs formålsparagraf - Står uendret og er det overordnede styringsdokumentet for NBU. 2. NBUs Ideologiske plattform - Står uendret, som en utdyping av NBUs verdigrunnlag og mål som organisasjon.

Detaljer

Vedtekter for Rolling Tones

Vedtekter for Rolling Tones Vedtekter for Rolling Tones 1 Organisasjon Rolling Tones, stiftet 22.08.2005, er et partipolitisk nøytralt blandet kor i Trondheim. Koret er tilsluttet Norges Korforbund, Sør-Trøndelag. 2 Formål 2.1 Korets

Detaljer

Vedtekter for NK Oslo - Akershus

Vedtekter for NK Oslo - Akershus Vedtekter for NK Oslo - Akershus VEDTEKTER FOR NORGES KORFORBUND OSLO-AKERSHUS Vedtatt på årsmøte 17. mars 2004. Sist endret på årsmøte 28. mars 2008 1 ORGANISASJON Norges Korforbund Oslo-Akershus er et

Detaljer

Revidert årsmøte 28.02.2012, årsmøte 12.02.2013, årsmøte 11.2.2014

Revidert årsmøte 28.02.2012, årsmøte 12.02.2013, årsmøte 11.2.2014 VEDTEKTER FOR RA SANGLAG Vedtatt på Sanglagets årsmøte 16. februar 2010 Revidert årsmøte 28.02.2012, årsmøte 12.02.2013, årsmøte 11.2.2014 1 Organisasjon 1.1 Ra Sanglag, stiftet 23/1-1916, er et partipolitisk

Detaljer

VEDTEKTER FOR SIGNAL- OG TELETEKNIKERNES FORENING

VEDTEKTER FOR SIGNAL- OG TELETEKNIKERNES FORENING 1. Formål VEDTEKTER FOR SIGNAL- OG TELETEKNIKERNES FORENING Vedtatt på landsmøte 1991. Senere endret ved Landsmøtevedtak 16.10.93, 01.11.97, 24.10.98, 06.11.99, 21.10.00, 20.10.01, 16.10.2004, 04.11.2006,

Detaljer

VEDTEKTER FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING

VEDTEKTER FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING VEDTEKTER FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING Vedtatt på årsmøtet 28. februar 2006.. 1. (Formål) Foreningen er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Foreningens formål er å drive

Detaljer

FORBUND FOR KEMNER OG KOMMUNEØKONOMERS FORBUND

FORBUND FOR KEMNER OG KOMMUNEØKONOMERS FORBUND FORBUND FOR KEMNER OG KOMMUNEØKONOMERS FORBUND SØR-TRØNDELAG FYLKESLAG MØTEREFERAT Sted: Rica Nidelven Hotel, Trondheim Tid : Onsdag 7. mars 2012 kl 15.00 19.00 Både faste og vara medlemmer var innkalt

Detaljer

Vedtekter Sist endret: 7. november 2015

Vedtekter Sist endret: 7. november 2015 Vedtekter Sist endret: 7. november 2015 1. Formål LPP er en landsomfattende ideell interesse og brukerorganisasjon for pårørende innen psykisk helse. LPP arbeider for anerkjennelse og respekt for pårørendes

Detaljer

Vedtekter. for Ensliges Landsforbund. Sist godkjent av landsmøtet, 28. mai 2011

Vedtekter. for Ensliges Landsforbund. Sist godkjent av landsmøtet, 28. mai 2011 Vedtekter for Ensliges Landsforbund Sist godkjent av landsmøtet, 28. mai 2011 Ensliges Landsforbund: side 2 9 Ensliges Landsforbunds lokalavdelinger: side 10-15) VEDTEKTER FOR ENSLIGES LANDSFORBUND Ensliges

Detaljer

Vedtekter for return2sender

Vedtekter for return2sender R2S::Vedtekter 1. GRUNNLAG Visjon: Evangeliet tilbake til utgangspunktet! return2sender (R2S) er Den Norske Israelsmisjons barne- og ungdomsbevegelse. Vi vil se unge ta del i misjonsoppdraget for det jødiske

Detaljer

Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt

Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt 02.05.2013 ble det avholdt stiftelsesmøte for Søgne Fritidsnytt. Til stede som stiftere var: Alf Knudsen Mølleheia 19 Bjørg Sporøy Tråneveien 271 Kate

Detaljer

1 NAVN Foreningens navn er Støren Jeger- og Fiskerforening. Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund med alle sine medlemmer.

1 NAVN Foreningens navn er Støren Jeger- og Fiskerforening. Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund med alle sine medlemmer. VEDTEKTER FOR STØREN JEGER- OG FISKERFORENING Revidert i årsmøte 1999, 2011og 2014. Stiftet 1934 1 NAVN Foreningens navn er Støren Jeger- og Fiskerforening. Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund

Detaljer

Vedtekter for Bryne Musikkorps sist endret: 21.02.2014

Vedtekter for Bryne Musikkorps sist endret: 21.02.2014 Vedtekter for Bryne Musikkorps sist endret: 21.02.2014 1. ORGANISASJON Bryne Musikkorps ble stiftet 5. september 1934 av Jørgen Tjøtta under navnet Bryne Hornmusikk. Iflg. vedtak 6. desember 1948 ble navnet

Detaljer

Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer.

Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. LOV FOR LEVANGER SVØMME- OG LIVREDNINGSKLUBB 1. FORMAL Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Lagets formål er å drive idrett organisert i Norges Idrettsforbund (NIF).

Detaljer

R A N A S P O R T S D Y K K E R E

R A N A S P O R T S D Y K K E R E V E D T E K T E R F O R R A N A S P O R T S D Y K K E R E Postboks 60-8613 SELFORS Stiftet 1. januar 1967 1 - FORMÅL Klubben er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Klubbens

Detaljer

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets.

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets. 1 Formål Havnås Vel har til oppgave å virke for Havnås trivsel, velferd, forskjønnelse og utvikling. Foreningen skal ivareta stedets interesser som et hørings- og samarbeidsorgan overfor kommunen og andre

Detaljer

Handlingsplan 2010-2012

Handlingsplan 2010-2012 IKVO Handlingsplan 2010-2012 Orientering Hvem er vi? Interesseorganisasjonen for kommunal voksenopplæring (IKVO) er frittstående og uavhengig. Medlemmene er offentlige skoler/virksomheter som organiserer

Detaljer

Vedtekter NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Vedtekter NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening Vedtekter NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening Vedtatt på Generalforsamlingen på Rica Parken, Ålesund 4. juni 2009 1. Innledning NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening (VVS-Foreningen) er en

Detaljer

Postens Pensjonistforbund. Vedtekter. (gjeldende fra 13. 05. 2012)

Postens Pensjonistforbund. Vedtekter. (gjeldende fra 13. 05. 2012) Postens Pensjonistforbund Vedtekter (gjeldende fra 13. 05. 2012) 1 1. Forbundets navn Forbundets navn er POSTENS PENSJONISTFORBUND (PPF) Forbundet har sitt kontor i Oslo. 2. Formål Postens Pensjonistforbund

Detaljer

Vedtekter for Os IL. 29. februar 2012 Vedtatte vedtekter Os IL årsmøtet 2012 Side 1 av 6

Vedtekter for Os IL. 29. februar 2012 Vedtatte vedtekter Os IL årsmøtet 2012 Side 1 av 6 Vedtekter for Os IL. Bakgrunn for vedtektene: Fensal idrettslag ble stifta 15. januar 1899. Idrettslaget Nor ble stifta 22. januar 1899. 20. januar 1901 gikk laga sammen til Idrettslaget Nor. Nøren Idrætslag

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET

LOV FOR IDRETTSLAGET LOV FOR IDRETTSLAGET (revidert på årsmøtet 6. juni 2015) Lov for Drammen Trekkhundklubb, stiftet 30.11.1933 1 Formål Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske

Detaljer

INSTRUKSER FOR: * INSTRUKS FOR HOVEDTILLITSVALGT, LOKAL TILLITSVALGT MED EVENTUELT LOKALT UTVALG FOR PARAT-NMBU

INSTRUKSER FOR: * INSTRUKS FOR HOVEDTILLITSVALGT, LOKAL TILLITSVALGT MED EVENTUELT LOKALT UTVALG FOR PARAT-NMBU Parat-UMB RETNINGSLINJER FOR PARAT-NMBU INSTRUKSER FOR: * INSTRUKS FOR HOVEDTILLITSVALGT, LOKAL TILLITSVALGT MED EVENTUELT LOKALT UTVALG FOR PARAT-NMBU * VALGKOMITEEN * REVISOR Desember 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

VEDTEKTER FOR HAMAR IL SVØMMING

VEDTEKTER FOR HAMAR IL SVØMMING VEDTEKTER FOR HAMAR IL SVØMMING 1 - Formål Lagets formål er ved samarbeid og kameratskap å fremme idrett i sunne former. Laget skal tilby et bredt sportslig tilbud innenfor idretten svømming. 2 - Tilhørighet

Detaljer

1 Navn, org.nr. og adresse

1 Navn, org.nr. og adresse Norsk Tysklærerforening VEDTEKTER (sist endret på årsmøtet 28. oktober 2011.) TYSKFORUM - Norsk tysklærerforening VEDTEKTER (sist endret på årsmøtet 29. oktober 2015) 1. NAVN - ADRESSE - FORMÅL 1. NAVN

Detaljer

Stiftelsesdokument for Efteløt Bygdelag

Stiftelsesdokument for Efteløt Bygdelag Stiftelsesdokument for Efteløt Bygdelag 14.juni 2012 kl 18:00 ble det avholdt stiftelsesmøte på Vonheim i Hostvedt. Tilstede som stiftere var: Hege P.Johansen, Unn Iren Sommerstad (Efteløt Bygdekvinnelag),

Detaljer

KLASSEKLUBB FOR 12,5 KVM KRYSSER

KLASSEKLUBB FOR 12,5 KVM KRYSSER KLASSEKLUBB FOR 12,5 KVM KRYSSER C C Innkalling Årsmøte 2012 I henhold til vedtak på ordinært årsmøte 15. November 2011 innkaller styret til ordinært årsmøte i Klasseklubben for 12,5 kvm krysser onsdag

Detaljer

Vedtekter for Norsk Gypsy Cob Forening

Vedtekter for Norsk Gypsy Cob Forening Vedtekter for Norsk Gypsy Cob Forening Vedtatt på konstituerende møte i Norsk Gypsy Cob Forening etablert 27.10.2001, med endringer fra ordinært årsmøte 18.05.02, 26.04.03, 29.05.04, 14.03.09, 02.02.13,

Detaljer