Husbanken vil bidra til helhetlig boligplanlegging. Planlegging for gode bomiljøer

Transkript

1 Husbanken vil bidra til helhetlig boligplanlegging Planlegging for gode bomiljøer

2 Hva er boligpolitikk? Regulering og planlegging av byggevirksomhet (botetthet, typer bygg) Boligkvalitet (energi, miljø, universell utforming) Velferdspolitikk (bolig er et velferdsgode i seg selv) Markedskorreksjon (korrigere for fordelingsvirkninger, segregering, sørge for kollektive goder som miljøhensyn, vann, kloakk, vei) Regionalpolitikk (boliger også til områder med lav pantesikkerhet) Inntektssikring/ inntektsutjevning (Bostøtte, tilskudd) Sosial og omsorgspolitikk (omfatter både boligen og det å bo) Regulering av relasjonen mellom aktørene i boligsektoren 2

3 Nasjonale boligpolitiske mål Alle skal bo godt og trygt Flere boliger og bygg som møter fremtidens behov Flere vanskeligstilte skal få et egnet sted å bo Mer forenkling og innovasjon i bolig- og byggsektoren 3

4 St.meld.17 kommunal planlegging etter PBL Alle skal bo godt og trygt I samfunnsdelen skal kommunen legge vekt på viktige utfordringer og synliggjøre sine strategiske valg mht for eksempel befolkningsutvikling, utbyggingsmønster, utbyggingsvolum, folkehelse, barn og unge, integrering og næringspolitikk I arealdelen skal kommunen avklare hvor det skal bygges, ta hensyn til jordvern og friluftsliv i tillegg til å langsiktig legge til rette for arealer til boligbyggingen. Og til nødvendig infrastruktur. Kommunen kan sette krav til kvalitet, utearealer, størrelse og utforming av boliger. boliger i sentrum av byer/tettsteder, innenfor minutters gange eller nær kollektivtilbud Gjennom områderegulering kan kommunen se flere tomter i sammenheng for å avgjøre sammensetning og fordeling av typer bolig i et større område og vurdere hvilke kvaliteter som er relevante for å skape gode bomiljø. 4

5 Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene får eierskap til sine boligpolitiske utfordringer og ser dem i sammenheng med andre relevante politikkområder Å utvikle kunnskap om sammenhenger mellom universell utforming, nærmiljøer, sosial og økonomisk inkludering. Dette igjen skal sees i sammenheng med kommunenes folkehelsearbeid. 5

6 Statlig strategi - Bolig for velferd Kommunal- og moderniseringsdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Barne- og likestillingsdepartementet 6

7 Visjon: Alle skal bo godt & trygt Alle skal bo godt og En særlig innsats trygt mot barnefamilier og unge Nasjonale mål & innsatsområder 1. Alle skal ha et godt sted å bo Hjelp fra midlertidig til varig bolig Hjelp til å skaffe en egnet bolig 2. Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforhold Forhindre utkastelser Gi oppfølging og tjenester i hjemmet 3. Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv Sikre god styring og målretting av området Stimulere til nytenkning og sosial innovasjon Planlegge for gode bomiljø 1. Utleieboliger for barnefamilier - God kvalitet og i et trygt bomiljø 2. Midlertidig botilbud - Unntaksvis - Ikke mer enn 3 mnd. 3. Bostedsløshet - Forebygges - Reduseres Resultatmål Alle skal bo godt og trygt 7

8 Strategien sier Planlegge for gode bomiljø Samfunnsplanlegging som virkemiddel for helhetlig boligpolitikk og for å forebygge/redusere opphoping av sosial ulikhet. Alle skal bo godt og trygt «Det er viktig å huske at dersom kommunen skal kunne løse utfordringene på en god måte for de mest vanskeligstilte, må også boligpolitikken for de «ordinære» husstander være velfungerende» Bergen kommune Arealplanlegging som verktøy for å fremme samfunnshensyn «Vi vil identifisere og spre gode eksempler på hvordan kommuner kan ta boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen» Bolig for velferd s.27 Alle skal bo godt og trygt 8

9 Hvilke boligoppgaver har kommunen? Boligfremskaffelse Boligtildeling Forvaltning, drift og vedlikehold Booppfølging Boligfinansiering Bomiljø-arbeid Overordnet planlegging 9

10 Boligfinansiering Økonomisk rådgivning Lån og tilskudd til bygging /kjøp av nye boliger til utbedring av bolig Personrettede lån og tilskudd til etablering i bolig Bostøtte Økonomisk sosialhjelp til boligformål og depositumsgaranti 10

11 Bomiljø Alle skal bo godt og trygt Nærmiljø/bomiljøarbeid, tilrettelegging og fornyelse av boligområder Bomiljø er det nære fysiske ute- og innemiljøet knyttet til boområdene, og det sosiale miljøet, mer spesifikt: Fysisk miljø omfatter funksjoner som leke-, oppholds- og aktivitetsarealer/møteplasser ute og inne, veier og andre trafikkarealer, turog gangveier og grønne områder Helsedeterminantene som gjensidig påvirker hverandre Sosialt miljø omfatter samspillet som skjer mellom beboerne både barn og voksne. Dette kan være organiserte og formaliserte aktiviteter i foreninger, lag og organisasjoner i boområdet, men også mer uformell kontakt. 11

12 Overordnet planlegging Samfunnsdel i kommuneplanen Alle skal bo godt og trygt Arealplan, samordnet planlegging av bolig, areal og transport, Reguleringsplaner Helhetlig boligpolitisk planlegging for å løse boligsosiale utfordringer på systemnivå Oversikt over generelle boligbehov Oversikt over boligbehov hos vanskeligstilte Tilrettelegging av boligtilbud til ulike grupper Områdebasert bomiljøarbeid rettet mot spesielle geografiske områder for bedre fysiske forhold i og omkring boligen, bryte onde sirkler, NIMBY Alle skal bo godt og trygt 12

13 Bedre planlegging og helhetlig innsats 13

14 Barn mest utsatt for negative helsekonsekvenser av dårlige boliger og dårlige boområder Marit K. Helgesen Arne Holm Lars Monkerud Lene Schmidt Bolig og folkehelse hva er sammenhengen? En litteraturstudie Barn i kommunale boliger er sykere enn andre barn Barn som utsettes for trangboddhet rammes både fysisk og mentalt Innvandrere, enslige forsørgere, psykisk syke og de med rusutfordringer bor dårligere enn andre i Norge Bolig er sosialt ulikefordelt avhengig av utdanning og inntekt Det er selvstendig sammenheng mellom boligens og boligområdet kvalitet og den fysiske og mentale helsen 14

15 Helhetlig boligplanlegging Bærekraft Folkehelse Rolf Barlindhaug Marit Ekne Ruud Ragnhild Skogheim Helhetlig boligplanlegging Hvilke elementer inngår? Kommunens virkemidler Kommunen som planmyndighet Kommunen som grunneier Bruk av statlige støtteordninger Kommunal ressursbruk/subsidiering Kommuneplaner og handlingsplaner Blandet befolkningssammensetning i delområder Bokvalitet som stedsavhengige kvaliteter Sosial boligplanlegging 15

16 16

17 Hvor tas de boligpolitiske, kvalitetsmessige og boligsosiale hensynene? Alle skal bo godt og trygt 17

18 Hva er en boligsosial handlingsplan? En boligsosial handlingsplan er en samordnet plan for vanskeligstilte husholdninger innenfor en helhetlig boligpolitikk Planen bør ha et langsiktig perspektiv og ta for seg: Bistand til etablering i bolig Bistand til å bli boende i bolig En plan for handling? Tre forhold vil være avgjørende for dette: Høy politisk og administrativ forankring i kommunen Tverrsektorielt samarbeid med bred medvirkning i utarbeidelse av planen Integrering av tiltak i øvrig planverk. 18

19 Hvorfor ikke heller en boligpolitisk plan? Alle skal bo godt og trygt En boligsosial handlingsplan er en samordnet plan for vanskeligstilte husholdninger innenfor en helhetlig boligpolitikk Premiss for de boligsosiale planene: at det finnes en velfungerende lokal boligpolitikk å innplassere det boligsosiale arbeidet i Hvis den lokale boligpolitikken ikke er velfungerende - hva da? Hva er boligen og boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling? Kan man innenfor den generelle boligpolitikken løse en del av de boligsosiale utfordringer? 19

20 Eksempel på sammenheng i planverk Alle skal bo godt og trygt Des 2013 Bærekraftig byutvikling (mål og strategi) Kompakt byutvikling Flere boliger i sentrum Kommuneplan som aktivt styringsverktøy Gode kvaliteter på grøntareal og uterom Feb 2014 Aktiv boligpolitikk (strategi og tiltak) Kompakt byutvikling Koordinert arealplanlegging Målrettet bruk av utbyggingsavtaler Utbyggingsprogram knyttet mot økonomiplan Dialog bransje før, under og etter planprosess. Jun 2014 Bærekraftig byutvikling (bestemmelser, plankart) Byutviklingsområdet, kompakt by og sterkt sentrum Utviklings- og omformingsområder Parkering, uteoppholdsareal, byggehøyde, byform, Sikre kvalitet på grøntstrukturer og byrom. 20

21 Eksempel på sammenheng i planverk Alle skal bo godt og trygt 21

22 Kristiansand: Framtidens bydel Ny, bærekraftig bydel Levekår og mangfold Areal og transport, energi, klimatilpasning, bedre bymiljø Hensiktsmessig funksjonsblanding Boligsosiale hensyn Velferdsteknologi Universell utforming 22

23 Bevisst boligpolitikk på Vegårshei Stedsutviklingsprosjektet «Den levende bygda» Befolkningsvekst Bolig sentralt i kommuneplanen Fortetting Variasjon i bygningsmassen Møteplasser Kort vei for helse- /omsorgtjenester Mindre ensomhet, økt trivsel, bedre helse Mer miljøvennlig 23

24 Iveland: den kompakte landsby Landsbytun med boliger, butikker, kafé, folkebibliotek Parkering under landsbytorget Bilfritt park- og torgområde Trygge og bilfrie bo- og oppholdsmiljøer i sentrum Opplevelser og gode lekemuligheter Mange barnefamilier 24

25 Torshovdalen boliger Statens byggeskikkpris leiligheter Ulike størrelser, ulike livsfaser Næringslokaler og barnehage Fremkommelighet, universell utforming Landskapstilpasning, bokvalitet Bomiljø attraktive arenaer og møtesteder Utearealer er forlengelse av parkområdet 25

26 26

27 Takk for meg! 27