Tid er penger betydningen av gode samferdselsløsninger. Kjell Sandli Aalesunds Handelsforening Hareid Fastlandsamband A/S

Transkript

1 Tid er penger betydningen av gode samferdselsløsninger. Kjell Sandli Aalesunds Handelsforening Hareid Fastlandsamband A/S

2 Dagsorden - Presentasjon/avgrensing - Påstander - Samferdselsbehovet sett med næringslivsøyne - Sannhetsvitner - Problematiseringer - Oppsummering/konklusjon

3 Presentasjon Aalesunds Handelsforening /Ålesund Handelskammer og Hareid Fastlandsamband A/S, men også Bytunnelen A/S Hamnsundsambandet A/S Aksla Parkering A/S Eksportvegen A/S Møreaksen A/S Aalesund International School. Noen fond, Destinasjon Ålesund og Sunnmøre m.v. Mye veg, men også fokus på sjø, luft (og bane)

4 Er tid penger? «Jeg ser ingen sammenheng mellom tid og penger, annet enn at det tar tid å bruke penger, og enda mer tid å tjene penger» Ukjent blogger. I 1852 leverte daværende ordfører i Lier, res. kap. Maurits Tønnesen, en lengre betenkning om veienes kolossale betydning for utviklingen. Der bruker han nettopp sitatet «Tid er penger», og uttrykker sin mening kort og fyndig: «Det er bedre å reise 9 mil på 4 timer enn 4 mil på 9 timer». (Som geistlig tenker han selvsagt på veienes innflytelse på kirkebesøket. Tenk om vår biskop ville engasjert seg!)

5 Tid = penger Tid Infrastruktur Penger Kompetanse

6 Påstander Vårt næringsliv sin internasjonal konkurransekraft avhenger av kampen om de kloke hodene. Godstrafikken er viktig, persontrafikken vil bli enda mer viktig. Det norske vegsystemet er ufullkomment. Europavegene i Norge har også funksjon som lokalveger og regionveger. Vegene - beste middel for regionforstørring/regionforminskning. Ha særlig fokus på reisebehovet 1-75 km. Ta hele Norge i bruk skap robuste og attraktive ABS-regioner Det norske planregimet er for omfattende og kost/nytteanalysene må forbedres. De økonomiske rammene til investering i infrastruktur må økes. De folkevalgtes ansvar ene og alene. Tull å be de private selskapene (som de jeg representerer) lete etter kreative finansieringsløsninger.

7 Vitnesbyrd I Sunnmørsposten 20. juli 2011: Uthevet i gult: 1. Rekruttere og utvikle humankapital. 2. Forbedre mobiliteten av humankapital via infrastruktur.

8 Vitnesbyrd II: "Hos oss er det ikke først og fremst lønnskostnadene som utgjør den største trusselen. Det er de store transport- og kommunikasjonskostnadene. For å ha et godt transportsystem, kreves en infrastruktur. Det å skape en infrastruktur, blir derfor en del av verdiskapingsbegrepet. Jens Petter Ekornes ( )

9 Vitnesbyrd III: «Hodene blir stadig viktigere.» Sysselsettingsveksten har vært klart størst i de kompetanseintensive næringene, og denne utviklingen vil fortsette. Regionforstørring er avgjørende. Arbeid Bolig Service

10 Vitnesbyrd IV: Kobling mellom kompetanse samferdsel verdiskaping internasjonal konkurransekraft Menon-publikasjon nr 9, 2009:Maritimt Møre: En integrert kunnskapsregion Den mest effektive infrastrukturinvesteringen som kan gjennomføres for å bidra til å bringe Maritimt Møre nærmere en integrert kunnskapsregion, er sannsynligvis Hareid Fastlandsamband (fastlandsforbindelse mellom Hareid og Ålesund via Sula).

11 Vitnesbyrd V: 2011 Lufthavn Innland Utland Offshore Sum Endring fra 2010 Ålesund Ørsta/Volda Molde Kristiansund

12 Hvor skal næringslivet på Sunnmøre? Gods: Sørvestover med båt (Dette er eksportvegen!) Sørøstover med bil (kalles eksportvegen) Rundt til forskjellige destinasjoner i regionen med bil. Noe med fly og bane Ansatte: Flyplass, Høyskole/FoU miljø, kunder, leverandører, avdelinger, service. Og de ansatte har i tillegg rollen som innbygger, og skal selvfølgelig til og fra arbeidsplass, fritidsaktiviteter og private gjøremål.

13 Oppsummering I Næringslivsaktører er minst like kravstore som nordmenn generelt. Litt: «Bigger, stronger, faster» som amerikanerne liker å si det. Eller: «Kortere, flatere og raskere» som Fefast sier det. Den globale kampen om markedsposisjoner og konkurransekraft vil aldri gi oss fred. Den som ikke endrer/utvikler/forbedrer seg vil tape. Politisk vilje mangler. Om politisk evne mangler, vet jeg ikke, for dagens folkevalgte (på alle nivåer) er jo knapt synlig når det gjelder «å bli med å bygge landet». Statsbudsjettet er på drøye 1000 mdr. kr. Oljefondet er på drøye 3000 mdr. kr. Årlig avkastning etter kostnader har gjennomsnittlig vært 3,0 prosent siden Hva er den reelle avkastningen på vegprosjektene i vårt fylke, for eksempel fjordkryssingene? Med dette som bakteppe: Tar jeg feil når jeg mener landet styres i tråd med god gammel sosialøkonomisk motkonjunkturpolitikk?

14

15 Oppsummering II Et stort spørsmål som forskerne har prøvd å finne svaret på er hva Norge skal leve av? Ikke bare etter oljen, men samtidig med oljen. Svaret er kunnskap. 80 prosent av Norges nasjonalformue sitter mellom ørene på landets innbyggere. Spesielt i Norge er kunnskapsarbeidsplasser viktig, fordi vi har blant verdens høyeste kostnadsnivåer.

16 Oppsummering III For å være attraktive i forhold til andre regioner i Norge og Europa/verden må vi kompensere for at vi ikke er verdens geografiske navle. Kompetanse og Kommunikasjon er to viktige områder. Siste K en kan for eksempel være: Kultur.

17 Oppsummering IV Kommunikasjon vs. region attraktivitet: Fergefrie samband gir oss døgnåpne regioner og vi sparer tid. Direkteruter med fly til bl.a. København og Amsterdam. Vi sparer tid. Havna som logistikkalternativ. Attraktive godsløsninger. Raumabanen til Ålesund? Lyntog? Attraktive løsninger for person og gods. Med dette på plass får vi tak i kompetansen, og med kompetansen holder vi stand. Det er ikke slik at Den internasjonale konkurransekraften er et trofé som man beholder til odel og eie hvis man vinner den tre år på rad.

18 Tusen takk for oppmerksomheten!