Vi har nå på gang flere viktige parallelle utviklingsprosesser i kommunen vår.

Transkript

1 Budsjettale Ordfører og kommunestyre. Etter dette innlegget vil jeg at dere skal huske tre ting: Vi har på gang flere viktige parallelle utviklingsprosesser i kommunen vår Vår ambisjon ligger fast; fortsatt kvalitativt gode tjenester Stø og ansvarlig økonomisk styring. Jeg ser frem til dagens budsjettdebatt årets høydepunkt i den politiske meningsutveksling og veivalget for fortsatt klok styring. Jeg er opptatt av at vi sammen utvikler en kommune som kan møte dagens og fremtidens behov på en klok og offensiv måte: Vi har gode kommunale tjenester i Bærum, og Bærum er en god kommune å bo i. Men skal det fortsette slik, må kommunen være i stadig utvikling. Vi må se alle ressursene som vi har i bærumssamfunnet vårt skal vi lykkes i vårt viktige utviklings- og innovasjonsarbeid. Kommunen er selv ansvarlig for å utvikle organisasjonen og tjenestene våre og å tilpasse disse til en annerledes fremtid. Vi har nå på gang flere viktige parallelle utviklingsprosesser i kommunen vår. 1. Utviklingsprosess: Visjon Hvor vil vi gå? Vi mangler visjonen. Sammen skal vi komme frem til vår felles ledestjerne. Hva forbinder vi med Bærum, hva vil vi at andre skal forbinde med Bærum? Bærum kommune - en energisk, raus, serviceinnstilt og nyskapende kommune? Kjenner vi oss igjen? Hvis ikke, hva er det etterlatte inntrykket vi har lyst skape. Dette er tanker jeg har lyst til at vi skal jobbe med i fellesskap. 1

2 Allerede i dag kan vi bli dyktigere til å fortelle de mange gode historiene der kommunen gjør en forskjell fra vugge til grav. Jeg møter hver uke stolte medarbeidere i Bærum kommune som nettopp hadde Bærum som sitt første valg. At vi er førstevalget også for nye innbyggere og næringslivet, er den beste tilbakemeldingen vi kan få. Hva skal til for at vi oppnår dette også i fremtiden? 2. Utviklingsprosess: Innovasjon Å sette innovasjon på dagsorden handler om å ta nye veivalg, og noen ganger å svinge av og tillate oss å forske på det ukjente. Dette er krevende, og utfordrer alt fra våre handlingsmønstre til våre tankesett og måten vi er trenet til å løse oppgaver på. Evner vi ikke dette, står vi i fare for å drifte for dyrt og investere for lite. I Bærum har vi prioritert utviklings- og innovasjonsarbeid, og dette skal vi fortsette med. Men innovasjonsprosesser tar tid og krever langsiktig satsing. Vi skal arbeide mer bevisst og systematisk med innovasjonsprosessene for å skape nye, nyttige og nyttiggjorte løsninger. Jeg har stor tro på en kreativ kobling mellom ulike miljøer og inngåelse av ulike former for partnerskap. Det er i skjæringspunktene internt og eksternt og mellom ulike kompetansemiljøer innovasjon blomstrer. Gjennom å involvere bredt kan vi utvikle enda bedre tjenester som bidrar til trivsel og livskvalitet, og som gjør Bærum til et attraktivt valg. I Bærum har vi nå mange gode eksempler på denne viktige måten å jobbe på. Det handler ikke bare om brukerstyrt innovasjon, men vel så mye om samarbeidsdrevet innovasjon. 3. Utviklingsprosess: Kommunekompasset Vi fikk viktig informasjon gjennom Kommunekompassets rapport i år. Takk til eiendom og administrasjon som har satt viktige utviklingsoppgaver på dagsorden. I den forbindelse har formannskapet vedtatt at vi skal styrke oss på 2

3 Offentlighet og demokrati Tilgjengelighet, innbygger og brukerorientering Politisk styring og kontroll Utviklingsstrategi og lærende organisasjon Vi må bli enda bedre på bl.a. å utvikle innbyggerdialogen. Da blir hovedspørsmålet hvordan invitere til og engasjere i enda større grad enn vi makter i dag. 4. Utviklingsprosess: Samme for barn og unge Sammen for barn og unge viser at vi klarer å gå fra silotenkning til samarbeid på tvers dette er et skoleeksempel. Jeg er stolt over hvor langt vi har kommet i Bærum på dette området hvor vi ser våre mange tjenestesteder i sammenheng gjennom koordinering og samordning. Våre brukere skal oppleve ett sannhetens øyeblikk det er det motsatte av å henvende seg til ti ulike kontorer. Skal vi ha gjennomføringskraft da må vi arbeide mer prosjektrettet i årene som kommer. Ikke bare internt mellom tjenestesteder, men også med eksterne samarbeidspartnere. Ja, vi har landets beste skoleresultater, men allikevel har vi mange barn som sliter. Jeg er bekymret for økningen i lettere psykiske lidelser blant barn og unge. Hva er det med vårt samfunn som gjør at så mange opplever for store forventninger? Dette presset må vi ta på alvor. 5. Utviklingsprosess: Ulikheter i Bærumssamfunnet folkehelse Vi må skape gode vilkår for mestring gjennom kvalitet i barnehagen, kunnskap i skolen og kvalitet i omsorgen. I Kommuneplanens samfunnsdel highlighter vi Bærumssamfunnet og levekårsforskjeller. På dette området må vi sette inn ressurser for å motvirke ytterligere forskjeller og vi skal bli enda dyktigere til å se og fange opp de som faller utenfor i vår kommune. Det er syretesten på en god kommune. 3

4 Mangfoldskommunen Bærum med langt over 100 ulike nasjonaliteter byr på mange muligheter, men også utfordringer. Men mitt perspektiv er allikevel at potensialet i dette kulturelle og nasjonale mangfoldet er positivt berikende for oss alle. Jeg ser frem til at vi sammen fortsatt skal oppnå de beste resultater i landet for å få flest mulig flyktninger i jobb og utdanning. Da må vi jobbe med integrering på nye offensive måter. La oss bruke tid og ressurser på dette viktige området i årene som kommer. 6. Utviklingsprosess: Tettere samarbeid politikk og administrasjon Vi er gjensidig avhengig av hverandre skal vi lykkes med gode tjenester til det beste for våre innbyggere. Budsjettprosesser må vi jobbe med kontinuerlig gjennom hele året. Vi må også her UNNGÅ silotankegangen og tenke helhet både mellom tjenestesteder og programområder, men dette må også i større grad speiles i vår politiske organisering. Sammen for barn og unge i BAUN er riktig tenkt. Ytterligere muligheter får vi utredet gjennom det vedtaket vi gjør i dag. Miljø og fremtidig befolkningsvekst Vår kommune er en liten veistump i den store globale sammenhengen, men det er likevel viktig å feie for egen dør. Det er ikke et spørsmål om kommunene skal ha et klima- og miljøansvar, men hvordan. Jeg er stolt av vårt arbeid med næringslivet gjennom Smart City, FutureBuilt og Fremtidens byer. I kommunens nye energi- og klimaplan vedtatt i oktober, er det bl.a. et langsiktig mål om at vi skal være klimanøytrale i Dette krever betydelige omstillinger og tøffe tiltak, bl.a. langsiktig areal- og transportplanlegging. 4

5 Ny arealstrategi Vi har nettopp vedtatt en ny arealstrategi frem til Kjernen i strategien er at vi skal ta vår del av befolkningsveksten i hovedstadsregionen. Dette betyr at vi vedtar en offensiv boligbygging, men veksten skal være grønn. Det betyr fortetting langs kollektivknutepunkter. Vår strategi bygger oppunder Plansamarbeidet Oslo og Akershus. Transportløsninger og kollektivtrafikk er kjernen i spørsmålet om ny boligutbygging! Sammen for Bærum har vært mottoet vi har skapt kraft i når vi har påvirket staten for å få mest mulig av E18 i tunnel. Vi ser frem til behandlingen av kommunedelplan for E18. Regjeringen skar igjennom og går i dialog med våre sterkt berørte innbyggere om innløsing av deres eiendommer og boliger. Vanskelige spørsmål som endelig har fått sin avgjørelse. Det andre store spørsmålet er selvfølgelig Fornebubane. Vi har kommet langt i våre planavklaringer. Da må vi kunne bygge banen først i Bærum. Fornebubane og E18 er tema på møte med samferdselsministeren fredag. Vi blir flere bæringer og vi lever lenger heldigvis! Det motsatte ville vært svært deprimerende og negativt. I år vokser vi med nesten 2000 innbyggere. Som jeg sa tidligere i mitt innlegg; gode transportløsninger og kollektivtilbud er kjernespørsmålet i all debatt om ny boligutbygging. Men dette er ikke uttømmende, vi må i tillegg ha med oss kommunaløkonomisk bæreevne. Beregninger blant annet fra Kaupang Agenda viser at vi tåler en vekst på inntil 2 % per år. En høyere vekst vil gå utover tjenestetilbudet til våre innbyggere. Vi har i dag et inntektssystem i kommune-norge som dessverre ikke kompenserer vekstkommuner. Utfordringene er store på 5

6 investeringssiden når det gjelder bygging av nye barnehager, skoler og institusjoner. Vi imøteser beregninger fra vår administrasjon når vi nå skal vurdere en merutnyttelse på Fornebu. Bærum topper alle kurver når det gjelder etablering av arbeidsplasser. Vi har grunn til å være stolte av alle de kompetansearbeidsplasser vi har i vår kommune. Det som derimot er beklagelig er at vi ikke beholder en andel av selskapsskatten. Det siste året med kommunal selskapsskatt var i Da fikk Bærum kommune 187 mill i selskapsskatt som utgjorde 3,5 % av kommunens andel av den samlede selskapsskatten. Nå har jeg vært inne på vekstkommuneutfordinger og selskapsskatten. Det tredje poenget jeg vil legge vekt på er dagens skatteutjevning på 60 % av skatteinntektene per innbygger over landsgjennomsnitt. Ved å redusere til 50 % vil dette isolert sett utgjøre i størrelsesorden 160 millioner for Bærum kommune. Dette forutsetter at rammen for de frie inntektene opprettholdes. Jeg vil også legge til at i 2012 hadde vi den 8. høyeste skatteinngangen per innbygger i landet med 154,8 %. Etter inntektsutjevningen ligger vi på 192. plass!!! Vi blir flere, da er det godt å vite at vår Rådmann har funnet rom for å styrke budsjettene til barnehage, skole og pleie- og omsorg for å sikre at tjenestetilbudet opprettholdes. Vi sikrer et fortsatt godt tjenestetilbud, og vi kanaliserer ressursene til de som trenger det mest. Vi har 8,5 milliarder til rådighet. Forslaget til innsparinger utgjør 1 % av kommunens budsjett i Omstilling og effektivisering er ord og begreper vi må ha et positivt forhold til. Slik er det for næringslivet og slik må det være for offentlig sektor også. 6

7 Vi må slutte å måle kvalitet på bakgrunn av hvor mange millioner vi putter inn. Det sier ingen ting om vi treffer de målgrupper og oppfyller de behov som målgruppen har. Takk til Rådmannen for tydelighet på hvordan sikre oss at fellesskapets ressurser nyttiggjøres på en effektiv og hensiktsmessig måte. Rådmannen foreslo innsparinger på 80 mill i 2014 stigende til 215 mill i Noen av tiltakene er tilbakeført. Det er fortsatt utfordringer i forhold til å beholde en sunn økonomi. Resultatgraden ligger over minimumsmålet på 2 % i 2014 Nøkkeltall, rådmannens forslag: Nøkkeltall Netto driftsresultat Resultatgrad 2,5 % 2,2 % 2,6 % 2,5 % Bufferfondet Egenkapitalfinansiering 42 % 49 % 48 % 50 % Likviditetsreserve Nøkkeltall, formannskapets innstilling Nøkkeltall Netto driftsresultat Resultatgrad 2,2 % 1,8 % 2,3 % 2,1 % Bufferfondet Egenkapitalfinansiering 42 % 49 % 48 % 50 % Likviditetsreserve Føringen av momskompensasjon på investeringer istedenfor drift fra 2014 innebærer at nettodriftsresultat svekkes. 7

8 Måltallene for 2014 er over målsettingen bortsett fra egenkapitalfinansieringen av ikke rentable investeringer. For investeringene er målet at egenkapitalfinansieringen utgjør minst 50 %. I 2014 ligger den på 42 % mens i slutten av perioden er den oppe i 50 %. Det er grunn til å være oppmerksom på vår lånegjeld som øker vesentlig fra 12 til 14 pga økte investeringer. Utover i perioden øker ikke lånegjelden mer enn driftsinntektene. Andre måltall som egenkapitalfinansiering av investeringene og likviditetsreserven viser at det føres en stø og ansvarlig styring. Vi vet at det er stor usikkerhet både på utgiftssiden og inntektssiden. Vi har sagt det før og vi sier det igjen: Bærum er en konjunkturavhengig kommune. Vår skatteinngang er følsom for endringer i aksjemarkedet. En renteøkning vil smerte i relasjon til våre lån. Samtidig vil en renteøkning slå positivt ut på våre reserver og på pensjonskostnadene. Viktig, men også utfordrende å effektuere de planlagte innsparingene for å holde økonomien under kontroll. Jeg gjentar mitt budskap; evner vi ikke dette, står vi i fare for å drifte for dyrt og investere for lite. Lønnsveksten og spesielt veksten i pensjonskostnader er bekymringsfull, og det forventes ytterligere økning i pensjonskostnadene. Takk til vår rådmann og hans medarbeidere for et godt grunnlagsdokument, takk for forsiktighet og ansvarlighet. Dette er godt å vite når usikkerhetsbildet er slik det er. 8