Gir dagens utdanning oss gode

Transkript

1 Gir dagens utdanning oss gode

2 va skal jeg snakke om? jeg skal snakke om psykologer jeg kommer nok til å antyde at psykologer har kompetanse på en rekke område til og med kan det tenkes at jeg vil understreke at psykologer kan en hel masse betyr ikke at jeg ikke anerkjenner at andre profesjoner kan mye betyr ikke at jeg mener vi er Guds gave til jorden men jeg er bedt om å snakke om psykologer - det er de jeg vet mest om - og je r jo tross alt president i Psykologforeningen - så ingen bør overraskes av om je ynes psykologer er litt kule

3 sykologutdanningen - ingen ny greie Profesjonsutdanningen i psykologi (1948) Klinisk spesialisering (1959) Psykologloven (1972) Helsepersonell loven (1999) Psykolog-, Lege- og Veterinær utdanningene: Unntak fra kvalitetsreformen (2003) Integrerte profesjonsstudier med viktige praksiselementer

4 sykologutdanningen pr i dag 6 årig universitetsutdanning Scientist practitioner modell Forskningsbasert undervisning og integrert praksis Elementene i utdanningen Psykologiske basalfag: Historie, Biologisk psykologi, Kognitiv, Sosia Personlighet, Utviklingspsykologi, Forskningsmetodikk Støttedisipliner Klinisk psykologi Hovedoppgave Veiledet praksis i allmennhelse- og spesialisthelsetjeneste

5 sykologspesialister? Spesialisering i klinisk psykologi med 10 fordypningsområder Krav til spesialistordningen (minimum): 5 års veiledet praksis 240 timers veiledning 256 timers undervisning Skriftlig arbeid Et stort flertall av psykologene gjennomfører en spesialistutdanning

6 g hvor mange har vi blitt? Opptrapping i utdanningskapasitet fra 1992 Autoriserte psykologer pr : 6404 På lisens: 218 Kliniske spesialister: ca I spesialisthelsetjenesten: nesten 3500

7 sykologer i kommunen kolepsykologtjeneste bygget etter krigen Psykologenes største arbeidsplass (1960 tallet) Skolepsykologtjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) fr 1974 Mindre relevant for psykologarbeid etter 1997 (ny opplæringslov) lere kommuner ansatte psykolog i helsetjenester fra midt på 70 allet tviklingen stoppet opp da psykologene ble plassert i pesialisthelsetjenesten ved lovendring (1984) vorfor sakker vi nå da om psykologer i kommunen som noe

8 pptrappingsplan for psykisk helse e (psykologer) har kompetanse til endringsarbeid i rhold til individer, grupper og organisasjoner. Psykologe il kunne bidra med veiledning av annet personell, ådgivning til foreldre, diagnostikk og iverksetting av tiltak renseland mellom psykososial tilrettelegging og ehandling. De kan også bidra med kommunal lanlegging og forebyggende arbeid. undskriv 1-4/99 Opptrappingsplanen for psykisk helse )

9 ppsummert 10 års opptrapping De som ikke har fått et tilbud er de med milde og moderate psykiske lidelser, de med påbegynnende rusproblemer og eldre med psykiske lidelser. De må tilbys hjelp i kommunene. Lavterskeltilbud er viktig å satse på. De må ha kompetanse til å kunne tilby utredning, behandling og oppfølging av barn og unge med etablerte psykiske plager og lidelser (SINTEF Helse i Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse Rodal & Frank, 2008)

10 eilederen for psykisk helsearbeid Fange opp barn og unge i risiko, eller som har psykiske vansker eller lidelser. Gi hjelp og behandling for de som trenger det på lavest effektive omsorgsnivå (LEON-prinippet). De som kan behandles i kommunen, skal behandles i kommunen. Sørge for bistand fra, og samarbeid med, spesialisthelsetjenesten eller andre aktører ved behov. osial-og helsedirektoratet, 2007, s 12).

11 ykolog i kommunen? Psykologenes arbeidsoppgaver bør omfatte kommunal kartlegging, folkehelsearbeid, tidlig identifisering og intervensjon, behandling av lettere og moderate lidelser og rehabilitering, samt oppfølging av alvorlige psykiske lidelser. (Helsedirektoratets (2010) føringer knyttet til stimuleringsmidlene for ansettelse av psykologer i kommunene)

12 amhandlingsreformen Sørge for ansvar (kommunalt) ikke godt nok ivaretatt eformen forutsetter økt kommunalt ansvar (jf. ny lovgiving) vis kommunene skal kunne etterleve sitt ansvar må fastlege, elsesøster og kommunens omsorgstjenester suppleres med sykologkompetanse

13 amhandlingsreformen: ommunens utfordringer på psykisk helsefeltet Forebygging Diagnostisere og behandle lettere psykiske lidelse, enkle ruslidelser, søvnproblemer, mm Sikre at det er et reelt lavterskeltilbud Tilby mennesker med langvarige og sammensatte lidelser tilstrekkelige tjenester for et verdig liv Utvikle kommunens og innbyggernes kompetanse

14 vem skal møte disse utfordringene? lsepersonell i kommunen relevant for psykisk helse a årets statsbudsjett eger 4748 ysioterapeuter 4292 elsestasjon/skolehelsetjeneste 3269 msorgsarbeidere sykisk helsearbeidere sykologer 180

15 r psykologene utdannet til dette? kke uventet er svaret ja! en med flere forbehold

16 orebygging e viktigste forebyggingstiltak ligger utenfor helsetjenestene: Gode barnehager og skoler, trygge arbeidsplasser, bomiljø, etc. En kommunepsykolog har en plass i det kommunale planarbeidet sykologen bidrar til utvikling av tiltak for risikogrupper (eks. sosial gst) idlig intervensjon for å hindre utvikling av alvorlige lidelser

17 orebyggingskompetanse? unnskap om normalutvikling, risikofaktorer og resiliens i forhold til kjevutvikling tudiet gir kunnskap om forebyggings-strategier og praksis i rebyggingsarbeid (kommune/samfunnspsykologisk praksis) okuserte lavterskeltiltak til et bredt spekter av psykiske lidelser erunder tertiærforebygging for alvorlige psykiske lidelser)

18 iagnostisere og behandle ettere psykiske lidelser: Psykologen har kompetanse til iagnostisering og behandling overfor barn, unge, voksn g eldre idra til riktige henvisninger til spesialisthelsetjenesten idra med behandlingstiltak når mennesker med alvorlig sykiske lidelser står i fare for å bli dårligere. Hindre nødige (tvangs)innleggelser

19 iagnose og behandlingskompetanse? tdanningen gir grunnleggende kompetanse til å diagnostisere g behandle psykiske lidelser (gjennom teori og veiledet raksis) sykologens har bred utredningskompetanse eks. vneutredning, nevropsykologisk utredning og utredning av pesifikke funksjoner agens psykologer har en bredde i sin ehandlingskompetanse (psyko-edukasjon og psykoterapi: ndivid, familie og gruppe)

20 msorg og aktivitet sykologen kan bidra med forståelse av betingelser for ositiv utvikling pplæring av annet kommunalt personell og av årørende eiledning Av ansatte i psykisk helsearbeid, i forhold til enkeltbrukere og gruppeprosesser Støtte ved alvorlige hendelser, kriser, selvmordsforsøk, etc.

21 msorg og aktivitetskompetanse? Grunnutdanning gir innsikt i viktige betingelser for menneskelig utvikling Kommuneledelse: Hvordan skal vi planlegge nye boliger til mennesker med alvorlige rusproblemer Pleiepersonell: Hvorledes mestre sinte beboere?, Hvorledes forstår jeg denne tilstanden?, Hva skal jeg gjøre når jeg blir så oppgitt over Kari? Foreldre: Kan angst skade barnet mitt?,, Hvordan skal jeg få sønnen min til å gå på skolen?, Hvordan kan vi støtte sønnen vår etter at kameraten tok selvmord?

22 tvikle kommunens kompetanse ett samarbeid med psykolog gir fastlege, helsesøstre o sykiatriske sykepleiere mer kompetanse og større rygghet i sitt arbeid Uten psykologens kompetanse er ikke kommunen omplett (Åge Tovan, ordfører i Lørenskog)

23 r alt da bare bra? tviklingsprosjekter: UiO har gjennomført en revisjon av utdanningen og sikre opplæringselementer om, og praksis, i førstelinjen UiB har nettopp vedtatt en endring av utdanningen som skal styrke arbeidet i førstelinjen NTNU er i gang med en revisjon av utdanningen

24 niversitetet i Oslo sykologisk arbeid i førstelinjetjenesten Oversikt over kommunale system og tjenester Tverrfaglig samarbeid Konsultasjon og krisearbeid Praksis i lavterskelinstitusjoner: PPT, Helsestasjoner for ungdom, kommunepsykolog, flyktningetjenesten, etc.

25 niversitetet i Bergen amfunnspsykologi som praksisfelt (vedtatt sept. 2011) Helsetjeneste og sosialtjeneste (barnevern, sosiallovgivning etc.) Forebyggende strategier og tiltak på området psykisk helse, med særlig vekt på lokalsamfunnsbaserte tilnærminger og tiltak på kommunenivå Samhandlingsreformen og samfunnspsykologiens posisjon og potensiale Selvmord: Faktorer som øker faren for selvmord samt forhold som kan forebygge selvmord Evaluering av lokalsamfunnsbaserte forebyggende tiltak

26 pesialistutdanningen Grunnutdanningen gir kompetanse til å arbeide selvstendig som psykolog Spesialiteten i klinisk psykolog med fordypning i klinisk samfunnspsykologi er tilpasset kommunepsykologens arbeid Mange av dagens kommunepsykologer er spesialister med fordypningsområde barn og unge Spesialititet i klinisk allmennpsykologi er under vurdering

27

28