SKOLEMEGLING HVA ER SKOLEMEGLING?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKOLEMEGLING HVA ER SKOLEMEGLING?"

Transkript

1 SKOLEMEGLING HVA ER SKOLEMEGLING? Skolemegling er et program for godt skolemiljø. Programmet omfatter bredt forankret og systematisk arbeid. Trening i kommunikasjon, samarbeid og inkludering, konfliktforståelse og konflikthåndtering utgjør kjerneelementer. I tillegg til denne forebyggende innsatsen, utstyrer programmet elever, lærere og ledelse med verktøy til håndtering av konflikter i skolehverdagen. Skolemegling tar utgangspunkt i Konfliktrådets idé om at parter i konflikt har rett til å ordne opp selv. Tanken er at håndtering av egne konflikter gir mulighet for læring, utvikling og vekst. Programmet vektlegger tiltak som legger til rette for inkludering og gjenoppretting av relasjoner. ELEVMEGLING En viktig del av skolemeglingen er elevmegling. En meglergruppe på den enkelte skole får opplæring, og fungerer som elevmeglere, hvor de megler i konflikter mellom medelever. At elever megler i elevers konflikter er i tråd med prinsippet om likeverdig megling, og lekmannsprinsippet som praktiseres i konfliktrådsmegling. Meglerne vektlegger partenes eierskap til konflikten. OVERORDNEDE MÅL: Å heve elevenes sosiale kompetanse, og å gi skolen verktøy, både for håndtering av konflikter som allerede er der, og for forebygging av konflikter, mobbing og vold i skolemiljøet. MÅLGRUPPE: Skolemegling er i bruk på alle trinn; grunnskole, ungdomskole og videregående skole. Elevene står i fokus, som målgruppe for og drivkraft i opplæringen. I tillegg omfatter skolemeglingen en holdning til konflikt, og en praksis som nødvendiggjør at alle lærere samt ledelsen tilegner seg nødvendig kompetanse. TEORETISK/EMPIRISK GRUNNLAG: Rett og plikt til å ordne opp selv: Det er Konfliktrådenes tankegods som ligger til grunn for skolemeglingen. Kjernen i dette er et positivt konfliktsyn; at konflikter gir muligheter til læring og utvikling. Derfor bør parter i konflikt ha rett til å ordne opp selv. Samtidig påvirker konflikter sjelden kun de sentrale partene, og de har derfor også en plikt til å ordne opp. 1 Restorative Justice-tradisjonen: En uønsket handling må møtes med å legge til rette for gjenoppretting og inkludering framfor ekskludering og straff. Skolemeglingen er dermed også i tråd med det som kalles Restorative justice, tankegang og handlingssett i stadig flere organisasjoner som jobber med kriminalitetsbekjempelse og konflikthåndtering 2. Erfaring fra andre land: Skolemegling har sin opprinnelse i USA. Lang erfaring har også England, Tyskland og Sør-Afrika. De andre Nordiske landene har også skolemeglingsprosjekter. Skolemegling etter norsk modell er utgangspunkt for oppstart av skolemegling i Palestina. HOVEDFOKUS I PROGRAMMET: Elever Kan Selv: Elevene er en ressurs i skolen. De er kompetente til å håndtere egne konflikter, samt bistå medelever i konflikt. Skolen tilrettelegger for at elevene kan utvikle og 1 Nils Christie, Konflikt som eiendom - s I Tidsskrift for rettsvitenskap. Årg. 61 (1977). 2 1

2 benytte denne ressursen. Denne tilliten til elevene gjenspeiles i organiseringen av tiltaket elevene bestemmer i stor grad hva slags aktiviteter meglergruppa skal jobbe med, og deltar i informasjonsarbeid og praktisk organisering av skolemeglingen. Elevmedvirkning og demokratitrening: Gjennom elevdrevne tiltak styrkes elevenes medvirkning i skolehverdagen og utviklingen av det sosiale miljøet. Dette gir praktisk demokratitrening. Utvikling av sosial kompetanse: Sosial kompetanse læres i naturlige situasjoner. Dette både gjennom det forebyggende arbeidet som gjøres gjennom aktiviteter klassevis og i skolegården, men også der konfliktene og problemene oppstår. Gjennom løsningsfokusert dialog trenes elevene i å utvikle empati, samarbeidsferdigheter, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet. Ved bruk av megling får parter i konflikt bistand til å lykkes med løsningsfokusert dialog, og til å gjennomføre en prosess og en løsning som eies av partene. Ansvarliggjøring: Tilliten innebærer stor grad av ansvar. Konflikthåndtering gjøres sammen med partene i konflikten, ikke som en reaksjon mot eller ved å snakke for 3. Slik blir partene i konflikt ansvarlige både for prosessen og utfallet. Forebygging: Skolene med de beste erfaringene fra programmet, beskriver arbeidet som 90% forebygging. Disse erfaringene er i samsvar med skoleforskning som viser at evnen til konfliktløsning øker etter opplæring i aktiv lytting og problemløsning 4. Kulturbygging walk the talk: Prinsippene om rett og plikt, ansvarliggjøring og gjenoppretting gjelder for alle, i alle situasjoner. Det kan ikke være slik at elevene skal være dialogorienterte, mens lærerne kan utøve autoritet uten å lytte. Skolemegling handler om å bygge en kultur der inkluderende praksis er kjernen, og der alle er ansvarlige for å bidra til et positivt miljø. De voksne på skolen har et særlig ansvar som gode rollemodeller. Bred innsats: Skolemegling representerer en tilnærming til problemløsning, som bør ligge til grunn for alle aktiviteter i skolehverdagen. Jamfør Kunnskapsløftets krav om at trening i sosial kompetanse og konflikthåndtering skal integreres i skolefagene, og praktiseres der problemene og konfliktene oppstår. ARBEIDSMÅTER/AKTIVITETER: Praktisk ferdighetstrening. Skolemegling er et praktisk orientert program. Undervisningen skjer etter workshop-metode, med kommunikasjonsøvelser og situasjonstrening. Treningen krever mye av deltakerne, i form av bidrag med eksempler fra egne liv, prøving og feiling i situasjonstrening og øvelser og aktiv refleksjon. Undervisningen gir god trening i samarbeidsferdigheter. Treningen er i stor grad den samme for elever og voksne. Temaer i opplæringen: Grunnleggende kommunikasjonsferdigheter; aktiv lytting, samarbeid, positivt fellesskap, sette ord på egne følelser, opplevelser og behov. Konfliktanalyse; hva er konflikt?, følelsenes plass i konflikthåndtering, hvordan reagerer jeg i konflikt?, hvordan virker jeg på andre?, fiendebilder, empati, kreativ konflikthåndtering, megling. Mange av temaene er godt egnet som utgangspunkt til å se på hvordan konflikthåndtering gjøres på ulike arenaer i samfunnet; i demokratiske prosesser, dialog vs debatt, fredsmegling som eksempler. Aktiviteter på skolen: Typiske aktiviteter ressurspersonene kan gjennomføre er - meglergruppa organiserer lek og har meglervakt i skolegården - rollespill av konfliktsituasjoner i klasser og for personalet - workshop i grunnleggende kommunikasjonsferdigheter for et utvalgt trinn, for personalet og i klasser der det er dårlig stemning - de voksne bruker samtaleverktøyene i møte om konflikt med elever og foreldre 3 Vedlegg 1: Skolemegling og Restorative Justice 4 Davidson, John A Conflict Resolution Model i Theory Into Practice 43.1, s

3 - lærere som har fått opplæring bruker verktøyene i klasseromshverdagen - Megling: skolen utdanner og legger til rette for en aktiv elevmeglergruppe. Ressurslærerne kan også megle. Enkelte skoler tilbyr megling også i elev/lærerkonflikter samt lærer/lærer-konflikter, da med henholdsvis elev/voksen og voksen meglere. IMPLEMENTERING: En typisk framdriftsplan for implementering ser slik ut: Hele skolen Ressurslærere Elever Foreldre Lærere Ledelse Ressurslærere Elever Foreldre Lærere Ledelse VÅR Skolen mottar besøk fra fagansvarlige og får informasjon om programmet. Skolen avklarer ønske om oppstart blant personal, elever (elevråd) og foreldre (FAU). Planleggingsseminar (planleggingsdag) med personal, ledelse og gjerne representanter for elevene. Her bør en sortere og integrere alt skolen gjør fra før av relevant innsats 5 (normalt er dette mye!), med det kommende skolemeglingsarbeidet. Integrere programmet i skolens handlingsplan. Detaljert plan legges for neste skoleår. HØST Opplæring av 2-4 ressurslærere hos Utdanningsetaten 5 dager Deltar på nettverkssamling 1 dag Opplæring av et helt klassetrinn (ofte 6. klasse i barneskolen, 9.trinn på ungdomskolen og grunnklassene på vgs) i kommunikasjon og konflikthåndtering, 6x2 timer. Deltar på nettverksamling ½ dag Foreldrene holdes orientert. Opplæring av personalet: 1-2 planleggingsdager med fagansvarlige, jevnlig på fellestid utover skoleåret i regi av ledelse og ressurslærere og fagansvarlige. Deltar på nettverkssamling ½ dag VÅR Kurs megleropplæring 2 dager (januar) Holder meglingsopplæring for elevmeglergruppa 12 timer Påfyll workshop (etter-/videreutdanning) 2 dager (april/mai) Elevmeglere velges ut og læres opp. Elevmeglerne gir grundig informasjon om megling og meglingstilbudet i alle klassene på skolen. Nettverksamling for elevmeglere 1 dag Gis grundig informasjon, gjerne av elevmeglerne selv på foreldremøter. Opplæring av personalgruppa, jevnlig utover våren. Skolens ressurslærere, de opplærte elevmeglerne og fagansvarlige står for denne opplæringen. Sørger for utarbeidelse av gode rutiner i forbindelse med elevmeglingstilbudet, i samarbeid med elevmeglerne, elevene, ressurslærerne og øvrig personale. Sørge for felles holdning og konflikthåndteringskultur. 5 Artikler og utdypende vedlegg: Å kartlegge skolemegling eksempel på en modell 3

4 Hele skolen Hele skolen Meglingstilbudet starter opp. Andre aktiviteter som kommer i gang dette semesteret kan være hel meglingsdag, rollespill av megling i klassene, meglingsstand på åpen skole, ressurslærere eller elever som holder kurs i klasser der det er dårlig stemning osv. Evaluering og planlegging av neste skoleår HØST Gjentagelse av syklusen. De som nå er sjetteklasser får generell opplæring, og nye meglere rekrutteres. Det er altså både 6. og 7. klassinger som megler i vårsemesteret. Videregående skole: Eksemplet over viser et typisk forløp for grunnskole. I videregående har skolemegling til nå vært et valgfag ved mange skoler. Etter at valgfagsordningen bortfalt med Kunnskapsløftet, organiseres ordningen nå på tvers av timeplanen, i likhet med i grunnskolen. De videregående skolene jobber i enda større grad enn i grunnskolene med å integrere skolemeglingen i fagene. Et eksempel er konflikthåndtering som prosjekt til fordypning i yrkesfagenes HMS-pensum. RESSURSBRUK 2-4 ressurslærere bør totalt ha fire uketimer til skolemeglingsarbeid. Disse timene går med til planlegging og evaluering av opplæring, veiledningsbesøk fra nettverket, oppfølging av meglergruppa, interne møter med ledelsen, foreldre og elevråd, oppfølging av meglingstilbudet, planlegging av aktiviteter utover de som inngår i den faste syklusen. I tillegg skal det settes av tid til Opplæring av et klassetrinn, 6x2 timer Megleropplæring, 12 timer 2 halve planleggingsdager årlig til oppfriskning og kursing av personalet Nettverkssamlinger (1 dag ledelse, 1 ½ dag elever og 3 dager ressurslærere), 5 ½ dager per skoleår. Tid til å jobbe i klasser der det er behov for hjelp til samarbeid, konflikthåndtering. EVALUERING Evaluering av skolemeglingsprogrammet er en viktig del av den interne driften. Evalueringen skal foregå etter anvisninger i evalueringsheftet som følger med undervisningsopplegget 6. Evalueringen omfatter alle trinn, fra de konkrete kursoppleggene til helhetlig evaluering av programmet på skolen. På nettverksnivå innhentes det årlig spørreskjemaer fra skolemeglingsskolene. Disse danner grunnlag for den sentrale driften og temavalg for nettverkssamlingene. EFFEKT Skoler som jobber grundig og bredt med skolemegling, høster flere frukter enn punktene nevnt under hovedmålene. Tilbakemeldingene fra nettverket som går igjen er en fellesskapskultur der elevene tar ansvar for hverandre for eksempel når elever oppsøker medelever i konflikt og foreslår megling. Individet styrkes gjennom opplevelse av mestringsevne, og evne til gjenoppretting. Gjennom megling styrkes den enkeltes evne til selvhevdelse, evne til empati, ansvarliggjøring, evne til selvkontroll. Spesielt gjelder dette elevene som har fått utdanning og praksis som meglere. Ledertrening ved bruk av elever som meglere og som veiledere i workshop. 6 Evaluering av skolemegling en steg for steg håndbok, 4

5 Økt læringsutbytte som følge av økt trygghet og trivsel i klasserommet 7. Demokratisering av skolehverdagen gjennom større grad av elevmedvirkning. Personalet forteller om økt selvtillit og trygghet i gjennomføring av vanskelige samtaler med elever og foreldre. OMFANG 6000 elevmeglere var utdannet ved det nasjonale prosjektet for grunnskolens slutt i Prosjektet for grunnskolene involverte 588 skoler. Videre fulgte det nasjonale prosjektet for videregående i perioden , som involverte 72 skoler 8. I 2008 er det 43 skoler i Oslo som har skolemegling. 7 Hansen, Einar: Elever kan selv. NOSEB, (Evaluering av prøveprosjektet Skolemegling, og utgangspunktet for stortingsvedtak om tilbud om skolemegling til alle grunnskoler i Norge.) 8 Kilde: Utdanningsdirektoratet 5

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Av Elsa Westergård & Hildegunn Fandrem Om Respekt Dette heftet er produsert som en del av arbeidet under Respekt programmet, som består av kurs, veiledning og eget arbeid

Detaljer

Et løft i Nes-skolen. Handlingsplan for kvalitetsutvikling 2014-2018. Vedtatt av kommunestyret 17.09.2013 Nes kommune

Et løft i Nes-skolen. Handlingsplan for kvalitetsutvikling 2014-2018. Vedtatt av kommunestyret 17.09.2013 Nes kommune Et løft i Nes-skolen Handlingsplan for kvalitetsutvikling 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 17.09.2013 Nes kommune Kapt. 1: Innledning Innhold INNHOLD... 2 1. INNLEDNING... 3 1.1 FØRENDE PRINSIPPER FOR

Detaljer

HÅNDBOK FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE

HÅNDBOK FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE HÅNDBOK FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE En håndbok for alle som arbeider med barn og unge i Trysil kommune. Håndboken gir en innføring i hvordan det skal jobbes med barn og unge for å utvikle deres sosiale

Detaljer

Folkehelse og forebyggende arbeid i Stange kommune

Folkehelse og forebyggende arbeid i Stange kommune Folkehelse og forebyggende arbeid i Stange kommune Utredningsrapport i forbindelse med Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Ferdigstilt 29.10.13. Arbeidsgruppa som har gjennomført utredningen, har bestått

Detaljer

Veiledning til bruk av materiellet Tema 8

Veiledning til bruk av materiellet Tema 8 Veiledning til bruk av materiellet Tema 8 Fleksibel og målrettet bruk av etterutdanningsmateriellet for fag- og yrkesopplæringen Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere Utgitt av Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Arbeid mot mobbing. Veileder for ansatte og ledere i grunnskolen

Arbeid mot mobbing. Veileder for ansatte og ledere i grunnskolen Arbeid mot mobbing Veileder for ansatte og ledere i grunnskolen Denne veilederen har vi laget for deg som er ansatt eller leder på en skole, for å hjelpe deg i arbeidet mot mobbing. Her finner du en oversikt

Detaljer

Ett år med arbeidslivsfaget

Ett år med arbeidslivsfaget Ett år med arbeidslivsfaget Læreres og elevers erfaringer med arbeidslivsfaget på 8. trinn Anders Bakken, Marianne Dæhlen, Hedda Haakestad, Mira Aaboen Sletten & Ingrid Smette Rapport nr 1/12 NOva Norsk

Detaljer

Fritid på skolen. Kvalitetsplan for SFO 2011 2015

Fritid på skolen. Kvalitetsplan for SFO 2011 2015 Fritid på skolen Kvalitetsplan for SFO 2011 2015 Fritid på skolen Kvalitetsplan for SFO 2011 2015 Innhold Forord...7 Innledning...8 Fokusområder i kvalitetsplanen... 10 Sosial kompetanse gjennom lek...11

Detaljer

Forebyggende innsatser i skolen

Forebyggende innsatser i skolen Forebyggende innsatser i skolen Rapport fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder og implementeringsstrategier

Detaljer

Ulik avviksrapportering et lederspørsmål?

Ulik avviksrapportering et lederspørsmål? Ulik avviksrapportering et lederspørsmål? Masteroppgave i Endringsledelse Samfunnsvitenskapelig fakultet Universitetet i Stavanger Høsten 2014 Gunn Laila Dahlseng Hope 1 UNIVERSITETET I STAVANGER MASTERGRADSSTUDIUM

Detaljer

PLAN FOR SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE/SFO 2010

PLAN FOR SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE/SFO 2010 PLAN FOR SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE/SFO 2010 Stortingsmelding nr. 41: Kvalitet i barnehagen påpeker at: både barnehage og skole har et felles ansvar for at barn kan møte skolen med

Detaljer

Handlingsplan. mot mobbing. Røyken videregående skole REVIDERT HØSTEN 2011. likeverd. respekt

Handlingsplan. mot mobbing. Røyken videregående skole REVIDERT HØSTEN 2011. likeverd. respekt Handlingsplan mot mobbing Røyken videregående skole likeverd REVIDERT HØSTEN 2011 & respekt RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE 2010 2011 Revidert høst 2011 Forord av rektor Her på Røyken videregående skole er vi

Detaljer

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Yngve Lindvig Jarl Inge Wærness Rannveig Andresen 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 HISTORIEN

Detaljer

Skolens handlingsplan mot mobbing Introduksjon og mal. Senter for atferdsforskning, Høgskolen i Stavanger

Skolens handlingsplan mot mobbing Introduksjon og mal. Senter for atferdsforskning, Høgskolen i Stavanger Skolens handlingsplan mot mobbing Introduksjon og mal. Senter for atferdsforskning, Høgskolen i Stavanger 1. utgave, 1. opplag Senter for atferdsforskning 2003 Unni Vere Midthassel ISBN 82-7578-018-7 Grafisk

Detaljer

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 Innhold Forord...7 Innledning...8 Fokusområder og skolenes planer... 10 Læringsplakaten...11 Lesing,

Detaljer

Et rikere oppvekstmiljø

Et rikere oppvekstmiljø Aurskog-Høland kommune Et rikere oppvekstmiljø Plan for barn og unge Innholdsfortegnelse Forord............ 3 1. Innledning.......... 4 1.1. Et overordnet styringsdokumnet........ 4 1.2. Hensikten med

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING LARDAL UNGDOMSSKOLE Revidert juni 2013 Forord av rektor Store deler av oppveksten blir tilbrakt i det offentliges regi. Elevenes fysiske og sosiale miljø er derfor veldig viktig.

Detaljer

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. Sammen om språk. Språkløftet og Utviklingsprosjektet

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. Sammen om språk. Språkløftet og Utviklingsprosjektet Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Sammen om språk Erfaringer fra prosjektene Språkløftet og Utviklingsprosjektet Forsidefoto: Marte Garmann forord Språk og språkutvikling er et viktig satsningsområde

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13

Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 Innhold DEL I Felles nasjonale retningslinjer for trinn 8-13... 3 1 Innledning... 3 2 Å være lærer... 4 3 Fra rammeplan til programplan... 4

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i bergen kommune

Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i bergen kommune Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i bergen kommune 1 Innhold Om denne planen 3 Del 1. Grunnlaget for samarbeid og sammenheng 4 Samarbeid, sammenheng og overgang 4 Samarbeidet mellom

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter og plikter. Rettighetene

Detaljer

Tegn på god praksis. Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering

Tegn på god praksis. Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering Tegn på god praksis Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering Forord Dette er et hefte om skolevurderingsmetodikken slik den brukes av det nasjonale Veilederkorpset. Heftet

Detaljer

Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte.

Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte. Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte. Master i skoleledelse NTNU 2014 Hilde Iren Meringdal i Forord Denne masteroppgaven skriver jeg som avsluttende oppgave i et fireårig

Detaljer

To stjerner og et ønske

To stjerner og et ønske To stjerner og et ønske Hvordan bruke vurdering for læring i skolen i praksis Hilde Dalen Bacheloroppgave APA-dokument ved avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn

Detaljer

Mellom to skoler. En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Hanne O. Fauske

Mellom to skoler. En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Hanne O. Fauske Mellom to skoler En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn Hanne O. Fauske Master i skoleledelse NTNU 2014 «Den nære sammenhengen forskningen har vist mellom ferdigheter fra barnetrinnet,

Detaljer

Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole

Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning OSLOSTANDARD FOR Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole OPPDATERT 2013 OSLO- BARNEHAGEN Forord Barnehagene er en viktig første del av utdanningsløpet.

Detaljer

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NINA E. AANDAL «HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET PROGRAM

Detaljer

DET ER MITT VALG. DET ER MITT VALG er en del av Lions Norge

DET ER MITT VALG. DET ER MITT VALG er en del av Lions Norge DET ER MITT VALG Et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skole om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. er en del av Lions Norge Den tøffe hverdagen

Detaljer

2009 Skolens digitale tilstand

2009 Skolens digitale tilstand 2009 Skolens digitale tilstand ISBN 82-7947-040-9 ITU 2009 Design, layout og produksjon: Gazette Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) ble opprettet i 1997 som en del av KUFs handlingsplan

Detaljer