SKOLEMEGLING HVA ER SKOLEMEGLING?

Transkript

1 SKOLEMEGLING HVA ER SKOLEMEGLING? Skolemegling er et program for godt skolemiljø. Programmet omfatter bredt forankret og systematisk arbeid. Trening i kommunikasjon, samarbeid og inkludering, konfliktforståelse og konflikthåndtering utgjør kjerneelementer. I tillegg til denne forebyggende innsatsen, utstyrer programmet elever, lærere og ledelse med verktøy til håndtering av konflikter i skolehverdagen. Skolemegling tar utgangspunkt i Konfliktrådets idé om at parter i konflikt har rett til å ordne opp selv. Tanken er at håndtering av egne konflikter gir mulighet for læring, utvikling og vekst. Programmet vektlegger tiltak som legger til rette for inkludering og gjenoppretting av relasjoner. ELEVMEGLING En viktig del av skolemeglingen er elevmegling. En meglergruppe på den enkelte skole får opplæring, og fungerer som elevmeglere, hvor de megler i konflikter mellom medelever. At elever megler i elevers konflikter er i tråd med prinsippet om likeverdig megling, og lekmannsprinsippet som praktiseres i konfliktrådsmegling. Meglerne vektlegger partenes eierskap til konflikten. OVERORDNEDE MÅL: Å heve elevenes sosiale kompetanse, og å gi skolen verktøy, både for håndtering av konflikter som allerede er der, og for forebygging av konflikter, mobbing og vold i skolemiljøet. MÅLGRUPPE: Skolemegling er i bruk på alle trinn; grunnskole, ungdomskole og videregående skole. Elevene står i fokus, som målgruppe for og drivkraft i opplæringen. I tillegg omfatter skolemeglingen en holdning til konflikt, og en praksis som nødvendiggjør at alle lærere samt ledelsen tilegner seg nødvendig kompetanse. TEORETISK/EMPIRISK GRUNNLAG: Rett og plikt til å ordne opp selv: Det er Konfliktrådenes tankegods som ligger til grunn for skolemeglingen. Kjernen i dette er et positivt konfliktsyn; at konflikter gir muligheter til læring og utvikling. Derfor bør parter i konflikt ha rett til å ordne opp selv. Samtidig påvirker konflikter sjelden kun de sentrale partene, og de har derfor også en plikt til å ordne opp. 1 Restorative Justice-tradisjonen: En uønsket handling må møtes med å legge til rette for gjenoppretting og inkludering framfor ekskludering og straff. Skolemeglingen er dermed også i tråd med det som kalles Restorative justice, tankegang og handlingssett i stadig flere organisasjoner som jobber med kriminalitetsbekjempelse og konflikthåndtering 2. Erfaring fra andre land: Skolemegling har sin opprinnelse i USA. Lang erfaring har også England, Tyskland og Sør-Afrika. De andre Nordiske landene har også skolemeglingsprosjekter. Skolemegling etter norsk modell er utgangspunkt for oppstart av skolemegling i Palestina. HOVEDFOKUS I PROGRAMMET: Elever Kan Selv: Elevene er en ressurs i skolen. De er kompetente til å håndtere egne konflikter, samt bistå medelever i konflikt. Skolen tilrettelegger for at elevene kan utvikle og 1 Nils Christie, Konflikt som eiendom - s I Tidsskrift for rettsvitenskap. Årg. 61 (1977)

2 benytte denne ressursen. Denne tilliten til elevene gjenspeiles i organiseringen av tiltaket elevene bestemmer i stor grad hva slags aktiviteter meglergruppa skal jobbe med, og deltar i informasjonsarbeid og praktisk organisering av skolemeglingen. Elevmedvirkning og demokratitrening: Gjennom elevdrevne tiltak styrkes elevenes medvirkning i skolehverdagen og utviklingen av det sosiale miljøet. Dette gir praktisk demokratitrening. Utvikling av sosial kompetanse: Sosial kompetanse læres i naturlige situasjoner. Dette både gjennom det forebyggende arbeidet som gjøres gjennom aktiviteter klassevis og i skolegården, men også der konfliktene og problemene oppstår. Gjennom løsningsfokusert dialog trenes elevene i å utvikle empati, samarbeidsferdigheter, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet. Ved bruk av megling får parter i konflikt bistand til å lykkes med løsningsfokusert dialog, og til å gjennomføre en prosess og en løsning som eies av partene. Ansvarliggjøring: Tilliten innebærer stor grad av ansvar. Konflikthåndtering gjøres sammen med partene i konflikten, ikke som en reaksjon mot eller ved å snakke for 3. Slik blir partene i konflikt ansvarlige både for prosessen og utfallet. Forebygging: Skolene med de beste erfaringene fra programmet, beskriver arbeidet som 90% forebygging. Disse erfaringene er i samsvar med skoleforskning som viser at evnen til konfliktløsning øker etter opplæring i aktiv lytting og problemløsning 4. Kulturbygging walk the talk: Prinsippene om rett og plikt, ansvarliggjøring og gjenoppretting gjelder for alle, i alle situasjoner. Det kan ikke være slik at elevene skal være dialogorienterte, mens lærerne kan utøve autoritet uten å lytte. Skolemegling handler om å bygge en kultur der inkluderende praksis er kjernen, og der alle er ansvarlige for å bidra til et positivt miljø. De voksne på skolen har et særlig ansvar som gode rollemodeller. Bred innsats: Skolemegling representerer en tilnærming til problemløsning, som bør ligge til grunn for alle aktiviteter i skolehverdagen. Jamfør Kunnskapsløftets krav om at trening i sosial kompetanse og konflikthåndtering skal integreres i skolefagene, og praktiseres der problemene og konfliktene oppstår. ARBEIDSMÅTER/AKTIVITETER: Praktisk ferdighetstrening. Skolemegling er et praktisk orientert program. Undervisningen skjer etter workshop-metode, med kommunikasjonsøvelser og situasjonstrening. Treningen krever mye av deltakerne, i form av bidrag med eksempler fra egne liv, prøving og feiling i situasjonstrening og øvelser og aktiv refleksjon. Undervisningen gir god trening i samarbeidsferdigheter. Treningen er i stor grad den samme for elever og voksne. Temaer i opplæringen: Grunnleggende kommunikasjonsferdigheter; aktiv lytting, samarbeid, positivt fellesskap, sette ord på egne følelser, opplevelser og behov. Konfliktanalyse; hva er konflikt?, følelsenes plass i konflikthåndtering, hvordan reagerer jeg i konflikt?, hvordan virker jeg på andre?, fiendebilder, empati, kreativ konflikthåndtering, megling. Mange av temaene er godt egnet som utgangspunkt til å se på hvordan konflikthåndtering gjøres på ulike arenaer i samfunnet; i demokratiske prosesser, dialog vs debatt, fredsmegling som eksempler. Aktiviteter på skolen: Typiske aktiviteter ressurspersonene kan gjennomføre er - meglergruppa organiserer lek og har meglervakt i skolegården - rollespill av konfliktsituasjoner i klasser og for personalet - workshop i grunnleggende kommunikasjonsferdigheter for et utvalgt trinn, for personalet og i klasser der det er dårlig stemning - de voksne bruker samtaleverktøyene i møte om konflikt med elever og foreldre 3 Vedlegg 1: Skolemegling og Restorative Justice 4 Davidson, John A Conflict Resolution Model i Theory Into Practice 43.1, s

3 - lærere som har fått opplæring bruker verktøyene i klasseromshverdagen - Megling: skolen utdanner og legger til rette for en aktiv elevmeglergruppe. Ressurslærerne kan også megle. Enkelte skoler tilbyr megling også i elev/lærerkonflikter samt lærer/lærer-konflikter, da med henholdsvis elev/voksen og voksen meglere. IMPLEMENTERING: En typisk framdriftsplan for implementering ser slik ut: Hele skolen Ressurslærere Elever Foreldre Lærere Ledelse Ressurslærere Elever Foreldre Lærere Ledelse VÅR Skolen mottar besøk fra fagansvarlige og får informasjon om programmet. Skolen avklarer ønske om oppstart blant personal, elever (elevråd) og foreldre (FAU). Planleggingsseminar (planleggingsdag) med personal, ledelse og gjerne representanter for elevene. Her bør en sortere og integrere alt skolen gjør fra før av relevant innsats 5 (normalt er dette mye!), med det kommende skolemeglingsarbeidet. Integrere programmet i skolens handlingsplan. Detaljert plan legges for neste skoleår. HØST Opplæring av 2-4 ressurslærere hos Utdanningsetaten 5 dager Deltar på nettverkssamling 1 dag Opplæring av et helt klassetrinn (ofte 6. klasse i barneskolen, 9.trinn på ungdomskolen og grunnklassene på vgs) i kommunikasjon og konflikthåndtering, 6x2 timer. Deltar på nettverksamling ½ dag Foreldrene holdes orientert. Opplæring av personalet: 1-2 planleggingsdager med fagansvarlige, jevnlig på fellestid utover skoleåret i regi av ledelse og ressurslærere og fagansvarlige. Deltar på nettverkssamling ½ dag VÅR Kurs megleropplæring 2 dager (januar) Holder meglingsopplæring for elevmeglergruppa 12 timer Påfyll workshop (etter-/videreutdanning) 2 dager (april/mai) Elevmeglere velges ut og læres opp. Elevmeglerne gir grundig informasjon om megling og meglingstilbudet i alle klassene på skolen. Nettverksamling for elevmeglere 1 dag Gis grundig informasjon, gjerne av elevmeglerne selv på foreldremøter. Opplæring av personalgruppa, jevnlig utover våren. Skolens ressurslærere, de opplærte elevmeglerne og fagansvarlige står for denne opplæringen. Sørger for utarbeidelse av gode rutiner i forbindelse med elevmeglingstilbudet, i samarbeid med elevmeglerne, elevene, ressurslærerne og øvrig personale. Sørge for felles holdning og konflikthåndteringskultur. 5 Artikler og utdypende vedlegg: Å kartlegge skolemegling eksempel på en modell 3

4 Hele skolen Hele skolen Meglingstilbudet starter opp. Andre aktiviteter som kommer i gang dette semesteret kan være hel meglingsdag, rollespill av megling i klassene, meglingsstand på åpen skole, ressurslærere eller elever som holder kurs i klasser der det er dårlig stemning osv. Evaluering og planlegging av neste skoleår HØST Gjentagelse av syklusen. De som nå er sjetteklasser får generell opplæring, og nye meglere rekrutteres. Det er altså både 6. og 7. klassinger som megler i vårsemesteret. Videregående skole: Eksemplet over viser et typisk forløp for grunnskole. I videregående har skolemegling til nå vært et valgfag ved mange skoler. Etter at valgfagsordningen bortfalt med Kunnskapsløftet, organiseres ordningen nå på tvers av timeplanen, i likhet med i grunnskolen. De videregående skolene jobber i enda større grad enn i grunnskolene med å integrere skolemeglingen i fagene. Et eksempel er konflikthåndtering som prosjekt til fordypning i yrkesfagenes HMS-pensum. RESSURSBRUK 2-4 ressurslærere bør totalt ha fire uketimer til skolemeglingsarbeid. Disse timene går med til planlegging og evaluering av opplæring, veiledningsbesøk fra nettverket, oppfølging av meglergruppa, interne møter med ledelsen, foreldre og elevråd, oppfølging av meglingstilbudet, planlegging av aktiviteter utover de som inngår i den faste syklusen. I tillegg skal det settes av tid til Opplæring av et klassetrinn, 6x2 timer Megleropplæring, 12 timer 2 halve planleggingsdager årlig til oppfriskning og kursing av personalet Nettverkssamlinger (1 dag ledelse, 1 ½ dag elever og 3 dager ressurslærere), 5 ½ dager per skoleår. Tid til å jobbe i klasser der det er behov for hjelp til samarbeid, konflikthåndtering. EVALUERING Evaluering av skolemeglingsprogrammet er en viktig del av den interne driften. Evalueringen skal foregå etter anvisninger i evalueringsheftet som følger med undervisningsopplegget 6. Evalueringen omfatter alle trinn, fra de konkrete kursoppleggene til helhetlig evaluering av programmet på skolen. På nettverksnivå innhentes det årlig spørreskjemaer fra skolemeglingsskolene. Disse danner grunnlag for den sentrale driften og temavalg for nettverkssamlingene. EFFEKT Skoler som jobber grundig og bredt med skolemegling, høster flere frukter enn punktene nevnt under hovedmålene. Tilbakemeldingene fra nettverket som går igjen er en fellesskapskultur der elevene tar ansvar for hverandre for eksempel når elever oppsøker medelever i konflikt og foreslår megling. Individet styrkes gjennom opplevelse av mestringsevne, og evne til gjenoppretting. Gjennom megling styrkes den enkeltes evne til selvhevdelse, evne til empati, ansvarliggjøring, evne til selvkontroll. Spesielt gjelder dette elevene som har fått utdanning og praksis som meglere. Ledertrening ved bruk av elever som meglere og som veiledere i workshop. 6 Evaluering av skolemegling en steg for steg håndbok, 4

5 Økt læringsutbytte som følge av økt trygghet og trivsel i klasserommet 7. Demokratisering av skolehverdagen gjennom større grad av elevmedvirkning. Personalet forteller om økt selvtillit og trygghet i gjennomføring av vanskelige samtaler med elever og foreldre. OMFANG 6000 elevmeglere var utdannet ved det nasjonale prosjektet for grunnskolens slutt i Prosjektet for grunnskolene involverte 588 skoler. Videre fulgte det nasjonale prosjektet for videregående i perioden , som involverte 72 skoler 8. I 2008 er det 43 skoler i Oslo som har skolemegling. 7 Hansen, Einar: Elever kan selv. NOSEB, (Evaluering av prøveprosjektet Skolemegling, og utgangspunktet for stortingsvedtak om tilbud om skolemegling til alle grunnskoler i Norge.) 8 Kilde: Utdanningsdirektoratet 5