Indikatorer for marin forsøpling Oppsummering fra arbeidsmøte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Indikatorer for marin forsøpling Oppsummering fra arbeidsmøte"

Transkript

1 M RAPPORT Indikatorer for marin forsøpling Oppsummering fra arbeidsmøte

2 KOLOFON Utførende institusjon SALT Oppdragstakers prosjektansvarlig Kjersti Eline Tønnessen Busch Kontaktperson i Miljødirektoratet Erlend Standal M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Kjersti Eline Tønnessen Busch Tittel norsk og engelsk Indikatorer for marin forsøpling oppsummering fra arbeidsmøte Indicators for marine litter summary of a workshop Sammendrag summary Rapporten er basert på presentasjoner og diskusjoner i arbeidsmøte om eksisterende og potensielle indikatorer for marint avfall. I dag er det utviklet to indikatorer som brukes i forvaltningsplanene. Plast i magen til havhest inngår i forvaltningsplanen for Nordsjøen/Skagerak og strandregistreringer fra Svalbard og Troms inngår i forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten. For hver av de eksisterende og potensielle indikatorene er det gjort en vurdering av indikatorens styrke, svakhet og potensial som indikator i forvaltningsplanarbeidet. Overvåking av marint avfall blir i dag gjennomført som et biprodukt av annen overvåkingsaktivitet. Dette setter begrensninger for hvilke metoder og indikatorer som kan tas i bruk. Marint avfall kan være en alvorlig miljøtrussel og overvåkingen av marint avfall bør derfor intensiveres. 4 emneord 4 subject words Marint avfall, indikatorer, forvaltningsplan, OSPAR Marine litter, indicators, integrated management plan, OSPAR Forsidefoto Strandsøppel i Lofoten SALT 1

3 Innhold Forkortelser Bakgrunn Om arbeidsmøtet Kunnskap om marin forsøpling Marin forsøpling i Norge Mål og indikatorer i norske forvaltningsplaner og i OSPAR Eksisterende og potensielle indikatorer for marin forsøpling Strandsøppel OSPAR-strender Data fra ryddeaksjoner i regi av Hold Norge Rent Ny metode for registrering av strandsøppel Avfall på havoverflaten Observasjoner av søppel på havoverflaten Plast i magen til havhest Mulige indikatorer i framtiden Avfall i vannsøylen Avfall i pelagisk trål Mikroplast i vannsøylen Avfall på havbunnen Avfall i bunntrål Analyse av marint avfall i videotransekter Opprydding av tapte fiskeredskaper Avfall i sedimenter Mikroplast i sedimentprøver Avfall i biota Framtidig overvåking av marin forsøpling Referanseliste

4 Forkortelser IBTS ICES MAREANO MOSJ NFR OSPAR ROV PINRO International Bottom Trawl Survey International Council for Exploration of the Sea Program for kartlegging av havbunnen i norske kyst- og havområder (Marin AREAldatabase for NOrske kyst- og havområder) Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen Norges forskningsråd Oslo-Paris konvensjonen om vern av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren Remotely Operated Underwater vehicle Knipovich Polar Research Institute of Marine Fisheries and Oceanography 3

5 1. Bakgrunn 1.1 Om arbeidsmøtet Denne rapporten er skrevet på bakgrunn av et arbeidsmøte om indikatorer for marin forsøpling. Arbeidsmøtet ble initiert og ledet av Miljødirektoratet og deltakerne var inviterte bidragsytere fra institusjoner som arbeider med marin forsøpling. Arbeidsmøtet ble avholdt den 18. november 2015 i Trondheim. Innholdet i denne rapporten er basert på presentasjoner og diskusjoner i møtet. Følgende deltakere var tilstede: Erlend Standal Eirik Swensen Anne Britt Storeng Bjørn Einar Grøsvik Lars-Johan Naustvoll Signe Christensen-Dalsgaard Bert van Bavel Henning Jensen Gjermund Langedal Dorte Herzke Malin Jacob Kjersti Eline T. Busch Miljødirektoratet Miljødirektoratet Miljødirektoratet Havforskningsinstituttet (HI) Havforskningsinstituttet (HI) Norsk institutt for naturforskning (NINA) Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Norges geologiske undersøkelse (NGU) Fiskeridirektoratet Norsk institutt for luftforskning (NILU) Hold Norge rent SALT (referent) 1.2 Kunnskap om marin forsøpling Marin forsøpling er et internasjonalt problem som har fått økt oppmerksomhet i løpet av de siste årene. Den største utfordringen i dag er knyttet til avfall av plast. Produksjonen av plast begynte for alvor på 1950-tallet og har siden den gang hatt en formidabel økning til 299 millioner tonn på verdensbasis i 2014 (PlasticsEurope, 2013 og 2015). Plast er svært anvendbart fordi det er vanntett, holdbart, lett og formbart. Nettopp disse egenskapene utgjør en stor utfordring når det opptrer som avfall i havet. At plasten er lett gjør at mye av avfallet vil flyte i vannoverflaten og øvre vannlag der den biologiske produksjonen er på sitt største. Her vil den kunne gjøre direkte skade ved at dyr setter seg fast i plastsøppel eller forveksler plastpartikler med mat og dermed spiser det. Plast brytes aldri helt ned, men vil over tid bli til store mengder mikropartikler. Disse partiklene kan potensielt tas opp av marine organismer og dermed inngå i næringskjeden. Det er en økende oppmerksomhet omkring mikroplastpartiklenes evne til å tiltrekke seg giftstoffer, slik at skadepotensialet fra mikroplastpartikler kan være enda større enn tidligere antatt. Hvor mye av plastmaterialene som slippes ut i havet hvert år er ikke kjent, men i et modelleringsstudie utført av Jambeck et al. (2015) anslås det at 4,8 12,7 millioner tonn plast slippes ut i havet hvert år. I en sammenstilling av toktdata på plastpartikler i vannsøylen anslås det at mengden plast som flyter i havet er tonn (Eriksen et al. 2014). Dette anslaget er lavere enn forventet og det kommenteres i artikkelen at store mengder mikroplast ikke kan gjøres rede for og at det derfor må finnes mekanismer som fjerner mikroplast fra vannsøylen. 4

6 1.3 Marin forsøpling i Norge Kunnskapen om marin forsøpling i Norge er begrenset. Det finnes ikke tilstrekkelige data til å kunne beregne hvor store mengder søppel det finnes i norske havområder eller hvor store de årlige tilførslene av marint søppel er. Det er også begrenset informasjon om hvor store negative effekter forsøpling har på det marine økosystem og på samfunnet. Gjennom registrering av strandsøppel er det opparbeidet noe informasjon om kilder til marin forsøpling. Her er det store variasjoner mellom ulike strender som registreres. I mange områder er det landbaserte kilder som dominerer, mens det på enkelte strender er et stort innslag av søppel fra næringsaktivitet til havs (Miljødirektoratet 2014). Marin forsøpling er et internasjonalt problem og herreløst avfall kan drifte med havstrømmer og vind over lange avstander. Norske havområder er nedstrøms for havområder lengre sør og både den Nordatlantiske strømmen (Golfstrømmen) og den norske kyststrømmen kan frakte marint avfall fra sør mot nord. I tillegg er det stor aktivitet i norske havområder, der både fiskeri, havbruk, shipping og petroleumsnæringen utøver sin næringsvirksomhet til havs. Avfall fra disse næringene bidrar i større og mindre grad til utslipp av marint avfall. Med stor næringsaktivitet til havs og en relativt liten befolkning, antas det at avfall fra marin næringsvirksomhet utgjør en forholdsvis større kilde til marin forsøpling i Norge enn i mange andre land. 1.4 Mål og indikatorer i norske forvaltningsplaner og i OSPAR Forvaltningsplanene for de norske havområdene består bl.a. av et samordnet overvåkingssystem med indikatorer, referanseverdier og tiltaksgrenser. Gjennom denne overvåkingen skal forvaltningen varsles om endringer som medfører behov for tiltak. I dag er det 160 indikatorer i bruk i de norske forvaltningsplanene og ved behov skal det utvikles nye indikatorer. Indikatorene deles inn i tre ulike kategorier; tilstands-, påvirknings- og effektindikator (se faktaboks) som baserer seg på eksisterende overvåking av de marine økosystemene. Indikatorer for søppel tilhører kategorien påvirkningsindikatorer. I forvaltningsplanen for havområdene er det satt opp en rekke mål. Målet i forhold til marin forsøpling er at «tilførsel av søppel som har negativ påvirkning i kystområder, på havoverflaten, i vannmassene og på havbunnen skal reduseres». Med unntak av tiltaksgrensene som er satt for indikatoren «plast i magen til havhest» (se kapittel 3.2) er det ikke utformet konkrete referanseverdier og tiltaksgrenser som kan benyttes for å vurdere om dette målet i forvaltningsplanen er nådd. Norge er gjennom OSPAR oppfordret til å overvåke det marine miljø i henhold til vedtatte mål og indikatorer. Det er et ønske om å bruke de samme indikatorene og i forvaltningsplanene, så langt det lar seg gjøre. Foreløpig er det vedtatt tre OSPAR-indikatorer for marint avfall: strandsøppel plast i havhestmager søppel på havbunn Videre er følgende indikatorer under utvikling i OSPAR; plastpartikler i mager hos utvalgte fiskearter og mikroplast i blåskjell. Det jobbes også med en indikator for mikroplast, men denne har ikke kommet like langt i utviklingen. 5

7 2. Eksisterende og potensielle indikatorer for marin forsøpling Per i dag benyttes det kun to indikatorer for marin forsøpling i det norske forvaltningsplanarbeidet. Plast i havhestmager benyttes som indikator i forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerak, mens Strandsøppel på Svalbard og Rekvika utenfor Tromsø benyttes som indikator i forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten. I arbeidsmøtet ble eksisterende og potensielle indikatorer drøftet og vurdert. I det følgende gis en beskrivelse av hver enkelt indikator med en vurdering av styrker, svakheter og potensial som indikator i forvaltningsplanarbeidet. 2.1 Strandsøppel OSPAR-strender Norge er gjennom OSPAR oppfordret til å overvåke marin forsøpling. Dette gjøres i hovedsak gjennom registrering av strandsøppel på syv utvalgte strender langs norskekysten og på Svalbard. De syv strendene er Ytre Hvaler (Østfold), Været på Tarva (Sør-Trøndelag), Kviljo på Lista (Vest-Agder), Rekvika på Kvaløya (Troms) Sandfjordneset på Varangerhalvøya (Finnmark), Brucebukta og Luftskipodden (Svalbard). I Norge har slike strandregistreringer blitt utført én til to ganger i året siden Strandregistreringene gjøres på bakgrunn av en manual utviklet av OSPAR. Den samme strekningen blir benyttet hver gang og det gjøres registreringer av store gjenstander på en 1000 meter lang strandlinje og en detaljert registrering av alle gjenstander på en 100 meter lang strekning. Søppelet sorteres i 116 ulike kategorier og registreres som antall per kategori (OSPAR, 2010). Dataene bearbeides ved hjelp av analyseverktøyet «Litter analyst 2». INDIKATORER BRUKT I FORVALTNINGAPLANARBEIDET Tilstandsindikatorer Beskriver tilstanden eller endringen i tilstand i en del av økosystemet. For at indikatoren skal gi klar og tydelig informasjon må det også være ett eller flere referansenivåer knyttet til indikatoren som gjør det mulig å skille mellom «gode» og «dårlige» tilstander. Indikatoren skal være direkte knyttet til tilstander som kan endres gjennom forvaltningstiltak. Det er viktig å få med indikatorer som beskriver tilstanden for arter som blir høstet, tilstanden hos arter som er avhengige av disse og hos arter som blir tatt som bifangst. Det er sannsynlig at målbare endringer i tilstanden for slike arter er forårsaket av menneskelige aktiviteter. En tilstandsindikator som ofte brukes i fiskeriforvaltningen er vekten av gytebestanden («gytebiomassen») for kommersielle fiskearter, med grenseverdier som er satt slik at det under dette nivået kan forventes økt risiko for lav rekruttering. Påvirkningsindikatorer Beskriver tilstander og endringer av menneskelige aktiviteter som i større eller mindre grad kan påvirke det marine økosystemet. Menneskelige aktiviteter kan styres gjennom forvaltningstiltak. Eksempler på menneskelige aktiviteter er skipstrafikk, petroleum, fiskeri og andre mindre sektorers aktiviteter. Påvirkningsindikatorene kan varsle om mulige negative endringer i økosystemet på et tidlig stadium, før effektene kan påvises. Påvirkningsindikatorer gir mål på aktivitet som på en eller annen måte kan sette spor i miljø eller biota. Effektindikatorer Beskriver en eller flere målbar(e) effekt(er) på organismer, som endret rekrutteringsevne, helsetilstand eller livslengde. Effekten kan kobles direkte til en bestemt type påvirkning. Definisjonene er gitt i rapporten «Indikatorer for overvåking» som inngår i Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerak. 6

8 Strandsøppel er lettere tilgjengelig for registrering enn marint avfall i havet. Søppel som driver i land på strender kan benyttes til å avdekke kilder til marin forsøpling og vil over tid kunne benyttes til å overvåke endringer i mengde søppel som deponeres på hver enkelt strand. Metoden er relativt tidkrevende og det må beregnes minimum ett ukesverk for å registrere en strand i henhold til OSPAR-manualen. Av den grunn vil det være kostnadskrevende å inkludere flere strender i metoden. Utvalget av dagens OSPAR-strender er gjort av ulike hensyn. Et kriterium for de norske strendene har vært at det er lite sannsynlighet at de vil bli ryddet av andre mellom registreringene. Videre er både Ytre Hvaler og Rekvika valgt fordi de er kjent for å samle mye søppel. Disse strendene kan anses som «hot-spots» for marin forsøpling. Strender som Kviljo på Lista og Sandfjordneset på Varangerhalvøya er valgt fordi de av type og utforming kan sammenliknes med OSPAR-strender i andre land. Det potensielt skjeve utvalget og det begrensede antallet strender som inngår i OSPAR-registreringen gjør at disse dataene med liten sannsynlighet kan benyttes til å beregne årlig tilførsel eller mengde av søppel i norske havområder. I forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdet utenfor Lofoten (Meld. St. 10, ) er strandryddingsdata fra Svalbard (utført siden 2001 og rapporteres i MOSJ, men ikke registrert i hht. OSPAR før i 2011) og Rekvika i Troms nevnt, men kun som en dokumentasjon på at fiskeri- og havbruksrelatert plast utgjør en viktig kilde til marin forsøpling i dette området. Strandregistreringsdata fra OSPAR-strendene vil på sikt utgjøre tidsserier som kan benyttes til å overvåke endringer i tilførsel av strandsøppel over tid, innenfor hver av strendene. Disse dataene vil bli samlet inn uavhengig av forvaltningsplanarbeidet og kan tas inn i arbeidet uten ekstrakostnad. For i større grad å fange opp endringer i den faktiske mengden marint avfall som deponeres på land, kan det være aktuelt å inkludere et bredere utvalg av strandlinjer i overvåkingen. Disse strandlinjene bør velges med tanke på å være representative for ulike økoregioner, strandtyper, utforminger etc. Et slikt utvalgt kan gjøres på grunnlag av driftsmodeller som inkluderer strøm- og vindforhold. I første omgang kan det gjøres en modellering av de eksisterende OSPAR-strendene for å kunne vurdere i hvilken grad de er representative for sin økoregion Data fra ryddeaksjoner i regi av Hold Norge Rent Hold Norge rent organiserer frivillige ryddeaksjoner av strender i hele landet. I 2015 deltok frivillige i dette arbeidet og totalt ble 600 kilometer strandlinje ryddet. Hovedintensjonen med strandryddeaksjonene er nettopp å rydde strender, ikke å registrere data. Fra Hold Norge rents side er det viktig at terskelen for å delta i ryddeaksjoner er så lav som mulig og man frykter at krav om datainnsamling vil gjøre det vanskeligere å rekruttere frivillige til aksjonene. I tillegg er registreringsarbeidet tidkrevende og denne tidsbruken vil gå ut over tiden som benyttes til strandrydding. Per i dag blir det registrert totalvekt for hver strekning som er ryddet. I tillegg gjøres det sporadiske og frivillige registreringer av hvilke gjenstander som blir funnet. Dataene fra de 7

9 ulike strandryddeaksjonene blir samlet inn i en felles database, men blir i liten grad analysert. Data fra ryddeaksjonene utgjør et stor datasett, som dekker strender langs hele norskekysten. Forutsatt at de innsamlede dataene systematiseres og analyseres vil de på sikt kunne benyttes til å overvåke endringer i tilførsel av marin forsøpling over tid. Ryddeaksjonene gjennomføres av frivillige og det kan derfor ikke stilles strenge krav til registrering av data. Samlet vekt av søppel for hver strekning som er ryddet anses som det mest realistiske og anvendelige målet fra disse aksjonene. Utvalget av strender er gjort av lokale frivillige og det må kunne antas at dette er badestrender og andre strender som benyttes av lokalbefolkningen. Andre strandtyper vil i mindre grad være representert i utvalget. Forutsatt at data fra strandryddeaksjoner kvalitetssikres, systematiseres og analyseres, vil dette datasettet kunne utvikles til en indikator som overvåker endring i tilført mengde av marint søppel Ny metode for registrering av strandsøppel Gjennom søkbare midler fra Miljødirektoratet har SALT fått finansiering til å utvikle en ny metode for registrering av strandsøppel. Målet er at metoden skal være effektiv og robust. Én strand skal kunne registreres med ett dagsverk og dataene skal kunne anvendes til vitenskapelige formål. Metoden benytter vekt som enhet og har fokus på kilder til forsøpling (fiskeri, akvakultur, shipping, landbruk, husholdning m.fl.). Metoden er på utviklingsstadiet og er ikke verifisert eller implementert. Metoden er lite kostnadskrevende og vil dermed kunne utføres på et stort antall strender og strandtyper og vil dermed kunne gi robuste data. Metoden benytter et annet skjema enn OSPAR og vil ikke uten videre kunne sammenliknes med eksisterende datasett. Metoden er under utvikling og det vil ta flere år før den eventuelt er implementert langs hele kysten. På sikt vil denne eller tilsvarende metoder kunne koples sammen med modeller for drift av partikler og dermed bidra til å gi et estimat på total tilførsel av marint søppel og kilder til marin forsøpling. 2.2 Avfall på havoverflaten Observasjoner av søppel på havoverflaten Havforskningsinstituttet og PINRO har siden 2004 gjennomført årlige økosystemtokt i Barentshavet, der det gjøres en rekke målinger og observasjoner av plankton, fisk og marine pattedyr. Siden 2010 har det også blitt gjort registreringer av marint avfall på disse toktene. Synlig avfall på overflaten har blitt registrert av hvalobservatører og kategorisert til materialtype (plast, metall, tre og andre) (Eriksen (Ed.), 2015). 8

10 Observasjonene av marint avfall i havoverflaten gjøres som en del av eksisterende overvåking og kan derfor utføres uten store ekstrakostnader. Observasjonene kan gi informasjon om endringer i mengde marint søppel i havoverflaten over tid. Observasjonene gjøres som en del av et overvåkingsprogram som er innrettet for å observere hval. Observasjonene vil være begrenset til store gjenstander som er synlige fra båt. Gjenstandene kategoriseres til materialtype, men gir ikke informasjon om kilden til avfallet. Observasjoner av søppel på havoverflaten anses som en aktuell indikator i forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten. Dataene vil kunne samles inn uten store ekstrakostnader og vil kunne utvikles til å bli en indikator for endring i total mengde søppel i havoverflaten. I forvaltningsplanene for Nordsjøen/Skagerak og Norskehavet, inngår ikke hvalobservasjoner i toktprogrammene og observasjoner av plast vil derfor ikke uten videre kunne inngå i den eksisterende overvåkingsaktiviteten Plast i magen til havhest Plast i magen til havhest er en indikator som benyttes i forvaltningsplanen for Nordsjøen/Skagerak. Fra vinteren 2002/2003 til vinteren 2010/2011 ble død havhest som drev i land på strendene på Lista analysert for plast i magen. Fra og med vinteren 2011/2012 har død havhest blitt samlet inn på strender i Rogaland. Antall fugl har variert fra 0 til 26 og totalt er det analysert 85 havhest i hele perioden. Tidligere ble døde havhest analysert av eksperter i Nederland. Nå har forskere ved NILU og NINA opparbeidet kompetanse på dette feltet og kan utføre analysene i Norge. I et prosjekt finansiert av Miljødirektoratet har NINA i perioden samlet inn havhest som har blitt tatt som bifangst på linefisket etter blåkveite. I tillegg har det blitt samlet inn noen eksemplarer gjennom Havforskningsinstituttets kystreferanseflåte. Resultatene fra disse undersøkelsene viser et litt lavere nivå av plast i magen enn fra havhest som har drevet i land på strendene på Lista/Rogaland. Det er satt et mål i OSPAR om at nivået av plast i magen til havhest ikke skal overskride 0.1 g i 10 % av fuglene som blir analysert. Hittil har de detekterte nivåene i 67 % av analyserte fugl fra strender overskredet denne grensen. Tilsvarende hadde 34 % av havhestene som ble tatt som bifangst mer enn 0.1 g plast i magen (Christensen-Dalsgaard pers. komm.). Plast i magen til havhest er en etablert indikator, der det er satt en grense for hva som regnes som god miljøtilstand. Indikatoren benyttes i OSPAR og kan dermed sammenliknes med data fra andre land. Denne indikatoren kan sannsynligvis ikke benyttes som et mål på total mengde plast i havet, men vil med et utvidet antall analyserte individer per år kunne gi informasjon om utvikling av nivåene av plast i overflatelaget over tid. Dersom indikatoren utvides til også å gjelde de to andre forvaltningsplanområdene, vil indikatoren kunne gi informasjon om geografiske forskjeller i plast i havoverflaten. Det er en ulempe at metoden baseres på død havhest som driver i land på strender. Det kan ikke utelukkes at disse fuglene har et høyere nivå av plast i magen enn andre artsfeller, fordi nettopp plastsøppel kan være en indirekte eller direkte dødsårsak. Videre er det vanskelig å vite hvor fuglen har hatt sitt leveområde. Dersom man velger å benytte havhest som har blitt tatt som bifangst i garn, kan man være tryggere på at fuglene som analyseres utgjør et 9

11 representativt utvalg av arten og man vil ha mer nøyaktig informasjon om fuglens leveområde. Det lave antallet fugler som analyseres hvert år gjør det vanskelig å etablere en robust tidsserie. Med dagens kunnskapsstatus er det vanskelig å tolke resultatene fra disse undersøkelsene fordi vi vet lite om hvor lenge plast oppholder seg i magen til havhest. Plast i magen i havhest benyttes i dag som indikator i forvaltningsplanen for Nordsjøen/Skagerak. I tillegg benyttes denne indikatoren i OSPAR. Havhest er utbredt i alle de tre forvaltningsplanområdene og vil dermed kunne benyttes som indikator i hver av forvaltningsplanene Mulige indikatorer i framtiden Eksisterende teknologi for observasjoner i havoverflaten vil kunne benyttes til overvåking av marint søppel i havoverflaten. Ved hjelp av radar kan flytende objekter identifiseres. Flyobservasjon eller observasjon fra droner er også mulige metoder for å overvåke marint søppel. Videre bør det vurderes om satellittdata kan benyttes til dette formålet. 2.3 Avfall i vannsøylen Avfall i pelagisk trål I økosystemtoktet i Barentshavet som gjennomføres av Havforskningsinstituttet og PINRO, har det siden 2010 blitt registrert søppel som har blitt tatt som bifangst i pelagisk trål. Tråltrekkene gjøres normalt i de øvre vannlag, fra 40 meters dyp og opp til overflaten. Gjenstandene registreres som vekt og kategoriseres i materialtyper (plast, papir, metall, gummi, tekstil, glass og tre). På økosystemtoktene i Norskehavet og Nordsjøen blir ikke søppel i pelagisk trål registrert. Det vil bli gjort en vurdering internt i Havforskningsinstituttet av om søppelregistreing bør inngå i framtidige tokt. Fra Miljødirektoratets side opplyses det at data fra pelagisk trål i Barentshavet er verdifulle og at det er et sterkt ønske om at slike registreringer i framtiden også gjøres i Nordsjøen og Norskehavet. Avfall i pelagisk trål kan registreres som et biprodukt av annen overvåking og kan derfor gjøres uten store ekstrakostnader. Registreringer fra økosystemtoktet i Barentshavet gir data med høy geografisk oppløsning og gir verdifull informasjon om mengder av søppel og potensielt endring over tid. Maskevidden er for stor til å samle små partikler av søppel og gir dermed kun informasjon om makroavfall. Kategoriseringen av søppel er gjort til materialtype og gir dermed ikke informasjon om kilde til avfallet. Det er etablert en tidsserie av avfall registrert i pelagisk trål på økosystemtoktet i Barentshavet fra 2010 og fram til i dag. Disse dataene vil kunne danne grunnlag for en ny indikator forutsatt at det etableres en god metode for analyse av datamaterialet. For at indikatoren skal kunne benyttes som en tilstandsindikator må det etableres grenseverdier for god miljøtilstand. En slik indikator vil kunne etableres i Norskehavet og Nordsjøen som et biprodukt av annen toktaktivitet. 10

12 2.3.2 Mikroplast i vannsøylen Det utføres i dag ingen overvåking av mikroplast i norske havområder, men NIVA arbeider for å få mikroplast inn i de store miljøovervåkingsprogrammene. Det har vært utført ett studie i Skagerak, men ut over dette er det ikke gjort undersøkelser av mikroplastnivåer i norske farvann. Internasjonalt er det en økende oppmerksomhet omkring mikroplast og det har vært gjennomført flere tokt i åpne havområder der plastpartikler av ulike størrelser har blitt detektert. Det etterlyses en standardisering av metodikk for mikroplastundersøkelser. I dag benyttes det ulike metoder som Manta-trål og pumping av vann over filter. Manta-trålen er det mest brukte redskapet til innsamling av mikroplast. Denne har en maskevidde på 333 μm og kan filtrere store mengder vann på kort tid. Ulempen er at alle plastpartikler mindre enn maskevidden ikke kan detekteres. Ved å pumpe vann over et filter kan også mindre partikler detekteres, men denne metoden er svært tidkrevende. Alternative metoder for detektering av mikroplast kan være å benytte en Continuous Plankton Recorder (CPR), men denne metoden er foreløpig ikke tatt i bruk til dette formålet. I arbeidsmøtet ble det diskutert om Ferry-box systemet kan benyttes til å inkludere mikroplast. Dette anses som lite sannsynlig, da vanngjennomstrømningen i kammeret er for liten til å filtrere tilstrekkelige mengder vann til å detektere mikroplast. Det er stor bekymring knyttet til potensielle negative effekter av mikroplast på det marine økosystem. Mikroplast kan tas opp av zooplankton og andre organismer og dermed finne veien opp gjennom næringskjeden. Dersom man lykkes med å etablere en overvåking av mikroplast i norske farvann, vil man kunne utvikle en sentral tilstandsindikator for den potensielt mest skadelige fraksjonen av marin forsøpling. Det er ikke utviklet en standardisert metode for detektering av mikroplast. Dette forventes å komme på plass i løpet av de neste årene, blant annet gjennom fire store internasjonale prosjekter finansiert av JPI Oceans. Mikroplastundersøkelser vil sannsynligvis kunne gjennomføres som en del av eksisterende toktvirksomhet, men må utføres som egne undersøkelser og analyser og det må påregnes ekstrakostnader for en slik overvåking. Undersøkelser av mikroplast vil sannsynligvis ikke kunne gi informasjon om kildene til marin forsøpling. Det er et stort potensial for å utvikle indikatorer basert på mikroplast og det er grunn til å tro at metodeutviklingen på dette feltet vil skyte fart i årene som kommer. Indikatorer på mikroplast vil gi verdifull informasjon om den antatt farligste fraksjonen av marint søppel og vil kunne være et svært godt mål på geografisk fordeling av marint avfall. Det bør søkes å utvikle indikatorer som kan benyttes både i forvaltningsplanene og i OSPAR. 2.4 Avfall på havbunnen Avfall i bunntrål På økosystemtoktet i Barentshavet som gjennomføres av havforskningsinstituttet og PINRO, har det siden 2010 blitt samlet inn søppel som har blitt fanget i bunntrål. Avfallet som tas med trål er av en annen karakter enn det man finner på strender og man har derfor ikke benyttet OSPAR-kategoriene for strandsøppel, men heller valgt å registrere avfallet i enkle 11

13 hovedkategorier. Disse registreringene fra Barentshavet utgjør det største datasettet på marint søppel på havbunnen. Siden 1970 har det blitt gjennomført bunntrålingsundersøkelser (IBTS) i regi av ICES. I Norge er disse undersøkelsene foretatt i Nordsjøen. Fra og med 2013 har søppel som blir tatt i trålen blitt registrert i 39 kategorier. Trålposene som brukes er de samme som på økosystemtoktene i Barentshavet, men kategoriene for søppelregistrering er ikke de samme. Denne indikatoren, basert på IBTS og deres kategorisering, er vedtatt som indikator av OSPAR. Dataserier fra 2012 vil inngå i OSPARs Intermediate Assessment Fra Miljødirektoratets side er det ønskelig at bunntrålregistreringene fra Barentshavet gjøres etter samme skjema som IBTS, slik at de kan rapporteres til OSPAR. Registrering av søppel i bunntrål kan gjøres som et biprodukt av annen overvåkingsaktivitet og kan derfor utføres uten store ekstrakostnader. Gjennom økosystemtoktene gjennomføres det bunntråling over store områder i Nordsjøen og i Barentshavet. På Havforskningsinstituttets kysttokt blir det gjennomført bunntråling fra Finnmarkskysten til Stadt. I tillegg blir det gjort bunntråling langs Eggakanten etter dypvannsarter (Grøsvik, pers. komm.). En indikator basert på bunntråling vil gi informasjon om endring i søppelmengder over tid og vil gjøre det mulig å sammenlikne situasjonen i ulike havområder. Det er en utbredt antakelse at den største delen av marin forsøpling havner på havbunnen. Søppel på havbunnen er også av en annen karakter enn strandsøppel og vil derfor kunne utgjøre et viktig supplement til informasjon innhentet fra strandsøppeldata. Maskevidden på trålposen er tilpasset registreringer av bunnfisk og metoden gir derfor ingen informasjon om mengden av små partikler. Registreringene i Barentshavet og Nordsjøen gjøres foreløpig etter ulike skjemaer, slik at en direkte sammenlikning mellom havområdene er vanskelig. Registreringer av søppel i bunntrål er en svært aktuell kandidat som indikator for marin forsøpling. En slik indikator vil gi informasjon om søppel på havbunnen, som det generelt finnes lite informasjon om. Den vil være et godt supplement til indikatorer basert på strandsøppeldata og data fra vannsøylen. Avfall i bunntrål er allerede vedtatt som indikator i OSPAR, og Norge er oppfordret til å rapportere på denne. Med en standardisering av metodikk vil en slik indikator kunne rapporteres både til forvaltningsplanene og til OSPAR Analyse av marint avfall i videotransekter Gjennom MAREANO har det blitt utført en kartlegging av havbunnen utenfor Lofoten og i store deler av Barentshavet. Som et ledd i denne kartleggingen, har transekter av havbunnen blitt filmet med tauet video-plattform. Disse videoopptakene har senere blitt analysert og observasjoner av søppel har blitt registrert. Hittil er observasjoner fra 1330 videoer, som samlet dekker en avstand på 1000 km havbunn, registrert. Registreringene viser at det er observert søppel i 28,6 % av videoopptakene. Størst forekomster av søppel er observert i marine daler og dyphavsraviner og det er registrert mer søppel på grunt vann enn på dypt vann. Videoregistreringer gir detaljert informasjon om hvor på havbunnen marint avfall deponeres. Registreringene gjøres på nøyaktige posisjoner og man vil kunne detektere endringer over tid på bestemte og utvalgte områder av havbunnen. 12

14 Videoundersøkelser brukes i dag kun i kartleggingssammenheng og er ikke en del av pågående overvåking. Foreløpig vil derfor videokartlegging måtte gjennomføres som en dedikert overvåking av marint søppel med de ekstrakostnadene dette medfører. Dersom videofilming blir tatt inn i eksisterende overvåking, vil søppelregistrering kunne gjøres uten store ekstrakostnader. Videofilming med tauet video-plattform dekker et 2 meter synsfelt og må derfor kjøres over store avstander for å gi tilstrekkelige datamengder. Videoanalyser av marint søppel gir verdifulle data i en kartleggingssammenheng og gir detaljert informasjon om deponering av avfall på havbunnen. Dersom den skal utvikles til en indikator for marin forsøpling, fordrer dette at videoundersøkelser tas inn i eksisterende overvåkingsprogrammer. Det bør gjøres en vurdering av om videoundersøkelser gir viktig tilleggsinformasjon som et supplement til registrering av søppel i bunntrål Opprydding av tapte fiskeredskaper Fiskeridirektoratet har siden 1983 gjennomført årlige oppryddinger av tapte fiskeredskaper. Denne oppryddingen foregår over en femukersperiode, der man forsøker å fjerne flest mulig redskaper for å hindre skjult beskatning av fisk. Tapte garn står for brorparten av skjult beskatning og er derfor hovedmålet for oppryddingsarbeidet. Frem til 2015 er det tatt opp ca garn (ca. 540 km). Fiskere er pålagt å melde fra om tapte redskaper, men dette blir ikke alltid gjort. Oppryddingene gjøres delvis i områder der det er meldt inn tapte redskaper og delvis i områder der det er kjent at det står mye tapte garn. Fiskeridirektoratet arbeider prosjektorientert med ulike forskningsinstitusjoner med sikte på tekniske innretninger for raskere gjenfinning samt studier av materialvalg på redskaper. Denne innsamlingsaksjonen er primært innrettet for å ta opp mest mulig tapte redskaper og ikke for å opparbeide et datasett som kan benyttes i overvåking av marint søppel. Områdene som ryddes er områder med kjente store forekomster av tapte redskaper og dermed ikke representative for havbunnen generelt. Antall tapte redskaper som meldes inn til Kystvaktsentralen er mindre enn faktiske tap og er sannsynligvis ikke et godt mål på hvor store mengder fiskeredskaper som tapes hvert år. Dataene samles inn som en del av eksisterende arbeid og vil dermed kunne benyttes uten store ekstrakostnader. Innsamlingen av tapte fiskeredskaper er ikke innrettet med tanke på å samle inn data av høy kvalitet og det er derfor ikke formålstjenelig, sett fra Fiskeridirektoratets side, å utvikle en indikator basert på dette datasettet. På den andre side utgjør tapte redskaper en trussel i form av skjult beskatning og det er derfor viktig å forsøke å redusere denne kilden til marin forsøpling. Dersom man lykkes med å utvikle en påvirkningsindikator på tapte fiskeredskaper, vil denne kunne bidra til å overvåke eventuelle målrettede tiltak for å redusere tap av redskap. 13

15 2.5 Avfall i sedimenter Mikroplast i sedimentprøver Det finnes svært lite informasjon om marint avfall i sedimenter i norske havområder. NGU har søkt om finansiering til et pilotprosjekt for å undersøke mikroplast i sedimentprøver som er samlet inn gjennom MAREANO. Her ønsker man å benytte gravimetriske metoder for å skille ut plastpartikler fra resten av sedimentene og deretter visuelle metoder for å kartlegge plastpartiklene. NGU håper å være klar med resultater fra sedimentundersøkelsene i slutten av I arbeidsmøtet ble det diskutert om man kan se for seg at en slik metode kan benyttes for å studere sedimentering av plast fra ulike tidsperioder (år). Dette regnes foreløpig som lite sannsynlig, da det ikke sedimenteres mer enn 1-3 millimeter materiale per år. En alternativ metode for å studere årlig sedimentering av mikroplast, kan være å benytte sedimentfeller. Her kan det være aktuelt å gjøre undersøkelser av mikroplast som en del av miljøgiftprogrammet, der det benyttes et stort antall sedimentfeller. En potensiell indikator basert på sedimentprøver vil gi viktig informasjon om hvor store mengder plast som tas ut av vannsøylen. Dersom man lykkes med å etablere en indikator som detekterer årlig sedimentering av mikroplast, vil dette kunne gi informasjon om endringer i mikroplastnivået over tid. Det finnes lite kunnskap om mikroplast i sedimenter og det er usikkert om man vil lykkes med å etablere en slik indikator. Det finnes foreløpig ikke en utviklet metode for å overvåke mikroplast i sedimenter og det må påregnes et betydelig utviklingsarbeid før en slik indikator kan implementeres. Dersom man lykkes med å utvikle en slik indikator vil denne gi verdifull informasjon om sedimentering av mikroplast og vil kunne utgjøre en god tilstandsindikator for marin forsøpling. 2.6 Avfall i biota I arbeidsmøtet ble muligheten for å utvikle indikatorer basert på avfall i biota diskutert. Ulike aktuelle organismer ble nevnt, men det ble ikke gjort en grundig vurdering av hver enkelt indikator. I det følgende gis en kort oppsummering av aktuelle arter. Plast i magen til havhest er en etablert indikator og er nærmere beskrevet i kapittel 4.2. Avfall i mage til snøkrabbe kan på sikt utvikles til en indikator for marin forsøpling. Det er gjort undersøkelser av snøkrabbe i Barentshavet, der det er identifisert plast i 20 % av individene. Disse undersøkelsene er gjort i forbindelse med økosystemtoktene til Havforskningsinstituttet og PINRO. Plastpartikler i torskemager blir registrert som en del av et mindre forskningsprosjekt ledet av NIVA og finansiert av NFR. Det planlegges å inkludere avfall i torskemager som en del av overvåkingen av kystsonen. I OSPAR arbeides det med utvikling av en indikator på avfall i torskemager og det oppfordres fra Miljødirektoratets side til at samme metodikk blir benyttet i norske undersøkelser og framtidig overvåking. I OSPAR arbeides det også for å etablere indikatorer for plastpartikler i mager til makrell, sild, sandflyndre og skrubbe. Dette utvalget 14

16 er gjort for å inkludere arter som lever på ulike dyp, har ulike fødevalg og utbredelsesområder. Mikroplast i filet kan være en aktuell indikator. Det pågår for tiden en betydelig internasjonal forskningsaktivitet av mikroplastdeponering i muskel, men foreløpig er det ikke etablert en standardisert metodikk. Blåskjell. I EU-prosjektet Clean Sea er blåskjell trukket fram som en svært aktuell kandidat for å utvikle en indikator på mikroplast i biota. Blåskjell er en godt egnet art fordi den er utbredt i alle europeiske havområder. Metodikken for detektering av mikroplast er under utvikling og i OSPAR arbeides det for å etablere indikatorer for blåskjell og middelhavsblåskjell, som skal sees i sammenheng med plastpartikler i fiskemager. Pattedyr. Det er i dag ingen systematisk overvåking av plast i pattedyr, men det samles inn prøver av pattedyr til andre formål. En overvåking av for eksempel plast i magen til sel vil derfor kunne gjøres som en del av eksisterende prøvetaking. Ved å overvåke avfall i biota vil man kunne utarbeide effektindikatorer som gir informasjon om skadevirkninger av marin forsøpling. Noen av de foreslåtte indikatorene vil kunne overvåkes som en del av eksisterende overvåkingsaktivitet, men det må påregnes betydelig ekstraarbeid for å opparbeide prøvematerialet. Med unntak av plast i magen til havhest, gjenstår et betydelig utviklingsarbeid før de foreslåtte indikatorene kan tas i bruk. Indikatorer basert på biota vil kunne utvikles til effektindikatorer som gir viktig informasjon om hvordan marint avfall påvirker det marine økosystem. Det etterlyses en grundig vurdering av hvilke indikatorer for biota som bør prioriteres i utviklingsarbeidet. Her kan det være aktuelt å velge én indikator for hvert nivå i næringskjeden. Utvikling av indikatorer til bruk i forvaltningsplanarbeidet bør gjøres i tett dialog med OSPAR, slik at indikatorene rapporteres likt for forvaltningsplanene og for OSPAR. 15

17 3. Framtidig overvåking av marin forsøpling Overvåking av marint avfall gjøres i dag hovedsakelig som et biprodukt av annen overvåking. Dette setter klare begrensninger på hvilke metodikk som kan benyttes og hvilke data som kan samles inn. Slik det er i dag har overvåking av marint avfall lav prioritet og det forutsettes at denne overvåkingen ikke skal gå på bekostning av den etablerte økosystemovervåkingen. Marint avfall er en potensiell alvorlig trussel mot det marine økosystem og det etterlyses derfor en større satsning på overvåking av marint avfall. En systematisk og gjennomtenkt overvåking av marint avfall vil gi forvaltningsmyndighetene informasjon om hvor stor påvirkningen fra marint avfall er på økosystemet og vil også kunne fungere som indikatorer for å overvåke iverksatte tiltak for å begrense marint avfall. Det bør etableres en plan for en god og systematisk overvåking av marint avfall i norske havområder. Her bør det, så langt det er mulig, benyttes identiske indikatorer i alle norske havområder. I tillegg er det et sterkt ønske fra Miljødirektoratets side at indikatorene som benyttes i forvaltningsplanene skal kunne rapporteres direkte til OSPAR. Der det er mulig bør man forsøke å bygge videre på dagens system, der marin forsøpling overvåkes som en del av eksisterende overvåkingsaktivitet. I tillegg må man, der det er nødvendig, utvide eksisterende overvåking eller etablere dedikert overvåking for marin forsøpling. 16

18 4. Referanseliste Eriksen, E (Ed.) Survey report from the joint Norwegian/Russian ecosystem survey in the Barents Sea and adjacent waters, August-October IMR/PINRO Joint Report Series, No. 1/2015, 153 pp. ISSN Eriksen, M. Lebreton, L.C.M. Carson, H.S. Thiel, M. Moore, C.J. Borerro, J.C. Galgani F. Ryan P.G. Reisser J. (2014) Plastic Pollution in the World s Oceans: More than 5 Trillion Plastic Pieces Wieghing over 250,000 Tons Afloat at Sea. PLOS ONE DOI: /journal.pone Jambeck, J.R. Geyer, R. Wilcox, C. Siegler, R. Perryman, M. Andrady, A. Narayan, N. Law, K.L. (2015) Plastic waste inputs from land into the ocean. Science, vol 347:6223, side Meld.St.10 ( ) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdet utenfor Lofoten. Miljødirektoratet (2014) Kunnskap om marin forsøpling i Norge Miljødirektoratet. M-265. OSPAR (2010) Guideline for Monitoring Marine Litter on the Beaches in the OSPAR Marintime Area. OSPAR Comission, 2010, Agreement number , ISBN PlasticsEurope (2013) Plastics the Facts 2013, An analysis of European latest plastics production, demand and wast data. PlasticsEurope (2015) Plastics the Facts 2014/2015, An analysis of European plastics production, demands and waste data. 17

19 18 Indikatorer for marin forsøpling M

20 Miljødirektoratet Telefon: 03400/ Faks: E-post: Nett: Post: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Besøksadresse Trondheim: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Besøksadresse Oslo: Grensesvingen 7, 0661 Oslo Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø. Våre hovedoppgaver er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klimaog miljødepartementet og har mer enn 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine mer enn 60 lokalkontor. Vi gjennomfører og gir råd om utvikling av klimaog miljøpolitikken. Vi er faglig uavhengig. Det innebærer at vi opptrer selvstendig i enkeltsaker vi avgjør, når vi formidler kunnskap eller gir råd. Samtidig er vi underlagt politisk styring. Våre viktigste funksjoner er at vi skaffer og formidler miljøinformasjon, utøver og iverksetter forvaltningsmyndighet, styrer og veileder regionalt og kommunalt nivå, gir faglige råd og deltar i internasjonalt miljøarbeid.

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Skjærgårdstjenesten Vårsamling

Skjærgårdstjenesten Vårsamling Skjærgårdstjenesten Vårsamling Tirsdag 28.april 2015 Scandic Park Sandefjord Liv-Marit Hansen Oslofjordens Friluftsråd Hva er marin forsøpling? Faglige problemstillinger Konsekvenser av forsøpling Motivasjon

Detaljer

Oslofjordkonferansen II 20.mars 2015

Oslofjordkonferansen II 20.mars 2015 Oslofjordkonferansen II 20.mars 2015 SØPPEL I STRANDSONEN - Kilder og opprydding Liv-Marit Hansen Hva er marin forsøpling? Hvorfor ønsker vi å fjerne marint søppel fra strender? Plast og mikroplast Overvåkning

Detaljer

M TILSYNS- STRATEGI FOR

M TILSYNS- STRATEGI FOR M-508 2016 TILSYNS- STRATEGI FOR 2016-2020 Denne tilsynsstrategien gjelder for fylkesmannens miljøvernavdelinger og for tilsynsseksjonene i Miljødirektoratet. Miljødirektoratet har to enheter som gjennomfører

Detaljer

Aksjon vaskerier og renserier Oppsummering

Aksjon vaskerier og renserier Oppsummering M-498 2016 RAPPORT Aksjon vaskerier og renserier Oppsummering KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Ragnhild Orvik Kontaktperson i miljødirektoratet Britt Endre

Detaljer

Innledning om mikroplast. Utfordringer. internasjonalt samarbeid om løsninger. v. Runar Mathisen, Miljødirektoratet

Innledning om mikroplast. Utfordringer. internasjonalt samarbeid om løsninger. v. Runar Mathisen, Miljødirektoratet Innledning om mikroplast Utfordringer internasjonalt samarbeid om løsninger v. Runar Mathisen, Miljødirektoratet Mikroplast utfordringer: produseres enorme mengder plast det meste av marint søppel

Detaljer

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan

Detaljer

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri

Detaljer

Kjemikaliedeklarering til produktregisteret Elektronisk deklarering

Kjemikaliedeklarering til produktregisteret Elektronisk deklarering M-372 2015 VEILEDER Kjemikaliedeklarering til produktregisteret Elektronisk deklarering KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Cecilie Kristiansen Kontaktperson

Detaljer

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet Hva observeres og dokumenteres søppel gjør det noe at det ligger søppel på bunnen? Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet SØPPEL et stort internasjonalt problem 5-10 millioner tonn hvert år Søppel

Detaljer

Rapport til styringsgruppen fra overvåkingsgruppen om arbeid gjort i 2014 og plan for arbeid i 2015

Rapport til styringsgruppen fra overvåkingsgruppen om arbeid gjort i 2014 og plan for arbeid i 2015 Rapport til styringsgruppen fra overvåkingsgruppen om arbeid gjort i 2014 og plan for arbeid i 2015 Den rådgivende gruppen for overvåking (heretter kalt overvåkingsgruppen) har i 2014 arbeidet ut fra mandatet

Detaljer

Færder nasjonalpark. Marint avfall et økende og mer alvorlig problem

Færder nasjonalpark. Marint avfall et økende og mer alvorlig problem Marint avfall et økende og mer alvorlig problem Estetisk uheldig - omdømme Fare for dyr og planter Usikre virkninger på helse Enorm vekst plast dominerer OF har vedtatt å arbeide for å redusere det marine

Detaljer

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 - EN INNFØRING I MARIN FORSØPLING Marin forsøpling er et komplisert miljøproblem. Hver dag ender flere millioner små og store ting opp

Detaljer

Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak

Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak 1. BAKGRUNN Det skal utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Regjeringen signaliserte i St.meld.

Detaljer

Overvåkingsgruppens statusrappporter

Overvåkingsgruppens statusrappporter Overvåkingsgruppens statusrappporter Oslo 29. januar 2015 Per Arneberg Leder av Overvåkingsgruppen Havforskningsinstituttet Overvåkingsgruppens statusrapporter 1. Hva er de? 2. Hvilke behov skal de svare

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER

Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER Forskrift om endring i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). Fastsatt av Miljødirektoratet

Detaljer

Kjemikaliedeklarering til produktregisteret

Kjemikaliedeklarering til produktregisteret M-372 2016 VEILEDER Kjemikaliedeklarering til produktregisteret Elektronisk deklarering KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Håkon E. Larsen Kontaktperson i

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

M DISTRIBUTØR AV EE-PRODUKTER HVA ER DITT ANSVAR?

M DISTRIBUTØR AV EE-PRODUKTER HVA ER DITT ANSVAR? M-558 2016 DISTRIBUTØR AV EE-PRODUKTER HVA ER DITT ANSVAR? Distributørens ansvar Dersom du kjøper elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter) fra et firma i Norge eller et EØS-land, og selger til

Detaljer

Et hav av muligheter, men også begrensninger

Et hav av muligheter, men også begrensninger Et hav av muligheter, men også begrensninger Fredrik Myhre fiskeri- & havmiljørådgiver WWF Verdens naturfond Forvaltning av naturmangfaldet i sjø 7. november 2017 Bergen KORT OM WWF +100 WWF er tilstede

Detaljer

M PRODUSENT AV EE-PRODUKTER HVA ER DITT ANSVAR?

M PRODUSENT AV EE-PRODUKTER HVA ER DITT ANSVAR? M-560 2016 PRODUSENT AV EE-PRODUKTER HVA ER DITT ANSVAR? Produsentens ansvar Dersom du har egen produksjon av elektriske eller elektroniske produkter (EE-produkter) i Norge, i et annet EØS-land eller utenfor

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

M IMPORTØR AV EE-PRODUKTER HVA ER DITT ANSVAR?

M IMPORTØR AV EE-PRODUKTER HVA ER DITT ANSVAR? M-559 2016 IMPORTØR AV EE-PRODUKTER HVA ER DITT ANSVAR? Importørens ansvar Dersom du kjøper elektriske og elektronisk produkter (EE-produkter) fra et land utenfor EØS-området og selger til bedrifter og/eller

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

M DETTE ER MILJØDIREKTORATET

M DETTE ER MILJØDIREKTORATET M-609 2016 DETTE ER MILJØDIREKTORATET Foto: Nils-Erik Bjørholt, NTB Scanpix Rent og rikt miljø Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø. Våre hovedoppgaver er å redusere klimagassutslipp, forvalte

Detaljer

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning 1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning

Detaljer

RAPPORT Oppsummering av resultater for aksjon mudrings- dumpings- og utfyllingstiltak i sjø og vassdrag 2015

RAPPORT Oppsummering av resultater for aksjon mudrings- dumpings- og utfyllingstiltak i sjø og vassdrag 2015 M-495 2016 RAPPORT Oppsummering av resultater for aksjon mudrings- dumpings- og utfyllingstiltak i sjø og vassdrag 2015 KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig

Detaljer

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat

Detaljer

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet St. Meld. 8 (2005 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdeneutenfor

Detaljer

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Nordområdekonferansen 28.11.2012 Ellen Hambro Marine forvaltningsplaner 2002 2011 Helhetlig økosystembasert forvaltning Kilde: Joint Norwegian-Russian environmental

Detaljer

Forvaltningsplaner for norske havområder

Forvaltningsplaner for norske havområder OVERVÅKINGSGRUPPEN Forvaltningsplaner for norske havområder Årsrapport fra overvåkingsgruppen til den interdepartementale styringsgruppen for helhetlig forvaltning av norske havområder 2012 15.02.2012

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Forvaltningsplaner for norske havområder

Forvaltningsplaner for norske havområder OVERVÅKINGSGRUPPEN Forvaltningsplaner for norske havområder Rapport til den Interdepartementale styringsgruppen fra Overvåkingsgruppen 2013 15.02.2013 Forord Overvåkingsgruppen har i 2012 arbeidet etter

Detaljer

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Nytt flaggskip i Framsenteret fra 2014: Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Anita Evenset, forskningsleder Akvaplan-niva, nestleder MIKON Arktisk Marint Forum 8. april 2014 Framsenterets

Detaljer

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Samler kunnskap om havet MAREANO kartlegger havbunnen utenfor Norge og gir informasjon om: Bunntyper geologisk og biologisk sammensetning Naturtyper

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her. Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter

Detaljer

PROGRAM Miljøfagkonferanse naturmangfold 14. - 16. oktober 2015

PROGRAM Miljøfagkonferanse naturmangfold 14. - 16. oktober 2015 PROGRAM Miljøfagkonferanse naturmangfold 14. - 16. oktober 2015 Scandic Lerkendal hotell, Trondheim PROGRAM Miljøfagkonferanse naturmangfold 14. oktober 2015 12.00 Registrering og lunsj 13.00 Velkommen

Detaljer

Forskning på norsk vårgytende sild

Forskning på norsk vårgytende sild JIM/ 24. oktober 2014 Havforskningsinstituttet Nærings- og fiskeridepartementet Forskning på norsk vårgytende sild Fiskebåt mener vi har en utilfredsstillende situasjon når det gjelder forskningen på norsk

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

Temaer: Kartlegging av marint biologisk mangfold i Troms Tilførselsprosjektet Resipientundersøkelser og akvakultur Møte i kystgruppa Fylkesmannen i Troms 14.01.2010 Nina Mari Jørgensen, Guttorm Christensen

Detaljer

Naturforvaltning i sjø

Naturforvaltning i sjø Naturforvaltning i sjø - Samarbeid og bruk av kunnskap Eva Degré, seksjonssjef Marin seksjon, DN Samarbeid Tilnærming til en felles natur Hvordan jobber vi hva gjør vi og hvorfor? Fellesskap, men En felles

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Biomasse av planteplankton i Norskehavet Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton

Detaljer

Land- og kystbasert aktivitet

Land- og kystbasert aktivitet Land- og kystbasert aktivitet Høring av program for utredning av miljøkonsekvenser, Nordsjøen - Skagerrak ved Runar Mathisen Arbeidsgruppe: Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) leder Direktoratet

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking

Detaljer

Innspill fra MAREANOs referansegruppe

Innspill fra MAREANOs referansegruppe Innspill fra MAREANOs referansegruppe v/kari Nygaard, Forskningssjef NIVA Hvem deltar i referansegruppen Ivar Aarrestad, Riksantikvaren Kjersti Lie Gabrielsen, MarBank Elling Lorentsen, Norges Fiskarlag

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Publisert 16.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Endelig arbeidsplan Barentshavet/Lofoten

Endelig arbeidsplan Barentshavet/Lofoten 20.09.2016 Endelig arbeidsplan Barentshavet/Lofoten 2016-2019 Arbeidet med revideringen vil ha fokus på endringer og vil ta utgangpunkt i det oppdaterte faggrunnlaget fra Barentshavet/Lofoten (2010). Det

Detaljer

Vedtak om tillatelse til aktivitet innen forurenset område ved Njord A

Vedtak om tillatelse til aktivitet innen forurenset område ved Njord A Statoil Petroleum AS Postboks 8500 Forus 4035 Stavanger Oslo, 23.06.2017 Deres ref.: AU-NJO-00060 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1864 Saksbehandler: Håvar Røstad Vedtak om tillatelse til aktivitet

Detaljer

PROGRAM Miljøfagkonferanse 2014

PROGRAM Miljøfagkonferanse 2014 PROGRAM Miljøfagkonferanse 2014 Miljødirektoratet, Oslo 18.-20.mars PROGRAM Miljøfagkonferanse 2014 18. mars 2014 (med forbehold om endringer) [12.00] LUNSJ [13.00] Velkommen [13.05] Direktørens time,

Detaljer

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,

Detaljer

Ryddeveileder. FOTO: Inger Hammervold

Ryddeveileder. FOTO: Inger Hammervold Ryddeveileder FOTO: Inger Hammervold FOTO: Mari Mo Osterheider Hver dag er en ryddedag! Hvert år dør en million sjøfugl og 100 000 marine pattedyr på grunn av marin forsøpling. Samtidig havner over 8 millioner

Detaljer

Referat fra møte i Overvåkingsgrupppen (OVG) 9. september 2014

Referat fra møte i Overvåkingsgrupppen (OVG) 9. september 2014 Referat fra møte i Overvåkingsgrupppen (OVG) 9. september 2014 Deltakere: Navn Bjørn Einar Grøsvik Camilla F. Pettersen Gunnar Skotte Sylvia Frantzen Eldbjørg Sofie Heimstad Norman Green Nina Mari Jørgensen

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

M158 2014. Når Miljødirektoratet kommer på kjemikalieog produktkontroll

M158 2014. Når Miljødirektoratet kommer på kjemikalieog produktkontroll M158 2014 Når Miljødirektoratet kommer på kjemikalieog produktkontroll Det er krav til merking av kjemikalier. Miljødirektoratet kontrollerer at merkingen er riktig. Forurensningsfri framtid Hvem er vi?

Detaljer

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Havet som spiskammer bærekraftige valg Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100

Detaljer

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning.

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Prosjektet, som baseres på uttesting av soneplanlegging, bygger på behovet for en helhetlig og økologisk planlegging og forvaltning av

Detaljer

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning.

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe seg bakgrunnsinformasjon rundt tema marin forsøpling

Detaljer

Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier

Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier Kirstin Fangel 1, Øystein Aas 1, Jon Helge Vølstad 2, Kim Magnus Bærum 1, Signe Christensen-Dalgaard 1, Kjell Nedreaas 2, Modulf Overvik 3, Line Camilla

Detaljer

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

MARIN FORSØPLING. - et alvorlig og komplisert miljøproblem. Side 1. Oslofjordens Friluftsråd september 2016

MARIN FORSØPLING. - et alvorlig og komplisert miljøproblem. Side 1. Oslofjordens Friluftsråd september 2016 e ef t El ev h MARIN FORSØPLING Oslofjordens Friluftsråd september 2016 - et alvorlig og komplisert miljøproblem Side 1 Innhold A. Hva er marin forsøpling? Side 3 B. Hvilke virkninger det har på natur

Detaljer

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning Erlend Moksness MAREANO brukerkonferanse Gardermoen 1 november 2014 www.mareano.no Målsetning Målsetningen med MAREANOprogrammet er å fremskaffe bedre kunnskap

Detaljer

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene?

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Programleder Jan Atle Knutsen Havforskningsinstituttet Oversikt Økosystemet kystsonen Klima og miljøtrender Ressursovervåkningen / forvaltning Veien videre

Detaljer

Høringsnotat - Forskrift om tilskudd til tiltak mot marin forsøpling

Høringsnotat - Forskrift om tilskudd til tiltak mot marin forsøpling Høringsnotat - Forskrift om tilskudd til tiltak mot marin forsøpling I 2015 ble det i revidert nasjonalbudsjett bevilget midler til en tilskuddsordning til tiltak mot marin forsøpling. I 2016 var bevilgningen

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets

Detaljer

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Radioaktivitet i havet og langs kysten Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje

Detaljer

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

Bunndyr i Barentshavet

Bunndyr i Barentshavet Bunndyr i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Bunndyr i Barentshavet Publisert 20.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De største mengdene bunndyr i Barentshavet

Detaljer

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning Status og fremdrift Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet I HAV 21 uttales følgende: Nye prinsipper for organisering

Detaljer

TEOTIL NOTAT. Kildefordelte tilførsler av nitrogen og fosfor til norske kystområder i tabeller og figurer. Fosfor. Akvakultur.

TEOTIL NOTAT. Kildefordelte tilførsler av nitrogen og fosfor til norske kystområder i tabeller og figurer. Fosfor. Akvakultur. tonn NOTAT TEOTIL Kildefordelte tilførsler av nitrogen og fosfor til norske kystområder i 2012 - tabeller og figurer Fosfor 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 1980 1990 2000 2010 2020 Akvakultur Jordbruk

Detaljer

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN)

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) Bakgrunn Gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen) er etablert som rådgivende faggruppe i arbeidet med

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016

Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016 Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet i Norskehavet sommeren 2016 Leif Nøttestad Bestandsansvarlig for nordøstatlantisk makrell Hovedformål Mengdemåle makrellbestanden

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene

Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene Klima- og miljødepartementet Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene MAREANO-konferansen, Oslo 18. oktober 2017 Geir Klaveness, fagdirektør Norske hav- og kystområder - 2,28 mill. km

Detaljer

Skolepresentasjon om marin forsøpling: Manus til PowerPoint/pdf

Skolepresentasjon om marin forsøpling: Manus til PowerPoint/pdf Skolepresentasjon om marin forsøpling: Manus til PowerPoint/pdf [1] Drømmen om rene strender [2] Tenk deg at du skal på en utflukt til en lokal strand. Du har gledet deg lenge til sol, frisk sjøluft og

Detaljer

Næringssalter i Skagerrak

Næringssalter i Skagerrak Næringssalter i Skagerrak Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Næringssalter i Skagerrak Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De siste 20 årene har konsentrasjonen

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Havforskningsinstituttet Et forskningsinstitutt for Nærings- og fiskeridepartementet Med omlag 750 tilsette er Havforskingsinstituttet

Detaljer

Siste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet. Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker

Siste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet. Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker Siste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker Makrell-økosystemtokt 1.-31. juli 2016 Hovedmålsettinger Mengdemåling av makrell ved bruk av standarisert

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer