Skjøtselplan for slåttemark på gnr 34, bnr 114, v/hestnes, Børselv, Porsanger kommune, Finnmark fylke.

Transkript

1 Nord- Norge Skjøtselplan for slåttemark på gnr 34, bnr 114, v/hestnes, Børselv, Porsanger kommune, Finnmark fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokaliteten Bildet viser eiendommen gnr 34, bnr 114 og lokaliteten, den delen som er relativt nyslått. Lokaliteten er arealet til høyre for veien opp til det lille, røde huset, markert med pil. Gården Dalheim, gnr 34, bnr 112, vises til venstre og bak eiendommen. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Siv. ing. Jan Daleng, Mølleveien 15B, 3440 Røyken, 2013 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Jan Daleng, grunneier. 1

2 Innhold INNHOLD Innhold... 2 Spesiell del SØKBARE EGENSKAPER OMRÅDEBESKRIVELSE Innledning Beliggenhet og naturgrunnlag Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper Artsmangfold Bruk, tilstand og påvirkning Fremmede arter Kulturminner Skjøtsel og hensyn Del av helhetlig landskap Verdibegrunnelse Mål Aktuelle tiltak Utstyrsbehov Oppfølging ANSVAR Kilder Ortofoto/kart/bilder Oversiktsbilder Utvikling 2012 og

3 Spesiell del 1. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Gnr/bnr 34/114 *Kommune Porsanger *Områdenr... ID i Naturbase *Registrert i felt av: Ecofact rapport 256: Kartlegging av naturtyper. Porsanger kommune, Finnmark fylke. [2] *Dato: dd.mm.åååå Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Tromura, Tromsø museum rapport nr 76/1994 [1] Samuli Paulaharju, 1927: Ruijan suomalaisia(1927)/finnmarkens folk(1973) [3] Geit Haukedal: Den kvenske innvandring til Nord-Troms og Vest-Finnmark Hovedfag i historie v/universitet i Bergen, [4] Alf Nilsen Børsskog, 9716 Børselv, forfatter, informant. [5] Øvrige lokale informanter Skjøtselsavtale:. Inngått år: åååå Utløper år: åååå *Hovednaturtype: Gammel slåttemark, D01, 100 % andel. Tilleggsnaturtyper: Ingen Utforminger: Frisk/tørr, middels baserik eng i nordlig kontinentale strøk, D0109, 100 % andel *Verdi (A, B, C): B Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11): Oppdyrking, P1Oo Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m m X God Svak X Slått Beite X Torvtekt Brenning Silkenellikeng, G09b regnet som truet naturtype, CR. Deler av vegetasjonen virker triviell, og det er vanskelig å skille ut klare områder m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving 3

4 2. OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) 2.1 Innledning Skjøtselstiltaket har to mål: Ivareta verdifull slåttemark; i løpet av 2012 ble det dokumentert at eiendommen er av stor interesse når det gjelder bevaring av kulturlandskap og målet vil være å ivareta skjøtsel av verdifull slåttemark i tråd med Nasjonal handlingsplan for slåttemark. [2] Revitalisere tradisjonell kvensk jordbrukstradisjon; målet med prosjektet er å gjenskape og vise kvensk jordbruks- med tilhørende håndverkstradisjon og kultur og bidra til å revitalisere det kvenske språket og dokumentere terminologien innen jordbruk. Disse to målene er sammenfallende, har betydelig synergi og vil bidra til å forsterke resultatet, gi økt publisitet og formidle kunnskap om tradisjonell landbruk og kvensk kultur, til kommende generasjoner. Begrunnelse for den første målsettingen er dokumentert i skjøtselsplanen. Den andre målsettingen er utdypet i det etterfølgende: Kulturhistorie: Kvenene kom via Karasjok til Porsanger rundt 1760 og slo seg ned i Børselv i 1768 [3]. Den første nybyggeren var Samuel Samuelsen, eller Kippaisen Sammeli, (f: i begynnelsen av 1700-tallet i Muonenniska, Finland, d: ). Kippaisen Sammeli ble i 1751 gift med Margrete Matzdatter (f: 1731, d: ) og de fikk mellom 1752 og 1771, 8 barn [4]. Senere, i ca 1786 kom Johannis Juntesen (Juntti) (f:1760, d: ) fra Finland, giftet seg med en av Sammelis døtre, Kristine(Kirsti) og de fikk 9 barn [4]. Flere familier kom etter hvert fra Tornedalsområdet og tok med seg sine håndverks- og jordbrukstradisjoner og utnyttet fjorden, jorda, elva og fjellet som sitt livsgrunnlag. Familiene slo seg ned i Børselv, Hestnes og Børselvnes og livnærte seg av jordbruk, jakt og fiske. Hestnes har vært bebodd i alle fall fra tidlig 1800-tall og lokaliteten har vært drevet på tradisjonelt vis helt frem til slutten av 1960-tallet. Søstrene Margrethe Samuelsen (Anna Leenan Kreeta), f: , d: og Elise Kristine Samuelsen (Anna Leenan Liisa), f: , d: , som bodde på eiendommen(gnr/bnr 34/114), drev på den gamle, manuelle måten, gjødslet med naturgjødsel, slått med ljå, gresset ble tørket på hesjer og oppbevart i høystakk. De hadde et par kyr og noen sauer, bodde frem til først på 60-tallet i gamme og hadde fjøsgamme så lenge de hadde dyr på bås. Denne driftsformen varte helt til slutten av 1960-tallet. Lokaliteten har derfor ikke bare verdi som naturtype, men også som unik bærer av den kvenske landbrukskulturen som i dette tilfellet har vært holdt i hevd lenger enn de fleste andre steder i Porsanger, der enten brukene har blitt lagt ned og brakk eller skiftet over til moderne drift. I ca 1960 fikk vi på Dalheim en liten traktor, en Massey Harris Pony, en stor fremgang når det gjaldt slått. Vi hjalp også litt til med å slå og rake jordene til søstrene, men de hesjet og lagret fortsatt høy på den gamle måten. Etter at søstrene sluttet med jordbruket overtok min far, Andreas Daleng og deretter min søster, Åse Marie Daleng, eiendommen og drev den mer moderne samtidig med eiendommen Dalheim. Men den aktuelle lokaliteten ble drevet enkelt ved at gresset ble slått med slåmaskin og siden med fôrhøster. Enga ble gjødslet, stort sett med naturgjødsel, og ble i perioder brukt til beiteland. De siste årene har familien hatt jordleieavtale med Jon Nikolaisen som nå eier og driver Dalheim. I begge referansene [1] og [2] er lokaliteten (gnr/bnr 34/114) feilaktig gitt gårdsnavnet Dalheim, som er gårdsnavnet på nabogården. Eiendommen 34/114 har etter som jeg kjenner til ikke gårdsnavn. Kartlegginger: Kartlegging er foretatt flere ganger: Første gang i 1992/93, lokaliteten undersøkt av Lennart Nilsen den og av Torbjørn Alm, Gunn-Anne Sommersel og Siri Øiesvold den Begge besøkene i forbindelse med de nasjonale kulturlandskapsundersøkelsene på 1990-tallet. Referanse [1]. Andre gang i 2012, lokaliteten ble undersøkt av Gunn-Anne Sommersel, Ingrid Golten og Iulie Aslaksen, den 20.juli Referanse [2] Den siste kartleggingen hadde bl.a. hatt til hensikt å komplettere tidligere undersøkelser med særlig fokus på truede karplanter og potensielle slåttemarker/slåttemyrer/naturbeitemarker i de kalkrike områdene på vestsiden av Porsangerfjorden. Mye av beskrivelsen i det etterfølgende er hentet fra denne kartleggingen, supplert med undertegnedes og andre informanters lokalkunnskap. 4

5 2.2 Beliggenhet og naturgrunnlag Lokaliteten(enga) ligger på Hestnes, vel 4 km fra Børselv sentrum langs vei nr 183, kartblad Børselv, 2035 I, UTM MU og er en del av gnr/bnr 34/114. Denne eiendommen ligger ved siden av gården Dalheim som i dag drives som moderne gårdsbruk. Lokaliteten Lokalitet:. Eng/ slåttemark Ytre avgrensningen av lokaliteten er adkomstveien til bebyggelsen mot nord-vest, gårdsplass ved bebyggelse mot nord-øst, tomtegrense mot sør-øst og hovedvei mot sør-vest. Ytterligere avgrensning innenfor dette området sees som tydelig slåttemarkområde, bilde over til høyre. Topografi og landskap Lokaliteten er et småbruk med flat eng på grunn jord. I nord-østre del av eiendommen ligger noen dolomittknauser og i øst en lav dolomittrygg som skjermer mot øst/sør-øst. Lokaliteten ligger 50 til 200 m fra sjøen og mellom kt 8 og 15. Lokaliteten er inngjerdet mot hovedvei og naboeiendommen på østsiden og grenser i nord og vest mot pløyd og sådd eng på nabogården Dalheim. Geologi/hydrologi: Nedre del av Hestnesdalen inkludert Dalheim og lokaliteten består av marin strandavsetning. Strandlinjer kan sees tydelig oppover dalen til ca. kt moh. Lokaliteten ligger midt i dolomittbeltet i Porsangerområdet og har derfor mange kalkkrevende arter. Jordsmonnet er naturlig kompakt og består av kalkrik grus(koppmoll) og sand med et relativt tynt dekke av jordsmonn. Grunnen drenerer lett og overvann av betydning forekommer sjelden eller aldri. Området har relativt lite nedbør, er utsatt for vind og snøen blir sjelden liggende over lang tid. Jordene er derfor snøbare store deler av vinteren og snøen forsvinner normalt tidlig på våren. 2.3 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper Naturtypen er gammel slåttemark (D01) med utforming frisk/tørr, middels baserik eng i nordlige, kontinentale strøk (D0109). Vegetasjonen er silkenellik-eng (G09b), som regnes som akutt truet naturtype (CR). Deler av vegetasjonen virker mer triviell, og det er vanskelig å skille ut klare områder idet karakterartene for silkenellik-enga finnes spredt omkring. Det er sannsynlig at med riktig hevd kan vegetasjonstypen komme klarere frem. 5

6 2.4 Artsmangfold Arter: Lokaliteten er ganske artsrikt med rundt 30 registrerte arter i 2012 [2] på et relativt lite areal. Av gressarter kan nevnes sølvbunke (Deschampsia cespitosa), men ikke dominerende. Øvrige arter som engkvein (Agrostis capillaris) vivipar fjellrapp (Poa alpina var vivipara) seterrapp (Poa pratensis ssp. alpigena) og smårapp (Poa pratensis ssp. irrigata) Enga er for det meste urterik. I tillegg til silkenellik (Dianthus superbus) (rødlistet) og storveronika (Veronika longifolia) som begge er særpreget for gammel kulturmark i den østlige delen av Finnmark, ble det registrert mye ryllik (Achillea millefolium) harerug (Bistorta vivipara) småengkall (Rhinanthus minor) engsolei (Ranunculus acris) og engsyre (Rumex acetosa) Mer spredt finnes også gressløk (Allium schoenophrasum) skogstorknebb (Geranium sylvaticum) fuglevikke (Vicia cracca) samt marinøkkel (Botrychium lunaria) (rødlistet). Botanisk undersøkelse av kulturlandskap i Finnmark[1] utført av Universitetet i Tromsø registrerte i tillegg i et jevnt innslag av arter som sibirgressløk (Allium schoenoprasum var. Sibiricum) fjellrapp (Poa alpina) fjelltistel (Saussurea alpina) engfrytle (Luzula multiflora ssp. multiflora) jåblom (Parnassia palustris) og småengkall (Rhinanthus minor). Videre: Spredte forekomster av: finnmarkssiv (Juncus arcticus ssp. articus) myrtevier (Salix myrsinites) sølvvier (Salix glauca) mjødurt (Filipendula ulmaria) og kvand (Angelica archangelica). Rødlistearter: Følgende ovenfor nevnte rødlistearter er funnet i enga: Silkenellik (NT) og marinøkkel (NT). I dolomittområdet finnes også flere rødlista og svært sjeldne sommerfuglarter. Ut fra liste mottatt fra sommerfuglforsker Leif Aarvik [6], finnes bl.a. Trichophaga scandinaviella(nt), Tinagma dryadis(nt), Sophronia gelidella(vu), Polarringvinge-Erebia polaris(nt), Flekket bjørnespinner- Holoarctia puengeleri(nt)(denne siste ble funnet i Børselvområdet under undersøkelsene i 2012). Ref.: Ingrid Golten. 2.5 Bruk, tilstand og påvirkning Bruk: Lokaliteten har vært holdt kontinuerlig i drift på tradisjonell, kvensk vis i mer enn 100 år, frem til slutten av 1960-tallet. Siden og frem til i dag har man drevet enkelt ved at gresset ble slått med lett traktor og slåmaskin og siden med tyngre traktor med fôrhøster. Enga ble fra tid til annen gjødslet, men også i perioder brukt til beiteland. De siste årene har familien hatt jordleieavtale med Jon Nikolaisen som nå driver gården Dalheim. Lokaliteten har da vært holdt delvis i hevd og hovedsakelig brukt til fôr om sommeren. Ifølge ref [2] er det «..merker som minner om kjørespor i ytterkant av enga. Dette kan bidra til ytterligere pakking av et fra naturens side kompakt jordsmonn, noe som er uheldig for planteveksten.» Undertegnedes kommentar: Merkene er beskjedne og skyldes delvis også opparbeidelse av adkomstveien til bebyggelsen. Fauna: Lokaliteten er inngjerdet og har ikke vært benyttet som beitemark de siste årene. Imidlertid er det i perioder til dels stort innslag av rein som trenger inn på inngjerdete eiendommer og beiter. Denne tendensen har vært sterkt tiltakende og kan nå forekomme hele året! Det er også betydelig mengder grågås som gresser på jordene om våren og høsten ifm vår- og høsttrekk. Denne tendensen har også økt vesentlig særlig de siste 5 til 10 årene. På vårvinteren sees også store flokker av snøspurv på jordene. Det har i 2013 blitt satt i gang et forskningsprosjekt på Dalheim og 34/114 for å kartlegge grågjess beiteintensitet. 2.6 Fremmede arter Det er ikke registrert fremmede arter i området. 6

7 2.7 Kulturminner Ingen spesielle kulturminner på lokaliteten. 2.8 Skjøtsel og hensyn Overordnet skjøtselsmål er å bevare lokalitetens(engas) naturkvalitet gjennom å utføre tradisjonell slått med håndredskaper eller lett traktor. Skjøtselen av området vil derfor søkes mot tradisjonell slått som er nært sammenfallende med den kvenske slåttetradisjonen i området. Slåtta er planlagt startet rundt medio august hvert år. Gresset slås, fraktes til hesje for hånd og hesjes eventuelt bakketørkes. Det tørre høyet leveres til gården Dalheim hvis kvaliteten er akseptabel. Eventuelt deponeres høyet på egnet sted utenfor enga. Det planlegges å arrangere årlig slåttedag der lokalbefolkning, skoleelever og andre interesserte inviteres. Alle skal kunne delta i de forskjellige aktivitetene under ledelse av utpekte veiledere. Det vil bli orientert om tradisjonell kvensk slått og landbruk og tilhørende norske og kvenske landbruksfaglige ord og uttrykk. Hensyn: Området holdes inngjerdet, det vil ikke bli brukt tyngre maskinelt utstyr, området vil ikke bli gjødslet med kunstgjødsel, pløyd eller behandlet på annen måte enn beskrevet i planen. 2.9 Del av helhetlig landskap Lokaliteten er en del av et helhetlig kulturlandskap knyttet til gården Dalheim som fortsatt er i drift med moderne drevne slåttemarker og beiteeng på gjødslet innmark. Det er ikke planlagt å sette denne skjøtselsplanen i en enda større sammenheng, men det er registrert lignende lokaliteter i Ecofactrapporten [2]: Lokalitet 4. Båtneset, Lokalitet 3. Hovedenga i Ytre Kjerringvik/Gálgoluokta/ Kalkulahti og Lokalitet 7. Ved Hestnes/Hestanjárga/Hesteniemi. Disse kunne vært sett i sammenheng, men er sterkt beroende på grunneiers (hvis kjent) interesse for skjøtsel Verdibegrunnelse Lokaliteten er en del av et helhetlig kulturlandskap som riktignok ellers drives med moderne metoder. Artsinventaret indikerer imidlertid at selve den avgrensede lokaliteten i stor grad har beholdt preget som slåttemark. Dette sammen med at vegetasjonstypen regnes som akutt truet (CR) gjør at man på tross av at lokaliteten er liten, og at den er noe påvirket av maskinelt bruk, så settes verdien til B (viktig). [2] Imidlertid påpekes det at tradisjonell bruk av enga bør innføres for at verdien skal beholdes over tid. 7

8 3. SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: dd.mm.åååå UTM UTM MU UTFORMET AV: Jan Daleng Gnr/bnr. 34/114 FIRMA: Siv. ing Jan Daleng AREAL (nåværende): AREAL etter evt.restaurering: 3600 m 2 Samme Del av verneområde? 3.1 Mål Hovedmål for lokaliteten: Eiendommen er av stor interesse når det gjelder bevaring av kulturlandskap og målet vil være å ivareta skjøtsel av verdifull slåttemark i tråd med Nasjonal handlingsplan for slåttemark. I tillegg ønsker man å gjenskape og vise kvensk jordbruks-, tilhørende håndverkstradisjon og kultur og bidra til å dokumentere den kvenske terminologien innen landbruk. Konkrete delmål: Vise tradisjonell slått kombinert med demonstrasjon av tradisjonelt utstyr, oppfrisking av ord og uttrykk innen landbruk, både norsk og kvensk. Videreføre kunnskapen om landbrukstradisjon til kommende generasjoner gjennom å invitere familier, barn og ungdom til felles slåttonn. Utnytte enga som ressurs, gresset gis til nabogården som i dag er i full drift. Ev. spesifikke mål for delområde(r): Ingen Tilstandsmål arter: Gjennom tradisjonell bruk av enga skal verdien beholdes over tid og eventuelt sikre at vegetasjonstypen komme klarere fram. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Tiltakene forhindrer problemarter og gjengroing. 8

9 3.2 Aktuelle tiltak Generelle tiltak Årlig tilrettelegging Klargjøring av hesjer, evt høystakk og utstyr Velikehold/erstatning av materiell Sørge for at sikkerheten er ivaretatt Nedrigging av hesje(r), lagring av utstyr etter onna. Slåttonn Enga slås en gang pr år, ca medio august. Slåtten skal gjøres med ljå eller to-hjuls traktor og gresset rakes for hånd, transporteres til hesje for hånd eller med håndvogn. Det legges vekt på sikkerhet og arrangøren skal sikre at bruk av ljå, høygafler og annet farlig utstyr foregår under trygge forhold. Gresset hesjes på hesjen(e) som klargjøres for tørk, evt også legges på bakken til tørk. Eventuelt gjenstående gress på enga slås og rakes bort slik at alt gress er fjernet fra enga. Når gresset er tørt, tas det ned fra hesjen(e) og leveres til nabogården som fôr hvis kvaliteten er akseptabel. o Et alternativ er å bygge en tradisjonell høystakk hvor høyet legges slik det ble gjort før, til senere bruk som vinterfôr. o Eventuelt deponeres høyet på anvist plass på eiendommen eller annet egnet sted. Gjødsling av enga med naturgjødsel, ihht tradisjonell skjøtsel, vurderes. Dokumentasjon Årlig dokumenteres slåttonna i form av rapport og bilder. I tillegg dokumenteres den kvenkulturelle delen separat. Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa 3,6 da 1670 kr/da 1560 kr/d 970 kr/da Kontroll: (Dato) Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle 1. år, forberedende tiltak Tilrettelegging av slått: Hogst og klargjøring av hesjestaur og stolper etter tradisjonelt mønster. Anskaffelse av ljåer, river, høygafler, viss mulig av eldre utførelse, og annet utstyr for hesjeanlegg og onnearbeidet. Evt senere Bygge en tradisjonell høystakk eller sjå hvor høyet legges slik det ble gjort før, til senere bruk som vinterfôr. Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle Ca. 20. august: Inviteres lokalbefolkning, skoleelever(inkl transport) og andre interesserte til slåttedag der alle kan delta i de forskjellige aktivitetene under ledelse av utpekte veiledere. Fullskala fra 2014 Engasjere personer med kunnskap om tradisjonell slått, kvensk kultur, historie og språk til å rettlede og informere under slåttonna. Utarbeide dokumentasjon og informasjonsmateriell; beskrive onnearbeidet, lage ordliste (norsk og kvensk), orienteringstavle, brosjyrer, undervisningsmateriell evt senere 2014 senere 8640 kr/da 2500 kr/da 2500 kr/da X kr/da X kr/da 9

10 3.3 Utstyrsbehov Anskaffelser, første driftsår, 2013: Staur og stolper/rajer til hesjer og høystakk Hesjetråd/ståltråd Ljåer; ljåblad og skaft River og høygafler Øks, sag, hammer, tang, slegge, spett Kramper/spiker Slipestein, heinstein/bryner Siden: Vedlikehold og re-anskaffelse/supplement av utstyret. 3.4 Oppfølging Skjøtselsplanen skal evalueres i Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Beitemarksopp. Det skal føres logg over alle tiltak som slåttetidspunkt, redskapsbruk, etc. Tiltakene dokumenteres med foto der dette er egnet. Nabogården holdes orientert om tiltakene. Tilskudd søkt år: 2013 Søkt til: Fylkesmannen i Finnmark Tilskudd tildelt år: 2013, kr ,- Tildelt fra: Fylkesmannen i Finnmark Skjøtselsavtale parter:. 3.5 ANSVAR Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Ansvarlig: Jan Daleng, grunneier. Oppføling ved: Ingrid Golten, Porsanger kommune. 10

11 Kilder LITTERATURREFERANSE (for skjøtselsplanen): 1. Tromura, Tromsø museum rapport nr 76/1994. Forfatter: Torbjørn Alm, Inger Greve Alos, Kari Anne Bråthen, Stein Rune Karlsen, Lennart Nilsen, Gunn-Anne Sommersel, Siri Øiesvold. ISSN Ecofact rapport 256: Kartlegging av naturtyper. Porsanger kommune, Finnmark fylke. Forfatter: Gunn-Anne Sommersel, Geir Arnesen, Gunnar Kristiansen. ISSN: ISBN: Samuli Paulaharju, 1927: Ruijan suomalaisia(1927)/finnmarkens folk(1973) 4. Geit Haukedal: Den kvenske innvandring til Nord-Troms og Vest-Finnmark Hovedfag i historie v/universitet i Bergen, Alf Nilsen Børsskog, 9716 Børselv. Forfatter, informant. 6. Leif Aarvik, sommerfuglforsker, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 11

12 Ortofoto/kart/bilder Lokaliteten vist markert. Posisjonene 1, 2 og 3 er fotografens plassering, se bildene nedenfor

13 1. Oversiktsbilder Posisjon 1, ved port. UTM N Ø, tatt mot NØ den Foto: Jan Daleng. Posisjon 2, ved eiendommens søndre hjørne. UTM N Ø, tatt mot NW den Foto: Jan Daleng. 13

14 Posisjon 3, på høyde. UTM N Ø, tatt mot SW den Foto: Jan Daleng. 14

15 2. Utvikling 2012 og 2013 Detaljfoto i det etterfølgende er tatt i posisjonene som vist ovenfor. 15

16 Posisjon A Kommentarer 20. juli Foto: Ingrid Golten 26. juli Foto: Jan Daleng 2013 var et spesielt år klimatisk. Det var i perioden fra ca medio mai og ut august, varmt og tørt vær. Veksten både på dyrket mark og i utmark(bærmodning) var 2-4 uker tidligere enn normalt. Dette bildet viser det tydelig, se sammenligning med bildet ovenfor, tatt bare en uke før i august Foto: Jan Daleng 16

17 Posisjon B Kommentarer 20. juli Foto: Ingrid Golten 8. august Foto: Jan Daleng 17

18 Posisjon C Kommentarer 20. juli Foto: Ingrid Golten 8. august Foto: Jan Daleng 18

19 Posisjon D 31. mai Foto: Jan Daleng 6. juni Foto: Jan Daleng 26. juli Foto: Jan Daleng 8. august Foto: Jan Daleng 19

20 Posisjon E Kommentarer 31. mai Foto: Jan Daleng 23. juli Foto: Jan Daleng 8. august Foto: Jan Daleng 20

21 Posisjon F Kommentarer 6. juni Foto: Jan Daleng 23. juli Foto: Jan Daleng 8. august Foto: Jan Daleng 21