KATHRINE ASPAAS Rosa er den nye pønken

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "KATHRINE ASPAAS Rosa er den nye pønken"

Peter Slettebakk
7 år siden
Visninger:

3 KATHRINE ASPAAS Rosa er den nye pønken

5 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign og layout: Terese Moe Leiner Blæst Sats/ebok: akzidenz as Dag Brekke Omslagsfoto: Jeton Kacaniku ISBN: Kagge Forlag AS Stortingsg Oslo

6 Rosa er den nye Pønken «Du er pønk, du!» Jeg ble stående og se på ham. Vi befant oss i en loftsleilighet på Grønland i Oslo, en natt på begynnelsen av 2000-tallet. Aldri før hadde noen sagt noe så fint til meg en klassisk skolert pianist og fløytist fra Vestfold, siviløkonom og sjette generasjon flink pike. Det var helt vilt å bli kalt pønk. Av en av landets snilleste og svarteste rockere, Harald Fossberg, tidlig vokalist i Turboneger og journalistkollega i Aftenposten. Jeg svevde hjem. «Jeg er pønk!» sang det inni meg. «Er det mulig? Jeg er pønker! Harald Fossberg sier jeg er pønk.» Haralds stemme synger fortsatt et sted inne i meg: Jeg er pønk, og pønk skal bli. Opprør skal bli. Mitt opprør er rosa. Hva er det egentlig med denne fargen? Den virker rett og slett provoserende og har vært sosialt forbudt i Norge så lenge jeg kan huske. Det er som om den klare blomsterfargen kommer med merkelappen «useriøs» på. Mange snakker nedsettende om den. «Rosablogger.» «Det blir for rosa for meg.» Tar avstand. Derfor kjennes det deilig forbudt å gå inn i

7 samfunnsdebatten nettopp ikledt rosa. Det kjennes som å rive av seg en svart, mental burka, kaste frykten for kritikk, og omfavne sterke farger. Pønk er for meg å bryte regler. Pønk leker med tabuer, normer og fordommer. Min pønk bryter regler innenfor økonomi, journalistikk og politikk. Der det forventes stringent, økonomisk tenkning, blander jeg inn psykologi og menneskenatur. Forventes det tungt, forsøker jeg lett. Der det skal være mørkt, tenker jeg lyst. Forventes det hardt, leverer jeg mykt. Dersom normen er kjølig, profesjonell, utforsker jeg det personlige langt inn i det private. Dette gjør jeg for å se hvor mye fagene tåler. For å finne nye tanker, nye løsninger og nye modeller. Jeg vil være med på å sprenge skambelagte tabuer, endre fastlåste normer, og utfordre vedtatte sannheter slike som at rosa er en farge for små jenter og voksne brødhuer, for eksempel. Rosa pønkere I lang tid har jeg spurt mennesker hva de forbinder med fargen rosa. Det utløser som regel sterke følelser og meninger. Bibliotekdirektør Bente R. Andreassen ved Universitetsbiblioteket i Oslo smilte bredt første gang hun hørte begrepet rosa pønk: «Eg har gått i rosa i hele mitt liv. Det har vært mitt lille opprør», sa hun på sitt syngende bergensk. Da hun studerte på 1970-tallet, ga ikke rosa status i studentmiljøene, for å si det forsiktig. Dette var tiåret med brune, grønne og, til nød, oransje regler for hva som var sosialt tillatt. Marxist-

8 leninistene styrte de kulturelle normene ved landets universiteter med stram hånd. I Sverige var det problematisk å spille ABBA på radio. Lettsinn var ikke på moten. På veien gjennom det rosa landskapet har jeg også møtt kvinner og menn som nekter å ha noe som helst med fargen å gjøre. Som har et aktivt negativt forhold til den. Jeg har snakket med små gutter og jenter som ikke får lov til å gå i rosa, og jeg har støtt på folk som rett og slett smugler rosa inn i livet sitt. Slik som de unge, kvinnelige kadettene jeg traff på West Point Military Academy, USAs mest prestisjetunge militærutdanning. De gikk med Askepott-merke sydd inn i uniformen. Eller den unge kvinnen i det norske sikkerhetspolitiet, som insisterer på rosa geværkolbe på tjenestegeværet sitt. Jeg har også truffet folk som bruker fargen aktivt i møte med andre. Ekspedisjonssjefen som tar med seg en rosa penn med dusk på møter. «Den er søt og ufarlig», sier hun. «Når jeg vifter med den rosa duskepennen, blir det merkbart mindre farlig å ta de vanskelige samtalene. Den virker som en slags tryllestav.» «Jeg opplever det deilig forbudt å gå inn i samfunnsdebatten nettopp ikledt rosa. Det kjennes som å rive av seg en svart burka, kaste frykten for kritikk, og omfavne livsgleden.»

9 «Rosa er et statement mer enn noen annen farge», sier en ung, mannlig advokat. «Jeg tror det må være den modigste fargen av alle, uansett kjønn. Ingen stiller seg likegyldig til rosa.» Eller det unge paret som spiser lunsj ute i solen ved Adamstuen i Oslo, og som har hver sin sterke oppfatning av hva fargen rosa gjør med dem. «Jeg tåler ikke rosa!» sier hun hardt hun er klesdesigner. «Jeg blir fysisk kvalm av rosa.» Han blir sittende og tenke litt, og så kommer det rolig: «Og jeg blir kåt.» Den farlige fargen Men hva sier de som kan farger? De som forsker i farger? Arkitektene, blomsterdekoratørene, malingsprodusentene og akademikerne? Hva har de å fortelle om farger som symboler hva vet vi om rosa? Gult og blått er helt grunnleggende, forteller Dagny Thurmann-Hoelseth, mangeårig fargeekspert hos malingskjeden Fargerike, nå selvstendig konsulent. Gult og blått er fargen på hav, himmel og sol fra den gangen vi var amøber. Barn sier klart ifra hva slags farger de trenger. Små jenter trenger rosa. Små gutter også, men de får ikke lov. Gutter får ikke de fargene de trenger. Ikke menn heller. Forskningen viser at for mye grått, hvitt, brunt og sort gjør oss nedstemte, forteller Thurmann-Hoelseth. Hvorfor ser det likevel ut til at vi foretrekker nøytrale farger? Jeg tillater meg en økonomisk rosa pønketeori:

10 De nøytrale fargevalgene henger sammen med idealene om effektivitet, fra den industrielle revolusjon. Vi har lært oss å fremstå seriøse og effektive med sort, beige og stålgrått. Den britiske designforskeren Penny Spark forteller at den «stålgrå» smaken oppsto sammen med modernismens gjennombrudd på begynnelsen av 1900-tallet. Det strømlinjeformede, industrilignende formspråket som forbindes med modernismen er også nært sammenlenket med kulturelle tolkninger av maskulinitet. Stopp litt her! Jeg er dypt fascinert av det maskuline både som drivkraft i meg selv, og som mannlig tiltrekningskraft. Derfor sier jeg det én gang for alle: Det handler ikke om at det er «feil» å foretrekke nøytrale farger og «riktig» å gå i rosa. Jeg har valgt å utforske rosa som kulturelt, sosialt og seksuelt symbol, fordi jeg er nysgjerrig på hvorfor så mange av oss tar avstand fra den fargen. Hva gjør nettopp rosa så skremmende? Hva er vi så redde for? «De kulturelle koblingene mellom mørke farger og seriøsitet, maskulinitet og makt er av et relativt ny dato», skriver den svenske sosialantropologen Fanny Ambjörnson i boken Rosa den farliga färgen en kulturell, sosial og politisk gjennomgang av rosa som symbol. Ambjörnsson, som forsker ved Stockholms universitet, mener å se et mønster i at både kvinner og menn som velger det lyse, lette og rosa fremfor det mørke, kjølige og «kule», signaliserer det motsatte av makt. En av hennes

Like dokumenter

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as

2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1470-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Det er grytidlig morgen