Luftkvaliteten i Oslo i 2006 Statistikk

Transkript

1 Luftkvaliteten i Oslo i 26 Statistikk Dette er et vedlegg til årsrapporten om luftkvaliteten i Oslo i 26. Vedlegget inkluderer med detaljert informasjon og statistikk. Februar 27

2 Innhold FIGURREGISTER...2 TABELLREGISTER...3 MÅLESTASJONER...4 MÅLERESULTATER...6 Trender...6 Måledata i henhold til forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet...13 Nasjonale mål...2 SFTs og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier...21 Nasjonale varslingsklasser...22 WHOS LUFTKVALITETSRETNINGSLINJER...24 INTERNASJONAL STATISTIKK...25 METEOROLOGI...26 ENERGIBRUK I OSLO...27 UTSLIPP AV LUFTFORURENSENDE KOMPONENTER...28 HVA KAN GJØRES FOR Å REDUSERE LUFTFORURENSNINGEN?...32 BEGREPER...33 REGELVERK...35 Luftforurensninger i Oslo 1

3 Figurregister Figur 1. Plassering av målestasjoner i Figur 2. Konsentrasjon av SO 2, PM 1 og NO 2 i Oslo. Vintermidler 1958/59-25/6 i µg/m Figur 3. Konsentrasjon av NO 2 (timemiddel i µg/m 3 ) ved Kirkeveien for sortert fra høyeste konsentrasjon og ned til konsentrasjonsnivået er under 9 µg/m 3 for alle år Figur 4 Vintermiddel NO 2 i Oslo 1999/2-24/5 i µg/m Figur 5 Vintermiddel PM 1 i Oslo 1996/97-25/6 i µg/m Figur 6 Vintermiddel PM2.5 i Oslo 1999/2-25/6 i µg/m Figur 7 Maksimal døgnmiddel for PM 1 i Oslo i µg/m Figur 8 Maksimal døgnmiddel for PM 2.5 i Oslo 2-26 i µg/m Figur 9 Maksimal timemiddel for NO 2 i Oslo i µg/m Figur 1 Årsmiddel for NO i µg/m Figur 11 Årsmiddel for PM i µg/m Figur 12 Årsmiddel for PM 2, i µg/m Figur 13 Antall overskridelser av grenseverdien for PM Figur 14 Antall overskridelser av grenseverdien for NO Figur 15 Prosent av tiden fordelt på de forskjellige varslingsklassene på Manglerud Figur 16 Prosent av tiden fordelt på de forskjellige varslingsklassene ved Kirkeveien Figur 17 Energivarebruk 1 fordelt på kilde i Oslo kommune i Teoretisk energiinnhold i GWh Figur 18 Utslipp av SO 2 (a) og NO x (B) i Oslo I tonn Figur 19 Utslipp av NMVOC (a) og CO (B) i Oslo I tonn Figur 2 Utslipp av PM 1 i Oslo I tonn Luftforurensninger i Oslo 2

4 Tabellregister Tabell 1 Målestasjoner, måleparametere og lokalisering Tabell 2 Konsentrasjon av SO 2, PM 1 og NO 2 i Oslo. Vintermidler 1958/59-24/5. µg/m Tabell 3 Vintermiddel 1996/97 til 24/5 for PM 1 og NO 2 i µg/m Tabell 4 Maksimalverdier av i Oslo Tabell 5 Utdrag forurensningsforskriftens del Tabell 6 Utdrag forurensningsforskriftens del 3, Toleransemarginer Tabell 7 Utdrag forurensningsforskriftens del 3, Øvre vurderingsterskel Tabell 8 Årsmiddel 1. PM 1, PM 2,5,NO 2, O 3, SO 2 og benzen (C 6 H 6 ) Tabell 9 Antall overskridelser av grenseverdien Tabell 1 Antall overskridelser av toleransemarginene Tabell 11 Antall overskridelser av øvre vurderingsterskel Tabell 12 Utdrag fra nasjonale mål Tabell 13 Antall døgn med verdier over målverdien i nasjonale mål Tabell 14 SFT og Folkehelseinstituttets anbefalte Luftkvalitetskriterier Tabell 15 Antall overskridelser av Luftkvalitetskriteriet Tabell 16 Varslingsklasser for lokal luftforurensning med klassegrenser og helsevirkninger Tabell 17 WHOs Luftkvalitetsretningslinje Tabell 18 Årsmiddelverdier fra forurensningsmålinger 26 i flere europeiske byer Tabell 19 Maksimalverdier fra forurensningsmålinger 26 i flere europeiske byer Tabell 2 Overskridelser av grenseverdier1 i EU-direktiv 99/3 i 26 i flere europeiske byer Tabell 21 Vintermiddel for utvalgte meteorologiske parametere på Valle Hovin. Vintrene 1998/99 25/ Tabell 22 Været gjennom hele året for utvalgte meteorologiske parametere på Valle Hovin i Tabell 23 Energivarebruk 1 fordelt på kilde i Oslo kommune i Teoretisk energiinnhold i GWh Tabell 24 Utslipp av SO 2 og NO x i Oslo Utslipp i tonn Tabell 25 Utslipp av NMVOC og CO i Oslo Utslipp i tonn Tabell 26 Utslipp 1 av PM1 i Oslo Utslipp i tonn... 3 Tabell 27 Mulige tiltak mot luftforurensing Luftforurensninger i Oslo 3

5 Målestasjoner Tabell 1 Målestasjoner, måleparametere og lokalisering 26 Stasjonsnavløsning Parameter Drift Opp- Instrumenttype Stasjonstype/beskrivelse Skøyen PM 1 Helårig Time FH62 IR Bybakgrunn 4 meter over bakkenivå i park. Kirkeveien PM 1 PM 2,5 Helårig Time TEOM TEOM Gatestasjon 3 meter fra veikant og 4 meter over gatenivå. På vei med om lag 25 biler daglig. NO NO 2 Time Monitor Labs CO benzen Time Monitor Labs Manglerud PM 1 PM 2,5 TEOM Alnabru PM 1 PM 2,5 NO Time Monitor Labs NO 2 NO NO 2 Smestad PM 1 PM 2,5 Helårig Helårig Time Time Time FH62 IR FH62 IR Monitor Labs 9841A TEOM TEOM Gatestasjon 3 meter fra veikant og 4 meter over gatenivå. På veg med om lag 63 biler daglig. Gatestasjon 4 meter fra veikant og 5 meter over gatenivå. På veg med om lag 13. biler daglig. Nærhet til E6 (8 ÅDT) m.fl. Gatestasjon 6 meter fra veikant og 4 meter over gatenivå. På vei med om lag 5 biler daglig. Sofienbergparken NO NO 2 benzen Time API PM 1 Helårig Time FH62 IR Bybakgrunn 5 meter over bakkenivå i park. RV 4 PM 1 PM 2,5 NO NO 2 Grønland NO 2 SO 2 Ozon Aker sykehus PM 1 PM 2,5 Halvårlig Time TEOM TEOM Gatestasjon 4 meter fra veikant, på motsatt side av innkjørsel til Aker sykehus. På vei med om lag 5 biler daglig. Time Monitor Labs 9841A Helårig Time OPSIS DOAS Ny plassering i samme området. Målestrekning på om lag 37 meter i om lag 25 meters høyde over bakken. Halvårig Time TEOM Monitor Labs 9841A NOx Bygdøy Allé PM 1 Helårig Time FH62 IR PM 2,5 FH62 IR Bakgrunnsstasjon, ligger inne på sykehusområde om lag 1-15 meter fra nærmeste større vei. Nedlagt våren 26. Flyttet til E6 ved Alnasenteret desember 26. Gatestasjon 1 meter fra veikant og 4 meter over gatenivå ved Heia. På vei med om lag 17 biler daglig. Sannergata PM 1 Helårig Time FH62 IR Gatestasjon 4 meter fra veikant og 4 meter over gatenivå ved Øvrefoss. På vei med om lag 12 biler daglig. Valle Hovin vindstyrke vindretning vindkast temp. 2 m temp. 25 m luftstabilitet luftfuktighet nedbør Helårlig Time Anderaa 25 meter høy mast på stort jorde/fotballbane. Ingen bygg i nærheten. Bærum Ozon Helårig Time Stasjonen måler ozonnivået i bakgrunn utenfor byen Luftforurensninger i Oslo 4

6 Figur 1. Plassering av målestasjoner i 26. Grønt kjennetegner skoger og parker og grått bebyggelse. Kilde: Statens vegvesen Luftforurensninger i Oslo 5

7 Måleresultater Trender Langtidstrend Figur 2. Konsentrasjon av SO 2, PM 1 og NO 2 i Oslo. Vintermidler 1958/59-25/6 i mikrogram/kubikkmeter (µg/m 3 ). 44 konsentrasjon i ug/m Sentrum SO2 Sentrum PM1 Sentrum NO2 Kirkeveien PM1 Kirkeveien NO /59 196/ / / /7 1971/ / / / /8 1981/ / / / /9 1991/ / / / / 21/2 23/4 25/6 vinter Kilder: Helse- og velferdsetaten og Statens vegvesen Trend NO 2 Figur 3. Konsentrasjon av NO 2 (timemiddel i µg/m 3 ) ved Kirkeveien for sortert fra høyeste konsentrasjon og ned til konsentrasjonsnivået er under 9 µg/m 3 for alle år. konsentrasjon i µg/m antall timer Kilder: Statens vegvesen Luftforurensninger i Oslo 6

8 Vintermiddel 1 Tabell 2 Konsentrasjon av SO 2, PM 1 og NO 2 i Oslo. Vintermidler 1958/59-24/5. µg/m 3 År Sentrum Kirkeveien SO 2 PM 1 NO 2 PM 1 NO / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / (42) /98 (6) / / 4 (19) (38) / / /3 23/ / / Målemetode ble endret. 2 Målested og målemetode ble endret. 3 Målestasjonen sterkt påvirket av anleggsarbeider i perioder. 4 Mangler måledata fra stasjonen denne vinteren ( ) Under 5 måneder i halvårsverdien. Verdien kan ikke sammenlignes direkte med andre halvårsverdier. Kilder: Helse- og velferdsetaten og Statens vegvesen 1 Vintermiddel her er det høyeste seks måneders middelet for vintersesongen (dvs. høyeste glidende middel okt- -april). Luftforurensninger i Oslo 7

9 TABELL 3 VINTERMIDDEL 1996/97 TIL 24/5 FOR PM 1 OG NO 2 I µg/m 3 Komponent Målestasjon 1996/ / / /2 2/1 21/2 22/3 23/4 24/5 25/6 PM 1 Kirkeveien PM 1 Iladalen PM 1 Furuset PM 1 Alnabru (37) PM 1 Løren PM 1 Manglerud PM 1 Skøyen (39) (35) PM 1 RV4 Aker (48) PM 1 Aker Sykehus (22) (22) 18 PM 1 Sofienbergp PM 1 Bygdøy Allé (36) PM 1 Sannergata (29) PM 2.5 Kirkeveien PM 2.5 Furuset PM 2.5 Løren PM 2.5 Manglerud PM 2.5 RV4 Aker (14) PM 2.5 Aker Sykehus (11) NO 2 Grønland 52 (46) NO 2 Hammersborg (49) (44) (36) NO 2 Økern (4).. 46 (65) NO 2 Kirkeveien NO 2 Furuset NO 2 Alnabru (57) NO 2 Løren NO 2 Manglerud NO 2 RV4 Aker (43) 4 42 NO 2 Aker Sykehus (33) 3 31 ( ) Under 8% datadekning. Kan ikke sammenlignes direkte med andre verdier. Kilder: Samferdselsetaten, Statens vegvesen og Helse- og velferdsetaten Figur 4 Vintermiddel NO 2 i Oslo 1999/2-24/5 i µg/m konsentrasjon i ug/m Grønland Hammersborg Økern Kirkeveien Furuset Alnabru Løren Manglerud RV4 Aker Aker Sykehus 1996/ / / /2 2/1 21/2 22/3 23/4 24/5 25/6 vinter Kilder: Samferdselsetaten, Statens vegvesen og Helse- og velferdsetaten Luftforurensninger i Oslo 8

10 Figur 5 Vintermiddel PM 1 i Oslo 1996/97-25/6 i µg/m konsentrasjon i ug/m Iladalen Furuset Løren Kirkeveien Alnabru Manglerud Skøyen RV4 Aker Aker Sykehus Sofienbergp. Bygdøy Allé Sannergata 1996/ / / /2 2/1 21/2 vinter 22/3 23/4 24/5 25/6 Kilder: Samferdselsetaten, Statens vegvesen og Helse- og velferdsetaten Figur 6 Vintermiddel PM2.5 i Oslo 1999/2-25/6 i µg/m3. 2 konsentrasjon i ug/m Furuset Løren Kirkeveien Manglerud RV4 Aker Aker Sykehus 1999/2 2/1 21/2 22/3 vinter 23/4 24/5 25/6 Kilder: Samferdselsetaten, Statens vegvesen og Helse- og velferdsetaten Luftforurensninger i Oslo 9

11 Maksimalverdier Figur 7 Maksimal døgnmiddel for PM 1 i Oslo i µg/m ug/m år Kirkeveien Alnabru Manglerud RV4 Aker S Skøyen Sofienbergp Bygdøy Allé Sannergata Smestad Kilder: Samferdselsetaten, Statens vegvesen og Helse- og velferdsetaten Figur 8 Maksimal døgnmiddel for PM 2.5 i Oslo 2-26 i µg/m ug/m år Kirkeveien Manglerud RV4 Aker S Smestad Alnabru Bygdøy Allé Kilder: Samferdselsetaten, Statens vegvesen og Helse- og velferdsetaten Luftforurensninger i Oslo 1

12 Figur 9 Maksimal timemiddel for NO 2 i Oslo i µg/m ug/m Grønland Kirkeveien Alnabru Manglerud RV4 Aker S Smestad år Kilder: Samferdselsetaten, Statens vegvesen og Helse- og velferdsetaten Luftforurensninger i Oslo 11

13 Tabell 4 Maksimalverdier av i Oslo Timemiddel for NO 2, O 3 og CO, døgnmiddel for PM 1, PM 2.5 og SO 2. i µg/m 3 Komponent Stasjon PM 1 Kirkeveien PM 1 Tåsen (56) PM 1 Iladalen PM 1 Furuset PM 1 Alnabru PM 1 Løren PM 1 Manglerud PM 1 Skøyen (117) PM 1 Bjørvika PM 1 Rv4 Aker PM 1 Aker sykehus (6) PM 1 Sofienbergp (99) 88 (78) PM 1 Bygdøy Allé (76) 1 PM 1 Sannergata (6) 87 PM 1 Smestad (6) PM 2,5 Kirkeveien PM 2,5 Furuset PM 2,5 Løren PM 2,5 Manglerud PM 2,5 Rv4 Aker PM 2,5 Aker sykehus (42) PM 2,5 Bygdøy Allé (48) PM 2,5 Alnabru (5) PM 2,5 Smestad (33) NO 2 Grønland (142) 17 - (222) NO 2 Hammersb (165).. NO 2 Økern (476) NO 2 Kirkeveien (159) NO 2 Tåsen (113) NO 2 Furuset (19) NO 2 Alnabru NO 2 Løren NO 2 Manglerud NO 2 Bjørvika NO 2 Rv4 Aker NO 2 Aker sykehus (27) NO 2 Smestad (164) O 3 Grønland (72) (188) O 3 Bærum (142) SO 2 Grønland (23) CO Kirkeveien.... (91) Kilder: Samferdselsetaten, Statens vegvesen og Helse- og velferdsetaten Luftforurensninger i Oslo 12

14 Måledata i henhold til forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet Grenseverdier Forskriften er basert på EU-lovgivningen og har som formål å fremme menneskers helse og trivsel ved å sette minstekrav til luftkvaliteten. Forurensningsmyndighet er delegert til kommunen og i Oslo har Friluftsetaten fått denne myndigheten. Anleggseiere som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene har et selvstendig ansvar for å følge opp forskriften blant annet ved å gjennomføre tiltak. Anleggseiere vil i Oslo i hovedsak være Statens vegvesen og Samferdselsetaten. Tabell 5 Utdrag forurensningsforskriftens del 3 Forurensnings komponent Forurensningsforskriftens del 3 (kgl. res. av 4.1.2) Antall tillatte Dato for Midlingstid Grenseverdi overskridelser oppnåelse av av grenseverdi grenseverdi 1 time 35 µg/m 3 24 ganger pr. år Svoveldioksid (SO 2 ) 1 døgn (fast) 125 µg/m 3 3 ganger pr. år Nitrogendioksid 1 time 2 µg/m 3 18 ganger pr. år (NO 2 ) Kalenderår 4 µg/m Svevestøv (PM 1 ) 1 døgn (fast) 5 µg/m 3 35 ganger pr. år Kalenderår 4 µg/m Bly (Pb) Kalenderår,5 µg/m 3 Benzen (C 6 H 6 ) Kalenderår 5 µg/m Karbonmonoksid (CO) Ozon (O 3 ) Maks daglig 8-timers gjennomsnitt Maks daglig 8-timers gjennomsnitt 1 mg/m µg/m 3 25 ganger pr. år i gjennomsnitt over tre år 21 ingen overskridelser langsiktig Toleransemargin I følge forurensningsforskriftens del 3 skal det utarbeides en tiltaksutredning dersom målinger viser fare for at en eller flere av grenseverdiene overskrides. Fare for overskridelse foreligger når toleransemarginen i det angitte år overskrides. Etter at tidspunkt for overholdelse av grenseverdiene har funnet sted foreligger fare for overskridelse ved overskridelse av øvre vurderingsterskel (se forskriften for mer informasjon om dette). For SO 2, PM 1 og CO var dato for oppnåelse av grenseverdien Tabell 7 viser øver vurderingsterskel for disse komponentene. Tabell 6 Utdrag forurensningsforskriftens del 3, Toleransemarginer. Forurensningskomponent Toleransemargin 1 År Timemiddel Årsmiddel NO2 Timemiddel må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. år SO2 Timemiddel må ikke overskrides mer enn 24 ganger pr. år Døgnmiddel Luftforurensninger i Oslo 13

15 PM1 Døgnmiddel må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år ,4 44,8 43,2 41,6 4 Benzen timersmiddel CO I µg/m 3 for NO 2, SO 2, PM 1 og benzen og i mg/m 3 for CO. 1 9 Tabell 7 Utdrag forurensningsforskriftens del 3, Øvre vurderingsterskel. Forurensningskomponent Øvre vurderingsterskel Døgnmiddel Vintermiddel SO2 Døgnmiddel som ikke må overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår 75 µg/m 3 12 µg/m 3 Årsmiddel PM1 Døgnmiddel må ikke overskrides mer enn 7 ganger pr. år 3 µg/m 3 14 µg/m 3 8-timersmiddel CO 7 mg/m 3 For Oslo har det blitt utarbeidet en tiltaksutredning: Luftkvalitet i Oslo tiltaksutredning med forslag til handlingspakker 2 som ble politisk behandlet høst 25. Tiltaksutredningen i sin helhet er tilgjengelig på under Oslo/rapporter. 2 Oslo kommune, Statens vegvesen Region øst (24): Luftkvalitet i Oslo tiltaksutredning med forslag til handlingspakker. Luftforurensninger i Oslo 14

16 Årsmiddel Figur 1 Årsmiddel for NO i µg/m 3. Den røde linjen viser grenseverdien for ug/m år Økern Hammersborg Grønland Kirkeveien Alnabru Manglerud Løren KILDER: SAMFERDSELSETATEN, STATENS VEGVESEN OG HELSE- OG VELFERDSETATEN Figur 11 Årsmiddel for PM i µg/m 3. Den røde linjen viser grenseverdien for ug/m år Kirkeveien Alnabru Løren Sofienbergpark Manglerud Skøyen Bygdøy Allé Sannergata Kilder: Samferdselsetaten, Statens vegvesen og Helse- og velferdsetaten Luftforurensninger i Oslo 15

17 Figur 12 Årsmiddel for PM 2, i µg/m 3. Ingen grenseverdi iht. forurensningsforskriften. konsentrasjon i µg/m år Løren Kirkeveien Manglerud Kilder: Statens vegvesen Tabel l 8 Årsmiddel 1. PM 1, PM 2,5,NO 2, O 3, SO 2 og benz en (C 6 H6). Komp- onent PM 1 Kirkeveien PM 1 Alnabru PM 1 Løren PM 1 Sofienbergp ( 22) 26 (28) PM 1 Manglerud PM 1 Skøyen PM 1 Bygdøy Allé PM 1 Sannergata PM 2,5 Kirkeveien PM 2,5 Løren PM 2,5 Manglerud NO 2 Grønland (34) - (39) NO 2 Hammersborg (37).... NO 2 Økern ( 35) NO 2 Kirkeveien NO 2 Alnabru NO 2 Løren NO 2 Manglerud O 3 Grønland (38) - (77) O 3 Bærum (38) SO 2 Grønland (4) - (4) Benzen Kirkeveien ,4 3,3 2,9 2,3 2,3 2,6 ( ) Under 8% datadekning. Kan ikke sammenlignes direkte med andre verdier. 1 Alle TEOM-data (PM 1 ) er korrigert med en faktor 1,1 for å være sammenlignbare med referansemetoden i forurensningsforskriftens del 3. Kilde: Helse- og velferdsetaten, Samferdselsetaten, Statens vegvesen Luftforurensninger i Oslo 16

18 Antall overskridelser av grenseverdien Figur 13 Antall overskridelser av grenseverdien for PM Den røde linjen viser grenseverdien for 25. antall overskridelser år Kirkeveien Iladalen Furuset Alnabru Løren Manglerud Skøyen RV4 Aker Aker Sykehus Sofienbergp. Bygdøy Allé Sannergata Smestad Kilde: Helse- og velferdsetaten, Samferdselsetaten, Statens vegvesen Figur 14 Antall overskridelser av grenseverdien for NO Den røde linjen viser grenseverdien for antall overskridelser Grønland Hammersborg Økern Kirkeveien Furuset Alnabru Løren Manglerud RV4 Aker Aker Sykehus Kilde: Helse- og velferdsetaten, Samferdselse taten, Statens vegvesen år 3 Det ikke blitt målt overskridelser på Grønland og 23, på Manglerud i 22,23 og 25, ved Kirkeveien før 25 samt ved RV4 og Aker sykehus før 26. Stasjonen på Grønland har vært midlertidig ut av drift 25. Luftforurensninger i Oslo 17

19 Tabell 9 Antall overskridelser av grenseverdien. Faste døgnmidler for PM 2 1, timemidler for NO 2 og SO, gli dende 8-timers midd el for O og CO. 2 3 Kom p- Målestasjon onent PM 1 Sentrum (2) () PM 1 Kirkeveien PM 1 Iladalen PM 1 Furuset ( 55) PM 1 Alnabru PM 1 Løren PM 1 Manglerud PM 1 Skøyen ( 24) PM 1 RV4 Aker PM 1 Aker Sykehus (1) PM 1 Sofienbergp (2) 22 (16) PM1 Bygdøy Allé P M 1 Sannergata* PM 1 Smestad** (4) NO 2 Grønland 7 1 () - (6) NO 2 Hammersborg NO 2 Økern (3) NO 2 Kirkeveien () NO 2 Furuset NO 2 Alnabru NO 2 Løren NO 2 Manglerud NO 2 RV4 Aker NO 2 Aker Sykehus (3) NO2 Smestad** () O 3 Grønland ().. (14) O 3 Bærum SO 2 Grønland.. ().. CO Kirkeveien ( ) Under 8% datadekning. Kan ikke sammenlignes direkte med andre verdier. *Høye verdier i Sannergata sommer 26 skyldes trolig støv fra rivingsarbeider ved Ringnes. Det kan være noen feilkilder fra temperaturjustering av instrumentet og fra mye støv i inntaket. ** Stasjonen ble etablert i midten av oktober. Kilder: Samferdselsetaten, Helse- og velferdsetaten og Statens vegvesen Luftforurensninger i Oslo 18

20 Tabell 1 Antall overskridelser av toleransemarginene Komponent Målestasjon 21 Antall over- 22 Antall over- 23 Antall over Antall over- PM Antall over- skridelser Aker Sykehus PM 1 Sofienbergp (2) 22 NO 2 Grønland () - () NO 2 Hammersborg.... NO 2 Økern NO 2 Kirkeveien 7 NO 2 Furuset NO 2 Alnabru NO 2 Løren.... NO 2 NO 2 NO 2 Manglerud RV4 Aker Aker Sykehus () NO 2 Smestad () CO Kirkeveien.. SO 2 Grønland () - 1 Sentrum målestasjon er i perioden 2-1 sterkt påvirket av rivningsarbeider/anleggsvirksomhet i nærheten. Kilder: Samferdselsetaten, Helse- og velferdsetaten og Statens vegvesen Tabell 11 Antall overskridelser av øvre vurderingsterskel Antall over- skridelser skridelser skridelser skridelser skridelser PM 1 Sentrum PM 1 Kirkeveien PM 1 Iladalen PM 1 Furuset (27).... PM 1 Alnabru PM 1 Løren (56) PM 1 Manglerud PM 1 Skøyen.... (18) 15 PM 1 RV4 Aker Komponent Målestasjon 26 Antall over- skridelser PM 1 Kirkeveien 8 PM 1 Alnabru 128 PM 1 PM 1 PM 1 PM 1 Manglerud Skøyen RV4 Aker Aker Sykehus (18) PM 1 Sofienbergp. (53) PM 1 Bygdøy Allé 153 PM 1 Sannergata 13 PM 1 Smestad (18) CO Kirkeveien SO 2 Grønland () Kilder: Samferdselsetaten, Helse- og velferdsetaten og Statens vegvesen Luftforurensninger i Oslo 19

21 Nasjonale mål Regjeringen har vedtatt nasjonale mål for lokal luftkvalitet (SD 1998). Målene uttrykker en ønsket tilstand for årene 25 og 21, og er basert på helsevurderinger og samfunnsøkonomiske betraktninger. Målene skal også danne utgangspunkt for arbeidsmål (planlegging og resultatoppfølging) innen de ulike sektorer i Norge. Tabell 12 Utdrag fra nasjonale mål. Nasjonale mål (SD 1998) Forurensnings komponent Midlingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser av grenseverdi Dato for oppnåelse av grenseverdi Svoveldioksid 1 time (SO 2 ) 1 døgn (fast) 9 µg/m 3 Ingen Nitrogendioksid 1 time 15 µg/m 3 8 timer (NO 2 ) Kalenderår Svevestøv (PM 1 ) 1 døgn (fast) 5 µg/m 3 25 døgn µg/m 3 7 døgn Kalenderår Benzen (C 6 H 6 ) Kalenderår 2 µg/m 3 Ingen Tabell 13 Antall døgn med verdier over målverdien i nasjonale mål. Glidende 24-timersmidler regnet hver time for PM 1 og timemidler for NO 2 Komponent Målestasjon PM 1 Sentrum (5) 39 (4) PM 1 Kirkeveien 73 (58) PM 1 Iladalen PM 1 Furuset PM 1 Alnabru PM 1 Løren (73).. PM 1 Manglerud PM 1 Skøyen (46) PM 1 Rv4 Aker PM 1 Aker Sykehus (3) PM 1 Sofienbergp (7) 49 (23) PM 1 Bygdøy Allé (14) 69 PM 1 Sannergata* (6) 51 PM 1 Smestad** (8) NO 2 Grønland (11) 4 - (43) NO 2 Hammersborg (2).. NO 2 Økern (37) NO 2 Kirkeveien 12 (3) NO 2 Furuset (15) NO 2 Alnabru NO 2 Løren NO 2 Manglerud NO 2 Rv4 Aker NO 2 Aker Sykehus (28) NO 2 Smestad** (3) ( ) Under 8% datadekning. Kan ikke sammenlignes direkte med andre verdier. *Høye verdier i Sannergata sommer 26 skyldes trolig støv fra rivingsarbeider ved Ringnes. Evt. noen feilkilder fra temperaturjustering av instrumentet og fra mye støv i inntaket. **Stasjonen ble etablert i midten av oktober 27. Kilder: Helse- og velferdsetaten, Statens vegvesen og Samferdselsetaten Luftforurensninger i Oslo 2

22 SFTs og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier Luftkvalitetskriteriene er satt så lavt at man ut fra den tilgjengelige kunnskap antar at befolkningen kan utsettes for dette nivået uten at alvorlige skadevirkninger oppstår. Det er forsøkt å ta hensyn til sårbare grupper i befolkningen, og det er tatt hensyn til eventuelle samspilleffekter mellom den aktuelle komponenten og de andre omtalte forurensningskomponentene. Ved fastsettelse av luftkvalitetskriteriene (bortsett fra svevestøv) er det benyttet usikkerhetsfaktorer. Det betyr at eksponeringsnivåene må noe høyere enn luftkvalitetskriteriene før det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter. Luftkvalitetskriteriene kan derfor ikke tolkes slik at nivåer over dette er definitivt helseskadelige, men det kan heller ikke utelukkes effekter hos spesielt sårbare individer selv ved nivåer under luftkvalitetskriteriene. Tabell 14 SFT og Folkehelseinstituttets anbefalte Luftkvalitetskriterier. Glidende Midlingsverdier. Forurensningskomponent Midlingstid Luftkvalitetskriterier Svoveldioksid 1 time 9 µg/m 3 (SO 2 ) 6 mnd 4 µg/m 3 Nitrogendioksid 1 time 1 µg/m 3 (NO 2 ) 1 døgn 75 µg/m 3 6 mnd 5 µg/m 3 Svevestøv (PM 1 ) 1 døgn 35 µg/m 3 Svevestøv (PM 2,5 ) 1 døgn 2 µg/m 3 Ozon (O 3 ) 1 time 1 µg/m 3 8 timer 8 µg/m 3 Karbonmonoksid 1 timer 25 mg/m 3 (CO) 8 timer 1 mg/m 3 Tabell 15 Antall overskridelser av Luftkvalitetskriteriet. Glidende døgnmidler for PM 1 og PM 2,5, timemidler for NO 2 og SO 2, både timemidler og 8-timersmidler for O 3 og CO. CO i mg/m 3 og alle andre komponenter i µg/m 3 Komp- Målestasjon onent PM 1 Kirkeveien PM 1 Alnabru PM 1 Manglerud (115) PM 1 Skøyen (94) PM 1 RV4 Aker (11) (99) (66) PM 1 Aker Sykehus (22) (38) (2) PM 1 Sofienbergp. (25) 129 (59) PM 1 Bygdøy Allé.. (33) 169 PM 1 Sannergata.. (14) 135 PM 1 Smestad.... (23) PM 2,5 Kirkeveien PM 2,5 Manglerud (74) PM 2,5 RV4 Aker (33) (33) (37) PM 2,5 Aker Sykehus (21) (24) (3) PM 2,5 Bygdøy Allé.... (17) PM 2,5 Alnabu.... (32) PM 2,5 Smestad.... (14) ( ) Under 8% datadekning. Kan ikke sammenlignes direkte med andre verdier. *Første tallet refererer til overskridelser av timeskriteriet og andre tallet til 8-timers-middel. Kilder: Samferdselsetaten, Helse- og velferdsetaten og Statens vegvesen Komponent Målestasjon NO 2 Grønland (177) - (335) NO 2 Kirkeveien NO 2 Alnabru NO 2 Manglerud (196) NO 2 RV4 Aker (52) (45) (242) NO 2 Aker Sykehus (24) (32) (125) NO 2 Smestad.... (138) SO 2 Grønland (2) - (2) O 3 Grønland* (3/1) - (768/99) O 3 Bærum*.... (178/59) CO Kirkeveien* / / / Luftforurensninger i Oslo 21

23 Nasjonale varslingsklasser I Norge har det blitt utarbeidet nasjonale varslingsklasser for luftforurensning der det knyttes helsevirkninger til konsentrasjonsnivåer av de viktigste luftforurensende stoffene (PM 1, PM 2,5 og NO 2 ). Tabell 15 viser klassene med nivågrenser og helsevirkninger. Tabell 16 Varslingsklasser for lokal luftforurensning med klassegrenser (i µg/m 3 ) og helsevirkninger. Betegnelse NO 2 - timemiddel PM 1 - døgnmiddel PM 2,5 - døgnmiddel Helsevirkning Lite forurenset <1 <35 <2 Ingen helserisiko. Noe forurenset Mye forurenset Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere ved opphold i noe forurensede områder, spesielt i forbindelse med økt fysisk aktivitet. Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser bør unngå lengre opphold utendørs i mye forurensede områder. Svært forurenset Kilde: Statens helsetilsyn, 1999 >2 >1 >5 Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser bør ikke oppholde seg utendørs i svært forurensede områder. Små barn bør unngå lengre opphold utendørs i svært forurensede områder. Forbigående slimhinneirritasjon og ubehag kan forekomme hos friske personer. Figur 15 Prosent av tiden fordelt på de forskjellige varslingsklassene på Manglerud År Året Vinter Sommer % svært forurenset 2 % svært forurenset 7 % 4 % 27 % 23 % 36 % 45 % 48 % 47 % 46 % 25 svært forurenset 4 % svært forurenset 5 % svært forurenset 3 % 5 % 18 % 31 % 2 % 31 % 52 % 26 % 72 % 33 % Kilde: Statens vegvesen Luftforurensninger i Oslo 22

24 noe fo rurenset 38 % mye fo rurenset 15 % sv ærtfo rurenset 2 % lite fo rurenset 45 % 16 % 12 % 4 % 15 % 5 % 4 % 2 % 2 % 92 % 86 % 83 % 79 % Figur 16 Prosent av tiden fordelt på de forskjellige varslingsklassene ved Kirkeveien År Året Vinter Sommer 26 1 % svært forurenset 1 % 27 % 62 % 25 1 % svært forurenset 1 % 18 % svært forurenset 1 % 23 % 47 % 66 % 34 % % svært forurenset 2 % svært forurenset 4 % 2 % 8 % 23 % 2 % 42 % 66 % 9 % 31 % 23 svært forurenset 5 % svært forurenset 9 % 17 % 33 % 3 % 16 % 62 % 28 % % svært forurenset 1 % svært forurenset 1 % 2 % 2 % 54 % 67 % 25 % Kilde: Statens vegvesen Luftforurensninger i Oslo 23

25 WHOs luftkvalitetsretningslinjer 4 I 26 har WHO publisert nye retningslinjer for luftkvalitet som er basert på gjeldende internasjonal forskning innen feltet luftkvalitet og helseeffekter. De nye retningslinjene inkluderer også, i motsetning til tidligere, retningsgivende verdier for svevestøv (PM 1 og PM 2,5 ), selv om også nyere studier viser at det ikke er mulig å identifisere en nederste terskel for når helseeffekter av disse komponentene kan forekomme. Målet er imidlertid å oppnå lavest mulige konsentrasjoner. Tabell 17 WHOs Luftkvalitetsretningslinje. Komponent Midlingstid Konsentrasjon i µg/m 3 PM 2.5 År 1 24 timer 25 (99 pros.) PM 1 År 2 24 timer 5 (99 pros.) O 3 8 timer 1 NO 2 År 4 Time 2 SO 2 24 timer 2 1 min 5 4 WHO (26): WHO Air Quality Guidelines for particulate matter, ozone, nitrogen dioxide and sulphur dioxide. Global update 25. Summary of risk assessment. Luftforurensninger i Oslo 24

26 Internasjonal statistikk Tabell 18 Årsmiddelverdier fra forurensningsmålinger 26. µg/m3 By PM 1 PM 2,5 NO 2 O 3 benzen Oslo (77) 2,6 Paris ,6 London Stockholm Gøteborg ,6 Tabell 19 maksimalverdier fra forurensningsmålinger 26. (timemiddel for NO2 og O3, døgnmiddel for PM1). µg/m3 By PM 1 NO 2 O 3 Oslo Stockholm Gøteborg TABELL 2 OVERSKRIDELSER AV GRENSEVERDIER 1 I EU-DIREKTIV 99/3 I 26 (NO2 OG PM1). µg/m3 By 2 PM 1 NO 2 Oslo Paris 126 London Gøteborg For PM 1 : Døgnmiddelverdier skal ikke overskride 5 µg/m 3 mer enn 35 døgn i året innen 25 (7 døgn i 21). Årsmiddel skal ikke overskride 4 µg/m 3 innen 25 (2 µg/m 3 innen 21). For NO 2 : Timeverdier skal ikke overskride 2 µg/m 3 overskrides mer enn 18 timer pr. år innen 21. Årsmiddel NO 2 skal ikke overskride 4 µg/m 3 innen EU-retningslinje: alle resultater fra TEOM og β-instrumenter er ganget med en faktor for å være sammenlignbare med referansemetoden i EU-direktiv 99/3. Mer informasjon om luftkvaliteten i disse byene kan finnes på internett: Paris: London: København: Stockholm Gøteborg: Düsseldorf: Ontario, Canada: Luftforurensninger i Oslo 25

27 Meteorologi Tabell 21 Vintermiddel for utvalgte meteorologiske parametere på Valle Hovin. Vintrene 1998/99 25/6 1996/ / / /2 2/1 21/2 22/3 23/4 24/5 25/6 Tempera- maks 15,5 16,2 18,6 25,1 18,2 2,8 19,6 17,7 16,5 18,8 tur i snitt 1 1,5,9 2,2 2,9,7 -,3 1,3 2,1,7 grader C min -17,3-13, -17,8-15,8-16,3-18,8-2,1-14,6-16,9-15,5 vind- maks 11,7 11,1 12,1 12,6 11,7 11,2 1,7 18,2 12,6 1,7 hastighet snitt 3,1 2,9 2,9 3,3 3,2 2,9 3,1 2,8 3,1 3, i m/s min,,,,,1,,1,,2, relativ maks 97,3 96,5 98,1 97,8 96,8 97,1 97,3 95,7 fuktighet snitt.... 8,6 75,5 83,6 77,6 77,5 78,5 75,5 79,5 i % min 24,4 21, 17,8 26,8 16,7 25,3 24,1 19,5 stabilitet maks 3,7 1,8 1,9 3,3 1,8 3,5 3, 2,8 2,8 3,5 som T snitt -,1 -,1 -,1 -,1 -,2,,,,, i grader C min -,8-1,1-1,1-1,1-1,3 -,5 -,9 -,8-1,1 -,9 Kilder: Helse- og velferdsetaten og Statens vegvesen Tabell 22 Været gjennom hele året 5 for utvalgte meteorologiske parametere på Valle Hovin i temperatur maks 29,6 33, 31,5 31,6 i grader C snitt 7,2 7,4 7,5 7,6 min -19,6-14,6-16,9-15,5 vindhastighet maks 1,7 18,2 12,6 1,7 i m/s snitt 2,9 2,9 3,1 3, min,,,1, relativ maks 97,1 97,3 96,5 98,2 Fuktighet snitt 73,7 73,2 73,3 74,8 i % min 16,7 15,7 22, 19,1 stabilitet maks 3, 2,8 2,4 3,5 som deltat snitt -,1 -,1 -,1 -,1 i grader C min -,8-1,1-1,1-1, Kilder: Helse- og velferdsetaten og Statens vegvesen 5 Siden 23 måles meteorologien på Valle Hovin også i sommer halvåret. Luftforurensninger i Oslo 26

28 Energibruk i Oslo Figur 17 Energivarebruk 1 fordelt på kilde i Oslo kommune i Teoretisk energiinnhold i GWh 6, 5, Tungolje, spillolje GWh 4, 3, 2, 1, Gass Ved, treavfall, avlut Kull, kullkoks, petrolkoks Avfall Bensin, parafin, år Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1 Forbruk av elektrisitet er ikke inkludert Kilde: Statistisk sentralbyrå Tabell 23 Energivarebruk 1 fordelt på kilde i Oslo kommune i Teoretisk energiinnhold i GWh Kilde Stasjonær forbrenning Primærnæringer 4,1 8,2,4,5,4 Industri, bergverk 199,7 214,5 131,5 174,9 1,1 Produksjon fjernvarme 648, 719,2 862, 1 3,3 1 14, Tjenesteyting 558,2 576,5 523,5 784,2 649,1 Husholdninger 714,8 575,5 573,5 823,4 739,4 Mobil forbrenning Veitrafikk 2 231, , , , ,1 Skip 85,7 81,8 13,8 82,2 82,3 Annen mobil forbrenning 143,4 151,4 154,3 149,3 157,6 I alt 4 585, , ,9 5 87, , 1 Forbruk av elektrisitet er ikke inkludert Kilde: Statistisk sentralbyrå I tillegg kommer elektrisitet. I osloregionen ligger andelen til elektrisitetsbruk på om lag 8 % av det totalet energiforbruket (Civitas (23): Forslag til klima- og energihandlingspakke for Osloregionen. Oppdragsrapport for Oslo kommune, Akershus Fylkeskommune og Buskerud fylkeskommune). Luftforurensninger i Oslo 27

29 Utslipp av luftforurensende komponenter Tabell 24 Utslipp av SO 2 og NO x i Oslo Utslipp i tonn Komponent SO 2 NO x År I alt Stasjonær forbrenning Industri Energisektorer Andre næringer Private husholdninger Forbrenning av avfall og deponigass Prosessutslipp Mobile kilder Veitrafikk Lette kjøretøyer Tunge kjøretøyer Moped og MC Snøscooter Motorredskap Jernbane Skip og båter, havn Utenriks sjøfart Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 18 Utslipp av SO 2 (a) og NO x (B) i Oslo I tonn. A) B) Kilde: Statistisk sentralbyrå Luftforurensninger i Oslo 28

30 TABELL 25 UTSLIPP AV NMVOC OG CO I OSLO UTSLIPP I TONN Komponent NMVOC CO År I alt Stasjonær forbrenning Industri Energisektorer Andre næringer Private husholdninger Forbrenning av avfall og deponigass Prosessutslipp Industri unntatt energisektorer Bensindistribusjon Løsemidler Mobil forbrenning Veitrafikk Lette kjøretøyer Tunge kjøretøyer Moped og MC Snøscooter Motorredskap Jernbane Skip og båter, havn Utenriks sjøfart Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 19 Utslipp av NMVOC (a) og CO (B) i Oslo I tonn. A) B) Kilde: Statistisk sentralbyrå Luftforurensninger i Oslo 29

31 1 Tabell 26 Utslipp av PM1 i Oslo Utslipp i tonn Komponent PM 1 PM 2,5 År I alt Stasjonær forbrenning Industri unntatt energisektorer Energisektorer 1 1 Andre næringer Private husholdninger Forbrenning av avfall og deponigass Prosessutslipp Industri unntatt energisektorer Veistøv Mobil forbrenning Veitrafikk Lette kjøretøyer Tunge kjøretøyer Moped og MC Snøscooter Motorredskap Jernbane 3 3 Skip og båter, havn Utenriks sjøfart Utslipp fra prosessutslipp som avfallsbehandling, rivningsarbeid, jordarbeid, steinknusing etc. er kun beregnet for år Oppvirvling av veistøv fra veistøvdepot ikke inkludert. Denne manglende kilden kan være betydelig. Kilde: Statistisk sentralbyrå Luftforurensninger i Oslo 3

32 Figur 2 Utslipp av PM 1 i Oslo I tonn. Kilde: Statistisk sentralbyrå

33 Hva kan gjøres for å redusere luftforurensningen? Tabell 27 Mulige tiltak mot luftforurensing i Oslo kommune. Hvem står for Endre teknologi tiltaket Den enkelte 1) Bruke elbil 2) Bruke bil med katalysator 3) Bruke bil med godt innstilt tenning 4) Bruke motorvarmer 5) Bruke piggfrie dekk 6) Bruke varmepumper/elektrisitet til fyring i stedet for oljefyring/vedfyring 7) Nye vedovner Endre aktivitet eller aktivitetsmengde 8) Bruke kollektivtrafikk 9) Sykle og gå 1) Jobbe hjemme enkelte dager 11) Redusert vedfyring på de mest forurensede dagene Bedrifter også inkl. kommunale og statlige etater Kommune 12) Alle punktene som gjelder for den enkelte gjelder også her 13) Bruke fjernvarme, elektrisitet og varmepumper for oppvarming av lokaler 14) Kreve beste tilgjengelige teknologi ved innkjøp av transport- og anleggstjenester 19) Holdningsskapende arbeid for hva den enkelte kan gjøre 2) Kreve beste tilgjengelige teknologi i konsesjoner 21) Kreve CRT-filter på busser 22) Kreve EURO III teknologi ved innkjøp transporttjenester 23) Piggdekkrestriksjoner/-avgift 24) Motorteknologirestriksjoner for veitrafikk (miljøsone, lavutslippssone) 25) Motorteknologirestriksjoner for motoriserte redskap (miljøsone) 26) Økt renhold av veier og veikanter - salting 27) Forbud/holdningskampanje mot vedfyring i områder og/eller perioder. 28) Økt satsing på bruk av ny/ren teknologi 15) Økt hjemmejobbing for ansatte 16) Oppfordre til bruk av kollektivtransport og sykling både som arbeidsreise og i jobbsammenheng 17) Unngå fri parkering for ansatte eller gi månedskort til de som ikke benytter parkering 18) Mobilitetsplanlegging 29) Holdningsskapende arbeid for hva den enkelte kan gjøre 3) Økt satsing på kollektivtransport 31) Innføre reduksjonsmål i arbeidsreiser 32) Miljøklassifisering av bedrifter i kommunen etter reduksjon i veitrafikk/arbeidsreiser 33) Veiprising (forutsetter økt tilskudd til kollektivtrafikk) 34) Ikke øke veikapasiteten 35) Utvide konsesjonsområdet for fjernvarme + økt tilknytning 36) Bruk av fjordvarme/varmepumper 37) Reduserte hastigheter vinterstid 38) Arealplan: ikke flere arbeidsplasser i Oslo enn arbeidende bosatte 39) Arealplan: sentral bosetting 4) Arealplan: begrensning av parkeringstilgjengelighet; maksimumsnormer, erstatte parkering med andre tiltak 41) Arealplan: parkering bort fra boligbygg 42) Transportkort 43) Knytte tillatelser til økt aktivitet (økt TU%) opp mot kollektivandel 44) Park&ride, bike&ride 45) Trygge sykkelveier/gangveier Stat Kilde: Helse- og velferdsetaten 46) Økt skrapavgifter for eldre personbiler 47) Skrapavgift for tunge kjøretøy 48) Redusert importavgift og bruksavgifter for spesielt miljøvennlige kjøretøy 49) Økte avgifter på tunge personkjøretøy/tyngdeavhengige avgifter 5) Tunneler uten veikapasitetsutvidelse lokalt der mange er eksponert 51) Renseteknologi tunneler 52) Økt satsing på ny/ren teknologi 53) Skattlegge fri parkeringsplass, skattefrie månedskort for ansatte 54) Høye drivstoffavgifter - særlig på auto diesel 55) Reduserte hastigheter vinterstid 56) Økt satsing på kollektivtrafikk 57) Fjerne skattefradrag for dagspendling 58) Styrket samordning av investeringer og tilskudd på veibygging og kollektivtransportdrift (Kommunal- og samf.departementet) Luftforurensninger i Oslo 32

34 Begreper Benzen (C 6 H 6 ): Dannes ved forbrenning av bensin og diesel (eksos). Benzo(a)pyren (B(a)P): En polysyklisk aromatisk hydrokarbon. B(a)P er kreftfremkallende. Stoffet benyttes som markør på forekomst og eksponering av PAH. Bly (Pb): Bly var tidligere en bestanddel i bensin, men er nå faset ut. I dag er de største kildene i Norge avfallsforbrenning og mineralsk produksjon. Bly er et tungmetall som er giftig og akkumuleres i kroppen. Dioksiner: Polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og polyklorerte dibenzofuraner kalles vanligvis "dioksiner". Gruppen består av 75 ulike klorerte dioksiner og 135 ulike klorerte furaner, som alle har varierende giftige egenskaper. Alle naturlige og menneskeskapte termiske prosesser, det vil si forbrenningsprosesser, der klor og karbon er tilstede, er mulige dioksinkilder. Branner, industriprosesser og forbrenningsanlegg er eksempler på mulige dioksinkilder. Flyktige organiske forbindelser (VOC): VOC er en undergruppe av hydrokarboner. VOC er en samlebetegnelse på en rekke komponenter som alle bidrar i varierende grad til økning i bakkenær ozon. Disse forbindelsene dannes i forbrennings- og fordampningsprosesser. Grenseverdi: Et nivå som er fastsatt på vitenskapelig grunnlag med sikte på å unngå, forebygge eller begrense skadelige virkninger på menneskehelsen og/eller på miljøet som helhet, og som skal nåes innen en gitt frist og deretter ikke overskrides. Grenseverdien i forskriften er rettslig bindende. Hydrokarboner: Dette er en samlebetegnelse på en gruppe stoffer av organiske forbindelser. De mest aktuelle i Oslo er benzen og PAH. Karbondioksid (CO 2 ): Utslipp av denne gassen er et globalt luftforurensningsproblem og ikke et lokalt luftforurensningsproblem. Karbondioksid er den viktigste drivhusgassen og økt utslipp kan bidra til global oppvarming. Karbonmonoksid (CO): Karbonmonoksid i luft stammer hovedsakelig fra ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Konsentrasjonsnivå: Et mål for mengden av et stoff i en løsning. Angis som vekt av et stoff per volum av en løsning (for eksempel µg/m 3 luft). Lokal luftkvalitet: Beskrivelse av kvaliteten av utendørs luft i området der man til daglig oppholder seg. En beskrivelse av kvaliteten vil si angivelse av mengden av ulike stoffer i lufta (konsentrasjonsnivåer). Mikrogram: Milliondels gram (µg) Mikrometer: µm = tusendels millimeter Nitrogendioksid (NO 2 ): Dannes ved forbrenning av bensin og diesel (eksos). Nitrogenmonoksid (NO): Dannes ved forbrenning av bensin og diesel (eksos). Nitrogenoksider (NO x ): Summen av nitrogenmonoksid (NO), nitrogendioksid (NO2) og Nitrat (NO 3- ). Luftforurensninger i Oslo 33

35 Ozon (O 3 ): Med ozon menes her bakkenær ozon. Direkte utslipp av ozon er av liten betydning for ozonkonsentrasjonen i uteluft. Ozon dannes ved reaksjoner som involverer nitrogendioksid, oksygen, flyktige hydrokarboner og sollys. Dette medfører at konsentrasjonene er høyest på dagtid i sommerhalvåret. PM 2,5 : Støvpartikler med diameter mindre enn 2,5 mikrometer som kan holde seg svevende i lufta over en lengre periode. PM2,5 er såkalt respirabelt støv som kan nå helt ned i lungene. PM 1 : Støvpartikler med diameter mindre enn 1 mikrometer som kan holde seg svevende i luften over en lengre periode. PM1 er inhalerbart støv som kan pustes inn og avsettes i de øvre luftveiene. Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH): PAH er en stor gruppe organiske forbindelser som dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Man har identifisert flere hundre PAH forbindelser. PAH forekommer i miljøet som utslipp fra industri, forbrenningsprosesser og biltrafikk. Svevestøv: Svevestøv er en betegnelse på partikler som holder seg i lufta over en viss periode. Svevestøv betegnes PM (Particulate Matter) og med et tall som angir størrelsen (aerodynamisk diameter) i mikrometer (µm). Disse partiklene er så små at de kan pustes inn. Svevestøv kan for eksempel være blomsterpollen, kjemiske forbindelser knyttet til vanndråper, forbrenningspartikler og støv fra jord. De største av disse partiklene avsettes i øvre luftveier. Mindre partikler med diameter under 2,5 µm (PM2,5) kan følge med luften vi puster helt ned i lungene. Hovedkildene til svevestøv i byer i Norge er veitrafikk og vedfyring. Svoveldioksid (SO 2 ): Dannes hovedsakelig ved forbrenning av kull og olje som inneholder svovel. SO 2 bidrar til å forsure jord og vann, og skader materialer. Toluen: Et løsemiddel som produseres i stort omfang globalt, men er også et biprodukt av forbrenningsprosesser. Befolkningen eksponeres for det meste for toluen gjennom tobakksrøyk og ved inhalasjon av løsemiddeldamp. Luftforurensninger i Oslo 34

36 Regelverk Forurensningsloven (Lovdata) Plan- og bygningsloven (Lovdata) Forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet av 4. oktober 22. (Lovdata) Nasjonale mål for lokal luftforurensing, st. meld 8/99 Kommunehelsetjenesteloven 1982 kapittel 4a (Lovdata) Norske luftkvalitetskriterier gitt av SFT og Folkehelsa. SFT-rapport 92:16. Flere relevante lover og avtaler (Miljøstatus i Norge) Luftforurensninger i Oslo 35