Vedlegg VEDLEGG...1. Luftforurensninger i Oslo 1

Transkript

1 Vedlegg VEDLEGG1 MÅLESTASJONER2 MÅLERESULTATER.3 Måledata i henhold til forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet.4 Trender 1 Nasjonale mål17 Internasjonal statistikk.18 Meteorologi.19 KILDER.21 Energibruk i Oslo 21 Klimagassutslipp.22 Utslipp av luftforurensende komponenter23 TILTAK26 BEGREPER.27 REGELVERK29 Luftforurensninger i Oslo 1

2 Målestasjoner TABELL A.1 MÅLESTASJONER, MÅLEPARAMETERE OG LOKALISERING 25 Stasjonsnavn Parameter Drift Oppløsning Instrumenttype Stasjonstype/beskrivelse Skøyen PM 1 Helårlig fra 25 Kirkeveien PM 1 Helårig Time TEOM PM 2,5 TEOM Time Eberline FH62 IR Bybakgrunn 4 meter over bakkenivå i park. Gatestasjon 3 meter fra veikant og 4 meter over gatenivå. På veg med om lag 25 biler daglig. NO NO 2 Time Monitor Labs CO benzen Manglerud PM 1 PM 2,5 Helårlig i 25 Time Time Monitor Labs TEOM TEOM Gatestasjon 3 meter fra veikant og 4 meter over gatenivå. På veg med om lag 1 biler daglig. NO NO 2 Alnabru PM 1 NO NO 2 Løren PM 1 PM 2,5 Sofienbergparken NO NO 2 benzen Helårig Helårig Time Time Time Time Time Monitor Labs Eberline FH62 IR Monitor Labs 9841A TEOM TEOM Monitor Labs 9841A Gatestasjon 4 meter fra veikant og 5 meter over gatenivå. På veg med om lag 13. biler daglig. Nærhet til E6 (8 ÅDT) m.fl. Gatestasjon 6 meter fra veikant og 4 meter over gatenivå. På veg med om lag 7 biler daglig. Nedlagt i april 25, under flytting. PM 1 Helårig Time Eberline FH62 IR Bybakgrunn 5 meter over bakkenivå i park. RV 4 PM 1 PM 2,5 NO NO 2 Halvårlig Time Time TEOM TEOM Monitor Labs 9841A Står om lag 4 meter fra veikant, på motsatt side av innkjørsel til Aker sykehus. På veg med om lag 5 biler daglig. Grønland NO 2 SO 2 Ozon (Benzen) (Toluen) Hammersborg NO 2 SO 2 Ozon (Benzen) (Toluen) Aker sykehus PM 1 PM 2,5 Valle Hovin NOx vindstyrke vindretning vindkast temp. 2 m temp. 25 m luftstabilitet luftfuktighet nedbør Helårig Time OPSIS DOAS Målestrekning på om lag 7 meter i om lag 25 meters høyde over bakken. Helårig Time OPSIS DOAS Målestrekning på om lag 52 meter i om lag 25 meters høyde over bakken. Halvårig Time TEOM Bakgrunnsstasjon, ligger inne på sykehusområde om lag 1-15 meter fra nærmeste større vei. Monitor Labs 9841A Helårlig Time Anderaa 25 meter høy mast på stort jorde/fotballbane. Ingen bygg i nærheten. Luftforurensninger i Oslo 2

3 FIGUR 1. PLASSERING AV MÅLESTASJONER I 24. GRØNT KJENNETEGNER SKOGER OG PARKER OG GRÅTT BEBYGGELSE. KILDE: STATENS VEGVESEN Luftforurensninger i Oslo 3

4 Måleresultater 1 Måledata i henhold til forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet Forurensningsforskriftens del 3 Forskriften er basert på EU-lovgivningen og har som formål å fremme menneskers helse og trivsel ved å sette minstekrav til luftkvaliteten. Forurensningsmyndighet er delegert til kommunen og i Oslo har Friluftsetaten fått denne myndigheten. Anleggseiere som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene har et selvstendig ansvar for å følge opp forskriften blant annet ved å gjennomføre tiltak. Anleggseiere vil i Oslo i hovedsak være Statens vegvesen og Samferdselsetaten. TABELL 1.1 UTDRAG FORURENSNINGSFORSKRIFTENS DEL 3 Forurensningsforskriftens del 3 Forurensnings komponent Midlingstid Grenseverdi (kgl. res. av 4.1.2) Antall tillatte overskridelser av grenseverdi Dato for oppnåelse av grenseverdi Svoveldioksid 1 time 35 µg/m 3 24 ganger pr. år (SO 2 ) 1 døgn (fast) 125 µg/m 3 3 ganger pr. år Nitrogendioksid 1 time 2 µg/m 3 18 ganger pr. år (NO 2 ) Kalenderår 4 µg/m Svevestøv (PM 1 ) 1 døgn (fast) 5 µg/m 3 35 ganger pr. år Kalenderår 4 µg/m Bly (Pb) Kalenderår,5 µg/m 3 Benzen (C 6 H 6 ) Kalenderår 5 µg/m Karbonmonoksid (CO) Ozon (O 3 ) Maks daglig 8-timers gjennomsnitt Maks daglig 8-timers gjennomsnitt 1 mg/m µg/m 3 25 ganger pr. år i gjennomsnitt over tre år 21 ingen overskridelser langsiktig Luftforurensninger i Oslo 4

5 Årsmiddel FIGUR B.1 ÅRSMIDDEL FOR NO ug/m Grønland Hammersborg Økern Kirkeveien Alnabru Løren år FIGUR B.2 ÅRSMIDDEL FOR PM ug/m Kirkeveien Iladalen Alnabru Løren Sofienbergpark år TABELL B.1 ÅRSMIDDEL 1. PM 1, PM 2,5,NO 2, O 3, SO 2 OG BENZEN (C 6 H 6 ). Komp- Målestasjon onent PM 1 Kirkeveien PM 1 Iladalen PM 1 Furuset 34 PM 1 Alnabru PM 1 Løren PM 1 Sofienbergpark (22) PM 2.5 Kirkeveien PM 2.5 Løren NO 2 Grønland (35) NO 2 Hammersborg (37) NO 2 Økern (35) 38 NO 2 Kirkeveien NO 2 Furuset NO 2 Alnabru NO 2 Løren O 3 Grønland SO 2 Grønland C 6 H 6 Kirkeveien 3,4 3,3 2,9 2,3 C 6 H 6 Løren 3,1 2,5 2,7 ( ) Under 8% datadekning. Kan ikke sammenlignes direkte med andre verdier. 1 Alle TEOM-data (PM 1 ) er korrigert med en faktor 1,1 for å være sammenlignbare med referansemetoden i forurensningsforskriftens del 3. Kilde: Helse- og velferdsetaten, Samferdselsetaten, Statens vegvesen Luftforurensninger i Oslo 5

6 Antall overskridelser av grenseverdien FIGUR B.3 ANTALL OVERSKRIDELSER AV GRENSEVERDIEN FOR PM antall overskridelser jan-mai år Kirkeveien Iladalen Furuset Alnabru Løren Manglerud Skøyen RV4 Aker Aker Sykehus Sofienbergp. Kilde: Helse- og velferdsetaten, Samferdselsetaten, Statens vegvesen FIGUR B.4 ANTALL OVERSKRIDELSER AV GRENSEVERDIEN FOR NO antall overskridelser Grønland Hammersborg Økern Alnabru Løren Manglerud Aker Sykehus jan-mai år Kilde: Helse- og velferdsetaten, Samferdselsetaten, Statens vegvesen Luftforurensninger i Oslo 6

7 TABELL B.2 ANTALL OVERSKRIDELSER AV GRENSEVERDIEN. FASTE DØGNMIDLER FOR PM 2 1, TIMEMIDLER FOR NO 2 OG SO 2, GLIDENDE 8-TIMERS MIDDEL FOR O 3 OG CO. Målestasjon Komponent jan-mai PM 1 Sentrum (2) () 2 8 PM 1 Kirkeveien PM 1 Iladalen PM 1 Furuset (55) PM 1 Alnabru PM 1 Løren PM 1 Manglerud PM 1 Skøyen (24) PM 1 RV4 Aker PM 1 Aker Sykehus 3 1 PM 1 Sofienbergp. (2) 15 NO 2 Grønland 7 1 () NO 2 Hammersborg 8 24 NO 2 Økern (3) 21 NO 2 Kirkeveien () NO 2 Furuset NO 2 Alnabru NO 2 Løren NO 2 Manglerud 1 NO 2 RV4 Aker NO 2 Aker Sykehus 1 O 3 Grønland () SO 2 Grønland () CO Kirkeveien () ( ) Under 8% datadekning. Kan ikke sammenlignes direkte med andre verdier. Kilder: Samferdselsetaten, Helse- og velferdsetaten og Statens vegvesen Luftforurensninger i Oslo 7

8 Toleransemargin Toleransemargin I følge forurensningsforskriftens del 3 skal det utarbeides en tiltaksutredning dersom målinger viser fare for at en eller flere av grenseverdiene overskrides. Fare for overskridelse foreligger når toleransemarginen i det angitte år overskrides. Etter at tidspunkt for overholdelse av grenseverdiene har funnet sted foreligger fare for overskridelse ved overskridelse av øvre vurderingsterskel (se forskriften for mer informasjon om dette.) TABELL 1.1 UTDRAG FORURENSNINGSFORSKRIFTENS DEL 3, TOLERANSEMARGINER. Forurensningskomponent Toleransemargin 1 År Timemiddel Årsmiddel NO2 Timemiddel må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. år SO2 Timemiddel må ikke overskrides mer enn 24 ganger pr. år PM1 Døgnmiddel må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år Døgnmiddel ,4 44,8 43,2 41,6 4 Benzen timersmiddel CO I µg/m 3 for NO 2, SO 2, PM 1 og benzen og i mg/m 3 for CO. Luftforurensninger i Oslo 8

9 TABELL B.3 ANTALL OVERSKRIDELSER AV TOLERANSEMARGINENE Komponent Målestasjon 21 Antall overskridelser 21 Årsmiddel 22 Antall overskridelser 22 Årsmiddel 23 Antall overskridelser 23 Årsmiddel 24 Antall overskridelser 24 Årsmiddel PM 1 Sentrum 6 1 PM 1 Kirkeveien PM 1 Iladalen PM 1 Furuset (27) PM 1 Alnabru PM 1 Løren PM 1 PM 1 PM 1 Manglerud Skøyen RV4 Aker (18) PM 1 Aker Sykehus 2 PM 1 Sofienbergp. (2) (22) NO 2 Grønland () (35) NO 2 Hammersborg (37) NO 2 Økern (35) 38 NO 2 Kirkeveien NO 2 Furuset NO 2 Alnabru NO 2 Løren NO 2 NO 2 NO 2 Manglerud RV4 Aker Aker Sykehus CO Kirkeveien C 6 H 6 Kirkeveien 3,4 3,3 2,9 2,3 C 6 H 6 Løren 3,1 2,5 2,7 SO 2 Grønland () 1 Sentrum målestasjon er i perioden 2-1 sterkt påvirket av rivningsarbeider/anleggsvirksomhet i nærheten. Kilder: Samferdselsetaten, Helse- og velferdsetaten og Statens vegvesen Luftforurensninger i Oslo 9

10 Trender Langtidstrend FIGUR B.5 KONSENTRASJON AV SO 2, PM 1 OG NO 2 I OSLO. VINTERMIDLER 1958/59-24/5. 44 konsentrasjon i ug/m /59 196/ / / /7 1971/ / / / /8 1981/ / / / /9 1991/ / / / / 21/2 23/4 Sentrum SO2 Sentrum PM1 Sentrum NO2 Kirkeveien PM1 Kirkeveien NO2 vinter Kilder: Helse- og velferdsetaten og Statens vegvesen Luftforurensninger i Oslo 1

11 Vintermiddel 2 TABELL B.4 KONSENTRASJON AV SO 2, PM 1 OG NO 2 I OSLO. VINTERMIDLER 1958/59-24/5. µg/m 3 År Sentrum Kirkeveien SO 2 PM 1 NO 2 PM 1 NO / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / (42) /98 (6) / / 4 (19) (38) / / /3 23/ / Målemetode ble endret. 2 Målested og målemetode ble endret. 3 Målestasjonen sterkt påvirket av anleggsarbeider i perioder. ( ) Under 5 måneder i halvårsverdien. Verdien kan ikke sammenlignes direkte med andre halvårsverdier. Kilder: Helse- og velferdsetaten og Statens vegvesen 2 Vintermiddel her er det høyeste seks måneders middelet for vintersesongen (dvs. middel okt-mars eller novapril). Luftforurensninger i Oslo 11

12 TABELL B.5 VINTERMIDDEL 1996/97 TIL 24/5 FOR PM 1 OG NO 2. Komponent Målestasjon 1996/ / / /2 2/1 21/2 22/3 23/4 24/5 PM 1 Kirkeveien PM 1 Iladalen PM 1 Furuset PM 1 Alnabru (37) PM 1 Løren PM 1 Manglerud PM 1 Skøyen (39) (35) 35 PM 1 RV4 Aker (48) 35 PM 1 Aker Sykehus (22) (22) PM 1 Sofienbergp. 29 PM 2.5 Kirkeveien PM 2.5 Furuset PM 2.5 Løren PM 2.5 Manglerud PM 2.5 RV4 Aker (14) 12 PM 2.5 Aker Sykehus (11) 11 NO 2 Grønland 52 (46) NO 2 Hammersborg (49) (44) (36) NO 2 Økern 4 49 (4) 46 (65) NO 2 Kirkeveien NO 2 Furuset NO 2 Alnabru (57) NO 2 Løren NO 2 Manglerud NO 2 RV4 Aker (43) 4 NO 2 Aker Sykehus (33) 3 ( ) Under 8% datadekning. Kan ikke sammenlignes direkte med andre verdier. Kilder: Samferdselsetaten, Statens vegvesen og Helse- og velferdsetaten FIGUR B.6 VINTERMIDDEL PM 1 I OSLO 1996/97-24/5 I ΜG/M 3. konsentrasjon i ug/m Kirkeveien Iladalen Furuset Alnabru Løren Manglerud Skøyen RV4 Aker Aker Sykehus Sofienbergp. 1996/ / / /2 2/1 vinter 21/2 22/3 23/4 24/5 Kilder: Samferdselsetaten, Statens vegvesen og Helse- og velferdsetaten Luftforurensninger i Oslo 12

13 FIGUR B.7 VINTERMIDDEL PM2.5 I OSLO 1999/2-24/5 I ΜG/M3. konsentrasjon i ug/m /2 2/1 21/2 22/3 vinter 23/4 24/5 Kirkeveien Furuset Løren Manglerud RV4 Aker Aker Sykehus Kilder: Samferdselsetaten, Statens vegvesen og Helse- og velferdsetaten FIGUR B.8 VINTERMIDDEL NO 2 I OSLO 1999/2-24/5 I ΜG/M konsentrasjon i ug/m / / / /2 2/1 21/2 22/3 23/4 24/5 Grønland Hammersborg Økern Kirkeveien Furuset Alnabru Løren Manglerud RV4 Aker Aker Sykehus vinter Kilder: Samferdselsetaten, Statens vegvesen og Helse- og velferdsetaten Luftforurensninger i Oslo 13

14 Maksimalverdier FIGUR B.9 MAKSIMAL DØGNMIDDEL FOR PM 1 I OSLO 1997-MAI 25 I ΜG/M ug/m år Iladalen Furuset Kirkeveien Alnabru Løren Manglerud RV4 Aker S Skøyen Sofienbergp Kilder: Samferdselsetaten, Statens vegvesen og Helse- og velferdsetaten FIGUR B.1 MAKSIMAL DØGNMIDDEL FOR PM 2.5 I OSLO 2-MAI 25 I ΜG/M ug/m år Kirkeveien Løren Manglerud RV4 Aker S Kilder: Samferdselsetaten, Statens vegvesen og Helse- og velferdsetaten Luftforurensninger i Oslo 14

15 FIGUR B.11 MAKSIMAL TIMEMIDDEL FOR NO 2 I OSLO 1997-MAI 25 I ΜG/M ug/m Grønland Hammersborg Kirkeveien Alnabru Manglerud Løren RV4 Aker S år Kilder: Samferdselsetaten, Statens vegvesen og Helse- og velferdsetaten Luftforurensninger i Oslo 15

16 TABELL B.6 MAKSIMALVERDIER AV I OSLO MAI 25 TIMEMIDDEL FOR NO 2, O 3 OG CO, DØGNMIDDEL FOR PM 1, PM 2.5 OG SO 2. I µg/m 3 Komponent Stasjon hittil PM 1 Sentrum (95) PM 1 Kirkeveien PM 1 Tåsen (56) PM 1 Iladalen PM 1 Furuset PM 1 Alnabru PM 1 Løren PM 1 Manglerud PM 1 Skøyen (117) PM 1 Bjørvika 69 PM 1 Rv4 Aker PM 1 Aker sykehus 12 6 PM 1 Sofienbergp. (99) 88 PM 2,5 Kirkeveien PM 2,5 Furuset PM 2,5 Løren PM 2,5 Manglerud PM 2,5 Rv4 Aker PM 2,5 Aker sykehus 59 6 NO 2 Grønland (142) 17 - NO 2 Hammersb NO 2 Økern (476) NO 2 Kirkeveien (159) NO 2 Tåsen (113) NO 2 Furuset (19) NO 2 Alnabru NO 2 Løren NO 2 Manglerud NO 2 Bjørvika 15 NO 2 Rv4 Aker NO 2 Aker sykehus O 3 Grønland (72) SO 2 Grønland CO Kirkeveien (91) Kilder: Samferdselsetaten, Statens vegvesen og Helse- og velferdsetaten Luftforurensninger i Oslo 16

17 Nasjonale mål TABELL C.1 UTDRAG FRA NASJONALE MÅL. Nasjonale mål (SD 1998) Forurensnings komponent Svoveldioksid Midlingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser av grenseverdi Dato for oppnåelse av grenseverdi 1 time (SO 2 ) 1 døgn (fast) 9 µg/m 3 Ingen Nitrogendioksid 1 time 15 µg/m 3 8 timer (NO 2 ) Kalenderår Svevestøv (PM 1 ) 1 døgn (fast) 5 µg/m 3 25 døgn µg/m 3 7 døgn Kalenderår Benzen (C 6 H 6 ) Kalenderår 2 µg/m 3 Ingen TABELL C.2 ANTALL DØGN MED VERDIER OVER MÅLVERDIEN I NASJONALE MÅL*. GLIDENDE 24- TIMERSMIDLER REGNET HVER TIME FOR PM 1 OG TIMEMIDLER FOR NO 2 Komponent Målestasjon hittil PM 1 Sentrum (5) 39 (4) PM 1 Kirkeveien 73 (58) PM 1 Iladalen PM 1 Furuset PM 1 Alnabru PM 1 Løren PM 1 Manglerud PM 1 Skøyen (46) PM 1 Rv4 Aker PM 1 Aker Sykehus 1 6 PM 1 Sofienbergp (7) 41 NO 2 Grønland (11) 4 NO 2 Hammersborg NO 2 Økern (37) NO 2 Kirkeveien 12 (3) NO 2 Furuset 13 1 (15) NO 2 Alnabru NO 2 Løren NO 2 Manglerud NO 2 Rv4 Aker 1 NO 2 Aker Sykehus 2 ( ) Under 8% datadekning. Kan ikke sammenlignes direkte med andre verdier. * Nasjonalt mål: Døgnmiddel PM 1 på 5 µg/m 3 skal ikke overskrides mer enn 25 døgn i året (innen 25) og timemiddel NO 2 på 15 µg/m 3 ikke overskrides mer enn 8 timer pr. år (innen 21). Kilder: Helse- og velferdsetaten, Statens vegvesen Region Øst, Samferdselsetaten og Vegdirektoratet vegtekn. avd. Luftforurensninger i Oslo 17

18 Internasjonal statistikk TABELL D.1 ÅRSMIDDELVERDIER FRA FORURENSNINGSMÅLINGER 24. µg/m3 By PM 1 PM 2,5 NO 2 O 3 benzen Oslo Paris London Stockholm Gøteborg Düsseldorf TABELL D.2 MAKSIMALVERDIER FRA FORURENSNINGSMÅLINGER 24. (TIMEMIDDEL FOR NO2 OG O3, DØGNMIDDEL FOR PM1, PM2,5 OG BENZEN). µg/m3 By PM 1 PM 2,5 NO 2 O 3 Oslo Paris London Stockholm Gøteborg Düsseldorf TABELL D.3 OVERSKRIDELSER AV GRENSEVERDIER1 I EU-DIREKTIV 99/3, HITTIL I 25 (NO2 OG PM1). µg/m3 By 2 PM 1 NO 2 Oslo 56 6 London 57 3 Gøteborg 6 2 Düsseldorf 48 1 For PM 1 : Døgnmiddelverdier skal ikke overskride 5 µg/m 3 mer enn 35 døgn i året innen 25 (7 døgn i 21). Årsmiddel skal ikke overskride 4 µg/m 3 innen 25 (2 µg/m 3 innen 21). For NO 2 : Timeverdier skal ikke overskride 2 µg/m 3 overskrides mer enn 18 timer pr. år innen 21. Årsmiddel NO 2 skal ikke overskride 4 µg/m 3 innen EU-retningslinje: alle resultater fra TEOM og β-instrumenter er ganget med en faktor på 1,3 for å være sammenlignbare med referansemetoden i EU-direktiv 99/3. Mer informasjon om luftkvaliteten i disse byene kan finnes på internett: Paris: London: København: Stockholm Gøteborg: Düsseldorf: Ontario, Canada: Luftforurensninger i Oslo 18

19 Meteorologi TABELL E.1: VINTERMIDDEL FOR UTVALGTE METEOROLOGISKE PARAMETERE PÅ VALLE HOVIN. VINTRENE 1998/99 24/5 1996/ / / /2 2/1 21/2 22/3 23/4 24/5 temperatur maks 15,5 16,2 18,6 25,1 18,2 2,8 19,6 17,7 16,5 i grader C snitt 1 1,5,9 2,2 2,9,7 -,3 1,3 2,1 min -17,3-13, -17,8-15,8-16,3-18,8-2,1-14,6-16,9 vind- maks 11,7 11,1 12,1 12,6 11,7 11,2 1,7 18,2 12,6 hastighet snitt 3,1 2,9 2,9 3,3 3,2 2,9 3,1 2,8 3,1 i m/s min,,,,,1,,1,,2 relativ maks 97,3 96,5 98,1 97,8 96,8 97,1 97,3 fuktighet snitt 8,6 75,5 83,6 77,6 77,5 78,5 75,5 i % min 24,4 21, 17,8 26,8 16,7 25,3 24,1 stabilitet maks 3,7 1,8 1,9 3,3 1,8 3,5 3, 2,8 2,8 som T snitt -,1 -,1 -,1 -,1 -,2,,,, i grader C min -,8-1,1-1,1-1,1-1,3 -,5 -,9 -,8-1,1 TABELL E.2: VÆRET GJENNOM HELE ÅRET FOR UTVALGTE METEOROLOGISKE PARAMETERE PÅ VALLE HOVIN I 23 OG temperatur maks 29,6 33, i grader C snitt 7,2 7,4 min -19,6-14,6 vindhastighet maks 1,7 18,2 i m/s snitt 2,9 2,9 min,, relativ maks 97,1 97,3 fuktighet snitt 73,7 73,2 i % min 16,7 15,7 stabilitet maks 3, 2,8 som deltat snitt -,1 -,1 i grader C min -,8-1,1 3 Siden 23 måles meteorologien på Valle Hovin også i sommer halvåret. Luftforurensninger i Oslo 19

20 FIGUR E.1 VINDROSE FRA VALLE HOVIN FOR 24 Luftforurensninger i Oslo 2

21 Kilder Energibruk i Oslo FIGUR F.1 ENERGIVAREBRUK 1 FORDELT PÅ KILDE I OSLO KOMMUNE I TEORETISK ENERGIINNHOLD I GWH 6, 5, Kull, kullkoks, petrolkoks Gass 4, Ved, treavfall, avlut Gwh 3, Tungolje, spillolje 2, 1,, Avfall Bensin, parafin Diesel, gass, lett fyringsolje 1 Forbruk av elektrisitet er ikke inkludert Kilde: Statistisk sentralbyrå TABELL F.1 ENERGIVAREBRUK 1 FORDELT PÅ KILDE I OSLO KOMMUNE I TEORETISK ENERGIINNHOLD I GWH Kilde Stasjonær forbrenning Primærnæringer 4,1 8,2,3 Industri, bergverk 199,6 214, 146,4 Produksjon fjernvarme 648, 719,2 1 51, Offentlig tjenesteyting 161,6 11,6 147,5 Privat tjenesteyting 395,1 469,5 434,7 Husholdninger 714, 572,9 684,8 Mobil forbrenning Veitrafikk 2 23, , ,9 Skip 85,7 81,8 16,8 Annen mobil forbrenning 143,4 151,4 158,9 I alt 4 582,3 4 74, ,4 1 Forbruk av elektrisitet er ikke inkludert Kilde: Statistisk sentralbyrå I tillegg kommer elektrisitet. I osloregionen ligger andelen til elektrisitetsbruk på om lag 8 % av det totalet energiforbruket (Civitas 23). Luftforurensninger i Oslo 21

22 Klimagassutslipp TABELL F 2. UTSLIPP AV CO2, CH4 OG N2O FOR OSLO KOMMUNE UTSLIPP I 1 TONN CO2-EKVIVALENTER Kilde I alt I alt utenom utenriks sjøfart Stasjonær forbrenning Olje- og gassutvinning Industri og bergverk Andre næringer Private husholdninger Forbrenning av avfall og deponigass Prosessutslipp Olje- og gassutvinning Industri og bergverk Landbruk Avfallsdeponigass Annet Mobil forbrenning Lette kjøretøy, bensin Tunge kjøretøy, bensin Lette kjøretøy, diesel etc Tunge kjøretøy, diesel etc Motorsykkel moped Innenriks luftfart Skip og båter Annet Utenriks sjøfart Kilde: Statistisk sentralbyrå Luftforurensninger i Oslo 22

23 Utslipp av luftforurensende komponenter TABELL F.3 UTSLIPP AV SO 2 OG NO X I OSLO UTSLIPP I TONN Komponent SO 2 NO x År I alt Stasjonær forbrenning Industri Energisektorer Andre næringer Private husholdninger Forbrenning av avfall og deponigass Prosessutslipp Mobile kilder Veitrafikk Lette kjøretøyer Tunge kjøretøyer Moped og MC Snøscooter Motorredskap Jernbane Skip og båter, havn Utenriks sjøfart Kilde: Statistisk sentralbyrå Luftforurensninger i Oslo 23

24 TABELL F.4 UTSLIPP AV NMVOC OG CO I OSLO UTSLIPP I TONN Komponent NMVOC CO År I alt Stasjonær forbrenning Industri Energisektorer Andre næringer Private husholdninger Forbrenning av avfall og deponigass Prosessutslipp Industri unntatt energisektorer Bensindistribusjon Løsemidler Mobil forbrenning Veitrafikk Lette kjøretøyer Tunge kjøretøyer Moped og MC Snøscooter Motorredskap Jernbane Skip og båter, havn Utenriks sjøfart Kilde: Statistisk sentralbyrå Luftforurensninger i Oslo 24

25 TABELL F.5 UTSLIPP1 AV PM1 I OSLO UTSLIPP I TONN Komponent PM 1 PM 2,5 År I alt Stasjonær forbrenning Industri unntatt energisektorer Energisektorer 1 1 Andre næringer Private husholdninger Forbrenning av avfall og deponigass Prosessutslipp Industri unntatt energisektorer Veistøv Mobil forbrenning Veitrafikk Lette kjøretøyer Tunge kjøretøyer Moped og MC Snøscooter Motorredskap Jernbane 3 3 Skip og båter, havn Utenriks sjøfart Utslipp fra prosessutslipp som avfallsbehandling, rivningsarbeid, jordarbeid, steinknusing etc. er kun beregnet for år Oppvirvling av veistøv fra veistøvdepot ikke inkludert. Denne manglende kilden kan være betydelig. Kilde: Statistisk sentralbyrå Luftforurensninger i Oslo 25

26 Tiltak TABELL G.1 MULIGE TILTAK MOT LUFTFORURENSING I OSLO KOMMUNE. Hvem står for tiltaket Endre teknologi Endre aktivitet eller aktivitetsmengde Den enkelte 1) Bruke elbil 7) Bruke kollektivtrafikk 2) Bruke bil med katalysator 8) Sykle og gå 3) Bruke bil med godt innstilt tenning 9) Jobbe hjemme enkelte dager 4) Bruke motorvarmer 1) Redusert vedfyring på de mest 5) Bruke piggfrie dekk forurensede dagene 6) Bruke varmepumper/elektrisitet til fyring i stedet for oljefyring Bedrifter også inkl. kommunale og statlige etater 11) Alle punktene som gjelder for den enkelte gjelder også her 12) Bruke fjernvarme, elektrisitet og varmepumper for oppvarming av lokaler 13) Kreve beste tilgjengelige teknologi ved innkjøp av transport- og anleggstjenester 14) Økt hjemmejobbing for ansatte 15) Oppfordre til bruk av kollektivtransport og sykling både som arbeidsreise og i jobbsammenheng 16) Unngå fri parkering for ansatte eller gi månedskort til de som ikke benytter parkering Kommune Stat 17) Holdningsskapende arbeid for hva den enkelte kan gjøre 18) Kreve beste tilgjengelige teknologi i konsesjoner 19) Kreve CRT-filter på busser 2) Kreve EURO III teknologi ved innkjøp transporttjenester 21) Piggdekkrestriksjoner/-avgift 22) Motorteknologirestriksjoner for veitrafikk (miljøsone) 23) Motorteknologirestriksjoner for motoriserte redskap (miljøsone) 24) Økt renhold av veier og veikanter 25) Forbud/holdningskampanje mot vedfyring i områder og/eller perioder. 26) Økt satsing på bruk av ny/ren teknologi 44) Økt skrapavgifter for eldre personbiler 45) Skrapavgift for tunge kjøretøy 46) Redusert importavgift og bruksavgifter for spesielt miljøvennlige kjøretøy 47) Økte avgifter på tunge personkjøretøy/tyngdeavhengige avgifter 48) Tunneler uten veikapasitetsutvidelse 49) Renseteknologi tunneler 5) Økt satsing på ny/ren teknologi 27) Holdningsskapende arbeid for hva den enkelte kan gjøre 28) Økt satsing på kollektivtransport 29) Innføre reduksjonsmål i arbeidsreiser 3) Miljøklassifisering av bedrifter i kommunen etter reduksjon i veitrafikk/arbeidsreiser 31) Veiprising (foruts. økt tilskudd til kollektivtrafikk) 32) Ikke øke veikapasiteten 33) Utvide konsesjonsområdet for fjernvarme + økt tilknytning 34) Bruk av fjordvarme/varmepumper 35) Reduserte hastigheter vinterstid 36) Arealplan: ikke flere arbeidsplasser i Oslo enn arbeidende bosatte 37) Arealplan: sentral bosetting 38) Arealplan: begrensning av parkeringstilgjengelighet; maksimumsnormer erstatte parkering med andre tiltak 39) Arealplan: parkering bort fra boligbygg 4) Transportkort 41) Knytte tillatelser til økt aktivitet (økt TU%) opp mot kollektivandel 42) Park&ride, bike&ride 43) Trygge sykkelveier/gangveier 51) Skattlegge fri parkeringsplass 52) Høye drivstoffavgifter - særlig på auto diesel 53) Reduserte hastigheter vinterstid 54) Økt satsing på kollektivtrafikk 55) Fjerne skattefradrag for dagspendling 56) Styrket samordning av investeringer og tilskudd på veibygging og kollektivtransportdrift (Kommunal- og samf.departementet) Kilde: Helse- og velferdsetaten Luftforurensninger i Oslo 26

27 Begreper Benzen (C 6 H 6 ): Dannes ved forbrenning av bensin og diesel (eksos). Benzo(a)pyren (B(a)P): En polysyklisk aromatisk hydrokarbon. B(a)P er kreftfremkallende. Stoffet benyttes som markør på forekomst og eksponering av PAH. Bly (Pb): Bly var tidligere en bestanddel i bensin, men er nå faset ut. I dag er de største kildene i Norge avfallsforbrenning og mineralsk produksjon. Bly er et tungmetall som er giftig og akkumuleres i kroppen. Dioksiner: Polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og polyklorerte dibenzofuraner kalles vanligvis "dioksiner". Gruppen består av 75 ulike klorerte dioksiner og 135 ulike klorerte furaner, som alle har varierende giftige egenskaper. Alle naturlige og menneskeskapte termiske prosesser, det vil si forbrenningsprosesser, der klor og karbon er tilstede, er mulige dioksinkilder. Branner, industriprosesser og forbrenningsanlegg er eksempler på mulige dioksinkilder. Flyktige organiske forbindelser (VOC): VOC er en undergruppe av hydrokarboner. VOC er en samlebetegnelse på en rekke komponenter som alle bidrar i varierende grad til økning i bakkenær ozon. Disse forbindelsene dannes i forbrennings- og fordampningsprosesser. Grenseverdi: Et nivå som er fastsatt på vitenskapelig grunnlag med sikte på å unngå, forebygge eller begrense skadelige virkninger på menneskehelsen og/eller på miljøet som helhet, og som skal nåes innen en gitt frist og deretter ikke overskrides. Grenseverdien i forskriften er rettslig bindende. Hydrokarboner: Dette er en samlebetegnelse på en gruppe stoffer av organiske forbindelser. De mest aktuelle i Oslo er benzen og PAH. Karbondioksid (CO 2 ): Utslipp av denne gassen er et globalt luftforurensningsproblem og ikke et lokalt luftforurensningsproblem. Karbondioksid er den viktigste drivhusgassen og økt utslipp kan bidra til global oppvarming. Karbonmonoksid (CO): Karbonmonoksid i luft stammer hovedsakelig fra ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Konsentrasjonsnivå: Et mål for mengden av et stoff i en løsning. Angis som vekt av et stoff per volum av en løsning (for eksempel µg/m 3 luft). Lokal luftkvalitet: Beskrivelse av kvaliteten av utendørs luft i området der man til daglig oppholder seg. En beskrivelse av kvaliteten vil si angivelse av mengden av ulike stoffer i lufta (konsentrasjonsnivåer). Mikrogram: Milliondels gram (µg) Mikrometer: µm = tusendels millimeter Nitrogendioksid (NO 2 ): Dannes ved forbrenning av bensin og diesel (eksos). Nitrogenmonoksid (NO): Dannes ved forbrenning av bensin og diesel (eksos). Nitrogenoksider (NO x ): Summen av nitrogenmonoksid (NO), nitrogendioksid (NO2) og Nitrat (NO 3- ). Luftforurensninger i Oslo 27

28 Ozon (O 3 ): Med ozon menes her bakkenær ozon. Direkte utslipp av ozon er av liten betydning for ozonkonsentrasjonen i uteluft. Ozon dannes ved reaksjoner som involverer nitrogendioksid, oksygen, flyktige hydrokarboner og sollys. Dette medfører at konsentrasjonene er høyest på dagtid i sommerhalvåret. PM 2,5 : Støvpartikler med diameter mindre enn 2,5 mikrometer som kan holde seg svevende i lufta over en lengre periode. PM2,5 er såkalt respirabelt støv som kan nå helt ned i lungene. PM 1 : Støvpartikler med diameter mindre enn 1 mikrometer som kan holde seg svevende i luften over en lengre periode. PM1 er inhalerbart støv som kan pustes inn og avsettes i de øvre luftveiene. Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH): PAH er en stor gruppe organiske forbindelser som dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Man har identifisert flere hundre PAH forbindelser. PAH forekommer i miljøet som utslipp fra industri, forbrenningsprosesser og biltrafikk. Svevestøv: Svevestøv er en betegnelse på partikler som holder seg i lufta over en viss periode. Svevestøv betegnes PM (Particulate Matter) og med et tall som angir størrelsen (aerodynamisk diameter) i mikrometer (µm). Disse partiklene er så små at de kan pustes inn. Svevestøv kan for eksempel være blomsterpollen, kjemiske forbindelser knyttet til vanndråper, forbrenningspartikler og støv fra jord. De største av disse partiklene avsettes i øvre luftveier. Mindre partikler med diameter under 2,5 µm (PM2,5) kan følge med luften vi puster helt ned i lungene. Hovedkildene til svevestøv i byer i Norge er veitrafikk og vedfyring. Svoveldioksid (SO 2 ): Dannes hovedsakelig ved forbrenning av kull og olje som inneholder svovel. SO 2 bidrar til å forsure jord og vann, og skader materialer. Toluen: Et løsemiddel som produseres i stort omfang globalt, men er også et biprodukt av forbrenningsprosesser. Befolkningen eksponeres for det meste for toluen gjennom tobakksrøyk og ved inhalasjon av løsemiddeldamp. Luftforurensninger i Oslo 28

29 Regelverk Forurensningsloven (Lovdata) Plan- og bygningsloven (Lovdata) Forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet av 4. oktober 22. (Lovdata) Nasjonale mål for lokal luftforurensing, st. meld 8/99 Kommunehelsetjenesteloven 1982 kapittel 4a (Lovdata) Norske luftkvalitetskriterier gitt av SFT og Folkehelsa. SFT-rapport 92:16. Flere relevante lover og avtaler (Miljøstatus i Norge). Luftforurensninger i Oslo 29

30

31