MRK. Hjelmer som er utsatt for kraftige støt eller fått sprekker skal umiddelbart byttes ut.

Transkript

1 Hodevern Vernehjelm skal alltid brukes i situasjoner hvor det foreligger risiko for fallende gjenstander. Gjelder også for situasjoner hvor det er fare for klemming, varmestråling eller sprut for smeltet metall. Hjelmlue anbefales dersom arbeid foregår i ekstremt kjølige miljøer. Tilbehør : I hjelmens slissespor kan forskjellig ekstrautstyr monteres. Hørselvern Visir Skjermer Sveisemaske Levetid : En hjelms levertid er avhengig av i hvilket miljø den befinner seg i og hvilke belastninger den blir utsatt for. Generel holdbarhet vil være : Innendørs/sporadisk bruk opptil 5 år. Daglig tøft utendørs bruk opptil 2 år. Ekstreme forhold, mindre enn 2 år. MRK. Hjelmer som er utsatt for kraftige støt eller fått sprekker skal umiddelbart byttes ut. Innredning : Det anbefales at innredning og svettebånd byttes ut regelmessig, ca. hver 6. mnd ved daglig bruk. Standard: Godkjenning EN397 oppnås etter godkjent fall og penetrasjonstest.

2 Hodevern Hodeskader. Verneegenskaper. Bruksområder. Innledning - om omfanget av hodeskader Viktige momenter ved bruk av hodevern Holdbarhetstid Verneegenskaper - merking av vernehjelmer Bruksområder Innledning - omfanget av hodeskader Hodeskader er blant de mest alvorlige skadene som forekommer. Dessverre er det også slik at de skjer relativt ofte. I Norge ble det i 7-årsperioden totalt registrert omlag arbeidsskader fordelt på ulike deler av hode og nakke, hvorav 1/3 skyldtes støt/treff av gjenstand og 1/8 oppsto ved fallulykker. I 2004 ble det registrert omlag arbeidsulykker med yrkesskader tilknyttet hode og nakke. Omlag 700 av disse oppgis å være skader på ansiktet, omlag er skader på utsatte steder som øyne, ører og tenner, omlag er skader på hals/nakke, mens de resterende registrerte yrkesskadene er påført andre deler av hodet. Av de sistnevnte registrerte arbeidsskadene, hvor personlig verneutstyr som vernehjelmer må antas å kunne være vesentlig som skadeforebygger, skyldes 1/3 støt/treff av gjenstander, 1/4 av skadene skjedde ved fallulykker, omlag 1/7 er registrert som voldsskader, mens resten fordeler seg på arbeid i tilknytning til maskiner, kjemikalier, varme, elektrisitet m.m. Personlig verneutstyr som hodevern brukes ellers ofte som feste for eller i kombinasjon med annet verneutstyr, som f.eks. hørselsvern og øye-/ansiktsvern.

3 Vi vet ikke om manglende bruk av hodevern eller bruk av feil eller defekt hodevern har vært medvirkende årsak til disse skadene. Det må likevel kunne antas at ved bruk av riktig verneutstyr ville mange av hodeskadene kunne vært unngått eller blitt mindre alvorlige. Viktige momenter ved bruk av hodevern Bruk korrekt hodevern til det arbeidet du skal utføre. Husk å ta hensyn til forhold som: o vurdert risiko o antatt arbeidsbelastning o CE-merket utstyr o utstyrets tiltenkte verneefekt, slik det fremgår av produsentens brukerinformasjon o utstyrets komfort til ditt bruk (vekt, tilpasning m.v.) Kontroller hodevernet før bruk o Bruk ikke hodevern som har vært utsatt for påkjenninger og fått sprekker, revner eller andre skader som kan nedsette hodevernets verneeffekt. o Innredningen i et hodevern må være uten styrkemessige svakheter. Hvis f.eks. et bånd i innredningen er avslitt, vil dette kunne minske hodevernets dempningseffekt eller forårsake at det sitter dårlig på hodet. Innredningen, deler av denne, eller hele hodevernet bør skiftes dersom bånd, polstring e.l. er skadet eller avslitt. Bruk korrekte utskiftingsdeler. Hodevernets materialer kan påvirkes av sollys, kjemikalier og andre miljøfaktorer som virker nedbrytende på utstyrets verneeffekt. Hodevern bør ikke males eller påklistres merker. Hodevernets opprinnelige materialstyrke kan nedsettes. Bruk hakebånd eller annen anbefalt festeanordning på hodevernet når situasjonen tilsier det, slik at det ikke faller av ved brå bevegelser, skjeve arbeidsstillinger e.l. Dersom hodevernet brukes i kombinasjon med andre typer personlig verneutstyr, f.eks. hørselvern, åndedrettsvern eller øyevern, må utstyret være tilpasset slik at det ikke påvirker verken hodevernets sikkerhet og komfort eller det andre utstyrets ønskede verneeffekt. Husk at CE-merket hodevern er prøvet etter bestemte kriterier og retningslinjer. Forandringer av hodevernet ved f.eks. påføring av hull for ulike formål eller påsetting av annet utstyr enn det som er anbefalt av produsenten, kan virke nedsettende på verneeffekten. Sørg for godt vedlikehold av ditt hodevern. Les bruksanvisningen nøye. Produsentens brukerinformasjon skal foreligge med norsk tekst for et hvert hodevern som er CE-merket. Ønskes ytterligere opplysninger om hodevernets funksjoner eller materialer, holdbarhetsegenskaper e.l., bør man kontakte produsent, importør eller leverandør. Når et hodevern blir skiftet ut på grunn av påviste eller antatte svakheter, bør det kasseres slik at man unngår at det blir brukt ved en feiltakelse. Et svekket hodevern gir ikke lenger det vernet det skal og er dermed farlig å bruke som verneutstyr.

4 Holdbarhetstid Verneegenskapene vil reduseres over tid, og det er er flere faktorer som påvirker holdbarhetstiden: Vedlikehold Sørg for godt vedlikehold, slik at hodevernet fungerer i tråd med hensikten og beholder sine verneegenskaper lengst mulig.. Bruksområdet Et hodevern utsettes for ulike påkjenninger når det brukes som vern mot mekanisk fare, elektrisk fare, termisk fare, klimatisk fare eller andre fareforhold. Større påkjenning vil gi kortere holdbarhetstid. Materialene Det brukes ulike materialer i et hodevern, både i ytre hjelmskall og indre innredning. Disse materialene kan endres forskjellig under påvirkning av faktorer som ultrafiolett stråling, forurenset luft, fuktighet eller varme. Lagring Hodevernet kan også bli utsatt for slike påvirkningsfaktorer under lagring - både hos bruker og hos produsent/distributør. Hvordan hodevernet oppbevares har dermed også betydning for hvor lenge det kan brukes med de opprinnelige verneegenskapene intakt. Verneegenskaper - merking av vernehjelmer Hodevern som brukes i henhold til krav i forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen skal være CE-merket. Forskriften inneholder overgangsordninger for bruk av ikke-ce-merkete vernehjelmer som er typegodkjent av Direktoratet for arbeidstilsynet før For vernehjelmer til vern mot hovedsakelig fallende gjenstander, og som er EF-typeprøvet etter standard NS-EN 397 (Vernehjelmer for industri), vil hjelmen utover CE-merket være merket med denne standardens nummer. I tillegg vil hjelmen kunne være merket med standardiserte merkesymboler, som angir tilfredsstillende EF-typeprøving av ulike tilleggsvernefunksjoner utfra produsentens eget valg om dokumentasjon: Vernefunksjoner (mulige tilleggsfunksjoner til standardens normalkrav) Merkesymboler (NS-EN 397, utgave: 1995) Hjelmens elektriske isolasjonsevne 440 Vac Hjelmens motstandsevne mot kuldepåvirkning 20 C eller 30 C Hjelmens motstandsevne mot varmepåvirkning +150 C Hjelmens motstandsevne mot smeltet metall MM

5 Hjelmens sidestivhet LD Hodevern mot ekstrem varme- eller kuldepåvirkning såvel som mot kjemikalier m.v. skal velges med material- og funksjonsegenskaper som kan motstå slike miljøpåvirkninger. Utstyret kan være kombinert med en vernehjelm som tilfredsstiller f eks NS-EN 397 eller være spesiallaget til sitt bruk. Eksempel på andre hjelmer hovedsaklig til yrkesmessig bruk, som utover CE-merket vil kunne være merket med den aktuelle standards nummer, og som dessuten - ut fra produsentens eget valg om dokumentasjon - vil kunne være merket med tilhørende standardiserte merkesymboler som angir tilfredsstillende prøving av ulike tilleggsvernefunksjoner: Hjelmer for brannvesen (NS-EN 443, utgave: 1998) Letthjelmer for industri (NS-EN 812, utgave: 1998) Vernefunksjoner (mulige tilleggsfunksjoner til standardenes normalkrav) Merkesymboler Merkesymboler Hjelmens elektriske isolasjonsevne E2 eller E3 eller E2E3 440 V (A.C.) Hjelmens motstandsevne mot kuldepåvirkning * eller ** eller *** 20 C eller 30 C Hjelmens motstandsevne mot ulike varmepåvirkninger [ 14 ] ««»» F Bruksområder Eksempler på bruksområder for hodevern: Hodevern mot mekanisk påvirkning Bør alltid brukes ved arbeid eller opphold hvor det er fare for hodeskade av mekaniske årsaker. Eksempler på aktuelle arbeidsområder: arbeid i gruver, tunneler og annet fjellarbeid, arbeid i trange rom, arbeid med bolte- eller spikerpistol, bygge- og anleggsarbeid, skogsdrift, laste- og lossearbeid, arbeid i skipsverftsindustri, tungindustri osv. Hodevern mot ekstrem varme Bør alltid brukes ved arbeid hvor det er fare for brann- eller heteskader. Eksempler på aktuelle arbeidsområder: brannslukningsarbeid, arbeid i smelteverk, støperier. Hodevern mot ekstrem kulde Bør alltid brukes ved arbeid hvor det er fare for forfrysninger eller kroniske lidelser. Hodevern mot gnister, smeltet metall, kjemikalier m.m. Bør alltid brukes ved arbeid hvor det er fare for hodeskader som kan skyldes sprut fra gnister, smeltet metall, kjemikalier m.v. Hodvern mot elektriske støt

6 Bør alltid brukes ved arbeid hvor det er fare for hodeskader som kan skyldes berøring med ledende, uisolerte ledninger og kabler i forbindelse med farlige spenninger. Hodevern som vern for håret Bør alltid brukes ved arbeid ved bevegelige maskindeler, roterende bor, arbeid med skadelige og forurensende stoffer m.v. Hodevern mot mindre støt o.l. Bør alltid brukes hvor det er fare for at hodet kan skades ved støt eller skrubbing mot vegger, tak e.l. Må ikke brukes som hodevern istedenfor vernehjelmer for industri.