OPPDRAGSLEDER. Ingunn Biørnstad OPPRETTET AV. Ingunn Biørnstad

Transkript

1 OPPDRAG KU og Søknad Songkjølen og Engerfjellet vindkraftverk, Endringer og tillegg OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Ingunn Biørnstad OPPRETTET AV Ingunn Biørnstad DATO Songkjølen og Engerfjellet vindkraftverk avklaringer rundt krav om tilleggsopplysninger fra NVE Det vises til e-post fra Erlend Bjerkestrand 29. mai 2013, hvor NVE ber om tilleggsopplysninger til utredning/søknad for Songkjølen og Engerfjellet vindkraftverk. Dette dokumentet besvarer kravet om tilleggsopplysninger. NVEs krav er vist i fargede felt, mens Swecos og E.ON Vinds svar er vist som vanlig tekst. Det skal gis en oppdatert status om alternativ merking av luftfartshinder og forholdet til Luftfartstilsynets regelverk Presisering av kravet fra NVE: 1. Bakgrunnen for dette er at den nye forskriften forventes før vedtakstidspunkt, samtidig som det er knyttet usikkerhet til alternativ merking av luftfartshinder. Vi viser i den sammenheng til div. medieoppslag om OCAS-systemet. Det er etter NVEs vurdering viktig med en oppdatert status, slik at NVE har et godt beslutningsgrunnlag og kommunen har et godt grunnlag for å uttale seg når det gjelder virkninger knyttet til lysmerking. 2. Vi ber om at dere tar kontakt med Luftfartstilsynet for å søke ny informasjon om forskrift/godkjenning av alternativ merking. Dersom det foreligger ny informasjon om forskrift/alternativ merking skal dette beskrives. Det bør gjøres en vurdering av hvor aktuelt et alternativt merkingssystem er, og av hvor store virkningene kan bli dersom dette eventuelt ikke brukes/er mulig. Oppdatert status om alternativ merking av luftfartshinder og forholdet til Luftfartstilsynets regelverk Luftfartstilsynet ved senior flyplassinspektør Sverre V. Kjerpeseth er kontaktet (svar på e-post 7. juni 2013). Kjerpeseth skriver at den nye forskriften ikke er vedtatt ennå, men arbeid med dette pågår. Det som er skrevet nedenfor er Luftfartstilsynets utkast til forskrift hva gjelder alternativ lysmerking. Vi gjør oppmerksom på at de planlagte turbinene på Songkjølen og Engerfjellet er 150 m og dermed krever høyintensitets hinderlys (jf. dagens forskrift BSL E 2-2). Dette er nærmere omtalt i KU. 1 (26) Sw e c o Statsminister Torpsvei 1A NO-1722 Sarpsborg, Norge Telefonnummer Faks S we c o N o r ge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker I n gunn Bi ø r n s t a d Senior miljørådgiver Avd. Miljørådgiving Mobil Ingunn.Biornstad@sweco.no

2 Presiseringer knyttet til ny forskrift (svar fra Luftfartstilsynet) Dagens forskrift krever at hinderlys skal være synlige hele døgnet. Luftfartstilsynet har i ett tilfelle, etter søknad, godkjent bruk av teknologi for å tenne hinderlysene i et vindkraftverk når et luftfartøy nærmer seg. Lysene tennes da etter radarkontakt med et luftfartøy. Det er med andre ord en radar som overvåker området rundt vindkraftverket, og dersom det kommer et luftfartøy inn i det området som er definert til å utløse varsel, da vil hinderlysene tenne. Når det ikke er luftfartøy i områdene vil hinderlysene være avslått. Dersom denne teknologien skulle svikte vil hinderlysene tenne og lyse hele tiden. I et utkast til ny merkeforskrift har Luftfartstilsynet foreslått at: (7) Høyintensitets hinderlys og mellomintensitets hinderlys type A skal: a) være tent hele døgnet, eller b) tennes senest når luftfartøy har en avstand på 1500 meter fra hinderet. (9) Mellomintensitets hinderlys type B og C, og lavintensitets hinderlys, skal: a) være tent hele døgnet, eller b) være utstyrt med styringsautomatikk som tenner lyset når bakgrunnslysstyrken er mindre enn 500 candela per kvadratmeter. Dersom den nye forskriften blir identisk med utkastet, vil Luftfartstilsynet akseptere at hinderlysene står avslått i godt dagslys, men at lysene slås på når bakgrunnslysstyrken blir mindre enn 500 candela per kvadratmeter. Hinderlys med LED-teknologi (svar fra Luftfartstilsynet) Luftfartstilsynet vil også gjøre oppmerksom på at det er enkelte typer hinderlys med LED-teknologi som ikke er synlige for piloter som flyr med nattbriller (Night Vision Goggles NVG). Det er sikkerhetsmessig meget uheldig. Luftfartstilsynet vil derfor også foreslå at det i ny forskrift tas inn et krav om at hinderlys skal være synlige gjennom NVG. (10) Hinderlys som benytter Light Emitting Diodes (LED) skal utstråle lys med en bølgelengde som gjør hinderlysene synlige for piloter som benytter Night Vision Imaging System. E.ON Vinds kommentar I noen av sine svenske vindkraftprosjekter har E.ON Vind erfaring fra bruk av radarbaserte varslingssystem, som begrenser bruken av hinderlys. I et prosjekt er det bestilt 3 stk. enheter for å dekke et prosjekt som består av 7 stk. turbiner tilsvarende de turbiner som det er søkt på i Songkjølen/Engerfjellet. Med erfaringene som E.ON Vind har fra de svenske prosjektene, og basert på en overordnet vurdering av de to planområdene anslås det at Songkjølen/Engerfjellet trenger 5-6, respektive 2-3 stk. enheter for totalt å få brukbar dekning av prosjektet. En slik utforming av varslingssystemet vil i følge E.ON Vind sin vurdering innebære en økt investeringskostnad for turbinene på ca. 1 %. Systemet som E.ON Vind har erfaring med fra Sverige påfører også en økt drift og vedlikeholdskostnad. I Søknaden er det anslått en total driftskostnad på øre/kwh. Basert på denne kostnad vil et radarvarslingssystem påføre prosjektet økte driftskostnader på rundt 1 %. 2 (26)

3 Vedlagt finnes to visualiseringer av Engerfjellet og Songkjølen vindkraftverk med et utvalg av lysmerkede turbiner. NVE ber om de underliggende beregningene av skyggekast for naboer. Tidspunkt og varighet skal oppgis for berørte naboer. Underliggende beregninger av skyggekast er vedlagt dette notatet. Uttak/deponering av masser i forbindelse med bygging av adkomstvei, oppstillingsplasser og internveier skal gjøres rede for og illustreres på kart (krav hentet fra utredningsprogrammet). Presisering av kravet fra NVE: Vi har i flere vindkraftsaker sett at det kan være store massebehov, og at dette kan føre til vesentlige naturinngrep. Vi ber derfor om et anslag på hvor stort massebehovet vil være, og om en vurdering av om det er aktuelt å benytte eksisterende massetak. Det må i tilfelle gjøres en vurdering av om eksisterende massetak har kapasitet og ligger i hensiktsmessig nærhet. Dersom det kan være behov for nye, større massetak, skal aktuelle områder for dette illustreres på kart. Et mer detaljert kart kan vente til eventuell detaljplanlegging. En vil normalt etterstrebe massebalanse internt i vindkraftanlegget. Ved behov for mer masse enn det som tas ut fra sprenging i selve veitraséen og for fundament og oppstillingsplasser, kan en hente masser internt i anlegget ved å sprenge ned små koller nær veilinja eller nær kranoppstillingsplassene. Det kan også vare aktuelt å tilføre masser fra et eksternt masseuttak i kommunen. Behovet for å tilføre masser utover det som fås gjennom sprengning av ny veitrasé, fundamenter og oppstillingsplasser, vil først være synlig når turbinplasseringene er bestemt og veiene er detaljprosjektert. Erfaringer fra prosjekter i Sverige tilsier at massebalansen som regel går i null da de masser som genereres ved sprengning av ny vei, fundament og oppstillingsplasser er nok å bruke i fyllinger. E.ON Vind har i flere prosjekter benyttet seg av Mobjer Entreprenad AB for å anlegge nye veier, fundamenter, og oppstillingsplasser. Prosjekter i kupert skogsterreng som kan sammenlignes med Songkjølen/Engerfjellet er blant andre E.ON Vinds prosjekter «Lilla Edet» (3 stk. V-90 turbiner) og «Villkøl» (10 st V-112 turbiner). Olaf Mobjer som er administrerende direktør i Mobjer Entreprenad AB, har i samtale med E.ON Vinds prosjektleder Martin Westin bekreftet at erfaringer fra deres svenske prosjekter tilsier at en som regel oppnår intern massebalanse. Totalt har Mobjer vært involvert som 3 (26)

4 entreprenør og bygget rundt 1000 vindturbiner fra forskjellige leverandører og utbyggere i Sverige. Dersom detaljplanleggingen av prosjektet viser underskudd på masser vil eksisterende massetak i kommunen benyttes hvis det viser seg mer hensiktsmessig enn å ta masser internt i planområdene. Kartet nedenfor (Figur 1) viser hvor eksisterende massetak er lokalisert, samt et bilde fra anlegget (Gunnar Holth grusforretning på Granerud Nord-Odal, ca. 16 km fra Engerfjellet og ca. 16 km fra Songkjølen). E.ON Vind sin vurdering er at dette grustaket har nødvendig kapasitet til å levere eventuelle masser. Dersom det viser seg å være mest hensiktsmessig å etablere nye massetak internt i planområdene, vil dette gjøres i dialog med kommune og grunneiere, etter nødvendige tillatelser fra disse. Figur 1. Lokalisering av Gunnar Holth grusforretning på Granerud, nordøst for Sand i Nord-Odal. 4 (26)

5 Figur 2. Bilde fra massetak i Nord-Odal kommune; Gunnar Holth Grusforretning AS. Nordre Odalen Kulturminnelags høringsuttalelse skal kommenteres. Nordre Odalen Kulturminnelag skriver i sin uttalelse at konsekvensanalysen for kulturminner og kulturmiljø har feilinformasjon, er delvis mangelfull og mangler noe stoff. De har følgende spesifikke kommentarer (kursiv): Songkjølen Stedet som av Sweco er omtalt som sætra Granlimyra heter Granlimyrkoia og er ei skogskoie. Rapporten er ikke korrekt på dette punktet. Sweco har fått noe mangelfull bakgrunnsinformasjon, men det endrer ikke konsekvensvurderingen. Songnessætra beskrives av kulturminnelaget. Kulturminnelaget gir her utfyllende opplysninger om sætra, som er nevnt og kartfestet i utredningen. Dette er interessante opplysninger, men forandrer ikke på samlet verdivurdering av planområdet. Nordre Odalen Kulturminnelag håper at Ekornholsætra, Viksætra og Sandsætra skal spares. Slik planene foreligger vil ikke disse setrene bli fysisk berørt av tiltaket. Den visuelle konsekvensen er vurdert å være middels-stor negativ for de kulturhistoriske verdiene innen planområdet. Songnessætra Krogsrudsætra, Rauæssætra og Illogsætra nevnes som andre sætre i området. Kulturminnelaget gir her utfyllende opplysninger om sæterområder som ikke er nevnt i rapporten. Kroksrudsætra, med en Sefrak-registrert bygning datert før 1850, ligger helt i utkanten av planområdet og derfor ikke tatt med. På Rauåssætra foreligger det ingen Sefrak- 5 (26)

6 registreringer og på Illogsætra står det noen ruiner ifølge Sefrak-registeret. Ingen av disse opplysningene vurderes derfor å endre samlet verdivurdering av planområdet. Engerfjellet Kulturminnelaget beskriver feil om Nysætra og Tempelsætra. Det er ikke samme sæter, men to forskjellige. Informasjonen som kulturminnelaget har, er det samme som Sweco har beskrevet. Vi beklager vi at vi har formulert oss på en måte som gjør at teksten kan oppfattes feil. Tempelsætras bygningsmasse beskrives. Tempelsætra ligger utenfor planområdet og er av den grunn ikke omtalt. Nysætras bygningsmasse beskrives. Vi registrerer disse tilleggsopplysningene. Bossevangen/Botshaugvangen, Føstersætra, Lisætra, Sundsætra, Gammelsætra Bjørnstad/Søvangen og Bjørnstadsætra omtales som andre sæterområder i området. Bossevangen, Føskersætra og Lisætra greier vi ikke å finne innen planområdet. Sundsætra, gammelsætra, Bjørnstad/Søvangen samt Bjørnstadsætra ligger alle utenfor planområdet og er av den grunn ikke omtalt. Swecos generelle svar til innledningen i merknaden Det er riktig at bakgrunnsinformasjon for det meste er funnet på nettet. Både Askeladden (som viser registrerte fredete kulturminner) og Miljøstatus (som har oversikt over Sefrak-registrerte hus) er to nettbaserte databaser som er viktige grunnlag i enhver konsekvensutredning av kulturminner og kulturmiljø. I vurderingen av Songkjølen og Engerfjellet vindkraftverk ble i tillegg nettbasert lokalhistorisk litteratur gjennomgått (se referanselisten i KU). Dessuten var vi i kontakt med grunneier av Engerfjellet og fylkeskommunen i Hedmark. I tillegg ble området befart og flere av de omtalte miljøene ble da oppsøkt. Dette er vurdert å være tilfredsstillende bakgrunnsinformasjon for utredningen i forhold til utredningsprogrammet. Swecos konklusjon Nordre Odalen Kulturminnelag har i sin kommentar gitt interessant og utdypende informasjon om kulturminner i områdene der det er planlagt vindkraftverk. Det er imidlertid, så vidt vi kan se, ikke kommet til vesensforskjellige opplysninger som gjelder kulturminner innen planområdet. Det er derfor ikke grunnlag for å endre verdisetting eller konsekvensgrad ut fra disse opplysningene. NVE har mottatt uttalelser om at det er flere hekkende rødlistearter i planområdene enn det som er beskrevet i konsekvensutredningen. NOF avdeling Hedmark skal kontaktes om hekkelokaliteter for fiskeørn, Else-Marie Backe skal kontaktes om hekkelokaliteter for hønsehauk og Knut Eie skal kontaktes om hekkelokaliteter for vepsevåk, hønsehauk 6 (26)

7 og lerkefalk. Vi ber om en oppdatert vurdering av virkninger dersom det fremkommer nye opplysninger om hekkelokaliteter. Sweco har innhentet opplysninger fra de tre kildene nevnt ovenfor og svarene beskrives nedenfor. I uttalelse fra Norsk ornitologisk forening av angir NOF at en utbygging av Songkjølen vil medføre et betydelig arealbeslag i et stort sammenhengende gammelskogsområde, og av gammelskogsarter som påvirkes, nevnes hønsehauk (Nær truet). NOF Hedmark melder at planområdet er et viktig område for fiskeørn og ønsker at eventuelle konsekvenser for fiskeørnbestanden i området utredes bedre. Sweco sin kommentar til disse opplysningene er at hønsehauk er omtalt i KU-en som en art som er avhengig av gammel skog og at den med god sannsynlighet hekker innenfor planområdet. Det er et konkret hekkefunn fra influensområdet (like nord for planområde Songkjølen). Fiskeørn er også omtalt som en aktuell hekkefugl i området. I forbindelse med utredningen ble det innhentet opplysninger fra flere personer med god kunnskap om fugl. Fra en av personene ble det angitt en tidligere hekkeplass vest for planområdet, men den skal ikke ha vært i bruk de seinere år. Fra lokale ornitologer ble det oppgitt at fiskeørn er vanlig å se jaktende i våtmarksområdene i Råsen og i Storsjøen og at individer av arten kan observeres flygende vestover fra Storsjøen, retning Songkjølen. Dette er omtalt i KU-en. Ingen av disse kontaktpersonene hadde imidlertid kunnskap om konkrete hekkeplasser brukt de seinere år innenfor plan- eller influensområdet til Songkjølen, men det er sannsynlig at fiskeørn hekker vest i influensområdet mellom planområdet og Storsjøen. Sweco har i forbindelse med KU-arbeidet vært i kontakt med representanter for NOF Hedmark angående spesifikke opplysninger om fiskeørn. Vi har fått anbefalt å ta kontakt med Vidar Lilleseth, som også er oppsynsmann for naturreservatene i Storsjøen, Jonas Langbråten (lokal ornitolog og medlem av styret i NOF Hedmark) og Arnfinn Tøråsen. Tilbakemeldingen fra disse er som følger: Lilleseth ble brukt som kontaktperson under KU-arbeidet. Jonas Langbråten er kontaktet og kjente ikke til hekkeplasser for fiskeørn i Songkjølen-Engerfjelletområdet. Samme tilbakemelding er gitt på mail fra Arnfinn Tøråsen. Det er gjennomført omfattende kartlegging av fiskeørn i Hedmark. Det er registrert flere hekkefunn i nabokommuner til Nord Odal (bl.a. Sør Odal), men ikke i Nord Odal. Saksbehandler for NOF sentralt, som har utarbeidet høringsuttalelsen til høringen, har sluttet, slik at det ikke har latt seg gjøre å innhente ytterligere opplysninger fra NOF-sentralt. Vi har imidlertid i ettertid fått tilbakemelding fra NOF Hedmark ved styremedlem Tor Oddvar Sagen. Han skriver følgende i sin mail: 7 (26)

8 Det vi vet er at det er observert fiskeørn ved Balros tjenna, som ligger i kanten på parken, sørvest for Sognkjølen. Her er det jo flere myrområder, med mange potensielle reirplasser. Hvis det hekker fiskeørn i området bruker den nok uansett ikke disse tjenna som sin hovedfiskeplass, da drar den ned til Storsjøen. Storsjøen med Seimsjøen naturreservat er fiskeplass for mange fiskeørner, bla Nora området er mye brukt. Og både i Nora og Grønnerud området lengre nord, sees det fiskeørn som drar vestover. Uten at hekkeplass er påvist. Når det gjelder Engerfjellet er jeg ikke kjent i området, det eneste jeg vet er at det er funnet to reirplasser lengre Nord mot Trautskogen. Så selv fiskeørn (med fisk) i området for ett par uker siden, og den så ut til å komme sørfra. Samt at det er observert fiskeørn i Råsen. Ser at dere er opptatt av hekkefunn innenfor planområdet. Tendensen de siste årene er jo at fiskeørn legger reirene langt unna matfatet. Det hjelper lite at reiret ikke ligger innenfor vindmølleparken, hvis den må fly gjennom området for å komme til fiskeplass. Foreløbig kan vi ikke si om fiskeørn hekker innenfor planområdet eller ikke. Konklusjonen er som tidligere uttalelse; at eventuelle konsekvenser for fiskeørnbestanden i området bør utredes bedre». Swecos konklusjon fiskeørn: Vår konklusjon i forhold til ev. hekking av fiskeørn, til tross for kontakt med en rekke ressurspersoner på området, er at det ikke synes å være noe konkrete hekkefunn innenfor området pt. Uttalelse fra Else-Marie Backe ang. hekking av hønsehauk i Songkjølenområdet Else-Marie Backe er innbygger (lokalkjent og bruker av området) fra Sagstua og har hytte ved Bjørkelihaugen vest for planområdet. Hun har i sin uttalelse angitt at hun blant annet kjenner til 3 hønsehaukreder i området. På forespørsel om disse konkrete hekkefunnene, angir hun at hun særlig har observert hønsehauk ved mange anledninger ved Bjelkesetra, der veien til Stormyr tar av nordover (ved ei lita hytte). Her har hun observert arten en rekke ganger. Mellom Tjernet og Bjørnlihaugen (vest for bilvegen) har hun også observert hønsehauk flere ganger og også sett mye fjærrester etter ribb av duer, samt at hun har hørt varsling. Mellom Svartjern og Bjørnlihaugen har hun også observert hønsehauk flere ganger. I følge henne har deler av dette området blitt avvirket vinteren 2013 og forholdene for hønsehauk har trolig blitt forverret. Hun har ikke konkret funnet reir av arten på disse lokalitetene. Swecos kommentar: Backes opplysninger antyder at ovennevnte områder kan ha hekking av hønsehauk. Det er kun området ved Bjelkesetra som ligger innenfor planområdet. Imidlertid kom det ikke fram opplysninger om konkrete funn av reir gjennom samtalen. Uttalelse fra Knut Eie av Vedkommende er hobby-ornitolog med kontakter i blant annet NOF Hedmark. Han er bosatt i Bærum og har vært aktiv i lokallaget der. Han har i lang tid hadde hytte i Nord-Odal (ved 8 (26)

9 Storsjøen) og har fartet mye i særlig Songkjølenområdet de siste 30 år til alle årstider. Observasjonene hans er fra hele perioden og det kom ikke fram når han så ungfugl av disse artene sist. I sin høringsuttalelse har han angitt fire rødlistede arter, vepsevåk, hønsehauk, fiskeørn og lerkefalk som hekker i områder. I tillegg nevner han at han i trekktida har observert kongeørn og fjellvåk trekke lavt over Songkjølen. I samtale med Knut Eie kom det fram at han ikke kjente til konkrete hekkeplasser for de fire nevnte artene, men han har flere observasjoner av ungfugl av artene noe som indikerer hekking. Eie har særlig gått i områdene rundt toppen av Songkjølen med omkringliggende områder og nevner særlig området Songkjølen-toppen - Steintjern. Fra disse områdene har han observert ungfugl av både lerkefalk og hønsehauk og fra vepsevåk, noe som tyder på at artene har hekket i området. Trane er også observert i par på myrene i området uten at hekkefunn er dokumentert. Angående fiskeørn kom det ikke fram andre opplysninger enn at arten er observert i området. Swecos kommentar: I likhet med øvrige uttalelser er heller ikke denne konkret i forhold til påvisning av hekkeplasser fra de seinere år. Det at det tidligere er påvist ungfugl av artene vepsevåk, lerkefalk og hønsehauk indikerer at det har vært hekking av disse i Songkjølen-området. Angående fiskeørn observeres denne i området, men det er heller ikke her opplysninger om hekking. Swecos konklusjon Gjennom samtalene kom det ikke fram noen konkrete funn av reir fra området for de fire nevnte rødlistede fugleartene, men samtalen, særlig med Knut Eie indikerer tydelig at lerkefalk, hønsehauk og vepsevåk har hekket og er potensiell hekkefugl i området. Samtalen med Backe indikerer også at hønsehauk er hekkefugl i området, selv om det ikke kom fram konkrete reirfunn. Angående tilbakemeldingen fra NOF for fiskeørn, og en rekke lokalkjente i området, samt en rapport om kartlegging av fiskeørn i Hedmark, er det ikke kommet fram konkrete opplysninger om at fiskeørn hekker innenfor planområdet. Opplysningene indikerer det samme som kom fram i KU-en, at fiskeørn jevnlig flyr gjennom området, at den bruker området i Storsjøen-Råsen til jakt, men at arten ikke ser ut til å hekke innenfor selve planområdet pt. Det kommer fram bekymring fra flere innenfor ornitologimiljøet at selv om det ikke er påvist konkrete hekkeplasser i plan- eller influensområdet, er en bekymret for mulige kollisjoner mellom fiskeørn som krysser områdene, og turbiner. Opplysninger om lerkefalk i tilknytning til Songkjølenområdet er ny, mens opplysningene som kommer fram i samtalene knyttet til vepsevåk, hønsehauk og fiskeørn i stor grad er dekket av det som står omtalt i KU-en. 9 (26)

10 Nabovirkninger knyttet til adkomstveier og anleggsperioden skal beskrives. Bakgrunnen for dette kravet er blant annet dette kravet hentet fra utredningsprogrammet: Virkningene av nettilknytningen, adkomst- og internveier, oppstillingsplasser, bygninger og mellomlagring skal omfattes i utredningen av temaene som er fastsatt i dette programmet. Plantilpasninger, traséjusteringer og/eller andre tiltak som kan redusere mulige virkninger skal vurderes. Adkomstvei er altså en del av vindkraftverket, og virkninger av adkomstvei skal vurderes på linje med virkninger av vindturbinene. Vi har fått flere høringsuttalelser om adkomstveien til Engerfjellet, der høringsinstansene skriver at veibyggingen vil medføre virkninger knyttet til utvidelse av eksisterende vei og støy-/støvvirkninger. Alle relevante virkninger for naboer knyttet til bygging av adkomstveier må beskrives. Vi viser i denne sammenheng for eksempel til uttalelsene fra Haakonsen og Halseth. Det er omsøkt to alternative adkomstveier for å komme seg frem til henholdsvis Engerfjellet og Songkjølen planområder. Alle fire omsøkte alternativ ble befart , og undersøkt mer nøyaktig. Etter gjennomført befaring med fagkyndig person fra E.ON Vind sitt «Construction team» ble det konkludert at hovedalternativet inn fra fylkesvei 181 og via Holtet er det alternativ som E.ON Vind ønsker å jobbe videre med for Engerfjellet. For adkomst inn til Songkjølen planområde ble det konkludert at den alternative adkomstveien inn fra Kroksrud er det alternativ som E.ON Vind ønsker å jobbe videre med. Nedenfor følger en generell, overordnet gjennomgang av de tiltak og utbedringer som E.ON Vind på nåværende tidspunkt vurderer at må gjøres for å bruke de foretrukne veialternativene. E.ON Vind vil holde møter med alle berørte parter om de to prioriterte adkomstveiene. Engerfjellet Figur 3 viser foretrukket adkomstalternativ, markert med heltrukken linje fra FV 181 og inn til planområdet for Engerfjellet. Tallene på kartet henviser til nærmere omtalte punkter, se nedenfor. 10 (26)

11 Figur 3. Kart over omsøkte adkomstalternativer for Engerfjellet planområde med definerte tiltakspunkter. Foretrukken adkomst er vist med heltrukken linje. Punkt 1-4 er omtalt i teksten nedenfor. Punkt 1 avkjørsel fra FV 181 Bildene nedenfor viser avkjørsel. Figur 4. Avkjørsel for prioritert adkomstalternativ mot Engerfjellet fra FV 181, bilde tatt mot nordøst. 11 (26)

12 Figur 5. Avkjørsel for prioritert adkomstalternativ mot Engerfjellet fra FV 181, bilde tatt mot sørvest. Rekkverket (vist til venstre på Figur 5) på veien må sannsynligvis monteres ned midlertidig før transport av turbiner. Svingen inn mot det hvite huset vist på Figur 5 må sannsynligvis utvides med noen meter. Punkt 2 Utbedringer ved Holtet Svingen inn mot Holtet (se Figur 6) må sannsynligvis utvides med ca. 2-3 m på høyresiden (markert på bildet) og muligens noen meter på andre siden. Dette avhenger av dimensjonene på type turbin som blir valgt. 12 (26)

13 Figur 6. Eksisterende vei inn mot Holtet. Veibredden gjennom gårdstunet er i dag på drøyt 3 m og denne må utvides med ca. 1-1,5 m. Etter gjennomført befaring ser det ut som at den «venstre siden» vist på Figur 7 er best egnet for utbedring. Figur 7. Vei inn mot Holtet fra FV (26)

14 Ved utgangen mot nord fra gårdstunet er det et gjerde som midlertidig må fjernes når turbinene skal transporteres inn. Under veien etter gjerdet ligger en drening som sannsynligvis må forsterkes. Gjerdet og dreneringen er vist i Figur 8. Figur 8. Gjerde og drenering ved den «nordre» utfarten til Holtet. Etter gjennomført befaring ved Holtet er E.ON Vind sin vurdering at utbedringene av veien gjennom gårdstunet lar seg gjøres uten at de to byggene blir direkte påvirket. Eier av gårdstunet ved Holtet er Erik Holtet. Punkt 2 til 3 Generell utbedring av eksisterende vei Eksisterende vei mellom punkt 2 og 3 på kartet i Figur 3 har god geometri og en bredde på mellom 3-3,5 m. På overordnet nivå er E.ON Vind sin vurdering av strekningen at veien kan brukes som adkomstvei etter utvidelse til 4-5 m og med forsterkninger på enkelte steder. Dreneringer under eksisterende vei må sannsynligvis forsterkes. Punkt 3 Skarp sving ved «Storkoia» Ca. 200 m etter avkjørselen til «Storkoia» svinger adkomstveien skarpt mot venstre opp mot planområdet. Svingen er på nesten 180 grader og må utvides for at de lengste transportene skal komme forbi. E.ON Vind sin overordnede vurdering er at veien «inn mot svingen» må rettes ut, samt yttersiden av svingen. Yttersiden av svingen, vist i Figur 10, må utvides ca. 10 m. Terrenget tilsier at det sannsynligvis blir aktuelt med sprengning der. Grunneiere er Erik Delphin. Delphin er også grunneier for planområde Engerfjellet og E.ON Vind har inngått en leieavtale med Delphin. 14 (26)

15 Figur 9. Skarp sving etter Storkoia (bilde 1). Figur 10. Skarp sving etter Storkoia (bilde 2). Punkt 3 til 4 Generell utbedring av eksisterende vei Eksisterende vei mellom punkt 3 og frem til Engerfjellet planområde, punkt 4, har god geometri og en bredde på mellom 3-3,5 m. På overordnet nivå er E.ON Vind sin vurdering av strekningen at veien kan brukes som adkomstvei etter utvidelse til 4-5 m, med forsterkninger enkelte steder. Dreneringer under eksisterende vei må sannsynligvis forsterkes. 15 (26)

16 Songkjølen Adkomstalternativet langs Sandbekken (punkt 1 på kartet nedenfor) er i søknaden beskrevet som det prioriterte adkomstalternativet til Songkjølen planområde. Etter gjennomført befaring ble det konkludert med at E.ON Vind heller ønsker å prioritere alternativet som går inn fra Krogsrud (vist som stiplet linje på kartet i Figur 11). Konklusjonen er basert på at alternativet langs Sandbekken på enkelte strekninger (spesielt i området som lokalt benevnes «Helvetet» (Figur 12), markert som punkt 1 på kartet), viser seg å være utfordrende å utbedre. På vestsiden av eksisterende vei er det bratt terreng, og på østsiden renner Sandbekken. Eksisterende vei har også i løpet av de tre siste årene blitt kraftig skadet ved flom. En utbedring av eksisterende vei vil kreve større sprengning på vestsiden Figur 11. Kart over omsøkt adkomstalternativer for Songkjølen planområde med definerte tiltakspunkter og strekninger. 16 (26)

17 Figur 12. Bilde nord for det som lokalt benevnes som «Helvetet». Adkomstalternativet langs Sandbekken krysser også Sandbekken. Hvis dette alternativ skal realiseres må brua vist i Figur 13 bygges om. Figur 13. Bru som må forsterkes/bygges om hvis adkomstalternativet langs Sandbekken skal realiseres. 17 (26)

18 Adkomstalternativet fra Krogsrud fremstår etter befaring som vesentlig enklere å realisere og E.ON Vind ønsker derfor i videre planlegging å prioritere dette alternativet. Nedenfor beskrives tiltak som må til for at eksisterende vei fra Kroksrud skal kunne brukes som adkomstvei inn mot Songkjølen planområde. Punkt 2 Avkjørsel fra RV 24 Avkjørselen fra RV 24 bør kunne brukes som den ser ut i dag uten noen større utbedringer. Punkt 2 til 3 Generell utbedring av eksisterende vei Eksisterende vei fra avkjørselen og frem til punkt 3 har god geometri og en bredde på rundt 3-3,5 m. På overordnet nivå er E.ON Vind sin vurdering av strekningen at veien kan brukes som adkomstvei etter utvidelse til 4-5 m, med forsterkninger enkelte steder. Dreneringer under eksisterende vei må sannsynligvis forsterkes. Figur 14. Eksisterende vei opp fra Krogsrud. Punkt 3 Skrap sving etter Glingrostjennet 250 m etter Glingrostjennet er det en skarp sving som må utvides for at de lengste transportene skal komme frem. Svingradien må økes og en fjellkolle ved siden av veien må sprenges bort. Totalt dreier det seg om opp til 10 m som må sprenges inn fra eksisterende vei. Aktuell fjellkolle vises i Figur 15 og Figur (26)

19 Figur 15. Skarp sving etter Glingrostjennet (bilde 1). Figur 16. Skarp sving etter Glingrostjennet (bilde 2). 19 (26)

20 Punkt 3 til 5 Generelle utbedring av eksisterende vei Den siste strekningen fra punkt 3 og inn mot planområde Songkjølen har grei geometri, men er smal. Etter den siste skarpe svingen før veien går inn i omsøkt planområde er veien i dag igjengrodd, se Figur 17. På overordnet nivå er E.ON Vind sin vurdering av strekningen at veien kan brukes som adkomstvei etter utvidelse til 4-5 m, og med forsterkninger på enkelte sted. Dreneringer under eksisterende vei må sannsynligvis forsterkes. Figur 17. Bilde av gjengrodd eksisterendevei opp mot planområdet, punkt 4. Anlegg og transport Når det gjelder støy, støv etc. i anleggsfasen vil dette beskrives mer nøyaktig i MTA-planen som vil bli lagt frem for NVE og kommunen før bygging kan starte. På dette tidspunkt vil det være mer kjent hvor mange transporter det dreier seg om i prosjektet. Dette avhenger blant annet av type turbin, men særlig av type fundament. Hvis fjellforankret fundament kan brukes reduseres behovet for transporter til hver turbin vesentlig. Støy og støv i driftsfasen er veldig begrenset ettersom den daglige driften utføres med en servicebil. I serviceperioden som ofte gjennomføres i løpet av noen uker i sommerhalvåret vil det være noe økt trafikk. Det meste av denne vil utføres med vanlige servicebiler. Det er med andre ord begrenset behov for tung trafikk i området i løpet av driftsperioden. 20 (26)

21 Virkninger knyttet til drenering av myrer skal vurderes kort. Store deler av arealene inne i planområdene er dekket av myr. Foreslått internvei er også flere steder lagt over myr. E.ON Vind vil så langt det er mulig i detaljplanleggingen unngå å legge internvei gjennom myr. Dette ettersom myrer ofte kan være følsomme biotoper, men også anleggsteknisk utfordrende siden myrområder har lav bæreevne. Hvis resultatet av detaljplanleggingen viser at det er hensiktsmessig å legge internveien over myr, har E.ON blant annet erfaring med bruk av geonett (Figur 19). Ved å legge geonett over myrområdene kiles overbyggingsmaterialet fast i nettet og fordeler kreftene over et større areal som gir en høyere bæreevne. Det anbefales at man bruker fiberduk under geonettet for å forhindre at de underliggende massene presses opp i overbygningen. Ved bruk av denne metoden unngår man å drenere myren. Dimensjonering av geonett må tilpasses de aktuelle forholdene. Dersom man ikke oppnår tilstrekkelig bæreevne ved bruk av fiberduk og geonett, kan man vurdere andre metoder som å legge tømmer under fiberduken, masseutskiftning, massefortrengning eller massestabilisering. Figur 18. Eksempel på geonett brukt for å forsterke en adkomstvei I et vindkraftprosjekt (bilde 1). 21 (26)

22 Figur 19. Eksempel på geonett brukt for å forsterke en adkomstvei I et vindkraftprosjekt (bilde 2). Det skal innhentes fotoillustrasjoner av internveier i et vindkraftverk i skogsområder. Veiene som er laget i prosjektene som er presentert nedenfor (Lilla Edet og Knäred), har samme krav til veistandard som det som E.ON Vind har lagt til grunn for Songkjølen/Engerfjellet (basert på turbin V-112). 22 (26)

23 Figur 20. Bilde fra oppbygging av ny internvei i prosjektet Lilla Edet. Prosjektet er bygget med 3 stk. V-90 turbiner med samme krav til veistandard som for V (26)

24 Figur 21. Ferdige internveier i prosjektet Lilla Edet. 24 (26)

25 Figur 22. Internvei I prosjektet Ørken bygget med 7 stk.v-112 turbiner. Bildet viser transport av et «nav» til en V-112 turbin. Figur 23. Bilde av internvei i prosjektet Knäred som består av 10 stk. V-90 turbiner. 25 (26)

26 Vedlegg: Visualiseringer av Songkjølen og Engerfjellet vindkraftverk med lysmerkede turbiner Skyggekastrapport for Songkjølen og Engerfjellet vindkraftverk 26 (26)