: Utredning av samkommunedeltakelse for Flatanger kommune : Inger Marie Bakken, Jon Marius Vaag Iversen og Bjørn Terje Grøttheim

Transkript

1 Rapport 2013:13 Utredning om samkommunedeltagelse i Flatanger kommune Inger Marie Bakken Jon Marius Vaag Iversen Bjørn Terje Grøttheim Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) E-post: post@tfou.no Rapport 2013:13 ISBN: ISSN: Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: Faks: E-post: post@tfou.no

2 Tittel Forfattere Rapport : 2013:13 Prosjektnummer : 2428 ISSN : ii : Utredning av samkommunedeltakelse for Flatanger kommune : Inger Marie Bakken, Jon Marius Vaag Iversen og Bjørn Terje Grøttheim ISBN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Layout/redigering Referat Emneord : Utredning om samkommunedeltagelse for Flatanger kommune : Flatanger kommune : Inger Marie Bakken : Gunnar Nossum Dato : Juni 2013 Antall sider : 100 Pris : 200,- Utgiver : Utredning om fordeler og ulemper ved samkommunedeltagelse for Flatanger kommune. : Samkommune, Utredning, Kommuneorganisering, Kommunesamarbeid : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon Telefax

3 FORORD iii Denne rapporten er en utredning av fordeler og ulemper av samkommunedeltagelse i Midtre Namdal samkommune for Flatanger kommune. Det er gjort vurderinger med tanke på en rekke variabler, som for eksempel økonomi, kompetanse, demokrati, kapasitet og tjenesteutvikling. Datamaterialet i utredningen er basert på tre ulike spørreundersøkelser, offentlige data fra Statistisk sentralbyrå og intervjuer med nøkkelpersoner i Flatanger kommune, Midtre Namdal samkommune, samarbeidspartnere, regionale aktører og nøkkelpersoner fra Innherred samkommune. I tillegg litteraturstudier av relevante utredninger. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Flatanger kommune og kontaktperson hos oppdragsgiver har vært rådmann Rune Strøm i tillegg til resten av prosjektgruppa som ble etablert for denne utredningen. Oppdraget har et omfang på omtrent 330 timer. Vi takker for oppdraget. Hos Trøndelag forskning og Utvikling har Jon Marius Vaag Iversen, Inger Marie Bakken og Bjørn Terje Grøttheim deltatt i arbeidet. Inger Marie Bakken prosjektleder

4 iv INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG iii iv vi vii viii 1. INNLEDNING Bakgrunn Formål og problemstilling Data og gjennomføring Dokumentanalyser Intervjuer Spørreundersøkelser Datakvalitet og databegrensninger Disposisjon 4 2. INTERKOMMUNALT SAMARBEID Generelt om interkommunalt samarbeid Vertskommune Samkommune Interkommunalt samarbeid i Nord-Trøndelag Samhandlingsreformen endring i rammebetingelser for kommunal sektor 8 3. MIDTRE NAMDAL SAMKOMMUNE Historikk om Midtre Namdal regionråd og Midtre Namdal samkommune Målsettinger ved styringsmodellen i MNS Organisering av Midtre Namdal samkommune Endringer i Midtre Namdal samkommune i forsøksperioden NAV Lønn og regnskap Sentralbord Post og arkivtjeneste Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Samhandlingsreformen RESULTATER Flatanger kommune - demografiske endringer og pendling Politikere og administrasjon i Flatanger hvordan samarbeide i regionen? Ønsket fokus i utredningen Synet på Midtre Namdal samkommune (MNS) Samkommune og andre samarbeidsformer 27

5 v Sammenligning av politikernes syn i Flatanger med politikernes syn i kommunene i MNS Oppsummering om spørreundersøkelse til politikere i Flatanger Økonomi Erfaringer fra de som samarbeidspartnere i MNS og fra regionale samarbeidspartnere Forventninger Gevinster ved samkommunemodellen og Midtre Namdal samkommune Ulemper ved samkommunemodellen og Midtre Namdal samkommune Samkommune som samarbeidsmodell utfordringer fram i tid Tilrådninger fra regionale myndigheter og samarbeidspårtnere Erfaringer fra Innherred samkommune VURDERINGER Fordeler og ulemper ved samkommunemodellen for Flatanger kommune Lokaldemokrati Økonomi Kompetanse og kvalitet Arbeidsplasser OPPSUMMERING OG ANBEFALING 63 LITTERATUR 65 VEDLEGG 68 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Kommentarer fra spørreundersøkelse til politikere og administrasjon i Midtre Namdal samkommune Spørreundersøkelse til kommunestyremedlemmer i Flatanger kommune Spørreundersøkelse til kommunestyremedlemmer i deltakerkommunene til Midtre Namdal samkommune Spørreundersøkelse til administrasjonen i Midtre Namdal samkommune

6 vi FIGURLISTE Figur side 3.1 Politisk organisering Midtre Namdal samkommune Administrativ organisering Midtre Namdal samkommune pr Historisk befolkningsutvikling for Flatanger kommune ( Historisk befolkningsutvikling for Flatanger kommune, Nord-Trøndelag, Midtre Namdal samkommune og småkommunene i regionen ( Spørreundersøkelse til kommunestyrerepresentanter i Flatanger kommune. Grad av enighet i følgende påstander? Spørreundersøkelse til kommunestyrerepresentanter i Flatanger kommune. Grad av enighet i følgende påstander? Spørreundersøkelse til kommunestyrerepresentantene i Flatanger kommune. Hva mener du er det beste alternativet til samkommune for Flatangers del? Spørreundersøkelse til kommunestyrerepresentantene i Flatanger kommune. I hvor stor grad mener du samkommunestyrerepresentanter representerer politiske parti/partigrupperinger eller den enkelte deltakerkommune? Spørreundersøkelse til kommunestyrerepresentantene i Flatanger kommune. Basert på din kunnskap om samkommunemodellen: Hvordan mener du samkommunemodellen egner seg i forhold til følgende punkter? Spørreundersøkelse til kommunestyrerepresentantene i Flatanger kommune. Grad av enighet i følgende påstander? Spørreundersøkelse til kommunestyrerepresentantene i deltakerkommunene i MNS. Sett fra ditt ståsted/fagområde: Hva har hittil vært den største gevinsten med MNS Spørreundersøkelse til ansatte i MNS. Sett fra ditt ståsted/fagområde: Hva har hittil vært den største gevinsten med MNS? Spørreundersøkelse til kommunestyrerepresentantene i deltakerkommunene i MNS. Sett fra ditt ståsted/fagområde: Hva har hittil vært den største negative konsekvensen med MNS? Spørreundersøkelse til kommunestyrerepresentantene i deltakerkommunene i MNS. Hva er forskjellen, slik du ser det, mellom samkommune og andre interkommunale samarbeidsformer som bl.a. kjøp av tjenester gjennom administrativ vertskommune? Spørreundersøkelse til administrasjonen i MNS. Hva er forskjellen, slik du ser det, mellom samkommune og andre interkommunale samarbeidsformer som bl.a. kjøp av tjenester gjennom administrativ vertskommune? Spørreundersøkelse til kommunestyrerepresentantene i deltakerkommunene i MNS. Sett fra ditt ståsted: Hva mener du er det beste alternativet for Flatangers del? Spørreundersøkelse til administrasjonen i MNS. Sett fra ditt ståsted: Hva mener du er det beste alternativet for Flatangers del? 53

7 vii TABELLER Tabell side 1.1 Oversikt over intervjuer Fordelingen av mandater til samkommunestyret på henholdsvis partitilknytning og kommunetilhørighet Utvikling i folketall, fødselsoverskudd, nettoinnvandring og innenlands flytting for Flatanger kommune i persioden ( Utvikling i pendlestrømmer for Midtre Namdal samkommune, småkommunene i regionen og Flatanger kommune ( Pendlestrømmer mellom Flatanger kommune og nabokommuner/regioner Næringsstruktur i Flatanger kommune og Midtre Namdal samkommune ( Økonomiske indikatorer for Flatanger kommune og deltakerkommunene i Midtre Namdal samkommune. (KOSTRA) ( 35

8 viii SAMMENDRAG Datagrunnlag Datagrunnlaget i utredningen består av Offentlige data fra Statistisk sentralbyrå Intervjuer med nøkkelpersoner i Flatanger kommune Intervjuer med nøkkelpersoner i Midte Namdal samkommune Intervjuer med nøkkelpersoner i Innherred samkommune Intervjuer med andre regionale aktører og samarbeidspartnere Spørreundersøkelse til kommunestyrerepresentantene i Flatanger kommune Spørreundersøkelse til kommunestyrerepresentantene i alle deltakerkommunene i Midtre Namdal samkommune Spørreundersøkelse til ansatte i administrasjonen i Midtre Namdal samkommune som også var ansatt i en av deltakerkommunene før etableringen. Litteraturstudier av utvalgte relevante studier Analyser Vi har i denne utredningen gjennomgått et nokså omfattende datamaterialet, som vi har hentet inn i tre deler. Først har vi analysert datamaterialet fra Flatanger som består av en spørreundersøkelse til kommunestyrerepresentantene og intervjuer av administrative ledere. Deretter analyserer vi data fra samarbeidspartnere, regionale myndigheter og erfaringene fra Innherred samkommune. Dette består av spørreundersøkelser til politikere og administrasjon i midtre Namdal samkommune, intervjuer med Midtre Namdal samkommune, intervjuer med regionale myndigheter og nøkkelpersoner i Innherred Samkommune. Til slutt gjør vi en vurdering av analysene så langt med tanke på å gi en anbefaling om samkommunedeltakelse eller ikke for Flatanger kommune. Vurderingen er basert på datamaterialet og analysene vi har gjort tidligere i rapporten, jamfør også litteraturstudier av relevante utredninger. Flatanger kommune - demografiske endringer og pendling Flatanger har hatt en negativ befolkningsutvikling på 7,9 % i perioden De siste tre årene har imidlertid utviklingen snudd og man har sett en positiv utvikling. Hovedårsaken til denne endringen har vært økt innvandring fra utlandet og en liten bedring i innenlands flytting. Fødselsunderskuddet er tilnærmet uendret. Befolkningsutviklingen i Flatanger er veldig lik resten av småkommunene i Midtre Namdal. Midtre Namdal samkommune som helhet har imidlertid hatt en svak positiv utvikling, takket være en god befolkningsutvikling i Namsos. Holdninger til interkommunalt samarbeid i Flatanger I Flatanger mener man i hovedsak at kommunesamarbeid er nødvendig. Flatanger mener de kan bidra på flere områder i samkommunen, særlig på sjøbasert næringsutvikling.

9 ix Det er en klar mening i kommunestyret og blant administrasjonen at det er de største kommunene som tjener på samkommune. For Flatangers del ser man positivt på å få mer innflytelse og felles løsninger i samkommunen, mens avstander blir trukket fram som en negativ konsekvens av samkommunedeltakelse. Både politikere og administrasjon i Flatanger mener det er lite effektivt å skifte administrativ og politisk ledelse i samkommunen årlig. Ellers mener kommunestyrerepresentantene at samkommunemodellen ikke har bidratt til å styrke lokaldemokratiet, men at samarbeidsklimaet mellom kommunene har blitt bedre. Den administrative ledelsen i Flatanger mener at Flatanger i dag deltar på mange arenaer i MNS på et faglig nivå, men blir satt på gangen når beslutninger skal tas. Økonomi Når det gjelder økonomi er det umulig å gi troverdige analyser av besparelser eller ikke for medlemskap i samkommunen. Fra KOSTRA ser det ut som at Flatanger har hatt en bedre økonomisk utvikling enn resten av samkommunen, men vi mener at sammenligningsgrunnlaget er for dårlig. Ved å sammenligne ressursbruken i Flatanger i dag, med hva som ville vært deres bidrag inn i samkommunen er forskjellene mindre, men her er heller ikke sammenligningsgrunnlaget godt nok. Den siste store norske undersøkelsen (Interkommunalt samarbeid. Konsekvenser, muligheter og utfordringer, IRIS 2013) gjennomført for Kommunal- og regionaldepartementet viser at i noen tilfeller er oppfatningen at samarbeid har gitt bedre økonomi, i andre har det ikke gitt økonomiske forskjeller. Det er primært på områder hvor det er stordriftsfordeler eller hvor det kreves betydelige investeringer i utstyr at det helt klart er økonomisk lønnsomt å samarbeide. For kommuner med innbyggertall på under er det oftere lønnsomt enn for kommuner med høgre innbyggertall. Dette skyldes at mindre kommuner har små stillingsbrøker eller at medarbeidere arbeider med mange forskjellige arbeidsoppgaver. Erfaringene fra Innherred samkommune, er at man ligger på omtrent samme nivå på ressursbruken som man gjorde før etableringen, men mengden av oppgaver har økt. Selv om ressursnivået er uendret, vil det likevel bety mer effektiv ressursutnyttelse. Vi argumenterer for at det er potensiale i samkommunemodellen til å ta ut økonomiske gevinster, men at dette er vanskelig å ta ut på kort sikt. Gevinstene vil uansett ikke være veldig store og det vil være andre punkter som teller mer enn økonomi i denne utredningen. Erfaringer fra Midtre Namdal samkommune og regionale samarbeidspartnere Sett utenfra mener regionale aktører at en hovedgevinst med samkommunen er at man samler personer inn i et større fagmiljø, bl.a. fordi medarbeidere i dag søker faglig utvikling og faglig spennende miljøer som sin arena for yrkesaktivitet. Det uttrykkes også at kvaliteten på tjenestene har økt fra Midtre Namdal på enkelte områder, men ikke på

10 x alle etter etableringen av samkommunen. Politikerne i Midtre Namdal selv mener også at kompetanse har vært en av hovedgevinstene så langt. Avstand mellom de ulike politiske nivåene og administrasjonen blir pekt på som en utfordring med dagens modell. Medlemskommunene mener en negativ konsekvens har vært tap av enkelte arbeidsplasser. For at samarbeidet skal lykkes i framtiden trekkes det fram at det er viktig med en tydelig retning som alle kommunene er enig om. For Flatanger sin del trekkes det også fram at det er viktig at Flatanger eventuelt blir med på samme vilkår som alle andre. Blant fordelene med samkommunemodellen relativt til andre samarbeidsløsninger trekkes fram den helhetlige politiske styringen som et fortrinn. Regionale myndigheter i regionen råder Flatanger til å gå inn i samkommunen, også et klart flertall av respondentene fra MNS. Administrasjonen peker også på mulige utfordringer med at Flatanger har stått utenfor såpass lenge som de har, og tjenestene er allerede fordelt mellom kommunene. Andre peker på dette som en fordel, og at det kan bidra til videre utvikling. Erfaringene fra Innherred samkommune er også entydig i at samkommunemodellen har vært en suksess, og representantene herfra anbefaler også at Flatanger går inn i MNS. Respondentene framhever kompetanse og rekruttering som hovedfordeler ved Innherred samkommune, i tillegg til at man får utviklet organisasjonen på en bedre og mer effektiv måte. Kvaliteten på tjenestene har økt. En klar politisk retning og tydeligere ledelse blir herfra pekt på som utfordringer med modellen. Vurdering og konklusjon Kompetanse, tjenestekvalitet og rekruttering blir framhevet som klare fordeler ved kommunesamarbeid og samkommuneorganisering. Et bredt sett av informanter har uttrykt dette, og samtidig at kommunesamarbeid er nødvendig for å møte framtidens utfordringer. Økonomisk sett, vil man ikke merke vesentlige forskjeller ved samkommuneorganisering i Flatanger i forhold til dagens organisering, selv om potensialet for effektivisering er til stede. Effektiviseringen har en tendens til å bli tatt ut i økt kvalitet og bredere utvalg av tjenester. Respondentene fra Flatanger er også tydelig på at Flatanger kommune bør samarbeide med andre for å gi bedre tjenester til innbyggerne. Mange mener imidlertid at dagens samarbeidsform er vel så bra som samkommuneorganisering. Sett utenfra mener imidlertid regionale myndigheter at Flatanger vil oppleve klare fordeler ved å inngå som fullt medlem av samkommunen. Vår vurdering og anbefaling er at fram i tid vil Flatanger møte behov for økt kompetanse, utfordringer i rekruttering og utfordringer i å yte høy nok kvalitet i kommunale tjenester. Dette taler for at man bør fortsette, og i neste steg å utvide det interkommunale samarbeidet med nabokommunene i Midtre Namdal. Vi mener at det i all hovedsak vil være to alternativer fram i tid (sett bort fra kommunesammenslåing). Et utvidet verts-

11 xi kommunesamarbeid med Midtre Namdal samkommune (eller andre) eller inngå som fullverdig medlem av Midtre Namdal samkommune. Det er etter vår mening ikke store forskjeller mellom modellene med tanke på de fleste vurderingskriterier. En vertskommune som selger tjenester vil i likhet med en samkommuneenhet ha større fagmiljø, større kapasitet og være mer robust enn en liten enhet i Flatanger kommune. De økonomiske forskjellene vil heller ikke avvike mye mellom disse modellene for interkommunalt samarbeid. Forskjellen ligger hovedsakelig i tre punkter: Innflytelse (påvirkningskraft), fleksibilitet og risiko. I en vertskommunemodell hvor Flatanger ikke er vertskommunen, vil man ikke ha muligheter til å påvirke utviklingen, bygge kompetanse eller ha politisk innflytelse, men være prisgitt beslutninger tatt av andre kommuner. For noen enheter vil ikke dette ha særlig betydning. Når det gjelder enheter som Landbruk og Miljø og Utvikling vil imidlertid dette ha stor betydning. Risiko gjelder hovedsakelig om det finnes en vertskommune til enhver til som kan tilby tjenestene. Vi har gjennom denne utredningen ikke funnet indikasjoner på at Midtre Namdal samkommune har planer om å slutte å tilby tjenester, men i tilfeller med økonomiske utfordringer i kommunesektoren kan dette i teorien komme på dagsorden. I en vertskommune er man imidlertid mer fleksibel, i den forstand at man til enhver tid kan velge hvilke tjenester man ønsker å samarbeide om. I en samkommune er mengden av samarbeidsoppgaver innad i samkommunen fastlagt. Man kan naturligvis i tillegg inngå vertskommunesamarbeid med andre. Vi mener ut fra de argumentene presentert i denne rapporten at Flatanger bør utvide sitt kommunesamarbeid med Midtre Namdal enten gjennom utvidet vertskommunesamarbeid eller i en samkommune. De tjenestene som krever høy kompetanse og gode fagmiljø og som det er utfordringer med rekruttering fram i tid er for eksempel Landbruk, Miljø og Utvikling og Økonomi. Vi mener at Flatanger vil tjene på å ha politisk og administrativ innflytelse på utviklingen av disse tjenestene.

12 1. INNLEDNING 1 Høsten 2009 gikk de fire kommunene Namsos, Overhalla, Fosnes og Namdalseid sammen om å etablere Midtre Namdal samkommune (MNS) som et forsøk over fire år. MNS har oppgaver som barnevern, miljø og landbruk, næringsutvikling, kommuneoverlege, legevakt, skatteinnkreving, IKT og sosiale tjenester i NAV. Flatanger valgte den gang å stå utenfor og heller samarbeide med MNS i et administrativt vertskommunesamarbeid, på tross av tidligere likeverdig samarbeid. Denne rapporten utreder hvorvidt Flatanger kommune bør vurdere søknad om fullt medlemskap i MNS. Utredningen tar utgangspunkt i tema som økonomi, kompetanse rekruttering, kapasitet, kvalitet og demokrati. Det er benyttet et bredt batteri av datamateriale i denne utredningen. 1.1 Bakgrunn Midtre Namdal Regionråd (MNR) ble etablert i 2002 av de fem kommunene Namsos, Overhalla, Fosnes, Flatanger og Namdalseid. MNR bidro til at disse kommunene har utviklet et forpliktende samarbeid om bl.a. barnevern, skatteinnkrever, kommuneoverlege, miljø og landbruk, næringsutvikling og IKT. I 2007/2008 ble det interkommunale samarbeidet i regionen evaluert og det ble konkludert med at man burde endre styringsmodellen for de ulike samarbeidsløsningene (NIVI 2008). Høsten 2009 gikk de fire kommunene Namsos, Overhalla, Fosnes og Namdalseid sammen om å etablere Midtre Namdal samkommune (MNS). MNS har oppgaver som barnevern, miljø og landbruk, næringsutvikling, kommuneoverlege, legevakt, skatteinnkreving, IKT og sosiale tjenester i NAV(fra oktober 2011), dvs. i hovedsak de samarbeidsoppgaver kommunene hadde i regi av MNR. Senere har disse arbeidsoppgavene blitt noe utvidet med Lønn og regnskap fra 1. januar 2013, sentralbord som leveranseavtale fra Namdalseid kommune til MNS fra 1. januar 2013, PPT fra det tidspunkt kommunene eventuelt bestemmer seg for permanent samkommunesamarbeid og at MNS har det overordnede ansvaret for strategiutvikling og planlegging av samhandlingsreformen fra Flatanger sto utenfor samarbeidet om oppgaver innen næringsutvikling, miljø og landbruk i regi av regionrådet og kommunen valgte også å stå utenfor MNS. Flatanger har imidlertid et tett samarbeid på flere områder med deltakerkommunene i MNS gjennom administrativt vertskommunesamarbeid. Den andre varianten av vertskommunesamarbeid, med nemnd, er ikke mulig med en samkommune. 1.2 Formål og problemstilling Formålet med denne rapporten er å framheve fordeler og ulemper med samkommunemedlemsskap for Flatanger kommune. Denne diskusjonen vil bli sett i sammenheng med dagens situasjon og andre samarbeidsmodeller. Diskusjonen vil ta utgangspunkt i flere tema:

13 2 Økonomi Kompetanse Kvalitet Kapasitet Rekruttering Tjenester Demokrati Politisk og administrativ styring 1.3 Data og gjennomføring Vi har brukt et bredt batteri av datakilder i denne utredningen: Offentlige datakilder, spørreundersøkelser, intervjuer og dokumentstudier Dokumentanalyser Dokumentanalysen besto i denne studien av litteratursøk og gjennomgang av eksisterende dokumentasjon om utviklingen i sentrale rammebetingelser for kommunene og norske studier av organiseringen i kommunesektoren. Dokumentgjennomgangen har dannet grunnlag for beskrivelse av endring av rammebetingelsene for interkommunalt samarbeid og for endringer i kompetansekrav. Relevant litteratur kommer fram av litteraturlista med elektroniske lenker Intervjuer Intervjuanalysene i denne utredningen baserer seg på en rekke intervjuer, slik det kommer fra av tabell 1.1. Målet med intervjuene har vært å hente inn fordypende data fra samarbeidspartnere til Flatanger, regionale myndigheter og erfaringer fra arbeid med samkommunemodellen. Tabell 1.1 Oversikt over intervjuer Flatanger kommune Midtre Namdal samkommune Innherred samkommune Økonomi Innherred samkommune Utviklingsstab Nord-Trøndelag fylkeskommune Regional Utvikling Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Deltok 5 ledere 2 ledere 2 ansatte 2 ansatte 2 ansatte 3 ledere Spørreundersøkelser Totalt har TFoU gjennom dette prosjektet gjennomført 3 spørreundersøkelser.

14 3 Vi har gjennomført en spørreundersøkelse til alle kommunestyremedlemmene i Flatanger kommune, med spørsmål om deres syn på MNS og dagens ordning i Flatanger. Spørreundersøkelsen ble gjennomført på papir under et kommunestyremøte. I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse til alle kommunestyremedlemmene i deltakerkommunene i MNS. Her ble politikerne spurt om erfaringer så langt med samkommunesamarbeidet, fordeler og ulemper og forslag til hva som må gjøres for at samarbeidet skal bli ennå bedre. Denne undersøkelsen ble sendt ut som en nettundersøkelse. Ansatte i administrasjonen i MNS mottok også en undersøkelse. Her ble det plukket ut til sammen elleve personer som hadde vært ansatt i en av deltakerkommunene før etableringen av MNS. Årsaken til dette er at disse personene kan ha noe å si om endringen som har skjedd gjennom etableringen av samkommunen, gjennom erfaringer både fra tilværelsen i en av deltakerkommunene og erfaringer fra tilværelsen i samkommunen Datakvalitet og databegrensninger Analysene og vurderingene i denne utredningen baserer seg i hovedsak, i likhet med de fleste andre utredninger om interkommunalt samarbeid, på subjektive vurderinger av erfaringer fra slikt samarbeid. Det er vanskelig å finne objektive data som er sammenlignbare mellom kommuner til å vurdere effekten av kommunesamarbeid. Vi kommer til å gjøre en fortløpende vurdering av de datakildene vi benytter Vi har i stor grad benyttet oss av spørreundersøkelser. Svarprosenten fra disse spørreundersøkelsene har stort sett vært veldig bra. Fra politikerne i Flatanger besvarte 14 av 15 undersøkelsen, som gir en svarprosent på 93,3 %. Dette er meget tilfredsstillende. Fra administrasjonen i Midtre Namdal samkommune besvarte 10 av 11 undersøkelsen. Noe som gir en svarprosent på 90,9 %. Dette er også veldig bra. Politikerne i Midtre Namdal samkommune var vanskeligere å nå. Her svarte 52 av 92 undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 56,5 %. 4 av disse forsvant på grunn av feil oppgitt epost-adresse. Dette regnes som tilfeldig, slik at reell svarprosent ligger på over 60 %. Ofte regnes 70 % som en grense for at man skal ha tilfredstillende svarprosent. Vi ser at for den ene av de tre undersøkelsene vi har gjennomført, er responsen noe under denne grensen. Dette kan gi en skjevhet i vurderingene dersom de som har svart på undersøkelsen ikke representerer populasjonen på en god måte. En test på dette er å sammenligne respondentene med tanke på bakgrunnskarakteristika. Vi har ikke mye informasjon å sammenligne på, men vi ser ut fra undersøkelsen at alle kommunene er representert med tilnærmet lik svarprosent. En annen test for representativitet i en slik undersøkelse er å sammenligne de siste svarene med de første svarene som kom i undersøkelsen. Motivasjonen for en slik test er at de som svarte i siste liten ligner mest på de som ikke valgte å svare. Ved å gjennomføre en slik test i denne undersøkelsen kan man si at de siste svarene ikke påvirket konklusjonen i undersøkelsen. Den eneste forskjellen mellom de som besvarte undersøkelsen de første dagene og de som besvarte undersøkelsen de siste dagene var at de første svarene var mer utfyllende enn de siste. Vi vil på grunnlag av

15 4 denne gjennomgangen si at kvaliteten på det datamaterialet vi har samlet inn i denne utreningen er god Disposisjon Rapporten er inndelt som følger: I kapittel 2 beskriver vi interkommunale samarbeid generelt med fokus på vertskommunemodellen og samkommunemodellen. I kapittel 3 gir vi historien og bakgrunnen for Midtre Namdal samkommune, med de endringene som har vært. I kapittel 4 begynner vi å analysere datamaterialet, med analyser av offentlige data, intervjuer av nøkkelpersoner og spørreundersøkelser. Vi henter også inn erfaringer fra Innherred samkommune. I kapittel 5 gjør vi en vurdering av funnene i rapporten, før vi i kapittel 6 oppsummerer og kommer med en anbefaling.

16 2. INTERKOMMUNALT SAMARBEID I dette kapitlet beskrives interkommunalt samarbeid generelt, samt utviklingen som har skjedd over tid når det gjelder interkommunalt samarbeid Generelt om interkommunalt samarbeid Kommunestrukturen i Norge har i hovedsak vært uendret siden sammenslåingene tidlig på 1960-tallet. Imidlertid samarbeides det på mange ulike områder mellom kommuner i dag, og på flere ulike juridiske grunnlag. I en kartlegging av samarbeid på grunnlag av den generelle paragrafen om interkommunalt samarbeid i kommuneloven ( 27) utført for departementet, konkluderer Jacobsen et. al.(2011) med at hver enkelt kommune i landet gjennomsnitt deltar i 1-2 samarbeid. Det er vanskelig å få en nøyaktig oversikt, siden kommunene selv er noe unøyaktig med hjemmelsgrunnlaget for sitt interkommunale samarbeid. NIVI analyse har de siste fem år kartlagt interkommunalt samarbeid uavhengig av hjemmelsgrunnlag i tre fylker og tillegg for 4 regionråd. Samlet omfatter kartleggingen 20 regionråd og 123 av landets kommuner. På dette grunnlaget konkluderer de med at antallet formelle samarbeidsordninger pr kommune, i de kommunene som er i deres utvalg og uavhengig av juridisk hjemmelsgrunnlag, varierer fra 15 til 56. Målt i forhold til kommunenes økonomi og sysselsetting overstiger det interkommunale samarbeider sjelden 4-5 prosent. «Det normale er at lovpålagte oppgaver løses enhetskommunalt med den kompetanse og kapasitet som følger av dagens kommunestruktur.» (Vinsand 2012:3) Interkommunalt samarbeid blir i mange tilfeller igangsatt på grunn av nye utfordringer for kommunene. Utfordringsbildet er sammensatt og beskrives stikkordsmessig slik i et diskusjonsnotat om kommunestruktur fra NIBR (2008): Velferdsutfordringen Arbeidskraftutfordringen Kompetanseutfordringen Økonomiutfordringen Utviklingsutfordringen Generalistutfordringen Demokratiutfordringen Over tid har det vært stort fokus på disse utfordringene og på å få til mer omfattende kommunesamarbeid og kommunesammenslåinger. Argumentene for dette har i hovedsak vært (se f.eks. Grefsrud og Hagen 2003, Amdam et. al og Nordtug et. al. 2004, Jacobsen et. al. 2011): Effektivitet: Utnyttelse av stordriftsfordeler Kvalitet: Større fagmiljø, økt kompetanse og bedre tjenestetilbud. Robusthet: Større fagmiljøer gir større robusthet. Internalisering av eksterne virkninger (løse grenseoverskridende problemer). Større slagkraft i arbeid med å trekke til seg arbeidsplasser og investeringer.

17 6 Vi vil videre presentere to modeller for kommunesamarbeid som er aktuelle for Flatanger kommune i denne utredningen. Dette er vertskommunemodellen og samkommunemodellen. For Flatangers del er administrativt vertskommunesamarbeid det aktuelle. Vertskommune med nemnd er uaktuelt sammen med en samkommune. Vi kommer tilbake til forskjellene mellom ordningene nedenfor Vertskommune Kommunene har stor frihet i hvordan de samarbeider om å løse ikke-lovpålagte oppgaver. Når det gjelder samarbeid om lovpålagte oppgaver og offentlig myndighetsutøvelse, åpner kommuneloven for to samarbeidsformer: administrativ vertskommunemodell ( 28b) og vertskommunemodell med felles folkevalgt nemnd ( 28c). Administrativt vertskommunesamarbeid kan brukes når beslutningene er av ikke prinsipiell karakter. Hva som er saker av prinsipiell betydning, og som må legges til vertskommune med nemnd, er imidlertid ikke entydig. I Kommunal- og regionaldepartementets (KRD) Veileder «Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a fl» presiseres det at: «Hva som er av prinsipiell betydning må fastsettes, ikke bare ut fra vedtakets karakter og konsekvenser, og ut fra kommunens eller fylkeskommunens størrelse, men også ut fra en vurdering av i hvilken utstrekning de viktige skjønnsmessige sider av den aktuelle avgjørelsen må anses klarlagt gjennom politiske vedtak, instrukser eller tidligere praksis. Bestemmelsen gir dermed kommunestyret og fylkestinget et vidt spillerom for å vurdere hva som i det enkelte tilfellet er forsvarlig og hensiktsmessig.» Etter at det i 2007 ble anledning til å inngå vertskommunesamarbeid, har dette samarbeidet i all hovedsak vært administrativt vertskommunesamarbeid (Tjerbo 2010). Begrepet «vertskommune» har vært brukt på mange ulike samarbeidstiltak mellom kommuner, slik at det ikke er entydig hvilke avtaler kommunene mener når de bruker dette uttrykket; Avtaler kan være inngått med hjemmel i kommuneloven, eller det kan være andre typer avtaler som menes når 163 kommune oppgir i Tjerbos undersøkelse at de har inngått administrativt vertskommunesamarbeid. 44 avtaler (for 112 kommuner) ble innsendt, og noen av disse var samarbeid etter 27 i kommuneloven. Igjen viser det seg at kommunene ikke er bevisste på hjemmelsgrunnlaget for samarbeid. 33 kommuner (inkl. fem fra Midtre Namdal) svarte at de har inngått avtale om vertskommune med folkevalgt nemnd. Kun 4 avtaler om vertskommune med nemnd ble innsendt, 2 på skatteinnkreving, 1 på barnevern og 1 på legevakt. I alt er 16 kommuner omfattet av disse avtalene Samkommune Samarbeid gjennom etablering av samkommune er en enda mer omfattende samarbeidsform enn vertskommune. Denne modellen ble først ble lovregulert med virkning fra 1.

18 7 juli Tidligere har samkommuner vært organisert som forsøk etter Lov om forsøk i offentlig forvaltning. 1. Departementet beskriver at Samkommunemodellen i større grad enn vertskommunemodellen er tilpasset samarbeid mellom flere kommuner, eller mellom flere fylkeskommuner, og på et bredere og mer sektorovergripende oppgavefelt. Et annet skille er at samkommunen er en egen juridisk enhet og skal ha egne ansatte. Deltakerkommunene har ikke instruksjonsmyndighet over vedtak som gjøres i samkommunen, og det er samkommunen som er rettslig ansvarlig for handlinger og vedtak. I likhet med vertskommunelovgivningen, legges det ingen begrensinger på hvilke arbeidsoppgaver og myndighet som kan delegeres fra den enkelte deltakerkommune til samkommunen, med mindre den enkelte særlov hindrer det. Samkommune er i denne sammenheng en samarbeidsløsning hvor det viktigste særtrekket er at man har et felles politisk organ til styring av aktuelle fellesoppgaver, mens man beholder egne kommunestyrer til styring på andre områder. Kjennetegnene på en samkommune kan oppsummeres slik: Egen juridisk enhet med egne ansatte, er rettslig ansvarlig for handlinger og vedtak. Eget politisk styringsorgan som er indirekte valgt fra kommunestyrene. Geografisk område større enn én kommune. Ansvar for å løse flere oppgaver og er tillagt beslutningsmyndighet. Selvstendig økonomi og er indirekte finansiert. Kan være vertskommune til kommuner utenfor samkommunesamarbeidet. 2.2 Interkommunalt samarbeid i Nord-Trøndelag I følge en kartlegging foretatt av NIVI Analyse (Vinsand 2012:2) er det 218 formelle interkommunale samarbeidsordninger i Nord-Trøndelag, en økning fra 147 i Det er registrert økt omfang av kommunesamarbeid i samtlige regioner og kommuner, med unntak av Flatanger som har vært i en spesiell situasjon som samarbeidspartner til Midtre- Namdal samkommune som vertskommune på en del områder etter Vi baserer vår beskrivelse av det interkommunale samarbeidet i fylket på NIVIs rapport. Økningen i samarbeidet etter 2008, handler primært om lovpålagte kjerneoppgaver, spesielt innenfor helse- og omsorgstjenestene. Samarbeid om kjerneoppgaver er i sin innledende fase og kan forventes ytterligere utvidet i følge Vinsand (2012), «med vekt på forpliktende samarbeid om lovpålagte velferdstjenester, administrasjon og forvaltningsoppgaver og ikke minst plan- og utviklingsoppgaver. Samhandlingsreformen er én av 1 Forskrift om vedtekt til forsøk med interkommunalt samarbeid (samkommune) mellom kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla, Nord-Trøndelag. Ikrafttredelse: ,

19 8 flere viktige årsaker til at kommunene kan stå overfor en ny integrasjonsfase som vil stille krav til enten forsterket samarbeid eller kommunesammenslutning.» Enkelte av de interkommunale samarbeidsprosjektene i Nord-Trøndelag framstår som «nasjonale pionerer» og blant de aller mest samarbeidsorienterte i landet, dette gjelder begge samkommunene og Værnesregionen, som samarbeider over fylkesgrensen i vertskommunesamarbeid med fleksibel deltakelse. For tiden pågår det forsøk med vertskommune med nemnd for fire samarbeidsområder i Værnesregionen. Knapt 40 % av samarbeidsordningene er basert på frie avtaler og knapt 20 % av samarbeidsordningene (hver funksjon i en samkommune er her regnet som en ordning) er med utgangspunkt i forsøksloven, dvs. forsøkene med de to samkommunene. Knapt 15 % av samarbeidsordningene er vertskommunesamarbeid, hvor administrativ vertskommune er den vanligste formen, men hvor nå også vertskommune med nemnd prøves ut i to regioner. Samarbeid etter kommunelovens 27 og interkommunale selskap foregår i samme omfang, med en andel på litt over 10 % hver av det totale antall samarbeidsordninger. Samarbeid etter aksjeloven er noe mindre. 2 samarbeid foregår etter kirkeloven og ett samarbeid etter naturmangfoldloven. 2.3 Samhandlingsreformen endring i rammebetingelser for kommunal sektor Samhandlingsreformen innebærer at kommunene overtar et større ansvar for innbyggernes helse- og omsorgstjenester. Når vi vet at pleie- og omsorgstjenestene allerede representerer i gjennomsnitt ca. 1/3 av kommunebudsjettet (Deloitte 2012), er dette en reform som er krevende og hvor sentrale myndigheter forutsetter at kommuner må samarbeide for å løse de nye oppgavene. St.meld. nr. 47 ( ) presenterer tre hovedutfordringer som samhandlingsreformen er ment å løse: Utfordring 1: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester Utfordring 2: Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Utfordring 3: Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne Samhandling er i meldingen definert som et «uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for og nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte.» Oppgavene vil måtte løses ut fra lokale forhold hvor nødvendig kompetanse er en av hovednøklene. Det legges opp til et forpliktende avtalesystem mellom kommuner/samarbeidende kommuner og helseforetak om blant annet

20 9 oppgavefordeling og samarbeid. I det videre arbeidet vil det også vurderes nærmere hvordan myndighetene skal følge opp avtalesystemet. (St.meld. nr. 47 ( ) Reformen innføres over noe tid, med oppstart 1. januar Kravet om inngåelse av avtaler med helseforetakene har vært en pådriver for at kommunene har deltatt i samarbeidsgrupper eller kommunegrupper som det også kalles. Den nasjonale veilederen om Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og nasjonale helseforetak inneholder også en omtale av interkommunalt samarbeid. Det interkommunale samarbeidet kan begrense seg til forhandlingsfasen, men med den enkelte kommune som part i avtalen med foretaket. Et interkommunalt organ kan også inngå samarbeidet og bli part i avtalen med helseforetaket. Det er en forutsetning at det interkommunale organet er et eget rettssubjekt, noe både en vertskommune, en samkommune og et IKS er. Et interkommunalt styre etter 27 i kommuneloven må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle for å avklare om det er et eget rettssubjekt (Samhandlingsreformen - Nasjonal veileder 2011). I en statusrapport (Hals 2012) går det fram at det ikke er «noen gylden standard» for organiseringen av arbeidet i de ulike fylkene og helseregionene med å utarbeide nye samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak. Det er vanskelig å se noen typiske strukturer, deriblant størrelse og arbeidsprosess, på samarbeidsgruppene. Hals finner at én kommune, i tillegg til Oslo, har valgt ikke å samarbeide med andre kommuner i forberedelsene. I tillegg var det fem Finmarks-kommuner som på det tidspunktet hun samlet inn informasjon, ikke hadde en avklart samarbeidsgruppe. Det er naturlig at kommunene som tilhører sykehusets opptaksområde samarbeider, likevel kan de være delt inn i flere kommunegrupper, med svært varierende antall kommuner som medlemmer. Noen kommunegrupper består av to kommuner, andre av kommuner. Kommunegruppene har dels vært sammenfallende med den regionale regionrådsstrukturen, men enkelte kommuner har valgt andre samarbeidskommuner enn det de tradisjonelt gjør. Enkelte kommunegrupper har vært fylkesoverskridende, noen av disse tilhører to opptaksområder. (Vinsand 2012:2).

21 3. MIDTRE NAMDAL SAMKOMMUNE I dette kapitlet beskrives historikk, organisering og oppgaver som er lagt til Midtre Namdal samkommune. Beskrivelsen om samkommunen bygger i hovedsak på Midtre Namdal samkommunes handlingsprogram med økonomiplan for , , , samarbeidsavtalen mellom kommunene, samt Brenne (2011) Historikk om Midtre Namdal regionråd og Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal Regionråd (MNR) ble etablert i 2002 av de fem kommunene Namsos, Overhalla, Fosnes, Flatanger og Namdalseid. MNR bidro til at disse kommunene har utviklet et forpliktende samarbeid om bl.a. barnevern, skatteinnkreving, kommuneoverlege, miljø- og landbruk, næringsutvikling, og IKT. Oppgavene innenfor barnevern og miljø og landbruk ble organisert med egne styrer, mens andre samarbeidsoppgaver ble løst gjennom kjøp og salg av tjenester mellom kommunene. I 2007/2008 ble det interkommunale samarbeidet i regionen evaluert og det ble konkludert med at man burde endre styringsmodellen for de ulike samarbeidsløsningene (NIVI 2008). Høsten 2009 gikk de fire kommunene Namsos, Overhalla, Fosnes og Namdalseid sammen om å etablere Midtre Namdal samkommune (MNS). MNS har oppgaver som barnevern, miljø og landbruk, næringsutvikling, kommuneoverlege, legevakt, skatteinnkreving, IKT og sosialtjenesten i NAV (fra oktober 2010), dvs i hovedsak de samarbeidsoppgaver kommunene hadde i regi av MNR. Flatanger stod utenfor samarbeidet om oppgaver innen næringsutvikling, miljø- og landbruk (NIVI 2008), og kommunen valgte også å stå utenfor MNS. Det har vært to nasjonale forsøk med organisering av interkommunalt samarbeid etter en samkommunemodell: Innherred samkommune (ISK) og Midtre Namdal samkommune (MNS). ISK ble evaluert av Nord-Trøndelagsforskning i 2007 (Sand, Lysø og Aasetre, 2007) og hadde et bredt sett av målsettinger innen økonomi, tjenesteproduksjon, demokrati og utvikling. Evalueringen viste at ISK trolig har hatt god måloppnåelse når det gjelder økonomi og tjenesteproduksjon, mens det innen demokrati og utvikling ikke var en entydig god måloppnåelse. MNS skiller seg fra ISK både når det gjelder oppgaver og deltakerkommuner. ISK består av to relativt jevnstore kommuner (Levanger og Verdal) i en region med sterke nabokommuner (Steinkjer og Stjørdal). MNS består av en sterk senterkommune (Namsos) og tre relativt små kommuner i en region hvor Steinkjer er en stor nabokommune i sør, mens det for øvrig er et betydelig antall små kommuner som grenser opp til deltakerkommunene. 3.2 Målsettinger ved styringsmodellen i MNS Hovedmålsettingene med samarbeidet er nedfelt i samarbeidsavtalen mellom kommunene i MNS, som er:

22 11 1. Sikre god kvalitet, effektiv ressursbruk og utviklingskraft til beste for innbyggere og brukere i Midtre Namdal 2. Prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid Videre fremgår det at styringsmodellen skal bidra til å nå følgende mål: Forenkling av det samlede interkommunale styringssystemet i retning av færre aktører, tydeligere ansvarsplassering og mer effektive samhandlingsprosesser Demokratisering av samarbeidet gjennom overgang til mer rettferdige representasjonsordninger og bedre dialog mellom MNR og kommunestyrene Vitalisering av regionrådets politiske roller som strategisk organ og styreorgan Effektivisering av den administrative styringen Utvikling av samarbeidets innhold, inkludert tilføring av nye oppgaveområder 3.3 Organisering av Midtre Namdal samkommune Organisering etter samkommuneprinsipper innebærer at alle viktige interkommunale oppgaver samles under ett felles politisk styringsorgan, samkommunestyret. Det er kommunestyrene som utpeker representanter til samkommunestyret og som delegerer oppgaver og myndighet til dette (NIVI 2010). I høringsnotatet fra KRD om samkommunemodellen forutsettes en minimumsrepresentasjon på 3 representanter fra hvert kommunestyre. Samkommunestyret har beslutningsmyndighet over egne oppgaver og kan oppnevne politiske utvalg for å ivareta oppgaver som krever særskilt kompetanse. Samkommunestyret Midtre Namdal består av 23 medlemmer. Mandatfordelingen mellom kommunene fremgår i samarbeidsavtalen mellom kommunene, hvor Namsos har 11 mandater, Overhalla har 5 mandater, Namdalseid har 4 mandater og Fosnes har 3 mandater. Med utgangspunkt i antall stemmeberettigede ved siste kommunestyrevalg i 2007, betyr dette at det var 184 stemmeberettigede bak hver samkommunerepresentant for Fosnes, 334 i Namdalseid, 534 i Overhalla og 857 i Namsos. Tabell 3.1 Fordelingen av mandater til samkommunestyret på henholdsvis partitilknytning og kommunetilhørighet. Fordeling av mandater Totalt SP AP KRF FRP SV H V Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Samkommunerepresentanter Figur 3.1 og 3.2 viser henholdsvis oversikt over politisk og administrativ organisering i samkommunen. Høsten 2010 opprettet samkommunestyret tre politiske komiteer: Komité miljø og landbruk, Komité utvikling og Komité helse, barn og velferd. Fra fikk komiteene innstillingsrett til samkommunestyret. Administrativt har MNS oppgaver som

23 12 barnevern, miljø og landbruk, næringsutvikling, kommuneoverlege, legevakt, skatteinnkreving, IKT og sosiale tjenester i NAV, dvs. i hovedsak de samarbeidsoppgaver kommunene hadde i regi av MNR. Figur 3.1 Politisk organisering Midtre Namdal samkommune Figur 3.2 Administrativ organisering Midtre Namdal samkommune pr

24 Endringer i Midtre Namdal samkommune i forsøksperioden I løpet av perioden med samkommune har det vært gjort enkelte endringer i administrativ organisering NAV Sosiale tjenester i NAV ble lagt inn i samkommunen fra og med 14. oktober Lønn og regnskap Det har tatt nokså lang tid fra den første utredningen i 2005 om økonomisamarbeid i regionen, inntil Midtre Namdal lønn og regnskap ble iverksatt 1. januar 2013 som en enhet innen samkommunen. Samlokalisering av hele enheten eller oppdeling av enheten med lokalisering i flere deltakerkommuner har vært et krevende spørsmål å finne løsning på. I juni 2011 ble etablering utsatt i samkommunestyret for siste gang «i påvente av utredning om andre samarbeidsområder og en samlet vurdering av dette. Lokalisering og fordeling av arbeidsplasser, jfr. samarbeidsavtalens 3-5, var en viktig premiss for vedtaket.» (Brenne 2011) Vedtaket høsten 2012 lokaliserer enheten til Namsos med overgangsordning på 4 år, for å kunne ivareta den enkelte ansattes personlige og sosiale hensyn til arbeidssted Sentralbord Som en del av vurderingene rundt felles interne servicetjenester, ble også felles sentralbord (callsenter) trukket inn høsten 2011, for gjennom en samlet vurdering av interne tjenester å øke muligheten for å finne gode løsninger som også innfrir intensjonene i juni-vedtaket om lønn og regnskap. Felles servicekontor-enhet i samkommunen er ikke funnet hensiktsmessig, samtidig som sentralbordfunksjonen naturlig ville ha hørt hjemme sammen med servicekontorene og består av såpass få årsverk at det ikke forsvarer å være en selvstendig enhet. (Utredning fra interkommunal arbeidsgruppe, 2012) Løsningen som er valgt er å organisere sentralbord som en felles tjeneste under MNS og at oppgaven løses ved at den legges til et av de kommunale servicekontorene etter en leveranseavtale mellom MNS og Namdalseid kommune. Omorganiseringen iverksettes fra Post og arkivtjeneste Felles post og arkivtjeneste i samkommunen er utredet (Utredning fra interkommunal arbeidsgruppe, 2012), men ikke anbefalt så langt. Administrasjonssjefen begrunner sitt syn med at det gjenstår en del arbeid for å kunne praktisk gjennomføre felles dokumentsenter, samt at det krever overføring av ansvar etter arkivloven slik at en med fordel kan vente til permanent valg av framtidig samarbeidsmodell er gjort. Det forutsettes at saken utredes videre med konkret plan for etablering av felles dokumentsenter innen utgangen av inneværende år. Det ble vedtatt en tenkt plassering av dokumentsenteret i Fosnes kommune (sak 24/12).

25 Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Pedagogisk Psykologisk Tjeneste, er organisert som en tjeneste i Namsos kommune med salg til øvrige kommuner i samkommunen samt til Flatanger kommune og Nord- Trøndelag Fylkeskommune som kjøper tjenester til Olav Duun Videregående skole. Avtalen er regulert i samarbeidsavtaler og leveringsavtaler. Leveranseavtalen regulerer organisering, juridisk ansvar og økonomiske forhold. Alle kommuner i samkommunen har sluttet seg til forslag fra samkommunestyret etter et gjennomført utredningsarbeid om samkommunal organisering av Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Siden det lakker mot slutten av prøveperioden, vil ikke forsalget bli implementert før eventuelt samarbeidskommunene har besluttet å gå over til permanent samkommunesamarbeid Samhandlingsreformen Midtre Namdal samkommune har utredet hvordan kommunene i Midtre Namdal skal samarbeide om å løse samhandlingsreformens utfordringer. Kommunene har vedtatt at Midtre Namdal samkommune skal ha det overordnede ansvaret for «strategiutvikling og planlegging av samhandlingsreformen i Midtre-Namdal. Det skal søkes løsninger det der åpnes for samhandling med nabokommuner og i Namdalen for øvrig.» (Helhetlige helsetjenester i Midtre-Namdal. Revidert prosjektbeskrivelse 2011). Videre går det fram at «Modellen for den kommunale helsetjenesten som samkommunen ønsker å bygge videre på har hatt et helhetlig perspektiv på helsetjenestene hvor basisfunksjonene løses i hver enkelt kommune. Komplekse oppgaver skal søkes løst i et samarbeid mellom kommunen i samkommunal regi, og der samkommunen kan inneha en vertskommunerolle overfor andre kommuner som ønsker å løse oppgaver i samarbeid med Midtre Namdal samkommune.» Kommunene Flatanger og Osen deltar i utviklingsprosjektet. De «inngår på lik linje med kommunene i samkommunen med tanke på planlegging og gjennomføring av prosjektet.» Samkommunen er vertskommune for disse to nabokommunene. Prosjektet er delt inn i følgende fire fokusområder: 1. Utvikling av nye samkommunale tjenester a. Tverrfaglig ambulerende team demens b. Tverrfaglig ambulerende team riktigere legemiddelbruk c. Tverrfaglig ambulerende team KOLS d. Kommunepsykolog barn og unge e. Frisklivssentraler 2. Pre- og posthospitale tjenester a. Offentlige legetjenester b. Pasientkoordinator c. Akuttsenger sykeheim d. Lokalmedisinske tjenester 3. Utviklingsområder a. Kompetanseheving b. Kvalitetssikting og internkontroll c. ehelse 4. Forskning, dokumentasjon og formidling

26 4. RESULTATER 15 I denne delen analyserer vi fordeler og ulemper med samkommunedeltakelse for Flatanger kommune. Analysene baserer seg på spørreundersøkelser, intervjuer analyser av offentlige data og litteraturstudier. 4.1 Flatanger kommune - demografiske endringer og pendling I denne delen skal vi gjennomgå sentrale data fra Statistisk sentralbyrås statistikkbank. Analysene omhandler næringsstruktur i Flatanger sammenlignet med kommunene i Midtre Namdal samkommune og utvikling i befolkning og sysselsetting de siste årene. Denne utviklingen blir sett i sammenheng med utviklingen i Midtre Namdal samkommune med særlig vekt på kommunene i Fosnes og Namdalseid. Vi vil også fokusere på pendlingsstrømmer ut av kommunene og mellom kommunene i Midtre Namdal. En utfordring for Flatanger har vært negativ befolkningsutvikling, med 7,9 % nedgang fra , selv om befolkningsendringen har vært positiv de siste 2-3 årene. Figur 4.1 viser befolkningsutviklingen i Flatanger siden Flatanger Flatanger Figur 4.1 Historisk befolkningsutvikling for Flatanger kommune ( Fra å ha over 1400 innbyggere i 1990, har man i dag 1158 innbyggere i Flatanger (Tall fra årsskiftet 2013). Det har vært en relativt jevn nedgang i hele perioden, men siden 2010 har befolkningsutviklingen vært positiv.