Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 12:00. Side 1 av 57

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Side 1 av 57 Møtebok for Utvalg: Kommunestyret Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 12:00 Medlemmer: AP - Asgeir Almås (ordfører) AP - Arne Steinbakken (representant) AP - Finn Ove Hofstad (representant) AP - Heidi Aakre Fagerbach (representant) AP - Knut Roald Dalen (representant) AP - Rigmor Sørdal (representant) AP - Sølvi Andersen (representant) AP - Vera Arntsberg Bråten (representant) SP - Anne-Margrethe Simonsen (representant) SP - Arnstein Ingebrigtsen (representant) SP - Jann Eirik Torgersen (representant) SP - Kjetil Sjåvik (representant) SP - Terje Daleng (representant) SV - Bjørnar Hansen (representant) Forfall: AP - Anne Grete T. Konradsen (representant) AP - Stian Bråten (representant) SP - Solbjørg Hoff (representant) Vara: AP - Arnfinn Grubben (vararepresentant) AP Cecilie Enger Sætern (vararepresentant) SP - Harald Lie (vararepresentant) Fra Administrasjonen møtte: Rådmann Bent Øverby Formannskapssekretær Marit Hatten Av 17 medlemmer møtte 14. Totalt frammøtte: 16 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel

2 043/11 Referatsaker 044/11 Vinterrockveko, ny behandling 045/11 Revisjon av vedtekter for barnehagene i Hattfjelldal 046/11 Tilstandsrapport skoleåret 2010/11 047/11 Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom 048/11 Rutiner til finansreglementet 049/11 Arbeid i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden - organisering og kostandsfordeling 050/11 Forprosjekt - Bredbåndsutbygging Indre Helgeland 051/11 Arbeidsgiverpolitikk 052/11 Utdanningsstøtte Hattfjelldal kommune 053/11 Forlengelse av Hotellveien 054/11 Årets TV-aksjon - Norsk folkehjelp /11 Lokale retningslinjer for Hattfjelldal kommunes vefsnafond. 056/11 Driftstilskudd fysioterapeut 057/11 Taushetsplikt og etikk 058/11 Utsettelse av krav - Hattfjelldal Vekst AS Side 2 av 57 Underskrifter:

3 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 3 av 57 DATO- 11/822 11/5463 Marit Hatten Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /11 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering. Medarbeiderundersøkelse. Kjell Roger Storøy informerte kommunestyret om gjennomføringen av medarbeiderundersøkelsen som skal gjennomføres blant kommunens ansatte. Service-/forretningsbygg. Informasjon om status fremdrift for forprosjektet. I fremdriftsplanen var det antatt at forprosjektet skulle kunne fremmes for politisk behandling den Nødvendige avklaringer har gjort at dette antas kan skje først den Status revisjon av kommuneplanens arealdel sep Tidsplanen for revisjonsarbeidet er i ferd med å sprekke og det er ingen mulighet for å kjøre det inn igjen. Uten flere tilførte ressurser, eller lettelser i arbeidsbyrden, er det ikke realistisk å kunne fremme et planforslag før februar/mars Kommunestyrets kommentar: Kommunestyret ønsker forelagt sak angående kommuneplanens arealdel til planutvalg/formannskap snarest. Spesialkonsulent Bjørn Erik Davidsen informerte om i veiledningskorpset (KS-46/11). Informasjon av rådmann: 1. Utbygging av fiber (aksess-nett) går etter planen og ferdigstilles Utbygging av fotballbanen er stoppet da det ble oppdaget feil i dreneringen. 3. Arbeidet med hjemmesiden er i gang og det skal være møte med Grane kommune førstkommende mandag ( ) for å se på erfaringen de har med sin hjemmeside. 4. Det er nå ansatt fysioterapeut Kommunestyret Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. KS-043/11 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 11/3827 S Tilsetting fysioterapeut 2 11/5129 I kennet.johansson@bo tnia-atlantica.eu, Beslut finansiering svensk del av prosjekt Krutfjällslänken (fiber).

4 Hattfjelldal kommune Vinterrockveko, ny behandling Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 4 av 57 FA-A30, TI-&40 10/669 11/4446 Bjørn Erik Davidsen Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Rådmannens innstilling 1. Prosjektet Vinterrockveko videreføres ikke. 2. Det organiseres et forprosjekt for å undersøke muligheter for å videreføre prosjektet Vinterrockveko etter følgende modell: Prosjekteier: Hattfjelldal kommune Styringsgruppe: Hattfjelldal formannskap Prosjektleder: Rådmann Prosjektgruppe: Representant for: - Hattfjelldal kulturskole - MOT- Hattfjelldal - Hattfjelldal ungdomsråd - Idrettslagene - Næringslivet. Prosjektet må ha et resultat klart til behandling i Kommunestyret Formannskapet Formannskapet vedtok rådmannens innstilling pkt. 2, enstemmig. FS-080/11 Formannskapets innstilling: Det organiseres et forprosjekt for å undersøke muligheter for å videreføre prosjektet Vinterrockveko etter følgende modell: Prosjekteier: Hattfjelldal kommune Styringsgruppe: Hattfjelldal formannskap Prosjektleder: Rådmann Prosjektgruppe: Representant for: - Hattfjelldal kulturskole - MOT- Hattfjelldal - Hattfjelldal ungdomsråd - Idrettslagene - Næringslivet. Prosjektet må ha et resultat klart til behandling i Kommunestyret Kommunestyret Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.

5 KS-044/11 Vedtak: Det organiseres et forprosjekt for å undersøke muligheter for å videreføre prosjektet Vinterrockveko etter følgende modell: Prosjekteier: Hattfjelldal kommune Styringsgruppe: Hattfjelldal formannskap Prosjektleder: Rådmann Prosjektgruppe: Representant for: - Hattfjelldal kulturskole - MOT- Hattfjelldal - Hattfjelldal ungdomsråd - Idrettslagene - Næringslivet. Prosjektet må ha et resultat klart til behandling i Kommunestyret Side 5 av 57

6 Habilitet i forvaltningen: Side 6 av 57 Saksopplysninger: Saken ang. Vinterrockveko har tidligere vært behandlet i Formannskapet den , Sak FS 025/11 hvor den ble utsatt. Den ble tatt opp igjen til behandling i Formanskapet , Sak FS 067/11, og i Kommunestyret den , sak KS 029/11. Ved sistnevnte behandling gjorde Kommunestyret følgende vedtak: Kommunestyret stiller en total økonomisk ramme for 2011 og 2012 på ,- inkludert det som dekkes over NTK sitt budsjett, for perioden. Kommunestyret ønsker seg forelagt et justert prosjekt innenfor rammen. Saken forelegges Kommunestyret i september Dette saksframlegget fremmes med bakgrunn i de to siste setningene i vedtaket. En kort oppsummering av bakgrunnen for Vinterrockveko Det formelle grunnlaget for Vinterrockveko er en avtale mellom Hattfjelldal kommune og firmaet Kulturservice som ble inngått i august Den slår fast at Kulturservice skal stille med artisten Askil Holm og nødvendige andre personer på til sammen fire samlinger fra september 2010 til mai Samlingene på høsten 2010 skal brukes til forberedelser og øvinger. En samling i januar 2011 skal være konsert, og samlingen i mai et evalueringsmøte. Det finnes ikke dokumentasjon på at den siste samlingen er gjennomført. Prosjektet skulle i utgangspunktet gå over tre år. Kontrakten som er inngått gjelder for første året med opsjon på de to neste. Det er ikke beskrevet noen progresjon gjennom de tre årene. Et notat fra rektor for kulturskolen beskriver at det er nødvendig med et treårig prosjekt for å få gjennomført opplæring, og at undervisningsmodell- og form skal få feste seg. I dette ligger ikke minst å få dyktiggjort lokale krefter på de tekniske sidene av et slikt arrangement. Kontrakten har en økonomisk ramme på ,- i honorarer, og dekning av reise og oppholdsutgifter for deltakere som Kultursevice stiller med. Dette siste er ikke tallfestet i kontakten, men erfaringene fra i fjor tilsier at dette utgjør ca ,- kr. Om de økonomiske forutsetningene i de tidligere framleggene Som nevnt har kontrakten med Kulturservice i praksis en ramme på ca ,- pr. arrangementsår (honorar + reise- og oppholdsutgifter). I tillegg har Hattfjelldal kulturskole organiserte aktiviteter tilsvarende en verdi på ,-. I sin nåværende form har altså prosjektet en samlet utgiftsramme på ca ,- kr. Hvert arrangement strekker seg fra september til mai, altså over to budsjettår. I følge et oppsett over utgifter og inntekter fra Espen Løkholm, var tallene fra fjorårets prosjekt slik: Budsjettår 2010 Betaling til Kulturservice, høsten 2010 iflg. Kontrakt Reise- og oppholdsutgifter i forb. Med øvinger høsten 2010 Budsjettår 2011 Betaling til Kulturservice, nyåret 2011 iflg. Kontrakt Reise- og oppholdsutgifter i forb. Med SUM Betalt av MOT Betalt av H.dal komm , , , , , , , , ,- Vinterrockveko Div. arrangementsutgifter , ,- Samlet utgift, drift , , ,- I tillegg er det brukt ,- til utstyr som en antar har varig verdi (Lyd, lys, kabler o.s.v.) Summene som er betalt av Hattfjelldal kommune er bokført over kulturskolen sitt budsjett. Resten er betalt av MOT, bl.a. gjennom lån fra Hattfjelldal kommune. Lønnsmidler som er belastet kulturskolen i forbindelse med øvinger er ikke skilt ut i regnskapet, og dermed ikke med i denne oversikten.

7 I følge det samme oppsettet fra E. Løkholm hadde prosjektet inntekter på ,- fordelt på ,- i tilskudd fra Nordland fylkeskommune, og ,- i billettinntekter. Det er også ført opp ,- i tilskudd fra kommune. Det antas at det her refereres til tilskuddet som ble gitt samtidig med lånet i K-sak 052/10 den Hattfjelldal kommunestyre vedtok i sak 029/11, den å stille ,- til disposisjon for videreføring av prosjektet i 2011 og 2012 inkludert det som kan disponeres inn i prosjektet fra NTK-avdelingens driftsbudsjett. Leder for avdelingen har forespeilet at ,- pr år kan brukes til dette formålet. Vedtaket må altså forstås slik at kommunestyre er villig til å bevilge ,- ekstra over en to-års periode til videreføring av Vinterrockveko. I og med dette vedtaket er ett års videre drift tilsynelatende finansiert. Differansen mellom utgiftsberegningen på ,-,og bevilgningen på ,- kan dekkes enten med billettinntekter og kontingent, eller ved å redusere noe på ugiftene. Satt opp i en tabell, kunne en tenke seg et budsjett slik: SUM Budsjettår 2011 Betaling til Kulturservice, høsten 2011 iflg ,- Kontrakt Reise- og oppholdsutgifter i forb. Med øvinger ,-- høsten 2010 Bruk budsjett NTK ,- Tilskudd jfr. Sak 029/ ,- Budsjettår 2011 Betaling til Kulturservice, nyåret 2011 iflg. Kontrakt ,- Reise- og oppholdsutgifter i forb. Med ,- Vinterrockveko Div. arrangementsutgifter ,- Bruk budsjett NTK ,- Tilskudd jfr. Sak 029/ ,- Inntekter Samlet utgift, drift ,- Samlet utgiftsdekning ,- Side 7 av 57 Dette resonnementet bygger imidlertid på et svært sviktende grunnlag. For det første er innsatsen fra NTK på ,- for 2011 allerede brukt på årets prosjekt i og med at Hattfjelldal kulturskole er belastet med ,- av beløpet på ,- nevnt ovenfor. For det andre er det mer enn tvilsomt at lokalavdelingen av MOT kan bidra med beløp tilsvarende det de bidro med i år, og samtidig betjene lånet fra Hattfjelldal kommune til lydanlegg. Vurdering: Det har kommet en del reaksjoner på at prosjektet Vinterrockveko ikke fikk de midlene de søkte om i k-sak 029/11. Det må kunne slås fast at det prosjektet som ble gjennomført i 2010/11 var en suksess på mange måter. Det engasjerte bredt i befolkningen, det var ledet og gjennomført av svært profesjonelle aktører rent kunstnerisk, og det var utvilsomt med på å sette Hattfjelldal på kartet. Prosjektet hadde samtidig en del svakheter som bidrar til at det må gjøres en grundig vurdering av om det bør videreføres i sin nåværende form. Med det menes i regi av Kulturservice med de kostnadene det fører med seg. Den største svakheten med prosjektet er at det er for løst organisert. Det har ingen tydelig forankring, og det er ikke en tydelig linje mellom de som utformer aktivitetene og de som blir sittende igjen med regningen. Dette kan forholdsvis enkelt rettes opp ved at det organiseres som et kommunalt prosjekt som er forankret i kommunens toppledelse. Det økonomiske kan greit inkorporeres i kommunens ordinære regnskapssystem. På denne måten vil en kunne få en oversikt over budsjett med tilhørende regnskap, og plassere ansvaret for balansen hos folk som har myndighet til dette i den kommunale organisasjonen. Det neste som må vurderes er sjølsagt om prosjektet er verd pengene. Det har kommet signaler, spesielt fra de involverte i fjorårets prosjekt om at en i tillegg til selve happeningen,

8 Side 8 av 57 sitter igjen med andre mer varige verdier. Begrepet omdømmebygging er brukt i mange sammenhenger i Hattfjelldal de siste årene uten at det har vært gjort forsøk på å konkretisere hva dette egentlig er for noe. Askil Holm er en relativt kjent musiker i Norge, og det bør kunne brukes i markedsføringen av Hattfjelldal som en god oppvekstkommune at han bruker så mye tid og energi i forhold til bygdas ungdom. Uttalelser fra ungdommen selv er også så positive at en bør kunne ha håp om at de har med seg gode minner fra hjembygda når de seier ut i den store verden som 16-åringer. Sjøl om Vinterrockveko er et grunnlag for slik omdømmebygging, kommer ikke resultatene av seg selv. Hele prosjektet må derfor settes inn i en større sammenheng, noe som krever aktiv deltakelse fra flere ledd i den kommunale organisasjonen. En annen effekt en sitter igjen med er at vi får folk i bygda som kan rigge og betjene avansert lyd- og lysutstyr. Opplæring av både ungdom og voksne inngår som en del av prosjektet. Det koster mye penger å leie inn eksterne folk til å betjene det utstyret som trengs. I fjorårets prosjekt er dette utgiftsført med ,- kr. MOT-Hattfjelldal vil etter hvert også stå som eier av slikt utstyr som kan benyttes av de som måtte ha behov for det. Jeg har ikke oversikt over hva det koster å leie slikt utstyr, men en indikasjon kan være at MOT sentralt leide det lokale anlegget til MOT-Hattfjelldal for ,- til sin turne i sommer. Uansett hva en måtte mene om reklameeffekten av prosjektet, må en også vurdere kost/nytte effekten. I sin nåværende form har prosjektet som sagt en økonomisk ramme på drøyt ,-. En kan håpe på en inntektsside på ca ,- slik at netto utgift pr prosjektår blir på ca ,-. Som jeg har forsøkt å illustrere under de økonomiske forutsetningen, vil det være nødvendig med betydelige tilleggsbevilgninger utover eksiterende rammer om prosjektet skal fortsette. Kulturskolen kan organisere kor- og musikkøvinger som opplæringstilbud, og på den måten bruke av sine tildelte lønnsmidler. Slik kontrakten med Kulturservice er utformet kommer en uansett ikke utenom et kontantutlegg på minst ,- pr. prosjektår. Tallene fra i fjor viser at beløpet i praksis vil bli betydelig høyere. Med bakgrunn i den økonomiske siden av vedtaket i K-sak 029/11, er det ingen tvil om at vinterrockveko ikke kan videreføres i sin nåværende form. En står da igjen med to alternativer: 1. Legge ned hele prosjektet 2. Sette sammen ei prosjektgruppe som har som mandat å undersøke muligheter for å lage et prosjekt innenfor eksisterende økonomiske rammer. Det første punktet legges fram som ett av to alternativer i innstilling til vedtak. Det følgende vil drøfte nærmere hvilke muligheter som ligger i alternativ 2. Hattfjelldal kommune har signert en avtale med MOT sentralt om at vi skal være et lokalsamfunn med MOT. Dette innebærer at vi har forpliktet oss til at den kommunale organisasjonen skal være pådriver for å gjennomføre en del sentrale punkter i MOT sitt program. Det mest konkrete i denne sammenhengen er at skoleklasser og lærere skal motta en del foredrag og kurs i regi av MOT. Det skal også opprettes et lokalt MOT-styre, og gjennomføres en del møter og samlinger. Dette er relativt godt ivaretatt i Hattfjelldal. Et annet aspekt ved det å være lokalsamfunn med MOT er å får involvert instanser utover de kommunale i MOT programmet. Det gjelder først og fremst frivillige organisasjoner og lokalt næringsliv. MOT er en merkevare som mange steder har en egenverdi Særlig i idrettslig sammenheng (som for eksempel Rosenborg) der MOT-logoen brukes for å markere at klubben står på MOT sine verdier om MOT til å si nei, MOT til å bry seg MOT til å leve. Styret i MOT sentralt består da også av kjente idrettsnavn som Rune Bratseth, Marit Breivik og Johan Olav Koss. Med dette som bakgrunn bør det undersøkes om frivillige organisasjoner og lokalt næringsliv kan se noen nytte i å være med på et prosjekt hvis formålet er å bygge opp et positivt image av Hattfjelldal kommune som oppvekstkommune. Hvis det kan sannsynliggjøres at et stort prosjekt initiert av Hattfjelldal kommune med MOT sine verdier i bunn vil ha positiv effekt på framtidig rekruttering, bør det være interessant for hele lokalsamfunnet å bidra til realiseringen. Alternativ 2 til innstilling til vedtak blir dermed at det organiseres et forprosjekt for å undersøke muligheter for å videreføre prosjektet Vinterrockveko etter følgende modell:

9 Side 9 av 57 Prosjekteier: Hattfjelldal kommune Styringsgruppe: Hattfjelldal formannskap Prosjektleder: Rådmann Prosjektgruppe: Representant for: - Hattfjelldal kulturskole - MOT- Hattfjelldal - Hattfjelldal ungdomsråd - Idrettslagene - Næringslivet. Prosjektet må ha et resultat klart til behandling i Kommunestyret Administrative og økonomiske konsekvenser: Det må påregnes noe møtetid for personer i kommuneadministrasjonen i perioden Ingen økonomiske konsekvenser. Konklusjon: Det ser ikke ut for å være økonomiske muligheter for å videreføre prosjektet Vinterrockveko i sin nåværende form. Hvis prosjektet skal fortsette, må det være med en tydeligere forankring i kommunens organisasjon, og med en med strukturert drift. Prosjektet må derfor enten legges ned, eller finne en form og økonomisk ramme tilpasset de midler som kan stilles til rådighet. Bjørn Erik Davidsen spesialkonsulent

10 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 10 av 57 FA-A10 11/318 11/4762 Bent Øverby Revisjon av vedtekter for barnehagene i Hattfjelldal Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Rådmannens innstilling 1. Hattfjelldal kommunestyret vedtar det vedlagte dokumentet som vedtekter for barnehagene i Hattfjelldal kommune. 2. De nye vedtektene gjelder fra Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-062/11 Formannskapets innstilling: 1. Hattfjelldal kommunestyret vedtar det vedlagte dokumentet som vedtekter for barnehagene i Hattfjelldal kommune. 2. De nye vedtektene gjelder fra Kommunestyret Uttalelse fra SP: Mangler referat fra samarbeidsutvalget. Vedtektene er ikke dekkende i følge referatet fra samarbeidsutvalget. Saken utsettes. KS-032/11 Vedtak: Saken utsettes. Innstilling til vedtak: 1. Hattfjelldal kommunestyret vedtar vedtekter for barnehagene i Hattfjelldal kommune. 2. De nye vedtektene gjelder fra Formannskapet Endring i vedtekter for barnehagene i Hattfjelldal kommune 4 skal strykes. 14 skal ordlyden endres fra sosialkontor til barnevernstjenesten Rådmannens innstilling med endringer, enstemmig vedtatt. FS-083/11 Formannskapets innstilling: 1. Hattfjelldal kommunestyret vedtar vedtekter for barnehagene i Hattfjelldal kommune, med følgende endringer: 4 skal strykes. 14 skal ordlyden endres fra sosialkontor til barnevernstjenesten 3. De nye vedtektene gjelder fra

11 Kommunestyret Side 11 av 57 Skrivefeil i innstillingen: Pkt. 4 i 12 strykes. Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-046/11 Vedtak: 1. Hattfjelldal kommunestyret vedtar vedtekter for barnehagene i Hattfjelldal kommune med følgende endringer: Pkt. 4 i 12 strykes. 14 skal ordlyden endres fra sosialkontor til barnevernstjenesten. 2. De nye vedtektene gjelder fra

12 Hattfjelldal kommune Tilstandsrapport skoleåret 2010/11 Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 12 av 57 FA-A20, TI-&32 10/486 11/4723 Bjørn Erik Davidsen Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Rådmannens innstilling 1. Tilstandsrapporten tas for skoleverket i Hattfjelldal for 2010/11 til etterretning. 2. Skolene setter seg lokale mål for resultatene i lesing og regning for testene høsten Formannskapet Formannskapet ba om at det blir gitt en statusrapport om veiledningskorpset til kommunestyret Rådmannensinnstilling enstemmig vedtatt. FS-084/11 Formannskapets innstilling: 1. Tilstandsrapporten tas for skoleverket i Hattfjelldal for 2010/11 til etterretning. 2. Skolene setter seg lokale mål for resultatene i lesing og regning for testene høsten Kommunestyret Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. KS-046/11 Vedtak: 1. Tilstandsrapporten tas for skoleverket i Hattfjelldal for 2010/11 til etterretning. 2. Skolene setter seg lokale mål for resultatene i lesing og regning for testene høsten 2011.

13 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent adm. Inhabilitet. Side 13 av 57 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Tilstandsrapportforgrunnskolen.Doc Saksopplysninger: Tilstandsrapporten for skoleverket utarbeides med utgangspunkt i en mal fra Utdanningsdirektoratet. Rapporteringen er hjemlet i Opplæringsloven 13-10, 2.ledd: Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Malen fra Utdanningsdirektoratet legger automatisk inn resultater fra alle undersøkelser og tester som skolene gjennomfører i løpet av skoleåret. Resultatene kommer ut på kommunenivå, og ikke for den enkelte skole. Vurdering: Fra nyttår 2011 ble som kjent skoleverket i Hattfjelldal med i ordningen med sentralt veilederkorps, initiert av Utdanningsdirektoratet. Første fase i dette arbeidet, fra nytt til sommerferien, har vært brukt til kartlegging og refleksjon over hvordan det står til i skoleverket i Hattfjelldal. Fra høsten og hele kommende skoleår skal det settes i verk tiltak for å få til de forbedringene en ser for seg som nødvendige. Årets tilstandsrapport tar derfor i liten grad mål av seg til å komme med analyser og vurderinger av resultatene forrige skoleår. Skolene har hatt grundige drøftinger på tingenes tilstand, og vil bruke dette i arbeidet framover. Et hovedsatsingsområdet er å få opp resultatene i de grunnleggende ferdighetene lesing og regning. Derfor er dette løftet fram som et hovedpunkt i innstillingen til vedtak som hele skoleverket i kommunen bør ha et spesielt fokus på i året som kommer. Rapporten som sådan er ikke gjennomgått i skolene, men innholdet er som nevnt blitt bearbeidet gjennom de kartlegginger som er gjort i vårhalvåret. Noen kommentarer til oppslaget i Dagbladet om Hattfjelldal som skolekommune I midten av juli hadde Dagbladet et oppslag der landets kommuner var rangert etter hvor godt skoletilbud de hadde. Rangeringen var satt opp etter kriterier samla i to hovedgrupper: ressurser, utdanning og mobbing, og resultater på nasjonale prøver. En samla vurdering plasserte Hattfjelldal på en sisteplass i hele landet. Oppslaget var en typisk agurknyhet, men det ble lagt merke til. Det kan derfor være av interesse å se litt på hvilke tall som faktisk lå til grunn for oppslaget. Når det gjelder ressurser ligger Hattfjelldal nær et gjennomsnitt for hele landet på de fleste områder. Vi bruker 1897,- kr. pr. elev til undervisningsmateriell, mens gjennomsnittet er på 1850,-. Hattfjelldal har 11,2 elever pr. gruppe, mens gjennomsnittet er 11,94. Når det gjelder overgang til videregående skole er tallet for Hattfjelldal 87,5 % mot 97,38 % for hele landet. Dette tallet er dog svært usikkert siden elever som begynner på skoler utenom Vefsn-området regnes som frafalne. Hattfjelldal er registrert med 73 % lærere med godkjent utdanning. Dette skyldes nok forholdsvis stort innsalg av vikarer som lærere som er ute i morspermisjoner og lignende. Gjennomsnittet ligger på 86,13 %. Tallene for mobbing og grunnskolepoeng er kommentert i Tilstandsrapporten. Det er altså ingen grunn til å konkludere med at ressurssituasjonen i Hattfjelldal er katastrofal i forhold til resten av landet.

14 Når det gjelder resultatene på de nasjonale prøvene er disse kommentert i Tilstandsrapporten. Oppsummert må en konkludere med at Hattfjelldal skårer lavt på disse testene. Det er noe en vil og må jobbe seriøst med i tiden som kommer. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen spesielle adm. og øk. Konsekvenser. Side 14 av 57 Konklusjon: Se innstilling Bjørn Erik Davidsen spesialkonsulent

15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 15 av 57 FA-V60 11/460 11/4633 Hilgunn Anita Iversen Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Rådmannens innstilling I medhold av konsesjonsloven av gis Rigmor Mikkeljord konsesjon for erverv av ½ part av eiendommen Solheim gnr. 7 bnr. 4 og 6 i Hattfjelldal. Det settes som vilkår at eiendommen bebos og drives av søkeren i minst fem år sammenhengende, skogen skal drives i samråd med skogbruksmyndighetene i kommunen. Den avtalte pris på kr ,- aksepteres Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-085/11 Formannskapets innstilling: I medhold av konsesjonsloven av gis Rigmor Mikkeljord konsesjon for erverv av ½ part av eiendommen Solheim gnr. 7 bnr. 4 og 6 i Hattfjelldal. Det settes som vilkår at eiendommen bebos og drives av søkeren i minst fem år sammenhengende, skogen skal drives i samråd med skogbruksmyndighetene i kommunen. Den avtalte pris på kr ,- aksepteres Kommunestyret Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-047/11 Vedtak: I medhold av konsesjonsloven av gis Rigmor Mikkeljord konsesjon for erverv av ½ part av eiendommen Solheim gnr. 7 bnr. 4 og 6 i Hattfjelldal. Det settes som vilkår at eiendommen bebos og drives av søkeren i minst fem år sammenhengende, skogen skal drives i samråd med skogbruksmyndighetene i kommunen. Den avtalte pris på kr ,- aksepteres.

16 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Side 16 av 57 Trykte vedlegg: Søknad om konsesjon m/vedlegg (takst og skjøte) Gårdskart M 1:16000 Utrykte vedlegg: Behandlingsgebyr for behandling av konsesjonssøknad bet. 22. mai 2011 Inf. om behandlingstid for saken, sendt 8. juli 2011 Saksopplysninger: Det foreligger søknad om konsesjon fra Rigmor Mikkeljord for erverv av ½ part av eiendommen Solheim gnr. 7 bnr. 4 og 6. Ervevet er en gave fra hennes niese Marte Gravrok, og verdien er satt til kr Eiendommen er på 1260 daa, jordbruksarealet er på 165 daa herav 105 daa fulldyrka jord. Produktivt skogareal er på 974 daa. Det drives hjorteoppdrett på eiendommen. Rigmor Mikkeljord er tante til Marte Gravrok som arvet eiendommen Solheim da hennes far brått døde i mars Rigmor Mikkeljord er vokst opp på eiendommen sammen med sin bror Tore og er nå flyttet til Hattfjelldal hvor hun bor på og driver eiendommen samtidig som hun tar seg av sine foreldre som også bor på eiendommen. Rigmor Mikkeljord har i tillegg arbeid i posten som tilkallingsvikar. Marte Gravrok eier ½ del av eiendommen og er under utdanning og kan ikke flytte til eiendommen med det første, hun bor i Troms hvor hun er vokst opp sammen med sin mor. Marte Gravrok sitt konsesjonsfrie erverv følges opp administrativt etter konsesjonsloven 5. LOVGRUNNLAG: Jordloven (lov av 12. mai 1995 nr 23) har følgende ordlyd: Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir en teneleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponeast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltninga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. Lov av nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom m.m. som trådte i kraft , siste endringer trådet i kraft har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. hensynet til bosettingen.

17 Side 17 av 57 Av 9 - som gjelder konsesjon for erverv av landbrukseiendommer - fremgår det at det ved erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Konsesjon kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad, jfr konsesjonslovens 11. Bestemmelsen tilsvarer 9 i konsesjonsloven av Motiver og praksis knyttet til tidligere bestemmelse er relevante for tolkningen. Dette følger av Ot.prp.nr. 79 ( ) side 85 Vurdering: Konsesjonsloven 9 første ledd angir momenter det skal legges særlig vekt på ved avgjørelsen av konsesjonssaken; hensynet til en forsvarlig prisutvikling, hensynet til bosettingen i området, hvorvidt ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, om erverver anses skikket til å drive eiendommen, og om ervervet ivaretar hensynet til helthetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Alle disse punktene er vurdert positivet i denne saken. Prisen på eiendommen er mindre aktuell siden det delvis er en gave og innen nær slekt. Bosettingen blir opprettholdt i og med at Rigmor Mikkeljord allerede er flyttet til eiendommen og driver den. Hun ansees skikket til å drive eiendommen og det er en driftsmessig god løsning at eiendommen blir opprettholdt som en egen enhet og drevet selvstendig. Kulturlandskapet blir ivaretatt. I dette tilfellet blir det sameie i eiendommen og konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie. Rigmor Mikkeljord har ingen barn og Marte Gravrok forblir enearving til eiendommen også i fremtiden. Unntaket fra dette blir om Rigmor Mikkeljord eventuelt gifter seg uten særeie. Dette ansees imidlertid som privatrettslige forhold og tas ikke hensyn til i denne saken. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen utenom saksbehandlingstid. Konklusjon: Se vedtak Hilgunn Anita Iversen jordbrukssjef

18 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 18 av 57 FE / /889 Stian Skjærvik Rutiner til finansreglementet Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /11 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre vedtar Rutiner til finansreglementet for Hattfjelldal kommune, datert Formannskapet Saken utsettes til neste formannskapsmøte FS-053/11 Vedtak: Saken utsettes til neste formannskapsmøte Formannskapet Saken utsettes til neste formannskapsmøte Vedtak: Saken utsettes til neste formannskapsmøte Formannskapet Ordfører la frem følgende tillegg til innstillingen: 1. Låneopptak over kr. skal informeres formannskapet om, før avtale inngås. 2. Plassering av penger i ulike instrumenter i henhold til finansreglementet skal informeres formannskapet om, før avtale inngås. Rådmannens innstilling med tillegg, enstemmig vedtatt. FS-087/11 Formannskapets innstilling: Hattfjelldal kommunestyre vedtar Rutiner til finansreglementet for Hattfjelldal kommune, datert Låneopptak over kr. skal informeres formannskapet om, før avtale inngås. 2. Plassering av penger i ulike instrumenter i henhold til finansreglementet skal informeres formannskapet om, før avtale inngås.

19 Side 19 av Kommunestyret Nytt forslag fra AP/SV: Hattfjelldal kommunestyre vedtar Rutiner til finansreglementet for Hattfjelldal kommune, datert Alle låneopptak skal informeres til formannskapet før avtale inngås. 2. Plassering av penger i henhold til finansreglementet skal informeres til formannskapet, før avtale inngås. 3. Kommunestyret tilleggsforslag skal innarbeides i Rutiner til finansreglementet for Hattfjelldal kommune. Formannskapet trekker sin innstilling. Nytt forslag enstemmig vedtatt. KS-048/11 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre vedtar Rutiner til finansreglementet for Hattfjelldal kommune, datert Alle låneopptak skal informeres til formannskapet før avtale inngås. 2. Plassering av penger i henhold til finansreglementet skal informeres til formannskapet, før avtale inngås. 3. Kommunestyret tilleggsforslag skal innarbeides i Rutiner til finansreglementet for Hattfjelldal kommune.

20 Side 20 av 57 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Rutiner til finansreglement doc Kval sikr rutiner Hattfjelldal kommune JPJ doc Saksopplysninger: Finansreglementet ble vedtatt av kommunestyret den med slikt vedtak: Reglement for finansforvaltning i Hattfjelldal kommune godkjennes som grunnlag for kommunens forvaltning av midler til driftsformål, langsiktige finansielle midler og gjeld. Følgende rammer defineres til kommunens finansielle formål: Formål Kapital til løpende betalingsforpliktelser (3 mnd) Ledig likviditet/midler beregnet til driftsformål Langsiktig finansielle aktiva (langsiktig kapital) Beløp 24 mill.kr. Øvrig kapital. Inntil 15 mill.kr. Samlet avkastningskrav settes til 3 mnd. Nibor + 1% poeng. Rådmannen utarbeider administrative rutiner for forvaltningen, der også politisk miljø tas med i prosessen. Disse forelegges kommunestyret til godkjenning. I samsvar med finansforskriften av 2009, samt finansreglement og kommunestyrets vedtak er det utarbeidet rutiner til finansreglementet. I hht. finansforskriftens 8 skal disse rutinene sørge for at finansforvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, gjeldende lover og forskrift, samt sørge for at finansforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Rutinene skal omfatte vurdering og håndtering av finansiell risiko, rutiner for å avdekke avvik fra reglementet. Departementet har i sine kommentarer til finansforskriften slått fast at forvaltningens kompleksitet gjenspeiles gjennom rutinene. Dvs. at enkel forvaltning innebærer enklere rutiner enn mer kompleks forvaltning. Utkast til rutiner har vært drøftet med formannskapet ved to anledninger. Rådmannen har etter beste evne forsøkt ta hensyn til innspill. I hht. finansforskriftens 8 har rutinene vært forelagt uavhengig instans (Finøk AS v/ Jan Petter Jørgensen) for vurdering. Se eget vedlegg med kommentarer og anbefalinger. Det er viktig at finansforvaltningen skjer innenfor reglement og rutinenes rammer. Forskriften har derfor bestemmelser om at det skal etableres et eget administrativt internkontrollsystem for finansforvaltningen. Uavhengig instans har i sine kommentarer foreslått en mal for slikt system. Rådmannen vil utarbeide slikt system i tråd med gjeldende krav. Det vises for øvrig til vedlagte rutiner. Vurdering. Som det fremgår av forskriften og reglementet skal rutinene være slik utformet at den konkrete finansforvaltningen kan skje på en betryggende måte innenfor de rammene som finansreglementet gir. I dette ligger implisitt at rådmannen har et særskilt ansvar for å besørge dette utført. Konkret innebærer det at administrasjonen må følge opp forvalter gjennom rapporteringssystemer, og videre at det rapporteres til kommunestyret i hht. finansreglementets bestemmelser. Poenget er å finne avvik. Internkontrollsystemet for finansforvaltningen er viktig som arbeidsredskap for administrasjonen. Systemet skal beskrive når og hvordan arbeidet med finansforvaltningen skal foregå, samt dokumentere at arbeidet faktisk skjer.

21 Som videre arbeid med underlagsdokumenter til finansforvaltnigen vil rådmannen utarbeide slikt system. Side 21 av 57 Administrative og økonomiske konsekvenser: Oppfølging av reglement, rutiner og internkontrollsystem innebærer at administrasjonen må bruke mer tid til disse oppgavene. Konklusjon: Det anbefales at finansrutinene for Hattfjelldal kommunen datert vedtas. Stian Skjærvik ass. rådmann

22 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 22 av 57 FA-M10 10/625 11/5020 Bjarne Haugen Arbeid i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden - organisering og kostandsfordeling Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Rådmannens innstilling 1. Vannområdeutvalget i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden konstitueres som et samarbeid mellom de berørte kommunene Herøy, Dønna, Alstahaug, Leirfjord, Vefsn, Grane og Hattfjelldal. 2. Vefsn kommune utpekes som vertskommune i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden. Vefsn kommune har arbeidsgiveransvar for en prosjektleder for arbeidet i perioden fram til utgangen av Stillingen kan forlenges og stillingsbrøken økes, dersom ytterligere finansiering kommer på plass. 3. Hattfjelldal kommune avsetter kroner ,- som kommunens bidrag til samarbeidet for perioden fram til utgangen av Tiltaket konteres: overføring til kommune generelt driftsfond. Foranstående vedtak forutsetter at de øvrige syv kommunene i vannområdet fatter likelydende vedtak, og at skjønnsmidler fra Fylkesmannen innvilges iht. finansieringsplan Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-088/11 Formannskapets innstilling: 1. Vannområdeutvalget i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden konstitueres som et samarbeid mellom de berørte kommunene Herøy, Dønna, Alstahaug, Leirfjord, Vefsn, Grane og Hattfjelldal. 2. Vefsn kommune utpekes som vertskommune i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden. Vefsn kommune har arbeidsgiveransvar for en prosjektleder for arbeidet i perioden fram til utgangen av Stillingen kan forlenges og stillingsbrøken økes, dersom ytterligere finansiering kommer på plass. 3. Hattfjelldal kommune avsetter kroner ,- som kommunens bidrag til samarbeidet for perioden fram til utgangen av Tiltaket konteres: overføring til kommune generelt driftsfond. Foranstående vedtak forutsetter at de øvrige syv kommunene i vannområdet fatter likelydende vedtak, og at skjønnsmidler fra Fylkesmannen innvilges iht. finansieringsplan.

23 Kommunestyret Side 23 av 57 Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-049/11 Vedtak: 1. Vannområdeutvalget i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden konstitueres som et samarbeid mellom de berørte kommunene Herøy, Dønna, Alstahaug, Leirfjord, Vefsn, Grane og Hattfjelldal. 2. Vefsn kommune utpekes som vertskommune i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden. Vefsn kommune har arbeidsgiveransvar for en prosjektleder for arbeidet i perioden fram til utgangen av Stillingen kan forlenges og stillingsbrøken økes, dersom ytterligere finansiering kommer på plass. 3. Hattfjelldal kommune avsetter kroner ,- som kommunens bidrag til samarbeidet for perioden fram til utgangen av Tiltaket konteres: overføring til kommune generelt driftsfond. Foranstående vedtak forutsetter at de øvrige syv kommunene i vannområdet fatter likelydende vedtak, og at skjønnsmidler fra Fylkesmannen innvilges iht. finansieringsplan.

24 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet Side 24 av 57 Saksopplysninger: I perioden skal det utarbeides en regional forvaltningsplan for alt vann i Nordland. Planen skal utarbeides i tråd med vannforskriften, som er Norges implementering av EUs vanndirektiv. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand i alt vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Med god miljøtilstand menes økologisk og kjemisk tilstand som ligger nærmest mulig naturtilstanden, og denne tilstanden bestemmes av en del fastsatte kriterier. Arbeidet følger en organisering der kommunene i Nordland er organisert i 10 vannområder. I tillegg til Vefsn inngår kommunene Herøy, Dønna, Alstahaug, Leirfjord, Grane, Hattfjelldal, Vevelstad i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden. Vevelstad kommune er delt mellom to vannområder. De vil prioritere innsatsen i vannområde Bindalsfjorden, men vil måtte innlemmes også i tiltaksprogrammet for vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden. Arbeidet skal ledes av lokale vannområdeutvalg bestående av berørte kommuner og regionale sektormyndigheter. Ved inndelingen i vannområder er det tatt utgangspunkt i naturgitte forhold, som hele eller deler av nedbørsfelt, fjorder og kystområder. I tillegg er det lagt vekt på eksisterende samarbeidsformer mellom kommunene i vannområdene. Kommunal forankring av arbeidet er viktig. Arbeidet vil også foregå på tvers av kommunegrenser og fagområder. Disse forholdene taler for at det er behov for å ansette en prosjektkleder i vannområde. Prosjektlederens hovedansvar vil være å drive prosessen. Stillingen finansieres gjennom et spleiselag mellom kommunene i vannområde og Nordland fylkeskommune. Det søkes også om skjønnsmidler fra fylkesmannen i Nordland. Bakgrunn EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) er banebrytende for europeisk vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand i alt vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Med god miljøtilstand menes økologisk og kjemisk tilstand som ligger nærmest mulig naturtilstanden, og denne tilstanden bestemmes av en del fastsatte kriterier. I Norge er direktivet implementert i en egen forskrift, Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Vannforskriften trådde i kraft Denne beskriver blant annet hvordan arbeidet med helhetlig vannforvaltning skal organiseres. Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene. Samtidig skal den også sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Forskriften er hjemlet i tre lover: forurensningslovens 9, vannressurslovens 9 og 65 plan- og bygningslovens (pbl) 3-6, 8-1 og 9-7. Fylkeskommunen er regional planmyndighet etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunen er også vannregionmyndighet etter vannforskriften. Vannforskriften er blant annet hjemlet i pbl 3-6. Denne paragrafen omhandler felles planleggingsoppgaver. Her er arbeidet med samordnet vannplanlegging omtalt. I vannområdet Ranfjorden ble det i perioden gjennomført en pilot for arbeidet med gjennomføringen av vannforskriften (Fase 1). Dette arbeidet resulterte i en egen forvaltningsplan

25 Side 25 av 57 med tiltaksprogram som ble vedtatt av fylkestinget i Nordland i Planen ble godkjent ved kongelig resolusjon i juni Arbeidet med slike piloter ble gjennomført i alle vannregionene i Norge. Problemstilling Arbeidet etter vannforskriften følger av seksårige sykluser (fig 1). I perioden skal det utarbeides en felles regional plan med tilhørende tiltaksprogram for hele Nordland. Dette arbeidet har følgende fremdriftsplan: Organisering og kunnskapsbygging Utvikling av mål og tiltak Høring, vedtak og godkjenning av forvaltningsplanen Forvaltningsplanen er et virkemiddel for å nå en målsetting om god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster i fylket innen Planens tiltaksprogram skal inneholde tiltak som skal settes inn der man ser at miljømålet ikke kan nås. Tiltakene skal utarbeides og gjennomføres gjennom samhandling. I de vannforekomstene hvor forholdene er gode, skal man også sørge for at tilstanden ikke forverres. Det vil være behov for omfattende og kostnadskrevende tiltak innen flere sektorer. Ansvaret for gjennomføring og finansiering av tiltak påligger den sektor som forårsaker belastningene på vannmiljøet. Kommunene vil i så måte være ansvarlig for finansiering og gjennomføring av tiltak innen egne sektorer. TABELL 1. HØRINGER I PLANPROSESSEN HVOR BERØRTE PARTER I VANNOMRÅDENE ER HØRINGSPART Aktivitet Arbeidsperiode Høring Vedtak Karakterisering og klassifisering 2012 Vesentlige utfordringer Høsten 2012 Tidlig 2013 Tiltaksanalyse Forvaltningsplan med tiltaksanalyse Høsten 2014 Innen utgangen av 2014 Kommunene skal bidra både til å kartlegge miljøtilstanden i sin kommune, og analysere hvilke tiltak som må gjennomføres for at hele vannområde skal få et godt vannmiljø. Kommunene skal også sørge for en tiltaksutredning innenfor de områder de er sektormyndighet, som for eksempel: Drikkevannsforsyning Kommunalt avløp og utslipp fra spredt bebyggelse Utslipp og avrenning fra landbruket En fornuftig og bærekraftig arealbruk Ikke konsesjonspliktig småkraft

26 Side 26 av 57 Arbeidet etter vannforskriften krever derfor at kommunen aktivt bidrar i arbeidet med kunnskapsgrunnlaget og planleggingsarbeidet. Uten medvirkning fra lokale myndigheter knyttet til kunnskapsinnhenting og utarbeidelse av tiltak, vil den regionale planen ha liten virkning. Kommunene har særlig mye kunnskap om forholdene i vannforekomstene, hva som påvirker dem og hvilke rettigheter og interesser som knytter seg til dem. Kommunene er også en viktig arena for folkelig mobilisering og engasjement. Dessuten vil mange av kompromissene, samordningen og den endelige tilpasningen av politiske vedtak også til slutt skje i kommunen. Det er også i kommunene tiltakene som skisseres i det regionale tiltaksprogrammet skal gjennomføres. TABELL 2. MILEPÆLER OG ARBEIDSOPPGAVER FOR ARBEIDET I HVERT VANNOMRÅDE I NORDLAND I PERIODEN FRAM TIL ÅR Kvartal Innhenting av kunnskap om tilstand, påvirkning og risiko Økonomiske analyser/trender Skaffe en oversikt over vesentlige vannforvaltningsutfordringer i vannområdene Lokale tiltaksanalyser Gjennom å delta i dette arbeidet vil kommunen selv kunne være med å påvirke hvordan det skal være i sin kommune, hvilke verdier som veier tyngst, etc. Den ferdige forvaltningsplanen, samt pågående kunnskapsinnhenting vil også bidra positivt ved at kommunen både får bedre oversikt og kunnskap om vannet i egen kommune. Den samlede kunnskapen vil også være et godt verktøy for en bærekraftig og effektiv forvaltning av kommunens vannressurser. Eksempler på områder hvor dette vil kunne bidra positivt i kommunal saksbehandling og forvaltning er: Behandling av uslippsøknader Problemstillinger tilknyttet landbruket I arbeidet med overordnete planer, herunder konsekvensutredninger KOSTNADER OG FINANSIERING AV PROSJEKTLEDER Nordland fylkeskommune innvilger støtte inntil kroner ,- for arbeidet i perioden ut Videre tilskudd fra fylkeskommunen ut over 2012, avhenger av årlige tildelinger fra Direktoratet for naturforvaltning. Det foreslås følgende kostnads- og finansieringsplan for perioden : Kostnader; Finansiering; Lønn, sos.utg. prosjektleder ,- Skjønnsmidler ,- Kontor, reise, møter, Nordland fylkeskommune ,- bevertning etc ,- Kommunene i vannområdet ,- Sum ,- Sum ,- Vurdering:

27 Side 27 av 57 Utarbeidelse av regionale planer krever lokal forankring. Når det gjelder utarbeidelse av en forvaltningsplan for alt vann i fylket, vil dette være helt avgjørende. Vannet eies og brukes lokalt. Kommunene er en viktig sektormyndighet innenfor en rekke felt som omhandler vann. Dette knyttet til vann- og avløp, landbruk, arealbruk og forurensning. Basert på erfaringer fra pilotarbeidet i Fase I, har det vist seg formåltjenlig å opprette vannområdeutvalg i vannområdene. I disse vannområdeutvalgene bør alle kommunene i vannområde og regionale sektormyndigheter være representert. Det har også vist seg svært nyttig å knytte en prosjektstilling til dette arbeidet. Prosjektlederen vil kunne skape den nødvendige oversikten på tvers av kommunegrenser og fagområder samt å ha nødvendig tid til å drive prosessen fremover. Finansieringen av en slik prosjektleder må skje gjennom et spleiselag mellom Nordland fylkeskommune og kommunene i vannområdet. Det søkes også om skjønnsmidler fra fylkesmannen. Administrative og økonomiske konsekvenser: Dette saksframlegget er skrevet av Nordland fylkeskommune etter avtale på oppstartsmøte hvor alle berørte kommuner i vannområdet deltok. Målet er å få oppgaven politisk forankret i hver kommune og å få en omforent enighet om organisering og kostnader. Totale kostnader er beregnet til kr med prosjektleder i 100% stilling i 15 måneder. Andel som må fordeles på kommunene er satt til kr ,-, se vedlagt budsjett m/finansieringsplan. Dette forutsetter at det innvilges skjønnmidler fra Fylkesmannen med kr ,-. Søknadsfrist for dette er 15.oktober, jf. brev av fra Fylkesmannen i Nordland til alle kommunene i fylket. Vefsn forbereder og sender søknaden. Vevelstad er med i to vannområder og prioriterer det andre som for de vil være det viktigste, se nærmere forklaring i framlegg. Vevelstad er derfor ikke tatt med i fordelingen. Vefsn blir koordineringskommune og får arbeid/kostnader knyttet til det. Det er derfor tenkt at Vefsn tar sin andel i form av dette arbeidet, og at kr ,- fordeles på de øvrige 6 kommuner(hattfjelldal, Grane, Leirfjord, Alstahaug, Dønna og Herøy), hver med kr ,-. Dersom annen finansiering for koordineringsarbeidet kommer på plass vil kr ,- bli å fordele på 7 kommuner. Konklusjon: Se forslag til vedtak. Bjarne Haugen avdelingsleder

28 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 28 av 57 FE /934 11/5143 Stian Skjærvik Forprosjekt - Bredbåndsutbygging Indre Helgeland Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Rådmannens innstilling Forprosjekt Bredband indre Helgeland, datert , vedtas som grunnlag for videre utbygging av høyhastighets bredbånd i Hattfjelldal Formannskapet Formannskapet ber om at prosjektet fremlegges kommunestyret Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-092/11 Formannskapets innstilling: Forprosjekt Bredband indre Helgeland, datert , vedtas som grunnlag for videre utbygging av høyhastighets bredbånd i Hattfjelldal Kommunestyret Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-050/11 Vedtak: Forprosjekt Bredband indre Helgeland, datert , vedtas som grunnlag for videre utbygging av høyhastighets bredbånd i Hattfjelldal

29 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Side 29 av 57 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Förstudie Bredband Inre Helgeland, slutversion.pdf Saksopplysninger: Det vises til vedtak i FS 002/11 hvor det ble fattet følgende vedtk: 1. Formannskapet vedtar i hht. vedtatt IKT-plan at det iverksettes et prosjekt med målsetting å få bygd ut høyhastighets bredbånd i Hattfjelldal kommune. 2. Det gjennomføres et forprosjektet innfor en kostnadsramme på kr ,- 3. Prosjektet finansieres med tilskudd fra fylkeskommunen på 50% av kostnaden. Det disponeres interne personellressurser for inntil kr ,-. Det bevilges i tillegg kr ,- til forprosjektet med inndekning av Vefsnafondet. 4. Prosjektet gis slik kontering: : , : , :17700: , : , : ,- Det vises samtidig til KS 036/11 hvor følgende vedtak ble fattet: Hattfjelldal kommunestyre vedtar med bakgrunn i formannskapssak 026/11 å gjennomføre prosjekt med bygging av bredbåndsforbindelse mellom Hattfjelldal og riksgrensen ved Joesjø med tilkobling til fiberforbindelse ved grensen. Prosjektet innarbeides i investeringsbudsjettet for 2011 med slik finansiering eks.mva. : kr , kr , kr ,- Forprosjektet er nå gjennomført og sluttrapport datert foreligger. Forprosjektet har vært organisert med egen prosjektgruppe bestående av representanter fra Hattfjelldal-, Grane-, Nesna-, Hemnes-, Rana-, Storuman kommune og Nordland Fylkeskommune. Til å gjennomføre utredningsarbeidet har en benyttet firmaet MaxR v/roland Lundqvist som har lang erfaring fra utbyggingen av fibernettverk i Västerbotn og har gjort andre tilsvarende utredninger tidligere. Forprosjektet omfatter i tillegg til beskrivelse av bredbåndsutbygging i Hattfjelldal, utbygging av bredbånd i og mellom kommunene Grane, Hemnes, Rana og Nesna. Forprosjektet er ment lagt til grunn for videre utbygging av bredbånd i hele denne regionen benevnt som Indre helgeland. Forprosjektet beskriver også forholdet til utbyggingen som planlegges i regi av Nordland fylkeskommune. Hattfjelldal kommune ble etter søknad til Partnerskap indre Helgeland, tildelt inntil kr ,- i tilskudd til forprosjektet. For å unngå dobbel tildeling ble søknaden til Nordland fylkeskommune derfor trukket. Forprosjektets sammendrag lyder slik (på svensk): Det finns stora brister när det gäller bredbandsnät i Inre Helgeland

30 Side 30 av 57 Kapaciteten och leveranssäkerheten i de nät som finns idag är inte tillräcklig för att klara de behov som näringslivet, befolkningen och den offentliga förvaltningen i området har. Företag, befolkning och offentlig förvaltning i Inre Helgeland måste kunna nyttja högkvalitativa bredbandstjänster och tillgången till digital kommunikation är helt avgörande för regionens utveckling En utveckling av bredbandsnätet i Inre Helgeland är högprioriterat av berörda kommuner (Rana, Hemnes, Nesna, Grane, Hattfjelldal) och av Nordland fylkeskommun (NFK). I nedanstående förstudie har jag undersökt nuläget när det gäller bredband i det aktuella området, gjort mina bedömningar och avlämnat förslag på hur ett redundant optiskt fibernät skulle kunna åstadkommas. För att uppnå redundans och för att skapa bästa möjliga nätbaserade samarbete mellan Helgeland och Västerbotten föreslås nätet i Helgeland anslutas mot det befintliga fibernätet i Västerbotten. Västerbotten anses vara det län i Sverige som kommit längst när det gäller utbyggnaden av fibernät, både till hushåll och för regional trafik mellan kommuner och mot Internet. Förstudien innehåller till viss del förslag på hur den Västerbottniska modellen, att åstadkomma ett konkurrensutsatt optiskt fibernät, kan appliceras i Inre Helgeland. Att genomföra hela denna utbyggnad på en gång är antagligen ekonomiskt orealistiskt och inte heller meningsfullt eftersom vissa nätdelar måste vara byggda innan underliggande nät kan anslutas. Utbyggnaden föreslås därför ske i etapper. Den bakomliggande strategin vid etappindelningen har varit att: - bygga nät så att alla kommunhuvudorter kan anslutas - inleda med att bygga nät som kan finansieras redan ansluta nya optiska fibernät till noder som har befintlig fiberbaserad Internetanslutning - bygga optofibernät för redundans när prioriterade orter anslutits Kostnaden per etapp och delsträcka framgår av följande sammanställning: Etapp 1 2 Sträcka NOK Hattfjelldal - Riksgränsen kr Storforshei-Mo i Rana 0 kr Mo i Rana - Korgfjellet 0 kr Eiterstraumen - Trofors 0 kr Trofors - Hattfjelldal kr Finneidfjord - Hemnesberget kr Korgen - Bleikvasslia kr Hemnesberget-Nesna? Bleikvasslia - Krutåbukta kr Totalt kr Vurdering: Forprosjektet skal danne grunnlag for videre arbeid med utbygging av høyhastighets bredbånd på hele indre Helgeland. Traseene som er beskrevet i forprosjektet skal samlet gi leveringssikkerhet (redundans) for alle som er tilknyttet nettet og det skal sikre kommunikasjon mellom kommunene.

31 Side 31 av 57 Som beskrevet i forprosjektet er det flere metoder for fremføring av bredbåndsignal som benyttes. Både graving i jord, henging i stolper og leie av fiber hos andre eiere vil måtte vurderes. Gjennomføringen av deletappene for utbyggingen videre i Hattfjelldal og øvrige kommuner, vil avhenge av om finansieringen kommer i orden. Forprosjektet vil slik sett være grunnlag for å søke finansiering hos eksterne tilskuddsgivere. Når det gjelder videre utbygging innad i kommunen og oppkobling mot stamfiberen i ``Krutfjellslenken ``, så vil dette måtte planlegges i et prosjekt for spredenett (aksessnett) i kommunen. Dette arbeidet har rådmann startet allerede. Sak på dette vil foreligge til politisk behandling så snart de er klart. Administrative og økonomiske konsekvenser: For forprosjektet isolert er det ingen merkostnader utover tidligere bevilgninger. De administrative konsekvensene vil knyttes opp mot videre arbeid med ``Krutfjellslenken`` og øvrige etapper som er beskrevet for kommunen, samt arbeidet med utbygging av spredenett. Konklusjon: Forprosjektet for utbygging av bredbånd på indre Helgeland, datert vedtas som grunnlag for videre utbygging av høyhastighets bredbånd i Hattfjelldal Stian Skjærvik ass. rådmann

32 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 32 av 57 FE-400, TI-&00 09/578 11/5019 Bent Øverby Arbeidsgiverpolitikk Utvalg Møtedato Saksnummer Partsammensattutvalget for kommunesektoren /11 Kommunestyret /11 Rådmannens innstilling Partsammensatt utvalg innstiller overfor kommunestyret om å fatte vedta for Permisjonsreglement Reglement for påskjønnelser Fleksibel arbeidstid Kompensasjon for arbeids- og reisetid på tjenestereiser Reglementene er drøftet og kommet til enighet med tillitsvalgte i Hattfjelldal kommune Partsammensattutvalget for kommunesektoren Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. P-003/11 Vedtak: Partsammensatt utvalg innstiller overfor kommunestyret om å fatte vedta for Permisjonsreglement Reglement for påskjønnelser Fleksibel arbeidstid Kompensasjon for arbeids- og reisetid på tjenestereiser Reglementene er drøftet og kommet til enighet med tillitsvalgte i Hattfjelldal kommune Kommunestyret Partsammensatt utvalgs innstilling enstemmig vedtatt. KS-051/11 Vedtak: Partsammensatt utvalg innstiller overfor kommunestyret om å fatte vedta for Permisjonsreglement Reglement for påskjønnelser Fleksibel arbeidstid Kompensasjon for arbeids- og reisetid på tjenestereiser Reglementene er drøftet og kommet til enighet med tillitsvalgte i Hattfjelldal kommune

33 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent. Side 33 av 57 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Permisjonsreglement Fleksibel arbeidstid Påskjønnelser reglement Kompensasjon for arbeids- og reisetid på tjenestereiser Saksopplysninger: Hattfjelldal kommune er i ferd med å revidere alle personalreglementer. Alle våre reglementer er av gammel dato og er moden for revidering. 4 av reglementene er ferdige og drøftet med de tillitsvalgte i Hattfjelldal der det var full tilslutning til disse. Vurdering: Permisjonsreglementet vårt er fra Det nye forslaget er drøftet med de hovedtillitsvalgte i møte i mai Forut for dette har alle organisasjoner kommet med innspill og vurderinger i forhold til reglementet. Drøftingsmøtet i mai var enig i vedlagte forslag til nytt permisjonsreglement for Hattfjelldal kommune. Reglement for påskjønnelser ble sist revidert i I det nye forslaget er det gjort vesentlige forenklinger. Både administrasjon og hovedtillitsvalgte er av den oppfatning at arbeidstaker bør få en oppmerksomhet når man avslutter sitt arbeidsforhold, fyller 50 år og har vært ansatt i sammenhengende i 25 år. Størrelsen på oppmerksomheten blir i %-vis av hvert års grunnbeløp i folketrygden (G) som blir regulert hvert år. Det er bred enighet mellom hovedtillitsvalgte og administrasjon at den største påskjønnelse skal skje mens arbeidstaker er i jobb i form av anerkjennelse, ros og respekt. Fleksibel arbeistid ble sist revidert i I drøftinger med de hovedtillitsvalgte ble det enighet om at rammene for antall timer utvides. Fra tidligere maksimum 30 timer overført fra en mnd. Til en annen, ble det foreslått økt til 40 timer. Det er nå innført på alle arbeidsplasser en fremmøteprotokoll der + og timer kommer klart frem. Avspassering avvikles som før, etter godkjenning av nærmeste overordnede. Kompensasjon for arbeids- og reisetid på tjenestereiser. Dette er et nytt reglement for Hattfjelldal kommune. Et slikt reglement har vært etterspurt i lang tid, og spesielt etter at NAV kom i vår organisasjon. I staten er det slik at ansatte under pålagte tjenestereiser får godtgjort reisetid 1/1. Dette har også omfattet undervisningspersonale nedfelt i sentrale særavtaler gjeldende fra undervisningspersonell var under personalreglene i staten. Man har sett på den urettferdighet innen organisasjonen at enkelte arbeidstakere får godtgjort reisetid og andre ikke. I drøfting med tillitsvalgte sto likhetsprinsippet sentralt. Det er presisert i reglementet at det er pålagte tjenestereiser som dette omfatter. Det skal med andre ord godkjennes av nærmeste overordnede at reisen kommer inn under dette reglement. Konklusjon: Permisjonsreglement, reglement for påskjønnelser, fleksibel arbeidstid og kompensasjon for arbeids- og reisetid på tjenestereiser drøftet med tillitsvalgte i Hattfjelldal kommune vedtas. Bent Øverby rådmann

34 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 34 av 57 FE / /4787 Bent Øverby Utdanningsstøtte Hattfjelldal kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Partsammensattutvalget for kommunesektoren /11 Kommunestyret /11 Rådmannens innstilling Partsammensatt utvalg innstiller overfor kommunestyret om å fatte vedtak om regler for utdanningsstøtte i Hattfjelldal kommune. Overordnet regelsett og praksis i saker om utdanningsstøtte skal være slik: Det skal foreligge en rekrutterings- og kompetanseplan for avdelingen. Planen skal være godkjent av rådmannen. Forefinnes ikke en slik rekrutterings- og kompetanseplan, skal det som hovedregel ikke innvilges støtte til studier. All form for studier, med eller uten støtte, skal være fundert og basert på kommunens behov. Det vil si det kunde/klientgrunnlag som forefinnes og som med stor grad av sannsynlighet vil finnes i de kommende 4 -fire- år. Dette skal dokumenteres. Studier, og eventuell støtte til dette, skal være lagt inn i årsbudsjettet. Er det ikke spesifisert i årsbudsjettet, gjelder det generelt at den gitt budsjettrammen skal være rådende. Det vil ikke, i etterkant bli gitt særskilte bevillinger. Med mindre det er særlig påkomne tilfeller. Støtte kan gis med en generell økonomisk støtte med inntil ,00 pr. halvår/semester. Maksimalt oppad begrenset til ,00 pr. år. Generell støtte er ment å stimulere til videre kompetansebygging, og til dekning av tapt arbeidsfortjeneste samt utgifter av ikke dokumenterbar art. Eksempelvis kost, klær mv. Generell støtte gis via lønnsutbetaling, og skal på linje med øvrig lønn og salærer, innberettes. Reiseregninger, på linje med bl.a. tjenestereiser skal ikke benyttes. Til dekning av lærebøker, bolig, opphold og reise, kan det innrømmes dekning fullt ut. Det skal alltid settes som vilkår at utgifter av slik art, skal være dokumentert ved originale dokumenter/kviteringer. Prinsippet om at det kommunen betaler for, også skal kommunen eie, kan fravikes ved læremateriell. Dersom dette prinsippet skal fravikes, så skal dette være skriftliggjort i avtalen mellom den ansatte og arbeidsgover. Det skal settes vilkår for å motta slik støtte. Vilkår 1, Bindingstid, også omtalt som plikttjeneste. Denne skal avtales på særskilt dokument mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Bindingstiden kan maksimalt være to, år. Bindingstid kan kun avtales når den samlede støtte overstiger 50 % av studiekostnaden. Med studiekostnaden er å forstå, skolepenger, studiemateriell og annet som kommunen helt eller delvis dekker. Vilkår 2. Dersom den ansatte ønsker å slutte innen bindingstidens utløp, skal den ansatte betale

35 Side 35 av 57 tilbake forholdsmessig beløp. Med forholdsmessig beløp er å forstå, den opprinnelige støtte delt på antall år/dager. Til fradrag skal gå den tid som plikttjeneste er utført. Eksempel: Det er ytt kroner ,00 i samlet støtte. Bindingstid er 2 -to- år. Dette utgjør kroner ,00 pr. år. Ønsker vedkommende å slutte etter ett år, skal det dermed tilbakebetales kroner ,00. Videre skal det vel alle former for videreutdanning, kurs eller seminarer settes vilkår om at den ansatte, skal orientere, holde foredrag for sine medansatte om den kunnskap som er blitt en til del. Dette kan f. eks. gjøres i forbindelse med personalmøter eller tilsvarende sammenkomster/møter. Det kan dog settes som vilkår at kompetansen videreformidles via intranettet, eller annen form for allment tilgjengelig medium. Ansvaret for gjennomføring av regelverket legges til den enkelte avdelingsleder. Godkjenning av overordnede planer, samt tiltaksplan for budsjettåret legges til rådmannen eller den av ham delegert myndighet til å avgjøre slike saker. Delegasjon vil bli gitt av rådmannen til rådmannens personalrådgiver. Rådmannen gis fullmakt til å justere, endre, regelverket i tråd med endringer i lovverk og avtaleverk, samt endring i rettspraksis. Endringene skal rapporteres til kommunestyret Partsammensattutvalget for kommunesektoren Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. P-004/11 Vedtak: Partsammensatt utvalg innstiller overfor kommunestyret om å fatte vedtak om regler for utdanningsstøtte i Hattfjelldal kommune. Overordnet regelsett og praksis i saker om utdanningsstøtte skal være slik: Det skal foreligge en rekrutterings- og kompetanseplan for avdelingen. Planen skal være godkjent av rådmannen. Forefinnes ikke en slik rekrutterings- og kompetanseplan, skal det som hovedregel ikke innvilges støtte til studier. All form for studier, med eller uten støtte, skal være fundert og basert på kommunens behov. Det vil si det kunde/klientgrunnlag som forefinnes og som med stor grad av sannsynlighet vil finnes i de kommende 4 -fire- år. Dette skal dokumenteres. Studier, og eventuell støtte til dette, skal være lagt inn i årsbudsjettet. Er det ikke spesifisert i årsbudsjettet, gjelder det generelt at den gitt budsjettrammen skal være rådende. Det vil ikke, i etterkant bli gitt særskilte bevillinger. Med mindre det er særlig påkomne tilfeller. Støtte kan gis med en generell økonomisk støtte med inntil ,00 pr. halvår/semester. Maksimalt oppad begrenset til ,00 pr. år. Generell støtte er ment å stimulere til videre kompetansebygging, og til dekning av tapt arbeidsfortjeneste samt utgifter av ikke dokumenterbar art. Eksempelvis kost, klær mv. Generell støtte gis via lønnsutbetaling, og skal på linje med øvrig lønn og salærer, innberettes. Reiseregninger, på linje med bl.a. tjenestereiser skal ikke benyttes.

36 Side 36 av 57 Til dekning av lærebøker, bolig, opphold og reise, kan det innrømmes dekning fullt ut. Det skal alltid settes som vilkår at utgifter av slik art, skal være dokumentert ved originale dokumenter/kviteringer. Prinsippet om at det kommunen betaler for, også skal kommunen eie, kan fravikes ved læremateriell. Dersom dette prinsippet skal fravikes, så skal dette være skriftliggjort i avtalen mellom den ansatte og arbeidsgover. Det skal settes vilkår for å motta slik støtte. Vilkår 1, Bindingstid, også omtalt som plikttjeneste. Denne skal avtales på særskilt dokument mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Bindingstiden kan maksimalt være to, år. Bindingstid kan kun avtales når den samlede støtte overstiger 50 % av studiekostnaden. Med studiekostnaden er å forstå, skolepenger, studiemateriell og annet som kommunen helt eller delvis dekker. Vilkår 2. Dersom den ansatte ønsker å slutte innen bindingstidens utløp, skal den ansatte betale tilbake forholdsmessig beløp. Med forholdsmessig beløp er å forstå, den opprinnelige støtte delt på antall år/dager. Til fradrag skal gå den tid som plikttjeneste er utført. Eksempel: Det er ytt kroner ,00 i samlet støtte. Bindingstid er 2 -to- år. Dette utgjør kroner ,00 pr. år. Ønsker vedkommende å slutte etter ett år, skal det dermed tilbakebetales kroner ,00. Videre skal det vel alle former for videreutdanning, kurs eller seminarer settes vilkår om at den ansatte, skal orientere, holde foredrag for sine medansatte om den kunnskap som er blitt en til del. Dette kan f. eks. gjøres i forbindelse med personalmøter eller tilsvarende sammenkomster/møter. Det kan dog settes som vilkår at kompetansen videreformidles via intranettet, eller annen form for allment tilgjengelig medium. Ansvaret for gjennomføring av regelverket legges til den enkelte avdelingsleder. Godkjenning av overordnede planer, samt tiltaksplan for budsjettåret legges til rådmannen eller den av ham delegert myndighet til å avgjøre slike saker. Delegasjon vil bli gitt av rådmannen til rådmannens personalrådgiver. Rådmannen gis fullmakt til å justere, endre, regelverket i tråd med endringer i lovverk og avtaleverk, samt endring i rettspraksis. Endringene skal rapporteres til kommunestyret Kommunestyret Partsammensatt utvalgs innstilling enstemmig vedtatt. KS-052/11 Vedtak: Overordnet regelsett og praksis i saker om utdanningsstøtte skal være slik: Det skal foreligge en rekrutterings- og kompetanseplan for avdelingen. Planen skal være godkjent av rådmannen. Forefinnes ikke en slik rekrutterings- og kompetanseplan, skal det som hovedregel ikke innvilges støtte til studier.

37 Side 37 av 57 All form for studier, med eller uten støtte, skal være fundert og basert på kommunens behov. Det vil si det kunde/klientgrunnlag som forefinnes og som med stor grad av sannsynlighet vil finnes i de kommende 4 -fire- år. Dette skal dokumenteres. Studier, og eventuell støtte til dette, skal være lagt inn i årsbudsjettet. Er det ikke spesifisert i årsbudsjettet, gjelder det generelt at den gitt budsjettrammen skal være rådende. Det vil ikke, i etterkant bli gitt særskilte bevillinger. Med mindre det er særlig påkomne tilfeller. Støtte kan gis med en generell økonomisk støtte med inntil ,00 pr. halvår/semester. Maksimalt oppad begrenset til ,00 pr. år. Generell støtte er ment å stimulere til videre kompetansebygging, og til dekning av tapt arbeidsfortjeneste samt utgifter av ikke dokumenterbar art. Eksempelvis kost, klær mv. Generell støtte gis via lønnsutbetaling, og skal på linje med øvrig lønn og salærer, innberettes. Reiseregninger, på linje med bl.a. tjenestereiser skal ikke benyttes. Til dekning av lærebøker, bolig, opphold og reise, kan det innrømmes dekning fullt ut. Det skal alltid settes som vilkår at utgifter av slik art, skal være dokumentert ved originale dokumenter/kviteringer. Prinsippet om at det kommunen betaler for, også skal kommunen eie, kan fravikes ved læremateriell. Dersom dette prinsippet skal fravikes, så skal dette være skriftliggjort i avtalen mellom den ansatte og arbeidsgover. Det skal settes vilkår for å motta slik støtte. Vilkår 1, Bindingstid, også omtalt som plikttjeneste. Denne skal avtales på særskilt dokument mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Bindingstiden kan maksimalt være to, år. Bindingstid kan kun avtales når den samlede støtte overstiger 50 % av studiekostnaden. Med studiekostnaden er å forstå, skolepenger, studiemateriell og annet som kommunen helt eller delvis dekker. Vilkår 2. Dersom den ansatte ønsker å slutte innen bindingstidens utløp, skal den ansatte betale tilbake forholdsmessig beløp. Med forholdsmessig beløp er å forstå, den opprinnelige støtte delt på antall år/dager. Til fradrag skal gå den tid som plikttjeneste er utført. Eksempel: Det er ytt kroner ,00 i samlet støtte. Bindingstid er 2 -to- år. Dette utgjør kroner ,00 pr. år. Ønsker vedkommende å slutte etter ett år, skal det dermed tilbakebetales kroner ,00. Videre skal det vel alle former for videreutdanning, kurs eller seminarer settes vilkår om at den ansatte, skal orientere, holde foredrag for sine medansatte om den kunnskap som er blitt en til del. Dette kan f. eks. gjøres i forbindelse med personalmøter eller tilsvarende sammenkomster/møter. Det kan dog settes som vilkår at kompetansen videreformidles via intranettet, eller annen form for allment tilgjengelig medium. Ansvaret for gjennomføring av regelverket legges til den enkelte avdelingsleder. Godkjenning av overordnede planer, samt tiltaksplan for budsjettåret legges til rådmannen eller den av ham delegert myndighet til å avgjøre slike saker. Delegasjon vil bli gitt av rådmannen til rådmannens personalrådgiver. Rådmannen gis fullmakt til å justere, endre, regelverket i tråd med endringer i lovverk og avtaleverk, samt endring i rettspraksis. Endringene skal rapporteres til kommunestyret.

38 Side 38 av 57

39 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent Side 39 av 57 Saksopplysninger: I forbindelse med at formannskap og kommunestyre godkjente den overordnede arbeidsgivers politiske plattform, med utsatt virkning, så legges det frem underliggende deler til denne. Kommunestyret ba om at det ble utarbeidet retningslinjer og regelverk i tråd med det overordnede politiske arbeidsgiveransvar. Rådmannen vil med dette legge frem for administrativt og politisk behandling de forskjellige delene, etter hvert som disse blir klare. Det prosessuelle system rundt utarbeidelsen av disse reglene er at forslagene behandles i driftsledermøte og i møtet med hovedtillitsvalgte. Begge innstanser avgir sine uttalelser og innstillinger. Det samlede legges frem for partssammensatt utvalg. Dette utvalget lager så sin innstilling til kommunestyret, som endelig vedtar de enkelte regelverk og retningslinjer. Når så alle ønskede deler er innarbeidet i hoveddokumentet, så vi dette samlet bli lagt ut på intranettet til kommunen. Dette, slik at alle ansatte skal ha fri tilgang til kommunens regelverk. Alle saker er drøftet med de tillitsvalgte. Saker for politisk og partsammensatt utvalg må utarbeides. Senest for nytt konstituert kommunestyre. I tråd med det ovenstående fremlegges det i denne sak innstilling til utdanningsstøtte for ansatte i Hattfjelldal kommune. Vurdering: Bakgrunn. Bakgrunnen for saken er at det er behov fra arbeidsgiver å legge til rette for videre utdanning av ansatte. Behovene skiller seg ad fra de forskjellige avdelinger, men i hovedsak kan man si det slik at behovet for kompetansebygging og videreutdanning er påtrengende. Utdanningsstøtte. Utgangspunktet for enhver støtte til utdanning, herunder videreutdanning, skal være basert på en rekrutterings- og utdanningsplan for avdelingen. Det er videre en forutsetning at faget og kompetanseområdet, har vesentlig betydning for kommunen. Dernest er det avdelingens budsjett for inneværende år, som skal legges til grunn. Hattfjelldal kommune har ikke sentralt avsatte budsjettposter for utdanning, det den enkeltes avdeling som har plikt til, og skal ha dette, budsjettert innenfor de rammene som kommunestyre til en hver tid har vedtatt. Et tredje grunnleggende prinsipp er at dersom arbeidsgiver skal dekke hele, eller deler av utdanningen så skal det utarbeides avtale om bindingstid mellom partene. Bindingstiden skal være for kommunen som en arbeidsplass. Bindingstiden skal således ikke alene være knyttet til den avdelings som ansatte hadde som tjenestested når udanningen startet. Bindingstid kan man benytte når arbeidsgiver bidrar med, yter en vesentlig økonomisk støtte ved opplæringen. For at man skal komme opp i volumbetegnelsen, vesentlig, så må den samlede økonomiske støtte i det enkelte tilfelle være over 50 % av den samlede kostnad som studiet/opplæringen har. I kostnadsberegningen skal inngå også den lønn som gis under studiet. Altså ikke alene knyttet til faktiske dokumenterte utgifter. Eks. bøker, øvrig studiemateriell og reiser. Slik sett baserer systemene seg på den praksis som har utviklet seg over år, gjennom tjenestemannsretten og den generelle Arbeidsmiljøloven, da særlig dennes 12-11, med tilhørende avtalerett i arbeidsrettslige spørsmål. Hovedtariffavtalens bestemmelser i 14, følgende, griper også inn og regulerer dette feltet.

40 Her har man i Kommunenes Sentralforbunds avtaleverk, avgrenset plikttjeneste/bindingstid til maksimalt å kunne være 2 -to- år. Side 40 av 57 Når man snakker om støtteformer i forbindelse med utdanning så dreier det seg i hovedsak, og i det vesentligste, om permisjoner. I avtaleverket ligger det allerede nedfelt at man har rett til permisjon ved eksamener samt lesedager forut for denne. Dette er bl.a. regulert i Hovedtariffavtalen og dennes Særskilt om Hattfjelldal Hattfjelldal kommune har gjennom årene hatt en særdeles sprikende praksis på området; støtte til utdanning/videreutdanning. Det er derfor i liten grad mulig å trekke noe fornuftig ut av en rettspraksis basert på lokale avtaler. Det har vært til dels meget avvikende konklusjoner i kommunen. Vedtakene bærer preg av at det ikke har vært en ens praksis eller regelverk i kommunen. I ytterligere skjerpende grad finner rådmannen at det har vært slurvete språklig røkt i vedtakene. Vedtakene kan dermed tolkes i flere retninger. Rådmannen finner dette svært beklagelig og meget uheldig. Likeledes skal det legges til grunn likebehandlingsprinsippet, og forutberegnelighetsprinsippet i saker som har lik karakter. Rådmannen finner at disse grunnprinsippene, har vært totalt fraværende i saker om støtte til studier. På dette grunnlaget har rådmannen, sammen med de tillitsvalgte, funnet det nødvendig å presisere hva som skal være reglene, inntil det foreligger et samlet vedtak som omfatter hele kommunen. Rådmannens tilnærming vil med dette, være de overordnede regler og praksis på området. Rådmannen kommer med dette frem til følgende tilråding. Overordnet regelsett og praksis i saker om utdanningsstøtte skal være slik: Det skal foreligge en rekrutterings- og kompetanseplan for avdelingen. Planen skal være godkjent av rådmannen. Forefinnes ikke en slik rekrutterings- og kompetanseplan, skal det som hovedregel ikke innvilges støtte til studier. All form for studier, med eller uten støtte, skal være fundert og basert på kommunens behov. Det vil si det kunde/klientgrunnlag som forefinnes og som med stor grad av sannsynlighet vil finnes i de kommende 4 -fire- år. Dette skal dokumenteres. Studier, og eventuell støtte til dette, skal være lagt inn i årsbudsjettet. Er det ikke spesifisert i årsbudsjettet, gjelder det generelt at den gitt budsjettrammen skal være rådende. Det vil ikke, i etterkant bli gitt særskilte bevillinger. Med mindre det er særlig påkomne tilfeller. Støtte kan gis med en generell økonomisk støtte med inntil ,00 pr. halvår/semester. Maksimalt oppad begrenset til ,00 pr. år. Generell støtte er ment å stimulere til videre kompetansebygging, og til dekning av tapt arbeidsfortjeneste samt utgifter av ikke dokumenterbar art. Eksempelvis kost, klær mv. Generell støtte gis via lønnsutbetaling, og skal på linje med øvrig lønn og salærer, innberettes. Reiseregninger, på linje med bl.a. tjenestereiser skal ikke benyttes. Til dekning av lærebøker, bolig, opphold og reise, kan det innrømmes dekning fullt ut. Det skal alltid settes som vilkår at utgifter av slik art, skal være dokumentert ved originale dokumenter/kviteringer.

41 Side 41 av 57 Prinsippet om at det kommunen betaler for, også skal kommunen eie, kan fravikes ved læremateriell. Dersom dette prinsippet skal fravikes, så skal dette være skriftliggjort i avtalen mellom den ansatte og arbeidsgover. Det skal settes vilkår for å motta slik støtte. Vilkår 1, Bindingstid, også omtalt som plikttjeneste. Denne skal avtales på særskilt dokument mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Bindingstiden kan maksimalt være to, år. Bindingstid kan kun avtales når den samlede støtte overstiger 50 % av studiekostnaden. Med studiekostnaden er å forstå, skolepenger, studiemateriell og annet som kommunen helt eller delvis dekker. Vilkår 2. Dersom den ansatte ønsker å slutte innen bindingstidens utløp, skal den ansatte betale tilbake forholdsmessig beløp. Med forholdsmessig beløp er å forstå, den opprinnelige støtte delt på antall år/dager. Til fradrag skal gå den tid som plikttjeneste er utført. Eksempel: Det er ytt kroner ,00 i samlet støtte. Bindingstid er 2 -to- år. Dette utgjør kroner ,00 pr. år. Ønsker vedkommende å slutte etter ett år, skal det dermed tilbakebetales kroner ,00. Videre skal det vel alle former for videreutdanning, kurs eller seminarer settes vilkår om at den ansatte, skal orientere, holde foredrag for sine medansatte om den kunnskap som er blitt en til del. Dette kan f. eks. gjøres i forbindelse med personalmøter eller tilsvarende sammenkomster/møter. Det kan dog settes som vilkår at kompetansen videreformidles via intranettet, eller annen form for allment tilgjengelig medium. Administrative og økonomiske konsekvenser: Kostnadene ved ordingen er vanskelig å beregne i forkant. Det vil hele tiden være det endelige budsjettvedtak fra kommunestyrets side som vil være avgjørende for gjennomføringstakten av kompetanseplanen. Den enkelte avdelingsleder vil kunne, innenfor de til enhver tid gjeldende fullmakter kunne omdisponere driftsmidler til videreutdanning, kompetansebygging. Det vil ikke bli gitt tillatelse til å omdisponere mellom de budsjettposter som er satt som lønnsmidler til verken kompetansebygging eller drift. Ansvaret for gjennomføring av regelverket legges til den enkelte avdelingsleder. Godkjenning av overordnede planer, samt tiltaksplan for budsjettåret legges til rådmannen eller den av ham delegert myndighet til å avgjøre slike saker. Delegasjon vil bli gitt av rådmannen til rådmannens personalrådgiver. Rådmannen gis fullmakt til å justere, endre, regelverket i tråd med endringer i lovverk og avtaleverk, samt endring i rettspraksis. Endringene skal rapporteres til kommunestyret. Konklusjon: Partsammensatt utvalg innstiller overfor kommunestyret om å fatte vedtak om regler for utdanningsstøtte i Hattfjelldal kommune. Bent Øverby rådmann

42 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 42 av 57 FA-Q10, TI-&41 11/496 11/5417 Jostein Grandaunet Forlengelse av Hotellveien Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre tilleggsbevilger kr ,- til forlengelse av Hotellveien, jf. K sak 018/11. Total anleggskostnad: kr ,- Bevilgningen dekkes av Generelt driftsfond og gis slik kontering: : , : , Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-093/11 Formannskapets innstilling: Hattfjelldal kommunestyre tilleggsbevilger kr ,- til forlengelse av Hotellveien, jf. K sak 018/11. Total anleggskostnad: kr ,- Bevilgningen dekkes av Generelt driftsfond og gis slik kontering: : , : , Kommunestyret Tillegg til innstillingen lagt fram av AP/SV Kommunestyret slår fast at refusjon beregnes ut i fra det antall tomter som denne veiforlengelsen gir adkomst til. Formannskapets innstilling med tillegg enstemmig vedtatt. KS-053/11 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre tilleggsbevilger kr ,- til forlengelse av Hotellveien, jf. K sak 018/11. Total anleggskostnad: kr ,- Bevilgningen dekkes av Generelt driftsfond og gis slik kontering: : , : ,- Kommunestyret slår fast at refusjon beregnes ut i fra det antall tomter som denne veiforlengelsen gir adkomst til.

43 Side 43 av 57 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 2 U Hattfjelldal Maskin AS; Tilbud: Forlengelse av Hotellveien. Dan Storli 3 N xx Tilbudsåpning Saksopplysninger: I kommunestyresak 018/11 den ble det bevilget kr ,- til forlengelse av Hotellveien. NTK-avd. har bedt 4 firmaer om tilbud på utførelsen med tilbudsfrist 29.august. Det kom inn 2 tilbud. - Dan Storli: kr ,- - Hattfjelldal Maskin AS kr ,- Vurdering: Kostnadene med forlengelse av veien ble kraftig undervurdert av saksbehandler i K-sak 018/11. Skal veien bygges må det tilleggsbevilges. Billigste tilbud med påslag av ca 5 % gir en anleggskostnad på kr ,-. Administrative og økonomiske konsekvenser: De økonomiske konsekvenser er at prisen har steget fra kr ,- til kr ,- Konklusjon: Skal tomtene være byggeklare må veien bygges. Se forslag til vedtak. Jostein Grandaunet avd. ingeniør

44 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 44 av 57 FE-223, FA-X03 11/820 11/5459 Bent Øverby Årets TV-aksjon - Norsk folkehjelp 2011 Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommune bidrar med kroner 3000,00 til årets tv-innsamling. Rådmannen får i oppdrag å oversende dette til aksjonen, beløpet dekkes over rådmannens disponering Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-094/11 Formannskapets innstilling: Hattfjelldal kommune bidrar med kroner 3000,00 til årets tv-innsamling. Rådmannen får i oppdrag å oversende dette til aksjonen, beløpet dekkes over rådmannens disponering Kommunestyret Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-054/11 Vedtak: Hattfjelldal kommune bidrar med kroner 3000,00 til årets tv-innsamling. Rådmannen får i oppdrag å oversende dette til aksjonen, beløpet dekkes over rådmannens disponering. Saksopplysninger: Årets tvinnsamling går til inntekt til norsk folkehjelp. Tradisjonen tro har Hattfjelldal kommune årlig ytt bidrag til disse nasjonale innsamlinger. I tidligere år har kommunen lagt seg på et støttebeløp på en kroner pr. innbygger. I fjor gikk kommunestyret over til å yte to kroner pr. innbygger. Vurdering: Rådmannen foreslår at dette beløpet, ytes også ved årets innsamling. Beløpet vil da bli kroner 2 896,00. Siden vi er få innbyggere i kommunen, foreslår rådmannen at kommunen legger seg på et minstebeløp på kroner 3.000, 00. Dette beløp får rådmannen i oppdrag å oversende aksjonen. Beløpet dekkes innfor den forenklede fullmakt rådmannen har for enkelt saker på kroner 5 000,00 Konklusjon: Hattfjelldal kommune bidrar med kroner 3000,00 til årets tv-innsamling. Rådmannen får i oppdrag å oversende dette til aksjonen, beløpet dekkes over rådmannens disponering. Bent Øverby rådmann

45 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 45 av 57 FE /513 11/3679 Stian Skjærvik Lokale retningslinjer for Hattfjelldal kommunes vefsnafond. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Kommunestyret /11 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre vedtar Retningslinjer for Hattfjelldal kommunes Vefsnafond, datert Formannskapet Tilleggspunkt til kommunestyret: Retningslinjene suppleres med et punkt om bruken av den offentlige delen av fondet. Det må også lages utbetalings-rapporteringsrutiner FS-071/11 Formannskapets innstilling: Hattfjelldal kommunestyre vedtar Retningslinjer for Hattfjelldal kommunes Vefsnafond, datert Retningslinjene suppleres med et punkt om bruken av den offentlige delen av fondet. Det må også lages utbetalings-rapporteringsrutiner Kommunestyret Forslag fra AP/SV: Utbetalingsrutiner lages. Retningslinjer offentlig del utarbeides. Saken utsettes. Forslaget enstemmig vedtatt. KS-028/11 Vedtak: Saken utsettes Kommunestyret Forslag til endring av 2. Formål, fra SP: Min. 60% av fondsmidlene skal benyttes til bedrift, og tilsvarende max 40% til kommunalrettede tiltak. Forslag til endring fra AP/SV: Vefsnafondet skal benyttes i tråd med overordnede retningslinjer fordelt på min 50% for tiltak i bedrift og max 50% for tiltak i offentlig regi. Fondsstyrets årlige økonomiske ramme er kr ,- samlet for hele fond. Saker som overstiger rammen forelegges kommunestyret. Utbetalingsrutinene for tilskudd innvilget fra fondet, skal være lik de rutiner Innovasjon Norge har for utbetaling av tilskudd. SP`s forslag falt mot 6 stemmer.

46 Side 46 av 57 Rådmannens innstilling med endring fra AP/SV enstemmig vedtatt. KS-055/11 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre vedtar Retningslinjer for Hattfjelldal kommunes Vefsnafond, datert , med følgende endringer i retningslinjene: Vefsnafondet skal benyttes i tråd med overordnede retningslinjer fordelt på min 50% for tiltak i bedrift og max 50% for tiltak i offentlig regi. Fondsstyrets årlige økonomiske ramme er kr ,- samlet for hele fond. Saker som overstiger rammen forelegges kommunestyret. Utbetalingsrutinene for tilskudd innvilget fra fondet, skal være lik de rutiner Innovasjon Norge har for utbetaling av tilskudd.

47 Side 47 av 57 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Retningslinjer for Hattfjelldal kommunes Vefsnafond.doc Saksopplysninger: Det vises til vedtak i k.styret den hvor følgende vedtak ble fattet: KS-004/11 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre har avgrenset debatten til å omhandle forvaltningen av Vefsna fondet. Hattfjelldal kommunestyre ønsker fremlagt egen sak som legger opp føringer for fondsstyrets disponeringer i forhold til et tidsperspektiv og bruk av fondsmidler til bedriftslån. Saken skal fremlegges kommunestyret til behandling, innen utgangen av juni-2011 I regelverket for næringsfondet Vefsnafondet, datert fra Nærings- og handelsdepartementet er det gitt relativt gode beskrivelser av rammeverket for hva det kan gis økonomisk støtte til. Regelverket er i sin helhet tuftet på EØS-bestemmelsen om økonomisk støtte og legger til grunn at offentlig støtte som hovedregel er forbudt, men at støtte kan gis som bagatellmessig støtte eller som støtte begrunnet i enkelte gruppeunntak. For øvrig kan kommunen gi støtte som er i samsvar med EØS-avtalen. Støtte i samsvar med EØS-avtalen er det ikke gitt begrensninger for i utmålingen av økonomisk støtte. Førstnevnte har imidlertid i seg klare begrensninger i form av maks støttebeløp og dels maks tid det kan gis støtte for. Det er utgitt en egen veileder EØS-avtalens regler om offentlig støtte (FAD, 2011). I tillegg til EØS-avtalens bestemmelser kommer diverse kommisjonsforordninger som også avgrenser mulighetene for å gi økonomisk støtte. Slik regelverket for Vefsnafondet er utarbeidet fra departementet er det ikke velegnet som verktøy for saksbehandling til politisk nivå. Det er derfor behov for et mer detaljert regelverk som kan benyttes i behandlingen av søknader om økonomisk støtte. Både i fht. utmålingen av støtte, dvs. hvor mye støtte som skal kunne gis, tidsperioder for støtteberegning og kriterier for støtte osv., må det gis utfyllende lokale beskrivelser. I fht. gjeldende regelverk er det i EØS- bestemmelsene for bagatellmessig støtte gitt følgende bestemmelser for utmåling: Det kan gis støtte på inntil euro over en treårsperiode til et foretak. Foretak i veitransportsektoren kan bare motta euro over en treårsperiode. Støttebeløpet på euro er angitt som direkte tilskudd. Dersom støtte gis i annen form enn direkte tilskudd, skal støtten omregnes til brutto tilskuddsekvivalent (dvs. støttens økonomiske nåverdi før beskatning, se nedenfor), og må altså være innenfor beløpsgrensen. For de gruppeunntakene (GRU) som er mest relevant for Hattfjelldal kommune er det slik: GRU 1: Støtte til små og mellomstore bedrifter: (for definisjoner mv. se veileder)

48 Side 48 av 57 GRU 2: Støtte til opplæring GRU 3: Støtte til sysselsetting Den økonomiske støtten beregnes med bakgrunn i både rene tilskudd og den rentefordel mottaker oppnår via lån fra kommunen. Nødvendige avklaringer i fht. utmåling av støtte: a. Skal det benyttes samme øvre satser i tildelingen som makssatsene i eøsbestemmelsene (jfr.tabeller ovenfor)?