FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Transkript

1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM For detaljregulering av Grønnåsen Skistadion - plan 1816 Dato: Innhold Dato:

2 Innledning Bakgrunn Formål med planarbeidet Bakgrunn Reguleringsstatus Forslagsstiller Om planarbeid og konsekvensutredning Eksisterende situasjon Planavgrensning og eiendomsforhold Planer og tillatelser Overordnede føringer Kommuneplan Gjeldende reguleringsplaner Reguleringsformål Alternativer Generelt Alternativ 0 Dagens situasjon Alternativ 1 Hovedalternativ Alternativ 2 - Rulleskiløype trukket nordover Alternativ 3 Rulleskiløyper på dagens standplass på Templarheimen Tema for konsekvensutredning Kort om metode og kilder Landskap og grøntstruktur Allmenn ferdsel, friluftsliv og rekreasjon Naturmiljø Trafikk og transport Risiko og sårbarhet Forslag til miljøoppfølging Plantema som beskrives Energi-løsninger Universell utforming Barn og unge Kulturmiljø Vann, avløp og drenering Klima Offentlige tjenestetilbud Idrett Grunnforhold Planprosess, fremdrift og medvirkning Kontaktinformasjon Litteratur / annet

3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Formål med planarbeidet Planarbeidet har som mål å legge til rette for ny arena og løypeanlegg for ski, skiskyting og hopp i Grønnåsen. Planarbeidet vil avklare og belyse forholdet mellom skianlegget og allmenn bruk av grøntstruktur og løyper/stier i området, forholdet til eksisterende Universet barnehage, Arktisk biologi, eksisterende hovedvannledning, Krafthallen samt trafikale forhold og sambruk med universitetet Bakgrunn De eksisterende skifasiliteter på Tromsøya blir sterkt berørt av fremtidig utbygging av et multi-idrettsanlegg på Templarheimen, i tillegg til at lokaliseringen ved Tromsøhallen over tid er vurdert som for begrenset og i konflikt med en tiltakende bruk av skiløyper i området. Det er utarbeidet et skisseprosjekt for nytt skianlegg i Grønnåsen etter initiativ fra Tromsø skiklubb, Tromsø skiskytterlag og Tromsø skiklubb hopp. Anlegget skal ha internasjonal standard for å kunne arrangere worldcup og norgesmesterskap, samt være en helårs hovedarena for rekruttering og konkurranser i Nord-Norge. Grønnåsen er tiltenkt som arena for norgesmesterskapet i ski i Kommunedelplan idrett og friluftsliv definerer ambisjonen for en ny skiarena på denne måten under avsnitt 3.4 Grønnåsen skistadion: Tromsø mangler en skiarena av internasjonal standard. Det har blitt arrangert NM både ved Tromsø Skistadion og på Storelva, men større arrangement kan ikke byen ta på seg. Tromsø skiklubb langrenn, Tromsø skiskytterlag og Tromsø skiklubb hopp står nå i bresjen for at det bygges en helt ny skiarena. Det kompakte anlegget skal legges til Grønnåsen. Dersom man ønsker et slikt anlegg på øya med en unik nærhet til flyplass og øvrig infrastruktur, så er dette den mest ideelle plasseringen. Nå er det krav om kompakte løyper, for at publikum skal kunne se løperne så mye som mulig fra stadion samt at man kan lage best mulig TV-bilder. Uten at disse kravene oppfylles, blir det vanskelig å få tildelt store internasjonale arrangement. Anlegget skal også bli et helårsanlegg siden det skal legges til rette for rulleski. Med et så stort løft må man også se på andre muligheter et slikt anlegg vil gi, som blant annet en stor konsertarena på sommerstid Reguleringsstatus Grønnåsen er av både Tromsøs skiklubber og av byens politikere utpekt som ny lokalitet for et skianlegg. Deler av arealet er avsatt i kommunedelplanens arealdel ( ), og er i Tromsø kommunes nye Kommunedelplan idrett- og friluftsliv definert som prioritert tiltak (høringsfrist 1. april 2014). Planområdet berører flere eksisterende reguleringsplaner (se fig. 10) - alle er eldre reguleringsplaner: Plan ID: 0513 ; Sentralidrettsanlegg ved Templarheimen, Plan ID: 0550; Friluftsområde m/lysløype på nordre del av Tromsøya, (eldre reguleringsplan) Plan ID: 0053; Reguleringsplan for Sjømannsbyen - Mortensnes / Håpet, (eldre reguleringsplan) Plan ID: ; Sjømannsbyen, mortensnes og håpet, (mindre reguleringsendring)plan ID: 0900; Uitø og Ritø, Breivika, (eldre reguleringsplan) Plan ID: 0684 ; Ekrehagen ved adventkirkens skole, Plan ID: 0071; Område Grønnåsen skole - tverrveg over Tromsøya, (eldre reguleringsplan) Plan ID: ; Endring av deler av Dramsvegen, gangbru, (mindre reguleringsendring) 3

4 1.2 Forslagsstiller Planforslaget fremmes av Tromsø skiklubb, langrenn, Tromsø skiskytterlag og Tromsø skiklubb hopp ved prosjektleder Rune Kufaas, Sjurelv & Kufaas AS. Planprogrammet er utarbeidet av 70 N arkitektur as i nært samarbeid med skiklubbene, prosjektleder, Tromsø kommune og Universitetet i Tromsø. 1.3 Om planarbeid og konsekvensutredning I tråd med Plan- og bygningslovens 4.1 utarbeides planprogram for detaljregulering av Grønnåsen. Planprogrammet skal redegjøre for formål med planarbeidet, planprosessen, tema for utredning og for hvilke utredningsmetoder som benyttes. Krav om konsekvensutredning for området er begrunnet i forskrift for konsekvensutredninger 4c: 'byggetiltak [som] berører viktige områder for friluftsliv, markaområde og overordnet grøntstruktur'. Formålet med konsekvensutredningen er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelse av planen. Forskrift om konsekvensutredning legger opp til at planprogram og utredninger skal tilpasses omfang og nivå på planarbeidet og de problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte. Konsekvensutredningen skal klargjøre om det er behov for avbøtende tiltak i forbindelse med gjennomføring av planen. I tillegg skal det avklares om det er behov for undersøkelser og tiltak med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av planen. Konsekvensutredningen skal oppsummere virkningen av de aktuelle alternativer, komme med anbefalinger angående valg av alternativ og vurdere eventuelle behov for nærmere undersøkelser. 1.4 Eksisterende situasjon Planområdet befinner seg i Grønnåsen, nord på Tromsøya og avgrenses av universitetsområdet og lysløypa i øst, og Mortensnes i sørvest. Området er på ca 74 ha og er allerede i dag et møtested for idretten med hoppbakkeanlegg og lysløyper både i sørøst og sørvest av området. Det går flere stier, grusveier og skiløyper gjennom området som også tar med den gamle skihytta (kote +132). Planområdet ligger for det meste innenfor markagrensen og består i hovedsak av skog og myrdrag i til dels kupert terreng. Planområdet består for det meste av ubebygd areal med unntak av det eksisterende hoppbakkeanlegget, og Universet barnehage og krysset tverrforbindelsen / Dramsvegen. I sørøst består planområdet av et relativt flatt område, mens terrenget blir mer kupert mot vest og nord. Planområdet inkluderer øyas høyeste punkt på 134 m. Adkomst til området skjer i dag via avkjørsel til UiT i sør med adkomst langs Framstredet til Krafthallen, Universet barnehage og Arktisk Biologi. (se Fig.1) 4

5 Fig.1: Eksisterende situasjon. Satellittfoto m/ markering av planområdet. Dagens adkomst fra Tverrforbindelsen. Fig. 2: Eksisterende situasjon. Skråfoto med markering av planområdet i farger. UiT nede til høyre, skihytta oppe til venstre og Mortensnes til venstre. Illustrasjon 70 N arkitektur as 5

6 Fig 3: Eksisterende situasjon. Skråfoto med markering av planområdet i farger. Universitetsområdet under og Mortensnes oppe til venstre. Foto: Jens Kristiansen Fig 4: Utsnitt av vinterløypekart Tromsøya (Tromsø Kommune) 6

7 Fig 5: Utsnitt av sykkelkart for Tromsø ( Fig 6: Eksisterende situasjon. Stier, gang- og sykkelveger i området. 7

8 Fig 7: Vannledninger som berører området, uthevet etter størrelse. 1.5 Planavgrensning og eiendomsforhold Planavgrensningen for detaljregulering Grønnåsen tar utgangspunkt i følgende forhold: - Mot vest avgrenses planområdet av boligfeltet Sjømannsbyen. - Mot øst inngår lysløypa og Universet barnehage, og avgrenses av Krafthallen. - Mot sør inngår deler av Erling Kjeldsens veg for avklaring av eventuelt ny avkjørsel mot sør. - Mot nord inngår det foreslåtte løypenettet og avsluttes 200 meter sør for boligfelt Hamna Sør. Planområdet eies i hovedsak av det offentlige som Tromsø Kommune, Troms Fylkeskommune og UiT. Mot nordvest eies deler av planområdet av ulike private aktører. 8

9 Fig 8: Eiendommer berørt av planområdet. 2 Planer og tillatelser 2.1 Overordnede føringer Det er en rekke statlige premisser for planarbeidet i lovverk, forskrifter og rundskriv som planen vil forholde seg til. I denne saken vurderes følgende Rikspolitiske retningslinjer som relevante for planarbeidet: RPR for samordnet areal- og transportplanlegging (1993): Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995): Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. I tillegg forholder planarbeidet seg til følgende dokumenter på kommunalt og regionalt nivå: Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Folkehelse, idrett og friluftsliv. Handlingsplan for Troms Fylkesplan for Troms

10 2.2 Kommuneplan Grønnåsen er i kommuneplanens arealdel i dag disponert til grønnstruktur med en fremtidig angivelse av områder til idrettsanlegg. På plankartet er det vist at fremtidig tiltak vil endre disponeringen for deler av området. Fig 9a: Utsnitt av kommuneplanens arealdel ( ) med tiltaksforslag lagt over. 10

11 Arealdisponering i Kommuneplanen: friområde Forslag til fremtidig reg. formål: hoppbakker reguleres til idrettsformål Arealdisponering i Eksisterende regulering Kommuneplanen: friområde idrettsanlegg Forslag til fremtidig reg. formål: skistadion med standplass, strafferunde, tribune etc reguleres til idrettsformål. Forslag til fremtidig reg. formål: rulleskitrasé reguleres til idrettsformål. Arealdisponering i Kommuneplan: offentlig eller privat tjenesteyting Fig 9b: Detaljutsnitt fra kommuneplanens arealdel som viser nåværende arealdisponering (til idrettsformål ca m 2 ) og foreslått fremtidig omdisponering (til idrettsformål ca m 2 ). 11

12 2.3 Gjeldende reguleringsplaner Planområdet berører flere eksisterende reguleringsplaner, (se fig. 10 under) - alle er eldre reguleringsplaner: Plan ID: 0513 ; Sentralidrettsanlegg ved Templarheimen, Plan ID: 0550; Friluftsområde m/lysløype på nordre del av Tromsøya, (eldre reguleringsplan) Plan ID: ; Sjømannsbyen, Mortensnes og Håpet, (mindre reguleringsendring) Plan ID: 0900; Uitø og Ritø, Breivika, (eldre reguleringsplan) Plan ID: 0071; Område Grønnåsen skole - tverrveg over Tromsøya, (eldre reguleringsplan) Plan ID: ; Endring av deler av Dramsvegen, gangbru, (mindre reguleringsendring) Reguleringsformål Fig 11: Reguleringsformål som berører planområdet innenfor reguleringsplan ID 0550 og ID I hovedsak berører planområdet reguleringsplan med ID 0550; Friluftsområde og lysløype på nordre del av Tromsøya som ble vedtatt Innenfor denne reguleringsplanen berører planområdet 4 ulike reguleringsformål, hvor reguleringsformålene stort sett er i tråd med forslag til tiltak: 12

13 Felt O1 (rødt): felt O1 skal nyttes til idrettsplass med tilhørende anlegg Felt O2 (rødt): felt O2 skal nyttes til bygninger med tilhørende anlegg for Universitetet i Tromsø, Institutt for Arktisk Biologi. Friområde (mørkegrønt): Friområde kan nyttes til park, turveger, og anlegg for leik, idrett og sport. Nødvendige anlegg og bygg som ikke er til hinder for områdets bruk som friområde, kan oppføres etter godkjenning av bygningsrådet. Friluftsområder (lysegrønt): I friluftsområder kan det anlegges turløyper og skiløyper. Nødvendige anlegg og byggverk som ikke er til hinder for områdets bruk som friluftsområde, kan oppføres etter godkjenning av bygningsrådet. (Sitater fra reguleringsbestemmelser for reguleringsplanen friluftsområde og lysløype på nordre del av Tromsøya) Innenfor reguleringsplan med ID 0900; Uitø og Ritø, Breivika, vedtatt berører planområdet Sone 1 og 4 (oransje): Sone 1 og 4 skal benyttes til idretts- og rekreasjonsformål med tilhørende bygningsmessige anlegg og annen bebyggelse, som er underordnet hovedformålet og ikke bryter med landskapet parkmessige karakter. Parkering nødvendig for drift av anleggene og tilgjengelighet for bevegelseshemmede kan etableres i sone 1 og 4. Samlet areal utgjør 133 da. Maksimal utnyttelsesgrad U= 0,03 og byggehøyde skal maksimalt være 2 etasjer over kjeller/sokkeletasje. Sone 1 og 4 skal være åpen for ferdsel for offentligheten. Verneverdig skog forutsettes kultivert og supplert med vindskjermende beplantning. (Fra reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for Universitetet og Det nye Regionssykehuset i Tromsø (UiTø og RiTø), Breivika) 13

14 3 Alternativer 3.1 Generelt I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal også referansealternativ vurderes. Det vil bli vurdert fire alternativer for utvikling av planområdet, alternativ 0, 1, 2 og Alternativ 0 Dagens situasjon I dette alternativet redegjøres det for følgene av ikke å realisere nye byggetiltak. 0- alternativet utgjør derved situasjonen dersom området beholdes slik det er i dag. Fig 12: Alternativ 0, dagens situasjon, referansealternativ. Illustrasjon 70 N arkitektur as 14

15 3.3 Alternativ 1 Hovedalternativ Dette alternativet viser et arenaforslag som omfatter skiarena, skiskytterarena og hoppbakker i tillegg til nytt løypenett. Forslaget er utarbeidet på grunnlag av omfattende behovsanalyser i de enkelte skiklubbene i tillegg til at det oppfyller krav til et anlegg av internasjonal standard. Løypenettet er utarbeidet på grunnlag av tegninger fra Hermod Bjørkestøl. Forslaget innebærer at gjennomgående lysløype legges om på østsiden av ny arena, med ny skibru over Tverrforbindelsen ved Grønnåsen kirke. Forslaget viser rulleskiløyper (ca. 3,3km) i egen trasé i sørlige delen av løypenettet. Fig 13: Alternativ 1, hovedalternativ, asfaltert rulleskiløype vist med gul farge. 15

16 3.4 Alternativ 2 - Rulleskiløype trukket nordover Dette alternativet viser rulleskiløype nordover parallelt med lysløypetraseen med en sløyfe opp i Grønnåsen og retur mot stadion i samme trase. Topografi, fremtidig hoppanlegg og Arktisk biologi begrenser mulighetene for en variert trasé. Fig 14: Alternativ 2, asfaltert rulleskiløype vist med gul farge. 16

17 3.5 Alternativ 3 Rulleskiløyper på dagens standplass på Templarheimen Alternativ 3 viser rulleskitrasé trukket sørover mot Templarheimen. Rulleskiløype kobler seg på den tiltenkte skibroen over Tverrforbindelsen/ Erling Kjeldsens veg. Alternativet forutsetter en ny trafikkløsning ved Grønnåsen kirke for å sikre fri passasje for skiløypene. Traseen strekkes sør og vestover mot Templarheimen før den snur og vender tilbake til stadion. Fig 15: Alternativ 3, viser rulleskiløype som egen trasé med gul farge. Illustrasjon 70 N arkitektur as 17

18 4 Tema for konsekvensutredning 4.1 Kort om metode og kilder I vurderingen av hvilke tema som er aktuelle i forbindelse med planarbeidet er følgende dokumenter lagt til grunn: -Forskrift om konsekvensutredninger -Statens vegvesens håndbok om konsekvensutredninger -Tromsø kommunes prosessmal for reguleringsplaner I arbeidet med konsekvensutredningen inngår omtale av datagrunnlag og metode samt eventuelle faglige eller tekniske problemer med innsamling og bruk av data og metode. KU-temaene skal alternativutredes i tråd med utbyggingsalternativene. Følgende tema skal konsekvensutredes: -Landskap og grøntstruktur -Allmenn ferdsel, friluftsliv og rekreasjon -Naturmiljø -Trafikk og transport Dette utvalget er gjort fordi tiltaket ligger innenfor markagrensen og i særlig grad berører allmennhetens ferdsel og bruk av området, natur-, landskap- og miljøforhold, samt fremtidig trafikksituasjon med adkomst og parkering over universitetets områder. Temaene er valgt i samarbeid med Reguleringsplankontoret, Tromsø kommune. Selv om det meste av skianleggene ikke består av bygningsvolumer, er utbredelsen av tiltakets løypenett på ca. 60ha. I tillegg er det vesentlig terrengbearbeiding knyttet til skiskytterarena og spesielt hoppanlegget. Flytting av hovedvannledning gjennom område, oppsamling og bearbeiding av overflatevann (snøproduksjonsanlegg), og andre tema knyttet til fremkommelighet og bruk av anlegget omfattes ikke av konsekvensutredningen, men er tatt med som tema som beskrives uten krav til bruk av en bestemt metode. I tillegg skal risiko- og sårbarhet utredes. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) følger alle reguleringsplaner, og skal ved krav om konsekvensutredning være en del av denne. Tema 4.2 Landskap og grøntstruktur Antatte problemstillinger for miljø og samfunn Planområdet ligger innenfor markagrensen i ubebygd terreng. Vesentlig terrengbearbeiding / utsprengning vil bli foretatt i forbindelse med skiskytterarena og hoppbakker. Utsprengning av anlegg og opparbeiding av et omfattende løypenett setter spesielt stort krav til terrengbearbeiding og eventuelle avbøtende tiltak som vegetasjonsetablering. Krav til utredning Følgende skal utredes: -Vise terrenginngrep for de ulike alternativene. Illustrasjonene skal ha en markering som viser uberørt terreng (ved linje/eller fargeflate) -Inngrep i skogsvegetasjonen for de ulike alternativene, vise hogst i uberørt terreng. -Avbøtende tiltak, bl.a. prinsipp for revegetering/ hensyn til biologisk mangfold. -Landskapsregion. -Områdets rolle i overordnet landskap- / grøntstruktur. -Fjernvirkning av tiltaket / terrengmodeller og visualisering. 18

19 4.3 Allmenn ferdsel, friluftsliv og rekreasjon 4.4 Naturmiljø 4.5 Trafikk og transport 4.6 Risiko og sårbarhet Plassering av skianlegg, og hoppbakker, samt et omfattende løypenett m/rulleskiløype vil legge begrensninger på ferdselen gjennom området. Omregulering av friområde/markaområde til idrettsformål. Tiltaket vil føre til en endring av dagens friområder på øya. Tiltaket vil berøre områdets varierte naturtyper som myr med spredt lavbjørk, lauvskog og tett barskog. Eventuelle avbøtende tiltak som f.eks. vegetasjonsetablering. Økt belastning på trafikal infrastruktur og parkering i deler av universitetsområdet. Eventuelt behov for ny adkomst fra Tverrforbindelsen samt ny skibro. Alle risiko- og sårbarhetsfaktorer skal vurderes som en del av konsekvensutredet planområde jfr PBL Følgende skal utredes: -Vurdering av adkomstsone/innfallsport til marka, og som overgang mellom markaomådene, - tiltakets konsekvenser for allmenn ferdsel -Adkomst til, og ferdsel gjennom området. -Avbøtende tiltak mht. allmennhetens bruk. Tilpassing av nytt løypenett (spesielt rulleskianlegg) for å unngå farlige krysningspunkter med allmenn bruk. -Behov for nye løyper/stier gjennom området. Følgende skal utredes: Kartlegging av naturkvaliteter, flora og fauna. Konsekvenser av tiltaket for eksisterende naturmiljø analyseres med bakgrunn i Naturmangfoldsloven Følgende skal utredes: Trafikkanalyse ifb. med skianlegget - i daglig bruk og ved arrangement: -Trafikksystem og trafikktall, i dag og fremskrevet -vegløsning med linjeføring og tverrprofil og kryssløsning -P-behov må dokumenteres -Kapasitets og avviklingsforhold -Utbygging på Templarheimen og felleskryss på Tverrforbindelsen. -Kollektiv trafikk til/fra anlegget. -Behov for tiltak for fotgjengere, syklister og skigåere. Det legges vekt på sikkerhet for barn. Følgende skal utredes: Analysen skal gjennomføres iht. veileder og egen sjekkliste utarbeides Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Grunnforhold skal inngå som en del av ROS-analysen. Se også Krav til ROS-analyser ved utarbeiding av reguleringsplaner på Forslag til miljøoppfølging Avbøtende tiltak Tiltak som kan redusere eller fjerne negative virkninger beskrives Oppfølgende undersøkelser Det vurderes om det er behov for oppfølgende undersøkelser ved gjennomføring av planen. 19

20 Overvåkning Det vurderes om det er behov for oppfølgende undersøkelser eller overvåkning ved gjennomføring av planen. 5 Plantema som beskrives For plantemaene energiløsninger / universell utforming / barn og unge / kulturmiljø / vann, avløp og drenering /offentlige tjenestetilbud stilles det ikke særskilte krav til metodikk. Temaene er sammen med konsekvensutredningen viktige som kunnskapsgrunnlag for innhold og utforming av reguleringsplanen. Plantemaene som beskrives bør suppleres med illustrasjoner og kart med en detaljeringsgrad som samsvarer med temaets kompleksitet og relevans for planarbeidet. Beskrivelsen skal inneholde en oppsummering av virkningen for alternativene 0, 1, 2 og 3. Tema 5.1 Energiløsninger 5.2 Universell utforming 5.3 Barn og unge Antatte problemstillinger for miljø og samfunn Eventuelle energisparende tiltak. Sikre like muligheter og rettigheter for alle, uavhengig av funksjonsevne. Tiltaket kan påvirke / endre tilgjengelighet og bruk av lek- og oppholdsarealer for barn og unge. Krav til beskrivelse Følgende skal inngå: Vurdering av alternative energikilder. Følgende skal inngå: Vurdering av: orientering / forståelse, bevegelse, hørsel, syn, miljø, bruk av deler av anlegget for trening for personer med redusert funksjonsevne. Følgende skal inngå: Barnehager og skoler i nærheten kartlegges sammen med bruken av området. 5.4 Kulturmiljø 5.5 Vann, avløp og drenering 5.6 Klima Gjerde til Universet barnehage må justeres. Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området. Det er en eldre splintmur ved Universet barnehage som blir berør. Hovedvannledning krysser området (nord/syd) i dagens lysløypetrase. Store deler av den nye skistadion er lokalisert på et myrområde. Overflatevann ønskes å magasinert for snøproduksjon. Snø-, vind- og solforhold vurderes mhp. tiltaket. Sikkerhet og tilgjengelighet vurderes på grunnlag av barns premisser. Følgende skal inngå: Det gjøres rede for temaet, med vekt på behandling av eldre splintmur. Følgende skal inngå: Omlegging av hovedvannledning vises i prosjektforslag, eventuelt i trase for ny lysløype. Eksisterende våtmarks- / overflatevannsstruktur kartlegges. Det lages en plan for oppsamling, fordrøyning og avrenning fra området. Følgende skal inngå: De lokalklimatiske forholdene skal gjøres rede for mhp utbygging av skianleggene. Også eventuelle endringer i adkomst til området, samt for Universet barnehage og Krafthallen pga. bygninger og installasjoner i området. 20

21 5.7 Offentlige tjenestetilbud Tiltaket forutsetter renovasjon. Vurdering av behov for økt kapasitet i offentlig transporttilbud. Eierskap og drift av anleggene. Eventuellt behov for økt strømforsyning. Følgende skal inngå: Kartlegging av offentlig infrastruktur i området mhp renovasjon og kollektivtilbud. Hvordan tilrettelegges for næringslivet? Samarbeid mellom idrett og næringsliv. Investering / drift. 5.8 Idrett 5.9 Grunnforhold Flerbruk/ Samlokalisering Idrettens krav til funksjon Bruk av arenaen i en multifunksjonell sammenheng og til storskalaarrengement. Tiltaket ligger delvis i myrterreng som kan gi utfordringer for fundamentering og drenering av både stadion og den asfalterte rulleskitraseen. Fordelene og evt ulempene for utøvelse av idretten, økonomi og drift av anlegg sommer/vinter skal belyses for hvert utbyggingsalternativ. Grunnforhold skal gjøres rede for og avbøtende tiltak utredes. Grunnforhold skal også inngå som en del av ROSanalysen. 6 Planprosess, fremdrift og medvirkning Fremdriftsplanen er retningsgivende og forutsetter at eksterne planleggingsprosesser og utredninger holder angitte tidsfrister, og at det generelt ikke skjer noe uforutsett som kan forsinke prosessen. Det planlegges et folkemøte i samarbeid mellom kommunen og forslagstiller som skal avholdes i juni Den generelle befolkning og særlig berørte parter inviteres, herunder UiT, bydelsrådene, Universet barnehage, beboere i nærheten, kommunen, barnehager, I tillegg etterstrebes en kontinuerlig og god kontakt mot alle berørte instanser i offentlige etater. Folkemøtet foreslås avholdt i nærheten av Grønnåsen for å muliggjøre befaring i for- eller etterkant av folkemøtet. Dato Planprosess Politisk behandling Medvirkning Juni 2014 Folkemøte i forbindelse med høringsperioden Juli/aug 2014 Offentlig ettersyn planprogram (8 uker) Sept/okt 2014 Nov 2014 Sept/okt/nov 2014 Des/jan/feb 2014/2015 Mars 2015 Mars 2015 Merknadsbehandling planprogram Utarbeidelse av reguleringsplanforslag/ KU Saksbehandling reguleringsplan / KU (inntil 12 uker) Vedtak planprogram byrådet Offentlig ettersyn reguleringsplan med KU (minst 6 uker) Folkemøte i høringsperioden 21

22 Mars/april 2015 Mai 2015 Merknadsbehandling Reguleringsplan Mai 2015-jan Byggeperiode/ferdigstillelse av 2016 anlegg. Jan 2016 Tiltak ferdigstilt (Ski NM 2016) Vedtak Reguleringsplan i Byråd, Byutviklingskomité, Kommunestyret Møte med TFK 7 Kontaktinformasjon 70 N arkitektur as v/ Gisle Løkken: gisle.lokken@70n.no 8 Litteratur / annet Tromsø kommune (2011): Kommuneplan Tromsø kommune Planbeskrivelse, planbestemmelser, vedlegg, plankart. Tromsø kommune (2007): Transportplan for Tromsø kommune