Sol og landsmøte i Bergen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sol og landsmøte i Bergen"

Transkript

1 Nr 3 mai 2006 Tidsskrift for norsk optometri Sol og landsmøte i Bergen

2

3 INNHOLD MAI 2006 Leder: Tro, tvil - og fakta 4 Landsmøtet 2006: Barn i fokus på årets landsmøte 6 Hva mente deltakerne? 10 Skryt til Norge av ECOOs president 12 Klasseromsscreening av fargesyn er det mulig? 14 Synsundersøkelse av førskolebarn 16 Øyemotorikk og leseferdigheter 18 Paneldebatt uten nerve 20 Kongenital strabisme kan samsyn oppnås? 21 Barn med utviklingsvansker 22 Strabismeoperasjoner 24 Ikke bagatelliser hodevondt! 26 Amblyopi 28 Barna stod i sentrum på NOFs landsmøte i Bergen. Foto: Inger 6 Nordmenns brillevaner 30 MIDO: Verdens største 34 Ny forskning presenterades på globalt symposium 39 Godt program og høy stemning 41 U-landenes synsproblemer tas på alvor 44 Interessante fagforedrag på offentlige ansattes kurs 46 Latter og læring på Alcon-kurs 47 Samme kontaktlinse i 35 år ny verdensrekord? 50 Reisebrev: Øyehelse i ingenmannsland 52 MIDO: Solbrillene skal være STORE i år! Foto: Inger 34 Faste spalter Nytt fra NOF Bokanmeldelser 56 Litt om mangt 58 Bransjenytt 62 A-Å om brillematerialer Metaller 67 Forsidefoto: Knallblå himmel og en strålende solnedgang på Fløien i Bergen under årets landsmøte. Foto: Inger Lewandowski I ingenmannsland nord i Thailand er synstester en sjeldenhet. Henning Friedrich var der. Foto: Henning Friedrich 52 Optikeren 3/2006

4 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/ Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Redaktør: Inger Lewandowski Redaksjon: og annonseakkvisitør Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: Telefaks: E-post: Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas, Inger Lewandowski, Vibeke Sundling, Gro Horgen Vikesdal og Lars Angaard Grafisk Formgivning: Pagina AS Trykk: PDC Tangen AS Opplag: 2050 ISSN Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 4/ / / Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på Tro, tvil og fakta Det store spørsmålet er om fakta i det hele tatt betyr noe når det kommer til spørsmål rundt tro, uttalte nylig forfatteren Raymond Khoury til Aftenposten. I denne sammenhengen var det nok snakk om religiøs tro, men uttalelsen førte tankene mine hen til andre forhold i livet. Hvem har ikke opplevd å slå i bordet med fakta overfor venner og slektninger, for så å oppleve at de ikke tar hensyn til dette men følger egen mavefølelse. Er ikke det også en form for tro? Men troen skal en ikke kimse av. Uten ideer og troen på at det er mulig å utvikle noe nytt og bedre, ville utviklingen stoppe! I helsevesenet snakker man ikke om tro. Her skal man helst vite, men faktum er at det ikke er mulig bare å handle etter de nyeste forskningsresultatene. Av praktiske grunner kan ikke alt forskes på. Også her må det i stor utstrekning satses på god erfaring av og tro på en rekke behandlingsformer, og gjennom tidene har vi sett at behandlingsformer som tradisjonelt ikke har vært akseptert som en del av helsevesenet, har blitt tatt inn i varmen. Grunnene kan være mange. Det kan være at forskning viser at behandlingen nytter og/eller at det finnes mye god klinisk erfaring, og det kan være at utøvere har solid utdanning og store kunnskaper, og at de utøver yrket på en ansvarsfull måte. Nettopp dette betegner også norske adferdsoptometrister. De har benyttet de adferdsoptometriske teoriene uten stor markedsføring og har tatt ansvar for sine pasienter. Mye av adferdsoptometriens forskning blir kritisert for ikke å være evidence based (basert på bevis) og for ikke å følge de strenge vitenskapelige metodene som kreves for å kunne si at forskningen er nøytral. (Se Optikeren nr. 1/2004 Optometry in the new millennium.) Dette må ikke bety at metodene ikke virker. Det er mulig at forskningen ikke har vært god nok. Bare solid og nøytral forskning vil kunne gi et riktig svar. Årets landsmøte var viet temaet Barn og syn, og bare ved å lese programmet kunne man forstå at det var både ønskelig og nødvendig å la synstrening få stor plass i det faglige programmet. Som kjent har synstrening vært en del av både tra- disjonell optometri og adferdsoptometri, selv om sistnevnte også bruker metoder som ikke godkjennes av tradisjonell optometri. En av de to store optometristene som i år ble hentet fra USA for å forelese for norske optikere på landsmøtet, var professor Jack E. Richman fra Boston. Han er en av guruene innen internasjonal adferdsoptometri og har en lang merittliste når det gjelder forskning på barns synsproblemer. At nettopp Richman ble invitert til landsmøtet, kan gjøre at noen spør seg om all uenighet mellom tradisjonelle og adferdsoptometriske optikere nå borte. Har tradisjonell optometri tvilt seg fram til at adferdsoptometristene likevel har rett? Nei, det stemmer nok ikke, selv om synstrening er et av områdene hvor de to retningene har nærmet seg hverandre. Blant de tradisjonelle optikerne har det blitt større åpenhet og nysgjerrighet i forhold til utradisjonelle metoder, mens adferdsoptometristene på sin side har beveget seg nærmere den tradisjonelle retningen. Landsmøtefredagens paneldebatt viste dette tydelig. Med så vel ihuga tradisjonelle optikere som adferdsoptikere i panelet, var det nok noen som hadde forventet en real fight, men den uteble. Forskjellene er ikke lenger så store som før. Det var tvert imot stor enighet om en rekke ting. Blant annet om at den synstreningen som man vet virker, skal brukes! At det er viktig å henvise til kolleger, hvis du er usikker på hvilke tiltak du skal gjøre. Alle kan ikke være like flinke i alt, heller ikke innenfor pediatrisk optometri. Og sist men ikke minst, at det er viktig å gå inn i team og å danne nettverk med andre profesjoner! Landsmøtet viste at både tro og tvil er nødvendige ingredienser for utvikling også innen optometri, mens fakta konsoliderer! Inger Lewandowski Redaktør

5 AKTIVITETSKALENDER Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer juni IVBV Jahreskongress Lahnstein, Tyskland juni Prosjektfremlegging ved avgangsstudentene, Institutt for optometri og synsvitenskap, HiBu, Kongsberg Kontakt: Berit Ulveraker, tlf juni Nordisk Oftalmologkongress Falconercenteret, København juli 11th International Conference Vision in Vehicles Dublin, Irland september The 19th China International Optics fair Beijing, China 29. september 02. oktober Second European Vision Event (SEVE) Arrangør: AAO Oberhausen, Tyskland oktober EFCLIN congress and exhibition Venezia, Italia 7. oktober Optometridag Stockholm oktober SILMO, Paris november Hong Kong Optical Fairs desember American Academy Meeting Denver, Colorado

6 LANDSMØTET 2006 Barn i fokus på årets landsmøte Hotell Norge og Bergen var åstedet for årets landsmøtedager, og begge viste seg fra sin beste side. Solen og våren møtte oss fra første dag. Møtte oss gjorde også en gjeng hylende småjenter med autografblokk, men det var nok ikke optikere de jaktet på, men en gruppe amerikanske popartister som bodde på samme hotell! Mer enn småjentene var opptatt av optikere, var nok optikerne opptatt av både småjenter og smågutter på dette landsmøtet. Temaet var nemlig barn og syn, og det gjennomsyret hele arrangementet. Tekst og bilder: Inger Offisiell åpning Selvsagt var det barna som måtte åpne landsmøtet. En andreklasse fra Chrsti Krybbe Skole i Bergen sang flott for oss før NOFs konstituerte leder, Hans Torvald Haugo, på scenekanten fikk snakke med to av barna på tomannshånd om syn og briller. Det var enighet om at dette med syn er vanskelig. En ferdigbrille ble nøye prøvd ut, men hvorvidt den var god å se igjennom ble de to barna ikke enig om. Avslutningsvis sang alle en flott sang før de vinket farvel mens de marsjerte ut av salen etter læreren. Engelske fagforedrag At årets valgte tema var interessant var vel de nær 400 deltakerne et godt bevis på. Spesielt deltok mange når de amerikanske optometristene Susan Cotter og Jack Richman holdt sine foredrag. Salen var proppfull da Cotter lørdag morgen fortalte hvilke knep hun benyttet for å unngå å ha grinete og lite samarbeidsvillige barn i stolen. Start med å love barnet at det kan velge seg en leke fra en skattekiste etter undersøkelsen, sa hun. Du kan være sikker på at barnet vil minne deg på det etterpå! Så fulgte gode råd på rekke og rad i hele to timer, noe som nok ble i lengste laget for noen. Til tross for en meget engasjerende foredragsholder, begynte søvnmangelen for mange å melde seg etter en times tid. Middag på Fløien Fredag kveld hadde vi nemlig alle hatt en fantastisk tur til Fløien. 320 meter over havet med utsikt til byen og fjellene kunne vi nyte solnedgangen og en skyfri himmel, før vi ruslet inn til middag for alle og klassefest for noen. En flott opplevelse. Etterutdanningslederen hadde kontrollen Lørdagen og søndagen var fylt opp med foredrag, norske og engelske, små og store, med svært bra deltakelse. Få falt for fristelsen til å gå på byen selv om været i hvert fall lørdag var upåklagelig. Dette var det første fagprogrammet i forbindelse med landsmøtet som etterutdanningsleder Gro Horgen Vikesdal har hatt ansvar for, og hun fortjener ros for et variert og omfattende program med dyktige foredragsholdere. At hun ikke tok lett på oppgaven kunne alle observere alltid til stede og med et litt stramt uttrykk hvis forsamlingen kom noen minutter for sent på plass etter pausene. Gro liker orden! Men det er ikke lett å forflytte over 300 mennesker gjennom én dør, spesielt ikke når alle egentlig har noe de gjerne skulle ha diskutert med en kollega før de setter seg på plass. Erfaringsutveksling er jo også noe av vitsen med landsmøtene, det være seg med kolleger eller med leverandører. Denne gangen var klokelig all finger-lunchmat plassert ut på bord midt iblant leverandørene, noe som gjorde at deres stands ble et naturlig tilholdssted. Grieghallen, gullmerke, taler og opera Aldri hadde jeg vel trodd at nær 400 optikere med følge skulle være så overstadig begeistret over å høre opera! Men det skjedde under festmiddagen i Grieghallen. Etter en flott velkomst av trommeslagere fra et av Bergens buekorps utenfor Grieghallen, fikk vi servert et glass champagne før vi satte oss til bords i den flotte foajeen, hvor Edvard Grieg på sokkel skuer ut over forsamlingen. Taler og høytidelige overrekkelser skjer alltid under middager så også her. Både president i det europeiske optikerforbund, Robert Chappell, og leder på Institutt for optometri og synsvitenskap, Janne Dugstad, hilste forsamlingen med hyggelige og rosende ord (se eget intervju med Chappell). Synspedagog Sven Hauge fikk overrakt Norges Optikerforbunds hederstegn i gull for sin innsats for norsk optometri. Hauge tok blant annet initiativet til og var en meget sentral person i Synsnettverk Buskerud, som vi har skrevet om flere ganger i Optikeren. Han har i en årrekke vært opptatt av de synshemmedes kår i Norge og har ved flere anledninger fremmet forslag om rutinemessig å involvere så vel optikere som andre øyehelsegrupper i dette arbeidet. Sven Hauge ble både overrasket og rørt over utmerkelsen, og Optikeren vil komme tilbake med et større intervju med ham i neste utgave av bladet. Ikke før var denne høytidelige seansen over før en syngende stemme overdøvet småpraten rundt bordene. I full fart kom operasangeren Robert Juvik som Alfredo i Verdis La Traviata mellom bordene, hentet seg en Violetta blant optikerne og sang ut sin gunst til henne. Minespillet, entusiasmen og dynamikken slo ned som en bombe blant gjestene, som slett ikke lot seg be to ganger da de ble oppfordret til å synge med. Men ikke før hadde applausen lagt seg, var det sceneskifte. Nå var det plutselig Figaro fra Rossinis Bar- 6 Optikeren 3/2006

7 LANDSMØTET 2006 bereren i Sevilla som med brask og bram omgjorde dansegulvet til en barbersalong. To heldige optikere fikk gleden av å bli barbert gratis med mye barberskum og en diger slaktekniv. Full jubel! Og etter endt seanse forsvant barbereren like fort som han hadde kommet, og vi kunne konsentrere oss om desserten. Og så var det dans etterpå, fin musikk og stappfullt dansegulv, som seg hør og bør der optikere møtes i hyggelig lag. Hva med årsmøtene? Årets landsmøte og generalforsamling var den rake motsetningen til Grieghallen og barbereren i Sevilla. Sakene ble klubbet igjennom uten stor entusiasme verken fra den ene eller den andre siden. Lutter enighet om alt og ingen overraskelser. Ingen spenstige forslag var kommet inn verken fra styret eller fra medlemmene. Fjorårets regnskap og årsberetninger, samt budsjettene for kommende år ble gjennomgått uten innvendinger. Alt gjennomført på rekordtid. Valgkomiteens forslag ble godkjent ved akklamasjon. I styrene i NOF og SI ble det noen få udramatiske utskiftinger, foruten at Synsinformasjon fra og med dette landsmøtet har fått utvidet sitt styre med to nye bedriftsrepresentanter. I henhold til vedtektene som ble vedtatt på fjorårets landsmøte, er det ikke nødvendig at disse to skal være optikere, noe en av de to nyvalgte heller ikke er. Se egen oversikt over den nye styresammensetningen i Synsinformasjon. Det skjer ingenting, sukket en deltaker etter at landsmøtet i NOF var slutt. Kanskje er det dette inntrykket mange får? Etter generalforsamlingen i SI var det satt av tid for Bjørn Westerfjell til å fortelle om prosjektet Vision At dette fenget var det ingen tvil om. Det var stille i salen etter at han hadde vist en liten informasjonsfilm om behovet for synshjelp i mange land. Kanskje bør organisasjonene satse mer på å informere om flere av de prosjektene som det arbeides med, nettopp for å synliggjøre for medlemmene hva som skjer? For det er ikke riktig at det ikke skjer noe det skjer utrolig mye. Spørsmålet er nok heller hvordan dette skal formidles. Konstituert leder Hans Torvald Haugo snakket med Lina og Audun om syn og briller. Foto: Magne Helland Barn fra andre klasse ved Christi Krybbe Skole i Bergen åpnet landsmøtet. Merk solbrillene på hodet! Optikeren 3/2006 7

8 LANDSMØTET 2006 Etterutdanningsleder Gro Horgen Vikesdal ble stram når forsamlingen somlet med å komme på plass. 8 Optikeren 3/2006

9 LANDSMØTET 2006 Etterutdanningskomiteen stilte vaklende på rulleskøyter til frokostmøtet. Signalet var: Gøy og utfordrende med etterutdanning. Optikeren 3/2006 9

10 LANDSMØTET 2006 Hva mente deltakerne? Tekst og foto: Inger I søndagens første pause stilte vi noen av deltakerne tre enkle spørsmål: Hva synes du om årets fagprogram? Hva har vært høydepunktet på landsmøtet? Forbedringstips til neste års møte? Christine Madsen, Kristiansand Jeg synes at fagprogrammet stort sett har vært bra. Satte pris på at de engelske foredragsholderne var enkle å forstå. Ikke lett å si hva høydepunktet har vært, kanskje fredagskvelden på Fløien. Den var i hvert fall veldig bra. Hvis jeg skal gi råd til neste års arrangement må det være at foredragene ikke begynner så tidlig på søndag. Synes også at det ble veldig mange foredrag lørdag. Det ble en lang og slitsom dag. Elisabeth Meskestad, Notodden Fagprogrammet var bra, tydelig og praktisk rettet. Tror det var nyttig for folk flest. Gøy også å få litt repetisjon. Høydepunktet var Grieghallen. Moro å danse, god stemning og musikk. Synes det er flott å kunne møtes her på tvers av kjeder og sammenslutninger. Her er alle. Vet ikke noe som kan forbedres til neste år. Totaloppfatningen er bra. Bilde? Nei, ikke i dag. Kan du ikke ta et gammelt et? Solveig Pålerud, Molde Jeg synes fagprogrammet har vært veldig bra. Rent praktisk synes jeg det er fint at det faglige stort sett har foregått på ett plan. Nærhet til så vel leverandører som foredragssaler er bra. Synes også det er bra at det ikke har vært så mange parallelle foredrag. God tid til lunch er positivt. Høydepunktet for meg var Grieghallen da Gøsta Saastad sang Twist and shout! Forbedringsforslag: Frokostmøter kan droppes. Savnet en utstilling av nye bøker. Kunne kanskje bokhandelen stille med en stand? Det er alltid artig å bla i en bok før man kjøper den. Synes at to timers foredrag er litt for lenge. Bør være litt mer pauser. Pausene er jo også en mulighet til å diskutere fag med kollegaer i etterkant av et foredrag. 10 Optikeren 3/2006

11 LANDSMØTET 2006 Karianne Eldegard Hansen Jeg synes fagprogrammet har vært veldig bra. Susan Cotter var helt klart den beste. Vanskelig å si hva som har vært høydepunktet. Jeg er kjempefornøyd med alt. Har ingen forbedringsforslag. Erik Brodwall, Oslo Jeg synes fagprogrammet har vært veldig bra. Høydepunktet for meg har vært foredragene generelt. Har ingen forbedringspunkter. Studentene Trond Vollstad og Thomas Oliver Nore, Kongsberg Fagprogrammet har vært meget bra, og foredragene lett forståelige selv for oss som bare er studenter i første klasse. Høydepunktet var uten tvil Grieghallen. Operasangeren var fantastisk! Vi har ingen forbedringsforslag. Organisatorisk har alt gått bra, og alle har fått etterutdanningspoengene sine. Optikeren 3/

12 LANDSMØTET 2006 Skryt til Norge av ECOOs president I forbindelse med årets landsmøtedager i Bergen deltok presidenten i European Council for Optometry and Optics (ECOO), britiske Robert Chappell, som observatør. Optikeren fikk en prat med ham, og kunne kassere inn utrolig mange godord på vegne av norsk optometri. Vi benyttet også anledningen til å spørre om bruk av terapeutiske medikamenter i UK. Tekst og foto: Inger - Norsk optometri har vært dyktig til å bygge opp utdanningen. Først ved å få optikere opp på bachelor- og deretter masternivå, dernest ved å bidra til at flere har kunnet ta en PhD. Nivået kan nå sammenlignes med det beste i Europa, og er et eksempel for mange andre europeiske land. Som tredje land i Europa fikk norske optometrister tilgang til diagnostiske medikamenter, åpnet Robert Chappell. Etter hans mening er det profesjonens fremsynte ledere som skal ha æren for dette. I tillegg har norsk optometri ikke vært selvopptatt, men har tatt sine erfaringer med ut i Europa for å gi sitt bidrag til andre lands utvikling. Det er få andre land, hvis noen som har bidratt så mye internasjonalt som Norge og jeg inkluderer da UK, skryter han. I sin tale til landsmøtet lørdag kveld benyttet da også Cappell anledningen til å takke både Tone Garaas for hennes arbeid som leder av ECOOs komité for Professional Service, Norges Optikerforbund for internasjonal støtte og Institutt for optometri og synsvitenskap for arbeidet med EU-diplomet. EU-diplomets framtid og utfordringer Spesielt arbeidet med EU-diplomet har vært tidkrevende. - Ja, dette startet for rundt 18 år siden og har vært et vanskelig arbeid spesielt med tanke på alle de forskjellige kulturene som skulle komme sammen. Alle hadde sin måte å gjøre ting på og vi skulle forsøke å få alle til å gjøre det på samme måte. Dette førte til mye kamp og behov for politisk arbeid. Her har British College of Optometrists vært sterkt engasjert, det samme har personer som Feike Grit fra Holland, Wolfgang Cagnolati fra Tyskland og ikke minst Dick Bruenech og Kjell Inge Daae fra Norge. Det har ikke vært lett, men vi har blitt enige. Nå har vi en eksamen som er blitt svært vanskelig å bestå, så vi forsøker en annen vei. Vi arbeider nå for å få alle land til å utarbeide egne kompetansestandarder som vi så kan sammenligne med innholdet i diplomet, slik at deler av egen utdanning kan bli godkjent som tilsvarende deler av diplomet. Tanken er at kandidatene skal behøve kun å ta tilleggseksamener for å få hele diplomet. Vi håper at EU-diplomeksamenen slik den foreligger i dag, vil være borte rundt 2010 og at kun tilleggseksamener vil bli nødvendige for studenter fra de ulike landene. Men dette er et komplisert arbeid. - En gledelig nyhet er at General Optical Council i UK nå har gitt en foreløpig anerkjennelse til diplomet for registrering i UK. Full godkjenning av alle med EUdiplomeksamen vil følge når det i diplomet blir innbakt en bekreftelse på klinisk erfaring. Nå ser vi jo også en utvikling i Øst-Europa mot optometriutdanning på BSc-nivå. - Det er riktig, men da EU ble utvidet til også å omfatte sentral- og østeuropeisk land møtte diplomet naturlig nok på nye utfordringer. Det ene var standarden på yrkesutøvelsen, det andre var standarden på utdanningen i disse landene. Enkelte steder fantes ikke optometri i det hele tatt, andre steder fantes bare noe få optikere utdannet i verkstedarbeid eller som hadde lært seg faget på egen hånd. Utdanningene i Europa Er utdanning hovedsaken for ECOO? - Ja, for øyeblikket er utdanningen viktigst, fordi alt kommer fra utdanningen. Vi følger jo filosofien om at man først må utdanne og så søke lovendringer ( education before legislation ). Men ECOO jobber også med å få til lovendringer i de ulike landene, selv om dette arbeidet er mer uformelt, ved personlige kontakter. Etterutdanning er også et spesielt interessant fenomen, og vi er opptatt av at det skal bli en felles godkjenning av etterutdanningspoeng slik som det denne weekenden fungerer mellom Norge og UK. De engelske foredragene her gir meg poeng i UK. Slik bør systemet bygges opp mellom alle landene i Europa. På sikt. Robert Chappell roser norske optikere som deltar i så stort antall på etterutdanningsprogrammet i forbindelse med landsmøtet, og peker på nødvendigheten av å være faglig oppdatert. ECOO får ny hjemmeside - En annen svært viktig oppgave for ECOO er kommunikasjon. Derfor er vi nå i gang med å sette opp en ny webside. Den er så godt som ferdig og vil ha en link til hvert medlem, slik at medlemmene kan legge sin egen informasjon inn i denne. Nettstedet vil ha informasjoner fra ECOO til medlemmene, men også informasjoner som er åpne for publikum. Det er også vårt mål å ha statistikktall fra alle land liggende på denne siden. Fengsel for å drive med optometri Robert Chappell forteller at man nå igjen tar grep for å forbedre og effektivisere organisasjonen. Et av de største problemene for så vel ECOO som World Council of Optometry, WCO, er dårlig økonomi. Inntektene består av medlemskontingent pluss sponsorinntekter fra den optiske 12 Optikeren 3/2006

13 LANDSMØTET 2006 industrien. - Med mer penger kunne vi gjort mye mer, sier Chappell og er opptatt av de enorme problemene som begge organisasjonene står overfor. - Tenk på at det i et land i Sør-Amerika i hvert fall sitter én optiker i fengsel for å ha utøvd sitt yrke! På den annen side er Colombia optometrisk velutviklet med tilgang til bruk av terapeutika. I Brasil og Argentina har optometrien kjempeproblemer. WCO har mange utfordringer! I den forbindelse er det på sin plass å nevne norske optikeres rolle som bidragsytere til Optometry Giving Sight gjennom gi en synsprøve -aksjonen. Dette er et viktig bidrag, som vi er svært takknemlige for, sier Chappell og snakker nå på vegne av WCO, hvor han i mai i år går inn som president elect (kommende president). Vision 2020 Jeg håper at det som Bjørn Westerfjell gjør i Afrika kan bidra til at vi her i Norge får verden litt nærmere og at medlemmene blir enda mer engasjerte. - Dette arbeidet er viktig av flere grunner. Først og fremst er det uten tvil vårt ansvar å bidra til å redusere verdens blindhet, og å bidra til å bygge øyehelsetjenesten i mange land. Men en effekt av dette er også at vi får god PR for vår egen profesjon. Gratis synsundersøkelser til eldre i UK Jeg tillater meg å skifte emne, og spør Robert Chappell om det stemmer at eldre personer i UK har gratis synsundersøkelse. Når jeg leser Optician får jeg den oppfatningen. Stemmer det? - Fram til år 2000 betalte National Health System (NHS) alle synsundersøkelser i UK. Da endret regjeringen ordningen til kun å gjelde for barn under 16 år (eller under 19 år hvis under utdanning) og alle over 60 år. I tillegg får nære slektninger av diabetes- og glaukompasienter over henholdsvis 60 og 40 år sine synsundersøkelser betalt av det offentlige. Det er få andre land, hvis noen, som har bidratt så mye internasjonalt som Norge, sa Robert Chappell, president i ECOO. Terapeutiske medikamenter i UK Fortell om terapeutiske medikamenter i UK. - Loven sier nå at optometrister med godkjenning for dette, kan benytte terapeutiske medikamenter, men innføringen skjer i to trinn. Foreløpig er kun trinn 1 innført. Det går ut på tillatelse til såkalt supplementary prescribing. Dette er ikke spesielt relevant, og foregår i samarbeid med en lege. Vi diskuterer nå med helsedepartementet detaljene rundt trinn to som er uavhengig bruk av terapeutika for optometristene. Vi vet foreløpig ikke hvilke krav som vil bli satt. - Både for å kunne bruke terapeutika på trinn en og trinn to vil det være behov for kurs og eksamener, et arbeid som allerede er igangsatt for trinn en. Etter hvert vil undervisningen bygges inn i grunnutdanningen. Min personlige mening er at teorien bør legges inn i grunnutdanningen (på bachelornivå), mens den kliniske kunnskapen legges på høyere nivå, slik at sertifikat for terapeutika vil ligge på høyere nivå. Problemet med å legge all teori og klinisk opplæring for bruk av terapeutiske medikamenter inn i grunnutdanningen, er at noe annet da vil måtte tas ut for å få plass innenfor tre år. Ved å ta ut annen kunnskap er det fare for å nærme seg den amerikanske modellen, hvor optometrifaget stadig beveger seg bort fra optometrien og inn i oftalmologien. Det er en vei jeg mener at man skal vokte seg vel for. Men ikke alle er enige med meg i dette, avslutter Robert Chappell vår prat og iler inn til neste engelskspråklige foredrag. Optikeren 3/

14 LANDSMØTET 2006 Klasseromscreening av fargesyn er det mulig? Rigmor Baraas, førsteamanuensis ved Institutt for optometri og synsvitenskap, har en doktorgrad på fargesyn. I sitt innlegg på landsmøtet spurte hun blant annet om det i det hele tatt har noen hensikt å teste barn for fargesynsdefekter. Referert av Stein Bruun - Foto: Inger Rigmor Baraas mente selv at det er helt nødvendig å teste barn for fargesynsdefekter og nevnte områder som fargekonstans, skille objekter fra bakgrunn, informasjon om overflaters egenskaper og å skille farger fra hverandre. Hun nevnte også fargen som del av vårt språk, deres symbolske betydning og som elementer i kultur og tradisjon (julen er rød!). Hun gikk deretter kort inn på fargesynets anatomi og fysiologi med de forskjellige tapptyper som hun for øvrig helst ville kalle short, medium og long-wavetapper i stedet for den tradisjonelle rød-, grønnog blåtappbetegnelsen. L-tappen kan variere i pigmentets optiske tetthet mellom individer slik at fargesansen også kan variere i befolkningen. Hun understreket at de fleste personer med fargesansanomalier (anormale trikromater) kan se de fleste farger, det er bare dikromater (kun to funksjonelle tapptyper) som ikke kan dette. Fargesynets epidemiologi med den kjente forskjellen i antall på kvinner og menn skyldes kjønnsbunden arv. Bare 0,5% av kvinnene har medfødte fargedefekter mot 5-6% av mennene. Ca 15% av kvinnene er bærere av defekten på sitt kromosom X. Det har vært stilt spørsmål blant fargesynsinteresserte om det i det hele tatt finnes en medfødt fargeanomali i blå-gul-aksen, det vil si en tritan-defekt. Her mente Baraas at ca 350 personer i Norge hadde denne defekten som følge av manglende S-tapp. Baraas kom deretter inn på fargebruken i skolen der fargekoding er mer vanlig enn før, godt hjulpet av bruk av datamaskiner. Fargesvake elever kan utvikle motvilje mot farger og kan lett oppfattes som late og usikre. Ved å kjenne elevens fargesyn kan læreren ta hensyn til dette. Baraas omtalte til slutt to studentprojekter som har screenet for fargesyn på skoler i Tønsberg og i Kongsberg, til sammen 5000 barn i alderen 6 13 år. Metoden har vært den nye utgaven av den pseudoisokromatiske testen HRR og Neitz testark for klasseromtesting. Funnene så langt stemmer med de klassiske fordelingstallene mellom kjønnene. I tillegg viste de at ca 0,1% hadde en tritan-defekt. Som konklusjon understreket Rigmor Baraas at kjennskap til elevers fargesyn er viktig og kan oppnås ved klasseromsscreening.. Fargesvake barn kan lett oppfattes som late og usikre, mente Rigmor Baraas 14 Optikeren 3/2006

15

16 LANDSMØTET 2006 Synsundersøkelse av førskolebarn Susan A. Cotter Professor ved Southern California College of Optometry holdt et 2 timers oversiktlig foredrag om Primary Care of the pre-school children. Foredraget dreide seg om hvordan hun går frem når hun undersøker barn mellom 3 og 6 år, hvilke tester hun benytter og hvilke vurderinger som ligger til grunn for en eventuell korreksjon. Av Trine Johnsen - Foto: Inger Professor Cotter mener at hovedmålene med synsundersøkelser som foretas på barn i alderen 3 til 6 år er å forhindre tap og svekkelse av synet i form av amblyopi, tap av binokularitet, forbedre situasjonen for barn med lærevansker, samt optimalisere plastisiteten i det visuelle systemet. For å få så gode resultater som mulig er det viktig å fra første stund skape tillit mellom undersøker og barnet og få barna til å føle seg trygge. Noen tips kan være å sette en bamse i synsprøvestolen og ha et barnevennlig venterom. I tillegg til å få barnet på andre tanker vil de være til mindre sjenanse for andre pasienter. Alle instrumentene og testene bør være i umiddelbar nærhet, for man vet aldri hvor lang tid en får på undersøkelsen før barnet ikke vil mer. For å holde barnet engasjert, er det viktig å ha mange forskjellige visualiseringsobjekter og prøve å gjøre undersøkelsen til en lek eller en konkurranse. Fungerer ikke en metode, vær fleksibel, og prøv andre metoder. Det er meget viktig å vær sjenerøs med ros, og kanskje friste med en liten premie når de er ferdige. Barn elsker å imponere!! Anamnese Under selve anamnesen kan det være en ide å engasjere barnet med et spill slik at man får snakke uforstyrret med foreldrene. En anamnese foretas på samme måte som for eldre barn og voksne, men spør i tillegg om svangerskaps- og fødselskomplikasjoner, samt om det er noen områder hvor barnet er sen i utviklingen. En engasjert Susan Cotter ga tilhørerne råd om å være rause med ros til barna i synsprøverommet. Barn elsker å imponere, sa hun. Undersøkelsen Selve undersøkelsen bør omfatte: 1 Rettstilling av øynene hovedsakelig med tanke på strabisme. 16 Optikeren 3/2006

17 LANDSMØTET Visus, hovedsakelig for å avdekke forskjell i visus mellom øynene med tanke på amblyopi, og om den er som forventet innenfor aldersgruppen. 3 Refraksjon, hovedsakelig objektiv 4 Øyehelse 5 Fargesyn Rettstilling av øynene: For å teste rettstilling av øynene benytter Professor Cotter direkte observasjon av barnet, covertest og ulike stereotester som er bygget opp som random dot stereopsis tester. Som eksempler nevnte hun Random dot, Random dot E, Random Preschool Stereotest og Lang Test. Tips man kan ta med seg her er å begynne med covertest, da trenger ikke barnet å svaret, så sjenerte barn får litt tid til å bli varme i trøya. Ikke bruk synsprøvetavla, bruk heller en form for leke. Cover test er lettere å utføre på nær, men for å få gode målinger må det være ett akkommodativt objekt. I tilfeller av strabisme må graden av tropien måles ut. Cotter anbefalte oss å benytte cover, prismestav og å plassere et klistremerke på nese som akkommodativt fikseringsobjekt. Hvis barnet ikke samarbeider kan Hirschbergs test brukes. Denne testen er ikke like nøyaktig, men vil gi en indikasjon: 1 mm avvik/asymmetri mellom pennelyktrefleksen i de to øynene er ca 22 prismer. Andre metoder kan være Krimsky test og Brückner. Husk også versjonstesting av de ekstraokulære musklene (motilitet). Visus: Kontroller om visus er normal for alderen og om den er lik i begge øynene. Et problem som kan oppstå er at barnet ikke klarer å hold coveret selv. Benytt da en brille med fast okkluder. For at målingene skal bli mest mulig reliable bør det benyttes singel isolerte optotyper med høy kontrast. Det bør være en forced choice eller matching test, unngå behovet for en verbal respons, reduser testavstanden og benytt crowding bar for å få riktigere målinger hos amblyope. Hvis barnet kan bokstavene, så fungerer en standard Snellen tavle bra. Hvis de ikke kan bokstavene, kan man for eksempel bruke pekeplater eller Broken Wheel testen. Praktiske råd kom på løpende bånd! Refraksjon: Refraksjonsutmålingen baserer seg på objektive målinger som retinoskopi og autorefraktor med cykloplegi. I USA er det ikke standard of care å utføre en refraksjon med cycloplegi, men professor Cotter gjør det rutinemessig på alle førstegangs undersøkelser. Hos barn med lyse øyne benytter hun først anestetika så cyclopentolat: 1 % for førskolebarn, 0,5 % for yngre barn. For å få en skikkelig mydriasis hos barn med mørke øyne bruker hun i tillegg tropicamid. Det er alltid vanskelig å få barn til å godta dråper på øynene, pass på å være rask, og gjør det til en lek! Øyehelse: For å vurdere øyehelsen ble vi anbefalt å sjekke pupillene, fremre og bakre segment samt intraoklært trykk. Fargesyn: Det har blitt utviklet en ny test som heter Color vision testing Made Easy som hun anbefalte. Korreksjon Hvis barnet verken har en strabisme eller andre ambliogeniske faktorer som anisometropi eller forskjellig visus mellom øynene, er det ofte vanskelig å vite når man bør korrigere med en brille. Følgende retningslinjer ble anbefalt: Isometropi Astigmatisme > 2,5 D Hypermetropi > 5,0 D Myopi > 8,0 D Anisometropi Astigmatisme > 1,5 D forskjell mellom øynene Hypermetropi > 1,0 D forskjell mellom øynene Myopi > 3,0 D forskjell mellom øynene Hvis barnet har en strabisme, fullkorriger anisometropien. Hvis det ikke er noen strabisme og Rx er < +3,0, følg opp barnet med kontroll hver tredje måned. Ved Rx > +3,0, gi en del korreksjon med oppfølging hver tredje måned. Hvordan bestemmer vi delkorreksjonen? Eksempel: Retinoskopi: +6,0 DS. Ved vanlig plastisitet vil barn i 4-5 års alder, normalt ha en hypermetropi på +2,0 DS. For å ikke forstyrre normal plastisitet bør delkorreksjonen være på +4,0 DS. Optikeren 3/

18 LANDSMØTET 2006 Øyemotorikk og leseferdigheter Foredraget, The relationship between eye movements and reading, som ble holdt av professor Jack E. Richman fra The New England College of Optometry, ga oss et innblikk i sammenhengen mellom øyemotorikk og leseferdigheter. Referert av Trine Johnsen - Foto: Inger For å kunne lese må finmotorikken i øyet fungere optimalt. Hos barn med lese- og skrivevansker og dysleksi ser man et annet fikseringsmønster enn hos barn som leser bra. Når man leser en tekst gjør øyet en rekke fikseringer, saccade-bevegelser og refikseringer. Det er utviklet instrumenter som kan måle disse øyebevegelsene. Hver enkelt av oss vil ha forskjellige målinger, men det som karakteriserer dårlige lesere, er at de har betydelig flere scanninger og fikseringer enn gode lesere. Det samme vil være tilfelle hvis man prøver å lese en tekst på et ukjent språk. Øyets lesebevegelser kan deles inn i: 1. Saccader dvs. selve øyebevegelsen 2. Fikseringsvarigheten også kalt intersaccadisk interval. 3. Regresjon - dvs. øyebevegelsen fra høyre til venstre 4. Return sweep dvs. når øyet beveger seg fra slutten av en linje til begynnelsen av linjen under. Pasienter med konvergensproblemer rapporterer ofte at de leser samme linje flere ganger, dette skyldes at de har dårlig binokulær kontroll og kan sees som en dårlig return sweep. Dårlige lesere vil som regel ha: 1. Betydelig flere saccade-bevegelser 2. Lang fikseringsvarighet (ser lenge på hver bokstav/ord) 3. Flere regresjoner 4. Store problemer med return sweep For å kunne forstå det man leser må det være en balanse mellom den visuelle ferdigheten og selve språkkunnskapen. Hvis en pasient får med seg det du leser høyt for dem, men ikke klarer å få med seg det de leser selv, er det et problem i det visuelle input-systemet. For å forbedre evnen til å få med seg det en leser er det viktig med stor skrift og god avstand mellom ord og linjer. Når normalt gode lesere leser, bruker de to teknikker, den ene kalles lateral masking og den andre er perifere clue. Lateral masking betyr at man kun fokuserer på 1 eller 2 ord. Dyslektikere mangler denne egenskapen så de vil se en masse ord samtidig, og det blir veldig forvirrende å lese. Det er mulig å trene opp denne evnen ved for eksempel å benytte et verktøy som kalles moving window. Hvor effektivt man klarer å lese avhenger også av hvor konsentrert man klarer å være. Hvor oppmerksom/ konsentrert en pasienten er kan testes ved å holde et objekt opp foran pasienten og be dem fiksere på objektet, så telle hvor mange ganger de ser vekk. Jo oftere de ser vekk, jo oftere er det problemer i det okulomotoriske systemet. Ved å trene opp den ene evnen blir ofte den andre også forbedret. Professor Richman sitt foredrag er i sin helhet tilgjengelig på Gå inn på intranettet og klikk på Foredrag. Jack E. Richman snakket om øynenes bevegelser og problemer med lesing 18 Optikeren 3/2006

19

20 LANDSMØTET 2006 Paneldebatt uten nerve Siste økt på fredag ettermiddag var viet paneldebatt. Panelet besto av førsteamanuensis Gunnar Horgen, synspedagog Svein Hauge, optometristene Elin Hansson, Camilla K. Verngård og Jan Erik Haraldseth. Temaet som skulle debatteres var Hva gjør optikerne i dag pediatrisk optometri. Referert av Trine Johnsen - Foto: Inger Gunnar Horgen og Svein Hauge har vært frontfigurer for Synsnettverk Buskerud, Elin Hansson jobber hovedsakelig med barn og synsstrening i sin praksis i Oslo, Camilla K. Verngård deler sin tid mellom privat praksis og Sykehuset Innlandet, Jan Erik Haraldseth jobber mye med barn etter en adferdsoptometrisk innfallsvinkel. Han har også utviklet et dataprogram for synstrening. Innen optometrien i dag skiller man hovedsakelig mellom tradisjonell skoleoptometri, fullkorreksjonsmetoden og adferdsoptometri. Paneldebatten ble innledet med en gjennomgang av et studentprosjekt fra 2005: Synstrening utbredelse og praktisering som ble basert på en spørreundersøkelse. Resultater fra spørreundersøkelsen viste at synstrening gis relativt hyppig, over halvparten av de som svarte hadde en eller flere optikere som praktiserte synstrening. Av de optometristene som praktiserer synstrening, svarte ca 95 % at de trente konvergens, omtrent halvparten trente fusjonsreserver. De fleste som innlemmes i et synstreningsprogram er innenfor 6-13 års alder. Et hjertesukk fra hver Hver av debattantene fikk komme med et hjertesukk. Gunnar Horgen og Svein Hauge ga oss en god gjennomgang av Synsnettverk Buskerud (SNB). SNB har som mål å optimalisere barns læresituasjon gjennom tverrfaglig samarbeid mellom pedagogiske og helsefaglige instanser. Ønsket er å komme frem til et målrettet og entydig pedagogisk tiltak for hvert enkelt barn som måtte ha behov for det. Av Elin Hansson sine pasienter utgjør hele 95 % barn med lese- og skrivevansker. Hun bruker 2 dager i uken til synstrening og har lange ventelister. Behovet for kompetanse innen dette fagfeltet er enormt og hun ønsker at flere optikere skal ta tak i dette. Camilla Verngård opplever en flaskehals i det offentlige. Sykehuset Innlandet har så stor pågang av pasienter at de ikke selv har kapasitet til å følge opp barn som er ferdigbehandlet med lapp. Hun ønsker seg en oversikt over optometrister som hun kan henvise disse barna videre til. Tone Garaas forsikret oss om at dette er noe NOF prioriterer høyt, for også de savner en oversikt over optikere med spesialkompetanse innenfor pediatrisk optometri. Hun kunne informere om at det i løpet av høsten blir utlyst et kurs som skal sikre deltagerne en slik kompetanse. Jan Erik Haraldseth ba oss forstå at OEP ikke er så ekstremt som man lett kan Jan Erik Haraldseth (til høyre) får skeptiske blikk fra Gunnar Horgen (til venstre) og Sven Hauge (nr. 2 fra venstre). I midten Elin Hansson. Gjemt bak Haraldseth, Camilla Verngård. Gro Horgen Vikesdal (helt til venstre i bildet) var leder for debatten. 20 Optikeren 3/2006

En minnerik tur reisebrev fra Madagaskar

En minnerik tur reisebrev fra Madagaskar En minnerik tur reisebrev fra Madagaskar På nyåret ble Hans Bjørn Bakketeig spurt om å være veileder for optikerstudenter på Madagaskar. Optikerstudenter ved Høgskolen i Sørøst-Norge får nå tilbud om et

Detaljer

Øyet og synsfunksjonen

Øyet og synsfunksjonen Syn den viktigste sansen? Øyet og synsfunksjonen KROSS 2014 Helle K. Falkenberg Optiker & førsteamanuensis Institutt for optometri og synsvitenskap Synet gir informasjon om verdenen vi lever i Synspersepsjon

Detaljer

Seminar NDT nivå 3 personell.

Seminar NDT nivå 3 personell. Hva vil bli omtalt? Hva påvirker synet vårt? dosent/optiker Magne Helland Høgskolen i Buskerud Avdeling for optometri og synsvitenskap Kongsberg Introduksjon! Kort om synsfunksjonen! Synsskarphet (visus)!

Detaljer

ØYET. - Verdens fineste instrument

ØYET. - Verdens fineste instrument ØYET - Verdens fineste instrument Ta jevnlig service på øynene dine Du har regelmessig service på bilen og går jevnlig til tannlegen. Men hvor ofte sjekker du kroppens fineste instrument? At du mister

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

CP og Syn Ortoptist Pamela Friede Øye pol./ssk. Syn og CP 2007

CP og Syn Ortoptist Pamela Friede Øye pol./ssk. Syn og CP 2007 CP og Syn Ortoptist Pamela Friede Øye pol./ssk Hva gjør r en ortoptist? synsutvikling (briller/lapp) samsyn skjeling dobbeltsyn (hos voksne) Minst 50% av barn med CP har synsvansker HABU er obs! på synet

Detaljer

Om muligheten til å oppnå normalt binokulært syn hos barn med tidlige skjeleproblemer

Om muligheten til å oppnå normalt binokulært syn hos barn med tidlige skjeleproblemer Om muligheten til å oppnå normalt binokulært syn hos barn med tidlige skjeleproblemer AV IVAR LIE OG ALF OPHEIM SEN. OVERSETTELSE FRA TYSK: INGER LEWANDOWSKI 1. Sammendrag Rapport om åtte utvalgte og godt

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Hvem er vi? 06.06.2009. The wayweseethingsis affectedby whatweknow or whatwebelive. (Berger 1972) Hva er det vi som synspedagoger ser? Hvorfor?

Hvem er vi? 06.06.2009. The wayweseethingsis affectedby whatweknow or whatwebelive. (Berger 1972) Hva er det vi som synspedagoger ser? Hvorfor? Førsteamanuensis, dr. scient Gunvor B. Wilhelmsen Høgskolen i Bergen, Norge Hvem er vi? 1 Pedagoger med en aktuell kompetanse innen opplæring og (re)habilitering av mennesker med synsvansker. 2 Kvalifisert

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Morgedal Symposiet 2013

Morgedal Symposiet 2013 Morgedal Symposiet 2013 Morgedal panorama Omkring 70 veldig spente deltagere ankom Morgedal Hotell fredag den 11. januar i tidsrommet fra kl. 16.00 til 19.30 da det var middags servering. Et gedigent buffee

Detaljer

Synspedagogtjenesten på ytre Nordmøre

Synspedagogtjenesten på ytre Nordmøre Synspedagogtjenesten på ytre Nordmøre Helsehuset, Fosnagata 13 6509 Kristiansund Tlf 71 57 52 55, sentralbord. Runar Alstad Fungerende synspedagog/optiker. Kan synet være årsak til mine problemer? Plageskjema

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL)

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) 2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) for perioden juli 2014 juni 2016 Redaksjonens sammensetning Landsmøtet i Tromsø i juni 2014 valgte følgende medlemmer til redaksjon for Norsk Tidsskrift

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Oppdaterte synskrav for flygere - JAR FCL 3 Amendt.. 5 Praktiske demonstrasjoner. Jörn Beckröge Øvre Romerike Øyelegekontor Haugvn..

Oppdaterte synskrav for flygere - JAR FCL 3 Amendt.. 5 Praktiske demonstrasjoner. Jörn Beckröge Øvre Romerike Øyelegekontor Haugvn.. Oppdaterte synskrav for flygere - JAR FCL 3 Amendt.. 5 Praktiske demonstrasjoner Jörn Beckröge Øvre Romerike Øyelegekontor Haugvn.. 1 2070 Råholt Agenda Helsekrav klasse 1 Førstegangsundersøkelsen Forlengelse-

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Noen begreper. *7.5 % i Norge, dvs. 4-5.000 barn/år

Noen begreper. *7.5 % i Norge, dvs. 4-5.000 barn/år Hovedpoeng Flere premature barn er på vei inn i skolen Noen har spesifikke øye-/synsvansker Flere har lærevansker uten kjent årsak Synsvansker kan gi lærevansker! Stor fare for at vanskene ikke avdekkes

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2013 Godt nytt år alle sammen I dette tilbakeblikket vil dere få et lite innblikk i hvordan desember var her på Sverdet og hva vi har gjort sammen i januar. Barna

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

16. Congress of the International Federation of Infection Control 16-19 mars Wien, Østerrike

16. Congress of the International Federation of Infection Control 16-19 mars Wien, Østerrike IFIC 2016 16. Congress of the International Federation of Infection Control 16-19 mars Wien, Østerrike Kongressrapport Denne gangen var Wien vertsby for IFIC. Wien blir kalt Musikkens by og et kulturelt

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Hjerneslag Definisjon (WHO):

Hjerneslag Definisjon (WHO): Hjerneslag Definisjon (WHO): Plutselig oppstått global eller fokal forstyrrelse i hjernens funksjoner Vaskulær årsak Vedvarer mer enn 24 timer eller fører til død Hjerneslag.no Norge: 16.000 pr år 3. hyppigste

Detaljer

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv? æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus

Detaljer

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label Student ID: Student Name: Elevspørreskjema Fysikk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Høringssvar - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk

Høringssvar - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk Avdeling for lærerutdanning Saksbehandler: Håvard Ulstein Tlf: +47 55585887 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår dato: 03.11.2014 Vår ref: 2014/3239 Deres dato: Deres ref: 14/3600 Høringssvar

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

PERIODEPLAN FOR PIRATEN PERIODEPLAN FOR PIRATEN APRIL JUNI 2010 INNLEDNING: Mye har skjedd i forrige periode, vi har fått ny styrer Annelin, og en ny jente som heter Synne på avdelingen. Velkommen til dere begge. Det har vært

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua Så nærmer vi oss juni, og vi er i gang med barnehageårets siste månedsbrev dette året har gått utrolig fort! Men, de sier jo at tiden går fort når man har det gøy I mai har det

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.6 2004 Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Er det noen som har sett brillene mine? For alle har vi vel opplevd det; det ene øyeblikket sitter

Detaljer

Aniridi - spørsmål og svar

Aniridi - spørsmål og svar 1 Aniridi - spørsmål og svar fra 1st European Conference on Aniridia 8.-10. juni 2012 i Oslo Sommeren 2012 ble den første europeiske kongressen om aniridi arrangert i Oslo. Her finner du et utvalg spørsmål

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID 1 GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID Vi har samlet tips til å gjøre leksesituasjonen så god som mulig for barnet. Mange av tipsene hentet fra FUG sine nettsider. Foreldre er sine barns primære leksehjelpere,

Detaljer

Nr 6 oktober 2005. Tidsskrift for norsk optometri

Nr 6 oktober 2005. Tidsskrift for norsk optometri Nr 6 oktober 2005 Tidsskrift for norsk optometri INNHOLD OKTOBER 2005 Leder 4 Aktivitetskalender 5 Europeisk utdanning harmoniseres 6 Tyskland: Kompetansebasert utdanning 8 Holland: Problembasert undervisning

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

WORKMENTOR PROSJEKTMØTE I NANTES I FRANKRIKE

WORKMENTOR PROSJEKTMØTE I NANTES I FRANKRIKE WORKMENTOR PROSJEKTMØTE I NANTES I FRANKRIKE Skrevet av Bente Elisabeth Ryen Nasjonale mål tar sikte på at skolen skal arbeide aktivt opp mot bedrifter i næringen for å gi elevene en bred og yrkesrettet

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 20. FEBRUAR 2014 PÅ TELENOR, KOKSTAD

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 20. FEBRUAR 2014 PÅ TELENOR, KOKSTAD PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 20. FEBRUAR 2014 PÅ TELENOR, KOKSTAD TILSTEDE 13 MEDLEMMER DAGSORDEN 1. ÅPNING 2. KONSTITUERING 3. BERETNING 4. REGNSKAP 5, BUDSJETT 6, INNKOMNE

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Stord Gasshuku 2008 Osaka sensei, 8. dan JKA Osaka sensei Merittliste til Osaka sensei: Osaka sensei 8. dan JKA,

Stord Gasshuku 2008 Osaka sensei, 8. dan JKA Osaka sensei Merittliste til Osaka sensei: Osaka sensei 8. dan JKA, Stord Gasshuku 2008 19.-21. juni ble den årlige sommergasshukuen på Stord arrangert. Dette er et av høydepunktene for oss som trener karate i JKA Norway. Hit kommer årlig høyt graderte instruktører, og

Detaljer

KoRus vest-bergen Reidar Dale

KoRus vest-bergen Reidar Dale HJELLESTADKLINIKKEN Mål problemstilling Ønsket med evalueringen var å få et innblikk i hvilke opplevelser pasientene har hatt, hvilke meninger de hadde om musikkterapi og hva nytte de tenker de har hatt

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

KUL TUR Fra Østheim til Verden

KUL TUR Fra Østheim til Verden KUL TUR Fra Østheim til Verden Å undre seg over hva verden egentlig er, er spennende i seg selv. Barna opplever alt for første gang og vi voksne er heldige å få være der å forske og under oss sammen med

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Tema: Aktuelle og spesielle undersøkelsesteknikker

Tema: Aktuelle og spesielle undersøkelsesteknikker Nr 4 juni 2007 Tidsskrift for norsk optometri Tema: Aktuelle og spesielle undersøkelsesteknikker Innhold juni 2007 Nyheter Nyttig møte med faglederne... 6 Pakke til alle 70-åringer... 7 Lese- og skrivevansker...

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna Har du ennå ikke meldt deg på årets PFF-kongress, er det på tide nå. Hold av helgen 8-10. mars 2013. Kongressen holdes på Thon Hotell Oslo Airport,

Detaljer

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor.

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor. Spørsmål og svar - på noen av de mest spurte spørsmålene i forbindelse med Fylkesmessen Fylkesmessen 2009 A. Hvem kan/bør delta? Dette virker veldig profesjonelt, vi føler oss ikke så proffe? Det finnes

Detaljer

Foreldre er lei testmaset i skolen

Foreldre er lei testmaset i skolen FIKK PLASS: Mari Helland Bay går i første klasse på Oslo Montessoriskole, og var en av de 20 heldige som fikk plass ved skolen i fjor. I fjor fikk halvparten nei. I år vil det være enda flere. Foto: Victoria

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Synsforstyrrelser hos slagrammede. Kongsberg 25. september 2013 Synspedagog Arne Tømta, Hurdal syn- og mestringssenter

Synsforstyrrelser hos slagrammede. Kongsberg 25. september 2013 Synspedagog Arne Tømta, Hurdal syn- og mestringssenter Synsforstyrrelser hos slagrammede Kongsberg 25. september 2013 Synspedagog Arne Tømta, Hurdal syn- og mestringssenter Oppmerksomheten om synsproblemer ved hjerneslag er i ferd med å endres Tidligere: Øyelegens

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Vær oppmerksom på gapet

Vær oppmerksom på gapet Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. En helhetlig oppfølging: nye retningslinjer for behandling av HS En helhetlig oppfølging:

Detaljer

Hei. 1 Høstprosjekt, se etter høsttegn. Side 1 av 3

Hei. 1 Høstprosjekt, se etter høsttegn. Side 1 av 3 Hei September måned har vært fylt med mye aktiviteter og utelek. Høstprosjektet har gått ganske etter planen, og vi har fått gjennomført det meste vi hadde tenkt i forhold til dette temaarbeidet. Prosjektet

Detaljer

Periodeplan for Valseverket

Periodeplan for Valseverket Periodeplan for Valseverket «Innledning» «Det stod en liten løvetann så freidig og tilfreds» Hva er vel det sikreste vårtegnet? Jo! -at barna kan få gå i jakke og joggesko!!! Men selvsagt så setter vi

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Månedsbrev fra Harelabben November 2013

Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Tilbakeblikk på oktober: Oktober har gitt oss høst på sitt beste, med sol, flotte farger, mild temperatur, og ikke minst gode hverdager i naturen Elgjakta har vi

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

Foto: Norges Svømmeforbund FRIHET I VANN FOR ALLE

Foto: Norges Svømmeforbund FRIHET I VANN FOR ALLE FRIHET I VANN FOR ALLE Foto: Paal Staven FRIHET I VANN FOR ALLE Alle har behov for å bevege seg og bruke kroppen i fysisk aktivitet. For oss handler det ikke om hva du kan gjøre på land, men hva du KAN

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

22 V e r k t ø y k a s s a N R 3 2 0 0 6

22 V e r k t ø y k a s s a N R 3 2 0 0 6 22 V e r k t ø y k a s s a N R 3 2 0 0 6 Syng og sans med kort! Det startet med at William på to år kom hjem fra barnehagen og sang «Bæ, bæ, lille lam» til et illustrert sangkort. En genial idé, tenkte

Detaljer

Munnspillseminaret 2014

Munnspillseminaret 2014 Munnspillseminaret 2014 Nermo Hotell, Øyer Tekst og foto: Gustav Olsen Årets seminar var lagt til Øyer, med konserter på Lillehammer. Det var Vidar Gundersen og hans kone Hilde som var arrangører i år.

Detaljer

Trenerveiledning del 1. Mattelek

Trenerveiledning del 1. Mattelek Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.

Detaljer

Bienvenidos a Antigua! Skrevet av: Benedicte Parelius

Bienvenidos a Antigua! Skrevet av: Benedicte Parelius Bienvenidos a Antigua! Skrevet av: Benedicte Parelius Tidlig fredag 28.03.14 reiste Erol Hussein (ansvarlig og representant for VFA), og de tre optometristene Åsne Elvesæther, Karen- Marie Hulgaard og

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Deltid over 4 år Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet EU-prosjektledelse Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Studiefakta

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Karl Jacobsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

KVARTALSNYTT 3, 2014. FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal:

KVARTALSNYTT 3, 2014. FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal: KVARTALSNYTT 3, 2014 FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal: v SARA PÅ TUR TIL FIJI- MØTER, KONSTRUKTIVE DISKUSJONER,

Detaljer