Regional planstrategi for Hordaland

Transkript

1 Regional planstrategi for Hordaland

2 Framsidefoto: Geir Brekke, Statens vegvesen

3 Regional planstrategi for Hordaland Forord Hordaland er inne i ei sterk utvikling som både gir utfordringar og dannar grunnlag for nye moglegheiter. I Hordaland har vi ein ambisjon om å skape og leggje til rette for vekst, og å handtere konsekvensar og kanalisere ringverknader på ein god måte. Regional planstrategi skildrar utviklingstrekk, utviklingsmogelegheiter og utfordringar for fylket. Med dette som bakteppet vert dei regionale planoppgåvene peika ut for perioden. Planstrategien er ikkje ein plan, men ein strategi for kva planar som skal utarbeidast og eit verktøy for å sikre koordinering og prioritering av den regionale planlegginga. Fylkeskommunen har plikt til å utarbeide regional planstrategi ein gong i kvar valperiode, seinast eitt år etter nytt fylkesting er konstituert. Arbeidet med regional planstrategi tok til då Fylkestinget vedtok oppstart i desember Det vart lagt opp til ein brei prosess med fleire høve til å komme med innspel. Prosessen har vore styrt av ei politisk styringsgruppe leia av fylkesordføraren og med representantar for kommunane, fylkesmannen og ein representant frå opposisjonen i fylkestinget. Også den administrative arbeidsgruppa, leia av regionaldirektøren, har hatt representantar frå kommunane og fylkesmannen. Strategien har vore drøfta i sentrale regionale alliansar, fora og råd. Strategien vart send ut på høyring i august 2012, med frist 15. oktober. Regional planstrategi vart endeleg vedteke av Fylkestinget 12. desember Hordaland fylkeskommunen vil rette ein stor takk til alle som har medverka i arbeidet med regional planstrategi både i styringsgruppa, arbeidsgruppa, alle forum og nettverk som har diskutert og komme med innspel og til alle som sende inn innspel på høyringsutkastet. Tom-Christer Nilsen Fylkesordførar

4 4 Regional planstrategi for Hordaland Innhald Forord... 3 Innleiing... 5 Plan- og bygningslova... 5 Nasjonale forventingar... 5 Utviklingstrekk... 6 Dei viktigaste utfordringane for Hordaland i perioden Skape vekst... 7 Handtere veksten... 7 Klima... 7 Kompetanse og arbeidskraft... 7 Kystsona og marine næringar... 7 Utviklingsretning for Hordaland... 8 Nye regionale planbehov... 9 Kompetanse og arbeidskraft... 9 Plan for landskap, grønstruktur og... 9 friluftsområde i Hordaland... 9 Regional plan for ferjefri E39 Aksdal-Bergen...10 Klimaplan for Hordaland Rullering...10 Utviklingsplan for indre delar av Hordaland...10 Plan for kystsona...10 Plansystemet Samanheng mellom planar Igangverande planoppgåver og utfasing av eksisterande planar Oversikt over eksisterande planar...13 Planstrategiprosessen Milepælar...14 Styringsgruppa...14 Arbeidsgruppa...14 Sekretariat...14

5 Regional planstrategi for Hordaland Innleiing Fylkestinget i Hordaland vedtok 13. desember 2011 oppstart av arbeid med Regional planstrategi for Hordaland Ein regional planstrategi skal utarbeidast for kvar valperiode og verte vedteke av fylkestinget innan eitt år etter konstituering. Arbeidet med planstrategien har vore styrt av ei politisk styringsgruppe leia av fylkesordførar Tom-Christer Nilsen. I gruppa sit representantar for kommunane, utpeika av regionråda, og sentrale fylkespolitikare, samt Fylkesmannen. I tillegg er det etablert ei administrativ arbeidsgruppe leia av regionaldirektør n Per Styve, også den med representantar for kommunane og fylkesmannen. Det har vore lagt opp til ein brei prosess med fleire høve til å komme med innspel til arbeidet. Både kommunar og fylke er pålagt å lage planstrategiar i løpet av inneverande år. Sidan desse prosessane har vore i same tidsperiode har det vore mogleg å skape samarbeidsarenaer. Plan- og bygningslova Kva ein regional planstrategi skal vere er heimla i Plan- og bygningslova 7-1. Regional planstrategi: Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Plan- og bygningslova 7-1. Planlegging etter Plan- og bygningslova skal fremje berekraftig utvikling til beste for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar. Omgrepet berekraftig utvikling handlar om balansen mellom økonomisk og sosial utvikling og ivaretaking av miljøomsyn. Planar skal setje mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklinga i kommunar og regionar. Dei skal avklare samfunnsmessige behov og oppgåver og vise korleis desse kan løysast. Planlegginga skal fremje heilskap ved at sektorar, oppgåver og interesser i eit område vert sett i samanheng. Nasjonale forventingar Planlova slår fast at staten skal levere eit innspel til planstrategiarbeidet i form av Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging For å fremme en bærekraftig utvikling skal Kongen hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette skal følges opp i planleggingen etter denne lov og legges til grunn for statens deltaking. Plan- og bygningslova 6-1. Forventingane er avgrensa til planlegging etter plan- og bygningslova og fokuserar i denne perioden på følgjande tema: Klima og energi By og tettstadutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Forventingane peiker på oppgåver og interesser som regjeringa meiner det er viktig at fylkeskommunane og kommunane fokuserar på i komande periode for å medverka til gjennomføring av gjeldande nasjonal politikk. Dei nasjonale forventingane er det sentrale overordna dokumentet i arbeidet med planstrategien og har vore eit viktig innspel i arbeidet med utfordringar og planbehov. Mange av momenta som er lista opp i dei nasjonale forventingane er handsama i nyleg vedtekne regionale planar, eller dei vil verte handsama i pågåande planarbeid. Konkrete tema for regional planlegging som vert fremma i dei nasjonale forventingane, og som ikkje vert svara på av vedtekne planar eller igangverande planprosessar, er hovudsakleg knytt til klima og energi, grønstruktur og kystsone. Planstrategien inneheld forslag til nye planprosessar som vil omhandle desse tema.

6 6 Regional planstrategi for Hordaland Utviklingstrekk Hordaland har hatt ei sterk utvikling. Fylket har gode levekår, høg velferd og jamt over ei god helsetilstand i befolkninga. Vi har høg sysselsetting og høg aktivitet i næringslivet. Hordaland har store naturkvalitetar og sentrale kulturelle institusjonar og stort kulturelt mangfald. Det vedlagte grunnlagsdokument om utviklingstrekk, utfordringar og moglegheiter set fokus på utviklinga i fylket. Hovudmomenta er gjengjeve under. Målet har vore å få fram dei mest sentrale utfordringane og moglegheitene vi står framføre i Hordaland i dag. Det regionale perspektivet har vore førande for arbeidet, men er justert ut i frå kommunane sitt perspektiv. Ofte ser vi at utviklinga er ulik i ulike delar av fylket, men dei store, generelle tendensane er: Befolkningsstrukturen endrar seg i retning av fleire eldre og fleire med innvandrarbakgrunn Ei asymmetrisk utvikling med kraftig vekst mot sentra og langsetter kysten, særleg i Bergensområdet, medan andre område berre opplever svak vekst eller stagnasjon. Auka utdanningsnivå i befolkninga Sunnhordland Hardanger Voss Bjørnefjorden Vest Osterfjorden Nordhordland Befolkningsutviklinga er eit viktig grunnlag for planlegging. Folketalet er forventa å auke sterkt dei neste 50 åra. Den positive utviklinga gir store moglegheiter for fylket. Samstundes ser vi at veksten ikkje er lik, den er sterkast langs kysten og rundt Bergen. Sentraliseringstendensane forsterkar asymmetrien i fylket. Middels nasjonal vekst SSB (Linja for Bergen refererar til verdiane på høgre akse.) Eit næringsliv som leggjast om frå tradisjonell industri til meir kompetansekrevjande næringsstruktur og sysselsetting Stor trong for kompetanse og høg etterspurnad etter arbeidskraft både i næringsliv og offentleg sektor Framleis rask teknologisk utvikling, særlig innan kommunikasjonsteknologi Aukande globalisering, blant anna i form av auka internasjonal handel, samarbeid og oppdeling av verdikjeder Befolkninga vert stadig mindre fysisk aktive Det er høgt fråfall i vidaregåande utdanning og for mange unge uføretrygda Ulikskapar blant distriktsområda kan auke, avhengig av kor godt dei vert integrert i robuste regionar Trafikkveksten fortset, mest med bil og fly Bu- og arbeidsregionar vert utvida hovudsakleg grunna betra kommunikasjonar Aukande utfordringar knytt til klimautslepp, noko som merkast tydeleg med omsyn til klimatilpassing og beredskap. Urørt natur forsvinn og artar og naturtypar truast av utbygging Aukande fritidsforbruk og fokus på stadkvalitetar Strandsona er under press og mykje dyrka mark vert framleis omdisponert Bergen Hordaland Voss Utdanningsnivå Kvart år vert det skapt ca prosent nye arbeidsplassar, og nesten like mange forsvinn. Dei nye jobbane er gjennomgåande meir kunnskapsorienterte enn dei som forsvinn. Tradisjonelle arbeidsintensive industribedrifter nedbemannast, medan nye arbeidsplassar som kjem til føreset høgare utdanning. Det har vore vekst i talet på kompetansearbeidsplassar i alle regionar i Hordaland. Totalt har talet på kompetansearbeidsplassar auka med meir enn 50 % frå 1999 til Utdanningsnivå og tal på kompetansearbeidsplassar er noko høgare en det nasjonale gjennomsnittet. For kjelder og nærare forklaring av figuren sjå vedlagte dokument Utfordringar for Hordaland Osterfjorden Kompetansearbeidsplassar Etableringsindeks Framtidsnæringar Hardanger Utviklingstrekka peiker i retning av nokre sentrale endringsprosessar og dilemma. Prognosane tyder på ein sterk vekst for fylket som heilskap, men med auka skilje mellom ytre og indre strok. På miljømessige berekraftsvariablar som jordvern og klima er ikkje utviklinga så god som den burde vore. Klimatilpassing har vorte meir påtrengande etter auke i talet på beredskapshendingar. Veksten som er spådd i Bergensområdet, med tilhøyrande areal og transportbehov, vil vanskeleg kunne vere berekraftig utan god styring. Folkeveksten endrar også strukturen i befolkninga. Fleire eldre og relativt færre yrkesaktive vil sette sitt preg på samfunnet. Også næringsstrukturen er i endring. Veksten kjem i kompetansekrevjande og arbeidsintensive verksemder. Dette favoriserar sentrale område og stiller store krav til tilgang på kompetanse og arbeidskraft. Vest Sunnhordland Bjørnefjorden Noreg Utdanningsnivå Nordhordland Noreg Kompetansearbeidsplassar Noreg Etableringsindeks Noreg Framtidsnæringar

7 Regional planstrategi for Hordaland Dei viktigaste utfordringane for Hordaland i perioden I den sterke utviklinga Hordaland er inne i, går det føre seg ein rekkje transformasjonsprosessar som vil få konsekvensar for fylket framover og som gir nokre sentrale utfordringar å hanskast med: Skape vekst Det er ein ambisjon å skape og leggje til rette for vekst i fylket. I Bergensområdet er det å leggje til rette som er det viktigaste, medan det er dels utfordrande å oppretthalde busetnad og attraktivitet i distrikta, særleg i indre strok, der det er lenger avstand til større regionale sentra. For å styrkje attraktiviteten må kommunikasjonane utviklast. Endringar i næringsstruktur favoriserar kompetansearbeidsplassar, medan tradisjonelle arbeidsplassar i industri og landbruk vert redusert. Endringane i næringsstruktur gjer det viktig å byggje opp under dei regionale sentra slik at dei skal kunne trekkje til seg folk og kompetansearbeidsplassar. Det er i så fall eit spørsmål om kva sentre ein bør satse på, og om Hordaland er klar for å styre satsinga mot sentra. Handtere veksten Vi må handtere veksten der denne er sterkast. Veksten er positiv, men han kan òg gi negative utslag dersom han ikkje vert tilrettelagt for. Arealdisponeringa må vurderast i eit fordelings- og rekkjefølgje perspektiv. Sentra rundt Bergen står under press for å endre seg mot sjølvstendige småbyar med eit meir utbant preg. Ikkje minst på grunnlag av klimaog miljøutfordringane, er det grunn til å stille spørsmål om det er grunnlag for vekst over heile fylket. Dersom Hordaland skal vekse på ein berekraftig måte må veksten styrast, og ein må vurdere korleis og på kva område dette best kan handterast. Klima Klimautfordringa er kanskje den aller største utfordringa for vårt levesett. Å følgje opp Klimaplan for Hordaland og å byggje opp rundt måla i denne gjennom samfunnsutviklingsarbeidet er naudsynt. Klimaendringane og meir ekstremver set større krav til beredskap og trygging av infrastruktur. Klimatilpassing og beredskap er ei problemstilling som gjeld både arealforvalting, transportsystem, annan infrastruktur, landbruk og andre næringar, samt folkehelse. Å ta vare på intensjonane i Klimaplanen vil krevje ei brei forankring i den samla samfunnsutviklinga og vi må integrere klimautfordringane best mogleg i det samla samfunnsutviklingsarbeidet. Kompetanse og arbeidskraft Tilgang på arbeidskraft og kompetanse er ei hovudutfordring for Hordaland i dag. Utfordringa gjer seg gjeldande i dei delane av fylket som veks sterkt, men òg i dei delane som slit med å skape vekst. For å betre tilgang på kvalifisert arbeidskraft må ein sjå på dimensjonering og utforming av utdanningsinstitusjonane sitt tilbod. Vidare vil Hordaland vere avhengig av innvandring for å møte behovet for kompetanse og arbeidskraft. Betre integrering og språkopplæring er viktig for å fullt ut kunne nytte deira kompetanse. Det er også ein betydeleg del av befolkninga som fell utanfor samfunnsog arbeidsliv. Det er naudsynt å arbeide for å hindre utstøyting frå utdanning og arbeidsliv og overgang til uføretrygd. Kystsona og marine næringar Hordaland har ein spreidd næringsstruktur med omfattande produksjon og eksport av fisk og marine produkt. Desse næringane er basert på verksemd som har trong for areal og transport i grensa mellom hav og land. Det er ei utfordring å sikre tilgang på gode næringsareal med nærleik til veg eller hamn, spesielt syner dette seg vanskeleg for havbruksnæringa. Det er press på desse areala langs kysten og i strandsona. Gode planar for lokalisering må sjå over kommunegrensene. I Sunnhordland er det i gang planprosjekt som ser på strand- og kystsoneproblematikk. Når dette arbeidet er sluttført, vil det vere naudsynt å vurdere om det er trong for å gripe fatt i desse utfordringane også elles i fylket.

8 8 Regional planstrategi for Hordaland Utviklingsretning for Hordaland Planlegging i Hordaland skal vere berekraftig, og balansere økonomisk og sosial utvikling med ivaretaking av miljøomsyn. Den skal bidra til eit best mogleg samfunn som ramme for livsutfalding, og med omtanke for framtidige generasjonar. Prinsippet om omsynet til folkehelsa skal vere synleg i alle planar. Hordaland har mange føremoner og har ein leiande posisjon innan olje, gass, maritim- og marin sektor. Hordaland satsar sterkt på vidare forvalting av desse ressursane som er av stor nasjonal og internasjonal verdi. Fylket har solide næringsklyngjer og leiande kompetansemiljø på desse områda. Vidare satsing inkluderar forsking og innovasjon med sikte på å vere omstillingsdyktig og førebudd på nedtrapping i petroleumssektoren på sikt. Veksten i fylket gir auka attraktivitet og gode vilkår for kultur- og næringsliv. Det er eit mål å skape vekst i heile fylket. Eit sterk Bergensområde er naudsynt for heile regionen sin konkurransekraft. Vilkåra for vekst er ulike og ein må ha særleg merksemd på å skape vekst i dei områda som ikkje tek del i den sterke veksten i Bergensområdet og langs kysten. For å betre føresetnadene for konkurransekraft og attraktivitet må kommunikasjonane som bitt landsdelen saman betrast med spesielt vekt på ferjefri kyststamveg og Bergensbanen. Det må satsast på sterke regionale sentra for å skape gode og heilskaplege tilbod, og for å gi grunnlag nye arbeidsplassar. Kulturtilbod, stadutforming og tilgang på rekreasjonsmoglegheiter må styrkast for å sikre livskvalitet og bulyst. Ein må satse spesielt på regionsentra for å auke etablering av kompetansearbeidsplassar i distriktet. Veksten i fylket skal vere berekraftig. Ein må leggje til rette for tilstrekkeleg og egna utbyggingsareal. Ein skal leggje opp til utbyggingsmønster, transportsystem og ei utbyggingsrekkjefølgje som gir minst moglege negative effektar på klima, miljø og biologisk mangfald. Rolla til sentra rundt Bergen skal styrkjast for å avlaste transportbehovet. Kollektivtilbod skal byggjast ut for å ta av for vekst i biltrafikk. Det er eit mål å skape velfungerande lokalsamfunn som gir god helse og gode moglegheiter for livsutfalding. Utslepp av klimagassar skal reduserast og energibruken gjerast berekraftig gjennom effektivisering og bruk av ny fornybar energi i tråd med Klimaplan for Hordaland. Risiko og sårbarheit skal reduserast og Hordaland skal vere best mogleg budd på effektar av klimaendringar. Tilgang på kompetanse og arbeidskraft skal betrast og gjerast meir robust og dynamisk. Utdanningssystemet og kompetanseinstitusjonane må utviklast i takt med utvikling i samfunns- og næringsliv for å sikre samsvar mellom tilgang på kompetanse og arbeidsmarknad. Utdanninga må byggje opp under næringslivet og det offentlige sine behov. Utdanning og arbeid er grunnleggande føresetnader for eit godt liv og god helse. Ein må arbeide systematisk for at færre unge vert støytt ut frå utdanning og arbeidsliv. Det er eit mål om fleire leveår med god helse, og reduksjon av sosiale helseforskjellar. Verdiane i hordalandslandskapet skal takast vare på og forvaltast på ein berekraftig måte. Nedbygging av landbruksgjord skal reduserast. Ein må sikre god tilgang til grønt- og friluftsområde og ta vare på naturmangfaldet. Tilgang på grøne areal til leik, rekreasjon og idrett i nærområdet er spesielt viktig. Den materielle kulturhistoria er ein kjelde til opplevingar og kunnskap og må sikrast.

9 Regional planstrategi for Hordaland Nye regionale planbehov Med bakgrunn i den breie prosessen med gjennomgang av utviklingstrekk, utfordringar og moglegheiter, møte med kommunar og andre aktørar, samt innspel i forventingsbrevet, er det gjort ei samla vurdering av behov for regional planlegging i kommande periode. Fylkesplan for Hordaland blir etter kvart fasa ut. Fylkesplanen sine mål og strategiar blir vidareført i regionale planar. Dette har gjort at plansystemet er under endring. Fleire planar blir fasa ut, og nye regionale planar erstattar dels tidlegare fylkesplanar og dels Fylkesplan for Hordaland. Dette førte til at ved førre planstrategi Hordaland skapar verdiar Regional planstrategi , vart det starta opp 8 nye regionale planarbeid, i tillegg til prosessar som på det tidspunktet allereie var starta opp. Av di det er mange planprosessar som er i gang, har fleire instansar oppfordra til ikkje å setje i gang for mange nye planprosessar. Vi skal no sette ned forslag til regionale planoppgåver for perioden fram til neste planstrategi i Arbeid med følgjande plantema vert føreslått starta opp i perioden: Kompetanse og arbeidskraft Landskap, grønstruktur, og regionalt viktige friluftsområde Regional plan for ferjefri E39 Aksdal-Bergen Utviklingsplan for indre Hordaland Klimaplanen - skal del-rullerast med hovudvekt på energi og klimatilpassing Kystsoneplanen - skal vurderast behov for rullering når Sunnhordlandsplanen er ferdig Kompetanse og arbeidskraft Tilgang på rett kompetanse og tilstrekkelig arbeidskraft er ei hovudutfordring for Hordaland. Både i dei delane av fylket som veks kraftig og i dei delane som kjempar mot stagnasjon er dette ein viktig tematikk. Utdanningssystem og arbeidsmarknad må sjåast i samanheng for å sikre eit robust fundament for vidare utvikling. Planen må sjå på korleis ein kan oppnå ei robust forsyning av arbeidskraft til næringsliv og offentleg sektor. Næringslivet så vel som offentleg sektor endrast mot meir kompetansearbeidsplassar. Hordaland må ta del i denne utviklinga og skape arbeidsplassar som kan halde på kompetansen, kombinert med eit utdanningssystem som støtter næringslivet i regionen. Som eit ledd i arbeidet med planen må det lagast langsiktige scenario for behov for arbeidskraft i Hordaland. Utdanningssystemet må integrerast i planlegginga. Planen vil også ta opp inkludering i arbeidslivet, arbeidsinnvandring og problematikk knytt til utstøyting frå utdanning og arbeidsliv. Planen vil ha eit perspektiv mot Planen har delvis overlappande tema som Regional næringsplan og Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland. Avgrensing mot desse planane vil måtte skje i arbeidet med planprogrammet. Med ein ny plan for kompetanse og arbeidskraft vil alle tema frå Fylkesplan for Hordaland vere dekt inn av nye planar, og Fylkesplanen kan etter dette utgå som gjeldande plandokument. Oppstart: Deltakarar: Hordaland fylkeskommune, kommunane, statlege etatar, næringslivsorganisasjonar og utdanningsinstitusjonar. Plan for landskap, grønstruktur og friluftsområde i Hordaland Hordaland er eit fylke med vesentlege landskapsverdiar og stor naturgeografisk variasjonsrikdom. Berggrunn og klima gir grunnlag for eit mangfald av naturtypar. Tidleg busetjing har skapt et rikt kulturlandskap med både ei mengd enkeltståande kulturminne og meir omfattande kulturminnemiljø. Dagens vekst og utvikling gir utfordringar i høve til å ivareta kulturminna, samstundes som nye vert skapt. I eit levande kulturlandskap lever fleirfunksjonelt landbruk side om side med moderne industri. Landskapskvalitetane i fylket dannar grunnlag for busetjing, identitet, rekreasjon, attraktivitet og næringsverksemd. Landskapsverdiane og regionale friluftsområde er kartlagt på eit overordna nivå for heile fylket. Desse kartleggingane treng å sjåast i samanheng med andre verdiar knytt til landskapet for å kunne utforma ein heilskapleg politikk for både å verna om dei viktigaste områda, målretta bruk av verkemiddel inn mot dei langsiktig prioriterte områda og for å opne for annan bruk eller fleirbruk der det høver. Den regionale grøntstrukturen inneheld viktige område for friluftsliv, biologisk mangfald og naturmiljø og er uavhengig av kommunegrenser Ei bit-for-bit-utbygging i eit fylke med stor vekst vil kunne smuldra opp verdiane. Fylkeskommunen og fylkesmannen har alt utforma ein rettleiar for landskap i kommunal plan. Det går fram av denne at viktige kulturmiljø, kjerneområde for landbruk og prioriterte naturmangfaldsområde vil måtte inngå i slike heilskapsvurderingar. Føremålet med planarbeidet er å sikre prioriterte landskapsområde, utforme ein regional politikk for forvaltning av landskap og grøntstruktur og leggje til rette for målretta bruk av eksisterande og nye verkemiddel i landskapsforvaltninga. Ein felles regional politikk vil gjere planlegging i kommunane meir føreseieleg og skapa stabile rammer for arealforvaltninga. Oppstart: mot slutten av planperioden, 2014 /2015. Deltakarar: Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland, kommunane. Medverkande: Bondeorganisasjonane, Forum for Natur og miljø, Universitetet i Bergen.

10 10 Regional planstrategi for Hordaland Regional plan for ferjefri E39 Aksdal-Bergen E39 mellom Stavanger og Bergen har ein overordna funksjon på Vestlandet. Standarden på vegen varierer, og det er to ferjesamband på strekninga. Ferjesambandet Mortavika - Arsvågen over Boknafjorden er planlagt erstatta av undersjøisk tunnel, Rogfast. Det er gjennomført ei konseptvalutgreiing (KVU) for E39 Aksdal - Bergen, der det føreligg 5 ulike hovudtrasè-alternativ for strekninga. KVU har vore kvalitetssikra og handsama i Samferdsledepartementet og Finansdepartementet (KS1), og det vert tilrådd at dei to konsepta vert utgreia vidare. For å sikre raskast mogleg framdrift i det vidare planarbeidet, samt ivareta behovet for koordinering på tvers av kommunegrensene, er det aktuelt å utarbeide ein regional plan for ferjefri E39 Aksdal-Bergen. Planen vil omhandle vidare traséval og tilkopling til eksisterande vegnett. Utarbeiding av ein regional plan med konsekvensutgreiing vil erstatte kommunedelplanar i dei einskilde kommunane. Å sjå heile strekninga samla i ein felles plan med felles konsekvensutgreiing kan effektivisere planprosessen vesentleg. I ein regional plan vil det vere svært aktuelt å nytte regional planføresegn for bandlegging av areal til framtidig vegtrasé. Det er den einskilde kommunen som er planstyresmakt på reguleringsplannivå. Ein regional plan kan ikkje erstatta reguleringsplanar, men den regionale planen skal leggast til grunn for vidare planlegging av strekninga. Oppstart: våren 2013, med sikte på vedtak av planen hausten Deltakarar: Hordaland fylkeskommune, Statens vegvesen, relevante kommunar samt transport- og næringslivsaktørar. Klimaplan for Hordaland Rullering Klimaplan for Hordaland vart vedteke i juni I medhald av plan- og bygningslova skal planen rullerast kvart 4. år, og den bør opp til ny handsaming i fylkestinget juni Klimaplanen er omfattande. Det er ikkje aktuelt å gjere særlege endringar i det faglege grunnlaget bortsett frå temaa energi og klimatilpassing. Ein må i prosessen vurdera i kva grad det er naudsynt å rullera mål, strategiar og delmål. Premissar og føringar som har endra seg i perioden og som må leggjast til grunn for ei slik vurdering er mellom anna: Statleg politikk: Stortinget sitt vedtak av Klimameldinga i juni Utvikling av ein nasjonal politikk på Klimatilpassing. Energiutgreiinga. Fylkespolitisk: Regional planstrategi, Regional transportplan, eventuelt andre regionale planar. Erfaringar med konkrete tiltak; årleg rullering av handlingsprogrammet. Energi må få større merksemd i klimaplanen. Klimatilpassing skil seg ut tematisk, og det kan vere tenleg å skilje det ut i ein eigen plan. Oppstart: våren 2013, med sikte på vedtak av planen sommaren Deltakarar: Hordaland fylkeskommune, kommunane, energisektoren, Fylkesmannen i Hordaland, FoU-miljøa, miljøorganisasjonar. Utviklingsplan for indre delar av Hordaland Asymmetrien i fylket peiker mot særskilte behov i indre strok. Ein plan for indre delar av Hordaland vil kunne gripe fatt i viktige utfordringar for regionen med omsyn til nærings- og befolkningsutvikling. Ulike regionale planar, lokale tiltak, med meir vil kunne sjåast i samanheng, med spesiell merksemd om regionen. Føremålet er å snu den negative utviklinga av folketalet, få betre rammevilkår for å utvikle det potensialet som ligg i indre delar av fylket og leggje tilhøva til rette for å ta del i veksten langs kysten og i Bergensområdet. Planen skal få fram dei utviklingsmoglegheiter som finst i eksisterande næringsliv og dei tradisjonelle næringane i regionen som landbruk, turisme og industri. Ein må sjå dette i samanheng med veksten som kjem i andre deler av fylket og potensialet for å kopla seg opp mot dette. Utdanningssystemet, regionalt næringsliv og kompetansebehov må vurderast i samanheng. Ein må sjå på arbeidet med regionale sentra som knutepunkt for vekst i kompetansearbeidsplassar og etablering av statlege arbeidsplassar. Planen skal vere ein overgripande retningsgjevar for ulike tiltak som til dømes: Flytt til Hardanger, Hardanger Næringsråds Regionale Næringsplan, Ungt entreprenørskap, Distribuert Næringshage, Samhandlingsreforma i Hardanger/Voss, Tenestesamarbeid i regionen, Samferdselsplan for Hardanger og RTP Hordaland, med meir. Gjennom høyringa må den geografiske avgrensinga av planen bli fastsett. Oppstart: Deltakarar: Hordaland fylkeskommune, relevante kommunar, Fylkesmannen i Hordaland. Plan for kystsona Eksisterande kystsoneplan er ikkje lenger oppdatert. Problematikk knytt til akvakultur og lokalisering av anlegg er påtrengjande. Også i høve til fiskeri, skipsfart, farleder, strandsone og anna bruk av kystsona er det utfordringar. Å sikre tilgang på gode næringsareal med nærleik til veg eller hamn, syner seg spesielt vanskeleg for havbruksnæringa. Det er naudsynt å planleggje for ein berekraftig struktur på akvakulturområdet på tvers av kommunegrensene, for å unngå konfliktar og negative miljøverknader. Strandsona i Hordaland er attraktiv for utbygging av naust, hytter og småbåthamner. Gjennom statlege planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsona er fylket delt

11 Regional planstrategi for Hordaland inn i område med stort press på areala og område med mindre press og skal forvaltast gjennom planlegging. Før nærare avgrensing av nytt regionalt planarbeid om kystsona, ønskjer ein å vente med arbeidet med Regional plan for Sunnhordland som handsamar desse tematikkane og som vil kunne tene som pilot for temaet. Tematisk og geografisk avgrensing av ein ny kystsoneplan vil i stor grad bli bestemt av erfaringane frå arbeidet med Regional plan for Sunnhordland. Oppstart: Eventuelt mot slutten av perioden, 2015, etter at regional plan for Sunnhordland er ferdigstilt. Deltakarar: Hordaland fylkeskommune, kommunane, Fylkesmannen i Hordaland, havbruks- og fiskerinæringa, kyst- og fiskeriforvalting.

12 12 Regional planstrategi for Hordaland Plansystemet Planstrategien skal ikkje løyse utfordringane, men vere overordna og strategisk og gi rammer for det vidare arbeidet. I dei føreslegne planane skal ein gå inn i utfordringane og komme med forslag til løysingar. All planlegging skal ha berekraft som mål og må balansere aktualitet og langsiktigheit, bruk og bevaring. Regional utvikling skal vere berekraftig både miljømessig, næringsmessig og sosialt. Dei store samfunnsutfordringane grip over fleire sektorar og forvaltningsnivå. Planstrategien går derfor først og fremst inn på tverrsektorielle oppgåver. Dei grunnleggjande tema kring folke tals utvikling, busetnad, næring, arealbruk, transport, klima, utdanning, kultur, med meir, er vevd tett saman og må vere gjennomgåande tematisert i all planlegging. Når regional plan for kompetanse og arbeidskraft er ferdig, vil alle delområda i den tidlegare Fylkesplan for Hordaland vere revidert. Fylkesplanen vil då ikkje lengre vere gjeldande. Regional transportplan vil erstatte Fylkesplanen sine transportmål, -strategiar og -retningsliner Regional kulturplan vil erstatte Fylkesplanen sine kulturmål, -strategiar og -retningsliner Regional næringsplan vil erstatte Fylkesplanen sine næringsmål, -strategiar og -retningsliner Regional plan for kompetanse vil erstatte Fylkesplanen sine kompetansemål, -strategiar og -retningsliner Regional transportplan, Regional plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet, og dei andre nye arealretta planane vil erstatte relevante delar av Fylkesplanen sine arealmål, -strategiar og -retningsliner Fylkesplanen si samling av gjeldande arealpolitiske retningsliner er vidareført i ein nettpublikasjon som vert oppdatert etterkvart som nye planar kjem til og andre fasast ut. Publikasjonen har ikkje status som ein plan, men som ei samling av dei til ei kvar tid gjeldande arealpolitiske retningslinene. Samanheng mellom planar Mellom fleire av planane er det sterke koplingar og tangeringspunkt. Nokre planar vil det først vere teneleg å starte opp arbeid med etter at andre er ferdig, slik tilfellet er mellom Regional plan for Sunnhordland og ny kystsoneplan. For andre er det potensielle overlapp som må avklarast, som for eksempel grønstruktur i Bergensområdet mellom pågåande Regional plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet og ny Regional plan for landskap, grønstruktur og friluftsliv. Felles er at regionale planoppgåver skal koordinerast slik at dei dreg i same retning og er internt samstemte i høve til mål og konsekvensar. Vedtekne planar skal leggjast til grunn for nye planarbeid. Det er viktig å sjå samanhenger på tvers av samfunnssektorane og breie, planar på tvers av sektorar skal gi føringar for smalare, meir sektororienterte planar. Igangverande planoppgåver og utfasing av eksisterande planar Det er samla sett mange planlagde og igangverande planprosessar. Følgjande planarbeid er starta opp: Regional plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet Regional plan for folkehelsearbeid Regional plan for godshamn Bergensområdet Regional plan for Haugalandet (revisjon av tidlegare fylkesdelplan) Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei villreinområde Regional kulturplan Regional plan for Nordfjella villreinområde Regional næringsplan Regional plan for senterstruktur og lokalisering av service og handel (revisjon av tidlegare fylkesdelplan) Regional plan for Sunnhordland - sjø, strandsoneareal og transport (delrevisjon av tidlegare fylkesdelplan) Regional transportplan Forvaltingsplan for vassregion Hordaland Samtidig vil mange av dei eksisterande planane bli fasa ut. Nyare planar erstattar eldre planar og sørgjer for at planverket er oppdatert og opperasjonelt. Det vil gå tydeleg fram frå prosessen med dei nye planane kva planar dei erstattar og som dermed utgår som regionale planar. Oppdatert oversikt over kva planar som til ei kvar tid gjeld er å finne på Hordaland fylkeskommune sine nettsider, på plan. I tabellen under er oversikt over gjeldande planar, og om og korleis dei vert fasa ut.

13 Regional planstrategi for Hordaland Oversikt over eksisterande planar Plan Fylkesplan for Hordaland Regional plan for Hardangervidda Klimaplan for Hordaland Forvaltingsplan for vassregion Hordaland Fylkesdelplan for Sunnhordland Utgår i perioden Merknad Planen er forlenga inntil vidare gjennom Planstrategi for Hordaland Mål, strategiar og retningslinjer vert erstatta ved vedtak av nye planar. Arealpolitiske (på sikt) retningslinjer vidareførast som nettpublikasjon. Nei Nei Planen er nyleg vedteke og det er ikkje trong for rullering/revisjon i denne perioden. Planen skal rullerast i perioden, men det er ikkje aktuelt å gjere særlege endringar i det faglege grunnlaget med unnatak av temaa energi og klimatilpassing. Fylkesdelplan for små vasskraftverk Nei Til handsaming i Miljøverndepartementet. Fylkesdelplan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Fylkesdelplan for biblioteka i Hordaland Forvaltingsplan for vassregion Hordaland er under arbeid. Tidlegare plan som gjaldt Nordåsvassdraget vert terminert når denne er ferdig. Regional plan for Sunnhordland er starta opp. Denne skal ha fokus på sjø, strandsone og sjøvegs transport. Tidlegare plan utgår når denne er ferdig. Arbeid med regional kulturplan starta opp. Arealdelen knytt til friluftsliv vil bli handsama som del av ny Plan for landskap, grøntstruktur og friluftsområde i Hordaland. Arbeid med regional kulturplan starta opp. Tidlegare plan utgår når denne er ferdig. Regional plan for museum Arbeid med regional kulturplan starta opp. Tidlegare plan utgår når denne er ferdig. Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet Deltaking for alle - Fylkesdelplan universell utforming Fylkesdelplan for kystsona Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel Fylkesdelplan for kulturminne Hamneplan for Hordaland Fylkesdelplan for fiskerihamner Fylkesdelplan for vindkraft (på sikt) Arbeid med ny regional plan for Haugalandet under arbeid. Tidlegare plan utgår når denne er ferdig. Regional plan for folkehelsearbeidet er under arbeid. Denne skal gjennomgå arealpolitiske retningslinjer frå Fylkesdelplan universell utforming. Fylkesdelplan universell utforming utgår når Folkehelseplanen er ferdig. Retningslinjene er vedtatt som arealpolitiske retningsliner i Fylkesplanen. Regional plan for Sunnhordland vil vere eit pilotarbeid i høve til problemstillingar rundt planlegging i sjø. Bør avvente resultatet før nytt planarbeid vert sett i gang. Ei eventuell rullering blir ikkje ferdig i denne planperioden. Regional plan for senterstruktur og lokalisering av handel og service er starta opp. Tidlegare plan utgår når denne er ferdig. Arbeid med regional kulturplan starta opp. Ein må vurdere om denne i tilfredsstillande grad tar med seg arealdelen av temaet. Delar av planen går inn i dei arealpolitiske retningslinene. Regional plan for hamn i Bergensområdet er under arbeid. Tematikken handsamast også i Bergensregionplanen. Eventuell revisjon bør avvente desse planane. Temaet er innlemma i forslag til regional transportplan. Planen utgår når RTP er vedteke. Planen sin status skal vurderast i samanheng med revisjon av Klimaplanen og ein skal vurdere om det er trong for ein oppdatert plan for vindkraft i samsvar med nasjonale forventingar.

14 14 Regional planstrategi for Hordaland Planstrategiprosessen Milepælar Fylkestinget vedtok oppstart av planarbeidet Første møte i styringsgruppa Strategisamling med alle kommunar Andre møte i styringsgruppa Drøfting med Regionrådet Nordhordland Drøfting med Samarbeidsrådet for Sunnhordland Drøfting med Hardangerrådet Drøfting med Bergensalliansen Drøfting med Næringsliv og utdanning Regionalt planforum Tredje møte i styringsgruppa Framlegg til høyringsforslag handsamast i Kultur- og ressursutvalet Framlegg til høyringsforslag handsamast i Opplærings- og helseutvalet Framlegg til høyringsforslag handsamast i Samferdselsutvalet Framlegg til høyringsforslag handsamast i Fylkesutvalet Styringsgruppa Tom-Christer Nilsen (leiar), fylkesordførar Ruth Grung (nestleiar), fylkesutvalsmedlem, gruppeleiar Arbeidarpartiet Ove Trellevik, ordførar Sund, for Bergensalliansen Liv Kari Eskeland, ordførar Stord, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Ingebjørg Winjum, ordførar Granvin, Hardangerrådet Jon Askeland, ordførar Radøy, Regionrådet Nordhordland Filip Rygg, byråd, Bergen kommune Lars Sponheim, fylkesmann Arbeidsgruppa n Per Styve, (leiar) regionaldirektør HFK Knut Terje Rekve, rådmann Os, Nils Høysæter, spesialrådgivar, Bergen kommune Gunnar Bergo, plan og miljøvernsjef, Voss kommune Else-Kristin Foss Vikenes, avdelingsdirektør, Fylkesmannen i Hordaland Berit Karin Rystad, seksjonsleiar Fylkesmannen i Hordaland Matti Torgersen, utviklingssjef, Hordaland fylkeskommune Marit Rødseth, plansjef, Hordaland fylkeskommune Tord Bakke, spesialrådgjevar Hordaland fylkeskommune Sekretariat Tord Bakke, spesialrådgjevar, Hordaland fylkeskommune Matti Torgersen, utviklingssjef, Hordaland fylkeskommune Eva-Katrine Taule, seniorrådgjevar, Hordaland fylkeskommune Marit Rødseth, plansjef, Hordaland fylkeskommune

15

16 Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle Hordalands samfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelse tenester og kollektivtransport til inn byggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdi skaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen. Regionalavdelinga Agnes Mowinckels gate 5 Postboks Bergen Telefon: e-post: regional@hfk.no nuar 2013