VEDTAK - REGIONAL PLANSTRATEGI FOR HORDALAND

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Utviklingsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 712 Saksh. Bakke, Tord, Oseland, Stina Ellevseth Saksgang Kultur- og ressursutvalet Samferdselsutvalet Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato VEDTAK - REGIONAL PLANSTRATEGI FOR HORDALAND SAMANDRAG Fylkestinget vedtok (sak 71/11) oppstart av arbeid med Regional planstrategi for Hordaland Ei styringsgruppe har leia arbeidet fram mot eit høyringsutkast som fylkesutvalet vedtok å sende på høyring (sak 201/12). Planstrategien har no vore til høyring. Ein regional planstrategi skal utarbeidast for kvar valperiode og vedtakast av fylkestinget innan eitt år etter konstituering. Førre planstrategi, Hordaland skaper verdiar regional planstrategi for Hordaland , vart vedteke av Fylkestinget i desember 2010, med verketid ut Regional planstrategi er ikkje ein plan, men ein strategi for kva planar som skal utarbeidast i perioden. Til grunn for planstrategien ligg Utfordringar for Hordaland , ei skildring av viktige utviklingstrekk, utviklingspotensial og utfordringar i fylket. Dokumentet er her vedlagt. Planstrategien konkluderer med fem tema kor ein ser trong for at det vert starta opp planarbeid i inneverande periode: kompetanse og arbeidskraft; landskap og friluftsområde; E39 Aksdal Bergen; utvikling i indre Hordaland; rullering av klimaplanen; og kystsona. Høyringsinnspela synar at det er brei støtte til dei føreslåtte planane og ønskje om å delta i planprosessane. Det er kome inn fleire forslag til nye planar. Forslag til regional planstrategi er supplert med moment frå høyringsrunden, men høyringa har ikkje gitt grunnlag for nokon større omarbeiding, omprioritering eller tillegg av planoppgåver. Mange til dels parallelle planprosessar vil krevje mykje administrativ og politisk kapasitet både i fylkeskommunen og i kommunane. Prosessen har vist at det er behov for å utarbeide dei planane som det no er gjort framlegg om. Fylkesrådmannen meiner at Regional planstrategi for Hordaland 2012

2 2016 presenterer ei heilskapleg og grundig tilnærming til grunnlaget og behovet for regional planlegging. FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Fylkestinget vedtar Regional planstrategi for Hordaland Budsjettmessige behov knytt til gjennomføring av planstrategien blir vurdert ved fordeling av midlar sett av til regional planlegging og ved oppstart av dei respektive planoppgåvene. Paul M. Nilsen Fylkesrådmann Matti Torgersen Konstituert regionaldirektør Vedlegg: Regional planstrategi for Hordaland Utfordringar for Hordaland Samanfatning av høyringsuttalane 2

3 FYLKESRÅDMANNEN, : 1. Innleiing Plan- og bygningslova pålegg fylkeskommunen å utarbeide regional planstrategi ein gong i kvar valperiode og seinast innan eitt år etter at nytt fylkesting vert konstituert. Regional planstrategi er ikkje ein plan, men ein strategi for kva planar som skal utarbeidast i perioden. Planstrategien er eit verktøy for å sikre god koordinering og prioritering av den regionale planlegginga. Regional planlegging skal ha som hovudformål å stimulere utviklinga i regionen med tanke på areal, miljø, helse, økonomi, sosiale forhold og kultur. Fylkestinget i Hordaland vedtok 13. desember 2011 oppstart av arbeid med Regional planstrategi for Hordaland Førre planstrategi, Hordaland skaper verdiar regional planstrategi for Hordaland , vart vedteke av Fylkestinget i desember Etter vedtak i Fylkestinget skal planstrategien til sentral godkjenning. 1.1 Organisering Arbeidet med planstrategien har vore styrt av ei politisk styringsgruppe leia av fylkesordførar Tom- Christer Nilsen. I gruppa sit representantar for kommunane, utpeika av regionråda, og sentrale fylkespolitikarar, samt Fylkesmannen. Styringsgruppa Tom-Christer Nilsen (leiar), fylkesordførar Ruth Grung (nestleiar), fylkesutvalsmedlem, gruppeleiar Arbeidarpartiet Ove Trellevik, ordførar Sund, for Bergensalliansen Liv Kari Eskeland, ordførar Stord, for Samarbeidsrådet for Sunnhordland Ingebjørg Winjum, ordførar Granvin, for Hardangerrådet Jon Askeland, ordførar Radøy, for Regionrådet Nordhordland Filip Rygg, byråd, Bergen kommune Lars Sponheim, Fylkesmann I tillegg er det etablert ei administrativ arbeidsgruppe leia av regionaldirektør Jan Per Styve, også den med representantar for kommunane og fylkesmannen. Arbeidsgruppa Jan Per Styve, (leiar) regionaldirektør HFK Knut Terje Rekve, rådmann Os, Nils Høysæter, spesialrådgjevar, Bergen kommune Gunnar Bergo, plan og miljøvernsjef, Voss kommune Else-Kristin Foss Vikenes, avdelingsdirektør, Fylkesmannen i Hordaland Berit Karin Rystad, seksjonsleiar Fylkesmannen i Hordaland Matti Torgersen, utviklingssjef, Hordaland fylkeskommune Marit Rødseth, plansjef, Hordaland fylkeskommune Tord Bakke, spesialrådgjevar Hordaland fylkeskommune 1.2 Prosessen Det har vore lagt opp til ein brei prosess med fleire høve til å komme med innspel til arbeidet. Både kommunar og fylke er pålagt å lage planstrategiar i løpet av inneverande år. Sidan desse prosessane har vore i same tidsperiode har det vore mogleg å skape samarbeidsarenaer. Milepælar i arbeidet: Fylkestinget vedtok oppstart av planarbeidet 3

4 Første møte i styringsgruppa Strategisamling med alle kommunar Andre møte i styringsgruppa Drøfting med Regionrådet Nordhordland Drøfting med Samarbeidsrådet for Sunnhordland Drøfting med Hardangerrådet Drøfting med Bergensalliansen Drøfting med næringsliv og utdanning Regionalt planforum Tredje møte i styringsgruppa 1.3 Heimel Kva ein regional planstrategi skal vere er heimla i plan- og bygningslova 7-1. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Plan- og bygningslova slår fast at staten skal levere eit innspel til planstrategiarbeidet i form av Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Forventingane er avgrensa til planlegging etter plan- og bygningslova og fokuserar i denne perioden på følgjande tema: Klima og energi By og tettstadutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Forventingane peiker på oppgåver og interesser som regjeringa meiner det er viktig at fylkeskommunane og kommunane i komande periode fokuserar på i planlegginga for å medverka til gjennomføring av gjeldande nasjonal politikk. Dei nasjonale forventingane er det sentrale overordna dokumentet i arbeidet med planstrategien og har vore eit viktig innspel i arbeidet med utfordringar og planbehov. 1.4 Tilhøve til førre planstrategi Føreliggjande høyringsforslag til ny regional planstrategi er ei vidareføring av førre planstrategi frå I denne vart landskap/grønstruktur/friluftsområde, kompetanse og kystsona trekt fram som tema det ville være relevant å vurdere inn mot inneverande planstrategi. Desse tema er alle vurdert og det er føreslått å starte opp planarbeid knytt til alle tema. I førre planstrategi vart det også sagt at det skulle leggjast meir vekt på førebuande utgreiingar i denne omgang. Prosessen bak føreliggjande utkast til ny regional planstrategi har vore langt grundigare på analysar av utviklingstrekk, utfordringar og moglegheiter. Det er mellom anna tinga to utgreiingar som utgangspunkt for det vedlagte utfordringsdokumentet. Prinsippa i plansystemet som vart nedfelt i førre planstrategi, mellom anna: rolla til planstrategien, gradvis fase ut fylkesplanen, berekraftsforståinga og at breie, planar på tvers av sektorar gir føringar for smalare og meir sektororienterte planar, er alle vidareført i føreliggjande høyringsforslag. 2. Om utkastet Regional planstrategi for Hordaland har følgjande hovuddelar: 1. Innleiing med nasjonale føringar 2. Gjennomgang av utviklingstrekk 3. Dei viktigaste utfordringane for Hordaland i perioden 4

5 4. Utviklingsretning for Hordaland 5. Oversikt over plansystemet Som del av prosessen er eit utfordringsdokument, Utfordringar for Hordaland utarbeida. Dette vil liggje vedlagt i høyringsprosessen og hovudkonklusjonane er attgjeve i planstrategidokumentet. Arbeidet med utfordringsdokumentet har vore sentralt for å peike ut utviklingstrekka som ligg til grunn for avgjerd om kva tema ein treng å handsame gjennom regional planlegging dei neste åra. Arbeid med følgjande plantema vert føreslått starta opp i perioden: Kompetanse og arbeidskraft: Tilgang på rett kompetanse og tilstrekkelig arbeidskraft er ei hovudutfordring for Hordaland. Både i dei delane av fylket som veks kraftig og i dei delane som kjempar mot stagnasjon er dette ein viktig tematikk. Føremålet med planarbeidet er å sjå på korleis ein kan oppnå ei robust forsyning av arbeidskraft til næringsliv og offentleg sektor. Tematikken har vore gitt svært stor merksemd i prosessen. Landskap, grønstruktur, og regionalt viktige friluftsområde: Føremålet med planarbeidet er å sikre prioriterte landskapsområde, utforme ein regional politikk for forvaltning og leggje til rette for målretta bruk av verkemiddel i landskapsforvaltninga. Plantemaet er i tråd med førre planstrategi og ei oppfølging av dei nasjonale forventingane. Regional plan for ferjefri E39 Aksdal Bergen: Det er gjennomført ei konseptvalutgreiing (KVU) for E39 Aksdal - Bergen, denne er kvalitetssikra (KS1), og ein rår til at dei to konsepta vert utgreia vidare. For å sikre framdrift i det vidare planarbeidet, samt ivareta behovet for koordinering på tvers av kommunegrensene, vil ein utarbeide ein regional plan for ferjefri E39 Aksdal Bergen. Klimaplanen: Klimaplan for Hordaland vart vedteke i juni I medhald av plan- og bygningslova skal planen vurderast for rullering kvart 4. år, og Klimaplanen bør opp til ny handsaming i fylkestinget juni Hovudvekt vil liggje på energi og klimatilpassing. Utviklingsplan for indre Hordaland: Asymmetrien i fylket peiker mot særskilte behov for å leggje til rette for sterkare vekstkraft i indre strok. Planen vil kunne gripe fatt i viktige utfordringar for regionen med omsyn til nærings- og befolkningsutvikling. Føremålet er å snu den negative utviklinga av folketalet, få betre rammevilkår for å utvikla potensialet og leggje tilhøva til rette for å ta del i veksten langs kysten og i Bergensområdet. Kystsoneplanen: Eksisterande kystsoneplan er ikkje lenger oppdatert. Problematikk knytt til akvakultur og lokalisering av anlegg er påtrengjande. Også i høve til fiskeri, skipsfart, farleier, strandsone og anna bruk av kystsona er det utfordringar. For nærare tematisk og geografisk avgrensing av nytt regionalt planarbeid om kystsona vil ein vente til arbeidet med regional plan for Sunnhordland som handsamar desse temaa og som vil kunne tene som pilot for emnet er klart. Plantemaet er i tråd med førre planstrategi ei oppfølging av dei nasjonale forventingane. Undervegs i prosessen har det vore eit viktig poeng at vi alt har mange planar og det er mange planprosessar i gang. Ein har teke omsyn til dette når ein no foreslår å starte opp nye planprosessar. To av desse er revisjonar av eksisterande planar, klima og kystsone. Når det gjeld kompetanse og arbeidskraft-planen vil denne erstatte kompetansedelen i eksisterande fylkesplan, som med dette vil bli utfasa. Planstrategien inneheld vidare ei oversikt over plansystemet, eksisterande planar, igangverande planprosessar og kva planar som vert erstatta og som utgår i perioden. 3. Høyring av planstrategien Regional planstrategi for Hordaland vart sendt på høyring i slutten av august med høyringsfrist 15. oktober. Det har kome inn 27 uttaler til planstrategien. Uttalene er i all hovudsak positive - både til planstrategien som overordna grep og til den situasjonsforståing som ligg til grunn for strategien. 5

6 Uttalene varierer frå det heilt overordna til veldig konkrete. Innspel av ein så konkret og detaljert karakter at det går direkte inn i dei enkelte planane vil ikkje bli handsama her, men vil bli tatt med som innspel i dei relevante planarbeida. I høyringsbrevet vart det bedt spesielt om tilbakemelding på følgjande høyringstema: Utval og innretting av planane Synspunkt og innspel om medverknad i arbeidet med dei føreslåtte planane. I det følgjande er høyringsuttalene samanfatta og kommentert ut i frå punkta over. Nokre av uttalene har òg teke med kommentarar til bakgrunnsskildringane av rammevilkår, utviklingstrekk og utfordringar, og nokre har med forslag til nye planar. Desse vert også kort attgjeve. 3.1 Innspel til planar føreslått i utkast til regional planstrategi I hovudsak er det oppslutning om planane som er vald for perioden. Det er brei semd om at å satse på nokre planar, i denne omgang seks, er betre for prosessane enn å gå større ut med fleire planar. Innspela om dei enkelte planane er av både generell og detaljert art. I det følgjande vert innspela om kvar enkelt plan presentert gruppert etter plantema. Uttaler om spesifikke ønskje om medverknad i enkeltplaner vert presentert for kvar plan, mens meir generelle innspel om medverknad i planprosessar vert diskutert i kapittel Kompetanse og arbeidskraft Meland kommune meiner at det er svært viktig at fylkeskommunen arbeidar planretta med dette temaet, då vi er ein vekstregion, men manglar arbeidskraft i ein del viktige kompetansenæringar. Dei seier vidare at det er viktig å sjå på etablering av arealkrevjande næringsareal i rand-kommunane til Bergen. Kommunen peikar på at det er viktig at ein har eit tett og forpliktande samarbeid med næringsliv og utdanningsinstitusjonane for å få ein god fagleg plan med tyngde. Sund kommune har hatt fokus på marin næring, og har sett behov for auka regional satsing på tilpassa kompetanseutvikling innan dette feltet Plan for landskap, grøntstruktur og friluftsområde i Hordaland Meland kommune viser til at dei har som mål å ta vare på grøntstruktur og friluftsområde. Dei meiner dette er spesielt viktig i utbyggingskommunar då område for leik og rekreasjon er under særleg press der. Difor vert gode og fagleg vurderte mål og strategiar nedfelt i ein plan viktige som grunnlag for å ta vare på verdiane. Kommunen understrek at ein felles regional politikk på dette området vil skape føreseielege rammer for arealforvaltninga. Vidare meiner dei at det er avgjerande for kvaliteten på planen at kommunane er sterkt involvert både i planprosess og med faglege innspel. Den lokale medverknaden må formaliserast, og friluftsorganisasjonane både lokalt og regionalt må vere med i prosessen. Samarbeidsrådet for Sunnhordland meiner at det må koma fram eit tydlegare fokus på landbruk i planen Regional plan for ferjefri E39 Aksdal-Bergen Hardangerrådet meiner at planen må omtala ulike hovudtrasear, men også ha med vurderingar av verdien for tilstøytande område og nødvendige tilførselsvegar. 6

7 Kvinnherad kommune støytter forslaget om ein regional plan for ferjefri E39 Aksdal-Bergen kor alle verknader av den indre, ferjefrie løysinga Hordfast blir vurdert opp mot verknadane av ei flytebru over Bjørnafjorden. Samarbeidsrådet for Sunnhordland er svært nøgd med at det vert lagt opp til denne planen, og meiner at det er viktig å sjå regional transportplan og prioritering av overordna vegnett i samanheng med denne planen Klimaplan for Hordaland rullering Bjørgvin bispedømeråd meiner at ein god og omfattande klimaplan må vera styrande for andre planar i fylket. Konsekvensar for klima må styra kva andre tiltak ein går inn for. Kvam herad meiner at barn og unge sine organisasjonar bør trekkjast sterkare inn i arbeidet med rullering av klimaplan. Meland kommune skriv at ein rullering av klimaplanen må ta i seg ny forsking og ny energiutvikling. Vidare skriv dei at ved tilrettelegging for nye område for bustader må ein ha eit større fokus på klima. Dei understrek også at ny fornybar energi og alternative energiformer er ein viktig del av verdiskapinga på Vestlandet og må få større plass i plandokumentet. Vidare er dei opptekne av at klimaplanen må sjåast i samanheng med transport- og senterstrukturplanane Utviklingsplan for indre delar av Hordaland Hardangerrådet meiner at planen må innrettast slik at regionen kan medverka til å styra si eiga utvikling. Dei skriv vidare at kommunikasjon mellom Hardanger og Bergen må verta eit hovudtema. Også Kvam herad kommenterer at kommunikasjon inn til Bergen, til dømes via Hardangertunnellen for å knyte indre delar av Hordaland opp i mot ein større arbeidsmarknad må verta eit hovudtema i denne planen. Eit anna tema dei ber om er framføring av høgfartsbane i samsvar med norsk bane sine planar om vestlandsbana. Voss kommune føreslår utarbeidd ein plan for utvikling av Vossabanen som forstadbane/bybane og for utvikling av område ved stasjonane Vaksdal, Stanghelle, Dale, Bolstad, Evanger, Bulken og Voss som alternative bu- og pendlarområde. Jamfør pågåande KV-utgreiing om veg/jernbane på strekninga. Planen kan eventuelt gå inn som ein del av utviklingsplanen for indre Hordaland. Når det gjeld transportsystem er dette tema som vert ivareteke i regional transportplan Plan for kystsona Bergen og omland havnevesen viser til at dei handsamar eit vesentleg omfang av søknader om tiltak i sjø i deira medlemskommunar, både frå næringsliv og private aktørar. Ein utfordring med dette er å oppretthalde ein fornuftig balanse mellom sjøen som transportveg og ønskje om å utvikla strandsona med tilhøyrande tiltak i sjø. Dette meiner dei må vere sentrale moment i den nye kystsoneplanen, og at den vert konkret og føreseieleg. Dei skriv òg at synleggjering, identifisering og mogleg bandlegging av framtidige nærings- og industriområde i kystsona vil vere ein viktig del av dette arbeidet. 7

8 Fiskeridirektoratet minner om at det i nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging vert lagt opp til havbruksnæringa sin framtidige arealstruktur må bidra til ein balansert og berekraftig sameksistens med andre interesser i kystsona. Vidare vert det forventa at planlegging legg til rette for å oppretthalde og vidareutvikle både fiskeri- og havbruksnæringa innanfor berekraftig ramme. Fylkesmannen meiner at når det gjeld akvakultur er det naudsynt å leggja eit regionalt perspektiv til grunn, og at kor i fylket slike lokalitetar skal leggast må vegast nøye. Dei ber om at det i kystsoneplanen vert retta tilstrekkeleg fokus på akvakultur. Kvam herad skriv at planen bør ha med tema om aktive naturopplevingar og berekraftig reiseliv. Vidare meiner dei at lokale og regionale reiselivsorganisasjonar bør verta inkludert i deltakargruppene. Sund kommune meiner at avklaring av arealspørsmål knytt til vidare utvikling av marin næring er viktig, og har såleis forventningar til at kystsoneplanen skal rullerast. Dei er i denne samanhengen opptekne av næringsområde og framtidig bruk av strandsona. 3.2 Medverknad i planarbeidet Mange av høyringspartane har uttrykt at dei ønskjer å bli informert om planarbeidet og invitert inn som høyringspart. Dette vil bli følgt opp som del av den lovpålagte planprosessen. Ein del av høyringspartane har bedt om å bli meir direkte involvert i prosessen. Uttrykt ønskje om eller forslag til aktørar som bør medverke i prosessane er beskrive under kvar plan i kapittel 3.2 med underkapittel. Bergen turlag er spesielt interesserte i å delta i planarbeidet med landskap, grønstruktur og regionalt viktige friluftsområde, rulleringen av klimaplanen og kystsoneplan. Hardangerrådet viser til satsinga i Hardanger på at ungdomen skal medverka i utforminga av eiga framtid, og at dette må nedfellast i dei seks fylkeskommunale planane. Også Kvam herad ber spesielt om at barn og unge og reiselivet vert sterkare representert i dei ulike deltakargruppene. Meland kommune legg i sin uttale vekt på at det er svært sentralt i planarbeidet at det vert etablert formalisert dialog med dei aktørane ein planlegg for, kommunane. Samarbeidsrådet for Sunnhordland vil gjerne ha ei rolle i planane som er av interesse for regionen, men og i å sikra at dei viktigaste lokale aktørane vert involvert i prosessane. Øygarden kommune meiner at medverknad i hovudsak kan gjennomførast via regionråda, men at det må tilpassast etter behov. Høyringa viser at mange ønskjer å delta i planprosessane. Merknadene viser at medverknad er viktig for gode planprosessar. Planar som er tufta på medverknad gir høgare legitimitet og vert ofte gode styringsverktøy. 3.3 Forslag til nye planar Fleire av innspela hadde med forslag til nye planar. Desse vert presentert under, med ei vurdering til slutt. Regional kollektivplan Bergen kommune, etat for plan og geodata, meiner at kollektivtrafikk bør løftast og verte synleggjort som eige tema under regionale planar. Ein ser særleg behov for å fastleggje framtidig struktur for kollektivterminalar, kvalitet på kollektivtilbode og strategiar for å endra fordelinga på reisemedel. 8

9 Marin strategiplan for Hordaland Fiskeriforum Vest, Fiskarlaget Vest og Vestnorsk havbrukslag foreslår i sin felles høyringsuttale ein marin strategiplan då dei saknar ein offensiv strategi for marin sektor. Dette vert grunngjeve med regjeringa sin visjon om Noreg som leiande sjømatnasjon, og at ein ser Hordaland som i ein unik posisjon til å stadfeste seg som ein kompetanseregion og global leverandør. Ein slik plan får støtte frå Business Region Bergen. Lindås kommune foreslår fleire nye planar: Plan for fylkesveg 57, inkludert trafikksikring Kystsoneplan for Nordhordland Beredskapsplan samordning Utviklingsplan for Nordhordland Plan for samband Vest (Ringveg Fjell/Askøy/Meland/Radøy/Lindås/Bergen). Regional mineralplan Direktoratet for mineralforvaltning syner til sitt brev av kor dei foreslår ein overordna langsiktig og føreseieleg plan som tek for seg kor dei mineralske ressursane kan utnyttast og kor andre interesser må gis prioritet. Dei ser dette som naudsynt då føreseieleg tilgang på grus, pukk og stein av god kvalitet er ein føresetnad for all vidare utbygging. Reiselivsplan for Hordaland Hardangerrådet foreslår ein ny plan, reiselivsplan for Hordaland, eventuelt at reiseliv vert eit tema i alle dei seks føreslegne planane. Dei grunngjev dette med at både for Hardanger og Bergensområdet er reiseliv ei av framtidsnæringane, samt at det no vert satsa på reiseliv i Sunnhordland. Regional bustadplanlegging Husbanken foreslår ein ny plan; regional bustadsplanlegging. Dei grunngjev dette med at det er naudsynt å sjå bustadsutviklinga regionalt og at det fordrar ei regional planlegging. Planlegging av bustadsutbygging og felles arbeids-, bu- og tenestemarked må sjåast i samanheng med lokalisering av næring, transport, infrastruktur, senterstruktur og handel, landbruk, m.m. Fylkesmannen viser til at kommunar med stort byggepress har utfordringar knytt til handtering av overskotsmasser, og at det er behov for å tenkje regionalt om denne problemstillinga. Dei rår til at dette får plass i det regionale planarbeidet. Nokre av planforslaga har heilt eller delvis overlappande tema som planar som er føreslått i utkast til regional planstrategi, er under utarbeiding eller allereie er klare. Kollektivtransport er tema i regional transportplan. Dette gjeld også Lindås kommune sitt forslag om ein plan for fylkesveg 57 med trafikksikring og plan for samband Vest. Ein marin strategiplan kan delvis verte knytt til arbeidet med ein Kystsoneplan, som vil legge viktige premissar og klargjere politiske rammer for mykje av den marine satsinga. Fylkeskommunen arbeider også med ei politiske sak om Hordaland som pilotfylke innan marin forvaltning som vil møte viktige sider ved dette planområdet. Kystsoneplan for Nordhordland vil omfatte problemstillingar som naturleg kjem inn i Kystsoneplanen som skal verte rullert. Beredskap er eit særleg ansvar ved Fylkesmannsembetet og for NVE. Nokre sider av dette ansvarsområdet vil likevel verte del av det komande arbeidet med rullering av Klimaplanen. Ein regional mineralplan føreset eit grunnlagsarbeid med omsyn til problemstillingar og 9

10 kunnskapsstatus. Først når ein har betre oversyn over temaområdet er det grunnlag for å vurdere mogleg oppstart av ein planprosess. Reiseliv som plantema er å vurdere i samanheng med den regionale næringsplanen for Hordaland. Regional bustadplanlegging har delvis overlappande tema som regional plan for senterstruktur og lokalisering av service og handel, og bustadplanlegging er også eit sentralt tema i Regional plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. Ein vurderer at bustadplanlegging er eit viktig kommunalt ansvarsområde. Hordaland fylkeskommune vil arbeide for å ha eit best mogleg kunnskapsgrunnlag om utviklinga innan den regionale bustadmarknaden. 3.4 Andre innspel til planstrategien Fleire av uttalane har med innspel om planprosess og -koordinering, samt innspel til dei skisserte utfordringane for Hordaland i perioden. Disse uttalene vert presentert og diskutert under Innspel relatert til pågåande planprosessar Jernbaneverket peiker på at ein må planleggja for økt godskapasitet på jernbanen. Dette vil skapa vekst for Bergensregionen og Hordaland, vere eit godt virkemiddel for å kunne handtera veksten og vere eit godt klimatiltak lokalt, nasjonalt og globalt. Regional planstrategi for Hordaland bør difor seie noko om korleis fylkeskommunen kan leggja til rette for ei auke i godskapasitet for jernbanen. Kystverket viser til at det er ei nasjonal målsetting å få meir gods over frå vei til kjøl og bane. Dei ber fylkeskommunen ta omsyn til dei nasjonale transportpolitiske målsettingane om sjøtransport i den regionale planstrategien. Innspela er viktige, men er tema relatert til regional transportplan som er under arbeid Innspel til planprosess og -koordinering Bergen kommune ber om ein tydelegare prioritering mellom planoppgåvene. Dei regionale prioriteringane bør etablerast i retningslinjer, slik at fylkeskommunen sine prioriteringar vert mest mogleg føreseielege for kommunane. Dei uttrykkjer også at det er naudsynt med ei avklaring om kva for planar som er rettsleg bindande. Dette meiner dei bør drøftast både prinsipielt og om kva slags planar det vil gjelde. Vidare peiker Bergen kommune på at fylkeskommunen bør ha ei samordnande rolle på regionalt nivå, og at denne regionale rolla i interkommunale planprosessar bør vere tydelegare i planstrategien. Fylkesmannen spør om planane og prosessane hadde vore meir slagkraftige om det hadde vore ennå færre enn seks. Dei ønskjer å stille spørsmålsteikn ved kapasiteten til å få til gode planprosessar og planar med ei så stor mengd planar. Når det gjeld denne problemstillinga, stiller dei spørsmålet og er ikkje konkluderande, men vonar at dette er ein problemstilling som kan vere gjenstand for diskusjon. Dei regionale planane skal handsame oppgåver som krev avveging og avklaring mellom ulike interesser over sektor- og kommunegrenser, og samordning og forpliktande samarbeid mellom mange aktørar i gjennomføringa. Når det gjeld innspelet om kva planar som er rettsleg bindande er dette planar som bandlegg areal. Ein regional plan skal leggjast til grunn for regionale organ si verksemd og for kommunal og statleg planlegging verksemd i fylket. Planen gir grunnlag for å reise motsegn til kommunale planforslag for dei myndigheiter som vert råka og har motsegnskompetanse. Sektorspesifikke planar har forrang til generelle planar, og nye planar for forrang over tidlegare planar. Det er naudsynt å koordinere mellom planprosessar som har ulike føremål. Der det er konflikt mellom planar vil det som oftast vere beste løysinga å handtere desse i samband med konkretisering og gjennomføring av planane. 10

11 Hordaland fylkeskommune har eit regionalt samordningsansvar, og vil utvikle vidare denne rolla i dei regionale planprosessane Innspel til utfordringane for Hordaland Fiskeridirektoratet peiker på at avsnittet «kystsona og marine næringar» er mykje fokusert på akvakultur, og at andre interesser i kystsona som t.d. fiskeri må takast med. Miljøvernforbundet ber fylkeskommunen revurdera målsettinga om å skape økonomisk vekst. Dei viser til at ikkje er teikn til at dette vil betra livskvalitet og at det bidreg til auka miljøskader lokalt og globalt. Vidare er dei skeptiske til akvakulturnæringa som dei meiner er ute av kontroll og er årsak til store problem med marin forureining. Dei ber om at godstransport vert flytta over på skinnegåande transport og sjøveg, og persontrafikk over til kollektiv. Vidare meiner dei at sykkelstiar, skinnegåande trafikk, trolleybussnett i Bergen og biogassbussar på lengre strekk er tiltak ein bør prioritera. Dei meiner at Hordaland bør ha eit mål om å få tilbake meir av tidlegare matjord til matproduksjon. 3.5 Samla vurdering av høyringsuttalene Høyringsinnspela viser at det er brei støtte til dei føreslåtte. Det er også eit stort ønskje om å ta del i og bidra til det regionale planarbeidet, ikkje minst frå kommunane. Samtidig blir det tydeleg poengtert at fleire av planane tangerer tematisk og at det derfor vil vere avgjerande at dei blir godt koordinert. Dette gjeld både for å sikre involvering og deltaking i prosessane, og for få til gode planar og gode planprosessar som styrkjer kvarandre og som har eit breitt perspektiv på utviklinga. Også for å minske trykket på det kommunale planapparatet er dette viktig. Forslag til regional planstrategi er supplert med momenta frå høyringsrunden, men høyringa har ikkje gitt grunnlag for nokon større omarbeiding, omprioritering eller tillegg av planoppgåver i planstrategien. Fleire av høyringsuttalane inneheldt eit eller fleire forslag til nye planar, desse er alle vurdert å verte tatt omsyn til allereie fremja planarbeid eller i samband med andre utviklingsprosessar. 4. Ferdigstilling av planstrategien Etter fylkestinget sitt vedtak vil planstrategien bli endeleg utforma. Planen vil både bli trykt opp for utsending og lagt ut på fylkeskommunen sine nettsider. 5. Konklusjon Prosessen med regional planstrategi har vist at det er behov for å utarbeide dei planane som det no er gjort framlegg om. Planlegging er eit viktig reiskap for å drive regional politikk. Planstrategien stakar ut kursen for regional politikk på viktige område ved å peike ut dei sentrale innsatsområda for regional planlegging i åra framover. Planane skal konkretisere nasjonal politikk, men først og fremst uttrykke ei regionalpolitisk vilje til å gi utviklingsretning for fylket. Planstrategien er sentral i arbeidet med å vurdere planbehovet i ein samanheng. Gjennom planstrategien kan planarbeidet bli koordinert og ein kan ha eit medvite forhold til kva for planar som skal lagast. Det er fleire andre område der det kunne ha vore utarbeidd regionale planar, men dei mange planprosessane vil krevje mykje kapasitet politisk og administrativt både i fylkeskommunen og i kommunane, og det har vore naudsynt å prioritere. Det vil vere utfordrande å sikre god koordinering av planarbeida. Fylkesrådmannen meiner at Regional planstrategi for Hordaland presenterer ei heilskapleg og grundig tilnærming til utfordringane vi står overfor i Hordaland, med påfølgjande planbehov. 11