Gjør statsbudsjettet for 2015 til Norges første virkelige klimabudsjettet!

Transkript

1 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: MVA Tlf: facebook.com/wwfnorge twitter.com/wwfnorge WWFs innspill til statsbudsjettet for 2015 Hovedprioriteringer Gjør statsbudsjettet for 2015 til Norges første virkelige klimabudsjettet! Den nye regjeringen har gjennom valgkampen, samarbeidsavtalen med Venstre og Krf, og regjeringserklæringen, lovet å føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket. Frem mot midten av dette århundre må globale utslipp av CO2 reduseres med opp til 85% og energiproduksjonen bli nær 100% fornybar. Siden 1990 har norske utslipp av klimagasser likevel økt med over 5%, og utslippene fra petroleumssektoren har økt med over 77% 1. Periodevis utslippsreduksjoner (inkludert nedgangen siden 2011) skyldes i større grad årlige variasjoner i temperatur, nedbør og det internasjonale gassmarkedet, enn en målrettet politisk innsats for å bidra til å holde jordens temperaturstigning under 2 grader. I budsjettet for 2015 har regjeringen muligheten til å sette Norge på en ny kurs med forutsigbare årlige utslippsreduksjoner, næringsutvikling knyttet til lavutslippssamfunnet og bærekraftig forvaltning av de fornybare ressursene vi skal leve av i fremtiden. WWF har nedenfor foreslått 19 konkrete budsjettinnspill som vil bidra til varige utslippsreduksjoner, gradvis omlegging til fornybarsamfunnet og en styrket forvaltning av norsk natur og fornybare naturresurser. Samlet vil innspillene også gi vesentlig positivt bidrag til balansen i statsbudsjettet. Våre viktigste forslag inkluderer: Et klimagassbudsjett for langsiktig styring av norske utslippsreduksjoner Økt satsing på kommersialisering og internasjonalisering av norsk fornybar energiteknologi, inkludert en spesifikk satsing på en pilotpark for videreutvikling og kommersialisering av fornybar energiteknologi til havs Økt CO2-avgift Økt elavgift Redusert støtte til nye petroleumsaktiviteter på norsk sokkel Fornybar energi til vekst og velstandsutvikling i utviklingsland (Energi+) Opprettholde den internasjonale regnskogsatsingen og styrke det norske skogvernet 1

2 Oversikt over innspill 1) Finansdepartementet Innfør et klimagassbudsjett for Norge Øk CO2-avgiften Øk elavgiften Klargjør og fjern miljøfiendtlige subsidier 2) Utenriksdepartementet Fornybar energi til vekst og velstandsutvikling Fisk for utvikling 3) Olje- og energidepartementet Kutt norske klimagassutslipp ved å øke kapitalinnskuddet til fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging Pilotpark for kommersialisering av fornybar energiteknologi til havs Avslutt Norges deltakelse i petroleumsleting rundt Jan Mayen i Islandsk sektor Avvikle petroleumsforskningssenteret for arktiske utfordringer Øk bevilgningene til INTPOW 4) Klima- og miljødepartementet En norsk skogvernmilliard for klima og naturmangfold Bevare verdens regnskoger for klima og naturmangfold Kunnskapsløft for natur Kartlegging av Norges kyst- og fjordområder Truede og verdifulle arter og naturtyper Dekk etterslepet på vannressursforvaltningen 5) Nærings- og fiskeridepartementet Økt kunnskap om vårt marine økosystem Kontroll av oppdrettsnæringen 2

3 1) Finansdepartementet Innfør et klimagassbudsjett for Norge Den nye regjeringen har gjennom valgkampen, samarbeidsavtalen med Venstre og KrF, og regjeringserklæringen, lovet å føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket. Frem mot midten av dette århundre må globale utslipp av CO2 reduseres med opp til 85% og energiproduksjonen bli nær 100% fornybar. Siden 1990 har norske utslipp av klimagasser likevel økt med over 5%, og utslippene fra petroleumssektoren har økt med over 77% 2. I budsjettet for 2015 har regjeringen en unik mulighet til å styrke klimaforliket og Norges satsing på å redusere utslipp ved å innføre et klimagassbudsjett hvor det redegjøres for hvordan hver sektor forventes å bidra til å redusere sine utslipp hvert år. Strukturforslag: Innfør et eget klimagassbudsjett for Norge hvor hvert departement må rapportere til Finansdepartementet hvilke konsekvenser deres budsjettforslag vil få for norske klimagassutslipp. Øk CO2-avgiften Den norske petroleumsnæringen har erfart stadig lavere CO2 kostnad de senere årene etter hvert som EUs kvotepriser har sunket. Tiltakene i klimameldingen om å øke avgiften til kr 330 per tonn CO2 er en god start som kan bidra til å vri investeringer fra oljesektoren til langsiktig bærekraftige deler av næringslivet, og bygge ned todelingen av norsk industri. Detter er likevel ikke en stor nok økning til å nå Stortingets mål om at de innenlandske utslippene i 2020 skal være på maksimum 45 millioner tonn CO2. WWF foreslår å øke avgiften til kr 1000 per tonn slik en samlet miljøbevegelse har bedt om i forbindelse med Klimameldingen i Prioritering: Øk CO2-avgiften til kr 1000/tonn. (Kap. 5508, post 70 og kap. 5543, post 70) Øk elavgiften Økt avgift på elektrisk kraft med 1,12 øre per kwh utover prisjustering slik at avgiftsnivået per enhet energi for elektrisitet vil tilsvare grunnavgiften på mineralolje, vil være et godt tiltak for å stimulere til energisparing. Økt energisparing er det mest kostnadseffektive og minst miljøbelastende tiltaket som kan settes i verk for å redusere klimagassutslippene. Tiltaket bør følges av økte tilskudd til energieffektivisering i private husholdninger gjennom støtteordninger fra Enova. Prioritering: Øk avgiften på elektrisk kraft med 1,12 øre per kwh utover prisjustering. (Kap. 5541, post 70) Klargjør og fjern miljøfiendtlige subsidier Til tross for at Norge er internasjonalt forpliktet gjennom FNs biomangfoldkonvensjon (CBD) til å fase ut miljøskadelige virkemidler (inkl. subsidier) innen 2020, gir statsbudsjettet i dag ingen oversikt over miljøskadelige subsidier og virkemidler. Naturødeleggende tiltak som 2 3

4 skogsbilveier, hogst i bratt terreng og planting av fremmede treslag pakkes inn i større poster og er i liten grad synliggjort i relevante departements budsjett, noe som umuliggjør oversikt over miljøproblemet. Strukturforslag: Alle virkemidler/subsidier med opplagte eller potensielle miljøskadelige konsekvenser synliggjøres i statsbudsjettet. Opplagt miljøskadelige virkemidler fjernes. 2) Utenriksdepartementet Miljøødeleggelsene rammer oss alle, men de rammer de fattigste først og hardest. Bærekraftig velferdsutvikling må baseres på langsiktig forvaltning av fornybare naturressurser, som bidrar til å begrense utslipp av klimagasser og tap av naturmangfold, og som samtidig er robust i forhold til klimaendringer. Fornybar energi til vekst og velstandsutvikling Økt tilgang til fornybar energi er avgjørende for vekst og velstandsutvikling, spesielt for de1,3 milliarder mennesker som ikke har tilgang til moderne energitjenester. WWF mener at Energi+ initiativet må videreutvikles som et klima- og energiinitiativ med høyt ambisjonsnivå og over tid trappes opp til minst samme nivå som regnskogssatsingen. Dette vil bidra til utvikling av energisektoren på nasjonalt nivå, og derigjennom legge til rette for kommersielle investeringer i større skala enn Norge kan gjøre direkte. Satsingsforslag: Øke bevilgningen til fornybar energi, inkludert Energi+, med 500 mill. kroner. (Kap. 166, post 74) Fisk for utvikling I statsbudsjettet for 2014 ble det bevilget vesentlige ressurser til et nytt utviklingsprogram «Fisk for Utvikling». Dette er i tråd med tidligere signaler fra Høyre og innspill fra WWF. Per i dag er dette i hovedsak støtte til forskningsskip for innhenting av informasjon om de marine ressursene utenfor Afrikas kyst. Dette må videreutvikles til et initiativ for å styrke lokal forvaltningskompetanse og matvaresikkerhet, og sikre at et voksende sjømatmarked bidrar til lokal verdiskapning og fattigdomsbekjempelse. Regjeringen må derfor sette av resurser til å videreutvikle «Fisk for Utvikling» som et langsiktig program for satsing på fiskeri og havbruk. Satsingsforslag: Det må bevilges 15 mill. kroner ekstra til å starte opp et langsiktig program som vil løfte feltet marin ressursforvaltning og sjømat i utviklingsland. (Kap. 165, post 71) 3) Olje- og energidepartementet I følge IPCCs siste rapport er jorden på stø kurs mot 4-6 graders oppvarming, noe som vil innebære katastrofale konsekvenser for mennesker og natur. Utslipp fra energisektoren bidrar med over 70% av de klimagassutslippene som skaper denne endringen, og Norge er en stor 4

5 bidragsyter. Norge har et overskudd av kraft, men også et stort potensiale for å produsere mer kraft fra fornybare kilder. Økt fornybarproduksjon i Norge kan, sammen med økte avgifter på utslipp fra petroleumssektoren og en økt satsing på klima- og teknologitiltak i industrien, bidra til store reduserte klimagassutslipp. WWF vil foreslå følgende tiltak i statsbudsjettet for 2015 for å sikre at våre fornybare ressurser bidrar til reduserte klimagassutslipp og ny langsiktig verdiskaping i Norge: Kutt norske klimagassutslipp ved å øke kapitalinnskuddet til fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging Den nye regjeringen har gjennom valgkampen, samarbeidsavtalen med Venstre og KrF, og regjeringserklæringen, lovet å føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket. Frem mot midten av dette århundre må globale utslipp av CO2 reduseres med opp til 85% og energiproduksjonen bli nær 100% fornybar. Siden 1990 har norske utslipp av klimagasser likevel økt med over 5%, og utslippene fra petroleumssektoren har økt med over 77% 3. Når norske utslipp ble redusert med 0,8% fra 2011 til 2012, skyldes dette en redusert etterspørsel etter norsk gass og lav produksjon på innenlands gasskraftverk, ikke en målrettet politisk innsats for å bidra til å holde jordens temperaturstigning under 2 grader. I budsjettet for 2015 har regjeringen en unik mulighet til å styrke klimaforliket og Norges satsing på å redusere utslipp gjennom å øke bevilgningene til fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging. Dette vil gi betydelig reduserte utslipp fra industrien, Norges nest største utslippskilde. Satsingsforslag: Øk kapitalinnskuddet til fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging slik at overføringene til Energifondet styrkes med ytterligere 500 mill. kroner fra og med (Kap. 4825) Pilotpark for videreutvikling og kommersialisering av fornybar energiteknologi til havs Norge har et stort potensial for å øke produksjonen av fornybar energi og til å eksportere fornybar energiteknologi for bølger, tidevann og flytende havvind. Det mangler imidlertid støtteordninger til oppskalering og kommersialisering av slike teknologiløsninger i Norge. I OEDs budsjett for 2014 står det: «Støtte til teknologier og løsninger nær markedsintroduksjon vil skje gjennom Enovas satsing på energi- og klimateknologi.» Det bør opprettes en pilotpark for fornybar energiteknologi til havs hvor flere fullskala teknologipiloter kan testes med tanke på kommersialisering. Satsingsforslag: Bevilg 200 mill. kroner til en pilotpark for kommersialisering av fornybar energiteknologi til havs. (Kap. 1825) Avslutt Norges deltakelse i petroleumsleting rundt Jan Mayen i Islandsk sektor Regjeringen har vedtatt å ikke gå videre med åpning av de norske områdene rundt Jan Mayen, noe som er svært viktig siden dette er ett av de mest sårbare områdene på norsk sokkel

6 Deltakelsen i leterunden på Islands sokkel harmonerer dårlig med vedtaket om å ikke ha leting i dette området. En avslutning av aktiviteten vil gi besparelser på 6,5 millioner kroner. Kuttforslag: Avslutt statlig støtte til petroleumsleting rund Jan Mayen. (Kap. 1815, post 73) Avvikle petroleumsforskningssenteret for arktiske utfordringer Det Internasjonale Energibyrået (IEA) har slått fast at 2/3 av avdekkede petroleumsressurser må bli liggende i bakken hvis vi skal ha 50% sjanse til å holde jordens oppvarming under 2 grader. I et slikt scenario er det ingen grunn til å bruke ressurser på å utvinne nye petroleumsressurser i de mest utilgjengelige områdene, hvor faren for ulykker for mennesker og miljø er størst, som i Arktis. Det nyetablerte forskningssenteret i Tromsø bør avvikles. Dette vil gi en besparelse på opptil 15 mill. kroner. Kuttforslag: Avslutt statlig støtte til petroleumsforskningssenteret for arktiske utfordringer. (Kap. 1830) Øk bevilgningene til INTPOW INTPOW skal «styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetning i den norske energinæringen» 4 noe som vil være definerende for Norges evne til å omstille seg et samfunn basert på 100% fornybar energiproduksjon. INTPOW tildeles 4 mill. kroner til dette formålet, mens INTSOKs statlige tilskudd for 2014 er hele 16,5 mill. kroner. Denne skjevfordelingen i tildelinger reflekterer i stor grad skjevfordelingen i de politiske prioriteringene for energisektoren. Satsingsforslag: Øk bevilgningene til INTPOW med 16,5 millioner kroner. Dette kan finansieres ved å kutte bevilgningene til INTSOK. (Kap. 1830, post 72 og 73) 4) Klima- og miljødepartementet Skal vi redde klimaet og bevare naturmangfoldet kreves det økonomiske prioriteringer, kunnskap og en politikk basert på forvalteransvaret som skal sikre at vi overlater jordkloden til våre barn i minst like god stand som vi selv overtok den. WWF foreslår derfor å øke Klima- og miljøverndepartementets budsjett med 470 mill. kroner. En norsk skogvernmilliard for klima og naturmangfold Norske skoger er en del av de boreale skogene som har verdens største karbonlager, og de fleste truede artene i norsk natur hører hjemme i skog. Skal vi redde klimaet og bevare naturmangfoldet er skogvern jobb nummer en. I Norge er bare 2,5% av skogen vernet, og det bør være et mål at innen 2020 er 10% av de mest verdifulle norske skogene vernet. For å sikre dette, og for å sørge for at skogeiere som frivillig verner skog får en rask og rettferdig erstatning, må bevilgningene trappes opp til en milliard kroner i året. For 2015 foreslår vi derfor en økning i skogvernet på 200 mill. kroner. Satsingsforslag: Styrke skogvernet med 200 mill. kroner. (Kap 1420, post 35) 4 Prop. 20 S ( ) 6

7 Bevare verdens regnskoger for klima og naturmangfold Norges storstilte satsing på tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland gjennom regjeringens klima- og skogprosjekt har skapt svært positive resultater for klima, mennesker og natur. Norge forpliktet seg i 2007 til å sette av 3 milliarder kroner årlig til å fremme skogbevaring gjennom initiativet REDD+. Regjeringen Solberg har lovet at satsingen opprettholdes på dette nivået minst frem til Dette er en prioritering WWF deler og mener er av avgjørende betydning for klimaet og naturmangfoldet. Prioritering: Opprettholde den viktige regnskogssatsingen på minst 3 milliarder kroner hvert år frem til Kunnskapsløft for natur Miljøpolitikken i Norge må være kunnskapsbasert og bygge på forvalteransvaret. Et godt kunnskapsgrunnlag muliggjør effektiv saksbehandling og en presis naturforvaltning der utvikling kan skje uten at det går på bekostning av naturverdier. I dag er bare 25 prosent av naturen kartlagt i Norge, og vi trenger derfor et nasjonalt kunnskapsløft. Ved å utvikle et økologisk grunnkart for Norge vil forutsigbarhet og vurdering av naturtyper og økosystemer bli langt bedre og mer presist enn i dag. Bedre kartlegging vil også bidra til raskere plan- og konsesjonsprosesser og bidra til å redusere konfliktnivået ved at sårbare og verdifulle områder blir kjent. 5 Artsdatabanken har i dag redskaper, kompetanse og verktøy til å utarbeide et slikt økologisk grunnkart. Miljødirektoratet har anslått at en grunnkartlegging av den sårbare naturen i Norge vil koste ca. 500 mill. kroner. Forvaltning av store Rovdyr er et område som krever et særskilt godt kunnskapsgrunnlag, for på den måten å kunne bidra til konfliktdemping. Norge har store gjenstående utfordringer når det gjelder marint vern. For å komme videre med de marine verneplanene kreves ny kunnskap, og dette må prioriteres. Satsingsforslag: Gjennomføre et kunnskapsløft for natur fordelt på utvikling av et økologisk grunnkart og styrket naturkartlegging (90 mill. kroner), styrking av Rovdata (5 mill. kroner) og styrking av arbeidet med marint vern med (5 mill. kroner), på til sammen 100 mill. kroner. (Kap. 1410, post 21 og kap post 21.) Kartlegging av Norges kyst- og fjordområder Bevilgningen fra Miljøverndepartementet til gjennomføring av kartleggingsprogrammet for havbunn, MAREANO, må økes til 37,5 mill. kroner. Dette er en økning på 10 mill. kroner fra Økningen skal utover å dekke forventet stigning i generelt prisnivå bidra til å etablere prosjektet «Kyst- og Fjord-MAREANO» (KF-MAREANO). Prosjektet KF-MAREANO etableres 5 I dag har Norge et konsesjonssystem hvor energiprosjekter kan meldes uten noen forhåndsdefinering av områder. Det har ført til at svært mange prosjekter er meldt, også i områder med sårbar natur. Mengden meldte prosjekter fører til en stor og unødvendig ressursbruk både hos NVE, OED, utbyggere og interesseorganisasjoner. Praksisen øker også konfliktnivået i samfunnet ved å skape uro i lokalmiljøer som må leve med usikkerheten om mange meldte prosjekter i områder som opptar dem. 7

8 med bakgrunn i å styrke kartlegging og dermed kunnskap om kystnære områder, samt nasjonale fjordsystemer. Satsingsforslag: Øk støtten til MAREANO med 10 mill. kroner i 2015 for å etablere kartleggingen av kyst- og fjordområdene i Norge. (Kap. 1409, post 21) Truede og verdifulle arter og naturtyper I Norge er ca arter truet av utryddelse. Uten aktive tiltak vil mange av disse artene forsvinne fra norsk natur. Blant disse artene er Europas største ugle, hubroen, men også fjellreven, elvemusling, storsalamander, namsblank, trøndertorvmose og snøugle. Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av naturmangfold, men skal vi nå dette målet må det iverksettes redningsaksjoner for flere av artene. Det kan skje ved å gjøre flere av våre mest truede arter til prioriterte arter etter naturmangfoldloven. I Norge er 40 naturtyper klassifisert som truede. Blant disse er vårt eldste kulturlandskap kystlynghei. Ålegraseng, som er et viktig oppvekstområde for kysttorsken har utfordringer, og det samme gjelder fossesprøytsonene. Dette er naturtyper som bør bli utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. For å iverksette konkrete redningsaksjoner for truede arter og naturtyper i Norge foreslår WWF å styrke dette arbeidet. Satsingsforslag: Styrking av tilskuddsordningen til prioriterte arter og utvalgte naturtyper med 20 mill. kroner. (Kap. 1420, post 82) Dekk etterslepet på vannressursforvaltningen Vanndirektivet skulle sørge for god miljøtilstand i alle vannforekomster innen Nå viser det seg at miljøtilstanden i over en tredjedel av vannforekomstene er i risiko for at de ikke vil oppnå miljømålene innen fristen. Det økonomiske etterslepet er av miljømyndighetene beregnet til ca. 300 mill. kroner, og må dekkes slik at vannforvaltningen sikres nok bemanning, kompetanse, midler til konkrete tiltak og et godt datagrunnlag. For budsjettet for 2015 må bevilgningene økes med minst 140 mill. kroner Satsingsforslag: Øk bevilgningen til vannressursforvaltningen med 140 mill. kroner. (Kap. 1420, post 22) 5) Nærings- og fiskeridepartementet Det er bred politisk enighet om at Norge skal utvikles til å bli verdens ledende sjømatnasjon og Norge har et spesielt ansvar for bærekraftig utnyttelse av de marine ressursene. Selv om norsk fiskeriforvaltning har kommet langt på en rekke områder, så vet vi fremdeles mer om verdensrommet enn det vi vet om havet. Det er avgjørende med mer kunnskap om det marine økosystemet for å sikre de fornybare marine ressursene våre. Økt kunnskap om vårt marine økosystem Havforskningsinstituttet (HI) skal være en ledende leverandør av kunnskap og råd for bærekraftig økosystembasert forvaltning. HI sine råd er svært verdifulle både nasjonalt og internasjonalt og avgjørende for en ansvarlig og langsiktig forvaltning av viltlevende 8

9 fiskeriressurser og en miljøvennlig havbruksnæring. HI får stadig nye arbeidsoppgaver samtidig som at tidligere oppgaver/kunnskap skal opprettholdes. HI er avhengige av økte midler til å gjennomføre ny kunnskapsinnhenting ved grunnforskning for ikke-kommersielle fiskearter, marine pattedyr, sjøfugl og virvelløse dyr og samspillet mellom arter og arter og deres habitat i økosystemet. Dette er kunnskap som er helt avgjørende for en tilfredsstillende økosystembasert forvaltning. Havforskningsinstituttet bør derfor bevilges en økning på 50 mill. kroner for Satsingsforslag: Øk bevilgningen til Havforskningsinstituttet på 50 mill. kroner for å sikre kunnskap om det marine økosystemet som er avgjørende for en ansvarlig og langsiktig forvaltning av viltlevende fiskeriressurser og en miljøvennlig havbruksnæring. (Kap. 925) Kontroll av oppdrettsnæringen Fiskeridirektoratet fører tilsyn med oppdrettsnæringen, blant annet ved å overvåke rømminger fra oppdrettsanlegg. I 2013 var det flere urapporterte rømminger og Fiskeridirektoratet uttalte i oktober 2013 at det er en uakseptabel rømmingssituasjon. Hyppigere kontroll og overvåking av oppdrettsnæringen er derfor svært viktig og dette arbeidet bør styrkes med 10 mill. kroner. Satsingsforslag: Det bevilges 10 mill. kroner ekstra for å øke kapasitet til å overvåke oppdrettsnæringen. (Kap. 917) 9