Gjør statsbudsjettet for 2016 til et omstillingsbudsjett for klima og sårbar natur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjør statsbudsjettet for 2016 til et omstillingsbudsjett for klima og sårbar natur"

Transkript

1 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: MVA Tlf: facebook.com/wwfnorge twitter.com/wwfnorge WWFs innspill til statsbudsjettet for 2016: Gjør statsbudsjettet for 2016 til et omstillingsbudsjett for klima og sårbar natur 2015 er et spesielt viktig år i klima og miljøpolitikken. På klimatoppmøtet i Paris i desember skal verdens ledere enes om en global avtale for å sikre at jordens temperaturstigning holdes under to grader. Skal vi redde klimaet og bevare naturmangfoldet kreves økonomiske prioriteringer, kunnskap og en politikk basert på forvalteransvaret som skal sikre at vi overlater jordkloden til våre barn i minst like god stand som vi selv overtok den. Derfor har vi i våre innspill til statsbudsjettet for 2016 prioritert tiltak og satsinger som har følgende formål: - Tiltak som bidrar til å redusere klimautslipp nasjonalt og globalt, og bidrar til omstillingen av Norge til et lavutslippssamfunn. - Tiltak som bidrar til å stanse tapet av naturmangfold nasjonalt og globalt innen 2020, og bidrar en bedre ressursforvaltning av fornybare ressurser. - Kuttforslag som fremmer omstilling til et lavutslippssamfunn eller gjør det enklere å stanse tapet av naturmangfold. Tiltak som bidrar til reduserte klimautslipp nasjonalt og globalt, og bidrar til omstilling av Norge til et lavutslippssamfunn: Styrk satsingen på klima- og regnskog, KLD: Øk CO2-avgiften til 1000 per tonn CO2, FIN: Øk støtten til Norads program for Ren Energi, UD: Videreutvikle Norfund som en investor i fornybare energiløsninger: Styrk energi- og klimainitiativet Energy+, KLD: Havvind, OED: Øk forskningen på fornybar energiteknologi, OED: Øk bevilgningene til INTPOW, OED: Reintroduser kapittelet om bærekraft i budsjettet Innfør klimarapportering for departementene: Sum: 500 mill. kroner Avgiftsforslag 375 mill. kroner Strukturforslag 500 mill. kroner 500 mill. kroner 290 mill. kroner 17 mill. kroner Strukturforslag Strukturforslag 2482 mill. kroner

2 Tiltak som bidrar til å stanse tapet av naturmangfold nasjonalt og globalt innen 2020, og bidrar til en bedre ressursforvaltning av fornybare ressurser: Lag et økologisk grunnkart for Norge, KLD: Styrk skogvernet i Norge, KLD: Bedre vannressursforvaltning, KLD: Fisk for utvikling, UD: Styrk det miljørettede utviklingssamarbeidet, UD: Bekjemp naturkriminaliteten, UD: Kontroll av oppdrettsnæringen, LMD: Kunnskapsløft for havbruksnæringen, NHD: Truede arter og naturtyper, KLD: Nye nasjonalparker, KLD: Legg om erstatningsordningen for rovdyr, KLD: Kartlegging av Norges kyst- og fjordområder, KLD: Økt kunnskap om vårt marine økosystem, NHD: Norsk forskningstokt i Antarktis: NHD: Sum: 140 mill. kroner 300 mill. kroner 150 mill. kroner 50 mill. kroner 500 mill. kroner 100 mill. kroner 30 mill. kroner 80 mill. kroner 30 mill. kroner 60 mill. kroner Strukturforslag 10 mill. kroner 50 mill. kroner 50 mill. kroner 1750 mill. kroner Kuttforslag som fremmer omstilling til et lavutslippssamfunn eller gjør det enklere å stanse tapet av naturmangfold. Avvikle petroleumsforskningssenteret for arktiske utfordringer og økt utvinning, OED: Avvilke støtten til petroleumsforskning Reduser støtten til nye petroleumsaktiviteter og letevirksomhet på norsk sokkel, OED: Reduser bevilgningene til seismikk og geologiske undersøkelser, OED: Kutt subsidiene til bygging av skogsbilveier, LMD: Sum: 15 mill. kroner 290 mill.kroner 2100 mill. kroner 78,5 mill. kroner 90 mill. kroner 2573,5 mill. kroner Vennlig hilsen Nina Jensen Generalsekretær i WWF-Norge 2

3 Tiltak som bidrar til reduserte klimautslipp nasjonalt og globalt, og bidrar til omstilling av Norge til et lavutslippssamfunn: Øk regnskogsatsingen med 500 mill. kroner (Kap.1482, post 73) 1 Norges klima- og regnskogsatsing har gitt svært gode resultater for både miljø og utvikling i følge den uavhengige evalueringen av satsingen. Rapporten om regnskogsatsingen REDD+ er utført av konsortiet LTS International, med bidrag fra blant annet Christian Michelsens institutt, på oppdrag for Norad. Evalueringen tar for seg perioden 2007 til Ifølge den nye rapporten er resultatene særlig gode i de store landene som Indonesia og Brasil. Avskogingen i Brasil er betydelig redusert, og Brasil har alene spart atmosfæren for utslipp på 3 milliarder tonn CO2. Det tilsvarer omtrent 60 ganger det årlige norske utslippet av CO2. Regnskogsatsingen er suverent det største og mest kostnadseffektive klimatiltaket verden har sett, samtidig oppnår satsingen å redde svært verdifullt naturmangfold. Evalueringen sier at klima- og skogprosjektet har gitt et "solid bidrag" til bevaring av naturskoger. Dette er viktig for å sikre skogens evne til å lagre karbon, men også fordi mesteparten av verdens naturmangfold finnes i disse skogene. Klima- og skogprosjektet viser at bevaring av naturmangfold og reduksjon av klimagassutslipp går hånd i hånd. I tillegg til å være verdens største klimakutt, er klima- og skoginitiativet det største enkelttiltak for å bevare naturmangfold. Rapporten slår videre fast at klima- og regnskogsatsingen har støttet opp om norske utviklingspolitiske mål. Arbeidet har bidratt til bedre forvaltning av skogsområdene, kartlegging av landareal og til å avdekke hva som foregår i skogene og hvem som eier skogene. Sivilt samfunn har vært en viktig part i arbeidet mot korrupsjon, ulovlig hogst og for urfolks rettigheter. Også denne delen av satsingen får gode karakterer i den nye evalueringen. Bærekraftig naturforvaltning er bra både for miljø- og utvikling. Da regnskogsatsingen ble lansert på klimatoppmøtet i Bali var målsetningen å bruke 3 mrd. kroner i året for å stanse avskoging. I statsbudsjettet for 2014 vedtok Stortinget å videreføre satsingen fram til 2020, og i 2015 vil Norge for første gang bruke 3 mrd. kroner på regnskogsatsingen. WWF mener vi derfor må øke bevilgningen fra Regnskogsatsingen har vist at den kan gi store resultater i form av reduserte klimautslipp, bevaring av naturmangfold og god utvikling for folk som er avhengig av skogen. Flere land med mye verdifull regnskog er ikke omfattet av satsingen, og skal regnskogsatsingen ha mulighet til å inngå avtaler med flere land må bevilgningene økes. 1 Tiltaket vil også i stor grad bidra til å redusere tapet av naturmangfold. 3

4 Bevaring av skog vil også bli et viktig tiltak i forbindelse med en ny klimaavtale som det skal forhandles om i Paris Økte bevilgninger på 500 mill. kroner til Klima- og skogprosjektet vil være et viktig signal i forkant av sluttforhandlingene i Paris. Avgiftsforslag: Øk CO2-avgiften til kr 1000 per tonn CO2 for å stimulere utviklingen av nye utslippsreduserende løsninger på norsk sokkel (Kap. 5508, post 70 og kap. 5543, post 70) Den norske petroleumsnæringen har erfart stadig lavere CO2-kostnad de senere årene etter hvert som EUs kvotepriser har sunket. 2 Da avgiften ble innført i 1991 kom bransjen raskt frem til nye utslippsreduserende løsninger, som fangst og lagring av CO2 på Sleipner med oppstart kun fem år senere. Siden 1990 har norske utslipp av klimagasser likevel økt med 4,8%, og utslippene fra petroleumssektoren har økt med over 77% 3. Med dagens avgiftsnivå på kr 330 per tonn CO2 ser potensialet for ytterligere utslippsreduserende tiltak ut til å være tatt ut. Det er sterkt nødvendig å innføre ytterligere tiltak for å redusere utslippene fra denne sektoren, som utgjør størsteparten av Norges utslipp. Bruk av nye teknologiløsninger, som DNV GLs forslag om å koble havvind direkte til brønnene kan gjøres lønnsomme ved å stimulere til nye utslippsreduserende tiltak. WWF foreslår derfor å øke avgiften til kr 1000 per tonn slik en samlet miljøbevegelse også ba om i forbindelse med Klimameldingen i Styrk energi- og klimainitiativet Energy+, 500 mill. kroner (Kap. 1482, ny post) Energy+ ble lansert med formål om å «øke tilgangen til moderne energitjenester og redusere klimagassutslipp i utviklingsland gjennom utbygging av fornybar energi og energieffektivisering.» 4 Det som skilte dette initiativet fra en rekke andre multilaterale satsinger på energitilgang i utviklingsland var nettopp kombinasjonen av å basere utbetaling på resultater for økt energitilgang for flere mennesker og reduserte klimagassutslipp samtidig. Dette har siden ikke blitt fulgt opp fra Norges side, til tross for initiativets store potensiale og gode internasjonale mottakelse. En styrket satsing på Energy+ vil støtte opp om regjeringens ønske om å prioritere klima, miljø og næringsutvikling i bistandspolitikken. Gjennom å øke tilgangen til energi fra fornybare energikilder kan flere bistandspolitiske mål nås samtidig; redusert innendørs luftforurensing fra trekull, fyringsved og parafin vil gi bedre helse, tilgang til lys på kveldstid vil fasilitere økt utdanningstilgang, og redusert behov for trekull og trevirke til brensel vil minske presset på skogen som både rommer verdifullt naturmangfold og bidrar til lagring av CO Prop 1S ( ) 4

5 Erfaringene fra klima- og skoginitiativet REDD+ med å utvikle resultatbasert finansiering basert på kombinasjonen av klima og andre indikatorer er svært god. Klima- og miljødepartementet har en unik kompetanse på dette feltet som bør tas i bruk for å styrke Norges satsing på Energy+. WWF mener derfor at Energy+ ville hatt god nytte av å plasseres under ansvarsområdet til Klima- og miljødepartementet. De beskjedne resultatene på Energy+ skyldes ikke bare uklare målsetninger og prioriteringer, men også redusert og stadig minkende ressursbruk. WWF mener at Energy+ initiativet må videreutvikles som et klima- og energiinitiativ med høyt ambisjonsnivå og over tid trappes opp til minst samme nivå som regnskogssatsingen. Dette vil bidra til utvikling av energisektoren på nasjonalt nivå i de landene vi samarbeider med, og derigjennom legge til rette for kommersielle investeringer i større skala enn det bistand fra Norge kan gjøre alene. Øk støtten til Norads program for Ren Energi med 375 mill. kroner (Kap. 166, post 74) Økt tilgang til fornybar energi er avgjørende for vekst og velstandsutvikling, spesielt for de1,3 milliarder mennesker som ikke har tilgang til moderne energitjenester. FNs Klimapanel har vist at klimaendringene går hardest ut over de fattigste, og at menneskeskapte utslipp vil skape nye fattigdomsfeller i årene som kommer. Det er derfor avgjørende at de som er aller mest sårbare sikres velstandsutvikling på en måte som ikke bidrar til økte klimagassutslipp. Gjennom tilgang til energi fra fornybare energikilder kan flere bistandspolitiske mål nås samtidig; redusert innendørs luftforurensing fra fyringsved, trekull og parafin vil gi bedre helse, tilgang til lys på kveldstid vil fasilitere økt utdanningstilgang, og redusert behov for trekull og trevirke til brensel vil minske presset på skogen som både rommer verdifullt naturmangfold og bidrar til lagring av CO2. Ren Energi for Utvikling må utvikles og styrkes for bedre resultater i tråd med anbefalingene fra Riksrevisjonens rapport fra våren I disse dager ferdigstilles en ny strategi for Ren Energiprogrammet som skal svare på anbefalingene fra Riksrevisjonen og foreslår måter å styrke måloppnåelsen på. WWF mener at nedgangen i budsjettet fra 2014 til 2015 på 374 mill. kroner var svært uheldig for Norges innsats for å bekjempe fattigdom, farlige klimaendringer og for å skape økonomisk vekst med fornybar energi. Denne nye strategien bør følges opp med økte bevilgninger for å styrke Norges rolle i å bekjempe klimaendringene samtidig som vi bidrar til økt utvikling. WWF vil derfor at bevilgningene til Ren Energi økes med 375 mill. kroner Videreutvikle Norfund som en investor i fornybare energiløsninger (Kap. 161, post 75) Verdens fattigste rammes hardest av klimaendringene som er forårsaket av menneskeskapte utslipp hovedsakelig fra fossil energi. Det er derfor helt nødvendig at Norges investeringer og bistandspolitiske satsinger bidrar til løsninger som er bærekraftige for de aller fattigste både på kort og lang sikt. Investeringer i fossil energi gjennom bruk av bistandsmidler vil katalysere det 5

6 mangedobbelte i tilleggsinvesteringer fra privat sektor, og dermed bidra til økte utslipp og å undergrave utviklingen til de aller mest sårbare på kloden. Norfunds investeringer er svært effektive i det at de reduserer risikoen for andre investorer og øker attraktiviteten for næringslivet i de sektorene hvor de engasjerer seg. WWF mener derfor at Norfunds bevilgninger bør videreføres på samme nivå som i budsjettet for 2015, og det bør presiseres at disse midlene ikke skal benyttes til investeringer i fossil energi. WWF mener det er uheldig om det må gjøres en årlig avklaring av hvorvidt norske bistandsmidler kan investeres i fossil energi. Loven om Norfunds mandat presiserer at Norfund kun skal investere i prosjekter som ellers ikke ville blitt gjort i de markedene hvor de opererer (at de er addisjonelle), og som bidrar til å mobilisere ny kapital til markeder hvor private bedrifter ellers ikke vil investere (at de er katalytiske). Usikkerheten som oppstod i stortingsdebatten om budsjettet for 2015, om hvorvidt fossile energiinvesteringer faller innenfor rammene av dette mandatet, gjør det nødvendig med en presisering i loven om Norfunds mandat. Regjeringen bør fremme et forslag for Stortinget om en presisering som gjør det klart at norske bistandsmidler ikke kan benyttes til investeringer i fossil energi. WWF ber regjeringen videreføre nivået på bevilgningen til Norfund fra 2015 som var på 1480 mill. kroner. Havvind, 500 mill. kr. (Kap og post) Norske teknologibedrifter og leverandører kan ikke konkurrere i internasjonale anbudskonkurranser før deres teknologiløsninger er testet og kvalifisert. Her har Norge en betydelig ulempe fordi vi har gode forskningsprogrammer for teknologiutvikling, men mangler markeder hvor løsningene kan testes og kvalifiseres. Det gjør blant annet at Norske Hywind etter pilotfasen i Norge nå bygges ut i Skottland, med den verdiskapingen det medfører for det skotske samfunnet. I budsjettet for 2015 skriver regjeringen at «Gjennom ordningar i Forskingsrådet og Enova blir det gitt støtte til forsking, utvikling og demonstrasjon av nye teknologiar for fornybar energiproduksjon til havs.» Disse ordningene er imidlertid langt fra tilstrekkelige til å kommersialisere de teknologiene som forskes frem, ei heller sikre at ny norsk teknologi kvalifiserer seg i internasjonale anbudskonkurranser. Det er helt nødvendig for at Norge skal kunne utnytte sitt fortrinn innen marin fornybar energi at det i tillegg kommer på plass en egen insentivpakke som støtter utbygging av prosjekter i Norge ut over rene pilotprosjekter. Havvindutredningen fra 2010 og de strategiske konsekvensutredningene fra 2013 er ikke blitt fulgt opp fra regjeringens side, til tross for at flere svært lovende områder ble identifisert for ulike teknologier. Regjeringen bør nå utlyse de blokkene som ble identifisert for havvind, bølgekraft og tidevannskraft. Utlysningen bør følges av en insentivpakke som gjør det attraktivt for næringslivet å bygge ut prosjekter hvor ny teknologi kan testes og kvalifiseres til bruk internasjonalt. Blokkene bør utlyses av NVE og ordningen må komme i tillegg til støtte til 6

7 forskning og demonstrasjon av fornybar energiteknologi gjennom Forskningsrådet og Enova. WWF vil derfor at regjeringen bevilger 2 mrd. kroner til en egen insentivpakke for marin fornybar energi over fire år, og starter med en bevligning på 500 mill. kroner i budsjettet for Øk forskningen på fornybar energiteknologi med 290 mill. kr (Kap.1830, post 50) Hvis Norge skal lykkes i å gjennomføre en bærekraftig omstilling av vår økonomi må vi fase ned petroleumsutvinningen og øke utnyttelsen av våre fornybare energiressurser og teknologi. Her har Norge også et stort potensiale til å bidra med løsninger som kan redusere kostnadene og økte lønnsomheten til fornybare energiløsninger globalt. Gjennom EnergiX, forskingssentrene for miljøvennlig energi og den strategiske energiforskingen kan Norge utvikle løsninger som bidrar til en global omstilling fra fossil til fornybare energiløsninger. WWF vil derfor øke støtten til fornybar energiforsking gjennom EnergiX, Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME), og strategisk energiforsking med 290 mill. kroner. Øk bevilgningene til INTPOW med 17 mill. kroner. (Kap.1830, post 73) INTPOW bidrar til at norske bedrifter kan øke sitt konkurransefortrinn og sine markedsandeler innen fornybar energiteknologi i andre land. Dette vil være helt avgjørende for å sikre den varslede omstillingen av norsk økonomi. Likevel tildeles INTPOW kun 4 mill. kroner til dette formålet, mens INTSOKs statlige tilskudd for 2015 er hele 17 mill. kroner. INTPOWs resultatrapport for 2013 viser at begrensede ressurser gjør det vanskelig å tilby relevante tjenester til alle medlemmer. Aktiviteten begrenses derfor til vannkraft og havvind. Norge har imidlertid spisskompetanse innen langt flere fornybare energiteknologier enn dette, og flere norske aktører kan trenge hjelp til internasjonalisering av sin virksomhet. Fremfor å begrense aktiviteten bør derfor ressurstilgangen økes og INTPOWs mandat utvides. Ved å rette på skjevfordelingen mellom INTSOK og INTPOW kan regjeringen effektivt bidra til omstillingen av arbeidsplasser og verdiskaping fra fossil til fornybar energiproduksjon. WWF vil derfor øke bevilgningene til INTPOW med 17 mill. kroner. 7

8 Styrk skogvernet med 300 mill. kroner (Kap 1420, post 35). 5 Norske skoger er en del av det nordlige barskogsbeltet som har verdens største karbonlager, og de fleste truede artene i norsk natur hører hjemme i skog. Skal vi redde klimaet og bevare naturmangfoldet er skogvern jobb nummer en. I Norge er bare 2,6 % av den produktive skogen vernet. For å sikre naturmangfoldet og oppfylle internasjonale forpliktelser må, 10 % av de mest verdifulle norske skogene vernes innen For 2015 har Stortinget bevilget 331 mill. kroner til skogvern. Fortsetter vi å verne skog i dette tempoet vil det ta 40 år før 10 % av skogen er vernet. For å sikre en anstendig utvikling av den norske skogvernsatsingen bør bevilgningen opp i en milliard i året. Det bør være forutsigbarhet i skogvernbevilgningene slik at skogeiere som frivillig vil verne skog får en rask og rettferdig erstatning. En samlet energi- og miljøkomite understreket betydningen skogvernet har i budsjettinnstillingen for 2015: «Komiteen viser til at for å ta vare på norsk naturmangfold må skogen forvaltes riktig, og disse hensynene må balanseres. Økt skogvern er, sammen med gode miljøhensyn i skogbruket, avgjørende for å sikre norsk naturmangfold.» Flertallet i komiteen H, FrP, V og KrF viser også til at OECD i sin evaluering av norsk miljøpolitikk i 2011 påpekte at Norge har vernet lite skog, samt at økt skogvern vil være avgjørende for å nå målene under Konvensjonen for biologisk mangfold. «Flertallet har merket seg at om lag 2,6 pst. av den produktive skogen i Norge er vernet. Samlet dekker skogen kvadratkilometer eller 34 pst. av Fastlands-Norge. I skogen lever 60 pst. av artene i Norge og omtrent halvparten av de truede artene. Ved evalueringa av norsk miljøpolitikk i 2011 pekte OECD på det lave omfanget av skogvern. Flertallet vil understreke behovet for å øke skogvernet. Et økt skogvern vil være avgjørende for å nå målene Norge har sluttet seg til under Konvensjonen for biologisk mangfold.» Det vil være krevende å løfte skogvernet fra 331 mill. kroner til 1 mrd. kroner på ett år, men over to år vil dette være mulig. For 2016 må skogvernbevilgningen derfor økes med 300 mill. kroner over dagens nivå til 631 mill. kroner. Strukturforslag: Reintroduser bærekraftsindikatorene i budsjettet I budsjettet for 2015 fjernet regjeringen kapittelet om bærekraft fra nasjonalbudsjettet, inkludert bærekraftsindikatorene som ble introdusert av regjeringen Bondevik II. Dette kapittelet har fungert som en nasjonal oppfølging av handlingsplanen for bærekraftig utvikling. Indikatorene 5 Tiltaket vil også i stor grad bidra til å redusere tapet av naturmangfold. 8

9 ble utviklet for å måle hvordan vedtatt politikk bidrar til å sikre ønsket samfunnsutvikling innen miljø, økonomi og sosiale forhold. At regjeringen uten kommentar fjerner rapporteringskravene til seg selv året etter at kravene til rapportering fra næringslivet om samfunnsansvar og bærekraft ble skjerpet sender et spesielt dårlig signal. Fremfor å fjernes bør bærekraftsindikatorene videreutvikles slik at de blir mer effektive verktøy for å måle om de valgte politiske virkemidler oppnår ønsket effekt. Flere norske forskningsmiljøer, blant andre Statistisk Sentralbyrå, har bidratt til å utvikle metoder for slik måling for andre land og institusjoner, og bør få i oppdrag å utvikle et oppdatert indikatorsett også for Norge. WWF ber regjeringen reintrodusere kapittelet om bærekraft i Nasjonalbudsjettet med videreutviklede bærekraftsindikatorer som måler hvorvidt politiske virkemidler fører til ønsket samfunnsutvikling for miljø, økonomi og sosiale forhold. Strukturforslag: Innfør årlig klimagassrapportering for departementene i statsbudsjettet Norge har et ansvar for å redusere våre klimagassutslipp for å bidra til å stabilisere jordens temperaturstigning under to grader slik vi forpliktet oss til under FNs klimatoppmøte i København. Det er viktig, både for å drive frem en global omstilling, og for å skape tillit og fremdrift i de internasjonale klimaforhandlingene, at mål og forpliktelser manifesterer seg som reelle utslippsreduksjoner, med effektive og transparente strukturer for implementering. Regjeringen har slått fast at satsing på klima og miljø skal gjennomsyre alle dens politikkområder. Det er en viktig presisering fordi ingen samfunnsområder er uberørt av de klimaendringene som vi nå opplever. Det er imidlertid et paradoks at Norge ikke har noen verktøy for å sikre at samlet måloppnåelse i klimapolitikken, samtidig som statsbudsjettet årlig vedtas uten noen betraktninger om hvorvidt summen av forslagene bidrar til å støtte opp under, eller undergrave, klimaforpliktelsene. I budsjettbehandlingen for 2015 bemerket flertallet i energi- og miljøkomiteen: «departementene må rapportere hvilke konsekvenser deres budsjettforslag har for norske klimagassutslipp, og at utslippskonsekvenser av statsbudsjettet synliggjøres i hvert departements proposisjon.» Det er et godt forslag som bør implementeres i forbindelse med budsjettet for En slik årlig rapportering vil være et viktig første skritt på veien mot nasjonale karbonbudsjetter slik Storbritannia har innført gjennom sin klimalov. Nasjonale karbonbudsjetter bør innføres for å sikre forutsigbarhet og troverdighet om gjennomføringen av norsk klimapolitikk, gjerne i forbindelse med en norsk klimalov. 9

10 Karbonbudsjetene vil gi en ramme for hvor store utslipp som kan aksepteres og hvor mye som må kuttes i hver sektor, over en gitt tidsperiode. Karbonbudsjettene må følges opp gjennom en årlig budsjettrapportering som viser om vi er i rute til å kutte utslippene i tråd med vedtatte mål, og om de økonomiske budsjettforslagene bidrar til å støtte opp under måloppnåelsen Med forpliktende mål, periodiserte klimagassbudsjetter og departementsvis rapportering på klimaeffekten av budsjettforslagene kan Norge få et styringseffektivt rammeverk for klimapolitikken. Dette vil gi forutsigbarhet for departementene og for næringsaktører som skal levere de utslippsfrie løsningene. WWF ber regjeringen innføre et krav om klimarapportering hvor hvert departement må rapportere konsekvenser av deres budsjettforslag for norske klimagassutslipp. Rapportene sammenstilles som en oversikt over hvordan budsjettets samlede prioriteringer bidrar til å nå vedtatte klimapolitiske målsetninger. Tiltak som bidrar til å stanse tapet av naturmangfold nasjonalt og globalt innen 2020, og bidrar til en bedre ressursforvaltning av fornybare ressurser: Lag et økologisk grunnkart for Norge +140 mill. kroner (Kap post 21) Miljøpolitikken i Norge må være kunnskapsbasert og bygge på forvalteransvaret. Et godt kunnskapsgrunnlag muliggjør effektiv saksbehandling og en presis naturforvaltning der utvikling kan skje uten at det går på bekostning av naturverdier. I dag er bare 25 prosent av naturen kartlagt i Norge, og vi trenger derfor et nasjonalt kunnskapsløft. Ved å utvikle et økologisk grunnkart for Norge vil forutsigbarhet og vurdering av naturtyper og økosystemer bli langt bedre og mer presist enn i dag. Et økologisk grunnkart vil bidra til reduserte kostnader fordi utbygginger i områder med store miljøverdier kan unngås tidlig i prosessen. En enstemmig energi- og miljøkomite påpekte også dette i sin budsjettinnstilling for 2015 der komiteen skriver: «Komiteen viser til at Artsdatabanken og Miljødirektoratet i dag har kompetanse til å utarbeide et økologisk grunnkart for Norge. Komiteen vil understreke at økt kunnskap om norsk natur vil gjøre planprosesser mer effektive og redusere konfliktnivået i utbyggingssaker. Komiteen mener den samfunnsøkonomiske gevinsten av økt kunnskap og økt kartlegging av norsk natur vil være betydelig.» 10

11 Det er bred enighet mellom nærings- og miljøorganisasjoner om behovet for et kunnskapsløft for natur, fordi det vil føre til bedre og raskere planprosesser og redusere konfliktnivået. Multiconsult sin gjennomgang av praktiseringen av naturmangfoldloven peker på behovet for økt kunnskap som en av sine viktigste anbefalinger. Økt kunnskap vil føre til mer effektiv og bedre saksbehandling i naturforvaltningen. Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) i Klima- og miljødepartementet understreker også forslaget om et kunnskapsløft for natur i sin kommentar til Multiconsult sin rapport om praktiseringen av naturmangfoldloven. Bedre kartlegging vil også bidra til raskere plan- og konsesjonsprosesser og bidra til å redusere konfliktnivået ved at sårbare og verdifulle områder blir kjent. Miljødirektoratet og Artsdatabanken har i dag redskaper, kompetanse og verktøy til å utarbeide et slikt økologisk grunnkart. SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) har i rapporten «Økologisk grunnkart 2020 opptrappingsplan» vist et behov for til sammen 700 mill. kroner fram til 2020 for å utarbeide et økologisk grunnkart for Norge. I statsbudsjettet for 2015 bevilget Stortinget de første 25 mill. kroner til utarbeidelsen av et økologisk grunnkart for Norge. Dette er langt i fra nok hvis ønske er å få på plass et grunnkart i For å sikre en god, men realistisk framdrift i arbeidet foreslår vi at bevilgningen for 2016 økes med 140 mill. kroner, slik at det til sammen vil bli bevilget 165 mill. kroner til utarbeidelsen av det økologiske grunnkartet. Øk regnskogsatsingen med 500 mill. kroner (Kapittel 1482, post 73) 6 Norges klima- og regnskogsatsing har gitt svært gode resultater for både miljø og utvikling i følge den uavhengige evalueringen av satsingen. Rapporten om regnskogsatsingen REDD+ er utført av konsortiet LTS International, med bidrag fra blant annet Christian Michelsens institutt, på oppdrag for Norad. Evalueringen tar for seg perioden 2007 til Ifølge den nye rapporten er resultatene særlig gode i de store landene som Indonesia og Brasil. Avskogingen i Brasil er betydelig redusert, og Brasil har alene spart atmosfæren for utslipp på 3 milliarder tonn CO2. Det tilsvarer omtrent 60 ganger det årlige norske utslippet av CO2. Regnskogsatsingen er det suverent det største og mest kostnadseffektive klimatiltaket verden har sett, samtidig oppnår satsingen å redde svært verdifullt naturmangfold. Evalueringen sier at klima- og skogprosjektet har gitt et "solid bidrag" til bevaring av naturskoger. Dette er viktig for å sikre skogens evne til å lagre karbon, men også fordi mesteparten av verdens naturmangfold finnes i disse skogene. Klima- og skogprosjektet viser at bevaring av naturmangfold og reduksjon av klimagassutslipp går hånd i hånd. I tillegg til å være verdens største klimakutt, er klima- og skoginitiativet det største enkelttiltak for å bevare naturmangfold. Rapporten slår videre fast at klima- og regnskogsatsingen har støttet opp om norske utviklingspolitiske mål. Arbeidet har bidratt til bedre forvaltning av skogsområdene, kartlegging 6 Dette tiltaket vil i stor grad også bidrar til reduserte klimautslipp. 11

12 av landareal og til å avdekke hva som foregår i skogene og hvem som eier skogene. Sivilt samfunn har vært en viktig part i arbeidet mot korrupsjon, ulovlig hogst og for urfolks rettigheter. Også denne delen av satsingen får gode karakterer i den nye evalueringen. Bærekraftig naturforvaltning er bra både for miljø- og utvikling. Da regnskogsatsingen ble lansert på klimatoppmøtet i Bali var målsetningen å bruke 3 mrd. kroner i året for å stanse avskoging. I statsbudsjettet for 2014 vedtok Stortinget å videreføre satsingen fram til 2020, og i 2015 vil Norge for første gang bruke 3 mrd. kroner på regnskogsatsingen. WWF mener vi derfor må øke bevilgningen fra Regnskogsatsingen har vist at den kan gi store resultater i form av reduserte klimautslipp, bevaring av naturmangfold og god utvikling for folk som er avhengig av skogen. Flere land med mye verdifull regnskog er ikke omfattet av satsingen, og skal regnskogsatsingen ha mulighet til å inngå avtaler med flere land må bevilgningene økes. Bevaring av skog vil også bli et viktig tiltak i forbindelse med en ny klimaavtale som det skal forhandles om i Paris Økte bevilgninger på 500 mill. kr. til Klima- og skogprosjektet vil være et viktig signal i forkant av sluttforhandlingene i Paris. Styrk skogvernet med 300 mill. kroner (Kap. 1420, post 35) 7 Norske skoger er en del av det nordlige barskogbeltet som har verdens største karbonlager, og de fleste truede artene i norsk natur hører hjemme i skog. Skal vi redde klimaet og bevare naturmangfoldet er skogvern jobb nummer en. I Norge er bare 2,6 % av den produktive skogen vernet. For å sikre naturmangfoldet og oppfylle internasjonale forpliktelser må, 10 % av de mest verdifulle norske skogene verner innen For 2015 har Stortinget bevilget 331 mill. kroner til skogvern. Fortsetter vi å verne skog i dette tempoet vil det ta 40 år før 10 prosent av skogen er vernet. For å sikre en anstendig utvikling av den norske skogvernsatsingen bør bevilgningen opp i en milliard i året. Det bør være forutsigbarhet i skogvernbevilgningene for saksebehandlingsapparatet og slik at skogeiere som frivillig vil verne skog får en rask og rettferdig erstatning. En samlet miljø- og energikomite understreket betydningen skogvernet har i budsjettinnstillingen for 2015: «Komiteen viser til at for å ta vare på norsk naturmangfold må skogen forvaltes riktig, og disse hensynene må balanseres. Økt skogvern er, sammen med gode miljøhensyn i skogbruket, avgjørende for å sikre norsk naturmangfold.» Flertallet i komiteen H, FrP, V og KrF viser også til at OECD i sin evaluering av norsk miljøpolitikk i 2011 påpekte at Norge har vernet lite skog, samt at økt skogvern vil være avgjørende for å nå målene under Konvensjonen for biologisk mangfold. 7 Tiltaket vil også i stor grad bidra til reduserte klimautslipp. 12

13 «Flertallet har merket seg at om lag 2,6 pst. av den produktive skogen i Norge er vernet. Samlet dekker skogen kvadratkilometer eller 34 pst. av Fastlands-Norge. I skogen lever 60 pst. av artene i Norge og omtrent halvparten av de truede artene. Ved evalueringa av norsk miljøpolitikk i 2011 pekte OECD på det lave omfanget av skogvern. Flertallet vil understreke behovet for å øke skogvernet. Et økt skogvern vil være avgjørende for å nå målene Norge har sluttet seg til under Konvensjonen for biologisk mangfold.» Det vil være krevende å løfte skogvernet fra 331 mill. kroner til 1 mrd. kroner på ett år, men over to år vil dette være mulig. For 2016 må skogvernbevilgningen derfor økes med 300 mill. kroner over dagens nivå til 631 mill. kroner. Bedre vannressursforvaltning, 150 mill. kroner (Kap. 1420, post 70 og 22) Nær halvparten (ca. 40 %) av alle norske vannforekomster (elver, bekker, innsjøer, kyst) står i fare for å ikke nå miljømålene i vannforskriften, og over 260 av våre vannlevende arter er truet ifølge den norske rødlista fra I budsjettmerknaden for 2015 viste flertallet i energi- og miljøkomiteen til at «det er behov for å styrke arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for regionale vannforvaltningsplaner i forbindelse med innføringen av EUs vanndirektiv. Flertallet er opptatt av å bidra til at vi får en mer samordnet og helhetlig vannforvaltning». For å sikre en kunnskapsbasert forvaltning, iverksetting av miljøforbedrende tiltak, forebygge konflikt mellom vannforvaltning og sektorer som vannkraft og akvakultur, og for å motivere kommunene gjennom gode beslutningsgrunnlag og ivaretagelse av opparbeidet kompetanse, må bevilgningene til vannforvaltning må økes med 150 mill. kroner til totalt 237 mill. kroner i Disse midlene bør gå til følgende tiltak: Økte bevilgninger til kunnskapsinnhentingen. Kunnskapen om trusler på vannmiljøet og behovet for tiltak må styrkes. Midler til gjennomføring av kostnadseffektive miljøbeskyttende- og forbedrende tiltak, og påfølgende overvåking av om tiltakene virker må økes. Økte midler til gode prosesser med bred medvirkning i vannforvaltningen. Å sikre fortsatt god prosess etter vedtak av vannforvaltningsplanene i 2015 er helt avgjørende og avhenger av økte øremerkede midler til dette. Herunder må økt statlig delfinansiering av prosjektledere for vannområdene på plass. Det er svært bekymringsverdig at vi har god nok kunnskap i tråd med vanndirektivet om den økologiske tilstanden for kun 7 % av Norges vannforekomster. Bedre og mer overvåking, både basisovervåking og tiltaksovervåking må til for at vannforvaltningen virkelig skal få et tilfredsstillende kunnskaps og beslutningsgrunnlag etter kravene i vannforskriften. 13

14 Vannforskriften stiller krav om en omfattende sektorovergripende prosess og organisering. Det skal legges til rette for samarbeid og samordning på tvers av sektorer og politisk administrative grenser, og sikre deltagelse og medvirkning fra interesseorganisasjoner og sivilbefolkningen. Mangelen på tilstrekkelige ressurser til vannforvaltningen umuliggjør dette. Det var gledelig at bevilgningene økte i statsbudsjettet for 2015, men det økonomiske etterslepet sammenlignet med Stortingets finansieringsplan fra 2008 for innføringen av EUs vanndirektiv økte likevel til nærmere 300 mill. kroner. Det må bevilges mer midler til vannforvaltningsarbeidet dersom tidsfristene og miljømålene skal nås, slik vannforskriften og Norges EØS forpliktelser krever. WWF vil derfor øke bevilgningen til vannressursforvaltning med 150 mill. kroner. Fisk for utvikling 50 mill. kroner (Kap. 165, post 71) Hele 85 prosent av alle kommersielle fiskearter er allerede overutnyttet eller maksimalt utnyttet, og det foregår et utstrakt ulovlig, urapportert og uregulert (UUU) fiske globalt. UUU-fiske koster verdenssamfunnet opp mot 23 mrd. dollar årlig samtidig som det ødelegger våre marine økosystem. I Innst. 7 S ( ) viser en samlet utenriks- og forsvarskomite til at flere land ønsker å trekke erfaring av norsk erfaring og kunnskap om naturressurser. Komiteen viser til at oppstarten av programmet Fisk for utvikling er sentralt i dette faglige samarbeidet. Det er tidligere varslet en forsiktig oppstart i 2015 av Fisk for Utvikling. Norge har stor kompetanse, troverdighet og ressurser til å styrke forvaltningen av våre globale marine ressurser, og må ta en lederrolle for å holde temaet høyt på den internasjonale dagsorden. Norge sitt arbeid med integrerte forvaltningsplaner for havområder er verdensledende, og viktig og avgjørende verktøy for å sikre en langsiktig forvaltning av marine ressurser. Dette er et område hvor Norge kan bistå land og regioner, men for å få dette til må også bistandsstøtte til feltet økes kraftig. Fisk for utvikling må videreutvikles til et initiativ for å styrke lokal forvaltningskompetanse og matvaresikkerhet, og sikre at et voksende sjømatmarked bidrar til lokal verdiskapning og fattigdomsbekjempelse. Regjeringen må derfor bevilges 50 mill. kroner til å videreutvikle Fisk for utvikling som et langsiktig program for satsing på fiskeri og havbruk. Styrk det miljørettede utviklingssamarbeidet, 500 mill. kroner (Kap. 150, post 78, kap. 153, post 78, kap. 151, post 78, kap. 166, post 72, kap. 160, post 70) Miljø og utvikling er svært tett vevd sammen. Miljøødeleggelsene rammer oss alle, men de rammer de fattigste først og hardest. Bærekraftig velferdsutvikling må baseres på langsiktig 14

15 forvaltning av fornybare naturressurser, som bidrar til å begrense utslipp av klimagasser og tap av naturmangfold, og som samtidig er robust i forhold til klimaendringer. WWF er glad for at regjeringen i budsjettproposisjonen skriver at Norge skal bli et ledende land innen miljørettet utviklingssamarbeid, men skal det skje må det miljørettede utviklingssamarbeidet styrkes. I 2014 er regjeringens Klima- og skogprosjekt evaluert. Evalueringen viste at avskogingen er redusert, og at satsingen har bidratt til en bærekraftig utvikling, til å styrke urfolks rettigheter og til å bevare livsgrunnlaget for lokalsamfunn. Samtidig har Klima- og skogprosjektet bidratt til at styresett er forbedret. WWF mener det er viktig å trekke lærdom fra Klima- og skogprosjektet i det øvrige miljørettede utviklingssamarbeidet. Redd Madagaskar Mye av den miljørettede bistanden må skje gjennom den bilaterale bistanden, og WWF ønsker at denne styrkes for å gi rom for økt satsing på miljørettet utviklingssamarbeid. WWF har merket seg at Utenrikskomiteen i sine merknader til budsjettproposisjonen for 2015 er særlig opptatt av utfordringene på Madagaskar, og ber departementet avklare mulighetene for å gjenoppta og styrke utviklingssamarbeidet med Madagaskar. Komiteen peker også på de unike naturverdiene på øya som er truet: «Komiteen vil peke på at Madagaskar har naturverdier som er unike, en truet regnskog, store fiskeriressurser som ikke blir overvåket da landet reelt mangler en effektiv kystvakt og at det er andre naturressurser som det er viktig å sikre ansvarlig forvaltning av. Komiteen vil dessuten peke på at landet på grunn av den politiske unntakstilstanden har hatt et tilbakeslag i innrullering av barn i skolen, slik at bistand til utdanning er en presserende oppgave. Komiteen vil videre peke på behovet for tiltak for å sikre matsikkerhet. Komiteen vil be departementet gi prioritet til nødvendige forundersøkelser og avklaring av mulighetene for å gjenoppta og styrke utviklingssamarbeidet til beste for befolkningen på Madagaskar.» Miljøødeleggelsene på Madagaskar omtales som en av Afrikas verste miljøkatastrofer. Øya har et unikt naturmangfold, der de fleste truede artene kun finnes på Madagaskar. De seks årene med unntakstilstand har ført til kraftig vekst i miljøkriminaliteten, spesielt ulovlig eksport av tømmer. WWF mener at innenfor regionalbevilgningen for Afrika må det gjøres rom for en økning av støtten til Madagaskar slik at landet kan bygge opp en naturforvaltning som kan sikre naturmangfoldet som er selve livsgrunnlaget på øya. WWF foreslår at Norge gjenopptar det statlige utviklingssamarbeidet med Madagaskar og øker den miljørettede bistanden til landet med 60 mill. kroner, og at regionalbevilgningen for Afrika samlet økes med 150 mill. kroner for å gi rom til økt satsing på miljørettet bistand i regionen. Miljørettet bistand i Latin-Amerika og Asia Den miljørettede bistanden land i Latin-Amerika og Asia bør styrkes. De norske fokuslandene for bistand i Asia er Myanmar og Nepal, er begge land som forvalter verdifull natur og har store behov for styrket naturforvaltning. I begge disse landene vil erfaringer fra Klima- og regnskogprosjektet kunne være verdifullt, særlig i forhold til å bygge opp transparente og robuste systemer for naturforvaltning. Behovet for miljørettet utviklingssamarbeid er fremdeles stor i Latin-Amerika, særlig knyttet til naturforvaltning og urfolksrettigheter. WWF foreslår å øke den regionale bevilgningen til Latin- Amerika og Asia med 130 mill. kroner slik at det miljørettede utviklingsarbeidet kan styrkes. 15

16 Klimatilpasning Miljøproblemene rammer de fattigste hardest. Uten økte tiltak for klimatilpasning vil mange mennesker i fattige land møte store problemer i årene som kommer, selv om temperaturøkningen begrenses til 2 grader Celsius. All norsk bistand må være klimasmart i den forstand at utviklingsprosjektene må bidra til reduserte utslipp, og samtidig tilpasse seg klimaendringene som uansett vil komme. WWF foreslår å bruke 100 mill. kroner mer over bistandsbudsjettet til klimatilpasning. Sivilsamfunn og demokratiutvikling Sterke sivilsamfunn er en grunnpilar for å skape en bærekraftig utvikling, og at utvikling av sterke sivilsamfunnsorganisasjoner er en kjerneoppgave for frivillige organisasjoner innenfor det miljørettede utviklingssamarbeidet. Vi har registrert at det i budsjettavtalen mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene ble avklart at det geografiske konsentrasjonsprinsippet ikke skal gjelde for humanitær nødhjelp og for utviklingstiltak i regi av frivillige organisasjoner. For å styrke dette arbeidet foreslår WWF å øke bevilgningene til sivilsamfunn og demokratiutvikling med 100 mill. kroner. Oppsummert: Kap. 150, post 78: Regionalbevilgning til Afrika økes med 150 mill. kr. Kap. 151, post 78: Regionalbevilgning til Asia, økes med 100 mill. kr Kap. 153, post 78: Regionalbevilgning til Latin Amerika, økes med 30 mill. kr. Kap. 166, post 72: Klimatilpasningstiltak økes med 120 mill. kr. Kap. 160, post 70: Sivilsamfunn og demokratiutvikling økes med 100 mill. kr. Bekjemp naturkriminaliteten, 100 mill. kroner (Kap. 119, post 70 og Kap. 166, post 72) Naturkriminaliteten har økt voldsomt og er i dag en reell trussel mot utvikling i mange land, og utgjør en reell trussel for at blant annet neshorn, elefant og tiger blir utryddet og bidrar til å finansiere terrorisme. Hvert år blir minst elefanter skutt ulovlig, det innebærer at 55 elefanter blir drept ulovlig hver eneste dag. Etterspørselen etter elfenben gjør den ulovlige jakten på elefanter lønnsom. Den ulovlige handelen med elfenben er verdt ca. 400 mill. kroner årlig, og landene som er mest involvert er Kenya, Tanzania, Kina, Filipinene, Thailand og Vietnam. Ulovlig jakt på elefanter og salg av elfenben utgjør en stor inntektskilde for terrororganisasjoner som al-shabaab. Også i den Demokratiske Republikken Kongo (DRC) finansierer naturkriminalitet terrorisme. I 2014 ble mer en fire prosent av elefantene i Garamba nasjonalpark ulovlig drept. Blant terrorgruppene som opererer i området er Lord s Resistant Army som også sto bak det største angrepet på Garamba nasjonalpark som fant sted i 2009 da administrasjonen i parken ble angrepet og 15 medarbeidere ble drept. Naturkriminaliteten har blitt så omfattende og genererer så mye ulovlige midler som finansierer terrororganisasjoner at den utgjør en global sikkerhetstrussel. Det internasjonale samfunnet har 16

17 også mobilisert krefter for å stanse naturkriminaliteten. Under FNs første miljøforsamling UNEA som ble avholdt i Nairobi i Kenya, hvor mer enn 100 ministre og 170 land deltok var naturkriminalitet og ulovlig handel med truede plante- og dyrearter et av hovedtemaene. I kampen mot naturkriminaliteten er FNs miljøprogram (UNEP) sammen med CITES (Konvensjonen mot handel med truede dyre og plantearter) og Interpol sentrale aktører. I 2016 er det nytt toppmøte i CITES, og det er avgjørende at det kommer klare forpliktelser og handling ut av møtet. Norge bør i forkant av CITES-møte vise vilje til handling og til å bidra til å finansiere kampen mot naturkriminaliteten. Norge har tatt en sentral rolle i kampen mot ulovlig fiske, blant annet gjennom Interpol sitt «Project Scale». Dette arbeidet må ses sammenheng med det nyoppstartede utviklingsprogrammet Fisk for utvikling. Ulovlig fiske er med på å ødelegge ressursgrunnlaget til kyststatene globalt og vil ramme de fattigste landene hardest. Gjennom målrettet bruk av midler kan vi gjøre forskjell i kampen mot naturkriminalitet. WWF foreslår at det avsettes til sammen 100 mill. kroner for å bekjempe naturkriminalitet gjennom internasjonale organisasjoner, og for å bygge opp kompetanse og styrke den norske stemmen i kampen mot ulovlig handel med plante- og dyrearter. Kontroll av oppdrettsnæringen, 30 mill. kroner (Kap. 1115) Mattilsynet fører tilsyn med oppdrettsnæringen, blant annet ved å overvåke lakselusnivåer i oppdrettsanlegg. Det er store problemer i oppdrettsnæringen med nedsatt følsomhet og resistens for flere av midlene som brukes mot lakselus, og næringen har ikke kontroll på lakselusproblemet. Det har en negativ effekt på villaks og sjøørret, men er også negativt for oppdrettslaksen. Et høyt nivå av lakselus er dessuten kostnadsdrivende for næringen. Norge har som ambisjon å bli verdens ledende sjømatnasjon. Men et langsiktig perspektiv er helt nødvendig for at vi skal kunne bli en enda viktigere stormakt på sjømatområdet. Uten en miljømessig bærekraftig utvikling, får man heller ikke en økonomisk og sosialt bærekraftig næring. Luseutfordringen må løses og havbruksnæringen kan ikke overlates til selvregulering. Regjeringen legger opp til en vekst i næringen, både gjennom tildelingen av de grønne konsesjonene samt Regjeringens markedsregulerende tiltak med 6 % økt tillatt biomasse i næringen (frem til 1.april 2015). Med mer fisk i sjøen, blir næringens innsats mot rømming og lakselus enda viktigere. 17

18 Næringens faginstanser, som Mattilsynet 8, Miljødirektoratet 9, Veterinærinstituttet 10 og Havforskningsinstituttet 11 mener at utfordringene knyttet til lakselus er så store at en ut fra miljømessige hensyn ikke kan tillate vekst i oppdrettsnæringen. Da det kommer vekst i 2015 i oppdrettsnæringen med allerede tildelte konsesjoner, så er hyppigere kontroll og overvåking av oppdrettsnæringen svært viktig. WWF vil derfor at det bevilges 30 mill. kroner for å øke kapasitet til å overvåke oppdrettsnæringen. Kunnskapsløft for havbruksnæringen, 80 mill. kroner (Kap. 920) WWF har etterlyst et kunnskapsløft på området bærekraftig oppdrett og mener det er avgjørende for at næringen skal kunne vokse på en forsvarlig måte. Det er viktig å kartlegge påvirkningene fra dagens produksjon før det tildeles flere konsesjoner og med det øke produksjonen i oppdrettsnæringen. Det må utvikles klare standarder for hva som er akseptabelt miljøavtrykk sett fra myndighetenes side og hvilke tiltak de vil sette ut i livet for å holde seg innenfor akseptabelt avtrykk. WWF vil ha økt satsing på FoU, og mener området marin bioteknologi er et spesielt viktig satsingsområde. En videre vekst i havbruksnæringen er avhengig av ny kunnskap om foredling av marine ressurser. Arbeidet med lukkede produksjonssystemer og triploid laks er andre viktige felt. Det marine miljø er et felt med mye ukjent kunnskap og et hav av muligheter. Det er viktig å styrke kunnskapen og å utnytte mulighetene for bærekraftig bruk av ressursene. WWF vil derfor øke bevilgningen til Norges Forskningsråd med 80 mill. kroner for å sikre bærekraftig oppdrettsproduksjon. Truede arter og naturtyper, 30 mill. kroner (Kap. 1420, post 82) Tap av naturmangfold er en av våre største miljøutfordringer. Arter utryddes opp mot tusen ganger raskere enn det som er naturlig. I Norge er ca arter truet av utryddelse. I komiteinnstillingen fra energi- og miljøkomiteen for 2015 var komiteen opptatt av det er behov for å styrke innsatsen for å bevare truede arter i Norge /Mattilsynet1av2.pdf ostet_mye pdf/nb-no 18

19 «Komiteen viser til at Norge har et mål om å stanse tapet av biologisk mangfold innen Det trengs fremdeles sterk innsats på dette feltet. For de mest trua artene og naturtypene trengs det redningsaksjoner for å hindre tap av arter. Komiteen vil understreke at ca arter i Norge er truet, og at mange arter trenger en aktiv redningsaksjon for å overleve i norsk natur. Blant disse finnes arter som fjellrev, hubro, snøugle og elvemusling. Per i dag er bare fem naturtyper og åtte arter vedtatt prioritert av Kongen i statsråd. Komiteen forutsetter at arbeidet for å sikre disse artenes overlevelse videreføres, og viser til at dette er aktuelle kandidater til å bli prioriterte arter etter naturmangfoldloven. Komiteen mener det er behov for å styrke innsatsen for å bevare truede arter i Norge. Komiteen viser til Innst. 2 S ( ), og det vedtak som der ble fattet om at regjeringen bes om å fremme en stortingsmelding med en handlingsplan for naturmangfold i 2015.» Uten styrket innsats og aktive tiltak vil mange av våre truede arter kunne forsvinne fra norsk natur for alltid. Blant disse artene er Europas største ugle, hubroen, men også fjellreven, elvemusling, europeisk ål, storsalamander, namsblank, trøndertorvmose og snøugle. For å unngå tap av verdifullt naturmangfold må det iverksettes redningsaksjoner for flere av artene. Det kan skje ved å gjøre flere av våre mest truede arter til prioriterte arter etter naturmangfoldloven. I Norge er 40 naturtyper klassifisert som truede. Blant disse er vårt eldste kulturlandskap kystlynghei. Ålegraseng, som er et viktig oppvekstområde for kysttorsken har utfordringer, og det samme gjelder fossesprøytsonene. Dette er naturtyper som bør bli utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. For å iverksette konkrete redningsaksjoner for truede arter og naturtyper i Norge foreslår WWF å styrke dette arbeidet. I samarbeidserklæringen mellom regjeringspartiene, KrF og V står det at praktiseringen av naturmangfoldloven skal gjennomgås. Dette arbeidet er nå gjennomført av Multiconsult med godt resultat. Regjeringen har varslet at i stortingsmeldingen om naturmangfold skal det presenteres en strategi for bruk av virkemidlene prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Det haster nå med å komme i gang med redningsaksjoner for flere arter og naturtyper. For å muliggjøre prioritering av nye arter og utvelging av nye naturtyper i 2016 vil WWF styrke bevilgningen over kap. 1420, post 82 med 30 mill. kroner. Nye nasjonalparker, 60 mill. kroner (Kap. 1420, post 34) Stortingsmeldingen for naturmangfold som regjeringen skal legge fram i 2015 må inneholde en vurdering av hvilke behov vi har for ytterligere vern av natur i Norge, både med hensyn til skogvern, marint vern, vern av våtmarker og behov for nye nasjonalparker. 19

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant

Detaljer

Gjør statsbudsjettet for 2015 til Norges første virkelige klimabudsjettet!

Gjør statsbudsjettet for 2015 til Norges første virkelige klimabudsjettet! WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge twitter.com/wwfnorge WWFs innspill til statsbudsjettet for 2015 Hovedprioriteringer

Detaljer

- Norsk bistand må legges om slik at den rettes inn mot å oppfylle FNs nye bærekraftmål

- Norsk bistand må legges om slik at den rettes inn mot å oppfylle FNs nye bærekraftmål WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 wwf@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Utenriksdepartementets budsjett: - Norsk bistand må legges om slik at

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

Et kunnskapsløft for naturen

Et kunnskapsløft for naturen Et kunnskapsløft for naturen Christian Steel Generalsekretær SABIMA Trondheim 11. februar 2015 Trusler Kunnskapsgrunnlaget 75 % mangler Fv704 Sandmoen-Tulluan Fysiske tiltak (ekstra bro) 6 mill. Strenge

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Ny stortingsmelding for naturmangfold Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

Gjennomgangen av naturmangfoldloven. Trondheim 23. september 2015 Christian Steel

Gjennomgangen av naturmangfoldloven. Trondheim 23. september 2015 Christian Steel Gjennomgangen av naturmangfoldloven Trondheim 23. september 2015 Christian Steel Bakgrunn for gjennomgangen Høyre signaliserte kritisk holdning Samarbeidsavtalen: «Naturmangfoldloven ligger fast, men praktiseringen

Detaljer

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping 1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge

Detaljer

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Nasjonal vannmiljøkonferanse, torsdag 3. november 2016 Målet med

Detaljer

Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet

Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet Klimatoppmøtet i Paris: Historisk avtale! Foto: United Nation photo, Flickr Alle land med

Detaljer

Veien til et klimavennlig samfunn

Veien til et klimavennlig samfunn Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår

Detaljer

Innspill til 21.konsesjonsrunde

Innspill til 21.konsesjonsrunde WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Olje- og energidepartementet

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Utdrag fra energi- og miljøkomiteens budsjettinnstilling vedr. vannforvaltning

Utdrag fra energi- og miljøkomiteens budsjettinnstilling vedr. vannforvaltning Utdrag fra energi- og miljøkomiteens budsjettinnstilling vedr. vannforvaltning Arnstad, Sp: Det er i tillegg behov for å styrke arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for regionale vannforvaltingsplaner i forbindelse

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden FNS BÆREKRAFTSMÅL Utrydde alle former for fattigdom i hele verden I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan

Detaljer

Bakgrunn for lansering Meld St 35 «Sammen om Jobben» om næringsutvikling

Bakgrunn for lansering Meld St 35 «Sammen om Jobben» om næringsutvikling Bakgrunn for lansering Meld St 35 «Sammen om Jobben» om næringsutvikling «Regjeringen vil erstatte dagens søknadsbaserte ordning i Norad, inkludert Business Matchmakingprogrammet, med en ny, konkurransebasert

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Stortingsmelding om naturmangfold

Stortingsmelding om naturmangfold Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet

Detaljer

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Innhold Helhetlig vannforvaltning

Detaljer

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger Fra: Per Hjalmar Svae [mailto:persvae@online.no] Sendt: 8. desember 2016 14.48 Til: Postmottak KLD Kopi: post@wwf.no Emne: SV: Klimalov - Høringssvar Glemte å oppgi formelt hvem

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Innspill stortingsmelding om ny utviklingspolitikk og bærekraftsmålene

Innspill stortingsmelding om ny utviklingspolitikk og bærekraftsmålene Til: Utenriksdepartementet Innspill stortingsmelding om ny utviklingspolitikk og bærekraftsmålene Regnskogfondet takker for muligheten til å gi innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om en

Detaljer

Statsbudsjettet Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Statsbudsjettet Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/5477-4 11.01.2017 Statsbudsjettet 2017 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 1. INNLEDNING Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning johh@dirnat.no Miljømål basert på klassifisering Miljøtilstand Status miljømål

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Et utgangspunkt «Maximum sustainable yield» bærekraftig uttak i en fiskebestand. Brundtlandkommisjonen (1987) så miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. En utvikling

Detaljer

2. Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd

2. Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref 17/4572-10 Dato 16. januar Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2018 1. Innledning Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gir

Detaljer

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe Hedmark fylkeskommune Postboks 4404, Bedriftssenteret 2325 HAMAR Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Høringsinnspill til NOU 2015:15 Sett pris på miljøet Vedlagt følger brev fra Hedmark fylkeskommune.

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet 21.05.2015 Paris-toppmøtet i desember 2015 skal forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale som skal

Detaljer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2015 INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Mål for Norges forskningsråd... 2 2.1 Felles mål- og resultatstyringssystem... 2 2.2 Sektorpolitiske mål og føringer for Olje- og

Detaljer

Knut Lakså, seniorrådgiver, Seksjon for næringsutvikling

Knut Lakså, seniorrådgiver, Seksjon for næringsutvikling Knut Lakså, seniorrådgiver, Seksjon for næringsutvikling Innhold Bakgrunn for Norads bedriftsstøtteordning Aktiviteter som potensielt kan motta støtte Prosess og krav til søkere 2 Bakgrunn for lansering

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft VI GIR VERDEN MER REN ENERGI No. 1 89% 283 INNEN FORNYBAR ENERGI I EUROPA FORNYBAR ENERGI KRAFT- OG FJERNVARMEVERK 33% AV NORGES

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Et løft for vannmiljøet

Et løft for vannmiljøet Et løft for vannmiljøet Satsing på helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell

Detaljer

Energimeldingen og Enova. Tekna

Energimeldingen og Enova. Tekna Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

TILDELINGSBREV 2018 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND

TILDELINGSBREV 2018 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND TILDELINGSBREV 2018 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNEDE PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND... 3 3. NASJONALE MÅL, PRIORITERINGER, STYRINGSPARAMETERE

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Notat. Oppfølgingsplan for følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet

Notat. Oppfølgingsplan for følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet Notat Til: Via: Kopi: Fra: Personalseksjonen Seksjon for klima, global helse og bærekraftig utvikling Seksjon for budsjett og forvaltning Seksjon for etatsstyring, budsjett og forvaltning Seksjon for multilateral

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

TILDELINGSBREV 2017 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND

TILDELINGSBREV 2017 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND TILDELINGSBREV 2017 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNEDE PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND... 3 3. NASJONALE MÅL, PRIORITERINGER, STYRINGSPARAMETERE

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Standard Norge info@standard.no Deres ref Vår ref Dato 16/5222 20.1.2017 Statsbudsjettet 2017 Tilskuddsbrev Nærings- og fiskeridepartementet viser til Innst. 8 S (2016 2017) og Prop. 1 S (2016 2017) for

Detaljer

Bistand til Afrika Utvikling eller forretning?

Bistand til Afrika Utvikling eller forretning? Bistand til Afrika Utvikling eller forretning? Marit Brandtzæg, Assisterende direktør i Norad Seniorakademiet 16.februar 2017 Disposisjon 1. Bakteppe trender i norsk og internasjonal bistand 2. Bærekraftsmålene

Detaljer

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen. Audun Rosland, Skog og Tre 2015,

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen. Audun Rosland, Skog og Tre 2015, Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen Audun Rosland, Skog og Tre 2015, 28.05.2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Klimaet endres nå Menneskers

Detaljer

Forskning på fossil og fornybar energi

Forskning på fossil og fornybar energi Forskning på fossil og fornybar energi 2.5.1 Energirelaterte FoU-D-bevilgninger Forskning og utvikling knyttet til energi kan regnes som en viktig brikke både i skiftet til grønnere energiforbruk og for

Detaljer

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning

Detaljer

Utenriksdepartementet. Fisk for utvikling

Utenriksdepartementet. Fisk for utvikling Utenriksdepartementet Fisk for utvikling 2 Hvorfor Fisk, marine ressurser og hav som sådan får stadig større betydning ikke minst for utviklingsland, men også globalt, som kilde til både næring og ernæring.

Detaljer

Vann og energi i et verdensperspektiv

Vann og energi i et verdensperspektiv Vann og energi i et verdensperspektiv Av Pernille L. Hoel Pernille L. Hoel er adferdsøkolog og rådgiver i energi og naturmangfold hos WWF-Norge. Innlegg på Verdens vanndag 20. mars 2014. WWF jobber med

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Med blikket rettet mot 2021

Med blikket rettet mot 2021 Med blikket rettet mot 2021 28. mars 2019 Anders Iversen, fagdirektør, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Paal Staven Foto: Lise Sundberg Foto: Anders Iversen Tilbakeblikk på to konferansedager

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Internasjonale mål for biologisk mangfold Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department

Detaljer

Høringssvar forslag til lov om klimamål (klimaloven)

Høringssvar forslag til lov om klimamål (klimaloven) Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 Oslo Vår ref: RB Oslo 11. november 2016 Høringssvar forslag til lov om klimamål (klimaloven) Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening er landets største

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør

Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen Fridtjof Unander Divisjonsdirektør Landskapet har endret seg For ti år siden: små fremskritt til

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Standard Norge Postboks 242 1326 Lysaker Deres ref Vår ref Dato 15/5500 18.12.2015 Statsbudsjettet 2016 Tilskuddsbrev Nærings- og fiskeridepartementet viser til Innst. 8 S (2015 2016) og Prop. 1 S (2015

Detaljer

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd for 2019

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd for 2019 Olje- og energidepartementet Bilde eller grafikk legges inn her INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd... 2 2.1 Mål... 2 2.2 Sektorpolitiske

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

Innst. 44 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:64 S (2013 2014)

Innst. 44 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:64 S (2013 2014) Innst. 44 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:64 S (2013 2014) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus

Detaljer

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet Saknr. 16/666-2 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet 2016 2021 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet

Detaljer

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Vannforvaltning og miljøutfordringer

Vannforvaltning og miljøutfordringer Vannforvaltning og miljøutfordringer Arnodd Håpnes Naturvernforbundet 14.03. 2012 Verdier i vann Biologisk mangfold rødlista arter, spesialiserte arter, ansvarsarter, vanlige arter Særegne naturtyper fosserøyksoner,

Detaljer

Høringsnotat - Forskrift om tilskudd til klimatiltak i kommunene

Høringsnotat - Forskrift om tilskudd til klimatiltak i kommunene Høringsnotat - Forskrift om tilskudd til klimatiltak i kommunene Forslaget gjelder ny forskrift for tilskuddsordning for klimatiltak i kommunene som skal forvaltes av Miljødirektoratet. Det er satt av

Detaljer

Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået

Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået Side 1 24. mai 2019 Granavolden erklæringen 10 % vern, men minst mulige konsekvenser for avvirkning og det grønne skiftet Side 2 Regjeringen går for økt

Detaljer

Adm. direktør Arvid Hallén, Norges forskningsråd Tyholmen Hotell, Arendal 14. august 2015

Adm. direktør Arvid Hallén, Norges forskningsråd Tyholmen Hotell, Arendal 14. august 2015 Årsmøte 2015 Fiskerifaglig Forum Betydningen av norsk kompetanse på fiskeri og akvakultur globalt og i et utviklingsperspektiv Adm. direktør Arvid Hallén, Norges forskningsråd Tyholmen Hotell, Arendal

Detaljer

Innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor, innenfor utviklingssamarbeidet.

Innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor, innenfor utviklingssamarbeidet. Utenriksdepartementet P.O. Box 8114 Dep 0032 OSLO OSLO, 14. desember 2014 Innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor, innenfor utviklingssamarbeidet. takker for møtet

Detaljer

Ivar A. Baste, byråmedlem

Ivar A. Baste, byråmedlem Ivar A. Baste, byråmedlem 2013-2019 December 24, 1968, Apollo 8 1 million av klodens 8 millioner av planteog dyrearter kan bli utryddet Omfattende endringer i 75 % av miljøet på land og 66% av det marine

Detaljer

14/ Standarder er viktige for å sikre at produkter og produksjonsprosesser og tjenester

14/ Standarder er viktige for å sikre at produkter og produksjonsprosesser og tjenester Standard Norge Postboks 242 1326 Lysaker Deres ref Vår ref Dato 14/8672-1 6.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Tilskuddsbrev Nærings- og fiskeridepartementet viser til Innst. 8 S (2014 2015) og Prop. 1 S (2014

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Fylkeskommunen som prosessleder

Fylkeskommunen som prosessleder Fylkeskommunen som prosessleder Anders Iversen - Direktoratet for naturforvaltning. 22. september 2009. Fylkeskommunen som prosessleder 1. Hva skal gjøres, og hvem gjør hva? 2. Regional samordning. 3.

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

Undersøkelsens omfang

Undersøkelsens omfang 1 Innhold Om forvaltningsrevisjon Problemstillinger og revisjonskriterier - utgangspunktet for undersøkelsen Riksrevisjonens vurderinger av måloppnåelse i klimapolitikken 2 Forvaltningsrevisjon Systematiske

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli, Naturvern i en større samanheng Olav Nord-Varhaug Grotli, 10.06.2013 Biologisk mangfold i Norge spesielt? Langstrakt land med stor variasjon i naturtyper Stor variasjon over korte avstander et puslespill

Detaljer