En God Jul og et Godt Nytt år til alle våre lesere TIDSSKRIFT FOR NORSK AUDIOGRAFFORBUND NR HiST taleaudiometri. Slik har vi det BAHA

Transkript

1 Nummer :19 Side 1 TIDSSKRIFT FOR NORSK AUDIOGRAFFORBUND NR HiST taleaudiometri Slik har vi det BAHA Etterutdanningskurs Rica Hell Hotell Lydutjevningsanlegg i klasserom En God Jul og et Godt Nytt år til alle våre lesere Illustrasjon: Pitris/Shutterstock

2 Nummer :20 Side 2

3 Nummer :20 Side 3 Medlemsblad for Norsk Audiografforbund tilsluttet KFO Redaktør: Gøril Lindberg Arbeidssted: Universitetssykehuset i Tromsø Tlf. arbeid: Mobil: E-Post: goril.merete.lindberg@unn.no Økonomiansvarlig: Vår Silje Mandal Arbeidssted: Høgskolen i Sør-Trøndelag Tlf. arbeid: Mobil: E-Post: vsm-jel@online.no Annonseansvarlig: Maren Julie Havik Arbeidssted: ØNH-Bogstadveien Tlf. arbeid: Mobil: E-Post: mjhavik@gmail.com Redaksjonsmedarbeidere: Anita Berre Arbeidssted: GN ReSound Tlf. arbeid: Mobil: E-Post: berreanita@yahoo.no Audiografens postadresse: Audiografen v/ Gøril Merete Lindberg Edderdunv Tromsø Leder Kjære leser Da er vi midt inne i julestria igjen og året 2007 er snart forbi. For vår audiologiske norske verden har året 2007 vært et litt ustabilt år. Etter gjentatte utsettelser av den nye RTV kontrakten fikk vi i mai endelig de nye høreapparatene på markedet, kraftig forsinket. Den fremtidige høreapparatformidlingen er det knyttet mye usikkerhet til og vi vet fortsatt ikke hva resultatet vil bli i denne saken. Årets Etterutdanningskurs gikk av stabelen i oktober. Med rekordmange påmeldte og over 25 forelesere kan årets Etterutdanningskurs kalles en suksess. Hvis du gikk glipp av årets kurs eller ønsker et lite tilbakeblikk kan du lese om kurset i denne utgaven. I tillegg kan du lese om den nye norske taleaudiometrien, BAHA ved ST.Olavs Hospital og lydutjevningsanlegg i klasserom. Håper denne ugaven av Audiografen kan gi dere et lite avbrekk i den hektiske førjulstiden både hjemme og på jobb. Tiden før jul er ofte travel for oss som jobber med høreapparat, enten på en hørselssentral, privat klinikk eller høreapparatfirma. Det er mange som skal ha ordnet høreapparatene sine og da strekker vi oss langt for å hjelpe de så godt vi kan. Da ønsker jeg alle våre lesere en riktig God Jul og et Godt Nytt År! Julehilsen fra Gøril Deadline for materiell: 1 / / / / ISSN Annonsepriser: Avtale 1 : 4 X 1/2 sider: kr ,- Avtale 2 : 4 X 1/1 sider: kr ,- 1/1 side enkeltannonse: kr. 7000,- 1/2 side enkeltannonse: kr. 5000,- Stillingsannonse: kr. 10,- pr spaltemillimeter Ekstrakostnader ved mangelfullt materiale tas opp med trykkeriet, og trykkeriet sender egen faktura på dette. Abonnements pris: Kr. 300,- pr år Innhold STYRET INFORMERER 5-7 BOKHJØRNET 9 Services offered by hearing aid professionals 11 Lydutjevningsanlegg i klasserom 13 Etterutdanningskurs Rica Hell Hotell KFO NYTT UMASKERT 21 Slik har vi det - 23 BAHA HiST taleaudiometri 29 3

4 Nummer :20 Side 4 4

5 Nummer :20 Side 5 NAF Leder Monica Rolandsen Hålogalandssykehuset, Harstad Skarveien Harstad Tlf. arbeid: Tlf. privat: Mobil: E-post: mrolands@online.no Nestleder Ingrid Kristoffersen ØNH Spes. Arne Skeie Mobil: E-post: ingrid@audiograf.no Sekretær Åshild Monsvik Stavanger Universitetssykehus Mobil: E-post: aashild@audiograf.no Kasserer Bjørn Roar Valvik Medisan AS Mobiltelefon: E-post: bjornroar@audiograf.no Styremedlem 1 Tonje Dybsland Oticon AS Mobil: E-post: tonje@audiograf.no Styremedlem 2 Silje Brudvik Haukeland Universitetssykehus Mobil: E-post: silje@audiograf.no 1. Varamedlem Maj Brit Høvik Medisan AS E-post: majbrit.hovik@medisan.no 2. Varamedlem Renate Berg Stavanger Universitetssykehus E-post: rena@sus.no 3. Varamedlem Tone Landfastøien Rikshospitalet HF E-post: tone.landfastoien@rikshospitalet.no 4. Varamedlem Lars Petter Meek Sykehuset Telemark HF E-post: lars-petter.meek@sthf.no Regionskontakter: Sør: region-sor@audiograf.no Øst: region-ost@audiograf.no Midt: region-midt@audiograf.no Vest: region-vest@audiograf.no Nord: region-nord@audiograf.no Styret informerer I skrivende stund er vi på god vei inn i juleforberedelsene over det ganske land, og for noen har snøen lagt seg og gitt et preg av høytiden som nærmer seg. Et tidvis hektisk år i NAFs styre skal avsluttes, og et nytt år står for tur hvor nye oppgaver og utfordringer venter. Landsmøtet -08 med fagkurs skal planlegges helt ned i minste detalj. I året som kommer håper styret på mange innspill på saker til Landsmøtet og ikke minst innspill til det faglige programmet. KFO er blitt Delta Den 20. november skiftet vår hovedorganisasjon navn og profil. Det nye navnet er Delta, og skal være et symbol på at vi i fremtiden skal være en organisasjon som tenker nytt og som er inkluderende. Fra tidligere har KFO vært en fagforeningsorganisasjon som er partipolitisk uavhengig. Det skal også Delta være. NAFs styre finner dette positivt, da man i forskjellige saker står fritt til å konfrontere og forhandle med ulike partier om saker som er viktige for oss. Noen ganger kan det være sittende regjering som blir vår støttespiller, andre ganger kan det være opposisjonen som taler vår sak. Alle medlemmer i NAF vil i tiden som kommer motta brev fra Delta, hvor navn og logo blir presentert. På vil dere finne alt om det nye navnet. Helse -08 I februar skal NAF for første gang stille med stand på Helsemessen på Lillestrøm. Dette er i tråd med handlingsplanen til NAF hvor en av hovedoppgavene er å synliggjøre vår yrkesgruppe både til den vanlige mann og kvinne i gata, til politikere og til andre fagpersoner. Med økende antall hørselshemmede og mangel på vilje fra staten til å opprette flere audiografstillinger, ser vi at ventelistene vil stige i taket om man ikke planlegger fremtiden allerede nå. Her er det viktig å profilere audiografenes kompetanse og arbeidsoppgaver, for vi kan hørselsrehabilitering! Vi håper at mange av våre medlemmer finner veien til messen 8-10.februar og til NAFs stand. Vi vil ha noe samarbeid med HLF disse dagene. De stiller med 2 hørselsbokser, og vi vil selvfølgelig gjøre audiometri. Vi har 80 gratisbilletter å dele ut til våre medlemmer. Ta kontakt via Det er førstemann-til-møllaprinsippet. Fremtidens rettigheter Hva så med rekvisisjonsrett og refusjonsrett? Dette er et stadig tilbakevendende tema, og det kan vel for de fleste se ut som at saken står på stedet hvil. Å jobbe med dette er en møysommelig prosess. Vi kan jo håpe at det som går seint i det minste blir grundig og godt. Siste vending i saken er at det har gått ut et brev fra NAV helsetjenesteforvaltning til avtalespesialtistene i Helse Vest. Brevet har fått bein å gå på, og er vel kommet fram til de fleste avtalespesialister i Norge per nå. Bakgrunnen er at det Forts. s.7 5

6 Nummer :20 Side 6 F

7 Nummer :20 Side 7 Fra s.5 praktiseres ulikt vedrørende utløsing av refusjoner i det private. Helse og omsorgsdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet har hatt en gjennomgang av praksis ved å kontrollere et utvalg ØNH-leger. Det slås fast en gang for alle at ØNH-lege ikke kan utløse takster på arbeid utført av audiografer som ikke er ansatt av legen. Dette gjelder uansett om pasientene har betalt for privat audiograftjeneste eller ikke. Det konstateres igjen at audiografen er legen hjelpepersonell. Dessuten skrives det også: Legen kan ikke overlate til audiograf/hjelpepersonell å utføre oppgaver som legen selv ikke har faglig og formelle kvalifikasjoner til å utføre. At man ønsker å rydde opp i et felt som har uklar praksis, stiller NAF seg fullstendig bak. At noen leger har krevd refusjon samtidig som pasienter har betalt for privat audiograftjeneste, er en dobbeltbetaling som NAF ikke ønsker å være bekjent av. NAF etterlyser dessuten en gjennomgang av refusjonsrutiner i det offentlige også, da man har god kjennskap til ulike rutiner rundt i det ganske land. Det er på tide at man kvitter seg med A og B-lag i redelighet, hvor de private stadig vekk havner på B-lag. Det NAF derimot finner totalt uakseptabelt, og ser seg nødt til å ta tak i, er hvordan en hel yrkesgruppe med spisskompetanse innen hørsel, kan kategoriseres som hjelpepersonell som må arbeide under legens tilsyn og ansvar. Her støtter man seg til Helsepersonellovens 5, som går på bruk av medhjelpere: Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn. Elever og studenter skal som regel bare gis oppgaver ut fra hensynet til opplæring. Det er da underlig i 2007 at man skal definere en yrkesgruppe med autorisasjon som helsepersonell, som annet personell som må arbeide under tilsyn? Dette er en undergraving av vår utdannelse og profesjon som mangler sidestykke, slik vi ser det. Loven er vedtatt i departementet, og Den Norske Legeforening stiller seg bak dette. Vi stiller oss undrende til at det ikke er vilje til å foreta endringer her, når andre yrkesgrupper som audiopedagoger, som ikke engang er definert som helsepersonell, har fått igjennom at de skal ha refusjonsrett på enkelte arbeidsoppgaver. For tannpleierne er det på samme måte. De har refusjonsrett på de arbeidsoppgavene de utfører for tannlegene. Konsekvensene av å kategorisere audiografene som hjelpepersonell er jo faktisk fatale for hørselsomsorgen i Norge. Både offentlig og privat. Legen kan ikke overlate til audiograf/hjelpepersonell å utføre oppgaver som legen selv ikke har faglig og formelle kvalifikasjoner til å utføre. NAF våger å spørre: Hvor mange leger i Norge er kvalifisert til å tilpasse høreapparater per i dag? Med tanke på den ØNH-lege mangel vi har, og at rekrutteringen går seint, vil denne yrkesgruppen være flaskehalsen som frembringer en unødvendig venteliste i fremtiden. Med disse kraftige ord vil vi ønske alle våre medlemmer og andre lesere en riktig god jul og et godt nytt år. Styret 7

8 Nummer :20 Side 8 8

9 Nummer :20 Side 9 Bokhjørnet STILLHET - HVA ER DET? Om å leve med tinnitus Red.: Øyvind Neeraas Utgivelse: Communicatio forlag, 148 s. ISBN: Om forfatteren: Øyvind Neeraas (f.1949) ble født inn i en sirkusfamilie, med oppvekst i Kristiansund. Han utdannet seg som politi og offiser, men har også arbeidet som namsmann i Trondheim og regiondirektør i Gjensidige-konsernet. Han har vært politisk aktiv og sittet som varaordfører i Frei kommune. Fra 1. januar 2007 er han erklært 100 prosent ufør på grunn av tinnitus og de tilleggsplager lidelsen medfører. Boka er delt inn i 6 kapitler. Kap. I: (26s) Historien starter i januar Ble akutt innlagt på sykehus med blodoverføring på grunn av blødende sår på tolvfingertarmen. Mye stress og høyt forbruk av dispril. Etter utskrivelsen dukket en suselyd opp i venstre øre, og han ble sykemeldt for første gang. Han gikk til lege og fikk diagnose tinnitus og samtidig beskjed om at dette finnes det ikke hjelp mot. Dette er en lyd du må leve med resten av livet. Han søkte informasjon, og fant ut at WHO anså tinnitus som den tredje verste tilstand som kan ramme et menneske og angår 10 % av verdens befolkning. Fikk panikk, og kona merket forandringen i personlighet. Hos henne fikk han det han trengte aller mest, nemlig empati. En definisjon ble lagt på minne: Empati er å forstå hvordan det er å gå i den andres sko, samtidig som du vet at de ikke er dine. Som namsmann i Trondheim var han godt kjent i mediene, og pr telefon fikk han tilbud om ny jobb i Gjensidige. Her ble han regiondirektør, og tinnitus var intet tema. En hektisk tid begynte med hyttebygging, foredrag, forskjellige lederverv, og en dag sa det bare stopp. Tinnitusen hadde økt i styrke. Dårlig nattesøvn, glemte avtaler og foredrag som ble en katastrofe. Han gikk til lege, uten at det ble funnet fysiske feil, og da han selv nevnte øresus nikket legen og smilte svakt. Det var det. Han prøvde ulike alternative behandlingsmåter som fotsoneterapi og ørelys, uten at det hjalp. Stressnivået økte i takt med hodepine og økt følsomhet for høye lyder. En dag sprakk han totalt på et kjøpesenter, og det ble vendepunktet. Han bestemte seg for å takke ja til en roligere og dårligere betalt jobb i tillegg til at han sa fra seg alle verv. Kona fikk ham også med på å være åpen om lidelsen, noe som satt temmelig langt inne. Kap. II: (21s) Neeraas fikk ny fastlege som tok ham på alvor. Han oppdaget også at det var visse lyder og opplevelser som fjernet tinnitus, noe som gjorde at han hadde god periode. Fra 2000 ble han igjen rammet av konsentrasjonssvikt, svimmelhetsanfall og økt styrke på tinnitus som nå rammet begge ørene. Legens diagnose viste symptomer på Ménières sykdom, og han opplevde OL som sykemeldt. Håkon Arnesen ved St. Olavs hospital ble hans redning. Han fikk en grundig gjennomgang av fysiske og psykiske aspekter, samtidig som han fikk møte personer med samme plager som ham selv. I løpet av den lange sykmeldingsperioden var han til tider opptatt av hva naboene trodde og at han ikke var bra nok. Det ga ham rom for å tenke, og etter hvert dannet det seg en sirkel i hodet hans som besto av følgende elementer: frykt snakke om det sorg erkjenne akseptere ønske forandringer ny kurs. Kap. III: (48s) Neeraas utdannet seg til coach ved Ringominstituttet, og der valgte han å fordype seg i en metode for personlig utvikling og for å hjelpe mennesker til økt livskvalitet. I boka si skriver han om alle fordelene med dette kurset, og hvordan han brukte dette i sine foredrag. Etter hvert fikk han en ny stilling i Rådmannens stab, samtidig som han var 50 % ufør. Kontorlandskap ble for slitsomt, så han fikk hjemmekontor. Han fikk tid til å analysere sin egen livssituasjon, og kom til at det ikke var lyden som var problemet i det daglige liv. Det var tilleggsplagene. Disse delte han inn i 1. Nedstemt/deprimert 2. Spenningshodepine 3. Stressrelatere plager 4. Svimmelhet, kvalme og konsentrasjonsproblemer. I boka går han inn på hva som ligger i de ulike begrepene for ham. Han forteller også om møtet med en legevikar uten empati og forståelse. Kap. IV: (6s) Ble 100 % uføretrygdet fra 1. januar 2007, men syntes ikke det var noen katastrofe i en alder av 58 år. Kap. V: (18s) I dette kapitlet beskriver Neeraas erfaringer fra nære og mindre nære mennesker han kjenner. Først ute er Bjørg, ektefellen og eldste datter, Inger Lise, som forteller fra sitt ståsted. Videre presenterer han sterke historier om andre tinnitusrammede. Det er Nils, 32 år og far til to barn, Magnus, 50 år og fembarnsfar i to kull, Kristin, 60 år, Liv, 57 år med kreft og Mathis, 35 år og småbarnsfar. Kap.VI: (20s) Her skriver han litt om bakgrunn og teori for tinnitus, og han refererer til Dr. Jonathan Hazel som er en av pionerene innenfor behandling av tinnitus. Han skriver også en kort redegjørelse om tinnitus, med referanse fra firmaet Audioplus AS i Midtre Gauldal. En personlig historie fra en amerikansk lege (Dr. Stephen Nagler) som ble rammet av tinnitus, er også med. Berit W Fjelle 9

10 Nummer :20 Side 10 En helt ny lytteopplevelse Få en bedre, klarere og mer naturlig lytteopplevelse ved hjelp av svært avansert digital teknologi. Som eneste produsent har vi tatt i bruk nanoteknologi for å skifte sømløst mellom ulike lytteprogram og eliminere nødvendigheten av manuell bryter. Det er Destiny Den nye stilige ørehengeren fra Starkey

11 Nummer :20 Side 11 Services offered by hearing aid professionals Referat fra møte i CEN, Paris/AFNOR Einar Laukli Vi fikk invitasjon til et såkalt Task Force møte der det tas sikte på å utvikle en europeisk standard omkring høreapparatvirksomheten i sin fulle bredde. Det foreligger et utkast til en fransk standard som ble utsendt før møtet. Dette skulle danne grunnlaget for det videre arbeidet. CEN er den europeiske standar-diseringsorganisasjonen og AFNOR er den nasjonale franske (tilsvarende vår egen Standard Norge). Møtet ble holdt i AFNORs lokaler i Paris Det møtte tils. 15 deltakere fra et begrenset ant. land: Frankrike, Italia, Tyskland (3), Sveits, Østerrike, Irland (3), Finland og Norge. Det møtte også en brukerrepresentant fra den europeiske brukerorganisasjonen, en fra CEN sentralt og en fra AFNOR. Mange europeiske land var dermed ikke representert, bl.a. Danmark og Sverige. En italiener ble valgt som convenor. Hans CV var utsendt på forhånd. Han hadde rimelig dårlig styring med møtet! Tyskland (+ Sveits og Østerrike) kom til å dominere hele møtet. De sa klart fra i starten at de var i mot det franske utkastet, og etter hvert kom det frem at de hadde et motforslag som var basert på et dokument fra AEA (Association of the European Hearing Aid Acousticians). Det er dermed de tyske Hörgeräteakustikerne som står bak motforslaget som i form og innhold var ganske annerledes enn det franske. Her står også Sveits og Østerrike bak. En bearbeidelse for å slå sammen de to utgavene vil sannsynligvis bli meget vanskelig. Etter mye om og men gikk tyskerne med på å gå gjennom det franske grunnlaget og ta avsnitt for avsnitt og endre med tanke på få innarbeidet utkastet fra AEA. Vi klarte i løpet av dagen å gå gjennom den første siden (av tils. 32). Scope tok et par timer, og den første definisjonen i Terms and definitions ble diskutert. Lenger kom vi ikke bortsett fra at tittel på standarden foreløpig ble bestemt til Services offered by hearing aid professionals. Det ble ikke enighet om hva den profesjonelle skulle ha som tittel og det ble derfor stående som det ble. Tyskerne ville ha hearing aid acousticians. Det finnes for øvrig en liste over europeiske titler på våre audiografer, og variasjonen er stor. Ingen kalles audiolog. Prosjektet er som NWI (New Work Item) godkjent av CEN, og tiden er nå begynt å løpe. Maks. tid til ferdig standard er i følge bestemmelsene i CEN 3 år. Det ble også diskutert omkring formalitetene og om den fremtidige standard vil bli mandatory for de europeiske land. De fleste mente at det ville bli voluntary å forholde seg til den. Jeg tror vi vil måtte følge en slik europeisk standard men jeg er ikke sikker på jussen her. Samme dag som jeg reiste nedover mottok jeg et rel. nytt dansk dokument (Faglig vejledning vedr. høreapparat-behandling) som i store trekk dekker det samme området. Versjonen fra AEA har jeg ikke elektronisk men vil sikkert kunne fremskaffes for den som evt. skal videreføre dette arbeidet fra norsk side. Den danske veiledning og det franske standardutkastet (på engelsk) kan fås fra meg for de som er interessert. Jeg regner med at det videre arbeidet hos oss vil bli behandlet gjennom Standard Norge (Akustikkutvalget). Det nye norske utvalget NASU (Norsk Audiologisk Samarbeidsutvalg der også audiografene er med) vil kunne bli en referansegruppe i det videre arbeidet. Vedr. innholdet i det franske utkastet er det både detaljerte beskrivelser av målinger (audiometri, IG, loudness scaling osv.), krav til bemanning, rom og utstyr og generelle kvalitetskrav vedr.pasientbehandling, etikk osv., bl.a. hvordan en skal ta i mot pasientene, klagesaker og evaluering/kvalitetssikring. Dette er helt klart i tråd med hva som er aktuelt å utarbeide også her hjemme og som er planlagt utført i fortsettelsen av høre-apparatformidlings-prosjektet tidligere i år (SH-Dir). Dersom dette europeiske arbeidet blir gjennomført og gjort gjeldende som standard og da sannsynligvis også gjeldende for Norge, så er det kanskje her arbeidet må gjøres. Det skal bli spennende å se hva som kommer ut av det. Tre år er ikke så lang tid når det gjelder standardisering. Tromsø Einar Laukli 11

12 Nummer :20 Side 12 12

13 Nummer :20 Side 13 Lydutjevningsanlegg i klasserom Læring er lettere når elevene kan høre og forstå. Av Hildegunn Hjortland og Lise Høiberg På audiografutdanningen ved Høgskolen i Sør- Trøndelag er det satt i gang prosjektet høyttaler-anlegg i klasserom (prosjektleder Arne Vik) for å utvikle en metode for å vurdere av hvilke effekter et høyttaleranlegg har på et læringsmiljø i klasserom. I startfasen av dette prosjektet gjennomførte vi, Hildegunn Hjortland og Lise Høiberg, i forbindelse med bacheloroppgaven et litteraturstudium for å finne relevante metoder som kan benyttes som utgangspunkt for utarbeiding av et evalueringsverktøy for høyttaleranlegg i undervisningssammenhenger. Et bedre ord for høyttaleranlegg er i denne sammenhengen lydutjevningsanlegg. Lydutjevningsanlegg forsterker lærerstemmen, senker bakgrunnsstøyen og øker redundansen (gjenkjennelsen) i talesignalet. Lydutjevningsanlegg er derfor et godt egnet undervisningshjelpemiddel til justering av det akustiske miljøet i klasserommet. Lydutjevningsanlegg er derfor ikke primært et hjelpemiddel for elever med hørselstap, slik som høreapparat og personlige FM system, men en anretning som bør integreres i den generelle undervisningen, slik at alle barna vil kunne høre som om de satt fremst i klasserommet. Målgruppen for lydutjevnings-anlegg er elever som ikke er avhengig av individuell forstrekning, men som har nytte av et bedre signal/støy forhold. Man kan påstå at praktisk talt alle barn kan dra nytte av lydutjevningsanlegg fordi bedringen av signal/støy forholdet skaper et bedre lyttemiljø. Om barna kan høre bedre, klarere og mer konsekvent, vil de ha mulighet for å lære mer effektivt. Elever med hørselstap blir spesielt påvirket av dårlig akustikk. Forskning viser at et vanlig signal/ støy forhold i et klasserom ligger mellom -7 og + 4 db, og at det hyppigst ligger rundt 0 db. For at barn skal motta talen tydelig i et læringsmiljø må signal/ støy forholdet være minst 15 db. Så mange som 30 % av elevene i vanlige klasserom i barneskolen erfarer periodevis, minimale hørselstap og mange har uoppdagede hørselstap. Selv små hørselstap påvirker barnas taleforståelse i klasserommet, og barn risikerer å få språk- og lærevansker. Systemer til forsterkning av tale kan derfor sees på som en akustisk nødvendighet som kommer alle barna til gode, på lik linje med at lys er en visuell nødvendighet for alle i en undervisningssituasjon. Tidligere funn støtter bruken av lydutjevningsanlegg i klasserom: Forbedrede faglige prestasjoner. Færre forstyrrelser og økt konsentrasjon. Økt oppmerksomhet på verbal instruksjon, aktiviteter og bedre forståelse. Færre ønskede repetisjoner blant elevene. Raskere gjennomføring av prøver. Bedre staveferdigheter i dårlig lyttemiljø. Bedre lytteferdigheter, taleforståelse og språkutvikling. Økt lengde og selvsikkerhet på elevenes ytringer. Redusert stemmebelastning hos lærerne. Redusert antall elever med spesialundervisning. Når det utføres akustiske endringer, fysiske modifikasjoner eller bruk av teknologi, er målbare resultat nødvendig for å bevise at endringen er effektfull. Fordelen med å måle akustiske endringer er å dokumentere eventuelle positive effekter, og vurdere om andre utbedringer må til for å bedre lydmiljøet Konklusjonen i vår bacheloroppgave er at man kan gjennomføre en spørreundersøkelse av lærere og elever for å dokumentere effekten av lydutjevningsanlegg i klasserom. Vi har da sett på metodene måling av taleforståelse og faglige prestasjoner, observasjon og spørreundersøkelse. Våre kriterier for et godt rutineverktøy for kvalitetssikring av lydutjevningsanlegg et at metoden må være passende for en stor målgruppe, være lite tidskrevende, ha kostnader innenfor rimelighetenes grenser og at måleutstyr må være tilgjengelig for testlederne. Ved avslutningen av vår bacheloroppgave er den innledende fasen for metodeutviklingen for prosjektet Høyttaleranlegg i klasserom i gang. Veien videre er utvikling av en pilotversjon av evaluerings-verktøyet og deretter gjennomføring av en pilotstudie. Videre skal det gjøres en gjennomgang av evalueringsverktøyet med aktuelle samarbeids- og høringsinstanser. Tilslutt kommer den endelige utformingen av evalueringsverktøyet. 13

14 Nummer :20 Side 14 Audiologisk etterutdanningskurs Rica Av redaksjonen Årets etterutdanningskurs ble i år holdt på Rica Hell Hotel i Stjørdal. Vi var rundt 300 personer samlet for å sluke til oss faglig informasjon, nyheter og samtidig hilse på folk innenfor fagområdet. I år var det representanter fra flere ulike fammiljø. Vi i redaksjonen har valgt å trekke frem noen av disse temaene for å se kort tilbake på det som ble tatt opp. EduLink-bruksområder Magnus Tollefsrud, Audiograf Phonak. Ett av paralellsesjonene ble holdt av Magnus Tollefsrud, som til daglig jobber i Phonak. Tollefsrud snakket blant annet om EduLinkens bruksområder, og de problemene og utfordringene et barn med Auditory Processing Disorder (APD) møter i sin hverdag. APD kan gi barn problemer både akademisk og sosialt. Disse barna hører informasjonen som blir gitt, men får problemer med å nyttiggjøre seg av den. Fra artikkelen Barn med APD, skrevet av APD-teamet på Statped Vest er det hentet noen kjente funksjonsbeskrivelser blant barn med APD: Lett distrahert for bakgrunnstøy Problemer med å følge muntlig instruksjoner Manglende retningshørsel Hyperacusis Ujevn respons til auditiv stimuli Spør ofte om å få gjentatt informasjon Barn med APD har ofte store vansker med å forstå tale i støyfulle miljøer som for eksempel klasserom. Ifølge Magnus Tollefsrud, er den mest effektive metoden for å forbedre signal-støy-forholdet bruk av FM-sytemer. Med EduLinkmottageren som er spesielt tilpasset brukere med normal hørsel, holder ørekanalen til brukeren åpen ved bruk, slik at brukeren ikke føler seg akustisk innestengt. Omgivende lyd blir mindre dominerende, mens i for eksempel en klasseromssituasjon, blir bare lærerens stemme forsterket. Dette resulterer da i en bedring på signal-støy-forholdet, som igjen tilrettelegger for bedre muligheter for konsentrasjon og motta informasjon. Tollefsrud skriver i sitt bidrag til etterutdanningskurset at EduLink ikke er noen erstatning for andre typer behandlinger, men kan avhjelpe problemet og støtte de andre terapi- og behandlingstilbudene. Dette kan igjen bidra til å forkorte behandlingstiden og forbedre utbytte til noen barn med auditive persepsjonsforstyrrelser, ifølge Tollefsrud. Learning through listening Elisabeth Tyszkiewicz. Audio Verbal Therapist Audio Verbal Therapist Elisabeth Tyszkiewicz holdt en praktisk sesjon som fokuserte på praktisk lek og det å bygge en samtale rundt leken. AVT i praksis Beth Eksveen, Audiopedagog, Skådalen kompetansesenter Audiopedagog Beth Eksveen orienterte om sine erfaringer med AVT her i Norge. Gjennom videoopptak fikk vi se hvordan arbeidet med de Redaksjonen. Fra venstre: Anita Berre, Maren Julie Havik, Vår Silje Mandal og Gøril Lindberg små barna kan arte seg. Lydutjevningsanlegg i skolen; fordeler for alle Arne Vik, Audiofysiker, Høgskolelektor ved HIST, Høgskolen i Sør-Trøndelag. Arne Vik innleder sitt innlegg med å referere til prester på talerstolen for år siden. Her var det utenkelig med bruk av mikrofon. Men etter hvert byr mulighetene seg i tråd med vanskelighetene for å høre, og i dag er det slett ikke uvanlig med høytaleranlegg i kirker eller andre forelesningslokaler. Høytaleranlegg brukt i skole og undervisningssammenheng har fått betegnelsen lydutgjevningsanlegg. Dette var i utgangspunktet et hjelpemiddel rettet mot barn med lettere hørselshemninger, men viser seg å ha positiv effekt på flere grupper, for eksempel barn med konsentrasjonsproblemer, språklig svake, hørsels- og synsproblemer, APD, samt lærere med dårlig artikulasjonsevne og svak stemme. I klasserom sitter som regel de flinkeste foran mens de svakeste, gjerne med enkelte av overnevnte problemer, er plassert bak i rommet. Dermed minsker oddsen ytterligere for at de får den informasjonen de trenger. Det er ikke vanskelig å tenke seg til at disse elevene lett kobler ut når konsentrasjonsevnen svekkes og klasserommets støynivå når nye høyder. 14

15 Nummer :20 Side 15 ca Hell Hotell oktober 2007 rg Lydutgjevningsanlegg med høytalere av god kvalitet viser seg å bedre de akustiske forutsetningene for disse elevene og andre i lignende situasjon, noe de har god erfaring fra i USA, Storbritania og Australia. Noen av de dokumenterte effektene er mindre støy i klassen, god faglig utvikling blant elevene, kortere nedroingstid, mindre spesialundervisning og disiplinproblemer, samt at lærerne sparer stemmene. Arne Vik og PAU-AHS-HIST har tro på at lydutjevningsanlegg i undervisningssammenheng vil bli like selvfølgelig som mikrofonbruk i kirken er i dag. De har derfor satt i gang utviklingen av et rutineverktøy som kan brukes for å kartlegge effekten av lydutjevningsanlegg. PAU har fått midler til et treårig utviklingsprosjekt gjennom Helse og Rehabilitering, og to elever skrev Bachelor-oppgave om emnet våren Slik entusiasme Arne Vik viser her sprer seg lett, dette er nok et prosjekt vi kommer til å høre mer om i tiden fremover! Kan økt fokus på kommunikasjon gi økte ferdigheter innenfor klinisk kommunikasjon? Maj Brit Høvik og Bjørn Roar Valvik, Audiograf, Medisan Audiografene Maj Brit Høvik & Bjørn Roar Valvik presenterte resultatet av sitt prosjekt der 14 audiografer har brukt deres spørreskjema som ble utviklet i etterkant av prosjektet Gjensidig forståelse betydningen av god kommunikasjon (Dyrendal, Haukøy, Høvik & Jahren, 2000). Formålet med prosjektet: Hvordan fungerer kommunikasjonen mellom audiograf og bruker? Prosjektet har bestått i å utvikle et verktøy i så måte. Todelt (audiograf - bruker) spørreskjema basert på aktiv lytting. Resultatene fra audiograf og bruker sammenliknes for å se hvordan de to oppfatter kommunikasjonen seg imellom. Resultat: Audiografene som var med har blitt mer bevisst på kommunikasjon i sine møter med brukerne. mer om i tiden fremover! Retlingslinjer for høreapparattilpassing på spedbarn etter screening Åshild Spjøtvold, Audiopedagog og Siri Wennberg, Audiograf ved St. Olavs Hospital Audiograf/audiopedagog Åshild Spjøtvold og audiograf Siri Wennberg, St Olavs hospital mottok i 2006 Medisan-stipendet. Stipendet gjorde det mulig å utvikle Retningslinjer for habilitering av hørselshemmede barn 0-3 år. De så behovet for felles retningslinjer når universell screening igangsettes. De påpeker at det er en nødvendighet med tverrfaglig samarbeid mellom ulike yrkesgrupper som blant annet audiograf og audiopedagog, lege og audioingeniør. Det er viktig med erfarne fagfolk, som er bekjent med rutiner rundt høreapparatilpasningen og som har kunnskap innen høreapparatteknologi. Spjøtvold og Wennberg sier videre at det er viktig med faste personer som jobber med håndteringen av de små barna for å sikre trygghet for familien. Spjøtvold og Wennberg trekker fram blant annet fem punkter som viktige formålet med høreapparattilpassing: Gi barnet optimale muligheter for å utvikle sitt talespråk, for slik å kunne sikre barnets kognitive og psykososiale utvikling Gi retningshørsel Støtte barnets primært visuelle språk Lære barnet å få kontroll på egen stemme Eventuelt å stimulere hørselsnerven med tanke på CI der det blir aktuelt Foreldre til barn med hørselsnedsetelse har krav på å få et realistisk bilde av antatt effekt av høreapparatbehandling og hvilke forventinger de kan ha, ifølge Spjøtvold og Wennberg. Et viktig element ved oppstarten av høreapparatbehandlingen er en god dialog rundt dette temaet. Tiden fra diagnose til oppstart av høreapparatbehandling bør ikke overstige 2-3 uker. Back with the ASSR! Einar Laukli, Audiofysiker og professor ved Universitetssykehuset Nord-Norge Takket være nyfødtscreening gjennom ABR eller ASSR oppdages barn med hørselshemming når de er rundt 3 måneder gamle. Dette er avgjørende for tidlig høreapparattilpasning. Konvensjonell ABR gir liten frekvensspesifisitet i forhold til ASSR. Einar Laukli og Ann Iren Hugstmyr fra UNN Tromsø la fram en undersøkelse der de sammenligner resultater fra tone-burst fra ABR (4 khz) og høyfrekvente responser i ASSR (2-4 khz). Laukli forteller at barna ble testet i audio-rom i narkose etter å ha gjennomgått otomikroskopi. 1-2 av barna er henvist etter nyfødtscreening. Barna er i ulike aldre, med en medianalder på 32 mnd. I undersøkelsen benyttes svar fra 72 gyldige ører. Undersøkelsen viste at ABR gir i gjennomsnitt 8dB lavere terskel enn ASSR i høyfrekventområdet. Lavfrekventområdet er foreløpig ikke testet på samme vis. Auditiv Nevropati: Utredning og oppfølging. Ingeborg Ørn, Lisbeth Wingaard og Ole Tvete, Rikshospitalet. Audiopedagog Ingeborg Ørn, audiograf Lisbeth Wingaard og audiofysiker Ole Tvete ved Rikshospitalet orienterte om sine erfaringer ved auditiv nevropati (AN). Ved nevrogene hørselstap er det bortfall av både ytre og indre Forts. s.17 15

16 Nummer :21 Side 16

17 Nummer :21 Side 17 Fra s.15 hårceller. Vanligvis er bortfallet av ytre hårceller større enn bortfallet av indre. Dette medførere nedsatt hørsel hvor OAE forsvinner. Det er forholdsvis god overenstemmelse mellom taleaudiometri og rentoneaudiometri. ABR målingene er i samsvar med audiogrammet, og impedansetersklene er utløsbare i normalområdet dersom ikke hørselstapet er for stort. For denne gruppen er høreapparat et godt hjelpemiddel. Ved AN, auditiv nevropati, er det en skade av de indre sansecellene og /eller første del av hørselsnerven. Dette resulterer i normale OAE. Ofte er de ytre hårcellene fungerende. BRA avdekker nevropati. Det finnes sannsyneligvis mange grader av auditiv nevropati, avhengig av antall indre hårceller som fungerer. Dette medfører store utfordringer i forhold til utredning og oppfølging av denne pasientgruppen. Ved auditiv nevropati hos barn, usikre prognoser og usikre fagfolk. Foreldre må følge med på barnet: Hva bruker det hørselen til? Tegnstøtte. Omfattende kartlegging av funksjonsnivå i forhold til normal utvikling. Ifølge audiograf Lisbeth Wingaard ved Rikshospitalet vil kun 50 % av de med auditiv nevropati ha nytte av eller bli fortrolig med sine høreapparater. Dette er en brukergruppe som aldri synes å bli komfotabel med sine høreapparater eller andre tekniske hjelpemidler. Auditiv nevropati kan være progressiv, viser et flukturerende hørselstap og fører til problemer med å lytte i støy, ifølge Wingaard. En gruppe som tidligere og kanskje fremdeles kan mistforståes ned simulanter eller psykogene hørselstap. Audiopedagog Ingeborg Ørn ved Rikshospitalet, sier at som audiopedagog eller audiograf må kartlegge hørsel, tale og språk, samt kommunikasjon og genetisk utvikling. Det må legges opp en plan for barnet som er individuelt tilpasset. Psykosocial rehabilitering innom hørsel och dövverksamheten Vibeke Larsen, Audiograf Audiograf Vibeke Larsen jobber med psykososial rehabilitering av hørselshemmede i Västra Götalandsregionen i Sverige. Der tilbys brukerne rehabilitering i flere former for å muliggjøre en individuelt tilpasset rehabiliteringsprosess. Dette gjøres i form av blant annet forinformasjon, individuelle konsultasjoner (psykolog/ audiograf/pedagog/sosionom/lege), gruppekonsultasjoner, arbeidsplassinformasjon og skolebesøk. Styret informerer Ved Monica Rolandsen, leder Norsk Audiografforbund Å høre og bli hørt : Brev sendes Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet med anmodning om at rapporten kommer ut på høring. Kommer ikke rapporten ut på høring får vi ikke si meningen vår! NAF går inn for arbeidsgruppa sitt forslag til høreapparatformidling: Styrking av rehabiliteringsprosessen, flere stillinger, kortere ventetid og nasjonale kravspesifikasjoner. Etisk kontrakt basert på NHOs Over streken og Helsepersonelloven: Leverandørforeninga for helsesektoren og Norsk Audiografforbund; Nesten alle leverandørene har nå undertegnet. Tonje Dybsland og Åshild Monsvik sitt hjertebarn. Mange besøkende inspirerer til utvikling av nettstedet vårt. Det kommer til å bli utvikla en nettbutikk. Tips ønskes! Profilering: Stand på EU-07. Helse 2008 på Lillestrøm i februar. Synliggjøring mot den enkelte medlem ved bruk av regionskontakter. Aktivisering av studenter. Medlemsregisteret: E-post sendes Maj Brit Høvik via medlemsregister@audiograf.no Landsmøte 2008: i Sandefjord. Valg til nytt styre og redaksjon, Hanne Nergaard leder i valgkomiteen. Etter en lang dag med mange foredrag og spennende stands var vi klare for en festaften med taler, god mat og musikk. Fra venstre Kenneth Ervik, Frits Talset, Sylvi Sørøy og Petter Buvik Vibe" Årets etterutdanningskurs var svært spennende, og kan karakteriseres som lærerikt, interessant og vel gjennomført. Å få muligheten til å dra på forskjelige foredrag og blande kunnskap fra audiografer, audiopedagoger og audiofysikere, beriket det hele. Det er viktig å treffe andre innenfor fagmiljøet, skape diskusjon og debatt, og samtidig utveksle erfaringer og ideer. Får håpe at så mange som mulig treffes igjen på landsmøte i Sandefjord fra 10. til 12. september -08 ved Rica Park Hotel. 17

18 Nummer :21 Side 18 NYTT Nytt navn, ny logo i en ny tid Det nye navnet på KFO er Delta. KFOs nitti representantskapsmedlemmer applauderte inn det nye navnet på sitt møte i Bergen 20. november. Av Audun Hopland & Svein Are Enes Gunn foran den nye logoen Sitrende spenning, buekorps og sang, musikk fra trommenes makt, dypdykk i språkets utvikling, involvering, motivasjon, framtid. Sterke virkemidler og store ord ledet fram mot åpenbaringen av det nye navnet. Så var tiden inne for sannhetens øyeblikk med en kortfilm. KFO-trekanten gikk over til et flyvende bånd som så landet i den nye tids navn Delta. Den fjerde bokstaven i det greske alfabet, som skrives som en trekant. Fugl Fønix steg opp igjen av asken. Forlot forklaringen Begivenheten er historisk. De gamle navnene som delvis forteller hva organisasjonene står for er forlatt. Veien har vært lang, fra Bestillingsmennenes Landsforbund i 1898, via Kommunale Funksjonærers Landsforbund i 1936, til Kommunalansattes Fellesorganisasjon i 1985, til KFO, og nå Delta. Her ser dere framtiden, sa leder Gunn Olander optimistisk med sitt barnebarn på armen. Delta er en ny giv for en moderne, framtidsretta, sterk og offensiv organisasjon for dem som skaper velferd i Norge. Delta bygger på livskvalitet for medlemmene, balanse mellom det individuelle og kollektive, globale og det lokale, kvinner og menn, gammel og ung, arbeid og fritid, privat og offentlig, sa Delta-lederen. For gammelt Det gamle navnet ga ikke lenger uttrykk for hvem vi var, og hva vi var. Det var viktig å finne et nytt navn, som på en bedre måte speilet at vi rekrutterer medlemmer fra flere samfunnssektorer og tariffområder. Samtidig var det en målsetting å skape et navn som var nytt og unikt, sammenliknet med andre arbeidstakerorganisasjoner og det har vi lykkes med, mener kommunikasjonssjef i Delta, Karl Håkon Sævold. Avviser bransjeløshet Han er veldig fornøyd med mottagelsen det nye navnet har fått, og forteller at gratulasjonene har rent inn på e-post sms og telefon fra medlemmer, tillitsvalgte og andre som liker det nye navnet og det nye uttrykket. Hva vil du si til dem som mener at det ikke har bransjetilhørighet? Det er alltid slik at det er bruken av navnet som stadfester navnet. Organisasjonen blir navnet, og navnet blir organisasjonen. Det som er viktig er at navnet er moderne og skal følge oss i lengre tid, samtidig som det speiler vår historie og tradisjon, sier Sævold. 18

19 Nummer :21 Side 19 Dette er Delta Det største forbundet i YS, tidligere KFO Over medlemmer og 19 ulike yrkes- og bransjeorganisasjoner Navnet uttalelses som den fjerde bokstaven i det greske alfabetet, med trykk på første stavelse Mange andre deltaer Verdens sjette største flyselskap er amerikansk og heter Delta Air Lines. Selskapet unngikk så vidt konkurs i 2006 etter et astronomisk underskudd på 37 milliarder kroner Den amerikanske hærens spydspiss mot terrorister heter Delta Force, som Chuck Norris så bråkjekt portretterte i filmen fra 1986 med samme navn Over 100 norskregistrerte selskaper og organisasjoner i alle mulige bransjer har Delta i navnet. Delta Barnevern AS, Delta Pumpefabrikk AS, Delta Renhold, Delta Slipeservice og Delta Regnskap er noen eksempler I matematikken står delta-symbolet for differens, og brukes blant annet i likninger, funksjoner og derivasjon I anatomien er deltamuskelen den største skuldermuskelen vi har Et elvedelta er munningen av en elv idet den renner ut i havet. Sett ovenfra det området ofte ut som en trekant, og har derfor fått navnet fra den greske bokstaven Selv om KFO har blitt Delta beholder alle yrkesorganisasjonene sitt navn og sin logo. Men alle trykksaker, plakater og brosjyrer med den gamle KFO-logoen må byttes ut. Yrkesfaglig rådgiver i Delta, Grete Holen, håper likevel yrkesorganisasjonene får glede av den nye profilen. Jeg håper alle våre tillitsvalgte og medlemmer vil være med og selge ideen bak navneskiftet på en positiv måte, og bidra til at dette blir en ny giv for hele organisasjonen, sier hun. For KFO på sakene 19

20 Nummer :21 Side 20 20