ARBEIDSSKJEMA TIL MESTRINGSBØKENE

Transkript

1 ARBEIDSSKJEMA TIL MESTRINGSBØKENE En avgjørende del av en vellykket psykiatrisk behandling er egeninnsats. Arbeidsskjema kan være avgjørende for å få til en bedre mestring. Men hvis vi skal bli motivert til å bruke slike hjelpemidler trenger vi en god innføring. Dessuten er det viktig at en i behandlingen hele tiden undersøker nytten av egeninnsatsen. De enkelte skjema kan trykkes ut og brukes etter behov. Skjema 1. Motiveringsskjema....side 5 KONTAKT OG RESSURSFASEN: Skjema 2. Gjensidig evaluering av samtalen...side 6 Skjema 3. Ukeskjema for mestring og glede...side 7 KARTLEGGINGSFASEN: Skjema 4. Livshistorie stolpe..side 8 Skjema 5. Nettverkskart...side 10 Skjema 6. Kartlegging av sosiale forhold...side 13 Skjema 7. Kartlegging av belastninger....side 18 Skjema 8. Stressfaktorer...side 19 Skjema 9. Stressreduksjon...side 21 Skjema 10. Fordeler og ulemper ved rusbruk. side 23 Skjema 11. Nedtrappingsplan av alkohol og vanedannende midler... side 24 1

2 PROBLEMLØSNINGSFASEN/ARBEIDSFASEN: Skjema 12: Aktivitetsplan for en dag side 25 Skjema 13: Aktivitetsplan for en uke..side 26 Skjema 14: Hva tenker jeg/føler jeg om det å ta medisiner mot psykiske problemer?...side 27 Skjema 15. Kartlegging av følelser..side 28 Skjema 16: ABC skjema....side 29 Skjema 17. ABC skjema ved tvangslidelser side 31 Skjema 18. ABC skjema ved posttraumatisk stresslidelse..side 32 Skjema 19. ABC skjema ved sosial ferdighetstrening..side 33 Skjema 20. ABC skjema ved grenseproblemer..side 34 Skjema 21. ABC skjema i forhold til alvorlige misoppfatninger.. side 35 Skjema 22. ABC skjema i forhold til stemmer...side 36 Skjema 23. ABC skjema ved negative symptomer side 37 Skjema 24. ABC skjema i kognitiv miljøterapi.side 38 Skjema 25. ABC skjema ved sinne og aggresjon. side 39 Skjema 26. ABC skjema ved kreative behandlingsformer...side 40 Skjema 27. Stemmeaktivitetsregistrering.. side 41 Skjema 28. Problemformulering/kasusformulering..side 42 Skjema 29. Bevisliste...side 43 Skjema 30. Bevisliste i forhold til ubehagelige mistanker..side 44 Skjema 31. Hvordan utforske tankene..side 45 Skjema 32. Hvordan kan jeg endre tankene?..side 46 Skjema 33. Angst eller tvangsstige. side 47 Skjema 34. Eksponeringsskjema....side 48 2

3 Skjema 35. Kartlegging av unngåelse, flukt og trygghetssøkene stategier...side 49 Skjema 36. Dagbok ved angst og tvangstrening.. side 50 Skjema 37. Atferdseksperimenter....side 51 Skjema 38. Atferdseksperimenter ved selvhevdelse..side 52 Skjema 39. Registrering av tid ved tvangslidelser...side 53 Skjema 40. Forholdet mellom tvangstanker og tvangshandlinger....side 54 Skjema 41. Vasketvang.....side 55 Skjema 42. Sjekking....side 56 Skjema 43. Telletvang...side 57 Skjema 44. Humørkart over stemningssvingninger....side 58 Skjema 45. Hva har jeg eventuelt lært av et kommunikasjonskurs..side 59 Skjema 46. Problemløsningsanalyseskjema... side 60 Skjema 47. Familienettverkskart..side 61 Skjema 48. Følelser og tanker ved innleggelse side 62 Skjema 49. Ukeskjema i kognitiv miljøterapi side 63 Skjema 50. Treningsskjema i kognitiv miljøterapi...side 64 Skjema 51. Bekymringstanker ved søvnproblemer...side 65 Skjema 52. Søvndagbok.side 66 Skjema 53. Evaluering av søvnen.. side 68 Skjema 54. Fysisk trening...side 69 Skjema 55. Hvor på kroppen kan jeg kjenne smerte, ubehag eller muskelspenninger.side 70 AVSLUTNINGSFASEN/OPPFØLGNINGSFASEN: Skjema 56. Hvordan har behandlingen fungert?...side 71 3

4 Skjema 57. Kartlegging av bedring og mestring ved avslutningen.. side 72 Skjema 58. Hva har jeg hatt mest nytte av under behandlingen?...side 73 Skjema 59. Hvilke tankeforandringer har hatt størst betydning?...side 74 Skjema 60. Sjekkliste ved symptomer på en bipolar lidelse.side 75 Skjema 61. Sjekkliste for varselsignaler ved symptomer på psykose..... side 76 Skjema 62. Kriseplan.. side 77 TILLEGG: Skjema 63. Samtykkeerklæring ved video- eller lydopptak...side 78 Skjema 64. Taushetsplikt....side 79 4

5 SKJEMA 1. MOTIVERINGSSKJEMA Data: En vellykket behandling forutsetter en motivasjon for endring. Dessverre er det ikke lett å ta en beslutning som kan føre til endring. Motivasjon handler om noe mer enn tanker og følelser. Det handler om vilje til å nå et mål. Vi må ta en bestemmelse og følge den. For å finne ut hvor motivert vi er kan vi bruke følgende skala: Helt uenig:.1. Uenig:.2. Vet ikke:..3. Enig:.4. Helt enig:.5. Sett en sirkel rundt det tallet som stemmer for deg. Jeg er nå klar til å starte med å løse problemene mine Jeg har så store problemer at jeg ønsker å arbeide med dem På en skala fra 1 til 5 er jeg villig til å utsette meg for et ubehag på Jeg vil bruke min vilje til å nå målet Jeg mener at jeg har så store problemer at jeg trenger hjelp Jeg håper at denne behandlingen vil hjelpe meg til større innsikt i mine problemer Jeg håper at denne behandlingen vil hjelpe meg til å mestre mine problemer bedre Det er lett å snakke om forandring, men jeg vil gjøre noe med det Jeg er redd for å mislykkes

6 SKJEMA 2. GJENSIDIG EVALUERING AV SAMTALEN En viktig forutsetning for en vellykket behandling er at kommunikasjonen fungerer tilfredsstillende. For å kontrollere om samtalen fungerer godt for begge parter, kan det være nyttig å sjekke dette. Gjennom hele behandlingen kan vi foreta en gjensidig evaluering av samtalen. Hvis både pasient og behandler svarer på følgende spørsmål, kan vi få mer klarhet i hvordan kommunikasjonen fungerer. Hvordan vurderer jeg samtalen? Blir jeg forstått, eller snakker vi forbi hverandre? Vi kan bruke følgende skala på hvert av spørsmålene: Dårlig Lite Tilfredsstillende Godt Svært tilfredsstillende godt Har samtalen fokusert på viktige problemstillinger? ---- Har jeg forstått hva problemene dreier seg om? ---- Har jeg greid å lytte til det som den andre sa? ---- Opplever jeg at samtalesituasjonen er trygg? ---- Har jeg oppfattet det som den andre sa? ---- Har vi samarbeidet på en god måte? ---- Har eventuelle hjemmeoppgaver vært gjort på en tilfredsstillende måte? ---- Har samtalen vært nyttig? ---- Har jeg brukt samtaletiden på en fornuftig måte? ---- Ble samtalen som forventet? ---- Har evalueringen fra forrige samtale vært nyttig? 6

7 SKJEMA 3. UKESKJEMA FOR MESTRING OG GLEDE Er det slik at vi ikke mestrer hverdagen og ikke har noen gleder? Ofte er det slik at vi tenker og føler oss verre enn vi er. Kanskje er det annerledes enn vi tenker? For å få klarhet i dette kan vi bruke et ukeskjema og notere det vi mestrer, og hva vi har av gleder. Hver dag kan vi notere ned M for mestring og G for glede. På denne måten kan vi få en mer realistisk oversikt over vår egen situasjon. Hvis vi vil gjøre det grundig, kan vi gradere mestring og glede fra 1 til 10. Hvis vi under hele behandlingen bruker dette skjemaet, kan vi se hvordan situasjonen forandrer seg. Et slikt ukeskjema kan settes opp på følgende måte: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag

8 SKJEMA 4. LIVSHISTORIE STOLPE En oversikt over livshistorien er nyttig både for pasient og behandler. Når vi kartlegger og studerer våre liv kan vi lettere forstå dagens problemer og de tankene vi strever med i dag. Fødselsdag: Far født: Mor født: Søsken: FAKTA (hendelser i livet) ÅRSTALL ELLER ALDER REAKSJONER (opplevelser, følelser, sykdom, symptomer, problemer, erfaringer) 8

9 FAKTA (hendelser i livet) ÅRSTALL ELLER ALDER REAKSJONER (opplevelser, følelser, sykdom, symptomer, problemer, erfaringer) 9

10 SKJEMA 5. NETTVERKSKART Ved hjelp av nettverkskart kan vi få en bedre forståelse av vår nettverk, slik det har vært, slik det er og hvordan vi ønsker det skal være. Hvordan var mitt sosiale nettverk for 5 år siden? 10

11 Hvordan er mitt sosiale nettverk i dag? 11

12 Hvordan ønsker jeg at det sosiale nettverket skal være? 12

13 SKJEMA 6. KARTLEGGING AV SOSIALE FORHOLD Praktiske vansker og problemer kan både utløse, forsterke og opprettholde psykiske problemer. Det er viktig at de sosiale problemene blir tatt på alvor. Så tidlig som mulig, i en behandling, bør disse forhold kartlegges. Økonomi: Pasient Ektefelle/samboer Netto inntekter: Til sammen ca. kr: Utgifter: Til sammen ca. kr: Det som blir igjen når utgiftene er trukket fra: 13

14 Hvordan er min økonomiske situasjonen? Hvis økonomien er dårlig, hva kan jeg da gjøre for å få opp inntektene, eller få ned utgiftene? Hvilken utdannelse har jeg? Hvis jeg ønsker mer utdannelse, hva vil jeg da satse på? 14

15 Hvilke arbeidsforhold har jeg hatt? Hva slags arbeid kan jeg tenke meg i framtiden? Hvordan er min nåværende boligsituasjon? Hva kan jeg eventuelt gjøre for å få det bedre? Trenger jeg hjelp til ny bolig? Hvilket NAV-kontor hører jeg til? Hvem er min eventuelle kontakt hos NAV? Trenger jeg hjelp fra NAV ang. trygd? 15

16 Trenger jeg sosialhjelp fra NAV? Trenger jeg hjelp hos NAV ang. arbeid eller utdannelse? Har jeg behov for et planleggingsmøte hos NAV? Er der behov for å gi mine barn ekstra støtte? Eventuelt hva? Hvem er min eventuelle kontakt i barnevernet? Har jeg behov for et planleggingsmøte i barnevernet? Har jeg behov for familiesamtaler for å drøfte de praktiske forholdene? Og hvem skal eventuelt være med? Hvilke fritidsaktiviteter har jeg? Er det noen fritidsaktiviteter jeg kunne tenke meg å begynne med? Når var jeg sist hos tannlegen? Har jeg behov for hjelp til tannlege? 16

17 Eventuelle tiltak: 17

18 SKJEMA 7. KARTLEGGING AV BELASTNINGER Før vi starter med problemløsning kan det være nyttig å få en oversikt over hva som belaster oss mest. Er belastningen så stor at den virker inn på våre psykiske problemer? Hvis vi har en belastning som virker inn på vår lidelse, er det viktig å klargjøre omfanget og se nærmere på hva vi kan gjøre med de aktuelle problemene. Hva ønsker vi å bruke tid og krefter på å endre eller gjøre noe med for å endre? Hvilke problemer henger sammen? Hvilke problemer anser vi som de største? I alt er det 13 forskjellige typer belastning som er nevnt her. Styrken på belastningen går fra 0, som er ingen belastning, til 10, som er ekstrem belastning. Kanskje vi har en annen belastning enn det som er nevnt her? Jeg kan kartlegge eventuelle problemer på følgende måte: Arbeidsledighet Økonomiske problemer Dårlige boforhold: Stress på arbeid Egen fysisk sykdom Fysisk sykdom i familien Problemer i forholdet til partner Problemer i forholdet til barna Problemer i forholdet til foreldre eller andre i familien Psykisk mishandling Fysisk mishandling Egne rus- eller medikamentproblemer Familiemedlemmers ruseller medikamentproblemer Sett en X på linjen mellom 0 og

19 SKJEMA 8. STRESSFAKTORER Jo flere vedvarende stressfaktorer vi utsettes for, jo større er muligheten for å utløse, forsterke eller vedlikeholde psykiske problemer. Det er viktig at stressfaktorer blir kartlagt og eventuelt redusert. Hvilke faktorer som stresser oss, er individuelt. I 1967 utviklet T.H. Holmes og R.H. Rahe et måleskjema for å vurdere stressnivået. Hvis vi krysser av på det som har stresset oss siste året, og legger sammen poengene, og kommer til et tall over 150, har vi antakelig et for høyt stressnivå. Ektefelles død 100 Skilsmisse 73 Separasjon 65 Fengselsopphold 63 Familiemedlems død 63 Personlig skade eller sykdom 53 Ekteskap 50 Tap av jobb 47 Gjenforening i ekteskap 45 Pensjonering 45 Endring av familiemedlems helse 44 Graviditet 40 Seksualproblemer 39 Nytt familiemedlem 39 Arbeidsforandringer 39 Endringer i økonomi 38 Nær venns død 37 Skifte av arbeid 36 Flere/færre ekteskapskonflikter 35 Oppta et stort lån 31 Oppsigelse av lån 30 Endring av arbeidsansvar 29 Barn flytter hjemmefra 29 Problemer med svigerfamilie 29 Personlig bragd 28 Ektefelle begynner eller slutter i jobb 26 Begynner eller avslutter skolegang 26 Endring i boforhold 25 Endring av vaner 24 Problemer med sjefen 23 Endring av arbeidstid eller 20 arbeidsforhold Flytting 20 Bytte av skole 20 Endring av ferievaner 19 19

20 Endring av kirkelige aktiviteter 19 Endring av sosiale aktiviteter 18 Opptak av mindre lån 17 Endring av søvnvaner 16 Flere/færre familiesammenkomster 15 Endring av spisevaner 15 Ferie 13 Jul 12 Mindre lovbrudd 11 Poeng: 20

21 SKJEMA 9. STRESSREDUKSJON Hvordan kan vi redusere stress? Hvordan kan vi unngå at stress vedlikeholdes? Kanskje vil noen av disse 13 spørsmålene fortelle oss at vi må leve på en annen måte for å redusere stressfaktoren? Marker med X på linjen mellom ja og nei. Snakker jeg med noen når jeg får problemer? Nei Ja Bruker jeg for mye tobakk og kaffe? Nei Ja Bruker jeg for mye alkohol? Nei Ja Spiser jeg sunt og regelmessig? Nei Ja Får jeg nok søvn? Nei Ja 6. Greier jeg å forlate situasjoner som stresser meg? Nei Ja 7. Er jeg flink til å sette grenser? Nei Ja Greier jeg å rose meg selv? Nei Ja Tar jeg ett problem om gangen? Nei Ja Greier jeg å innrømme mine egne feil og svakheter? Nei Ja Greier jeg å ta situasjoner humoristisk? Nei Ja 21

22 Hjelper jeg andre? Nei Ja Bruker jeg nok tid til fritidsaktiviteter? Nei Ja 22

23 SKJEMA 10. FORDELER OG ULEMPER VED RUSBRUK Rusmisbruk er vanlig ved psykiske problemer. Mange som sliter med psykiske problemer bruker rusmidler som en form for medisin. Bruk av rusmidler kan gjøre behandlingen mer komplisert. Hvis vi skriver ned fordeler og ulempene ved å bruke rusmidler kan vi kanskje vurdere dette på en mer objektiv måte. Hvilke fordeler har jeg ved bruk av rusmidler? Hvilke fordeler har jeg ved ikke å bruke rusmidler? Hvilke ulemper har jeg ved å bruke rusmidler? Hvilke ulemper har jeg ved ikke å bruke rusmidler? 23

24 SKJEMA 11. NEDTRAPPINGSPLAN AV ALKOHOL OG VANEDANNENDE MIDLER Namn: Før vi begynner å arbeide med psykiske problemer må rusproblemene komme under kontroll. Hvis vi har et rusproblem kan det medføre et stort ubehag å slutte med alkohol og vanedannende stoffer. Det kan derfor være nyttig å lage en nedtrappingsplan. Når vi arbeider systematisk med å trappe ned på alkohol og vanedannende midler kan vi bruke dette skjemaet Antall dager eller uker 24

25 SKJEMA 12. AKTIVITETSPLAN FOR EN DAG Når vi strever med en depresjon er det viktig at vi ikke forholder oss passive, men gjør noe aktivt for å mestre hverdagen. Det er lurt å begynne med de aktiviteter som er mest lystbetonte fordi de krever minst krefter. Når vi gjør noe aktivt vil det innvirke på våre tanker og følelser. TID: PÅ FORHÅND Her kan jeg skrive ned det jeg har planlagt å gjøre: I ETTERTID Når dagen er over, kan jeg skrive ned hvordan det gikk: 25

26 SKJEMA 13. AKTIVITETSPLAN FOR EN UKE Vi kan også sette opp en aktivitetsplan for en hel uke. Gradvis kan vi øke aktiviteten. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag

27 SKJEMA 14. HVA TENKER JEG TENKER/FØLER JEG OM DET Å TA MEDISINER MOT PSYKISKE PROBLEMER? Mange har lite lyst til å ta medisiner mot psykiske problemer. Men lidelsestrykket kan være så stort at medisiner er nødvendig for å kunne arbeide med problemene. Derfor kan det være nyttig å drøfte dette nærmere. Før vi begynner med medisiner er det viktig med en god informasjon om hvordan medisinene virker og om eventuelle bivirkninger. Kanskje kan en ha nytte av følgende skjema: Hvilke medisiner har jeg startet med? Hvilke tanker får jeg? Hva føler jeg? Er der andre måter å tenke på? 27

28 SKJEMA 15. KARTLEGGING AV FØLELSER Det er vanligvis ubehagelige følelser som får oss til å søke hjelp. Disse følelsene må tar på alvor, og da er det viktig å beskrive følelser som glede, tristhet, redsel, sorg, sinne osv. Ta for deg forskjellige situasjoner og følelser. Beskriv dem. Når vi setter ord på det vi føler har vi bedre kontroll. SITUASJON Beskriv en aktuell hendelse eller situasjon som vekker en spesiell positive eller negative følelse. FØLELSER Beskriv den følelsen du kjenner på i en spesiell situasjon. STYRKEN PÅ FØLELSENE Skriv ned styrken på følelsen fra 0 til 100 %. 0 er ingen følelser. 28

29 SKJEMA 16. ABC-SKJEMA Kjernen i kognitiv terapi er å bli oppmerksom på mine negative tanker, revurdere dem og teste dem ut i virkeligheten. Det er ikke nødvendig å anvende skjema for å undersøke tankene. Men vanligvis kan det være et godt hjelpemiddel. Registrering av negative automatiske tanker er en viktig hjemmeoppgave i kognitiv terapi. Jeg beskriver kort situasjonen som jeg er i når følelsen kommer. Deretter prøver jeg å notere ned den automatiske eller spontane tanken, bildene, forestillingene jeg har i situasjonen. Til slutt kan jeg se på hvilke fysiske symptomer jeg har, og hva jeg gjør i den aktuelle situasjonen. Sammen med behandleren kan en så diskutere alternative tanker og se på tanker og følelser i ettertid. For å kartlegge de automatiske tankene kan jeg som hjemmeoppgave bruke følgende skjema: SITUASJON Beskriv en aktuell hendelse eller situasjon som vekker ubehagelige tanker, følelser eller fysiske symptomer. AUTOMATISKE TANKER Skriv ned automatiske tanker eller forestillinger. Angi i prosent hvor mye du tror på disse tankene. (0-100 %) FØLELSER Beskriv følelser, som tristhet, redsel eller sinne osv. Angi følelsene fra 0 til 100 %. FYSISKE SYMPTOMER Beskriv hvordan kroppen reagerer på den aktuelle situasjonen. HANDLINGER Hva gjør jeg i den aktuelle situasjonen? Hvilke handlinger gjør jeg, hvilken atferd har jeg? 29

30 ALTERNATIVE TANKER Hvilke feiltolkninger kan være aktuelle? Finnes det noen annen måte å tenke på? RESULTAT Hvor mye tror jeg på de automatiske tankene? Fra 0 til 100 %. Hvor sterke er følelsene nå? Fra 0 til 100 %. Dette skjemaet kalles ABC-modellen og er det mest brukte skjemaet i kognitiv terapi. Bokstavene er hentet fra engelsk: Activating events (A), beliefs (B) and consequences (C). Opprinnelig ble det utarbeidet av Albert Ellis. Også behandlerne kan ha nytte av å bruke dette skjemaet på seg selv når de opplever problemer i behandlingen. 30

31 SKJEMA 17. ABC - SKJEMA VED TVANGSLIDELSER For å bli bedre kjent med våre tvangstanker, kan vi fylle ut det følgende skjemaet som hjemmeoppgave. Vi registrerer den utløsende situasjonen. Vi beskriver tvangstankene og hvor mye vi tror på dem. Deretter prøver vi å tenke igjennom de tankene som ligger bak tvangstankene og prøver å beskrive dem. I den fjerde kolonnen skriver vi ned hvor sterke følelser vi har i forbindelse med tvangstankene/tvangshandlingene. Den siste kolonnen fylles ut sammen med behandleren. UTLØSENDE SITUASJON, TRIGGER Beskriv den situasjonen du var i da tvangstankene eller tvangshandlingene kom. Beskriv det som satte i gang tvangstankene eller -handlingene. TVANGSTANKER Beskriv dine tanker, tvil, bilder, følelser og handlinger, som følge av den utløsende situasjonen. Hvor mye tror du på tankene ut fra en skala fra 0 til 100? METATANKER Hva tenker du om tankene som utløser tvangstanker og tvangshandlinger? FØLELSER Hvor sterke er de følelsene du får i forbindelse med dine tvangstanker? Skriv ned følelsene fra 0 til 100. ALTERNATIVE TANKER OM BETYDNINGEN AV TVANGSTANKENE Finnes det noen annen måte å tenke på om tvangstankene? Hvor mye tror du i dag på tankene, tvilen og bildene du fikk? Fra 0 til 100. Hvor sterke er følelsene nå? Fra 0 til

32 SKJEMA 18. ABC-SKJEMA VED POSTTRAUMATISK STRESSLIDELSE ABC- skjema kan også være til hjelp for å utforske en tidligere traumatisk hendelse. Det kan være nyttig å skrive ned hva vi tenkte, følte og gjorde da traumet skjedde eller like etterpå, og hva vi føler og tenker i dag. Den traumatiske hendelsen Hva tenkte jeg? Hva følte jeg? Hvor sterkt fra 0 til 100? Hva gjorde jeg? Hva tenker jeg i dag? Hva føler jeg i dag? 32

33 SKJEMA 19. ABC-SKJEMA VED SOSIAL FERDIGHETSTRENING Sosial ferdighet handler om hvordan vi mestrer sosiale situasjoner og omgås andre mennesker. Når vi får psykiske problemer kan vi få problemer med kontaktevnen. Vi kan trene systematisk og strukturert på å bedre våre ferdigheter. ABC modellen i kognitiv behandling kan også brukes til å undersøke hvordan sosial ferdighetstrening fungerer. Hvordan har det gått med kommunikasjonen? Hvilke tanker fikk jeg? Hvilke følelser fikk jeg? Hvilke eventuelle andre måter kunne jeg ha gjort det på? 33

34 SKJEMA 20. ABC-SKJEMA VED GRENSEPROBLEMER Mange opplever problemer i forhold til sine personlige grenser. Det kan handle om for svake grenser eller for sterke grenser eller om grensekrenkelser. Ved hjelp av et ABC-skjema kan vi utforske dette. Noen situasjoner hvor jeg opplever grenseproblemer: Hvilke automatiske tanker får jeg når jeg opplever grenseproblemer? Hvilke følelser får jeg når jeg opplever grenseproblemer? Hvor sterke er følelsene fra 0 til 100? Hva gjør jeg når jeg opplever problemer? Er det andre måter å tenke på? 34

35 SKJEMA 21. ABC-SKJEMA I FORHOLD TIL ALVORLIGE MISOPPFATNINGER Det er en glidende overgang mellom vrangforestillinger og mistenksomhet. Det er menneskelig å være mistenksom. Men hvis sannsynlige misoppfatninger skaper ubehag, angst, depresjon eller forvirring kan det være nyttig å undersøke tankene. Hvilke former for misoppfatninger har jeg: At jeg føler meg forfulgt/overvåket. At andre kan lese mine tanker. At jeg kan lese andres tanker. At jeg har storhetstanker, for eksempel at jeg er Gud. At noen snakker om meg på tv eller radio. At mine foreldre ikke er mine foreldre. At jeg har overnaturlige egenskaper. Situasjoner som utløser misoppfatningene: Automatiske tanker: Hvilke følelser gir misoppfatningene? 35

36 SKJEMA 22. ABC-SKJEMA I FORHOLD TIL STEMMER ABC modellen for stemmehørere er utformet litt annerledes enn vanlig. Under B spør en vanligvis om tanker. Men ved stemmer spør en om hvordan en oppfatter stemmene. A Hvilken situasjon er jeg i når stemmene kommer? B Hvordan oppfatter jeg / fornemmer jeg stemmene? C Hva føler jeg av ubehag når stemmene kommer? 36

37 SKJEMA 23. ABC-SKJEMA VED NEGATIVE SYMPTOMER I forbindelse med en psykose kan vi få manglende energi, initiativ, lyst, motivasjon. Slike negative symptomer lar seg påvirke. Men for å få dette til må en ha en realistisk økning av funksjonsnivået. For å klargjøre dette kan vi ha nytte av følgende skjema: Hvilke aktiviteter deltar jeg i? Hvilke automatiske tanker får jeg? Hvilke følelser får jeg når jeg deltar? 37

38 SKJEMA 24. ABC-SKJEMA I KOGNITIV MILJØTERAPI Namn: Når vi er innlagt i en avdeling er det viktig at vi samarbeider om mestring. I avdelingen kan pasient og behandler/hovedkontakt bruke følgende skjema i en felles analyse: TANKER: HANDLINGER: SITUASJON: FØLELSER: KROPPSLIGE REAKSJONER: 38

39 SKJEMA 25. ABC SKJEMA VED SINNE OG AGGRESJON Namn: For å få til en bedre sinnemestring kan vi bruke følgende skjema: Hva utløste sinne og aggresjon? Hva gjorde jeg? Hva ønsket jeg å oppnå ved hjelp av sinne og aggresjon? Hva tenkte og følte jeg? Hva annet kunne jeg ha gjort for å løse problemet? 39

40 SKJEMA 26. ABC SKJEMA VED KREATIVE BEHANDLINGSFORMER Hvis vi deltar i musikkterapi eller i kunstterapi kan det være nyttig å se etter hvilke tanker og følelser behandlingen skaper. Og tilslutt se etter hvilke nye tanker vi får. Hva har jeg gjort, hørt, lest eller sett? Hvilke tanker får jeg? Hvilke følelser får jeg? Alternative tanker: 40

41 SKJEMA 27.STEMMEAKTIVITETSREGISTRERING Hvis vi sliter med ubehagelige stemmer kan vi kanskje ha hjelp av å benytte oss av følgende skjema for å kartlegge dem: Dato og tid Hva sa stemmen? Hvem var stemmen? Hva gjorde jeg som en respons til stemmen? Var det andre ting jeg kunne ha gjort? 41

42 SKJEMA 28. PROBLEMFORMULERING/ KASUSFORMULERING Namn: Hvis vi ønsker det kan vi benytte den tradisjonelle problemformuleringen/konseptualiseringen i kognitiv terapi. Vi begynner med relevante bakgrunnsdata om barndom/oppvekst og den aktuelle situasjonen. Pasienten og behandleren kan i fellesskap sette opp en problemformulering. Vi kan skrive opp hva vi tror er den uhensiktsmessige antakelsen, og hvilke leveregler den skaper. Deretter kan vi se etter hvilke kompensatoriske strategier vi benytter oss av. Til slutt kan vi koble dette sammen med en aktuell situasjon for å se om de antatt uhensiktsmessige grunnantakelsene og levereglene utspiller seg i aktuelle situasjoner. RELEVANTE BAKGRUNNSDATA Opplysninger om barndom/oppvekst som kan ha betydning for den uhensiktsmessige grunnantakelsen: UHENSIKTSMESSIGE GRUNNANTAKELSER Følelsesmessige negative antakelser, overbevisninger og oppfatninger om meg selv, verden og framtiden som jeg har dannet meg på grunnlag av erfaringer: LEVEREGLER Avledede antakelser, overbevisninger og oppfatninger som kan være negative eller positive. ( Hvis jeg er dum, så er jeg mislykket. Hvis jeg gjør alt rett, så vil ikke de uhensiktsmessige grunnantakelser bli avslørt ): KOMPENSATORISKE STRATEGIER Kompensatoriske strategier eller atferd som jeg har/utviser for å hindre aktivisering av uhensiktsmessige antakelser, leveregler og automatiske tanker: SITUASJON: AUTOMATISKE TANKER: HVILKE GRUNNANTAKELSER ELLER LEVEREGLER SOM TRIGGER DE AUTOMATISKE TANKENE: FØLELSER: HANDLINGER/ATFERD: 42

43 SKJEMA 29. BEVISLISTE Når vi gradvis oppdager hvordan de uhensiktsmessige tankene påvirker følelser og handlinger, kan vi gå videre og se nærmere på hvordan de kan korrigeres. Hvis vi finner fram en konkret uhensiktsmessig grunnantakelse, leveregel eller automatisk tanke som vi tror kan være av betydning, kan vi sette opp argumenter for og imot. Den gode detektiv foretar ikke sin konklusjon før han har nok bevis. DEN UHENSIKTSMESSIGE TANKEN ER: Bevis eller argumenter for at tanken stemmer: Bevis eller argumenter for at tanken ikke stemmer: FORSLAG TIL ALTERNATIVE TANKER: HVILKE TANKEMØNSTRE OG REAKSJONSMÅTER MÅ EVENTUELT ENDRES, OG HVORDAN: FORSLAG TIL MÅTER Å TESTE UT / VEDLIKEHOLDE ALTERNATIVE TANKER PÅ: 43

44 SKJEMA 30. BEVISLISTE I FORHOLD TIL UBEHAGELIGE MISTANKER Hvis vi strever med ubehagelige mistanker som skaper problemer kan vi undersøke dem ved hjelp av følgende skjema: En konkret mistanke: Argumenter for at mistenksomheten bygger på realiteter: Argumenter for at mistenksomheten bygger på feil realiteter: Hvordan kan jeg konkret sjekke ut om det jeg tenker er rett: 44

45 SKJEMA 31. HVORDAN UTFORSKE TANKENE Når vi har funnet fram til det vi tror er mine automatiske tanker, uhensiktsmessige grunnantakelser eller leveregler, kan vi teste dem ut på følgende måte: 1. ER DENNE TANKEN ET FAKTUM, DVS. EN OBJEKTIV REALITET? JA/NEI. HVORFOR? FORDI: 2. VIL DENNE TANKEN BERIKE MITT LIV? JA/NEI. HVORFOR? FORDI: 3. HJELPER DENNE TANKEN MEG TIL Å NÅ MINE MÅL? JA/NEI. HVORFOR? FORDI: 4 HJELPER DENNE TANKEN MEG TIL Å UNNGÅ UNØDVENDIG KONFLIKT MED ANDRE? JA/NEI HVORFOR? FORDI: 1. HJELPER DENNE TANKEN MEG TIL Å UNNGÅ UNØDVENDIG KONFLIKT MED MEG SELV? JA/NEI.. HVORFOR? FORDI: Dersom jeg svarer NEI på tre eller flere av disse spørsmålene er tanken irrasjonell, og det kan være grunnlag for å lete etter alternativer. 45

46 SKJEMA 32. HVORDAN KAN JEG ENDRE TANKENE? Namn: Når vi vil forandre tankene, kan jeg gå fram på følgende måte: 1. REGISTRERING AV DEN AKTUELLE FØLELSEN Akkurat nå føler jeg (følelser)..fordi (situasjonen). 2. IDENTIFISERE TANKER Men jeg vet at dette antakeligvis har med uhensiktsmessige antakelser, leveregler eller automatiske tanker å gjøre, og som handler om., som jeg lærte ved at (opprinnelse).. 3. REALITETSTESTING Selv om jeg tror (negativ tenkning ) er det heller slik at (alternativ forklaring).. Bevis i min historie som støtter dette sunne synspunktet, er bl.a. (konkrete eksempler).. 4. HANDLINGSENDRING Så selv om jeg har mest lyst til (negativ atferd). kan jeg heller (alternativ atferd) 46

47 SKJEMA 33. ANGST ELLER TVANGSSTIGE For å finne ut hva vi skal trene på kan vi lage vår egen angst eller tvangsstige. Hva skaper mest ubehag/angst eller minst? Vanligvis vil vi foretrekke å starte med å trene på det som ikke er for lett eller for vanskelig. Hva synes jeg er lettest? (0) Hva er vanskeligst? (100) Hva vil jeg begynne å trene på? Gir mest angst og ubehag Gir minst angst og ubehag 47

48 SKJEMA 34. EKSPONERINGSSKJEMA Eksponering er en effektiv behandling ved angst og tvangslidelser. Denne behandlingen hjelper oss til å teste ut og avkrefte katastrofetanker. Jo mer vi trener jo raskere vil vi få mestring. Hvis vi bruker dette eksponeringsskjemaet kan vi følge med på hvordan ubehaget går ned etter ca. 30 minutter. En viktig forutsetning for en vellykket eksponering er at vi blir i ubehaget til det går ned av seg, utan å benytte oss av unngåelse, flukt eller trygghetssøkende strategier. Subjektivt opplevd ubehag 48

49 SKJEMA 35. KARTLEGGING AV UNNGÅELSE, FLUKT OG TRYGGHETSSØKENDE STRATEGIER. Unngåelse, flukt og trygghetssøkende stategier hjelper oss til å unngå angst og ubehag. Men dette hjelper oss ikke til å mestre problemene. Derfor er viktig å kartlegge hva som kan ødelegge en eksponering. Hvilke tanker bruker jeg for å holde ubehaget borte? Hva gjør jeg for å holde ubehaget borte? Hva holder jeg meg borte fra? Hvem støtte jeg meg til? 49

50 SKJEMA 36. DAGBOK VED ANGST OG TVANGSTRENING Det er alltid nyttig å arbeide systematisk for å overvinne angst eller tvangsproblemer. Til mer vi trener til fortere får vi mestring. DATO DETTE TRENER JEG PÅ I DAG FORVENTET UBEHAG/ANGST I SITUASJONEN VARIGHET AV TRENING TRENTE DU SAMMEN MED NOEN ANDRE ELLER ALENE? UBEHAG/ANGST I SITUASJONEN

51 SKJEMA 37. ATFERDSEKSPERIMENTER Bygger våre problemskapende tanker på realiteter? Hvordan kan vi finne ut om vi tenker på en hensiktsmessig måte? Dette kan vi finne ut ved å bruke atferdseksperimenter. Sammen med behandleren kan vi planlegge et atferdseksperiment. Når vi skal foreta et atferdseksperiment, kan vi bruke følgende skjema: Hva vil jeg sjekke? Hvordan vil jeg sjekke? Hva fant jeg ut? Hva har jeg lært av dette? Det er ikke sikkert at dette er atferdseksperimenter som passer. Prøv å finne fram til tanker som du vil utforske, og hvordan du vil gjøre det. Når vi gradvis oppdager hvordan de uhensiktsmessige tankene påvirker følelser og handlinger, kan vi gå videre og se nærmere på hvordan de kan korrigeres. 51

52 SKJEMA 38. ATFERDSEKSPERIMENTER VED SELVHEVDELSE Hvis vi strever med å hevde meg sjølv, kan vi forta et atferdeksperiment for å se hvordan det virker. Sammen med behandleren kan vi finne fram til hva det er mest nyttig å utforske. Hva vil jeg sjekke? Hvordan vil jeg sjekke? Hva fant jeg ut? Hva har jeg lært av dette? 52

53 SKJEMA 39. REGISTREING AV TID VED TVANGSLIDELSER For den som strever med en tvangslidelse kan det være nyttig å kartlegge omfanget. Hvor mye tid bruker vi på tvangstanker, og hvor mye tid bruker vi på tvangshandlinger? TVANGSTANKER TID SOM BLIR BRUKT, TIMER/MINUTTER. TOTAL TID: TVANGSHANDLINGER/ RITUALER TID SOM BLIR BRUKT, TIMER/MINUTTER. TOTAL TID: 53

54 SKJEMA 40. FORHOLDET MELLOM TVANGSTANKER OG TVANGSHANDLINGAR Hvor stor andel av plagene mine består av tvangstanker, og hvor stor andel består av tvangshandlinger/ritualer? Tvangstankene og tvangshandlingene skal til sammen fylle hele sirkelen. Skraver antallet kakestykker som utgjør tvangshandlinger. De kakestykkene som jeg ikke fyller ut, utgjør de tvangstankene jeg har. = TVANGSTANKER = TVANGSHANDLINGER 54

55 SKJEMA 41. VASKETVANG Vasking er et tvangssymptom som mange strever med. Hvis vi strever med vasketvang, kan vi sette opp en plan for hvordan vi skal gå fram. Planen er å redusere vasking. En slik situasjon kan være svært ubehagelig og angstvekkende. Hovedregelen er at bare normal vasking er tillatt. For å komme i gang med trening kan vi gå fram på følgende måte: 1. Fastsett et tidspunkt når du starter. 2. Vask hendene ikke mer enn i 10 sekunder. 3. Begrens håndvask til følgende anledninger: - Før måltider hvis du er synlig skitten - Etter måltider - Etter å ha benyttet toalettet - Etter å ha tatt i fettete eller synlig skitne ting 4. Hendene må være klart skitne, ikke kun ved nøye gransking. 5. Dusj aldri mer enn en gang per dag, maksimum ti minutter. 6. Kroppsvask om morgenen og kvelden, ikke mer enn 5 minutter hver gang. 7. Fortsett å eksponere daglig til du mestrer situasjonen. 8. Unntakelse fra disse punktene foretas bare etter avtale med behandler. 9. Hvis du for eksempel vasker deg mer enn du skal, kan du ta på gulvet og så på deg selv for igjen å bli skitten. For å få til en effektiv trening kan vi bruke følgende skjema som vi fyller ut. Sett en strek hver gang du vasker deg mer enn det som regnes som normalt. Bruker du dette skjemaet over flere uker, kan du følge med i hvordan treningen utvikler seg Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 55

56 SKJEMA 42. SJEKKING Hvis vi strever med sjekking, kan vi sette opp en plan for hvordan vi skal gå fram. Planen er å redusere sjekking. For å få dette til må vi unngå å sjekke. En slik situasjon kan være svært ubehagelig og angstvekkende. Hovedregelen er at bare normal sjekking er tillatt. Et eksempel på det er kun å sjekke en gang at ytterdøren er låst. For å komme i gang med treningen kan du gå fram på følgende måte: 1. Velg ut det du skal trene på. 2. Fastsett et tidspunkt når du starter. 3. Sjekk kun en gang. 4. Gjenta aldri sjekking av situasjoner eller ting som tidligere utløste en trang til å sjekke. 5. Sjekk aldri i situasjoner der det egentlig ikke er noen grunn til å sjekke, selv ikke en gang. 6. La være å unngå situasjoner som utløser en trang til å sjekke. Hvis du oppdager at du prøver å unngå noe, så konfronter disse to ganger i uken. Utøv kontroll ved å holde deg unna sjekking. 7. Det er ikke lov å be familie eller venner om hjelp til å sjekke. 8. I begynnelsen av treningen kan du be om at noen må være hos deg til ubehaget eller angsten blir mindre. 9. Unntakelse fra disse punktene foretas bare etter avtale med behandler. For å få til en effektiv trening kan vi bruke følgende skjema som vi fyller ut. Sett en strek hver gang du sjekker mer enn hva som er normalt. Bruker du dette skjemaet over flere uker, kan du følge med i hvordan sjekkingen avtar Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 56

57 SKJEMA 43. TELLETVANG Hvis vi strever med tvangsmessig telling, kan vi bruke følgende skjema hvor vi setter en strek hver gang vi teller unødvendig. Bruker vi dette skjemaet over flere uker, kan vi følge med i hvordan sjekkingen avtar Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 57

58 SKJEMA 44. HUMØRKART OVER STEMNINGSSVINGNINGER: For å få bedre oversikt over mine stemningssvingninger kan jeg bruke et skjema for å kartlegge følelsene. Dette bør vi gjøre over flere uker. Samtidig kan vi notere hva vi tror som svekker eller forsterker svingningene. Bruk en pil ned når du er deprimert : Bruk en pil opp når du er hypoman : Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 58

59 SKJEMA 45. HVA HAR JEG EVENTUELT LÆRT AV ET KOMMUNIKASJONSKURS? Kommunikasjonskurs kan være en praktisk og nyttig for å bedre vårt selvbilde, vår selvfølelse og vår selvhevdelse. Ja Delvis Nei Vet jeg mer om verbal og nonverbal kommunikasjon? Har jeg lettere for å starte en sosial samtale? Har jeg lettere for å holde en samtale i gang? Har jeg lettere for å avslutte en samtale? 59

60 SKJEMA 46. PROBLEMLØSNINGANALYSESSKJEMA Problemløsningsmetoden er en praktisk måte å arbeide på som tar sikte på å takle og løse problemer innen rimelig tid. Vi fokuserer på et konkret problem. Denne metoden egner seg best i en gruppe, men kan også brukes individuelt. ET KONKRET PROBLEM ET KONKRET MÅL HVILKE TILTAK MÅ JEG IVERKSETTE FOR Å NÅ MÅLET? HVILKE FORDELER VIL JEG FÅ VED Å ARBEIDE MED/LØSE PROBLEMET? HVILKE ULEMPER VIL JEG MØTE VED Å ARBEIDE MED/LØSE PROBLEMET? HVA KAN HINDRE MEG I Å NÅ MÅLET? 60

61 SKJEMA 47. FAMILIENETTVERKSKART Et familienettverkskart kan hjelpe oss til å få en betre oversikt og forståelse av vår egen familie. På dette sjemaet kan vi tegne inn vårt eget familienettverk slik det er og slik vi ønsker at det skal være. Vi plasserer oss selv hvor vi vil på kartet, og sett opp de andre etterpå. Hvis alle i familien gjør det samme, vil vi få en god oversikt over hvordan de forskjellige medlemmene i familien tenker og føler i forhold til hverandre. A B C D E F G H I J K B C D E F G H I J K Et familienettverk kan inneholde: 1. Meg selv 2. Ektefelle eller samboer 3. Barn 4. Foreldre 5. Søsken eller halvsøsken 6. Besteforeldre 7. Onkler og tanter 8. Steforeldre 9. Fosterforeldre 10. Husdyr jeg er knyttet til 61

62 SKJEMA 48. FØLELSER OG TANKER VED INNLEGGELSE Hvis vi skal ha utbytte av en innleggelse må vi akseptere situasjonen, og utnytte den på best mulig måte. Det kan være nyttig å sette ord på hvilke følelser og tanker innleggelsen skaper. Hvilke følelser skaper innleggelsen? Hvilke tanker skaper innleggelsen? Er det andre måter å tenke på? 62

63 SKJEMA 49. UKESKJEMA I KOGNITIV MILJØTERAPI Sammen med vår hovedkontakt/behandler lager vi en liste over det vi vil trene på mens vi er innlagt. Vi skriver ned hvilke dager vi vil trene, hva vi skal gjøre, når vi vil starte, og hvor lenge. Før og etter øvelsene kan vi vurdere øvelsene fra 1 til 10. Problem Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 63

64 SKJEMA 50. KONKRET TRENINGSSKJEMA I KOGNITIV MILJØTERAPI Når vi er innlagt er det viktig å trene på å mestre livet. Hva vi skal trene på må planlegges nøye sammen med behandleren. Vi kan bruke følgende skjema når det gjelder et konkret problem som vi skal trene på. Dette kan gjøres på følgende måte: Hvilket problem skal jeg trene på i dag? Hvilken metode skal benyttes i treningen? Hva er målet med treningen? Hvilke tanker har jeg fått når jeg trener? Hvilke følelser har jeg i forbindelse med treningen? Alternative tanker: 64

65 SKJEMA 51. BEKYMRINGSTANKER VED SØVNPROBLEMER Når vi strever med søvnproblemer kan vi ha nytte av å skrive ned det som stresset oss mest siste uken med tall fra 0 til 10. Dermed kan vi få en oversikt over det som gir oss bekymringstanker, og som holder oss våke. Familieproblemer Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Problemer i det øvrige nettverket Økonomiske problemer Boligproblemer Problemer på arbeidsstedet Problemer i studiet 65

66 SKJEMA 52. SØVNDAGBOK Hvis vi er usikker på hvor mye vi sover i løpet av en natt kan vi lage en søvndagbok hvor vi i løpet av en uke skriver ned når vi sover, hvordan vi sover, og hva vi gjør når vi ikke sover. Dermed kan vi ha et mer realistisk utgangspunkt når vi skal samtale om søvnproblemene. Denne søvndagboken kan vi fylle ut hver morgen. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Når la jeg meg i sengen? Når sovnet jeg? Har jeg drukket kaffe eller drukket alkohol etter kl Hva gjør jeg i sengen når jeg ikke får sove? Hvor mange ganger våknet jeg i løpet av natten og hvor lenge var jeg våken? 66

67 Når våkner jeg om morgenen? Hvor lenge har jeg sovet? Hvor lenge lå jeg i sengen? Har jeg brukt sovemedisin? Hvordan var søvnen: Veldig lett, lett, middels, dyp eller veldig dyp. Har jeg hatt mareritt? 67

68 SKJEMA 53. EVALUERING AV SØVNEN Når vi opplever at vi sover bedre, kan vi evaluere søvnen på følgende måte: Hvor mange netter har jeg sovet godt den siste uken? Hvor lenge har jeg sovet om natten den siste uken? Hvor mange netter har jeg sovnet med positive tanker den siste uken? Har jeg hatt mindre angst og depresjon? Hvor mange dager har jeg fungert godt på dagtid? 68

69 SKJEMA 54. FYSISK TRENING For å evaluere nytten av fysisk treningen på en mer effektiv måte kan vi bruke følgende skjema: Hvilken type trening har jeg benyttet meg av? Hvor lenge har jeg trent? Har jeg merket en bedre fysisk form? Har treningen gitt meg noen nye tanker? Hvordan kan disse tankene hjelpe meg til å mestre livet på en bedre måte? 69

70 SKJEMA 55. HVOR PÅ KROPPEN KAN JEG KJENNE KROPPSLIGE SMERTER, UBEHAG ELLER MUSKELSPENNINGER Vi forbindelse med psykiske symptomer kan vi også kjenne på fysiske problemer. For å bli meir bevisst på hvor på kroppen vi kjenner smerte kan vi krysse av her: 70

71 SKJEMA 56. HVORDAN HAR BEHANDLINGSKONTAKTEN FUNGERT? En vellykket behandling handler om et godt samarbeid. Hvordan har kontakten med behandleren fungert? Har vi opplevet tillit og trygghet? Hva har hjulpet? Hvis vi tenker over følgende setninger, hva vil vi da si? Målsettingen har vært riktig. Behandlingsmodellen har fungert. Samtalene har hatt en god struktur. Det har blitt fokusert på ressurser og mestring. Jeg har fått god hjelp med mine praktiske problemer. Kontakten mellom pasient og behandler har vært god Jeg har fått tilstrekkelig med informasjon. Jeg har fått tilstrekkelig med omsorg. Behandleren har vist tilstrekkelig innlevelse. Behandleren har vist kjærlighet. Jeg har fått respekt fra behandleren. Jeg har blitt akseptert som den jeg er. Jeg har opplevd ærlighet fra behandleren. Taushetsplikten har blitt praktisert på en god måte. Nei Delvis Ja 71

72 SKJEMA 57. KARTLEGGING AV BEDRING OG MESTRING VED AVSLUTNINGEN OG UNDERVEIS I BEHANDLINGEN Det er ikke alltid lett å kartlegge bedring og mestring. Dagsformen kan variere, men viss vi tar utgangspunkt i hvordan vi har hatt det siste måneden vil vi få et mer pålitelig svar. Vi svarer bare på de problemområdene som er aktuelle for oss. Depresjon Mani/hypomani Sosial fobi/angst for å bli sett Agorafobi/angst for å være alene Generalisert angst Enkel fobi/spesifikke fobier Sykdomsangst/hypokondri Panikk Tvang Spiseproblemer Sinne/aggresjon Oppnådd bedring eller mestring Delvis bedring eller mestring Ikke bedring eller mestring Mistenksomhet Hallusinasjoner Søvnproblemer Familierelasjoner Sosialt nettverk Sosial fungering Skam/skyld Personlige grenser Selvhevdelse Sjalusiproblemer Rusproblemer Konsentrasjonsproblemer Sorgproblemer Selvmordstanker Fysiske problem Husarbeid Fritidsaktiviteter Økonomi Boligforhold Utdannelse og arbeid 72

73 SKJEMA 58. HVA HAR JEG HATT MEST NYTTE AV UNDER BEHANDLINGEN Når vi avslutter en behandling er det nyttig å se tilbake på hva som har vært nyttig. Det er ikke sikkert at vi har fått alle disse tilbudene som står her. Vi svarer bare på de som er aktuelle. Kryss av fra 0 (ikke noe) til 10 (meget stort) på hver av spørsmålene? En god relasjon med behandler? Fokus på tidligere opplevelser, individuelt og i gruppe? Fokus på problemskapende tanker, individuelt og i gruppe? Problemløsningsgruppe? Oppmerksomhetstrening? Kroppsbevissthetsterapi? Kreative behandlingsformer? (musikk og uttrykksterapi) Fysisk aktivitet? Atferdstrening, eksponeringsterapi, individuelt eller i gruppe? Støtte og samtale med andre pasienter? Undervisning. Nye kunnskaper om psykiske problemer som jeg har lest eller hørt? Praktisk hjelp med økonomi, arbeid, utdannelse og bolig? Bistand frå NAV? Egeninnsats og hjemmeoppgaver? Familiesamtaler? Medisiner? 73

74 SKJEMA 59. HVILKE TANKEFORANDRINGER HAR HATT STØRST BETYDNING? Et viktig tegn på at vi har fått det bedre er at vi har fått nye tanker som skaper mestring. Kryss av fra 0 (ikke noe) til 10 (meget stort) på hver av spørsmålene. Beskriv de nye tankene. Nye tanker om fortiden? Nye tanker om meg selv her og nå? Nye tanker om andre og om verden? Nye tanker om framtiden? 74

75 SKJEMA 60. SJEKKLISTE FOR VARSELSIGNALER VED SYMPTOMER PÅ BIPOLAR LIDELSE Ved depresjon må vi se etter: 1 Problemer med å sove. 2 Mangel på energi. Føler seg trøtt. 3 Har problemer med å komme opp om morgenen. 4 Orker ikke å treffe folk. Orker ikke å ta telefonen. 5 Liker ikke lenger å lese for barna. Finner ingenting å glede seg over. 6 Forventer det verste. Er mer følsom og sårbar. 7 Slutter å høre på musikk eller å lese bøker. Har problemer med å konsentrere seg. Ved mani må vi se etter: 1 Problemer med å sove. 2 Er blitt mer aktiv og energisk. Går fortere med bestemte steg. Spiller for eksempel mer piano. 3 Er mer opplagt om morgenen. Trenger mindre søvn. 4 Tar kontakt med flere. Har lange telefonsamtaler om kveldene. Blir mer pratsom, snakker høyt og føler seg selvsikker. Vil bestemme over andre. 5 Kjøper mer. Blir mer seksuelt aktiv. 6 Blir fort irritert. Alt går for seint. Har problemer med å sitte stille. Får konsentrasjonsproblemer. Leser mindre en før. 7 Har mer selvtillit enn vanlig. Føler seg mer kreativ. Tenker raskere. Får livlige assosiasjoner. 75

76 SKJEMA 61. SJEKKLISTE FOR VARSELSIGNALER VED SYMPTOMER PÅ PSYKOSE For å hindre tilbakefall er det viktig å bli kjent med varselsignalene. Denne sjekklisten kan være nyttig å bruke når en blir usikker på om symptomene er i ferd med å komme tilbake. 1 Jeg har ingen interesse av å gjøre noe 2 Jeg bryr meg lite om hvordan jeg er kledd eller ser ut Sjelden Under kriser Ofte 3 Jeg ser lite håp for framtiden 4 Jeg har konsentrasjonsvansker eller vansker med å tenke rett 5 Mine tanker er så raske at jeg ikkje klarer å følge med 6 Jeg føler meg fjern i forhold til venner og familie 7 Religion er av stor betydning for meg 8 Jeg har vanskelig for å ta avgjørelser 9 Jeg er plaget av tanker jeg ikke blir kvitt 10 Jeg har søvnproblemer 11 Jeg møter sjelden mine venner 12 Jeg er i dårlig form uten grunn 13 Jeg føler meg følsom og nervøs 14 Jeg kjenner meg deprimert eller verdiløs 15 Jeg har vanskelig for å huske ting 16 Jeg spiser svært lite 17 Jeg kommer dårlig overens med familie og venner 18 Jeg føler at andre gjør narr av meg, de ler og snakker om meg 19 Jeg synes ikke at noe er morsomt 20 Jeg føler meg anspent 21 Min tale er uforståelig for andre 22 Jeg blir irritert for småting 23 Jeg er for aggressiv eller avvisende 24 Jeg har vonde drømmer 25 Jeg har tanker om å skade meg 76

77 eller ta livet mitt 26 Jeg har ofte smerter og plager 27 Jeg er redd for å bli gal 28 Jeg har tanker om å skade eller drepe andre 29 Jeg drikker mye alkohol eller bruker narkotika 30 Jeg synes deler av kroppen forandrer seg 31 Jeg føler at omgivelsene er fremmede eller uvirkelige 32 Jeg sover mye 33 Folk forteller meg at jeg oppfører meg annerledes enn jeg bruker å gjøre 34 Jeg er opptatt av seksuelle tanker 35 Jeg kommer lett i krangel 36 Jeg føler meg redd i situasjoner som jeg tidligere opplevde som OK 37 Jeg går ned i vekt 38 Jeg legger på meg 39 Jeg føler at andre ikke bryr seg om meg 40 Jeg føler at andre prøver å skade meg eller gjøre meg vondt 77

78 SKJEMA 62. KRISEPLAN Ved alvorlige psykiske lidelser kan vi ha nytte av å sette opp en kriseplan som vi kan bruke ved eventuelle til bakefall. KRISEPLAN Hvis jeg har varselsignaler for tilbakefall, kan jeg ha nytte av en kriseplan. Foruten meg selv bør pårørende, behandleren, fastlegen og eventuelt andre hjelpere ha gjenpart av denne planen. Mine varselsignaler for tilbakefall er: Hvilke tiltak kan jeg gjøre selv uten å søke hjelp? Hvem er min kontaktperson hvis jeg trenger hjelp?.. Telefonnummer Hvem skal jeg kontakte hvis jeg ikke får svar? Telefonnummer til legevakten: Pasientens underskrift: Behandlerens underskrift: 78

79 SKJEMA 63. SAMTYKKEERKLÆRING VED BILDE- ELLER LYDOPPTAK Bilde eller lydopptak kan være nyttig i behandlingen, i veiledning, i undervisning og til forsking. Hvis opptakene også skal brukes til undervisning og forskning må dette avtales spesielt. For pasienten: Jeg,.., gir herved mitt samtykke til at behandlingstimene blir tatt opp på video eller lydbånd. Opptakene skal kun brukes i behandlingen, og ved veiledning av behandler dersom ikke annet er avtalt. Opptakene skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende og vil slettes når behandlingen avsluttes. Sted: Underskrift For behandler: Opptakene vil kun benyttes i behandlingen eller i veiledningssammenheng dersom ikke annet er avtalt. Opptakene skal arkiveres på forsvarlig måte og vil slettes ved avsluttet behandling. Sted: Underskrift 79

80 SKJEMA 64. TAUSHETSPLIKT Behandlere har en juridisk taushetsplikt. Pasienter har en moralsk taushetsplikt. Hvis en deltar i en gruppe med ande pasienter kan det skape trygghet hvis alle pasientene skriver under taushetsplikt. Jeg forplikter meg herved til å ikke dele fortrolige opplysninger med andre. 80