ARBEIDSSKJEMA TIL MESTRINGSBØKENE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ARBEIDSSKJEMA TIL MESTRINGSBØKENE"

Transkript

1 ARBEIDSSKJEMA TIL MESTRINGSBØKENE En avgjørende del av en vellykket psykiatrisk behandling er egeninnsats. Arbeidsskjema kan være avgjørende for å få til en bedre mestring. Men hvis vi skal bli motivert til å bruke slike hjelpemidler trenger vi en god innføring. Dessuten er det viktig at en i behandlingen hele tiden undersøker nytten av egeninnsatsen. De enkelte skjema kan trykkes ut og brukes etter behov. Skjema 1. Motiveringsskjema....side 5 KONTAKT OG RESSURSFASEN: Skjema 2. Gjensidig evaluering av samtalen...side 6 Skjema 3. Ukeskjema for mestring og glede...side 7 KARTLEGGINGSFASEN: Skjema 4. Livshistorie stolpe..side 8 Skjema 5. Nettverkskart...side 10 Skjema 6. Kartlegging av sosiale forhold...side 13 Skjema 7. Kartlegging av belastninger....side 18 Skjema 8. Stressfaktorer...side 19 Skjema 9. Stressreduksjon...side 21 Skjema 10. Fordeler og ulemper ved rusbruk. side 23 Skjema 11. Nedtrappingsplan av alkohol og vanedannende midler... side 24 1

2 PROBLEMLØSNINGSFASEN/ARBEIDSFASEN: Skjema 12: Aktivitetsplan for en dag side 25 Skjema 13: Aktivitetsplan for en uke..side 26 Skjema 14: Hva tenker jeg/føler jeg om det å ta medisiner mot psykiske problemer?...side 27 Skjema 15. Kartlegging av følelser..side 28 Skjema 16: ABC skjema....side 29 Skjema 17. ABC skjema ved tvangslidelser side 31 Skjema 18. ABC skjema ved posttraumatisk stresslidelse..side 32 Skjema 19. ABC skjema ved sosial ferdighetstrening..side 33 Skjema 20. ABC skjema ved grenseproblemer..side 34 Skjema 21. ABC skjema i forhold til alvorlige misoppfatninger.. side 35 Skjema 22. ABC skjema i forhold til stemmer...side 36 Skjema 23. ABC skjema ved negative symptomer side 37 Skjema 24. ABC skjema i kognitiv miljøterapi.side 38 Skjema 25. ABC skjema ved sinne og aggresjon. side 39 Skjema 26. ABC skjema ved kreative behandlingsformer...side 40 Skjema 27. Stemmeaktivitetsregistrering.. side 41 Skjema 28. Problemformulering/kasusformulering..side 42 Skjema 29. Bevisliste...side 43 Skjema 30. Bevisliste i forhold til ubehagelige mistanker..side 44 Skjema 31. Hvordan utforske tankene..side 45 Skjema 32. Hvordan kan jeg endre tankene?..side 46 Skjema 33. Angst eller tvangsstige. side 47 Skjema 34. Eksponeringsskjema....side 48 2

3 Skjema 35. Kartlegging av unngåelse, flukt og trygghetssøkene stategier...side 49 Skjema 36. Dagbok ved angst og tvangstrening.. side 50 Skjema 37. Atferdseksperimenter....side 51 Skjema 38. Atferdseksperimenter ved selvhevdelse..side 52 Skjema 39. Registrering av tid ved tvangslidelser...side 53 Skjema 40. Forholdet mellom tvangstanker og tvangshandlinger....side 54 Skjema 41. Vasketvang.....side 55 Skjema 42. Sjekking....side 56 Skjema 43. Telletvang...side 57 Skjema 44. Humørkart over stemningssvingninger....side 58 Skjema 45. Hva har jeg eventuelt lært av et kommunikasjonskurs..side 59 Skjema 46. Problemløsningsanalyseskjema... side 60 Skjema 47. Familienettverkskart..side 61 Skjema 48. Følelser og tanker ved innleggelse side 62 Skjema 49. Ukeskjema i kognitiv miljøterapi side 63 Skjema 50. Treningsskjema i kognitiv miljøterapi...side 64 Skjema 51. Bekymringstanker ved søvnproblemer...side 65 Skjema 52. Søvndagbok.side 66 Skjema 53. Evaluering av søvnen.. side 68 Skjema 54. Fysisk trening...side 69 Skjema 55. Hvor på kroppen kan jeg kjenne smerte, ubehag eller muskelspenninger.side 70 AVSLUTNINGSFASEN/OPPFØLGNINGSFASEN: Skjema 56. Hvordan har behandlingen fungert?...side 71 3

4 Skjema 57. Kartlegging av bedring og mestring ved avslutningen.. side 72 Skjema 58. Hva har jeg hatt mest nytte av under behandlingen?...side 73 Skjema 59. Hvilke tankeforandringer har hatt størst betydning?...side 74 Skjema 60. Sjekkliste ved symptomer på en bipolar lidelse.side 75 Skjema 61. Sjekkliste for varselsignaler ved symptomer på psykose..... side 76 Skjema 62. Kriseplan.. side 77 TILLEGG: Skjema 63. Samtykkeerklæring ved video- eller lydopptak...side 78 Skjema 64. Taushetsplikt....side 79 4

5 SKJEMA 1. MOTIVERINGSSKJEMA Data: En vellykket behandling forutsetter en motivasjon for endring. Dessverre er det ikke lett å ta en beslutning som kan føre til endring. Motivasjon handler om noe mer enn tanker og følelser. Det handler om vilje til å nå et mål. Vi må ta en bestemmelse og følge den. For å finne ut hvor motivert vi er kan vi bruke følgende skala: Helt uenig:.1. Uenig:.2. Vet ikke:..3. Enig:.4. Helt enig:.5. Sett en sirkel rundt det tallet som stemmer for deg. Jeg er nå klar til å starte med å løse problemene mine Jeg har så store problemer at jeg ønsker å arbeide med dem På en skala fra 1 til 5 er jeg villig til å utsette meg for et ubehag på Jeg vil bruke min vilje til å nå målet Jeg mener at jeg har så store problemer at jeg trenger hjelp Jeg håper at denne behandlingen vil hjelpe meg til større innsikt i mine problemer Jeg håper at denne behandlingen vil hjelpe meg til å mestre mine problemer bedre Det er lett å snakke om forandring, men jeg vil gjøre noe med det Jeg er redd for å mislykkes

6 SKJEMA 2. GJENSIDIG EVALUERING AV SAMTALEN En viktig forutsetning for en vellykket behandling er at kommunikasjonen fungerer tilfredsstillende. For å kontrollere om samtalen fungerer godt for begge parter, kan det være nyttig å sjekke dette. Gjennom hele behandlingen kan vi foreta en gjensidig evaluering av samtalen. Hvis både pasient og behandler svarer på følgende spørsmål, kan vi få mer klarhet i hvordan kommunikasjonen fungerer. Hvordan vurderer jeg samtalen? Blir jeg forstått, eller snakker vi forbi hverandre? Vi kan bruke følgende skala på hvert av spørsmålene: Dårlig Lite Tilfredsstillende Godt Svært tilfredsstillende godt Har samtalen fokusert på viktige problemstillinger? ---- Har jeg forstått hva problemene dreier seg om? ---- Har jeg greid å lytte til det som den andre sa? ---- Opplever jeg at samtalesituasjonen er trygg? ---- Har jeg oppfattet det som den andre sa? ---- Har vi samarbeidet på en god måte? ---- Har eventuelle hjemmeoppgaver vært gjort på en tilfredsstillende måte? ---- Har samtalen vært nyttig? ---- Har jeg brukt samtaletiden på en fornuftig måte? ---- Ble samtalen som forventet? ---- Har evalueringen fra forrige samtale vært nyttig? 6

7 SKJEMA 3. UKESKJEMA FOR MESTRING OG GLEDE Er det slik at vi ikke mestrer hverdagen og ikke har noen gleder? Ofte er det slik at vi tenker og føler oss verre enn vi er. Kanskje er det annerledes enn vi tenker? For å få klarhet i dette kan vi bruke et ukeskjema og notere det vi mestrer, og hva vi har av gleder. Hver dag kan vi notere ned M for mestring og G for glede. På denne måten kan vi få en mer realistisk oversikt over vår egen situasjon. Hvis vi vil gjøre det grundig, kan vi gradere mestring og glede fra 1 til 10. Hvis vi under hele behandlingen bruker dette skjemaet, kan vi se hvordan situasjonen forandrer seg. Et slikt ukeskjema kan settes opp på følgende måte: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag

8 SKJEMA 4. LIVSHISTORIE STOLPE En oversikt over livshistorien er nyttig både for pasient og behandler. Når vi kartlegger og studerer våre liv kan vi lettere forstå dagens problemer og de tankene vi strever med i dag. Fødselsdag: Far født: Mor født: Søsken: FAKTA (hendelser i livet) ÅRSTALL ELLER ALDER REAKSJONER (opplevelser, følelser, sykdom, symptomer, problemer, erfaringer) 8

9 FAKTA (hendelser i livet) ÅRSTALL ELLER ALDER REAKSJONER (opplevelser, følelser, sykdom, symptomer, problemer, erfaringer) 9

10 SKJEMA 5. NETTVERKSKART Ved hjelp av nettverkskart kan vi få en bedre forståelse av vår nettverk, slik det har vært, slik det er og hvordan vi ønsker det skal være. Hvordan var mitt sosiale nettverk for 5 år siden? 10

11 Hvordan er mitt sosiale nettverk i dag? 11

12 Hvordan ønsker jeg at det sosiale nettverket skal være? 12

13 SKJEMA 6. KARTLEGGING AV SOSIALE FORHOLD Praktiske vansker og problemer kan både utløse, forsterke og opprettholde psykiske problemer. Det er viktig at de sosiale problemene blir tatt på alvor. Så tidlig som mulig, i en behandling, bør disse forhold kartlegges. Økonomi: Pasient Ektefelle/samboer Netto inntekter: Til sammen ca. kr: Utgifter: Til sammen ca. kr: Det som blir igjen når utgiftene er trukket fra: 13

14 Hvordan er min økonomiske situasjonen? Hvis økonomien er dårlig, hva kan jeg da gjøre for å få opp inntektene, eller få ned utgiftene? Hvilken utdannelse har jeg? Hvis jeg ønsker mer utdannelse, hva vil jeg da satse på? 14

15 Hvilke arbeidsforhold har jeg hatt? Hva slags arbeid kan jeg tenke meg i framtiden? Hvordan er min nåværende boligsituasjon? Hva kan jeg eventuelt gjøre for å få det bedre? Trenger jeg hjelp til ny bolig? Hvilket NAV-kontor hører jeg til? Hvem er min eventuelle kontakt hos NAV? Trenger jeg hjelp fra NAV ang. trygd? 15

16 Trenger jeg sosialhjelp fra NAV? Trenger jeg hjelp hos NAV ang. arbeid eller utdannelse? Har jeg behov for et planleggingsmøte hos NAV? Er der behov for å gi mine barn ekstra støtte? Eventuelt hva? Hvem er min eventuelle kontakt i barnevernet? Har jeg behov for et planleggingsmøte i barnevernet? Har jeg behov for familiesamtaler for å drøfte de praktiske forholdene? Og hvem skal eventuelt være med? Hvilke fritidsaktiviteter har jeg? Er det noen fritidsaktiviteter jeg kunne tenke meg å begynne med? Når var jeg sist hos tannlegen? Har jeg behov for hjelp til tannlege? 16

17 Eventuelle tiltak: 17

18 SKJEMA 7. KARTLEGGING AV BELASTNINGER Før vi starter med problemløsning kan det være nyttig å få en oversikt over hva som belaster oss mest. Er belastningen så stor at den virker inn på våre psykiske problemer? Hvis vi har en belastning som virker inn på vår lidelse, er det viktig å klargjøre omfanget og se nærmere på hva vi kan gjøre med de aktuelle problemene. Hva ønsker vi å bruke tid og krefter på å endre eller gjøre noe med for å endre? Hvilke problemer henger sammen? Hvilke problemer anser vi som de største? I alt er det 13 forskjellige typer belastning som er nevnt her. Styrken på belastningen går fra 0, som er ingen belastning, til 10, som er ekstrem belastning. Kanskje vi har en annen belastning enn det som er nevnt her? Jeg kan kartlegge eventuelle problemer på følgende måte: Arbeidsledighet Økonomiske problemer Dårlige boforhold: Stress på arbeid Egen fysisk sykdom Fysisk sykdom i familien Problemer i forholdet til partner Problemer i forholdet til barna Problemer i forholdet til foreldre eller andre i familien Psykisk mishandling Fysisk mishandling Egne rus- eller medikamentproblemer Familiemedlemmers ruseller medikamentproblemer Sett en X på linjen mellom 0 og

19 SKJEMA 8. STRESSFAKTORER Jo flere vedvarende stressfaktorer vi utsettes for, jo større er muligheten for å utløse, forsterke eller vedlikeholde psykiske problemer. Det er viktig at stressfaktorer blir kartlagt og eventuelt redusert. Hvilke faktorer som stresser oss, er individuelt. I 1967 utviklet T.H. Holmes og R.H. Rahe et måleskjema for å vurdere stressnivået. Hvis vi krysser av på det som har stresset oss siste året, og legger sammen poengene, og kommer til et tall over 150, har vi antakelig et for høyt stressnivå. Ektefelles død 100 Skilsmisse 73 Separasjon 65 Fengselsopphold 63 Familiemedlems død 63 Personlig skade eller sykdom 53 Ekteskap 50 Tap av jobb 47 Gjenforening i ekteskap 45 Pensjonering 45 Endring av familiemedlems helse 44 Graviditet 40 Seksualproblemer 39 Nytt familiemedlem 39 Arbeidsforandringer 39 Endringer i økonomi 38 Nær venns død 37 Skifte av arbeid 36 Flere/færre ekteskapskonflikter 35 Oppta et stort lån 31 Oppsigelse av lån 30 Endring av arbeidsansvar 29 Barn flytter hjemmefra 29 Problemer med svigerfamilie 29 Personlig bragd 28 Ektefelle begynner eller slutter i jobb 26 Begynner eller avslutter skolegang 26 Endring i boforhold 25 Endring av vaner 24 Problemer med sjefen 23 Endring av arbeidstid eller 20 arbeidsforhold Flytting 20 Bytte av skole 20 Endring av ferievaner 19 19

20 Endring av kirkelige aktiviteter 19 Endring av sosiale aktiviteter 18 Opptak av mindre lån 17 Endring av søvnvaner 16 Flere/færre familiesammenkomster 15 Endring av spisevaner 15 Ferie 13 Jul 12 Mindre lovbrudd 11 Poeng: 20

21 SKJEMA 9. STRESSREDUKSJON Hvordan kan vi redusere stress? Hvordan kan vi unngå at stress vedlikeholdes? Kanskje vil noen av disse 13 spørsmålene fortelle oss at vi må leve på en annen måte for å redusere stressfaktoren? Marker med X på linjen mellom ja og nei. Snakker jeg med noen når jeg får problemer? Nei Ja Bruker jeg for mye tobakk og kaffe? Nei Ja Bruker jeg for mye alkohol? Nei Ja Spiser jeg sunt og regelmessig? Nei Ja Får jeg nok søvn? Nei Ja 6. Greier jeg å forlate situasjoner som stresser meg? Nei Ja 7. Er jeg flink til å sette grenser? Nei Ja Greier jeg å rose meg selv? Nei Ja Tar jeg ett problem om gangen? Nei Ja Greier jeg å innrømme mine egne feil og svakheter? Nei Ja Greier jeg å ta situasjoner humoristisk? Nei Ja 21

22 Hjelper jeg andre? Nei Ja Bruker jeg nok tid til fritidsaktiviteter? Nei Ja 22

23 SKJEMA 10. FORDELER OG ULEMPER VED RUSBRUK Rusmisbruk er vanlig ved psykiske problemer. Mange som sliter med psykiske problemer bruker rusmidler som en form for medisin. Bruk av rusmidler kan gjøre behandlingen mer komplisert. Hvis vi skriver ned fordeler og ulempene ved å bruke rusmidler kan vi kanskje vurdere dette på en mer objektiv måte. Hvilke fordeler har jeg ved bruk av rusmidler? Hvilke fordeler har jeg ved ikke å bruke rusmidler? Hvilke ulemper har jeg ved å bruke rusmidler? Hvilke ulemper har jeg ved ikke å bruke rusmidler? 23

24 SKJEMA 11. NEDTRAPPINGSPLAN AV ALKOHOL OG VANEDANNENDE MIDLER Namn: Før vi begynner å arbeide med psykiske problemer må rusproblemene komme under kontroll. Hvis vi har et rusproblem kan det medføre et stort ubehag å slutte med alkohol og vanedannende stoffer. Det kan derfor være nyttig å lage en nedtrappingsplan. Når vi arbeider systematisk med å trappe ned på alkohol og vanedannende midler kan vi bruke dette skjemaet Antall dager eller uker 24

25 SKJEMA 12. AKTIVITETSPLAN FOR EN DAG Når vi strever med en depresjon er det viktig at vi ikke forholder oss passive, men gjør noe aktivt for å mestre hverdagen. Det er lurt å begynne med de aktiviteter som er mest lystbetonte fordi de krever minst krefter. Når vi gjør noe aktivt vil det innvirke på våre tanker og følelser. TID: PÅ FORHÅND Her kan jeg skrive ned det jeg har planlagt å gjøre: I ETTERTID Når dagen er over, kan jeg skrive ned hvordan det gikk: 25

26 SKJEMA 13. AKTIVITETSPLAN FOR EN UKE Vi kan også sette opp en aktivitetsplan for en hel uke. Gradvis kan vi øke aktiviteten. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag

27 SKJEMA 14. HVA TENKER JEG TENKER/FØLER JEG OM DET Å TA MEDISINER MOT PSYKISKE PROBLEMER? Mange har lite lyst til å ta medisiner mot psykiske problemer. Men lidelsestrykket kan være så stort at medisiner er nødvendig for å kunne arbeide med problemene. Derfor kan det være nyttig å drøfte dette nærmere. Før vi begynner med medisiner er det viktig med en god informasjon om hvordan medisinene virker og om eventuelle bivirkninger. Kanskje kan en ha nytte av følgende skjema: Hvilke medisiner har jeg startet med? Hvilke tanker får jeg? Hva føler jeg? Er der andre måter å tenke på? 27

28 SKJEMA 15. KARTLEGGING AV FØLELSER Det er vanligvis ubehagelige følelser som får oss til å søke hjelp. Disse følelsene må tar på alvor, og da er det viktig å beskrive følelser som glede, tristhet, redsel, sorg, sinne osv. Ta for deg forskjellige situasjoner og følelser. Beskriv dem. Når vi setter ord på det vi føler har vi bedre kontroll. SITUASJON Beskriv en aktuell hendelse eller situasjon som vekker en spesiell positive eller negative følelse. FØLELSER Beskriv den følelsen du kjenner på i en spesiell situasjon. STYRKEN PÅ FØLELSENE Skriv ned styrken på følelsen fra 0 til 100 %. 0 er ingen følelser. 28

29 SKJEMA 16. ABC-SKJEMA Kjernen i kognitiv terapi er å bli oppmerksom på mine negative tanker, revurdere dem og teste dem ut i virkeligheten. Det er ikke nødvendig å anvende skjema for å undersøke tankene. Men vanligvis kan det være et godt hjelpemiddel. Registrering av negative automatiske tanker er en viktig hjemmeoppgave i kognitiv terapi. Jeg beskriver kort situasjonen som jeg er i når følelsen kommer. Deretter prøver jeg å notere ned den automatiske eller spontane tanken, bildene, forestillingene jeg har i situasjonen. Til slutt kan jeg se på hvilke fysiske symptomer jeg har, og hva jeg gjør i den aktuelle situasjonen. Sammen med behandleren kan en så diskutere alternative tanker og se på tanker og følelser i ettertid. For å kartlegge de automatiske tankene kan jeg som hjemmeoppgave bruke følgende skjema: SITUASJON Beskriv en aktuell hendelse eller situasjon som vekker ubehagelige tanker, følelser eller fysiske symptomer. AUTOMATISKE TANKER Skriv ned automatiske tanker eller forestillinger. Angi i prosent hvor mye du tror på disse tankene. (0-100 %) FØLELSER Beskriv følelser, som tristhet, redsel eller sinne osv. Angi følelsene fra 0 til 100 %. FYSISKE SYMPTOMER Beskriv hvordan kroppen reagerer på den aktuelle situasjonen. HANDLINGER Hva gjør jeg i den aktuelle situasjonen? Hvilke handlinger gjør jeg, hvilken atferd har jeg? 29

30 ALTERNATIVE TANKER Hvilke feiltolkninger kan være aktuelle? Finnes det noen annen måte å tenke på? RESULTAT Hvor mye tror jeg på de automatiske tankene? Fra 0 til 100 %. Hvor sterke er følelsene nå? Fra 0 til 100 %. Dette skjemaet kalles ABC-modellen og er det mest brukte skjemaet i kognitiv terapi. Bokstavene er hentet fra engelsk: Activating events (A), beliefs (B) and consequences (C). Opprinnelig ble det utarbeidet av Albert Ellis. Også behandlerne kan ha nytte av å bruke dette skjemaet på seg selv når de opplever problemer i behandlingen. 30

31 SKJEMA 17. ABC - SKJEMA VED TVANGSLIDELSER For å bli bedre kjent med våre tvangstanker, kan vi fylle ut det følgende skjemaet som hjemmeoppgave. Vi registrerer den utløsende situasjonen. Vi beskriver tvangstankene og hvor mye vi tror på dem. Deretter prøver vi å tenke igjennom de tankene som ligger bak tvangstankene og prøver å beskrive dem. I den fjerde kolonnen skriver vi ned hvor sterke følelser vi har i forbindelse med tvangstankene/tvangshandlingene. Den siste kolonnen fylles ut sammen med behandleren. UTLØSENDE SITUASJON, TRIGGER Beskriv den situasjonen du var i da tvangstankene eller tvangshandlingene kom. Beskriv det som satte i gang tvangstankene eller -handlingene. TVANGSTANKER Beskriv dine tanker, tvil, bilder, følelser og handlinger, som følge av den utløsende situasjonen. Hvor mye tror du på tankene ut fra en skala fra 0 til 100? METATANKER Hva tenker du om tankene som utløser tvangstanker og tvangshandlinger? FØLELSER Hvor sterke er de følelsene du får i forbindelse med dine tvangstanker? Skriv ned følelsene fra 0 til 100. ALTERNATIVE TANKER OM BETYDNINGEN AV TVANGSTANKENE Finnes det noen annen måte å tenke på om tvangstankene? Hvor mye tror du i dag på tankene, tvilen og bildene du fikk? Fra 0 til 100. Hvor sterke er følelsene nå? Fra 0 til

32 SKJEMA 18. ABC-SKJEMA VED POSTTRAUMATISK STRESSLIDELSE ABC- skjema kan også være til hjelp for å utforske en tidligere traumatisk hendelse. Det kan være nyttig å skrive ned hva vi tenkte, følte og gjorde da traumet skjedde eller like etterpå, og hva vi føler og tenker i dag. Den traumatiske hendelsen Hva tenkte jeg? Hva følte jeg? Hvor sterkt fra 0 til 100? Hva gjorde jeg? Hva tenker jeg i dag? Hva føler jeg i dag? 32

33 SKJEMA 19. ABC-SKJEMA VED SOSIAL FERDIGHETSTRENING Sosial ferdighet handler om hvordan vi mestrer sosiale situasjoner og omgås andre mennesker. Når vi får psykiske problemer kan vi få problemer med kontaktevnen. Vi kan trene systematisk og strukturert på å bedre våre ferdigheter. ABC modellen i kognitiv behandling kan også brukes til å undersøke hvordan sosial ferdighetstrening fungerer. Hvordan har det gått med kommunikasjonen? Hvilke tanker fikk jeg? Hvilke følelser fikk jeg? Hvilke eventuelle andre måter kunne jeg ha gjort det på? 33

34 SKJEMA 20. ABC-SKJEMA VED GRENSEPROBLEMER Mange opplever problemer i forhold til sine personlige grenser. Det kan handle om for svake grenser eller for sterke grenser eller om grensekrenkelser. Ved hjelp av et ABC-skjema kan vi utforske dette. Noen situasjoner hvor jeg opplever grenseproblemer: Hvilke automatiske tanker får jeg når jeg opplever grenseproblemer? Hvilke følelser får jeg når jeg opplever grenseproblemer? Hvor sterke er følelsene fra 0 til 100? Hva gjør jeg når jeg opplever problemer? Er det andre måter å tenke på? 34

35 SKJEMA 21. ABC-SKJEMA I FORHOLD TIL ALVORLIGE MISOPPFATNINGER Det er en glidende overgang mellom vrangforestillinger og mistenksomhet. Det er menneskelig å være mistenksom. Men hvis sannsynlige misoppfatninger skaper ubehag, angst, depresjon eller forvirring kan det være nyttig å undersøke tankene. Hvilke former for misoppfatninger har jeg: At jeg føler meg forfulgt/overvåket. At andre kan lese mine tanker. At jeg kan lese andres tanker. At jeg har storhetstanker, for eksempel at jeg er Gud. At noen snakker om meg på tv eller radio. At mine foreldre ikke er mine foreldre. At jeg har overnaturlige egenskaper. Situasjoner som utløser misoppfatningene: Automatiske tanker: Hvilke følelser gir misoppfatningene? 35

36 SKJEMA 22. ABC-SKJEMA I FORHOLD TIL STEMMER ABC modellen for stemmehørere er utformet litt annerledes enn vanlig. Under B spør en vanligvis om tanker. Men ved stemmer spør en om hvordan en oppfatter stemmene. A Hvilken situasjon er jeg i når stemmene kommer? B Hvordan oppfatter jeg / fornemmer jeg stemmene? C Hva føler jeg av ubehag når stemmene kommer? 36

37 SKJEMA 23. ABC-SKJEMA VED NEGATIVE SYMPTOMER I forbindelse med en psykose kan vi få manglende energi, initiativ, lyst, motivasjon. Slike negative symptomer lar seg påvirke. Men for å få dette til må en ha en realistisk økning av funksjonsnivået. For å klargjøre dette kan vi ha nytte av følgende skjema: Hvilke aktiviteter deltar jeg i? Hvilke automatiske tanker får jeg? Hvilke følelser får jeg når jeg deltar? 37

38 SKJEMA 24. ABC-SKJEMA I KOGNITIV MILJØTERAPI Namn: Når vi er innlagt i en avdeling er det viktig at vi samarbeider om mestring. I avdelingen kan pasient og behandler/hovedkontakt bruke følgende skjema i en felles analyse: TANKER: HANDLINGER: SITUASJON: FØLELSER: KROPPSLIGE REAKSJONER: 38

39 SKJEMA 25. ABC SKJEMA VED SINNE OG AGGRESJON Namn: For å få til en bedre sinnemestring kan vi bruke følgende skjema: Hva utløste sinne og aggresjon? Hva gjorde jeg? Hva ønsket jeg å oppnå ved hjelp av sinne og aggresjon? Hva tenkte og følte jeg? Hva annet kunne jeg ha gjort for å løse problemet? 39

40 SKJEMA 26. ABC SKJEMA VED KREATIVE BEHANDLINGSFORMER Hvis vi deltar i musikkterapi eller i kunstterapi kan det være nyttig å se etter hvilke tanker og følelser behandlingen skaper. Og tilslutt se etter hvilke nye tanker vi får. Hva har jeg gjort, hørt, lest eller sett? Hvilke tanker får jeg? Hvilke følelser får jeg? Alternative tanker: 40

41 SKJEMA 27.STEMMEAKTIVITETSREGISTRERING Hvis vi sliter med ubehagelige stemmer kan vi kanskje ha hjelp av å benytte oss av følgende skjema for å kartlegge dem: Dato og tid Hva sa stemmen? Hvem var stemmen? Hva gjorde jeg som en respons til stemmen? Var det andre ting jeg kunne ha gjort? 41

42 SKJEMA 28. PROBLEMFORMULERING/ KASUSFORMULERING Namn: Hvis vi ønsker det kan vi benytte den tradisjonelle problemformuleringen/konseptualiseringen i kognitiv terapi. Vi begynner med relevante bakgrunnsdata om barndom/oppvekst og den aktuelle situasjonen. Pasienten og behandleren kan i fellesskap sette opp en problemformulering. Vi kan skrive opp hva vi tror er den uhensiktsmessige antakelsen, og hvilke leveregler den skaper. Deretter kan vi se etter hvilke kompensatoriske strategier vi benytter oss av. Til slutt kan vi koble dette sammen med en aktuell situasjon for å se om de antatt uhensiktsmessige grunnantakelsene og levereglene utspiller seg i aktuelle situasjoner. RELEVANTE BAKGRUNNSDATA Opplysninger om barndom/oppvekst som kan ha betydning for den uhensiktsmessige grunnantakelsen: UHENSIKTSMESSIGE GRUNNANTAKELSER Følelsesmessige negative antakelser, overbevisninger og oppfatninger om meg selv, verden og framtiden som jeg har dannet meg på grunnlag av erfaringer: LEVEREGLER Avledede antakelser, overbevisninger og oppfatninger som kan være negative eller positive. ( Hvis jeg er dum, så er jeg mislykket. Hvis jeg gjør alt rett, så vil ikke de uhensiktsmessige grunnantakelser bli avslørt ): KOMPENSATORISKE STRATEGIER Kompensatoriske strategier eller atferd som jeg har/utviser for å hindre aktivisering av uhensiktsmessige antakelser, leveregler og automatiske tanker: SITUASJON: AUTOMATISKE TANKER: HVILKE GRUNNANTAKELSER ELLER LEVEREGLER SOM TRIGGER DE AUTOMATISKE TANKENE: FØLELSER: HANDLINGER/ATFERD: 42

43 SKJEMA 29. BEVISLISTE Når vi gradvis oppdager hvordan de uhensiktsmessige tankene påvirker følelser og handlinger, kan vi gå videre og se nærmere på hvordan de kan korrigeres. Hvis vi finner fram en konkret uhensiktsmessig grunnantakelse, leveregel eller automatisk tanke som vi tror kan være av betydning, kan vi sette opp argumenter for og imot. Den gode detektiv foretar ikke sin konklusjon før han har nok bevis. DEN UHENSIKTSMESSIGE TANKEN ER: Bevis eller argumenter for at tanken stemmer: Bevis eller argumenter for at tanken ikke stemmer: FORSLAG TIL ALTERNATIVE TANKER: HVILKE TANKEMØNSTRE OG REAKSJONSMÅTER MÅ EVENTUELT ENDRES, OG HVORDAN: FORSLAG TIL MÅTER Å TESTE UT / VEDLIKEHOLDE ALTERNATIVE TANKER PÅ: 43

44 SKJEMA 30. BEVISLISTE I FORHOLD TIL UBEHAGELIGE MISTANKER Hvis vi strever med ubehagelige mistanker som skaper problemer kan vi undersøke dem ved hjelp av følgende skjema: En konkret mistanke: Argumenter for at mistenksomheten bygger på realiteter: Argumenter for at mistenksomheten bygger på feil realiteter: Hvordan kan jeg konkret sjekke ut om det jeg tenker er rett: 44

45 SKJEMA 31. HVORDAN UTFORSKE TANKENE Når vi har funnet fram til det vi tror er mine automatiske tanker, uhensiktsmessige grunnantakelser eller leveregler, kan vi teste dem ut på følgende måte: 1. ER DENNE TANKEN ET FAKTUM, DVS. EN OBJEKTIV REALITET? JA/NEI. HVORFOR? FORDI: 2. VIL DENNE TANKEN BERIKE MITT LIV? JA/NEI. HVORFOR? FORDI: 3. HJELPER DENNE TANKEN MEG TIL Å NÅ MINE MÅL? JA/NEI. HVORFOR? FORDI: 4 HJELPER DENNE TANKEN MEG TIL Å UNNGÅ UNØDVENDIG KONFLIKT MED ANDRE? JA/NEI HVORFOR? FORDI: 1. HJELPER DENNE TANKEN MEG TIL Å UNNGÅ UNØDVENDIG KONFLIKT MED MEG SELV? JA/NEI.. HVORFOR? FORDI: Dersom jeg svarer NEI på tre eller flere av disse spørsmålene er tanken irrasjonell, og det kan være grunnlag for å lete etter alternativer. 45

46 SKJEMA 32. HVORDAN KAN JEG ENDRE TANKENE? Namn: Når vi vil forandre tankene, kan jeg gå fram på følgende måte: 1. REGISTRERING AV DEN AKTUELLE FØLELSEN Akkurat nå føler jeg (følelser)..fordi (situasjonen). 2. IDENTIFISERE TANKER Men jeg vet at dette antakeligvis har med uhensiktsmessige antakelser, leveregler eller automatiske tanker å gjøre, og som handler om., som jeg lærte ved at (opprinnelse).. 3. REALITETSTESTING Selv om jeg tror (negativ tenkning ) er det heller slik at (alternativ forklaring).. Bevis i min historie som støtter dette sunne synspunktet, er bl.a. (konkrete eksempler).. 4. HANDLINGSENDRING Så selv om jeg har mest lyst til (negativ atferd). kan jeg heller (alternativ atferd) 46

47 SKJEMA 33. ANGST ELLER TVANGSSTIGE For å finne ut hva vi skal trene på kan vi lage vår egen angst eller tvangsstige. Hva skaper mest ubehag/angst eller minst? Vanligvis vil vi foretrekke å starte med å trene på det som ikke er for lett eller for vanskelig. Hva synes jeg er lettest? (0) Hva er vanskeligst? (100) Hva vil jeg begynne å trene på? Gir mest angst og ubehag Gir minst angst og ubehag 47

48 SKJEMA 34. EKSPONERINGSSKJEMA Eksponering er en effektiv behandling ved angst og tvangslidelser. Denne behandlingen hjelper oss til å teste ut og avkrefte katastrofetanker. Jo mer vi trener jo raskere vil vi få mestring. Hvis vi bruker dette eksponeringsskjemaet kan vi følge med på hvordan ubehaget går ned etter ca. 30 minutter. En viktig forutsetning for en vellykket eksponering er at vi blir i ubehaget til det går ned av seg, utan å benytte oss av unngåelse, flukt eller trygghetssøkende strategier. Subjektivt opplevd ubehag 48

EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING. Våre liv er det tankene gjør det til. Marcus Aurelius

EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING. Våre liv er det tankene gjør det til. Marcus Aurelius EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING Våre liv er det tankene gjør det til. Marcus Aurelius 1 1. HVA ER KOGNITIV TERAPI? Kognitiv terapi er en modell for å forstå og behandle psykiske lidelser. Det

Detaljer

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål Kognitiv terapi ved angstlidelser Noen sentrale elementer Arne Repål Angstlidelser Panikkangst ( Clark, Barlow og Craske) Agorafobi Enkle fobier Sosial angst og GAD: Adrian Wells Posttraumatisk stresslidelse

Detaljer

EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING

EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING Våre liv er det tankene gjør det til. Marcus Aurelius Kognitiv terapi er en modell for å forstå og behandle psykiske lidelser. Ordet kognitiv er latinsk og har

Detaljer

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete

Detaljer

Kriseplan Varselsignaler

Kriseplan Varselsignaler Kriseplan Varselsignaler Seksjon psykoser, sykehuset Levanger Varselsignaler Varselsignaler for tilbakefall er tidlige symptomer som tyder på at en er i ferd med å få et tilbakefall. Det er ofte forvarsler/tegn

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Psykiatrisk divisjon Avdeling for personlighetspsykiatri Dato Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken, Avdeling for personlighetspsykiatri,

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar > En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar prolar Nasjonalt forbund for folk i LAR Klepplandsveien 23

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Den kan komme til å velte. Den vil spore av. Jeg vil falle ut. Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen:

Den kan komme til å velte. Den vil spore av. Jeg vil falle ut. Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen: Psykolog Arne Repål Innledning Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon. Kjernen i kognitiv terapi er at vi hele tiden velger ut informasjon og at vi tolker denne informasjonen.

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Praktiske tips og råd Bruk diagnostiske hjelpemidler Gir rett diagnose Viser grad av lidelsestrykk Gjentas for å måle effekt av behandlingen

Praktiske tips og råd Bruk diagnostiske hjelpemidler Gir rett diagnose Viser grad av lidelsestrykk Gjentas for å måle effekt av behandlingen Lysbilde 1 Hvordan praktisere det jeg har lært? Ragnar Sundby Lysbilde 2 Hvorfor KT i allmennpraksis Stort behov Stor nytte Kjenner pasientene godt Må snakke med pasientene før henvisning uansett 2. linje

Detaljer

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD MILJØTERAPI VED DEPRESJON KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD Depresjon hos eldre Vanlig Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lenger Stor

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Kunnskap Terapeuten bør kunne anvende kunnskap om: Posttraumatisk stressforstyrrelse Behandling av voldtektsofre Foa og Rothbaum 1 de psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse

Detaljer

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK)

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) I listen nedenfor skal du i hver gruppe finne den setningen som passer best til din tilstand akkurat nå og sette et kryss i ruten som står foran setningen.

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister i psykiatri. Screening for bipolar lidelse Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 1 KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 2 "Kognitiv" er et fremmedord for tankevirksomhet. Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at våre følelser og vår atferd i stor grad er styrt av hvordan vi tenker om saker

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Zinbarg, Craske og Barlow 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende kunnskap om generalisert angstlidelse, og kjenne til de diagnostiske kriteriene for denne lidelsen og for tilgrensende

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi

Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi En innføring i grunnleggende elementer 2010 Arne Repål Utviklingen av bevissthet Universet er ca 15 milliarder år Jorden er 4,5 milliarder år Evolusjonsteorien forklarer

Detaljer

Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013

Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013 Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013 Tre nivåer i hukommelsen Minner om perioder av livet (den tiden jeg gikk på

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Presentasjon av meg selv Tidligere toppidrettsutøver Langrenn Friidrett Har trent fysisk siden 12

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Hukommelsesvansker ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013

Hukommelsesvansker ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013 Hukommelsesvansker ved depresjon Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013 Depresjon gir problemer med detaljert hukommelse Mange deprimerte har vansker med detaljert selvbiografisk hukommelse

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Fargekoder for døgnregistreringsskjema

Fargekoder for døgnregistreringsskjema Fargekoder for døgnregistreringsskjema ved atferd - og psykiske symptomer Basert på NPI-skjema (Neuropsychiatric Inventory - sykehjemsversjonen) ATFERDSREGISTRERING FARVE ATFERD BESKRIVELSE ROLIG / TILFREDS

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi.

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør Børge Holden Grunnleggende tankegang Transperspektiv: Ikke problemers utforming, men funksjon (som i atferdsanalyse ellers): Mye patologi

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

depresjon A-senteret

depresjon A-senteret Kurs i mestring og forebygging av depresjon Andreas Rutlin, psykolog A-senteret Bakgrunn for kurset Kurspresentasjon Nettsidene Bakgrunn Utviklet av psykologene Cecilie Skule og Martin Ekelund i samarbeid

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer