Førerens regelbok Jernbaneverket

Transkript

1 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 1 av 411 INNLEDNING HENSIKT Dette dokumentet betegnes «Førerens regelbok Jernbaneverket» og gjelder for alt personale som utfører roller ved bruk av kjøretøy i eller på vegne av Jernbaneverket. Jernbaneverket framfører tog og skift under Sikkerhetsgodkjenning utstedt av statens Jernbanetilsyn med utgangspunkt i Jernbaneforskriften 7.1 som omhandler egentransport for drift og vedlikehold. Togframføringsforskriften 2.3 og 2.4 som setter krav til dokumentasjonen og innholdet i førerens regelbok i Trafikkvirksomheten. Fremføring på Jernbaneverket sikkerhetsgodkjenning er kun tillatt under utførsel av arbeid på vegne av Jernbaneverket, og ved skifting som anses som nødvendig for å utføre slikt arbeid. Det rullende materiellet skal være utstyrt med posisjoneringsutstyr, GPS, som stilles til rådighet av Jernbaneverket. Annen fremføring av rullende materiell kan utføres dersom det er innhentet godkjenning fra Jernbaneverket før fremføringen starter. Slik fremføring kan omfatte, men er ikke begrenset til, fremføring til og fra vedlikehold og i opplæringsøyemed. Hensikten og målet med Førerens regelbok Jernbaneverket er å samle alle forskrifter, prosedyrer og instrukser relatert til trafikksikkerhet i ett dokument. Boka skal kunne brukes som et helhetlig oppslagsverk for gjeldende krav, og for opplæring av førere i sikkerhetstjeneste. Alle som innehar stillinger som innebærer aktiv førertjeneste skal få tildelt rettelsesblader, og er pliktige til å holde boka à jour. Hele teksten i Førerens regelbok er å anse som krav. Merk: Der beskrivelser i Førerens regelbok Jernbaneverket er mer detaljerte eller mer restriktive enn Trafikkreglene for jernbaneverkets nett, skal bestemmelsene i Førerens regelbok Jernbaneverket følges. OPPBYGGING Førerens regelbok Jernbaneverket er en samling av: Trafikkregler for Jernbaneverkets nett (TJN) Førerens regelbok Jernbaneverket Operasjonell bruk, herunder «Betjeningshåndbok for førere», og vedlikehold skal beskrives i egen bok tilpasset det enkelte kjøretøy. Kapittel 1-12: Statens Jernbanetilsyn har utgitt forskrifter for jernbanedrift, i tillegg har Jernbaneverket laget utfyllende bestemmelser til disse forskriftene. Til sammen har dette blitt «Trafikkregler for jernbaneverkets nett» (TJN) Disse 12 kapitlene ligger først blant skillearkene.

2 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 2 av 411 Jernbaneverket har laget utfyllende bestemmelser der dette er pålagt eller funnet nødvendig. Dokumentet heter Førerens regelbok Jernbaneverket. Førerens regelbok Jernbaneverket er inndelt i tilsvarende kapitler som TJN, og er for brukervennlighetens skyld tilpasset å kunne tas inn bak røde skilleark i hvert kapittel i TJN. Hvis Jernbaneverket har en tilleggsbestemmelse til f.eks. trafikkreglenes punkt 1.4.2, så vil dette stå i samme kapitlet bak det røde skillearket navngitt med J og med videre nummerering. Kapittel Kapittel 13: Kapittel 14: Kapittel 15: Kapittel 16: EL-sikkerhet Farlig gods Beredskapsplan Arbeids-og hviletidsbestemmelser (AML) KOPIERING All kopiering av innholdet i boka for videre distribuering skal bare skje etter tillatelse av utgiver. GODKJENNINGER Utarbeidet/endret av: Revisjon gjennomgått av: Godkjent av: JERNBANEVERKETS DRIFTSOPERATIVE SENTER (JBV DROPS) Jernbaneverkets døgnbemannede kontaktpunkt ved uønskede hendelser. Dette gjelder sikkerhetsrelaterte hendelser der både eget og innleid kjøretøy, personell, signalgivere og HSV/LSV er involvert. JBV Drops tilbyr alle leverandører som skal utføre arbeid på Jernbaneverkets infrastruktur, støtte og veiledning for å tilfredsstille kravene. JBV DROPS har døgnbemannet vakttelefon: NØDNUMMER BRANN: 110 POLITI: 112 AMBULANSE: 113

3 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 3 av 411 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledende bestemmelser I. Generelt Virkeområde ( 1-1) Utfyllende bestemmelser til virkeområde for togframføringsforskriften, Jernbaneverkets utfyllende bestemmelser og Trafikkregler for Jernbaneverkets nett Formål ( 1-2) Kjøring av tog i forbindelse med drift av jernbaneinfrastruktur ( 1-3) Utfyllende bestemmelse om kjøring av tog i forbindelse med drift av jernbaneinfrastruktur II. Definisjoner Generelle definisjoner ( 1-4) Utfyllende bestemmelser om generelle definisjoner Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende personell Definisjoner vedrørende signalanlegg ( 1-5) Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende signalanlegg Definisjoner vedrørende linjen ( 1-6) Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende linjen Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende kontaktledningen Definisjoner vedrørende stasjoner ( 1-7) Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende stasjoner Definisjoner vedrørende kjøretøy ( 1-8) Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende kjøretøy Definisjoner vedrørende sporveksler ( 1-9) Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende sporveksler Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende sikring av sporveksler Definisjoner vedrørende kryssing, forbikjøring og passering ( 1-10) Utfyllende bestemmelse om definisjoner vedrørende kryssing, forbikjøring og passering Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende arbeid i spor Interne bestemmelser om definisjoner vedrørende arbeid i spor III. Ferdsel i spor og bruk av verneklær J Ferdsel i spor og bruk av verneklær INNLEDENDE BESTEMMELSER J Generelt... 47

4 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 4 av 411 J 1.4 Generelle definisjoner J Definisjoner vedrørende personell J 1.8 Definisjoner vedrørende kjøretøy INNHOLDSFORTEGNELSE Dokumentasjon, ruter og kommunikasjon I. Beskrivelse av jernbaneinfrastrukturen, utfyllende bestemmelser og dokumentasjon til personell Beskrivelse av jernbaneinfrastrukturen ( 2-1) Utfyllende bestemmelse om beskrivelse av jernbaneinfrastrukturen Utfyllende bestemmelser om kjøring av tog og skifting på jernbaneinfrastrukturen ( 2-2) Dokumentasjon til personell hos jernbaneforetak ( 2-3) Førerens regelbok ( 2-4) Strekningsbok ( 2-5) II. Ruter for tog Ruter for tog ( 2-6) Utfyllende bestemmelser om ruter for tog Intern bestemmelse om ruter for tog Interne bestemmelser om kunngjøringer om arbeid i spor Utfyllende bestemmelse om utarbeidelse av kunngjøringer Utfyllende bestemmelser om fordeling, erkjennelse og kvittering Interne bestemmelser om fordeling, erkjennelse og kvittering Utfyllende bestemmelser om tidsfrister for utsendelse Utfyllende bestemmelser om fordeling av kunngjøringer Utfyllende bestemmelser om årlig ruteplan (Ledig) Utfyllende bestemmelse om driftsoperative kunngjøringer Utfyllende bestemmelse om infrastrukturrapport Utfyllende bestemmelser om S-sirkulære Intern bestemmelse om TS-sirkulære Utfyllende bestemmelser om reserveløsning ved manglende tilgang til FIDO Intern bestemmelse om datasett for FIDO III. Kommunikasjon Mottak av ordrer, tillatelser, underretninger og signaler ( 2-7) Skriftlig eller elektronisk kommunikasjon ( 2-8)... 62

5 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 5 av Utfyllende bestemmelse om skriftlig kommunikasjon som formidles via togradio Muntlig kommunikasjon ( 2-9) Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende muntlig kommunikasjon Utfyllende bestemmelser om prinsipper for muntlig kommunikasjon Utfyllende bestemmelser om terminologi Utfyllende bestemmelser om posisjonsangivelse Utfyllende bestemmelser om bekreftelse Utfyllende bestemmelser om varsling og tilbakemelding Utfyllende bestemmelser om hvordan funksjoner skal angis ved presentasjon Utfyllende bestemmelser om liste over funksjon og ID (Ledig) Utfyllende bestemmelser om angivelse av tall Utfyllende bestemmelser om angivelse av bokstavkombinasjoner og staving av ord Utfyllende bestemmelser om fastmeldinger og fritekst (SMS) som kan benyttes mellom toglederen og føreren, og mellom føreren og toglederen Arbeidsspråk ( 2-10) Utfyllende bestemmelser om bruk av togradio og telefonsystemer Utfyllende bestemmelser om registrering av funksjonelt nummer i forbindelse med kjøring av tog og skifting Utfyllende bestemmelser om avregistrering av funksjonelt nummer Intern bestemmelse om avregistrering av funksjonelt nummer Utfyllende bestemmelser om togradio for utenlandsk jernbaneforetak som ikke har norsk SIM-kort Intern bestemmelse om togradio for utenlandsk jernbaneforetak som ikke har norsk SIM-kort Utfyllende bestemmelse om samband med fører utenfor førerrom Intern bestemmelse om samband med fører utenfor førerrom J Utfyllende bestemmelser om nødanrop Utfyllende bestemmelse om funksjonstesting av nødanrop DOKUMENTASJON, RUTER OG KOMMUNIKASJON J 2.3 Dokumentasjon til personell hos jernbaneforetak J Førerens dokumenter J Sertifikat for førere i Jernbaneverket J TU-sirkulære J Tildeling av dokumenter... 72

6 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 6 av 411 J Bruk av nettbrett/smarttelefon og lignende under kjøring J Fordeling, erkjennelse og kvittering J Mottak av ordrer, tillatelser og underretninger J 2.11 Bruk av funksjonelt nummer i GSM-R ringe til fører i tog INNHOLDSFORTEGNELSE Skifting l. Generelt Skifting ( 3-1) Skifting med radiostyrt skiftelokomotiv ( 3-2) Tillatelse til skifting ( 3-3) Ledelse av skifting ( 3-4) Utfyllende bestemmelse om skiftelederens ansvar Kommunikasjonssystem ( 3-5) Utfyllende bestemmelser om kommunikasjonssystem Skiftebevegelser ( 3-6) Skifting på stasjon ( 3-7) Utfyllende bestemmelser om skifting på stasjon Skifting inne på sidespor ( 3-8) ll. Tillatelse til skifting Tillatelse til skifting i togspor på stasjon på strekning med fjernstyring ( 3-9) Intern bestemmelse om tillatelse til skifting i togspor på stasjon på strekning med fjernstyring Tillatelse til skifting inn på og/eller ut fra sidespor på strekning med fjernstyring ( 3-10) Intern bestemmelse om tillatelse til skifting inn på og/eller ut fra sidespor på strekning med fjernstyring Tillatelse til skifting i togspor på stasjon på strekning uten fjernstyring og på grensestasjon ( 3-11) Intern bestemmelse om tillatelse til skifting i togspor på stasjon på strekning uten fjernstyring og på grensestasjon Tillatelse til skifting inn på og/eller ut fra sidespor på strekning uten fjernstyring ( 3-12) Intern bestemmelse om tillatelse til skifting inn på og/eller ut fra sidespor på strekning uten fjernstyring lll. Utførelse av skifting Signalgiving og kontroll av skifteveien ( 3-13)... 82

7 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 7 av Utfyllende bestemmelser om skifting med flere skiftelag samtidig Utfyllende bestemmelser om skifting på område med høyt skiftesignal Utfyllende bestemmelser om forsiktighetsregler for skiftebetjeningen Hastighet ( 3-14) Utfyllende bestemmelse om hastighet Bruk av bremser ( 3-15) Utfyllende bestemmelse om bruk av bremser Igjensetting av skift ( 3-16) Hensetting av skift ( 3-17) Utfyllende bestemmelser om hensetting av skift Skifting over planoverganger ( 3-18) Utfyllende bestemmelse om skifting over planovergang uten veisikringsanlegg Utfyllende bestemmelse om avbrytning av skifting over planoverganger Skift som skal til sted mellom innkoblingsfelt og planovergang ( 3-19) Feil på jernbaneinfrastruktur eller kjøretøy ( 3-20) lv. Avslutning av skifting Avslutning av skifting i togspor på stasjon på strekning med fjernstyring ( 3-21) Intern bestemmelse om avslutning av skifting i togspor på stasjon på strekning med fjernstyring Avslutning av skifting inn på og/eller ut fra sidespor på strekning med fjernstyring ( 3-22) Intern bestemmelse om avslutning av skifting inn på og/eller ut fra sidespor på strekning med fjernstyring Avslutning av skifting i togspor på stasjon på strekning uten fjernstyring og på grensestasjon ( 3-23) Intern bestemmelse om avslutning av skifting i togspor på stasjon på strekning uten fjernstyring og på grensestasjon Avslutning av skifting inn på og/eller ut fra sidespor på strekning uten fjernstyring ( 3-24) J 3. SKIFTING J 3.1 Generelt J Skifteradiosystem J Bruk av radio/musikkunderholdning J Bruk av sikkerhetsbremseapparat under skifting J Bestemmelser for kommunikasjon under skifting J 3.4 Ledelse av skifting... 88

8 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 8 av 411 J Skiftebetjeningens ansvar Skiftebetjeningen skal sørge for at: J 3.6 Skiftebevegelser J Forsiktig skifting J Skifting av kjøretøy for vedlikehold på verkstedområde og lignende J Forsiktighetsregler for skiftebetjening J Bruk av bremser J Bremsesko J 3.16 Igjensetting av skift J 3.17 Hensetting av skift (vogner) INNHOLDSFORTEGNELSE Klargjøring av tog l. Krav til jernbaneforetak Lasting av vogner ( 4-1) Sammenkopling av kjøretøy ( 4-2) Beskrivelse av teknisk funksjonsdyktighet ( 4-3) Opplysning om tog ( 4-4) Utfyllende bestemmelser om opplysninger om tog Interne bestemmelser om opplysninger om tog Funksjonstesting og kontroll ( 4-5) ll. Spesielle bestemmelser om bremser Gjennomgående automatisk bremsesystem ( 4-6) Vogner med håndbrems eller parkeringsbrems ( 4-7) Når funksjonstesting av bremser (bremseprøving) skal foretas ( 4-8) Bremseprøving ( 4-9) Utfyllende bestemmelser om bremseprosent og bremsetabeller Intern bestemmelse om største tillatte kjørehastighet for prøvekjøring og spesialtransporter J 4. KLARGJØRING AV TOG J Forhold som er bestemmende for togsammensetning J Spesialtransporter J Uvirksomme snøploger og sporrensere mv J Tankvogner uten skvalpeskott J Kobling av kjøretøy J Ansvar for tilkobling av kjøretøy J Ansvar for sammenkobling mellom vogner

9 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 9 av 411 J 4.3 Teknisk funksjonsdyktighet J Bruk av kjøretøy i Jernbaneverket (unntatt vogner) J Betjeningshåndbok for bruk og vedlikehold av trekkraftkjøretøy J Krav til driftssikkerhet J Bruk av vogner utover fastsatt revisjonstermin J Tilsyn med kjøretøyet i driften J 4.4 Opplysning om tog J Vognopptak J Grunnlag for vognopptak J 4.5 Funksjonstesting og kontroll J Omlegging av bremsegruppestiller/bruk av løseventiler J 4.6 Gjennomgående automatisk bremsesystem J Forskjellige bremsesystemer J Forskjellige bremsegrupper J Avstengningshåndtak ved vognsidene J Omstillingshåndtakenes utseende J Omstillingshåndtakenes stillinger J Angivelse av bremset vekt J Plassering av vogner med virksomme bremser i tog J 4.7 Vogner med håndbrems eller parkeringsbrems J 4.8 Når funksjonstesting av bremser (bremseprøving) skal foretas J 4.9 Bremseprøving J Lading av togets bremsesystem J Bremseprøverens plikter under lading av tog J Overlading J Fullstendig bremseprøve (utførelse) J Selvløseprøve J Gjennomslagsprøve (utførelse) J Utfyllende bestemmelser om gjennomslagsprøve J Forenklet prosedyre J Bremseprøve av tunglasthenger uten KE styreventil (henger med togbruddsbrems) J Instruks for bruk av hjelpebremseutstyr J Bremsetabeller J Oversikt over bremseprosent og bremsetabeller

10 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 10 av 411 J Bremsetabell I J Bremsetabell II J Bremsetabell I (Bremsegruppe P og R) J Bremsetabell III (Bremsegruppe R & P) J 4.10 Utfyllende bestemmelser om togets sammensetning J Kjørehastighet for trekkraftkjøretøy J Kjørehastighet for tog J Største toglengde ved forskjellige kjørehastigheter for arbeidstog J Krav til bremsegrupper som følge av hastigheter og antall aksler J Bremsegrupper på trekkraftkjøretøy i arbeidstog J Begrensning av togstørrelsen på grunn av trekkraftkjøretøyets trekkraft J Begrensning av togstørrelsen på grunn av styrken i vognens dragstell J Førerbremseventilens begrensning J Beregning av bremset vekt for trekkraftkjøretøy J 4.11 Særskilte krav til kjøring på Flåmsbana J Krav til magnetskinnebrems J Krav til håndbremser og bremsesko J Snøbrøyting på Flåmsbana J 4.12 Lasting og lastsikring - Generelt J Tillatt hastighet og maksimal aksellast for overbygningsklasser J Merking av vekt og lastekapasitet J Tjenestevektskilt J Kombinert tjenestevekt og håndbremsevekt J Lastekapasitet på godsvogner J Større lastekapasitet på spesifiserte jernbanenett J Bæreevne J Eksempler på øvrig merking J Konsentrert last J Kontroll av vogn før og under opplasting J Lasting og lossing på spor med kontaktledning J Lastens fordeling på vognen J Aksellast J Fjærenes nedbøyning J Bufferhøyde J Punktvis belastning

11 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 11 av 411 J Lastens tyngdepunkt J Lasteprofil J NO1 profil J Utvidet lasteprofil for last på to-akslede vogner J Lengder for last utover vognens endebjelker, når lasteprofilet er fullt utnyttet J Fritt koblingsrom J Beskyttelsesvogn J Kontroll etter opplasting J Stuing, skoring, fastbinding o.l J Stuing J Skoring J Fastbindingsmiddel J Sideveis sikring J Kjøretøy J Plassering på vogn J Lasting og lossing J Skoring J Fastbinding J Kjøretøy på egne hjul lastet i vognens lengderetning J Kjøretøy lastet på 2 vogner J Langt gods på to eller flere vogner J Bøyelig langt gods J Lastens plassering og sikring J Stivt langt gods J Lastens plassering og sikring J Skinner lastet på en vogn J Skinner lastet på 2 eller flere vogner J Profilstål, armeringsjern o.l J Trelast lastemetode J Underlag og mellomlegg J Nedbinding J Pålegging av presenninger J Fastgjøring J Flere presenninger på samme vogn

12 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 12 av 411 J Jording J Containere og vekselbeholdere INNHOLDSFORTEGNELSE Trafikkstyring togledelse og togekspedisjon I. Generelt Trafikkstyring ( 5-1) Utfyllende bestemmelser om trafikkstyring Rekvirering av kjøretøy i en nødsituasjon eller ved driftsstans ( 5-2) Utfyllende bestemmelse om rekvirering av kjøretøy i en nødsituasjon eller ved driftsstans Toglederens adgang til å fravike bestemmelser i forskriften ( 5-3) Utfyllende bestemmelser om toglederens adgang til å fravike utfyllende bestemmelser Interne bestemmelser om toglederens adgang til å fravike interne bestemmelser Krav til bestemmelser om trafikkstyring ( 5-4) ll. Generelle bestemmelser om trafikkstyring Togveiens lengde ( 5-5) Ufyllende bestemmelse om togveiens lengde Klar togvei ( 5-6) Signal for kjøring av tog inn på en stasjon ( 5-7) Utfyllende bestemmelser om signal for kjøring av tog inn på en stasjon Utfyllende bestemmelse om signalering på ubetjent stasjon på strekning uten fjernstyring Signal for kjøring av tog videre på en stasjon eller ut fra en stasjon ( 5-8) Utfyllende bestemmelser om signal for kjøring av tog videre på en stasjon eller ut fra en stasjon Utfyllende bestemmelser om kjøring av tog før rutetid Utfyllende bestemmelse om innlåsing av tog på sidespor Tillatelse til å kjøre inn på spor der det står kjøretøy ( 5-9) Nødsituasjon ( 5-10) lll. Tilleggsbestemmelser om trafikkstyring på strekning uten fjernstyring og på grensestasjon Sending og mottak av togmeldinger ( 5-11) Interne bestemmelser om sending og mottak av togmeldinger Utveksling av avgangsmelding og ankomstmelding ( 5-12)

13 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 13 av Avgangsmelding ( 5-13) Utfyllende bestemmelse om avgangsmelding Ankomstmelding ( 5-14) Interne bestemmelser om ankomstmelding Sperring og oppheving av sperring ved togmelding ( 5-15) Intern bestemmelse om sperring og oppheving av sperring ved togmelding Tog som stoppes på betjent stasjon ( 5-16) Togekspeditørens nærvær på plattform eller ved togveien ( 5-17) Utfyllende bestemmelse om togekspeditørens nærvær på plattform eller ved togveien på grensestasjon Underretning til føreren om at kryssende tog er kommet ( 5-18) Utfyllende bestemmelser om underretning til føreren Kryssingsforandring ( 5-19) Interne bestemmelser om kryssingsforandring Kryssingsordre for tog som skal holdes tilbake ( 5-20) Kryssingsordre på den opprinnelige kryssingsstasjonen ( 5-21) Interne bestemmelser om opprinnelig og ny kryssingsstasjon i skillet mellom enkelt- og dobbeltsporet strekning Når den nye kryssingsstasjonen etter ruten er ubetjent ( 5-22) Utfyllende bestemmelse om når den nye kryssingsstasjonen etter ruten er ubetjent Intern bestemmelse om når den nye kryssingsstasjonen er gjort betjent Kryssing som ikke er oppført i ruten for toget ( 5-23) Interne bestemmelser om kryssing som ikke er oppført i ruten for toget Endring av togs rekkefølge ut fra en stasjon ( 5-24) Utfyllende bestemmelse om endring av togs rekkefølge ut fra en stasjon Intern bestemmelse om endring av togs rekkefølge ut fra en stasjon IV. Midlertidig endring av driftsform Midlertidig endring av driftsform fra strekning med fjernstyring til strekning uten fjernstyring ( 5-25) Utfyllende bestemmelser om iverksettelse av endret driftsform Interne bestemmelser om midlertidig endring av driftsform Intern bestemmelse om kontroll av strekningen før endringen iverksettes Interne bestemmelser om iverksettelse av endret driftsform Utfyllende bestemmelse om at driftsformen endres tilbake til strekning med fjernstyring

14 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 14 av Intern bestemmelse om at driftsformen endres tilbake til strekning med fjernstyring Utfyllende bestemmelser om beordring av stillverksvakt Bruk av signaler ved midlertidig endring av driftsform ( 5-26) Kontroll av strekningen før endringen iverksettes ( 5-27) Enkeltsporet drift på dobbeltsporet strekning ved endret driftsform ( 5-28) Utfyllende bestemmelse om enkeltsporet drift på dobbeltsporet strekning på strekning med fjernstyring Utfyllende bestemmelser om enkeltsporet drift på dobbeltsporet strekning på strekning uten fjernstyring INNHOLDSFORTEGNELSE Kjøring av tog Fører av tog ( 6-1) Spesielle bestemmelser om kjøring av tog ( 6-2) Utfyllende bestemmelse om testing av ombordutrustning for automatisk hastighetsovervåking Interne bestemmelser om testing av ombordutrustning for automatisk hastighetsovervåking Ombordpersonell i persontog ( 6-3) Utfyllende bestemmelse om ombordpersonell i persontog Krav om bestemmelser om kjøring av tog ( 6-4) Utfyllende bestemmelse om Jernbaneverkets adgang til førerrom Før kjøring av tog ( 6-5) Interne bestemmelser om automatisk hastighetsovervåking Sikring av tog på stasjon ( 6-6) Utfyllende bestemmelse om parkering av tog i togspor på stasjon Kjøring inn på en stasjon ( 6-7) Kjøring videre på, ut fra eller passering av fjernstyrt eller betjent stasjon ( 6-8) Utfyllende bestemmelse om når togekspeditøren ikke er synlig på plattform Kjøring ut fra ubetjent stasjon eller holdeplass for persontog ( 6-9) Nødanrop ( 6-10) Utfyllende bestemmelse om nødanrop Generelle bestemmelser om hastighet ( 6-11) Spesielle bestemmelser om hastighet ( 6-12) Utfyllende bestemmelser om hastighet Tilkobling av hjelpelokomotiv ( 6-13)

15 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 15 av 411 J Utfyllende bestemmelser om kjøring av hjelpelokomotiv Kontroll av trykkluftbremser under kjøring ( 6-14) Plikt til å forvisse seg om at kryssende tog er kommet ( 6-15) Utfyllende bestemmelser om plikten til å forvisse seg om at kryssende tog er kommet Betinget kjøretillatelse ( 6-16) KJØRING AV TOG J 6.1 Fører av tog J Uniformering av fører: J Førerens plikter ved frammøte: J Førerens plikter ved framføring av tog J Tilleggsfunksjoner for fører J Togframføring for andre lisensinnehavere J Framføringsansvarlig på innleid utenlandsk kjøretøy som skal framføres som tog 170 J 6.2 Spesielle bestemmelser om kjøring av tog J Framføring av kjøretøy med redusert sikt J Føreropplæring J Skyving av tog J Kjøring i forbindelse med berging J 6.4 Krav om bestemmelser om kjøring av tog J Jernbaneverkets transporttillatelse J Unntak fra Jernbaneverkets transporttillatelse J Konferanseplikt og kontroll J Adgang til Jernbaneverkets kjøretøy J Adgang til Jernbaneverkets trekkraftkjøretøy J Skinnetraktor / skinnegående arbeidsmaskin J Adgangsbevis J Ubetjent førerrom J 6.5 Før kjøring av tog J Førerens plikter ved uttak av trekkraftkjøretøy J Bestemmelser om automatisk hastighetsovervåking J Skinnegående arbeidsmaskin J Eiterstraumen Nord Bodø stasjon J Når fører må forlate toget

16 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 16 av 411 J 6.13 Tilkobling av hjelpelokomotiv J Bestemmelser om kjøring av hjelpelokomotiv J 6.14 Kontroll av trykkluftbremser under kjøring J Bruk og behandling av bremser under kjøring J Retardasjonskontroll J Bremseproblemer ved lav omgivelsestemperatur J Redusert bremsekraft J Tiltak mot fastfrysing av bremseklosser under opphold INNHOLDSFORTEGNELSE Uregelmessigheter og feil I. Generelt Førerens og ombordpersonellets plikter ved uregelmessigheter og feil på jernbaneinfrastruktur eller kjøretøy ( 7-1) Utfyllende bestemmelser om førerens og ombordpersonellets plikter ved uregelmessigheter og feil på jernbaneinfrastruktur eller kjøretøy Toglederens plikter ved uregelmessigheter og feil på jernbaneinfrastruktur eller kjøretøy ( 7-2) Utfyllende bestemmelser om toglederens plikter til varsling av jernbaneforetak ved uregelmessigheter som kan påvirke sikkerheten Togekspeditørens plikter ved uregelmessigheter og feil på jernbaneinfrastruktur eller kjøretøy ( 7-3) Av og påstigning utenfor plattform der passasjerene må krysse spor ( 7-4) Utfyllende bestemmelse om av- og påstigning utenfor plattform der passasjerene må krysse spor Arbeid på kjøretøy i sporet ( 7-5) Utfyllende bestemmelser om arbeid på kjøretøy i sporet II. Signaler som ikke kan vise kjørsignal Tillatelse på strekning med fjernstyring ( 7-6) Interne bestemmelser om tillatelse på strekning med fjernstyring Tillatelse på grensestasjon ( 7-7) Utfyllende bestemmelse om tillatelse på grensestasjon Intern bestemmelse om tillatelse på grensestasjon Tillatelse på strekning uten fjernstyring ( 7-8) Utfyllende bestemmelse om tillatelse på strekning uten fjernstyring Interne bestemmelser om tillatelse på strekning uten fjernstyring Hovedsignaler som ikke viser kjørsignal på ubetjent stasjon ( 7-9)

17 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 17 av Utfyllende bestemmelse om hovedsignaler som ikke viser kjørsignal på ubetjent stasjon Utfyllende bestemmelse om enkelt innkjørsignal som viser signal «Stopp» på ubetjent stasjon Intern bestemmelse om hovedsignaler som ikke viser kjørsignal på ubetjent stasjon og om enkelt innkjørsignal som viser signal «Stopp» på ubetjent stasjon Innhenting av tillatelse ( 7-10) Utfyllende bestemmelse om innhenting av tillatelse Tillatelsens ordlyd og innhold ( 7-11) Hvor langt tillatelsen gjelder ( 7-12) Utfyllende bestemmelser om hvor langt tillatelsen gjelder Intern bestemmelse om hvor langt tillatelsen gjelder Hastighet når hovedsignal og enkelt innkjørsignal ikke kan vise kjørsignal ( 7-13) Utfyllende bestemmelser om hastighet når midlertidig innkjørsignal og midlertidig utkjørsignal ikke kan vise kjørsignal Utfyllende bestemmelse om hastighet når dvergsignal ikke kan vise «Kjøring tillatt» eller «Varsom kjøring tillatt» Tillatelse forbi indre hovedsignal som ikke kan vise kjørsignal ( 7-14) Utfyllende bestemmelse om indre hovedsignal med dvergsignal Utfyllende bestemmelser om midlertidig innkjørsignal og midlertidig utkjørsignal som ikke kan vise kjørsignal Utfyllende bestemmelser om dvergsignal som ikke kan vise «Kjøring tillatt» eller «Varsom kjøring tillatt» Utfyllende bestemmelser om innhenting av togleders tillatelse for videre kjøring fra sted på fjernstyrt stasjon der fører ikke kan se hovedsignalets bokstav, nummer og stedskode Utfyllende bestemmelser om innhenting av tillatelse til videre kjøring etter utilsiktet passering av hovedsignal, enkelt innkjørsignal, midlertidig innkjørsignal eller midlertidig utkjørsignal som ikke viste kjørsignal III. Uregelmessigheter og feil på jernbaneinfrastrukturen Spenningsløs kontaktledning ( 7-15) Utfyllende bestemmelse om spenningsløs kontaktledning Rasvarslingsanlegg ( 7-16) Feil på veisikringsanlegg ( 7-17) Interne bestemmelser om feil på veisikringsanlegg Veisikringsanlegg som settes midlertidig ut av bruk ( 7-18) Utfyllende bestemmelse om veisikringsanlegg som settes midlertidig ut av bruk 192

18 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 18 av Intern bestemmelse om veisikringsanlegg som settes midlertidig ut av bruk Utfyllende bestemmelser om oppkjørt sporveksel Utfyllende bestemmelser om feil ved automatisk hastighetsovervåkning (balisefeil) Utfyllende bestemmelse om feil på togradioinfrastruktur IV. Uregelmessigheter og feil på kjøretøy Feil på trekkraftkjøretøyet ( 7-19) Feil på sikkerhetsbremseapparatet ( 7-20) Feil på togets utstyr for automatisk hastighetsovervåkning ( 7-21) Intern bestemmelse om feil på togets utstyr for automatisk hastighetsovervåkning Feil på togets automatisk virkende brems ( 7-22) Frontlys som ikke fungerer ( 7-23) Utfyllende bestemmelse om frontlys som ikke fungerer Feil på togets togradio ( 7-24) Utfyllende bestemmelser om feil på togets togradio Feil på togfløyten ( 7-25) Utfyllende bestemmelse om feil på togfløyten Utfyllende bestemmelser om hjulslag V. Andre feil og uregelmessigheter Hjelpetog ( 7-26) Intern bestemmelse om hjelpetog Brann i tog ( 7-27) Kjøring i stigning og gjennom snøhindring ( 7-28) Utfyllende bestemmelser om kjøring i stigning og gjennom snøhindring Utfyllende bestemmelse om påkjørsel av storvilt eller husdyr Intern bestemmelse om påkjørsel av storvilt eller husdyr J 7. UREGELMESSIGHETER OG FEIL J 7.1. Førerens og ombordpersonellets plikter ved uregelmessigheter og feil på jernbaneinfrastruktur eller kjøretøy J Utfyllende bestemmelser om førerens og ombordpersonellets plikter ved uregelmessigheter og feil på jernbaneinfrastruktur eller kjøretøy J Skadet vogn J Bruk av skadeblanketter J Fjerning av skadeblankett J 7.18 Veisikringsanlegg som settes midlertidig ut av bruk

19 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 19 av 411 J Feil ved automatisk hastighetsovervåkning (balisefeil) J 7.19 Feil på trekkraftkjøretøyet J Bestemmelser om feil på hastighetsmåler J 7.21 Feil på togets utstyr for automatisk hastighetsovervåkning J Feil på togets automatiskvirkende brems J Utilsiktet bremsing (tjuvbrems) J Bremsen skal avstenges når: J Slangebrudd J Nødsleping av arbeidstog med påmontert snøutstyr J 7.27 Brann i tog J 7.29 Tilhengere/vogner med lav aksellast J 7.30 Andre feil og uregelmessigheter J Avsporing J Uforutsett stopp på linjen/stasjon J Skadde strømavtakere INNHOLDSFORTEGNELSE Arbeid i spor I. Generelt Tillatelse til arbeid ( 8-1) Interne bestemmelser om tillatelse til arbeid i spor Arbeid i spor ( 8-2) Interne bestemmelser om sperring av og sikring på strekning med fjernstyring Interne bestemmelser om sperring og sikring på strekning uten fjernstyring Interne bestemmelser om sperring og sikring på betjent stasjon Interne bestemmelser for hastighet i nabospor Interne bestemmelser om spesielle forhold ved arbeid i spor Interne bestemmelser om arbeider på eller nær ved kontaktledningsanlegg Hovedsikkerhetsvakt og lokal sikkerhetsvakt ( 8-3) Krav til kommunikasjonssystem ( 8-4) Krav om bestemmelser om arbeid i spor ( 8-5) Underretning om disponering av strekning for arbeid og anleggsområde ( 8-6) Feil på jernbaneinfrastruktur og kjøretøy ( 8-7) II. Disponering av strekning for arbeid Tillatelse til disponering av strekning for arbeid ( 8-8)

20 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 20 av Interne bestemmelser om kommunikasjon i forbindelse med oppstart av arbeid i spor Interne bestemmelser om oppstart av arbeid i spor etter at tog har passert arbeidsstedet Opphevelse av sperring etter disponering av strekning for arbeid ( 8-9) Interne bestemmelser om kommunikasjon i forbindelse med avslutning av arbeid i spor Interne bestemmelser om opphevelse av sperring etter disponering av strekning for arbeid, der arbeidet er startet opp etter at tog har passert arbeidsstedet III. Arbeid innenfor et anleggsområde Tillatelse til arbeid innenfor et anleggsområde ( 8-10) Interne bestemmelser for arbeid på et anleggsområde-jernbane Interne bestemmelser om avgrensning av anleggsområde-jernbane Kjøring inn på og ut fra anleggsområdet ( 8-11) Interne bestemmelser om kjøring inn på og ut fra anleggsområde-jernbane Interne bestemmelse om kjøring over planoverganger når det er flere skinnegående arbeidsmaskiner inne på anleggsområde-jernbane Opphevelse av sperring etter arbeid innenfor et anleggsområde ( 8-12) Interne bestemmelser om avslutning av anleggsområde-jernbane IV. Visitasjon, kabelpåvisning og feilsøking i sporfelt eller innkoblingsfelt Interne bestemmelser om visitasjon, kabelpåvisning og feilsøking i sporfelt eller innkoblingsfelt på strekning med fjernstyring Interne bestemmelser om visitasjon, kabelpåvisning og feilsøking i sporfelt eller innkoblingsfelt på strekning uten fjernstyring V. Disponering av strekning for kjøring av arbeidstog Interne bestemmelser om disponering av strekning for kjøring av arbeidstog 218 J 8. ARBEID I SPOR J 8.4 Krav til kommunikasjonssystem J Kommunikasjon på anleggsområde jernbane J 8.10 Tillatelse til arbeid innenfor et anleggsområde jernbane J Tildeling av kunngjøringer om kjøring av skinnegående arbeidsmaskiner på anleggsområde-jernbane J 8.11 Kjøring inn på og ut fra anleggsområdet J Bestemmelser om kjøring inn på, innenfor og ut fra anleggsområde-jernbane J Skyving av kjøretøy på anleggsområde-jernbane J Bestemmelser om disponering av strekning for kjøring av arbeidstog INNHOLDSFORTEGNELSE

21 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 21 av Signaler I Generelle bestemmelser Bruk av signaler ( 9-1) Utfyllende bestemmelser om bruk av signaler Interne bestemmelser om bruk av signaler Signalfargenes grunnbetydning ( 9-2) Nødsignal ( 9-3) Plassering av signaler ( 9-4) Signaler som ikke er i bruk ( 9-5) Blinkende eller fast lys ( 9-6) Hovedsignaler og forsignaler ( 9-7) Utfyllende bestemmelse om hovedsignaler og forsignaler Lysreflekterende skilt og orienteringsstolper ( 9-8) Omstilling av kjørsignal ( 9-9) II Lyssignaler Innkjørhovedsignal ( 9-10) Utkjørhovedsignal ( 9-11) Utfyllende bestemmelser for utkjørhovedsignal Indre hovedsignal ( 9-12) Blokksignal ( 9-13) Forsignal for hovedsignal ( 9-14) Utfyllende bestemmelse for forsignal for hovedsignal Repetersignal ( 9-15) Enkelt innkjørsignal ( 9-16) Midlertidig innkjørsignal ( 9-17) Utfyllende bestemmelser for midlertidig innkjørsignal Midlertidig utkjørsignal ( 9-18) Utfyllende bestemmelser for midlertidig utkjørsignal Forsiktig kjøring ( 9-19) Linjesignal ( 9-20) Togsporsignal ( 9-21) Høyt skiftesignal ( 9-22) Utfyllende bestemmelser for høyt skiftesignal Dvergsignaler ( 9-23) Utfyllende bestemmelser om dvergsignaler for skifting

22 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 22 av Utfyllende bestemmelser om dvergsignaler i togvei Avvikende hastighet ( 9-24) Sporvekselsignal for enkel sporveksel ( 9-25) Sporvekselsignal for kryssporveksel ( 9-26) Sporsperresignal ( 9-27) Planovergangssignal ( 9-28) Forsignal for planovergangssignal ( 9-29) Rasvarslingssignal ( 9-30) a. Bru- og frostportsignal ( 9-30a) Middelkontrollampe ( 9-31) Fast lyssignalanlegg for skifting ( 9-32) III Signalskilt m.m Jordet seksjon ( 9-33) Varselsignal for kontaktledningssignal ( 9-34) Utkobling foran død seksjon ( 9-35) Innkobling etter død seksjon ( 9-36) Senking av strømavtaker ( 9-37) Heving av strømavtaker ( 9-38) Stopp for elektrisk trekkraftkjøretøy ( 9-39) Togvei slutt ( 9-40) Utfyllende bestemmelse for signal togvei slutt Orienteringssignaler ( 9-41) Utfyllende bestemmelse om orienteringssignaler Hastighetssignaler ( 9-42) Tilleggshastighet ( 9-43) Hastighet for krengetog ( 9-44) Midlertidig hastighetssignal ( 9-45) Utfyllende bestemmelser om midlertidig hastighetssignal IV. Opplysningsskilt Identifikasjonsskilt ( 9-46) Utfyllende bestemmelser om identifikasjonsskilt Sidesporskilt ( 9-47) Pilskilt ( 9-48) Skilt for automatisk hastighetsovervåkning ( 9-49) Utfyllende bestemmelse om skilt for automatisk hastighetsovervåkning

23 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 23 av Avstandsskilt ( 9-50) Ugyldighetsskilt ( 9-51) Utfyllende bestemmelser om ugyldighetsskilt Fallviser og stigningsviser ( 9-52) Orienteringsstolper ( 9-53) Planovergangsskilt ( 9-54) Strekning med fjernstyring (FJS) begynner/slutter ( 9-55) Rasvarslingsskilt ( 9-56) Toglengdeskilt ( 9-57) Utfyllende bestemmelse om «Toglengdeskilt» Kilometerskilt ( 9-58) Signal for heving og senking av sporrenser ( 9-59) V. Håndsignaler og bruk av radiokommunikasjon Bruk av dagsignaler og nattsignaler ( 9-60) Signal Stopp på stasjon ( 9-61) Signal Stopp på linjen ( 9-62) Signal Passér ( 9-63) Utfyllende bestemmelse for signal passer Interne bestemmelser for signal passer Signal Klar linje ( 9-64) Signal Kjøretillatelse ( 9-65) Signal Kjøretillatelse mottatt ( 9-66) Utfyllende bestemmelse for signal Kjøretillatelse mottatt Signal Avgang ( 9-67) Signal Oppfattet ( 9-68) Signal Klart for avgang ( 9-69) Signal Fortsett innkjøring ( 9-70) Signal Kryssende tog er kommet ( 9-71) Signal Stopp for skift ( 9-72) Signal Sakte for skift ( 9-73) Signal Kjør fram for skift ( 9-74) Signal Bakk for skift ( 9-75) VI. Togsignaler Signal Stopp ( 9-76) Frontlys ( 9-77)

24 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 24 av Baklys og sluttsignal ( 9-78) Signal Kjøretillatelse mottatt ( 9-79) Utfyllende bestemmelse om signal «Kjøretillatelse mottatt» VII. Signaler med togfløyte J Kort og langt støt i togfløyten ( 9-80) Signal 80 Gi akt og Oppfattet ( 9-81) Signal 83 Tog kommer ( 9-82) Signal 86 Alarm, faresignal ( 9-83) SIGNALER J 9.1 Bruk av signaler J 9.60 Signal for bremseprøving J Håndsignaler J Muntlig gitt over radiosamband J 9.84 Signal «2b» INNHOLDSFORTEGNELSE J 11. BLANKETTER J 11.8A Vognopptak J 11.8B Vognopptak lokomotiv J 11.9 Løpsdyktighet J 11.10A Må ikke lastes, repareres etter lossing J 11.10B Må ikke lastes, repareres etter lossing J 11.10C Til undersøkelse J 11.10D Brems ubrukbar J Adgangsbevis J Dokumentasjon for framføring av kjøretøy INNHOLDSFORTEGNELSE Formular 1-A / Fører Tillatelse til kjøring forbi signal som ikke viser kjørsignal Formular 1-B / Togleder Tillatelse til kjøring forbi hovedsignal som ikke kan vise kjørsignal Formular 1C / Togekspeditør Tillatelse til kjøring forbi signal som ikke kan vise kjørsignal Formular 2-A / Fører/Hovedsikkerhetsvakt Kunngjøring/tillatelse/underretning Formular 2-B / Togleder Kunngjøring/tillatelse/underretning Formular 2-C / Togekspeditør Kunngjøring/tillatelse/underretning Formular 3-A / Fører Sikring av nabospor

25 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 25 av 411 Formular 3-B / Togleder og TXP Sikring av nabospor Formular 4-A / Togleder Kryssings- og forbikjøringsordre Formular 4-B / Togekspeditør Kryssings- og forbikjøringsordre Formular 5-A / Togleder og Togekspeditør Rapport etter passering av signal i «stopp» (utilsiktet passering) Formular 6-A / Togleder Fravik fra trafikkreglene Formular 7-A / Togekspeditør. Kvittering for kunngjøringer fordelt til fører/hovedsikkerhetsvakt/leder for elsikkerhet INNHOLDSFORTEGNELSE Bestemmelser for personale som skal betjene signalanlegg Innledning Hensikt Gjeldende for Definisjoner Betjening av kontrollåser og samlelåser Generelt Låsavhengigheter Kontrollåsnøkler Merking av kontrollåsnøkler Reservekontrollåsnøkler Nøkkelformer Låsetyper Generelt A-lås B-lås C-lås D-lås S-lås E-lås (se figur 1) Frigiving av rigel Normal frigiving Mekanisk frigiving Instruks for betjening av stillverk og veisikringsanlegg Innledning Utvendig anlegg

26 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 26 av Signaler Sporavsnitt Avsporingsindikator Automatisk sikrede planoverganger Betjening av stillverk og utvendig anlegg Stillerapparat Spordiagram Signalstillere Sporvekselstillere og sporvekslenes omlegging Oppkjøring av sporveksel Instruks for sveiving av 2 eller flere drivmaskiner Frigiving for lokal omlegging av sentralstilte sporveksler Frigiving av S-lås/E-lås på stasjon Trykknapper for kvittering av jordfeil og for øyeblikkelig omstilling av alle signaler til signal «Stopp» Stiller for slukking av kontrollamper Betjening for omkopling til og fra fjernstyring Stiller og trykknapp for omkopling til og fra gjennomgangsdrift Trykknapper for kunstig togpassering Stiller for sporvekseloppvarming Sikring og utløsning av togveier Generelt Sikring av togvei Utløsing av togvei Sikring og utløsning av skifteveier Linjeblokk (for definisjon se Trafikkregler for Jernbaneverkets nett pkt. 1.5) Veisikringsanlegg Øvrige forhold Plombering Utskifting av lyspærer i signalhoder Rustdannelse og snø- og isbelegg på skinner i spor med sporfelt Tiltak der sporfelt ikke kortsluttes Teknisk utstyr Strømstans i stillverk og veisikringsanlegg Instruks for betjening av enkelt innkjørsignal

27 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 27 av Innledning Utvendig anlegg Signaler Sporveksler Stillerapparater Innvendig anlegg Stillerapparat Sikringer Stilling av innkjørsignal Fra stillerapparat 3 (betjeningsmåte 1) Fra stillerapparat 1 eller 2 (betjeningsmåte 2) Avhengighet mellom signaltelegrafen og togveistiller Ikke betjent stasjon Øvrige krav og bestemmelser Krav til personale som skal betjene signalanlegg Helsekrav og kompetansekrav Godkjenning for å betjene stillverk og enkelt innkjørsignal Personale med godkjenning fra tidligere prøver Godkjenning for betjening av fjernstyringsanlegg Godkjenningsblankett Adgang til betjeningsrom og utstyr for sikringsanlegg Endring i og bygging av nye signalanlegg Generelt Sikringsanlegg Fjernstyring (CTC) ATC (automatisk hastighetsovervåking) Kontroll av signalanlegg Generelt Sluttkontrollørs ansvar Idriftsetting av signalanlegg Reparasjons- og vedlikeholdsarbeider Arbeider ved signalanlegg og kommunikasjonssystemer Driftsuhell og sikkerhetskritiske feil Generelt Håndtering av sikkerhetskritiske feil i signalanlegg

28 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 28 av Bilag 1 Tegnforklaring for skjematisk plan og forriglingstabell Bilag 2 Skjema: Godkjenning til betjening av fjernstyringsanlegg og sikringsanlegg Godkjenning til betjening av fjernstyringsanlegg Godkjenning til betjening av fjernstyringsanlegg ved bytte av trafikkstyringssentral Godkjenning til betjening av stillverk (sikringsanlegg) Bilag 3 Skjema: Melding til togleder og togekspeditør om reparasjonsarbeider J 13. EL-SIKKERHET J 13.1 Definisjoner J 13.2 Generelle bestemmelser J Kontaktledningsanlegget (KL-anlegget) J Returstrøm J Risikoavstand og sikkerhetsavstand J Skader og ulykker J Leder for EL-sikkerhet (LFS) J 13.3 Kontaktledningsbrytere generelt J Jordingsbryter J 13.4 Hensetting av skinnegående kjøretøy J 13.5 Arbeid på kjøretøy J 13.6 Aktivitetsbeskrivelse for kobling av jordingsbryter på KL-anlegget J 14. TRANSPORT AV FARLIG GODS J 14.1 Innledning J 14.2 Farlig gods HMS datablader J 14.3 Vognopptak/varsling J 14.4 Kompetanse J 14.5 Sveiseutstyr J 14.6 Gassflasker J 14.7 Farlig gods inndeles i følgende klasser J 14.8 Ved uhell J 14.9 Faresedler J Farenummer J Oversikt over farenummer J Håndtering og stuing J Rengjøring etter lossing J Skiftetomter

29 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 29 av 411 J Beskyttelsesavstand J Utstyr for personlig beskyttelse som skal medbringes i førerrom J Tiltak ved ulykker eller nødssituasjoner som berører eller sannsynligvis involverer farlig gods 378 J 15. BEREDSKAPSPLAN J 15.1 Hensikt og omfang J 15.2 Definisjoner J 15.3 Varslingsplikt ved jernbaneulykker J 15.4 Sikre ulykkesstedet J 15.5 Aktiviteter og ansvar ved varsling J 15.6 Tiltakskort på skadestedet for førere som kjører for Jernbaneverket J Hensikt og omfang J Beskrivelse J 15.7 Brann i tog og ved linjen J 15.8 Forurensning og utslipp av kjemikalier J 16. ARBEIDS-OG HVILETIDSBESTEMMELSER (KAPITTEL 10 AML) Definisjoner Arbeidstidsordninger Arbeidsplan Alminnelig arbeidstid Gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid Overtid Oversikt over arbeidstiden Daglig og ukentlig arbeidsfri Pauser Søndagsarbeid Nattarbeid Unntak Tvisteløsning Regelspeil Førerens regelbok Regelspeil Nye bestemmelser Revisjonsoversikt

30 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 30 av 411 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Innledende bestemmelser I. Generelt Virkeområde ( 1-1) Utfyllende bestemmelser til virkeområde for togframføringsforskriften, Jernbaneverkets utfyllende bestemmelser og Trafikkregler for Jernbaneverkets nett Formål ( 1-2) Kjøring av tog i forbindelse med drift av jernbaneinfrastruktur ( 1-3) Utfyllende bestemmelse om kjøring av tog i forbindelse med drift av jernbaneinfrastruktur II. Definisjoner Generelle definisjoner ( 1-4) Utfyllende bestemmelser om generelle definisjoner Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende personell Definisjoner vedrørende signalanlegg ( 1-5) Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende signalanlegg Definisjoner vedrørende linjen ( 1-6) Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende linjen Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende kontaktledningen Definisjoner vedrørende stasjoner ( 1-7) Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende stasjoner Definisjoner vedrørende kjøretøy ( 1-8) Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende kjøretøy Definisjoner vedrørende sporveksler ( 1-9) Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende sporveksler Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende sikring av sporveksler Definisjoner vedrørende kryssing, forbikjøring og passering ( 1-10) Utfyllende bestemmelse om definisjoner vedrørende kryssing, forbikjøring og passering Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende arbeid i spor Interne bestemmelser om definisjoner vedrørende arbeid i spor III. Ferdsel i spor og bruk av verneklær J Ferdsel i spor og bruk av verneklær INNLEDENDE BESTEMMELSER... 47

31 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 31 av 411 J Generelt J 1.4 Generelle definisjoner J Definisjoner vedrørende personell J 1.8 Definisjoner vedrørende kjøretøy... 49

32 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 32 av Innledende bestemmelser I. Generelt 1.1. Virkeområde ( 1-1) 1. Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og tilknyttede spor. Forskriften gjelder likevel ikke for strekninger som er utrustet med ERTMS. 2. Forskriften stiller direkte krav til fører, togleder, togekspeditør, hovedsikkerhetsvakt, ombordpersonell, signalgiver, personell som deltar i skifting, personell som deltar i arbeid i spor og personell som foretar klargjøring av tog. 3. Forskriften fastsetter bestemmelser om signaler, trafikkstyring, klargjøring av tog, kjøring av tog, skifting og om arbeid i spor. 4. Forskriften gjelder likevel ikke der annet følger av TSI OPE CR Utfyllende bestemmelser til virkeområde for togframføringsforskriften, Jernbaneverkets utfyllende bestemmelser og Trafikkregler for Jernbaneverkets nett 1. Jernbaneverkets utfyllende bestemmelser til togframføringsforskriften gjelder for Jernbaneverkets nett, samt for tilknyttede spor i den utstrekning det er konkret avtalt mellom infrastruktureieren og Jernbaneverket. Jernbaneverkets utfyllende bestemmelser gjelder ikke på strekninger der ERTMS er tatt i bruk. For ERTMS-strekninger gjelder ERTMS-togframføringsforskriften med egne utfyllende bestemmelser. 2. Jernbaneverket har samlet bestemmelsene fra togframføringsforskriften, utfyllende bestemmelser og interne bestemmelser i en bok som har fått navnet: Trafikkregler for Jernbaneverkets nett (TJN). TJN består av forskrift av 29. februar 2008 nr. 240 om togframføring på det nasjonale jernbanenettet (togframføringsforskriften) fastsatt av Statens jernbanetilsyn, og utfyllende bestemmelser i henhold til togframføringsforskriften 2-1 fastsatt av Jernbaneverket. Togframføringsforskriften benevnes «forskriften», eventuelt «denne forskrift» i teksten. 3. Forskriftstekst er gjengitt i TJN. Dersom det er motstrid mellom den offisielle forskriftsteksten og det som er gjengitt i disse trafikkreglene, er det den offisielle forskriftsteksten som gjelder. Statens jernbanetilsyn har gitt ut egne kommentarer til togframføringsforskriften (sjt.no). 4. Der forskriftstekst gjengis er forskriftens paragrafnummer skrevet i parentes. Det er samsvar mellom forskriftens paragrafnummer og TJNs punktnummer. 5. Jernbaneverkets utfyllende bestemmelser og interne bestemmelser er forsøkt plassert under de forskriftsparagrafene de mest logisk hører hjemme. Logisk plassering har likevel ikke vært mulig i de tilfellene forskriften ikke omhandler forhold som Jernbaneverket har behov for å ha utfyllende eller interne bestemmelser om. Forskriften har overskrift på nivå 2 (f. eks. 7.18), utfyllende bestemmelser på nivå 3 (f. eks ) og interne bestemmelser for Jernbaneverket på nivå 4 (f. eks ). 6. Jernbaneverket kan i det enkelte tilfellet gjøre unntak fra TJN for de delene som er fastsatt av Jernbaneverket dersom særlige forhold tilsier det.

33 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 33 av Henvendelser om TJN kan rettes til Jernbaneverket på e-post adressen 1.2. Formål ( 1-2) Togframføring, skifting og arbeid i spor skal gjennomføres sikkerhetsmessig forsvarlig slik at jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser unngås så langt det med rimelighet er gjennomførbart Kjøring av tog i forbindelse med drift av jernbaneinfrastruktur ( 1-3) Ved kjøring av tog i forbindelse med drift av jernbaneinfrastruktur gjelder bestemmelsene for jernbaneforetak i denne forskrift tilsvarende Utfyllende bestemmelse om kjøring av tog i forbindelse med drift av jernbaneinfrastruktur Ved kjøring av tog i forbindelse med drift av jernbaneinfrastruktur gjelder bestemmelsene for jernbaneforetak i disse utfyllende bestemmelsene tilsvarende.

34 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 34 av 411 II. Definisjoner 1.4. Generelle definisjoner ( 1-4) I forskriften her menes med: a) jernbaneinfrastruktur: trasé, over- og underbygning, banestrømforsyning, kontaktledningsanlegg, signalanlegg og telekommunikasjonsanlegg, b) infrastrukturforvalter: ethvert organ eller foretak som er ansvarlig særlig for å opprette og vedlikeholde jernbaneinfrastrukturen eller deler av denne som angitt i direktiv 91/440/EØF artikkel 3; dette kan også omfatte forvaltning av kontroll- og sikkerhetssystemer for jernbaneinfrastrukturen. Infrastrukturforvalters oppgaver på et nett eller en del av et nett kan tildeles forskjellige organer eller foretak, c) trafikkstyring: togledelse og andre funksjoner som koordinerer og bidrar til å ivareta sikkerheten for kjøring av tog og skifting, d) jernbaneforetak: ethvert offentlig eller privat foretak hvis hovedvirksomhet er transport av gods og/eller passasjerer med jernbane, der foretaket forplikter seg til å sørge for trekkraften, herunder foretak som bare sørger for trekkraften, e) jernbanevirksomhet: virksomhet som driver gods- og persontransport, jernbaneinfrastruktur og/eller trafikkstyring, f) togframføring: de aktiviteter og tiltak som i tillegg til eller sammen med kjøringen bidrar til at toget kommer sikkert fram, g) strekning med fjernstyring: den driftsform der trafikkstyring skjer ved at togleder fjernstyrer sikringsanlegget, h) strekning uten fjernstyring: den driftsform der trafikkstyring skjer ved at togekspeditørene på to stasjoner utveksler togmeldinger, i) togmelding: meldinger som utveksles mellom togekspeditørene på to stasjoner for å sikre at det kun er ett tog på blokkstrekningen om gangen, j) togvei: spor som er bestemt for det enkelte togs kjøring på en stasjon og/eller på linjen, k) skiftevei: det eller de spor eller den delen av spor som er bestemt for det enkelte skifts kjøring,

35 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 35 av 411 l) banestrekning: stasjoner og linjen, m) togradio: et system for radiokommunikasjon med identifikasjon ved tognummer i forbindelse med togframføring og ved skifting, n) signal: de fastsatte lyssignal, skilt, stolper, flagg, tegn og lyder som brukes ved togframføring og ved skifting, o) sikthastighet: den største hastighet et tog kan ha for å stoppe på halvparten av den oversiktlige foranliggende strekning, høyst 40 km/t, p) TSI OPE CR: vedlegget til forskrift 19. juni 2012 nr. 564 om gjennomføring av TSI-drift og trafikkstyring på det nasjonale jernbanenettet Utfyllende bestemmelser om generelle definisjoner I trafikkreglene her menes med: a) skifteradio: et system for radiokommunikasjon under skifting som sikrer at meldinger bare mottas av de som deltar i samme skiftelag, b) det nasjonale jernbanenettet: den jernbaneinfrastruktur som er beregnet på persontransport og/eller godstransport og som forvaltes av Jernbaneverket, c) Jernbaneverkets nett: det nasjonale jernbanenettet og andre spor som forvaltes av Jernbaneverket, d) virkedag: dagene mandag til og med fredag unntatt helligdager, e) funksjonelt nummer: telefonnummer i togradiosystemet som identifiserer tog, skift, stasjoner, togledersentraler og elkraftsentraler, f) fordelingssted: infrastrukturforvalters elektroniske distribusjonsportal og fastsatte steder hos Jernbaneverket og jernbaneforetakene som skal motta og videreformidle kunngjøringer, g) erkjennelse: bekreftelse av mottak av kunngjøring om kjøring og innstilling av tog og forhold som vedrører togframføring, skifting og arbeid i spor, samt bekreftelse av ansvar for eventuell videre fordeling til aktuelt personell, h) kvittering: bekreftelse av at mottaker har mottatt og forstått dokumentet og har avklart eventuelle uklarheter med leder,

36 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 36 av 411 i) driftsoperative korttidsendringer: endringer som har betydning for kjøring av tog (rute for tog, innstilling av tog, midlertidig nedsatt kjørehastighet eller andre endringer i jernbaneinfrastrukturen) som ikke bekjentgjøres via infrastrukturrapporter eller S-sirkulærer, men med driftsoperative kunngjøringer, j) driftsoperative kunngjøringer: kunngjøringer om operative forhold som tildeles bestemte mottakere som er angitt i kunngjøringen og distribueres primært elektronisk eller i enkelte tilfeller muntlig av togleder, k) FIDO (Filtrert distribusjon av operative kunngjøringer) Jernbaneverkets elektroniske distribusjonssystem for kunngjøringer Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende personell I trafikkreglene her menes med: a) togleder: den som overvåker og leder togframføringen og annen virksomhet som har betydning for trafikksikkerheten, b) togekspeditør: den som overvåker og sikrer togframføringen og annen virksomhet på egen stasjon og tilstøtende ikke fjernstyrte blokkstrekninger, c) fører: den som er ansvarlig for framføringen av toget, d) ombordansvarlig: den som har ansvaret for passasjerenes sikkerhet om bord i toget og ved av- og påstigning og som kontrollerer signaler i de tilfellene det er bestemt i trafikkreglene her, e) skifteleder: den som leder utførelsen av skiftingen for det enkelte skiftelaget, f) signalgiver: den som er opplært og godkjent til å forstå signaler, gi signaler, betjene sporveksler og iverksette skiftebevegelser, g) skiftekoordinator: den som koordinerer skiftingen mellom flere skiftelag fra forskjellige jernbaneforetak på samme stasjon/område, h) skiftebetjening: alle som deltar i skiftingen, herunder også personale som betjener et stillerapparat, i) stillverksvakt: den som manøvrerer sikringsanlegget på fjernstyrt stasjon etter telefoniske instruksjoner fra toglederen, j) planovergangsvakt: den som ved feil på et veisikringsanlegg enten betjener anlegget manuelt eller sperrer planovergangen og viser signal til tog som skal passere,

37 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 37 av 411 k) driftsoperatør den som manøvrerer et sikringsanlegg i henhold til instruks og etter avtale med toglederen eller togekspeditøren og som gir tillatelse til skifting eller arbeid i spor på et nærmere bestemt område. 1.5 Definisjoner vedrørende signalanlegg ( 1-5) I forskriften her menes med: a) signalanlegg: tekniske anlegg som blant annet kan inkludere sikringsanlegg, linjeblokk, fjernstyringsanlegg og automatisk hastighetsovervåkning, b) sikringsanlegg: den delen av signalanlegget som sikrer at det bare kan vises kjørsignal til en togvei for ett tog om gangen. Sikringsanlegget registrerer om det er kontroll på sporvekslene, om det er kjøretøy i sporet og i sikringssonene for tog i motsatt kjøreretning m.m. Anlegget registrerer ikke om det er kjøretøy på blokkstrekningen på strekning uten fjernstyring, c) enkelt innkjørsignal: forenklet sikringsanlegg som sikrer at det kun stilles innkjørsignal for ett tog om gangen. Anlegget registrerer ikke om det er kjøretøy i sporet, d) linjeblokk: den delen av signalanlegget som på strekning med fjernstyring sikrer at det bare kan vises kjørsignal til en blokkstrekning for ett tog om gangen. Linjeblokken kan være integrert i sikringsanlegget, e) automatisk hastighetsovervåkning (ATC): den del av signalanlegget som overvåker togets hastighet og aktiverer togets bremser dersom hastigheten overstiges. Automatisk hastighetsovervåkning kan være fullstendig (F- ATC) eller delvis (D-ATC). Delvis hastighetsovervåkning har en funksjonalitet begrenset til kjøring mot hovedsignal Stopp, hastighet over første sporveksel i innkjørtogveien, samt eventuelle midlertidige hastighetsnedsettelser innkodet i baliser utlagt for formålet, f) veisikringsanlegg: del av signalanlegget som viser signal "Planovergangen kan passeres" mot tog og skift når planovergangen er sperret for veitrafikk, g) rasvarslingsanlegg: del av signalanlegget som registrerer ras og viser signal til tog Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende signalanlegg I trafikkreglene her menes med: a) stillerapparat: betjeningsapparat for sikringsanlegg, b) trafikkstyringssentral: sted som har betjenings- og kommunikasjonsutstyr samt indikeringer for en eller flere fjernstyrte strekninger og som eventuelt driver overordnet trafikkstyring for strekning uten

38 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 38 av 411 fjernstyring, c) fjernstyringsanlegg teknisk system som muliggjør styring og overvåkning av sporveksler og signaler samt overvåking av togs posisjon for fjernstyrt(e) stasjon(er) og/eller strekninger fra bestemt sted, d) kontrollmiddel: en anordning som dekker en signalstiller eller trykknapp for å hindre at stilleren/trykknappen betjenes uten at kontrollmiddelet fjernes, e) lokalomstiller: betjeningsapparat for omlegging av en sporveksel eller noen få sporveksler eller sporsperre(r). Lokalomstilleren er plassert i nærheten av sporvekselen/sporsperren, f) enkelt sikringsanlegg: forenklet sikringsanlegg som kontrollerer sporveksler og sporsperrer, som har hovedsignaler og forsignaler og som sikrer at det kun stilles innkjørssignal for ett tog om gangen. Anlegget registrerer ikke om det er kjøretøy i sporet. 1.6 Definisjoner vedrørende linjen ( 1-6) I forskriften her menes med: a) linjen: banestrekningen mellom to stasjoner. På strekning uten fjernstyring er ubetjent stasjon en del av linjen, b) hovedspor: spor på linjen som forbinder to stasjoner med hverandre og som er beregnet for kjøring av tog, c) sidespor: alle andre spor på linjen enn hovedspor og som er beregnet på skifting, d) holdeplass: sted på linjen hvor tog kan stoppe for av- og/eller påstigning av passasjerer, e) blokkstrekning: strekning som er avgrenset av to nabostasjoner, to naboblokkposter eller en stasjon og en naboblokkpost på strekning med fjernstyring. På strekning uten fjernstyring er blokkstrekningen avgrenset av de to nærmeste stasjonene som er betjent, f) enkeltsporet strekning: banestrekning med ett hovedspor mellom stasjonene, g) dobbeltsporet strekning: banestrekning med to hovedspor mellom stasjonene, h) blokkpost: sted på linjen som utgjør skillet mellom to blokkstrekninger.

39 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 39 av Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende linjen I trafikkreglene her menes med: a) høyre hovedspor: høyre spor på dobbeltsporet strekning sett i forhold til vedkommende togs kjøreretning fastlagt i ruten, b) venstre hovedspor: venstre spor på dobbeltsporet strekning sett i forhold til vedkommende togs kjøreretning fastlagt i ruten Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende kontaktledningen I trafikkreglene her menes med: a) seksjon: del av kontaktledningen som kan gjøres spenningsløs og/eller jordet, b) jordet seksjon: seksjon som er spenningsløs og jordet, c) død seksjon: seksjon som er spenningsløs, men ikke jordet. 1.7 Definisjoner vedrørende stasjoner ( 1-7) I forskriften her menes med: a) stasjon: område på banestrekning avgrenset av en eller flere stasjonsgrenser, der utkjørhovedsignal på strekning med fjernstyring eller der togmelding på strekning uten fjernstyring, viser om neste blokkstrekning er klar for tog. På stasjoner kan det være plattformer for av- og påstigning, b) stasjonsgrense: grensen mellom stasjonen og linjen markert ved innkjørhovedsignal eller enkelt innkjørsignal, c) fjernstyrt stasjon: stasjon på strekning med fjernstyring som styres av togleder, d) betjent stasjon: stasjon på strekning uten fjernstyring eller grensestasjon som styres av togekspeditør, e) ubetjent stasjon: stasjon på strekning uten fjernstyring som ikke styres av togekspeditør. Ubetjent stasjon regnes som en del av linjen, f) grensestasjon: betjent stasjon som grenser til en eller flere fjernstyrte strekninger, g) togspor:

40 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 40 av 411 spor på en stasjon som er beregnet for inn- og utkjøring av tog, h) hovedtogspor: spor på en stasjon som tog kjører på når sporvekslene ligger i normalstilling Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende stasjoner I trafikkreglene her menes med: a) innkjørsignalsted: det bestemte stedet der det vises innkjørsignal for tog, dvs. stasjonsgrensen, b) stasjonsområde: alle spor som grener ut fra spor innenfor stasjonsgrensene, og anlegg som hører til stasjonen og står i forbindelse med disse sporene. Private spor som grener ut fra en stasjon er ikke en del av stasjonsområdet. 1.8 Definisjoner vedrørende kjøretøy ( 1-8) I forskriften her menes med: a) kjøretøy: jernbanekjøretøy som kjører på egne hjul på jernbanelinjer, med eller uten egen trekkraft, b) trekkraftkjøretøy: kjøretøy med trekkraft, herunder lokomotiv, motorvognsett, skinnetraktor og arbeidsmaskiner, c) hjelpelokomotiv: trekkraftkjøretøy bakerst i tog som bidrar til togets trekkraft, d) tog: trekkraftkjøretøy, med eller uten vogner, som er gitt et tognummer i en rute og som skal kjøres fra et bestemt utgangssted til et bestemt ankomststed, e) godstog: tog som kjøres for transport av gods, samt nødvendig personell som har tilsyn med godset, f) persontog: tog som kjøres for transport av passasjerer eller for transport av både passasjerer og gods, g) arbeidstog: tog som kjøres for å utføre arbeid i spor, h) hjelpetog: tog som kjøres for å hente et tog som er blitt stående på linjen, i) skift: kjøretøy som flyttes under skifting, j) skifting: flytting av kjøretøy på en stasjon eller på et sidespor og eventuelt på deler av et hovedspor som det er nødvendig å benytte for å utføre skifting på et sidespor,

41 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 41 av 411 k) bremseprosent: angivelse av et togs samlede bremsede vekt i prosent av togets bruttovekt, l) bremsetabell: tabell som for gitte krav til bremselengde og bremsegruppe angir sammenhengen mellom linjens bestemmende fall i promille, togets hastighet i km/t og nødvendig bremseprosent Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende kjøretøy I trafikkreglene her menes med: a) kipptog: godstog som kjøres fra stasjon til sidespor og tilbake til utgangsstasjon uten å passere noen fjernstyrt stasjon eller betjent stasjon, b) tomtog: tog som kjøres med personvogner og som etter ruten ikke tar med passasjerer, c) lokomotiv. trekkraftkjøretøy beregnet for kjøring av tog og skifting, d) løslokomotiv: et enkelt eller flere sammenkoplete lokomotiver som kjøres uten vogner, e) forspannlokomotiv: virksomt lokomotiv forrest i toget, f) ekstra forspannlokomotiv: ett eller flere virksomme lokomotiver i toget koplet foran togets fremste trekkraftkjøretøy, g) skiftelokomotiv: lokomotiv som brukes for skifting, h) radiostyrt skiftelokomotiv: lokomotiv som kan styres fra en posisjon utenfor lokomotivet via radio og som brukes for skifting, i) skinnetraktor: lite lokomotiv beregnet for bruk ved arbeid i spor og/eller for skifting, j) personvogn: vogn som er ment for personbefordring, herunder vogn for servering og konduktørvogn, k) godsvogn: vogn som er ment for godstransport. 1.9 Definisjoner vedrørende sporveksler ( 1-9) I forskriften her menes med: a) sporveksel: innretning som gjør det mulig å kjøre fra et spor til et annet,

42 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 42 av 411 b) avledende sporveksel: sporveksel som hindrer kjøretøy i å komme inn på et bestemt spor, c) sikret sporveksel: sporveksel som ikke kan legges om når signal tillater kjøring over sporvekselen, sporvekselen er låst eller sporvekselen er bevoktet, d) sporsperre: innretning som hindrer kjøretøy i å komme inn på et bestemt spor, e) middel: det punktet kjøretøy må stå innenfor på spor som møter eller krysser et annet spor, slik at kjøretøy kan kjøre på det andre sporet Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende sporveksler I trafikkreglene her menes med: a) sentralstilt sporveksel: sporveksel som legges om fra stillerapparat for sikringsanlegg, b) håndstilt sporveksel: sporveksel som legges om for hånd, c) sentralstilt sporsperre: sporsperre som legges om fra stillerapparat for sikringsanlegg, d) håndstilt sporsperre: sporsperre som legges om for hånd, e) kontrollås for sporveksel: lås som er laget slik at sporvekselen må ligge i bestemt stilling for at låsen skal kunne låses og kontrollåsnøkkelen tas ut, f) klave for sporveksel: mekanisk anordning som holder vekseltungen inntil skinnen slik at sporvekselen ikke kan legges om og som kan låses for å sikres mot omlegging, g) vekselsperring: sporvekselen er sperret mot omlegging når vekselfeltet er belagt med mindre sporvekselen er frigitt for lokal omlegging Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende sikring av sporveksler I trafikkreglene her menes med: a) tungesikret sporveksel: sporveksel som er satt i avhengighet til hovedsignal og/eller dvergsignal slik at sporvekselen ikke kan legges om når signalet tillater kjøring over sporvekselen, b) kontrollåst sporveksel: sporveksel låst med kontrollås som hindrer omlegging av sporvekselen og der

43 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 43 av 411 kontrollåsnøkkelen er tatt ut av låsen, c) låst sporveksel: sporveksel med tilskrudd og låst klave som hindrer omlegging av sporvekselen og der nøkkelen er tatt ut av låsen og oppbevart på betryggende måte, d) bevoktet sporveksel: sporveksel som signalgiver har kontroll på, ved sporvekselen Definisjoner vedrørende kryssing, forbikjøring og passering ( 1-10) I forskriften her menes med: a) kryssing: at et tog ikke skal kjøre fra en bestemt stasjon før et annet tog er kommet inn på stasjonen fra den samme blokkstrekningen toget skal kjøre ut på, b) forbikjøring: når to tog som bruker samme blokkstrekning på begge sider av en bestemt stasjon (forbikjøringsstasjon) endrer rekkefølgen fra stasjonen, c) passering: når et tog som kjører inn på en stasjon, kjører ut på neste blokkstrekning uten å stoppe på stasjonen Utfyllende bestemmelse om definisjoner vedrørende kryssing, forbikjøring og passering I trafikkreglene her menes med: endring av rekkefølge: når to tog som bruker samme blokkstrekning etter en bestemt stasjon endrer rekkefølgen fra stasjonen Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende arbeid i spor I trafikkreglene her menes med: a) hovedsikkerhetsvakt: den som ved arbeider i eller i nærheten av sporet er ansvarlig for å påse at bestemmelsene i trafikkreglene blir fulgt og for å ivareta kommunikasjonen med toglederen og/eller togekspeditøren (ev. driftsoperatøren), b) lokal sikkerhetsvakt: den som på vegne av hovedsikkerhetsvakten er ansvarlig for å påse at bestemmelsene i trafikkreglene blir fulgt på et lokalt arbeidssted underlagt en hovedsikkerhetsvakt. Lokal sikkerhetsvakt ivaretar kommunikasjonen med hovedsikkerhetsvakten, c) skinne-/veimaskin: kjøretøy som er konstruert for å kunne kjøres på og av sporet,

44 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 44 av 411 d) tralle: arbeidsredskap med skinnehjul som lett kan løftes på og av sporet, e) skinnegående arbeidsmaskin: trekkraftkjøretøy inne på et anleggsområde-jernbane, f) beskyttelsesavstand: en avstand fra spor som skal sikre stabil underbygning og at verken personell eller kjøretøy kommer i konflikt med togtrafikk. Beskyttelsesavstanden er på minst 2,5 m fra nærmeste skinne, g) sikkerhetsavstand fra høyspenningsanlegg: avstand fastsatt i hvert enkelt tilfelle som angir personellets nærmeste tillatte arbeidsposisjon fra uavskjermet, uisolert spenningssatt anleggsdel, h) Anleggsområde- jernbane: Jernbaneverkets begrep for togframføringsforskriftens «anleggsområde» Interne bestemmelser om definisjoner vedrørende arbeid i spor a) arbeid: planlagt/ikke planlagt gjøremål i jernbaneinfrastrukturen som kan bli til hinder for togframføringen, herunder også visitasjon, b) arbeidsområde: et geografisk avgrenset område som kan benyttes ved arbeid i og ved spor, c) markeringsgjerde: et gjerde som ikke er til fysisk hinder (for eksempel alpingjerde) som markerer en grense hvor det ikke er tillatt å komme innenfor uten tillatelse fra Jernbaneverket, d) fysisk barriere: en barriere som fysisk hindrer personer og/eller utstyr å komme innenfor avgrensningen som barrieren markerer, e) i spor: området innenfor 2,5 m fra nærmeste skinne, f) ved spor: området utenfor 2,5 m fra nærmeste skinne og frem til nabogrense eller annen naturlig avgrensing, g) sikkerhetssone: en sone som kan opprettes fra grensen for et anleggsområde- jernbane, når denne grensen legges fra et innkjørhovedsignal eller enkelt innkjørsignal, og inn til et utkjørhovedsignal eller ytterste sporveksel i samme enden av stasjonen, for å unngå at kjøretøy umotivert kjører inn på eller ut av anleggsområdet, h) planlegger: den som planlegger arbeid og utførelse i alle planfaser for arbeid i og ved Jernbaneverkets infrastruktur. Hvem som ivaretar ansvaret som planlegger kan variere etter hvilken planfase arbeidet er i,

45 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 45 av 411 i) fagansvarlig: den som godkjenner at arbeidet er utført i henhold til krav blant annet i Jernbaneverkets tekniske regelverk. Fagansvarlig må minimum være godkjent fagarbeider innenfor det tekniske anlegg som skal godkjennes, j) arbeidsgiver: enhver som har ansatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste og den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten (jf. AML kap ), k) entreprenør: med entreprenør forstås i disse trafikkreglene både Jernbaneverkets interne og eksterne entreprenører, l) byggherre: enhver fysisk eller juridisk person som får utført bygge- eller anleggsarbeid (jf. byggherreforskriftens 2c). Med byggherre forstås i disse trafikkreglene Jernbaneverket, m) leverandør: de som leverer tjenester til Jernbaneverket, for eksempel prosjekterende rådgivere og entreprenører, n) arbeid på høyspenningsanlegg: arbeid på anleggsdel som ikke er berøringssikker ved jordet skjerm, jordet kapsling eller normert isolasjon, o) arbeid nær ved høyspenningsanlegg: arbeid der arbeidsplassen har en slik beliggenhet at personer uten sikkerhetstiltak kan risikere, direkte eller ved verktøy eller materiell, å komme innenfor risikoavstanden, p) frakobling: en sikkerhetsfunksjon som innebærer å bryte tilførselen til alle eller deler av høyspenningsanlegget ved at disse delene atskilles fra strømkilden(e) (FSE 5), q) FSE: forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg, r) leder for elsikkerhet: utpekt person som har ansvaret for elsikkerheten på arbeidsstedet (FSE 5), s) leder for kobling: utpekt person som har fått ansvar for at nødvendige koblinger i høyspenningsanlegg blir utført på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte (FSE 5).

46 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 46 av 411 III. Ferdsel i spor og bruk av verneklær Ferdsel i spor og bruk av verneklær Det er forbudt å oppholde seg nærmere trafikkert spor enn 2,5 meter fra sporet unntatt på plattformer og passasjeroverganger. Alle som skal krysse spor eller oppholder seg nærmere sporet enn 2,5 meter skal ha tillatelse til dette og skal bære godkjent vernevest eller verneklær unntatt på plattformer og passasjeroverganger. Personell i Jernbaneverket, hos jernbaneforetak og hos entreprenør som er godkjent til å utøve en av følgende funksjoner i sikkerhetstjeneste: togleder, togekspeditør, driftsoperatør, fører, ombordansvarlig, skifteleder, signalgiver, hovedsikkerhetsvakt, lokal sikkerhetsvakt, leder for elsikkerhet og leder for kobling har i henhold til sin opplæring og godkjenning tillatelse til ferdsel i eller ved spor og til å krysse sporet. Alt annet personell som har behov for å krysse sporet uten ledsager må gis egen opplæring med dokumentert godkjenning og det må etableres egne rutiner for eventuelle kryssingspunkt.

47 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 47 av 411 J 1.INNLEDENDE BESTEMMELSER J Generelt Krav til personale i sikkerhetstjeneste a) Generelt Personale i sikkerhetstjeneste plikter å følge bestemmelsene og utføre arbeidet med orden og nøyaktighet. Det påligger personale i sikkerhetstjeneste selv å avslutte sitt arbeid dersom det skulle oppstå situasjoner som gjør at vedkommende ikke føler seg i stand til å utføre sin tjeneste som foreskrevet. Personale som skal utføre togframføring/skifting for Jernbaneverket skal være sertifisert og godkjent av Jernbaneverket. b) Krav til dokumentasjon for førere førerbevis sertifikat Øvrige personale i sikkerhetstjeneste skal ha et godkjenningsbevis der det framgår hvilke funksjon den enkelte er godkjent for. c) Oppfølging av førere Administrativt personale har mulighet til å være med på trekkraftkjøretøy for å kontrollere at fører etterlever internt regelverk og oppfyller kravene til dokumentasjon. d) Pliktmessig avhold Utdrag av forskrift FOR nr 782 «Promillegrensen for førere og andre som arbeider med sikkerhet på jernbanen er 0,2 promille. I de tilfeller det skjer en ulykke skal ansatte få forbud mot å nyte alkohol eller andre rusmidler for en periode på opptil seks timer etter avsluttet tjeneste. Bestemmelsen gir også politiet adgang til å kunne ta alkotest av personer som ledd i kontroll av jernbanevirksomhet, og av personer som er innblandet i ulykker. Når arbeidstaker har grunn til å anta at det vil bli etterforskning, skal han ikke nyte alkohol eller andre rusmidler de første seks timene etter tjeneste. Det er pliktmessig avhold 8 timer før tjenesten begynner». e) Synergi Synergi er et verktøy for registrering av uønskede hendelser og tilløp til dette. Primært skal det benyttes elektronisk innmelding. Men for å lette førers arbeid kan synergitelefonen benyttes:

48 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 48 av 411 Eventuelt e-post: f) Rapport Alle som har vært involvert i, eller vitne til en alvorlig jernbanehendelse/ulykke skal hver for seg levere skriftlig tjenesterapport til nærmeste leder med kopi til før tjenesten avsluttes. J 1.4 Generelle definisjoner Bremsesko Uttak Innsett Innretning som legges på skinnestrengen for å stoppe/sikre kjøretøy. Merk at det er forskjellige farger på bremsesko i forhold til skinnetykkelse: gul 35/41 kg, rød 49, blå 54 kg, grønn 60 kg. Bremsesko med blått håndtak er «privat» og tilpasset aktuelt spor/sted Teknisk/sikkerhetskontroll av trekkraftkjøretøy Teknisk/sikkerhetskontroll av trekkraftkjøretøy J Definisjoner vedrørende personell Fører Skifter Administrativt personale Personale i sikkerhetstjeneste Framføringsansvarlig på innleid utenlandsk trekkraftkjøretøy som kan framføres som tog Utenlandsk fører på innleid utenlandsk kjøretøy som Den som er ansvarlig for togframføring Godkjent signalgiver som også er godkjent til sammenskifting og klargjøring av tog samt bremseprøving. Skifter kan ha funksjonen skifteleder. Person som har oppfølgingsansvar for fører. Som administrativt personale i denne forbindelse regnes også representant fra JBV DROPS/instruktør/kjørelærer. Fellesbetegnelse for klargjøringspersonale, bremseprøver, skiftepersonale, hovedsikkerhetsvakt og fører Når utenlandsk fører ikke kan være ansvarlig fører fordi vedkommende mangler sertifikat og opplæring i Jernbaneverket, skal framføringsansvarlig benyttes. Framføringsansvarlig for innleid utenlandsk trekkraftkjøretøy er den som er operativt ansvarlig for fremføringen. Som framføringsansvarlig menes sertifisert fører i Jernbaneverket med minimum tre års praksis som fører, gyldig førerbevis og sertifikat som har følgende tilleggskompetanse: Språkkunnskaper, slik at kommunikasjon av sikkerhetsmessig betydning mellom framføringsansvarlig og utenlandsk fører ivaretas Infrastrukturkompetanse på aktuell(e) strekning(er) Skal kunne benytte kommunikasjonssystem ombord Skal kunne stoppe og fastbremse trekkraftkjøretøyet Godkjent fører i eget hjemland med typekurs på aktuelt trekkraftkjøretøy.

49 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 49 av 411 framføres som tog Maskinoperatør Driftsansvarlig (DA) Betjener kjøretøy som ikke framføres som tog (for eksempel skinne- /veimaskin, pakkaggregat, kran, lift, grabb el) Det stilles ikke krav om førerkompetanse for maskinoperatør på kjøretøy/utstyr som IKKE framføres som tog. Person som har ansvar for oppfølging av tilstand og vedlikehold på kjøretøy som brukes i Jernbaneverket. J 1.8 Definisjoner vedrørende kjøretøy Fast vognopptak Håndbrems Parkeringsbrems Forhåndsdefinerte togdata for trekkraftkjøretøy framført uten tilkoplete vogner. Typespesifikt. Manuelt betjent brems som kan benyttes sikkert mens kjøretøyet er i bevegelse. Manuelt betjent brems som betjenes fra bakken. Slik brems markeres med gult ratt/rød ramme rundt angivelsen av bremset maks vekt. Fjærkraftbrems brukes også som parkeringsbrems på trekkraftkjøretøy. Hjelpebremseutstyr Utstyr for utløsing av nødbrems ved skyving av vogner. Igjensetting Hensetting KAM-feilliste Skift som midlertidig settes igjen i et togspor eller et hovedspor. Skift som settes bort på ubestemt tid. Ikke tillatt i togspor. Liste over feil på kjøretøy med konsekvens for trafikksikkerhet hvor det må iverksettes korrigerende tiltak før framføring kan fortsette/startes. Listen skal gi føringer for vurdering og beslutninger for DA/JBV DROPS/Fører ved oppståtte/oppdagede feil på trekkraftkjøretøyet.

50 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 50 av 411 INNHOLDSFORTEGNELSE 2. Dokumentasjon, ruter og kommunikasjon I. Beskrivelse av jernbaneinfrastrukturen, utfyllende bestemmelser og dokumentasjon til personell Beskrivelse av jernbaneinfrastrukturen ( 2-1) Utfyllende bestemmelse om beskrivelse av jernbaneinfrastrukturen Utfyllende bestemmelser om kjøring av tog og skifting på jernbaneinfrastrukturen ( 2-2) Dokumentasjon til personell hos jernbaneforetak ( 2-3) Førerens regelbok ( 2-4) Strekningsbok ( 2-5) II. Ruter for tog Ruter for tog ( 2-6) Utfyllende bestemmelser om ruter for tog Intern bestemmelse om ruter for tog Interne bestemmelser om kunngjøringer om arbeid i spor Utfyllende bestemmelse om utarbeidelse av kunngjøringer Utfyllende bestemmelser om fordeling, erkjennelse og kvittering Interne bestemmelser om fordeling, erkjennelse og kvittering Utfyllende bestemmelser om tidsfrister for utsendelse Utfyllende bestemmelser om fordeling av kunngjøringer Utfyllende bestemmelser om årlig ruteplan (Ledig) Utfyllende bestemmelse om driftsoperative kunngjøringer Utfyllende bestemmelse om infrastrukturrapport Utfyllende bestemmelser om S-sirkulære Intern bestemmelse om TS-sirkulære Utfyllende bestemmelser om reserveløsning ved manglende tilgang til FIDO Intern bestemmelse om datasett for FIDO III. Kommunikasjon Mottak av ordrer, tillatelser, underretninger og signaler ( 2-7) Skriftlig eller elektronisk kommunikasjon ( 2-8) Utfyllende bestemmelse om skriftlig kommunikasjon som formidles via togradio... 62

51 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 51 av Muntlig kommunikasjon ( 2-9) Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende muntlig kommunikasjon Utfyllende bestemmelser om prinsipper for muntlig kommunikasjon Utfyllende bestemmelser om terminologi Utfyllende bestemmelser om posisjonsangivelse Utfyllende bestemmelser om bekreftelse Utfyllende bestemmelser om varsling og tilbakemelding Utfyllende bestemmelser om hvordan funksjoner skal angis ved presentasjon Utfyllende bestemmelser om liste over funksjon og ID (Ledig) Utfyllende bestemmelser om angivelse av tall Utfyllende bestemmelser om angivelse av bokstavkombinasjoner og staving av ord Utfyllende bestemmelser om fastmeldinger og fritekst (SMS) som kan benyttes mellom toglederen og føreren, og mellom føreren og toglederen Arbeidsspråk ( 2-10) Utfyllende bestemmelser om bruk av togradio og telefonsystemer Utfyllende bestemmelser om registrering av funksjonelt nummer i forbindelse med kjøring av tog og skifting Utfyllende bestemmelser om avregistrering av funksjonelt nummer Intern bestemmelse om avregistrering av funksjonelt nummer Utfyllende bestemmelser om togradio for utenlandsk jernbaneforetak som ikke har norsk SIM-kort Intern bestemmelse om togradio for utenlandsk jernbaneforetak som ikke har norsk SIM-kort Utfyllende bestemmelse om samband med fører utenfor førerrom Intern bestemmelse om samband med fører utenfor førerrom J Utfyllende bestemmelser om nødanrop Utfyllende bestemmelse om funksjonstesting av nødanrop DOKUMENTASJON, RUTER OG KOMMUNIKASJON J 2.3 Dokumentasjon til personell hos jernbaneforetak J Førerens dokumenter J Sertifikat for førere i Jernbaneverket J TU-sirkulære J Tildeling av dokumenter J Bruk av nettbrett/smarttelefon og lignende under kjøring... 72

52 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 52 av 411 J Fordeling, erkjennelse og kvittering J Mottak av ordrer, tillatelser og underretninger J 2.11 Bruk av funksjonelt nummer i GSM-R ringe til fører i tog... 73

53 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 53 av Dokumentasjon, ruter og kommunikasjon I. Beskrivelse av jernbaneinfrastrukturen, utfyllende bestemmelser og dokumentasjon til personell 2.1. Beskrivelse av jernbaneinfrastrukturen ( 2-1) 1. Infrastrukturforvalter skal utarbeide en beskrivelse av jernbaneinfrastrukturen som skal gis skriftlig eller elektronisk til jernbaneforetakene. Beskrivelsen skal utgis på norsk. Beskrivelsen skal minst omfatte de samme forhold som jernbaneforetakene skal beskrive i sin strekningsbok. 2. Infrastrukturforvalter skal underrette jernbaneforetakene skriftlig eller elektronisk om enhver permanent eller midlertidig endring av jernbaneinfrastrukturen. 3. Infrastrukturforvalter skal ha et system som sikrer at informasjon om endringer er entydig og oversiktlig. 4. Infrastrukturforvalter skal utarbeide prosedyrer som sikrer at relevant personell hos jernbaneforetakene mottar driftsoperative korttidsendringer som har betydning for kjøringen av toget. Underretning om endring skal være skriftlig eller elektronisk. Underretning kan gis muntlig over togradio når det oppstår særlige forhold som innebærer at underretningen ikke kan gis skriftlig. Infrastrukturforvalter skal fastsette nærmere bestemmelser om rutiner for utsendelse og bekreftelse av slike endringer Utfyllende bestemmelse om beskrivelse av jernbaneinfrastrukturen Jernbaneverket underretter jernbaneforetakene om enhver permanent eller midlertidig endring av jernbaneinfrastrukturen ved bruk av skriftlige eller elektroniske kunngjøringer. Dersom kunngjøringer ikke kan oversendes skriftlig eller elektronisk, kan disse formidles muntlig via togradio. Kunngjøringer deles i kategoriene sikkerhetskritisk informasjon og informasjonsmelding: a) Sikkerhetskritisk informasjon: informasjon som angår togframføringen og som skal erkjennes eller kvitteres for. Ved mottak av slik informasjon over togradio skal informasjonen skrives ned på fastlagt formular og leses tilbake b) Informasjonsmelding: informasjon som ikke må skrives ned, erkjennes eller leses tilbake 2.2. Utfyllende bestemmelser om kjøring av tog og skifting på jernbaneinfrastrukturen ( 2-2) 1. Infrastrukturforvalter skal utarbeide nødvendige utfyllende bestemmelser om kjøring av tog og om skifting på jernbaneinfrastrukturen. Bestemmelsene skal utgis på norsk. Bestemmelsene skal gis skriftlig eller elektronisk til jernbaneforetakene. Jernbaneforetakene skal følge de utfyllende bestemmelsene som fremgår av de nødvendige avtaler inngått i henhold til forskrift 5. februar 2003 nr. 135 om fordeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet og innkreving av avgifter for bruk av det nasjonale jernbanenettet (fordelingsforskriften) Infrastrukturforvalter skal underrette jernbaneforetakene skriftlig eller elektronisk om enhver permanent eller midlertidig endring i de utfyllende bestemmelsene for kjøring av tog og for skifting på jernbaneinfrastrukturen.

54 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 54 av Dokumentasjon til personell hos jernbaneforetak ( 2-3) 1. Jernbaneforetaket skal sørge for at føreren har all den dokumentasjon som kreves for kjøring av tog og for skifting. Dokumentasjonen må omfatte alle bestemmelser og prosedyrer som er nødvendig for drift under normale forhold, ved uregelmessigheter og i nødsituasjoner for de banestrekninger som skal trafikkeres og for kjøretøyene som skal benyttes. 2. Jernbaneforetaket skal sørge for at annet personell som har tilknytning til togframføringen, har den nødvendige dokumentasjon som kreves for å utføre sine arbeidsoppgaver. Dokumentasjonen må omfatte alle bestemmelser og prosedyrer som er nødvendig for drift under normale forhold, ved uregelmessigheter og i nødsituasjoner. Dokumentasjonen skal sammenstilles tilsvarende førerens regelbok etter Førerens regelbok ( 2-4) Jernbaneforetaket skal sammenstille en regelbok for føreren som minst skal dekke følgende forhold: a) personlig sikkerhet b) signalering og trafikkstyring c) togdrift, herunder ved uregelmessigheter d) trekkraftkjøretøy og andre kjøretøy e) beredskap ved jernbaneulykker og jernbanehendelser f) kommunikasjon g) fastsatte blanketter 2.5. Strekningsbok ( 2-5) Jernbaneforetaket skal på grunnlag av beskrivelsen av jernbaneinfrastrukturen sammenstille en strekningsbok. Jernbaneforetaket skal sørge for at personellet til enhver tid har oppdatert dokumentasjon om strekningen som er relevant for den enkelte. Strekningsboken skal minst omfatte: a) generelle forhold, herunder driftsform, signalanlegg, kjøremønster på dobbeltsporet strekning, nummerering av spor, spesielle opplysninger for jernbaneinfrastrukturen, spesielle forhold vedrørende strømtilførsel og hvilket togradiosystem som skal benyttes, b) angivelse av stigning og fall på strekningen og c) detaljert strekningsoversikt, herunder angivelse av stasjoner, blokkposter og holdeplasser, tunneler angitt med kilometer, lengde og beskrivelse av utstyr, nødutganger for evakuering m.m., spesielle hastighetsgrenser, bremsetabeller, toglederområder og beskrivelse av radiosystemer.

55 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 55 av 411 II. Ruter for tog 2.6. Ruter for tog ( 2-6) 1. Det skal foreligge en rute for å kjøre et tog. Ruter for tog skal gis skriftlig eller elektronisk til jernbaneforetakene av infrastrukturforvalter. Rutene skal være oversiktlige og entydige. Ruten skal minst omfatte: a) togets identifikasjon (type transport, tognummer og jernbaneforetak) b) strekningen toget skal kjøre c) hvilke dager eller hvilket tidsrom toget skal kjøre d) hvor toget skal stoppe og hva slags stopp e) tidspunkt for ankomst og/eller avgang der persontog eller godstog har stopp f) tidspunkt for passering av referansepunkter g) på hvilke stasjoner togekspeditør skal gi signal «Kjøretillatelse» h) hvilket spor toget skal kjøre på stasjonene ved behov i) hvilke endringer i ruten for andre tog som en eventuell kjøring av ekstratog medfører 2. På strekning uten fjernstyring skal ruten i tillegg minst omfatte: a) hvilke stasjoner som er ubetjente b) hvilket signalanlegg det er på stasjoner med togekspeditør c) hvor toget skal krysse med ett eller flere tog, dersom togene bruker samme blokkstrekning på begge sider av stasjonen, og det andre togets eller de andre togenes nummer d) hvor toget skal krysse med et annet tog, dersom forskjellen mellom ankomsttid og avgangstid er under 1 time og togene kjører over en felles blokkstrekning, og det andre togets nummer e) hvor det skal foregå forbikjøring og det andre togets eller de andre togenes nummer og f) for hjelpetog skal det i tillegg opplyses om fra hvilken stasjon, sidespor eller holdeplass det skal kjøres med sikthastighet 3. Infrastrukturforvalter skal underrette jernbaneforetakene om enhver endring i rutene. 4. Jernbaneforetaket skal sørge for at relevant personell har ruten for kjøringen av toget. 5. Infrastrukturforvalter skal utarbeide prosedyrer som sikrer at relevant personell hos jernbaneforetakene mottar korttidsendringer i ruten. Underretning om endring skal være skriftlig eller elektronisk. Underretningen kan gis over togradio når det oppstår særlige forhold som innebærer at underretningen ikke kan gis skriftlig. Underretning om sporendring kan unnlates dersom det ikke har sikkerhetsmessig betydning for kjøringen av toget.

56 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 56 av Utfyllende bestemmelser om ruter for tog 1. Jernbaneforetakene skal knytte seg opp til Jernbaneverkets elektroniske distribusjonsportal (FIDO), som inneholder kontinuerlig oppdatert rute, for det enkelte tog som skal framføres, og med muligheter for visning tilpasset den enkelte funksjonen. 2. Føreren skal før avgang fra utgangsstasjon eller før tillatelse til skifting blir gitt, kvittere for alle driftsoperativ kunngjøringer for togets rute i FIDO. 3. Innhold i rute for tog: a) Toglederen kan i hvert enkelt tilfelle fastsette hvilke referansepunkter som skal angis i ruten. Med referansepunkter menes for eksempel stasjoner, blokkposter og holdeplasser. b) Togets største tillatte kjørehastighet er den hastigheten som er begrenset av hastigheten som er fastsatt ved klargjøringen av toget hastighetssignal og/eller hastigheten som vises i kjøretøyets utstyr for automatisk overvåkning bremseprosenten for toget spesielle restriksjoner gitt i trafikkreglene Spesielle restriksjoner gitt av Jernbaneverket c) Bestemmende kjørehastighet er den hastigheten som er lagt til grunn for togenes ruter, på grunnlag av togenes vanlige togsammensetning (kjøretøy, akselantall, lengde og tonnasje) og største tillatte kjørehastighet for vedkommende togslag på strekningen. Bestemmende kjørehastighet er angitt i ruten. 4. På strekning uten fjernstyring skal ruten i tillegg omfatte: a) kryssinger med ett eller flere tog, uavhengig av oppholdets varighet, angitt med det andre togets eller de andre togenes nummer dersom togene bruker samme blokkstrekning på begge sider av stasjonen b) forbikjøringer med alle tog, uansett oppholdets varighet (på dobbeltsporet strekning kun dersom togene bruker samme hovedspor på begge sider av forbikjøringsstasjonen) c) begrensninger i utveksling av ankomstmeldinger 5. For hjelpetog skal det angis om signal 1A eller 1B Stopp er satt opp eller ikke. Hjelpetoget skal ha samme tognummer for hele ruten. Når hjelpetoget og det havarerte toget er koblet sammen, skal det havarerte togets tognummer brukes fram til neste stasjon/tilbake til siste stasjon Intern bestemmelse om ruter for tog Når formular «Kunngjøring/tillatelse/underretning» benyttes, skal toglederen notere førerens navn på formularet Interne bestemmelser om kunngjøringer om arbeid i spor 1. Dersom det skal utføres arbeid i eller ved spor og det ikke er mulig å sette opp noen fysisk

57 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 57 av 411 barriere mot trafikkert spor, skal dette framgå av bestillingen på arbeidet og beskrives i den driftsoperative kunngjøringen. 2. Når det skal fastsettes andre kjørehastigheter enn linjehastighet i henhold til utført risikovurdering, skal den fastsatte kjørehastigheten i nabosporet angis i den driftsoperative kunngjøringen om arbeidet. 3. Ved frakobling av kontaktledning skal det framgå av den driftsoperative kunngjøringen for arbeid i spor hvilke strekninger eller spor det ikke kan kjøres tog eller skift, ved å angi hovedsignal eller annet hensiktsmessig referansepunkt i infrastrukturen i den driftsoperative kunngjøringen. Det skal også angis i den driftsoperative kunngjøringen hvis en strekning blir spenningsløst. 4. Ved frakobling av kontaktledningsanlegget skal foreslått leder for elsikkerhet oppgis. Ved planlagt frakobling skal det henvises til hvilken elsikkerhetsplan som gjelder. 5. Anleggsområde-jernbane skal alltid kunngjøres Utfyllende bestemmelse om utarbeidelse av kunngjøringer Jernbaneverket utarbeider kunngjøringer om kjøring og innstilling av tog, og forhold som vedrører togframføring, skifting og arbeid i spor etter fastsatte maler: a) Kunngjøring av ruteplanen og endring av planforutsetninger b) S-sirkulære Utfyllende bestemmelser om fordeling, erkjennelse og kvittering 1. Jernbaneverket fordeler kunngjøringer på følgende måter: a) i FIDO som automatisk genererer fordeling basert på innholdet i kunngjøringen b) via fastsatte fordelingssteder hos jernbaneforetak og Jernbaneverket c) ved fordeling direkte til den operative funksjon som mottar kunngjøringen over togradio. 2. Kvittering av kunngjøringer skal foregå på følgende måter: a) driftsoperative kunngjøringer som mottas i FIDO, skal også kvitteres for i FIDO b) den som har fordelingsansvar på fordelingsstedet bekrefter mottak av kunngjøringer til utsteder eller annen oppgitt kontaktinformasjon, ved å oppgi jernbaneforetak/tjenestested, navn/signatur og kunngjøringens identifikasjonsnummer c) Hvis driftsoperative kunngjøringer ikke er kvittert for skal toglederen be om kvittering i FIDO, eller ved behov vurdere om det er praktisk mulig å fordele kunngjøringen(e) ved en stasjon som er betjent av togekspeditør eller via togradio. Ved utgangsstasjon som er betjent med togekspeditør skal togekspeditøren kontrollere at det er kvittert for driftsoperative kunngjøringer.

58 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 58 av Interne bestemmelser om fordeling, erkjennelse og kvittering 1. Når det framgår av en kunngjøring at togekspeditør skal viderefordele denne til andre funksjoner, skal togekspeditør bekrefte mottak av denne kunngjøringen. 2. Kunngjøring om arbeid i eller ved spor skal fordeles til hovedsikkerhetsvakten, leder for elsikkerhet og til betjente stasjoner som blir berørt av arbeidet. 3. Ved frakobling av kontaktledningsanlegg skal foreslått leder for elsikkerhet oppgis og kunngjøringen skal referere til elsikkerhetsplanen for frakoblingen. 4. Togleder eller togekspeditør skal ikke stille signal eller gi kjøretillatelse til tog fra utgangsstasjon dersom det varsles i FIDO at føreren ikke har kvittert for tildelte driftsoperative kunngjøringer. 5. For driftsoperative kunngjøringer som tildeles toget etter at toget har kjørt fra utgangsstasjonen, skal togleder eller togekspeditør ikke stille signal fra siste stasjon før den strekningen som kunngjøringen gjelder for, dersom det varsles i FIDO at føreren ikke har kvittert for tildelte driftsoperative kunngjøringer Utfyllende bestemmelser om tidsfrister for utsendelse 1. S-sirkulære skal sendes ut slik at det mottas hos fordelingsstedene senest 96 timer (fordelt på virkedager) før det trer i kraft. 2. Driftsoperative kunngjøringer distribueres i FIDO fortløpende Utfyllende bestemmelser om fordeling av kunngjøringer 1. Fordeling til personell: Det skal framgå hvem den enkelte kunngjøring skal fordeles til, enten ved bruk av fordelingsliste eller ved angivelse i den enkelte kunngjøring. 2. Fordeling av planlagt operativ kunngjøring om togframføring: a) Kunngjøringen skal fordeles til føreren i tog den gjelder for, til stasjoner som er betjent av togekspeditør samt til togledere på berørte strekninger/toglederområder. b) Når en kunngjøring skal fordeles skriftlig fra togekspeditøren til føreren i persontog, skal den leveres i to eksemplarer. Føreren har ansvar for fordeling til ombordpersonalet. c) På strekning uten fjernstyring skal kunngjøring om kjøring/innstilling av andre tog også fordeles til førere av tog som innenfor en time berøres av kunngjøringen. c) På strekning uten fjernstyring skal kunngjøring om kjøring/innstilling av andre tog også fordeles til førere av tog som berøres av kunngjøringen. Med berøres menes at andre tog får endring av angitt kryssing eller forbikjøring på grunn av den nye kunngjøringen Utfyllende bestemmelser om årlig ruteplan 1. Jernbaneverket kunngjør ruter for tog som er fastlagt i en årlig elektronisk ruteplan som distribueres elektronisk til jernbaneforetakene. Ruten for det enkelte tog gjøres tilgjengelig i FIDO. 2. Jernbaneverket nummererer den elektroniske ruteplanen med ruteterminens nummer og

59 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 59 av 411 gyldighetsperiode. Ved overgang til en ny rutetermin skal Jernbaneverket utgi en ny elektronisk ruteplan. 3. Ekstratog kunngjøres som rute i FIDO (Ledig) Utfyllende bestemmelse om driftsoperative kunngjøringer Følgende underretninger kan sendes ut som driftsoperative kunngjøringer, med maksimum varighet på 16 uker: a) innstilling av tog b) disponering av strekning for arbeid i spor c) disponering av strekning for kjøring av arbeidstog d) opprettelse av anleggsområde-jernbane e) frakobling av kontaktledningsanlegg f) andre endringer som direkte vedrører togframføringen, skifting og arbeid i spor som gjelder en bestemt dato eller flere bestemte datoer g) midlertidig nedsatt kjørehastighet h) funksjonstest av nødanrop i togradiosystemet i) opphevelse/forlengelse av S-sirkulære Utfyllende bestemmelse om infrastrukturrapport En infrastrukturrapport er tilgjengelig for et toglederområde eller definerte strekninger og kan inneholde informasjon om: a) midlertidig nedsatt kjørehastighet b) midlertidig endring/begrensning i infrastruktur c) varsel om oppmerksomhet på strekning Utfyllende bestemmelser om S-sirkulære 1. Det skal fremgå av S-sirkulæret hvem som har utarbeidet det og eventuelt hvilken banestrekning det gjelder for. 2. S-sirkulære brukes for å bekjentgjøre følgende a) endringer i Jernbaneverkets trafikkregler, samt tillegg til eller endringer i bestemmelser som har betydning for trafikksikkerheten b) andre trafikksikkerhetsmessige forhold som vedrører tekniske anlegg i forbindelse med

60 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 60 av 411 kjøring av tog c) endringer i jernbaneinfrastrukturen 3. S-sirkulærene gjelder utgivelsesåret og påfølgende år, dersom de ikke oppheves tidligere. De nummereres fortløpende i kalenderåret. Eventuell opphevelse av et S-sirkulære skjer ved utsendelse av S-sirkulære eller kunngjøring Intern bestemmelse om TS-sirkulære TS-sirkulære brukes til å informere internt i Jernbaneverket om sikkerhetsmessige forhold, om endringer av interne bestemmelser i Trafikkregler for Jernbaneverkets nett og dokumentasjon i styringssystemet Utfyllende bestemmelser om reserveløsning ved manglende tilgang til FIDO 1. Som reserveløsning utarbeider Jernbaneverket et datasett fra FIDO som inneholder alle ruter, kunngjøringer og arbeider i spor. Ved manglende tilgang til FIDO i forbindelse med kjøring av tog eller arbeid i spor kan denne løsningen nyttes. 2. Dersom føreren mangler tilgang til FIDO fra utgangsstasjon som ikke er betjent av togekspeditør, gjelder følgende: a) Føreren skal hente opp lokalt lagret rute for toget og infrastrukturrapport for strekningen, kontakte toglederen på togradio og informere om at føreren ikke har tilgang til FIDO og henvise til produksjonsdato og klokkeslett både for ruten og infrastrukturrapporten. b) Toglederen skal kontrollere om føreren har rute med oppdatert infrastrukturinformasjon og/eller andre kunngjøringer i forhold til innholdet i FIDO. Ved eventuelle avvik, skal toglederen gi føreren oppdatering. c) Føreren skal bekrefte mottak av endringer. 3. Dersom føreren mangler tilgang til FIDO fra utgangsstasjon som er betjent av togekspeditør, gjelder følgende: a) Føreren skal hente opp lokalt lagret rute for toget og infrastrukturrapport for strekningen, kontakte togekspeditøren på togradio og informere om at føreren ikke har tilgang til FIDO og henvise til produksjonsdato og klokkeslett både for ruten og infrastrukturrapporten. b) Togekspeditøren skal kontrollere om føreren har rute med oppdatert infrastrukturinformasjon og/eller andre kunngjøringer i forhold til innholdet i FIDO. Ved eventuelle avvik, skal togekspeditøren gi føreren oppdatering enten skriftlig eller på togradio. c) Føreren skal bekrefte mottak av endringer. 4. Dersom toglederen eller togekspeditøren skal kvittere på vegne av føreren, gjelder følgende: a) Toglederen skal fordele kunngjøringer på togradio til føreren og skal kvittere på vegne av føreren i FIDO med førerens navn. b) Togekspeditøren kan formidle oppdatert rute fra FIDO skriftlig til føreren. Føreren skal

61 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 61 av 411 kvittere for mottak på togekspeditørens kvitteringsliste, og togekspeditøren skal kvittere på vegne av føreren i FIDO med førerens navn. c) Dersom skriftlig tildeling ikke er mulig, skal togradio benyttes. 5. Hvis føreren får kvittert for de driftsoperative kunngjøringene i FIDO, men toglederen eller togekspeditøren ikke har tilgang til FIDO skal: a) Tog til strekning med fjernstyring: Toglederen eller togekspeditøren skal ikke stille kjørsignal fra utgangsstasjonen før toglederen eller togekspeditøren har forvisset seg om at føreren har logget seg inn og har kvittert for de driftsoperative kunngjøringene. Toglederen eller togekspeditøren skal notere tognummer, førerens navn og egen signatur. b) Tog til strekning uten fjernstyring: Tog kan ikke kjøres på den delstrekningen som er berørt av feilen dersom ikke togekspeditøren har oppdatert oversikt over toggangen. 6. Hvis føreren ikke får kvittert for de driftsoperative kunngjøringene i FIDO, og toglederen eller togekspeditøren ikke har tilgang til FIDO, kan ikke toget kjøres på den delstrekningen som er berørt av feilen. 7. Når det oppstår forhold som innebærer at underretning ikke kan gis elektronisk, kan underretningen gis over togradio eller tildeles på en betjent stasjon. Når føreren eller hovedsikkerhetsvakten mottar underretning over togradio skal føreren eller hovedsikkerhetsvakten notere underretningen på formular «Kunngjøring/tillatelse/underretning», og kvittere for mottaket ved å gjenta hele underretningens innhold og oppgi sitt navn Intern bestemmelse om datasett for FIDO Datasett fra FIDO som inneholder alle ruter, kunngjøringer og arbeider i spor er tilgjengelig her: \\oslfil011\oti\prod\fido

62 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 62 av 411 III. Kommunikasjon 2.7. Mottak av ordrer, tillatelser, underretninger og signaler ( 2-7) 1. Muntlige ordrer, tillatelser og underretninger i forbindelse med togframføringen samt ved skifting og arbeid i spor anses ikke som mottatt før hele, eller det vesentlige innholdet, er gjentatt av den som skal motta ordren, tillatelsen eller underretningen. Tilsvarende gjelder for signaler som formidles muntlig. 2. Skriftlige eller elektroniske ordrer, tillatelser og underretninger i forbindelse med togframføringen anses ikke som mottatt før de er kvittert for av den som skal motta ordren, tillatelsen eller underretningen Skriftlig eller elektronisk kommunikasjon ( 2-8) Ved all skriftlig eller elektronisk kommunikasjon fra toglederen eller togekspeditøren til føreren eller den ombordansvarlige, skal det brukes faste formularer. Formularene skal fastsettes av infrastrukturforvalter Utfyllende bestemmelse om skriftlig kommunikasjon som formidles via togradio Tog skal stå stille i de tilfeller der driftsoperativ kunngjøring eller tillatelse skal skrives ned Muntlig kommunikasjon ( 2-9) 1. Ved muntlig kommunikasjon mellom føreren og toglederen skal det benyttes togradio. Ved muntlig kommunikasjon mellom føreren og togekspeditøren eller den ombordansvarlige og togekspeditøren, skal det benyttes togradio dersom det ikke kommuniseres direkte. 2. Ved muntlig kommunikasjon gjennom togradio skal føreren og den ombordansvarlige oppgi: a) funksjon b) tognummer uttrykt ved ett og ett siffer 3. Ved muntlig kommunikasjon gjennom togradio skal toglederen og togekspeditøren oppgi: a) funksjon og b) stasjon, strekning eller trafikkstyringssentral 4. Ved muntlig kommunikasjon fra toglederen eller togekspeditøren til føreren gjennom togradio, der tillatelsen eller underretningen skal skrives ned, skal føreren skrive ned tillatelsen eller underretningen på faste formularer. Formularene skal fastsettes av infrastrukturforvalter. 5. Ved kommunikasjon gjennom togradio der signalets bokstav, stedskode og nummer skal oppgis, skal signalets bokstav og stedskode uttales ved bruk av det fonetiske alfabetet. Signalets nummer skal uttrykkes med ett og ett siffer Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende muntlig kommunikasjon Følgende begrep benyttes

63 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 63 av 411 a) tilbakelesning: gjentakelse av hele eller det vesentlige innholdet av en ordre eller tillatelse b) kontroll: verifisering av om tilbakelesningen er i henhold til opprinnelig ordre eller tillatelse c) informasjonsmelding: kommunikasjon i forbindelse med regularitet, kundebehandling eller lignende som ikke er sikkerhetskritisk d) presentasjon: Identifisering med funksjon og ID e) funksjon: den rollen man har f) ID: det unike kjennetegnet til en funksjon g) nødanrop: all kommunikasjon vedrørende umiddelbar fare for liv og helse, miljø og materiell Utfyllende bestemmelser om prinsipper for muntlig kommunikasjon 1. Ordlyder og enkeltstående ord i disse bestemmelsene kan settes sammen i ulike kombinasjoner. 2. Presentasjon: a) Den som mottar et anrop skal umiddelbart presentere seg selv med funksjon og ID. b) Den som iverksetter et anrop skal lese tilbake motpartens funksjon og ID, og deretter presentere seg med sin egen. c) Disse prinsippene gjelder også dersom kommunikasjonen gjenopptas etter et avbrudd. 3. Tilbakelesning: a) Alle muntlige ordrer, kunngjøringer, tillatelser, signaler og skifteveier skal leses tilbake. Der det finnes særskilte ordlyder er det ikke nødvendig å gjenta utover dette. b) Alt som skal leses tilbake skal følges av en kontroll fra avsender. Avsender skal da bekrefte samsvar eller sende på nytt. c) Dersom tilbakelesningen ikke blir utført tilfredsstillende, skal avsender be mottaker om å gjenta tilbakelesningen inntil dette blir gjennomført tilfredsstillende. 4. Det skal være et tydelig skille i en samtale mellom informasjonsmeldinger på den ene siden, og ordrer, kunngjøringer, tillatelser, signaler, skifteveier og annen kommunikasjon som er viktig å oppfatte riktig på den andre. 5. Når det oppstår situasjoner som ikke er dekket i disse bestemmelsene, skal operativt personell bruke egne ord og uttrykk som tydelig og kortfattet beskriver situasjonen. Kommunikasjonen skal være så lik bestemmelsene som mulig.

64 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 64 av For å gjøre det lettere å forstå og formulere informasjonsmeldinger, ordrer, kunngjøringer eller tillatelser, skal hvert ord som kan misforstås uttales langsomt og tydelig, og ved behov staves Utfyllende bestemmelser om terminologi 1. Alle informasjonsmeldinger skal som et minimum erkjennes med uttrykket «mottatt». Uttrykket kan også brukes for å innlede tilbakelesning. 2. Uttrykket «gjenta» brukes for å be motparten repetere. Det kan suppleres med «snakk sakte» eller «snakk tydelig». 3. Kontroll skal utføres på følgende måte: a) uttrykket «korrekt» skal brukes som en bekreftelse på at tilbakelesningen er riktig b) uttrykket «feil» skal brukes der tilbakelesningen ikke er riktig 4. Ordlyden «jeg gjentar» skal brukes for å markere at man skal repetere hele eller deler av en informasjonsmelding, ordre, kunngjøring eller tillatelse. 5. Når avsenderen selv oppdager en feil underveis i en sending, skal den avbrytes med uttrykket «rettelse», etterfulgt av en rettelse av feilen. 6. For å be motparten se bort fra en ordre, kunngjøring eller tillatelse skal ordene «opphev» eller «annuller» brukes. 7. Utrykket «vent» eller «avvent» skal brukes for å be motparten vente på informasjon, tillatelse eller instruks. 8. Ordlyden «hold linjen» skal brukes for å be motparten om ikke å bryte ned anropet. 9. For å avtale ny kontakt skal en av følgende ordlyder benyttes: a) «jeg ringer tilbake» b) «du ringer tilbake», etterfulgt av instruksjon om når motparten skal ta kontakt 10. I alle gruppeanrop og nødanrop på togradio skal ordet «over» brukes for å indikere at man gir ordet videre Utfyllende bestemmelser om posisjonsangivelse 1. Posisjon skal angis i forhold til referansepunkt i jernbaneinfrastrukturen. Posisjon kan beskrives ytterligere ved hjelp av andre referansepunkt i omgivelsene. 2. Ved skifting, skal sidespor identifiseres med sidesporets navn Utfyllende bestemmelser om bekreftelse 1. For å be motparten bekrefte at en handling er utført eller en melding er oppfattet, skal uttrykket «bekreft» benyttes. 2. For å få en bekreftelse på togets eller funksjonens posisjon, skal ordlyden «bekreft posisjon»

65 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 65 av 411 benyttes. 3. Bekreftelse av posisjon skal innledes med egen funksjon og ID. 4. Ved bekreftelse av posisjon, skal posisjon angis i forhold til referansepunkt i jernbaneinfrastrukturen, for- eller hovedsignal, stasjon/holdeplass og spornummer, kilometerangivelse, eller strekning mellom stasjoner hvor toget eller funksjonen befinner seg Utfyllende bestemmelser om varsling og tilbakemelding 1. Den som utfører trafikkstyring kan anmode annet operativt personale om tilbakemelding på sikkerhetskritiske forhold. Den som mottar slik anmodning skal uten unødig opphold følge opp med forespurt informasjon. 2. Når det ønskes tilbakemelding på forhold, skal følgende ordlyd benyttes: «ber om tilbakemelding på/om». 3. Tilbakemelding skal innledes med ordet «tilbakemelding» Utfyllende bestemmelser om hvordan funksjoner skal angis ved presentasjon 1. Følgende funksjoner skal benyttes ved presentasjon togleder togekspeditør driftsoperatør/stillverk fører ombordansvarlig skifteleder skiftekoordinator signalgiver planovergangsvakt stillverksvakt leder for kobling / elkraft leder for elsikkerhet hovedsikkerhetsvakt lokal sikkerhetsvakt Øvrig personale kan presentere seg ved den funksjonen de utøver for sin oppdragsgiver. 2. Når kommunikasjonen utføres av operativt personell under opplæring, skal dette fremgå av vedkommendes presentasjon av seg selv.

66 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 66 av Utfyllende bestemmelser om liste over funksjon og ID Togleder navn på trafikkstyringssentral eller banestrekning Togekspeditør/driftsoperatør navn på stasjon eller skifteområde Fører «Tog» + tognummer, eller «skift» + skiftnummer Ombordansvarlig «Tog» + tognummer Skifteleder skiftnummer Skiftekoordinator stasjon, sidespor eller skifteområde Signalgiver skiftnummer Planovergangsvakt navn på planovergang Stillverksvakt navn på stillverk Leder for kobling navn på elkraftsentral Hovedsikkerhetsvakt navn på (ønsket) disponert strekning (stasjon/spor) Lokal sikkerhetsvakt navn Leder for elsikkerhet Navn (Ledig) Utfyllende bestemmelser om angivelse av tall 1. Tall skal leses siffer for siffer. Desimaler angis med ordet komma. 0 Null 5 Fem 1 En 6 Seks 2 To 7 Sju 3 Tre 8 Åtte 4 Fire 9 Ni 2. Følgende er ikke omfattet av kravet om å leses siffer for siffer a) klokkeslett (klokken femten trettito, klokken ti på tre) b) tid (et kvarter, to timer) c) dato (dag, måned, år) d) avstander og hastigheter

67 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 67 av Utfyllende bestemmelser om angivelse av bokstavkombinasjoner og staving av ord Det internasjonale fonetiske alfabetet skal brukes til alle former for bokstavering. A Alfa I India Q Quebec Y Yankee B Bravo J Juliett R Romeo Z Zulu C Charlie K Kilo S Sierra Æ Ægir D Delta L Lima T Tango Ø Ørnulf E Echo M Mike U Uniform Å Ågot F Foxtrot N November V Victor G Golf O Oscar W Whiskey H Hotel P Papa X X-ray Utfyllende bestemmelser om fastmeldinger og fritekst (SMS) som kan benyttes mellom toglederen og føreren, og mellom føreren og toglederen 1. Fra toglederen til føreren 10 Kryssing 11 Kryssing med flere tog 12 Forbikjøring 13 Forbikjøring av flere tog 15 Reduser hastighet for å unngå stopp ved hovedsignal/stoppskilt 18 Reduser trekkraft 19 Venter på forangående tog 20 Forvent kjøretillatelse innen 5 minutter 21 Planlagt utkopling av kontaktledningsspenningen 22 Enkeltsporet drift 23 Forvent kjøretillatelse innen 2 minutter 24 Forvent kjøretillatelse innen 15 minutter 25 Toget har ukvitterte kunngjøringer i FIDO 26 Feil i infrastruktur, kjøring på parallell banestrekning 27 Togvei er sikret, trykk «Start» (ERTMS) 2. Fastmeldinger fra føreren til toglederen 50 Teknisk problem med togsett 51 Glatt skinnegang. Forsinkelse kan oppstå 53 Spenningsløs kontaktledning 54 Lav kontaktledningsspenning 56 Venter på kjøretillatelse 57 Kort stopp

68 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 68 av Arbeidsspråk ( 2-10) Infrastrukturforvalters arbeidsspråk skal være norsk Utfyllende bestemmelser om bruk av togradio og telefonsystemer 1. Togradio som brukes til kommunikasjon mellom toglederen og føreren eller hovedsikkerhetsvakten skal fortrinnsvis ikke brukes til annet formål enn dette. 2. Om krav til radiosystem i kjøretøy vises det til vedlegg til kjøretøyforskriften punkt 12.1 «Radiosystem om bord» Utfyllende bestemmelser om registrering av funksjonelt nummer i forbindelse med kjøring av tog og skifting 1. Føreren skal før avgang fra utgangsstasjon eller før tillatelse til skifting blir gitt, kvittere for alle driftsoperative kunngjøringer for togets rute i FIDO før registrering av funksjonelt nummer i togradioen. Føreren skal etter registering kontrollere at togets nummer står i displayet på togradioen. Dette er en bekreftelse på at riktig funksjonelt nummer er registrert i togradiosystemet. Dersom føreren oppdager at han/hun har logget inn og kvittert for feil tog eller skift, skal toglederen underrettes og fjerne kvitteringen i FIDO. 2. Tognummer skal benyttes der skifting utføreres i forbindelse med kjøring av tog. Skiftenummer tildeles etter behov fra togleder eller togekspeditør 3. For registrering av togradio ved grenseoverskridende trafikk skal føreren i kjøretøy som har ombordutrustning med både manuell og automatisk nettverksvalg benytte manuelt nettverksvalg. Aktuelt lands nettverk velges før registrering av funksjonelt nummer. 4. Alle betjente stasjoner skal være registrert med stasjonens funksjonelle nummer i togradiosystemet. 5. Alle betjente elkraftsentraler skal være registrert med elkraftsentralens funksjonelle nummer i togradiosystemet. 6. Arbeidstog inne på en stasjon skal registreres med funksjonelt nummer. Disse er tildelt en egen nummerserie Utfyllende bestemmelser om avregistrering av funksjonelt nummer 1. Når toget er kommet til endestasjonen, og eventuell skifting er avsluttet, skal føreren avregistrere togets funksjonelle nummer togradiosystemet. 2. Når skiftingen er avsluttet, skal føreren avregistrere skiftets funksjonelle nummer i togradiosystemet Intern bestemmelse om avregistrering av funksjonelt nummer Når en stasjon gjøres ubetjent, skal togekspeditøren avregistrere stasjonens funksjonelle nummer i togradiosystemet.

69 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 69 av Utfyllende bestemmelser om togradio for utenlandsk jernbaneforetak som ikke har norsk SIM-kort 1. Tog som er utrustet med togradio med SIM-kort fra et utenlandsk jernbaneforetak, skal ha GSM telefon som reserve. 2. Føreren skal informere toglederen om togets GSM-telefonnummer ved utgangsstasjonen eller ved passering av riksgrensen Intern bestemmelse om togradio for utenlandsk jernbaneforetak som ikke har norsk SIM-kort Toglederen skal notere togets GSM-R telefonnummer på den grafiske ruten Utfyllende bestemmelse om samband med fører utenfor førerrom Hvis føreren må forlate førerrommet for å utføre arbeidsoppgaver, skal togradioen enten viderekobles til håndholdt enhet eller et annet togradionummer oppgis til toglederen eller togekspeditøren Intern bestemmelse om samband med fører utenfor førerrom Toglederen eller togekspeditøren skal notere dette telefonnummeret på den grafiske ruten eller togmeldingsboken Utfyllende bestemmelser om nødanrop 1. Generelle bestemmelser a) nødkommunikasjon skal være kortfattet og tydelig for å sikre rask igangsetting av beredskapsplaner, redningsarbeid og assistanse eller for å avverge en nødsituasjon b) alt personell skal utføre nødanrop når de vurderer at en nødssituasjon har oppstått c) ved nødanrop kan presentasjon etter punkt utelates 2. Iverksetting av et nødanrop a) Nødanropet skal inneholde så mange som mulig av følgende opplysninger hvem man er (normalt funksjon og ID) sted og posisjon type nødsituasjon hvilken assistanse eller aksjoner som kreves eventuelle utfyllende opplysninger Toglederen skal deretter overta styringen av nødanropet. b) toglederen kan kvittere for mottatt nødanrop med ordlyden «nødanrop mottatt» c) dersom andre enn den som har iverksatt nødanropet har relevant informasjon, skal dette meddeles uten unødig opphold. For øvrig skal ingen kommunisere i nødanropet med mindre toglederen ber om dette

70 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 70 av 411 d) den som ved en feiltakelse har utløst et nødanrop skal umiddelbart informere toglederen om dette e) nødanrop der nødanropsfunksjonen på togradio ikke kan brukes, eller dette ikke er hensiktsmessig, skal innledes med ordet «nødanrop» uttalt to ganger 3. Forslag til ordlyder som kan brukes for å styre et nødanrop a) for å be alle tog om å stoppe, «alle tog, stopp» b) når ett bestemt tog skal stoppes, «tog [tognummer] (nød-)stopp» c) føreren skal gi toglederen beskjed når toget har stoppet: «tog har stoppet» d) for å be om umiddelbar bryting av strømforsyningen til kontaktledningsanlegget: «bryt strømforsyningen på [stasjon/strekning] nå. Handlingen bekreftes med: «nødfrakobling/frakobling er foretatt på [stasjon/strekning]. Ikke bekreftet spenningsløst.» e) ved nødanrop hvor togleder ikke mottar tale («stumt nødanrop») eller det funksjonelle nummeret ikke vises i toglederterminalen, gjelder følgende retningslinjer: toglederen sier: «Dette er togleder. Nødanrop er mottatt uten talebeskjed. Den som utløste nødanropet må svare umiddelbart». mottas ingen svar, skal togleder sende følgende beskjed «De som hører denne beskjeden skal ikke foreta seg noe med togradioen, oppretthold sikthastighet». 4. Avslutting av nødanrop Toglederen skal ved avslutning av nødanrop opplyse om hvordan personell skal forholde seg, ved å si eksempelvis «avvent nærmere beskjed», «restriksjoner som følge av nødanropet oppheves», eller «følgende kan gjenoppta sin aktivitet» etterfulgt av angivelse av dem som kan gjenoppta aktiviteten. Toglederen avslutter nødanropet med følgende ordlyd «Nødanrop avsluttes» Utfyllende bestemmelse om funksjonstesting av nødanrop Det skal jevnlig foretas funksjonstesting av nødanrop, og dette skal kunngjøres på forhånd. Testen styres av toglederen og skal gjennomføres på følgende måte: a) Toglederen presenterer seg med funksjon og ID. b) Funksjonstest av nødanrop skal iverksettes med følgende ordlyd uttalt to ganger: «Dette er en test av nødanrop». c) Toglederen skal forespørre hver enkelt funksjon som befinner seg i det berørte området om de har hørt funksjonstesten av nødanropet. d) Forespørsel om bekreftelse av mottatt funksjonstest av nødanrop skal innledes med ordlyden «Følgende bes bekrefte mottatt test av nødanrop», etterfulgt av funksjon og ID på

71 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 71 av 411 innloggede togradioenheter. e) Den som har hørt anropet skal på forespørsel bekrefte dette til toglederen. Bekreftelsen skal inneholde: Egen funksjon og ID Ordlyden «test mottatt» f) For å undersøke om andre har hørt nødanropet, skal følgende ordlyd benyttes: «Er det andre som har hørt testen av nødanropet?». g) Funksjonstest av nødanrop skal avsluttes med ordlyden «Restriksjoner som følger av nødanroptesten oppheves» etterfulgt av «Test av nødanrop avsluttes».

72 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 72 av 411 J 2.DOKUMENTASJON, RUTER OG KOMMUNIKASJON J 2.3 Dokumentasjon til personell hos jernbaneforetak J Førerens dokumenter Fører skal forholde seg til følgende oppdaterte dokumenter/systemer som skal medbringes/være tilgjengelig under tjeneste: Trafikkregler for Jernbaneverkets nett Førerens regelbok Jernbaneverket nettbrett med kvitterte kunngjøringer (FIDO) for aktuell(e) strekning(er) aktuelle S-sirkulære for strekningen(e) TS-sirkulære TU-sirkulære Strekningsbeskrivelse for Jernbaneverkets nett Følgende dokumenter skal følge trekkraftkjøretøyet: Bok som beskriver operasjonell bruk og vedlikehold (Betjeningshåndbok for fører, Operasjons- og vedlikeholdshåndbok) Kjøretøyets vognkort Elektroniske alternativer til ovennevnte trykte dokumenter finnes på PC/nettbrett e.l. J Sertifikat for førere i Jernbaneverket Sertifikatet skal sammen med gyldig førerbevis medbringes under førertjeneste. Sertifikatet skal framvises på forespørsel fra kontraktseier eller dennes representant og representanter for JBV DROPS Førere uten gyldig sertifikat og førerbevis tillates IKKE å fremføre tog under Jernbaneverkets sikkerhetsgodkjenning. J TU-sirkulære Oppståtte behov for særbestemmelser som gjelder for førere i Jernbaneverket vil kunngjøres på TU-sirkulære utgitt av Jernbaneverket Transport. TU-sirkulære med angivelse av særbestemmelser gjelder utgivelsesåret og påfølgende år dersom det ikke oppheves tidligere. J Tildeling av dokumenter Personale i sikkerhetstjeneste skal erkjenne/kvittere og holde a jour tildelte sikkerhetsdokumenter. J Bruk av nettbrett/smarttelefon og lignende under kjøring Under kjøring og/eller skifting skal nettbrett kun benyttes til dokumenter relevante for togframføringen. Det er ikke tillatt å bruke nettbrett/smarttelefon og lignende til nettsurfing, e-post-utveksling, sosiale medier, videoframvisning eller lignende under kjøring.

73 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 73 av 411 J Fordeling, erkjennelse og kvittering Personell som utfører sikkerhetstjeneste, skal motta kunngjøringer/sirkulære gjennom leder etter prosedyrer kunngjort av JBV. J Mottak av ordrer, tillatelser og underretninger Tog eller skift skal stå stille når ordrer, tillatelser eller underretninger skrives ned. J 2.11 Bruk av funksjonelt nummer i GSM-R ringe til fører i tog Betingelsen for å kunne ringe til fører er at vedkommende er innmeldt med funksjonelt nummer. Et funksjonelt nummer er sammensatt slik: Anropstype = 2 Tognummer = xxxxx Funksjonsnummer = xx Eksempel: Skal du ringe fører i Tog brukes følgende nummer: Tognummeret må alltid bestå av fem siffer. Bruk en eller flere nuller (0) foran kortere tognummer. Skal du for eksempel ringe fører i tog 64, brukes følgende nummer: Funksjonsnumrene som er i bruk er: Fører = 01 Ombordansvarlig = 10 For å ringe ut fra GSM-R nettet til eksterne telefonnummer må tallet null (0) settes foran det eksterne nummeret.

74 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 74 av 411 INNHOLDSFORTEGNELSE 3. Skifting l. Generelt Skifting ( 3-1) Skifting med radiostyrt skiftelokomotiv ( 3-2) Tillatelse til skifting ( 3-3) Ledelse av skifting ( 3-4) Utfyllende bestemmelse om skiftelederens ansvar Kommunikasjonssystem ( 3-5) Utfyllende bestemmelser om kommunikasjonssystem Skiftebevegelser ( 3-6) Skifting på stasjon ( 3-7) Utfyllende bestemmelser om skifting på stasjon Skifting inne på sidespor ( 3-8) ll. Tillatelse til skifting Tillatelse til skifting i togspor på stasjon på strekning med fjernstyring ( 3-9) Intern bestemmelse om tillatelse til skifting i togspor på stasjon på strekning med fjernstyring Tillatelse til skifting inn på og/eller ut fra sidespor på strekning med fjernstyring ( 3-10) Intern bestemmelse om tillatelse til skifting inn på og/eller ut fra sidespor på strekning med fjernstyring Tillatelse til skifting i togspor på stasjon på strekning uten fjernstyring og på grensestasjon ( 3-11) Intern bestemmelse om tillatelse til skifting i togspor på stasjon på strekning uten fjernstyring og på grensestasjon Tillatelse til skifting inn på og/eller ut fra sidespor på strekning uten fjernstyring ( 3-12) Intern bestemmelse om tillatelse til skifting inn på og/eller ut fra sidespor på strekning uten fjernstyring lll. Utførelse av skifting Signalgiving og kontroll av skifteveien ( 3-13) Utfyllende bestemmelser om skifting med flere skiftelag samtidig Utfyllende bestemmelser om skifting på område med høyt skiftesignal Utfyllende bestemmelser om forsiktighetsregler for skiftebetjeningen Hastighet ( 3-14)... 83

75 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 75 av Utfyllende bestemmelse om hastighet Bruk av bremser ( 3-15) Utfyllende bestemmelse om bruk av bremser Igjensetting av skift ( 3-16) Hensetting av skift ( 3-17) Utfyllende bestemmelser om hensetting av skift Skifting over planoverganger ( 3-18) Utfyllende bestemmelse om skifting over planovergang uten veisikringsanlegg Utfyllende bestemmelse om avbrytning av skifting over planoverganger Skift som skal til sted mellom innkoblingsfelt og planovergang ( 3-19) Feil på jernbaneinfrastruktur eller kjøretøy ( 3-20) lv. Avslutning av skifting Avslutning av skifting i togspor på stasjon på strekning med fjernstyring ( 3-21) Intern bestemmelse om avslutning av skifting i togspor på stasjon på strekning med fjernstyring Avslutning av skifting inn på og/eller ut fra sidespor på strekning med fjernstyring ( 3-22) Intern bestemmelse om avslutning av skifting inn på og/eller ut fra sidespor på strekning med fjernstyring Avslutning av skifting i togspor på stasjon på strekning uten fjernstyring og på grensestasjon ( 3-23) Intern bestemmelse om avslutning av skifting i togspor på stasjon på strekning uten fjernstyring og på grensestasjon Avslutning av skifting inn på og/eller ut fra sidespor på strekning uten fjernstyring ( 3-24) J 3. SKIFTING J 3.1 Generelt J Skifteradiosystem J Bruk av radio/musikkunderholdning J Bruk av sikkerhetsbremseapparat under skifting J Bestemmelser for kommunikasjon under skifting J 3.4 Ledelse av skifting J Skiftebetjeningens ansvar Skiftebetjeningen skal sørge for at: J 3.6 Skiftebevegelser J Forsiktig skifting J Skifting av kjøretøy for vedlikehold på verkstedområde og lignende... 90

76 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 76 av 411 J Forsiktighetsregler for skiftebetjening J Bruk av bremser J Bremsesko J 3.16 Igjensetting av skift J 3.17 Hensetting av skift (vogner)... 92

77 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 77 av Skifting l. Generelt 3.1. Skifting ( 3-1) 1. Skifting utføres for å sette sammen kjøretøy, for å flytte kjøretøy inne på et spor, for å flytte kjøretøy fra et spor til et annet spor eller for å sette fra seg kjøretøy. 2. Skifting kan utføres på stasjoner, på sidespor og på deler av hovedsporet som det er nødvendig å benytte for å utføre skifting på sidespor. Dersom det i forbindelse med skifting er nødvendig å kjøre skiftet utenfor stasjonsgrensen, skal dette kjøres som tog i henhold til øvrige bestemmelser for kjøring av tog i forskriften her. 3. Infrastrukturforvalter skal fastsette nærmere bestemmelser om skifting som beskrevet i kap. 2, herunder når flere skal skifte på et område samtidig og eventuelle krav til hvem som skal være skifteleder. Infrastrukturforvalter skal utarbeide bruks- og betjeningsbeskrivelser samt beskrivelser av tekniske barrierer mellom tog og skift m.m. 4. Jernbaneforetakene skal fastsette nærmere bestemmelser om skifting av kjøretøyene som benyttes, herunder bruk av skiftebevegelser, ansvar og oppgaver for personell som deltar i skiftingen, kontroll av kjøretøyene og bruk av bremser Skifting med radiostyrt skiftelokomotiv ( 3-2) Når det skiftes med radiostyrt skiftelokomotiv, gjelder bestemmelsene for signalgiver tilsvarende for føreren så langt de passer Tillatelse til skifting ( 3-3) 1. Det skal innhentes tillatelse fra infrastrukturforvalter før skifting kan starte. 2. På strekning med fjernstyring gis tillatelse til skifting inn på og/eller ut fra sidespor og i togspor av toglederen. På strekning uten fjernstyring og på grensestasjon gis tillatelse til skifting inn på og/eller ut fra sidespor og i togspor av togekspeditøren. På spor som ikke er en del av det nasjonale jernbanenettet, gis tillatelsen av den som driver trafikkstyring på vedkommende spor Ledelse av skifting ( 3-4) 1. Skifting skal ledes av en skifteleder. Skiftelederen skal påse at sikkerheten ivaretas under skiftingen. 2. Føreren er skifteleder med mindre annet er bestemt av jernbaneforetaket. Infrastrukturforvalter kan bestemme at skiftelederen skal være personell hos infrastrukturforvalteren Utfyllende bestemmelse om skiftelederens ansvar Skiftelederen skal: a) orientere skiftebetjeningen og andre som deltar i skiftingen om forhold som har betydning for utførelsen av skiftingen, herunder om det skiftes med elektrisk trekkraftkjøretøy på spor

78 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 78 av 411 med jordingsbryter som normalt skal være utkoblet, b) påse at arbeid med på- eller avlastning som foregår på spor hvor det skal foretas skifting blir avsluttet og orientere om at arbeidet ikke må ta til før det er gitt beskjed om at skiftingen er avsluttet, c) sørge for at skiftingen blir utført forsvarlig, d) holde seg underrettet om toggangen Kommunikasjonssystem ( 3-5) 1. Ved kommunikasjon mellom togleder og skifteleder skal det brukes togradio. Ved kommunikasjon mellom togekspeditør og skifteleder ved innhenting av tillatelse til skifting eller ved avslutning av skifting skal det brukes togradio dersom det ikke kommuniseres direkte. 2. Dersom det brukes et eget kommunikasjonssystem (skifteradio) mellom de som deltar i skiftingen, skal dette ha funksjoner som gjør at kommunikasjonen kun kan foregå mellom de som deltar i skiftingen Utfyllende bestemmelser om kommunikasjonssystem 1. På stasjoner/skifteområder der jernbaneinfrastrukturen er utstyrt med GSM-R som skifteradio, skal dette nyttes og skiftet skal være innlogget med eget funksjonelt skiftnummer eller tognummer før oppstart av skifting. Togekspeditøren/driftsoperatøren/toglederen tildeler funksjonelt skiftnummer. 2. Når tog som skifter underveis benytter togradio under skifting, skal kommunikasjonen foregå ved bruk av punkt til punkt samtale. 3. Togradio skal brukes ved kommunikasjon med skiftekoordinatoren unntatt når kommunikasjon skjer direkte Skiftebevegelser ( 3-6) 1. Skifting kan utføres på følgende måter; a) vogner som er tilkoplet trekkraftkjøretøy skyves eller trekkes. b) vogner som ikke er tilkoplet trekkraftkjøretøy ruller ved hjelp av egen tyngde ved at de slippes (slipping), skyves i gang av trekkraftkjøretøy (renn), fires ved at håndbremser betjenes (firing) eller trekkes ved bruk av skiftetau. 2. Slipping og renn skal ikke foretas på spor som ligger i fall over 10, eller der vognen kan komme ut i slikt fall. Firing skal ikke foretas på spor som ligger i fall over 18. Ved firing må vognene være sammenkoplet og ikke ha mer enn totalt 10 aksler Skifting på stasjon ( 3-7) Ved skifting på stasjon skal det sikres at skiftet ikke kan komme inn i togveien for et tog.

79 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 79 av Utfyllende bestemmelser om skifting på stasjon 1. Det skal ikke skiftes nærmere innkjørhovedsignal eller enkelt innkjørsignal enn 20 meter, eller til eventuell(e) orienteringsstolpe(r) for begrenset skiftelengde. 2. Når det skiftes på det sporet hvor tog ventes, skal: a) vedkommende hovedsignal eller enkelt innkjørsignal vise signal «stopp», b) enkelt innkjørsignal ikke være frigitt for stilling av signal fra utvendig stillerapparat Skifting inne på sidespor ( 3-8) Ved skifting inne på et sidespor, skal det sikres at skiftet ikke kan komme inn på den blokkstrekningen sidesporet grener ut fra. ll. Tillatelse til skifting 3.9. Tillatelse til skifting i togspor på stasjon på strekning med fjernstyring ( 3-9) 1. Skiftelederen skal innhente tillatelse til skifting i togspor på stasjon på strekning med fjernstyring ved å ringe toglederen fra stasjonen. 2. Skiftelederen skal oppgi; a) funksjon b) togets nummer eller eget telefonnummer c) hvilken stasjon eller hvilken del av en stasjon det bes om tillatelse til skifting på 3. Toglederen skal bekrefte hvilken stasjon eller hvilken del av en stasjon tillatelse er gitt for. Toglederen skal enten stille skifteveier eller frigi stasjonen for lokal skifting slik at sporveksler og sporsperrer betjenes ved sporvekselen eller sporsperren. 4. Infrastrukturforvalter kan bestemme at fører på enkelte stasjoner kan flytte skiftet når dvergsignal viser signal 45 «Kjøring tillatt» eller signal 44 «Varsom kjøring tillatt» Intern bestemmelse om tillatelse til skifting i togspor på stasjon på strekning med fjernstyring Ved frigiving som nevnt i 3.9 pkt. 3 sperres hovedsignalene på stasjonen slik at disse ikke kan vise kjørsignal. Høye skiftesignaler viser signal «Skifting tillatt», og dvergsignaler viser signal «Frigitt for lokal skifting». Toglederen skal på forhånd kontrollere at alle dekningsgivende hovedsignaler viser «stopp». Hvis disse hovedsignalene ikke viser «stopp», skal skifting ikke foretas. Toglederen skal ikke frigi for skifting uten anmodning fra skiftelederen Tillatelse til skifting inn på og/eller ut fra sidespor på strekning med fjernstyring ( 3-10) 1. Skiftelederen skal innhente tillatelse til skifting inn på og/eller ut fra sidespor på strekning med fjernstyring ved å ringe toglederen fra sidesporet.

80 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 80 av Skiftelederen skal oppgi; a) funksjon b) togets nummer c) hvilket sidespor det bes om tillatelse til skifting inn på og/eller ut fra 3. Toglederen skal bekrefte hvilket sidespor tillatelse er gitt for og samtidig frigi sidesporet Intern bestemmelse om tillatelse til skifting inn på og/eller ut fra sidespor på strekning med fjernstyring Før kjøring inn på private sidespor hvor andre enn Jernbaneverket har ansvaret for trafikkstyringen, skal toglederen innhente tillatelse fra den som har ansvaret for trafikkstyringen på vedkommende sidespor før sidesporet frigis og skifting kan utføres Tillatelse til skifting i togspor på stasjon på strekning uten fjernstyring og på grensestasjon ( 3-11) 1. Skiftelederen skal innhente tillatelse til skifting i togspor på stasjon på strekning uten fjernstyring og på grensestasjon ved å henvende seg til togekspeditøren på stasjonen. 2. Skifteleder skal oppgi; a) funksjon b) togets nummer eller eget telefonnummer 3. Togekspeditøren skal bekrefte om tillatelse er gitt for hele eller deler av stasjonen. På stasjon med sikringsanlegg skal togekspeditøren enten stille skifteveier eller frigi stasjonen eller deler av stasjonen for lokal skifting slik at sporveksler og sporsperrer betjenes ved sporvekselen eller sporsperren. 4. Infrastrukturforvalter kan bestemme at fører på enkelte stasjoner kan flytte skiftet når dvergsignal viser signal 45 «Kjøring tillatt» eller signal 44 «Varsom kjøring tillatt» Intern bestemmelse om tillatelse til skifting i togspor på stasjon på strekning uten fjernstyring og på grensestasjon Før kjøring inn på private spor på stasjonen hvor andre enn Jernbaneverket har ansvaret for trafikkstyringen, skal togekspeditøren eller driftsoperatøren innhente tillatelse fra den som har ansvaret for trafikkstyringen på vedkommende spor før kjøring inn på sporet eller før sporet frigis for skifting Tillatelse til skifting inn på og/eller ut fra sidespor på strekning uten fjernstyring ( 3-12) 1. Dersom nøkkelen for sporsperren eller sporvekselen oppbevares ved sidesporet på strekning uten fjernstyring, skal skiftelederen innhente tillatelse til skifting ved å ringe togekspeditøren fra sidesporet. Dersom nøkkelen for sporsperren eller sporvekselen for sidesporet oppbevares på stasjonen, skal

81 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 81 av 411 skiftelederen henvende seg til togekspeditøren på stasjonen. 2. Skiftelederen skal oppgi; a) funksjon b) togets nummer c) hvilket sidespor det bes om tillatelse til skifting inn på og/eller ut fra 3. Togekspeditøren skal bekrefte hvilket sidespor tillatelse er gitt for og frigi sidesporet eller utlevere nøkkelen til skiftelederen før toget kjører fra stasjonen Intern bestemmelse om tillatelse til skifting inn på og/eller ut fra sidespor på strekning uten fjernstyring Før kjøring inn på private sidespor hvor andre enn Jernbaneverket har ansvaret for trafikkstyringen, skal togekspeditøren innhente tillatelse fra den som har ansvaret for trafikkstyringen på vedkommende sidespor før sidesporet frigis og skifting kan utføres.

82 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 82 av 411 lll. Utførelse av skifting Signalgiving og kontroll av skifteveien ( 3-13) 1. Skift skal ikke settes i bevegelse før signalgiveren har gitt signal 10A eller 10B «Kjør fram» eller signal 11A eller 11B «Bakk». Signalgiveren eller føreren skal ha skifteveien under oppsikt. Dersom det ikke brukes skifteradio, skal signalgiveren være synlig for føreren. Brukes det skifteradio skal det tydelig fremgå hvem signalene gis til. 2. Signalgiveren skal kontrollere at sporvekslene ligger riktig før skiftet kjører over disse. Dersom føreren er foran i skiftet skal føreren kontrollere dette. 3. Dersom det ikke er signalgiver til å gi signal som nevnt i første ledd, kan den som betjener sikringsanlegget og føreren på forhånd avtale at føreren kan flytte skiftet når høyt skiftesignal viser signal 42 «Skifting tillatt» eller når dvergsignal viser signal 45 «Kjøring tillatt» eller signal 44 «Varsom kjøring tillatt». Føreren skal i slike tilfeller ha skifteveien under oppsikt. 4. Skift som får signal 43 «Kjøring forbudt» eller intet signal i dvergsignal eller signal 41 «Skifting forbudt» eller intet signal i høyt skiftesignal kan fortsette etter å ha innhentet tillatelse Utfyllende bestemmelser om skifting med flere skiftelag samtidig 1. Hvis flere skiftelag fra samme jernbaneforetak utfører skifting samtidig på samme skifteområde, skal skiftelederne avtale hvordan skiftingen skal foregå. 2. Skiftelederen i hvert lag skal hele tiden holde seg underrettet om hvor andre skiftelagene befinner seg. Hvis to skift skal kjøre over samme sporveksel, har det skiftet som sporvekselen ligger riktig for forkjørsrett. Det andre skiftet skal stoppe foran middel. 3. Prioritering av sportilgang gjøres av Jernbaneverkets skiftekoordinator, som kan være togekspeditøren, toglederen eller driftsoperatøren. Skiftekoordinatoren skal avgjøre prioriteringen av skiftingen mellom skiftelagene der det er nødvendig på en ikke-diskriminerende måte. Der skiftingen gjentas på samme måte gjennom ruteordningen skal slik prioritering avtales på forhånd Utfyllende bestemmelser om skifting på område med høyt skiftesignal 1. Der høyt skiftesignal er satt opp, skal skifting i området signalet gjelder for ikke foregå uten at signal «skifting tillatt» vises. Dersom skiftebevegelsen dekkes av flere høye skiftesignaler, skal alle samtidig vise signal «skifting tillatt». Når en skiftebevegelse er påbegynt ved signal «skifting tillatt», skal signalene ikke tas tilbake før den påbegynte skiftebevegelsen er fullført og etter konferanse mellom skiftelederen, skiftekoordinatoren og togekspeditøren/toglederen. 2. Skiftesignal som gjelder for skifting på et sporområde med sentralstilte sporveksler og/eller sporsperrer, betjent av togekspeditøren/driftsoperatøren, må ikke vise signal «skifting tillatt» mens vedkommende sporveksel eller sporsperre omlegges fra stillerapparatet. Signalet må ikke vises før sporvekselen eller sporsperren er kommet i kontroll i riktig stilling Utfyllende bestemmelser om forsiktighetsregler for skiftebetjeningen 1. Master, pilarer, brukar m.v. som unntaksvis må settes opp nærmere sporet enn bestemt i Jernbaneverkets tekniske regelverk, og som anses å være farlig for personellet, skal merkes med gule og sorte felt, eller ha mastevarsler i form av fjærende stropper. Det samme gjelder andre faste

83 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 83 av 411 gjenstander som midlertidig settes opp på samme måte. Jernbaneverket underretter jernbaneforetakene om hvor det er oppsatt mastevarsler. 2. Utstyr som brukes under skifting skal oppbevares på bestemt sted slik at det ikke ligger i/ved spor og representerer en fare for skiftebetjeningen. For enkelte stasjoner og områder kan det være utarbeidet spesielle forsiktighetsregler for skifting Hastighet ( 3-14) 1. Hastigheten under skifting skal tilpasses signalgivingen og forholdene forøvrig, og skal ikke overskride 40 km/t. 2. Hastigheten under skifting skal ikke overskride 5 km/t når kjøretøy går i butt. 3. Hastigheten under skifting skal ikke overskride 30 km/t når skiftelokomotivet radiostyres Utfyllende bestemmelse om hastighet Ved kjøring inn i, ut av og i lokomotivstaller er største hastighet 10 km/t Bruk av bremser ( 3-15) 1. Et skift skal til enhver tid ha tilstrekkelig bremsekraft til å kunne stoppes i største fall på skifteområdet. 2. For å bremse et skift skal trekkraftkjøretøyets brems, vognenes trykkluftbrems eller betjent(e) håndbrems(er) brukes. For å bremse vogner som rennes eller slippes kan bremsesko eller bremseanordning i sporet brukes. 3. Innkoplet trykkluftbrems eller betjente håndbremser på vogner skal kontrolleres før skiftet flyttes. 4. Skift som kan komme i bevegelse i fall ut på linjen, skal ha betjent håndbrems eller virksom trykkluftbrems på ytterste vogn eller betjent trekkraftkjøretøy mot fallet Utfyllende bestemmelse om bruk av bremser Ved bruk av skiftetau skal vogner som ikke er utstyrt med tilstrekkelig antall betjente håndbremser kun trekkes mot avbremset kjøretøy, betjent trekkraftkjøretøy eller buttspor Igjensetting av skift ( 3-16) 1. Skift kan settes igjen i et togspor eller et hovedspor (igjensetting). Skiftebetjening skal bevokte bremsingen ved ytterste ende i fallretningen. 2. Skiftet skal sikres med håndbremser, parkeringsbremser og/eller bremsesko før trekkraftkjøretøyet koples fra slik at skiftet ikke kan komme i bevegelse. Skift uten trekkraftkjøretøy skal ikke igjensettes i fall over Skiftet kan likevel stå i inntil 40 minutter uten bevoktning hvis skiftet er en trykkluftbremset togstamme eller del av togstamme og denne har en bremseprosent for trykkluftbremsen på minst 40. I slike tilfeller skal trykkluftbremsen tilsettes ved at en koplingskran åpnes og beholdes i åpen stilling.

84 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 84 av Hensetting av skift ( 3-17) 1. Skift som skal settes bort for ubestemt tid (hensetting), skal settes innenfor sporsperre, avledende sporveksel eller på skifteområde innenfor middel for nabospor. 2. Skift som hensettes skal sikres med håndbrems, parkeringsbrems og/eller bremsesko slik at skiftet ikke kan komme i bevegelse Utfyllende bestemmelser om hensetting av skift 1. Hele vognkassen, eller hele lasten ved åpen vogn med gods som rager ut over vognens ende skal være innenfor middel. Kjøretøy som skal hensettes på samme spor skal om mulig skiftes inn til hverandre. Alt av kjøretøy som skiftes inn til hverandre, skal koples sammen. Den ytterste vogn i en slik vognrekke, og om nødvendig flere, skal være forsvarlig avbremset med håndbrems eller parkeringsbrems slik at kjøretøy ikke kan komme i bevegelse. Kjøretøy uten håndbrems eller parkeringsbrems som unntaksvis må plasseres ytterst på hensettingssporet, skal sikres mot å komme i bevegelse ved hjelp av bremsesko. Hvis det ikke er mulig eller hensiktsmessig å skifte vogner på samme spor inn til hverandre, skal hver enkelt vogn eller vogngruppe være sikret på samme måte som nevnt foran. Ved hensetting av vogner på spor hvor det er planovergang, skal det være mellomrom mellom vognene ved overgangen, slik at denne blir fri. 2. Når det på en elektrifisert strekning hensettes kjøretøy, skal dette plasseres på ikke-elektrifisert spor, eller på spor hvor jordingsbryteren for vedkommende kontaktledning er frakoplet og jordet. Unntatt herfra er stasjonsområder eller sporgrupper der det foreligger egne bestemmelser som er angitt i strekningsbeskrivelsen eller det er gitt tillatelse av sakkyndig driftsleder for kontaktledningsanlegget. Dersom jernbaneforetaket ønsker å hensette kjøretøy på spor som ikke er angitt i strekningsbeskrivelsen må dette tas opp med sakkyndig driftsleder for kontaktledningsanlegget. Dersom det unntaksvis må hensettes kjøretøy under spenningsførende kontaktledning på spor der det ikke foreligger bestemmelser som tillater dette, skal jernbaneforetaket sørge for vakthold Skifting over planoverganger ( 3-18) Ved skifting over planoverganger med veisikringsanlegg skal anlegget brukes. Ved feil på veisikringsanlegget skal planovergangen sikres på annen måte. På øvrige planoverganger skal planovergangen sikres i den grad det er nødvendig for å ivareta sikkerheten for de veifarende Utfyllende bestemmelse om skifting over planovergang uten veisikringsanlegg Ved skifting over planoverganger uten veisikringsanlegg (f.eks. fotgjengeroverganger), langs plattform og på andre steder hvor det foregår ferdsel, skal skiftelederen sette i verk avsperring, bevoktning eller tilsyn Utfyllende bestemmelse om avbrytning av skifting over planoverganger Ved langvarig skifting over planovergang skal skiftelederen av og til avbryte skiftingen slik at veifarende kan komme fram Skift som skal til sted mellom innkoblingsfelt og planovergang ( 3-19) Fører av skift som skal til sted mellom innkoblingsfelt og planovergang, skal sørge for å oppheve sperringen mot veien.

85 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 85 av Feil på jernbaneinfrastruktur eller kjøretøy ( 3-20) Personell som deltar i skiftingen, skal straks varsle toglederen eller togekspeditøren dersom det oppdages feil på jernbaneinfrastruktur, tog eller skift som kan ha betydning for sikkerheten.

86 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 86 av 411 lv. Avslutning av skifting Avslutning av skifting i togspor på stasjon på strekning med fjernstyring ( 3-21) 1. Etter at skiftingen er avsluttet i togspor på stasjon på strekning med fjernstyring, skal skiftelederen underrette toglederen om at skiftingen er avsluttet. Dette gjelder likevel ikke der infrastrukturforvalter har bestemt at muntlig tillatelse ikke skal innhentes. 2. Skiftelederen skal oppgi; a) funksjon b) togets nummer eller eget telefonnummer c) hvilken stasjon det er skiftet på 3. Toglederen skal informere skiftelederen når det er kontroll på stasjonen Intern bestemmelse om avslutning av skifting i togspor på stasjon på strekning med fjernstyring Toglederen skal alltid konferere med skiftelederen før frigivingen tas tilbake Avslutning av skifting inn på og/eller ut fra sidespor på strekning med fjernstyring ( 3-22) 1. Etter at skifting er avsluttet inn på og/eller ut fra et sidespor på strekning med fjernstyring skal skiftelederen underrette toglederen om at skiftingen er avsluttet. 2. Skiftelederen skal oppgi; a) funksjon b) togets nummer c) hvilket sidespor det er skiftet inn på og/eller ut fra 3. Toglederen skal informere skiftelederen når det er kontroll på sidesporet Intern bestemmelse om avslutning av skifting inn på og/eller ut fra sidespor på strekning med fjernstyring Toglederen skal alltid konferere med skiftelederen før frigivingen tas tilbake Avslutning av skifting i togspor på stasjon på strekning uten fjernstyring og på grensestasjon ( 3-23) 1. Etter at skiftingen er avsluttet i togspor på stasjon på strekning uten fjernstyring eller på grensestasjon skal skiftelederen underrette togekspeditøren om at skiftingen er avsluttet. Dette gjelder likevel ikke der infrastrukturforvalter har bestemt at muntlig tillatelse ikke skal innhentes.

87 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 87 av Skiftelederen skal oppgi; a) funksjon b) togets nummer eller eget telefonnummer 3. Togekspeditøren skal informere skiftelederen når det er kontroll på stasjonen Intern bestemmelse om avslutning av skifting i togspor på stasjon på strekning uten fjernstyring og på grensestasjon Togekspeditøren skal alltid konferere med skiftelederen før frigivingen tas tilbake Avslutning av skifting inn på og/eller ut fra sidespor på strekning uten fjernstyring ( 3-24) 1. Etter at skiftingen er avsluttet inn på og/eller ut fra sidespor på strekning uten fjernstyring og nøkkelen for sporsperren eller sporvekselen oppbevares ved sidesporet, skal skiftelederen underrette togekspeditøren om at skiftingen er avsluttet. 2. Skiftelederen skal oppgi; a) funksjon b) togets nummer c) hvilket sidespor det er skiftet inn på og/eller ut fra 3. Togekspeditøren skal informere skiftelederen når det er kontroll på sidesporet. 4. Dersom nøkkelen for sporsperren eller sporvekselen for sidespor på strekning uten fjernstyring oppbevares på stasjonen, skal skiftelederen underrette togekspeditøren om at skiftingen er avsluttet og levere nøkkelen til togekspeditøren når toget er kommet tilbake til stasjonen eller er kommet fram til nabostasjonen.

88 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 88 av 411 J 3.SKIFTING J 3.1 Generelt J Skifteradiosystem Godkjente skifteradiosystemer i JBV er UHF, GSM-R/togradio og mobiltelefon. J Bruk av radio/musikkunderholdning Under skiftebevegelser er det ikke tillatt å bruke radio/musikkunderholdning. J Bruk av sikkerhetsbremseapparat under skifting Under skifting skal sikkerhetsbremseapparatet være tilkoblet og virksomt. J Bestemmelser for kommunikasjon under skifting Muntlige ordrer under skifting skal repeteres i henhold til bestemmelsene i pkt. 2.7 i TJN. Videre skal bestemmelsene om muntlig kommunikasjon i pkt. 2.9 i TJN følges i den grad disse bestemmelsene kommer til anvendelse under skifting. Når det er flere som benytter samme kanal på skifteradio skal det klart fremgå hvem ordren gjelder for. Videre skal kommunikasjon til de som utfører skiftebevegelser prioriteres. Annen kommunikasjon skal vente til skiftebevegelsen er avsluttet. J 3.4 Ledelse av skifting Der føreren ikke er skifteleder skal skifteleder informere togleder/txp om dette, dersom Jernbaneverket ikke er varslet på annen måte. J Skiftebetjeningens ansvar Skiftebetjeningen skal sørge for at: 1. det ikke er hindringer eller mangler i eller ved sporene som kan utgjøre en fare for skiftebetjeningen 2. alle arbeidslag blir varslet om forestående skifting, og at arbeidet ikke kan gjenopptas før skifting er meldt avsluttet 3. kjøretøy som skal flyttes skal være sammenkoplet og med løse bremser 4. bremseslanger som ikke brukes skal være hengt opp i sine blindkoblinger 5. kjøretøy som står på spor som fører ut i skifteveien, skal stå innenfor middel 6. bremsesko settes på plass og ikke blir stående igjen i skifteveien 7. sporvekslene betjenes korrekt 8. sporveksler legges tilbake i normalstilling og sikres, samt at eventuelle kontrollåsnøkler returneres etter endt skifting

89 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 89 av 411 Skiftebetjeningen må ta hensyn til faktorer som: 1. kurve-, fall- og stigningsforhold 2. vær- og føreforhold 3. hvilke vogner som skal skiftes 4. hvilke vogner det skal skiftes mot 5. skiftets bremser og vekt Skiftebetjeningen skal, der det er nødvendig, informere fører om fall, antall innkoblete bremser m.m. Når det gis tilleggsopplysning om avstand «kjør fram» eller «bakk» skal omtrentlig avstand oppgis i meter eller i vognlengder. J 3.6 Skiftebevegelser Ved bruk av skiftetau skal vogner som ikke er utstyrt med tilstrekkelig antall betjente håndbremser kun trekkes mot avbremset kjøretøy, betjent trekkraftkjøretøy eller buttspor. J Forsiktig skifting 1. For vogner merket med påskriften «Skiftes forsiktig» eller med nedenstående figur (med trekanter) gjelder følgende: Vognen skal ikke rennes. Vognen skal skiftes på plass tilkoblet trekkraftkjøretøy. Vognen skal ikke skiftes over skifterygg. Vogn som skal skiftes inn til spor der det står en vogn som er merket som angitt nedenfor, skal skiftes på plass tilkoblet trekkraftkjøretøy. Skiftes forsiktig Minimum 105 mm For vogner lastet med ømtålig gods som er merket med nedenstående figur (1 trekant) gjelder følgende når vognen rennes: Vognen skal stoppes med betjent skrubrems, eller med bruk av 2 bremsesko. Skiftes forsiktig Minimum 105 mm

90 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 90 av Når det foregår skifting i begge ender av en togstamme, må det ikke skiftes inntil togstammen i begge ender samtidig. Det må ikke skiftes inn mot vogner som er tilkoplet varmepost, og heller ikke inn mot vogner hvor det pågår arbeid. 4. Det må skiftes med forsiktighet over svingskiver, vognvekter, traverser, på godshusspor og lignende. 5. Vogner som er merket som vist i nedenstående figur skal ikke skiftes over skifterygg. J Skifting av kjøretøy for vedlikehold på verkstedområde og lignende Kjørehastigheten ved slik forflytting skal ikke overstige sikthastighet. Ved kjøring inn i, ut av, og i lokomotivstaller er største hastighet 10 km/t. Slik skifting skal kun foregå på områder begrenset av signal 64A «Grensestolpe». J Forsiktighetsregler for skiftebetjening Følgende er ikke tillatt: a) Å oppholde seg på steder på kjøretøy som ikke er beregnet for dette, eller hvor det kan oppstå klemfare fra dører, plattformer, ramper m.m. når kjøretøyet er i bevegelse. b) Å gå i mellom, for til- og frakobling av vogner som er i bevegelse, med mindre vognene er tilkoplet trekkraftkjøretøy. c) Å gå i mellom kjøretøy som er i bevegelse for å kople, hvis avstanden mellom kjøretøyene ikke er tilstrekkelig stor eller hvis kjøretøyet har stor fart. d) Å gå i mellom for å kople, hvis lokomotiv med underliggende plog er i bevegelse mot kjøretøy. Øvrige forsiktighetsregler: a) Hopp ikke på/av kjøretøy når farten er stor, når føret er glatt eller når det er dårlig sikt. b) Hopp ikke på/av kjøretøy som er i bevegelse uten å se deg godt for, vær oppmerksom på sporveksellodd o.l. som du kan støte mot. c) Stå ikke i døråpningen på vogn med skyvedør og ta aldri tak på en slik måte at du kan bli klemt om døren skulle slå igjen. Dette kan også skje om vognen står stille, hvis den får støt fra annet kjøretøy i bevegelse. d) Det er ikke tillatt å oppholde seg på eller støtte seg mot deler av vogn som har gul/svart varselfarge. Disse vognene er utstyrt med vogngulv eller -kasse som er fjærende i vognens lengderetning. Ved rykk og støt kan vogngulv eller -kasse forskyves over de merkede områdene. e) Det er forbudt å sitte, henge eller stå på bufferen eller koblingsanordninger når kjøretøyet er i bevegelse.

91 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 91 av 411 f) Stå ikke på sidestigtrinn ved kjøring gjennom pakkhusporter eller lignende. Vær særlig forsiktig når det er høye snøkanter langs sporet. g) Vær forberedt på tilbakerykk under kobling. h) Bruk sikkerhetshåndtaket når du bøyer deg under bufferne og vær oppmerksom på stigtrinn og lignende fremstikkende vogndeler hvor klær kan henge seg fast. i) Gå etter koblingen ut på samme side som du gikk inn mellom vognene. j) Unngå så vidt mulig å kople kjøretøy som befinner seg i sporveksler. Må dette likevel gjøres vær oppmerksom på tungestenger, graver og skinnekryss. k) Bruk fortrinnsvis den stillestående vognens kobbel, men gå ikke baklengs i sporet hvis vognene kommer i bevegelse. l) Steng koblingskran for trykkluftslanger før slangene koples fra hverandre. Slangene kan ellers, pga. trykket, bli slått til siden og skade deg alvorlig. m) Sjekk at koblingskranen er stengt før slangen løsnes fra blindkobling på trekkraftkjøretøy. n) Det er ikke tillatt å hoppe på vogner i bevegelse med bevegelige oppstigningshåndtak. J Bruk av bremser Ved skifting skal fører kunne stanse skiftet på den til enhver tid oversiktlige strekningen. Vurderer signalgiver at bremseveien blir lang eller at skiftet ikke kan stanses på den oversiktlige strekningen, skal signal «sakte» gis i god tid før signal «stopp». Det må utvises stor forsiktighet ved skifting med slakke kobbel (rykk og støt). J Bremsesko Bremsesko skal oppbevares slik at uvedkommende ikke får tak i disse. Bremsesko som ikke er i bruk skal plasseres på forhåndsdefinert plass. Bremsesko skal legges på slik at flensen ligger helt inntil skinnehodets innerkant. J 3.16 Igjensetting av skift Ved avbremsing med håndbrems/parkbrems skal det minst være bremseprosent som angitt nedenfor: Fall: Nødvendig bremseprosent: / 00 3 % / 00 8 % / %

92 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 92 av 411 J 3.17 Hensetting av skift (vogner) Vogner som hensettes skal sikres med håndbrems/parkeringsbrems og -/eller bremsesko. Hovedledning og styreventil(er) skal tømmes for trykkluft, koblingslanger skal henges opp i sine holdere og koblingskraner skal stenges. Under lasting og lossing skal kjøretøy fortrinnsvis sikres med bremsesko. Dette for å unngå at bremsen løser som følge av at bremseklossene senkes eller heves i forhold til hjulsentrene.

93 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 93 av 411 INNHOLDSFORTEGNELSE 4. Klargjøring av tog l. Krav til jernbaneforetak Lasting av vogner ( 4-1) Sammenkopling av kjøretøy ( 4-2) Beskrivelse av teknisk funksjonsdyktighet ( 4-3) Opplysning om tog ( 4-4) Utfyllende bestemmelser om opplysninger om tog Interne bestemmelser om opplysninger om tog Funksjonstesting og kontroll ( 4-5) ll. Spesielle bestemmelser om bremser Gjennomgående automatisk bremsesystem ( 4-6) Vogner med håndbrems eller parkeringsbrems ( 4-7) Når funksjonstesting av bremser (bremseprøving) skal foretas ( 4-8) Bremseprøving ( 4-9) Utfyllende bestemmelser om bremseprosent og bremsetabeller Intern bestemmelse om største tillatte kjørehastighet for prøvekjøring og spesialtransporter J 4. KLARGJØRING AV TOG J Forhold som er bestemmende for togsammensetning J Spesialtransporter J Uvirksomme snøploger og sporrensere mv J Tankvogner uten skvalpeskott J Kobling av kjøretøy J Ansvar for tilkobling av kjøretøy J Ansvar for sammenkobling mellom vogner J 4.3 Teknisk funksjonsdyktighet J Bruk av kjøretøy i Jernbaneverket (unntatt vogner) J Betjeningshåndbok for bruk og vedlikehold av trekkraftkjøretøy J Krav til driftssikkerhet J Bruk av vogner utover fastsatt revisjonstermin J Tilsyn med kjøretøyet i driften J 4.4 Opplysning om tog J Vognopptak

94 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 94 av 411 J Grunnlag for vognopptak J 4.5 Funksjonstesting og kontroll J Omlegging av bremsegruppestiller/bruk av løseventiler J 4.6 Gjennomgående automatisk bremsesystem J Forskjellige bremsesystemer J Forskjellige bremsegrupper J Avstengningshåndtak ved vognsidene J Omstillingshåndtakenes utseende J Omstillingshåndtakenes stillinger J Angivelse av bremset vekt J Plassering av vogner med virksomme bremser i tog J 4.7 Vogner med håndbrems eller parkeringsbrems J 4.8 Når funksjonstesting av bremser (bremseprøving) skal foretas J 4.9 Bremseprøving J Lading av togets bremsesystem J Bremseprøverens plikter under lading av tog J Overlading J Fullstendig bremseprøve (utførelse) J Selvløseprøve J Gjennomslagsprøve (utførelse) J Utfyllende bestemmelser om gjennomslagsprøve J Forenklet prosedyre J Bremseprøve av tunglasthenger uten KE styreventil (henger med togbruddsbrems) J Instruks for bruk av hjelpebremseutstyr J Bremsetabeller J Oversikt over bremseprosent og bremsetabeller J Bremsetabell I J Bremsetabell II J Bremsetabell I (Bremsegruppe P og R) J Bremsetabell III (Bremsegruppe R & P) J 4.10 Utfyllende bestemmelser om togets sammensetning J Kjørehastighet for trekkraftkjøretøy J Kjørehastighet for tog J Største toglengde ved forskjellige kjørehastigheter for arbeidstog

95 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 95 av 411 J Krav til bremsegrupper som følge av hastigheter og antall aksler J Bremsegrupper på trekkraftkjøretøy i arbeidstog J Begrensning av togstørrelsen på grunn av trekkraftkjøretøyets trekkraft J Begrensning av togstørrelsen på grunn av styrken i vognens dragstell J Førerbremseventilens begrensning J Beregning av bremset vekt for trekkraftkjøretøy J 4.11 Særskilte krav til kjøring på Flåmsbana J Krav til magnetskinnebrems J Krav til håndbremser og bremsesko J Snøbrøyting på Flåmsbana J 4.12 Lasting og lastsikring - Generelt J Tillatt hastighet og maksimal aksellast for overbygningsklasser J Merking av vekt og lastekapasitet J Tjenestevektskilt J Kombinert tjenestevekt og håndbremsevekt J Lastekapasitet på godsvogner J Større lastekapasitet på spesifiserte jernbanenett J Bæreevne J Eksempler på øvrig merking J Konsentrert last J Kontroll av vogn før og under opplasting J Lasting og lossing på spor med kontaktledning J Lastens fordeling på vognen J Aksellast J Fjærenes nedbøyning J Bufferhøyde J Punktvis belastning J Lastens tyngdepunkt J Lasteprofil J NO1 profil J Utvidet lasteprofil for last på to-akslede vogner J Lengder for last utover vognens endebjelker, når lasteprofilet er fullt utnyttet J Fritt koblingsrom J Beskyttelsesvogn

96 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 96 av 411 J Kontroll etter opplasting J Stuing, skoring, fastbinding o.l J Stuing J Skoring J Fastbindingsmiddel J Sideveis sikring J Kjøretøy J Plassering på vogn J Lasting og lossing J Skoring J Fastbinding J Kjøretøy på egne hjul lastet i vognens lengderetning J Kjøretøy lastet på 2 vogner J Langt gods på to eller flere vogner J Bøyelig langt gods J Lastens plassering og sikring J Stivt langt gods J Lastens plassering og sikring J Skinner lastet på en vogn J Skinner lastet på 2 eller flere vogner J Profilstål, armeringsjern o.l J Trelast lastemetode J Underlag og mellomlegg J Nedbinding J Pålegging av presenninger J Fastgjøring J Flere presenninger på samme vogn J Jording J Containere og vekselbeholdere

97 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 97 av Klargjøring av tog l. Krav til jernbaneforetak 4.1. Lasting av vogner ( 4-1) Jernbaneforetaket skal ha bestemmelser om lasting av vogner som ivaretar krav til: a) avsporingssikkerhet b) profilbegrensninger c) aksellast d) lastsikring 4.2. Sammenkopling av kjøretøy ( 4-2) Jernbaneforetaket skal ha bestemmelser om sammenkobling av kjøretøy som ivaretar krav til funksjonsdyktige grensesnitt mellom kjøretøy som skal kobles sammen. Funksjonsdyktige grensesnitt skal kunne overføre: a) trekk- og trykkrefter i togets lengderetning b) signaler for automatisk virkende bremsesystemer, c) signaler for funksjonsprøving av bremser og andre sentralt styrte systemer d) informasjoner om tilstand til sentralt styrte tekniske systemer e) energi mellom enheter ved krav om dette 4.3. Beskrivelse av teknisk funksjonsdyktighet ( 4-3) Jernbaneforetaket skal ha bestemmelser om teknisk funksjonsdyktighet for kjøretøyene. Bestemmelsene skal minst omfatte: a) aksellast b) tomvekt c) lengde over buffere d) profil e) bremsesystemer med inndeling f) hastighet g) begrensninger for hvor i toget kjøretøyene kan plasseres

98 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 98 av 411 h) begrensninger for hvilke strekninger kjøretøyene kan brukes på 4.4. Opplysning om tog ( 4-4) 1. Jernbaneforetaket skal ha bestemmelser som ivaretar krav til opplysninger om tog som infrastrukturforvalter krever for å kunne kjøre toget. 2. Opplysningene skal omfatte: a) identifisering av toget b) identiteten til det jernbaneforetaket som har ansvaret for toget c) togets faktiske lengde d) om et tog transporterer passasjerer eller dyr til tross for at en slik transport ikke er planlagt e) alle driftsmessige begrensninger (lasteprofil, hastighetsbegrensninger osv.) med angivelse av aktuelle kjøretøy f) opplysninger som infrastrukturforvalter krever for å transportere farlig gods 3. Jernbaneforetaket skal sørge for at opplysningene nevnt i andre ledd er tilgjengelige for infrastrukturforvalter før togets avgang. 4. Jernbaneforetaket skal underrette infrastrukturforvalter om alle endringer av togets egenskaper som vil kunne påvirke togets yteevne, eller alle endringer som kan påvirke togets evne til å benytte det tildelte ruteleiet Utfyllende bestemmelser om opplysninger om tog 1. Jernbaneforetaket skal gi opplysninger om togets bruttovekt og trekkrafttype. Jernbaneforetak som frakter farlig gods skal forholde seg til ADR/RID-forskriftene. Jernbaneforetakene skal som et minimum oppgi hvor i toget farlig gods er plassert i vognrekkefølgen, vognnummer, UN-nummer og fareseddel. 2. Jernbaneforetaket kan oversende opplysningene om det enkelte toget på to forskjellige måter: a) Ved at jernbaneforetaket oversender planforutsetningene (lengde, bruttovekt, trekkrafttype osv.) for et tog som kjøres med faste togsett/togstammer i hele ruteterminen, og oversender endringer i forhold til denne planforutsetningen fortløpende. Eventuelle endringer fra planforutsetningene må oversendes til Jernbaneverket og godkjennes før toget kjøres fra utgangsstasjonen. b) Ved at jernbaneforetaket oversender opplysningene om hvert enkelt tog fortløpende før toget kjøres fra utgangsstasjonen Interne bestemmelser om opplysninger om tog For Jernbaneverkets tog gjelder i tillegg følgende: Føreren skal muntlig informere toglederen om lengde, vekt, framføringshastighet samt hvilke vogner

99 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 99 av 411 som inneholder farlig gods, i de tilfellene dette ikke er oppgitt i kunngjøringen. Toglederen skal notere nødvendige opplysninger i graf Funksjonstesting og kontroll ( 4-5) Jernbaneforetaket skal ha bestemmelser om funksjonstesting og kontroll av kjøretøy og togs funksjoner som angår kjøring og stansing av tog, og av øvrige tekniske systemer på kjøretøyene som kreves utført for å sikre at de fungerer i overensstemmelse med de krav som stilles. ll. Spesielle bestemmelser om bremser 4.6. Gjennomgående automatisk bremsesystem ( 4-6) 1. Kjøretøyene i toget skal være koplet til det gjennomgående automatiske bremsesystemet. Dette gjelder likevel ikke ved kjøring av tog med hjelpelokomotiv som ikke er tilkoplet toget. 2. Den automatiske bremsen skal være virksom på første og siste kjøretøy i toget. 3. Hvis toget utilsiktet deles, skal de atskilte delene automatisk bringes til stopp ved maksimal aktivering av bremsene Vogner med håndbrems eller parkeringsbrems ( 4-7) Det skal være tilstrekkelig antall vogner med håndbrems eller parkeringsbrems til at toget kan fastholdes i største stigning eller fall på den banestrekningen toget skal kjøre. Bremsesko eller lignende kan nyttes i stedet for håndbrems eller parkeringsbrems Når funksjonstesting av bremser (bremseprøving) skal foretas ( 4-8) 1. Fullstendig bremseprøve skal foretas: a) når vogner er skiftet sammen og trekkraftkjøretøyet er koblet til b) minst en gang i døgnet eller etter et opphold på 2 timer, eventuelt etter opphold på mer enn 1 time ved temperatur lavere enn -15º C eller c) på vogner som settes inn i toget underveis 2. Gjennomslagsprøve skal foretas når: a) annen førerbremseventil eller førerbremseanlegg skal brukes b) hovedledningen har vært stengt og åpnet foran siste vogn, c) kjøretøy er koblet fra eller til d) førerbremseanlegg legges i nøddrift eller e) bremseprøve er foretatt med stasjonært bremseprøveanlegg 3. Forenklet prosedyre kan erstatte bremseprøve etter:

100 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 100 av 411 a) til- eller frakopling av ekstra trekkraftkjøretøy b) frakopling av vogner eller trekkraftkjøretøy i slutten av toget eller c) bytte av førerrom på motorvognsett uten togdiagnosesystem Bremseprøving ( 4-9) 1. Bremseprøvene skal omfatte alle bremsesystemer som brukes til driftsbremsing og nødbremsing av toget. 2. Ved bremseprøving skal trykkluftbremsen prøves med en trykksenking i hovedledningen på maksimalt 0,5 bar. 3. Ved fullstendig bremseprøve i tog med trykkluftbremser skal tettheten i bremsesystemet kontrolleres ved at ettermatingen til togets hovedledning stenges. Det skal kontrolleres at trykket i hovedledningen ikke reduseres med mer enn 0,5 bar i løpet av ett minutt, eventuelt 0,7 bar i løpet av ett minutt ved temperaturer lavere enn -15 ºC. Etter at trykket igjen er stabilisert på 5 bar, skal det kontrolleres at bremsene tilsetter og løser på samtlige vogner med innkoblet brems. 4. Ved gjennomslagsprøve i tog med trykkluftbremser skal det kontrolleres at bremsene tilsetter og løser på siste vogn i toget. Ved temperaturer lavere enn -15 ºC skal det også kontrolleres at alle bremsene i toget er løse etter prøven. Jernbaneforetaket kan fastsette bestemmelser om at gjennomslagsprøve kan foretas på første vogn bak bruddstedet når dette er tilstrekkelig for å fastslå trykkluftbremsenes funksjonsdyktighet. 5. Ved forenklet prosedyre i tog med trykkluftbremser skal førerbremseventilen/-anlegget settes i kjørestilling i 2 minutter, deretter foretas en trykksenking på 0,6 bar i hovedledningen. Etter at bremsene er tilsatt, skal trykket heves til 5,3 bar ved bruk av anordning for utjevning av overlading. Ved tilkobling av ekstra trekkraftkjøretøy skal den som betjener bakerste trekkraftkjøretøy, kontrollere at hovedledningen er åpen. 6. Jernbaneforetaket skal ha bestemmelser om i hvilke tilfeller bremser skal avstenges Utfyllende bestemmelser om bremseprosent og bremsetabeller 1. Et togs bremseprosent er det tall som angir togets samlede bremsede vekt i prosent av togets bruttovekt. 2. Følgende forhold bestemmer hvor stor togets bremseprosent må være: a) maksimal bremsevei på strekningen, det vil si avstand fra forsignal til hovedsignal b) største bestemmende stigning eller fall på den strekning toget skal kjøre c) hastighet på vedkommende strekning d) hvilken bremsegruppe som skal nyttes 3. Togets bremseprosent avgjør hvor fort tog kan kjøre, dersom ikke annet begrenser hastigheten. 4. Ethvert tog skal ha så mange virksomme bremser at bremseprosenten ikke blir mindre enn angitt

101 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 101 av 411 i bremsetabell I eller III for tog som framføres i bremsegruppe P eller R og i bremsetabell II for tog som framføres i bremsegruppe G. 5. Bremsetabellene skal stå i jernbaneforetakets strekningsbok, og gis foretakene i Jernbaneverkets strekningsbeskrivelse Intern bestemmelse om største tillatte kjørehastighet for prøvekjøring og spesialtransporter Kjørehastighet for prøvekjøring og spesialtransporter fastsettes av Jernbaneverket i hvert enkelt tilfelle og skal angis i togets rute.

102 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 102 av 411 J 4. KLARGJØRING AV TOG J Forhold som er bestemmende for togsammensetning Plassering av følgende vogner er bestemmende for togsammensetningen: vogner med virksomme bremser 2- eller 3-akslet vogn, mellom boggivogner vogner med farlige stoffer spesialvogner snøploger og sporrensere, m.m. vogner med spesiell last J Spesialtransporter Transporter med last utover lasteprofilet eller som av annen årsak må kjøres som spesialtransport skal godkjennes og være merket. Alle henvendelser vedrørende spesialtransporter skal gjøres til spesialtransporter@jbv.no J Uvirksomme snøploger og sporrensere mv. Uvirksom sporrenser og uvirksom vingeplog (bygget på alminnelig vognunderstell) skal koples inn som siste vogn i toget. Plogutstyret skal være sikkert fastlåst i løftet og/eller innslått stilling, og skal ikke rage utenfor lasteprofilet. Bærefjærene skal ikke være blokkert. Vingeplog skal ha betjening hvis den kan komme til å «arbeide» selv om plogutstyret står i løftet stilling. Største tillatte kjørehastighet skal være påmalt kjøretøyet. Merk: Uvirksom sporrenser litra Xbv (etterhengt høyfjellsmodell) skal bare kjøres i tog bestående av trekkraftkjøretøy og sporrenser. Plogen skal være sikret i løftet stilling, og sporrenseren skal ha betjening som overvåker plogtrallen. J Tankvogner uten skvalpeskott Det tillates ikke å fremføre vogn med tank som ikke har mellomvegger eller skvalpeskott, dersom fyllingsgraden er mellom 80 % og 20 %. I de tilfeller fyllingsgraden er mellom 80 % og 20 % må fører sørge for at fyllingsgraden enten blir over 80 % eller under 20 % før transport. Avvik fra dette kan føre til økt fare for avsporing. For tanker uten skvalpeskott, med volum inntil 7500 liter, er det ved transport ingen begrensninger i forhold til fyllingsgrad. J Kobling av kjøretøy Ved sammenkobling av kjøretøy skal skrukoplet/koblingsstaget alltid koples først, deretter slangekobling for trykkluftbremser, mateledning/apparatledning og eventuelt andre koblinger. Ved frakobling skal skrukoplet/koblingsstaget alltid frakoples sist. Sammenkobling med skrukobbel: Koplet skal strammes så mye at bufferne berører hverandre. Kobbel som ikke er i bruk skal henges

103 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 103 av 411 i blindkoblingen. Ved sammenkobling i kurver, der bufferskivene ikke berører hverandre på den ene siden, skal koplet strammes slik at avstanden mellom bufferskivene halveres. Dersom dette ikke lar seg gjøre, må koplene etterstrammes når vognene er skiftet til et rett spor. Ved frakobling av vogner, kan det være nødvendig å slakke koplene før skiftet kjører inn i kurven. Sammenkobling med koblingsstag: Smørenippel Spak Fig1 Alle koblingsstag skal være merket med produsent og produksjonsnummer. Hold koblingsstaget på koblingspunktets høyde (H). Bruk fortrinnsvis kile for å regulere høyde. Trekk ut sikringsknappen (se fig 2) og beveg samtidig spaken i pilens retning. Fig2. Fig3 I denne tilstand må det IKKE kjøres med hengeren Etter sammenkobling med koblingsstag skal det kontrolleres at koblingen har gått i lås. Fig 2 viser sikringsknappens sikre stilling etter sammenkobling. Problem med sammenkoblingen som vist på fig 3 løses på følgende måte: Hold koblingsstag Kjør litt frem og tilbake Kontroller på nytt Frakobling av vogner med koblingsstag Åpne koblingen Kjør bort Rockinger kobling: Rockingerkoblinger som benyttes på skinnegående maskiner skal være dimensjonerte. Det er kun tillatt å koble til én vogn eller én henger i hver ende. Maks tillatt tilkoplet vekt er 30 tonn. De største hengerne har en egenvekt på 8 tonn og lasteevne på 20 tonn. Dette gir en totalvekt på 28 tonn. Noen vogner har rockingerkobling i én ende og en totalvekt over 30 tonn. Disse kan ikke transporteres fullastet i rockingerfeste.

104 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 104 av 411 Slangekoblinger: Hovedledningen skal alltid koples. Mateledning skal alltid koples der kjøretøy er utstyrt med dette. Dette gjelder også der bare deler av vognstammen er utstyrt med mateledning/apparatledning. Koblingskraner: Ved betjening av koblingskraner med sperrehåndtak skal det kontrolleres at sperrehåndtaket har kommet i låsehakket. Stoppknaster skal være hele og i orden. Ved åpning av koblingskraner skal alltid kranen på siden med trykktilførsel åpnes først. Ved frakobling bør begge kraner stenges samtidig. Hvis dette ikke er mulig, skal koblingskran på kjøretøyet som ikke har trykktilførsel stenges sist. Koblingsslanger: Slangekoblinger som ikke er i bruk skal være hengt opp i sine blindkoblinger eller opphengningsjern under togframføring og skifting. Koblingslangene for apparatluftledningen/mateledningen er utstyrt med spesielle koblingshoder som på baksiden (ryggen) har innstøpt to ribber som danner et kryss. Selve koblingen er speilvendt i forhold til den normale, som brukes på hovedledningsslangene, og skal derfor ikke kunne sammenkoples med denne. Togvarmekabel: Ved kobling av togvarmekabel, skal den som kopler ha togvarmenøkkelen i lomma. J Ansvar for tilkobling av kjøretøy Fører har ansvar for at kobling mellom trekkraftkjøretøyene, og mellom trekkraftkjøretøy og første vogn er korrekt utført. J Ansvar for sammenkobling mellom vogner Den som utfører sammenskiftingen av tog, har ansvar for at all sammenkobling blir riktig utført.

105 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 105 av 411 J 4.3 Teknisk funksjonsdyktighet J Bruk av kjøretøy i Jernbaneverket (unntatt vogner) Det kreves vognkort fra Jernbaneverket med gyldig teknisk kontrollfrist for alle kjøretøy som benyttes med Jernbaneverket som ansvarlig for bruken. Unntak kan gjøres når kjøretøyets vedlikeholdstilstand kontinuerlig følges opp i vedlikeholdssystemet til annet jernbaneforetak med lisens- og sikkerhetssertifikat for å drifte kjøretøyet i Norge. Det forutsettes at: kjøretøyet har tillatelse for aktuell bruk med JBV som ansvarlig rapporteringsrutiner om bruken som muliggjør oppfølging av kjøretøyet i det andre jernbaneforetakets vedlikeholdssystem er etablert det andre jernbaneforetaket raskt dokumenterer vedlikeholdsstatus og utført vedlikehold overfor JBV når JBV etterspør dette Framføringsansvarlig på utenlandsk innleid kjøretøy må påse at førerbasert vedlikehold ivaretas. J Betjeningshåndbok for bruk og vedlikehold av trekkraftkjøretøy Jernbaneverket benytter/disponerer mange forskjellige typer trekkraftkjøretøy. Disse skal være utstyrt med egen bok som beskriver operasjonell bruk og vedlikehold for den type kjøretøy. Herunder Betjeningshåndbok for fører, Operasjons- og vedlikeholdshåndbok eller tilsvarende. J Krav til driftssikkerhet Kjøretøyet skal være i driftssikker stand. Det skal kun benyttes godkjent kjøretøy og det skal dokumenteres at kjøretøyet blir regelmessig kontrollert og vedlikeholdt og oppfyller de til enhver tid gjeldende krav til sikkerhet. Dokumentasjon skal angi revisjonsintervall for alle typer kjøretøy som benyttes. Samt angi begrunnelse for valgt revisjonsintervall. Dersom det benyttes et system med periodisk revisjon av kjøretøyet skal dette merkes som følger: 6 REV X REV angir 6 års revisjonstermin, 4 REV 4 års revisjonstermin osv. X angir utførende verksted og angir dato for utført revisjon. Dersom det benyttes et system som ikke er basert på regelmessige revisjoner skal det dokumenteres og godkjennes av Jernbaneverket at det valgte vedlikeholdskonseptet gir tilfredsstillende sikkerhet. J Bruk av vogner utover fastsatt revisjonstermin Når forholdene gjør det nødvendig (vognknapphet, forsinkelser under framføringen), kan vognene nyttes i 3 måneder utover den fastsatte revisjonstermin. Vognene skal i slike tilfeller ha tilleggspåskrift «+3M» etter den revisjonsdato som er angitt på vogn.

106 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 106 av 411 J Tilsyn med kjøretøyet i driften Det påligger alt driftspersonale i den utstrekning det er mulig, å legge merke til eventuelle uregelmessigheter med kjøretøyet. J 4.4 Opplysning om tog J Vognopptak JBV skal ha opplysninger om togets sammensetning. Vognopptak skal foretas for alle tog. Fast vognopptak (se J 1.8) kan erstatte ordinær føring av vognopptak ved framføring av ikke lastet trekkraftkjøretøy, uten tilkoplede kjøretøy. På trekkraftkjøretøy hvor forhåndsbestemte togdata kan velges i førerpanelet, anses dette som tilfredsstillende vognopptak. Merk: Ved fremføring av tog med lett tilhenger/vogn, aksellast < 5 tonn, skal dette angis i vognopptaket. Dersom vogner skiftes inn eller ut underveis, eller bremser stenges eller vogner lastes/losses skal vognopptaket ajourføres. J Grunnlag for vognopptak Opplysningene til vognopptaket hentes fra vognmerkelappen og vognens vegg, langbjelke, bremsesystem og last. Hvis vognmerking mangler, nyttes følgende tabell: Bremsetype Bremsegruppestiller Lastveksel Som bremset vekt skal regnes R-brems I stilling «R» Uten Påført bremset vekt, eventuelt 130 % av tomvognsvekten. 1) P-brems Uten, eller i stilling «P» Uten Tomvognsvekten 1) eventuelt påført bremset vekt. P-brems I stilling «P» Håndstilt 2) Påført bremset vekt for henholdsvis «Lastet» og «Tom». 2) P-brems " Automatisk Påført bremset vekt for henholdsvis «Lastet» og «Tom» (gjeldende for stilling «P») P-brems " Lastbremse- automat G-brems Uten Uten Håndstilt Automatisk lastbremseautomat Enten påført bremset vekt i tabell ved bremsegruppestilleren i stilling «P» eller vognens bruttovekt inntil påført grense (f.eks. «Max 25 t»). 80 % av bremset vekt.

107 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 107 av Med tomvognsvekten forstås den del av vognens vekt i tom tilstand som faller på de bremsede aksler. 2. Hvis omstillingsvekt eller bremset vekt ikke er angitt skal lastvekselen stilles i stilling «Tom» og som bremset vekt regnes tomvognsvekten. Tog framført i bremsegruppe G (Bremsetabell II): Vognens bremsetype Bremsegruppe-stiller Lastveksel Som bremset vekt skal regnes G-bremser G-bremser G-bremser Uten, eller i stilling «G» Uten Tomvognvekten eller eventuelt påført bremset vekt. Uten, eller i stilling «G» Håndstilt Påført bremset vekt for «Lastet» eller «Tom» Uten, eller i stilling «G» Automatisk (tom-last) Påført bremset vekt for «Lastet» eller «Tom» (for stilling «G») G-bremser Uten, eller i stilling «G» Automatisk (kontinuerlig) Enten påført bremset vekt i tabell ved bremsegruppestilleren i stilling «G» eller vognens bruttovekt inntil påført grense (f.eks. «Max 25 t») J 4.5 Funksjonstesting og kontroll J Omlegging av bremsegruppestiller/bruk av løseventiler Om det i et tog må foretas omlegging av bremsegruppestiller/bruk av løseventiler på en eller flere kjøretøy i et bremseprøvet tog, skal det alltid foretas en funksjonstest av bremsene. Trekkraftkjøretøy med enkeltvirkende styreventil ved bruk av løseventil er unntatt fra dette. J 4.6 Gjennomgående automatisk bremsesystem J Forskjellige bremsesystemer Automatiskvirkende brems kan deles inn i: Ikke gradvis løsbare bremser. Disse løser helt ut selv ved en mindre trykkøkning i hovedledningen, og bremsesylinderen tømmes raskere enn hjelpeluftbeholderen ettermates fra hovedledningen. Ved hyppig tilsetting og løsing vil bremsekraften avta. Bremsen betegnes som utmatbar. Gradvis løsbare bremser. Ved denne type bremser vil forrådsbeholderen fylles før bremsen er helt løs, og bremsen er ikke helt løs før trykket i hovedledningen og luftbeholderen er like stort som da bremsingen ble innledet. Bremsen betegnes som ikke utmatbar.

108 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 108 av 411 Gjennomgående automatiskvirkende brems: Kjøretøy med trykkluftbrems er utstyrt med gjennomgående hovedledning, styreventil med beholder(e), avstengningskran(er), bremsesylinder(e), omstillingsanordning(er), koblingskraner og koblingsslanger. Det mekaniske utstyret består av trekkstenger, balanser, bremsebelegg og skiver eller bremseklosser. På trekkraftkjøretøy finnes i tillegg kompressor, luftbeholdere, reguleringsventiler og overvåkningsutstyr. Bremsene er automatiskvirkende, dvs. at bremsene tilsettes med full bremsevirkning i hele toget om det oppstår brudd i hovedledningen. Trykket i hovedledningen skal normalt være 5,0 bar ved løs brems. Alle styreventiler har mulighet for avstengning. Med avstengt styreventil framføres vognen som ledningsvogn. Bremsegruppestiller kan ha omstilling G-P eller G-P-R. Tog kan i tillegg være utstyrt med elektrodynamisk brems (ED-brems), hydrodynamisk brems, magnetskinnebrems, pussebrems og oppvarmings-/avisningsbrems (for skivebremset kjøretøy). Noen vogner har gjennomgående mateledning/apparatledning med avstengningskraner, trykkreduksjonsventiler og koblingskraner med koblingsslanger. J Forskjellige bremsegrupper Etter virkemåten kan de automatisk virkende bremser inndeles i R-bremser, P-bremser og G- bremser: R-bremser: hurtigvirkende med høy avbremsing, som kjennetegnes ved at bremsegruppestilleren står i stilling R, eller hvor omstilling mangler, ved påskrift R. P-bremser: hurtigvirkende, og kjennetegnes ved at bremsegruppestilleren står i stilling P, eller hvor omstilling mangler, ved påskriften KE-P, Hik-P eller tilsvarende. G-bremser: langsomtvirkende, og kjennetegnes ved at bremsegruppestilleren står i stilling G, eller hvor omstilling mangler, ved påskriften KE-G eller tilsvarende. Forskjellen mellom R, P og G-bremser ligger i bremseprosenten og i tilsettings- og løsetidens lengde. Ved fullbremsing, når hovedledningstrykket senkes med 1,5 bar, skal tidene være innenfor intervallene. Tid i sekunder for Bremsetype Tilsetting Løsing R-brems P-brems G-brems

109 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 109 av 411 J Avstengningshåndtak ved vognsidene J Omstillingshåndtakenes utseende Det finnes to typer omstillingsordninger: Bremsegruppestiller (kuleformet omstillingshåndtak) som kan ha omstilling G-P eller G-P-R. Lastvekselstiller (vinkelformet omstillingshåndtak) som har omstilling Tom - Last/Tom - Halv - Full. J Omstillingshåndtakenes stillinger

110 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 110 av 411 J Angivelse av bremset vekt GODSVOGNER Vogner med håndstilt lastveksel Hvis bremset vekt eller omstillingsvekt ikke er angitt skal lastvekselhåndtaket stilles i stilling «Tom», og vognens bremsede vekt beregnes etter de generelle bestemmelser. Tom Last Vognens bremsede vekt er angitt for henholdsvis stilling «Tom» og stilling «Last». Når vognens bruttovekt uten avrunding er mindre enn omstillingsvekten skal lastvekselstilleren stilles i stilling «Tom». Når vognens bruttovekt uten avrunding er lik eller større enn omstillingsvekten skal lastvekselstilleren stilles i stilling «Last». Hvis bremset vekt eller omstillingsvekt ikke er angitt skal lastvekselhåndtaket stilles i stilling «Tom», og vognens bremsede vekt beregnes etter de generelle bestemmelser. GODSVOGNER Vogner med automatisk lastveksel

111 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 111 av 411 Tallet 1 angir ved hvilken bruttovekt lastvekselen automatisk omstilles. Er bruttovekten mindre enn 1 angis bremset vekt av 2 i bremsegruppe G og av 3 i bremsegruppe P. Er bruttovekten lik eller større enn 1 angis bremset vekt av 4 i bremsegruppe G og av 5 i bremsegruppe P. Det oppnås større bremset vekt i stilling «Last» enn i stilling «Tom». Den svakeste bremsevirkning oppnås når håndtaket står i venstre stilling (sett mot vognsiden). De fleste godsvogner har lastbremseautomater som automatisk og kontinuerlig forandrer bremsekraften i forhold til vognens bruttovekt. Noen godsvogner har automatisk lastveksel som omstilles automatisk etter vognens bruttovekt. Automatisk lastveksel med omstillingsvekt: Automatisk kontinuerlig lastveksel (bremser bruttovekten inntil maks 30t.): J Plassering av vogner med virksomme bremser i tog Plassering av vogner med virksomme bremser er bestemmende for togsammensetningen. Vogner utstyrt med virksomme trykkluftbremser og parkeringsbremser skal være plassert slik i toget at hver del, dersom dette deles, skal ha så stor bremset vekt at det kan fastholdes i største fall eller stigning på vedkommende strekning.

112 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 112 av 411 For å oppnå dette, må bremseprosenten minst svare til det som i bremsetabell II er foreskrevet for 15 km/t i vedkommende fall. J 4.7 Vogner med håndbrems eller parkeringsbrems For å fastholde toget i største stigning eller fall på vedkommende strekning, må bremseprosenten minst svare til det som i bremsetabell II er foreskrevet for 15 km/t i vedkommende fall. Som bremset vekt på vogner med parkeringsbrems eller håndbrems, bremses bruttovekten opp til merket bremset vekt. Dersom dette ikke er mulig å oppnå, må bremsesko brukes. Eksempel: kg Bremset vekt for bremsesko: Bremset vekt for en bremsesko er lik den aktuelle bruttovekten på akselen hvor bremsesko er pålagt opp til 10 tonn. Aksellasten beregnes ved å dividere vognens bruttovekt på antall aksler på vognen. Eksempel: Antall aksler på vognen Bruttovekt Lasten på én aksel bruttovekt/antall aksler Vognen bruttovekt Bremset vekt Bremset vekt 16 tonn 16 tonn 21 tonn 21 tonn 24 tonn 24 tonn 38 tonn 24 tonn 2 aksler 12 t 6 t 6 t 20 t 10 t 10 t 22 t 11 t 10 t 4 aksler 20 t 5 t 5 t 40 t 10 t 10 t 80 t 20 t 10 t Når bremsesko benyttes skal den ikke legges på en aksel hvor det allerede er parkeringsbrems/håndbrems. J 4.8 Når funksjonstesting av bremser (bremseprøving) skal foretas 1. Fullstendig bremseprøve skal foretas: a. Ved utgangssted (-utgangsstasjon og/- eller sted på linjen eller stasjon der togets sammensetning, bremsekraft og/eller bruttovekt endres) b. Når vogner er skiftet sammen og trekkraftkjøretøyet er koblet til c. minst en gang i døgnet eller etter et opphold på 2 timer, eventuelt etter opphold på mer enn 1 time ved temperatur lavere enn -15 C eller d. på vogner som settes inn i toget underveis 2. Gjennomslagsprøve skal foretas når: a. annen førerbremseventil eller førerbremseanlegg skal brukes b. hovedledningen har vært stengt og åpnet foran siste vogn,

113 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 113 av 411 c. kjøretøy er koblet fra eller til d. førerbremseanlegg legges i nøddrift e. bremseprøve er foretatt med stasjonært bremseprøveanlegg 3. Forenklet prosedyre kan erstatte bremseprøve etter: a. til- eller frakobling av ekstra trekkraftkjøretøy b. frakobling av vogner eller trekkraftkjøretøy i slutten av toget c. bytte av førerrom på motorvognsett uten togdiagnosesystem J 4.9 Bremseprøving Bremseprøven skal foretas med den førerbremseventil/ det førerbremseanlegg som siden skal brukes under kjøringen, unntatt når prøven tas med stasjonært bremseprøveanlegg. J Lading av togets bremsesystem Når det er klart for lading, skal bremsesystemet fylles på følgende måte: Bremsesystemet fylles så hurtig som mulig (gjerne med høytrykks løsestøt hvis førerbremseventilen eller -anlegget har dette) til hovedledningen holder 5 bar. Deretter holdes hovedledningen på 5 bar med førerbremseventilen i kjørestilling. Systemet er ikke ferdig ladet før A-kammeret i styreventilene har stabilisert seg på 5 bar. Merk: I perioder med spesielt lave temperaturer, strekker ikke trekkraftkjøretøyenes alkoholforstøver eller tørkeanlegg til for å hindre problemer med frost eller utettheter i togenes trykkluftanlegg. Det må da tilsettes frosthindrende middel direkte i togets hovedledning før tilkobling av kjøretøyet. Rutine for bruk av frosthindrende middel (kemetyl): 1. Togets bremsesystem lades. 2. Hovedledningen tømmes. 3. Hovedledning deles mellom trekkraftkjøretøy og første vogn 4. Hell i 0,1 liter frosthindrende middel (Kemetyl). Vognens koblingskran skal være åpen og slangen holdes så høyt at en er sikker på at middelet renner inn i vognens hovedledning. 5. Fyll opp togets hovedledning. Væsken er spritbasert og derfor meget brannfarlig. Tiltaket skal normalt foretas på utgangsstasjon etter fylling av toget og før trykksenkningen under bremseprøven, men kan ved behov gjentas underveis. Tetthets- eller bremseprøve må ikke foretas før hovedledningstrykket har stabilisert seg på 5,0 bar. Fører skal melde fra til bremseprøveren hvis ladetiden er unormalt lang eller kort i forhold til togstørrelsen. Ved lading fra stasjonært anlegg skal trykket i hovedledningen ikke overstige 4,7 bar. J Bremseprøverens plikter under lading av tog 1. Bremseprøveren skal kontrollere at: 2. håndbremser er helt løse 3. det ikke er lekkasjer (evt. lekkasjer utbedres)

114 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 114 av skrukobbel er tilskrudd etter bestemmelsene 5. skrukobbel som ikke er i bruk er hengt opp 6. sikkerhetsjern er hele og på plass 7. koblingsslangene er koplet, at de tilhørende koblingskranene er helt åpne, at koblingsslanger som ikke brukes er festet i sine holdere (koblingsmunnstykket må være rent for snø, sand o.l.), og at tilhørende koblingskraner er stengt 8. det ikke er blitt krysskoplet for vogner som har to koblingsslanger i hver ende 9. bremsegruppestilleren (G-P-R) står i den stilling som svarer til togets bremsegruppe, og at antallet bremsegruppestillere i en annen stilling ikke overskrider det tillatte 9. bremsen (styreventilen) er innkoplet med mindre vognen: o er merket med «Brems ubrukbar» o ikke kan gå med innkoplet brems pga. togets bremsegruppe 10. Bremseklosser eller bremsebelegg er i forskriftsmessig stand. Hvis ikke noe annet er angitt i kjøretøyets Betjeningshåndbok for fører eller operasjons- og vedlikeholds håndbok, skal tykkelsen ikke på noe sted være mindre enn: o 10 mm for bremseklosser av støpejern o 6 mm for bremsebelegg og kunststoffklosser o ikke tillatt med utenpåliggende 11. løpeverk på boggier er i orden o Hjul er uten synlige skader, eventuell avbrenningslakk har ikke flasset av, og at akselkasser ikke lekker fett (tegn på varmgang) 12. lastvekselstillere står i korrekt stilling Betjeningshåndtaket skal stå i stilling «Tom»: o på vogner med påskrift for bremset vekt og omstillingsvekt når bruttovekt uten avrunding ikke når opp til omstillingsvekten o på vogner når tall for omstillingsvekt mangler 13. bærefjærer er uten brudd og ligger i korrekt leie på akselkassen 14. klaringen mellom bærefjærklave og anslag på langbjelke er som foreskrevet: o Lange/Doble fjærlenker: 15 mm o Korte/Enkle fjærlenker: 10 mm o UIC- merkede vogner med korte/enkle fjærlenker:15 mm o For vogner med boggi type Y25 kontrolleres at det er klaring mellom akselkasse og boggiramme, og at det ikke er ferske merker etter anslag. o Bufferfeste og -stammer på siste vogn i toget er i orden. 15. HL er åpen gjennom hele toget 16. det er påsatt ett sluttsignal

115 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 115 av 411 J Overlading Med overlading menes at styreventilens styrekammer (A-kammer) har høyere trykk enn HL når bremsene skulle vært løse. Har det under ladingen oppstått overlading, skal bremseprøveren etter konferanse med fører fjerne overladingen ved hjelp av løseventilene. Har trekkraftkjøretøy førerbremseventil/-anlegg med anordning for utjevning av overlading, kan overladingen, i de fleste tilfeller, fjernes ved hjelp av denne. Bremseprøve må ikke påbegynnes før hovedledningstrykket og A-kammertrykket har stabilisert seg på 5,0 bar. J Fullstendig bremseprøve (utførelse) 1. Førerbremseventilens ettermating av luft til hovedledningen stenges. Trykket i hovedledningen må ikke synke mer enn 0,5 bar i løpet av ett minutt. Ved temperatur lavere enn -15 o C godtas større lekkasje, men ikke over 0,7 bar pr min. 2. Når hovedledningstrykket er økt og stabilisert på 5,0 bar etter tetthetsprøven, gir bremseprøveren signal «Tilsett bremsen». Hovedledningstrykket senkes med maksimalt 0,5 bar. Styreventilen(e) skal ved denne trykksenkning gå i bremsestilling. I sterk kulde skal det foretas en kraftig bremsetilsetting med minst 1,0 bar trykksenkning før bremseprøven. Den nevnte trykksenkningen foretas etter konferanse mellom bremseprøver og fører. 3. Hvis trekkraftkjøretøyet er utstyrt med førerbremseventil med automatisk ettermating i driftsbremseområdet, skal fører under bremseprøven kontrollere at hovedledningstrykket ikke synker mer enn 0,2 bar under den på forhånd innstilte verdi (f.eks. fra 4,5 til 4,3 bar). 4. Om trykkfallet er større, er bremsesylinderlekkasjen så stor at ettermatingen ikke er tilstrekkelig til å holde hovedledningstrykket oppe. Fører må da avbryte bremseprøven og foreta selvløseprøve i samråd med bremseprøveren. 5. Toget må ikke kjøre før bremseprøve er gjennomført og godkjent. 6. Bremseprøveren kontrollerer at bremsene er tilsatt på alle vogner med virksom trykkluftbrems. På vogner uten bremseetterstiller skal slaglengden være fra mm, og på vogner med bremseetterstiller mm, dersom det ikke er angitt annen slaglengde på vognene. Videre må det kontrolleres at det ikke er hørbare lekkasjer i bremsesylinderne og styreventilene. På vogner med lastbremseautomat er det ikke mulig å kontrollere slaglengden. I slike tilfeller kontrolleres at bremseklossene ligger an mot hjulene. 7. Bremseprøveren gir signal «Løs bremsen». Førerbremseventilens betjeningshåndtak føres til kjørestilling. 8. Når hovedledningen er stabil på 5,0 bar kan eventuell mateledning/apparatledning åpnes. 9. Bremseprøver kontrollerer at det er luft på siste vogn med mateledning/apparatledning. 10. Bremseprøveren kontrollerer at bremsene løser på alle vogner med virksom trykkluftbrems. 11. På kjøretøy som har trykkmålere eller indikeringsanordning for bremsesylindertrykk, kan kontrollen foregå ved å iaktta disse.

116 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 116 av 411 Merk: Enkelte kjøretøy har trykkmålere eller indikeringsanordning for bremsesylindertrykk montert foran stengekran. Her må stengekraner kontrolleres særskilt 17. På kjøretøy med skivebremser finnes indikeringsanordninger på vognsiden som kan vise følgende: To røde felt: Trykkluftbrems tilsatt. To grønne felt: Trykkluftbrems løs - håndbrems løs. Et rødt og et grønt felt: Håndbrems tilsatt. Merk: Se Betjeningshåndbok for fører eller Operasjons og vedlikeholdshåndbok Resultatet av bremseprøven skal meddeles fører. J Selvløseprøve Dersom ettermating av hovedledningen ikke er tilstrekkelig til å holde hovedledningstrykket på 4,5 bar under bremseprøven, skal det foretas selvløseprøve. Prøven utføres på følgende måte: 1. Hovedledningen tømmes. 2. Etter 15 min. kontrolleres det om bremsen er løs på noen av vognene. 3. Alle selvløste bremser avstenges og merkes med «selvløsing» som årsak. 4. Etter selvløseprøven må det foretas ny fullstendig bremseprøve på hele toget. J Gjennomslagsprøve (utførelse) Prøven utføres på følgende måte: 1. Bremseprøveren kontrollerer at bremsen på siste vogn er ladet og løs. Deretter gis signal «Tilsett bremsen». 2. Trykket i hovedledningen senkes med maksimalt 0,5 bar. 3. Bremseprøveren kontrollerer at bremsen på siste vogn er tilsatt. 4. Bremseprøveren gir signal «Løs bremsen», og fører hever trykket til 5,0 bar. 5. Bremseprøveren kontrollerer at bremsen er løs på siste vogn. Ved innkobling av vogner bak i toget skal bremseprøveren kontrollere at bremsen er løs på siste vogn i det opprinnelige toget før bremseprøven utføres. Det foretas fullstendig bremseprøve på nye tilkoplede vogner. J Utfyllende bestemmelser om gjennomslagsprøve 1. Hvis togstammen har stått uten tilkoplet trekkraftkjøretøy i 30 minutter eller mer, skal prøven tas på siste vogn. 2. Hvis hovedledningen stenges eller åpnes, eller om det tas inn inntil 8 aksler foran siste vogn, kan kontrollen foretas på første vogn med trykkluftbrems bakenfor bruddstedet. 3. Ved bytte av trekkraftkjøretøy, rundgang med trekkraftkjøretøy eller i de tilfeller bremseprøve er utført med stasjonært bremseprøveanlegg, kan kontrollen foretas på første vogn med trykkluftbrems bak trekkraftkjøretøyet. Dette forutsetter at trekkraftkjøretøyet for den videre kjøringen er utstyrt med førerbremseventil/-anlegg med anordning for fjerning av overlading.

117 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 117 av Når førerbremseanlegg legges i nøddrift og har anordning for fjerning av overlading, foretas gjennomslagsprøve på første vogn med trykkluftbrems i toget. Prøven utføres på følgende måte: 1. Etter tilkobling av trekkraftkjøretøy settes 2. førerbremseventil-/anlegg i kjørestilling i ca. 2 minutter. 3. Trykket i hovedledningen økes deretter til 5,3 bar ved hjelp av førerbremseventilen-/anleggets anordning for fjerning av overlading. 4. Når trykket er sunket til 5,0 bar, kontrollerer bremseprøveren at bremsen er løs på første vogn med trykkluftbrems bak trekkraftkjøretøyet. Hovedledningstrykket senkes med maksimalt 0,5 bar. Bremseprøveren kontrollerer at bremsene er tilsatt. 5. Bremseprøveren gir signal «Løs bremsen». 6. Førerbremseventilens betjeningshåndtak føres til kjørestilling. 7. Bremseprøveren kontrollerer at bremsen er løs. I spesielt vanskelige perioder med snø og kulde (-15 o C eller kaldere) skal gjennomslagsprøven avsluttes med en kontroll av at bremsene er løse på samtlige vogner i toget. Når anordning for fjerning av overlading mangler, foretas gjennomslagsprøve på siste vogn. J Forenklet prosedyre Ved forenklet prosedyre i tog med trykkluftbremser skal førerbremseventilen/-anlegget settes i kjørestilling i 2 minutter, deretter foretas en trykksenkning på minst 0,6 bar i hovedledningen. Etter at bremsene er tilsatt, skal trykket heves til 5,3 bar ved bruk av anordning for utjevning av overlading. Ved tilkobling av ekstra trekkraftkjøretøy, skal den som betjener bakerste trekkraftkjøretøy kontrollere ved å iaktta manometer for HL og meddele fører i ekstra trekkraftkjøretøy at HL er åpen. J Bremseprøve av tunglasthenger uten KE styreventil (henger med togbruddsbrems) Etter at trekkraftkjøretøy og eventuelt andre kjøretøy i toget er bremseprøvet, skal følgende utføres: 1. Trykket i hovedledningen stabiliseres på 5,0 bar, og det kontrolleres at det er klaring mellom hjul og klosser på tunglasthenger. 2. Senk hovedledningstrykket til 0 bar og kontroller at det ikke er klaring mellom hjul og klosser på tunglasthenger. 3. Øk hovedledningstrykket til 5,0 bar og kontroller at det er klaring mellom hjul og klosser på tunglasthenger. 4. Etter gjennomført og godkjent kontroll er tunglasthengeren klar for transport.

118 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 118 av 411 Tunglasthengerens bremsede vekt beregnes til 0 tonn, da bremsene kun er aktive ved nødbrems. Likevel er de å regne som virksomme. J Instruks for bruk av hjelpebremseutstyr For bruken av hjelpebremseutstyr gjelder følgende: 1. Før igangsetting av skiftet/toget skal signalgiveren konferere med føreren om kjøringen og bruk av hjelpebremseutstyr 2. Toget/skiftet skal ha innkoplet trykkluftbrems 3. Hjelpebremseutstyret skal koples til hovedledningen på ytterste vogn i kjøreretningen. 4. Koblingskranen for hovedledningen åpnes. 5. Hjelpebremseutstyret prøves. 6. Hjelpebremseutstyret brukes når skiftet må stoppes hurtigst mulig. 7. Automatisk- virkende bremsen blir tilsatt med full styrke. 8. Når føreren merker at skiftets bremser blir tilsatt eller at trykket i hovedledningen synker, skal førerbremsventilen føres i nødbremsestilling, og det må ikke kjøres videre før det er gitt klarsignal fra signalgiver. J Bremsetabeller J Oversikt over bremseprosent og bremsetabeller Bremsetabell I og II gjelder normalt for hele jernbanenettet. På enkelte delstrekninger kan bremsetabell III og IV benyttes under forutsetning av at togene har virksom ATC. Når tog som bruker bremsetabell III og IV må kjøres uten virksom ATC på FATC-strekning, skal bremsetabell I brukes. Største tillatte kjørehastighet er 80 km/t som beskrevet i TJN. For bremsetabell I og II er det lagt til grunn en bremsevei på 800 m, for bremsetabell III en bremsevei på minst 1200 m og for bremsetabell IV er det lagt til grunn en bremsevei på minst 1500 meter. For kjøring i fall som ligger mellom de anførte verdier, nyttes den bremseprosent som er bestemt for nærmeste, høyere fallpromille. J Bremsetabell I For tog med sammensetning som godstog gjelder følgende: Reduksjon av bremseprosent for godstog framført i bremsegruppe P, avhengig av toglengde: 1. For toglengde over 500 m og t.o.m. 600 m reduseres utregnet bremseprosent med tallet For toglengde over 600 m reduseres utregnet bremseprosent med tallet 10.

119 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 119 av 411 J Bremsetabell II For tog som bruker bremsetabell II og som må kjøre uten virksom ATC på FATC-strekning, er største tillatte kjørehastighet på FATC-strekning 60 km/t (pga. manglende gjennomsignalering ved utfall av ATC-ombordutrustning). J Bremsetabell I (Bremsegruppe P og R)

120 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 120 av 411 J Bremsetabell II (Bremsegruppe G) Bestemmende fall i Kjørehastighet i km/h o / oo Bremseprosent 0 1 ) ) Bremseprosenten for O o / oo gjelder også for kjøring i stigning

121 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 121 av 411 J Bremsetabell III (Bremsegruppe R & P) Bremsetabell III skal brukes på strekninger med største tillatte kjørehastighet til og med 160 km/t.

122 Best. stign./fall i o/oo Førerens regelbok Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 122 av 411 J Bremsetabell IV Bremsetabell IV skal brukes på strekninger med største tillatte kjørehastighet over 160 km/t. Gjelder persontog på delstrekningene: Gardermobanen: Oslo S Lillestrøm Gardermoen Eidsvoll Vestfoldbanen: Kobbervik Holm Bremsetabell IV for bremsegrupper P og R Hastighet i km/t Bremseprosent

123 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 123 av 411 J 4.10 Utfyllende bestemmelser om togets sammensetning J Kjørehastighet for trekkraftkjøretøy Trekkraftkjøretøyets største tillatte kjørehastighet skal stå angitt i kjøretøyets brukstillatelse/vognkort. J Kjørehastighet for tog Største tillatte hastighet for tog er den hastighet som tillates av jernbaneinfrastrukturen, bestemmelser for det enkelte trekkraftkjøretøy (beskrevet i vognkort og vognmerking) og togsammensetningen for øvrig. J Største toglengde ved forskjellige kjørehastigheter for arbeidstog Toglengden må ikke overskride: Største toglengde i respektive meter, ved hastighet i km/t Bremsegruppe: t.o.m. 80 km/t km/t km/t km/t P 700 m 600 m 500 m 100 m G 850 m J Krav til bremsegrupper som følge av hastigheter og antall aksler Bremsegruppe R: Skal normalt brukes i tog med kjørehastighet over 100 km/t: 1. Over 130 km/t må alle aksler ha R-bremser. 2. Over 100 og t.o.m. 130 km/t må enten alle aksler ha R-bremser, eller inntil 1/3, høyst 18 av togets aksler ha P-bremser (R- og P-bremser), eller høyst 1 vogn ha avstengt brems, og antall aksler med avstengt brems og P-bremser skal ikke overstige 1/3, høyst 18, av togets aksler. 3. Bestemmelsene i pkt. b) kan brukes i intervallet km/t for klossbremsede vogner. 4. For skivebremsede vogner tillates bremsegruppe R benyttet kun når minst halvparten av vognene i toget har virksomme skivebremser i R. Bremsegruppe P: Kan brukes i tog med kjørehastighet: 1. T.o.m. 120 km/t forutsatt at alle kjøretøy enten er SS-merket, eller har påmalt maks hastighet 120 km/t på vognsiden. Alle bremsede aksler må ha P-bremser, eller inntil halvparten av de bremsede aksler kan ha R-bremser (P- og R-bremser). 2. T.o.m. 100 km/t når enten alle bremsede aksler har P-bremser, eller inntil halvparten av de bremsede aksler har R-bremser, (P- og R-bremser). For skivebremsede vogner tillates bremsegruppe R benyttet kun når minst halvparten av vognene i toget har virksomme skivebremser i R. 1. T.o.m. 80 km/t når inntil 1/3, høyst 10, av de bremsede aksler har G-bremser, (P- og G- bremser). Blanding av R-, P- og G-bremser i samme tog tillates ikke.

124 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 124 av 411 Bremsegruppe G: Kan brukes i tog med kjørehastighet t.o.m. 80 km/t når alle bremsede aksler har G-bremser. På vogner med brems uten omstilling til G, skal bremsene avstenges. 1. Under alle bremsegrupper skal lokomotivets aksler regnes med. 2. Tillatt hastighet som følge av kjøretøys bremser og hastighetsmerking, for tog fremført som persontog: Personvogner skal ha påmalt tall for største tillatte kjørehastighet. Alle vogner i toget må være godkjent for den høyeste hastighet toget skal framføres med. Krav til persontog med kjørehastighet: 1. T.o.m. 210 km/t Bremsegruppe R og maksimalt 48 aksler. 2. T.o.m. 160 km/t Bremsegruppe R og maksimalt 52 aksler. 3. T.o.m. 130 km/t Bremsegruppe R og maksimalt 60 aksler. 4. T.o.m. 120 km/t Bremsegruppe R eller P og maksimalt 60 aksler maks 100m. 5. T.o.m. 100 km/t Bremsegruppe R eller P og maksimalt 64 aksler. 6. T.o.m. 90 km/t Bremsegruppe R eller P og maksimalt 68 aksler. 7. T.o.m. 80 km/t Bremsegruppe R og maksimalt 68 aksler eller bremsegruppe P og maksimalt 72 aksler. Tillatt hastighet for tog som kjøres med sammensetting som godstog, eller blandet tog som følge av kjøretøyets bremser og hastighetsmerking. Krav til tog med sammensetning som godstog med kjørehastighet: 1. T.o.m. 120 km/t: Alle vogner må enten være SS-merket eller ha angitt 120 km/t i vognkortet og påmalt maks. hastighet 120 km/t på vognsiden. Maks.18 t aksellast og bremsegruppe P. Det må ikke være innkoplet en enkelt 2-akslet eller 3-akslet vogn mellom boggivogner. 2. T.o.m. 100 km/t: Alle vogner må enten være S-merket, eller ha angitt 100km/t i vognkortet og påmalt maks. hastighet 100km/t på vognsiden. Maks. 18 t aksellast og bremsegruppe P det må ikke være innkoplet en enkelt 2-akslet eller 3-akslet vogn mellom boggivogner. 3. T.o.m. 90 km/t: Alle vogner må enten være S-merket eller ha angitt 90 km/t i vognkortet og maks hastighet 90 km/t på vognsiden. Maks 20,5 t aksellast i Bremsegruppe P. 4. T.o.m. 80 km/t: Alle vogner kan ha maks. aksellast 22,5 t. Bremsegruppe P eller G. 5. Spesialvogner: Hvis toget har spesialvogn(er) eller intern(e) vogn(er) litra Ø eller X med største tillatte kjørehastighet påmalt, skal denne hastighet ikke overskrides. Hvis toget har en eller flere slik(e) vogn(er) som ikke har påmalt største tillatte kjørehastighet, skal togets hastighet ikke overskride 50 km/t. 6. For krav vedrørende maksimalt tillatte toglengder ved angitte hastigheter og bremsegrupper henvises det til kap J Bremsegrupper på trekkraftkjøretøy i arbeidstog I P-bremsede arbeidstog med tilkoblet togvekt på mer enn 600-tonn skal det fremre trekkraftkjøretøyet fremføres i bremsegruppe G. Dette gjelder også ved kjørehastighet over 80 km/t, begrenset til maks 100 km/t. Dersom arbeidstoget fremføres med ekstra trekkraftkjøretøy (ekstra forspannlokomotiv) skal trekkraftkjøretøy nr 2 fremføres i bremsegruppe P. Merk: Trekkraftkjøretøy som kjører uten vogner (løslokomotiv) skal alltid framføres i høyeste bremsegruppe, dvs. P eller R. J Begrensning av togstørrelsen på grunn av trekkraftkjøretøyets trekkraft Fører har ansvaret for at togvekten ikke overstiger største tillatte verdi, ut ifra trekkraftkjøretøyets

125 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 125 av 411 trekkraft. J Begrensning av togstørrelsen på grunn av styrken i vognens dragstell Tillatt belastning er angitt i etterfølgende tabell. Dersom det ikke forefinnes trekkrafttabeller i trekkraftkjøretøyet, skal følgende tabell nyttes for beregning av maksimal belastning: Største bestemmende stigning i 0 / 00 / Belastning i tonn Hvis største bestemmende stigning ligger mellom de anførte tall t.o.m / 00, kan de verdier som er angitt for nærmeste lavere promilletall nyttes. Har toget to trekkraftkjøretøy et foran og et bak kan den tilkoplede togvekten økes. Det kan regnes med at hjelpetrekkraftkjøretøy avlaster første vogns dragstell med inntil 75 % av den togvekt som det kan trekke (eller skyve) i største stigning på vedkommende strekning. J Førerbremseventilens begrensning Førerbremseventiler uten ettermating i driftsbremseområdet gir begrensning i største tillatte tilkoplede toglengde. Lekkasjer i systemet ettermates ikke under bremsing. For førerbremseventiler uten ettermating i driftsbremseområdet er kravet til bremsesystemets tetthet en sikkerhetskritisk faktor. Lekkasjer kan raskt føre til vesentlig reduksjon av trykkluftbremsens effekt. I lange fall med vedvarende bremsing uten ettermating i driftsbremseområdet kan dette medføre at bremsekraften avtar. Følgende begrensninger gjelder: Førerbremseventil type Max. tilkoblet toglengde i meter Fb 11/Fb St J Beregning av bremset vekt for trekkraftkjøretøy Bremset vekt for de forskjellige trekkraftkjøretøyene er angitt på kjøretøyets side ved bremsegruppeomstiller eller lastveksel, og finnes også i vognkort som skal følge kjøretøyet Hvis opplysning om bremset vekt ikke finnes på trekkraftkjøretøyet, kan den settes til 80 % av aksellasten på de bremsede aksler. Trekkraftkjøretøy (både ekstra forspann og tilkoplede hjelpelokomotiv) med virksom trykkluftbrems medregnes med hele sin bremsede vekt i togets bremsede vekt. Merk: Trekkraftkjøretøy medregnes i alle tilfeller med sin dynamiske vekt i togets bruttovekt. Under alle bremsegrupper skal trekkraftkjøretøyets aksler regnes med.

126 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 126 av 411 J 4.11 Særskilte krav til kjøring på Flåmsbana J Krav til magnetskinnebrems Trekkraftkjøretøy som kjøres på Flåmsbana skal ordinært ha virksom magnetskinnebrems som ekstra sikkerhets- og holdebrems i tillegg til trykkluftbrems. Bruk av trekkraftkjøretøy uten magnetskinnebrems skal forelegges og vurderes av Jernbaneverket Transport i hvert enkelt tilfelle. Hvis det skal benyttes kjøretøy som ikke er utstyrt med skinnebrems, gjelder som følger: 1. Kjøretøy skal gå sammenkoblet med kjøretøy som er utstyrt med magnetskinnebrems. 2. Kjøretøy utstyrt med magnetskinnebrems skal gå nærmest fallet. Sammenkoblede kjøretøy som nevnt ovenfor, tillates ikke å deles underveis. Ved opprettelse av anleggsområde - jernbane kan kjøretøy med magnetskinnebrems kjøre parallelt nedenfor maskinen med inntil 20 m avstand. Ved slik nærkjøring skal kjøretøy med magnetskinnebrems kjøre nærmest Flåm, og begge kjøre maksimalt 10 km/t. J Krav til håndbremser og bremsesko Før kjøringen påbegynnes skal håndbremser kontrolleres ved å prøve bevegelighet og tilsetting. Tilkoplede vogner må ha håndbremseprosent som kan fastholde lastede vogner i største forekommende fall. Ved fastholdelse i 55 fall kreves bremseprosent på 67 %. Trekkraftkjøretøy på Flåmsbana skal i tillegg alltid være utstyrt med 4 stk. røde bremsesko. Bremsesko skal ved behov legges under de aksler som har høyest aksellast. J Snøbrøyting på Flåmsbana Ved behov for snøbrøyting på Flåmsbana, med Beilhack selvgående snøfres, er det ikke mulig å forholde seg til bestemmelsene i pkt I de tilfellene der snøbrøyting er nødvendig, skal det tas kontakt med JBV DROPS tlf slik at avviket loggføres. J 4.12 Lasting og lastsikring - Generelt De internasjonale bestemmelsene for lasting og sikring av last (GCU) gjelder for trafikk i Jernbaneverket. De etterfølgende bestemmelsene er utdrag fra ovennevnte. J Tillatt hastighet og maksimal aksellast for overbygningsklasser Tabellen angir største tillatte hastigheter med tilhørende øvre grense for tillatte aksellaster for persontog, motorvognsett og godsvogner for hver overbygningsklasse.

127 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 127 av 411 Tabell: hastighet og maksimal aksellast for overbygningsklasser Vogner i persontog Motorvognsett Godstog/arbeidsmaskiner Overbygningsklasse Nominell Maks aksellast hastighet (tonn) (km/h) Nominell Maks aksellast hastighet (tonn) (km/h) Nominell Maks aksellast hastighet (tonn) (km/h) Maks hastighet boggier godkjent iht EN (km/h) a ,5 16, b ,5 20, c , ,5 20, c , ,5 20, d , , Ofotbanen , , Gjelder bare Nordlandsbanen mellom Guldsmedvik (km 499,517) og Ørtfjell (km 534,630) 2. Maksimal hastighet for tomme malmvogner er 60 km/t Tabellen bygger bl.a. på følgende forutsetning: Maks aksellast for lokomotiv i persontog er 22.5 tonn. J Merking av vekt og lastekapasitet Merking av vekt angis på ulike måter. Merkingen sitter vanligvis til venstre på vognens langsider. J Tjenestevektskilt Skiltet angir kjøretøyets tomvekt i kg. For lokomotiver og andre kjøretøy som ikke bærer last er dette den eneste vektmerkingen. Vekten inkluderer fører og 2/3 fulle drivstofftanker og fulle forrådsbeholdere (flensefett, strøsand etc.) Har trekkraftkjøretøyet sanitæranlegg er 50 % fulle vanntanker regnet inn. På godsvogner og lignende som har løse kjøretøydeler (staker, hjulklosser o.l.) er disse regnet med.

128 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 128 av 411 J Kombinert tjenestevekt og håndbremsevekt På kjøretøy med utvendig håndtak for håndbrems angis tjenestevekt i felles skilt med håndbremsvekt. Når vognen har parkeringsbrems er den nedre del av rammen rød. J Lastekapasitet på godsvogner Godsvogner og skinnegående arbeidskjøretøy som har ulik lasteevne på ulike linjeklasser bruker følgende skilt: Tall i kolonne A angir lastegrensen når vognene skal kjøres på baner med linjeklasse A. Tall i kolonne B gjelder for linjeklasse B, osv. For korte kjøretøy kan det forekomme at det er angitt ulike lastegrenser for linjeklasse C2, C3, D2, D3, etc. Rad S angir lastegrenser for hastigheter til og med 100 km/t. Rad SS angir lastegrenser for hastigheter til og med 120 km/t. For rader med tall (for eksempel 90) i første kolonne, gir lastegrenser for angitt hastighet i km/t. Rader uten tall eller bokstaver gjelder lastgrense for hastighet inntil 80 km/t. OBS! Banen kan begrense tillatt hastighet for en gitt aksellast utover dette, sjekk strekningsbeskrivelsen. J Større lastekapasitet på spesifiserte jernbanenett Godsvogner som tillater en høyere lastekapasitet etter nasjonale regler enn etter internasjonale regler. Disse er merket med følgende skilt: N-JBV E3 E ,0 80,0 Lastekapasitet for linjeklasser over D (25 tonns aksellast eller mer) angis på denne måten. Det er mulig med annen operatørsignatur enn JBV for det nasjonale jernbanenettet.

129 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 129 av 411 J Bæreevne Merket er påført til høyre på langbjelken på boggivogner som har 3- eller 4-akslet boggi. Merket angir vognens bæreevne i tonn. (Må ikke forveksles med lastgrense.) 000 t J Eksempler på øvrig merking Gulvflate: Plassert til venstre på vognens langside og angir gulvflaten i kvadratmeter. 22,6 m 2 Rominnhold: Plassert til venstre på vognens langside og angir rominnhold i liter, l, hektoliter eller m 3. Rominnhold på vogner registrert i Norge er angitt i m l Lastlengde: Plassert til venstre på vognens langside og angir vognens lastlengde i meter (m) på åpne vogner med mer enn 10 m lastlengde m Vognens lengde: Plassert til venstre på vognens langside og angir vognens lengde over bufferne i meter (m). ( m--) Akselavstand: Plassert til høyre på vognens langside og angir avstanden mellom: m ytterste aksler på vogner uten boggi boggisenter på vogner med boggi Plassert på boggien er angitt målt avstand mellom boggiens aksler. Minste farbare kurveradius: Plassert til venstre på boggivogners langbjelke når vognens minste farbare kurveradius er større enn 35 m. Merket angir den minste kurveradius som vognen kan kjøres gjennom. R 60 m Løst vogntilbehør: Plassert til høyre på vognsiden, evt. langsiden, og angir løst tilbehør. A angir løst vogntilbehør. 1 angir arten av tilbehøret og 12 angir antallet. 12 A 1

130 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 130 av 411 Skifterygg: Plassert til venstre på langbjelken og angir forbud mot å kjøre vognen over skifterygg. Skifterygg betinget: Plassert til venstre på langbjelken på boggivogner hvor akselavstanden mellom de innerste aksler er mer enn 14 m og mindre enn Opplysning om avstanden mellom disse er påført i merket. Ved å vise særlig forsiktighet kan vognen skiftes over skifterygg. J Konsentrert last Konsentrert last, dvs. tung last som hviler på en forholdsvis kort del av vogngulvet, må ikke overskride de grenser som er angitt på vognen. m t a-a 0 00 b-b 0 00 c-c Angir den største tillatte last når godset er jevnt fordelt over de angitte antall meter. Avstandene a-a, b-b og c-c er angitt på langbjelken. M t Angir den største tillatte last når godset hviler på 2 opplagssteder over de angitte antall meter. Avstandene a-a, b-b og c-c er angitt på langbjelken. Merket er påført enhetsboggivogner og vogner med mer enn 10 m lastelengde. J Kontroll av vogn før og under opplasting Før vogn stilles for opplasting må det kontrolleres at den er i driftssikker stand, at revisjonsfristen for vogn og trykkluftbrems ikke er overskredet og at vognens utstyr er til stede og i orden. Vogn som skal sendes til Flåmsbana må tilfredsstille spesielle krav (se kapittel 4.11). Når vogn stilles for opplasting skal trykkluftbremsen være løs. Merk: Under lasting eller lossing kan det forekomme at håndbremsen/parkeringsbremsen løser fordi understillingen med bremseklossene senkes eller heves i forhold til hjulsentrene. Det kan derfor være nødvendig å sikre vognen med bremsesko. J Lasting og lossing på spor med kontaktledning Ved lasting og lossing av åpne vogner, eller lukkede vogner med last av lange gjenstander, på eller i nærheten av spor med kontaktledning, må bestemmelsene i «Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg»- FSE følges. J Lastens fordeling på vognen Lasten skal fordeles på vognen slik at alle hjul belastes mest mulig likt. Den maksimalt tillatte aksellasten må ikke overskrides.

131 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 131 av Ved toakslet vogn = akselforholdet maks 2:1. 2. Ved boggivogn = boggiforholdet maks 3:1. 3. Mellom hjulene på hvert hjulpar (venstre/høyre) = 1,25:1. J Aksellast En vogns største aksellast må ikke overskride tillatt aksellast for noen del av den strekning vognen skal kjøres. J Fjærenes nedbøyning Ved riktig vektfordeling vil vognens bærefjærer ha like stor nedbøyning. Avstanden mellom fjærklavene på en eller flere bærefjærer og anslagene på langbjelken eller bærende konstruksjon må ikke være mindre enn: Lange/Doble fjærlenker 15 mm Korte/Enkle fjærlenker 10 mm UIC merkede vogner med korte/enkle fjærlenker 15 mm Vogner med boggi av type Y25: Klaring mellom akselkasse og boggiramme. Det må IKKE være ferske merker etter anslag. J Bufferhøyde Bufferhøyde måles mellom bufferskivens midtpunkt og skinneoverkant. Største tillatte høyde er mm. Minste tillatte høyde er 940 mm. J Punktvis belastning Kolli som ved sin form eller vekt kan skade vogngulvet, særlig pga. for liten anleggsflate (f.eks. tunge kjøretøyer o.l.), må plasseres på passende underlag. Underlag må alltid nyttes når punktbelastningen på vogngulvet overskrider 2.2 tonn for vogner med «St»-merke (UIC) og 1.0 tonn for de øvrige vogner dersom anleggsflaten er mindre enn 2,2 dm 2. J Lastens tyngdepunkt Lastens tyngdepunkt må ikke ligge høyere enn 2.8 meter over skinneoverkant. Ligger tyngdepunktet høyere, blir framføringen å betrakte som spesialtransport.

132 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 132 av 411 J Lasteprofil J NO1 profil Jernbaneverket kan tilby det nasjonale, dynamiske profil NO1 på hele jernbanenettet. NO1 må ses sammen med de oppgitte regneregler.

133 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 133 av 411 J Utvidet lasteprofil for last på to-akslede vogner Utvidet lasteprofil kan nyttes for alle to-akslede vogner når lasten ikke rager ut over vognens endebjelker. ANMERKNINGER H = 100 mm unntatt for vogner som skal bremses i sporbremsene ved Alnabru S For disse vognene gjelder: H = 140 mm når a = 0-10 m H = 180 mm når a = m H = 200 mm når a = m a = akselavstand/boggisenteravstand

134 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 134 av 411 J Lengder for last utover vognens endebjelker, når lasteprofilet er fullt utnyttet For vogner hvor samtidig: n p a kan maksimalt være: er mindre eller lik: er: Gjelder for alle 2,5 m 17,0-18,0 m 3,00 m strekninger. 6,0 m 16,0-17,0 m 3,30 m (Det normale 6,0 m 14,5-16,0 m 3,40 m lasteprofil) 6,0 m 13,0-14,5 m 3,65 m 6,0 m 12,0-13,0 m 3,85 m 6,0 m 11,0-12,0 m 4,00 m 6,0 m 10,0-11,0 m 4,20 m 6,0 m 8,0-10,0 m 4,30 m 6,0 m 7,0-8,0 m 4,00 m - 6,0-7,0 m 3,70 m - 5,0-6,0 m 3,25 m - 4,0-5,0 m 2,60 m - 3,0-4,0 m 2,00 m

135 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 135 av 411 J Fritt koblingsrom Det kan lastes ut over den påskrevne lastelengde såfremt følgende områder er fri målt fra bufferinnfesting (bufferbjelke): Ved vognens ende: 3 og 4) maks 21 cm opp til en høyde på 2 meter over skinneoverkant 5) maks 41 cm over denne høyden Ved dragkroken: cm målt fra dragkroken til hver side og opp Ved overkant til vognens stigtrinn: cm fra midten av vognas stigtrinn 3. opp til 2 meter høyde

136 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 136 av 411 J Beskyttelsesvogn Rager lasten lengre ut over vognens endebjelke enn angitt i skal det settes til en beskyttelsesvogn. Følgende fritt rom skal overholdes: 1. minst 35 cm mellom laster 2. minst 10 cm mellom last og beskyttelsesvogn Fri gulvhøyde på 10 cm er gjeldende når lasten ikke rager mer enn 6,5 meter ut over den bærende vogns endeaksler/boggiens sentertapp. Beskyttelsesvognen skal veie minst 9,0 tonn. Ved last med større overheng skal de i nedenstående tabell anførte verdier overholdes. Lastens overheng opp til Fri gulvhøyde 7,0 m 13,0 cm 8,0 m 16,0 cm 9,0 m 19,0 cm 10,0 m 23,0 cm J Kontroll etter opplasting Fører skal kontrollere at vognene er forskriftsmessig lastet. Under kjøring skal fører i den utstrekning det er mulig se etter at lasten (spesielt kjøretøy, maskingods o.l.) på åpne vogner ikke har forskjøvet seg eller løsnet fra skoringer og fastbinding/nedbinding. Om nødvendig foretas etterstramming av fastbindingen/nedbindingen. J Stuing, skoring, fastbinding o.l. Under transporten utsettes lasten for horisontale og vertikale krefter som oppstår ved igangsetting, bremsing, skifting og ved kjøring i kurver og over sporveksler. De enkelte deler av lasten må derfor plasseres og sikres i forhold til hverandre. Fastgjøringsmaterialet må pga. dette dimensjoneres for en kraft av inntil 4 ganger lastens vekt i vognens lengderetning, ved stivt fast gods 0,5 ganger lastens vekt i vognens sideretning. I loddrett retning regnes en påvirkning opptil 0,3 ganger lastens vekt. De oppad rettede kreftene minsker lastens friksjon og øker faren for lastforskyvning J Stuing Kolliene plasseres slik at de gjensidig binder og støtter hverandre. Den lengste siden av kolliet plasseres i vognens lengderetning. Tunge kolli settes på vogngulvet, lette og skjøre øverst. Kolli med ulike tykke eller tunge ender f.eks. tømmerstokker, bør lastes slik at tykke (tunge) og tynne (lette) ender legges vekselvis på hverandre i vognen. Godset må ikke hvile på vognkantene eller mot sidedørene. Dørbommene settes på plass i vogner som er utstyrt med slike.

137 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 137 av 411 J Skoring Tunge kolli må skores og fastgjøres til vognen. Skoring i vognens lengderetning med fastspikrede skoringsklosser alene, er ikke tillatt for kolli som veier over 4 tonn. J Skoringsklossenes plassering J Fastbindingsmiddel J Sideveis sikring J Kjøretøy Med kjøretøyer forstås i dette avsnitt enhver enhet som lastes stående på egne hjul eller belter (biler, tilhengere, anleggsmaskiner o.l.). Kjøretøy får hos JBV kun kjøres på vogner tilpasset dette formålet. For å oppnå en sikker kjøring og unngå skader på lasten, skal følgende regler følges ved lasting: 1. Kjøretøy skal alltid lastes i vognens lengderetning. 2. Kjøretøy skal sikres enten med skoring eller nedbinding. 3. Ved nedbinding skal begge ender av kjøretøyet sikres med to nedbindinger som skal spennes og virke i lengderetning og tverrgående retning. 4. Ved skoring skal kjøretøyet være sikret i begge retninger ved at første hjul skal være sikret i den ene retningen og bakre hjul i den andre retningen. 5. Kjøretøy som er lastet over ledd skal bare sikres med skoringsklosser på én aksel slik at denne akselen er sikret mot bevegelse i alle retninger. 6. Påse at alle dører er lukket og sikret på lukkede vogner. 7. Graveutstyr og andre utstående, bevegelige deler på kjøretøyene skal være forsvarlig fastgjort. 8. Sikring av tunge kjøretøy med luftfylte hjul med hjulforlegger som tilhører vognen og som virker i både lengde- og tverretning, kan erstatte skoring/nedbinding. Skoringsklossens virksomme høyde skal være minst 16 cm. Kjøretøyene må være fastbremset som nevnt foran, men fastbinding kan sløyfes. Dersom lik belastning sideveis ikke kan oppnås, tillates en forskjell på kg mellom vekten på kjøretøyene på den ene og andre siden av vognen.

138 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 138 av 411 I slike tilfeller må kjøretøyene være lastet slik at begge vognakslene belastes likt. Antenner, speil og andre komponenter som overskrider lasteprofilet, må slås inn, bindes ned og sikres eller eventuelt demonteres. J Plassering på vogn Kjøretøy skal fortrinnsvis plasseres i vognens lengderetning. Kjøretøy må bare plasseres på tvers av vognen dersom konstruksjonen er solid nok til å tåle de påkjenninger som det kan bli utsatt for under transporten. Ved lasting av særlig tunge kjøretøyer (bulldosere o.l.) må det passes på at belastningen ikke overskrider de grenser som er angitt i vognens merking for konsentrert last. Dersom de angitte belastningsgrenser overskrides, skal kjøretøyene plasseres på underlag. J Lasting og lossing Under på- og avkjøring over enderampe, skal vognen være koplet til rampen eller holdt fast på annen betryggende måte. Ved kjøring fra vogn til vogn skal det nyttes særskilte kjørebruer. Dersom kjøretøyenes hjullast ikke overstiger 2,5 tonn kan kjørebruer sløyfes på vogner med braketter over bufferhylsene. Buffere må aldri belastes med mer enn 2,5 tonn, vertikalt. Ved på- og avkjøring av tunge kjøretøyer kan det være fare for at: Vognens minst belastede ende kan vippe opp. Vognens konstruksjon kan bli deformert. Akselkasser og fjæroppheng kan bli skadet. For å sikre vognen skal det i slike tilfelle plasseres solid støtte fra skinnetopp til anlegg mot vognens ende- og/eller sidebjelke(r). J Skoring De alminnelige regler om skoring skal følges. Foran og bak hvert hjul eller belte, skal det plasseres en skoringskloss. For kjøretøy med dobbeltaksel er det tilstrekkelig å plassere en kloss bak hvert av hjulene på den ene akselen og foran hvert hjul på den andre akselen. Tvillinghjul regnes i denne forbindelse som ett hjul. Skoringsklossene dimensjoneres i forhold til kjøretøyets vekt og hjulenes diameter. Klosser til skoring av kjøretøy med hjul skal ha følgende minstemål: Kjøretøyets vekt Hjuldiameter Klossens minste høyde Klossens minste bredde Minste antall spiker pr. kloss høyst 5 tonn over 5 tonn høyst 10 tonn over 10 tonn 1) høyst 1,0 m høyst 1,2 m over 1,2 m over 1,2 m 120 mm 150 mm 180 mm 200 mm 80 mm 100 mm 120 mm 200 mm 1) Klosser med spikeransats eller klosser som er sikret med et fastspikret trestykke i forkant bør nyttes J Fastbinding Hvert kjøretøy skal bindes fast til vognen med lastestropp, strammebånd, jerntråd, kjetting, stålwire eller tau. Fastbindingsmidlene må være kontrollert og i orden. For å begrense forskyvninger sideveis og i lengderetningen skal hvert kjøretøy bindes fast minst to

139 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 139 av 411 steder i hver ende. Unntak: Fastbinding kan sløyfes for landbrukstraktorer og hjullastere som lastes etter følgende tilleggsbestemmelser: Landbrukstraktorer: 1. Landbrukstraktorene lastes på vogn med monterte side- og endestaker og skores som vist i kap Høyden på skoringsklossene i vognens lengderetning må minst utgjøre 1/8 av hjuldiameteren. Hjullastere: 1. Hjullasterne lastes på Lds-vogner og skal stå på vogngulvet mellom vognens sidevanger. 2. Lds-vognenes faste skoringsklosser og regulerbare bokpermskoringer skal nyttes for sikring av hjullasterne i vognens lengderetning. 3. Hjullasternes skuffe legges an mot vogngulvet mellom sidevangene. 4. Hjullasternes styreledd låses i transportstilling der slik låsing finnes. 5. Vognene tillates bare kjørt med de bevegelige bufferbjelker i øvre stilling. Fastbindingsmidlene skal ha dimensjon i henhold til bestemmelsene i RIV gjengitt i denne regelbok. Fastbindingsmidlene skal fortrinnsvis festes i ringene eller krokene på vognens understilling. Kjøretøy under 5 tonn kan også bindes fast til treklosser eller til solide kramper som slås ned i vogngulvet vinkelrett på fastbindingen. Treklossene skal være forsvarlig spikret fast til vogngulvet. Fastbindingsmiddel skal danne ca. 45 vinkel i forhold til vogngulvet. Fastbindingen skal ikke strammes hardere enn at kjøretøyet gis mulighet for et lite spillerom mellom skoringsklossene. J Kjøretøy på egne hjul lastet i vognens lengderetning Kjøretøy over 1,5 tonn, samt semitrailere og en-akslede tilhengere uansett vekt, skal også sikres sideveis med en kloss på inner- eller yttersiden av hvert hjul. Siden mot hjulet skal ha en vinkel i forhold til vognhjulet på ca. 50. Støtter/støttehjul til tilhenger/semitrailer må kunne bevege seg noe i vognens lengderetning. Klossene som skal stenge støtter/støttehjul sideveis må derfor være tilstrekkelig lange. J Kjøretøy på egne hjul lastet på tvers av vognen Kjøretøy på luftfylte hjul, skal skores sideveis med klosser plassert på innsiden av hjulene. Nedbindinger i vognens lengderetning skal strammes svakt. Kjøretøy på kompakte hjul, skal kunne gli i vognens lengderetning og skal derfor ikke skores sideveis. Glideinnretning anordnes ved hjelp av gamle bildekk og lignende. J Kjøretøy lastet på 2 vogner Lasting av kjøretøy på 2 vogner (hvor et kjøretøys aksler hviler på 2 vogner) tillates bare for Forsvarets transporter.

140 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 140 av 411 J Kjøretøy med utstående, bevegelig utstyr Løfteutstyr og personløftere som ikke er sikret bak karm eller med fysisk låsing, og som ved feil kan komme utenfor lasteprofilet, skal sikres på annen måte. J Langt gods på to eller flere vogner Gods som er så langt at det ikke kan plasseres på boggivogn med beskyttelsesvogn i den ene eller begge ender, kan lastes på to eller flere vogner, men må da kjøres som spesialtransport. Skrukobbel mellom vogner med langt gods må strammes så meget at bufferskivene er lett inntrykket når vognene står på rett og vannrett linje. J Bøyelig langt gods Bøyelig langt gods som f.eks. armeringsjern kan lastes på to eller flere vogner uten svingbolster. Bøyelig langt gods på over 36 meter kan som regel befordres i normaltransport i heltog. J Lastens plassering og sikring Godset skal plasseres på underlag som rekker tvers over vognene. De ytterste underlag skal plasseres minst 1 m innenfor godsets ender. Underlagene skal være så høye at den loddrette avstand mellom last og underliggende deler på vognen blir minst 5 cm. Minste avstand mellom last og endelemmer eller staker er 50 cm, og lasten skal sikres slik at den ikke kan komme nærmere sidelemmer eller staker enn: cm hvis lastens enkelte deler er buntet cm for last som ikke er buntet, f.eks. skinner Vogner med: 1. enkeltaksler får kun belastes opp til maks 75 % av den gjeldende lastgrense 2. boggier får kun belastes opp til maks 85 % av den gjeldende lastgrense J Stivt langt gods Stivt langt gods som f.eks. betongbjelker må bare hvile på to vogner og bare på vogner med svingbolster. Når langt stivt gods lastes på to vogner, må svingbolstrene kunne vri seg uhindret. I vognens lengderetning må det ene bolsteret være fast. Det andre bolsteret må kunne gli i vognens lengderetning, og like meget i begge retninger. Bolstervognene koples sammen med vognenes skrukobbel. Én mellomvogn er tillatt når vogner med senterpannebolster nyttes. J Lastens plassering og sikring Lasten skal bare hvile på bolstrene. Mellom last av metall og bolster må det legges et underlag av mykt tre eller gummi i hele bolsterets lengde. Underlaget må være i ett stykke. Lasten må bare være fastgjort til bolstrene, og slik at den ikke kan løfte eller forskyve seg. Lengdesikringen skal alltid festes i det faste bolsteret. Lasten må i lengderetningen rage minst 1 m utenfor bolstrene. Den loddrette avstand mellom lasten og vognene må være minst 15 cm. Når mellomvogn nyttes skal klaringen være minst 20 cm, forøvrig gjelder bestemmelsene for beskyttelsesvogn tilsvarende.

141 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 141 av 411 Lastens tyngdepunkt må ikke ligge høyere enn 2,8 m over skinneoverkant. J Skinner lastet på en vogn Skinner skal lastes stående, enten i enkle lag hvor skinnene står på foten ved siden av hverandre, eller i dobbelte lag hvor annenhver skinne står på foten og annenhver på hodet. Lasten kan bestå av flere lag. For å hindre forskyvning i lengderetningen, må skinnene i hvert lag: 1. enten bindes sammen med kjetting eller stropp 2. eller jerntråd med en diameter på minst 8 mm 3. eller sikres ved hjelp av forbindelsesjern med ca. 20 mm diameter. Jernene stikkes gjennom boltehullene og dras sammen med muttere I kuldeperioder hvor vogn, skinner, underlag og mellomlegg kan være glatt grunnet snø, is og rimdannelse, skal vogngulv og underlagene strøs med sand før opplastingen starter. Når første lag skinner er lastet, skal det strøs sand på skinnene der mellomleggene pålegges. Deretter strøs mellomleggenes overside med sand før neste lag skinner lastes. J Skinner lastet på 2 eller flere vogner Mellom lasten og de ytterste vognenes ender, skal det være en avstand av minst 50 cm. Skinnene skal lastes stående på 2 underlag pr. vogn og bestå av høyst 4 lag inntil 36 meters lengde, og 3 lag over 36 meters lengde. Lagene skal være like brede. Lagene skal skilles fra hverandre med 2 mellomlegg på hver vogn. For å hindre sideveis forskyvning, skal klosser skrus fast på over- og undersiden av mellomleggenes ender. Spikring er ikke tillatt. Lastens underste del skal ligge minst 10 cm over vogngulv, nedfelte endelemmer, eller bufferskiver. Hvert underlag skal være i ett stykke og like langt som vognbredden. Underlagene festes godt til vogngulvet. Underlagene må justeres slik at opplagsflaten for skinnene på alle vognene ligger i samme høyde over skinnetopp før opplastingen begynner. Avstanden mellom skinneendene i det underste lag og de ytterst underlagene, skal være minst 1 m og høyst 2 m. Ved lastens ender, skal skinnene sikres sideveis ved hjelp av klosser festet til underlagene. Klossene skal være minst 30 cm lange og ligge an mot vognstake eller sidelem. For at klossene ikke skal splintres, må en vinkelbøyd plate plasseres under foten på ytterste skinne. Mellom de ytterste skinnene og anslagsklossene, skal det på hver side være et spillerom på 3-5 cm når skinnene ligger tett sammen. Til underlag og mellomlegg kan nyttes utrangerte, men gode sviller eller tremateriale av tilsvarende dimensjon. Ved midten av mellomvognen(e) anordnes anslag på begge sider av lasten. Avstanden mellom anslag og last, skal være 10 cm. Anslagene skal ligge an mot vognstake og være festet til vognen. Anslagene må minst rage i høyde med lasten. Hvert lag av last skal være bundet sammen mellom vognene enten med jerntråd med en diameter på minst 8 mm, kjetting eller stropp.

142 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 142 av 411 J Profilstål, armeringsjern o.l. Profilstål, armeringsjern, stål i bunter, utrangerte skinner o.l. skal lastes parallelt i vognens lengderetning og slik at friksjon mellom lastens deler i størst mulig utstrekning hindrer forskyvning. Lastes profilstål i flere lag, er det tillatt å nytte mellomlegg av tre. På vognens langsider, skal vegger eller minst to staker sikre godset fra å falle av. Godset må rage minst 50 cm utenfor stakene i begge ender. J Trelast lastemetode Trelast transporteres vanligvis sammenbundet i større enheter/pakker. Ved lasting av trelast skal enhetene legges tett sammen. Mellom trelastpakker kan det om ønskelig plasseres vertikale mellomlegg. Når løsvirket lastes høyere enn stakene, skal lasten på toppen avsluttes bueformet. J Underlag og mellomlegg Underlag og mellomlegg skal være av tre og ha kvadratisk eller rektangulært tverrsnitt. Trevirke med rektangulært tverrsnitt, skal legges slik at den lengste siden danner grunnflaten. Høyden på underlag og mellomlegg bør være minst 10 cm. Den innbyrdes avstand mellom disse må ikke være så stor at lastens nedbøying vanskeliggjør lossing ved hjelp av tekniske hjelpemidler. Til underlag og mellomlegg kan nyttes inntil 4 bord eller planker som legges på hverandre og spikres sammen. Materialene som nyttes må ikke ha store vannkanter. For at lasten skal ligge støtt, og for å redusere virkningen ved eventuelle lastforskyvninger, er det viktig at underlag og mellomlegg plasseres så langt inn fra trelastpakkenes (stablenes) ujevne ende at denne ikke trykkes sammen. Lengde på underlagene skal minst tilsvare lastens bredde. Er vogngulvet sleipt eller iset, skal underlagene sikres mot å gli ved hjelp av klosser som spikres til vogngulvet, eller ved at underlagene parvis plasseres slik i forhold til sidestakene at de begge enten ligger nærmere eller lengre fra lastens (stabelens) midtpunkt enn de staker de ligger an mot. I sistnevnte tilfelle skal hvert underlag være i ett stykke. Mellomleggene søkes plassert rett over underlagene. Lengden på mellomleggene skal minst tilsvare pakkebredden. Mellomlegg under toppakke skal rekke over lastens største bredde. Mellomlegg må ikke stikke så langt ut fra lasten at det blir til hinder for pålegging av presenning mellom staker og last. J Nedbinding Trelast skal alltid bindes fast til vognens ramme. I lukkede vogner nyttes dertil beregnet vognutstyr (ringer o.l.). Nedbindingen utføres med kjetting og fast montert strammeapparat når dette finnes. Når vogn med strammeutstyr ikke kan stilles, og til supplerende nedbinding i de tilfeller det kreves 2 nedbindinger pr. stabel, kan det nyttes: 1. strammebånd med bruddstyrke min. 20 kn 2. dobbelt 3 mm glødet jerntråd som strammes ved tvinning Nedbindingen skal plasseres noenlunde midt på stabelen. Lasten skal sikres med minst 1 nedbinding pr. stabel når den består av:

143 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 143 av trelast i pakker 2. trelast som løsvirke, når lasten ikke rager over sidestakene og den er dekket med presenning Nedbinding plasseres ca. 50 cm inn fra stabelens jevne ende. Ved stabelens ujevne ende skal nedbindingen plasseres så langt inn fra enden at denne ikke blir trykket sammen. Alle ytterstliggende enheter i hver stabel, skal sikres med minst 2 nedbindinger. All nedbinding av last skal være utført før presenning legges på. J Pålegging av presenninger Presenningene må ikke hvile direkte på skarpe hjørner, kanter og spisse gjenstander. Når presenninger legges utenpå stakene og lasten ikke rager over staketopp, eller det er for stor avstand mellom topp av last og stake, må presenningene beskyttes mot toppen av stakene ved hjelp av bord, puter o.l. Presenningene skal strammes og fastgjøres slik at de under kjøringen ikke løftes av vind og luftdrag og slik at det ikke dannes fordypninger som kan samle regnvann. Om nødvendig må presenningene støttes opp for å unngå at det dannes fordypninger. For best mulig å beskytte lasten mot fuktighet, skal presenningene om mulig legges slik at regnvannet renner av dem utenfor vognsidene. Presenningene må ikke legges direkte på uemballert gods som er ømfintlig for fuktighet. Presenninger som legges over side- og endevegger eller lemmer, må ikke henge ned mellom disse og lasten. Dersom lasten ikke er tilstrekkelig til å støtte opp presenningene, eller det ikke kan anordnes passende oppstøtting, må presenningene forankres til vogngulvet ved spikring. J Fastgjøring Presenningene fastgjøres til vognen ved å knytte presenningstauene fast til nærmeste ring eller feste. Presenningstauet må ikke festes til vognens bærefjær, fjæropphenging, boggier, bremseutstyr, draginnretning eller sikkerhetshåndtak. Presenningstauene må ikke forlenges eller erstattes med ståltråd. Til dette skal det nyttes tau som i styrke tilsvarer de opprinnelige. J Flere presenninger på samme vogn Nyttes flere presenninger på samme vogn, skal de legges på slik at kantene overlapper hverandre i en bredde av minst 50 cm. Til nedbinding av presenningsskjøt må bare nyttes tauverk eller plastsnor med en bruddbelastning på minst 230 kg. Metalliske materialer må ikke brukes. J Jording Ved kjøring under spenningsførende kontaktledning, skal last av elektrisk ledende materiale som ikke har sikker metallisk forbindelse til vognens ramme jordes når: 1. metalliske deler av lasten som ligger mer enn mm over skinneoverkant rager utenfor lasteprofilet 2. metalliske deler av lasten som ligger mer enn mm over skinneoverkant og så langt utenfor vognens endeaksel eller boggisenter at lasten må kjøres som spesialtransport 3. lastens lengde er mer enn 40 m Unntak: For skinner lastet i høyst 3 lag, kreves jording bare for skinner med lengde over 45 m. Til jording skal det brukes en kobberforbindelse med minimum 25 mm 2 tverrsnitt som forbindes med vognens ramme.

144 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 144 av 411 For gods som er lastet i flere atskilte lag, er det tilstrekkelig at øverste lag jordes. J Containere og vekselbeholdere Containere og vekselflak tillates kun transportert på vogner spesielt tilpasset formålet. Vogner med litra g har spesielle containerpigger, og dette er tilstrekkelig lastsikring på slike vogner. (Andre vogner kan ha andre typer containerpigger. F.eks. låsbare pigger.) Bremseprøver skal før avgang kontrollere at: 1. piggene sitter riktig i containerens beslag i alle 4 hjørner 2. innfellbare containerpigger ut over de 4 i containerens hjørner er felt og sikret slik at piggen peker ned

145 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 145 av 411 INNHOLDSFORTEGNELSE 5. Trafikkstyring togledelse og togekspedisjon I. Generelt Trafikkstyring ( 5-1) Utfyllende bestemmelser om trafikkstyring Rekvirering av kjøretøy i en nødsituasjon eller ved driftsstans ( 5-2) Utfyllende bestemmelse om rekvirering av kjøretøy i en nødsituasjon eller ved driftsstans Toglederens adgang til å fravike bestemmelser i forskriften ( 5-3) Utfyllende bestemmelser om toglederens adgang til å fravike utfyllende bestemmelser Interne bestemmelser om toglederens adgang til å fravike interne bestemmelser Krav til bestemmelser om trafikkstyring ( 5-4) ll. Generelle bestemmelser om trafikkstyring Togveiens lengde ( 5-5) Ufyllende bestemmelse om togveiens lengde Klar togvei ( 5-6) Signal for kjøring av tog inn på en stasjon ( 5-7) Utfyllende bestemmelser om signal for kjøring av tog inn på en stasjon Utfyllende bestemmelse om signalering på ubetjent stasjon på strekning uten fjernstyring Signal for kjøring av tog videre på en stasjon eller ut fra en stasjon ( 5-8) Utfyllende bestemmelser om signal for kjøring av tog videre på en stasjon eller ut fra en stasjon Utfyllende bestemmelser om kjøring av tog før rutetid Utfyllende bestemmelse om innlåsing av tog på sidespor Tillatelse til å kjøre inn på spor der det står kjøretøy ( 5-9) Nødsituasjon ( 5-10) lll. Tilleggsbestemmelser om trafikkstyring på strekning uten fjernstyring og på grensestasjon Sending og mottak av togmeldinger ( 5-11) Interne bestemmelser om sending og mottak av togmeldinger Utveksling av avgangsmelding og ankomstmelding ( 5-12)

146 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 146 av Avgangsmelding ( 5-13) Utfyllende bestemmelse om avgangsmelding Ankomstmelding ( 5-14) Interne bestemmelser om ankomstmelding Sperring og oppheving av sperring ved togmelding ( 5-15) Intern bestemmelse om sperring og oppheving av sperring ved togmelding Tog som stoppes på betjent stasjon ( 5-16) Togekspeditørens nærvær på plattform eller ved togveien ( 5-17) Utfyllende bestemmelse om togekspeditørens nærvær på plattform eller ved togveien på grensestasjon Underretning til føreren om at kryssende tog er kommet ( 5-18) Utfyllende bestemmelser om underretning til føreren Kryssingsforandring ( 5-19) Interne bestemmelser om kryssingsforandring Kryssingsordre for tog som skal holdes tilbake ( 5-20) Kryssingsordre på den opprinnelige kryssingsstasjonen ( 5-21) Interne bestemmelser om opprinnelig og ny kryssingsstasjon i skillet mellom enkelt- og dobbeltsporet strekning Når den nye kryssingsstasjonen etter ruten er ubetjent ( 5-22) Utfyllende bestemmelse om når den nye kryssingsstasjonen etter ruten er ubetjent Intern bestemmelse om når den nye kryssingsstasjonen er gjort betjent Kryssing som ikke er oppført i ruten for toget ( 5-23) Interne bestemmelser om kryssing som ikke er oppført i ruten for toget Endring av togs rekkefølge ut fra en stasjon ( 5-24) Utfyllende bestemmelse om endring av togs rekkefølge ut fra en stasjon Intern bestemmelse om endring av togs rekkefølge ut fra en stasjon IV. Midlertidig endring av driftsform Midlertidig endring av driftsform fra strekning med fjernstyring til strekning uten fjernstyring ( 5-25) Utfyllende bestemmelser om iverksettelse av endret driftsform Interne bestemmelser om midlertidig endring av driftsform Intern bestemmelse om kontroll av strekningen før endringen iverksettes Interne bestemmelser om iverksettelse av endret driftsform Utfyllende bestemmelse om at driftsformen endres tilbake til strekning med fjernstyring

147 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 147 av Intern bestemmelse om at driftsformen endres tilbake til strekning med fjernstyring Utfyllende bestemmelser om beordring av stillverksvakt Bruk av signaler ved midlertidig endring av driftsform ( 5-26) Kontroll av strekningen før endringen iverksettes ( 5-27) Enkeltsporet drift på dobbeltsporet strekning ved endret driftsform ( 5-28) Utfyllende bestemmelse om enkeltsporet drift på dobbeltsporet strekning på strekning med fjernstyring Utfyllende bestemmelser om enkeltsporet drift på dobbeltsporet strekning på strekning uten fjernstyring

148 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 148 av Trafikkstyring togledelse og togekspedisjon I. Generelt 5.1. Trafikkstyring ( 5-1) 1. Det skal være en togleder som har det øverste operative ansvaret for å overvåke og lede togframføringen. 2. På strekning med fjernstyring utføres trafikkstyringen av toglederen. På strekning uten fjernstyring utføres trafikkstyringen av toglederen og togekspeditørene. På grensestasjon utføres trafikkstyringen av toglederen og togekspeditøren. 3. Infrastrukturforvalter kan bestemme at en annen enn togleder eller togekspeditør kan utføre oppgaver som er tillagt togleder eller togekspeditør. Toglederens eller togekspeditørens ansvar kan ikke overføres til en annen. 4. I forbindelse med trafikkstyringsopplæring kan en person under opplæring til togledertjeneste utføre trafikkstyring under oppsyn av togleder og en person under opplæring til togekspeditørtjeneste kan utføre trafikkstyring under oppsyn av togekspeditør Utfyllende bestemmelser om trafikkstyring Togekspeditøren skal bære uniform, og lue med rødt tjenestetegn som skal være lett synlig Rekvirering av kjøretøy i en nødsituasjon eller ved driftsstans ( 5-2) I tilfeller der infrastrukturforvalter rekvirerer kjøretøy i henhold til fordelingsforskriften 9-2 annet ledd, skal det jernbaneforetaket som er i en nødsituasjon eller har driftsstans, være ansvarlig for kjøringen av toget i henhold til jernbanelovgivningen, med mindre det er avtalt mellom de berørte jernbaneforetakene at det rekvirerte jernbaneforetaket skal være ansvarlig. Det jernbaneforetaket som har ansvaret for kjøringen av toget, skal ha lisens og sikkerhetssertifikat for vedkommende strekning og type transport. Kjøretøy som rekvireres, skal ha tillatelse til å tas i bruk på vedkommende strekning Utfyllende bestemmelse om rekvirering av kjøretøy i en nødsituasjon eller ved driftsstans Toglederen har midlertidig disposisjonsrett over kjøretøy og personell i en nødsituasjon eller ved driftsstans. Før rekvirering skal toglederen ta kontakt med berørte jernbaneforetak Toglederens adgang til å fravike bestemmelser i forskriften ( 5-3) 1. Toglederen kan i enkeltsituasjoner fravike bestemmelser i denne forskriften i den grad det er absolutt nødvendig og det ikke innebærer en økt risiko. 2. Infrastrukturforvalter skal registrere alle tilfeller der slik fravikelse skjer og rapportere disse månedlig til Statens jernbanetilsyn.

149 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 149 av Utfyllende bestemmelser om toglederens adgang til å fravike utfyllende bestemmelser 1. Toglederens rett til å fravike bestemmelser gjelder også utfyllende bestemmelser i Trafikkregler for Jernbaneverkets nett. 2. Med absolutt nødvendig menes: a) at det er fare for liv og helse, eller b) at det er nødvendig for å løse opp eller unngå en fastlåst trafikksituasjon. 3. Toglederen skal tydelig angi hvilke regler det fravikes fra når toglederen foretar fravik fra trafikkreglene Interne bestemmelser om toglederens adgang til å fravike interne bestemmelser 1. Toglederens rett til å fravike fra bestemmelsene gjelder også Jernbaneverkets øvrige operative styrende dokumenter, godkjent av trafikkdirektøren. 2. Før fravik gjennomføres, skal toglederen dokumentere de vurderingene som ligger til grunn for fraviket i skjemaet «Fravik fra trafikkreglene». Skjemaet gjelder som toglederens dokumentasjon på at fraviket er tilstrekkelig vurdert, og som rapportering av fraviket. Skjemaet skal ligge til grunn for registrering i Synergi. 3. I de tilfeller det må gjøres fravik fra trafikkreglene, skal toglederen konferere med annen togleder i sentralen, toglederområdets beredskapsvakt eller togdriftsleder før fraviket iverksettes. Dersom det er enighet om fravik, skal begge føre sitt navn i skjemaet «Fravik fra trafikkreglene». 4. Dersom det ikke er tid til å konferere, eller det ikke er enighet om fravik, skal toglederen kun gjøre fravik ved fare for liv og helse. 5. Når toglederen må konferere med toglederområdets beredskapsvakt eller togdriftsleder, og disse ikke er til stede i sentralen, skal slik konferanse foregå ved bruk av togradio. Ved enighet om fravik fører toglederen begges navn i skjemaet og påfører at konferanse er utført ved bruk av togradio. 6. Toglederen skal gi fraviket skriftlig. Dersom fraviket likevel må gis muntlig, skal toglederen begrunne dette i fraviksskjemaet. 7. Hver enkelt hendelse skal saksbehandles i Synergi. 8. Fravik fra de bestemmelsene i Trafikkregler for Jernbaneverkets nett som er fastsatt av Jernbaneverket, og fra Jernbaneverkets øvrige, operative styrende dokumenter, skal ikke rapporteres til Statens jernbanetilsyn Krav til bestemmelser om trafikkstyring ( 5-4) Infrastrukturforvalter skal fastsette bestemmelser om trafikkstyring, herunder informasjon til jernbaneforetak ved forsinkelser, rapportering av togets posisjon, kommunikasjon mellom togleder og togekspeditør, sending og mottak av togmeldinger, sikring av togvei og hvordan sikre at det ikke kan vises kjørsignal til togspor/blokkstrekning.

150 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 150 av 411 ll. Generelle bestemmelser om trafikkstyring 5.5. Togveiens lengde ( 5-5) 1. Togveien for et tog er fra et hovedsignal til neste hovedsignal dersom ikke annet signal forkorter togveien. 2. På strekning uten fjernstyring gjelder i tillegg følgende: a) ved kjøring inn på en betjent stasjon slutter togveien senest ved middel mot nærmeste togspor i stasjonens andre ende og b) ved kjøring ut fra en betjent stasjon gjelder togveien til innkjørsignal/innkjørhovedsignal på neste betjente stasjon. 3. Toglederen eller togekspeditøren kan gi tillatelse til å kjøre forbi et signal som forkorter togveien ved at: a) dvergsignalet som begrenser togveien stilles slik at det viser signal 44 Varsom Kjøring tillatt eller signal 45 «Kjøring tillatt» eller b) togekspeditøren gir signal 8A eller 8B «Fortsett innkjøring» på stasjoner uten dvergsignaler. 4. Togekspeditøren kan gi signal 1K, 1L, 1A eller 1B «Stopp» for å stoppe tog på bestemt sted på stasjonen Ufyllende bestemmelse om togveiens lengde Det er ikke tillatt å framføre innkjørende tog forbi utkjørhovedsignal som viser signal «Stopp» ved hjelp av dvergsignal på utkjørhovedsignalets mast eller ved hjelp av siste frittstående dvergsignal foran felles utkjørhovedsignal Klar togvei ( 5-6) Med klar togvei menes at: a) togveien er fri for kjøretøy eller annen hindring i og ved sporet og at sporveksler i togveien ligger i riktig stilling for toget, b) sporveksler er sikret på stasjon. Dette kan unnlates i utkjørtogveien for tog som har stoppet på betjent stasjon med enkelt innkjørsignal, c) kjøretøy på nabospor på en stasjon er satt innenfor middel og er sikret mot å komme i bevegelse og d) sporveksler ved sidespor og på ubetjente stasjoner er sikret Signal for kjøring av tog inn på en stasjon ( 5-7) 1. Det skal vises signal for kjøring av tog inn på en stasjon. Før signal vises skal togveien for toget være klar. Signal for kjøring inn på en stasjon vises ved kjørsignal i innkjørhovedsignal, enkelt

151 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 151 av 411 innkjørsignal eller indre hovedsignal i innkjørtogvei. 2. På stasjoner uten automatisk hastighetsovervåkning skal sporveksler i togveien for tog i motsatt kjøreretning være lagt i stilling til et annet spor enn det som det skal vises innkjørsignal til. Der det er mulig, skal sporvekselen legges i stilling til et spor som er fritt for kjøretøy. 3. Det skal vises signal 20A eller 20B «Stopp» fra innkjørsignalstedet til andre tog enn det som skal kjøre inn på stasjonen. 4. Det kan likevel vises signal for kjøring inn på en stasjon for mer enn ett tog hvis sporanlegget eller et teknisk system sikrer at det ikke kan kjøres fra den ene togveien inn i den andre togveien Utfyllende bestemmelser om signal for kjøring av tog inn på en stasjon 1. På betjent stasjon skal togekspeditøren bestemme hvilket spor toget skal kjøre hvis dette ikke er bestemt i ruten for toget. 2. Når det er nødvendig eller hensiktsmessig, kan togekspeditøren bestemme at tog skal kjøre annet spor enn det som er bestemt i ruten for toget Utfyllende bestemmelse om signalering på ubetjent stasjon på strekning uten fjernstyring På stasjon med hoved- og forsignal skal disse brukes for signalering til tog selv om stasjonen ikke er betjent Signal for kjøring av tog videre på en stasjon eller ut fra en stasjon ( 5-8) 1. Det skal vises signal for kjøring av tog videre på en stasjon eller ut fra en stasjon. Før signal vises skal togveien være klar og togrekkefølgen skal være overholdt. Signalet gjelder for togveien. 2. På en fjernstyrt stasjon skal signal for kjøring videre på en stasjon vises ved kjørsignal i indre hovedsignal i utkjørtogvei. Signal for kjøring ut fra en stasjon skal vises ved kjørsignal i utkjørhovedsignal. Disse signalene kan i tillegg repeteres ved togsporsignal og/eller repetersignal. 3. På en betjent stasjon skal togekspeditøren vise signal «Kjøretillatelse» til føreren i tog som har stoppet på stasjonen før kjøring ut fra stasjonen. Før togekspeditøren viser signal «Kjøretillatelse» skal hovedsignal vise kjørsignal. På stasjoner med indre hovedsignal skal togekspeditøren vise signal «Kjøretillatelse» ved indre hovedsignal i utkjørtogvei dersom toget stopper ved dette signalet. Dersom togekspeditør har gitt signal «Kjøretillatelse» ved indre hovedsignal, skal det ikke gis nytt signal «Kjøretillatelse» ved utkjørhovedsignal dersom toget har stoppet foran dette. Har persontog stoppet for av- eller påstigning eller har persontog stoppet ved plattform og dørene har vært frigitt, skal togekspeditøren i tillegg vise signal «Kjøretillatelse» til ombordansvarlig. 4. På en betjent stasjon skal det vises kjørsignal i utkjørhovedsignal og eventuelt i indre hovedsignal for tog som skal passere. På en betjent stasjon med enkelt innkjørsignal skal det vises signal 3A eller 3B «Passér» Utfyllende bestemmelser om signal for kjøring av tog videre på en stasjon eller ut fra en stasjon 1. På stasjon med indre hovedsignaler i utkjørtogveien kan kjørsignal vises i indre hovedsignal selv om utkjørhovedsignalet for strekning til fjernstyring ikke viser kjørsignal.

152 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 152 av Togekspeditøren kan gi signal «Kjøretillatelse» selv om indre hovedsignal viser signal «Stopp» når dvergsignal på indre hovedsignal viser «Kjøring tillatt» eller «Varsom kjøring tillatt». 3. Signal «Kjøretillatelse mottatt» gjelder også som tilbakemelding til togekspeditøren når kjøretillatelsen blir gitt ved signal 12A eller 12B. 4. På utgangsstasjoner hvor det ikke er utkjørsignal skal tog stå stille før togekspeditøren gir signal «Kjøretillatelse». 5. På holdeplasser og ubetjente stasjoner gjelder sist mottatte kjøretillatelse. 6. Når hovedsignal ikke kan vise signal «Stopp» skal togekspeditør på betjent stasjon vise signal «Stopp» på plattformen når tog som etter ruten ikke har fast stopp på stasjonen må stoppes Utfyllende bestemmelser om kjøring av tog før rutetid 1. Persontog som stopper for påstigning av passasjerer, fast eller om det trengs, kan ikke kjøre fra stasjon eller holdeplass før rutetid. 2. Øvrige tog kan kjøre fra eller passere og komme til alle stasjoner ubegrenset tid før rutetid. Togene kan ikke kjøre fra utgangsstasjon på foregående dato Utfyllende bestemmelse om innlåsing av tog på sidespor På strekning med fjernstyring kan tog låses inn på sidespor Tillatelse til å kjøre inn på spor der det står kjøretøy ( 5-9) Toglederen eller togekspeditøren kan gi tillatelse til at et tog kan kjøre inn på et spor der det står kjøretøy og ut på en blokkstrekning der det står et tog som skal hentes Nødsituasjon ( 5-10) Hvis togleder eller togekspeditør mottar varsel om nødsituasjon, skal det sendes ut nødanrop i togradioen for den aktuelle strekningen. I tillegg skal det vurderes om det er nødvendig å koble ut kontaktledningsanlegget. lll. Tilleggsbestemmelser om trafikkstyring på strekning uten fjernstyring og på grensestasjon Sending og mottak av togmeldinger ( 5-11) 1. Togekspeditøren skal sende og motta togmeldinger. 2. Det skal fremgå av en togmeldingsbok om en blokkstrekning er frigitt for et tog og i tilfelle hvilket, eller om blokkstrekningen er sperret. Endringer i togmeldingsboka skal være sporbare Interne bestemmelser om sending og mottak av togmeldinger 1. Togekspeditørene skal utveksle togmeldinger på togradio. 2. Dersom strekningen har virksom signaltelegraf, skal denne nyttes for kontroll av sporvekslenes

153 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 153 av 411 stilling ved sidespor og eventuelle ubetjente stasjoner før avgangsmelding besvares. 3. Togekspeditøren kan unntaksvis beordre en annen godkjent person til å utveksle togmeldinger og føre togmeldingsbok. I de tilfeller togekspeditøren er fritatt for å ekspedere togmeldinger, skal vedkommende som ekspederer togmeldingene etter hver togmelding straks underrette togekspeditøren. 4. Etter å ha mottatt ordre om kjøring av hjelpetog kan togekspeditøren sende hjelpetoget inn på en sperret blokkstrekning før strekningen er frigitt. Før slik kjøring iverksettes skal togekspeditøren på den stasjonen hvor kjøringen begynner, kontakte nærmeste betjente stasjon og meddele at hjelpetoget er klart for å kjøre ut på strekningen, og etter hvilken ordre. Togekspeditørene skal føre dette i merknadsfeltet i togmeldingsboken. Strekningen forblir sperret når hjelpetoget kjører ut og det blir i dette tilfellet ikke utvekslet avgangsmelding/ankomstmelding for dette toget Utveksling av avgangsmelding og ankomstmelding ( 5-12) 1. På betjente stasjoner skal det utveksles togmelding før det enkelte togs avgang (avgangsmelding) og etter det enkelte togs ankomst (ankomstmelding). Togmeldinger skal utveksles mellom de nærmeste betjente stasjonene. 2. Infrastrukturforvalter kan bestemme at en stasjon skal være betjent bare for utveksling av ankomstmelding når: a) tog har rute umiddelbart foran et annet tog i samme kjøreretning eller b) ankomstmelding utveksles med en annen stasjon enn det er mottatt avgangsmelding fra Avgangsmelding ( 5-13) 1. Togekspeditøren skal sende avgangsmelding til togekspeditøren på neste stasjon som skal besvare avgangsmeldingen. 2. Er det ikke kontroll på at sporveksler ved sidespor eller ubetjente stasjoner er sikret, skal svaret på avgangsmeldingen lyde: «Kontrollen av sporveksler ikke i orden. For øvrig klart for tog (nr.) til (egen stasjons navn)». Føreren skal gis skriftlig underretning om at det ikke er kontroll på sporveksler (betinget kjøretillatelse). 3. Infrastrukturforvalter skal ha et system som sikrer at togekspeditørene ikke kan sende togmelding eller kan vise kjørsignal for andre tog på strekningen når det er sendt avgangsmelding for et tog som skal kjøre tilbake fra et sted på linjen. Det samme gjelder når et tog har hjelpelokomotiv og hjelpelokomotivet skal kjøre tilbake fra et sted på linjen Utfyllende bestemmelse om avgangsmelding Dersom kontrollåsnøkkelen for sidesporet er sikret med D-lås og nøkkelen ikke er til stede på egen stasjon eller nabostasjon, skal føreren mot kvittering få skriftlig ordre av togekspeditøren om å stoppe foran sporvekselen ved sidesporet og undersøke om den ligger i riktig stilling før toget kjører over Ankomstmelding ( 5-14) 1. Togekspeditøren skal sende ankomstmelding til togekspeditøren på forrige stasjon når hele toget er kommet inn på stasjonen. Togekspeditøren som mottar ankomstmeldingen, skal bekrefte at

154 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 154 av 411 meldingen er mottatt. 2. Togekspeditøren skal underrette togekspeditøren på neste stasjon når et tog har kjørt tilbake fra et sted på linjen. Togekspeditøren skal i tillegg sende ankomstmelding til den stasjonen det er sendt avgangsmelding til. 3. Togekspeditøren skal underrette togekspeditøren på neste stasjon når et hjelpelokomotiv er kommet tilbake fra et sted på linjen. Når togekspeditøren på neste stasjon har mottatt underretning om at et hjelpelokomotiv er kommet tilbake fra et sted på linjen og toget er kommet inn på den stasjonen det er sendt avgangsmelding til, skal togekspeditøren sende ankomstmelding Interne bestemmelser om ankomstmelding Melding om at hjelpelokomotiv er kommet tilbake a) Når hjelpelokomotiv kjører tilbake fra sted på linjen på strekning uten fjernstyring, skal togekspeditøren på den stasjonen som hjelpelokomotivet vender tilbake til sende slik melding til togekspeditøren på den andre stasjonen: «Hjelpelokomotiv fra tog [tog nummer] er kommet inn». Signatur. b) Meldingen skal noteres i togmeldingsboka. c) Ankomstmelding for det toget som har hatt hjelpelokomotiv, kan bare sendes når ovennevnte melding er mottatt Sperring og oppheving av sperring ved togmelding ( 5-15). 1. Når linjen ikke er klar eller tog ikke er kommet senest 20 minutter etter at det skulle ha kommet, skal togekspeditøren sperre linjen ved togmelding. Meldingen skal besvares ved at den gjentas. 2. Når linjen er klar eller forsinket tog er kommet, kan togekspeditøren oppheve sperringen ved togmelding Intern bestemmelse om sperring og oppheving av sperring ved togmelding Togekspeditøren skal sperre linjen ved å utveksle melding om dette med togradio til nærmeste betjente stasjon. Meldingen skal noteres i togmeldingsboken med signatur. Togekspeditøren som sperrer strekningen skal underrette toglederen Tog som stoppes på betjent stasjon ( 5-16) Når utkjørhovedsignalet ikke kan vise signal 20B «Stopp» eller det ikke er utkjørhovedsignal på stasjonen, skal togekspeditøren vise signal 1A eller 1B «Stopp» når et tog uten fast stopp skal stoppes Togekspeditørens nærvær på plattform eller ved togveien ( 5-17) 1. Togekspeditøren skal være til stede på plattformen eller ved togveien ved et togs ankomst og avgang eller passering på stasjon på strekning uten fjernstyring. 2. Togekspeditøren skal være synlig for føreren og skal i mørket vise hvitt lys mot føreren.

155 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 155 av Utfyllende bestemmelse om togekspeditørens nærvær på plattform eller ved togveien på grensestasjon 1. Togekspeditøren på en grensestasjon skal være til stede på plattformen eller ved togveien for alle tog som kjører til eller kommer fra strekning uten fjernstyring. 2. For et tog som kjører til eller kommer fra strekning med fjernstyring, skal togekspeditøren være til stede på plattform eller ved togveien enten ved ankomst, avgang eller passering Underretning til føreren om at kryssende tog er kommet ( 5-18) Dersom det er vanskelig for fører med sikkerhet å kunne fastslå om kryssende tog er kommet ved at føreren ikke kan se det kryssende toget eller det er flere tog på stasjonen, skal togekspeditøren på kryssingsstasjonen vise signal 9 «Kryssende tog er kommet» til føreren, eller underrette føreren om at det kryssende toget er kommet, før toget kjører fra stasjonen til strekning uten fjernstyring Utfyllende bestemmelser om underretning til føreren 1. Når det er angitt kryssing mellom tog hvor togene ikke har felles blokkstrekning på begge sider av kryssingsstasjonen, skal togekspeditøren kun gi signal 9 «Kryssende tog har kommet» til det toget som skal kjøre ut på den felles blokkstrekningen. 2. På ubetjent stasjon skal togene kjøre det sporet som er bestemt i togets rute. Hvis det ikke er mulig, skal togekspeditøren før tjenesten avsluttes underrette toglederen, som sender driftsoperativ kunngjøring til nabostasjonen(e) og til berørt(e) fører(e) om hvilket spor tog(ene) skal kjøre Kryssingsforandring ( 5-19) 1. Ved kryssingsforandring skal togleder gi kryssingsordre til togekspeditørene. De togekspeditørene toglederen utpeker, skal gi kryssingsordren skriftlig til førerne i togene. Føreren i toget som skal holdes tilbake skal motta kryssingsordren senest på den nye kryssingsstasjonen og føreren i det andre toget skal motta kryssingsordren senest på den opprinnelige kryssingsstasjonen. 2. Kryssingsordren gis først til togekspeditøren på den nye kryssingsstasjonen. 3. Kryssingsordren skal ha følgende ordlyd: «Tog (nr.) skal i dag krysse tog (nr.) i (stasjon). (navn) togleder». 4. Toglederen skal gi kryssingsordren til eventuelle stasjoner mellom den opprinnelige og den nye kryssingsstasjonen. Togekspeditørene bekrefter kryssingsordren mottatt ved å gjenta ordren og oppgi sitt navn Interne bestemmelser om kryssingsforandring 1. Blanketten inneholder tekst for to typer ordre - benevnt I og II. a) Toglederen skal fylle ut begge ordrene samtidig, men de må sendes i den rekkefølge som er foreskrevet. b) Det toget som skal holdes tilbake skal angis først i ordre I. c) Før ordre II sendes, skal erkjennelse for ordre I være mottatt.

156 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 156 av 411 d) Mellomliggende stasjoner skal motta kryssingsordre som for opprinnelig kryssingsstasjon. e) På stasjonene benyttes fastsatt blankett til nedskriving av mottatt kryssingsordre. f) Navn og signaturer skal utveksles ved sending/mottak av kryssingsordrer. g) Er togekspeditøren unntaksvis forhindret fra å erkjenne ordren, kan en annen, som er godkjent som togekspeditør, erkjenne ordren etter først å ha konferert med togekspeditøren. Vedkommende skal erkjenne med togekspeditørens navn og sin egen signatur. 2. Kryssing som følge av endret betjening av stasjon for et tog anses som en ordinær kryssing Kryssingsordre for tog som skal holdes tilbake ( 5-20) 1. Når togekspeditøren på den nye kryssingsstasjonen mottar kryssingsordren, skal togekspeditøren bekrefte at kryssingsordren er mottatt med følgende ordlyd: «Tog (nr.) holdes tilbake her inntil tog (nr.) er kommet. (navn) togekspeditør». 2. Dersom føreren i toget som skal holdes tilbake mottar kryssingsordren på en stasjon før den nye kryssingsstasjonen, skal togekspeditøren underrette togekspeditøren på den nye kryssingsstasjonen om at fører har mottatt kryssingsordren. 3. Dersom toget som skal holdes tilbake ikke har fast stopp på denne stasjonen, skal togekspeditøren ikke vise kjørsignal inn på stasjonen før: a) det andre toget har kommet inn på stasjonen, b) underretningen er mottatt fra togekspeditøren på en stasjon før om at kryssingsordren er mottatt av føreren i toget som skal holdes tilbake eller c) føreren i toget som skal holdes tilbake er underrettet om kryssingen over togradio ved innkjørsignalstedet og om at kryssingsordre skal mottas inne på stasjonen. 4. Ved flytting av en kryssing fra en stasjon på strekning uten fjernstyring til en stasjon på strekning med fjernstyring, anses grensestasjonen som ny kryssingsstasjon Kryssingsordre på den opprinnelige kryssingsstasjonen ( 5-21) 1. Når togekspeditøren på den opprinnelige kryssingsstasjonen mottar kryssingsordren, skal togekspeditøren bekrefte at kryssingsordren er mottatt ved å gjenta kryssingsordren og oppgi sitt navn. 2. Ved flytting av en kryssing fra en stasjon på strekning med fjernstyring til en stasjon på strekning uten fjernstyring, anses grensestasjonen som opprinnelig kryssingsstasjon Interne bestemmelser om opprinnelig og ny kryssingsstasjon i skillet mellom enkeltog dobbeltsporet strekning 1. Når tog, som etter ruten skal møtes på en dobbeltsporet strekning, skal krysse på en stasjon på en tilstøtende enkeltsporet strekning, skal stasjonen mellom som utgjør skillet mellom enkelt- og dobbesporet strekning betraktes som den opprinnelige kryssingsstasjonen.

157 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 157 av Når tog, som etter ruten skal krysse på en enkeltsporet strekning, i stedet skal møtes på en tilstøtende dobbeltsporet strekning, skal stasjonen som utgjør skillet mellom enkelt- og dobbeltsporet strekning betraktes som den nye kryssingsstasjonen. Hvis togene også skal kjøre over en tilstøtende enkeltsporet strekning på den andre siden av dobbeltsporstrekningen, betraktes begge stasjonene mellom de enkeltsporede strekningene og den dobbeltsporede strekningen som nye kryssingsstasjoner. 3. Når kryssing mellom tog, som kjører over to enkeltsporede strekninger med en mellomliggende dobbeltsporet strekning, legges fra en stasjon på den ene til en stasjon på den andre enkeltsporede strekningen, gjelder bestemmelsen for kryssingsforandring på enkeltsporet strekning. 4. Når møte mellom tog, som kjører over to dobbeltsporede strekninger med en mellomliggende enkeltsporet strekning, legges fra den ene til den andre dobbeltsporede strekningen, skal begge stasjonene mellom enkeltsporet og dobbeltsporet strekning betraktes henholdsvis som opprinnelig og som ny kryssingsstasjon Når den nye kryssingsstasjonen etter ruten er ubetjent ( 5-22) Når den nye kryssingsstasjonen etter ruten er ubetjent, er kryssingsordren i tillegg å anse som en underretning om at stasjonen er betjent for togene som skal krysse. Føreren i det toget som skal holdes tilbake, skal ha mottatt kryssingsordren på en stasjon før den nye kryssingsstasjonen Utfyllende bestemmelse om når den nye kryssingsstasjonen etter ruten er ubetjent Hvis kryssingen senere blir lagt til en annen stasjon, skal stasjonen som er gjort betjent ved kryssingsordre fortsatt være betjent med mindre annen kunngjøring mottas Intern bestemmelse om når den nye kryssingsstasjonen er gjort betjent Togekspeditøren på nærmeste betjente stasjon som i tilfelle ikke får ordre om kryssingen, skal underrettes av togekspeditøren på den nye kryssingsstasjonen om at denne er betjent for togene som skal krysse Kryssing som ikke er oppført i ruten for toget ( 5-23) 1. Kryssing som ikke er oppført i ruten for toget (oppstått kryssing), kan forekomme i følgende tilfeller a) ved forandring av kryssing mellom to tog b) ved endring i togrekkefølgen for tog som kjører i samme retning c) ved innstilling av tog d) ved forsinkelse av tog uten at det foretas forandring av kryssing eller endring i rekkefølgen for tog som kjører i samme retning e) ved hjelpelokomotiv som returnerer eller f) når kryssing flyttes fra stasjon på fjernstyrt strekning til en grensestasjon og toget som skal holdes tilbake, skal kjøre til strekning uten fjernstyring.

158 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 158 av Ved kryssing som ikke er oppført i ruten, skal toglederen gi kryssingsordre til togekspeditørene når forskjellen mellom ankomsttid og avgangstid er under en time. Den togekspeditøren toglederen utpeker, skal gi kryssingsordren skriftlig til føreren i det toget som skal holdes tilbake. 3. Kryssingsordren skal ha følgende ordlyd: «Tog (nr.) skal i dag krysse tog (nr.) i (stasjon). (navn) togleder». 4. Når togekspeditøren på den stasjonen der kryssingen oppstår mottar kryssingsordren, skal togekspeditøren bekrefte at kryssingsordren er mottatt med følgende ordlyd: «Tog (nr.) holdes tilbake her inntil tog (nr.) er kommet. (navn) togekspeditør». 5. Dersom føreren mottar kryssingsordren på en stasjon før, skal togekspeditøren underrette togekspeditøren på stasjonen der kryssingen oppstår, om at fører har bekreftet at kryssingsordren er mottatt. 6. Dersom toget som skal holdes tilbake, ikke har fast stopp på den stasjonen kryssingen oppstår, skal det ikke vises kjørsignal inn på stasjonen før a) togekspeditøren har mottatt underretningen fra togekspeditøren på en stasjon før om at kryssingsordren er mottatt av føreren eller b) føreren er underrettet av togekspeditøren om kryssingen over togradio og om at kryssingsordre skal mottas inne på stasjonen Interne bestemmelser om kryssing som ikke er oppført i ruten for toget 1. Togekspeditøren skal informere toglederen når det oppstår kryssing som ikke er oppført i ruten. 2. Når det oppstår kryssing mellom tog og returnerende hjelpelokomotiv, skal følgende ordlyd benyttes: «Tog (nr.) skal i dag krysse tog sitt hjelpelokomotiv i (stasjon) (navn) togleder». 3. Ved returnerende hjelpelokomotiv erkjenner togekspeditøren ordren med følgende ordlyd: Tog (nr.) holdes tilbake her inntil tog (nr.) sitt hjelpelokomotiv er kommet (navn) togekspeditør. 4. Tog skal ikke kjøre så lenge før avgangstid fra utgangsstasjon på strekning uten fjernstyring at det oppstår kryssing som ikke er oppført i ruten for toget. Hvis toglederen bestemmer at toget likevel skal kjøres, skal ny rute for toget sendes ut Endring av togs rekkefølge ut fra en stasjon ( 5-24) 1. Når togleder endrer rekkefølgen for tog, skal toglederen gi forbikjøringsordre til togekspeditørene. De togekspeditørene toglederen utpeker, skal gi forbikjøringsordren skriftlig til førerne. 2. Forbikjøringsordren gis først til togekspeditøren på den stasjonen hvor rekkefølgen endres. 3. Forbikjøringsordren skal ha følgende ordlyd: «Tog... (nr.) skal i dag kjøre etter tog(ene)... (nr.) fra... (stasjon) til... (stasjon). (navn) togleder». 4. Togekspeditøren på den stasjonen rekkefølgen endres, bekrefter ordren mottatt med følgende ordlyd: «Tog... (nr.) kjører etter tog(ene)... (nr.) fra... (stasjon) til... (stasjon).... (navn)

159 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 159 av 411 togekspeditør». 5. Togekspeditørene på de øvrige stasjoner bekrefter ordren mottatt ved å gjenta ordren og oppgi sitt navn. 6. Dersom føreren mottar forbikjøringsordren på en stasjon før den stasjonen rekkefølgen endres, skal togekspeditøren underrette togekspeditøren på den stasjonen rekkefølgen endres, om at fører har mottatt forbikjøringsordren. 7. Når den stasjonen rekkefølgen endres fra etter ruten er ubetjent, er forbikjøringsordren i tillegg å anse som en underretning om at stasjonen er betjent for togene som skal endre rekkefølge. Førerne i togene skal ha mottatt forbikjøringsordren på en stasjon før Utfyllende bestemmelse om endring av togs rekkefølge ut fra en stasjon Hvis den endrede rekkefølgen senere forandres til å gjelde fra eller til annen stasjon, skal stasjonen som er gjort betjent ved forbikjøringsordre fortsatt være betjent med mindre annen ordre mottas Intern bestemmelse om endring av togs rekkefølge ut fra en stasjon Togekspeditøren på nærmeste betjente stasjon som i tilfelle ikke får ordre om endret rekkefølge, skal underrettes av togekspeditøren på den ekstraordinært betjente stasjonen om at denne er betjent for vedkommende tog. IV. Midlertidig endring av driftsform Midlertidig endring av driftsform fra strekning med fjernstyring til strekning uten fjernstyring ( 5-25) 1. Infrastrukturforvalter kan bestemme at driftsformen midlertidig endres fra strekning med fjernstyring til strekning uten fjernstyring. 2. Ved endret driftsform gjelder bestemmelsene for strekning uten fjernstyring, med mindre infrastrukturforvalter bestemmer noe annet Utfyllende bestemmelser om iverksettelse av endret driftsform 1. Når det er planlagt å sette fjernstyringen ut av bruk, skal dette bekjentgjøres med kunngjøring. Det skal angis om automatisk hastighetsovervåking er virksom eller ikke. 2. Når fjernstyringen settes ut av bruk på en stasjon, og den ene eller begge nabostrekningene fortsatt er fjernstyrt, blir denne stasjonen grensestasjon til den eller de fjernstyrte strekningen(e) Interne bestemmelser om midlertidig endring av driftsform 1. Hvis toglederen finner det nødvendig å endre driftsform, skal dette godkjennes av togdriftslederen eller beredskapsvakten for togledelsen før endringen iverksettes. 2. Linjeleder skal vurdere om stasjonen(e) skal bemannes med togekspeditører og assisterende togekspeditør (eget skjema nyttes). Inntil dette er gjort skal stasjon(ene) bemannes med togekspeditører og assisterende togekspeditør.

160 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 160 av Den enkelte stasjonen skal ha lik signalutrustning ved alle stasjonens innkjør-/utkjørsignalsteder. Unntak fra dette kan gjøres etter tillatelse fra trafikkdirektøren, dersom særskilte forhold tilsier det. 4. Signaler som gir kjøretillatelse mot strekning uten fjernstyring skal kobles i uavhengighet til linjeblokken dersom dette er teknisk mulig Intern bestemmelse om kontroll av strekningen før endringen iverksettes Ved oppstått feil i signalanlegg skal det gjennomføres linjevisitasjon av strekningen før fjernstyringen settes ut av bruk Interne bestemmelser om iverksettelse av endret driftsform 1. Før togekspeditøren kobler inn stasjonens sikringsanlegg for betjening, skal togekspeditøren henvende seg til toglederen for å orientere seg om togtrafikken. 2. Når det skal skiftes på sidespor, skal toglederen før sidesporet frigis, eller før det gis tillatelse til bruk av frikoplingsnøkkelen, konferere med togekspeditøren på nærmeste betjente stasjon på hver side av sidesporet om skifting kan foretas. 3. Når toglederen etter endt skifting har tatt tilbake frigivingen og det er kontroll på riglene, skal toglederen meddele togekspeditøren dette, eventuelt at sporsperrer og sporveksler ved sidesporet er lagt tilbake i normalstilling, og at frikoplingsnøkkelen er satt tilbake på plass Utfyllende bestemmelse om at driftsformen endres tilbake til strekning med fjernstyring Toglederen skal sende kunngjøring om at driftsformen endres tilbake til strekning med fjernstyring Intern bestemmelse om at driftsformen endres tilbake til strekning med fjernstyring Før fjernstyringen gjenopptas, skal toglederen orientere seg om trafikkavviklingen over den strekning hvor fjernstyringen har vært ute av bruk og forvisse seg om at stasjoner som har vært betjent er gjort ubetjent Utfyllende bestemmelser om beordring av stillverksvakt 1. Når toglederen ikke kan fjernstyre sikringsanlegget på fjernstyrt stasjon, kan toglederen beordre stillverksvakt til å utføre manøvreringen. 2. Stasjonen skal fortsatt betraktes som fjernstyrt. 3. Toglederen avgjør i hvert enkelt tilfelle om en bestemt person kan fungere som stillverksvakt Bruk av signaler ved midlertidig endring av driftsform ( 5-26) Ved endring av driftsform der innkjørhovedsignal og/eller utkjørhovedsignal ikke skal benyttes, skal midlertidig innkjørsignal og/eller midlertidig utkjørsignal benyttes Kontroll av strekningen før endringen iverksettes ( 5-27) Toglederen skal kontrollere at strekningen er klar for tog før driftsformen endres.

161 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 161 av Enkeltsporet drift på dobbeltsporet strekning ved endret driftsform ( 5-28) 1. Det er kun toglederen som kan bestemme at det skal være enkeltsporet drift på dobbeltsporet strekning eller at toget skal kjøre på et annet hovedspor enn det som er bestemt. Togekspeditøren og fører skal ha skriftlig eller elektronisk underretning om endringen. 2. Togenes rekkefølge ved enkeltsporet drift fastsettes ved kryssinger. 3. Ved kryssingsforandring eller endring av rekkefølge for tog ved enkeltsporet drift på strekning uten fjernstyring, skal togleder sende kryssingsordre eller forbikjøringsordre Utfyllende bestemmelse om enkeltsporet drift på dobbeltsporet strekning på strekning med fjernstyring Toglederen kan sette i verk kjøring på venstre hovedspor uten kunngjøring Utfyllende bestemmelser om enkeltsporet drift på dobbeltsporet strekning på strekning uten fjernstyring 1. Toglederen sender skriftlig kunngjøring til berørte togekspeditører. 2. For kjøring av hjelpelokomotiv tilbake fra sted på linjen til første betjente stasjon og kjøring av kipptog til eller fra sidespor som grener ut fra nærmeste blokkstrekning, kan det kjøres på venstre hovedspor uten ordre fra toglederen. 3. Når det ene hovedsporet på dobbeltsporet strekning ikke kan benyttes slik at tog i den ene retningen må kjøre på venstre hovedspor, skal kunngjøringen tildeles alle tog som skal kjøre over strekningen i perioden og til togekspeditørene på berørte stasjoner. Kunngjøringen skal angi: a) strekningen der tog skal kjøre på venstre hovedspor b) hvilket hovedspor tog skal kjøre c) dato og klokkeslett ordningen skal settes i verk fra, eventuelt etter hvilke tog d) dato og klokkeslett ordningen skal opphøre fra, eventuelt etter hvilke tog og e) togrekkefølgen

162 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 162 av 411 INNHOLDSFORTEGNELSE 6. Kjøring av tog Fører av tog ( 6-1) Spesielle bestemmelser om kjøring av tog ( 6-2) Utfyllende bestemmelse om testing av ombordutrustning for automatisk hastighetsovervåking Interne bestemmelser om testing av ombordutrustning for automatisk hastighetsovervåking Ombordpersonell i persontog ( 6-3) Utfyllende bestemmelse om ombordpersonell i persontog Krav om bestemmelser om kjøring av tog ( 6-4) Utfyllende bestemmelse om Jernbaneverkets adgang til førerrom Før kjøring av tog ( 6-5) Interne bestemmelser om automatisk hastighetsovervåking Sikring av tog på stasjon ( 6-6) Utfyllende bestemmelse om parkering av tog i togspor på stasjon Kjøring inn på en stasjon ( 6-7) Kjøring videre på, ut fra eller passering av fjernstyrt eller betjent stasjon ( 6-8) Utfyllende bestemmelse om når togekspeditøren ikke er synlig på plattform Kjøring ut fra ubetjent stasjon eller holdeplass for persontog ( 6-9) Nødanrop ( 6-10) Utfyllende bestemmelse om nødanrop Generelle bestemmelser om hastighet ( 6-11) Spesielle bestemmelser om hastighet ( 6-12) Utfyllende bestemmelser om hastighet Tilkobling av hjelpelokomotiv ( 6-13) Utfyllende bestemmelser om kjøring av hjelpelokomotiv Kontroll av trykkluftbremser under kjøring ( 6-14) Plikt til å forvisse seg om at kryssende tog er kommet ( 6-15) Utfyllende bestemmelser om plikten til å forvisse seg om at kryssende tog er kommet Betinget kjøretillatelse ( 6-16)

163 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 163 av Kjøring av tog I. Generelt 6.1. Fører av tog ( 6-1) Føreren har ansvaret for at toget kjøres sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til ruten for toget, hastighet, signaler og skilt, togets bremseevne m.m. Føreren skal kjøre toget fra forreste førerrom Spesielle bestemmelser om kjøring av tog ( 6-2) 1. I forbindelse med føreropplæring kan en person under opplæring kjøre trekkraftkjøretøyet under oppsyn av fører. 2. Ved kjøring av kjøretøy for vedlikehold av jernbaneinfrastruktur, kjøring av museumstog, prøvekjøring og kjøring i forbindelse med berging, kan en annen enn føreren unntaksvis kjøre trekkraftkjøretøyet fra samme førerrom dersom føreren av toget ikke har kompetanse til å kjøre dette trekkraftkjøretøyet. 3. Ved skyving av tog skal en signalgiver gi nødvendige signaler til føreren. 4. Ved kjøring i forbindelse med berging der ekstra trekkraftkjøretøy kobles foran i toget, kan en annen enn fører unntaksvis kjøre trekkraftkjøretøyet fra forreste førerrom Utfyllende bestemmelse om testing av ombordutrustning for automatisk hastighetsovervåking Ved testing av ombordutrustning for automatisk hastighetsovervåking skal det framgå av ruten hvordan kjøringen skal foregå, og alle togbevegelser skal avtales med togleder. Høyeste hastighet er 80 km/h Interne bestemmelser om testing av ombordutrustning for automatisk hastighetsovervåking 1. Kjøringen skal normalt foregå på strekningen mellom angitte stasjoner, med minst én mellomliggende stasjon, her benevnt stasjonene A, B og C. I ruten for testkjøringen skal strekningen angis. 2. Det skal ikke være andre tog/skift mellom de angitte stasjonene A og C, eller igjensatt kjøretøy i sporet. 3. Testingen av ombordutrustningens automatiske hastighetsovervåking skal foregå mot/på mellomliggende stasjon B. Under testkjøringen ved denne stasjonen vil det pga. testens omfang være aktuelt å kjøre mot og eventuelt forbi hovedsignal som ikke viser kjørsignal(dersom automatisk hastighetsovervåking ikke klarer å stoppe toget tidsnok). Føreren skal avtale alle togbevegelser med toglederen.

164 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 164 av 411 Illustrasjon: Max 80 km/t A B A st. Tog 378 (ATC test) B st. C st. Tog 455 D st. 4. Største tillatte hastighet under testing er 80 km/t. 5. Før kjøring fra stasjon A (utgangsstasjon for testkjøringen), skal det være testet at kjøring forbi balisegruppe som gir stopp-beskjed medvirker til stopp. Dette kan utføres på følgende måter: a) Test på verksted med balisegruppe ved A stasjon, eller b) test på A stasjon ved hovedsignal der det ikke medfører fare/konflikt for annen trafikk. Tillatelse til kjøring forbi hovedsignal som ikke kan vise kjørsignal skal være innhentet og gitt etter de vanlige bestemmelser for dette, og stopp-passasje knapp skal ikke betjenes. Hastigheten ved passasje av signalet skal være høyst 20 km/t, og dersom automatisk hastighetsovervåking ikke fungerer etter hensikten, skal toget kunne stoppes ved inngripen fra fører. Dersom automatisk hastighetsovervåking ikke griper inn og forsøker å stoppe toget, skal testingen avbrytes. 6. Rapport om kjøring forbi Stopp skal ikke skrives i de tilfeller der slik kjøring har vært tilsiktet 7. Kjøring for testing av automatisk hastighetsovervåking kan også foregå inne på større stasjoner, der stasjonen naturlig kan oppdeles i flere strekninger/sporområder, under følgende forutsetninger: a) Det skal ikke være andre tog/skift, eller igjensatt kjøretøy på det spor der automatisk hastighetsovervåking testes, eller på tilstøtende spor som er en naturlig forlengelse av prøvesporet. b) Togekspeditøren eller toglederen skal manuelt sperre tilstøtende spor slik at det ikke kan stilles signal inn i prøveområdet for andre tog/skift. c) I ruten for testkjøringen skal sporene/sporområdene og tilstøtende deler av stasjonen angis. d) For øvrig gjelder bestemmelsene ovenfor, tilpasset testkjøring inne på stasjonen Ombordpersonell i persontog ( 6-3) 1. I persontog skal det være en ombordansvarlig i tillegg til føreren. Ombordansvarlig skal ivareta passasjerenes sikkerhet ved av- og påstigning, om bord i toget, ved evakuering m. m. Ombordansvarlig skal i tillegg kontrollere signaler i de tilfeller det er bestemt i forskriften her. 2. Det skal i tillegg til ombordansvarlig være annet ombordpersonell når dette er nødvendig for å ivareta passasjerenes sikkerhet. 3. Det skal være ombordpersonell i alle togsett dersom det ikke er overgangsmulighet mellom togsettene. Der det er overgangsmulighet mellom vognene kan hver enkelt av ombordpersonellet ikke ha ansvaret for mer enn fem personvogner som er åpne for passasjerer.

165 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 165 av Utfyllende bestemmelse om ombordpersonell i persontog Jernbaneforetaket skal sørge for at ombordansvarlig er lett gjenkjennelig for togekspeditør og informere Jernbaneverket om hvilke kjennetegn som benyttes Krav om bestemmelser om kjøring av tog ( 6-4) Jernbaneforetaket skal fastsette bestemmelser om kjøring av tog, herunder bestemmelser om bemanning av persontog, varsling av passasjerer før avgang, kommunikasjon mellom fører og ombordpersonell, adgang til førerrom, bruk og kontroll av bremser m.m. Bestemmelsene om bruk og kontroll av bremser skal sikre at toget kan stanses ved alle adhesjonsforhold Utfyllende bestemmelse om Jernbaneverkets adgang til førerrom Jernbaneverkets personell skal i nødvendig grad gis adgang til førerrom for visitasjon og befaring av strekningen. Personellet skal legitimere seg. II. Før kjøring 6.5. Før kjøring av tog ( 6-5) 1. Før kjøring av tog fra det stedet der toget er klargjort, skal føreren minst kontrollere at: a) opplysninger om togets sammensetting foreligger og at bremseprøve er utført, b) sikkerhetsbremseapparatet er koblet inn og prøvet, c) utstyr for automatisk hastighetsovervåkning er koblet inn og at korrekte verdier for toglengde, tilsettingstid for bremsene, bremseevne og største hastighet er stilt inn når toget skal kjøre på strekning med automatisk hastighetsovervåkning og d) togets nummer er registrert i togradiosystemet. 2. Før toget kjører skal føreren og den ombordansvarlige informere hverandre om forhold av betydning for togframføringen Interne bestemmelser om automatisk hastighetsovervåking 1. Det er angitt i strekningsbeskrivelsen eller ved annen særskilt ordre hvilken utrustning for automatisk hastighetsovervåking de enkelte strekninger eller deler av strekninger har. 2. Alle tog som kjører på strekning utrustet for automatisk hastighetsovervåking, skal ha virksom automatisk hastighetsovervåking. Automatisk hastighetsovervåking skal være innkoblet ved kjøring inn på/ut fra et anleggsområdejernbane. 3. For tog/skinnegående arbeidsmaskiner som ikke er utstyrt med automatisk hastighetsovervåkning skal disse være tilkoblet kjøretøy med automatisk hastighetsovervåkning ved kjøring inn på/ut fra et anleggsområde-jernbane. Ved kjøring av skinnegående arbeidsmaskiner inne på et anleggsområde-jernbane er det ikke krav

166 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 166 av 411 om automatisk hastighetsovervåkning. III. Under kjøring 6.6. Sikring av tog på stasjon ( 6-6) Føreren skal sikre tog som står på en stasjon slik at toget ikke kan komme i utilsiktet bevegelse Utfyllende bestemmelse om parkering av tog i togspor på stasjon 1. Parkering av tog i togspor er tillatt når dette utføres i henhold til ruteplan eller etter tillatelse gitt av toglederen eller togekspeditøren. 2. Ved parkering under spenningsførende kontaktledning skal jernbaneforetaket sørge for vakthold. Unntak framgår av Strekningsbeskrivelse for Jernbaneverkets nett Kjøring inn på en stasjon ( 6-7) Føreren skal ha mottatt signal i henhold til bestemmelsene i 5-7 før toget kjører inn på en stasjon Kjøring videre på, ut fra eller passering av fjernstyrt eller betjent stasjon ( 6-8) 1. Føreren skal ha mottatt signal i henhold til bestemmelsene i 5-8 før toget kjører videre på, ut fra eller passerer en fjernstyrt eller betjent stasjon. 2. Har persontog stoppet for av- eller påstigning eller har persontog stoppet ved plattform og dørene har vært frigitt, skal det foretas følgende avgangsprosedyre: a) føreren skal gi signal Kjøretillatelse mottatt til ombordansvarlig, b) ombordansvarlig skal kontrollere signal for kjøring videre på eller ut fra stasjonen i henhold til bestemmelsene i 5-8, c) ombordansvarlig skal bekrefte signal Kjøretillatelse fra togekspeditør der slikt signal er gitt, d) ombordansvarlig skal påse at av- og påstigning er avsluttet og eventuelt motta og bekrefte signal Klart for avgang fra annet ombordpersonell og e) ombordansvarlig skal gi signal Avgang til føreren. 3. Før toget kjører skal dører være lukket og fjernstyrte dører som kan sperres skal være sperret Utfyllende bestemmelse om når togekspeditøren ikke er synlig på plattform Hvis føreren ikke kan se togekspeditøren på plattform eller ved togveien på betjent stasjon, på strekning uten fjernstyring, skal toget stoppe og forholdet undersøkes Kjøring ut fra ubetjent stasjon eller holdeplass for persontog ( 6-9) 1. Har persontog stoppet på en ubetjent stasjon eller en holdeplass for av- eller påstigning eller dørene har vært frigitt, skal det foretas følgende avgangsprosedyre:

167 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 167 av 411 a) føreren skal gi signal Kjøretillatelse mottatt til ombordansvarlig, b) ombordansvarlig skal påse at av- og påstigning er avsluttet og eventuelt motta og bekrefte signal Klart for avgang fra annet ombordpersonell og c) ombordansvarlig skal gi signal Avgang til føreren. 2. Før toget kjører skal dører være lukket og fjernstyrte dører som kan sperres skal være sperret Nødanrop ( 6-10) 1. Hvis det oppstår en nødssituasjon der andre tog må varsles umiddelbart, skal fører sende nødanrop i togradioen. 2. Alle førere som mottar nødanrop i togradio skal straks redusere togets hastighet til sikthastighet. 3. Fører skal motta tillatelse fra togleder før toget kan gjenoppta normal kjørehastighet Utfyllende bestemmelse om nødanrop Ved nødanrop om brann i tunnel, må tog som er på vei mot den aktuelle tunnelen ikke kjøre inn i, men stoppe foran tunnelen Generelle bestemmelser om hastighet ( 6-11) 1. Togets største tillatte hastighet er begrenset av: a. hastigheten som er fastsatt ved klargjøringen av toget, b. hastighetssignal og/eller hastigheten som vises i kjøretøyets utstyr for automatisk hastighetsovervåkning, c. bremseprosenten for toget, d. spesielle restriksjoner gitt i forskriften her og e. spesielle restriksjoner gitt av infrastrukturforvalter. 2. Føreren skal likevel sette ned hastigheten når forholdene tilsier det. Det skal særlig tas hensyn til værforhold, og sporets tilstand, herunder glatte skinner, sikt til signaler m.m Spesielle bestemmelser om hastighet ( 6-12) 1. Hastighet for tog er begrenset til 40 km/t: a. ved kjøring gjennom sporveksler i andre togspor enn hovedtogspor med mindre annet fremgår av hastighetssignaler eller hastigheten som vises i kjøretøyets utrustning for automatisk hastighetsovervåkning, b. ved kjøring i alle togspor på stasjon med enkelt innkjørsignal når stasjonen er betjent,

168 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 168 av 411 c. ved kjøring over sporveksler som er låst eller er bevoktet, d) ved skyving av kjøretøy i tog, e) når føreren og vedkommende som betjener toget fra et annet førerrom ikke kan kommunisere ved bruk av togradio eller annet kommunikasjonssystem. 2. Hastighet for tog er begrenset til 50 km/t: mellom signal 65E Senking av strømavtaker og signal 65F Heving av strømavtaker. 3. Hastighet ved kjøring av tog med hjelpelokomotiv er begrenset til: a. 80 km/t når hjelpelokomotivet er koblet til toget og b. 50 km/t når hjelpelokomotivet ikke er tilkoblet toget. 4. Hastighet for tog er begrenset til 130 km/t på strekning som ikke er utrustet med automatisk hastighetsovervåkning. På strekning hvor automatisk hastighetsovervåkning er satt ut av bruk er hastigheten begrenset til 80 km/t Utfyllende bestemmelser om hastighet På strekning med fjernstyring og DATC, er største tillatte hastighet 130 km/t, mens det kreves FATC for hastigheter over 130 km/t Tilkobling av hjelpelokomotiv ( 6-13) Ved kjøring av hjelpelokomotiv skal hjelpelokomotivet kobles til toget dersom vedkommende banestrekning har fall over Utfyllende bestemmelser om kjøring av hjelpelokomotiv 1. Hjelpelokomotivet skal slutte seg til toget før toget settes i gang. 2. Skal hjelpelokomotivet kjøre så langt som til nærmeste betjente stasjon eller forbi denne, skal det kjøres tilbake som ekstratog. Kjører hjelpelokomotivet tilbake fra et sted på linjen på strekning uten fjernstyring, skal meldinger sendes som bestemt i punkt Hvis hjelpelokomotiv må forlate toget på en tidligere blokkstrekning enn det som framgår av ruten, må hjelpelokomotivet ikke kjøre ut av blokkstrekningen. Hjelpelokomotivet skal stoppe slik at blokkstrekningen blir belagt inntil togleder på strekning med fjernstyring eller togekspeditør på strekning uten fjernstyring er varslet. 4. Hvis hjelpelokmotivet følger toget forbi blokksignal må hjelpelokomotivet følge toget fram til første stasjon. 5. Fordeling av rute om kjøring av hjelpelokomotiv: Ruten fordeles til berørt(e) togekspeditør(er), til føreren på hjelpelokomotivet og til føreren i vedkommende tog. 6. Føreren skal varsle toglederen når hjelpelokomotiv har kommet inn fra strekning med fjernstyring til grensestasjon.

169 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 169 av Føreren skal varsle togekspeditøren når hjelpelokomotiv har kommet inn på betjent stasjon på strekning uten fjernstyring Kontroll av trykkluftbremser under kjøring ( 6-14) 1. Føreren skal ved kjøring av tog med trykkluftbremser kontrollere at trykket i togets hovedledning holdes på 5 bar når bremsene ikke er tilsatt, og at hovedluftbeholdertrykk ikke synker under tillatt verdi for kjøretøytypen. 2. Føreren skal prøvebremse toget etter utgangsstasjon eller stasjon hvor det er foretatt vesentlige endringer i togets sammensetting. Før kjøring utover lengre fall, og før innkjøring i buttspor skal det foretas ny prøvebremsing for å kontrollere togets bremsekraft. 3. Fører av godstog skal etter utgangsstasjon eller stasjon hvor det er foretatt endringer i togets sammensetting foreta kontroll av togets retardasjon ved hjelp av utstyret for automatisk hastighetsovervåking. 4. Føreren skal minst en gang i timen foreta en prøvebremsing med den automatiske trykkluftbremsen dersom toget normalt bremses med andre bremsesystemer. 5. Føreren skal bremse så ofte som mulig når det er løssnø langs og i sporet for å holde bremsestell og bremseklosser eller skivebremser frie for snø og is. Hastighetsregulering med nettbrems eller motstandsbrems skal ikke foretas med mindre kjøretøyet er utstyrt med avisingsbrems. IV. Spesielle bestemmelser for strekning uten fjernstyring Plikt til å forvisse seg om at kryssende tog er kommet ( 6-15) Føreren har plikt til å forvisse seg om at kryssende tog er kommet på kryssingsstasjon før toget kjører fra stasjonen. Dersom det er vanskelig for fører med sikkerhet å fastslå om kryssende tog har kommet ved at føreren ikke kan se det kryssende toget eller det er flere tog på stasjonen, skal føreren ikke kjøre videre før føreren har sett signal 9 Kryssende tog er kommet eller mottatt underretning fra togekspeditøren om at det kryssende toget er kommet Utfyllende bestemmelser om plikten til å forvisse seg om at kryssende tog er kommet 1. Føreren skal sette seg inn i ruten for tog som er angitt som kryssende tog i ruten. 2. Føreren skal forvisse seg om at kryssende tog er kommet også ved enkeltsporet drift på dobbeltsporet strekning på strekning uten fjernstyring. 3. Når det er angitt kryssing mellom tog hvor togene ikke har felles blokkstrekning på begge sider av kryssingsstasjonen, er det kun det toget som skal kjøre inn på den felles blokkstrekningen hvor det kryssende toget har kommet fra, som har plikt til å forvisse seg om at kryssende tog har kommet Betinget kjøretillatelse ( 6-16) Når føreren har mottatt betinget kjøretillatelse fra togekspeditøren i henhold til 5-13 annet ledd, skal føreren kontrollere at sporvekslene på sidespor og ubetjente stasjoner ligger i riktig stilling og om nødvendig stanse foran sporvekslene. Hastigheten over sporvekslene skal ikke overstige 10 km/t.

170 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 170 av 411 J 6.KJØRING AV TOG J 6.1 Fører av tog J Uniformering av fører: Fører skal bære vernevest/jakke som skal være lett synlig også på avstand for togekspeditør. Vernevest/jakke skal ha tekst «Fører». J Førerens plikter ved frammøte: Ved frammøte skal fører gjennomgå og kvittere for relevante dokumenter: 1. kunngjøringer i FIDO for aktuelt tog 2. S-sirkulære 3. TS-sirkulære 4. TU-sirkulære Førere skal kvittere for kunngjøringer i FIDO for aktuelt tog/skift, før funksjonelt nr. meldes inn i GSM-R og kjøringen iverksettes. J Førerens plikter ved framføring av tog Føreren skal rette oppmerksomheten i togets kjøreretning for å observere signaler, uregelmessigheter på linjen, og andre forhold som kan ha betydning for framføringen. Føreren skal også ha oppmerksomhet bakover langs toget for å kunne oppdage feil ved bremser, forskyvning av last, og annet som kan påvirke sikkerheten i og ved sporet. Dette gjelder spesielt ved kjøring fra eller ved passering av plattformer. J Tilleggsfunksjoner for fører Fører skal IKKE tillegges andre sikkerhetsrelaterte oppgaver som hovedsikkerhetsvakt, leder for EL-sikkerhet eller arbeidsleder der han samtidig er aktiv som framføringsansvarlig. Unntak: 1. hvis anleggsområde-jernbane består av kun ett arbeidslag 2. leder for El-sikkerhet for egen maskin 3. tilleggsfunksjoner skal ikke påvirke sikkerheten i forbindelse med samtidig utøvelse av funksjonen som fører, og fører selv sier seg villig til å inneha en slik funksjon Dersom det i løpet av arbeidsoppdraget oppstår endringer i forutsetninger for gjennomført sikker jobb analyse (SJA), skal arbeidsoppdraget avbrytes og rollen som fører prioriteres. J Togframføring for andre lisensinnehavere Der hvor fører framfører tog for andre lisensinnehavere, plikter føreren å holde nærmeste leder løpende orientert om dette. Slik kjøring skal vurderes i forhold til arbeids- og hviletidsbestemmelsene i Jernbaneverket. J Framføringsansvarlig på innleid utenlandsk kjøretøy som skal framføres som tog Informasjon om oppdraget som skal utføres, mottas på oppstartsmøte eller fra førerens

171 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 171 av 411 personalansvarlige leder. Informasjonen skal inneholde oppdragets omfang, vognkort og dokumentasjon på kjøretøy og fører, samt kommunikasjonsspråk mellom utenlandsk fører og framføringsansvarlig. I første møte med utenlandsk fører skal framføringsansvarlig gjennomføre en enkel SJA med vekt på kommunikasjon. Framføringsansvarlig ivaretar førerens funksjon og skal ha fått spesiell instruksjon fra utenlandsk typesertifisert fører vedrørende: 1. kjøretøyets bremser med hensyn til automatiskvirkende og direkte brems 2. plassering og betjening av nødstopp Dokumentasjon av kjøring sendes drops@jbv.no (DROPS) straks etter oppdraget er utført. Ved oppdrag som varer over to måneder må skjema sendes inn månedlig, innen 5. dag i påfølgende måned. Se blankett J «Framføringsansvarlig for innleid utenlandsk kjøretøy», kapittel 11. Bruk av framføringsansvarlig gjelder kun på innleid utenlandsk kjøretøy. J 6.2 Spesielle bestemmelser om kjøring av tog J Framføring av kjøretøy med redusert sikt Ved framføring av kjøretøy der fastmonterte eller løse installasjoner hindrer tilstrekkelig sikt i kjøreretningen skal kjøretøyet i tillegg til fører bemannes med «signalgiver» som har medansvar for å tolke og repetere signaler. J Føreropplæring Kun de som er godkjent som kjørelærer/instruktør kan drive opplæring av førere under opplæring. J Skyving av tog Enkelte arbeidsoperasjoner krever at man skyver kjøretøy foran seg på linjen. Dette kan for eksempel være vogner, snøryddingsutstyr etc. For å unngå ATC- nødbrems ved hovedsignaler når kjøretøy skyves, kan stoppassasjeknapp betjenes. Dette forutsetter at fører selv observerer kjørsignal i hovedsignal, eller at signalgiver muntlig formidler til fører at hovedsignal viser kjørsignal. Hvis ATC tar nødbrems og indikerer «00», må fører stoppe toget og kontakte togleder, ref. TJN kapittel Når signalgiver benyttes, må fører konferere med denne før toget igjen settes i bevegelse. Togleder informeres om at skyving foregår og at maks hastighet er 40 km/t. Arbeidstog som kjører forbi en eller flere stasjoner tillates skjøvet med maksimalt en vogn foran trekkraftkjøretøyet. Når slik kjøring foretas skal ATC takhastighet settes til 40 km/t. J Kjøring i forbindelse med berging Fører på havarert trekkraftkjøretøy/tog er framføringsansvarlig. I de tilfeller hvor JBVs fører framfører toget uten å være fører av havarert trekkraftkjøretøy/tog, har allikevel vedkommende ansvar for å følge alle bestemmelser. JBV DROPS skal alltid varsles i forbindelse med berging av trekkraftkjøretøy/tog.

172 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 172 av 411 J 6.4 Krav om bestemmelser om kjøring av tog J Jernbaneverkets transporttillatelse Som infrastrukturforvalter har Jernbaneverket tillatelse til å utføre transportoppdrag med tilknytning til drift og vedlikehold av infrastruktur. Som transportoppdrag i denne betydning regnes: 1. svilletog 2. skinnetog 3. pukktog 4. sprøytetog 5. slipetog 6. ultralydtog 7. målevogn 8. massetransport i forbindelse med anleggsarbeider 9. snørydding 10. skifteopplæring (Norsk Jernbaneskole) 11. transport av utstyr og personale til/fra arbeidssted Transport i forbindelse med drift og vedlikehold av infrastrukturen som ikke er nevnt over kan foretas etter tillatelse fra JBV Drops. J Unntak fra Jernbaneverkets transporttillatelse Departementet har gitt Jernbaneverket, som en midlertidig ordning, anledning til å ta med andres gods til vegløse områder der ingen jernbaneforetak vil påta seg slik transport. Omfanget og vilkårene for dette fremgår av departementets brev til Jernbaneverket av 8. mai En forutsetning var at Jernbaneverket skulle ha nødvendige tillatelser til å utføre godstransport. I og med at Jernbaneverket nå må ha sikkerhetsgodkjenning etter kapittel 7 i forskriften, har departementet og tilsynet kommet fram til at denne godkjenningen også kan omfatte slik sporadisk kjøring. Dette innebærer at Jernbaneverket ikke trenger lisens og sikkerhetssertifikat for denne sporadiske kjøringen som primært skal skje i forbindelse med Jernbaneverkets egne transporter, og som skal prises slik at de dekker de kostnader som transporten påfører Jernbaneverket med tillegg av kjørevegsavgift, forsikring etc. som andre transportører må innkalkulere. J Konferanseplikt og kontroll Ved bytte av fører underveis skal fratredende fører overlevere og sette tiltredende fører inn i vognopptak, kunngjøringer, bremser, ATC-innstillinger, retardasjonskontroll med mer som gjelder toget. Den nye føreren skal forsikre seg om at sikkerhetsbremseapparatet er virksomt. J Adgang til Jernbaneverkets kjøretøy J Adgang til Jernbaneverkets trekkraftkjøretøy Adgangsbevis utstedes av Jernbaneverkets driftsoperative senter (DROPS) i de tilfeller hvor det eksisterer et reelt og begrunnet behov som ikke dekkes i pkt Adgangsbevis. Dersom det oppstår behov utover dette, skal søknad om adgangsbevis fremlegges for Områdedirektør og godkjennes av denne før beviset utstedes.

173 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 173 av 411 J Skinnetraktor / skinnegående arbeidsmaskin Antall personer i førerrom er angitt i vognkortet for kjøretøyet. Dersom dette ikke er angitt, er antall seter i førerrom bestemmende. J Adgangsbevis Alle skal ha gyldig adgangsbevis for å ta plass på Jernbaneverkets trekkraftkjøretøy, med følgende unntak: 1. tjenestegjørende fører 2. tjenestegjørende framføringsansvarlig på innleid utenlandsk kjøretøy 3. tjenestegjørende maskinoperatør på innleid utenlandsk kjøretøy 4. personell tilknyttet Jernbaneverket DROPS 5. personer for kontroll og vedlikehold av Jernbaneverkets infrastruktur 6. personer som skal utføre kontroll/utprøving av kjøretøy 7. representant for kjøretøyets eier 8. personer under opplæring/øvelseskjøring 9. representant for Statens jernbanetilsyn 10. politi 11. brann og redningstjeneste 12. lokal viltnemd ved ettersøk eller påkjørsel av dyr Vilkår for bruk av adgangsbevis: a) Adgangsbeviset skal sammen med gyldig legitimasjon uoppfordret forevises fører. b) Anvisninger fra fører skal etterleves. c) Verneklær/vest og vernesko skal bæres ved adgang (kan vurderes av utsteder). d) Adgangsbeviset kan ikke overlates til andre enn innehaver. e) Adgangsbeviset skal signeres av innehaver før det tas plass i førerrom. Merk: Fører har myndighet til å avvise all adgang til førerrom, også for personer som er utstyrt med gyldig adgangsbevis. J Ubetjent førerrom Føreren skal påse at ingen uvedkommende tar plass i ubetjent førerrom. Adgang til ubetjent førerrom kan likevel tillates ved behov i den grad fører anser dette som forsvarlig (utkjøring av arbeidslag el). Fører skal instruere de som tar plass i ubetjent førerrom om hvordan man forholder seg (betjeningsorganer etc.). J 6.5 Før kjøring av tog J Førerens plikter ved uttak av trekkraftkjøretøy Utføres i henhold til trekkraftkjøretøyets Betjeningshåndbok for fører eller operasjons- og vedlikeholdshåndbok. Merk: ATC skal være virksom fra uttakssted til innsettsted. Togradio skal være innmeldt med funksjonelt nummer.

174 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 174 av 411 J Bestemmelser om automatisk hastighetsovervåking J Skinnegående arbeidsmaskin Skinnegående arbeidsmaskin uten installert ATC eller med avskrudd ATC skal likevel alltid ha registreringsenhet som minimum registrerer kjøretøyets hastighet innkoblet. J Eiterstraumen Nord Bodø stasjon På strekningen Eiterstraumen Nord Bodø stasjon (der Mercur er montert i sporet) er det ikke krav om at ATC skal være innkoblet. Det presiseres imidlertid at registreringsenheten alltid skal være innkoblet. J Når fører må forlate toget Det skal tilsettes tilstrekkelig bremser for å sikre toget i vedkommende fall/stigning. Det vises til bestemmelsene i pkt J Førerromsdører skal låses, hvis mulig. 2. Kople over togradio til håndholdt enhet og ta med denne. 3. Avtal med togleder/togekspeditør hvor lenge en beregner å være vekk fra toget. 4. Ved fare for fastfrysing bør tog fastbremses med håndbremser i stedet for trykkluftbrems. J 6.13 Tilkobling av hjelpelokomotiv J Bestemmelser om kjøring av hjelpelokomotiv Kjørehastighet for tog med hjelpelokomotiv: 1. Høyst 50 km/t når hjelpelokomotivet ikke har virksom trykkluftbrems tilkoblet togets hovedledning. 2. Høyst 80 km/t når hjelpelokomotivet har virksom trykkluftbrems tilkoblet togets hovedledning. 3. Hjelpelokomotivet skal være tilkoblet hvis strekningen hjelpelokomotivet benyttes på har fall på mer enn 5 0 / Fører på hjelpelokomotiv melder inn togradio som «fører 2/lok2». Eksempel: Hjelpelok i tog: får funksjonelt nummer Når tog med hjelpelokomotiv skal settes i gang kan fører og fører av hjelpelokomotiv kommunisere muntlig over togradio eller samband. Hvis ikke kommunikasjon nyttes skal fører gi signal «tog kommer» når det er klart for igangsetting. Fører av hjelpelokomotiv svarer med signal «tog kommer» og toget settes i gang. J 6.14 Kontroll av trykkluftbremser under kjøring J Bruk og behandling av bremser under kjøring Når trekkraftkjøretøy er tilkoblet tog skal direktevirkende brems ikke benyttes til hastighetsreduksjoner. Fører skal kontrollere at trykket i togets hovedledning (HL) holdes på 5,0 bar, og at hovedluftbeholdertrykk (HB) ikke synker under tillatt verdi for trekkraftkjøretøyet. For den automatisk virkende trykkluftbrems skal følgende retningslinjer følges ved bremsing og løsing: 1. Hver bremsing skal innledes med en trykksenkning på minst 0,6 bar i hovedledningen.

175 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 175 av Bremsingen bør påbegynnes så tidlig at det ikke er behov for fullbremsing. Denne bremsemåten gir større sikkerhet i kritiske situasjoner ved at det er mulig å øke bremsekraften. 3. Bremsingen må innledes tidligere, men ikke så kraftig som normalt ved dårlige adhesjonsforhold på grunn av løvfall, duggregn eller lignende. 4. Trekkraftkjøretøy med kunststoffklosser kan under spesielle vinterforhold bygge opp et belegg av is/snø mellom bremsekloss og hjul. Toget skal bremses med trykkluftbrems, og bremsing med dynamisk brems skal ikke benyttes. Prøvebremsing skal foretas etter behov slik at føreren alltid har kontroll på bremsekraften. 5. Det skal aldri bremses med mer enn 150kN med dynamisk brems, når trekkraftkjøretøyet er tilkoblet vogner. J Retardasjonskontroll Ved mistanke om vesentlig dårligere bremsekraft enn oppgitt i vognopptak, skal retardasjonskontroll foretas i henhold til ATC-håndboken for å kontrollere reell retardasjon (bremseprosent). Hvis retardasjonen er lavere enn det innstilte, kontrolleres dette på nytt i henhold til ATC-håndbok, og retardasjonen endres eventuelt på bakgrunn av dette. J Bremseproblemer ved lav omgivelsestemperatur Bremseproblemer oppstår ofte når sterk kulde følger etter snøfall. Alt personale skal under slike forhold i størst mulig utstrekning bistå med å kontrollere at ingen hjul er fastlåst. Hvis mulige uregelmessigheter observeres skal det straks meldes fra til togleder/-togekspeditør slik at toget kan stoppes for kontroll. Bremsesystem skal tømmes for luft når kjøretøy hensettes ved å tømme HL og betjene løseventil for A-kammer. J Redusert bremsekraft Klossbremser: For å forhindre bremseveiforlengelser anbefales det at trykkluftbremsen brukes på følgende måte: 1. Påbegynn alltid nedbremsingen kraftig og tidlig når det er fare for snø og is mellom bremseklosser og hjul. 2. Hastighetsregulering med retarder eller elektrodynamisk brems unngås. Er sporet dårlig ryddet for snø og det er løssnø langs eller i sporet som kan virvle opp rundt hjul og bremsestell, skal det bremses så ofte som mulig for å rense bremsesystem og klosser for snø og is. I slike tilfeller bremses det bare så kraftig at bremsevirkning registreres. Skivebremser: Ved temperaturer i området 0 til -10 C: Er sporet dårlig ryddet for snø, og det finnes løssnø langs eller i sporet som kan virvle opp rundt boggier og bremseskiver (snørøyk), kan bremseeffekten bli dårligere. Dette kan forårsake en form for vann-/isplaning mellom bremseskive og bremsebelegg. Skivebremsene på kjøretøy ligger åpne, noe som under spesielle kjøre- og føreforhold på vinteren kan føre til dårligere effekt enn ellers. For å forhindre bremseveiforlengelser anbefales det at trykkluftbremsen brukes på følgende måte: 1. All bremsing innledes med en fullbrems. 2. Hastighetsregulering med retarder eller elektrodynamisk brems unngås.

176 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 176 av Unngå å kjøre lenge uten å bruke trykkluftbremsen selv om det ikke er behov for stopp eller hastighetsreduksjon. Under føreforhold som her er omtalt antas at bremsen bør betjenes hvert 3-4 min. eller etter maks. kjørte 10 km. J Tiltak mot fastfrysing av bremseklosser under opphold Ved lave temperaturer kan en bremsekloss fryse fast til hjulet mindre enn ett minutt etter at toget har stoppet. Trykkluftbremsen løses helt ut umiddelbart etter at toget har stoppet, med løsestøt og heving av hovedledningstrykket til 5,3 bar der hvor dette er mulig. Etter at tillatelse til skifting er mottatt, kan toget flyttes noen meter frem og tilbake noen ganger under opphold på stasjon (TJN 3.9/3.11). Hvis togets bremser må være tilsatt under oppholdet er det stor fare for at bremseklosser vil fryse fast til hjulene. Er disse forutsetninger til stede, kan hjul lett bli påført hjulslag. For å unngå dette må det nødbremses og løses et antall ganger før togavgang. Det kan være nødvendig å gjenta dette flere ganger for at is skal knuses mellom kloss og hjul. Bremsens tilsettings- og løsetid mellom bremsingene skal avventes.

177 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 177 av 411 INNHOLDSFORTEGNELSE 7. Uregelmessigheter og feil I. Generelt Førerens og ombordpersonellets plikter ved uregelmessigheter og feil på jernbaneinfrastruktur eller kjøretøy ( 7-1) Utfyllende bestemmelser om førerens og ombordpersonellets plikter ved uregelmessigheter og feil på jernbaneinfrastruktur eller kjøretøy Toglederens plikter ved uregelmessigheter og feil på jernbaneinfrastruktur eller kjøretøy ( 7-2) Utfyllende bestemmelser om toglederens plikter til varsling av jernbaneforetak ved uregelmessigheter som kan påvirke sikkerheten Togekspeditørens plikter ved uregelmessigheter og feil på jernbaneinfrastruktur eller kjøretøy ( 7-3) Av og påstigning utenfor plattform der passasjerene må krysse spor ( 7-4) Utfyllende bestemmelse om av- og påstigning utenfor plattform der passasjerene må krysse spor Arbeid på kjøretøy i sporet ( 7-5) Utfyllende bestemmelser om arbeid på kjøretøy i sporet II. Signaler som ikke kan vise kjørsignal Tillatelse på strekning med fjernstyring ( 7-6) Interne bestemmelser om tillatelse på strekning med fjernstyring Tillatelse på grensestasjon ( 7-7) Utfyllende bestemmelse om tillatelse på grensestasjon Intern bestemmelse om tillatelse på grensestasjon Tillatelse på strekning uten fjernstyring ( 7-8) Utfyllende bestemmelse om tillatelse på strekning uten fjernstyring Interne bestemmelser om tillatelse på strekning uten fjernstyring Hovedsignaler som ikke viser kjørsignal på ubetjent stasjon ( 7-9) Utfyllende bestemmelse om hovedsignaler som ikke viser kjørsignal på ubetjent stasjon Utfyllende bestemmelse om enkelt innkjørsignal som viser signal «Stopp» på ubetjent stasjon Intern bestemmelse om hovedsignaler som ikke viser kjørsignal på ubetjent stasjon og om enkelt innkjørsignal som viser signal «Stopp» på ubetjent stasjon Innhenting av tillatelse ( 7-10) Utfyllende bestemmelse om innhenting av tillatelse

178 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 178 av Tillatelsens ordlyd og innhold ( 7-11) Hvor langt tillatelsen gjelder ( 7-12) Utfyllende bestemmelser om hvor langt tillatelsen gjelder Intern bestemmelse om hvor langt tillatelsen gjelder Hastighet når hovedsignal og enkelt innkjørsignal ikke kan vise kjørsignal ( 7-13) Utfyllende bestemmelser om hastighet når midlertidig innkjørsignal og midlertidig utkjørsignal ikke kan vise kjørsignal Utfyllende bestemmelse om hastighet når dvergsignal ikke kan vise «Kjøring tillatt» eller «Varsom kjøring tillatt» Tillatelse forbi indre hovedsignal som ikke kan vise kjørsignal ( 7-14) Utfyllende bestemmelse om indre hovedsignal med dvergsignal Utfyllende bestemmelser om midlertidig innkjørsignal og midlertidig utkjørsignal som ikke kan vise kjørsignal Utfyllende bestemmelser om dvergsignal som ikke kan vise «Kjøring tillatt» eller «Varsom kjøring tillatt» Utfyllende bestemmelser om innhenting av togleders tillatelse for videre kjøring fra sted på fjernstyrt stasjon der fører ikke kan se hovedsignalets bokstav, nummer og stedskode Utfyllende bestemmelser om innhenting av tillatelse til videre kjøring etter utilsiktet passering av hovedsignal, enkelt innkjørsignal, midlertidig innkjørsignal eller midlertidig utkjørsignal som ikke viste kjørsignal III. Uregelmessigheter og feil på jernbaneinfrastrukturen Spenningsløs kontaktledning ( 7-15) Utfyllende bestemmelse om spenningsløs kontaktledning Rasvarslingsanlegg ( 7-16) Feil på veisikringsanlegg ( 7-17) Interne bestemmelser om feil på veisikringsanlegg Veisikringsanlegg som settes midlertidig ut av bruk ( 7-18) Utfyllende bestemmelse om veisikringsanlegg som settes midlertidig ut av bruk Intern bestemmelse om veisikringsanlegg som settes midlertidig ut av bruk Utfyllende bestemmelser om oppkjørt sporveksel Utfyllende bestemmelser om feil ved automatisk hastighetsovervåkning (balisefeil) Utfyllende bestemmelse om feil på togradioinfrastruktur IV. Uregelmessigheter og feil på kjøretøy Feil på trekkraftkjøretøyet ( 7-19) Feil på sikkerhetsbremseapparatet ( 7-20)

179 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 179 av Feil på togets utstyr for automatisk hastighetsovervåkning ( 7-21) Intern bestemmelse om feil på togets utstyr for automatisk hastighetsovervåkning Feil på togets automatisk virkende brems ( 7-22) Frontlys som ikke fungerer ( 7-23) Utfyllende bestemmelse om frontlys som ikke fungerer Feil på togets togradio ( 7-24) Utfyllende bestemmelser om feil på togets togradio Feil på togfløyten ( 7-25) Utfyllende bestemmelse om feil på togfløyten Utfyllende bestemmelser om hjulslag V. Andre feil og uregelmessigheter Hjelpetog ( 7-26) Intern bestemmelse om hjelpetog Brann i tog ( 7-27) Kjøring i stigning og gjennom snøhindring ( 7-28) Utfyllende bestemmelser om kjøring i stigning og gjennom snøhindring Utfyllende bestemmelse om påkjørsel av storvilt eller husdyr Intern bestemmelse om påkjørsel av storvilt eller husdyr

180 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 180 av Uregelmessigheter og feil I. Generelt 7.1. Førerens og ombordpersonellets plikter ved uregelmessigheter og feil på jernbaneinfrastruktur eller kjøretøy ( 7-1) 1. Føreren skal varsle toglederen eller togekspeditøren ved uregelmessigheter og feil på jernbaneinfrastrukturen med mindre annet er bestemt i forskriften her. 2. Føreren og den ombordansvarlige skal varsle toglederen eller togekspeditøren dersom det oppdages feil eller uregelmessigheter i nærheten av spor og dette kan ha innvirkning på kjøring av tog eller være en fare for sikkerheten med mindre annet er bestemt i forskriften her. 3. Føreren skal varsle toglederen ved feil og uregelmessigheter på kjøretøyene som får betydning for togenes kjøring. 4. Føreren skal varsle toglederen når et tog har stoppet og ikke kommer videre ved egen hjelp. Føreren skal oppgi togets lengde og togets posisjon angitt ved antall kilometer og antall hundre meter i henhold til jernbaneinfrastrukturens skilting. 5. Føreren av persontog som på grunn av feil har stoppet på dobbeltsporet strekning, på stasjon eller der hvor flere hovedspor løper parallelt, skal i tillegg underrette toglederen eller togekspeditøren dersom det er dører i toget som ikke er sperret. 6. Dersom føreren eller ombordpersonellet oppdager feil på et annet kjøretøy som har betydning for sikkerheten, skal toglederen eller togekspeditøren straks varsles om dette. 7. Når bremsene tilsettes på dobbeltsporet strekning, på stasjon eller der hvor flere hovedspor løper parallelt uten at føreren vet årsaken, skal føreren sende nødanrop via togradioen dersom avsporing ikke kan utelukkes Utfyllende bestemmelser om førerens og ombordpersonellets plikter ved uregelmessigheter og feil på jernbaneinfrastruktur eller kjøretøy 1. Når et tog har fått uforutsett stopp, skal føreren varsle toglederen eller togekspeditøren innen to minutter. 2. Når et tog har stoppet på grunn av ulykke, uhell eller annen uønsket hendelse, skal føreren ha tillatelse fra toglederen til å sette toget i bevegelse igjen. 3. På strekning med fjernstyring, og på linjen på strekning uten fjernstyring, skal føreren varsle feil og uregelmessigheter til toglederen. På betjente stasjoner skal føreren varsle feil og uregelmessigheter til togekspeditøren. 4. Ved melding om feil ved faste lyssignaler, skal føreren oppgi signaltype og om mulig signalets bokstav, nummer og stedskode.

181 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 181 av Toglederens plikter ved uregelmessigheter og feil på jernbaneinfrastruktur eller kjøretøy ( 7-2) 1. Toglederen skal underrette førerne om feil på jernbaneinfrastrukturen og eventuelt om nedsatt hastighet før togene kjører inn på vedkommende stasjon eller blokkstrekning. 2. Når toglederen har mottatt underretning om at et persontog har stoppet utenfor plattform og dørene ikke er sperret, skal toglederen underrette førerne i tog som skal kjøre i nabosporet, om å kjøre med sikthastighet. 3. Når toglederen har mottatt underretning om at linjen eller togspor er ufarbart, skal toglederen sperre berørt blokkstrekning eller togspor Utfyllende bestemmelser om toglederens plikter til varsling av jernbaneforetak ved uregelmessigheter som kan påvirke sikkerheten 1. Toglederen skal varsle jernbaneforetaket umiddelbart i nedenstående tilfeller når føreren eller ombordpersonellet er direkte involvert: a) ved brudd på trafikkreglene. b) ved utilsiktet passering av signal i «Stopp». c) ved mistanke om at føreren eller ombordpersonellet er påvirket av medikamenter eller er ruset. d) ved uønsket hendelse som involverer eller påvirker jernbaneforetaket. e) ved tilløp til uhell, hvor toglederen har grunn til å anta at dette kan påvirke personalets utførelse av arbeidet. f) Ved slike hendelser på betjente stasjoner skal togekspeditøren varsle toglederen som igjen varsler jernbaneforetaket. 2. Jernbaneforetaket beslutter nødvendige tiltak. 3. Dersom toglederen vurderer situasjonen som så alvorlig at det er fare for sikkerheten, skal toglederen ikke gi tillatelse til videre kjøring Togekspeditørens plikter ved uregelmessigheter og feil på jernbaneinfrastruktur eller kjøretøy ( 7-3) 1. Togekspeditøren skal underrette førerne om feil på jernbaneinfrastrukturen og eventuelt om nedsatt hastighet før togene kjører inn på vedkommende stasjon eller blokkstrekning. 2. Når togekspeditøren har mottatt underretning om at et persontog har stoppet utenfor plattform og dørene ikke er sperret, skal togekspeditøren underrette førerne i tog som skal kjøre i nabosporet, om å kjøre med sikthastighet. 3. Når togekspeditøren har mottatt underretning om at linjen eller togspor er ufarbart, skal togekspeditøren sperre berørt blokkstrekning eller togspor.

182 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 182 av Av og påstigning utenfor plattform der passasjerene må krysse spor ( 7-4) 1. Når det på grunn av feil må foretas av- og påstigning utenfor plattform, og passasjerene må krysse spor, skal føreren ha tillatelse fra toglederen eller togekspeditøren før av- og påstigning kan foretas. 2. Vedkommende spor må være sperret av toglederen eller togekspeditøren samt sikret av føreren før det kan gis tillatelse til av- og påstigning. Føreren kan overlate til ombordansvarlig å sikre sporet. 3. Etter at føreren har forvisset seg om at passasjerene har kommet ut av sporet og føreren etter tillatelse fra toglederen eller togekspeditøren har fjernet sin sikring, kan toglederen eller togekspeditøren oppheve sperringen av sporet. Føreren kan overlate til ombordansvarlig å fjerne sikringen Utfyllende bestemmelse om av- og påstigning utenfor plattform der passasjerene må krysse spor Dersom det ikke er mulig å framføre eller skifte toget til en plattform skal avstigning foregå slik: a) Direkte til annet tog hvis dette er mulig, eller på en slik måte at passasjerene ikke må krysse spor. b) Hvis passasjerene må krysse spor skal toglederen eller togekspeditøren sperre alle parallelle spor i tilknytning til toget, også de som ikke er direkte nabospor, og skal sperre hele strekningen passasjerene skal gå fra toget til samlingsplassen. Toglederen eller togekspeditøren skal underrette berørte tog om situasjonen og stanse disse om nødvendig. c) Føreren og toglederen, eller føreren og togekspeditøren skal sammen fylle ut formularet «Sikring av nabospor», som skal vise hvor toget som skal forlates befinner seg, i hvilken retning og til hvilket punkt passasjerene skal gå og toglederens eller togekspeditørens tillatelse til avstigning. Føreren skal bekrefte mottak av tillatelsen. d) Før toglederen eller togekspeditøren kan oppheve sperringen av sporene, skal føreren bekrefte til toglederen eller togekspeditøren at avstigningen er avsluttet og at alle er ute av sporet. Toglederen eller togekspeditøren skal notere tidspunktet og førerens navn på formularet Arbeid på kjøretøy i sporet ( 7-5) Når arbeid på kjøretøyene utføres i sporet, skal personen som er på stedet sikre sporet og eventuelt nabospor, slik at det ikke kan kjøres tog eller skift på sporene Utfyllende bestemmelser om arbeid på kjøretøy i sporet 1. Før arbeidet påbegynnes, skal den som skal utføre arbeidet innhente tillatelse fra toglederen på strekning med fjernstyring eller fra togekspeditøren på betjent stasjon, eventuelt fra driftsoperatøren på et skifteområde. 2. Toglederen, togekspeditøren eller driftsoperatøren skal om mulig sperre det sporet som det arbeides i, og eventuelt nabospor. På stasjon skal eventuell skifteleder eller skiftekoordinator underrettes. Hvis nabospor ikke er sperret, skal toglederen eller togekspeditøren (eventuelt driftsoperatøren) underrette tog eller skift som skal kjøre i sporet om forholdet, og at det skal kjøres i

183 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 183 av 411 sikthastighet. 3. Ved arbeid under eller mellom kjøretøy på stasjon skal den som skal utføre arbeidet forsikre seg om at sporveksler til spor hvor arbeid foregår ligger i stilling for kjøring til nabospor. Den som utfører arbeidet skal låse sporveksler som ikke er sentralstilte eller kontrollåste (klave og hengelås), og oppbevare nøkkelen. 4. Når det er behov for sikring av nabospor skal føreren og toglederen eller togekspeditøren sammen fylle ut formularet «Sikring av nabospor». II. Signaler som ikke kan vise kjørsignal 7.6. Tillatelse på strekning med fjernstyring ( 7-6) 1. Toglederen kan gi føreren tillatelse til å kjøre forbi et hovedsignal som ikke kan vise kjørsignal på strekning med fjernstyring. 2. Før toglederen gir tillatelsen, skal toglederen kartlegge årsaken til manglende kjørsignal, fastslå togets posisjon og kontrollere at det ikke er noe i togveien som kan hindre togets kjøring. Før tillatelse gis for kjøring ut fra en stasjon, skal togleder tillegg kontrollere hvor første tog i motsatt kjøreretning og siste tog som kjørte over strekningen, befinner seg. 3. Der det skal foretas avgangsprosedyre i henhold til 6-8 annet ledd, skal føreren gi underretning til den ombordansvarlige om at det er gitt tillatelse til å kjøre forbi hovedsignal som ikke kan vise kjørsignal Interne bestemmelser om tillatelse på strekning med fjernstyring 1. På stasjon som utgjør grensen mellom to toglederområder eller toglederstrekninger gjelder følgende: a) Den toglederen som styrer stasjonen skal gi tillatelse til passering av indre hovedsignaler. b) Den toglederen som styrer den strekningen toget skal kjøre ut på skal gi tillatelse til passering av utkjørhovedsignal. 2. Før toglederen gir tillatelse forbi hovedsignal, skal toglederen: a) kontrollere systemets funksjonalitet (at indikeringen for kommunikasjon mellom arbeidsplass og fjernstyringssystem er i orden), kontrollere øvrige indikeringer og kontrollere om de riktige ordrene er sendt, b) forvisse seg om at togets posisjon er riktig forstått ved å kontrollere oppgitt signalidentifikasjon opp mot stedskode, togradiosystemets indikeringer ved funksjonelt nummer og grafisk rute eller togbok, c) om mulig kontrollere togets posisjon mot fjernstyringssystemets indikeringer, d) kontrollere at det ikke er noe i togveien som kan hindre togets kjøring, ved å undersøke om tog, skift eller annet gjør at signalet ikke viser kjørsignal, ved å kontrollere grafisk rute eller togbok og om mulig ved å kontrollere fjernstyringssystemets indikeringer,

184 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 184 av 411 e) deaktivere automatisk gjennomgangsdrift, automatisk togledelse og stasjonsautomat, samt annullere magasinerte togveier (dette gjelder også på aktuell nabostasjon ved kjøring forbi utkjørhovedsignal som ikke viser kjørsignal) og f) om mulig sørge for at sentralstilte sporveksler i togveien på stasjon er tungesikret ved hjelp av signal «Kjøring tillatt» eller «Varsom kjøring tillatt» i dvergsignal. 3. Før toglederen gir tillatelse til å kjøre forbi utkjørhovedsignal og blokksignal, skal toglederen i tillegg: a) forvisse seg om posisjonen til første tog i motsatt kjøreretning og siste tog som kjørte over strekningen ved å kontrollere grafisk rute og fjernstyringssystemets indikeringer, kontakte føreren i aktuelle tog, togekspeditøren på grensestasjon, eller be en annen togleder om å bekrefte aktuelle togs posisjon. Dersom første tog i motsatt kjøreretning og siste tog over strekningen er det samme, er det ikke nødvendig å kontakte føreren eller togekspeditøren på nytt før tillatelse gis til påfølgende tog. b) sperre blokkstrekningen dersom det er teknisk mulig. Toglederen kan oppheve sperringen når toget har kjørt forbi neste hovedsignal. 4. For stasjon eller strekning der kommunikasjonen mellom sikringsanlegg og fjernstyringssystemet ikke er i orden («hvite stasjoner») gjelder følgende: a) På dobbeltsporet strekning skal toglederen ikke gi tillatelse til å passere et hovedsignal som ikke kan vise kjørsignal. b) På enkeltsporet strekning eller stasjon som grenser til enkeltsporet strekning kan toglederen gi tillatelse til å passere hovedsignal som ikke kan vise kjørsignal under følgende forutsetninger: Førerne i alle tog innenfor strekningen der kommunikasjonen mellom sikringsanlegg og fjernstyringssystemet ikke er i orden har bekreftet at toget har stoppet og oppgitt togets posisjon. Toglederen har kontroll på den trafikale situasjonen Toglederen skal informere føreren om at det ikke er kontroll på sporvekslenes stilling Toglederen kan kun gi tillatelse til å passere hovedsignal som ikke kan vise kjørsignal til ett tog av gangen, og toget skal fremføres ut av området før andre tog gis tillatelse Når toget har kommet inn på stasjon eller blokkstrekning der kommunikasjonen mellom sikringsanlegg og fjernstyring er i orden, skal toglederen innhente bekreftelse på at hele toget er kommet inn på stasjonen eller har passert blokkposten før toglederen gir tillatelse til neste tog 5. Dersom det ikke er mulig for toglederen å ha full kontroll på situasjonen, skal toglederen ikke gi tillatelse til å kjøre forbi hovedsignal som ikke viser kjørsignal 6. Toglederen skal notere kjøretillatelsene på fastsatt formular

185 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 185 av Tillatelse på grensestasjon ( 7-7) 1. På grensestasjon kan toglederen gi føreren tillatelse til å kjøre forbi utkjørhovedsignal som ikke kan vise kjørsignal mot strekning med fjernstyring. Togekspeditøren kan gi føreren tillatelse til å kjøre forbi innkjørhovedsignal og indre hovedsignal som ikke kan vise kjørsignal, og forbi utkjørhovedsignal som ikke kan vise kjørsignal mot strekning uten fjernstyring. 2. Før toglederen gir tillatelsen, skal toglederen kartlegge årsaken til manglende kjørsignal, fastslå togets posisjon og kontrollere at det ikke er noe i togveien som kan hindre togets kjøring. I tillegg skal togleder kontrollere hvor første tog i motsatt kjøreretning og siste tog som kjørte over strekningen, befinner seg og konferere med togekspeditøren. Togleder kan overlate til togekspeditøren å formidle tillatelsen skriftlig til føreren. 3. Der det skal foretas avgangsprosedyre i henhold til 6-8 annet ledd, skal togekspeditøren gi underretning til den ombordansvarlige om at det er gitt tillatelse til å kjøre forbi hovedsignal som ikke kan vise kjørsignal. 4. Hvis utkjørhovedsignal på grensestasjon har vært stilt til kjørsignal, men ikke viser kjørsignal når toget kommer til signalet, gis ikke signal «Kjøretillatelse» når togleder gjennom togradio gir føreren tillatelsen. Togleder skal konferere med togekspeditøren før tillatelsen gis. 5. Tillatelse til kjøring forbi innkjørhovedsignal og indre hovedsignal som ikke kan vise kjørsignal og utkjørhovedsignal som ikke kan vise kjørsignal mot strekning uten fjernstyring, gis i henhold til bestemmelsene i Utfyllende bestemmelse om tillatelse på grensestasjon 1. På grensestasjon uten indre hovedsignaler i utkjørtogveien der togekspeditøren skal gi signal «Kjøretillatelse», og det skal foretas avgangsprosedyre i henhold til kapittel 6.8 punkt 2, skal toglederen fortrinnsvis overlate til togekspeditøren å formidle tillatelsen skriftlig til føreren. Etter at tillatelsen er formidlet til føreren, gir togekspeditøren signal «Kjøretillatelse». 2. Når togekspeditøren skal gi den ombordansvarlige underretning om at det er gitt tillatelse til å kjøre forbi hovedsignal som ikke kan vise kjørsignal, skal underretningen enten være skriftlig (formular 1) eller muntlig i togradio Intern bestemmelse om tillatelse på grensestasjon Om mulig skal togekspeditøren sørge for at sentralstilte sporveksler i togveien på stasjon er tungesikret ved hjelp av signal «Kjøring tillatt» eller «Varsom kjøring tillatt» i dvergsignal Tillatelse på strekning uten fjernstyring ( 7-8) 1. Togekspeditøren kan gi føreren tillatelse til å kjøre forbi et hovedsignal eller enkelt innkjørsignal som ikke kan vise kjørsignal på strekning uten fjernstyring. 2. Før togekspeditøren gir tillatelsen, skal togekspeditøren kartlegge årsaken til manglende kjørsignal, fastslå togets posisjon, kontrollere togmeldingsboka og kontrollere at det ikke er noe i togveien som kan hindre togets kjøring. 3. Der det skal foretas avgangsprosedyre i henhold til 6-8 annet ledd, skal togekspeditøren underrette den ombordansvarlige om at det er gitt tillatelse til å kjøre forbi hovedsignal som ikke kan

186 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 186 av 411 vise kjørsignal. 4. Der togekspeditøren skal gi signal «Kjøretillatelse», skal signalet gis etter at tillatelsen til å kjøre forbi hovedsignal som ikke kan vise kjørsignal, er gitt Utfyllende bestemmelse om tillatelse på strekning uten fjernstyring 1. Hvis utkjørhovedsignalet på betjent stasjon har vært stilt til kjørsignal, men ikke viser kjørsignal når toget kommer til signalet, skal ikke togekspeditøren gi signal «Kjøretillatelse» dersom togekspeditøren gjennom togradio gir føreren tillatelsen til å kjøre forbi signalet. 2. Der det skal foretas avgangsprosedyre i henhold til kapittel 6.8 punkt 2, skal togekspeditøren gi den ombordansvarlige skriftlig underretning om at føreren har fått tillatelse til å kjøre forbi hovedsignal som ikke kan vise kjørsignal (formular 1). Underretning kan også gis muntlig i togradio Interne bestemmelser om tillatelse på strekning uten fjernstyring 1. Om mulig skal togekspeditøren sørge for at sentralstilte sporveksler i togveien på stasjon er tungesikret ved hjelp av signal «Kjøring tillatt» eller «Varsom kjøring tillatt» i dvergsignal. 2. Togekspeditøren skal utveksle avgangsmelding som bestemt før togekspeditøren gir tillatelse til å kjøre forbi utkjørhovedsignal som ikke viser kjørsignal. 3. Togekspeditøren skal notere tillatelsen i togmeldingsboka, når tillatelsen gis via togradio Hovedsignaler som ikke viser kjørsignal på ubetjent stasjon ( 7-9) 1. Kommer tog til ubetjent stasjon der hovedsignal ikke viser kjørsignal, skal fører ringe neste betjente stasjon og motta underretning om hvordan føreren skal forholde seg. 2. Dersom det skal kjøres forbi hovedsignal som ikke kan vise kjørsignal, skal fører kontrollere den delen av togveien som er inne på stasjonen når det kjøres videre. Føreren skal stoppe foran sporvekselen hvis den ikke ligger i riktig stilling. Kjørehastigheten skal ikke overskride 10 km/t over sporvekslene Utfyllende bestemmelse om hovedsignaler som ikke viser kjørsignal på ubetjent stasjon Tillatelse til å kjøre forbi hovedsignal som ikke viser kjørsignal på ubetjent stasjon skal gis og mottas som for passering av hovedsignal på betjent stasjon Utfyllende bestemmelse om enkelt innkjørsignal som viser signal «Stopp» på ubetjent stasjon Kommer tog til ubetjent stasjon der enkelt innkjørsignal viser signal «Stopp», skal føreren innhente tillatelse til å kjøre forbi signalet på samme måte som for hovedsignaler som ikke viser kjørsignal på ubetjent stasjon Intern bestemmelse om hovedsignaler som ikke viser kjørsignal på ubetjent stasjon og om enkelt innkjørsignal som viser signal «Stopp» på ubetjent stasjon Før togekspeditøren på neste betjente stasjon gir føreren tillatelse til videre kjøring, skal togekspeditøren kontrollere at stasjonen føreren ringer fra ikke er gjort betjent, at togmeldingene er

187 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 187 av 411 utvekslet som bestemt og at det ikke foregår arbeid i spor på strekningen Innhenting av tillatelse ( 7-10) 1. Når føreren skal innhente tillatelse til å kjøre forbi et hovedsignal eller enkelt innkjørsignal som ikke viser kjørsignal, skal føreren presentere seg med funksjon og tognummer som beskrevet i kapittel 2. I tillegg skal føreren oppgi signalets bokstav, nummer og stedskode. 2. Tillatelse til å kjøre forbi hovedsignal eller enkelt innkjørsignal som ikke kan vise kjørsignal kan gis over togradio eller skriftlig. 3. Når føreren mottar tillatelse over togradio til å kjøre forbi hovedsignal eller enkelt innkjørsignal som ikke kan vise kjørsignal, skal føreren skrive ned signalets bokstav, nummer og stedskode samt navnet på toglederen eller togekspeditøren Utfyllende bestemmelse om innhenting av tillatelse Føreren skal notere tillatelsen på formular «Tillatelse til kjøring forbi signal som ikke viser kjørsignal - Fører» (se kapittel 11). Jernbaneforetaket skal oppbevare formularet i 24 timer Tillatelsens ordlyd og innhold ( 7-11) 1. Tillatelsen til å kjøre forbi hovedsignal eller enkelt innkjørsignal som ikke kan vise kjørsignal skal ha følgende ordlyd: «Klart for tog... (nr.) forbi... (hva slags hovedsignal, signalets bokstav og/eller nummer) med stedskode (bokstavforkortelse). (navn) togleder/togekspeditør.» 2. På dobbeltsporet strekning, der det er mulig å kjøre over til det andre hovedsporet, skal det angis hvilket hovedspor tillatelsen gjelder for. 3. Ved kjøring inn på en stasjon, skal det angis hvilket spor tillatelsen gjelder for når det ikke er opplyst i ruten hvilket spor toget skal kjøre eller dersom det foretas sporendring Hvor langt tillatelsen gjelder ( 7-12) Tillatelsen til å kjøre forbi hovedsignal og enkelt innkjørsignal som ikke kan vise kjørsignal gjelder for togveiens lengde. Tillatelsen gjelder forbi eventuelle dvergsignaler i togveien Utfyllende bestemmelser om hvor langt tillatelsen gjelder Dvergsignal før felles utkjørhovedsignal forkorter togveien Intern bestemmelse om hvor langt tillatelsen gjelder Toglederen eller togekspeditøren kan kun gi tillatelse til å kjøre forbi ett hovedsignal om gangen Hastighet når hovedsignal og enkelt innkjørsignal ikke kan vise kjørsignal ( 7-13) 1. Når det er gitt tillatelse til å kjøre forbi hovedsignal som ikke kan vise kjørsignal, skal føreren kjøre med sikthastighet. Føreren skal stoppe foran sporvekselen hvis den ikke ligger i riktig stilling. Hastigheten over sporvekselen skal ikke overstige 10 km/t med mindre vedkommende dvergsignal viser signal 45 «Kjøring tillatt» eller signal 44 «Varsom kjøring tillatt». 2. Når det på strekning uten fjernstyring er gitt tillatelse til å kjøre forbi utkjørhovedsignal som ikke

188 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 188 av 411 kan vise kjørsignal, kan føreren kjøre med togets største tillatte hastighet på linjen. 3. Når det er gitt tillatelse til å kjøre forbi enkelt innkjørsignal som ikke kan vise kjørsignal, kan føreren kjøre med største hastighet 40 km/t inn på stasjonen Utfyllende bestemmelser om hastighet når midlertidig innkjørsignal og midlertidig utkjørsignal ikke kan vise kjørsignal 1. Når det er gitt tillatelse til å kjøre forbi midlertidig innkjørsignal eller midlertidig utkjørsignal som ikke kan vise kjørsignal, skal føreren kjøre med sikthastighet. Føreren skal stoppe foran sporvekselen hvis den ikke ligger i riktig stilling. Hastigheten over sporvekselen skal ikke overstige 10 km/t. 2. Når det på strekning uten fjernstyring er gitt tillatelse til å kjøre forbi midlertidig utkjørsignal som ikke kan vise kjørsignal, kan føreren kjøre med togets største tillatte hastighet på linjen Utfyllende bestemmelse om hastighet når dvergsignal ikke kan vise «Kjøring tillatt» eller «Varsom kjøring tillatt» Når det er gitt tillatelse til å kjøre forbi dvergsignal som ikke kan vise «Kjøring tillatt» eller «Varsom kjøring tillatt», skal føreren kjøre med sikthastighet. Føreren skal stoppe foran sporvekselen hvis den ikke ligger i riktig stilling. Hastigheten over sporvekselen skal ikke overstige 10 km/t Tillatelse forbi indre hovedsignal som ikke kan vise kjørsignal ( 7-14) 1. Dvergsignal som tilhører indre hovedsignal, og viser signal 45 «Kjøring tillatt» eller signal 44 «Varsom kjøring tillatt», gir tillatelse til å kjøre forbi vedkommende indre hovedsignal som ikke viser kjørsignal. Føreren skal kjøre med sikthastighet. Kjøretillatelsen gjelder til et annet signal som begrenser togveien. 2. Bestemmelsen i første ledd erstatter fremgangsmåten i 7-10, 7-11, 7-12 og Utfyllende bestemmelse om indre hovedsignal med dvergsignal Når dvergsignal på indre hovedsignal i utkjørtogvei viser signal 45 «Kjøring tillatt» eller signal 44 «Varsom kjøring tillatt» og det indre hovedsignalet viser «Stopp», skal toglederen eller togekspeditøren informere føreren i tog som har stoppet om at toget kan settes i bevegelse Utfyllende bestemmelser om midlertidig innkjørsignal og midlertidig utkjørsignal som ikke kan vise kjørsignal 1. Kommer tog til midlertidig innkjørsignal eller midlertidig utkjørsignal som ikke kan vise kjørsignal på grensestasjon eller på betjent stasjon, skal toglederen, togekspeditøren og føreren forholde seg som bestemt for grensestasjon eller strekning uten fjernstyring. 2. Kommer tog til ubetjent stasjon der midlertidig innkjørsignal eller midlertidig utkjørsignal viser signal «Stopp», skal føreren forholde seg som bestemt for hovedsignaler som ikke viser kjørsignal på ubetjent stasjon Utfyllende bestemmelser om dvergsignal som ikke kan vise «Kjøring tillatt» eller «Varsom kjøring tillatt» 1. Når føreren skal innhente tillatelse til å kjøre forbi et dvergsignal som ikke kan vise «Kjøring

189 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 189 av 411 tillatt» eller «Varsom kjøring tillatt», skal føreren presentere seg som beskrevet i kapittel 2. I tillegg skal føreren oppgi stasjonens navn og signalets bokstav og/eller nummer. 2. Toglederen, togekspeditøren eller driftsoperatøren kan, etter å ha kontrollert at forholdene tillater det, gi føreren tillatelse til å kjøre forbi dvergsignalet. 3. Tillatelsen til å kjøre forbi dvergsignal som ikke kan vise «Kjøring tillatt» eller «Varsom kjøring tillatt» gis muntlig over togradio, og skal ha følgende ordlyd: «Klart for tog/skift (nr.) forbi (signalets bokstav og/eller nummer) med eventuell stedskode (bokstavforkortelse). (navn) togleder/togekspeditør/driftsoperatør». 4. Føreren skal deretter gjenta tillatelsen. 5. Tillatelsen gjelder fram til neste signal Utfyllende bestemmelser om innhenting av togleders tillatelse for videre kjøring fra sted på fjernstyrt stasjon der fører ikke kan se hovedsignalets bokstav, nummer og stedskode 1. Dersom tog har stoppet på en fjernstyrt stasjon der utkjørhovedsignalet eller indre hovedsignal ikke kan vise kjørsignal, og føreren ikke kan se signalets bokstav, nummer og stedskode, skal føreren innhente tillatelse, og skal oppgi hvor toget har stoppet. Føreren fritas i dette tilfellet fra å angi hovedsignalets bokstav, nummer og stedskode. 2. Dersom toget har stoppet for av- og påstigning, skal føreren underrette ombordansvarlig om at toget har fått tillatelse til å kjøre forbi hovedsignal som ikke kan vise kjørsignal før avgangsprosedyre iverksettes. 3. Føreren skal stoppe toget foran hovedsignalet og kontrollere at toglederens angivelse av hovedsignalets bokstav, nummer og stedskode er korrekt. Fører skal repetere disse til toglederen før toget kjører forbi signalet. Toglederen skal kontrollere at oppgitt bokstav, nummer og stedskode er korrekt Utfyllende bestemmelser om innhenting av tillatelse til videre kjøring etter utilsiktet passering av hovedsignal, enkelt innkjørsignal, midlertidig innkjørsignal eller midlertidig utkjørsignal som ikke viste kjørsignal 1. Når tog utilsiktet har passert signal som ikke viste kjørsignal, skal føreren stoppe toget umiddelbart og kontakte toglederen eller togekspeditøren. 2. Dersom toglederen eller togekspeditøren etter konferanse med føreren bestemmer at toget ikke skal flyttes tilbake for å få nytt kjørsignal, skal føreren innhente tillatelse, og skal oppgi hvor toget har stoppet. Føreren fritas i dette tilfellet fra å angi signalets bokstav, nummer og stedskode. III. Uregelmessigheter og feil på jernbaneinfrastrukturen Spenningsløs kontaktledning ( 7-15) Dersom kontaktledningen blir spenningløs, skal føreren straks redusere togets hastighet til sikthastighet.

190 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 190 av Utfyllende bestemmelse om spenningsløs kontaktledning Føreren skal innen to minutter senke strømavtakeren hvis kontaktledningen fortsatt er spenningsløs. Føreren skal heve strømavtakeren igjen etter ytterligere tre minutter og kontrollere om kontaktledningen er spenningsførende. Er det ingen spenning på kontaktledningen, skal føreren senke strømavtakeren igjen, og ikke heve den igjen før det har gått ytterligere tre minutter. Strømavtakeren kan deretter stå oppe Rasvarslingsanlegg ( 7-16) 1. Dersom tog kommer til rasvarslingssignal som viser signal rasfare, skal føreren stoppe toget ved signal 64C «Rasvarslingsstolpe» og varsle toglederen. 2. Har føreren fått tillatelse til å kjøre forbi et hovedsignal som ikke kan vise kjørsignal og som er i avhengighet til rasvarslingsanlegg, skal føreren stoppe toget ved signal 64C «Rasvarslingsstolpe». 3. Dersom linjen er klar, kan føreren kjøre toget over rasvarslingsstrekningen med største hastighet 10 km/t Feil på veisikringsanlegg ( 7-17) 1. Ved feil på veisikringsanlegget og planovergangssignalet ikke viser signal 56 «Planovergangen kan passeres» eller forsignalet for planovergang ikke viser signal 58 «Planovergangssignalet viser at planovergangen kan passeres», skal fører senest ved signal 70 «Planovergangsskilt» bremse toget for å kunne stoppe foran planovergangen. Føreren skal gjentatte ganger gi signal 83 «Tog kommer». 2. Ved feil på veisikringsanlegget, skal planovergangen sperres før toget kjører videre. Sperring av planovergangen kan unnlates dersom trafikkforholdene tilsier det, for eksempel ved oversiktlig vei, liten veitrafikk m.m. Togleder gir slik tillatelse til å unnlate sperring basert på opplysninger fra fører om forholdene på stedet. Det skal gis signal 83 «Tog kommer» før toget settes i gang og kjørehastigheten skal ikke overstige 10 km/t. 3. Ved feil på veisikringsanlegget på en fjernstyrt stasjon, skal føreren ha tillatelse fra toglederen før veisikringsanlegget betjenes. 4. Ved feil på veisikringsanlegget på en betjent stasjon, skal togekspeditøren sperre planovergangen før toget kjører over Interne bestemmelser om feil på veisikringsanlegg 1. Toglederen og togekspeditøren skal varsle feil i henhold til reglene for varsling. På grunnlag av meldingen skal ansvarlig vedlikeholdsenhet kalle ut planovergangsvakt. For sikkerhetskritiske feil gjelder i tillegg kapittel 12 Bestemmelser for personale som skal betjene signalanlegg. 2. Vakthold ved planovergangen a) Toglederen skal sende ut driftsoperativ kunngjøring om at veisikringsanlegget er ute av bruk, og at det er tilsatt planovergangsvakt. Kunngjøringen skal angi om det vises signal «Klar linje», eller om planovergangsvakten betjener veisikringsanlegget. b) Planovergangsvakten skal være godkjent som signalgiver, hovedsikkerhetsvakt, fører,

191 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 191 av 411 togekspeditør eller togleder. c) Inntil planovergangsvakten er på plass, skal toglederen eller togekspeditøren senest på siste stasjon før planovergangen underrette føreren i henhold til bestemmelsene om feil på jernbaneinfrastrukturen slik at toget kan stoppe foran planovergangen. d) Planovergangsvakten skal kontakte toglederen eller togekspeditøren ved ankomst til planovergangen, og oppgi navn og togradionummer. e) Toglederen skal notere planovergangsvaktens navn og togradionummer i togledergraf og/eller hendelseslogg, og togekspeditøren skal notere det i togmeldingsboken. f) Dersom det skal vises signal «Klar linje», skal planovergangsvakten henge opp skilt: «Opplysningstavle» med teksten «Signal ute av drift» over signalene. g) For planoverganger på fjernstyrt strekning skal toglederen kontakte planovergangsvakten før hvert tog som skal passere planovergangen. Deretter skal toglederen gi tillatelse til innkjøring til stasjon eller utkjøring fra stasjon avhengig av hvor planovergangen ligger. h) For planoverganger på linjen mellom grensestasjon og første fjernstyrte stasjon skal togekspeditøren få bekreftet av toglederen at planovergangsvakten er kontaktet, før det gis tillatelse til å kjøre fra stasjonen. i) For stasjon på strekning uten fjernstyring skal togekspeditøren før hvert tog som skal passere planovergangen kontakte planovergangsvakten, og notere tidspunktet for kontakten i merknadsrubrikken i togmeldingsboken. Deretter skal togekspeditøren gi tillatelse til innkjøring til stasjon eller utkjøring fra stasjon avhengig av hvor planovergangen ligger. j) På strekning med fjernstyring skal toglederen deaktivere automatisk gjennomgangsdrift, automatisk togledelse og stasjonsautomat og annullere magasinerte togveier på den nærmeste stasjonen på hver side av planovergangen. k) Planovergangsvakten skal sperre veien og vise signal mot toget etter konferanse med toglederen eller togekspeditøren (se ovenfor), ved å betjene veisikringsanlegget (se instruksen for betjening av anlegget), eller ved å sette opp sperrebånd eller lignende mot veifarende og vise signal «Klar linje» mot toget. 3. Veisikringsanlegget fungerer igjen a) Planovergangsvakten skal fjerne skilt 560 «Opplysningstavle» med teksten «Signal ute av drift». b) Toglederen opphever den driftsoperative kunngjøringen om at veisikringsanlegget er ute av bruk. 4. Dersom bommene ved et veisikringsanlegg ikke går opp igjen etter at tog har passert planovergangen, skal toglederen eller togekspeditøren foreta varsling. Inntil veisikringsanlegget er i orden, skal toglederen eller togekspeditøren underrette føreren om forholdet og beordre sikthastighet ved passering av planovergangen.

192 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 192 av Veisikringsanlegg som settes midlertidig ut av bruk ( 7-18) 1. Dersom et veisikringsanlegg settes midlertidig ut av bruk, skal det tilsettes vakthold ved planovergangen. Den som har vakthold ved en planovergang, skal vise signal 4A eller 4B «Klar linje» eller signal 56 «Planovergangen kan passeres» når togene kan kjøre over planovergangen. 2. Vakthold ved planovergangen kan unnlates dersom det er sikkerhetsmessig forsvarlig. I vurderingen skal det blant annet tas hensyn til hvor lenge anlegget skal settes ut av bruk, mengde veitrafikk og type veitrafikk samt siktforholdene ved planovergangen. 3. På planovergang der veisikringsanlegget midlertidig er satt ut av bruk og det ikke er vakthold, skal føreren av toget stoppe foran planovergangen og gi signal 83 «Tog kommer» før toget kan kjøre over med hastighet inntil 10 km/t Utfyllende bestemmelse om veisikringsanlegg som settes midlertidig ut av bruk Når vakthold er etablert, skal føreren kjøre slik at toget kan stoppes foran planovergangen. Når føreren ser at signal «Klar linje» vises, kan toget gjenoppta linjehastighet. Hvis andre hastigheter fastsettes, skal dette framgå av kunngjøringen Intern bestemmelse om veisikringsanlegg som settes midlertidig ut av bruk 1. Det skal alltid tilsettes vakthold når veisikringsanlegg settes midlertidig ut av bruk, etter samme retningslinjer som for feil ved veisikringsanlegg. 2. Toglederen skal underrette føreren om feilen og om og hvilke deler av veisikringsanlegget som ikke fungerer. Toglederen skal underrette føreren med driftsoperativ kunngjøring. Dersom dette ikke er mulig, skal toglederen underrette føreren på togradio på siste stasjon før overgangen Utfyllende bestemmelser om oppkjørt sporveksel 1. Hvis et tog eller et skift har kjørt opp en sporveksel, skal føreren melde fra til toglederen, togekspeditøren eller driftsoperatøren. 2. Sporvekselen skal kontrolleres av ansvarlig vedlikeholdsenhet i Jernbaneverket før den kan passeres. 3. Sporveksler som ikke er oppført i liste over «Kontroll av oppkjørt sporveksel» i Strekningsbeskrivelse for Jernbaneverkets nett kan likevel passeres. Toglederen, togekspeditøren eller driftsoperatøren avgjør i samråd med føreren om det kan kjøres over sporvekselen. 4. Største tillatte hastighet er 10 km/t ved kjøring over oppkjørte sporveksler som ikke er låst med klave og hengelås Utfyllende bestemmelser om feil ved automatisk hastighetsovervåkning (balisefeil) 1. Dersom den automatiske hastighetsovervåkningen forårsaker nødbremseinngrep, skal føreren stanse toget og konferere med toglederen eller togekspeditøren. Dersom nødbremseinngrepet skjer i forbindelse med hovedsignal, gjelder utfyllende bestemmelse om innhenting av tillatelse til videre kjøring etter utilsiktet passering av hovedsignal, enkelt innkjørsignal, midlertidig innkjørsignal eller midlertidig utkjørsignal som ikke viste kjørsignal. 2. Dersom den automatiske hastighetsovervåkningen gir balisefeilalarm BF2 eller BF3

193 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 193 av 411 (hovedindikatoren i ATC-panelet viser «FEL») med påfølgende driftsbrems i forbindelse med passering av hovedsignal, gjelder følgende: a) Føreren skal stanse toget og informere toglederen eller togekspeditøren om at den automatiske hastighetsovervåkningen har gitt balisefeil BF2 eller BF3 ved hovedsignal, og angi hvor toget har stoppet. b) Toglederen eller togekspeditøren skal avklare at hovedsignalet viste kjørsignal, fastslå togets posisjon ved hjelp av togradio og fjernstyringssystemets eller stillerapparatets indikeringer, eller ved hjelp av togmeldingsboka, og kontrollere at det ikke er noe i togveien eller andre forhold som kan hindre togets kjøring. Deretter kan toglederen eller togekspeditøren gi tillatelse til at toget kan kjøre videre (uten fastsatt ordlyd). c) Etter balisefeil BF2 eller BF3 er i alle tilfeller største tillatte hastighet for toget 80 km/t når hovedindikator i førerpanelet for ATC er slukket, og 130 km/t når det vises tre streker (- - -) i hovedindikatoren Utfyllende bestemmelse om feil på togradioinfrastruktur 1. Ved feil på togradioinfrastruktur (GSM-R) skal føreren forholde seg til toglederens instruksjoner. 2. Dersom føreren oppdager at det ikke er togradiodekning, og det koples over til Telenors nett («roaming»), skal føreren redusere hastigheten til sikthastighet der det i henhold til Strekningsbeskrivelse for Jernbaneverkets nett er rasutsatte strekninger. 3. Dersom føreren oppdager at det ikke er togradiodekning, og det ikke koples over til Telenors nett («roaming»), skal føreren redusere hastigheten til sikthastighet inntil dekning oppnås. Føreren skal om mulig kontakte toglederen med annen telefon (telefonnummer til togleder er oppgitt i Strekningsbeskrivelse for Jernbaneverkets nett, kapittel 1). IV. Uregelmessigheter og feil på kjøretøy Feil på trekkraftkjøretøyet ( 7-19) Dersom trekkraftkjøretøyet på grunn av en feil ikke kan betjenes fra førerrommet foran i toget, kan toget betjenes fra et annet førerrom av en annen enn føreren. Føreren skal formidle signaler og annen nødvendig informasjon til den som betjener toget. Føreren skal kunne tilsette togets bremser og betjene togfløyten Feil på sikkerhetsbremseapparatet ( 7-20) 1. Dersom det oppstår feil på sikkerhetsbremseapparatet etter at toget har kjørt fra første stasjon angitt i ruten, kan føreren kjøre toget videre dersom det bemannes med en ekstra person i førerrommet som i en nødsituasjon kan stanse toget og kontakte toglederen. 2. Dersom feilen oppstår mellom to stasjoner og det ikke er mulig å bemanne med en ekstra person i førerrommet, kan føreren kjøre toget fram til nærmeste betjente eller fjernstyrte stasjon. Hastigheten skal da ikke overstige 40 km/t.

194 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 194 av Feil på togets utstyr for automatisk hastighetsovervåkning ( 7-21) 1. Dersom det på strekning med automatisk hastighetsovervåkning oppstår feil på togets utstyr for automatisk hastighetsovervåkning etter at toget har kjørt fra første stasjon angitt i ruten, skal føreren koble inn dette på nytt. Fungerer utstyret på toget, kan føreren kjøre toget videre med største hastighet 80 km/t inntil informasjonen i systemet er oppdatert. 2. Dersom utstyret for den automatiske hastighetsovervåkningen ikke fungerer etter at det er forsøkt koblet inn på nytt, kan toget kjøres videre etter vurdering av jernbaneforetaket med største hastighet 80 km/t til vedlikeholdsbasen for reparasjon Intern bestemmelse om feil på togets utstyr for automatisk hastighetsovervåkning På bestemte stasjoner med mulighet for samtidig innkjøring, angitt i Strekningsbeskrivelse for Jernbaneverkets nett, må tog ha automatisk hastighetsovervåking for at to tog skal kunne kjøre inn samtidig Feil på togets automatisk virkende brems ( 7-22) Dersom den automatisk virkende brems ikke fungerer etter at toget har kjørt fra første stasjon angitt i ruten, kan toget kjøres håndbremset frem til første fjernstyrte eller betjente stasjon med maksimalt 50 km/t Frontlys som ikke fungerer ( 7-23) Infrastrukturforvalter skal fastsette nærmere bestemmelser om i hvilke tilfeller toget kan kjøres videre og med hvilken hastighet toget kan kjøre, dersom det oppdages at frontlyset ikke fungerer etter at toget har kjørt fra første stasjon angitt i ruten Utfyllende bestemmelse om frontlys som ikke fungerer Hvis ett fjernlys og ett av de øvrige frontlysene fungerer, kan toget kjøres med normal hastighet. I øvrige tilfeller med feil på frontlys skal toget kjøre med sikthastighet Feil på togets togradio ( 7-24) Infrastrukturforvalter skal fastsette nærmere bestemmelser om i hvilke tilfelle toget kan kjøres videre dersom det oppstår feil på togets togradio etter at toget har kjørt fra første stasjon angitt i ruten Utfyllende bestemmelser om feil på togets togradio 1. Tog skal ikke kjøre fra utgangsstasjonen (den stasjonen der toget er klargjort) ved feil på togets togradio. 2. Dersom det oppstår feil på togets togradio etter at toget har kjørt fra første stasjon angitt i ruten, skal føreren stanse toget og foreta en ny oppstart av togradioen. Hvis kjøretøyets togradio fortsatt ikke fungerer, skal føreren slå på håndholdt togradio og forsøke å registrere togets funksjonelle nummer (tognummeret) samt underrette toglederen om at håndholdt togradio benyttes. Om dette ikke fungerer, skal føreren oppgi det 8-sifrede togradionummeret på håndholdt togradio til toglederen. Toget kan kjøres videre til endestasjonen. Om heller ikke dette fungerer, skal føreren kjøre sikthastighet fram til neste stasjon og om mulig underrette toglederen ved hjelp av annen telefon og avtale videre kjøring.

195 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 195 av Feil på togfløyten ( 7-25) Infrastrukturforvalter skal fastsette nærmere bestemmelser om hvilken hastighet toget kan kjøres videre med, dersom det oppdages feil på togfløyten etter at toget har kjørt fra første stasjon angitt i ruten Utfyllende bestemmelse om feil på togfløyten Hvis det ikke kan gis signaler med togfløyten, skal toget kjøre med sikthastighet Utfyllende bestemmelser om hjulslag 1. Vogner skal ikke brukes dersom hjulslaget er større enn 60 mm på hjul med diameter 900 mm og større, og 40 mm på hjul med mindre diameter enn 900 mm (dette tilsvarer ca. 1 mm pilhøyde, dvs. den forkortelsen som slaget har forårsaket av hjulradien). Materialutfall fra hjulbanen skal ikke være mer enn 40 mm. 2. Vogner skal heller ikke brukes dersom det finnes «rubb» (opphopet materiale) av en høyde på mer enn 1 mm. 3. Vogner med hjulslag eller rubb som overskrider disse grensene, skal settes ut av toget. Under framføring til utsettingsstasjonen skal kjørehastigheten settes ned til 10 km/t. 4. Ved lave temperaturer (under ca. -10 C) skal også vogner med hjulslag på over 40 mm med diameter 900 mm og større settes ut av toget (30 mm ved hjuldiameter mindre enn 900 mm). Ønskes vognen likevel framført over en kortere strekning, skal kjørehastigheten ikke overskride 10 km/t. 5. Skiftelokomotiv med største hastighet 50 km/t skal ikke nyttes dersom hjulslaget er over 2 mm i pilhøyde. Øvrige trekkraftkjøretøy skal ikke nyttes dersom hjulslaget er over 1 mm i pilhøyde. 6. Trykkluftbremsen skal stenges av på vognen dersom et vognhjul har hjulslag kombinert med rubb, eller feil ved trykkluftbremsen kan være årsak til hjulslaget. Vognen skal merkes som bestemt av jernbanevirksomheten. V. Andre feil og uregelmessigheter Hjelpetog ( 7-26) 1. Dersom et tog har stoppet på linjen og det er behov for hjelpetog for å komme videre, skal toglederen sperre strekningen og gi rute for hjelpetoget. 2. Togleder skal underrette føreren hvor hjelpetoget kommer fra. Føreren eller ombordpersonellet i toget som skal hentes, skal vise signal 1A eller 1B «Stopp» minst 200 meter fra toget i den retningen hvor hjelpetoget kommer fra. Dersom det ikke er ombordpersonell i toget, kan det unnlates å vise signal 1A eller 1B «Stopp». 3. Føreren i toget som skal hentes, skal underrette toglederen hvorvidt det vises signal 1A eller 1B «Stopp» og toglederen skal underrette føreren av hjelpetoget om dette. 4. Føreren av hjelpetoget skal kjøre med sikthastighet fra den stasjonen eller det blokksignalet som er nærmest toget som skal hentes. På strekning uten fjernstyring kan dette være en ubetjent

196 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 196 av 411 stasjon, sidespor eller holdeplass som er angitt i ruten for hjelpetoget. 5. Føreren i toget som står på linjen, skal ikke flytte toget før hjelpetog er kommet eller tillatelse fra toglederen er innhentet Intern bestemmelse om hjelpetog Toglederen eller togekspeditøren skal så langt det er mulig stille hovedsignal for hjelpetoget Brann i tog ( 7-27) Ved brann i toget skal toget stoppes umiddelbart. Dersom toget er inne i en tunnel, skal fører om mulig kjøre toget ut av tunnelen. Føreren av persontog skal om mulig ikke stoppe toget på steder hvor det er vanskelig å evakuere passasjerene som på broer, skjæringer m.m Kjøring i stigning og gjennom snøhindring ( 7-28) Føreren kan kjøre toget tilbake en kortere strekning for å komme opp en stigning eller gjennom en snøhindring når føreren vurderer det som forsvarlig. På strekning med fjernstyring skal føreren innhente tillatelse fra toglederen. På strekning uten fjernstyring skal føreren innhente tillatelse fra togekspeditøren på den stasjonen toget sist kjørte fra. I persontog skal en signalgiver gi de nødvendige signaler til føreren Utfyllende bestemmelser om kjøring i stigning og gjennom snøhindring 1. Det tillates ikke å kjøre tilbake forbi hovedsignal uten at tillatelse er mottatt, uansett hvilken kjøreretning signalet gjelder for. 2. Kommunikasjonen mellom føreren og signalgiveren skal skje ved bruk av togradio Utfyllende bestemmelse om påkjørsel av storvilt eller husdyr Føreren skal snarest varsle toglederen ved alle påkjørsler av storvilt eller husdyr, og gi opplysning om hva slags dyr som er påkjørt (om mulig), hvor dyret forsvant eller ligger, og hva som er gjort med dette. Dersom føreren har fastslått at dyret er dødt, skal føreren varsle toglederen om dette Intern bestemmelse om påkjørsel av storvilt eller husdyr 1. Varsling a) Toglederen skal straks varsle ansvarlig vedlikeholdsenhet og gi nøyaktig stedsangivelse, opplysninger om dyret er vilt eller husdyr og om dyret er drept eller skadet. Toglederen skal registrere hendelsen i hendelsesloggen som bestemt for dette. b) Ved påkjørsel av vilt, husdyr eller tamrein skal ansvarlig vedlikeholdsenhet straks varsle kommunens viltansvarlig, eller dyreeieren. Den viltansvarlige eller dyreeieren er ansvarlig for avlivning. c) Ansvarlig vedlikeholdsenhet skal tilkalle hovedsikkerhetsvakt dersom det er behov for ferdsel eller søk i sporet. c) Toglederen eller togekspeditøren kan gi tillatelse til søk i sporet, men ikke uten at hovedsikkerhetsvakt er til stede.

197 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 197 av Håndtering og registrering av vilt og husdyr a) Ansvarlig vedlikeholdsenhet skal sørge for at merker tas vare på og leveres til husdyreier, og at reinører tas vare på og leveres til reindriftsagronomen. b) Ansvarlig vedlikeholdsenhet skal om mulig i løpet av første virkedag etter påkjørselen rydde opp og fjerne fallvilt (som er å anse som avfall i henhold til forurensingsloven). Ansvarlig vedlikeholdsenhet kan inngå avtaler med den enkelte kommune om opprydding etter viltpåkjørsler.

198 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 198 av 411 J 7.UREGELMESSIGHETER OG FEIL J 7.1. Førerens og ombordpersonellets plikter ved uregelmessigheter og feil på jernbaneinfrastruktur eller kjøretøy Innrapportering: Feil og/eller skader på kjøretøy som krever utbedring skal skrives inn i feilmeldingslogg, klassifiseres og meldes inn til ansvarlig enhet omgående. Dersom feilen er av en slik art at den medfører endring av togets rute, skal togleder varsles. J Utfyllende bestemmelser om førerens og ombordpersonellets plikter ved uregelmessigheter og feil på jernbaneinfrastruktur eller kjøretøy J Skadet vogn Oppdages det skader eller mangler ved en vogn eller tilhenger skal eier varsles. Hvis det er mulig foretas reparasjon på stedet før vognen/tilhengeren igjen tas i bruk. Hvis skaden på vognen eller tilhengeren ikke kan repareres på stedet, skal skadeblankett settes opp i skadekortholderne eller adressekortholder på vogner og om mulig også på passende sted på tilhengeren. Blankettene skal settes opp på begge sider av vognen/tilhengeren og fylles ut fullstendig. J Bruk av skadeblanketter 1. Hvis vognen/tilhengeren ikke kan brukes videre, merkes den med blankett L «Kjøreforbud» (Rød). 2. Hvis vognen/ tilhengeren kan brukes en kortere periode, for eksempel fram til lossing eller til erstatningsvogn (som bestilles når skaden oppdages) ankommer, skal blankett K «Må ikke lastes, repareres etter lossing» (Blå) settes opp. 3. Vogner/ tilhengere med skade som må repareres ved neste besøk på verksted skal merkes med blankett M «Til undersøkelse» (Hvit). 4. Vogner/ tilhengere med skadede bremser eller bremser som av en eller annen grunn ikke kan benyttes, merkes med blankett R1 «Brems ubrukbar» (hvit). Hvis den aktuelle skadede bremsen er håndbremsen fjernes den uaktuelle høyre delen av blanketten. Hvis trykkluftbremsen er skadet fjernes den venstre delen av blanketten. 5. Vogner med overskredet revisjonsfrist, men som er undersøkt og godkjent av godkjent personale for transport til verksted for vedlikehold, merkes med blankett J 11.9 «Løpsdyktig» (GUL) Jernbaneverkets blanketter finnes både på norsk- og i tyskspråklig utgave. For utenlandske vogner skal alltid tyskspråklig blankett nyttes. J Fjerning av skadeblankett Skadeblankett tillates bare fjernet av godkjent personale etter at skaden er utbedret. Skadeblankett R1 kan fjernes av godkjent bremseprøver hvis bremsen har vært avstengt pga. feil bremsegruppe.

199 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 199 av 411 J 7.18 Veisikringsanlegg som settes midlertidig ut av bruk J Feil ved automatisk hastighetsovervåkning (balisefeil) I tillegg til TJN pkt. 2 bør fører, når tillatelse til videre kjøring uten fastsatt ordlyd er mottatt, forespørre togleder om hva neste hovedsignal for toget indikerer. Ved alle feil ved automatisk hastighetsovervåkning skal feilkode leses ut og JBV DROPS varsles. J 7.19 Feil på trekkraftkjøretøyet J Bestemmelser om feil på hastighetsmåler Underveis: Ved feil på hastighetsmåler kan toget kjøres med sikthastighet frem til nærmeste hensiktsmessige sted for ny vurdering. Vurderingen gjøres i samråd med JBV Drops. ATC innstilles med kode 98 for hastighetsgiving i ATC-panelet. Ny maksimal takhastighet 80km/t må leses inn, og toget fremføres som om ATC er uvirksom. J 7.21 Feil på togets utstyr for automatisk hastighetsovervåkning Underveis: Fremføring uten virksom ATC defineres som en uønsket hendelse. Hendelsen skal registreres i Synergi. Beslutning om kjøring uten virksom ATC tas av fører i samråd med JBV Drops. Toget tillates da fremført til egnet sted for utbedring selv om dette innbefatter bytte av tognummer. J Feil på togets automatiskvirkende brems J Utilsiktet bremsing (tjuvbrems) Hvis det under kjøring merkes at bremsen er tilsatt på en eller flere vogner (tjuvbrems), skal toget snarest stoppes. Toget må ikke kjøres videre før det er kontrollert om hjulslag eller annen skade er oppstått på vognen(e). Bremsen skal normalt avstenges og vognen merkes forskriftsmessig unntatt i følgende tilfeller: 1. Hvis fastbremsingen skyldes feilaktig tilsatt håndbrems/parkeringsbrems. 2. Hvis bremsene er tilsatt på en vogngruppe. I et slikt tilfelle kan årsaken være overlading og denne må fjernes ved hjelp av løseventilene eller ved hjelp av anordning for utjevning av overlading. J Bremsen skal avstenges når: 1. slaglengden ikke er innenfor foreskrevet mål 2. hjulslag-/-rubb-/-materialutfall er over grensemål 3. den ikke tilsettes eller løser ut under prøven 4. den under bremseprøven løser av seg selv 5. det merkes andre feil, som f.eks. kraftig lekkasje i bremsesylinder, styreventil, veieventil m.m. 6. når bremseklossene er «utenpåliggende» 7. bremseklossene er for slitt eller ødelagt 8. mekaniske feil i stangssystem, mm. Avstenging på grunn av annen årsak:

200 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 200 av 411 Når vognens trykkluftbrems ikke tillates å gå virksom av hensyn til togets bremsegruppe. Merk: Styreventilens avstengingskran stilles som bestemt for avstengt brems. Vognens bremsesystem tømmes helt for trykkluft ved å holde løseventilen(e) åpen inntil luftutstrømningen opphører. Det må kontrolleres at bremseklossene ikke ligger inntil hjulene. Merking av vogner når bremsen avstenges Når en trykkluftbrems avstenges på grunn av feil, skal vognen merkes med blankett Brems ubrukbar» med påskrifter som angir årsaken til avstengingen. Når en vogns trykkluftbrems er avstengt av annen årsak enn feil, skal avstengingsårsaken påføres samtidig som begge blankettenes symboler rives av. På vogner som er merket på denne måten, skal blanketten fjernes og bremsen koples inn når grunnen til avstengingen er opphørt. Når det påtreffes vogner med avstengt brems uten foreskrevet merking, skal vognene merkes med «Påtruffet avstengt uten merking». Det må forholdes som angitt for vogner med feil ved trykkluftbrems. Merk: Vogner med KE-styreventiler som påtreffes med avstengt brems, uten foreskrevet merking, kan etter kontroll som foreskrevet i kap tillates åpnet og prøvet. Hvis bremsen tilsettes og løser forskriftsmessig under bremseprøven, kan den være innkoplet. J Slangebrudd Inntreffer det brudd på en koblingsslange i et tog, må det koples om til vognens andre slangekobling. Har vognen bare en koblingsslange, byttes denne. Før dette gjøres må førerbremseventil settes i stilling «fullbrems». Merk: Koblingskranene ved bruddstedet skal holdes åpne mens slangebytte foregår. Når koblingsslangene er byttet eller det er koplet om til annen slange, skal det gjennomføres en gjenomslagsprøve på første vogn med virksom trykkluftbrems etter bruddstedet. Slangebrudd i enmannsbetjent tog: Inntreffer slangebrudd i enmannsbetjent tog og koblingsslange må byttes eller det må koples om, sikres toget med håndbremser før bytte/omkobling av slange utføres. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig bremseprosent med håndbremser, skal det i tillegg nyttes bremsesko. Etter slangebytte eller omkobling skal trykkluftbremsen lades opp og tilsettes før håndbremsen løses. Toget tillates å kjøre videre uten bremseprøve, men fører skal snarest mulig foreta en prøvebremsing. J Nødsleping av arbeidstog med påmontert snøutstyr Ta kontakt med JBV DROPS. Benytt godkjent nødslepeutstyr til påhengt snøutstyr. J 7.27 Brann i tog

201 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 201 av 411 Krav til fører ved brann i vogner eller trekkraftkjøretøy: 1. Koble ut høyspentbryter eller stopp dieselmotor. 2. Varsle togleder og avtal egnet sted for stopp av toget 3. ( egnet sted er et sted med lett adgang for brannvesen, der brannen utgjør minst risiko for personer, miljø og materielle verdier). 4. Unngå stans i tunneler, på broer, i nærhet av bygninger. 5. Når toget er stoppet må det sikres forsvarlig. 6. Kontakt togleder / elkraftsentral for å koble ut kjørestrømmen. 7. Informer togleder om videre intensjoner. 8. Fører er skadestedsleder inntil representant fra brann eller politi overtar. 9. Skadestedsleder trenger info om førers tilstand, eventuelt behov for førstehjelp. 10. Brannvesen har spesielt behov for opplysninger om hvordan toget er sikret, om strømmen er koblet ut samt info om farlig gods. J 7.29 Tilhengere/vogner med lav aksellast Tilhengere/vogner med lavere aksellast enn 5 tonn, kortslutter ikke sporfeltene sikkert. Dette kan medføre at sikringsanlegget ikke indikerer at sporet er belagt. 1. Ved igjensetting i togspor: Sporfeltet kortsluttes med kontaktmagneter 2. Ved stopp i sporvekselområder: Togleder/txp varsles om tilhenger/vogn i sporfelt uten at dette nødvendigvis indikeres. J 7.30 Andre feil og uregelmessigheter J Avsporing Ved avsporing er fører ansvarlig for å varsle togleder og JBV DROPS muntlig og med påfølgende skriftlig rapport. Avsporet vogn 1. Avsporet vogn må ikke brukes før den er blitt undersøkt av kvalifisert personale. 2. Godsvogner som har sporet av under skifting, kan brukes i trafikk dersom kvalifisert personale finner det sikkerhetsmessig forsvarlig. 3. Godsvogner som har sporet av i tog, skal kontrolleres på stedet av godkjent personale. 4. Avsporet vogn skal merkes med blankett L «Kjøreforbud». Avsporet trekkraftkjøretøy Avsporet trekkraftkjøretøy må ikke brukes før det er undersøkt slik: 1. Trekkraftkjøretøy som bare brukes til skifting, skal undersøkes av kvalifisert vedlikeholdsog/eller verkstedpersonale. 2. Trekkraftkjøretøy som er i arbeid, eksempelvis: pakking, ballastrensing, ballastfordeling og lignende, skal undersøkes av kvalifisert vedlikeholds- og/eller verkstedpersonale. 3. Alle andre trekkraftkjøretøy skal sendes verksted for fullstendig undersøkelse. J Uforutsett stopp på linjen/stasjon

202 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 202 av 411 Etter en uforutsett stopp, skal fører alltid kontakte togleder/togekspeditør etter høyst 2 minutter. Før toget igjen settes i bevegelse skal fører gi signal 80 «Gi akt». Merk: Når et tog har stoppet pga. ulykke, uhell eller annen uønsket hendelse skal fører ha tillatelse fra togleder til å sette toget i bevegelse igjen. J Skadde strømavtakere Kjøring med skadd(e) strømavtaker(e) kan føre til at kontaktledningen rives ned eller skades over lange strekninger. Når det er mulig bør derfor føreren under stasjonsopphold se etter fra bakken at strømavtakerne er i orden. Særlig gjelder dette for i tide å oppdage om det er slått biter av kullkontaktstykkene på toppbøylen. Hvis kontaktledningen kommer i bevegelse under kjøringen må strømavtakeren senkes hurtigst mulig, toget stoppes og strømavtaker etterses. Er strømavtaker skadd og trekkraftkjøretøyet har flere strømavtakere, kan kjøringen fortsette med annen strømavtaker etter at den skadde er koblet ut. Det må påses at skadd strømavtaker ikke rager utover det profil som en strømavtaker inntar i nedslått stilling, og at heller ikke deler av strømavtakeren kommer utenfor profilet pga. rystelser eller vindtrykk. Dette vil kunne føre til skader på kontaktledningen, særlig ved overgangsbruer og i tunneler hvor kontaktledningshøyden er lav. I slike tilfeller må strømavtageren bindes fast. Det må også påses at kontaktledningsanlegget ikke har blitt skadet av den foregående strømavtakeren, før toget fortsetter kjøringen. Hvis trekkraftkjøretøyet må trekkes bort, må den skadede strømavtageren sikres på samme måte. Selv om skaden på strømavtageren eller kontaktledningen ikke ser alvorlig ut, må føreren sørge for at toglederen snarest får alle opplysninger

203 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 203 av 411 INNHOLDSFORTEGNELSE 8. Arbeid i spor I. Generelt Tillatelse til arbeid ( 8-1) Interne bestemmelser om tillatelse til arbeid i spor Arbeid i spor ( 8-2) Interne bestemmelser om sperring av og sikring på strekning med fjernstyring Interne bestemmelser om sperring og sikring på strekning uten fjernstyring Interne bestemmelser om sperring og sikring på betjent stasjon Interne bestemmelser for hastighet i nabospor Interne bestemmelser om spesielle forhold ved arbeid i spor Interne bestemmelser om arbeider på eller nær ved kontaktledningsanlegg Hovedsikkerhetsvakt og lokal sikkerhetsvakt ( 8-3) Krav til kommunikasjonssystem ( 8-4) Krav om bestemmelser om arbeid i spor ( 8-5) Underretning om disponering av strekning for arbeid og anleggsområde ( 8-6) Feil på jernbaneinfrastruktur og kjøretøy ( 8-7) II. Disponering av strekning for arbeid Tillatelse til disponering av strekning for arbeid ( 8-8) Interne bestemmelser om kommunikasjon i forbindelse med oppstart av arbeid i spor Interne bestemmelser om oppstart av arbeid i spor etter at tog har passert arbeidsstedet Opphevelse av sperring etter disponering av strekning for arbeid ( 8-9) Interne bestemmelser om kommunikasjon i forbindelse med avslutning av arbeid i spor Interne bestemmelser om opphevelse av sperring etter disponering av strekning for arbeid, der arbeidet er startet opp etter at tog har passert arbeidsstedet III. Arbeid innenfor et anleggsområde Tillatelse til arbeid innenfor et anleggsområde ( 8-10) Interne bestemmelser for arbeid på et anleggsområde-jernbane Interne bestemmelser om avgrensning av anleggsområde-jernbane Kjøring inn på og ut fra anleggsområdet ( 8-11) Interne bestemmelser om kjøring inn på og ut fra anleggsområde-jernbane

204 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 204 av Interne bestemmelse om kjøring over planoverganger når det er flere skinnegående arbeidsmaskiner inne på anleggsområde-jernbane Opphevelse av sperring etter arbeid innenfor et anleggsområde ( 8-12) Interne bestemmelser om avslutning av anleggsområde-jernbane IV. Visitasjon, kabelpåvisning og feilsøking i sporfelt eller innkoblingsfelt Interne bestemmelser om visitasjon, kabelpåvisning og feilsøking i sporfelt eller innkoblingsfelt på strekning med fjernstyring Interne bestemmelser om visitasjon, kabelpåvisning og feilsøking i sporfelt eller innkoblingsfelt på strekning uten fjernstyring V. Disponering av strekning for kjøring av arbeidstog Interne bestemmelser om disponering av strekning for kjøring av arbeidstog 218 J 8. ARBEID I SPOR J 8.4 Krav til kommunikasjonssystem J Kommunikasjon på anleggsområde jernbane J 8.10 Tillatelse til arbeid innenfor et anleggsområde jernbane J Tildeling av kunngjøringer om kjøring av skinnegående arbeidsmaskiner på anleggsområde-jernbane J 8.11 Kjøring inn på og ut fra anleggsområdet J Bestemmelser om kjøring inn på, innenfor og ut fra anleggsområde-jernbane J Skyving av kjøretøy på anleggsområde-jernbane J Bestemmelser om disponering av strekning for kjøring av arbeidstog

205 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 205 av Arbeid i spor I. Generelt 8.1. Tillatelse til arbeid ( 8-1) 1. Det skal innhentes tillatelse til arbeid i spor før arbeidet kan starte. Dette omfatter også arbeid i nærheten av spor dersom arbeidet kan medføre at tog eller skift ikke kan kjøre forbi arbeidsstedet uten at det oppstår fare. 2. På strekning med fjernstyring gis tillatelse til arbeid i spor av toglederen. På strekning uten fjernstyring og på grensestasjon gis slik tillatelse av togekspeditøren. På spor som ikke er en del av det nasjonale jernbanenettet, gis tillatelsen av den som driver trafikkstyring på vedkommende spor Interne bestemmelser om tillatelse til arbeid i spor 1. Arbeider i spor eller frakobling av kontaktledningsanlegg tillates ikke satt i verk uten at det foreligger driftsoperativ kunngjøring for arbeidet. 2. Mindre arbeider som det er vanskelig å planlegge på forhånd, og som ikke påvirker sporet eller sporets stabilitet kan likevel foretas uten driftsoperativ kunngjøring for arbeidet, dersom sporet umiddelbart kan meldes klart. Toglederen eller togekspeditøren kan tillate mindre arbeider dersom trafikksituasjonen tilsier det. Dersom det allerede foregår planlagt arbeid i sporet eller på strekningen skal toglederen eller togekspeditøren henvise forespørselen videre til hovedsikkerhetsvakten Arbeid i spor ( 8-2) 1. Arbeid i spor kan utføres på følgende måter: a) ved disponering av strekning for arbeid, b) ved disponering av strekning for kjøring av arbeidstog og c) ved å opprette anleggsområde. 2. Ved disponering av strekning for arbeid er det ikke tillatt å bruke annet kjøretøy enn skinne- /veimaskin og traller. Ved disponering av strekning for arbeid skal strekningen mellom to nabostasjoner, sidespor eller spor på stasjon sperres for arbeidet. 3. Ved disponering av strekning for kjøring av arbeidstog skal det fremgå av ruten hvor kjøringen starter og slutter, samt hvordan kjøringen skal foregå. Arbeidstoget kan kjøre inn på/ut fra stasjonene i tiden strekningen disponeres. Bestemmelsene for kjøring av tog skal følges. 4. Ved arbeid på anleggsområde kan kjøretøy benyttes. Anleggsområde etableres ved at strekningen mellom to definerte punkter sperres. Disse punktene kan være hovedsignal, stasjonsgrense, dvergsignal eller sporveksel Interne bestemmelser om sperring av og sikring på strekning med fjernstyring 1. Toglederen skal sperre den strekningen eller det sporet hvor arbeidene skal foregå etter henvendelse fra hovedsikkerhetsvakten, før tillatelse til iverksettelse av arbeider gis.

206 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 206 av Linjeblokken skal om mulig være nøytral. Automatisk gjennomgangsdrift og automatisk togledelse skal være deaktivert. 3. Når hovedsikkerhetsvakten har mottatt melding fra togleder om at strekningen eller sporet er sperret, skal hovedsikkerhetsvakten sette på dobbelt sett med kontaktmagneter, og toglederen skal bekrefte at kontaktmagnetene kortslutter. Hvis toglederen ikke kan bekrefte at kontaktmagnetene kortslutter, skal hovedsikkerhetsvakten sette opp signal «Stopp» 1A/1B på minimum 800 m på hver side av arbeidsstedet. Hvis det er flere arbeider på samme strekning, settes signalet opp minimum 800 m utenfor de ytterste arbeidsstedene. På strekning med akseltellere skal hovedsikkerhetsvakten sikre arbeidsstedet med nøkler for sikring. 4. Ved feilretting på strekning med akseltellere, som medfører at funksjonaliteten for arbeidsområde ikke kan benyttes til sperring og sikring, skal toglederen benytte annen sperrefunksjonalitet. I slike tilfeller kan hovedsikkerhetsvakten unnlate sikring av arbeidsstedet etter avtale med toglederen. 5. Anleggsområde-jernbane: Ved opprettelse av anleggsområde-jernbane på strekning med sporisolering, brukes kontaktmagneter for å verifisere hvor hovedsikkerhetsvakten befinner seg. Kontaktmagnetene kan ved behov fjernes etter verifiseringen. 6. Anleggsområde-jernbane: På strekning som er utrustet med akseltellere skal nøkkel for sikring tas ut i de arbeidsområdene som avgrenser anleggsområde-jernbane mot trafikkert spor. Nøkkelen skal ikke settes tilbake før anleggsområdet skal avsluttes. 7. Anleggsområde-jernbane: Når det er behov for å ta ut flere nøkler for sikring, kan hovedsikkerhetsvakten (etter først å ha iverksatt anleggsområdet) overlate til lokal sikkerhetsvakt å kontakte toglederen for å få tatt ut nøkkel for sikring i de andre arbeidsområdene som grenser til trafikkerte spor. Lokal sikkerhetsvakt skal benytte samme ordlyd som for hovedsikkerhetsvakten for sikring av de andre arbeidsområdene som avgrenser anleggsområdet mot trafikkert spor Interne bestemmelser om sperring og sikring på strekning uten fjernstyring 1. Hovedsikkerhetsvakten skal henvende seg til togekspeditøren på den ene betjente stasjonen. 2. På stasjoner uten utkjørsignal skal togekspeditøren sette opp signal 1A/1B «Stopp» på det sted der signal «Stopp» eller «Passér» normalt vises. 3. På stasjon med utkjørsignaler skal togekspeditøren sette kontrollmiddel på signalstilleren. 4. Togekspeditørene skal sperre strekningen med togmelding på togradio og notere sperringen i togmeldingsboka. 5. Togekspeditøren på den andre betjente stasjonen skal så ringe hovedsikkerhetsvakten og meddele at strekningen er sperret Interne bestemmelser om sperring og sikring på betjent stasjon 1. Ved disponering av en stasjon med hovedsignaler og isolerte sporavsnitt skal det benyttes to sett med kontaktmagneter, slik at det ikke er mulig å stille signal til/fra disponert område. 2. Ved disponering av en del av en stasjon med hovedsignaler skal hovedsikkerhetsvakten sikre arbeidsstedet ved å sette på to sett med kontaktmagneter i de togsporene der det skal arbeides. I tillegg settes det opp signal 1A/1B «Stopp» ved arbeidsstedets grenser og togekspeditøren skal

207 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 207 av 411 bruke kontrollmiddel på sikringsanleggets stillerapparat. 3. Ved disponering av en stasjon med enkelt innkjørsignal eller midlertidig innkjørsignal, skal hovedsikkerhetsvakten sikre arbeidsstedet ved at det i tillegg settes opp signal 1A/1B «Stopp» ved eller på innkjørsignalene. 4. Ved disponering av en del av en stasjon med enkelt innkjørsignal eller midlertidig innkjørsignal, skal hovedsikkerhetsvakten låse sporvekslene med klave og hengelås slik at det ikke er mulig å kjøre inn på sporet/sporene der det arbeides, og informere togekspeditøren. 5. Avgrensning av et anleggsområde-jernbane kan ikke legges inne på en stasjon uten hovedsignaler, slike stasjoner skal ikke deles opp og hele stasjonen må derfor inngå i anleggsområdet Interne bestemmelser for hastighet i nabospor 1. Ved arbeider i spor med driftsoperativ kunngjøring på steder der flere spor løper parallelt, skal det fastsettes hvilken kjørehastighet togene kan ha forbi arbeidsstedet. 2. Dersom det er etablert fysisk barriere mot trafikkert spor, kan linjehastighet benyttes. 3. Dersom det er satt opp markeringsgjerde, sperrebånd eller tilsvarende, er øvre grense for fastsettelse av hastighet 130 km/t. 4. Dersom det ikke er satt opp markeringsgjerde, sperrebånd eller tilsvarende mot tog på nabospor, er øvre grense for fastsettelse av hastighet 40 km/t. 5. Dersom man i unntakstilfelle vil praktisere andre betingelser for hastighet i nabospor kreves det at det uføres en særskilt risikovurdering som viser at risiko ikke øker i forhold til overnevnte hastighetsbetingelser. Den fastsatte kjørehastigheten skal angis i den driftsoperative kunngjøringen for arbeidet. 6. Ved arbeider uten driftsoperativ kunngjøring der det ikke mulig å etablere en fysisk barriere eller sette opp markeringsgjerde, sperrebånd eller tilsvarende, etter bestemmelsen i kapittel punkt.2, skal hovedsikkerhetsvakten informere toglederen og toglederen skal underrette tog i nabospor om hastighetsnedsettelsen Interne bestemmelser om spesielle forhold ved arbeid i spor 1. Ved vedlikeholdsarbeid på signalanlegg på ubetjent stasjon med C-lås kan godkjent vedlikeholdspersonale ta ut kontrollåsnøkler fra samlelåsen hvis det kan sendes kontrollsignal for å kontrollere at alle nøklene er på plass etter at arbeidet er avsluttet. Hvis dette ikke er mulig skal stasjonen gjøres betjent. 2. Oppstår det forhold som gjør det mulig å forlenge disponeringstiden kan toglederen eller togekspeditøren kunngjøre endringen muntlig. 3. Der det ved disponering av strekning for arbeid, eller ved anleggsområde-jernbane, ikke er mulig å kjøre skinne-/veimaskin på sporet mellom to stasjoner, kan hovedsikkerhetsvakten iverksette disponering av strekning for arbeid på en tilstøtende stasjon, samtidig som vedkommende er hovedsikkerhetsvakt for strekningen mellom stasjonene.

208 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 208 av Interne bestemmelser om arbeider på eller nær ved kontaktledningsanlegg 1. Den eller de lederne for elsikkerhet som er angitt i den driftsoperative kunngjøringen for arbeidet skal kommunisere direkte med toglederen eller togekspeditøren for å skape en felles forståelse av hvor det er innført trafikale begrensninger og/eller hvor det kan framføres tog. 2. Leder for kobling og toglederen/togekspeditøren skal kommunisere enten direkte eller ved bruk av togradio for å sikre at området som skal frakobles er sperret. Leder for kobling skal verifisere at strekning, spor eller område er sperret før frakobling foretas. 3. Toglederen eller togekspeditøren skal sperre hele den frakoblede strekningen. Der hvor seksjonsdelet ligger utenfor den strekningen eller det sporet det skal arbeides på, skal nærmeste blokkstrekning eller spor også sperres. Dette kan likevel unnlates hvis sperringen av strekningen eller sporet hindrer signalstilling inn på det frakoblede området. Dersom det skal utføres arbeid på blokkstrekning eller spor som er sperret som følge av at frakoblingen går utenfor det disponerte området, skal grensen for arbeidet utvides og den sperrede strekningen eller spor inngå i arbeidet. 4. Frakobling av kontaktledningsanlegget kan foregå på følgende måter: a) Samtidig med disponering av strekning for arbeid, der det både er oppnevnt hovedsikkerhetsvakt og leder for elsikkerhet (kan være samme person). b) Samtidig med anleggsområde-jernbane, der det både er oppnevnt hovedsikkerhetsvakt og leder for elsikkerhet (kan være samme person). c) Samtidig med disponering av strekning for kjøring av arbeidstog. d) Bare frakobling uten at det foretas arbeid eller etter at arbeid er avsluttet, og med mulighet for å kjøre ikke elektrisk kjøretøy over den frakoplede strekningen. Leder for elsikkerhet utpekes og jording foretas utenfor profilet. 5. Dersom det er behov for å framføre tog med dieseldrift over en strekning der det foregår arbeid med frakobling, skal toget framføres slik: a) Toglederen eller togekspeditøren skal ta kontakt med hovedsikkerhetsvakten og avklare om kjøringen kan gjennomføres. b) Hovedsikkerhetsvakten skal kontakte leder for elsikkerhet og informere om at arbeidet skal avsluttes for å kjøre tog med dieseldrift gjennom området. c) Leder for elsikkerhet skal forsikre seg om at all jording er foretatt utenfor profilet og informere leder for kobling om kjøringen. d) Leder for elsikkerhet skal melde til hovedsikkerhetsvakten at det er klart for kjøringen. e) Hovedsikkerhetsvakten skal fjerne sine sikringstiltak og melde strekningen klar for tog til toglederen eller togekspeditøren. f) Toglederen eller togekspeditøren skal ikke fjerne sperring og stille signal før det har vært kommunikasjon med føreren av toget som skal framføres over den frakoblede strekningen. g) Når toget har kjørt ut av den frakoblede strekningen, kan hovedsikkerhetsvakten kontakte

209 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 209 av 411 toglederen eller togekspeditøren og forespørre om ny disponering av strekning for arbeid Hovedsikkerhetsvakt og lokal sikkerhetsvakt ( 8-3) 1. Ved disponering av strekning for arbeid i spor og ved opprettelse av anleggsområde skal det oppnevnes en hovedsikkerhetsvakt. Hovedsikkerhetsvakten skal ha kontakt med toglederen eller togekspeditøren og eventuelle lokale sikkerhetsvakter. 2. Hovedsikkerhetsvakten skal utveksle informasjon med lederen for elsikkerhet om forhold som vedrører sikkerheten under arbeidet. 3. Når det arbeides flere steder samtidig, skal det i tillegg til hovedsikkerhetsvakt oppnevnes en lokal sikkerhetsvakt for hvert arbeidssted. Hovedsikkerhetsvakt kan i tillegg være lokal sikkerhetsvakt for ett av arbeidsstedene Krav til kommunikasjonssystem ( 8-4) På strekning med fjernstyring skal det brukes togradio ved kommunikasjon mellom toglederen og hovedsikkerhetsvakten. Ved kommunikasjon mellom togekspeditøren og hovedsikkerhetsvakten skal det brukes togradio dersom det ikke kommuniseres direkte Krav om bestemmelser om arbeid i spor ( 8-5) Infrastrukturforvalter skal fastsette bestemmelser om arbeid i spor, herunder bestemmelser om sikring av arbeidssted, kjøring innenfor et anleggsområde, arbeid på flere arbeidssteder, arbeider som forutsetter at man beveger seg til fots, kommunikasjon mellom hovedsikkerhetsvakten og den som kjører og kommunikasjonen mellom hovedsikkerhetsvakten og de lokale sikkerhetsvaktene Underretning om disponering av strekning for arbeid og anleggsområde ( 8-6) 1. Ved disponering av strekning for arbeid og anleggsområde skal infrastrukturforvalter underrette berørte jernbaneforetak. Underretningen skal minst omfatte: a) når det skal arbeides, b) hvilken strekning det skal arbeides på, c) hvilket hovedspor det skal arbeides i når det er flere hovedspor og d) eventuelle begrensninger i hastigheten til tog i andre spor. 2. Infrastrukturforvalter skal underrette berørte jernbaneforetak om enhver endring. 3. Jernbaneforetaket og infrastrukturforvalter skal sørge for at eget relevant personell har underretningen og enhver endring til denne. 4. Underretningen er likevel ikke nødvendig ved mindre arbeider i spor som ikke vil være til hinder for tog og hvor det ikke benyttes kjøretøy Feil på jernbaneinfrastruktur og kjøretøy ( 8-7) Personell som deltar i arbeid i spor, skal straks varsle toglederen eller togekspeditøren dersom det oppdages feil på jernbaneinfrastruktur, tog eller skift som kan ha betydning for sikkerheten.

210 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 210 av 411 II. Disponering av strekning for arbeid 8.8. Tillatelse til disponering av strekning for arbeid ( 8-8) 1. Hovedsikkerhetsvakten skal innhente tillatelse til disponering av strekning for arbeid fra toglederen eller togekspeditøren. 2. Før toglederen eller togekspeditøren gir tillatelsen, skal toglederen eller togekspeditøren sperre vedkommende spor eller strekning, og hovedsikkerhetsvakten skal sikre arbeidsstedet. 3. Der hovedsikkerhetsvakten sikrer arbeidsstedet med signal 1A eller 1B Stopp, kan toglederen eller togekspeditøren gi tillatelse til arbeid i spor før hovedsikkerhetsvakten har satt opp signal 1A eller 1B Stopp. Hovedsikkerhetsvakten kan overlate til annet personell å sette opp signal 1A eller 1B Stopp. 4. Toglederen eller togekspeditøren skal bekrefte hvilke spor eller hvilken strekning tillatelsen er gitt for. 5. Ved visitasjon og kontroll av sporfelt, kan hovedsikkerhetsvakten fjerne sikringen av arbeidsstedet etter at tillatelse til arbeid i spor er gitt. På spor eller strekning der signal 1A eller 1B Stopp benyttes, kan hovedsikkerhetsvakten unnlate å sette opp signal 1A eller 1B Stopp. Toglederen eller togekspeditøren skal underrettes dersom sikringen fjernes eller signaler ikke settes opp Interne bestemmelser om kommunikasjon i forbindelse med oppstart av arbeid i spor 1. Ved arbeid i spor skal posisjon angis. Posisjonen kan angis i nødvendig utstrekning med stasjonsnavn, spornummer, angivelse av strekningen mellom to stasjoner, hovedspor eller for anleggsområde mellom hvilke definerte punkter anleggsområde-jernbane skal opprettes. 2. Hovedsikkerhetsvakten skal kontakte toglederen eller togekspeditøren, presentere seg med funksjon og ID, oppgi nummer på driftsoperativ kunngjøringen og meddele at det er klart for oppstart av arbeid. Dersom det blir bytte av hovedsikkerhetsvakt eller foreslått leder for elsikkerhet skal toglederen, togekspeditøren og leder for kobling få beskjed om dette. 3. Anleggsområde-jernbane som inkluderer både fjernstyrt strekning og grensestasjon(er).ved opprettelse av anleggsområde- jernbane som omfatter både fjernstyrt strekning og grensestasjon(er) skal hovedsikkerhetsvakten kontakte toglederen for å få opprettet anleggsområdet. Toglederen koordinerer sperringen av anleggsområdet med togekspeditøren(e). 4. Hvis arbeidet kan tillates, skal toglederen eller togekspeditøren kontrollere: a) telefonnummer (telefonnummer i GSM-R skjerm anses som en fullgod bekreftelse på at det er dette nummeret hovedsikkerhetsvakten ringer fra) b) navn på hovedsikkerhetsvakt c) posisjon som angitt i punkt 1 d) anslått tidsbruk 5. Iverksettelse på strekning eller stasjon der kontaktmagneter skal brukes: a) Toglederen eller togekspeditøren skal bekrefte at stasjonen/sporet er sperret før

211 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 211 av 411 hovedsikkerhetsvakten kan gå innenfor beskyttelsesavstanden. Bekreftelsen gis med følgende ordlyd: «Strekningen fra til / stasjon/spor på (stasjon) er sperret. Kontaktmagneter kan settes på. NN togleder/togekspeditør.» b) Hovedsikkerhetsvakten: «Kontaktmagneter settes på nå.» c) Toglederen/togekspeditøren: «Kortslutning i orden. Strekningen/stasjonen/sporet er sperret til kl.» d) Hovedsikkerhetsvakten: «Strekningen/stasjonen/sporet er sperret til kl. NN hovedsikkerhetsvakt.» e) Hovedsikkerhetsvakten kan deretter iverksette arbeidet. 6. Iverksettelse på strekning eller stasjon der kontaktmagneter ikke kan brukes: a) Toglederen eller togekspeditøren skal bekrefte at sporet er sperret og at hovedsikkerhetsvakt kan gå innenfor beskyttelsesavstanden med følgende ordlyd: «Strekningen fra til.../ stasjon/spor på (stasjon) er sperret til kl. NN togleder/togekspeditør.» b) Hovedsikkerhetsvakten skal repetere: «Strekningen fra til / stasjon/spor på (stasjon) er sperret til kl. NN hovedsikkerhetsvakt.» c) Hovedsikkerhetsvakten kan deretter iverksette arbeidet. 7. Iverksettelse på stasjon eller strekning utstyrt med akseltellere a) Toglederen skal bekrefte med følgende ordlyd: «Arbeidsområde (strekning/nr. på stasjon) er sperret. Nøkkel for sikring frigis nå. NN togleder.» b) Hovedsikkerhetsvakten: «Nøkkel for sikring tas ut nå.» c) Toglederen: «Sikringen i orden, arbeidsområde (strekning/nr. på stasjon) er sperret til kl.» d) Hovedsikkerhetsvakten: «Arbeidsområde... (strekning/nr. på stasjon) er sperret til kl. NN hovedsikkerhetsvakt.» e) Hovedsikkerhetsvakt kan deretter iverksette arbeidet Interne bestemmelser om oppstart av arbeid i spor etter at tog har passert arbeidsstedet 1. På bestemte strekninger uten fjernstyring som er nevnt i særbestemmelser for det enkelte ruteområde i Strekningsbeskrivelse for Jernbaneverkets nett, kan disponering av strekning for arbeid iverksettes etter at tog har passert arbeidsstedet. Den driftsoperative kunngjøringen om arbeidet skal angi arbeidsstedets utstrekning ved bruk av kilometerangivelse med én desimal og angi at arbeid kan iverksettes etter at toget har passert. 2. Når hovedsikkerhetsvakten ser at toget har passert arbeidsstedet, skal hovedsikkerhetsvakten kontakte togekspeditøren på den stasjonen som toget kjørte fra og melde at toget har passert, og be om disponering mellom stasjon og kilometer i henhold til den driftsoperative kunngjøringen om

212 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 212 av 411 arbeidet, eller for mindre arbeider som kan foretas uten driftsoperativ kunngjøring etter avtale med togekspeditøren. Hovedsikkerhetsvakten skal oppgi kilometerangivelse med én desimal til togekspeditøren. 3. Togekspeditøren på den stasjonen som toget kjørte fra skal ta kontakt med togekspeditøren på den stasjonen som det ble utvekslet avgangsmelding med, og togekspeditørene skal sperre strekningen for arbeidet med togmelding. 4. Togekspeditøren på ankomststasjonen skal ta kontakt med hovedsikkerhetsvakten og bekrefte at strekningen er sperret og gi tillatelse til oppstart av arbeid. 5. Hovedsikkerhetsvakten skal sikre arbeidsstedet før det gis tillatelse til at arbeidet kan startes opp. 6. Togekspeditøren kan på vegne av hovedsikkerhetsvakten sikre strekningen ved å sette opp signal «Stopp» (signal 1A/1B) på den stasjonen som toget kjørte fra. 1. På bestemte strekninger uten fjernstyring som er nevnt i særbestemmelser for det enkelte ruteområde i Strekningsbeskrivelse for Jernbaneverkets nett, kan disponering av strekning for arbeid iverksettes etter at tog har passert arbeidsstedet. 2. Det skal foreligge en driftsoperativ kunngjøring på arbeidet før denne arbeidsformen kan benyttes. Den driftsoperative kunngjøringen skal angi at arbeid kan iverksettes etter at toget har passert og hovedsikkerhetsvakten skal ved henvendelse til togekspeditøren angi hvor det skal arbeides ved bruk av kilometerangivelse med én desimal. Den driftsoperative kunngjøringen skal angi mellom hvilke nabostasjoner arbeidet skal foregå, men kilometer angis ikke i kunngjøringen. 3. Det skal kun være ett arbeidslag på strekningen. Det vil si at det kun er ett arbeidssted med en hovedsikkerhetsvakt på strekningen. 4. Når hovedsikkerhetsvakten og en utpekt person ved selvsyn har sett at toget har passert arbeidsstedet, skal hovedsikkerhetsvakten kontakte togekspeditøren på den stasjonen som toget kjørte fra og melde at toget har passert, og be om tillatelse til disponering av strekning for arbeid mellom den stasjonen som toget kjørte fra og den kilometeren som arbeidet skal foregå på. 5. Togekspeditøren på den stasjonen som toget kjørte fra skal ta kontakt med togekspeditøren på den stasjonen som det ble utvekslet avgangsmelding med, og togekspeditørene skal sperre strekningen for arbeidet med følgende ordlyd: «Strekningen mellom (stasjon) og km. sperres. Signatur». Meldingen gjentas av mottaker. 6. Togekspeditøren på ankomststasjonen skal ta kontakt med hovedsikkerhetsvakten og bekrefte at strekningen mellom avgangsstasjonen for toget og km. for arbeidsstedet med følgende ordlyd: «Strekningen fra (stasjon) til km.... er sperret til kl. NN togekspeditør.» Hovedsikkerhetsvakten skal repetere: «Strekningen fra (stasjon) til km. er sperret til kl. NN hovedsikkerhetsvakt.» 7. Hovedsikkerhetsvakten skal så påse at arbeidsstedet blir sikret med signal 1A/1B «Stopp», på begge sider av arbeidsstedet før det gis tillatelse til at arbeidet kan startes opp Opphevelse av sperring etter disponering av strekning for arbeid ( 8-9) 1. Etter at arbeid i spor er avsluttet, skal hovedsikkerhetsvakten fjerne sikringen av arbeidsstedet og

213 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 213 av 411 underrette toglederen eller togekspeditøren om at sporet er klart for tog. 2. Toglederen eller togekspeditøren skal bekrefte hvilke spor eller hvilken strekning som er klar for tog og oppheve sperringen Interne bestemmelser om kommunikasjon i forbindelse med avslutning av arbeid i spor 1. Opphevelse av arbeid på strekning eller stasjon med isolerte sporavsnitt Følgende ordlyd benyttes: a) Hovedsikkerhetsvakt: «Kontaktmagneter er fjernet ved /i spor /mellom stasjoner/på stasjon, sporet er klar(t) for tog.» b) Toglederen/togekspeditøren: «Sperringen er opphevet. Strekningen mellom stasjoner/ stasjon/ spor er klar(t) for tog. NN togleder/togekspeditør.» 2. Opphevelse av arbeid på strekning eller stasjon uten isolerte sporavsnitt Følgende ordlyder benyttes: a) Hovedsikkerhetsvakten: «Strekningen fra til / stasjon/spor på (stasjon er klar(t)) for tog.» b) Toglederen/togekspeditøren: «Sperringen er opphevet. Strekningen fra til / stasjon/spor på (stasjon er klar(t)) for tog. NN togleder/togekspeditør.» 3. Opphevelse av arbeid på strekning uten fjernstyring: a) Hovedsikkerhetsvakten skal henvende seg til togekspeditøren på den ene betjente stasjonen (for eksempel til stasjon A) og be om oppheving av sperring. Togekspeditøren skal ringe til den andre betjente stasjonen (B) og meddele at arbeidet er avsluttet. b) Togekspeditøren på (B) stasjon skal ringe hovedsikkerhetsvakten og få bekreftet at arbeidet er avsluttet og at strekningen er klar for tog. c) Togekspeditørene opphever så sperringen med togmelding på togradio, noterer opphevelsen i togmeldingsboka og fjerner sikringstiltak på sin stasjon. 4. Opphevelse av arbeid på strekning med akseltellere: a) Før nøkkelen settes inn i respektive nøkkelskap, skal hovedsikkerhetsvakten kontakte toglederen. b) Hovedsikkerhetsvakten: «Nøkkel for sikring er satt inn. Arbeidsområde (strekning/nr. på stasjon) er klar(t) for tog» c) Toglederen: «Kontroll på nøkkel i orden. Arbeidsområde (strekning/nr. på stasjon) er klar(t) for tog. NN togleder»

214 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 214 av Interne bestemmelser om opphevelse av sperring etter disponering av strekning for arbeid, der arbeidet er startet opp etter at tog har passert arbeidsstedet Der det på bestemte strekninger uten fjernstyring er startet opp arbeid i spor etter at tog har passert, etter bestemmelsene i kapittel skal hovedsikkerhetsvakten ta kontakt med togekspeditøren på den stasjonen som har mottatt avgangsmeldingen for toget for å avslutte disponeringen. Hvis toget ankommer stasjonen før arbeidet er avsluttet skal togekspeditøren føre togets ankomsttid i togmeldingsboken, men det skal ikke utveksles ankomstmelding for toget før hovedsikkerhetsvakten har meldt arbeidsstedet klart for tog. Hovedsikkerhetsvakten skal ta kontakt med togekspeditøren på den stasjonen som toget kjører til når disponeringen skal avsluttes. Hvis toget ankommer stasjonen før arbeidet er avsluttet skal togekspeditøren føre togets ankomsttid i togmeldingsboken, men det skal ikke utveksles ankomstmelding for toget før hovedsikkerhetsvakten har meldt arbeidsstedet klart for tog. III. Arbeid innenfor et anleggsområde Tillatelse til arbeid innenfor et anleggsområde ( 8-10) 1. Hovedsikkerhetsvakten skal innhente tillatelse til arbeid innenfor et anleggsområde fra toglederen eller togekspeditøren. 2. Før toglederen eller togekspeditøren gir tillatelsen, skal toglederen eller togekspeditøren sperre vedkommende spor eller strekning, og anleggsområdet skal sikres slik at kjøretøy ikke utilsiktet kjører ut fra anleggsområdet. 3. Toglederen eller togekspeditøren skal bekrefte hvilke spor eller hvilken strekning tillatelsen er gitt for Interne bestemmelser for arbeid på et anleggsområde-jernbane 1. Alle mellomliggende stasjoner skal om mulig frigis for lokal skifting. Dersom sidespor på linjen skal frigis ved oppstart, må dette være planlagt og framkomme i den driftsoperative kunngjøringen for anleggsområdet. 2. På fjernstyrte stasjoner og grensestasjoner kan tog eller kjøretøy stå i togspor på stasjoner som inngår i anleggsområdet ved oppstart eller avslutning når dette er angitt i den driftsoperative kunngjøringen. Dette gjelder også stasjoner på strekning uten fjernstyring når stasjonen inngår i anleggsområdet. 3. Det er ikke tillatt å opprette et anleggsområde-jernbane som omfatter flere forskjellige togdeteksjonssystemer. I slike tilfeller skal det opprettes et anleggsområde for hvert togdeteksjonssystem som kan ligge inntil hverandre. 4. For oppstart og avslutning av anleggsområde-jernbane følges bestemmelsene i kapittel og Interne bestemmelser om avgrensning av anleggsområde-jernbane 1. Avgrensningen gjøres med skilt. Skilting kan unnlates når anleggsområdet blir lagt ved en stasjonsgrense. I slike tilfeller skal det være opprettet en sikkerhetssone. Sikkerhetssonen skal være angitt i den driftsoperative kunngjøringen for arbeidet.

215 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 215 av Sikkerhetssonen skal ha en slik utstrekning at det er mulig å oppdage og stoppe kjøretøy som umotivert kjører ut av og passerer grensen for anleggsområdet. Når grensen for anleggsområdet legges ved innkjørhovedsignal eller enkelt innkjørsignal skal sikkerhetssonen være minimum fram til utkjørhovedsignal eller ytterste sporveksel i samme ende av stasjonen. Det er bare toglederen eller togekspeditøren som etter avtale med hovedsikkerhetsvakten kan gi tillatelse til at oppstått behov for aktivitet kan utføres i sikkerhetssonen. Det skal ikke planlegges med aktivitet i sikkerhetssonen. 3. Dersom det opprettes flere anleggsområder inntil hverandre skal det skiltes i grensen mellom anleggsområdene Kjøring inn på og ut fra anleggsområdet ( 8-11) 1. Toglederen eller togekspeditøren kan tillate kjøring inn på et anleggsområde etter at hovedsikkerhetsvakten har gitt tillatelse til dette. 2. Den som kjører trekkraftkjøretøyet skal innhente tillatelse fra toglederen eller togekspeditøren før det kjøres ut fra anleggsområdet og skal i tillegg underrette hovedsikkerhetsvakten. 3. Infrastrukturforvalter skal fastsette nærmere bestemmelser om hvordan tillatelse til kjøring forbi signaler som ikke viser kjørsignal, skal gis i forbindelse med kjøring inn på og ut fra anleggsområdet Interne bestemmelser om kjøring inn på og ut fra anleggsområde-jernbane 1. Toglederen eller togekspeditøren skal gi tillatelse til å kjøre forbi hovedsignal som ikke viser kjørsignal til hver enkelt skinnegående arbeidsmaskin som skal kjøre inn på anleggsområdet. 2. Hvis anleggsområdene er oppdelt slik at en skinnegående arbeidsmaskin skal kjøre fra et anleggsområde-jernbane og over i et annet anleggsområde-jernbane og skal passere et motstående hovedsignal, skal det innhentes tillatelse til å passere hovedsignalet fra toglederen. 3. Hvis grensen for anleggsområdet er lagt ved en sporveksel inne på en stasjon, er det ingen fast ordlyd på tillatelsen. 4. Dersom flere skinnegående arbeidsmaskiner skal kjøres sammenkoblet inn til eller ut fra anleggsområdet, benyttes kun tognummeret for den første ut-/innkjørende arbeidsmaskinen. 5. Alle hovedsignaler med tilhørende forsignaler inne på anleggsområdet skal anses som ugyldige uten at disse blir påsatt «Ugyldighetsskilt». 6. For å kjøre skinnegående arbeidsmaskiner fra et anleggsområde-jernbane og over til et annet anleggsområde-jernbane, må hovedsikkerhetsvakten på det anleggsområdet maskinen skal kjøre til samtykke i dette. Hovedsikkerhetsvakten skal informere toglederen eller togekspeditøren om at slik kjøring skal foregå. 7. Ved kjøring ut fra anleggsområde-jernbane kan toglederen eller togekspeditøren stille kjørsignal i hovedsignal eller enkelt innkjørsignal når dette avgrenser anleggsområdet. 8. På stasjoner som har andre avgrensninger må toglederen eller togekspeditøren gi tillatelse før kjøretøy kan forlate anleggsområdet. 9. Føreren skal melde fra til togekspeditøren om at kjøringen er avsluttet når toget er kommet inn på

216 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 216 av 411 betjent stasjon. 10. Ved heving av anleggsområde-jernbane for passering av tog, kan skinnegående arbeidsmaskiner eller tog stå i togspor på en annen stasjon enn den som er angitt som oppstart eller avslutningsstasjon i den driftsoperative kunngjøringen Interne bestemmelse om kjøring over planoverganger når det er flere skinnegående arbeidsmaskiner inne på anleggsområde-jernbane For å sikre at planoverganger med veisikringsanlegg er sperret for veitrafikk for etterfølgende skinnegående arbeidsmaskin, skal føreren sørge for at veisikringsanlegget betjenes manuelt Opphevelse av sperring etter arbeid innenfor et anleggsområde ( 8-12) 1. Etter at arbeidet innenfor et anleggsområde er avsluttet og spor eller strekning er klar for tog, skal hovedsikkerhetsvakten underrette toglederen eller togekspeditøren om at spor eller strekning er klar for tog. 2. Toglederen eller togekspeditøren skal bekrefte hvilke spor eller hvilken strekning som er klar for tog og kan oppheve sperringen Interne bestemmelser om avslutning av anleggsområde-jernbane 1. Hovedsikkerhetsvakten skal fjerne alle sikringstiltak for anleggsområdet og melde til toglederen eller togekspeditøren at sporet er klart for tog. På strekning med akseltellere skal ikke anleggsområde-jernbane oppheves før nøkkelen er satt i nøkkelskapet og det ikke er feilaktig belagte sporavsnitt. 2. På fjernstyrt strekning og stasjon skal toglederen oppheve sperringen. Dersom et sporavsnitt på strekning med akseltellere feilaktig har inntatt tilstanden belagt, skal toglederen utføre forberedende resett i henhold til interne instrukser. 3. På strekning uten fjernstyring og på betjent stasjon skal togekspeditøren oppheve sperringen av strekningen/stasjonen og fjerne sikringstiltakene. 4. På strekning uten fjernstyring skal togekspeditøren etter at hovedsikkerhetsvakten har bekreftet at strekningen er klar, og etter å ha konferert med togekspeditøren på den stasjonen som mottok melding om sperring, bekrefte hvilke spor eller hvilken strekning som er klar for tog og oppheve sperringen. 5. På strekning uten fjernstyring skal togekspeditørene utveksle togmelding på togradio når det er bekreftet at strekningen er klar for tog, og etter at de har konferert med hverandre om at alle skinnegående arbeidsmaskiner angitt i den driftsoperative kunngjøringen har kommet inn. 6. Når ett av flere anleggsområder som ligger inn til hverandre oppheves, skal toglederen eller togekspeditøren informere hovedsikkerhetsvakten på gjenværende anleggsområde om at det andre anleggsområdet er opphevet.

217 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 217 av 411 IV. Visitasjon, kabelpåvisning og feilsøking i sporfelt eller innkoblingsfelt Interne bestemmelser om visitasjon, kabelpåvisning og feilsøking i sporfelt eller innkoblingsfelt på strekning med fjernstyring 1. Hovedsikkerhetsvakten skal ringe toglederen og oppgi nøyaktig stedsangivelse og kilometer for hvor visitasjonen eller lignende starter og i hvilken retning den skal foregå. Dersom det er sporisolering skal hovedsikkerhetsvakten legge kontaktmagneter på sporet en kort stund slik at toglederen visuelt får verifisert at riktig strekning er sperret. 2. Toglederen skal sperre strekningen eller sporet før tillatelse gis. Blokkstrekning skal sperres på begge sider. Det er kun tillatt å visitere én strekning mellom to stasjoner om gangen. Linjeblokken skal om mulig være nøytral. Automatisk gjennomgangsdrift og automatisk togledelse på de nærmeste stasjonene skal være deaktivert. 3. Før visitasjonen starter på strekning som er utrustet med akseltellere skal nøkkel for sikring av arbeidsområde(ne) frigis og tas ut av nøkkelskap en kort stund slik at toglederen visuelt får verifisert at riktig strekning er sperret. På dobbeltsporet strekning skal visitasjonen foregå mot normal kjøreretning. 4. Når strekningen er sperret skal toglederen informere hovedsikkerhetsvakten, og hovedsikkerhetsvakten skal bekrefte informasjonen. Toglederen skal registrere hovedsikkerhetsvaktens navn og telefonnummer. 5. Dersom hovedsikkerhetsvakten er alene, skal hovedsikkerhetsvakten kontakte toglederen hvert 20. minutt, dersom annet ikke er avtalt. Blir toglederen ikke kontaktet innen dette tidsrommet, skal toglederen iverksette søk etter vedkommende dersom det ikke er mulig å få kontakt. 6. Når visitasjonen er avsluttet, skal hovedsikkerhetsvakten kontakte toglederen for å melde strekningen klar for tog. Toglederen skal oppheve sperringen Interne bestemmelser om visitasjon, kabelpåvisning og feilsøking i sporfelt eller innkoblingsfelt på strekning uten fjernstyring 1. Bestemmelsene i kapittel gjelder med unntak av at hovedsikkerhetsvakten skal kontakte togekspeditøren på nærmeste betjente stasjon 2. Togekspeditøren skal sperre strekningen med togmelding.

218 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 218 av 411 V. Disponering av strekning for kjøring av arbeidstog Interne bestemmelser om disponering av strekning for kjøring av arbeidstog 1. Disponering av strekning for kjøring av arbeidstog skjer ved at det utarbeides driftsoperativ kunngjøring for arbeidstoget og at strekningen mellom to stasjoner (betjente eller fjernstyrte) frigis for kjøringen. Toglederen eller togekspeditøren skal sperre strekningen etter at arbeidstoget har kjørt ut på strekningen. 2. Arbeidstog kan på strekning uten fjernstyring kjøre flere ganger ut fra eller inn til de betjente stasjonene på samme avgangsmelding i disponeringsperioden. 3. Ved disponering for kjøring av arbeidstog på spor eller område inne på en stasjon, skal det foreligge driftsoperativ kunngjøring på kjøringen og arbeidstoget identifiseres ved bruk av dedikert nummer som angis i den driftsoperative kunngjøringen. 4. Føreren skal melde fra til toglederen eller togekspeditøren når disponeringen er avsluttet. 5. Et arbeidstog kan bare bestå av ett kjøretøy, eller flere kjøretøyer som går sammenkoblet hele tiden. 6. Alt arbeid skal foregå i forbindelse med arbeidstoget. Ved behov for å utføre arbeid av personell som ikke følger arbeidstoget, eller av utstyr som ikke fraktes med arbeidstoget, skal det opprettes anleggsområde-jernbane.

219 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 219 av 411 J 8.ARBEID I SPOR J 8.4 Krav til kommunikasjonssystem J Kommunikasjon på anleggsområde jernbane 1. Ved kommunikasjon mellom fører og hovedsikkerhetsvakt skal det benyttes togradio, dersom kommunikasjonen ikke skjer direkte. 2. Hvis fører forlater førerrommet må togradio viderekobles til håndholdt enhet, eller annet togradionummer oppgis til hovedsikkerhetsvakt 3. Ved utløst nødanrop skal alle som mottar dette innenfor et anleggsområde - jernbane stoppe umiddelbart og forholde seg til informasjonen som blir gitt. J 8.10 Tillatelse til arbeid innenfor et anleggsområde jernbane J Tildeling av kunngjøringer om kjøring av skinnegående arbeidsmaskiner på anleggsområde-jernbane Fører skal kommunisere med hovedsikkerhetsvakt før kjøring inn på, eller ved oppstart inne på anleggsområde-jernbane. Kunngjøringen om anleggsområde jernbane skal om mulig kvitteres for i FIDO av fører, før kjøringen starter. Hvis kvittering i FIDO ikke er mulig, må hovedsikkerhetsvakt besørge tildeling av kunngjøringen(e) til fører. J 8.11 Kjøring inn på og ut fra anleggsområdet J Bestemmelser om kjøring inn på, innenfor og ut fra anleggsområde-jernbane Når skinnegående arbeidsmaskiner skal kjøre samlet inn på eller ut fra et anleggsområde, skal de være sammenkoblet og tognummeret til den første inn-/utkjørende arbeidsmaskinen benyttes. Skinnegående arbeidsmaskiner skal ha automatisk hastighetsovervåking innkoblet ved kjøring inn på eller ut fra et anleggsområde jernbane. Skinnegående arbeidsmaskiner som ikke er utstyrt med automatisk hastighetsovervåking, eller ikke har dette innkoblet, skal være tilkoblet kjøretøy med automatisk hastighetsovervåking ved kjøring inn på eller ut fra et anleggsområde-jernbane. All kjøring innenfor anleggsområdet med skinnegående arbeidsmaskiner skal maksimalt skje med sikthastighet og skal bruke signal «2b» gult roterende/blinkende lys. All kjøring av skinnegående arbeidsmaskiner mellom forskjellige arbeidssteder skal være avtalt muntlig med hovedsikkerhetsvakten. Kjøring forbi signal «Stopp» innenfor anleggsområde jernbane skal bare foregå etter avtale med lokal sikkerhetsvakt. J Skyving av kjøretøy på anleggsområde-jernbane Ved skyving av kjøretøy i anleggsområde-jernbane der radiokommunikasjon benyttes, skal det brukes hjelpebremseutstyr slik at signalgiver kan utløse nødbrems fra forreste vogn. Hjelpebremseutstyr skal funksjonstestes av godkjent bremseprøver.

220 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 220 av 411 J Bestemmelser om disponering av strekning for kjøring av arbeidstog Ved kjøring av arbeidstog inn på og ut fra betjent stasjon på samme togmelding i disponeringsperioden, skal toget ved hver avgang fra stasjonen motta «signal kjøretillatelse» fra togekspeditør.

221 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 221 av 411 INNHOLDSFORTEGNELSE 9. Signaler I Generelle bestemmelser Bruk av signaler ( 9-1) Utfyllende bestemmelser om bruk av signaler Interne bestemmelser om bruk av signaler Signalfargenes grunnbetydning ( 9-2) Nødsignal ( 9-3) Plassering av signaler ( 9-4) Signaler som ikke er i bruk ( 9-5) Blinkende eller fast lys ( 9-6) Hovedsignaler og forsignaler ( 9-7) Utfyllende bestemmelse om hovedsignaler og forsignaler Lysreflekterende skilt og orienteringsstolper ( 9-8) Omstilling av kjørsignal ( 9-9) II Lyssignaler Innkjørhovedsignal ( 9-10) Utkjørhovedsignal ( 9-11) Utfyllende bestemmelser for utkjørhovedsignal Indre hovedsignal ( 9-12) Blokksignal ( 9-13) Forsignal for hovedsignal ( 9-14) Utfyllende bestemmelse for forsignal for hovedsignal Repetersignal ( 9-15) Enkelt innkjørsignal ( 9-16) Midlertidig innkjørsignal ( 9-17) Utfyllende bestemmelser for midlertidig innkjørsignal Midlertidig utkjørsignal ( 9-18) Utfyllende bestemmelser for midlertidig utkjørsignal Forsiktig kjøring ( 9-19) Linjesignal ( 9-20) Togsporsignal ( 9-21) Høyt skiftesignal ( 9-22) Utfyllende bestemmelser for høyt skiftesignal

222 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 222 av Dvergsignaler ( 9-23) Utfyllende bestemmelser om dvergsignaler for skifting Utfyllende bestemmelser om dvergsignaler i togvei Avvikende hastighet ( 9-24) Sporvekselsignal for enkel sporveksel ( 9-25) Sporvekselsignal for kryssporveksel ( 9-26) Sporsperresignal ( 9-27) Planovergangssignal ( 9-28) Forsignal for planovergangssignal ( 9-29) Rasvarslingssignal ( 9-30) a. Bru- og frostportsignal ( 9-30a) Middelkontrollampe ( 9-31) Fast lyssignalanlegg for skifting ( 9-32) III Signalskilt m.m Jordet seksjon ( 9-33) Varselsignal for kontaktledningssignal ( 9-34) Utkobling foran død seksjon ( 9-35) Innkobling etter død seksjon ( 9-36) Senking av strømavtaker ( 9-37) Heving av strømavtaker ( 9-38) Stopp for elektrisk trekkraftkjøretøy ( 9-39) Togvei slutt ( 9-40) Utfyllende bestemmelse for signal togvei slutt Orienteringssignaler ( 9-41) Utfyllende bestemmelse om orienteringssignaler Hastighetssignaler ( 9-42) Tilleggshastighet ( 9-43) Hastighet for krengetog ( 9-44) Midlertidig hastighetssignal ( 9-45) Utfyllende bestemmelser om midlertidig hastighetssignal IV. Opplysningsskilt Identifikasjonsskilt ( 9-46) Utfyllende bestemmelser om identifikasjonsskilt Sidesporskilt ( 9-47) Pilskilt ( 9-48)

223 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 223 av Skilt for automatisk hastighetsovervåkning ( 9-49) Utfyllende bestemmelse om skilt for automatisk hastighetsovervåkning Avstandsskilt ( 9-50) Ugyldighetsskilt ( 9-51) Utfyllende bestemmelser om ugyldighetsskilt Fallviser og stigningsviser ( 9-52) Orienteringsstolper ( 9-53) Planovergangsskilt ( 9-54) Strekning med fjernstyring (FJS) begynner/slutter ( 9-55) Rasvarslingsskilt ( 9-56) Toglengdeskilt ( 9-57) Utfyllende bestemmelse om «Toglengdeskilt» Kilometerskilt ( 9-58) Signal for heving og senking av sporrenser ( 9-59) V. Håndsignaler og bruk av radiokommunikasjon Bruk av dagsignaler og nattsignaler ( 9-60) Signal Stopp på stasjon ( 9-61) Signal Stopp på linjen ( 9-62) Signal Passér ( 9-63) Utfyllende bestemmelse for signal passer Interne bestemmelser for signal passer Signal Klar linje ( 9-64) Signal Kjøretillatelse ( 9-65) Signal Kjøretillatelse mottatt ( 9-66) Utfyllende bestemmelse for signal Kjøretillatelse mottatt Signal Avgang ( 9-67) Signal Oppfattet ( 9-68) Signal Klart for avgang ( 9-69) Signal Fortsett innkjøring ( 9-70) Signal Kryssende tog er kommet ( 9-71) Signal Stopp for skift ( 9-72) Signal Sakte for skift ( 9-73) Signal Kjør fram for skift ( 9-74) Signal Bakk for skift ( 9-75) VI. Togsignaler

224 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 224 av Signal Stopp ( 9-76) Frontlys ( 9-77) Baklys og sluttsignal ( 9-78) Signal Kjøretillatelse mottatt ( 9-79) Utfyllende bestemmelse om signal «Kjøretillatelse mottatt» VII. Signaler med togfløyte Kort og langt støt i togfløyten ( 9-80) Signal 80 Gi akt og Oppfattet ( 9-81) Signal 83 Tog kommer ( 9-82) Signal 86 Alarm, faresignal ( 9-83) J 9. SIGNALER J 9.1 Bruk av signaler J 9.60 Signal for bremseprøving J Håndsignaler J Muntlig gitt over radiosamband J 9.84 Signal «2b»

225 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 225 av Signaler I Generelle bestemmelser 9.1. Bruk av signaler ( 9-1) 1. Ved togframføring og skifting skal det brukes signaler som er fastsatt i forskriften her. Ved skifting, ved klargjøring av tog og på godsterminaler kan det i tillegg brukes andre signaler som er fastsatt av infrastrukturforvalter på vedkommende spor. På anleggsområde gjelder de signaler infrastrukturforvalter bestemmer. 2. Dersom det mottas signaler med ulik betydning, skal det mest restriktive signalet følges. Dersom det mottatte signalet er utydelig eller tvetydig, skal tog eller skift stoppe og forholdet undersøkes. 3. Dersom et signal mangler, eller et signal som ikke skal være slukket, er slukket, skal tog eller skift stoppe og forholdet undersøkes. 4. Ved bruk av håndsignaler skal signalgiveren plassere seg slik at den signalet er ment for, kan oppfatte signalet Utfyllende bestemmelser om bruk av signaler 1. Håndsignal er bevoktet når en person viser signalet eller holder oppsyn med det fra umiddelbar nærhet. 2. Følgende skilt benyttes der anleggsområde-jernbane begynner og slutter: Anleggs områdejernbane Anleggs områdejernbane Interne bestemmelser om bruk av signaler 1. Når signalet Kjøretillatelse, avgangssignal og håndsignaler under skifting mottas gjennom speil, må signalet følges bare når dette oppfattes tydelig og det ikke er tvil om hvem signalet gjelder for. 2. Under skifting med enmannsbetjent trekkraftkjøretøy må signalgiveren i størst mulig utstrekning ta hensyn til hvor føreren har sin plass. 3. Den som skal bruke håndsignalmidler har ansvaret for at disse er til stede og er i brukbar stand. 4. Signalmidler:

226 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 226 av 411 Følgende signalmidler kan benyttes: a) signalflagg, b) håndsignallamper, c) signalgiverens armer, d) faste lyssignaler, e) signallampe, f) signalskilt, g) orienteringsstolper, h) trekkraftkjøretøyets fløyte og i) trekkraftkjøretøy- og togsignallamper. 5. Høyre og venstre under signalering: For signaler til og på tog gjelder betegnelser høyre og venstre i forhold til togets kjøreretning Signalfargenes grunnbetydning ( 9-2) Signalfargenes grunnbetydning er følgende: a) rødt betyr stopp, b) fiolett betyr at tilhørende planovergangssignal viser stopp foran planovergangen, c) gult betyr varsom, d) grønt betyr kjøretillatelse og e) hvitt betyr klar linje 9.3. Nødsignal ( 9-3) Enhver bevegelse med signal hurtig fram og tilbake på tvers av sporet er et nødsignal og betyr stopp Plassering av signaler ( 9-4) 1. Faste signaler som skal gjelde for en bestemt kjøreretning, skal plasseres til høyre i kjøreretningen eller over sporet. 2. Faste signaler kan likevel plasseres på venstre side i kjøreretningen for toget dersom det ikke kan misforstås hvilket spor signalet gjelder for og dette medfører at signalet blir mer synlig. 3. Signaler som gjelder for kjøring på venstre hovedspor på dobbeltsporet strekning, skal plasseres til venstre i kjøreretningen eller over sporet.

227 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 227 av Signaler som ikke er i bruk ( 9-5) 1. Lyssignaler som ikke er i bruk, skal være slukket, tildekket eller vendt bort fra sporet. Dette gjelder likevel ikke ved prøving av signaler. 2. Hovedsignal, forsignal og enkelt innkjørsignal som ikke er i bruk, skal i tillegg merkes med signal 62 Ugyldighetsskilt. Dette gjelder likevel ikke hovedsignal ved ubetjent stasjon eller ved blokkpost som er tatt ut av bruk Blinkende eller fast lys ( 9-6) I bestemmelsene i dette kapittelet er blinkende og fast lys markert slik: Blinkende lys Fast lys 9.7. Hovedsignaler og forsignaler ( 9-7) 1. Innkjørhovedsignal, utkjørhovedsignal, indre hovedsignal og blokksignal er hovedsignaler. 2. Innkjørhovedsignal, indre hovedsignal i innkjørtogvei og blokksignal skal ha forsignal. Utkjørhovedsignal og indre hovedsignal i utkjørtogvei kan ha forsignal Utfyllende bestemmelse om hovedsignaler og forsignaler Signal 21 «Kjør med redusert hastighet» i hovedsignal gjelder normalt ved kjøring over avvikende sporveksler, og signal 22 «Kjør» gjelder normalt kjøring over ikke avvikende sporveksler. Signal 21 «Kjør med redusert hastighet» betyr at kjørehastigheten skal være redusert fra første avvikende sporveksel som forgrener togspor i togveien i henhold til bestemmelsene om kjørehastighet i kapittel Lysreflekterende skilt og orienteringsstolper ( 9-8) 1. Skilt og orienteringsstolper skal være lysreflekterende. Dette gjelder likevel ikke for signal 64E Teknisk stolpe. 2. Baksiden av signaler samt master og stolper for signaler som er synlig fra trekkraftkjøretøy, skal være grå. Dette gjelder ikke for orienteringsstolper Omstilling av kjørsignal ( 9-9) 1. Når toget passerer et hovedsignal, midlertidig utkjørsignal eller midlertidig innkjørsignal, skal signalet automatisk omstilles til signal 20A eller 20B Stopp. 2. På stasjoner med enkelt innkjørsignal skal signalet stilles tilbake til stopp etter at toget har passert signalet.

228 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 228 av 411 II Lyssignaler Innkjørhovedsignal ( 9-10) 1. Innkjørhovedsignal skal plasseres minst 200 meter utenfor ytterste sentralstilte, motliggende sporveksel på stasjoner med sikringsanlegg. 2. Innkjørhovedsignal skal merkes med signal 101 Identifikasjonsskilt og to gule vannrette lysreflekterende striper som er synlige fra begge sider. 3. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Et rødt blinkende lys. Eksempel: Signal 20A Stopp Stopp minst 20 meter foran signalet, eventuelt foran orienteringsstolpen. Et grønt fast lys. Eksempel: Signal 21 Kjør med redusert hastighet Tog kan kjøre inn på stasjonen med redusert hastighet i henhold til bestemmelsene i kap. 6. To grønne faste lys på loddrett linje. Eksempel: Signal 22 Kjør Tog kan kjøre inn på stasjonen med største tillatte hastighet Utkjørhovedsignal ( 9-11) 1. Utkjørhovedsignal skal plasseres før middel til nærmeste togspor og skal gjelde for ett bestemt togspor på stasjoner med sikringsanlegg. Dette gjelder likevel ikke dersom det på stasjonen er indre hovedsignaler i utkjørtogveien for hvert togspor. 2. For stasjoner som ikke er fjernstyrte, gjelder kravet om utkjørhovedsignal for hvert togspor kun for nye signalanlegg eller ved vesentlig endring av eksisterende signalanlegg. 3. Utkjørhovedsignal skal merkes med signal 101 Identifikasjonsskilt.

229 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 229 av Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Et rødt fast lys. Eksempel: Signal 20B Stopp Stopp senest ved innkjørtogveiens slutt. Et grønt fast lys. Eksempel: Signal 21 Kjør med redusert hastighet Tog kan kjøre ut fra eller passere stasjonen med redusert hastighet i henhold til bestemmelsene i kap. 6. To grønne faste lys på loddrett linje. Eksempel: Signal 22 Kjør Tog kan kjøre ut fra eller passere stasjonen med største tillatte hastighet Utfyllende bestemmelser for utkjørhovedsignal 1. Hvis signal 21 Kjør med redusert hastighet kan vises fra felles utkjørhovedsignal for flere spor, må tog ikke kjøre ut fra/passere i disse spor uten at togsporsignal, dvergsignal eller repetersignal samtidig viser at signalet gjelder for vedkommende spor. 2. På stasjoner der det er felles utkjørhovedsignal eller der det ikke er utkjørhovedsignal, skal middel vises ved et 50 cm lyserødt malt felt eller en 20 cm lang lysreflekterende plate, påsatt utvendig på begge naboskinnene i spor som møter eller krysser hverandre eller ved oppsatt signal 64A grensestolpe.

230 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 230 av Indre hovedsignal ( 9-12) 1. Stasjon med sikringsanlegg kan ha indre hovedsignaler. Indre hovedsignaler skal plasseres mellom innkjørhovedsignal og utkjørhovedsignal. 2. Indre hovedsignal skal merkes med signal 101 Identifikasjonsskilt. Indre hovedsignal i innkjørtogvei skal merkes med to gule vannrette lysreflekterende striper som er synlig bare fra forsiden. 3. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Et rødt fast lys. Eksempel: Signal 20B Stopp Stopp foran signalet. Et grønt fast lys. Eksempel: Signal 21 Kjør med redusert hastighet Tog kan kjøre videre på stasjonen med redusert hastighet over sporvekslene i henhold til bestemmelsene i kap. 6. To grønne faste lys på loddrett linje. Eksempel: Signal 22 Kjør Tog kan kjøre videre på stasjonen med største tillatte hastighet.

231 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 231 av Blokksignal ( 9-13) 1. Blokksignal skal plasseres på en blokkpost på strekning med fjernstyring. 2. Blokksignal skal merkes med signal 101 Identifikasjonsskilt og to gule vannrette lysreflekterende striper som er synlige fra begge sider. 3. På enkeltsporet strekning skal alle blokksignalene tennes når kjøreretning innstilles. På dobbeltsporet strekning skal blokksignalene tennes i kjøreretningen når kjøreretning innstilles. 4. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Et rødt blinkende lys. Eksempel: Signal 20A Stopp Stopp minst 20 meter foran signalet, eventuelt foran orienteringsstolpen. To grønne faste lys på loddrett linje. Eksempel: Signal 22 Kjør Tog kan kjøre inn på neste blokkstrekning med største tillatte hastighet.

232 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 232 av Forsignal for hovedsignal ( 9-14) 1. Forsignal skal plasseres foran hovedsignalet det tilhører og i tilstrekkelig bremseavstand fra hovedsignalet. Dersom forsignal for utkjørhovedsignal er plassert på egen mast, skal forsignalet settes opp innenfor innkjørhovedsignalet. For utkjørhovedsignaler og indre hovedsignaler kan forsignal i særskilte tilfeller unnlates. 2. Plasseres forsignalet på egen mast, skal forsignalet merkes med signal 101 Identifikasjonsskilt og masten skal ha en gul lysreflekterende stripe som er synlig fra begge sider. 3. Forsignal som er plassert under et hovedsignal, skal være slukket når dette hovedsignalet viser signal 20A eller 20B Stopp. Det samme gjelder når hovedsignalet viser signal 21 Kjør med redusert hastighet og det samtidig vises signal til forkortet togvei eller buttspor. 4. Når forsignal står i avhengighet til veisikringsanlegg eller rasvarslingsanlegg, kan forsignalet vise signal 23 Forvent stopp selv om hovedsignalet viser kjørsignal. 5. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Et gult blinkende lys. Eksempel: Signal 23 Forvent stopp Toget skal redusere hastigheten slik at toget kan stoppe foran hovedsignalet. Tilhørende hovedsignal viser signal 20A eller 20B Stopp. Et gult og et grønt blinkende lys på loddrett linje. Eksempel: Signal 24 Forvent kjør med redusert hastighet Toget skal redusere hastigheten. Tilhørende hovedsignal viser signal 21 Kjør med redusert hastighet. Et grønt blinkende lys. Eksempel: Signal 25 Forvent kjør Toget kan fortsette med største tillatte hastighet. Tilhørende hovedsignal viser signal 22 Kjør Utfyllende bestemmelse for forsignal for hovedsignal Det skal framgå av jernbaneforetakets strekningsbok hvilke stasjoner som ikke har forsignal for utkjørhovedsignal og indre hovedsignal. Opplysninger om dette gis av Jernbaneverket i Strekningsbeskrivelse for Jernbaneverkets nett.

233 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 233 av Repetersignal ( 9-15) 1. På fjernstyrte stasjoner skal repetersignal plasseres foran indre hovedsignal eller utkjørhovedsignal når hovedsignalet ikke kan ses fra tog som har stoppet ved plattform, eller det kan være tvil om hvilket spor hovedsignalet gjelder for. Dette gjelder likevel ikke når det er satt opp togsporsignaler. 2. På stasjoner som ikke er fjernstyrte, kan repetersignal plasseres foran indre hovedsignal eller utkjørhovedsignal når hovedsignalet ikke kan ses fra tog som har stoppet ved plattform, eller det kan være tvil om hvilket spor hovedsignalet gjelder for. 3. Repetersignal skal merkes med signal 101 Identifikasjonsskilt. 4. Repetersignal skal vise samme signal som hovedsignalet, signal 21 Kjør med redusert hastighet eller signal 22 Kjør. Dette gjelder likevel ikke dersom hovedsignalet viser signal 22 Kjør og det i togveien mellom repetersignalet og hovedsignalet ikke kan kjøres med største tillatte hastighet. I dette tilfellet skal repetersignalet vise signal 21 Kjør med redusert hastighet. Viser hovedsignalet signal 20B Stopp er repetersignalet slukket. 5. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Et grønt fast lys. Eksempel: Signal 21 Kjør med redusert hastighet Tog kan kjøre videre, ut fra eller passere stasjonen med redusert hastighet i henhold til bestemmelsene i kap. 6. Tilhørende hovedsignal viser signal 21 Kjør med redusert hastighet eller signal 22 Kjør. To grønne faste lys på loddrett linje. Eksempel: Signal 22 Kjør Tog kan kjøre videre, ut fra eller passere stasjonen med største tillatte hastighet. Tilhørende hovedsignal viser signal 22 Kjør.

234 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 234 av Enkelt innkjørsignal ( 9-16) 1. Enkelt innkjørsignal skal plasseres minst 200 meter utenfor ytterste sporveksel på stasjoner med forenklet sikringsanlegg. 2. Enkelt innkjørsignal skal merkes med signal 101 Identifikasjonsskilt og to gule vannrette lysreflekterende striper som er synlige fra begge sider. 3. Enkelt innkjørsignal skal være slukket på ubetjent stasjon. 4. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Et rødt fast lys. Eksempel: Signal 20B Stopp Stopp minst 20 meter foran signalet eventuelt foran orienteringsstolpen. Et grønt fast lys. Eksempel: Signal 21 Kjør med redusert hastighet Tog kan kjøre inn på stasjonen med redusert hastighet i henhold til bestemmelsene i kap. 6.

235 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 235 av Midlertidig innkjørsignal ( 9-17) 1. Midlertidig innkjørsignal kan settes opp i forbindelse med ombyggingsarbeid m.m. 2. Midlertidig innkjørsignal skal merkes med signal 101 Identifikasjonsskilt og to gule vannrette lysreflekterende striper som er synlige fra begge sider. 3. Midlertidig innkjørsignal skal være slukket på ubetjent stasjon. 4. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Et rødt fast lys. Eksempel: Signal 20B Stopp Stopp minst 20 meter foran signalet eventuelt foran orienteringsstolpen. Et grønt fast lys. Eksempel: Signal 21 Kjør med redusert hastighet Tog kan kjøre inn på stasjonen med redusert hastighet i henhold til bestemmelsene i kap Utfyllende bestemmelser for midlertidig innkjørsignal 1. Midlertidig innkjørsignal skal plasseres ved stasjonsgrensen, minst 200 m foran innkjørtogveiens første motliggende sporveksel som deler mellom togspor. 2. På stasjon med midlertidig innkjørsignal er hastigheten maksimalt 40 km/t.

236 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 236 av Midlertidig utkjørsignal ( 9-18) 1. Midlertidig utkjørsignal kan settes opp i forbindelse med ombyggingsarbeid m.m. 2. Midlertidig utkjørsignal skal merkes med signal 101 Identifikasjonsskilt. 3. Midlertidig utkjørsignal skal være slukket på ubetjent stasjon. 4. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Et rødt fast lys. Eksempel: Signal 20B Stopp Stopp senest ved innkjørtogveiens slutt. Et grønt fast lys. Eksempel: Signal 21 Kjør med redusert hastighet Tog kan kjøre ut fra eller passere stasjonen med redusert hastighet i henhold til bestemmelsene i kap Utfyllende bestemmelser for midlertidig utkjørsignal 1. Midlertidig utkjørsignal kan koples i avhengighet til linjeblokksystemet. 2. På stasjon med midlertidig utkjørsignal er hastigheten maksimalt 40 km/t.

237 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 237 av Forsiktig kjøring ( 9-19) 1. Signal 32 Forsiktig kjøring kan plasseres ved innkjørhovedsignal eller indre hovedsignal der togveien er forkortet, der toget kjører inn i buttspor eller der det er andre særlige forhold. 2. Signal 32 Forsiktig kjøring vises samtidig med signal 21 Kjør med redusert hastighet i hovedsignalet. 3. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Lysende hvitt kors på mørk bunn. Eksempel: Signal 32 Forsiktig kjøring Toget skal kjøre forsiktig inn i et togspor Linjesignal ( 9-20) 1. Linjesignal skal plasseres der det er behov for å angi hvilket sporområde eller strekning det vises signal for. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Lysende hvit bokstav på mørk bunn. Eksempel: Signal 35B Til angitt linje eller sporområde Signalet viser hvilket sporområde eller strekning hovedsignalet viser kjørsignal til

238 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 238 av Togsporsignal ( 9-21) 1. På fjernstyrte stasjoner skal togsporsignal plasseres foran indre hovedsignal eller utkjørhovedsignal når hovedsignalet ikke kan ses fra tog som har stoppet ved plattform, eller det kan være tvil om hvilket spor hovedsignalet gjelder for. Dette gjelder likevel ikke når det er satt opp repetersignaler. 2. På stasjoner som ikke er fjernstyrte, kan togsporsignal plasseres foran indre hovedsignal eller utkjørhovedsignal når hovedsignalet ikke kan ses fra tog som har stoppet ved plattform, eller det kan være tvil om hvilket spor hovedsignalet gjelder for. 3. Togsporsignal skal merkes med signal 101 Identifikasjonsskilt som viser hvilket togspor og hvilket hovedsignal det tilhører. 4. Viser hovedsignalet signal 20B Stopp, er togsporsignalet slukket. 5. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning To hvite faste lys på loddrett linje. Eksempel: Signal 36A Kjør med redusert hastighet Tog kan kjøre videre, ut fra eller passere stasjonen med redusert hastighet i henhold til bestemmelsene i kap. 6. Tilhørende hovedsignal viser signal 21 Kjør med redusert hastighet. To grønne faste lys på loddrett linje. Eksempel: Signal 36B Kjør Tog kan kjøre videre, ut fra eller passere stasjonen med største tillatte hastighet. Tilhørende hovedsignal viser signal 22 Kjør Høyt skiftesignal ( 9-22) 1. Høyt skiftesignal skal plasseres ved det indre hovedsignalet eller det utkjørhovedsignalet det tilhører. Signalene kan i tillegg plasseres på skifteområder. Når et høyt skiftesignal er plassert ved hovedsignal på en fjernstyrt stasjon, kan signalbildet «Skifting forbudt» unnlates. 2. Høyt skiftesignal skal merkes med signal 101 «Identifikasjonsskilt» for å vise hvilket hovedsignal det tilhører eller hvilket område det gjelder for. 3. Signalet kan vises i begge retninger.

239 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 239 av Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning En rekke hvite faste lys på vannrett linje. Eksempel: Signal 41 «Skifting forbudt» Skifting kan ikke foretas i det området signalet gjelder for. En rekke hvite faste lys på skrå oppover til høyre. Eksempel: Signal 42 Skifting tillatt Skifting kan foretas i det området signalet gjelder for. Skift kan kjøre forbi signal 20B Stopp i vedkommende indre hovedsignal eller utkjørhovedsignal. Dersom sentralstilte sporveksler og eventuelt sporsperrer betjenes fra stillerapparatet, er sporveksler/sporsperrer lagt riktig for skiftet. Dersom sentralstilte sporveksler/sporsperrer er frigitt for lokal omlegging, må disse betjenes Utfyllende bestemmelser for høyt skiftesignal 1. Det kan settes opp repeterende høyt skiftesignal som repeterer begge signalbildene. 2. Når togekspeditør under innkjøring av tog gir signal «Fortsett innkjøring», skal høyt skiftesignal ikke vise signal «Skifting tillatt».

240 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 240 av Dvergsignaler ( 9-23) 1. Dvergsignal skal ved behov plasseres under et hovedsignal eller ved skillet mellom to sporavsnitt. 2. Dvergsignal skal merkes med signal 101 Identifikasjonsskilt. 3. Dvergsignal skal være i avhengighet til sentralstilte sporveksler og sporsperrer. 4. Dvergsignal som er plassert under et hovedsignal, skal omstilles til signal 43 Kjøring forbudt når hovedsignal endres til signal 20A eller 20B Stopp. 5. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning To hvite faste lys på vannrett linje. Eksempel: Signal 43 Kjøring forbudt Tog og skift skal stoppe foran signalet. To hvite faste lys på skrå opp til høyre. Eksempel: Signal 44 Varsom kjøring tillatt Tog og skift kan kjøre forsiktig videre forbi signalet. Det kan være hindringer i sporet. Skift kan kjøre forbi signal 20B Stopp i tilhørende indre hovedsignal eller utkjørhovedsignal. Tog kan kjøre forbi signal 20B Stopp i tilhørende indre hovedsignal. To hvite faste lys på loddrett linje. Eksempel: Signal 45 Kjøring tillatt Tog og skift kan kjøre forbi signalet. Skift kan kjøre forbi signal 20B Stopp i tilhørende indre hovedsignal eller utkjørhovedsignal. Tog kan kjøre forbi signal 20B Stopp i tilhørende indre hovedsignal

241 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 241 av 411 Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Et hvitt fast lys oppe til høyre eller to hvite faste lys på skrå opp til venstre. Eksempler: Skift kan kjøre forbi signalet. Signal 46A Signal 46 Frigitt for lokal skifting Skift kan kjøre forbi signal 20B Stopp i tilhørende indre hovedsignal eller utkjørhovedsignal. Sentralstilte sporveksler/sporsperrer kan være frigitt for lokal omlegging. Signal 46B Utfyllende bestemmelser om dvergsignaler for skifting 1. Signal «Varsom kjøring tillatt» gjelder for skifting inn i spor som er belagt med kjøretøy, inn i buttspor, til usikret område med håndstilte sporveksler eller fram til neste dvergsignal. 2. Når signal «Kjøring tillatt» vises for skift, viser neste dvergsignal i skifteveien signal «Varsom kjøring tillatt» eller «Kjøring tillatt» og sporet mellom dvergsignalene er fritt. 3. Ved passering av dvergsignalet endres signal «Kjøring tillatt» automatisk til signal «Varsom kjøring tillatt», i visse tilfelle til signal «Kjøring forbudt». 4. Dvergsignaler, som er satt opp for å angi kort/lang togvei i togspor på fjernstyrt stasjon med indre hovedsignaler, står ikke i avhengighet til sentralstilte sporveksler under skifting og kan ikke vise signal «Varsom kjøring tillatt» eller «Kjøring tillatt» under skifting. 5. Dvergsignaler som er merket med «Rep» kan passeres selv om signalet viser «Kjøring forbudt». 6. Når et utkjørhovedsignal eller indre hovedsignal ikke har et dvergsignal på samme mast, er det det dvergsignalet som er plassert nærmest foran hovedsignalet som tilhører hovedsignalet, også når det finnes sporveksler mellom dvergsignalet og hovedsignalet Utfyllende bestemmelser om dvergsignaler i togvei 1. Når togvei er sikret for tog, viser som regel alle dvergsignaler i togveien signal «Kjøring tillatt». 2. Ved togvei inn i buttspor, avkortet togvei eller hvis siste dvergsignal står nærmere togveiens slutt enn 100 meter, viser siste dvergsignal i togveien som regel signal «Varsom kjøring tillatt». 3. Tog som får signal Varsom kjøring tillatt i stedet for signal «Kjøring tillatt», skal ikke av den grunn stoppe, men kan fortsette med varsomhet over den strekningen som signalet gjelder for. 4. Dvergsignaler som er merket med «Rep» kan passeres selv om signalet viser «Kjøring forbudt».

242 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 242 av Avvikende hastighet ( 9-24) 1. Signal 68E Avvikende hastighet skal plasseres der hastigheten over avvikende sporveksler er en annen enn 40 km/t. Dette gjelder likevel ikke der det er satt opp signal 68C Avvikende hastighet", eller hastigheten vises i kjøretøyets utrustning for automatisk hastighetsovervåkning. 2. Ved hastighetsnedsettelse skal signalet plasseres slik at hastighetsnedsettelsen kan gjennomføres der den gjelder fra. 3. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Lysende hvitt tall på mørk bunn. Eksempel: Signal 68E Avvikende hastighet Hastigheten over første avvikende sporveksel eller sporvekselgruppe kan økes eller må reduseres til det som er angitt på signalet. Stort 5-tall betyr 50 km/t, stort 6-tall 60 km/t osv.

243 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 243 av Sporvekselsignal for enkel sporveksel ( 9-25) 1. Sporvekselsignal for enkel sporveksel kan plasseres ved enkel sporveksel for å angi sporvekselens stilling. 2. Sporvekselsignalet skal enten ha lys eller ha reflekterende hvite felter. 3. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvit rektangulær firkant med den lengste siden loddrett. Eksempel: Signal 51A Rett fram Sporvekselen ligger for kjøring rett fram. Hvit sirkelflate. Eksempel: Signal 51B Fra avvikespor Sporvekselen ligger for kjøring fra avvikespor. Hvit pil som peker opp til venstre. Eksempel: Signal 51C Til venstre Sporvekselen ligger for kjøring til venstre. Hvit pil som peker opp til høyre. Eksempel: Signal 51D Til høyre Sporvekselen ligger for kjøring til høyre.

244 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 244 av Sporvekselsignal for kryssporveksel ( 9-26) 1. Sporvekselsignal for kryssporveksel kan plasseres ved kryssporveksel for å angi sporvekslenes stilling. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvite faste lys på skrå opp til høyre. Eksempel: Signal 52A Fra venstre til høyre Sporvekselen ligger for kjøring fra venstre til høyre. Hvite faste lys på skrå opp til venstre. Eksempel: Signal 52B Fra høyre til venstre Sporvekselen ligger for kjøring fra høyre til venstre. Hvite faste lys i vinkel med vinkelåpningen til venstre. Eksempel: Signal 52C Fra venstre til venstre Sporvekselen ligger for kjøring fra venstre til venstre. Hvite faste lys i vinkel med vinkelåpningen til høyre. Eksempel: Signal 52D Fra høyre til høyre Sporvekselen ligger for kjøring fra høyre til høyre.

245 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 245 av Sporsperresignal ( 9-27) 1. Sporsperresignal skal plasseres ved sporsperren. Sporsperresignalet kan i tillegg plasseres andre steder dersom det er nødvendig å vise om sporet er sperret eller fritt. Der det er satt opp dvergsignal for vedkommende sporsperre, kan sporsperresignalet unnlates. 2. Sporsperresignalet skal enten ha lys eller ha reflekterende hvite felter. 3. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning To hvite sirkelsegmenter atskilt ved en sort sperrebom. Eksempel: Signal 53 Sporet sperret Sporet er sperret for kjøretøy. Hvit rektangulær firkant med den lengste siden loddrett. Eksempel: Signal 54 Sporet fritt Sporet er ikke sperret for kjøretøy.

246 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 246 av Planovergangssignal ( 9-28) 1. Planovergangssignal skal plasseres rett foran planoverganger som har veisikringsanlegg. 2. Planovergangssignalet skal merkes med signal 101 Identifikasjonsskilt. 3. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Rødt blinkende lys. Eksempel: Signal 55 Stopp foran planovergangen Tog og skift skal stoppe foran planovergangen. Hvitt blinkende lys. Eksempel: Signal 56 Planovergangen kan passeres Tog og skift kan passere planovergangen.

247 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 247 av Forsignal for planovergangssignal ( 9-29) 1. Forsignal skal plasseres foran planovergangssignalet det tilhører. Forsignalet skal være synlig i tilstrekkelig tid før signal 70 Planovergangsskilt. For planoverganger der planovergangssignalet kan oppfattes i tilstrekkelig tid før signal 70 Planovergangsskilt, kan forsignal unnlates. 2. Forsignal for planovergangssignal skal merkes med signal 101 Identifikasjonsskilt. 3. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Fiolett blinkende lys. Eksempel: Signal 57 Planovergangssignalet viser stopp foran planovergangen Toget skal redusere hastigheten slik at toget kan stoppe foran planovergangssignalet. Tilhørende planovergangssignal viser signal 55 Stopp foran planovergangen. Hvitt blinkende lys. Eksempel: Signal 58 Planovergangssignalet viser at planovergangen kan passeres Toget kan fortsette med største tillatte hastighet. Tilhørende planovergangssignal viser signal 56 Planovergangen kan passeres.

248 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 248 av Rasvarslingssignal ( 9-30) 1. Rasvarslingssignal skal plasseres i tilstrekkelig bremseavstand foran signal 64C Rasvarslingsstolpe. Dette gjelder likevel ikke dersom et hovedsignal er satt i avhengighet til rasvarslingsanlegget. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning To gule blinkende lys på loddrett linje. Eksempel: Signal 59 Rasfare Toget skal stoppe ved signal 64C Rasvarslingsstolpe. Et hvitt blinkende lys. Eksempel: Signal 60 Tog kan passere rasfarestrekningen Tog kan passere rasfarestrekningen.

249 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 249 av a. Bru- og frostportsignal ( 9-30a) 1, Signalet kan plasseres foran bevegelige bruer og for frostporter. 2, Bru- og frostportsignaler skal merkes med signal 101 Identifikasjonsskilt 3, Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning To røde blinkende lys på loddrett linje. Eksempel: Signal 20C Stopp Tog og skift skal stoppe foran signalet Et hvitt blinkende lys. Eksempel: Signal 60B Klar linje Tog og skift kan passere signalet og kjører over bevegelig bru eller forbi åpen frostport.

250 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 250 av Middelkontrollampe ( 9-31) 1. Middelkontrollampe skal plasseres ved utkjørhovedsignal eller ved indre hovedsignal på stasjoner når det er nødvendig å angi at toget er kommet innenfor middel. 2. Signalet vises kun når toget kjører inn i togsporet og togveien er sikret. 3. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvitt blinkende lys. Eksempel: Signal 4C Middelkontrollampe Siste vogn i toget er ikke kommet innenfor middel i togsporet Fast lyssignalanlegg for skifting ( 9-32) 1. Signal fra fast lyssignalanlegg gis av personell som deltar i skiftingen. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Tre korte lysblink. Eksempel: Signal 48A Stopp Skift skal stoppe. Et langt lysblink. Eksempel: Signal 49A Kjør fram Trekkraftkjøretøy skal trekke skiftet. To korte lysblink. Eksempel: Signal 50A Bakk Trekkraftkjøretøy skal skyve skiftet.

251 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 251 av 411 III Signalskilt m.m Jordet seksjon ( 9-33) 1. Signal 65A Jordet seksjon skal plasseres foran seksjon av kontaktledningen som er spenningsløs og jordet. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Sort kvadratisk skilt med hvitt vannrett felt. Eksempel: Signal 65A Jordet seksjon Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker kan kun kjøre forbi signalet dersom jordingsbryteren for vedkommende spor er koblet inn Varselsignal for kontaktledningssignal ( 9-34) 1. Signal 65B Varselsignal for kontaktledningssignal skal plasseres ca. 500 meter foran signal 65C Utkobling foran død seksjon eller signal 65E Senking av strømavtaker. Dette gjelder likevel ikke foran signal 65E Senking av strømavtaker der det er tilstrekkelig avstand fra stedet signalet er synlig for toget til stedet der toget skal senke strømavtakeren. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvitt kvadratisk skilt med to sorte loddrette streker og sort kant. Skiltet kan ha en lampe. Eksempel: Signal 65B Varselsignal for kontaktledningssignal Signalet varsler om utkobling foran død seksjon eller senking av strømavtaker. Når det lyser en lampe (hvitt fast lys) mellom de to loddrette strekene er seksjonen spenningsførende Utkobling foran død seksjon ( 9-35) 1. Signal 65C Utkobling foran død seksjon skal plasseres i tilstrekkelig avstand foran spenningsløs seksjon som ikke er jordet.

252 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 252 av Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvitt kvadratisk skilt med to sorte loddrette streker med en sort vannrett strek under og sort kant. Skiltet kan ha en lampe. Eksempel: Signal 65C Utkobling foran død seksjon Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker skal være utkoblet før signalet passeres. Dette gjelder likevel ikke når en lampe mellom de to sorte loddrette strekene lyser (hvitt fast lys). Når lampen lyser er seksjonen spenningsførende Innkobling etter død seksjon ( 9-36) 1. Signal 65D Innkobling etter død seksjon skal plasseres i tilstrekkelig avstand etter spenningsløs seksjon som ikke er jordet. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvitt kvadratisk skilt med sort kantet U og sort kant. Eksempel: Signal 65D Innkobling etter død seksjon Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker kan kobles inn når signalet er passert.

253 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 253 av Senking av strømavtaker ( 9-37) 1. Signal 65E Senking av strømavtaker skal plasseres i tilstrekkelig avstand foran sted der trekkraftkjøretøy må senke strømavtakeren. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvitt kvadratisk skilt med sort vannrett strek og sort kant. Eksempel: Signal 65E Senking av strømavtaker Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker skal senke denne før signalet Heving av strømavtaker ( 9-38) 1. Signal 65F Heving av strømavtaker skal plasseres i tilstrekkelig avstand etter der strømavtaker kan heves. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvitt kvadratisk skilt med sort loddrett strek og sort kant. Eksempel: Signal 65F Heving av strømavtaker Trekkraftkjøretøy med senket strømavtaker kan heve denne Stopp for elektrisk trekkraftkjøretøy ( 9-39) 1. Signal 65G Stopp for elektrisk trekkraftkjøretøy skal plasseres ved grensen mellom spor med kontaktledning og spor uten kontaktledning eller spor som ikke har kjørbar kontaktledning.

254 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 254 av Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvitt kvadratisk skilt med sort ring og sort kant. Eksempel: Signal 65G Stopp for elektrisk trekkraftkjøretøy Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker skal stoppe foran signalet Togvei slutt ( 9-40) 1. Signal 66 Togvei slutt kan plasseres ved togspor for å markere hvor tog som har stopp på stasjonen skal stoppe. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult rektangulært skilt med sort S. Eksempel: Signal 66 Togvei slutt Tog som skal stoppe på stasjonen, skal stoppe foran signalet Utfyllende bestemmelse for signal togvei slutt Signalet settes opp på egen stolpe, i åk eller på dvergsignal, på høyre side av vedkommende togspor. Signalet kan likevel settes opp til venstre for sporet når dette gir bedre synlighet Orienteringssignaler ( 9-41) 1. Signal 67A Orienteringssignal, 67B Orienteringssignal for planovergang, 67C Orienteringssignal for holdeplass og 67D Orienteringssignal for planovergang og holdeplass, skal plasseres i tilstrekkelig avstand foran planovergang, holdeplass m.m. der infrastrukturforvalter bestemmer. 2. Signal 67E Orienteringssignal dagtid kan plasseres under signal 67A Orienteringssignal, 67B Orienteringssignal for planovergang, 67C Orienteringssignal for holdeplass og 67D Orienteringssignal for planovergang og holdeplass.

255 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 255 av Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult kvadratisk skilt med bred sort kant. Eksempel: Signal 67A Orienteringssignal Fører skal gi signal 83 Tog kommer. Gult kvadratisk skilt med bred sort kant og sort vannrett strek. Eksempel: Signal 67B Orienteringssignal for planovergang Fører skal gi signal 83 Tog kommer. Gult kvadratisk skilt med bred sort kant og sort loddrett strek. Eksempel: Signal 67C Orienteringssignal for holdeplass Fører skal gi signal 83 Tog kommer. Gult kvadratisk skilt med bred sort kant, sort vannrett og sort loddrett strek. Eksempel: Signal 67D Orienteringssignal for planovergang og holdeplass Fører skal gi signal 83 Tog kommer. Rektangulært skilt som er diagonalt delt i et gult felt og et sort felt. Eksempel: Signal 67E Orienteringssignal dagtid Fører skal unnlate å gi signal 83 Tog kommer mellom kl og

256 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 256 av Utfyllende bestemmelse om orienteringssignaler Ved planoverganger med automatisk hel- eller halvbomanlegg kan orienteringssignal for planovergangen sløyfes Hastighetssignaler ( 9-42) 1. Største hastighet på linjen og i hovedtogspor skal angis med hastighetssignaler. I andre spor kan hastighet angis med hastighetssignaler. På strekning med fullstendig hastighetsovervåkning kan hastighetssignaler unnlates. 2. Signal 68C Avvikende hastighet skal plasseres der hastigheten over avvikende sporveksler er en annen enn 40 km/t. Signal 68C Avvikende hastighet kan unnlates dersom det i stedet vises signal 68E Avvikende hastighet eller hastigheten vises i kjøretøyets utrustning for automatisk hastighetsovervåkning. 3. Signal 68A Nedsatt hastighet og signal 68C Avvikende hastighet skal plasseres slik at hastighetsnedsettelsen kan gjennomføres der den gjelder fra. 4. Hastigheten for kjøring ut fra en stasjon skal angis med hastighetssignal i utkjørtogveien. 5. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult trekantet skilt med sorte tall og sort kant med spissen ned. Eksempel: Signal 68A Nedsatt hastighet Hastigheten skal settes ned ved signal 68D Markeringsmerke til det som er angitt på signalet. Stort 7-tall betyr 70 km/t, stort 8-tall 80 km/t osv. Et lite 5-tall i tillegg til det store tallet, betyr 5 km/t høyere hastighet, for eksempel 75 km/t. Gult trekantet skilt med sorte tall og sort kant med spissen opp. Eksempel: 9 Signal 68B Økt Hastighet Hastigheten kan økes når hele toget har kjørt forbi skiltet. Stort 9-tall betyr 90 km/t, stort 10-tall 100 km/t osv. Et lite 5-tall i tillegg til det store tallet, betyr 5 km/t høyere hastighet, for eksempel 95 km/t. Gult sirkelformet skilt med sorte tall og sort kant. Eksempel: Signal 68C Avvikende hastighet Hastigheten over første avvikende sporveksel eller sporvekselgruppe kan økes eller må reduseres til det som er angitt på signalet. Stort 6-tall betyr 60 km/t, stort 7-tall 70 km/t osv.

257 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 257 av 411 Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult trekantet skilt med spissen ned. Eksempel: Signal 68D Markeringsmerke Nedsatt hastighet i tilknytning til signal 68A, 68G og 69A gjelder fra dette skiltet Tilleggshastighet ( 9-43) 1. Signal 68F Tilleggshastighet skal plasseres på strekning der enkelte tog kan kjøre med høyere hastighet enn andre tog. Signalet plasseres under signal 68A Nedsatt hastighet eller signal 68B Økt hastighet. På strekning med fullstendig hastighetsovervåkning kan signal 68F Tilleggshastighet unnlates. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult rektangulært skilt med sorte tall. Eksempel: Signal 68F Tilleggshastighet Enkelte tog kan øke hastigheten med det som er angitt på signalet. Signalet angir tilleggshastighet i km/t Hastighet for krengetog ( 9-44) 1. Signal 68G Hastighet for krengetog skal plasseres på strekning der krengetog kan kjøres med økt hastighet. Signalet plasseres under signal 68A Nedsatt hastighet eller signal 68B Økt hastighet. 2. Signal 68G Hastighet for krengetog skal alltid benyttes sammen med signal 68A Nedsatt hastighet når hastigheten for krengetog settes ned selv om hastigheten for andre tog ikke settes ned. 3. Når hastigheten for krengetog er satt ned, angis det punktet hastigheten gjelder fra med signal 68D Markeringsmerke. 4. På strekning med fullstendig hastighetsovervåkning kan signal 68G Hastighet for krengetog unnlates. 5.

258 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 258 av 411 Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Blått rektangulært skilt med hvite tall. Eksempel: 130 Signal 68G Hastighet for krengetog Hastighet for krengetog. Er skiltet plassert under signal 68A Nedsatt hastighet skal hastigheten være nedsatt ved signal 68D Markeringsmerke. Signalet angir hastigheten i km/t Midlertidig hastighetssignal ( 9-45) 1. Signal 69A Midlertidig nedsatt hastighet skal plasseres så langt foran det punktet hastighetsnedsettelsen gjelder fra, at den kan gjennomføres. På strekning med automatisk hastighetsovervåkning skal det i tillegg plasseres ut baliser. 2. Ved midlertidig nedsettelse av hastigheten, angis det punkt hastigheten gjelder fra med signal 68D Markeringsmerke. 3. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult femkantet skilt med spissen ned, sorte tall og sort kant. Eksempel: Signal 69A Midlertidig nedsatt hastighet Hastigheten skal settes ned ved signal 68D Markeringsmerke. Stort 4-tall betyr 40 km/t, stort 5-tall 50 km/t osv. Gult femkantet skilt med spissen opp, sorte tall og sort kant. Eksempel: Signal 69B Midlertidig hastighet opphører Hastigheten kan økes når hele toget har kjørt forbi skiltet. Stort 9-tall betyr 90 km/t, stort 10-tall 100 km/t osv Utfyllende bestemmelser om midlertidig hastighetssignal 1. Signal Midlertidig nedsatt hastighet og Midlertidig hastighet opphører brukes ved midlertidige hastighetsnedsettelser (for eksempel på grunn av vedlikeholdsarbeider på sporet). Signalene gjelder for alle tog, og opphever den kjørehastighet som gjelder etter de faste hastighetssignalene. 2. Signalene fjernes når årsaken til hastighetsnedsettelsen er falt bort.

259 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 259 av Når signalene settes opp, skal fører underrettes på forhånd. Er fører ikke underrettet, skal toget stoppes senest der hvor hastighetsnedsettelsen starter og fører underrettes.

260 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 260 av 411 IV. Opplysningsskilt Identifikasjonsskilt ( 9-46) 1. Innkjørhovedsignal, enkelt innkjørsignal og midlertidig innkjørsignal skal merkes med rektangulært identifikasjonsskilt. Identifikasjonsskiltet skal ha en av bokstavene «A» til og med «K», stedskode for stasjonens navn og signalets nummer der det er tildelt. Innkjørhovedsignal som gjelder for venstre spor, skal i tillegg ha bokstaven U foran signalets bokstav. 2. Blokksignal skal merkes med rundt identifikasjonsskilt. Identifikasjonsskiltet skal ha en av bokstavene A til og med K, signalets nummer og stedskode for blokkpostens navn. Blokksignal som gjelder for venstre spor, skal i tillegg ha bokstaven U foran signalets bokstav. 3. Utkjørhovedsignal og midlertidig utkjørsignal skal merkes med rektangulært identifikasjonsskilt med en av bokstavene L til og med Å unntatt Q, R, V, W og Z, signalets nummer og stedskode for stasjonens navn. Utkjørhovedsignal som kun gjelder for venstre hovedspor, skal i tillegg ha bokstaven U foran signalets bokstav. 4. Indre hovedsignal skal merkes med rektangulært identifikasjonsskilt med nummer og stedskode for stasjonenes navn. Identifikasjonsskilt på indre hovedsignaler i utkjørtogvei som bare kan vise kjørsignal når tilhørende utkjørhovedsignal viser kjørsignal, kan merkes med bokstav i tillegg til nummer. 5. Forsignal som står alene, skal merkes med tilsvarende identifikasjonsskilt som hovedsignalet det tilhører. 6. Dvergsignal som står alene, skal merkes med rektangulært identifikasjonsskilt med bokstaven R og/eller tall. 7. Høyt skiftesignal skal merkes med rektangulært identifikasjonsskilt med bokstaven Z og med bokstav eller tall til det hovedsignalet eller det området det gjelder for. 8. Planovergangssignal skal merkes med rektangulært identifikasjonsskilt med bokstaven W og med tall. Forsignal for planovergangssignal skal merkes med rektangulært identifikasjonsskilt med bokstaven W og med tilleggsbokstav. 9. Repetersignal skal merkes med tilsvarende identifikasjonsskilt som hovedsignalet det tilhører og skal i tillegg merkes med Rep. 10. Togsporsignal skal merkes med rektangulært identifikasjonsskilt. Identifikasjonsskiltet skal vise tall for hvilket togspor signalet gjelder for og vise bokstaven eller tallet for tilhørende hovedsignal. 11. Bru- og frostportsignal skal merkes med rektangulært identifikasjonsskilt med bokstavene BRU eller Port og med tall.

261 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 261 av Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvitt rektangulært skilt med sort skrift. Utforming og størrelse på skiltene kan variere. Eksempel: Signal 101 Identifikasjonsskilt M 444 MAG I dette eksemplet angir bokstaven M at signalet er et utkjørhovedsignal. Tallene angir signalets nummer. Bokstavene MAG angir stedskode for Magnor Utfyllende bestemmelser om identifikasjonsskilt Repetersignal for dvergsignal og høyt skiftesignal merkes med samme identifikasjonsskilt som signalet det tilhører og med «Rep» Sidesporskilt ( 9-47) På sidespor skal det plasseres langsgående skilt med angivelse av sidesporets navn, kilometerangivelse og mellom hvilke stasjoner sidesporet ligger Pilskilt ( 9-48) 1. For å tydeliggjøre hvilket spor signalet gjelder for, kan det plasseres et skilt over eller under signalet med pil mot det sporet signalet gjelder for. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult rektangulært skilt med sort pil. Eksempel: Signal 102 Pilskilt Viser hvilket spor signalet gjelder for Skilt for automatisk hastighetsovervåkning ( 9-49) 1. Skiltene 60A ATC forsignal, 60B ATC repeter målpunkt, 60C ATC nødbrems og 60D ATC repeter hastighet skal plasseres ved baliser som ikke er plassert ved hovedsignal eller forsignal. Skilt 60E ATC varsel kan plasseres der baliser gir annen informasjon enn det som gis i vedkommende hovedsignal eller forsignal. 2. For å markere balisene kan skilt for automatisk hastighetsovervåkning ha blå og hvite trekanter på baksiden eller det kan settes opp signal 64E Teknisk stolpe.

262 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 262 av Skilt 60F F-ATC skal plasseres der det kjøres inn på strekning med fullstendig automatisk hastighetsovervåkning. 4. Skilt 60G D-ATC skal plasseres der det kjøres inn på strekning med delvis automatisk hastighetsovervåkning. 5. Skilt 60H ATC slutter skal plasseres der det kjøres inn på strekning uten automatisk hastighetsovervåkning og ved kjøring inn på strekning der automatisk hastighetsovervåkning midlertidig er utkoblet. 6. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult kvadratisk skilt med sort sirkelformet felt. Eksempel: Signal 60A ATC forsignal Informasjon om venthastighet kan gis i panelet for automatisk hastighetsovervåkning. Gult kvadratisk skilt med sort trekant med spissen ned i en sort sirkel. Eksempel: Signal 60B ATC repeter målpunkt Repeterbalise som er målpunkt for den venthastigheten som er gitt ved innkjørhovedsignal/indre hovedsignal. Gult kvadratisk skilt med sort vannrett strek i en sort sirkel. Eksempel: Signal 60C ATC nødbrems Repeterbalise der den automatiske hastighetsovervåkningen kan foreta nødbrems ved igangsetting mot hovedsignal som viser signal 20A eller 20B Stopp. Gult kvadratisk skilt med sort sirkel. Eksempel: Signal 60D ATC repeter hastighet Repeterbalise for hovedsignal der toget overvåkes videre med hastighet 40 km/t hvis hovedsignalet viser signal 20A eller 20B Stopp. Ett 1-tall inne i sirkelen viser at toget overvåkes videre med hastighet 10 km/t.

263 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 263 av 411 Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult kvadratisk skilt med sort trekant med spissen ned. Eksempel: Signal 60E ATC varsel Restriktiv hastighet kan gis i panelet for automatisk hastighetsovervåkning. Gult rektangulært skilt med sort tekst og sort kant. Skiltet kan ha tilleggstekst begynner eller innkoblet. Eksempel: Signal 60F F-ATC Toget kjører inn på strekning med fullstendig automatisk hastighetsovervåkning. Gult rektangulært skilt med sort tekst og sort kant. Skiltet kan ha tilleggstekst begynner eller innkoblet. Eksempel: Signal 60G D-ATC Toget kjører inn på strekning med delvis automatisk hastighetsovervåkning. Grått rektangulært skilt med sort tekst, gul kant og tre sorte streker på skrå. Eksempel: Signal 60H ATC slutter Toget kjører inn på strekning uten automatisk hastighetsovervåkning Utfyllende bestemmelse om skilt for automatisk hastighetsovervåkning Dersom skilt har tilleggstekst innkoplet gjelder 80 km/t som største tillatte hastighet for toget så lenge hovedindikator i førerpanelet for ATC er slukket Avstandsskilt ( 9-50) 1. Signal 61A Avstandsskilt 1 skal plasseres 1000 meter foran innkjørhovedsignal, blokksignal og enkelt innkjørsignal på strekning med hastighet inntil 130 km/t. Dette gjelder likevel ikke for innkjørhovedsignal og blokksignal dersom forsignalet er plassert mer enn 1000 meter foran hovedsignal og blokksignal. Signal 61B Avstandsskilt 2 skal plasseres 800 meter foran enkelt

264 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 264 av 411 innkjørsignal. Signal 61A Avstandsskilt 1 og signal 61B Avstandsskilt 2 plasseres foran midlertidig innkjørsignal når infrastrukturforvalter bestemmer det. 2. Signal 61C Avstandsskilt 3 skal plasseres 250 meter foran hovedsignal der sikten til hovedsignalet er mindre enn 250 meter. 3. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Sort rektangulært skilt med gul skråstripe. Eksempel: Signal 61A Avstandsskilt 1 Det er 1000 meter til innkjørhovedsignal, blokksignal eller enkelt innkjørsignal, eventuelt midlertidig innkjørsignal. Sort rektangulært skilt med to gule skråstriper. Eksempel: Signal 61B Avstandsskilt 2 Det er 800 meter til enkelt innkjørsignal, eventuelt midlertidig innkjørsignal. Sort rektangulært skilt med tre gule skråstriper. Eksempel: Signal 61C Avstandsskilt 3 Det er 250 meter til hovedsignal Ugyldighetsskilt ( 9-51) 1. Signal 62 Ugyldighetsskilt skal plasseres på hovedsignal, forsignal for hovedsignal og enkelt innkjørsignal som ikke er i bruk. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Sort og hvitt kryss. Eksempel: Signal 62 Ugyldighetsskilt Vedkommende signal er ikke i bruk.

265 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 265 av Utfyllende bestemmelser om ugyldighetsskilt 1. Kommer tog til hovedsignal eller enkelt innkjørsignal som er påsatt Ugyldighetsskilt uten at fører har fått underretning om dette, skal toget stoppe foran signalet inntil fører har fått tillatelse om å kjøre videre. 2. Hvis fører har fått melding om at signalet skal anses som ugyldig, men Ugyldighetsskilt ikke er påsatt, skal toget stoppe foran signalet inntil fører har fått tillatelse om å kjøre videre Fallviser og stigningsviser ( 9-52) 1. Signal 63A Fallviser og signal 63B Stigningsviser skal plasseres der vedkommende fall eller stigning på strekningen begynner. Dette gjelder likevel ikke der stigning/fall er mindre enn Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult trapesformet skilt med sorte tall i skråstilling ned mot høyre. Eksempel: Signal 63A Fallviser Tallet angir bestemmende fall i på strekningen. Gult trapesformet skilt med sorte tall i skråstilling opp mot høyre. Eksempel: Signal 63B Stigningsviser Tallet angir bestemmende stigning i på strekningen Orienteringsstolper ( 9-53) 1. Orienteringsstolper skal plasseres på det stedet stolpen markerer. 2. Signal 64B Seksjoneringsstolpe skal ved seksjonering av kontaktledningen plasseres foran hovedsignal eller enkelt innkjørsignal. 3. Signal 64F Dvergsignalstolpe tillates ikke brukt på nye anlegg.

266 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 266 av Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning 2 meter høy stolpe med sorte og hvite felter av 0,2 meters lengde og med sort toppfelt. Eksempel: Signal 64A Grense-/innkoblingsstolpe Grense for skiftelengde utenfor ytterste sporveksel eller grense for lokomotivstall- og verkstedområder, eller middel mellom spor. Markerer også innkoblingsfelt for planovergang. 2 meter høy stolpe med røde og reflekterende hvite felter av 0,5 meters lengde og med rødt toppfelt. Eksempel: Signal 64B Seksjoneringsstolpe Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker som skal stoppe, skal stoppe foran stolpen. 2 meter høy stolpe med gule og hvite felter av 0,2 meters lengde og med gult toppfelt. Eksempel: Signal 64C Rasvarslingsstolpe Markerer begynnelse eller slutt for rasvarslingsanlegg. 2 meter høy stolpe med gule og sorte felter av 0,5 meters lengde og med gult toppfelt. Eksempel: Signal 64D Bremsestolpe Markerer begynnelsen på bremseveien for tog som skal stoppe og som kjører med automatisk hastighetsregulering.

267 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 267 av 411 Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning 2 meter høy stolpe med blå og hvite felter av 0,2 meters lengde og med blått toppfelt. Eksempel: Signal 64E Teknisk stolpe Markerer teknisk innretning i eller ved sporet, samt seksjoneringsdele som ikke er plassert ved hovedsignaler for infrastrukturforvalters personell. ½ meter høy stolpe med sorte og hvite felter av 0,1 meters lengde og med sort toppfelt. Eksempel: Signal 64F Dvergsignalstolpe Markerer sted der dvergsignal skulle vært plassert. Dvergsignalet gjelder fra stolpen Planovergangsskilt ( 9-54) 1. Signal 70 Planovergangsskilt skal plasseres i tilstrekkelig avstand foran planoverganger med veisikringsanlegg som ikke er i avhengighet til hovedsignal. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult rektangulært skilt med sort V. Eksempel: Signal 70 Planovergangsskilt Signalet varsler om planovergang med veisikringsanlegg og markerer det sted fører senest må bremse dersom planovergangssignalet ikke viser signal 56 Planovergangen kan passeres, eventuelt at forsignalet for planovergangssignal ikke viser signal 58 Planovergangssignalet viser at planovergangen kan passeres

268 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 268 av Strekning med fjernstyring (FJS) begynner/slutter ( 9-55) 1. Signal 72A FJS begynner skal plasseres ved utkjørtogveien der strekning med fjernstyring begynner. Signal 72B FJS slutter skal plasseres under innkjørhovedsignalet der strekning med fjernstyring slutter og i utkjørtogveien der strekning uten fjernstyring begynner. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Blått rektangulært skilt med gul tekst og kant. Skiltet kan ha tilleggstekst begynner. Eksempel: Signal 72A FJS begynner Strekning med fjernstyring begynner. Grått rektangulært skilt med gul tekst og kant og tre sorte streker på skrå. Eksempel: Signal 72B FJS slutter Strekning med fjernstyring slutter eller strekning uten fjernstyring begynner Rasvarslingsskilt ( 9-56) 1. Signal 73 Rasvarslingsskilt skal plasseres under rasvarslingssignal, og under hovedsignal eller forsignal som er satt i avhengighet til et rasvarslingsanlegg. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvitt kvadratisk skilt med sort ring med bokstaven R og sort kant. Eksempel: Signal 73 Rasvarslingsskilt Signalet står i avhengighet til rasvarslingsanlegg Toglengdeskilt ( 9-57) 1. Signal 74 Toglengdeskilt kan plasseres ved plattform for å angi hvor persontog skal stoppe for av- og påstigning.

269 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 269 av Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult rektangulært skilt med sorte tall. Utforming og størrelse på skiltene kan variere. Eksempel: Signal 74 Toglengdeskilt Tog med lengde som angitt på signalet som stopper for av- og påstigning, skal stoppe ved signalet Utfyllende bestemmelse om «Toglengdeskilt» Signal 74 «Toglengdeskilt» satt opp på driftsbanegårder og terminaler angir hvor skift eller tog med lengde som angitt på signalet skal stoppe Kilometerskilt ( 9-58) 1. Banestrekningen skal merkes med signal 75A Kilometerskilt for minst hver 500 meter. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult rektangulært skilt med sorte tall. Utforming og størrelse på skiltet kan variere. Eksempel: Signal 75A Kilometerskilt Angir punkter langs banen i kilometer og antall hundre meter i henhold til infrastrukturforvalters inndeling av banestrekningen. I eksempelet angir tallet 17 antall kilometer og tallet 5 antall hundre meter. Ved brudd i kilometermerking (kjedebrudd) er det to kilometerangivelser på skiltet Signal for heving og senking av sporrenser ( 9-59) Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult rektangulært skilt med spiss opp. Eksempel: Signal 75C Hev Hev sporrenser.

270 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 270 av 411 Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult rektangulært skilt med spiss ned. Eksempel: Signal 75D Senk Sporrenser kan senkes.

271 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 271 av 411 V. Håndsignaler og bruk av radiokommunikasjon Bruk av dagsignaler og nattsignaler ( 9-60) Nattsignal skal brukes når dagsignal ikke kan ses tydelig Signal Stopp på stasjon ( 9-61) 1. Signal 1A eller 1B Stopp skal vises fra plattform eller fra et annet fast sted på stasjon med enkelt innkjørsignal. Signalet vises ikke til tog som har fast stopp på stasjonen. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal: Rødt signalflagg vist på tvers av sporet. Eksempel: Signal 1A Stopp Toget skal stoppe på stasjonen og senest ved togveiens slutt. Nattsignal: Rødt lys fra signallampe. Eksempel: Signal 1B Stopp Toget skal stoppe på stasjonen og senest ved togveiens slutt Signal Stopp på linjen ( 9-62) 1. Signal 1A eller 1B Stopp skal vises minst 800 meter til begge sider for farepunktet dersom annet ikke er bestemt i forskriften her. Avstanden skal økes når det er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig bremseavstand, herunder i fall, ved dårlige adhesjonsforhold, eller når signalet ikke er synlig på 150 meter. 2. Dersom stedet signal 1A eller 1B Stopp skal vises, er inne på en fjernstyrt stasjon, skal signalet plasseres ved ytterste sporveksel i utkjørtogveien. Dersom stedet signal 1A eller 1B Stopp skal vises er inne på en betjent stasjon, skal signalet plasseres ved ytterste sporveksel eller ved plattform. Togleder eller togekspeditør skal underrettes før signalet settes opp. 3. Der det foregår arbeider i sporet som innebærer en økt risiko for avsporing, kan signal som viser signal 1C Avsporingssignal ved avsporing, plasseres minst 800 meter til hver side for arbeidsstedet.

272 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 272 av 411 Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal: Rødt signalflagg vist på tvers av sporet. Eksempel: Signal 1A Stopp Toget skal stoppe hurtigst mulig. Nattsignal: Rødt lys fra signallampe. Eksempel: Signal 1B Stopp Toget skal stoppe hurtigst mulig. Rødt blinkende lys. Eksempel: Signal 1C Avsporingssignal Toget skal stoppe hurtigst mulig Signal Passér ( 9-63) 1. Signal 3A eller 3B Passér vises av togekspeditøren på plattform eller annet fast sted på stasjoner med enkelt innkjørsignal. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal: Grønt signalflagg vist på tvers av sporet. Eksempel: Signal 3A Passér Toget kan passere stasjonen. Nattsignal: Grønt lys fra signallampe. Eksempel: Signal 3B Passér Toget kan passere stasjonen.

273 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 273 av Utfyllende bestemmelse for signal passer Hvis forholdene gjør at signalet må vises fra annet sted enn plattform eller ved stasjonsbygning, skal dette kunngjøres for vedkommende personell Interne bestemmelser for signal passer 1. Signalet skal bevoktes av togekspeditøren og må ikke fjernes før hele toget har kjørt forbi signalet. 2. Signalet vises ved sporet foran stasjonsbygningen og på samme side av sporet som denne, som regel fra stativ (stolpe). Det kan bestemmes at stativ (stolpe) på grunn av stedlige forhold ikke skal nyttes Signal Klar linje ( 9-64) 1. Signal 4A eller 4B Klar linje skal vises ved planovergang der det er vakthold og der det ikke vises signal 56 Planovergangen kan passeres. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal: Hvitt signalflagg vist på tvers av sporet. Eksempel: Signal 4A Klar linje Toget kan passere planovergangen. Nattsignal: Hvitt lys fra signallampe. Eksempel: Signal 4 B Klar linje Toget kan passere planovergangen Signal Kjøretillatelse ( 9-65) 1. Signal 12A eller 12B Kjøretillatelse gis av togekspeditøren. 2. I stedet for å vise signal 12A eller 12B Kjøretillatelse kan kjøretillatelsen gis muntlig. Ved muntlig kommunikasjon brukes følgende ordlyd: Tog (nr.), kjøretillatelse.

274 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 274 av Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal: Hvitt sirkelformet skilt med grønn kant. Eksempel: Signal 12A Kjøretillatelse Tog kan kjøre videre på eller ut fra stasjonen. Nattsignal: Grønt blinkende lys fra signallampe. Eksempel: Signal 12B Kjøretillatelse Tog kan kjøre videre på eller ut fra stasjonen Signal Kjøretillatelse mottatt ( 9-66) 1. Signal 13A eller 13B Kjøretillatelse mottatt kan gis av fører i stedet for signal 96 Kjøretillatelse mottatt. 2. I stedet for å vise signal 13A eller 13B Kjøretillatelse mottatt kan tillatelsen gis muntlig. Ved muntlig kommunikasjon brukes: Tog (nr.), kjøretillatelse mottatt. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal: Førerens arm som beveges opp og ned. Eksempel: Signal 13A Kjøretillatelse mottatt Signal Kjøretillatelse eller kjørsignal er mottatt og fører er klar til å kjøre.

275 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 275 av 411 Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Nattsignal: Grønt lys fra signallampe som beveges opp og ned. Eksempel: Signal 13B Kjøretillatelse mottatt Signal Kjøretillatelse eller kjørsignal er mottatt og fører er klar til å kjøre Utfyllende bestemmelse for signal Kjøretillatelse mottatt Signal 13A og 13B Kjøretillatelse mottatt gjelder også som en tilbakemelding til togekspeditøren på at signal 12A eller 12B Kjøretillatelse er oppfattet av fører Signal Avgang ( 9-67) 1. Signal 5A eller 5B Avgang gis av ombordansvarlig. 2. I stedet for å vise signal 5A eller 5B Avgang kan signalet gis muntlig. Ved muntlig kommunikasjon brukes Tog (nr.), avgang. 3. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal: Grønt signalflagg som føres i sirkel på tvers av linjen, med sirkelens øvre del ut fra toget. Eksempel: Signal 5A Avgang Toget kan sette i gang. Nattsignal: Grønt fast lys som føres i sirkel på tvers av linjen, med sirkelens øvre del ut fra toget. Eksempel: Signal 5B Avgang Toget kan sette i gang.

276 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 276 av Signal Oppfattet ( 9-68) 1. Signal 15C eller 15D Oppfattet gis av ombordansvarlig. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal: Signalgivers arm som holdes oppstrakt. Eksempel: Signal 15C Oppfattet Ombordansvarlig har oppfattet signal Kjøretillatelse. Nattsignal: Hvitt lys fra signallampe som holdes stille. Eksempel: Signal 15D Oppfattet Ombordansvarlig har oppfattet signal Kjøretillatelse Signal Klart for avgang ( 9-69) 1. Signal 15A eller 15B Klart for avgang gis av øvrig ombordpersonell. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal: Signalgivers arm som holdes oppstrakt. Eksempel: Signal 15A Klart for avgang Øvrig ombordpersonell signalerer at alt er i orden for avgang.

277 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 277 av 411 Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Nattsignal: Hvitt lys fra signallampe som holdes stille. Eksempel: Signal 15B Klart for avgang Øvrig ombordpersonell signalerer at alt er i orden for avgang Signal Fortsett innkjøring ( 9-70) 1. Signal 8A eller 8B Fortsett innkjøring gis av togekspeditøren. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal: En arm som føres gjentatte ganger opp og ned. Eksempel: Signal 8A Fortsett innkjøring Toget skal fortsette innkjøringen på stasjonen. Nattsignal: Hvitt lys fra signallampe som føres gjentatte ganger opp og ned. Eksempel: Signal 8B Fortsett innkjøring Toget skal fortsette innkjøringen på stasjonen.

278 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 278 av Signal Kryssende tog er kommet ( 9-71) 1. Signal 9 Kryssende tog er kommet gis av togekspeditøren. 2. I stedet for å vise signal 9 Kryssende tog er kommet kan signalet gis muntlig. Ved muntlig kommunikasjon brukes følgende ordlyd: Kryssende tog (nr.) er kommet. 3. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvitt sirkelformet skilt med grønt kors. Eksempel: Signal 9 Kryssende tog er kommet Kryssende tog er kommet Signal Stopp for skift ( 9-72) 1. Signal 1K, 1L, 1A eller 1B Stopp gis av personell som deltar i skiftingen. 2. I stedet for å vise signalet kan signalet gis muntlig. Ved muntlig kommunikasjon brukes følgende ordlyd: Stopp. 3. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal: Signalgivers armer som holdes vannrett på tvers av sporet. Eksempel: Signal 1K Stopp Skift skal stoppe. Fra kjøretøy som er i bevegelse, kan signalet gis med en arm.

279 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 279 av 411 Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Nattsignal: Hvitt lys som beveges fram og tilbake på tvers av sporet. Eksempel: Signal 1L Stopp Skift skal stoppe. Dagsignal: Rødt signalflagg som holdes stille. Eksempel: Signal 1A Stopp Skift skal stoppe. Nattsignal: Rødt lys fra signallampe som holdes stille. Eksempel: Signal 1B Stopp Skift skal stoppe.

280 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 280 av Signal Sakte for skift ( 9-73) 1. Signal 2C eller 2D Sakte gis av personell som deltar i skiftingen. 2. I stedet for å vise signal 2C eller 2D Sakte, kan signalet gis muntlig. Ved muntlig kommunikasjon brukes følgende ordlyd: Sakte. 3. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal: Signalgivers arm som beveges gjentatte ganger opp og ned. Eksempel: Signal 2C Sakte Skiftets hastighet skal reduseres så lenge signalet gis. Når signaleringen opphører, skal hastigheten være uendret til neste signal gis. Nattsignal: Hvitt blinkende lys fra signallampe. Eksempel: Signal 2D Sakte Skiftets hastighet skal reduseres så lenge signalet gis. Når signaleringen opphører, skal hastigheten være uendret til neste signal gis.

281 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 281 av Signal Kjør fram for skift ( 9-74) 1. Signal 10A eller 10B Kjør fram gis av personell som deltar i skiftingen. 2. I stedet for å vise signal 10A eller 10B Kjør fram, kan signalet gis muntlig. Ved muntlig kommunikasjons brukes følgende ordlyd: Kjør fram, som betyr at trekkraftkjøretøyet skal trekke skiftet. Det kan i tillegg angis omtrentlig lengde i meter eller vognlengder for skiftebevegelsen og kjøreretningen. 3. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal: Signalgivers arm som føres i sirkel på tvers av linjen, med sirkelens øvre del ut fra skiftet. Eksempel: Signal 10A Kjør fram Skift skal kjøre fra signalgiver. Nattsignal: Hvitt fast lys som føres i sirkel på tvers av linjen, med sirkelens øvre del ut fra skiftet. Eksempel: Signal 10B Kjør fram Skift skal kjøre fra signalgiver.

282 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 282 av Signal Bakk for skift ( 9-75) 1. Signal 11A eller 11B Bakk gis av personell som deltar i skiftingen. 2. I stedet for å vise signal 11A eller 11B Bakk, kan signalet gis muntlig. Ved muntlig kommunikasjon brukes følgende ordlyd: Kom bak, som betyr at trekkraftkjøretøyet skal skyve skiftet. Det kan i tillegg angis omtrentlig lengde i meter eller vognlengder for skiftebevegelsen og kjøreretningen. Skal vognene rennes, brukes følgende ordlyd: Renn. 3. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal: Signalgivers arm som beveges i sirkel på tvers av linjen med sirkelens øvre del inn mot skiftet. Eksempel: Signal 11A Bakk Skift skal kjøre mot signalgiver. Gis signalet med hurtig bevegelse, betyr signalet Renn. Nattsignal: Hvitt lys fra som beveges i sirkel på tvers av linjen med sirkelens øvre del inn mot skiftet. Eksempel: Signal 11B Bakk Skift skal kjøre mot signalgiver. Gis signalet med hurtig bevegelse, betyr signalet Renn.

283 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 283 av 411 VI. Togsignaler Signal Stopp ( 9-76) 1. Signal 76A, 76B og 76C Stopp gis av ombordpersonell til fører. 2. I stedet for å vise signalet, kan signalet gis muntlig. Ved muntlig kommunikasjon brukes følgende ordlyd: Tog (nr.) Stopp. 3. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal: Signalflagg som holdes stille rett ut fra togsiden. Eksempel: Signal 76A Stopp Toget skal stoppe hurtigst mulig. Nattsignal: Rødt lys fra signallampe som holdes stille rett ut fra togsiden. Eksempel: Signal 76B Stopp Toget skal stoppe hurtigst mulig. Dagsignal: Signalgiverens armer som holdes vannrett på tvers av sporet. Eksempel: Signal 76C Stopp Toget skal stoppe hurtigst mulig. Fra kjøretøy som er i bevegelse, kan signalet gis med en arm Frontlys ( 9-77) 1. Signal 90 Frontlys skal vises fra trekkraftkjøretøy forrest i tog. Trekkraftkjøretøy kan under skifting på stasjon bruke bare to nedre lamper med hvitt lys, både foran og bak. 2. For tog som ikke kan dempe frontlyset, kan de øvre eller nedre lamper slukkes ved behov for demping av frontlyset. 3. Ved skyving av vogner, skal signal 90 Frontlys, signal 91 Baklys, signal 95A Sluttsignal eller signal 95B Sluttsignalskilt vises.

284 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 284 av Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Ett eller flere øvre hvite lys og to nedre hvite lys. Eksempel: Signal 90 Frontlys Signalet angir togets front Baklys og sluttsignal ( 9-78) 1. Toget skal vise signal 91 Baklys, signal 95A Sluttsignal eller signal 95B Sluttsignalskilt bakerst. 2. Har toget hjelpelokomotiv, skal signal 95A Sluttsignal eller signal 95B Sluttsignalskilt i tillegg vises på siste vogn. 3. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning To røde eller ett rødt lys. Eksempel: Signal 91 Baklys Signalet angir togets ende. Et rødt lys bakover. Eksempel sett bakfra: Signal 95A Sluttsignal Signalet angir togets ende. Et hvitt lys forover. Eksempel sett forfra: Signal 95A Sluttsignal Signalet angir togets ende.

285 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 285 av 411 Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Rektangulært lysreflekterende skilt med gult og rødt felt. Eksempel: Signal 95B Sluttsignalskilt Signalet angir togets ende. Rektangulært lysreflekterende skilt med hvite og røde felter. Eksempel: Signal 95C Sluttsignalskilt Signalet angir togets ende Signal Kjøretillatelse mottatt ( 9-79) 1. Signal 96 Kjøretillatelse mottatt kan gis av fører i stedet for signal 13A eller 13B Kjøretillatelse mottatt. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Et gult blinkende lys på siden av toget. Eksempel: Signal 96 Kjøretillatelse mottatt Signal Kjøretillatelse eller kjørsignal er mottatt og fører er klar til å kjøre Utfyllende bestemmelse om signal «Kjøretillatelse mottatt» Signal 96 Kjøretillatelse mottatt gjelder også som en tilbakemelding til togekspeditøren på at signal 12A eller 12B Kjøretillatelse er oppfattet av fører.

286 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 286 av 411 VII. Signaler med togfløyte Kort og langt støt i togfløyten ( 9-80) Kort støt i togfløyten skal ha 1-1 1/2 sekunds varighet. Langt støt i togfløyten skal ha 2-3 sekunders varighet Signal 80 Gi akt og Oppfattet ( 9-81) 1. Signal 80 Gi akt og Oppfattet gis med et kort støt i togfløyten. 2. Signalet gis: for å vekke oppmerksomheten til signalgiver eller vaktmannskap, ved igangsetting etter tilfeldig stopp, som svar på signal 1A og 1B Stopp, som svar på signal 3A og 3B Passér, som svar på signal 8A og 8B Fortsett innkjøring og signal 9 Kryssende tog er kommet, som svar på signal 1K og 1L Stopp gitt av togekspeditør, som svar på signal 76A, 76B og 76C Stopp og som svar på signal som ikke straks kan følges Signal 83 Tog kommer ( 9-82) 1. Signal 83 Tog kommer gis med ett langt støt i togfløyten. 2. Signalet skal gis ved orienteringssignaler, når føreren finner det nødvendig og når det forøvrig er bestemt i forskriften her Signal 86 Alarm, faresignal ( 9-83) 1. Signal 86 Alarm, faresignal gis med en rekke korte støt. 2. Signalet kan gis når tog skal stoppes hurtigst mulig, det er nødvendig å tilkalle hjelp eller for å gjøre oppmerksom på fare.

287 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 287 av 411 J 9.SIGNALER J 9.1 Bruk av signaler Signaler skal kun følges når de oppfattes tydelig, og det ikke er tvil om hvem signalet gjelder for. Det er ikke tillatt å motta håndsignaler via speilmonitor. Når håndsignaler benyttes til skifting, må signalgiver plassere seg slik at han er godt synlig for fører. Den som skal bruke håndsignalmidler er ansvarlig for at disse er til stede og i orden. J 9.60 Signal for bremseprøving J Håndsignaler Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal: En arm som beveges ut i en halv sirkel på tvers av linjen med sirkelens øvre del inn mot toget. Holdes stille i øvre stilling et øyeblikk før den raskt føres rett ned i utgangsstilling: Signal 6A «Tilsett bremsen» Bremsene skal tilsettes Nattsignal: Hvitt lys fra signallampe som beveges ut i en halv sirkel på tvers av linjen med sirkelens øvre del inn mot toget. Holdes stille i øvre stilling et øyeblikk før den raskt føres rett ned i utgangsstilling: Signal 6B «Tilsett bremsen» Bremsene skal tilsettes Dagsignal: En arm som føres gjentatte ganger til hver side på tvers av sporet Signal 7A «Løs bremsen» Bremsene skal løses

288 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 288 av 411 Nattsignal: Hvitt blinkende lys fra signallampe Signal 7B «Løs bremsen» Bremsene skal løses J Muntlig gitt over radiosamband Signal for bremseprøving kan også gis over radiosamband, med følgende ordlyder: «Tog..., tilsett bremsen» «Tog..., løs bremsen» J 9.84 Signal «2b» Signal «2b», varsom (gult roterende/blinkende lys fra tak på skinnegående arbeidsmaskin).

289 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 289 av 411 INNHOLDSFORTEGNELSE J 11. BLANKETTER J 11.8A Vognopptak J 11.8B Vognopptak lokomotiv J 11.9 Løpsdyktighet J 11.10A Må ikke lastes, repareres etter lossing J 11.10B Må ikke lastes, repareres etter lossing J 11.10C Til undersøkelse J 11.10D Brems ubrukbar J Adgangsbevis J Dokumentasjon for framføring av kjøretøy

290 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 290 av 411 J 11. BLANKETTER J 11.8A Vognopptak VOGNOPPTAK Vognopptak NB: Vognopptak skal kun føres med en dato pr. skjema. Unntak ved overgang til påfølgende dato fra kveld/natt, natt/dag. Tognr/Litranr: Dato: Sign: Utgangsstasjon: Endestasjon/disponert strekning: Tognr./Litranr: Dato: Utgangsstasjon: Endestasjon/disponert strekning: Sign: Tognr./Litranr: Dato: Utgangsstasjon: Endestasjon/disponert strekning: Sign: Tognr./Litranr: Dato: Utgangsstasjon: Endestasjon/disponert strekning: Sign: Tognr./Litranr: Dato: Utgangsstasjon: Endestasjon/disponert strekning: Sign: Vogn/maskinnummer Trekkagg: bremset vekt (se skilt på lastveksel) Brutto vekt (totalvekt i tonn) Vognlengde Henger: Vognnr: Vognnr: Vognnr: Vognnr: Vognnr: Vognnr: Sum til utregning: b: = B: = Bremseprosent b x 100 B Innmatede data i ATC (se tabell for innstilling av ATC-verdier) = % Innmatet hastighet Toglengde Tilsetningstid brems Retardasjon Sth km/h Still inn 1 X 10 Meter Innstilt R-P G R-P G OBS! Utfylte skjema for vognopptak oppbevares i minimum 15 dager

291 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 291 av 411 J 11.8B Vognopptak lokomotiv

292 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 292 av 411 J 11.9 Løpsdyktighet Vogn med overskredet revisjonsfrist, men som er undersøkt og godkjent av DA for transport til verksted for vedlikehold, merkes med:

293 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 293 av 411 J 11.10A Må ikke lastes, repareres etter lossing Vogn/ tilhenger som kan brukes en kortere periode, for eksempel fram til lossing eller til erstatningsvogn (som bestilles når skaden oppdages) ankommer merkes med:

294 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 294 av 411 J 11.10B Må ikke lastes, repareres etter lossing Vogn/tilhenger som ikke kan brukes videre merkes med:

295 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 295 av 411 J 11.10C Til undersøkelse Vogn/ tilhenger med skade som må repareres ved neste besøk på verksted merkes med:

296 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 296 av 411 J 11.10D Brems ubrukbar Vogn/ tilhenger med skadet brems eller bremser som av en eller annen grunn ikke kan benyttes merkes med: Hvis den skadede bremsen er håndbremsen, fjernes høyre halvdel av blanketten, Hvis det er trykkluftbremsen som er skadet, fjernes venstre halvdel av blanketten.

297 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 297 av 411 J Adgangsbevis

298 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 298 av 411 J Dokumentasjon for framføring av kjøretøy FRAMFØRINGSANSVARLIG FOR INNLEID UTENLANDSK KJØRETØY Vognkort nr. Eier : Fra dato: Til dato: Skjema sendes driftsoperativtsenter@jbv.no Dato Tognummer Navn/signatur til den Utenlandsk maskinoperatør (fører) Til Fra framføringsansvarlige

299 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 299 av 411 INNHOLDSFORTEGNELSE Formular 1-A / Fører Tillatelse til kjøring forbi signal som ikke viser kjørsignal Formular 1-B / Togleder Tillatelse til kjøring forbi hovedsignal som ikke kan vise kjørsignal Formular 1C / Togekspeditør Tillatelse til kjøring forbi signal som ikke kan vise kjørsignal Formular 2-A / Fører/Hovedsikkerhetsvakt Kunngjøring/tillatelse/underretning Formular 2-B / Togleder Kunngjøring/tillatelse/underretning Formular 2-C / Togekspeditør Kunngjøring/tillatelse/underretning Formular 3-A / Fører Sikring av nabospor Formular 3-B / Togleder og TXP Sikring av nabospor Formular 4-A / Togleder Kryssings- og forbikjøringsordre Formular 4-B / Togekspeditør Kryssings- og forbikjøringsordre Formular 5-A / Togleder og Togekspeditør Rapport etter passering av signal i «stopp» (utilsiktet passering) Formular 6-A / Togleder Fravik fra trafikkreglene Formular 7-A / Togekspeditør. Kvittering for kunngjøringer fordelt til fører/hovedsikkerhetsvakt/leder for elsikkerhet

300 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 300 av 411 Formular 1-A / Fører Tillatelse til kjøring forbi signal som ikke viser kjørsignal Dato Kl. Tognr. Klart for tog Forbi innkjørhovedsignal. - med stedskode (til spor nr. ) Forbi utkjørhovedsignal - med stedskode (til hovedspor) Forbi indre hovedsignal - med stedskode (til spor nr. ) Forbi blokksignal - med stedskode Forbi enkelt innkjørsignal med stedskode (til spor nr. ) Forbi midlertidig innkjørsignal med stedskode (til spor nr. ) Forbi midlertidig utkjørsignal med stedskode Togleder Togekspeditør A Alfa F Foxtrot K Kilo P Papa U Uniform Z Zulu B Bravo G Golf L Lima Q Quebec V Victor Æ Ægir C Charlie H Hotel M Mike R Romeo W Whiskey Ø Ørnulf D Delta I India N November S Sierra X X-ray Å Ågot E Echo J Juliett O Oscar T Tango Y Yankee Det er kun tillatt med en tillatelse pr. formular.

301 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 301 av 411 Formular 1-B / Togleder Tillatelse til kjøring forbi hovedsignal som ikke kan vise kjørsignal Dato/kl. Togleder For strekning med akseltellere ved bruk av forberedende reset: Neste signal i stopp Klart for tog forbi innkjør/ utkjør/ indre hovedsignal med stedskode ( til hovedspor/spor nr. ) Feil på infrastruktur Arbeider i spor Berging Annet Tognummer første og siste tog Hvordan ble togene sjekket Dato/kl. Togleder For strekning med akseltellere ved bruk av forberedende reset: Neste signal i stopp Klart for tog forbi innkjør/ utkjør/ indre hovedsignal med stedskode ( til hovedspor/spor nr. ) Feil på infrastruktur Arbeider i spor Berging Annet Tognummer første og siste tog Hvordan ble togene sjekket: Dato/kl. Togleder For strekning med akseltellere ved bruk av forberedende reset: Neste signal i stopp Klart for tog forbi innkjør/ utkjør/ indre hovedsignal med stedskode ( til hovedspor/spor nr. ) Feil på infrastruktur Arbeider i spor Berging Annet Tognummer første og siste tog Hvordan ble togene sjekket A Alfa F Foxtrot K Kilo P Papa U Uniform Z Zulu B Bravo G Golf L Lima Q Quebec V Victor Æ Ægir C Charlie H Hotel M Mike R Romeo W Whiskey Ø Ørnulf D Delta I India N November S Sierra X X-ray Å Ågot E Echo J Juliett O Oscar T Tango Y Yankee Det er kun tillatt å føre tillatelser for samme dato pr. formular.

302 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 302 av 411 Formular 1C / Togekspeditør Tillatelse til kjøring forbi signal som ikke kan vise kjørsignal Dato Kl. Stasjon Klart for tog Forbi innkjørhovedsignal. - med stedskode (til spor nr. ) Forbi utkjørhovedsignal - med stedskode (til hovedspor) Forbi indre hovedsignal - med stedskode (til spor nr. ) Forbi enkelt innkjørsignal med stedskode (til spor nr. ) Forbi midlertidig innkjørsignal med stedskode (til spor nr. ) Forbi midlertidig utkjørsignal med stedskode Togleder Togekspeditør Kvittering fører Kvittering ombordansvarlig A Alfa F Foxtrot K Kilo P Papa U Uniform Z Zulu B Bravo G Golf L Lima Q Quebec V Victor Æ Ægir C Charlie H Hotel M Mike R Romeo W Whiskey Ø Ørnulf D Delta I India N November S Sierra X X-ray Å Ågot E Echo J Juliett O Oscar T Tango Y Yankee Det er kun tillatt med én tillatelse pr. formular. Formularet oppbevares i 24 timer og sendes deretter leder for arkivering

303 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 303 av 411 Formular 2-A / Fører/Hovedsikkerhetsvakt Kunngjøring/tillatelse/underretning Til fører tog/ hovedsikkerhetsvakt Dato/kl. Togleder Togekspeditør Underrettet Hovedsikkerhetsvakt Lokal sikkerhetsvakt Fører Ombordansvarlig Det er kun tillatt med én kunngjøring/tillatelse/underretning pr. formular. Formularet oppbevares i 24 timer.

304 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 304 av 411 Formular 2-B / Togleder Kunngjøring/tillatelse/underretning Toglederområde Dato Kl. Kunngjøring nr. Underretning Tillatelse Togleder Til fører i tog: Kvittering (navn fører) Til fører i tog: Kvittering (navn fører) Til fører i tog: Kvittering (navn fører) Til fører i tog: Kvittering (navn fører) Til fører i tog: Kvittering (navn fører) Til fører i tog: Kvittering (navn fører) Til hovedsikkerhetsvakt: Kvittering (navn HSV) Til Leder for El-sikkerhet: Kvittering (navn LFS) FORDELING TIL TXP Til togekspeditør: Erkjennelse: Til togekspeditør: Erkjennelse: Det er kun tillatt med én kunngjøring/tillatelse/underretning pr. formular. Formularet oppbevares i 24 timer og sendes deretter leder for arkivering

305 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 305 av 411 Formular 2-C / Togekspeditør Kunngjøring/tillatelse/underretning Til Mottatt på stasjon Dato/kl. Sendt av (navn/signatur) Mottatt av (navn/signatur) Togleder Togekspeditør Kvittering(er) Fører Hovedsikkerhetsvakt Det er kun tillatt med én kunngjøring/tillatelse/underretning pr. formular. Formularet oppbevares i 24 timer og sendes deretter leder for arkivering.

306 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 306 av 411 Formular 3-A / Fører Sikring av nabospor Dato Kl. Tognummer Toglengde (i meter) Togets posisjon Stasjon/ strekning /tunnel/ bro/ annet: Km: Signal ID: Årsak til sikringsbehov (sett kryss) Teknisk feil Feil ved infrastruktur Nedrevet KL Objekt i spor Brann Arbeid på kjøretøy Behov for frakobling? Annet, beskriv: Hvis behov for avstigning av reisende som krever sikring av nabospor: Hvor skal samlingspunkt være? Tillatelse til avstigning eller arbeid på kjøretøy er mottatt Kl. Togleder/togekspeditør Togleder/togekspeditørs tillatelse (gjentas) Avstigning og ferdsel til samlingspunkt, eller arbeid på kjøretøy bekreftet avsluttet Dato Kl. Fører (signatur) Lagringsinstruksjon Det er kun tillatt med én tillatelse pr. formular. Formularet oppbevares i 24 timer.

307 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 307 av 411 Formular 3-B / Togleder og TXP Sikring av nabospor Dato Tognummer Toglengde Hendelseslogg ID Togets posisjon Stasjon/strekning/tunnel/bro/annet Km Signal ID Årsak til sikringsbehov (sett kryss) Teknisk feil Feil ved infrastruktur Nedrevet KL Objekt i spor Brann Arbeid på kjøretøy Behov for frakobling? Annet, beskriv: Hvis behov for avstigning av reisende som krever sikring av nabospor: Hvor skal samlingspunkt være? Før tillatelse til avstigning eller arbeid på kjøretøy gis (sett kryss) Sporet som toget står på og berørte nabospor er sperret i nødvendig omfang Frakobling og jording av KL er foretatt (hvis nødvendig) Fører av toget, som de reisende skal overføres til, har bekreftet at dette toget er i posisjon og har stoppet Tillatelse til avstigning gitt: Kl. Togleder/togekspeditør Førens bekreftelse på toglederen/togekspeditørens tillatelse Avstigning og ferdsel til samlingspunkt, eller arbeid på kjøretøy bekreftet avsluttet Dato Kl. Fører (navn) Lagringsinstruksjon Det er kun tillatt med en tillatelse pr. formular. Formularet sendes leder for arkivering.

308 Forbikjøringsordre Kryssingsordre II Kryssingsordre I Førerens regelbok Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 308 av 411 Formular 4-A / Togleder Kryssings- og forbikjøringsordre TSS: Dato/kl. Fordeling til txp og fører i tog Kl. Sendt av Txp Erkjennelser Signatur Tog Skal i dag krysse Tog I Fordeling til txp og fører i tog Kl. Sendt av Txp Erkjennelser Signatur Tog Skal i dag krysse Tog I Fordeling til txp og fører i tog Kl. Sendt av Txp Erkjennelser Signatur Tog Skal i dag kjøre etter Tog (ene) Fra Til Togleder Det er kun tillatt med én ordre pr. formular. Formularet oppbevares i 24 timer og sendes deretter leder for arkivering.

309 Kryssingsordre Forbikjøringsordre Førerens regelbok Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 309 av 411 Formular 4-B / Togekspeditør Kryssings- og forbikjøringsordre TSS Dato og kl. Til txp med fordeling til tog Til txp Tog Tog tog skal i dag krysse Tog(ene) skal i dag kjøre etter I Fra Til Kvittering fører Kvittering fører Togleder Togleder Sendt av (Signatur) Kl Mottatt av (Signatur) Kl Det er kun tillatt med én kryssingsordre/forbikjøringsordre pr. formular. Formularet oppbevares i 24 timer og sendes deretter leder for arkivering.

310 Utilsiktet passering av signal i stopp Må alltid fylles ut Førerens regelbok Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 310 av 411 Formular 5-A / Togleder og Togekspeditør Rapport etter passering av signal i «stopp» (utilsiktet passering) Meldt av (navn/funksjon) Toglederområde Dato Kl. Sted (stasjon, blokkpost, etc.) Tognummer Togslag HL nummer: (hvis innmeldt) Involvert jernbaneforetak: (Jernbaneforetakes navn) Togleder varslet kl. (signatur) Type signal Innkjørhovedsignal Utkjørhovedsignal Indre hovedsignal Blokksignal Enkelt innkjørsignal Dvergsignal Annet: Litra nr. Antatt årsak: Dårlige bremser Fører feilberegnet avstand Glatt skinnegang Vegetasjon(dårlig sikt) Uoppmerksomhet fra fører Signal som faller i stopp (Teknisk) Slukket signal Togleder/TXP stiller signal til «stopp» Annet, beskriv: Akustisk alarm ble aktivert (sett kryss) Ja Nei Forklaringer/utfyllende kommentarer m.m. ATC (sett kryss) Strekningen har ATC Strekningen er uten virksom ATC (*) Toget har utkoblet ATC(**) (*) På hvilken strekning er ATC uvirksom: (**) På hvilken strekning er ATC utkoblet: Hvordan ble toget stoppet Av ATC Fører ser signalet og bremser Frakopling av kontaktledning Kommunikasjon (Togradio/mobil) Annet, beskriv underst på skjema Ferdig utfylt skjema sendes linjeleder snarest

311 Må alltid fylles ut Førerens regelbok Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 311 av 411 Formular 6-A / Togleder Fravik fra trafikkreglene Togleders navn Toglederområde Dato Kl. Sted: stasjon, blokkpost, etc.) Tognr. togslag HL ID. Togleder har forvisset seg om togets posisjon i henhold til gjeldende regler Pkt 1 Pkt 2 Fravik fra følgende trafikksikkerhetsbestemmelser, beskriv: Er fraviket absolutt nødvendig (fylles ut ved fravik fra lov/forskrift) Årsak til fravik, beskriv Lov/forskrift Utfyllende bestemmelser Interne bestemmelser (gå til pkt. 2) Ja fastlåst trafikksituasjon Ja, fare for liv og helse Nei (fravik foretas ikke) Risikovurdering Pkt 3a Angi mulige farer fraviket kan medføre (beskriv): Pkt 3b Risikoen (sannsynligheten for at faren inntreffer og mulig konsekvens)(beskriv): Liten risiko Uendret risiko Stor risiko Pkt 3c Vil et fravik øke risikoen? JA, fravik foretas bare for å unngå større fare Nei Pkt 3d Ev. kompenserende tiltak Underskrifter Togleder(signatur) Konferert togleder, beredskapsvakt, togdriftsleder(navn og funksjon) Ferdig utfylt skjema sendes linjeleder snarest

312 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 312 av 411 Formular 7-A / Togekspeditør. Kvittering for kunngjøringer fordelt til fører/hovedsikkerhetsvakt/leder for elsikkerhet Stasjon: Dato Tog nr. Kunngjøring nr. KL. Signatur: Fører/hovedsikkerhetsvakt/leder for elsikkerhet Ferdig utfylt oppbevares hos txp i 1 mnd.

313 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 313 av 411 INNHOLDSFORTEGNELSE 12. Bestemmelser for personale som skal betjene signalanlegg Innledning Hensikt Gjeldende for Definisjoner Betjening av kontrollåser og samlelåser Generelt Låsavhengigheter Kontrollåsnøkler Merking av kontrollåsnøkler Reservekontrollåsnøkler Nøkkelformer Låsetyper Generelt A-lås B-lås C-lås D-lås S-lås E-lås (se figur 1) Frigiving av rigel Normal frigiving Mekanisk frigiving Instruks for betjening av stillverk og veisikringsanlegg Innledning Utvendig anlegg Signaler Sporavsnitt Avsporingsindikator Automatisk sikrede planoverganger Betjening av stillverk og utvendig anlegg Stillerapparat Spordiagram

314 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 314 av Signalstillere Sporvekselstillere og sporvekslenes omlegging Oppkjøring av sporveksel Instruks for sveiving av 2 eller flere drivmaskiner Frigiving for lokal omlegging av sentralstilte sporveksler Frigiving av S-lås/E-lås på stasjon Trykknapper for kvittering av jordfeil og for øyeblikkelig omstilling av alle signaler til signal «Stopp» Stiller for slukking av kontrollamper Betjening for omkopling til og fra fjernstyring Stiller og trykknapp for omkopling til og fra gjennomgangsdrift Trykknapper for kunstig togpassering Stiller for sporvekseloppvarming Sikring og utløsning av togveier Generelt Sikring av togvei Utløsing av togvei Sikring og utløsning av skifteveier Linjeblokk (for definisjon se Trafikkregler for Jernbaneverkets nett pkt. 1.5) Veisikringsanlegg Øvrige forhold Plombering Utskifting av lyspærer i signalhoder Rustdannelse og snø- og isbelegg på skinner i spor med sporfelt Tiltak der sporfelt ikke kortsluttes Teknisk utstyr Strømstans i stillverk og veisikringsanlegg Instruks for betjening av enkelt innkjørsignal Innledning Utvendig anlegg Signaler Sporveksler Stillerapparater Innvendig anlegg Stillerapparat

315 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 315 av Sikringer Stilling av innkjørsignal Fra stillerapparat 3 (betjeningsmåte 1) Fra stillerapparat 1 eller 2 (betjeningsmåte 2) Avhengighet mellom signaltelegrafen og togveistiller Ikke betjent stasjon Øvrige krav og bestemmelser Krav til personale som skal betjene signalanlegg Helsekrav og kompetansekrav Godkjenning for å betjene stillverk og enkelt innkjørsignal Personale med godkjenning fra tidligere prøver Godkjenning for betjening av fjernstyringsanlegg Godkjenningsblankett Adgang til betjeningsrom og utstyr for sikringsanlegg Endring i og bygging av nye signalanlegg Generelt Sikringsanlegg Fjernstyring (CTC) ATC (automatisk hastighetsovervåking) Kontroll av signalanlegg Generelt Sluttkontrollørs ansvar Idriftsetting av signalanlegg Reparasjons- og vedlikeholdsarbeider Arbeider ved signalanlegg og kommunikasjonssystemer Driftsuhell og sikkerhetskritiske feil Generelt Håndtering av sikkerhetskritiske feil i signalanlegg Bilag 1 Tegnforklaring for skjematisk plan og forriglingstabell Bilag 2 Skjema: Godkjenning til betjening av fjernstyringsanlegg og sikringsanlegg Godkjenning til betjening av fjernstyringsanlegg Godkjenning til betjening av fjernstyringsanlegg ved bytte av trafikkstyringssentral Godkjenning til betjening av stillverk (sikringsanlegg) Bilag 3 Skjema: Melding til togleder og togekspeditør om reparasjonsarbeider

316 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 316 av Bestemmelser for personale som skal betjene signalanlegg Dette kapitlet er utgitt av Seksjon Funksjonell godkjenning i Jernbaneverkets Trafikk og Markedsdivisjon. Melding om feil og forslag til endringer kan sendes med e-post til trafikkbestemmelser@jbv.no (Trafikk og Marked). Revisjonsoversikt: Utgivelse Rev. dato / Rev. nr. Hovedendringer nr. Gyldig fra Første utgave basert på trykk april 1985 JD 348 er fjernet fra dokumentets tittel. Oppdatering av referanser/henvisninger i forbindelse med innføring av nye Trafikkregler for Jernbaneverkets nett. Dokumentet er tatt inn som eget kapittel i TJN rev. 02. Skjema for godkjenning til betjening av fjernstyringsanlegg og sikringsanlegg er tatt inn. NB! Revisjonsnummeret beholdes slik at det blir samsvar med øvrige kapitler i TJN. Oppdatert med nye referanser og henvisninger.

317 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 317 av Innledning Hensikt Bestemmelsene er en instruks for betjening av signalanlegg med stillerapparat. Samtidig skal kapitlet beskrive grensesnitt mot personale som utfører prosjektering/kontroll, drift og vedlikehold av signalanlegg samt kommunikasjonssystemer. I dokumentet henvises det til andre aktuelle dokumenter som forskrifter, regler og bestemmelser Gjeldende for Dokumentet gjelder for personale som skal betjene, utføre drift og vedlikehold, og prosjektering/kontroll av signalanlegg og kommunikasjonssystemer i Jernbaneverket. Reglene gjelder for alle jernbanestrekninger som eies og drives av Jernbaneverket. Dette dokument gjelder fra Definisjoner a) akselteller En enhet, normalt montert på siden av skinnelivet, som teller antall aksler når tellepunktet passeres av tog/skift og registrerer i hvilken retning tog/skift kjører. Tellepunktet benyttes sammen med andre tellepunkt for å bestemme om sporavsnitt mellom to tellepunkter er belagt eller ikke belagt. b) belagt spor Er sporet belagt har det tekniske systemet detektert kjøretøy, eller det som systemet oppfatter som kjøretøy (for eksempel kontaktmagneter), på det aktuelle sporavsnittet. c) enkelt innkjørsignal Enkelt innkjørsignal er sikringsanlegg med lyssignaler for innkjøring. Sporveksler/sporsperrer som inngår i sikringsanlegget, er håndstilt og kontrollåst. Kontrollåsnøklene oppbevares i en samlelås på stasjonen (C-lås). d) fiendtlig togvei/skiftevei Togvei/skiftevei som ikke samtidig kan være fastlagt med annen togvei/skiftevei på grunn av fare for sammenstøt. e) gjennomgangsdrift (Gj) Gjennomgangsdrift vil si at stillverket på stasjon på strekning med fjernstyring kan være omkoblet for automatisk signalstilling i stasjonens hovedtogspor. f) gjennomkopling (Strekning uten fjernstyring) Gjennomkopling vil si at stillverket er omkoblet for ikke betjent stasjon. Når stillverket er gjennomkoblet, stilles signalene automatisk i stasjonens hovedtogspor. g) kontrollås Kontrollås er utstyr for kontroll av håndstilt sporveksel/sporsperre. Sporvekselen/ sporsperren må ligge i en bestemt stilling for at låsen skal kunne låses og kontrollåsnøkkelen tas ut. Når nøkkelen er uttatt er sporvekselen/sporsperren sperret for omlegging.

318 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 318 av 411 h) kunstig togpassasje Funksjon for å simulere togs ankomst til stasjon fra linjeblokken. Benyttes til å bringe linjeblokken tilbake til nøytralstilling. i) rigel Rigel er utstyr for kontroll av håndstilt sporveksel/sporsperre. Sporvekselen/ sporsperren må ligge i en bestemt stilling for at rigelen skal kunne hindre omlegging. En rigel frigis fra fjernstyringssentralen eller stillerapparatet. j) samlelås (S-lås) Samlelås (S-lås) er innretning for oppbevaring av kontrollåsnøkkel(nøkler), med sikkerhetslås eller sperremagnet som sperrer kontrollåsnøkkelen(e) i samlelåsen. k) signalanlegg Felles betegnelse for sikringsanlegg, betjeningsanlegg, ATC, veisikringsanlegg og rasvarslingsanlegg. l) signaltelegraf Elektrisk meldesystem for utveksling av togmeldinger mellom betjente stasjoner på strekning uten fjernstyring. Meldingene sendes av togekspeditør og formuleres telegrafisk. m) sikkerhetssone En definert strekning etter sluttpunktet for en togvei/skiftevei. Ingen fiendtlige togveier eller skifteveier kan være sikret i sikkerhetssonen. Første del av sikkerhetssonen skal være fri for materiell. Forriglingstabellen beskriver avhengighetene. n) sikringsanlegg Sikringsanlegg er anlegg som skal sikre kjøring av tog og skift jamfør Trafikkregler for Jernbaneverkets nett pkt. 1.5 b) og c). Sikringsanlegg inndeles i: type 1: stillverk type 2: enkelt innkjørsignal o) skiftevei For definisjon av skiftevei, se Trafikkregler for Jernbaneverkets nett kapittel 1.4 k) «Skiftevei». I skiftevei er sentralstilte sporveksler/sporsperrer sikret i avhengighet til dvergsignal og i enkelte tilfeller høyt skiftesignal. p) sporavsnitt Definert avgrenset område i sporet for deteksjon av kjøretøy (togdeteksjon). q) sporfelt En elektrisk krets hvor skinnene i et sporavsnitt er en del av kretsen. Vanligvis med strømkilde tilkoblet i den ene enden og et sporfeltrelé i den andre enden av sporfeltet. Ved kortslutning mellom skinnestrengene kortsluttes kretsen og sporfeltet belegges. r) stasjonsmanøvrering Stasjonsmanøvrering vil si at stillverket på fjernstyrt stasjon manøvreres i henhold til detaljert anvisning fra togleder.

319 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 319 av 411 s) stasjonsstyring Stasjonsstyring vil si at stillverket på stasjon på fjernstyrt strekning betjenes av togekspeditør. t) stillverk Stillverk er sikringsanlegg med hovedsignaler, dvergsignaler/høye skiftesignaler, sporavsnitt i togsporene og sentralstilte sporveksler/sporsperrer. Sporveksler/sporsperrer som ikke er sentralstilte, men inngår i sikringsanlegget, har kontrollås og/eller E-lås. u) togdeteksjon Teknisk system som skal detektere om det befinner seg kjøretøy på sporavsnitt. Kan utføres som sporfelt eller akselteller. v) togvei For definisjon av togvei se Trafikkregler for Jernbaneverkets nett kapittel 1.4 j) «Togvei». I togvei er sporveksler/sporsperrer sikret (tungesikret eller kontrollåst) og står i avhengighet til hovedsignal. w) tungekontroll Tungekontroll vil si at sporveksel har kontrollinnretning som sikrer at mellomrommet mellom stokkskinne og tilliggende tunge ikke overstiger 3 mm når sporvekselen ligger i endestilling. x) tungelåsing Tungelåsing vil si at det bevegelige tungepartiet i en sporveksel har mekanisk låsing som fastholder tungepartiet i bestemt endestilling. y) tungesikring Tungesikret sporveksel er sporveksel som er satt i slik avhengighet til hovedsignal og/eller dvergsignal at det bevegelige tungepartiet i sporvekselen ikke kan legges om når signalet tillater kjøring over sporvekselen jamfør Trafikkregler for Jernbaneverkets nett kapittel a) «Tungesikret sporveksel».

320 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 320 av Betjening av kontrollåser og samlelåser Generelt Sporveksler og sporsperrer kan være sikret med kontrollås. Til oppbevaring av nøkler til kontrollåsene benyttes samlelåser. Samlelåsen(e) er satt i avhengighet til stillverk eller enkelt innkjørsignal Låsavhengigheter Mellom sporveksel og tilhørende sporsperre er det en bestemt låsavhengighet. Sporsperren har 2 kontrollåser. Kontrollås 1 sperrer sporsperren i pålagt stilling (sporet sperret), kontrollås 2 sperrer den i avlagt stilling (sporet fritt). Når kontrollås 1 låses opp, kan sporsperren legges av og kontrollås 2 låses. Kontrollåsnøkkelen for kontrollås 1 er da sperret, og sporsperren er sperret i avlagt stilling (sporet fritt). Når kontrollås 2 er låst, kan kontrollåsnøkkelen tas ut og brukes for å låse opp kontrollåsen på sporvekselen. Merk: Sporvekselen må være låst i normalstilling før sporsperren kan legges om til pålagt stilling Kontrollåsnøkler Kontrollåsnøkler oppbevares i samlelås. Der det er låsavhengighet mellom sporveksel og sporsperre, oppbevares kontrollåsnøkkelen til sporvekselen i sporsperrens kontrollås 2. Tilsvarende kan også gjelde for avledende sporveksler, og for spor som forbinder 2 spor (sporsløyfer) der det er låsavhengighet mellom sporvekslene Merking av kontrollåsnøkler Kontrollåsnøkler til kontrollåser og sporveksler er merket (på skilt på nøkkelskaftets forside) med sporvekselens nummer og «+». Kan sporvekselen kontrollåses i begge stillinger, merkes den andre kontrollåsnøkkelen med «-» i tillegg til sporvekselens nummer. Kontrollåsnøkler til kontrollås 1 på sporsperrer er merket med sporsperrens nummer. Kontrollåsnøkkelen til kontrollås 2 er merket med vedkommende sporvekselnummer og «+». Kontrollåsnøkler til kontrollåser på sporsperrer/sporveksler ved sidespor på linjen er merket med sidesporets navn (også forkortet) i stedet for med sporsperrens/sporvekselens nummer Reservekontrollåsnøkler Til kontrollåser er det reserve kontrollåsnøkler, unntatt til kontrollås 2 på sporsperrer og tilsvarende kontrollås på avledende sporveksler/sporveksler i spor som forbinder andre spor (sporsløyfer). Reserve kontrollåsnøkler skal være plombert, og skal oppbevares på bestemt sted. På stasjoner som normalt er fjernstyrte kan disse oppbevares i sikringsanleggets tekniske rom. Dersom reserve kontrollåsnøkkel må benyttes, skal faglig leder signal straks underrettes. Er kontrollåsnøkkelen kommet bort, skal faglig leder signal sørge for at kontrollåsens nøkkelform blir

321 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 321 av 411 endret. Ødelagt kontrollåsnøkkel skal straks sendes faglig leder signal sammen med rekvisisjon på ny kontrollåsnøkkel Nøkkelformer På samme stasjon brukes det ikke samme nøkkelform for flere kontrollåser. Samme nøkkelform brukes kun på annen hver stasjon eller på annen hver blokkstrekning (også over banesjefgrenser). Samme nøkkelform kan brukes for flere sidespor på samme blokkstrekning, når de har samme sikringsmåte. Nøkkel til kontaktledningsbryter (Z-bryter) har en annen utforming på nøkkelskaftet enn nøkkel til sporveksel/sporsperre Låsetyper Generelt Låsetypene inndeles i: A-lås, B-lås, C-lås, D-lås, E-lås, S-lås. Merk: For frigiving av stasjon/sidespor og tilbaketaking av frigitt stasjon/sidespor vises det til Trafikkregler for Jernbaneverkets nett kapittel 3 «Skifting» Strekningsbeskrivelse for Jernbaneverkets nett A-lås A-lås brukes for sikring av sporveksel(er) ved sidespor på linjen. Kontrollåsnøkkelen oppbevares i samlelås ved sidesporet, og frigis fra den stasjonen sidesporet er underlagt eller fra trafikkstyringssentralen når A-lås er på fjernstyrt strekning. Umiddelbart foran og etter sporvekselen i sidesporet kan det være et sporavsnitt. Signaltelegraf brytes når sporavsnittet er belagt. Hvis det er flere kontrollåste sporveksler ved sidesporet, kan tilhørende kontrollåsnøkler oppbevares i egen samlelås ved sidesporet. Kontrollåsnøkkelen for A-lås er da tillenket/påsatt en sikkerhetslåsnøkkel som brukes for å låse opp sikkerhetslåsen i samlelåsen ved sidesporet.

322 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 322 av 411 Samlelås for A-lås Samlelåsen har nøkkelfelt med sperreinnretning for nøkkelen, trykknapp og indikeringslampe for elektrisk frigiving. På enkelte steder er det anordnet mulighet for mekanisk frigiving av kontrollåsnøkkelen. Figur 1: Samlelås A-lås, E-lås eller S-lås (i enkelte tilfeller også B-lås) Hvis kontrollåsnøklene for sporveksler/sporsperrer oppbevares i egen samlelås ved sidesporet, har denne samme utførelse som for C-lås (se pkt «C-lås»). Frigiving av sidespor på linjen sikret med A-lås Når kontrollåsnøkkelen frigis, tennes kontrollampen i samlelåsen, trykknappen trykkes inn og opphever sperringen av kontrollåsnøkkelen, som kan vris om (mot urviserne) og tas ut. Når kontrollåsnøkkelen vris om, brytes togmeldingsledningen (signaltelegraf)/blokkstyrelinjen. For videre betjening se S-lås pkt «S-lås». Oppbevares kontrollåsnøklene for sporveksler/sporsperrer i egen samlelås, låses sikkerhetslåsen opp med en sikkerhetslåsnøkkel som er lenket til/satt på kontrollåsnøkkelen for A-lås og kontrollåsnøklene tas ut (se pkt «Betjent stasjon»). Når skiftingen er utført, kontrollåses sporvekselen(e)/sporsperren(e). Oppbevares kontrollåsnøklene for sporveksler/sporsperrer i egen samlelås, settes kontrollåsnøklene inn i samlelåsen og sikkerhetslåsen låses (se pkt «Ikke betjent stasjon»). Kontrollåsnøkkelen for A-lås settes inn i samlelåsen og vris om (med urviserne). Sperremagneten sperrer kontrollåsnøkkelen, indikeringslampen slukner og togmeldingsledningen (signaltelegraf)/blokkstyrelinjen er igjen ubrutt. Ved ikke betjent nabostasjon Er nabostasjonen ikke betjent, skal den stasjonen som har frigitt, før ankomstmelding sendes/besvares for det toget som har skiftet, sende A-signal (se Trafikkregler for Jernbaneverkets nett bilag 5.20 «Bruk av kontrollsignal på signaltelegraf»). Den nærmeste betjente stasjonen svarer med kontrollsignal (A-signal).

323 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 323 av B-lås B-lås brukes for sikring av sporveksel(er) ved sidespor på linjen. Kontrollåsnøkkelen oppbevares på den stasjonen sidesporet er underlagt, og må alltid bringes tilbake dit etter bruk. Hvis det er flere kontrollåste sporveksler ved sidesporet, kan tilhørende kontrollåsnøkler oppbevares i egen samlelås ved sidesporet. Kontrollåsnøkkelen for B-lås er da tillenket/påsatt en sikkerhetslåsnøkkel, som brukes for å låse opp sikkerhetslåsen i samlelåsen ved sidesporet. Samlelås for B-lås Samlelåsen har nøkkelfelt for kontrollåsnøkkelen og en sikkerhetslås. Under sikkerhetslåsen er et vindu som viser påskriften «Låst» når sikkerhetslåsen er låst, og «Åpen» når den er låst opp. Under nøkkelfeltet er en linjal, som kan forskyves mot høyre med et håndtak. Under håndtaket er et skilt med påskriften «Sporveksel på linjen fastlagt/ikke fastlagt». Samlelåsen er merket med sidesporets navn. Samlelåsen kan også ha samme utførelse som en S-lås. Figur 2: Samlelås B-lås Kontrollåsnøkkel(er) for B-lås kan oppbevares i samlelås for C-lås, i stedet for i egen samlelås (se pkt «Samlelås for C-lås»). Hvis kontrollåsnøklene for sporveksler/sporsperrer oppbevares i egen samlelås ved sidesporet, har denne samme utførelse som for C-lås (se pkt «Samlelås for C-lås»). Uttaking/innsetting av kontrollåsnøkkelen Når kontrollåsnøkkelen skal tas ut for skifting ved sidesporet, låses sikkerhetslåsen opp (nøkkelen settes inn i låsen og vris mot urviserne), linjalhåndtaket føres over mot høyre og kontrollåsnøkkelen vris om (med urviserne) og tas ut. Når kontrollåsnøkkelen er tatt ut, blir sikkerhetslåsen sperret, og linjalhåndtaket blir sperret i høyrestilling (håndtaket peker mot påskriften «Sporveksler på linjen ikke

324 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 324 av 411 fastlagt»). Togmeldingsledningen (signaltelegraf) brytes også når kontrollåsnøkkelen tas ut. Oppbevares kontrollåsnøklene for sporveksler/sporsperrer i egen samlelås ved sidesporet, låses sikkerhetslåsen opp med sikkerhetslåsnøkkel som er lenket til/satt på kontrollåsnøkkelen for B-lås, og kontrollåsnøklene tas ut som forklart under C-lås (se pkt «Betjent stasjon»). Når skiftingen er utført, kontrollåses sporvekselen(e)/sporsperren(e). Oppbevares kontrollåsnøklene for sporveksler/sporsperrer i egen samlelås, settes kontrollåsnøklene inn i samlelåsen og sikkerhetslåsen låses (se pkt «Ikke betjent stasjon»). Kontrollåsnøkkelen for B-lås leveres tilbake på stasjonen. Når kontrollåsnøkkelen er levert tilbake, settes den inn i samlelåsen og vris om(mot urviserne), og linjalhåndtaket går over mot venstre (håndtaket peker mot påskriften «Sporveksler på linjen fastlagt»). Deretter låses sikkerhetslåsen (nøkkelen vris med urviserne) og nøkkelen tas ut. Togmeldingsledningen (signaltelegraf) igjen ubrutt C-lås C-lås brukes for sikring av sporveksler på stasjon sikret med enkelt innkjørsignal. Kontrollåsnøklene må ikke bringes utenfor stasjonens område. Samlelås for C-lås Samlelåsen har nøkkelfelter for kontrollåsnøklene og to sikkerhetslåser, en sikkerhetslås sammenbygget med koblevender for togmeldingsapparatene (sikkerhetslås nr. 1) og en med vanlig kontrollåsnøkkel (sikkerhetslås nr. 2). Nøkkelfeltene for kontrollåsnøklene for sporveksler/sporsperrer er merket med sporvekselens/sporsperrens nummer. Under nøkkelfeltene er en linjal som kan forskyves mot høyre med et håndtak. Under håndtaket er et skilt med påskriften «Togvei fastlagt/nøkler fri/togvei ikke fastlagt». Sikkerhetslås nr. 1 står til venstre i samlelåsen. Over nøkkelhullet er et skilt med påskriften «Sikkerhetslås med koblevender». Over skiltet er et rundt håndtak for koblevenderen. Når nøkkelen er tatt ut, er nøkkelhullet dekket med en skive med påskriften «Lang linje». Sikkerhetslås nr. 2 står til høyre for sikkerhetslås nr. 1. Nøkkelfeltet står i et loddrett, rødt felt. Kontrollåsnøkkel

325 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 325 av 411 Figur 3: Samlelås C-lås Kontrollåsnøkkel for B-lås kan oppbevares i samlelås for C-lås. Samlelåsen har da eget nøkkelfelt med tilhørende linjal med håndtak. Under håndtaket er et skilt med påskriften «Sporveksler på linjen fastlagt/ikke fastlagt». Betjent stasjon Når stasjonen skal være betjent, vris det runde håndtaket over sikkerhetslås nr. 1 om (med urviserne) Skiven som dekker nøkkelhullet forsvinner og togmeldingsapparatene er koblet inn. Sikkerhetslås nr. 1 låses opp (nøkkelen settes inn i låsen og vris om (mot urviserne)). Sperringen av sikkerhetslås nr. 2 og av linjalen oppheves. Skal kontrollåsnøkler for sporveksler/sporsperrer tas ut, føres linjalhåndtaket over mot høyre og kontrollåsnøklene vris om (med urviserne). Nøklene for sikkerhetslås nr. 1 og 2 er da sperret, og linjalhåndtaket er sperret i høyre stilling (håndtaket peker mot påskriften «Nøkler fri/togvei ikke fastlagt», hhv. «Sporveksler på linjen ikke fastlagt»). Når tog skal passere i hovedtogsporet og ikke skal krysse eller kjøre forbi annet tog, skal kontrollåsnøklene for sporveksler/sporsperrer være satt inn i samlelåsen og vridd om (mot urviserne). Når kontrollåsnøklene er vridd om, går linjalen over mot venstre (håndtaket peker mot påskriften «Togvei fastlagt», hhv. «Sporveksler på linjen fastlagt.»). Før det vises innkjørsignal og signal «Passér», skal sikkerhetslås nr. 2 låses (nøkkelen vris om med urviserne) og nøkkelen tas ut. Når sikkerhetslås nr. 2 er låst, er kontrollåsnøklene for sporveksler/sporsperrer og nøkkelen for sikkerhetslås nr. 1 sperret. Togekspeditør skal ha nøkkel til sikkerhetslås 2 med seg når signal «Passér» vises. Ikke betjent stasjon Når stasjonen ikke skal være betjent, skal kontrollåsnøklene være satt inn i samlelåsen og vridd om (mot urviserne). Linjalhåndtaket peker mot venstre og sperrer kontrollåsnøklene for sporvekslene/sporsperrene (håndtaket peker mot påskriften «Togvei fastlagt», hhv. «Sporveksler på linjen fastlagt»). Deretter låses sikkerhetslås nr. 1 (nøkkelen vris med urviserne), som sperrer linjalen og sikkerhetslås nr. 2. Når nøkkelen tas ut, kobles togmeldingsapparatene ut, og skiven merket «Lang linje» sperrer nøkkelhullet. Når stasjonen ikke er betjent, skal nøkkelen til sikkerhetslås nr. 1 oppbevares på bestemt sted gitt av Trafikk og marked D-lås D-lås brukes for sikring av sporveksel(er) ved sidespor på linjen. Kontrollåsnøkkel oppbevares på hver av nabostasjonene til sidesporet, og tas med når det skal skiftes der. Etter bruk tas kontrollnøkkelen med tilbake til utgangsstasjonen, eller til fremadliggende stasjon. Hvis det er flere kontrollåste sporveksler ved sidesporet, kan tilhørende kontrollåsnøkler oppbevares i egen samlelås ved sidesporet. Kontrollåsnøklene for D-lås er da tillenket/påsatt en sikkerhetslåsnøkkel, som brukes for å låse opp sikkerhetslåsen i samlelåsen ved sidesporet. D-lås er ikke satt i avhengighet til togmeldingsledningen/blokkstyrelinjen (signaltelegraf).

326 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 326 av 411 Samlelås for D-lås For oppbevaring av kontrollåsnøklene er det samlelås på begge nabostasjonene. Samlelåsen er merket med sidesporets navn. Samlelåsen har 2 nøkkelfelter og 1 sikkerhetslås. Høyre nøkkelfelt er merket «Stasjonens egen nøkkel». Under hvert nøkkelfelt er et vindu som viser hvitt felt når kontrollåsnøkkelen er satt inn og vridd om (mot urviserne), og rødt felt når den er vridd om for uttaking. Nøkkelfeltene er satt i slik avhengighet til hverandre at kontrollåsnøkkelen ikke kan settes inn i det venstre nøkkelfeltet uten at kontrollåsnøkkelen i nøkkelfeltet merket «Stasjonens egen nøkkel» er vridd om for uttaking/tatt ut. Under sikkerhetslåsen er et vindu som viser påskriften «Låst» når sikkerhetslåsen er låst, og «Åpen» når den er låst opp. Under nøkkelfeltene er en linjal som kan forskyves mot høyre med et håndtak. Under håndtaket er et skilt med påskriften «Sporveksel fastlagt/sporveksel ikke fastlagt. Forespør...stasjon om skiftende tog er kommet inn.» Figur 4: Samlelås D-lås Hvis kontrollåsnøklene for sporveksler/sporsperrer oppbevares i egen samlelås ved sidesporet, har denne samme utførelse som for C-lås (se pkt «Samlelås for C-lås»). Uttaking/innsetting av kontrollåsnøkkelen Når kontrollåsnøkkelen skal tas ut for skifting ved sidesporet, låses sikkerhetslåsen opp (nøkkelen settes inn i låsen og vris mot urviserne), linjalhåndtaket føres over mot høyre og kontrollåsnøkkelen i nøkkelfeltet merket «Stasjonens egen nøkkel» vris om (med urviserne) og tas ut.

327 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 327 av 411 Merk: Hvis det står kontrollåsnøkkel i det venstre nøkkelfeltet, skal denne bli stående. Når kontrollåsnøkkelen er tatt ut, blir sikkerhetslåsen sperret og linjalhåndtaket blir sperret i høyrestilling (håndtaket peker mot påskriften «Sporveksel ikke fastlagt.) Forespør..stasjon om skiftende tog er kommet inn»). Kontrollåsnøkkelen leveres til føreren/skiftelederen. Hvis toget etter skiftingen skal fortsette, må også nabostasjonen være betjent. Er nabostasjonen ikke gjort kjent med skiftingen, sendes slik melding: «Kontrollåsnøkkelen for..sidespor levert til føreren/skiftelederen i tog nr..». Oppbevares kontrollåsnøklene for sporveksler/sporsperrer i egen samlelås ved sidesporet, låses sikkerhetslåsen opp med nøkkelen som er lenket til/satt på kontrollåsnøkkelen for D-lås og kontrollåsnøklene tas ut (se pkt «Betjent stasjon»). Når skiftingen er utført, kontrollåses sporvekselen(e)/sporsperren(e). Oppbevares kontrollåsnøklene for sporveksler/sporsperrer i egen samlelås, settes kontrollåsnøklene inn i samlelåsen og sikkerhetslåsen låses (se pkt «Ikke betjent stasjon»). Føreren/skiftelederen leverer kontrollåsnøkkelen for D-lås på stasjonen. Når kontrollåsnøkkelen er mottatt på nabostasjonen, låses samlelåsens sikkerhetslås opp (nøkkelen settes inn i låsen og vris mot urviserne), linjalhåndtaket føres over mot høyre, kontrollåsnøkkelen i nøkkelfeltet merket «Stasjonens egen nøkkel» vris om (med urviserne) og den mottatte kontrollåsnøkkelen settes inn i det venstre nøkkelfeltet og vris om (mot urviserne). Deretter vris kontrollåsnøkkelen i nøkkelfeltet merket «Stasjonens egen nøkkel» om (mot urviserne). Hvis den mottatte kontrollåsnøkkelen kan sendes tilbake umiddelbart, kan kontrollåsnøkkelen i nøkkelfeltet merket «Stasjonens egen nøkkel» flyttes over i det venstre nøkkelfeltet, i stedet for å sette den mottatte kontrollåsnøkkelen inn i samlelåsen. Om tilbakesending, se pkt «Tilbakesending av kontrollåsnøkler». Hvis det ikke står kontrollåsnøkkel i nøkkelfeltet merket «Stasjonens egen nøkkel» (samlelåsens sikkerhetslås er låst opp og linjalhåndtaket peker mot påskriften «Sporveksel ikke fastlagt.) Forespør.stasjon om skiftende tog er kommet inn»), settes den mottatte kontrollåsnøkkelen inn i dette nøkkelfeltet og vris om (mot urviserne). Når kontrollåsnøkkelen i nøkkelfeltet merket «Stasjonens egen nøkkel» er vridd om (mot urviserne), går linjalhåndtaket over mot venstre (håndtaket peker mot påskriften «Sporveksel fastlagt») og sikkerhetslåsen låses (nøkkelen vris med urviserne og nøkkelen tas ut.) Før ankomstmelding sendes, gis slik melding: «Kontrollåsnøkkelen for. sidespor er mottatt her». Togekspeditøren oppgir navn og signatur og noterer meldingen i togmeldingsboka. Hvis det står kontrollåsnøkkel i det venstre nøkkelfeltet i samlelåsen på den stasjonen som har

328 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 328 av 411 levert ut kontrollåsnøkkelen, flyttes den over i nøkkelfeltet merket «Stasjonens egen nøkkel» og sikkerhetslåsen låses, etter at melding som beskrevet over er mottatt og ankomstmelding utvekslet. Tilbakesending av kontrollåsnøkler Er begge kontrollåsnøklene satt inn i samlelåsen på den ene stasjonen, sendes kontrollåsnøkkelen som står i nøkkelfeltet merket «Stasjonens egen nøkkel» tilbake med første tog som passer. Mht. tilbakelevering, meldinger osv., forholdes som bestemt i pkt «Uttak/innsetting av kontrollåsnøkkelen». Når melding er mottatt fra nabostasjonen om at kontrollåsnøkkelen er mottatt, flyttes kontrollåsnøkkelen i det venstre nøkkelfeltet over i nøkkelfeltet merket «Stasjonens egen nøkkel» og samlelåsens sikkerhetslås låses. Når stasjonen ikke er betjent, skal nøkkelen til sikkerhetslås oppbevares på bestemt sted gitt av Trafikk og Markedsdivisjonen. Før avgangsmelding sendes/besvares skal samlelåsen kontrolleres. Avgangsmelding må ikke sendes/besvares hvis kontrollåsnøkkelen ikke står i nøkkelfeltet merket «Stasjonens egen nøkkel («linjalhåndtaket peker mot påskriften «Sporveksel ikke fastlagt.) Forespør stasjon om skiftende tog er kommet inn») uten at melding er mottatt om at nabostasjonen har mottatt kontrollåsnøkkelen, eller kontrollåsnøkkelen er utlevert til føreren/skiftelederen i det toget som det skal sendes avgangsmelding for S-lås Generelt S-lås (se Figur 1) brukes for sikring av sporveksel(er)/sporsperre(r) på stasjon. Kontrollåsnøkkelen oppbevares i S-lås plassert ved sporveksel/sporsperre. S-låsen er merket med eget nummer og identiteten til den sporsperre/sporveksel/kontaktledningsbryter (Z-bryter) den tilhører. Frigiving av S-lås S-låsen frigis fra togekspeditør eller fra togleder. S-låsen har lokk som åpnes med firkantnøkkel. Bak lokket er det nøkkelfelt med sperreinnretning for nøkkelen, trykknapp og en indikeringslampe som lyser når S-låsen er frigitt. Se forøvrig pkt «Frigiving av S-lås/E-lås på stasjon». Når nøkkel i S-lås er frigitt kan denne tas ut og benyttes til å låse opp sporsperre eller eventuelt sporveksel når det er to sporveksler som er låst i kombinasjon. Når sporsperre låses opp og legges i avlagt stilling kan en annen nøkkel i sporsperren vris om og tas ut. Sporsperren låses da i avlagt stilling. Nøkkelen som er tatt ut av sporsperren benyttes for å låse opp kontrollåsen i tilhørende sporveksel slik at denne kan legges om. Når sporveksel og sporsperre igjen skal låses i normalstilling, gjøres betjeningen i motsatt rekkefølge. Kontrollåsnøkkelen settes til slutt inn i S-låsen og vris om (med urviserne). Mekanisk frigiving Kan kontrollåsnøkkelen ikke frigis elektrisk (med trykknappen), kan den frigis mekanisk (dersom

329 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 329 av 411 den har slik utrustning). Dette utføres etter ordre fra togleder/togekspeditør ved å bryte plomberingen på dekslet som dekker frigivingsanordningen og vri dekslet til side. Firkantnøkkelen settes inn i åpningen og vris om (med urviserne) og kontrollåsnøkkelen kan tas ut. Når kontrollåsnøkkelen er tatt ut, må firkantnøkkelen vris tilbake mot urviseren, og tas ut. Lokket lukkes og låses E-lås (se figur 1) E-lås brukes både på stasjon og på sidespor. En E-lås består av to samlelåser (S-låser). Samlelås «a» har nøkkel som er innsatt og vridd om mens samlelås «b» ikke har nøkkel. Alle tilhørende sporveksler og sporsperrer har elektrisk drivmaskin. For betjening av disse er det satt opp lokalomstiller(e) ved sporvekselen(e). Når E-lås skal frigis skal fører/skifteleder låse opp lokket (med firkantnøkkel) til samlelås «a», og deretter i togradio anmode togekspeditør/togleder om frigiving av sidesporet/e-låsen på stasjon. Togekspeditør/togleder frigir nøkkelen og svarer at sidesporet/e-låsen på stasjon frigis. Den hvite indikeringslampen lyser. Når det skal skiftes ved sidespor som er sikret med E-lås på strekning uten fjernstyring, må den stasjonen som sidesporet er underlagt være betjent. Fører/skifteleder anmoder togekspeditør på den stasjonen som sidesporet er underlagt, om frigiving av sidesporet. Togekspeditør frigir nøkkelen og svarer at sidesporet frigis. Den hvite indikeringslampen lyser. E-lås brukt ved sidespor på strekning med fjernstyring har samme avhengigheter til linjeblokk som rigel (se nedenfor). Umiddelbart foran sporvekselen til vedkommende sidespor er det i hovedsporet innlagt et sporavsnitt som må være belagt for at E-låsen skal kunne frigis, slik som beskrevet ovenfor under A-lås. Når det skal skiftes ved sidespor som er sikret med E-lås skal fører/skifteleder via togradio anmode togleder om frigiving av sidesporet. Når togleder/togekspeditør svarer at sidesporet/e-låsen på stasjon frigis, tennes indikeringslampen og fører/skifteleder trykker inn trykknappen i samlelås «a». Nøkkelen blir derved fri. Mens trykknappen holdes inne, vris nøkkelen om mot urviseren og tas ut av samlelås «a». Nøkkelen settes så inn i samlelås «b» og vris om med urviseren. Indikeringslampen i samlelås «b» tennes og lampen i lokalstilleren(ene) tennes. Lokalstillerne for sporvekselen(e) kan da benyttes og skifting kan foretas. Når lokalstiller betjenes for første gang går sporsperren(e) av og låses i avlagt stilling så lenge nøkkelen sitter på plass i samlelås «b». Samtidig blir sporvekselen(e) lagt om. Etter endt bruk betjenes trykknapp i samlelås «b» samtidig som nøkkelen vris om mot urviseren og tas ut. Deretter settes nøkkelen på plass i samlelås «a» og vris om med urviseren. Dersom sporvekselen(e) ikke ligger i normalstilling vil de da automatisk bli omlagt til normalstilling. Samtidig låses sporsperren(e) automatisk i pålagt stilling. Fører/skifteleder melder til togekspeditør/togleder at skiftingen er avsluttet og at frigivingen kan tas tilbake. Nøkkelen blir da sperret og indikeringslampen slokker. Fører/skifteleder kontrollerer at nøkkelen ikke kan tas ut igjen. Fører/skifteleder avventer melding fra togekspeditør/togleder om at kontroll av sidesporet/e-låsen på stasjon er i orden.

330 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 330 av Frigiving av rigel Normal frigiving På sidespor kan sporvekslene/sporsperrene være sikret med rigel som frigis av togleder. Når rigel er frigitt, lyser en lampe ved sporsperren. Når sporsperren legges av, frigis rigelen i sporvekselen og lampen ved sporvekselen lyser. Når tog skal inn på sidesporet, må et sporavsnitt foran sporvekselen være belagt av toget for å få frigitt sidesporet Mekanisk frigiving Når rigel på grunn av en feil eller strømstans ikke kan frigis på normal måte, kan frigiving foregå mekanisk. Mekanisk frigiving av rigel foretas ved hjelp av en spesiell frikoplingsnøkkel, som oppbevares i skap ved sidesporet. Merk: Frikoplingsnøkkelen skal bare brukes etter innhentet tillatelse fra togleder. Når frikoplingsnøkkelen tas ut av holderen, blir alle hovedsignaler sperret i «Stopp». Frigivningen skjer ved at frikoplingsnøkkelen settes inn i en åpning i rigelen og vris om 90. Frikoplingsnøkkelen må først brukes i sporsperren - deretter i sporvekselen. Etter bruk skal frikoplingsnøkkelen vris tilbake slik at rigelen inntar en sperret stilling, og settes på plass i holderen.

331 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 331 av Instruks for betjening av stillverk og veisikringsanlegg Innledning Dette punktet omhandler sikringsanlegg av typene eldre NSI-EB, NSI-63, NSB-78, NSB-84, NSB-87 og NSB-94. For større og andre typer stillverk er det utarbeidet egne instrukser. Til instruksen hører skjematisk plan og forriglingstabell og eventuelle særskilte bestemmelser for stasjonen. Se også Trafikkregler for Jernbaneverkets nett kapittel. 9 «Signaler» Utvendig anlegg Signaler Signalenes plassering er angitt på skjematisk plan for stillverket. Forøvrig henvises til Trafikkregler for Jernbaneverkets nett kapittel 9 «Signaler». Sporveksler og sporsperrer De sentralstilte sporveksler har tungekontroll og er sperret for omlegging når tilhørende sporavsnitt er belagt, sikret i togvei/skiftevei (med dvergsignaler) eller sperret med egen ordre. Dersom sporvekselen er frigitt for lokal skifting hindrer ikke belegg av tilhørende sporavsnitt omlegging av sporvekselen. Se forøvrig pkt «Frigivning for lokal omlegging av sentralstilte sporveksler». Håndstilte sporveksler og sporsperrer som inngår i stillverket er sikret med kontrollås eller E-lås. Kontrollåsnøkler oppbevares i samlelås (S-lås) satt opp i nærheten av vedkommende sporveksel/sporsperre. Se pkt «S-lås» og «Frigiving av S-lås/E-lås på stasjon» Sporavsnitt Sporet er delt opp i deteksjonsområder og angis med nummer og/eller bokstav i spordiagrammet og på skjematisk plan og forriglingstabell. Deteksjonen kan utføres med sporfelt eller akseltellere. Det er sikring mot innkjøring dersom sporavsnitt som inngår i togveien eller togveiens sikkerhetssone er belagt av kjøretøy, og mot innkjøring i spor hvor middel mot nabospor ikke er fritt. Hovedsignal, som er stilt til kjørsignal går automatisk til signal «Stopp», hvis et av de sporavsnitt som inngår i togveien eller togveiens sikkerhetssone blir belagt av kjøretøy eller på annen måte blir belagt. I forriglingstabellen er det angitt hvilke sporavsnitt som inngår i de forskjellige togveier Avsporingsindikator Minst 1000 meter foran innkjørhovedsignalene er det normalt lagt inn avsporingsindikator. De virker slik at avsporet hjulsats som passerer avsporingsindikatoren, vil omstille/sperre innkjørhovedsignalet til signal «Stopp» for å stoppe toget og redusere skadevirkningene. Avsporingsindikator kan også være lagt inn andre steder der avsporing ønskes detektert, blant annet før enkelte tunneler på dobbeltsporet strekning Automatisk sikrede planoverganger For planoverganger på stasjon er plassering av signaler, veibommer og innkoplings- («a» og «b»)

332 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 332 av 411 og utløsningspunkt («c») for anleggene angitt på den skjematiske plan for stillverket. Ved planovergangen er plassert en apparatkiosk med teknisk utstyr. På kiosken er det skap med reservemateriell og betjeningsutstyr for veisikringsanlegget. Betjeningsskapet finnes i 2 forskjellige utførelser: Utførelse 1 inneholder brytere for inn og utkobling og prøving, samt 2 trykknapper merket «nødutløsning». Utførelse 2 inneholder bryter for inn og utkobling, trykknapper for «hev», «senk» og «stopp» samt 2 trykknapper merket «nødutløsning». I begge type betjeningsskap kan det også være «frikoblingsnøkkel», reservelyspærer, reservesikringer for strømtilførsel til veisikringsanlegget og betjeningsinstruks. Dette utstyr kan være plassert i egne skap. Trykknapper for «Nødutløsning» skal være plombert. Skap for oppbevaring av reservemateriell skal inneholde: Skilter med påskriften «Signal ute av drift» som skal festes på signal mot vei dersom veisikringsanlegget settes ut av drift. Hvit flagg. Sperretau med rødt flagg som skal brukes til sperring av vei. I mørke brukes rød lampe mot vei som må medbringes ved behov Betjening av stillverk og utvendig anlegg Stillerapparat I stillerapparatets øvre del (spordiagrammet) er det normalt: Stillere for hovedsignaler (og eventuelle dvergsignaler). Trykknapper for stopp av varselklokke for ankommende tog, og for utløsning av innkjørtogveier (på strekning uten fjernstyring). Trykknapper for kunstig togpassering. Kontrollamper for sporavsnitt Kontrollamper for sporveksel stilling. Kontrollamper for signalbilder Kontrollamper for togvei/sikkerhetssone Kontrollamper for S-låser/E-låser. Kontrollamper for eventuelle veisikringsanlegg Kontrollamper for linjeblokk Kontrollamper for avsporingsindikator Kontrollamper for ankomstvarsling (kan være plassert i trykknapp) I stillerapparatets nedre del er det normalt: Stillere for høye skiftesignaler Stillere for omlegging av de sentralstilte sporveksler. Stillere for frigiving til lokalomlegging av sentralstilte sporveksler (lokalområder). Stillere for frigiving av samlelåser (S-lås, E-lås og rigel) I enkelte stillerapparat er det felles stiller for frigiving av samlelåser (S-lås/E-lås) og sentralstilte sporveksler (lokalområder) og høye skiftesignaler.

333 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 333 av 411 Stiller og trykknapp for omkopling til/fra gjennomgangsdrift Stiller og trykknapp for omstilling av eventuelle veisikringsanlegg på/ved stasjonen Stiller/trykknapp for sporvekseloppvarming Stiller for slukking av kontrollamper i stillerapparatet. I sikringsanlegg type NSB-87 er det i tillegg i stillerapparatets nedre del stillere for sperring av blokkstrekning Trykknapp for øyeblikkelig omstilling av signalene til signal «Stopp». Trykknapp for oppheving av jordfeil. Nøkkelfelt/magnetisk låsevender med tilhørende trykknapper for omkopling til/fra fjernstyrt stasjon. Kontrollampe for signalstopp/jordfeil. Kontrollamper for fjernstyrt stasjon og stasjonsstyrt stasjon. Kontrollampe for gjennomgangsdrift (kan være plassert i trykknapp). Kontrollampe(r) for sporvekseloppvarming. Amperemeter for kontroll av strømmen til sporvekseldrivmaskinene (eldre anlegg). I sirkingsanlegg/linjeblokk med akseltellere er stillere for frigiving av arbeidsområde (sort) For enkelte større stillverk benyttes manøversystem med skjerm, peker og tastatur eller ordresender. Det er utarbeidet egne instrukser for disse Spordiagram Stillerapparatets øvre del er et spordiagram som viser stasjonens sporanlegg, delt opp i sporavsnitt. Hvert sporavsnitt har kontrollampe som viser hvitt lys når tilhørende sporavsnitt er fritt for rullende materiell. Når sporavsnittet er belagt er lampen slukket. For hver av blokkstrekningene stasjonen grenser til er det en kontrollampe (blokklampe) som viser hvitt lys når tilhørende blokkstrekning er fri for materiell, - fastlys normalt og blinklys når linjeblokken er innstilt for tog mot stasjonen. Merk: En blokkstrekning kan være oppdelt i flere sporavsnitt og i så fall viser blokklampen hvitt blinklys inntil tog mot stasjonen belegger et av de nærmeste sporavsnittene. I stillerapparatet er det en klokke som varsler når sporavsnittet belegges av tog mot stasjonen. Varslingen kan stoppes med trykknapp «Stopp av varselklokke for ankommende tog». Ved sikret utkjørtogvei og innstilt linjeblokk slukker blokklampen når toget belegger nærmeste sporavsnitt på blokkstrekningen. Blokklampen forblir slukket inntil toget har passert blokkpost, er innlåst på sidespor, har passert innkjørhovedsignal på ankomststasjonen, eller har returnert til avgangsstasjonen. Ved siden av blokklampene kan det være en kontrollampe for avsporingsindikator merket Ai og bokstavmerket for det signalet som er satt i avhengighet til indikatoren. Normalt er lampen mørk. Dersom avsporet hjul bryter avsporingsindikatoren, vil lampen tennes med rødt blinklys og tilhørende innkjørhovedsignal som viser kjørsignal vil endres til signal «stopp». Dette innkjørhovedsignalet kan heller ikke stilles til kjørsignal på nytt. Hver sentralstilt sporveksel har 2 kontrollamper som viser sporvekselens stilling. Når sporveksel etter omlegging er kommet i endestilling (tungekontroll i orden), viser kontrollampen for sporvekselens nye stilling hvitt lys. Begge kontrollamper er slukket under omlegging.

334 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 334 av 411 For hver samlelås er det en kontrollampe som slukker når samlelåsen frigis (gjelder også ved mekanisk frigiving). Ved spordiagrammet er det også plassert kontrollamper for hovedsignaler, forsignaler og høye skiftesignaler. Kontrollampene viser det samme signalbilde som tilhørende signal. I enkelte anlegg er kontrollampen for høye skiftesignal plassert over signalstilleren for skiftesignalet. Kontrollampen tennes når stilleren legges ned. For hvert dvergsignal er det en kontrollampe som normalt er slukket. Når dvergsignalet viser signal 44 «Varsom kjøring tillatt» eller 45 «Kjøring tillatt», viser vedkommende kontrollampe hvitt fast lys. Dersom skifteveien er sikret og dvergsignalet viser signal 43 «Kjøring forbudt» vil kontrollampen vise hvitt blinklys. For veisikringsanlegg er det montert 2 kontrollamper. Hvit kontrollampe lyser når veien er i fri, og rød kontrollampe lyser når veien er sperret for veifarende. Merk: Kontrollampene for veisikringsanlegg og skiftesignaler kan lyse selv om tilhørende lampe ute i signalene er utbrent Signalstillere Hovedsignalstillere har rødt håndtak. Dvergsignalstillere har grønt håndtak. Hovedsignalstillere som også kan brukes til skiftevei kan ha rødt håndtak med grønt belte midt på stilleren. I enkelte stillverk kan stillere som brukes til både togvei og skiftevei være røde, samt at enkelte stillere virker kun i en retning. I normalstilling står håndtakene rett ut fra stillerapparatet. De kan legges 45 til høyre eller venstre og går automatisk tilbake i normalstilling når de slippes. Når en stiller legges ringer stillerklokka. Hvis en signalstiller ikke går tilbake til normalstilling fortsetter stillerklokka å ringe. Stilleren skal da legges tilbake i normalstilling. Hovedsignal/dvergsignal stilles til kjørsignal/ «Varsom kjøring tillatt»/«kjøring tillatt» ved at to stillere samtidig legges i togets/skiftets kjøreretning. I forriglingstabellen er det angitt hvilke stillere som skal brukes for sikring av den enkelte togvei/skiftevei. På stillerapparatets øvre del, ved spordiagrammet, er det på hensiktsmessig sted plassert en eller flere blå togveislampe(r) som lyser når togvei/sikkerhetssone er sikret. Skiftesignalstillere har rødt håndtak. I normalstilling står håndtaket rett ut og i denne stilling viser signalet «Skifting forbudt». Stilleren kan bare legges 45º ned, og blir liggende omlagt inntil den legges tilbake i normalstilling. I den omlagte stillingen viser høyt skiftesignal signal «Skifting tillatt» Sporvekselstillere og sporvekslenes omlegging Sporvekselstillerne har blått håndtak. I normalstilling står håndtakene rett ut fra stillerapparatet. De kan legges 45º opp eller ned og går tilbake til normalstilling når de slippes.

335 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 335 av 411 Omlegging av sentralstilt sporveksel skjer slik: Stilleren legges til den stilling sporvekselen skal omlegges til. Hvis sperring av sporveksel eller tungesikring ikke hindrer omleggingen, slukker kontrollampen, drivmaskinen får strøm og legger om sporvekseltungene. Så lenge sporvekselen er under omlegging er begge kontrollampene slukket og sporvekselklokken ringer. I anlegg med eget amperemeter på stillerapparatet holdes sporvekselstilleren omlagt inntil amperemeteret gjør utslag. Når sporvekselen er omlagt og tungekontrollen er i orden, tennes tilhørende kontrollampe. (Avstanden mellom sporvekseltunge og stokkskinne skal ikke overskride 3 mm). Ved omlegging skal det iakttas at sporvekselklokken opphører å ringe. Hvis tungekontrollen ikke er i orden, fortsetter klokken å ringe, og kontrollampen tennes ikke. Sporvekselen skal da legges tilbake til den opprinnelige stilling og forsøkes deretter lagt om på nytt. Hvis tungekontrollen ikke kan fås etter et par gangers omlegging, skal sporvekselen undersøkes Oppkjøring av sporveksel Blir en sporveksel kjørt opp av tog/skift, slukker kontrollampen og klokken ringer. Ved å legge sporvekselstilleren i stillerapparatet om til den stilling sporvekselen er oppkjørt til, vil som regel kontroll igjen fås på sporvekselen. Dette må ikke tas som bevis på at sporvekselen er i orden. Oppkjørt sporveksel skal alltid undersøkes av personale fra signal og linjen. Det skal ikke sikres togveier/skifteveier over oppkjørt sporveksel. Eventuell nødvendig kjøring over sporvekselen skal foregå på muntlig eller skriftlig kjøretillatelse. Oppkjøring eller mistanke om oppkjøring av sporveksel, skal straks meldes av togekspeditør eller togleder til signalvakt og banevakt (hendelseslogg). Skriftlig rapport sendes banesjefen. Se også Trafikkregler for Jernbaneverkets nett kapittel «Utfyllende bestemmelser om oppkjørt sporveksel». Feil med sporveksel Dersom det oppstår feil med en sporveksel skal signalvakt varsles. Etter tillatelse fra togleder/togekspeditør kan sporvekselen i slike tilfeller legges om ved hjelp av en sveiv. Sveiven stikkes inn i sveivåpningen i drivmaskinkassen. Sporvekselen sveives helt til tilliggende tunge har kommet inntil stokkskinnen og fraliggende tunge har sluttet å bevege seg. For å få kontroll på sporveksel som er omstilt med sveiv, må sporvekselstilleren betjenes slik at stillverkets forriglingsutrustning bringes i overensstemmelse med sporvekselens stilling. Ved sporveksler med 2 eller flere drivmaskiner må alle maskinene sveives til endestilling. Se forøvrig kapittel «Instruks for sveiving av 2 eller flere drivmaskiner». Der det er benyttet hydrauliske drivmaskiner for sporvekselen erstattes sveiven med ett pumpehåndtak. Det er instruks for mekanisk pumping av sporvekselen i lokket som dekker hullet hvor pumpehåndtaket settes inn. Sveiven/pumpehåndtak oppbevares i spesiell holder plassert i låst skap som benevnes «sveivskap». Dette er plassert enten ved ytterste sporveksel, utenpå stasjonsbygning, teknisk hus eller annet bestemt sted. I sveivskapet er også plassert klave med hengelås for låsing

336 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 336 av 411 av sporveksel. Dersom sveiven/pumpehåndtaket tas ut av holderen, sperres sentralstillingen av alle sporveksler og alle hovedsignaler blir sperret i signal «Stopp». Etter bruken må det iakttas at sveiven/pumpehåndtaket plasseres i holderen, slik at stillverkets forriglingsutrustning får kontroll på sveiven/ pumpehåndtaket. Merk: Sveiv/pumpehåndtak skal bare brukes etter ordre fra togekspeditør/togleder. Sveiv/pumpehåndtak skal etter bruk settes tilbake i «sveivskapet». Togleder/togekspeditør bekrefter deretter til den som har benyttet sveiv/pumpehåndtak om det er kontroll på sporveksler og sveiv/pumpehåndtak Instruks for sveiving av 2 eller flere drivmaskiner Figur 5: Plassering av sporvekseldrivmaskiner Sporveksel med 2 drivmaskiner. Først sveives sporvekseldrivmaskin (2) lengst fra tungespiss over til midtstilling. Deretter sveives sporvekseldrivmaskin (1) i tungespiss over til endestilling (kontroll) i ønsket posisjon. Til slutt sveives sporvekseldrivmaskin (2) lengst fra tungespiss over til kontroll i samme posisjon som sporvekseldrivmaskin (1) i tungespiss. Sporveksel med 3 drivmaskiner. Først sveives sporvekseldrivmaskinene (3) og (2) lengst fra tungespiss over til midtstilling. (3 først deretter 2). Deretter sveives sporvekseldrivmaskin (1) i tungespiss over til endestilling (kontroll) i ønsket posisjon. Til slutt sveives sporvekseldrivmaskin (2) og (3) lengst fra tungespiss over til endestilling (kontroll) (2 først og deretter 3) i samme posisjon som sporvekseldrivmaskin (1) i tungespiss. Sporveksel med 4 drivmaskiner.

337 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 337 av 411 Ved manuell omlegging av denne type sporveksel må det være 2 personer. Først sveives sporvekseldrivmaskinene (3) og (4) lengst fra tungespiss over til midtstilling. Deretter sveives sporvekseldrivmaskinene (1) og (2) i tungespiss over til endestilling (kontroll) i ønsket posisjon. Til slutt sveives sporvekseldrivmaskin (3) og (4) lengst fra tungespiss over til endestilling (kontroll) i samme posisjon som sporvekseldrivmaskin (1) og (2) i tungespiss. Omleggbart sporkryss med sporvekseldrivmaskiner. Der hvor det er sporveksler kombinert med omleggbare sporkryss må sporkryssenes sporvekseldrivmaskiner også sveives til kontroll i ønsket posisjon. Prosedyren ved manuell omlegging av omleggbare sporkryss blir som for sporveksel med 2 sporvekseldrivmaskiner Frigiving for lokal omlegging av sentralstilte sporveksler Stillerne for frigiving for lokal omlegging av de sentralstilte sporveksler har gult håndtak. Stillerne benevnes Lok I og II osv. Stillerne står i normalstilling rett ut fra stillerapparatet. Når det er sikret togvei, er frigivingen sperret for sporveksler som inngår i togveien eller i togveiens sikkerhetssone. Frigiving skjer ved at stillerne legges 45º ned. Ved frigiving tennes kontrollampen over frigiverstilleren og samtidig tennes en lampe ute på lokalomstilleren ved sporvekselen som tegn på at sporvekselen er frigitt og kan betjenes lokalt. For betjening av lokalstiller henvises til Trafikkregler for Jernbaneverkets nett kapittel. 3 «Skifting».. Når frigiving for lokal omstilling av sporveksler skal oppheves, legges vedkommende frigiverstiller tilbake i normalstilling. Når frigivingen tas tilbake vil lampen ute på lokalomstilleren slukke og betjeningsknappene kan ikke benyttes. Skiftesignalene vil umiddelbart vise signal «Skifting forbudt». Ved tilbaketaking av frigitt lokalområde er det en tidsforsinkelse på 10 sekunder før eventuelle sporsperrer/sporveksler går på/legges om automatisk. Lampen over stilleren på stillerapparatet lyser i denne tiden. Merk: Frigiverstilleren må ikke legges tilbake i normalstilling før det er konferert med skifteleder om at skiftingen er avsluttet eller stoppet Frigiving av S-lås/E-lås på stasjon Stiller for frigiving av S-lås er blå og står i normalstilling rett ut fra stillerapparatet. Frigivingen skjer ved at stilleren legges 45º ned. I enkelte stillerapparat er det felles stiller for frigiving av S-lås og sentralstilte sporveksler (lokalområder). I disse stillerapparatene er det satt opp egen(e) lampe(r) i øvre del av stillerapparatet for kontroll av S-lås(er). Ved feil kan kontrollåsnøkkelen i S-låsen frigis slik: I S-låsen er det et felt med deksel merket «Hjelpeutløsning». Dekselet er plombert, og plomben skal bare brytes etter ordre fra togekspeditøren eller fra togleder når stasjonen er fjernstyrt.

338 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 338 av 411 Kontrollåsnøkkelen frigis ved at plomben brytes. Dekselet vris til siden og en firkantnøkkel settes inn i feltet og dreies en kvart omdreining til høyre, og kontrollåsnøkkelen kan tas ut. Deretter vris firkantnøkkelen en kvart omdreining tilbake, og dekselet for feltet vris på plass. Brutt plombe skal straks meldes til faglig leder signal (se pkt »Driftsuhell og sikkerhetskritiske feil» og «Pombering») Trykknapper for kvittering av jordfeil og for øyeblikkelig omstilling av alle signaler til signal «Stopp» I stillerapparatet er det en sort trykknapp merket «Jord», en rød trykknapp merket «Signalstopp» og en rød kontrollampe som lyser når signalstopp er aktivert (kontrollampen kan være integrert i den røde trykknappen). Plassering av dette utstyret i stillerapparatet kan variere. Jordfeil Hvis det oppstår jordfeil i anlegget, tennes kontrollampen for «Signalstopp», og alle signaler blir sperret i signal «Stopp». Ved å betjene trykknappen «Jord», oppheves sperringen igjen (kontrollampen slukker), dersom jordfeilen er borte. Trykknappen «Jord» skal bare brukes etter ordre fra togekspeditøren eller fra togleder når stasjonen er fjernstyrt. Alle jordfeil skal straks meldes til banemeldingssentralen. Signalstopp Trykknappen Signalstopp eller «S.stp» brukes for øyeblikkelig omstilling av alle signaler til signal «Stopp» i tilfelle faresituasjon oppstår. Når trykknappen trykkes inn, tennes kontrollampen, og alle signaler blir sperret i signal «Stopp». Sperringen oppheves og kontrollampen slukkes når trykknappen trekkes ut/betjenes igjen. Kontrollampen tennes også hvis sporvekselsveiv tas ut av holderen, når togleder har omstilt signalene til signal «Stopp» og når strømmen kommer igjen etter strømstans (se pkt «Strømstans i stillverk og veisikringsanlegg»). Merk: På fjernstyrt strekning kan togleder ved bruk av en egen ordre stille alle signaler eller enkeltsignaler i «Stopp». Sperringen oppheves når togleder sender ordre om tilbaketaking av alle signaler i stopp. Dersom togleder sender ordre om signaler i «Stopp» til grensestasjonen vil kontrollampen på stillerapparatet blinke, og ved tilbaketaking må togekspeditør medvirke ved å betjene trykknappen «Jord» Stiller for slukking av kontrollamper Stilleren for slukking/tenning av kontrollamper har sort håndtak og står i normalstilling rett ut fra stillerapparatet. Når stillerappartet ikke skal benyttes (stasjon ubetjent/ fjernstyrt), skal stilleren være lagt 45º ned (kontrollampene slukket). På enkelte anlegg kan stilleren være erstattet med hvit trykknapp Betjening for omkopling til og fra fjernstyring For omkobling mellom fjernstyring og stasjonsstyring er det oppsatt en nøkkelbryter eller

339 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 339 av 411 vendebryter med sperreanordning og en trykknapp. Trykknappen opphever sperringen av nøkkelbryteren/vendebryteren, og nøkkelbryteren/vendebryteren omkobler stillverket. Til høyre for nøkkelbryteren/vendebryteren er det en plombert trykknapp for manuell omkobling i tilfelle feil. Plassering av dette utstyret i stillerapparatet kan variere. Omkobling skal bare foretas etter tillatelse fra togleder. Før omkopling til fjernstyring, skal det kontrolleres at stillverket er som beskrevet i forriglingstabellen og togleder skal kontrollere at indikeringene er riktige. Omkoblingen skjer ved at trykknappen betjenes samtidig med at nøkkelen (som er innsatt i nøkkelfeltet) eller venderen vris om. Ved omkobling slukker lampen «St.styrt» og lampen «Fj.styrt» tennes. Stillverket er da koblet for fjernstyring og kan ikke betjenes med stillerne i stillerapparatet. Merk: Trykknapp for øyeblikkelig omstilling av alle signaler til signal «Stopp» kan alltid benyttes. Også om stasjonen er koblet om til fjernstyring. For omkopling til stasjonsstyring kreves frigiving fra togleder. Togleder sender egen ordre for frigiving av stasjon. Dette indikeres ved blinklys i lampen «St.styrt». Frigivingen må benyttes innen 10 sekunder. Omkoplingen skjer ved at trykknapp betjenes samtidig med at nøkkelen vris om og tas ut/venderen vris om. Lampen «St.styrt» viser da fast lys, lampen «Fj.styrt» slukker, og stillverket er koblet for stasjonsstyring. Til høyre for nøkkelbryteren/venderen er det en plombert trykknapp for manuell omkobling i tilfelle feil. Omkobling kan da utføres manuelt etter tillatelse fra togleder. Plomben på trykknappen brytes og trykknappen holdes inntrykt mens nøkkelen/vender vris om. Bryting av plombe skal meldes til faglig leder signal, se pkt «Plombering» og «Generelt driftsuhell og sikkerhetskritiske feil» Stiller og trykknapp for omkopling til og fra gjennomgangsdrift I stillerapparatet er det plassert en stiller merket «Aut.» og «Man.» og trykknapp for omkopling til og fra gjennomgangsdrift. Stilleren har hvitt håndtak. Den står i normalstilling rett ut fra stillerapparatet og kan legges 45º opp eller ned. Stilleren går tilbake til normalstilling når den slippes. Omkopling til gjennomgangsdrift skjer ved å holde stilleren opp samtidig som trykknappen betjenes. Lampen over stilleren (lampen kan være plassert i trykknapp) tennes og viser fast lys når omkoplingen er iverksatt og blinklys hvis omkoplingen ikke iverksettes. Omkopling fra gjennomgangsdrift skjer ved at stilleren legges ned samtidig som trykknappen betjenes. Om man ønsker å ta tilbake gjennomgangsdriften når toget er på nærmeste sporavsnitt foran stasjonen, vil det gå 90 sekunder til gjennomgangsdriften oppheves Trykknapper for kunstig togpassering Under hver blokklampe er det plassert en hvit trykknapp «Ktp» for kunstig utløsning av linjeblokkens retningsinnstilling (se pkt «Linjeblokk»). For å oppnå kunstig togpassering, må trykknappen betjenes på den stasjon (ankomststasjon) som linjeblokken er innstilt mot. Trykknappen er ikke virksom når blokkstrekningen er belagt. I sikringsanlegg av typen NSB-87 må linjeblokken sperres med egen stiller for at linjeblokken skal løse ut ved bruk at trykknapp «Ktp».

340 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 340 av Stiller for sporvekseloppvarming Stiller for sporvekseloppvarming er plassert helt til høyre på stillerapparatet. Stilleren har sort håndtak og står i normalstilling loddrett på stillerapparatet. Stilleren legges 45º opp når sporvekselvarmen skal slås på og 45º ned når sporvekselvarmen skal slås av. Stilleren går automatisk tilbake til normalstilling. Kontrollampen over stilleren tennes når sporvekselvarmen står på. I enkelte anlegg er det egen indikering for feil ved sporvekselvarme (kontrollampe blinker). På enkelte anlegg er stilleren erstattet med trykknapp. Denne trykknappen har innebygd lampe som lyser når sporvekselvarmen er slått på. Trykknappen er fjærbelastet slik at den går tilbake i utslått stilling når man slipper knappen. Sporvekselvarmen slås av igjen ved å betjene trykknappen en gang til. Merk: Kontrollampen tennes kun når all sporvekselvarme er påsatt. En eller flere sporveksler kan være under oppvarming selv om kontrollampen er slukket. Som hovedregel gjelder at sporvekselvarmen normalt skal være avslått. Den skal bare settes på når det er fare for at snø eller is vil hindre sporvekseltungenes bevegelser. Oppvarming må foretas så vel under snøfall som når det oppstår fokksnø. Det vanlige er å sette på sporvekselvarmen når snøfallet begynner. Etter snøfall bør sporvekselvarmen stå på i ca. 1 time. Under spesielle værforhold med temperatur like under 0 grader celsius og fuktig luft eller ved regnvær like etter kulde, kan det danne seg is som må tines bort. Sporvekselvarmen må da stå på så lenge isdannelse pågår. På enkelte anlegg er det automatisk regulering av sporvekselvarmen. Manuell betjening av sporvekselvarmen skal da kun benyttes dersom automatikken ikke virker tilfredsstillende Sikring og utløsning av togveier Generelt Sentralstilt sporveksel, som ikke ligger riktig når togvei sikres, omlegges automatisk til riktig stilling ved signalstillernes omlegging. I tilfelle det ikke fås kontroll på sporveksel, legges den tilbake ved hjelp av sporvekselstilleren, og det forholdes som beskrevet i pkt «Sporvekselstillere og sporvekslenes omlegging». Ved sikring av innkjørtogvei på stasjon på enkeltsporet strekning legges ytterste sporveksel i stasjonens andre ende i avledende stilling, men sporvekselen låses ikke. Større stasjoner kan ha andre dekningsmuligheter Sikring av togvei Signalstillerne i vedkommende togspor legges om i togets kjøreretning. Sporveksler i togveien som er sentralstilt, legges i riktig stilling og låses. De angitte stillere i forriglingstabellen skal stå i normalstilling. Fiendtlige togveier eller skifteveier kan ikke være sikret.

341 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 341 av 411 Hvis togveiens sporavsnitt er fri for materiell og sporvekselens tungekontroll er i orden, sikres togveien og hovedsignal omstilles til kjørsignal. Tilhørende forsignal omstilles til forvent kjørsignal. Togveislampen tennes i spordiagrammet. Dersom hovedsignal er satt i avhengighet til veisikringsanlegg, vil hovedsignal fortsatt vise signal «Stopp» inntil veien er sperret selv om togveien er sikret. Når tog passerer innkoplingspunktet, sperres veien og lyset i planovergangssignal omstilles fra rødt til hvitt. Hovedsignal omstilles til kjørsignal etter en viss tid. Tilhørende forsignal omstilles til forvent kjørsignal. Om planovergangen ligger mellom hovedsignal og tilhørende forsignal er forsignal satt i avhengighet til veisikringsanlegget. Forsignal viser signal «forvent stopp» inntil veien er sperret selv om tilhørende hovedsignalet viser kjørsignal. I togvei hvor veisikringsanlegg inngår, og togveien sikres etter at toget har passert innkoblingpunktet, vil veien sperres automatisk når togveien sikres og definert sporavsnitt belegges. Hovedsignal viser da kjørsignal etter ca sekunder. Togvei skal ikke sikres så tidlig at veien sperres unødig. Merk: Dersom togveilampen viser blinklys må signalstillere betjenes på ny. (Togveilampen viser blinklys når sikringssystemet ikke er tilstrekkelig aktivert) Utløsing av togvei Automatisk utløsning Når togets første aksel har belagt sporavsnittet bak hovedsignalet, går hovedsignalet til signal «Stopp». Tilhørende forsignal går til signal «forvent stopp». Når toget har passert bestemte sporavsnitt i togveien, utløses denne. Når stasjon grenser til strekning uten linjeblokk løses innkjørtogveien ut ved at trykknapp betjenes i tillegg. Togveilampen vil da slukke. Når toget har passert planovergang, går veisikringsanlegget tilbake til normalstilling. I enkelte typer stillverk vil togveilampen også lyse under utløsing av sikkerhetssonen selv om toget er kommet innenfor middel i togsporet. Togveilampen slukker først når utløsingstiden for sikkerhetssonen er utløpt (40-80 sekunder). Hvis togveien/sikkerhetssonen ikke løser ut automatisk må denne løses ut ved bruk av tidsutløsning (se pkt «Manuell utløsning»). Hvis veisikringsanlegget ikke løser ut automatisk må veisikringsanlegget bringes tilbake til normalstilling ved manuell utløsning (se pkt «Manuell utløsning av veisikringsanlegg»). Der planovergangen ligger slik til (mellom innkjørhovedsignal og utkjørhovedsignal) at det er nødvendig å holde veien sperret til kryssende tog har passert, kan det forholdes slik: Straks første tog har passert innkoplingspunktet (innkjørhovedsignal viser signal kjørsignal), legges stiller for veisikringsanlegget i posisjon «Senk» og ligger i denne stilling inntil utkjørtogvei for det andre toget er sikret. Veien forblir da sperret inntil det utkjørende tog har passert planovergangen.

342 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 342 av 411 Manuell utløsning Dersom det er nødvendig å løse ut en togvei manuelt skal tidsutløsing benyttes slik: Signalstillere som er benyttet ved sikringen av togvei, legges mot hverandre. Hovedsignalet stilles til signal «Stopp», men togveien er fortsatt sikret (togveilampen lyser). Deretter legges de samme stillere fra hverandre. Tidsutløsingen starter. Etter ca. 90 sekunder løser togveien ut og togveilampen slukker. Merk: Tidsutløsing av togveier skal ikke forsøkes utført før toget har stoppet på, eller forlatt stasjonen/bestemt område på stasjonen Sikring og utløsning av skifteveier Generelt Sentralstilt sporveksel, som ikke ligger riktig når skiftevei sikres, omlegges automatisk til riktig stilling ved signalstillernes omlegging. I tilfelle det ikke fås kontroll på sporveksel, legges den tilbake ved hjelp av sporvekselstilleren, og det forholdes om beskrevet i kapittel pkt «Sporvekselstillere og sporvekslenes omlegging» Sikring av skiftevei Signalstillerne legges om i skiftets kjøreretning. De i forriglingstabellen angitte stillere skal stå i normalstilling. Fiendtlige togveier eller skifteveier kan ikke være sikret. Hvis alle forriglingskrav er oppfylt sikres skifteveien og dvergsignal omstilles til signal «varsom kjøring tillatt» eller «kjøring tillatt». Hvis skiftevei er i avhengighet til veisikringsanlegg, vil dvergsignal fortsatt vise signal «kjøring forbudt» inntil veien er sperret. Ved skifting betjenes veisikringsanlegget normalt med stiller på stillerapparatet (se også pkt ). Om stiller for veisikringsanlegg ikke er satt i stilling «senk» vil veisikringsanlegget gå tilbake til normalstilling når skiftet passerer planovergangen Utløsing av skiftevei Automatisk utløsning Når skiftet har belagt det første sporavsnittet bak dvergsignalet, går dvergsignalet til signal «varsom kjøring tillatt». Når skiftet har passert bestemte sporavsnitt i skifteveien, utløses denne og dvergsignal viser signal «kjøring forbudt». Se også Trafikkregler for Jernbaneverkets nett kapittel 3 «Skifting» og kapittel 9 «Signaler» pkt «Høyt skiftesignal» og 9.23 «Dvergsignaler». Manuell utløsning Dersom det er nødvendig å løse ut en skiftevei som ikke er løst ut automatisk av skift skal følgende

343 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 343 av 411 fremgangsmåte benyttes: Signalstillere som er benyttet ved sikringen av skiftevei, legges mot hverandre. Deretter legges de samme stillere fra hverandre. Skifteveien løses da ut. Merk: På enkelte stillverk kan det være tidsutløsing. Dette fremgår av forriglingstabellen Linjeblokk (for definisjon se Trafikkregler for Jernbaneverkets nett pkt. 1.5) Normalt retningsinnstilles linjeblokken i det utkjørtogvei sikres. I tilfelle innstilt kjøreretning ikke utløses ved at tog kjører over strekningen, kan linjeblokken bringes i normalstilling ved å betjene trykknappen for kunstig togpassering «Ktp» på ankomststasjonen. I sikringsanlegg av typen NSB-87 må stiller for sperring av linjeblokken betjenes før trykknappen for kunstig togpassering «Ktp» betjenes på ankomststasjonen og på avgangsstasjonen Veisikringsanlegg Generelt Veisikringsanlegg på stasjonen og stasjonens stillverk er satt i teknisk avhengighet til hverandre. Avhengighetene er angitt i forriglingstabellen. Som regel viser ikke hovedsignal i sikret togvei kjørsignal før planovergangen er sperret. Normalt virker anleggene automatisk for tog. Ved fremtrekk og skifting over planovergangen må de betjenes med stiller og trykknapp. Når stillverk er koblet for fjernstyring, kan planovergangen ikke betjenes fra stillerapparatet. Togleder kan da aktivere veisikringsanlegget og bringe anlegget tilbake i normalstilling ved tidsutløsning. Se pkt «Tidsutløsning».. Ligger planovergang på linjen så nær stasjon at innkoplingspunktet er plassert innenfor stasjonsgrensen er automatisk sperring av planovergangen avhengig av at utkjørtogvei er sikret og bestemt sporavsnitt på stasjonen er belagt. I slike tilfeller kan også planovergang på linjen sperres ved betjening fra stasjon, eller fra togleder når stasjonen er fjernstyrt Betjening av veisikringsanlegg Ved lokal skifting over planovergangen, feil på veisikringsanlegg eller når det av andre årsaker er nødvendig, kan veisikringsanlegget betjenes manuelt. Normal betjening fra stillerapparat eller betjeningsskap Veisikringsanlegget kan betjenes fra stillerapparatet eller fra betjeningsskapet ved planovergangen. Stilleren på stillerapparatet er rød. Stilleren på stillerapparatet har normalstilling rett ut fra stillerapparatet. Stilleren kan legges 45º ned, enten alene eller sammen med betjening av sort trykknapp. Da aktiveres veisikringsanlegget og veibommene senkes. Når stilleren legges 45º opp og tilhørende sort trykknapp samtidig betjenes, utløses

344 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 344 av 411 veisikringsanlegget og veibommene heves forutsatt at innkoblingen ikke har skjedd automatisk eller trykknappen ble betjent sammen med stilleren ved senkingen. Merk: De fleste anlegg er muligheten til å løse ut anlegget sløyfet. Dersom denne muligheten finnes skal planovergangen kunne observeres fra stillerapparatet. For togvei gjelder følgende: Når trykknappen betjenes samtidig med at stilleren legges ned, sperres planovergangen slik at veisikringsanlegget bare kan bringes tilbake i normalstilling ved at tog passerer planovergangen eller ved manuell utløsning (pkt «Manuell utløsning av veisikringsanlegg»). Denne betjeningsmåten brukes hvis togvei ikke kan sikres slik at planovergangen sperres automatisk. Hvis planovergangen omfatter flere togspor, må sporveksel(er) som skiller togsporene legges i riktig stilling for toget, før planovergangen sperres. For skiftevei gjelder følgende: Når stilleren legges ned (i «Senk» stilling) sperres planovergangen og forblir sperret inntil stilleren legges i normalstilling og at skift deretter passerer planovergangen. Fra betjeningsskapet ved planovergangen kan anlegget betjenes med bryter merket «Prøving av veisikringsanlegget». Når bryteren betjenes viser veisignalene rødt lys, klokkene ringer, veibommene senkes, samt at planovergangssignalet med eventuelt forsignal viser hvitt lys. Anlegget settes i normalstilling igjen ved at bryteren betjenes på nytt. Bryter merket «Utkopling av veisikringsanlegg» kobler ut alle signaler og gjør drivmaskinene strømløse. I betjeningskap på nyere planoverganger er det også egne trykknapper for «Hev», «Senk» og «Stopp». På disse er det ikke egen bryter for «Prøving av veisikringsanlegget». Trykknapp merket «Hev» for heving av veibommer: Merk: Hvis veibommer er senket automatisk av tog, er «hev» knappen uvirksom. Trykknapp merket «senk» for senking av veibommer. Merk: Veisikringsanlegget vil gå tilbake til normalstilling når skift eller tog har passert planovergangen. Ved håndkraft Oppstår slike feil at elektrisk manøvrering ikke er mulig, skal omstilling skje ved håndkraft etter at veibommene først er frikoplet slik: Veisignalene slukkes og drivstrømmen til veibomdrivmaskin brytes ved at bryter «Utkopling av veisikringsanlegg» betjenes eller ved at sikringene for drivstrømmen for drivmaskinene tas ut der dette er mulig (veisignalene viser fortsatt rødt lys). Frikoplingsnøkkelen settes så inn i drivmaskinkassen og vris en halv omdreining mot venstre. Veibommene frikoples da fra den elektriske drivanordning og kan manøvreres med håndkraft.

345 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 345 av 411 Tilbakestilling i motordrift skjer ved at frikoplingsnøkkelen vris en halv omdreining mot høyre. Om nødvendig beveges veibommene litt. Dette må utføres forsiktig så drevene ikke skades. Merk: Frikoplingsanordningen må ikke røres før drivmotorene er gjort strømløse. I enkelte anlegg er frikoplingsnøkkel erstattet med sveiv. Det vises forøvrig til egen instruks som skal være oppslått i betjeningsskapet Manuell utløsning av veisikringsanlegg Tidsutløsning Hvis tog/skift ikke løser ut veisikringsanlegget ved kjøring over planovergangen etter at denne er sperret automatisk, eller ved at togekspeditør betjener trykknappen og stiller på stillerapparatet for å løse ut veisikringsanlegget, kan dette bringes i normalstilling ved tidsutløsning. Tidsutløsningen er betinget av at alle stasjonens sporavsnitt er frie, ingen togveier er sikret, det ikke er frigitt for lokal skifting, stasjonen ikke er koblet for gjennomgangsdrift. I noen tilfeller kreves også nøytral linjeblokk og frie sporavsnitt på blokkstrekningen for tidsutløsing av veisikringsanlegget. Er togvei sikret, må den utløses først. Tidsutløsning av veisikringsanlegget startes ved at signalstillere som gjelder for togvei over planovergangen legges fra hverandre. For planoverganger på linjen, hvor innkoplingen skjer i avhengighet til sikret utkjørtogvei, kan tidsutløsning skje på følgende måter: Ved fjernstyrt stasjon som nevnt ovenfor. Ved stasjonsmanøvrert stasjon ved å legge hovedsignalstillerne i vedkommende ende av stasjonen fra hverandre. Tidsutløsningen er betinget av at blant annet utkjørtogvei ikke er sikret, sporavsnittene fra utkjørhovedsignalet og fram til og med innkoblingsfeltet fra motsatt side ikke er belagt, samt at linjeblokken ikke er retningsinnstilt. Veisikringsanlegget utløses etter ca. 90 sekunder. Nødutløsning Trykknappene «Nødutløsning» brukes bare i tilfelle veisikringsanlegg ikke kan bringes i normalstilling på vanlig måte. Ordre fra togleder/togekspeditør må innhentes og plombering må brytes før trykknapper betjenes. Begge trykknappene betjenes samtidig og deretter slippes. Veisikringsanlegget utløses da selv om sperringen er igangsatt automatisk. Merk: Trykknappene «Nødutløsning» må ikke betjenes før man har forvisset seg om at det ikke er tog eller skift i bevegelse mot planovergangen. Når sporavsnitt i planovergangen er belagt, kan veibommene ikke heves elektrisk Øvrige forhold Plombering

346 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 346 av 411 Plombering er en ekstra sikkerhetsbarriere. I enkelte tilfeller ved vedlikehold og strengt nødvendige trafikksituasjoner kan det være nødvendig å bryte en plombe. Stillerapparater og andre apparater for betjening av stillverk, trykknapper for mekanisk frigiving av kontrollåsnøkler og nøkkel for omkopling av stillverk, skal være plombert. Når godkjent vedlikeholdspersonalet bryter plomber (for tilsyn, vedlikehold, kontroll og lignende), skal vedkommende fornye plombene. Hvis andre enn slikt personale bryter plomber, skal dette meldes til faglig leder signal Utskifting av lyspærer i signalhoder Lokk/dør på signalhoder må ikke holdes åpne under forhold hvor signalbildet kan oppfattes feil. Etter utskifting av lyspærer må det påses at lokk/dør på signalhodet lukkes forsvarlig. Ute i signalene skal det alltid være reservelyspærer. Reservemateriell rekvireres fra faglig leder signal hos banesjefen Rustdannelse og snø- og isbelegg på skinner i spor med sporfelt På spor der det kjøres sjelden, kan det bli sterk rustdannelse på skinnehodene. Når rustlaget blir tilstrekkelig tykt, virker dette elektrisk isolerende. På sporavsnitt med sporfelt vil det under slike forhold kunne forekomme at kjøretøy på sporet ikke detekteres. Indikeringen vil da vise at sporet er fritt selv om det står kjøretøy på sporet, og hovedsignal vil kunne stilles til kjørsignal til vedkommende spor. De samme forhold vil kunne opptre ved snø- og isbelegg på skinnehodene, særlig under spesielle værforhold (for eksempel veksling mellom sterk kulde og mildvær). Det er derfor viktig at skinnehodet holdes rent i sporavsnitt med sporfelt, og det må om nødvendig kjøres på slike spor så snart det gis anledning til det. For ulike typer sporfelt gjelder separate regler for overkjøring med tog. Bane har ansvar for å informere Trafikkdivisjonen om hvilke tekniske krav som gjelder. Trafikkdivisjonen setter opp prosedyrer for den enkelte trafikkstyringssentral for hvordan tog kjøres slik at kravene ivaretas Tiltak der sporfelt ikke kortsluttes Hovedsignalstillere for spor der det står lettere materiell (lastetraktorer, lettere arbeidsmaskiner og lignende) påsettes sperrehylser. På fjernstyrt stasjon skal toglederen sperre vedkommende spor med egen ordre. Hvis sporfelt ikke kortsluttes når materiell kjøres inn på, eller står på sporet, skal det forholdes som beskrevet i pkt «Feil i signalanlegg som kan være sikkerhetskritiske» Teknisk utstyr Teknisk utstyr for sikringsanlegg er som regel plassert i eget teknisk rom. Der hvor det er tilgang for betjeningspersonalet til brytere og sikringer for sikringsanlegget finnes følgende utførelser: Utførelse 1: Bryterskap for strømtilførselen og sikringsskap er plassert ved stillerapparatet. Utførelse 2: Hovedbryter for anlegget kan være plassert nede til venstre i stillerapparatet, montert på dør til

347 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 347 av 411 sikringsskap eller montert på egen boks plassert i nærheten av stillerapparatet. Sikringer for stillverk som er plassert i teknisk rom kan bare skiftes av autorisert personell. Sikringer forøvrig kan skiftes av stasjonsbetjeningen Strømstans i stillverk og veisikringsanlegg Ved de fleste stillverk vil reservestrøm kobles automatisk inn ved utkopling av hovedstrømstilførselen. I tilfelle strømstans kan de sentralstilte sporveksler legges om ved hjelp av sveiv eller pumpeanordning som angitt i pkt, «Feil med sporveksel». Samlelåser kan frigis ved hjelp av firkantnøkkel etter muntlig tillatelse fra togekspeditør/togleder. Når strømmen kommer tilbake etter strømstans, lyser togveilampene og kontrollampen «Jordfeil/Signalstopp», og signal kan ikke stilles til kjørsignal. For å bringe anlegget i normalstilling, betjenes trykknappen «Jord» og tidsutløsing foretas som beskrevet i pkt «Manuell utløsning». Når tidsutløsing er foretatt (etter ca. 90 sekunder), slukker togveilampene. Veisikringsanlegg drives med strøm fra batteri plassert i apparatkiosken. Merk: Forsignal for planovergangssignaler er ved batteridrift slukket.

348 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 348 av Instruks for betjening av enkelt innkjørsignal Innledning I tillegg til instruksen gjelder skjematisk plan og forriglingstabell og eventuelle særskilte bestemmelser for hver stasjon Utvendig anlegg Signaler Lyssignal A er satt opp utenfor sporveksel 1, lyssignal B utenfor sporveksel 2, og plassering er angitt på skjematisk plan. Signalene kan stilles fra stillerapparat på ekspedisjonskontoret (stillerapparat 3) eller fra stillerapparat ved sporveksel 1 og 2 (stillerapparat 1 og 2) Sporveksler Sporveksler og sporsperrer som inngår i sikringsanlegget er håndstilt og kontrollåst (C-lås) Stillerapparater I skap ved sporveksel 1 er satt opp stillerapparat 1, ved sporveksel 2 stillerapparat 2. Stillerapparatene har: 1 signalstiller for stilling av signal til «Kjør (med redusert hastighet)» (grønn trykknapp). 1 signalstiller for stilling av signal til «Stopp» (rød trykknapp). 2 kontrollamper, 1 for «Kjør (med redusert hastighet)» (grønn), 1 for signal «Stopp» (rød). 1 togveilampe (fiolett) kun på stasjoner med veisikringsanlegg. Skapene låses med firkantnøkkel eller CTC-nøkkel, og skal være låst når stillerapparatene ikke brukes Innvendig anlegg Stillerapparat Stillerapparat 3 er satt opp på ekspedisjonskontoret og har: 2 signalstillere for stilling av signal til «Kjør (med redusert hastighet)» (grønne trykknapper). 2 togveistillere for togveiene AI/AII og BI/BII (rødt håndtak). 2 kontrollamper for signal «Kjør (med redusert hastighet)» (grønne). 2 kontrollamper for signal «Stopp» (røde). 1 togveilampe (fiolett). Kun på stasjoner med veisikringsanlegg. 1 hovedbryter. 1 vender for dag-/nattlys. Lyssignalene kobles automatisk om til dag-/nattlys, og venderen skal normalt stå i stilling «Dag». Ved feil på omkoplingen settes venderen i stilling «Dag» ved dagslys og i stilling «Natt» når det er mørkt. Samlelås (C-lås) Over stillerapparatet er det satt opp en samlelås, med nøkkelfelter (med elektrisk kontroll) for

349 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 349 av 411 kontrollåsnøklene for sporveksler/sporsperrer. For bruk av samlelåsen gjelder bestemmelsene i pkt «C-lås» Sikringer I skap under stillerapparatet er det hovedsikringer, sikringer for signaler m.v Stilling av innkjørsignal Fra stillerapparat 3 (betjeningsmåte 1) Kontrollåsnøklene for sporveksler/sporsperrer som inngår i innkjørtogveien må være satt inn i samlelåsen og vridd om. Togveistilleren (A eller B) legges ned. Er togveien klar, trykkes signalstilleren (grønn trykknapp) inn. Signalet omstilles til «Kjør med redusert hastighet» og den grønne kontrollampen tennes (den røde kontrollampen slukner). Når toget har kjørt inn på stasjonen, legges togveistilleren tilbake. Signalet omstilles til signal «Stopp» og den røde kontrollampen tennes (den grønne slukner). På enkelte stasjoner hvor det er innlagt et kort sporfelt etter signalet, omstilles signalet automatisk til signal «stopp» når toget belegger sporfeltet. Skal tog passere i hovedtogsporet og ikke krysse eller kjøre forbi annet tog, skal samlelåsen være låst som bestemt i pkt «C-lås Fra stillerapparat 1 eller 2 (betjeningsmåte 2) Når innkjørsignal skal stilles fra stillerapparat 1 eller 2, må stillerapparatet være frigitt ved at togveistilleren (A eller B) i stillerapparat 3 legges opp. Det er ikke avhengighet mellom sporvekslene og innkjørsignalet når signalet stilles fra stillerapparat 1 eller 2. Sporvekselen i innkjørtogveien legges i riktig stilling. Er togveien klar, trykkes signalstilleren for signal «Kjør med redusert hastighet» (grønn trykknapp) inn. Signalet omstilles til «Kjør med redusert hastighet» og den grønne kontrollampen tennes (den røde kontrollampen slukner). Når toget har kjørt inn på stasjonen, trykkes signalstilleren for signal «Stopp» (rød trykknapp) inn. Signalet omstilles til «Stopp» og den røde kontrollampen tennes (den grønne slukner). Togveistilleren i stillerapparat 3 legges tilbake. Merk: På stasjoner med veisikringsanlegg hvor innkjørsignalet er satt i avhengighet til veisikringsanlegget, er det på stillerapparatene anordnet en togveislampe som tennes når togvei er sikret. Innkjørsignalet viser ikke kjørsignal før veisikringsanlegget er sperret. Togveislampen slukker når signalstilleren for signal «Stopp» betjenes Avhengighet mellom signaltelegrafen og togveistiller Signaltelegrafen er koblet i avhengighet til togveistillerne i stillerapparat 3, slik at det ikke kan sendes signaler på signaltelegrafen uten at vedkommende togveistiller står i normalstilling (rett ut).

350 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 350 av 411 Avhengigheten har ikke innvirkning på innkomne signaler Ikke betjent stasjon Når stasjonen ikke er betjent skal lyssignalene være slukket. Samlelåsen skal være låst som bestemt i pkt «C-lås».

351 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 351 av Øvrige krav og bestemmelser Krav til personale som skal betjene signalanlegg Helsekrav og kompetansekrav For selvstendig betjening av signalanlegg gjelder krav til helse og kompetanse for togleder, togekspeditør og driftsoperatør (stillverksbetjent). Disse krav er beskrevet i Jernbaneverkets styringssystem Godkjenning for å betjene stillverk og enkelt innkjørsignal Togekspeditør og driftsoperatør (stillverksbetjent) som skal betjene stillverk og enkelt innkjørsignal, skal ved prøve vise å ha fullstendig og sikker forståelse av bruken av anlegget. Prøven skal ledes av utpekt personale fra Trafikk og marked, utpekt personale fra Bane eller utpekt personale ved Norsk jernbaneskole Personale med godkjenning fra tidligere prøver For togekspeditør som er godkjent til å betjene sikringsanlegg av samme type og tilnærmet samme utførelse, kan prøven sløyfes hvis ikke Trafikk og marked finner at ny prøve er nødvendig. I så fall skal en person som er oppnevnt av Trafikk og marked, som har inngående kunnskap til forholdene på stasjonen og til sikringsanlegget, gi vedkommende nødvendig opplæring. Personale som har bestått eksamen fra jernbaneekspeditørkurs, eller Trafikkurs II (Telegrafistkurs) etter 1. april 1968, er godkjent til å betjene stillverk. Vedkommende skal imidlertid, under kyndig veiledning, sette seg inn i lokale forhold og bestemmelser før vedkommende settes til selvstendig tjeneste Godkjenning for betjening av fjernstyringsanlegg Togleder som skal betjene fjernstyringsanlegg, skal ved prøve vise å ha fullstendig og sikker forståelse av bruken av anlegget. Kandidaten skal gjennomføre en generell fjernstyringsprøve og en prøve som sertifisering for anleggstypen. Disse prøvene kan være sammenslått til en prøve. Prøven ledes av relevant personale i Trafikk og marked og personale utpekt av Bane Godkjenningsblankett For den som har bestått prøven skal det gis godkjenning på skjema «Godkjenning til betjening av sikringsanlegg/fjernstyringsanlegg» (bilag 2). Skjemaet fylles ut i 2 eksemplarer. Et eksemplar oppbevares av linjeleder, som også har ansvar for registrering i Jernbaneverkets styringssystem. Det andre eksemplaret oppbevares hos sensor for prøven. Skjema skal signeres av minimum en utpekt person fra Trafikk og marked og en person utpekt av Banedivisjonen Adgang til betjeningsrom og utstyr for sikringsanlegg Rom med betjeningsutstyr for sikringsanlegg, låsbare skap i betjeningsrom, stasjonsområder med stillerapparater og/eller annet utstyr for sikringsanlegg skal holdes låst når betjening ikke er til stede. Adgang til tekniske rom for sikringsanlegg er forbudt for uvedkommende. Det er forbudt for uvedkommende å betjene eller røre stillerapparater eller annet utstyr for sikringsanlegg.

352 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 352 av 411 Nøkkel til betjeningsrom finnes normalt i sveivskap på stasjonsveggen eller i eget skap på stasjonsveggen. Skapene er låst med CTC-lås Endring i og bygging av nye signalanlegg Generelt Ved planlagt nybygging, ombygging, reparasjon eller vedlikehold skal Trafikk og marked involveres i planleggingen når dette påvirker trafikale forhold. All funksjonalitet i nye signalanlegg og alle funksjonelle endringer i eksisterende signalanlegg skal godkjennes av Trafikk og marked. Dersom det er avvik fra gjeldende forskifter skal dette forelegges Statens jernbanetilsyn som gir tillatelse til å sette i drift anlegget Sikringsanlegg Signalbefaring Før oppsetting/endring av signalers plassering skal det avholdes signalbefaring. Signalbefaring kan enten avholdes på signalstedet og/eller ved hjelp av animasjon (3D). Det skal alltid skrives et eget referat fra signalbefaringen som minimum skal inneholde årsak til endring, forslag til plassering/endring av plassering og begrunnelse for valgt plassering. I tillegg skal referatet beskrive om plasseringen avviker fra regelverket eller forskriftene. Referatet skal legges ved søknad om ny/endret signalplassering. Den som initierer ny/endret plassering må påse at signalbefaring blir avholdt. Befaringen skal avholdes i samråd med Trafikk og marked som utpeker deltagere. Skjematisk plan For sikringsanlegg skal det utarbeides skjematisk plan som skal godkjennes av Trafikk og marked. På den skjematiske planen skal sporanlegget, planoverganger, faste signaler, sporavsnitt, samlelåser, rigler, stillerapparater m.v. og normalstillingen for sporveksler og sporsperrer, som inngår i sikringsanlegget, være angitt. Forriglingstabell For sikringsanlegg skal det utarbeides forriglingstabell som skal godkjennes av Trafikk og marked. Forriglingstabellen inneholder alle togveier, skifteveier, signaler og sporveksler m.v. som inngår i sikringsanlegget. Av forriglingstabellen skal det framgå hvordan de forskjellige togveiene/skifteveiene sikres, hvilke stillere, signaler, sporveksler, sporavsnitt m.v. som inngår i hver togvei/skiftevei og deres innbyrdes avhengighet. Indirekte sperringer føres normalt ikke opp. For angivelse av avhengighetene brukes i forriglingstabeller i tabellform «+» og «-» i rubrikkene for vedkommende stiller, sporveksel osv. «+» betyr da normalstilling og «-» betyr den andre (omlagte) stillingen. I andre forriglingstabeller brukes istedenfor «+» og «-» betegnelsen på vedkommende stiller, togvei, skiftevei, sporveksel osv. uten eller med strek under. For eksempel: 2 for sporveksel nr. 2 betyr at sporvekselen må ligge i normalstilling. 2 for sporveksel nr. 2 betyr at sporvekselen må ligge i den andre (omlagte) stillingen.

353 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 353 av 411 For enkelte sikringsanlegg benyttes H og V for sporvekslenes normalstilling. «H» Når sporvekselen har normalstilling for kjøring til høyre. «V» Når sporvekselen har normalstilling for kjøring til venstre. For å angi at en sporveksel, et signal osv. ikke inngår i en bestemt togvei og kan omstilles uavhengig av togveien, er sporvekselens, signalets, kontrollåsnøkkelens rubrikk ikke utfylt eller betegnelsen er ikke nevnt. For å betegne hovedsignaler brukes identifikasjonsbetegnelse med en tilføyelse (tall) som angir om hovedsignalet kan vise både signal 21 «Kjør med redusert hastighet» og 22 «Kjør», for eksempel: A½ betyr at hovedsignal A kan vise signal 21 «Kjør med redusert hastighet» og 22 «Kjør» som kjørsignaler. N¹ betyr at hovedsignal N bare kan vise signal 21 «Kjør med redusert hastighet» som kjørsignal. For å angi togvei brukes hovedsignalets betegnelse med tilføyelse av to tall. Det øvre (arabisk) angir signal 21 «Kjør med redusert hastighet» og 22 «Kjør», det nedre (romersk) spornummeret. For eksempel: A 2 I er betegnelsen for togvei i spor I som sikres i avhengighet til hovedsignal A, som viser signal 22 «Kjør» som kjørsignal. For å angi skiftevei brukes dvergsignalets betegnelse med tilføyelse av et tall, som angir spornummeret eller første ikke sentralstilte sporveksel i skifteveien, eller betegnelsen på første med eller motstående dvergsignal, for eksempel: R 1/I som betyr skiftevei R1 til spor 1. R 1/6 mot sporveksel 6. R 1/R8 mot dvergsignal R8. R 1/R3 mot dvergsignal R3. For å angi at et sporavsnitt må være fritt brukes tegnet =, eller betegnelsen på sporavsnittet. For enkelte stillverk benyttes egne forriglingstabeller. Det er utarbeidet separate beskrivelser for disse. Symboler og tegn Om symboler og tegn brukt i skjematisk plan og forriglingstabell se bilag Fjernstyring (CTC) Fjernstyring er et teknisk system der stasjonens stillverk og linjeblokken betjenes fra en trafikkstyringssentral. For det enkelte fjernstyringssystem skal det utarbeides egen betjeningsinstruks, liste over ordrer, indikeringer og dokumentasjon på utførelsen av skjermbilder. Betjeningsinstrukser utarbeides av Trafikk og marked, og liste over ordrer, indikeringer og dokumentasjon på utførelsen av skjermbilder godkjennes av Trafikk og marked.

354 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 354 av ATC (automatisk hastighetsovervåking) ATC er den del av signalanlegget som overvåker togets hastighet og aktiverer togets bremser dersom tillatt hastighet overstiges. Automatisk hastighetsovervåking kan være fullstendig (FATC) eller delvis (DATC). Ved fullstendig hastighetsovervåking overvåkes alle hastighetsbegrensninger, samt at det ved plassering av signaler er tatt hensyn til togs bremseegenskaper. Delvis hastighetsovervåking har en funksjonalitet begrenset til kjøring mot signal «Stopp», hastighet over første sporveksel i innkjørtogveien og i noen tilfeller også over sporveksel i utkjørtogvei, samt eventuelt til overvåking av midlertidige hastighetsnedsettinger. Signal og baliseplassering og kodetabeller For ATC skal det utarbeides signal og baliseplasseringstegninger og kodetabeller som skal godkjennes av Trafikk og marked. Kodetabellene angir hvilken informasjon (koding) de ulike balisegruppene skal gi til tog. Skiltplaner Ved bygging av nye strekninger/stasjoner, endring i bestående strekninger/stasjoner og bygging av FATC skal skiltplaner utarbeides i henhold til teknisk regelverk JD515. Disse skiltplanene skal godkjennes av Trafikk og marked Kontroll av signalanlegg Generelt Før signalanlegg tas i bruk, skal det kontrolleres. Kontrollen foretas av sluttkontrollør Sluttkontrollørs ansvar Før kontroll settes i verk, skal sluttkontrollør forvisse seg om at det ikke er noe til hinder for kontrollen, og må på forhånd ha truffet avtale med togleder/togekspeditør om tiden for kontrollen hvis den omfatter deler av anlegget (signaler, sporveksler og lignende) som vedrører kjøring av tog/skift. Sluttkontrollør har ansvaret for signalanlegget frem til kontrollen er avsluttet. Sluttkontrollør skal informere togleder/togekspeditør om fremdriften på kontrollen. Dersom det oppstår avvik som vil påvirke den planlagte trafikkavviklingen skal sluttkontrollør, på et så tidlig tidspunkt som mulig, informere togleder/togekspeditør Idriftsetting av signalanlegg Alt vedkommende personale som skal betjene anlegget skal være underrettet og tildelt bestemmelser og instruks. Det skal foreligge bekreftelse på at anlegget er kontrollert og godkjent av sakkyndig leder signal eller den han/hun har bemyndiget Reparasjons- og vedlikeholdsarbeider Arbeider ved signalanlegg og kommunikasjonssystemer Arbeider ved signalanlegg eller kommunikasjonssystemer som kan ha betydning for kjøring av tog og skift, må ikke settes i gang før vedkommende har avtalt med togleder/togekspeditør, når arbeidet kan ta til. Den som utfører arbeidet skal informere togleder/togekspeditør om fremdriften på arbeidet. Dersom det oppstår avvik i fremdriften skal togleder/togekspeditør informeres så raskt som mulig.

355 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 355 av Blankett om reparasjonsarbeider Hvis deler av eller hele signalanlegg eller kommunikasjonssystemer må settes ut av bruk, skal skjema Melding til togleder/togekspeditør om reparasjonsarbeider ved signalanlegg eller kommunikasjonssystemer fylles ut (bilag 3). Skjemaet skal beskrive hva som skal settes ut av bruk og hva som spesielt må iakttas. Et eksemplar av skjema leveres togleder eller togekspeditør. På fjernstyrt stasjon dikteres meldingen til toglederen på telefon, som fyller ut tilsvarende blankett. Navn utveksles og føres på blanketten. Den som utfører arbeidet har ansvar for at kopi sendes banesjef (skjemaets del 1). Hvis avløsing av togleder/togekspeditør skal foregå før arbeidet er avsluttet, skal den som løser av, kvittere på meldingen. Når arbeidet er avsluttet, skal togleder/togekspeditøren underrettes om hva som er utført. Dette noteres på skjemaets del Driftsuhell og sikkerhetskritiske feil Generelt Dersom det oppstår sikkerhetskritiske feil eller driftsuhell som antas å ha forbindelse med signalanlegget eller kommunikasjonssystemer, skal togleder/togekspeditør iverksette trafikale tiltak (eventuelt ta anlegget ut av bruk) for å begrense risiko. Deretter skal togleder/togekspeditør varsle som beskrevet i pkt «Rapportering, dokumentasjon og arkivering». Andre som oppdager feil eller uregelmessigheter ved signalanlegg eller kommunikasjonssystemer, skal straks underrette togleder eller togekspeditør Håndtering av sikkerhetskritiske feil i signalanlegg Hensikt I dette punktet er hensikten å sikre at togledere og togekspeditører har forståelse om hvilke feil eller mistanker om feil i signalanlegg som kan være sikkerhetskritiske og hvordan disse skal håndteres slik at videre uønskede hendelser ikke oppstår. Dersom fører eller andre melder om noe som kan være en slik feil, selv om dette ikke er påvist, skal dette behandles i henhold til dette punktet. Ansvar Togleder eller togekspeditør har ansvar for å sette i verk de nødvendige trafikale begrensninger og begrensninger i bruk av signalanlegget ved melding eller mistanke om slike feil, slik det er angitt her, inntil feilen er reparert eller forholdet funnet å være i orden. Feil i signalanlegg som kan være sikkerhetskritiske Med feil i signalanlegg som kan være sikkerhetskritiske menes i denne forbindelse følgende feil:

356 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 356 av 411 Feil signalbilde eller mulig feil signalbilde Falsk kontroll av sporveksel/sporsperre Feilaktig ikke belagt sporavsnitt Feilaktig togveisutløsning Veisikringsanlegg sperrer ikke vei Veisikringsanlegg løser ut før togpassering Aktiviteter for togleder og togekspeditør Togleder eller togekspeditør skal straks innføre trafikale begrensninger eller begrensninger i bruken av signalanlegget som bestemt nedenfor. Begrensningene gjelder inntil faglig leder signal/sakkyndig leder signal melder at feilen er reparert, har satt i verk andre tiltak, eller at forholdet er funnet å være i orden. Togleder eller togekspeditør skal varsle feil eller mistanke om feil på ordinær måte. 1. Feil signalbilde eller mulig feil signalbilde Signalbildet er ikke identisk med det som skulle vært vist i henhold til forutsetningene, eller mistanke om dette (med unntak av signal som viser «Stopp» p.g.a. feilaktig belegg eller indikering som viser at lyspære er utbrent). Tiltak: Hovedsignal (ev. enkelt innkjørsignal) omstilles til signal «Stopp» og tog framføres i henhold til bestemmelsene om kjøring forbi signal som ikke viser kjørsignal inntil togleder eller togekspeditør får beskjed om at feilen er utbedret eller andre tiltak er bestemt. Dersom fører melder om slik feil eller mulig feil, skal togleder eller togekspeditør bekrefte til fører at meldingen er forstått og at undersøkelse blir iverksatt. 2. Falsk kontroll av sporveksel/sporsperre Kontroll i riktig posisjon med for stor toleranse (f. eks. mer enn 3 millimeter) Tiltak: Når det meldes om kontroll på sporveksel med for stor toleranse (for eksempel mer enn 3 millimeter mellom sporvekseltunge og stokkskinne), skal sporvekselen låses/sikres. Kontroll i feil posisjon Tiltak: Når det meldes om at det er kontroll i feil posisjon, skal sporveksel låses med klave og hengelås i normalstilling. Dersom sporsperre indikerer kontroll i feil posisjon, skal sporet(ene) sperres og sporsperren låses/sikres. 3. Feilaktig ikke belagt sporavsnitt Sporavsnitt indikeres ikke belagt selv om det står kjøretøy på sporeavsnittet (eller kontaktmagneter er lagt på ved sporfelt) Tiltak: Det må forhindres at togvei/skiftevei kan stilles over aktuelt sporavsnitt som ikke indikerer belegg. Sporavsnitt som ikke indikerer belegg sperres (sperring/avlåsing av sporveksler i betjeningsanlegget). Tog/skift tillates ikke kjøre over sporavsnittet. Dersom det er behov for å kjøre arbeidstog som skal være med på å utbedre feilen, må dette toget kjøres i henhold til bestemmelsene om tillatelse til kjøring forbi hovedsignal som ikke viser

357 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 357 av 411 kjørsignal 4. Feilaktig togveisutløsning Togvei løser ut for tidlig Kryssingslåsing fungerer ikke/utløsning av sikkerhetssone er 0 sekunder Tiltak: Kryssinger kan foretas når togleder/togekspeditør har fått førers bekreftelse gjennom togradio at første tog har stoppet, før det sikres togvei for det andre toget. 5. Veisikringsanlegg sperrer ikke vei Automatisk veisikringsanlegg med bommer (1/2 Ba eller Ba): En eller flere bommer virker ikke, eller ett eller flere røde lys mot vei virker ikke Automatisk veisikringsanlegg uten bommer (La): Ett eller flere røde lys mot vei virker ikke Tiltak: Se Trafikkregler for Jernbaneverkets nett kapittel pkt. 2 k) «Interne bestemmelser om feil på veisikringsanlegg». 6. Veisikringsanlegg løser ut før togpassering Veisikringsanlegget virker ikke som forutsatt Tiltak: Se Trafikkregler for Jernbaneverkets nett kapittel pkt. 2 k) «Interne bestemmelser om feil på veisikringsanlegg». Rapportering, dokumentasjon og arkivering Ovennevnte feil føres i hendelseslogg og togmeldingsbok. Togleder varsler Jernbaneverkets analyse og undersøkelsesenhet. Når det er innført trafikale restriksjoner, skal togleder rapportere dette snarest til linjeleder/vaktleder. Togekspeditør melder trafikale restriksjoner til togleder.

358 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 358 av Bilag 1 Tegnforklaring for skjematisk plan og forriglingstabell Symbol Forklaring Symbol Forklaring Håndstilte sporveksel som ikke inngår i sikringsanlegg. Håndstilt sporveksel som inngår i sikringsanlegg. Normalstilling til rett spor. Innkjørhovedsignal, utkjør- hovedsignal, indre hovedsignal og blokksignal. Forsignal. Sentralstilt sporveksel. Normalstilling til rett spor. Høyt skiftesignal med middelkontrollampe Sentralstilt sporveksel. Normalstilling til avvikende spor. Dvergsignal. Sporsperre, normalstilling pålagt. Signal forsiktig kjøring. Sporsperre, normalstilling avlagt Linjesignal.

359 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 359 av 411 Symbol Forklaring Symbol Forklaring Planovergangssignal, forsignal for planovergangssignal og togsporsignal. Signal mot vei. Andreaskors er plassert på alle signaler mot vei. Samlelås (S-lås). Veiundergang. Enkelt innkjørsignal. Tunnel. Rasvarslingssignal. Planovergang. Planovergangen er ikke sikret. Togvei slutt. Planovergang. Planovergangen er sikret med veibommer med drivmaskin. Veiovergang.

360 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 360 av 411 Symbol Forklaring Symbol Forklaring Sporavsnitt med identitet. Betegner ikke normalstilling. Stillerapparat. Punktet viser togekspeditørs plass. Nøkkelfelt: Fylt nøkkelfelt betegner at nøkkel er innsatt og omvridd. Nøkkelfelt: Åpent nøkkelfelt betegner at nøkkel er tatt ut. H V Betegner at normalstilling er for kjøring til høyre. Betegner at normalstilling er for kjøring til venstre. Stiller som kan legges både opp og ned. Betegner at sporavsnitt ikke er belagt. Stiller som bare kan legges ned. Betegner normalstilling. Stiller som kan legges både til høyre og venstre.

361 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 361 av Bilag 2 Skjema: Godkjenning til betjening av fjernstyringsanlegg og sikringsanlegg Godkjenning til betjening av fjernstyringsanlegg Godkjenning til betjening av fjernstyringsanlegg Kompetansekode 554 Personopplysninger (prøvetaker) Navn Stilling Fødselsdato Stasjoneringssted Godkjenning Prøvetakeren har avlagt og bestått prøven for betjening av fjernstyringsanlegget ved.. trafikkstyringssentral. Prøvetakeren har en sikker forståelse av fjernstyringsanlegget og bruken av dette, og godkjennes til å betjene anlegget. Sted og dato Underskrift Underskrift Underskrift

362 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 362 av Godkjenning til betjening av fjernstyringsanlegg ved bytte av trafikkstyringssentral Godkjenning til betjening av fjernstyringsanlegg (*) Kompetansekode 554 Personopplysninger (prøvetaker) Navn Stilling Fødselsdato Stasjoneringssted Godkjenning Prøvetakeren har avlagt og bestått prøven for betjening av fjernstyringsanlegget type ved trafikkstyringssentral. Prøvetakeren har en sikker forståelse av fjernstyringsanlegget og bruken av dette, og godkjennes til å betjene anlegget. (*) Benyttes normalt for togledere m/fjs. kompetanse som bytter trafikkstyringssentral hvor annen type fjernstyringssystem betjenes. Sted og dato Underskrift Underskrift Underskrift

363 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 363 av Godkjenning til betjening av stillverk (sikringsanlegg) Godkjenning til betjening av stillverk (sikringsanlegg) Personopplysninger (prøvetaker) Navn Stilling Fødselsdato Stasjoneringssted Godkjenning Prøvetakeren har avlagt og bestått prøven for betjening av stillverk (sikringsanlegg) type *ved stasjon Prøvetakeren har en sikker forståelse av stillverket (sikringsanlegget) og bruken av det, og godkjennes til å betjene anlegget. * ved behov Sted og dato Underskrift Underskrift Underskrift

364 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 364 av Bilag 3 Skjema: Melding til togleder og togekspeditør om reparasjonsarbeider For eget skjema, klikk på linken: peditør%20om%20reparasjonsarbeider,%20bilag%203%20til% docx

365 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 365 av 411 INNHOLDSFORTEGNELSE J 13. EL-SIKKERHET J 13.1 Definisjoner J 13.2 Generelle bestemmelser J Kontaktledningsanlegget (KL-anlegget) J Returstrøm J Risikoavstand og sikkerhetsavstand J Skader og ulykker J Leder for EL-sikkerhet (LFS) J 13.3 Kontaktledningsbrytere generelt J Jordingsbryter J 13.4 Hensetting av skinnegående kjøretøy J 13.5 Arbeid på kjøretøy J 13.6 Aktivitetsbeskrivelse for kobling av jordingsbryter på KL-anlegget

366 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 366 av 411 J 13. EL-SIKKERHET Retningslinjer for hvordan togpersonale skal forholde seg til elektriske anlegg. J 13.1 Definisjoner Betegnelse Arbeid på høyspennings- anlegg Arbeid nær ved høyspennings-anlegg Arbeidsjording Betjeningsstang Elektrisk spenning Elektrisk strøm FSE Frakobling Beskrivelse Arbeid på anlegg som ikke er berøringssikkert ved jordet skjerm, jordet kapsling eller godkjent isolasjon. Arbeid på høyspenningsanlegg utføres enten som arbeid på frakoblet og jordet anlegg, eller som arbeid under spenning. Arbeid der arbeidsområdet har en slik beliggenhet at personell uten sikkerhetstiltak kan risikere direkte eller med verktøy og materiell å komme innenfor risiko-avstanden. Arbeid nær ved høyspenningsanlegg er også transport av verktøy og materiell der transportveien har en slik beliggenhet at personalet uten sikkerhetstiltak kan risikere direkte eller med verktøy og materiell å komme innenfor risikoavstanden. Fullt dimensjonert jording av anleggsdeler på stedet hvor arbeid pågår. Isolert stang bygget for å kunne utføre arbeider på eller nær ved spenningssatte deler. Måles i volt (V). Spenningen er årsak til at det går strøm i ledninger fra en strømkilde, og kan være til stede selv om det ikke går strøm. Måles i ampere (A). Strømmen går når ledningene fra strømkilden kobles sammen enten direkte (kortslutning), eller via en eller flere forbrukere (belastning). Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg. Sikkerhetsfunksjon som innebærer å bryte tilførselen til alle eller enkelte deler av anlegget ved at disse delene adskilles fra strømkilden(e). Høyspenningsanlegg Elektrisk anlegg med spenning over 1000 volt vekselspenning eller 1500 volt likespenning (± 10 %). Isolert skjøt Jordet seksjon Jordingsapparat Jordingsbryter Jordledning Kabel Kontaktledningsanlegg (KL-anlegg) Kontaktlednings-bryter Kontakttråd-høyde Lavspenningsanlegg Leder for EL-sikkerhet (LFS) Leder for kobling (LFK) Matestasjon Omformerstasjon Returledning Returstrømkrets Risikoavstand Skinneskjøt med isolasjon for å hindre strømgjennomgang. Kontaktledningsseksjon som normalt er frakoplet og jordet, vanligvis ved hjelp av jordingsbryter. Innretning som benyttes til å kortslutte og jorde ledninger eller andre spenningssatte deler. Det består av en isolert lisse av kopper med klemmer i begge ender, samt en godkjent betjeningsstang for å feste lissen til anleggsdel. Bryter som jorder kontaktledningsanlegg når bryteren står i frakoplet stilling. Ledning som forbinder anleggsdeler med skinnegang eller jordelektrode. En eller flere isolerte ledere med felles beskyttelseskappe. Komplett ledningsanlegg med kontakttråd, bæreline, hengetråder, kabler, master, åk, utliggere, brytere, sugetransformatorer, impedanse-spoler, skinneforbindere, jordledninger mm. Skille-/lasteskillebryter for inn-og utkobling av kontaktledningsseksjoner. Kontakttrådens høyde målt vinkelrett på skinneoverkant. Elektrisk anlegg med spenning til og med 1000 volt vekselspenning og til og med 1500 volt likespenning. Person som er bemyndiget til å ivareta EL-sikkerheten i henhold til bestemmelsene i FSE (i FSE benevnt «leder for sikkerhet»). Person som er bemyndiget til å lede koblinger av høyspenningsanlegg i henhold til bestemmelsene i FSE. Felles betegnelse på kraftstasjon, transformatorstasjon eller omformerstasjon som forsyner KLanlegget med banestrøm. Anlegg hvor 3-fase 50 Hz elektrisitet blir omformet til 1-fase 16 2 / 3 Hz elektrisitet. Ledning som er parallellkoplet med skinnene for å føre returstrøm. Del av strømkretsen som banestrømmen gjennomløper fra forbruker tilbake til matestasjonen. Minste avstand fra uavskjermet, uisolert spenningssatt anleggsdel som er fastsatt for å gi forsvarlig holdfasthet gjennom luft (avstanden er spenningsavhengig, og er nærmere definert i FSE).

367 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 367 av 411 Sikkerhetsavstand Betegnelse Avstand som angir personellets nærmeste tillatte arbeidsposisjon fra uavskjermet, uisolert spenningssatt anleggsdel. Denne avstanden fastsettes av LFS for hvert arbeid avhengig av arbeidsmetode, redskap, materiell, personellets kyndighet samt i hvilken grad arbeidet overvåkes. Avstanden skal være så stor at ingen kroppsdel, eller deler av redskap kommer innenfor risikoavstanden. Herunder må tas hensyn til utilsiktede bevegelser og andre utilsiktede hendelser. Beskrivelse Sikkerhetskort for høyspenningsanlegg Skillebryter Skinneforbinder Spenningsindikator Spenningsløs ledning Vekselstrømmens frekvens Åk Bemyndigelse i henhold til FSE skal normalt gis på et eget sikkerhetskort. Mekanisk koblingsapparat som ikke er beregnet på å skille strømmer, men som over skillestrekning (brytergapet) har isolasjonsnivå i overenstemmelse med nærmere spesifiserte krav. Kort leder som bedrer ledningsevnen forbi en skinneskjøt. Bærbart apparat brukt til spenningskontroll. Ledning som er frakoplet spenningssatt tilførsel. Angis i Hertz (Hz) hvor en periode pr sekund er 1 Hz. Konstruksjon (normalt fagverk-konstruksjon) mellom master for opphenging av kontaktledning. J 13.2 Generelle bestemmelser EL-sikkerhet ved norske jernbaner bygger på bestemmelser gitt i: forskrift om sikkerhet ved arbeid i, og drift av høyspenningsanlegg med veiledning (FSE), utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. nye sirkulære, EL-sikkerhet, utgis av DSB og kan leses på DSBs hjemmesider; J Kontaktledningsanlegget (KL-anlegget) Kontaktledningsanlegget (KL-anlegget) ved norske jernbaner har normalt en spenning på volt, 16 2/3 Hz vekselstrøm. Kontaktledningen består av en bæreline, hengetråder og kontakttråd. Dette er normalt festet til en utligger. Alle nevnte deler er spenningsførende, og er livsfarlig å berøre. KL-anlegget er montert på master, åk, bygninger, overgangsbroer eller lignende. KLanlegget henger fra 4,7-5,6 meter over skinneoverkant. Dette gjelder spesielt ved broer, tunneler, overbygg og i tilknytning til lokomotivstaller og verksteder. J Returstrøm Den elektriske strømmen går fra matestasjonen, via KL-anlegget til trekkraftkjøretøyet. Returstrømmen går tilbake til matestasjonen gjennom skinnene eller egne kabler. Returstrømmen er en del av strømforsyningsanlegget, og forbindelsen må aldri brytes. Ved skinneskjøter er det montert forbindelser rundt de isolerte feltene (skinneforbinder), slik at returstrømmen ikke hindres i sin vei tilbake til matestasjonen. Oppdages det brudd i returstrømkretsen, gjelder regler for risikoavstand og forholdet meldes straks til togleder. Ved bruddstedet kan det oppstå en lysbue. Det er forbundet med livsfare å komme i berøring med skinnestrengen ved skinnebrudd. J Risikoavstand og sikkerhetsavstand Risikoavstanden er den minste avstanden fra spenningssatte deler (uavskjermet/-ikke isolert), uten fare for overslag. Risikoavstanden ved norske jernbaner er satt til minimum 0,4 meter. Sikkerhetsavstanden er den minste avstanden personer eller utstyr kan jobbe fra, uten at kroppsdeler eller verktøy/utstyr kommer innenfor risikoavstanden. Ved fastsettelse av

368 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 368 av 411 sikkerhetsavstanden skal det tas hensyn til alle arbeidsposisjoner, også utilsiktede bevegelser/hendelser. Det skal alltid settes en sikkerhetsavstand på hvor nært det kan arbeides inntil spenningssatt anleggsdel. Det er Leder for EL-sikkerhet (LFS) som skal fastsette sikkerhetsavstanden, og eventuelt sette opp en avsperring for å sikre at sikkerhetsavstanden overholdes. Avsperring kan også defineres/beskrives. Dersom arbeider skal skje innenfor risikoavstanden, skal det alltid foretas frakobling og jording av anlegget. J Skader og ulykker KL-anlegget er å betrakte som spenningssatt helt til anlegget er frakoplet og jordet. Dette gjelder også ved ulykker, hvor kontaktledningen tilsynelatende er spenningsløse. Hvis en person kommer i kontakt med spenningssatte deler, må vedkommende så fort som mulig frigjøres fra de spenningssatte delene. Husk på egen sikkerhet, slik at du selv ikke blir en del av strømveien. Om nødvendig må livreddende førstehjelp gis til den skadde. Alle som har fått strøm gjennom kroppen skal til lege/sykehus for nærmere undersøkelse. Alle førerrom i trekkraftkjøretøy og alle personalrom i tog skal ha en plakat som gir en innføring i enkel førstehjelp ved elektriske ulykker. Personskader som følge av ulykke ved elektrisk strøm skal snarest varsles togleder. Togleder vil ivareta videre varsling til redningsetater, JBVs transportleder og andre som skal ha melding om slike ulykker. Ulykker i forbindelse med KL-anlegget, som ikke medfører personskader, skal også meldes til togleder. Ved tordenvær skal det ikke utføres arbeid på eller nær ved høyspenningsanlegg. J Leder for EL-sikkerhet (LFS) Alle arbeider på eller nær ved høyspenningsanlegg krever at det er en leder for EL-sikkerhet (LFS) utnevnt for dette arbeidet. JBV er ansvarlig for at det finnes en LFS når det pågår arbeider nær KL. J 13.3 Kontaktledningsbrytere generelt Kontaktledningsanlegg kan frakobles eller seksjoneres ved hjelp av KL-brytere. Bryterne er håndbetjente eller fjernstyrte. Håndbetjent bryter har skilter som angir om bryteren er utkoblet (frakoblet) «Ut»/»Ute», eller innkoblet «Inn»/«Inne». Håndbetjente brytere skal være låst både i stilling inne og ute. Alle brytere skal være merket med en unik benevnelse. Brytere i Jernbaneverkets kontaktledningsnett kan kun betjenes av instruert personell, og etter tillatelse fra Jernbaneverkets elkraftsentral ved leder for kobling. Ved kontakt med Jernbaneverkets elkraftsentral skal følgende oppgis: 1. eget navn og tittel/funksjon 2. tognummer 3. sted/spornummer 4. bryternummer/betegnelse J Jordingsbryter En jordingsbryter er en kontaktledningsbryter som er utstyrt med jordingskontakt som jorder den delen av kontaktledningsanlegget som bryteren frakobler. Jordingsbryter benyttes ved lastespor, foran lokomotivstaller o.l. hvor det foregår aktiviteter som nødvendiggjør periodisk frakobling av

369 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 369 av 411 kontaktledningsanlegget. Jordingsbryteren skal betjenes når elektrisk trekkraftkjøretøy må skifte på spor med kontaktledning som normalt er utkoplet og jordet. LFS (normalt skifteleder) tillates å koble håndbetjent jordingsbryter (også kalt Z-bryter enkelte steder). Brytere som ikke er håndbetjente er fjernstyrte, og koples fra El-kraftsentralen. Bryteren er merket med tall og en bokstav. De to første sifrene angir banestrekning, mens de tre neste er bryterens unike nummer. Til slutt står det en bokstav, hvor «S» angir skillebryter og «J» angir jordingsbryter (Z+nummer forekommer også). Bryterens håndtak er merket «ut» «ute» (kontaktledningen er frakoplet) eller «inn»/«inne» (kontaktledningen er innkoplet). Skifteleder kontakter El-kraft-sentralen som utnevner LFS. LFS kan bare betjene jordingsbryter etter avtale med El-kraftsentralen. El-kraftsentralen sjekker opp mot ajourført koblingsskjema. Jordingsbryter skal alltid være låst i utkoblet stilling. Skifting med elektrisk trekkraftkjøretøy kan bare skje når jordet seksjon er blitt spenningssatt. Før strømmen kobles inn på kontaktledningsseksjonen, må LFS forsikre seg om at innkobling av strømmen kan skje uten at det medfører fare for personer eller utstyr. Aktiviteter som lasting/lossing og lignende, skal normalt ikke forekomme så lenge kontaktledningen er spenningssatt. Det skal kontrolleres at skillekniven er fysisk atskilt fra spenningssatte deler, og at jordingskniven er gått i inngrep mot jordforbindelsen, før arbeid starter/gjenopptas. LFS har ansvar for at disse rutinene følges. Jordingsbrytere låses normalt med lås type Kraft 31 (trekantnøkkel). Nøkkel oppbevares av fører. Visse jordingsbrytere er kontrollåst i avhengighet til sikringsanlegg. For slike brytere er det utarbeidet egen instruks for hvert enkelt tilfelle. Denne skal benyttes i tillegg til denne prosedyre. En jordingsbryter er inne når den setter kontaktlednings-anlegget under spenning, og ute når den kobler anlegget til skinnejord. J 13.4 Hensetting av skinnegående kjøretøy Utføres etter tekst i strekningsbeskrivelse. J 13.5 Arbeid på kjøretøy For arbeider i maskin-/motorrom, hvor en kommer i kontakt med eller i nærheten av strømførende ledninger, skal: 1. høyspenningsbryter være utkoblet 2. strømavtaker være senket 3. stengekran for strømavtakerventil være i stilling «Ned» 4. det kontrolleres at aggregatet ikke kan bli tilført strøm fra en annen spenningskilde (for eksempel prøvestrøm) 5. jordingskniver være lagt inn (aggregatet jordet) Alle spenningsførende deler av aggregatene er eller kan være livsfarlige, selv om den normale driftsspenning for mange delers vedkommende er lav. Den som skal arbeide med det elektriske utstyret eller i nærheten av dette, må derfor iverksette de nødvendige sikringstiltak eller kontrollere at disse er iverksatt. Det må i nødvendig utstrekning treffes tiltak for å hindre at de iverksatte sikringstiltak uforvarende settes ut av virksomhet av andre mens arbeidet pågår. Ved arbeid under trekkraftkjøretøy skal ATC/ETCS-utstyr være utkoplet.

370 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 370 av 411 J 13.6 Aktivitetsbeskrivelse for kobling av jordingsbryter på KL-anlegget 1. Før kobling foretas må skifteleder forvisse seg om at alle arbeider på eller nær ved KLanlegget er avsluttet, og at det ikke medfører fare å koble inn strømmen. Dette gjelder også for eventuell lasting/lossing av vogner. 2. Skifteleder kontakter El-kraftsentralen og presenterer seg med navn, tognummer og hvor toget befinner seg. 3. El-kraftsentralen utpeker LFS (skifteleder) for dette konkrete oppdraget. Anmodningen protokollføres av El-kraftsentralen med tid, sted og hvem som er LFS. 4. LFS avtaler med El-kraftsentralen om hvilken bryter som skal betjenes. LFS må kontrollere at bryteren kobler bare den/de ønskede områder. 5. Bryteren kobles inn, og skift kan kjøre inn på det sporet som har vært jordet. 6. Før arbeid kan gjenopptas ved sporet (arbeid ved spor, lasting av vogner og lignende), skal bryteren kobles fra og låses. LFS må forsikre seg om at skillekniven er koblet fra spenningssatte deler, og at jordingskniven er gått i inngrep mot jordforbindelsen 7. El-kraftsentralen kontaktes med bekreftelse på at arbeidet er avsluttet

371 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 371 av 411 INNHOLDSFORTEGNELSE J 14. TRANSPORT AV FARLIG GODS J 14.1 Innledning J 14.2 Farlig gods HMS datablader J 14.3 Vognopptak/varsling J 14.4 Kompetanse J 14.5 Sveiseutstyr J 14.6 Gassflasker J 14.7 Farlig gods inndeles i følgende klasser J 14.8 Ved uhell J 14.9 Faresedler J Farenummer J Oversikt over farenummer J Håndtering og stuing J Rengjøring etter lossing J Skiftetomter J Beskyttelsesavstand J Utstyr for personlig beskyttelse som skal medbringes i førerrom J Tiltak ved ulykker eller nødssituasjoner som berører eller sannsynligvis involverer farlig gods 378

372 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 372 av 411 J 14. TRANSPORT AV FARLIG GODS J 14.1 Innledning Dette kapittelet er laget etter ADR/RID s krav til togpersonale. J 14.2 Farlig gods HMS datablader Det er pålagt å ha HMS-datablader for hver forsendelse. J 14.3 Vognopptak/varsling Fører skal fylle inn mengde og type farlig gods (UN-nummer = internasjonalt nummer som er spesifikt for hvert stoff) i vognopptaket. Vognopptaket skal være tilgjengelig for innsatspersonell ved uhell. Togleder skal varsles ved transport av farlig gods. J 14.4 Kompetanse Ved transport av farlig gods skal fører skal ha grunnleggende opplæring/kompetanse i transport av farlig gods. J 14.5 Sveiseutstyr All transport/håndtering av slikt utstyr skal foregå med stor forsiktighet. Alt verktøy må frakobles og gassflaskene må påsettes skrutopper eller lignende. Utstyret må transporteres slik at det ikke kan oppstå skader på ventiler, manometer o.l. J 14.6 Gassflasker Transport av gassflasker til og fra arbeidsstedene skal foregå etter følgende retningslinjer gitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB): 1. Gassflasker skal legges parallelt med eller på tvers av kjøretøyets, vognens eller containerens lengdeakse; dog skal de som er anbrakt nær framveggen legges på tvers av lengdeaksen. 2. Korte, sylindriske beholdere med stor diameter (ca. 30 cm og derover) får lagres i lengderetningen med ventilbeskyttelsesanordningene vendt mot midten av kjøretøyet/vognen eller containeren. 3. Gassflasker som er tilstrekkelig stabile, eller som transporteres i hensiktsmessige innretninger som effektivt hindrer at de velter, får anbringes stående. 4. Gassflasker med flytende gass bør oppbevares slik at sikkerhetsventilen er i gassfasen, noe som i de fleste tilfeller innebærer at flasken bør stå oppreist. 5. Gassflasker som anbringes liggende, skal være sikkert og forsvarlig fastkilt, festet eller sikret slik at de ikke kan forskyves. Beholdere som kan rulle, må være plassert med lengdeaksen parallelt med vognens eller containerens langsider og være sikret mot sideveis bevegelse. 6. Løfteanordning skal være av slik art at de ikke kan skade gassflaskene. 7. Skrutoppene på gassflaskene skal være godt tilskrudd.

373 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 373 av Gassflaskene skal være godt merket med angivelse av «fulle» eller «tomme» gassflasker. 9. Oksygenflasker skal ikke lagres eller transporteres slik at det kan komme smøreoljer/fett til, da dette kan skape eksplosjonsfare. J 14.7 Farlig gods inndeles i følgende klasser Fareklasse Forklaring 1 Eksplosive stoffer og gjenstander 2 Gasser 2.1 Brannfarlige gasser 2.2 Ikke brannfarlige, ikke giftige gasser 2.3 Giftige gasser 3 Brannfarlige væsker 4.1 Brannfarlige faste stoffer 4.2 Selvantennende stoffer 4.3 Stoffer som avgir brennbare gasser ved kontakt med vann 5.1 Oksiderende stoffer 5.2 Organiske peroksider 6.1 Giftige stoffer 6.2 Infeksjonsfremmende stoffer 7 Radioaktive stoffer 8 Etsende stoffer 9 Forskjellige farlige stoffer og gjenstander J 14.8 Ved uhell Ved uhell som brann/utslipp av farlig gods skal togleder kontaktes. Jernbaneverket har definerte stasjoner/områder der skadebegrensende innsats kan iverksettes. J 14.9 Faresedler Faresedlenes grunnfarge og betydning: Orange: Eksplosjonsfare Rød: Brannfare Gul: Oksiderende Blå: Reagerer med vann Grønn: Ikke brannfarlig, ikke giftig gass Hvit: Krever åndedrettsvern, giftig og kan være infeksjonsfremkallende Flammesymbol: Brennbart. Faregruppe 1.1, 1.2 og 1.3 Faregruppe 1.4. Faregruppe 1.5