Førerens regelbok Bane NOR ERTMS på Østfoldbanen østre linje

Transkript

1 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 1 av 219 INNLEDNING 1. HENSIKT Dette dokumentet betegnes «Førerens regelbok Bane NOR ERTMS på Østfoldbanen østre linje», heretter kalt Førerens regelbok ØØL, og gjelder for alt personale som utfører roller ved bruk av kjøretøy i eller på vegne av Bane NOR. Bane NOR framfører tog og skift under Sikkerhetsgodkjenning utstedt av statens Jernbanetilsyn med utgangspunkt i Jernbaneforskriften 7.1 som omhandler egentransport for drift og vedlikehold. Togframføringsforskriften 2.3 og 2.4 som setter krav til dokumentasjonen og innholdet i førerens regelbok i Trafikkvirksomheten. Fremføring på Bane NORs sikkerhetsgodkjenning er kun tillatt under utførsel av arbeid på vegne av Bane NOR, og ved skifting som anses som nødvendig for å utføre slikt arbeid. Det rullende materiellet skal være utstyrt med posisjoneringsutstyr, GPS, som stilles til rådighet av Bane NOR. Annen fremføring av kjøretøy kan utføres dersom det er innhentet godkjenning fra Bane NOR før fremføringen starter. Slik fremføring kan omfatte, men er ikke begrenset til, fremføring til og fra vedlikehold og i opplæringsøyemed. Hensikten og målet med Førerens regelbok ØØL er å samle alle forskrifter, prosedyrer og instrukser relatert til trafikksikkerhet i ett dokument. Boka skal kunne brukes som et helhetlig oppslagsverk for gjeldende krav, og for opplæring av førere i sikkerhetstjeneste. Alle som innehar stillinger som innebærer aktiv førertjeneste skal få tildelt rettelsesblader, og er pliktige til å holde boka à jour. Hele teksten i Førerens regelbok er å anse som krav. Merk: Der beskrivelser i Førerens regelbok ØØL er mer detaljerte eller mer restriktive enn Trafikkregler for ERTMS på Østfoldbanen østre linje (TEØ) skal bestemmelsene i Førerens regelbok ØØL følges. 2. OPPBYGGING Førerens regelbok ØØL er en samling av: Trafikkregler for ERTMS på Østfoldbanen østre linje (TEØ) Førerens regelbok ØØL Operasjonell bruk og vedlikehold skal beskrives i egen bok tilpasset det enkelte kjøretøy, navngitt «Betjeningshåndbok for førere».

2 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 2 av 219 Kapittel 1-12: ERTMS-togframføringsforskriften fastsatt av Statens jernbanetilsyn, og utfyllende bestemmelser fastsatt av Bane NOR, utgjør samlet TEØ. Disse 12 kapitlene ligger først blant skillearkene. Bane NOR har laget utfyllende bestemmelser der dette er pålagt eller funnet nødvendig. Dokumentet heter Førerens regelbok ØØL. Førerens regelbok ØØL er inndelt i tilsvarende kapitler som TEØ, og er for brukervennlighetens skyld tilpasset å kunne tas inn bak skilleark i hvert kapittel i TEØ. Hvis Bane NOR har en tilleggsbestemmelse til f.eks. trafikkreglenes punkt 1.4.2, så vil dette stå i samme kapitlet bak skillearket navngitt med B og med videre nummerering. Kapittel Kapittel 13: Kapittel 14: Kapittel 15: Kapittel 16: EL-sikkerhet Farlig gods Beredskapsplan Arbeids- og hviletidsbestemmelser (AML) 3. KOPIERING All kopiering av innholdet i boka for videre distribuering skal bare skje etter tillatelse fra utgiver. 4. GODKJENNINGER Utarbeidet/endret av: Revisjon gjennomgått av: Godkjent av: 5. Revisjonsoversikt Rev nr Dato Hovedendring Oppdatert mht. overgang til ny organisasjon Bane NOR. Rettet opp i forhold til S-sirk

3 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 3 av BANE NORS DRIFTSOPERATIVE SENTER (BN DROPS) Bane NORs døgnbemannede kontaktpunkt ved uønskede hendelser. Dette gjelder sikkerhetsrelaterte hendelser der både eget og innleid kjøretøy, personell, signalgivere og HSV/LSV er involvert. BN DROPS tilbyr alle leverandører som skal utføre arbeid på Bane NORs infrastruktur, støtte og veiledning for å tilfredsstille kravene. BN DROPS har døgnbemannet vakttelefon: NØDNUMMER BRANN: 110 POLITI: 112 AMBULANSE: 113

4 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 4 av Innledende bestemmelser I. Generelt 1.1. Virkeområde ( 1-1) Forskriften gjelder for de deler av det nasjonale jernbanenettet som er utrustet med ERTMS. Forskriften gjelder likevel ikke der annet følger av TSI OPE CR Utfyllende bestemmelser om trafikkregler for ERTMS på Østfoldbanen østre linje 1. Trafikkregler for ERTMS på Østfoldbanen østre linje (TEØ) gjelder for Østfoldbanen østre linje på de deler av strekningen der ERTMS er tatt i bruk. Trafikkregler for jernbanenettet (TJN) gjelder ikke der ERTMS er tatt i bruk. 2. TEØ består av relevante deler fra forskrift av 12. januar 2012 nr. 63 om togframføring på ERTMSstrekninger (ERTMS-togframføringsforskriften) fastsatt av Statens jernbanetilsyn, og utfyllende bestemmelser fastsatt av Bane NOR i henhold til forskriftens Forskriftstekst er gjentatt i TEØ. Enkelte deler fra forskriften er likevel ikke gjentatt dersom de ikke er aktuelle for Østfoldbanen østre linje. Dersom det er motstrid mellom den offisielle forskriftsteksten og det som er gjengitt i disse trafikkreglene, er det den offisielle forskriftsteksten som gjelder. 4. Der forskriftstekst gjengis er forskriftens paragrafnummer skrevet i parentes. Det er samsvar mellom forskriftens paragrafnummer og kapittelnummer i TEØ. 5. For intern bruk i Bane NOR finnes det en egen utgave av TEØ med interne regler for Bane NOR. 6. Bane NORs utfyllende bestemmelser (og interne bestemmelser) er forsøkt plassert under de forskriftsparagrafene de mest logisk hører hjemme. Logisk plassering har likevel ikke vært mulig i de tilfellene forskriften ikke omhandler forhold som Bane NOR har behov for å ha utfyllende eller interne bestemmelser om. Forskriften har overskrift på nivå 2, utfyllende bestemmelser på nivå 3 og interne bestemmelser for Bane NOR på nivå Bane NOR ved Kunde og trafikk kan i det enkelte tilfellet gjøre unntak fra TEØ for de delene som er fastsatt av Bane NOR, dersom særlige forhold tilsier det. 8. TEØ er så langt mulig tilpasset «Driftsregler og driftsprinsipper for ERTMS versjon 3» (ERTMS Operational Principles and Rules), som det henvises til i TSI Drift og trafikkstyring Tillegg A, og det er lagt inn fotnoter med referanser til dette dokumentet der det er relevant. 9. Henvendelser om TEØ kan rettes til Bane NOR på e-postadressen «trafikkbestemmelser@banenor.no» Formål ( 1-2) Togframføring, skifting og arbeid i spor skal gjennomføres sikkerhetsmessig forsvarlig slik at jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser unngås så langt det med rimelighet er gjennomførbart Kjøring av tog i forbindelse med drift av jernbaneinfrastruktur ( 1-3) Ved kjøring av tog i forbindelse med drift av jernbaneinfrastruktur, gjelder bestemmelsene for jernbaneforetak i denne forskrift tilsvarende.

5 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 5 av Utfyllende bestemmelse om kjøring av tog i forbindelse med drift av jernbaneinfrastruktur Ved kjøring av tog i forbindelse med drift av jernbaneinfrastruktur gjelder bestemmelsene for jernbaneforetak i TEØ tilsvarende.

6 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 6 av 219 II. Definisjoner 1.4. Generelle definisjoner ( 1-4) I forskriften her menes med: a) jernbaneinfrastruktur: trasé, over- og underbygning, banestrømforsyning, kontaktledningsanlegg, signalanlegg og telekommunikasjonsanlegg, b) infrastrukturforvalter: ethvert organ eller foretak som er ansvarlig særlig for å opprette og vedlikeholde jernbaneinfrastrukturen eller deler av denne som angitt i direktiv 91/440/EØF artikkel 3; dette kan også omfatte forvaltning av kontroll- og sikkerhetssystemer for jernbaneinfrastrukturen. Infrastrukturforvalters oppgaver på et nett eller en del av et nett kan tildeles forskjellige organer eller foretak, c) trafikkstyring: togledelse og andre funksjoner som koordinerer og bidrar til å ivareta sikkerheten for kjøring av tog og skifting, d) jernbaneforetak: ethvert offentlig eller privat foretak hvis hovedvirksomhet er transport av gods og/eller passasjerer med jernbane, der foretaket forplikter seg til å sørge for trekkraften, herunder foretak som bare sørger for trekkraften, e) jernbanevirksomhet: virksomhet som driver gods- og persontransport, jernbaneinfrastruktur og/eller trafikkstyring, f) togframføring: de aktiviteter og tiltak som i tillegg til eller sammen med kjøringen, bidrar til at toget kommer sikkert fram, g) ERTMS: standardisert teknisk system for signalering og trafikkstyring som består av ETCS og GSM-R (klasse A-systemer), h) ETCS: standardisert europeisk togkontrollsystem, i) GSM-R: Radiokommunikasjonssystem som brukes som togradio og til å utveksle informasjon mellom ombordutrustningen og faste installasjoner i jernbaneinfrastrukturen, j) togvei: spor som er bestemt for det enkelte togs kjøring på en stasjon og/eller på linjen, k) skiftevei: det eller de spor eller den delen av spor som er bestemt for det enkelte skifts kjøring, l) banestrekning: stasjoner og linjen, m) togradio: et system for radiokommunikasjon med identifikasjon ved tognummer i forbindelse med togframføring, n) signal: de fastsatte førerpanelsignal, lyssignal, skilt, stolper, flagg, tegn og lyder som brukes ved togframføring og ved skifting, o) sikthastighet: den største hastigheten et tog kan ha for å stoppe på halvparten av den oversiktlige foranliggende strekningen, høyst 40 km/t, p) TSI OPE CR: vedlegget til forskrift 19. juni 2012 nr. 564 om gjennomføring av TSI-drift og trafikkstyring på det nasjonale jernbanenettet, q) sikringsanlegg: den delen av signalanlegget som sikrer at det bare kan vises kjørsignal til en togvei for ett tog om gangen. Sikringsanlegget registrerer om det er kontroll på sporvekslene, om det er kjøretøy i sporet og i sikringssonene for tog i motsatt kjøreretning m.m.

7 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 7 av Utfyllende bestemmelser om generelle definisjoner I trafikkreglene her menes med: a) virkedag: dagene mandag til og med fredag unntatt helligdager, b) funksjonelt nummer: telefonnummer i togradiosystemet som identifiserer tog, skift, stasjoner, togledersentraler og elkraftsentraler, c) fordelingssted: Bane NORs elektroniske distribusjonsportal og fastsatte steder hos Bane NOR og jernbaneforetakene som skal motta og videreformidle kunngjøringer, d) erkjennelse: bekreftelse av mottak av kunngjøring om kjøring og innstilling av tog og forhold som vedrører togframføring, skifting og arbeid i spor, samt bekreftelse av ansvar for eventuell videre fordeling til aktuelt personell, e) kvittering: bekreftelse av at mottaker har mottatt og forstått dokumentet og har avklart eventuelle uklarheter med leder, f) driftsoperative korttidsendringer: g) driftsoperative kunngjøringer: endringer som har betydning for kjøring av tog (rute for tog, innstilling av tog, midlertidig nedsatt kjørehastighet eller andre endringer i jernbaneinfrastrukturen) som ikke bekjentgjøres ved infrastrukturrapporter eller S-sirkulærer, men med driftsoperative kunngjøringer, kunngjøringer om operative forhold som tildeles bestemte mottakere som er angitt i kunngjøringen og distribueres primært elektronisk eller i enkelte tilfeller muntlig av togleder, h) FIDO (Filtrert Bane NORs elektroniske distribusjonssystem for kunngjøringer. distribusjon av operative kunngjøringer): Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende signalanlegg I trafikkreglene her menes med: veisikringsanlegg: del av signalanlegget som tillater tog å kjøre forbi planovergangen når planovergangen er sperret for veitrafikk Definisjoner vedrørende linjen ( 1-5) I forskriften her menes med: a) linjen: banestrekningen mellom to stasjoner, b) hovedspor: spor på linjen som forbinder to stasjoner med hverandre og som er beregnet for kjøring av tog, c) sidespor: alle andre spor på linjen enn hovedspor og som er beregnet på skifting, d) holdeplass: sted på linjen hvor tog kan stoppe for av- og/eller påstigning av passasjerer, e) blokkstrekning: strekning mellom to stoppskilt, f) enkeltsporet strekning: g) dobbeltsporet strekning: banestrekning med ett hovedspor mellom stasjonene, banestrekning med to hovedspor mellom stasjonene.

8 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 8 av Definisjoner vedrørende stasjoner ( 1-6) I forskriften her menes med: a) stasjon: område innenfor angitte stasjonsgrenser. På stasjoner kan det være plattformer for av- og påstigning, b) stasjonsgrense: grensen mellom stasjonen og linjen markert ved stoppskilt for innkjøring, c) togspor: spor på en stasjon som er beregnet for inn- og utkjøring av tog Definisjoner vedrørende kjøretøy ( 1-7) I forskriften her menes med: a) kjøretøy: jernbanekjøretøy som kjører på egne hjul på jernbanelinjer, med eller uten egen trekkraft, b) trekkraftkjøretøy: kjøretøy med trekkraft, herunder lokomotiv, motorvognsett, skinnetraktor og arbeidsmaskiner, c) hjelpelokomotiv: trekkraftkjøretøy bakerst i tog som bidrar til togets trekkraft, d) tog: trekkraftkjøretøy, med eller uten vogner, som er gitt et tognummer i en rute og som skal kjøres fra et bestemt utgangssted til et bestemt ankomststed, e) godstog: tog som kjøres for transport av gods, samt nødvendig personell som har tilsyn med godset, f) persontog: tog som kjøres for transport av passasjerer eller for transport av både passasjerer og gods, g) arbeidstog: tog som kjøres for å utføre arbeid i spor, h) hjelpetog: tog som kjøres for å hente et tog som er blitt stående på linjen, i) skift: kjøretøy som flyttes under skifting, j) skifting: flytting av kjøretøy uten togdata i ombordutrustningen på en stasjon eller på et sidespor og eventuelt på deler av et hovedspor som det er nødvendig å benytte for å utføre skifting på et sidespor, k) bremseprosent: angivelse av et togs samlede bremsede vekt i prosent av togets bruttovekt, l) bremsetabell: tabell som for gitte krav til bremselengde og bremsegruppe, angir sammenhengen mellom linjens bestemmende fall i promille, togets hastighet i km/t og nødvendig bremseprosent, m) førerpanel: utstyr til kommunikasjon mellom ombordutrustningen og føreren.

9 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 9 av Definisjoner vedrørende sporveksler ( 1-8) I forskriften her menes med: a) sporveksel: innretning som gjør det mulig å kjøre fra et spor til et annet, b) avledende sporveksel: sporveksel som hindrer kjøretøy i å komme inn på et bestemt spor, c) sporsperre: innretning som hindrer kjøretøy i å komme inn på et bestemt spor, d) middel: det punktet kjøretøy må stå innenfor på spor som møter eller krysser et annet spor, slik at kjøretøy kan kjøre på det andre sporet Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende ERTMS-systemet I trafikkreglene her menes med: a) modus: driftstilstander som togkontrollsystemet inntar og som bestemmer hvilken informasjon som systemet skal ta imot og hvilke av systemets funksjoner som skal være aktive, passive eller avstengt, b) kjøring med full overvåkning (Full Supervision/FS-modus): c) kjøring med sikthastighet (On-sight/OSmodus): d) kjøring med særlig ansvar (Staff Responsible/SR-modus): modus som brukes ved ordinær togkjøring der toget overvåkes i forhold til tillatte hastigheter og stoppes ved sluttpunkt for kjøretillatelse (EoA), modus som brukes når et sporavsnitt ikke er meldt fritt der toget overvåkes til 40 km/t og stoppes ved sluttpunkt for kjøretillatelse (EoA), modus som brukes når det ikke er kontroll på togveien der toget overvåkes til 40 km/h og stoppes ved første stoppskilt eller utlagte SR-baliser, e) skiftemodus (Shunting/SH-modus): modus for skifting hvor kjøretøyet er frakoblet radioblokksentralen, som også kan brukes ved avog påstigning utenfor plattform på stasjon der passasjerene må krysse spor, ved kjøring av arbeidstog og ved anleggsområde-jernbane, der kjøretøyet kan kjøre i begge retninger, overvåkes til 40 km/t og stoppes ved grensen for skifteområdet, f) isolasjonsmodus (Isolation/IS-modus): modus hvor kjøretøyets bremsesystem ikke er koblet til ombordutrustning, g) hvilemodus (Standby/SB-modus): modus for ombordutrustningen når førerbordet er låst, eller når førerbordet er låst opp men oppstartsprosedyre ikke gjennomført, h) systemnødbrems (Trip/TR-modus): modus som inntrer når kjøretøyet blir systemnødbremset av ETCS (ikke nødbrems av andre årsaker), i) radioblokksentral (RBC): sentral sikkerhetsenhet som kommuniserer med fjernstyrings- og sikringsanlegg, og via GSM-R med kjøretøyenes ETCS-ombordutrustning, j) STM (ATC-modul): enhet på kjøretøy som leser ATC-balisetelegram og oversetter informasjonen til ETCS-

10 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 10 av 219 ombordutrustningen, k) Sluttpunkt for kjøretillatelse (End of Authority/EoA): det stedet toget har teknisk kjøretillatelse til og hvor målhastighet er null, l) kjøretillatelse fra togleder: muntlig kjøretillatelse til føreren fra toglederen for kjøring med særlig ansvar (SR-modus), hvor formular benyttes, m) kjøretillatelse fra systemet (Movement Authority/MA): n) bekreftelse for fritt spor (Track Ahead Free/TAF): o) midlertidig skifteområde (Temporary Shunting Area/TSA): teknisk kjøretillatelse for overvåket kjøring med full overvåkning (FS-modus) eller med sikthastighet (OS-modus), forespørsel fra systemet til føreren om foranliggende spor fram til første stoppskilt er fritt og som kvitteres av føreren, skifteområde som frigis av togleder, der kjøretøy kan gå i skiftemodus (SH-modus).

11 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 11 av 219 III. Ferdsel i spor og bruk av verneklær 1.9. Ferdsel i spor og bruk av verneklær Utfyllende bestemmelse om ferdsel i spor og bruk av verneklær Det er forbudt å oppholde seg nærmere trafikkert spor enn 2,5 meter fra sporet unntatt på plattformer og passasjeroverganger. Alle som skal krysse spor eller oppholder seg nærmere sporet enn 2,5 meter skal ha tillatelse til dette og skal bære godkjent vernevest eller verneklær, unntatt på plattformer og passasjeroverganger. Personell i Bane NOR, hos jernbaneforetak og hos entreprenør som er godkjent til å utøve en av følgende funksjoner i sikkerhetstjeneste: togleder, togekspeditør, driftsoperatør, fører, ombordansvarlig, skifteleder, signalgiver, hovedsikkerhetsvakt, lokal sikkerhetsvakt, leder for elsikkerhet og leder for kobling har i henhold til sin opplæring og godkjenning tillatelse til ferdsel i eller ved spor og til å krysse sporet. Alt annet personell som har behov for å krysse sporet uten ledsager må gis egen opplæring med dokumentert godkjenning og det må etableres egne rutiner for eventuelle krysningspunkt.

12 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 12 av INNLEDENDE BESTEMMELSER B Generelt Krav til personale i sikkerhetstjeneste a) Generelt Personale i sikkerhetstjeneste plikter å følge bestemmelsene og utføre arbeidet med orden og nøyaktighet. Det påligger personale i sikkerhetstjeneste selv å avslutte sitt arbeid dersom det skulle oppstå situasjoner som gjør at vedkommende ikke føler seg i stand til å utføre sin tjeneste som foreskrevet. Personale som skal utføre togframføring/skifting for Bane NOR skal være sertifisert og godkjent av Bane NOR. b) Krav til dokumentasjon for førere førerbevis sertifikat Øvrige personale i sikkerhetstjeneste skal ha et godkjenningsbevis der det framgår hvilke funksjoner den enkelte er godkjent for. c) Oppfølging av førere Administrativt personale har mulighet til å være med på trekkraftkjøretøy for å kontrollere at fører etterlever internt regelverk og oppfyller kravene til dokumentasjon. d) Pliktmessig avhold Utdrag av forskrift FOR nr 782 «Promillegrensen for førere og andre som arbeider med sikkerhet på jernbanen er 0,2 promille. I de tilfeller det skjer en ulykke skal ansatte få forbud mot å nyte alkohol eller andre rusmidler for en periode på opptil seks timer etter avsluttet tjeneste. Bestemmelsen gir også politiet adgang til å kunne ta alkotest av personer som ledd i kontroll av jernbanevirksomhet, og av personer som er innblandet i ulykker. Når arbeidstaker har grunn til å anta at det vil bli etterforskning, skal han ikke nyte alkohol eller andre rusmidler de første seks timene etter tjeneste. Det er pliktmessig avhold 8 timer før tjenesten begynner». e) Synergi Synergi er et verktøy for registrering av uønskede hendelser og tilløp til dette. Primært skal det benyttes elektronisk innmelding, men for å lette førerens arbeid kan synergitelefonen benyttes: Eventuelt e-post: synergimelding@banenor.no f) Rapport Alle som har vært involvert i, eller vitne til en alvorlig jernbanehendelse/ulykke, skal hver for seg levere skriftlig tjenesterapport til nærmeste leder med kopi til drops@banenor.no før tjenesten avsluttes.

13 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 13 av 219 B 1.4 Generelle definisjoner Bremsesko Uttak Innsett Innretning som legges på skinnestrengen for å stoppe/sikre kjøretøy. Merk at det er forskjellige farger på bremsesko i forhold til skinnetykkelse: gul 35/41 kg, rød 49, blå 54 kg, grønn 60 kg. Bremsesko med blått håndtak er «privat» og tilpasset aktuelt spor/sted. Teknisk/sikkerhetskontroll av trekkraftkjøretøy. Teknisk/sikkerhetskontroll av trekkraftkjøretøy. B Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende signalanlegg Signalanlegg Tekniske anlegg som blant annet kan inkludere sikringsanlegg, fjernstyringsanlegg og automatisk hastighetsovervåkning. Trafikkstyringssentral Sted som har betjenings- og kommunikasjonsutstyr samt indikeringer for en eller flere fjernstyrte strekninger. Lokalomstiller Betjeningsapparat for omlegging av en eller flere sporveksler og/eller sporsperrer. Lokalomstilleren er plassert nær den/de sporveksler eller sporsperrer som styres. Akseltellere Komponenter plassert i sporet som detekterer om sporavsnittet er belagt av eller fritt for kjøretøy ved å telle kjøretøyets aksler inn på og ut av sporavsnittet. B 1.5 Definisjoner vedrørende linjen Oppstartsstrekning (Birth Section) Betegnelse på strekningen før et stoppskilt der et tog kan motta første tekniske kjøretillatelse etter oppstart. 500 m foran innkjørstoppskilt, fra ytterste sporveksel og frem til utkjørstoppskilt. Ved indre stoppskilt er birth til neste foranliggende stoppskilt. B Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende kontaktledningen Seksjon Jordet seksjon Død seksjon Del av kontaktledningen som kan gjøres spenningsløs og/eller jordet. Seksjon som er spenningsløs og jordet. Seksjon som er spenningsløs, men ikke jordet. B 1.6 Definisjoner vedrørende stasjoner Stasjonsområde Alle spor som grener ut fra spor innenfor stasjonsgrensene, samt anlegg som hører til stasjonen og står i forbindelse med disse sporene. Private spor som grener ut fra en stasjon er ikke en del av stasjonsområdet.

14 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 14 av 219 B 1.7 Definisjoner vedrørende kjøretøy Hensetting Skift som settes bort på ubestemt tid. Ikke tillatt i togspor. Igjensetting Skift som midlertidig settes igjen i et togspor eller et hovedspor. Parkering Tog som står i togspor i henhold til ruteplan eller etter tillatelse. Lokomotiv Trekkraftkjøretøy beregnet for kjøring av tog og skifting. Løslokomotiv Et enkelt eller flere sammenkoblede lokomotiver som kjøres uten vogner. Forspannlokomotiv Virksomt lokomotiv først i toget. Ekstra Et eller flere virksomme lokomotiver i toget koblet foran togets fremste forspannlokomotiv trekkraftkjøretøy. Skiftelokomotiv Lokomotiv som brukes for skifting. Radiostyrt Trekkraftkjøretøy som kan styres fra en posisjon utenfor trekkraftkjøretøyet trekkraftkjøretøy via radio og som brukes for skifting/arbeidskjøring. Godsvogn Vogn som er ment for godstransport. Fast vognopptak Forhåndsdefinerte togdata for trekkraftkjøretøy framført uten tilkoblede vogner. Typespesifikt. Håndbrems Manuelt betjent brems som kan benyttes sikkert mens kjøretøyet er i bevegelse. Parkeringsbrems Manuelt betjent brems som betjenes fra bakken. Slik brems markeres med gult ratt/rød ramme rundt angivelsen av bremset maks vekt. Fjærkraftbrems brukes også som parkeringsbrems på trekkraftkjøretøy. Hjelpebremseutstyr Utstyr for utløsing av nødbrems ved skyving av vogner. Liste over feil på kjøretøy med konsekvens for trafikksikkerhet hvor det må KAM-feilliste iverksettes korrigerende tiltak før framføring kan fortsette/startes. Listen skal gi føringer for vurdering og beslutninger for DA/BN DROPS/Fører ved oppståtte/oppdagede feil på trekkraftkjøretøyet. Cab-switch Bryter for valg av kjøreretning på trekkraftkjøretøy utstyrt med dette. B Tilleggsbestemmelser om definisjoner vedrørende personell Fører Personale i sikkerhetstjeneste Skifteleder Skifter Skiftekoordinator Skiftebetjening Planovergangsvakt Administrativt personale Framføringsansvarlig på innleid utenlandsk trekkraftkjøretøy som kan framføres som tog Den som er ansvarlig for togframføring. Fellesbetegnelse for klargjøringspersonale, bremseprøver, skiftepersonale, hovedsikkerhetsvakt, lokal sikkerhetsvakt og fører. Den som leder utførelsen av skiftingen for det enkelte skiftelag. Fører er alltid skifteleder på ØØL. Godkjent signalgiver som også er godkjent til sammenskifting og klargjøring av tog, samt bremseprøving. Den som koordinerer skiftingen mellom flere skiftelag fra forskjellige jernbaneforetak på samme stasjon/område. Alle som deltar i skiftingen. Den som ved feil på et veisikringsanlegg enten betjener anlegget manuelt, eller sperrer planovergangen og viser signal til tog som skal passere. Person som har oppfølgingsansvar for fører. Som administrativt personale i denne forbindelse regnes også representant fra BN DROPS/instruktør/kjørelærer. Når utenlandsk fører ikke kan være ansvarlig fører fordi vedkommende mangler sertifikat og opplæring i Bane NOR, skal framføringsansvarlig benyttes. Framføringsansvarlig for innleid utenlandsk trekkraftkjøretøy er den som er operativt ansvarlig for fremføringen. Som framføringsansvarlig menes sertifisert fører i Bane NOR med minimum tre års praksis som fører, gyldig førerbevis og sertifikat, som har følgende tilleggskompetanse: Språkkunnskaper, slik at kommunikasjon av sikkerhetsmessig betydning mellom framføringsansvarlig og utenlandsk fører ivaretas

15 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 15 av 219 Infrastrukturkompetanse på aktuell(e) strekning(er) Skal kunne benytte kommunikasjonssystem ombord Skal kunne stoppe og fastbremse toget Utenlandsk fører på innleid utenlandsk trekkraftkjøretøy som framføres som tog Maskinoperatør Driftsansvarlig (DA) Godkjent fører i eget hjemland med typekurs på aktuelt trekkraftkjøretøy. Betjener kjøretøy som ikke framføres som tog (for eksempel skinne- /veimaskin, pakkaggregat, kran, lift, grabb el). Det stilles ikke krav om førerkompetanse for maskinoperatør på kjøretøy/utstyr som IKKE framføres som tog. Person som har ansvar for oppfølging av tilstand og vedlikehold på kjøretøy som brukes i Bane NOR. B 1.8 Definisjoner vedrørende sporveksler Sentralstilt sporveksel Håndstilt sporveksel Sentralstilt sporsperre Håndstilt sporsperre Kontrollås for sporveksel Klave for sporveksel Vekselsperring Tungesikret sporveksel Bevoktet sporveksel Sporveksel som legges om fra stillerapparat for sikringsanlegg. Sporveksel som legges om for hånd. Sporsperre som legges om fra stillerapparat for sikringsanlegg. Sporsperre som legges for hånd. Lås som er laget slik at sporvekselen må ligge i bestemt stilling for at låsen skal kunne låses og kontrollåsnøkkelen tas ut. Mekanisk anordning som holder (eventuelt låser) vekseltungen inntil skinnen slik at sporvekselen ikke kan legges om. Sporvekselen er sperret mot omlegging når vekselfeltet er belagt, med mindre sporvekselen er frigitt for lokal omlegging. Sporveksel som er satt i avhengighet til sikringsanlegget slik at sporvekselen ikke kan legges om når togvei er stilt. Sporveksel som kontrolleres av godkjent signalgiver. B Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende ERTMS-systemet Ikke ledende (Non Leading) Løs ut systemnødbrems (Post Trip) SN (STM National) System feil (System Failure) Spenningsløs (No Power) ETCSombordutrustning (EOS) Oppstartsprosedyre (Start of mission/som) Nivå (Level) Modus for tilkoblet trekkraftkjøretøy som ikke går foran i toget og som kjøres av fører. Modus som ombordutrustningen inntar etter en systemnødbrems hvor toget har stoppet og føreren har kvittert ut hendelsen. Modus for kjøring på strekning med ATC. Modus som ombordutrustningen inntar når det oppdages feil som kan påvirke sikkerheten. Modus som ombordutrustningen inntar ved strømbrudd og som medfører at bremsene aktiveres. De deler av ERTMS-systemet som finnes om bord på kjøretøyet. Angivelse av nivå, modus, togdata og tognummer. Oppstartsprosedyre innbefatter også test av ETCS-ombordutrustningens bremseordre. Utrustningsnivå i ERTMS-systemet.

16 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 16 av 219 Nivå 2 Nivå STM Midlertidig hastighetsnedsettelse (Temporary speed restriction/tsr) Kjent posisjon Geografisk posisjon Nasjonale verdier Utrustningsnivå med ETCS, uten optiske signaler men med sporavsnitt og radiooverføring av informasjon. Systemnivå for framføring av trekkraftkjøretøy med ETCSombordutrustning på strekning utrustet med ATC. Midlertidig begrensning av hastighet for en delstrekning. Posisjon som er sikret gjennom posisjonsrapport fra kjøretøy til RBC. Informasjon om aktuell geografisk posisjon som kan vises i førerpanel. Tekniske verdier i ERTMS-systemet hvor verdiene fastsettes av infrastrukturforvalter. B 1.10 Definisjoner vedrørende kryssing, forbikjøring og passering Kryssing Et tog skal ikke kjøre fra en bestemt stasjon før et annet tog er kommet inn på stasjonen fra den samme blokkstrekningen toget skal kjøre ut på. Forbikjøring Når to tog som bruker samme blokkstrekning på begge sider av en bestemt stasjon (forbikjøringsstasjon) endrer rekkefølgen fra stasjonen. Passering Når et tog som kjører inn på en stasjon, kjører ut på neste blokkstrekning uten å stoppe på stasjonen. Endring av Når to tog som bruker samme blokkstrekning etter en bestemt stasjon rekkefølge endrer rekkefølgen fra stasjonen. B 1.11 Definisjoner vedrørende arbeid i spor Hovedsikkerhetsvakt Den som ved arbeider i eller i nærheten av sporet, og som er ansvarlig for å påse at bestemmelsene i trafikkreglene blir fulgt og ivaretar kommunikasjonen med togleder. Lokal sikkerhetsvakt Den som er ansvarlig på vegne av hovedsikkerhetsvakt for å påse at bestemmelsene i trafikkreglene blir fulgt på et lokalt arbeidssted når det er flere arbeidssteder der sikkerhetsoppgavene ivaretas av en hovedsikkerhetsvakt. Lokal sikkerhetsvakt ivaretar kommunikasjonen med hovedsikkerhetsvakten. Skinne-/veimaskin Kjøretøy som er konstruert for å kunne kjøres på og av sporet. Tralle Arbeidsredskap med skinnehjul som lett kan løftes på og av sporet. Skinnegående Trekkraftkjøretøy inne på et anleggsområde-jernbane arbeidsmaskin Beskyttelsesavstand Avstand fra spor som skal sikre at hverken personell eller kjøretøy kommer i konflikt med togtrafikk. Beskyttelsesavstanden er på minst 2,5 meter fra nærmeste skinne. Sikkerhetsavstand Avstand fastsatt i hvert enkelt tilfelle som angir personellets nærmeste fra tillatte arbeidsposisjon fra uavskjermet, uisolert spenningssatt anleggsdel. høyspenningsanlegg Leder for ELsikkerhet Utpekt person som har ansvar for elsikkerheten på arbeidsstedet (FSE 5) Leder for kobling Utpekt person som har ansvar for at nødvendige koblinger i høyspenningsanlegg blir utført på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Arbeid Planlagt/ikke planlagt gjøremål i jernbaneinfrastrukturen som kan bli til hinder for togframføringen, herunder også visitasjon. Markeringsgjerde Et gjerde som ikke er til fysisk hinder (for eksempel alpingjerde) som markerer en grense hvor det ikke er tillatt å komme innenfor uten tillatelse fra Bane NOR. Fysisk barriere En barriere som fysisk hindrer personer og/eller utstyr å komme innenfor avgrensningen som barrieren markerer.

17 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 17 av 219 I spor Ved spor Sikkerhetssone Området innenfor 2,5 meter fra nærmeste skinne. Området utenfor 2,5 meter fra nærmeste skinne og frem til nabogrense eller annen naturlig avgrensing. Et sporavsnitt utenfor grensen for et anleggsområde-jernbane der tog og arbeidsmaskiner normalt ikke skal kjøre.

18 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 18 av Dokumentasjon, ruter og kommunikasjon I. Beskrivelse av jernbaneinfrastrukturen, utfyllende bestemmelser og dokumentasjon til personell 2.1. Beskrivelse av jernbaneinfrastrukturen ( 2-1) 1. Infrastrukturforvalter skal utarbeide en beskrivelse av jernbaneinfrastrukturen som skal gis skriftlig eller elektronisk til jernbaneforetakene. Beskrivelsen skal utgis på norsk. Beskrivelsen skal minst omfatte de samme forhold som jernbaneforetakene skal beskrive i strekningsboken. 2. Infrastrukturforvalter skal underrette jernbaneforetakene skriftlig eller elektronisk om enhver permanent eller midlertidig endring av jernbaneinfrastrukturen. 3. Infrastrukturforvalter skal ha et system som sikrer at informasjon om endringer er entydig og oversiktlig. 4. Infrastrukturforvalter skal utarbeide prosedyrer som sikrer at relevant personell hos jernbaneforetakene mottar driftsoperative korttidsendringer som har betydning for kjøringen av toget. Underretning om endring skal være skriftlig eller elektronisk. Underretningen kan gis muntlig over togradio når det oppstår særlige forhold som innebærer at underretningen ikke kan gis skriftlig. Infrastrukturforvalter skal fastsette nærmere bestemmelser om rutiner for utsendelse og bekreftelse av slike endringer Utfyllende bestemmelser om dokumentasjon, ruter og kommunikasjon. Bane NOR underretter jernbaneforetakene om enhver permanent eller midlertidig endring av jernbaneinfrastrukturen ved bruk av skriftlige eller elektroniske kunngjøringer. Dersom kunngjøringer ikke kan oversendes skriftlig eller elektronisk, kan disse formidles muntlig via togradio. Kunngjøringer deles i kategoriene sikkerhetskritisk informasjon og informasjonsmelding: a) Sikkerhetskritisk informasjon: informasjon som angår togframføringen og som skal erkjennes eller kvitteres for. Ved mottak av slik informasjon over togradio skal informasjonen skrives ned på fastlagt formular og leses tilbake. b) Informasjonsmelding: informasjon som ikke må skrives ned, erkjennes eller leses tilbake Utfyllende bestemmelser om kjøring av tog og skifting på jernbaneinfrastrukturen ( 2-2) 1. Infrastrukturforvalter skal utarbeide nødvendige utfyllende bestemmelser om kjøring av tog og om skifting på jernbaneinfrastrukturen. Bestemmelsene skal utgis på norsk. Bestemmelsene skal gis skriftlig eller elektronisk til jernbaneforetakene. Jernbaneforetakene skal følge de utfyllende bestemmelsene som fremgår av de nødvendige avtaler inngått i henhold til forskrift 5. februar 2003 nr. 135 om fordeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet og innkreving av avgifter for bruk av det nasjonale jernbanenettet (fordelingsforskriften) Infrastrukturforvalter skal underrette jernbaneforetakene skriftlig eller elektronisk om enhver permanent eller midlertidig endring i de utfyllende bestemmelsene for kjøring av tog og for skifting på jernbaneinfrastrukturen.

19 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 19 av Dokumentasjon til personell hos jernbaneforetak ( 2-3) 1. Jernbaneforetaket skal sørge for at føreren har all den dokumentasjon som kreves for kjøring av tog og for skifting. Dokumentasjonen må omfatte alle bestemmelser og prosedyrer som er nødvendig for drift under normale forhold, ved uregelmessigheter og i nødsituasjoner for de banestrekninger som skal trafikkeres og for kjøretøyene som skal benyttes. 2. Jernbaneforetaket skal sørge for at annet personell som har tilknytning til togframføringen, har den nødvendige dokumentasjon som kreves for å utføre sine arbeidsoppgaver. Dokumentasjonen må omfatte alle bestemmelser og prosedyrer som er nødvendig for drift under normale forhold, ved uregelmessigheter og i nødsituasjoner. Dokumentasjonen skal sammenstilles tilsvarende førerens regelbok etter Førerens regelbok ( 2-4) Jernbaneforetaket skal sammenstille en regelbok for føreren som minst skal dekke følgende forhold: a) personlig sikkerhet, b) signalering og trafikkstyring, c) togdrift, herunder ved uregelmessigheter, d) trekkraftkjøretøy og andre kjøretøy, e) beredskap ved jernbaneulykker og jernbanehendelser, f) kommunikasjon og g) fastsatte blanketter Strekningsbok ( 2-5) Jernbaneforetaket skal på grunnlag av beskrivelsen av jernbaneinfrastrukturen sammenstille en strekningsbok. Jernbaneforetaket skal sørge for at personellet til enhver tid har oppdatert dokumentasjon om strekningen som er relevant for den enkelte. Strekningsboken skal minst omfatte: a) generelle forhold, herunder driftsform, signalanlegg, kjøremønster på dobbeltsporet strekning, nummerering av spor, spesielle opplysninger for jernbaneinfrastrukturen, spesielle forhold vedrørende strømtilførsel og hvilket togradiosystem som skal benyttes, b) angivelse av stigning og fall på strekningen og c) detaljert strekningsoversikt, herunder angivelse av stasjoner, holdeplasser, tunneler angitt med kilometer, lengde og beskrivelse av utstyr, nødutganger for evakuering m.m., spesielle hastighetsgrenser, bremsetabeller, toglederområder og beskrivelse av radiosystemer.

20 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 20 av 219 Ruter for tog 2.6. Ruter for tog ( 2-6) 1. Det skal foreligge en rute for å kjøre et tog. Ruter for tog skal gis skriftlig eller elektronisk til jernbaneforetakene av infrastrukturforvalter. Rutene skal være oversiktlige og entydige. Ruten skal minst omfatte: 2. strekningen toget skal kjøre, 3. hvor toget skal stoppe og hva slags stopp, 4. Infrastrukturforvalter skal underrette jernbaneforetakene om enhver endring i rutene. 5. Jernbaneforetaket skal sørge for at relevant personell har ruten for kjøringen av toget. 6. Infrastrukturforvalter skal utarbeide prosedyrer som sikrer at relevant personell hos jernbaneforetakene mottar korttidsendringer i ruten. Underretningen kan gis over togradio Utfyllende bestemmelser om ruter for tog 1. Jernbaneforetakene skal knytte seg opp til Bane NORs elektroniske distribusjonsportal (FIDO), som inneholder kontinuerlig oppdatert rute, for det enkelte tog som skal framføres, og med muligheter for visning tilpasset den enkelte funksjonen. 2. Føreren skal før avgang fra utgangsstasjon eller før tillatelse til skifting blir gitt, kvittere for alle driftsoperative kunngjøringer for togets rute i FIDO. 3. Innhold i rute for tog: a) Toglederen kan i hvert enkelt tilfelle fastsette hvilke referansepunkter som skal angis i ruten. Med referansepunkter menes for eksempel stasjoner og holdeplasser. b) Togets største tillatte kjørehastighet er den hastigheten som er begrenset av c) Bestemmende kjørehastighet er den hastigheten som er lagt til grunn for togenes ruter, på grunnlag av togenes vanlige togsammensetning (kjøretøy, akselantall, lengde og tonnasje) og største tillatte kjørehastighet for vedkommende togslag på strekningen. Bestemmende kjørehastighet er angitt i ruten. 4. For hjelpetog skal det angis om signal 1A eller 1B «Stopp» er satt opp eller ikke. Hjelpetoget skal ha samme tognummer for hele ruten. Når hjelpetoget og det havarerte toget er koblet sammen, skal det havarerte togets tognummer brukes fram til neste stasjon/tilbake til siste stasjon. 5. Når korttidsendringer i ruten gis over togradio, jamfør kapittel 2.6 punkt 4, gjelder kapittel punkt Intern bestemmelse om ruter for tog Når formular «Kunngjøring/tillatelse/underretning» benyttes, skal toglederen notere førerens navn på formularet.

21 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 21 av Interne bestemmelser om kunngjøringer om arbeid i spor 1. Dersom det skal utføres arbeid i eller ved spor og det ikke er mulig å sette opp noen fysisk barriere mot trafikkert spor, skal dette framgå av bestillingen på arbeidet og beskrives i den driftsoperative kunngjøringen. 2. Når det skal fastsettes andre kjørehastigheter enn linjehastighet i henhold til utført risikovurdering, skal den fastsatte kjørehastigheten i nabosporet angis i den driftsoperative kunngjøringen om arbeidet. 3. Ved frakobling av kontaktledning skal det framgå av den driftsoperative kunngjøringen for arbeid i spor hvilke strekninger eller spor det ikke kan kjøres tog eller skift, ved å angi stoppskilt i den driftsoperative kunngjøringen. Det skal også angis i den driftsoperative kunngjøringen hvis en strekning blir spenningsløs. 4. Ved frakobling av kontaktledningsanlegget skal foreslått leder for elsikkerhet oppgis. Ved planlagt frakobling skal det henvises til hvilken elsikkerhetsplan som gjelder. 5. Anleggsområde-jernbane skal alltid kunngjøres Utfyllende bestemmelse om utarbeidelse av kunngjøringer Bane NOR utarbeider kunngjøringer om kjøring og innstilling av tog og forhold som vedrører togframføring, skifting og arbeid i spor etter fastsatte maler: a) Kunngjøring av ruteplanen og endring av planforutsetninger b) S-sirkulære Utfyllende bestemmelser om fordeling, erkjennelse og kvittering 1. Bane NOR fordeler kunngjøringer på følgende måter: a) i FIDO som automatisk genererer fordeling basert på innholdet i kunngjøringen b) via fastsatte fordelingssteder hos jernbaneforetak og Bane NOR c) ved fordeling direkte til den operative funksjon som mottar kunngjøringen over togradio. 2. Kvittering av kunngjøringer skal foregå på følgende måter: a) Driftsoperative kunngjøringer som mottas i FIDO skal også kvitteres for i FIDO b) Den som har fordelingsansvar på fordelingsstedet bekrefter mottak av kunngjøringer til utsteder eller annen oppgitt kontaktinformasjon, ved å oppgi jernbaneforetak/tjenestested, navn/signatur og kunngjøringens identifikasjonsnummer c) Hvis driftsoperative kunngjøringer ikke er kvittert for, skal toglederen be om kvittering i FIDO, eller ved behov vurdere om det er praktisk mulig å fordele kunngjøringen(e) ved en betjent grensestasjon eller via togradio Interne bestemmelser om fordeling, erkjennelse og kvittering 1. Kunngjøring om arbeid i eller ved spor skal fordeles til hovedsikkerhetsvakten, leder for elsikkerhet og til betjente grensestasjoner som blir berørt av arbeidet. 2. Ved frakobling av kontaktledningsanlegg skal foreslått leder for elsikkerhet oppgis og kunngjøringen skal referere til elsikkerhetsplanen for frakoblingen. 3. Toglederen skal ikke gi kjøretillatelse til tog fra utgangsstasjonen dersom det varsles i FIDO at føreren ikke har kvittert for tildelte driftsoperative kunngjøringer. 4. For driftsoperative kunngjøringer som tildeles toget etter at toget har kjørt fra utgangsstasjonen, skal toglederen ikke gi kjøretillatelse fra siste stasjon før den strekningen som kunngjøringen gjelder for, dersom det varsles i FIDO at føreren ikke har kvittert for tildelte driftsoperative kunngjøringer.

22 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 22 av Utfyllende bestemmelser om tidsfrister for utsendelse 1. S-sirkulære skal sendes ut slik at det mottas hos fordelingsstedene senest 96 timer (fordelt på virkedager) før det trer i kraft. 2. Driftsoperative kunngjøringer distribueres i FIDO fortløpende Utfyllende bestemmelser om fordeling av kunngjøringer 1. Fordeling til personell: Det skal framgå hvem den enkelte kunngjøring skal fordeles til, enten ved bruk av fordelingsliste eller ved angivelse i den enkelte kunngjøring. 2. Fordeling av planlagt operativ kunngjøring om togframføring: Kunngjøringen skal fordeles til føreren i tog den gjelder for, til betjente grensestasjoner samt til toglederen Utfyllende bestemmelser om tjenesterutebok 1. Bane NOR kunngjør ruter for tog som er fastlagt i en årlig elektronisk ruteplan, som distribueres elektronisk til jernbaneforetakene. Ruten for det enkelte tog gjøres tilgjengelig i FIDO. 2. Bane NOR nummererer den elektroniske ruteplanen med ruteterminens nummer og gyldighetsperiode. Ved overgang til en ny rutetermin skal Bane NOR utgi en ny elektronisk ruteplan. 3. Ekstratog kunngjøres som rute i FIDO (Ledig) Utfyllende bestemmelse om driftsoperative kunngjøringer Følgende underretninger kan sendes ut som driftsoperative kunngjøringer, med maksimum varighet på 16 uker: a) innstilling av tog b) disponering av strekning for arbeid i spor c) disponering av strekning for kjøring av arbeidstog d) opprettelse av anleggsområde-jernbane e) frakobling av kontaktledningsanlegg f) andre endringer som direkte vedrører togframføringen, skifting og arbeid i spor som gjelder en bestemt dato eller flere bestemte datoer g) midlertidig nedsatt kjørehastighet h) funksjonstest av nødanrop i togradiosystemet i) opphevelse/forlengelse av S-sirkulære Utfyllende bestemmelse om infrastrukturrapport En infrastrukturrapport er tilgjengelig for et toglederområde eller definerte strekninger og kan inneholde informasjon om: a) midlertidig nedsatt kjørehastighet b) midlertidig endring/begrensning i infrastruktur c) varsel om oppmerksomhet på strekning

23 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 23 av Utfyllende bestemmelser om S-sirkulære 1. Det skal fremgå av S-sirkulæret hvem som har utarbeidet det og eventuelt hvilken banestrekning det gjelder for. 2. S-sirkulære brukes for å bekjentgjøre følgende a) endringer i Bane NORs trafikkregler, samt tillegg til eller endringer i bestemmelser som har betydning for trafikksikkerheten b) andre trafikksikkerhetsmessige forhold som vedrører tekniske anlegg i forbindelse med kjøring av tog c) endringer i jernbaneinfrastrukturen 3. S-sirkulærene gjelder utgivelsesåret og påfølgende år, dersom de ikke oppheves tidligere. De nummereres fortløpende i kalenderåret. Eventuell opphevelse av et S-sirkulære skjer ved utsendelse av S-sirkulære eller kunngjøring Intern bestemmelse om TS-sirkulære TS-sirkulære brukes til å informere internt i Bane NOR om sikkerhetsmessige forhold, om endringer av interne bestemmelser og dokumentasjon i styringssystemet Utfyllende bestemmelser om reserveløsning ved manglende tilgang til FIDO 1. Ved manglende tilgang til FIDO i forbindelse med kjøring av tog, skifting eller arbeid i spor, skal reserveløsning for FIDO benyttes. Reserveløsning for FIDO utarbeides av Bane NOR, og er et datasett som inneholder alle ruter, kunngjøringer og arbeider i spor. 2. Hvis føreren mangler tilgang til FIDO fra utgangsstasjon: a) Føreren skal hente opp lokalt lagret rute for toget og infrastrukturrapport for strekningen. Føreren skal deretter kontakte toglederen. b) Føreren og toglederen skal kontrollere at ruten, infrastrukturrapporten og/eller andre kunngjøringer har samme innhold som i FIDO. Ved eventuelle avvik, skal toglederen gi føreren oppdatering. c) Føreren skal bekrefte mottak av endringer. d) Toglederen kan fordele kunngjøringer på togradio eller direkte til føreren og kvittere på vegne av føreren i FIDO med førerens navn. 3. Hvis hovedsikkerhetsvakten mangler tilgang til FIDO: a) Hovedsikkerhetsvakten skal hente opp lagret kunngjøring for disponeringen, og kontakte toglederen. b) Hovedsikkerhetsvakten og toglederen skal kontrollere at kunngjøringen har samme innhold som i FIDO. Ved eventuelle avvik, skal toglederen gi hovedsikkerhetsvakten oppdatering. c) Hovedsikkerhetsvakten skal bekrefte mottak av endringer. d) Toglederen skal fordele kunngjøringer på togradio eller direkte til hovedsikkerhetsvakten og kvittere på vegne av hovedsikkerhetsvakten i FIDO med hovedsikkerhetsvaktens navn. 4. Hvis FIDO ikke er tilgjengelig for noen funksjoner, skal samtlige funksjoner bruke sin reserveløsning. Tog kan framføres og arbeider i spor kan tillates når togleder har oversikt over kunngjøringene for toggangen og arbeider i spor.

24 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 24 av Intern bestemmelse om underretning reserveløsning i FIDO 1. Hvis toglederen ikke har tilgang til FIDO, men føreren har tilgang, skal toglederen ikke stille kjørsignal/gi kjøretillatelse fra utgangsstasjonen før toglederen har forvisset seg om at føreren har logget seg inn og kvittert i FIDO. Toglederen skal notere tognummer, førerens navn og egen signatur på eget kvitteringsskjema. 2. Disponering av strekning for arbeid/anleggsområde-jernbane: Hvis toglederen ikke har tilgang til FIDO, men hovedsikkerhetsvakten har tilgang, skal ikke toglederen gi tillatelse til disponering/anleggsområde-jernbane før toglederen har forvisset seg om at hovedsikkerhetsvakten har logget seg inn og kvittert i FIDO. Toglederen eller skal benytte reserveløsning og kvittere på eget skjema.

25 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 25 av 219 III. Kommunikasjon 2.7. Mottak av ordrer, tillatelser, underretninger og signaler ( 2-7) 1. Muntlige ordrer, tillatelser og underretninger i forbindelse med togframføringen samt ved skifting og arbeid i spor anses ikke som mottatt før hele, eller det vesentlige innholdet, er gjentatt av den som skal motta ordren, tillatelsen eller underretningen. Tilsvarende gjelder for signaler som formidles muntlig. 2. Skriftlige eller elektroniske ordrer, tillatelser og underretninger i forbindelse med togframføringen anses ikke som mottatt før de er kvittert for av den som skal motta ordren, tillatelsen eller underretningen Skriftlig eller elektronisk kommunikasjon ( 2-8) Ved all skriftlig eller elektronisk kommunikasjon fra toglederen til føreren eller den ombordansvarlige, skal det brukes faste formularer. Formularene skal fastsettes av infrastrukturforvalter Utfyllende bestemmelse om skriftlig kommunikasjon som formidles via togradio Tog skal stå stille i de tilfeller der driftsoperative kunngjøring eller tillatelse skal skrives ned Muntlig kommunikasjon ( 2-9) 1. Ved muntlig kommunikasjon mellom føreren og toglederen skal det benyttes togradio. 2. Ved muntlig kommunikasjon gjennom togradio skal føreren oppgi: a) funksjon og b) tognummer uttrykt ved ett og ett siffer. 3. Ved muntlig kommunikasjon gjennom togradio skal toglederen oppgi: a) funksjon og b) stasjon, strekning eller trafikkstyringssentral. 4. Ved muntlig kommunikasjon fra toglederen til føreren gjennom togradio, der ordren, tillatelsen eller underretningen skal skrives ned, skal føreren bruke faste formularer. Tillatelsen eller underretningen kan gis skriftlig til fører. 5. Ved kommunikasjon gjennom togradio der fører skal oppgi posisjon, skal føreren oppgi informasjonen på signalet, der bokstaver skal uttales ved bruk av det fonetiske alfabetet og tall skal uttrykkes med ett og ett siffer Utfyllende bestemmelser om definisjoner vedrørende muntlig kommunikasjon Følgende begrep benyttes a) tilbakelesning: gjentakelse av hele eller det vesentlige innholdet av en ordre eller tillatelse b) kontroll: verifisering av om tilbakelesningen er i henhold til opprinnelig ordre eller tillatelse c) informasjonsmelding: kommunikasjon i forbindelse med regularitet, kundebehandling eller lignende som ikke er sikkerhetskritisk d) presentasjon: identifisering med funksjon og ID e) funksjon: den rollen man har f) ID: det unike kjennetegnet til en funksjon

26 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 26 av 219 g) nødanrop: all kommunikasjon vedrørende umiddelbar fare for liv og helse, miljø og materiell Utfyllende bestemmelser om prinsipper for muntlig kommunikasjon 1. Ordlyder og enkeltstående ord i disse bestemmelsene kan settes sammen i ulike kombinasjoner. 2. Presentasjon: a) Den som mottar et anrop skal umiddelbart presentere seg selv med funksjon og ID. b) Den som iverksetter et anrop skal lese tilbake motpartens funksjon og ID, og deretter presentere seg med sin egen. c) Disse prinsippene gjelder også dersom kommunikasjonen gjenopptas etter et avbrudd. 3. Tilbakelesning: a) Alle muntlige ordrer, kunngjøringer, tillatelser og signaler skal leses tilbake. Der det finnes særskilte ordlyder, er det ikke nødvendig å gjenta utover dette. b) Alt som skal leses tilbake skal følges av en kontroll fra avsender. Avsender skal da bekrefte samsvar eller sende på nytt. c) Dersom tilbakelesningen ikke blir utført tilfredsstillende, skal avsender be mottaker om å gjenta tilbakelesningen inntil dette blir gjennomført tilfredsstillende 4. Det skal være et tydelig skille i en samtale mellom informasjonsmeldinger på den ene siden, og ordrer, kunngjøringer, tillatelser, signaler, skifteveier og annen kommunikasjon som er viktig å oppfatte riktig på den andre. 5. Når det oppstår situasjoner som ikke er dekket i disse bestemmelsene, skal operativt personell bruke egne ord og uttrykk som tydelig og kortfattet beskriver situasjonen. Kommunikasjonen skal være så lik bestemmelsene som mulig. 6. For å gjøre det lettere å forstå og formulere informasjonsmeldinger, ordrer, kunngjøringer eller tillatelser, skal hvert ord som kan misforstås uttales langsomt og tydelig, og ved behov staves Utfyllende bestemmelser om terminologi 1. Alle informasjonsmeldinger skal som et minimum erkjennes med uttrykket «mottatt». Uttrykket kan også brukes for å innlede tilbakelesning. 2. Uttrykket «gjenta» brukes for å be motparten repetere. Det kan suppleres med «snakk sakte» eller «snakk tydelig». 3. Kontroll skal utføres på følgende måte a) uttrykket «korrekt» skal brukes som en bekreftelse på at tilbakelesningen er riktig b) uttrykket «feil» skal brukes der tilbakelesningen ikke er riktig 4. Ordlyden «jeg gjentar» skal brukes for å markere at man skal repetere hele eller deler av en informasjonsmelding, ordre, kunngjøring eller tillatelse. 5. Når avsenderen selv oppdager en feil underveis i en sending, skal den avbrytes med uttrykket «rettelse», etterfulgt av en rettelse av feilen. 6. For å be motparten se bort fra en ordre, kunngjøring eller tillatelse skal ordene «opphev» eller «annuller» brukes. 7. Utrykket «vent» eller «avvent» skal brukes for å be motparten vente på informasjon, tillatelse eller instruks. 8. Ordlyden «hold linjen» skal brukes for å be motparten om ikke å bryte ned anropet. 9. For å avtale ny kontakt skal en av følgende ordlyder benyttes: a) «jeg ringer tilbake» b) «du ringer tilbake», etterfulgt av instruksjon om når motparten skal ta kontakt

27 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 27 av I alle gruppeanrop og nødanrop på togradio skal ordet «over» brukes for å indikere at man gir ordet videre Utfyllende bestemmelser om posisjonsangivelse Posisjon skal angis i forhold til referansepunkt i jernbaneinfrastrukturen. Posisjon kan beskrives ytterligere ved hjelp av andre referansepunkt i omgivelsene Utfyllende bestemmelser om bekreftelse 1. For å be motparten bekrefte at en handling er utført eller en melding er oppfattet, skal uttrykket «bekreft» benyttes. 2. For å få en bekreftelse på togets eller funksjonens posisjon, skal ordlyden «bekreft posisjon» benyttes. 3. Bekreftelse av posisjon skal innledes med egen funksjon og ID. 4. Ved bekreftelse av posisjon, skal posisjon angis i forhold til referansepunkt i jernbaneinfrastrukturen, for- eller hovedsignal, stoppskilt, stasjon/holdeplass og spornummer, kilometerangivelse, eller strekning mellom stasjoner hvor toget eller funksjonen befinner seg Utfyllende bestemmelser om varsling og tilbakemelding 1. Den som utfører trafikkstyring kan anmode annet operativt personale om tilbakemelding på sikkerhetskritiske forhold. Den som mottar slik anmodning skal uten unødig opphold følge opp med forespurt informasjon. 2. Når det ønskes tilbakemelding på forhold, skal følgende ordlyd benyttes: «ber om tilbakemelding på/om». 3. Tilbakemelding skal innledes med ordet «tilbakemelding» Utfyllende bestemmelser om hvordan funksjoner skal angis ved presentasjon 1. Følgende funksjoner skal benyttes ved presentasjon Øvrig personale kan presentere seg ved den funksjonen de utøver for sin oppdragsgiver. 2. Når kommunikasjonen utføres av operativt personell under opplæring, skal dette fremgå av vedkommende presentasjon av seg selv Utfyllende bestemmelser om liste over funksjon og ID Togleder Fører Funksjon Ombordansvarlig Skifteleder Signalgiver ID navn på trafikkstyringssentral eller banestrekning «Tog» + tognummer, eller «skift» + skiftnummer «Tog» + tognummer skiftnummer skiftnummer Planovergangsvakt navn på planovergang Leder for kobling navn på elkraftsentral Hovedsikkerhetsvakt navn på (ønsket) disponert strekning (stasjon/spor) Lokal sikkerhetsvakt navn Leder for elsikkerhet navn

28 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 28 av (Ledig) Utfyllende bestemmelser om angivelse av tall 1. Tall skal leses siffer for siffer. Desimaler angis med ordet komma. 0 Null 5 Fem 1 En 6 Seks 2 To 7 Sju 3 Tre 8 Åtte 4 Fire 9 Ni 2. Følgende er ikke omfattet av kravet om å leses siffer for siffer: a) klokkeslett (klokken femten trettito, klokken ti på tre) b) tid (et kvarter, to timer) c) dato (dag, måned, år) d) avstander og hastigheter Utfyllende bestemmelser om angivelse av bokstavkombinasjoner og staving av ord Det internasjonale fonetiske alfabetet skal brukes til alle former for bokstavering. A Alfa I India Q Quebec Y Yankee B Bravo J Juliett R Romeo Z Zulu C Charlie K Kilo S Sierra Æ Ægir D Delta L Lima T Tango Ø Ørnulf E Echo M Mike U Uniform Å Ågot F Foxtrot N November V Victor G Golf O Oscar W Whiskey H Hotel P Papa X X-ray Utfyllende bestemmelser om fastmeldinger og fritekst (SMS) som kan benyttes mellom toglederen og føreren, og mellom føreren og toglederen 1. Fra toglederen til føreren 10 Kryssing 11 Kryssing med flere tog 12 Forbikjøring 13 Forbikjøring av flere tog 15 Reduser hastighet for å unngå stopp i hovedsignal/stoppskilt 18 Reduser trekkraft 19 Venter på forangående tog 20 Forvent kjøretillatelse innen 5 minutter 21 Planlagt utkobling av kontaktledningsspenningen 22 Enkeltsporet drift

29 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 29 av Forvent kjøretillatelse innen 2 minutter 24 Forvent kjøretillatelse innen 15 minutter 25 Toget har ukvitterte kunngjøringer i FIDO 26 Feil i infrastruktur, kjøring på parallell banestrekning 27 Togvei er sikret, trykk «Start» (ERTMS) 2. Fastmeldinger fra føreren til toglederen 50 Teknisk problem med togsett 51 Glatt skinnegang. Forsinkelse kan oppstå 53 Spenningsløs kontaktledning 54 Lav kontaktledningsspenning 56 Venter på kjøretillatelse 57 Kort stopp Utfyllende bestemmelse om muntlig kommunikasjon og bruk av formularer I tillegg til ETCS-formularene som er tatt inn i kapittel 11, kan formularer fra TJN kapittel 11 brukes der det er nødvendig Arbeidsspråk ( 2-10) Infrastrukturforvalters arbeidsspråk skal være norsk.

30 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 30 av 219 IV. Togradio og telefonsystemer Togradio og telefonsystemer Utfyllende bestemmelser om bruk av togradio og telefonsystemer 1. Togradio som brukes til kommunikasjon mellom toglederen og føreren eller hovedsikkerhetsvakten skal fortrinnsvis ikke brukes til annet formål enn dette. 2. Om krav til radiosystem i kjøretøy vises det til vedlegg til kjøretøyforskriften punkt 12.1 «Radiosystem om bord» Utfyllende bestemmelser om registrering av funksjonelt nummer i forbindelse med kjøring av tog og skifting 1. Føreren skal før avgang fra utgangsstasjon eller før tillatelse til skifting blir gitt, kvittere for alle kunngjøringer for togets rute i FIDO før registrering av funksjonelt nummer i togradioen. Føreren skal etter registering kontrollere at togets nummer står i displayet på togradioen. Dette er en bekreftelse på at riktig funksjonelt nummer er registrert i togradiosystemet. Dersom føreren oppdager at han/hun har logget inn og kvittert for feil tog eller skift, skal toglederen underrettes og fjerne kvitteringen i FIDO. 2. Tognummer skal benyttes der skifting utføreres i forbindelse med kjøring av tog. Skiftenummer tildeles etter behov av togleder. 3. Arbeidstog inne på en stasjon kan registreres med funksjonelt nummer når dette er hensiktsmessig. Disse er tildelt en egen nummerserie Utfyllende bestemmelser om avregistrering av funksjonelt nummer 1. Når toget er kommet til endestasjonen, og eventuell skifting er avsluttet, skal føreren avregistrere togets funksjonelle nummer togradiosystemet. 2. Når skiftingen er avsluttet, skal føreren avregistrere skiftets funksjonelle nummer i togradiosystemet Utfyllende bestemmelser om togradio for utenlandsk jernbaneforetak som ikke har norsk SIM-kort 1. Tog som er utrustet med togradio med SIM-kort fra et utenlandsk jernbaneforetak, skal ha GSM telefon som reserve. 2. Føreren skal informere toglederen om togets GSM-telefonnummer ved utgangsstasjonen eller ved passering av riksgrensen Intern bestemmelse om togradio for utenlandsk jernbaneforetak som ikke har norsk SIM-kort Toglederen skal notere togets GSM-R-telefonnummer på den grafiske ruten Utfyllende bestemmelse om samband med fører utenfor førerrom Hvis føreren må forlate førerrommet for å utføre arbeidsoppgaver, skal togradioen enten viderekobles til håndholdt enhet eller et annet togradionummer oppgis til toglederen eller togekspeditøren på grensestasjonen.

31 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 31 av Intern bestemmelse om samband med fører utenfor førerrom Toglederen eller togekspeditøren skal notere dette telefonnummeret på den grafiske ruten eller togmeldingsboken Utfyllende bestemmelser om nødanrop 1. Generelle bestemmelser a) nødkommunikasjon skal være kortfattet og tydelig for å sikre rask igangsetting av beredskapsplaner, redningsarbeid og assistanse eller for å avverge en nødsituasjon b) alt personell skal utføre nødanrop når de vurderer at en nødssituasjon har oppstått c) ved nødanrop kan presentasjon etter kapittel utelates 2. Iverksetting av et nødanrop a) Nødanropet skal inneholde så mange som mulig av følgende opplysninger: b) Toglederen skal deretter overta styringen av nødanropet. c) toglederen skal kvittere for mottatt nødanrop med ordlyden «nødanrop mottatt» d) dersom andre enn den som har iverksatt nødanropet har relevant informasjon, skal dette meddeles uten unødig opphold. For øvrig skal ingen kommunisere i nødanropet med mindre toglederen ber om dette e) den som ved en feiltakelse har utløst et nødanrop skal umiddelbart informere toglederen om dette f) nødanrop der nødanropsfunksjonen på togradio ikke kan brukes, eller dette ikke er hensiktsmessig, skal innledes med ordet «nødanrop» uttalt to ganger 3. Spesielle bestemmelser a) For å be alle tog om å stoppe, skal ordlyden «alle tog, stopp» brukes. b) Når ett bestemt tog skal stoppes, skal ordlyden «tog (nød-)stopp» brukes. c) Føreren skal gi toglederen beskjed når toget har stoppet. Dette skal gjøres med ordlyden «tog har stoppet». d) For å be om umiddelbar bryting av strømforsyningen til kontaktledningsanlegget skal følgende ordlyd brukes: «Bryt strømforsyningen på (stasjon/strekning) nå. Handlingen skal bekreftes med ordlyden: «Nødfrakobling/frakobling er foretatt på (stasjon/strekning). Ikke bekreftet spenningsløst.» e) Ved nødanrop hvor togleder ikke mottar tale («stumt nødanrop») eller det funksjonelle nummeret ikke vises i toglederterminalen, gjelder følgende retningslinjer: 4. Avslutting av nødanrop Toglederen skal ved avslutning av nødanrop opplyse om hvordan personell skal forholde seg, ved å si eksempelvis «avvent nærmere beskjed», «restriksjoner som følge av nødanropet oppheves», eller «følgende kan gjenoppta sin aktivitet» etterfulgt av angivelse av dem som kan gjenoppta aktiviteten. Toglederen avslutter nødanropet med følgende ordlyd «Nødanrop avsluttes» Utfyllende bestemmelse om funksjonstesting av nødanrop Det skal jevnlig foretas funksjonstesting av nødanrop, og dette skal kunngjøres på forhånd. Testen styres av toglederen og skal gjennomføres på følgende måte: a) Toglederen presenterer seg med funksjon og ID. b) Funksjonstest av nødanrop skal iverksettes med følgende ordlyd uttalt to ganger: «Dette er en test av nødanrop». c) Toglederen skal forespørre hver enkelt funksjon som befinner seg i det berørte området om de har hørt funksjonstesten av nødanropet.

32 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 32 av 219 d) Forespørsel om bekreftelse av mottatt funksjonstest av nødanrop skal innledes med ordlyden «Følgende bes bekreftes mottatt test av nødanrop», etterfulgt av funksjon og ID på innloggede togradioenheter. e) Den som har hørt anropet skal på forespørsel bekrefte dette til toglederen. Bekreftelsen skal inneholde: f) For å undersøke om andre har hørt nødanropet, skal følgende ordlyd benyttes: «Er det andre som har hørt testen av nødanropet?». g) Funksjonstest av nødanrop skal avsluttes med ordlyden «Restriksjoner som følger av nødanropstesten oppheves» etterfulgt av «Test av nødanrop avsluttes».

33 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 33 av DOKUMENTASJON, RUTER OG KOMMUNIKASJON B 2.3 Dokumentasjon til personell hos jernbaneforetaket B Førerens dokumenter Fører skal forholde seg til følgende oppdaterte dokumenter/systemer som skal medbringes/være tilgjengelig under tjeneste: Trafikkregler for ERTMS på Østfoldbanen østre linje Førerens regelbok Bane NOR nettbrett med kvitterte kunngjøringer (FIDO) for aktuell(e) strekning(er) aktuelle S-sirkulære for strekningen(e) TS-sirkulære TU-sirkulære Strekningsbeskrivelse for jernbanenettet ETCS-operatørhåndbøker for fører (Drivers manual ETCS, Drivers manual ATC2 STM samt førermanual for aktuelt kjøretøy) Følgende dokumenter skal følge trekkraftkjøretøyet: Bok som beskriver operasjonell bruk og vedlikehold (Betjeningshåndbok for fører, Operasjons- og vedlikeholdshåndbok) Kjøretøyets vognkort Elektroniske alternativer til ovennevnte trykte dokumenter finnes på PC/nettbrett e.l. B Sertifikat for førere i Bane NOR Sertifikatet skal sammen med gyldig førerbevis medbringes under førertjeneste. Sertifikatet skal framvises på forespørsel fra kontraktseier eller dennes representant og representanter for BN DROPS. Førere uten gyldig sertifikat og førerbevis tillates IKKE å fremføre tog under Bane NORs sikkerhetsgodkjenning. B TU-sirkulære Oppståtte behov for særbestemmelser som gjelder for førere i Bane NOR vil kunngjøres på TUsirkulære utgitt av Bane NOR Transport. TU-sirkulære med angivelse av særbestemmelser gjelder utgivelsesåret og påfølgende år dersom det ikke oppheves tidligere. B Tildeling av dokumenter Personale i sikkerhetstjeneste skal erkjenne/kvittere og holde à jour tildelte sikkerhetsdokumenter. B Bruk av nettbrett/smarttelefon og lignende under kjøring Under kjøring og/eller skifting skal nettbrett kun benyttes til dokumenter relevante for togframføringen. Det er ikke tillatt å bruke nettbrett/smarttelefon og lignende til nettsurfing, e-post-utveksling, sosiale medier, videoframvisning eller lignende under kjøring.

34 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 34 av 219 B Fordeling, erkjennelse og kvittering Personell som utfører sikkerhetstjeneste, skal motta kunngjøringer/sirkulære gjennom leder, etter prosedyrer kunngjort av BN. B Mottak av ordrer, tillatelser og underretninger Tog eller skift skal stå stille når ordrer, tillatelser eller underretninger skrives ned. B 2.8 Skriftlig eller elektronisk kommunikasjon Merk: utfylte formularer skal oppbevares i minst 24 timer. B 2.12 Bruk av funksjonelt nummer i GSM-R ringe til fører i tog Betingelsen for å kunne ringe til fører er at vedkommende er innmeldt med funksjonelt nummer. Et funksjonelt nummer er sammensatt slik: Anropstype = 2 Tognummer = xxxxx Funksjonsnummer = xx Eksempel: Skal du ringe fører i Tog brukes følgende nummer: Tognummeret må alltid bestå av fem siffer. Bruk en eller flere nuller (0) foran kortere tognummer. Skal du for eksempel ringe fører i tog 64, brukes følgende nummer: Funksjonsnumrene som er i bruk er: Fører = 01 Ombordansvarlig = 10 For å ringe ut fra GSM-R nettet til eksterne telefonnummer, må tallet null (0) settes foran det eksterne nummeret.

35 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 35 av Skifting I. Generelt 3.1. Skifting ( 3-1) 1. Skifting utføres for å sette sammen kjøretøy, for å flytte kjøretøy inne på et spor, for å flytte kjøretøy fra et spor til et annet spor eller for å sette fra seg kjøretøy. 2. Skifting kan utføres på stasjoner, på sidespor og på deler av hovedsporet som det er nødvendig å benytte for å utføre skifting på sidespor. Dersom det i forbindelse med skifting er nødvendig å kjøre skiftet utenfor stasjonsgrensen, skal det foreligge en særskilt tillatelse fra togleder om å skifte utenfor stasjonsgrensen eventuelt skal dette kjøres som tog i henhold til bestemmelser om kjøring av tog i forskriften her. 3. Infrastrukturforvalter skal fastsette nærmere bestemmelser om skifting som beskrevet i kapittel 2, herunder når flere skal skifte på et område samtidig og eventuelle krav til hvem som skal være skifteleder. Infrastrukturforvalter skal utarbeide bruks- og betjeningsbeskrivelser samt beskrivelser av tekniske barrierer mellom tog og skift m.m. 4. Jernbaneforetaket skal fastsette nærmere bestemmelser om skifting av kjøretøyene som benyttes, herunder bruk av skiftebevegelser, ansvar og oppgaver for personell som deltar i skiftingen, kontroll av kjøretøyene og bruk av bremser Utfyllende bestemmelser om skifting 1. Bestemmelsene i kapittel 3 gjelder kjøring i skiftemodus (SH-modus). 2. Det kan skiftes ved å kjøre i skiftemodus (SH-modus) innenfor et midlertidig og forhåndsdefinert skifteområde. 3. Det er forhåndsdefinert midlertidige skifteområder på stasjon mellom utkjørstoppskiltene, og på linjen mellom stasjonsgrensene. Grensene for alle skifteområder er markert med signal 64A Grensestolpe i tilknytning til stoppskiltet. 4. På stasjon kan bevegelser med kjøretøy som nevnt i kapittel 3.1 punkt 1 om mulig foregå i henhold til bestemmelsene om kjøring av tog i stedet for etter bestemmelsene for kjøring av skift. For igjensetting og hensetting av kjøretøy gjelder i slike tilfeller bestemmelsene om igjensetting og hensetting av skift. Dersom trekkraftkjøretøyet ikke kan være foran i kjøreretningen, skal bevegelsen foregå i skiftemodus (SH-modus) Ledig 3.3. Tillatelse til skifting ( 3-3) 1. Det skal innhentes tillatelse fra infrastrukturforvalter før skifting kan starte. 2. Når skiftelederen skal innhente tillatelse til skifting ved å ringe toglederen, skal skiftelederen oppgi funksjon, togets nummer og hvor det bes om tillatelse til skifting. Toglederen skal bekrefte hvor det er gitt tillatelse til å skifte Utfyllende bestemmelser om tillatelse til skifting på et midlertidig skifteområde 1. Føreren skal stoppe toget innenfor det området der skiftingen skal foregå, ringe toglederen, oppgi tognummer og posisjon, og anmode om skiftemodus (SH-modus).

36 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 36 av Toglederen kan gi føreren tillatelse til skiftemodus (SH-modus) ved å opprette midlertidig skifteområde på stedet, og underrette føreren. Føreren skal velge «Skifting» på førerpanelet. Når signal E20 «Varsel om skiftemodus» vises med blinkende ramme E20 skal føreren forsikre seg om at informasjonen om skiftingen som skal utføres er korrekt, og bekrefte skiftemodus (SH-modus) på førerpanelet. 3. Når signal E21 «Skiftemodus» vises, E21 kan føreren begynne skiftingen. Bestemmelsene for skifting gjelder. 4. Dersom førerpanelet viser «Skifting (SH) avslått» («SH refused»/«sh request failed»), skal føreren informere toglederen om situasjonen Utfyllende bestemmelse om tillatelse til skifting på flere skifteområder inntil hverandre Ved behov for skifting på flere skifteområder inntil hverandre, ved at det er behov for å skifte utenfor stasjonsgrensen, skal skifting avsluttes i det første skifteområdet før kjøretøyet kjører inn i det neste skifteområdet som tog, der nytt midlertidig skifteområde opprettes Ledelse av skifting ( 3-4) 1. Skifting skal ledes av en skifteleder. Skiftelederen skal påse at sikkerheten ivaretas under skiftingen. 2. Føreren er skifteleder Utfyllende bestemmelse om ledelse av skifting Skiftelederen skal: a) orientere skiftebetjeningen og andre som deltar i skiftingen om forhold som har betydning for utførelsen av skiftingen, herunder om det skiftes med elektrisk trekkraftkjøretøy på spor med jordingsbryter som normalt skal være utkoblet b) påse at arbeid med på- eller avlastning som foregår på spor hvor det skal foretas skifting blir avsluttet og orientere om at arbeidet ikke må gjenopptas før det er gitt beskjed om at skiftingen er avsluttet c) sørge for at skiftingen blir utført forsvarlig d) holde seg underrettet om toggangen

37 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 37 av Kommunikasjonssystem ( 3-5) 1. Ved kommunikasjon mellom togleder og skifteleder skal det brukes togradio. 2. Dersom det brukes et eget kommunikasjonssystem (skifteradio) mellom de som deltar i skiftingen, skal dette ha funksjoner som gjør at kommunikasjonen kun kan foregå mellom de som deltar i skiftingen Utfyllende bestemmelser om kommunikasjonssystem 1. På stasjoner eller skifteområder der jernbaneinfrastrukturen er utstyrt med GSM-R som skifteradio, skal dette nyttes og skiftet skal være innlogget med eget funksjonelt skiftnummer eller tognummer før oppstart av skifting. Toglederen skal tildele funksjonelt skiftnummer. 2. Når tog som skifter underveis benytter togradio under skifting, skal kommunikasjonen foregå ved bruk av punkt til punkt samtale Skiftebevegelser ( 3-6) 1. Skifting kan utføres på følgende måter: a) vogner som er tilkoblet trekkraftkjøretøy skyves eller trekkes, b) (Gjelder ikke Østfoldbanen østre linje) 2. (Gjelder ikke Østfoldbanen østre linje) 3.7. Skifting på stasjon ( 3-7) Ved skifting på stasjon skal det sikres at skiftet ikke kan komme inn i togveien for et tog.

38 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 38 av 219 II. Utførelse av skifting 3.8. Signalgiving og kontroll av skifteveien ( 3-8) 1. Skift skal ikke settes i bevegelse før signalgiveren har gitt signal 10A eller 10B «Kjør fram» eller signal 11A eller 11B «Bakk». Signalgiveren eller føreren skal ha skifteveien under oppsikt. Dersom det ikke brukes skifteradio, skal signalgiveren være synlig for føreren. Brukes det skifteradio skal det tydelig fremgå hvem signalene gis til. 2. Signalgiveren skal kontrollere at sporvekslene ligger riktig før skiftet kjører over disse. Dersom føreren er foran i skiftet skal føreren kontrollere dette. 3. Dersom det ikke er signalgiver til å gi signal som nevnt i første ledd, skal fører være foran i skiftet i kjøreretningen Utfyllende bestemmelser om signalgiving og kontroll av skifteveien - skifting med flere skiftelag samtidig 1. Hvis flere skiftelag fra samme jernbaneforetak utfører skifting samtidig på samme skifteområde, skal skiftelederne avtale hvordan skiftingen skal foregå. 2. Skiftelederen i hvert lag skal hele tiden holde seg underrettet om hvor de andre skiftelagene befinner seg. Hvis to skift skal kjøre over samme sporveksel, har det skiftet som sporvekselen ligger riktig for forkjørsrett. Det andre skiftet skal stoppe foran middel Hastighet ( 3-9) 1. Hastigheten under skifting skal tilpasses signalgivingen og forholdene for øvrig, og skal ikke overskride 40 km/t. 2. Hastigheten under skifting skal ikke overskride 5 km/t når kjøretøy går i butt. 3. (Gjelder ikke Østfoldbanen østre linje) Utfyllende bestemmelse om hastighet Ved kjøring inn i, ut av og i lokomotivstall er største tillatte hastighet 10 km/t Bruk av bremser ( 3-10) 1. Et skift skal til enhver tid ha tilstrekkelig bremsekraft til å kunne stoppes i største fall på skifteområdet. 2. For å bremse et skift skal trekkraftkjøretøyets brems, vognenes trykkluftbrems eller betjent(e) håndbrems(er) brukes. 3. Innkoblet trykkluftbrems eller betjente håndbremser på vogner skal kontrolleres før skiftet flyttes. 4. Skift som kan komme i bevegelse i fall ut på linjen, skal ha betjent håndbrems eller virksom trykkluftbrems på ytterste vogn eller betjent trekkraftkjøretøy mot fallet Igjensetting av skift ( 3-11) 1. Skift kan settes igjen i et togspor eller et hovedspor (igjensetting). Skiftebetjening skal bevokte bremsingen ved ytterste ende i fallretningen.

39 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 39 av Skiftet skal sikres med håndbremser, parkeringsbremser og/eller bremsesko før trekkraftkjøretøyet kobles fra slik at skiftet ikke kan komme i bevegelse. Skift uten trekkraftkjøretøy skal ikke igjensettes i fall over Skiftet kan likevel stå i inntil 40 minutter uten bevoktning hvis skiftet er en trykkluftbremset togstamme eller del av togstamme og denne har en bremseprosent for trykkluftbremsen på minst 40. I slike tilfeller skal trykkluftbremsen tilsettes ved at en koblingskran åpnes og beholdes i åpen stilling Hensetting av skift (3-12) 1. Skift som skal settes bort for ubestemt tid (hensetting), skal settes innenfor sporsperre, avledende sporveksel eller på skifteområde innenfor middel for nabospor. 2. Skift som hensettes skal sikres med håndbrems, parkeringsbrems og/eller bremsesko slik at skiftet ikke kan komme i bevegelse Utfyllende bestemmelser om hensetting av skift 1. Hele vognkassen, eller hele lasten ved åpen vogn med gods som rager ut over vognens ende, skal være innenfor middel. Kjøretøy som skal hensettes på samme spor skal om mulig skiftes inn til hverandre. Alt av kjøretøy som skiftes inn til hverandre, skal kobles sammen. Den ytterste vogn i en slik vognrekke, og om nødvendig flere, skal være forsvarlig avbremset med håndbrems eller parkeringsbrems slik at kjøretøy ikke kan komme i bevegelse. Kjøretøy uten håndbrems eller parkeringsbrems som unntaksvis må plasseres ytterst på hensettingssporet, skal sikres mot å komme i bevegelse ved hjelp av bremsesko. Hvis det ikke er mulig eller hensiktsmessig å skifte vogner på samme spor inn til hverandre, skal hver enkelt vogn eller vogngruppe være sikret på samme måte som nevnt foran. Ved hensetting av vogner på spor hvor det er planovergang, skal det være mellomrom mellom vognene ved overgangen, slik at overgangen ikke sperres. 2. Kjøretøy som hensettes på en elektrifisert strekning skal plasseres på ikke-elektrifisert spor, eller på spor hvor jordingsbryteren for vedkommende kontaktledning er frakoblet og jordet. Unntatt herfra er stasjonsområder eller sporgrupper der det foreligger egne bestemmelser som er angitt i strekningsbeskrivelsen eller det er gitt tillatelse av sakkyndig driftsleder for kontaktledningsanlegget. Jernbanevirksomheter som ønsker å hensette kjøretøy på spor som ikke er angitt i strekningsbeskrivelsen, må ta dette opp med sakkyndig driftsleder for kontaktledningsanlegget. Jernbanevirksomheter som unntaksvis må hensette kjøretøy under spenningsførende kontaktledning på spor som ikke omfattes av bestemmelser som tillater dette, må sørge for vakthold Skifting over planoverganger ( 3-13) Ved skifting over planoverganger skal planovergangen sikres i den grad det er nødvendig for å ivareta sikkerheten for de veifarende Utfyllende bestemmelser om skifting over planovergang med veisikringsanlegg 1. Skiftelederen har ansvar for at planovergangen sperres ved skifting over en planovergang med veisikringsanlegg, enten teknisk eller manuelt. Skiftelederen kan anmode toglederen om å sperre overgangen. 2. Trekkraftkjøretøy i skiftemodus (SH-modus) skal stoppe foran signal «Skilt for veisikringsanlegg» dersom planovergangen ikke er sperret.

40 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 40 av Hvis det ikke er mulig å sperre planovergangen, kan føreren kjøre toget over den med maksimalt 10 km/t hvis det er liten veitrafikk og oversiktlige forhold. Føreren skal gi signal 83 «Tog kommer» Utfyllende bestemmelse om skifting over planovergang uten veisikringsanlegg Ved skifting over planoverganger uten veisikringsanlegg (f.eks. fotgjengeroverganger), langs plattform og på andre steder hvor det foregår ferdsel, skal skiftelederen sette i verk avsperring, bevoktning eller tilsyn Utfyllende bestemmelse om avbrytning av skifting over planoverganger Ved langvarig skifting over planovergang skal skiftelederen av og til avbryte skiftingen, slik at veifarende kan komme fram Feil på jernbaneinfrastrukturen eller kjøretøy ( 3-14) Personell som deltar i skiftingen, skal straks varsle toglederen dersom det oppdages feil på jernbaneinfrastruktur, tog eller skift som kan ha betydning for sikkerheten Utfyllende bestemmelser om feil på jernbaneinfrastrukturen eller kjøretøy - nødanrop Hvis føreren mottar nødanrop når trekkraftkjøretøyet er i skiftemodus (SH-modus), skal føreren straks stoppe skiftet og innhente tillatelse fra toglederen før kjøringen gjenopptas Utfyllende bestemmelse om systemfeil og oppstart med ukjent posisjon Følgende gjelder ved oppstart av skifting med ukjent posisjon (for eksempel etter omstart av ombordutrustningen etter systemfeil): For å kunne få skiftemodus (SH-modus), må føreren få tillatelse ved formular 07 til å passere en balisegruppe innenfor det midlertidige skifteområdet i kjøring med særlig ansvar (SR-modus) for å få kjent posisjon. Dersom det er nødvendig og/eller hensiktsmessig å passere et stoppskilt med tilhørende balisegruppe må føreren ved formular 07 også få tillatelse til dette. Deretter kan trekkraftkjøretøyet gå over i skiftemodus (SH-modus) igjen Intern bestemmelse om systemfeil og oppstart med ukjent posisjon Toglederen skal gi tillatelse ved bruk av formular 07 punkt 1 og ved behov gi føreren nødvendig ytterligere instruksjoner om hvilket stoppskilt som eventuelt skal passeres ved bruk av formular 07 punkt Systemnødbrems ( 3-15) Dersom skiftet blir systemnødbremset skal fører kontakte toglederen. Når toglederen gir tillatelse til å kjøre videre etter at skiftet har blitt systemnødbremset, skal togleder bruke formular 02. Fører skal oppgi skiftets posisjon Utfyllende bestemmelse om systemnødbrems Dersom et skift har blitt systemnødbremset ved passering av grensen for skifteområdet, må føreren etter avklaring med toglederen velge kjøring med særlig ansvar (SR-modus), og få toglederens

41 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 41 av 219 tillatelse ved formular 02 til å kjøre tilbake i skifteområdet. Føreren må bruke stoppasseringsfunksjonen. Deretter kan føreren igjen velge skiftemodus (SH-modus).

42 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 42 av 219 III. Avslutning av skifting Avslutning av skifting ( 3-16) Når skiftelederen skal underrette toglederen om at skiftingen er avsluttet, skal skiftelederen oppgi funksjon, togets nummer og hvor det er skiftet Utfyllende bestemmelser om avslutning av skifting på midlertidig skifteområde 1. Når skiftingen på et midlertidig skifteområde skal avsluttes, skal føreren stoppe skiftet, velge «Skifting avsluttes» på førerpanelet eller deaktivere førerbordet, ringe toglederen, oppgi skiftets nummer og be om at skifteområdet oppheves. Føreren skal forsikre seg om at ingen kjøretøy gjenstår i skiftemodus (SH-modus). 2. Toglederen kan oppheve skifteområdet. 3. Hvis skiftet eller trekkraftkjøretøyet skal hensettes, skal ombordutrustningen være i hvilemodus (SB-modus).

43 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 43 av 219 IV. Forsiktighetsregler for skiftebetjeningen Forsiktighetsregler for skiftebetjeningen Utfyllende bestemmelser om forsiktighetsregler for skiftebetjeningen 1. Master, pilarer, brukar mv. som unntaksvis må settes opp nærmere sporet enn bestemt i Bane NORs tekniske regelverk, og som anses å være farlig for personellet, skal merkes med gule og sorte felt, eller ha mastevarsler i form av fjærende stropper. Det samme gjelder andre faste gjenstander som midlertidig settes opp på samme måte. Bane NOR underretter jernbaneforetakene om hvor det er oppsatt mastevarsler. 2. Utstyr som brukes under skifting skal oppbevares på bestemt sted slik at det ikke ligger i/ved spor og representerer en fare for skiftebetjeningen. For enkelte stasjoner og områder kan det være utarbeidet spesielle forsiktighetsregler for skifting.

44 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 44 av SKIFTING B 3.1 Generelt B Skifteradiosystem Godkjente skifteradiosystemer i BN er UHF, GSM-R/togradio og mobiltelefon. B Bruk av radio/musikkunderholdning Under skiftebevegelser er det ikke tillatt å bruke radio/musikkunderholdning. B Bruk av sikkerhetsbremseapparat under skifting Under skifting skal sikkerhetsbremseapparatet være innkoblet og virksomt. B Bytte av førerrom under skifting Merk: For trekkraftkjøretøy utstyrt med cab-switch skal denne IKKE benyttes under skifting. For trekkraftkjøretøy med to baliseantenner gjelder følgende: På stasjoner: Ved bytte av førerrom etter passering av en medliggende sporveksel, må føreren stoppe når trekkraftkjøretøyets fremre baliseantenne er forbi påfølgende signal 64E «Teknisk stolpe». Dersom bakre baliseantenne også passerer stolpen, kan det oppstå problemer når føreren skal gjenoppta Skiftemodus (SH-modus) i nytt førerrom. «Teknisk stolpe» skal være plassert ca. 100 meter utenfor ytterste sporveksel. Etter passering av en motliggende sporveksel, må føreren stoppe først når hele trekkraftkjøretøyet er forbi neste balisegruppe med to baliser. Dersom snø i sporet kan føreren passere neste motrettet stoppskilt med minimum 30 meter med trekkraftkjøretøyets bakende, eller medrettet stoppskilt med trekkraftkjøretøyets bakende. På linjen: Ved bytte av førerrom på linjen, må føreren unngå å stoppe trekkraftkjøretøyet slik at en dobbel balise (2 stk) havner mellom kjøretøyets to baliseantenner. De steder hvor det ligger single baliser, må trekkraftkjøretøyet stoppes slik at denne balisen havner mellom kjøretøyets to baliseantenner. Ofte ligger det enkle baliser i nærheten av de sikrede planovergangene, men det finnes flere unntak. Dersom snø i sporet gjør det vanskelig å se om det ligger én eller to baliser ved signal 64E «Teknisk stolpe», anbefales det alltid å passere stolpen med hele trekkraftkjøretøyet (begge baliseantennene). Ute på linjen er det kun unntaksvis plassert ut single baliser. Ved tvilstilfeller kan føreren velge «Avslutt skifting» og deretter registrere togdata, før førerbordet deaktiveres. Bytte av førerrom blir dermed uproblematisk, selv om hele kjøretøyet har passert en singel balise. B 3.5 Bestemmelser om kommunikasjon Muntlige ordrer under skifting skal repeteres i henhold til bestemmelsene i pkt. 2.7 i TEØ. Videre skal bestemmelsene om muntlig kommunikasjon i pkt. 2.9 i TEØ følges i den grad disse

45 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 45 av 219 bestemmelsene kommer til anvendelse under skifting. Når det er flere som benytter samme kanal på skifteradio skal det klart fremgå hvem ordren gjelder for. Videre skal kommunikasjon til de som utfører skiftebevegelser prioriteres. Annen kommunikasjon skal vente til skiftebevegelsen er avsluttet. B 3.6 Skiftebevegelser Merk: Slipp, renn og bruk av skiftetau er ikke tillatt på Østre linje. B Forsiktig skifting 1. For vogner merket med påskriften «Skiftes forsiktig» eller med nedenstående figur (med trekanter) gjelder følgende: Vognen skal ikke rennes. Vognen skal skiftes på plass tilkoblet trekkraftkjøretøy. Vognen skal ikke skiftes over skifterygg. Vogn som skal skiftes inn til spor der det står en vogn som er merket som angitt nedenfor, skal skiftes på plass tilkoblet trekkraftkjøretøy. Skiftes forsiktig Minimum 105 mm For vogner lastet med ømtålig gods som er merket med nedenstående figur (1 trekant) gjelder følgende når vognen rennes: Vognen skal stoppes med betjent skrubrems, eller med bruk av 2 bremsesko. Skiftes forsiktig Minimum 105 mm Når det foregår skifting i begge ender av en togstamme, må det ikke skiftes inntil togstammen i begge ender samtidig. Det må ikke skiftes inn mot vogner som er tilkoblet varmepost, og heller ikke inn mot vogner hvor det pågår arbeid. 4. Det må skiftes med forsiktighet over svingskiver, vognvekter, traverser, på godshusspor og lignende. 5. Vogner som er merket som vist i nedenstående figur skal ikke skiftes over skifterygg.

46 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 46 av 219 B 3.8 Signalgiving og kontroll av skifteveien B Skifting med flere skiftelag samtidig Prioritering av sportilgang gjøres av Bane NORs skiftekoordinator, som kan være togekspeditøren, toglederen eller driftsoperatøren. Skiftekoordinatoren skal avgjøre prioriteringen av skiftingen mellom skiftelagene, når på samme område, og der det er nødvendig på en ikke-diskriminerende måte. Der skiftingen gjentas på samme måte gjennom ruteordningen skal slik prioritering avtales på forhånd. B Skiftebetjeningens ansvar Skiftebetjeningen skal sørge for at: a) det ikke er hindringer eller mangler i eller ved sporene som kan utgjøre en fare for skiftebetjeningen b) alle arbeidslag blir varslet om forestående skifting, og at arbeidet ikke kan gjenopptas før skifting er meldt avsluttet c) kjøretøy som skal flyttes skal være sammenkoblet og med løse bremser d) bremseslanger som ikke brukes skal være hengt opp i sine blindkoblinger e) kjøretøy som står på spor som fører ut i skifteveien, skal stå innenfor middel f) bremsesko settes på plass og ikke blir stående igjen i skifteveien g) sporvekslene betjenes korrekt h) sporveksler legges tilbake i normalstilling og sikres, samt at eventuelle kontrollåsnøkler returneres etter endt skifting Skiftebetjeningen må ta hensyn til faktorer som: a) kurve-, fall- og stigningsforhold b) vær- og føreforhold c) hvilke vogner som skal skiftes d) hvilke vogner det skal skiftes mot e) skiftets bremser og vekt Skiftebetjeningen skal, der det er nødvendig, informere fører om fall, antall innkoblede bremser m.m. Når det gis tilleggsopplysning om avstand «kjør fram» eller «bakk» skal omtrentlig avstand oppgis i meter eller i vognlengder. B 3.9 Hastighet Hastigheten ved skifting med radiostyrt skiftelokomotiv skal ikke overskride 30 km/t. B 3.10 Bruk av bremser B Bruk av bremser Ved skifting skal fører kunne stanse skiftet på den til enhver tid oversiktlige strekningen. Vurderer signalgiver at bremseveien blir lang eller at skiftet ikke kan stanses på den oversiktlige strekningen, skal signal «sakte» gis i god tid før signal «stopp». Det må utvises stor forsiktighet ved skifting med slakke kobbel (rykk og støt).

47 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 47 av 219 B Bremsesko Bremsesko skal oppbevares slik at uvedkommende ikke får tak i disse. Bremsesko som ikke er i bruk skal plasseres på forhåndsdefinert plass. Bremsesko skal legges på slik at flensen ligger helt inntil skinnehodets innerkant. B 3.11 Igjensetting av skift Ved avbremsing med håndbrems/parkbrems skal det minst være bremseprosent som angitt nedenfor: Fall: Nødvendig bremseprosent: /00 3 % /00 8 % /00 11 % B 3.12 Hensetting B Hensetting av skift (vogner) Vogner som hensettes skal sikres med håndbrems/parkeringsbrems og /eller bremsesko. Hovedledning og styreventil(er) skal tømmes for trykkluft, koblingslanger skal henges opp i sine holdere og koblingskraner skal stenges. Under lasting og lossing skal kjøretøy fortrinnsvis sikres med bremsesko. Dette for å unngå at bremsen løser som følge av at bremseklossene senkes eller heves i forhold til hjulsentrene. B 3.13 Skifting over planoverganger B Utfyllende bestemmelse om avbrytning av skifting over planovergang Ved hensetting av vogner på spor hvor det er planovergang, skal det sørges for mellomrom mellom vognene ved overgangen, slik at denne blir fri. B Avslutning av skifting Den korrekte metoden for avslutning av skifting er 1 av 2 metoder: 1. Velg «avslutt skifting», registrer fører-id for å gjenoppta kontakt med RBC. 2. Deaktiver førerbordet. Merk: Innkjørhovedsignal D782 SKI og D371 SBO har ikke tilhørende oppstartstrekning. Dersom Skiftemodus (SH-modus) allikevel avsluttes eller det må foretas en omstart foran innkjørhovedsignalene ved Sarpsborg eller Ski, gjelder følgende: Fyll inn togdata og gjør deg klar til å trykke Start Dersom «ukjent posisjon» vises i DMI under oppstarten, kontakt togleder og forklar situasjonen Togleder gir tillatelse til å kjøre med Særlig ansvar (SR-modus) via formular 07, punkt 1 Kontakt TXP dersom innkjørhovedsignalet ikke viser kjør

48 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 48 av 219 Trykk Start når du er klar til å kjøre, kvittér SR-modus Trykk på hastighetsgiveren for å se tillatt hastighet, denne vil da være et sted mellom 0 km/t og 40 km/t, avhengig av avstanden frem til innkjørhovedsignalet. Jo nærmere signalet du står, jo lavere er tillatt hastighet Kjør inn på stasjonen i tillatt hastighet, og kvittér for overgangen til nivå ATC SE/NO når dette vises i DMI Du vil sannsynligvis få Kjøring med full overvåkning (FS-modus) rett etter kvittering, og deretter få overgang til nivå ATC SE/NO ved passering av LT-skiltet (Level Transmission/Nivåovergang) B 3.17 Forsiktighetsregler for skiftebetjening B Bestemmelser om forsiktighetsregler for skiftebetjening. Følgende er ikke tillatt: a) Å oppholde seg på steder på kjøretøy som ikke er beregnet for dette, eller hvor det kan oppstå klemfare fra dører, plattformer, ramper m.m. når kjøretøyet er i bevegelse. b) Å gå i mellom, for til- og frakobling av vogner som er i bevegelse, med mindre vognene er tilkoblet trekkraftkjøretøy. c) Å gå i mellom kjøretøy som er i bevegelse for å kople, hvis avstanden mellom kjøretøyene ikke er tilstrekkelig stor eller hvis kjøretøyet har stor fart. d) Å gå i mellom for å kople, hvis lokomotiv med underliggende plog er i bevegelse mot kjøretøy. Øvrige forsiktighetsregler: a) Hopp ikke på/av kjøretøy når farten er stor, når føret er glatt eller når det er dårlig sikt. b) Hopp ikke på/av kjøretøy som er i bevegelse uten å se deg godt for, vær oppmerksom på sporveksellodd o.l. som du kan støte mot. c) Stå ikke i døråpningen på vogn med skyvedør og ta aldri tak på en slik måte at du kan bli klemt om døren skulle slå igjen. Dette kan også skje om vognen står stille, hvis den får støt fra annet kjøretøy i bevegelse. d) Det er ikke tillatt å oppholde seg på eller støtte seg mot deler av vogn som har gul/svart varselfarge. Disse vognene er utstyrt med vogngulv eller -kasse som er fjærende i vognens lengderetning. Ved rykk og støt kan vogngulv eller -kasse forskyves over de merkede områdene. e) Det er forbudt å sitte, henge eller stå på bufferen eller koblingsanordninger når kjøretøyet er i bevegelse. f) Stå ikke på sidestigtrinn ved kjøring gjennom pakkhusporter eller lignende. Vær særlig forsiktig når det er høye snøkanter langs sporet. g) Vær forberedt på tilbakerykk under kobling. h) Bruk sikkerhetshåndtaket når du bøyer deg under bufferne og vær oppmerksom på stigtrinn og lignende fremstikkende vogndeler hvor klær kan henge seg fast. i) Gå etter koblingen ut på samme side som du gikk inn mellom vognene. j) Unngå så vidt mulig å koble kjøretøy som befinner seg i sporveksler. Må dette likevel gjøres vær oppmerksom på tungestenger, graver og skinnekryss. k) Bruk fortrinnsvis den stillestående vognens kobbel, men gå ikke baklengs i sporet hvis vognene kommer i bevegelse. l) Steng koblingskran for trykkluftslanger før slangene kobles fra hverandre. Slangene kan ellers, pga. trykket, bli slått til siden og skade deg alvorlig.

49 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 49 av 219 m) Sjekk at koblingskranen er stengt før slangen løsnes fra blindkobling på trekkraftkjøretøy. n) Det er ikke tillatt å hoppe på vogner i bevegelse med bevegelige oppstigningshåndtak.

50 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 50 av Klargjøring av tog I. Krav til jernbaneforetak 4.1. Lasting av vogner ( 4-1) Jernbaneforetaket skal ha bestemmelser om lasting av vogner som ivaretar krav til: a) avsporingssikkerhet, b) profilbegrensninger, c) aksellast og d) lastsikring Sammenkobling av kjøretøy ( 4-2) Jernbaneforetaket skal ha bestemmelser om sammenkobling av kjøretøy som ivaretar krav til funksjonsdyktige grensesnitt mellom kjøretøy som skal kobles sammen. Funksjonsdyktige grensesnitt skal kunne overføre: a) trekk- og trykkrefter i togets lengderetning, b) signaler for automatisk virkende bremsesystemer, c) signaler for funksjonsprøving av bremser og andre sentralt styrte systemer, d) informasjoner om tilstand til sentralt styrte tekniske systemer og e) energi mellom enheter ved krav om dette Beskrivelse av teknisk funksjonsdyktighet ( 4-3) Jernbaneforetaket skal ha bestemmelser om teknisk funksjonsdyktighet for kjøretøy. Bestemmelsene skal minst omfatte: a) aksellast, b) tomvekt, c) lengde over buffere, d) profil, e) bremsesystemer med inndeling, f) hastighet, g) begrensninger for hvor i toget kjøretøy kan plasseres og h) begrensninger for hvilke strekninger kjøretøy kan brukes på Opplysninger om tog ( 4-4) 1. Jernbaneforetaket skal ha bestemmelser som ivaretar krav til opplysninger om tog som infrastrukturforvalter krever for å kunne kjøre toget. 2. Opplysningene skal omfatte: a. identifisering av toget, b. identiteten til det jernbaneforetaket som har ansvaret for toget, c. togets faktiske lengde, d. om et tog transporterer passasjerer eller dyr til tross for at en slik transport ikke er planlagt, e. alle driftsmessige begrensninger (lasteprofil, hastighetsbegrensninger osv.) med angivelse av aktuelle kjøretøy, f) opplysninger som infrastrukturforvalter krever for å transportere farlig gods.

51 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 51 av Jernbaneforetaket skal sørge for at opplysningene nevnt i annet ledd er tilgjengelige for infrastrukturforvalter før togets avgang. 4. Jernbaneforetaket skal underrette infrastrukturforvalter om alle endringer av togets egenskaper som vil kunne påvirke togets yteevne, eller alle endringer som kan påvirke togets evne til å benytte det tildelte ruteleiet Utfyllende bestemmelser om opplysninger om tog 1. Jernbaneforetaket skal gi opplysninger om togets bruttovekt og trekkrafttype. Jernbaneforetak som frakter farlig gods skal forholde seg til ADR/RID-forskriftene. Jernbaneforetakene skal som et minimum oppgi hvor i toget farlig gods er plassert i vognrekkefølgen, vognnummer, UN-nummer og fareseddel. 2. Jernbaneforetaket kan oversende opplysningene om det enkelte toget på to forskjellige måter: a. ved at jernbaneforetaket oversender planforutsetningene (lengde, bruttovekt, trekkrafttype osv.) for et tog som kjøres med faste togsett/togstammer i hele ruteterminen, og oversender endringer i forhold til denne planforutsetningen fortløpende. Eventuelle endringer fra planforutsetningene må oversendes til Bane NOR og godkjennes før toget kjøres fra utgangsstasjonen b. ved at jernbaneforetaket oversender opplysningene om hvert enkelt tog fortløpende før toget kjøres fra utgangsstasjonen Interne bestemmelser om opplysninger om tog For Bane NORs tog gjelder i tillegg følgende: Føreren skal muntlig informere toglederen om lengde, vekt, framføringshastighet samt hvilke vogner som inneholder farlig gods, i de tilfellene dette ikke er oppgitt i kunngjøringen. Toglederen skal notere nødvendige opplysninger i graf Funksjonstesting og kontroll ( 4-5) Jernbaneforetaket skal ha bestemmelser om funksjonstesting og kontroll av kjøretøy og togs funksjoner som angår kjøring og stansing av tog, og av øvrige tekniske systemer på kjøretøyet som kreves utført for å sikre at de fungerer i overensstemmelse med de krav som stilles.

52 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 52 av 219 II. Spesielle bestemmelser om bremser 4.6. Gjennomgående automatisk bremsesystem ( 4-6) 1. Kjøretøyene i toget skal være koblet til det gjennomgående automatiske bremsesystemet. 2. Den automatiske bremsen skal være virksom på første og siste kjøretøy i toget. 3. Hvis toget utilsiktet deles, skal de atskilte delene automatisk bringes til stopp ved maksimal aktivering av bremsene Vogner med håndbrems eller parkeringsbrems ( 4-7) Det skal være tilstrekkelig antall vogner med håndbrems eller parkeringsbrems til at toget kan fastholdes i største stigning eller fall på den banestrekningen toget skal kjøre. Bremsesko eller lignende kan nyttes i stedet for håndbrems eller parkeringsbrems Når funksjonstesting av bremser (bremseprøving) skal foretas ( 4-8) 1. Fullstendig bremseprøve skal foretas: a) når vogner er skiftet sammen og trekkraftkjøretøyet er koblet til, b) minst en gang i døgnet eller etter et opphold på 2 timer, eventuelt etter opphold på mer enn 1 time ved temperatur lavere enn 15 C eller c) på vogner som settes inn i toget underveis. 2. Gjennomslagsprøve skal foretas når: a) annen førerbremseventil eller førerbremseanlegg skal brukes, b) hovedledningen har vært stengt og åpnet foran siste vogn, c) kjøretøy er koblet fra eller til, d) førerbremseanlegg legges i nøddrift eller e) bremseprøve er foretatt med stasjonært bremseprøveanlegg. 3. Forenklet prosedyre kan erstatte bremseprøve etter: a) til- eller frakobling av ekstra trekkraftkjøretøy, b) frakobling av vogner eller trekkraftkjøretøy i slutten av toget eller c) bytte av førerrom på motorvognsett uten togdiagnosesystem Bremseprøving ( 4-9) 1. Bremseprøvene skal omfatte alle bremsesystemer som brukes til driftsbremsing og nødbremsing av toget. 2. Ved bremseprøving skal trykkluftbremsen prøves med en trykksenking i hovedledningen på maksimalt 0,5 bar. 3. Ved fullstendig bremseprøve i tog med trykkluftbremser skal tettheten i bremsesystemet kontrolleres ved at ettermatingen til togets hovedledning stenges. Det skal kontrolleres at trykket i hovedledningen ikke reduseres med mer enn 0,5 bar i løpet av ett minutt, eventuelt 0,7 bar i løpet av ett minutt ved temperaturer lavere enn 15 C. Etter at trykket igjen er stabilisert på 5 bar, skal det kontrolleres at bremsene tilsetter og løser på samtlige vogner med innkoblet brems. 4. Ved gjennomslagsprøve i tog med trykkluftbremser skal det kontrolleres at bremsene tilsetter og løser på siste vogn i toget. Ved temperaturer lavere enn 15 C skal det også kontrolleres at alle bremsene i toget er løse etter prøven. Jernbaneforetaket kan fastsette

53 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 53 av 219 bestemmelser om at gjennomslagsprøve kan foretas på første vogn bak bruddstedet når dette er tilstrekkelig for å fastslå trykkluftbremsenes funksjonsdyktighet.

54 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 54 av KLARGJØRING AV TOG B 4.1 Lasting av vogner B Forhold som er bestemmende for togsammensetning Plassering av følgende vogner er bestemmende for togsammensetningen: vogner med virksomme bremser 2- eller 3-akslet vogn, mellom boggivogner vogner med farlige stoffer spesialvogner snøploger og sporrensere, m.m. vogner med spesiell last B Spesialtransport Transporter med last utover lasteprofilet eller som av annen årsak må kjøres som spesialtransport skal godkjennes og være merket. Alle henvendelser vedrørende spesialtransporter skal gjøres til spesialtransporter@banenor.no B Uvirksomme snøploger og sporrensere mv. Uvirksom sporrenser og uvirksom vingeplog (bygget på alminnelig vognunderstell) skal kobles inn som siste vogn i toget. Plogutstyret skal være sikkert fastlåst i løftet og/eller innslått stilling, og skal ikke rage utenfor lasteprofilet. Bærefjærene skal ikke være blokkert. Vingeplog skal ha betjening hvis den kan komme til å «arbeide» selv om plogutstyret står i løftet stilling. Største tillatte kjørehastighet skal være påmalt kjøretøyet. Merk: Uvirksom sporrenser litra Xbv (etterhengt høyfjellsmodell) skal bare kjøres i tog bestående av trekkraftkjøretøy og sporrenser. Plogen skal være sikret i løftet stilling, og sporrenseren skal ha betjening som overvåker plogtrallen. B Tankvogner uten skvalpeskott Det tillates ikke å fremføre vogn med tank som ikke har mellomvegger eller skvalpeskott, dersom fyllingsgraden er mellom 80 % og 20 %. I de tilfeller fyllingsgraden er mellom 80 % og 20 % må fører sørge for at fyllingsgraden enten blir over 80 % eller under 20 % før transport. Avvik fra dette kan føre til økt fare for avsporing. For tanker uten skvalpeskott, med volum inntil 7500 liter, er det ved transport ingen begrensninger i forhold til fyllingsgrad. B 4.2 Sammenkobling av kjøretøy B Kobling av kjøretøy Ved sammenkobling av kjøretøy skal skrukoblet/koblingsstaget alltid kobles først, deretter slangekobling for trykkluftbremser, mateledning/apparatledning og eventuelt andre koblinger. Ved frakobling skal skrukoblet/koblingsstaget alltid frakobles sist.

55 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 55 av 219 Sammenkobling med skrukobbel: Koblet skal strammes så mye at bufferne berører hverandre. Kobbel som ikke er i bruk skal henges i blindkoblingen. Ved sammenkobling i kurver, der bufferskivene ikke berører hverandre på den ene siden, skal koblet strammes slik at avstanden mellom bufferskivene halveres. Dersom dette ikke lar seg gjøre, må koblene etterstrammes når vognene er skiftet til et rett spor. Ved frakobling av vogner, kan det være nødvendig å slakke koblene før skiftet kjører inn i kurven. Sammenkobling med koblingsstag: Smørenippel Spak Fig1 Alle koblingsstag skal være merket med produsent og produksjonsnummer. Hold koblingsstaget på koblingspunktets høyde (H). Bruk fortrinnsvis kile for å regulere høyde. Trekk ut sikringsknappen (se fig 2) og beveg samtidig spaken i pilens retning. Fig2. Fig3 I denne tilstand må det IKKE kjøres med hengeren Etter sammenkobling med koblingsstag skal det kontrolleres at koblingen har gått i lås. Fig 2 viser sikringsknappens sikre stilling etter sammenkobling. Problem med sammenkoblingen som vist på fig 3 løses på følgende måte: Hold koblingsstag Kjør litt frem og tilbake Kontroller på nytt Frakobling av vogner med koblingsstag Åpne koblingen Kjør bort Rockinger kobling: Rockingerkoblinger som benyttes på skinnegående kjøretøy skal være dimensjonerte. Det er kun tillatt å koble til én vogn eller én henger i hver ende. Maks tillatt tilkoblet vekt er 30 tonn. De største hengerne har en egenvekt på 8 tonn og lasteevne på 20 tonn. Dette gir en totalvekt på 28 tonn. Noen vogner har rockingerkobling i én ende og en totalvekt over 30 tonn. Disse kan ikke transporteres fullastet i rockingerfeste.

56 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 56 av 219 Slangekoblinger: Hovedledningen skal alltid kobles. Mateledning skal alltid kobles der kjøretøy er utstyrt med dette. Dette gjelder også der bare deler av vognstammen er utstyrt med mateledning/apparatledning. Koblingskraner: Ved betjening av koblingskraner med sperrehåndtak skal det kontrolleres at sperrehåndtaket har kommet i låsehakket. Stoppknaster skal være hele og i orden. Ved åpning av koblingskraner skal alltid kranen på siden med trykktilførsel åpnes først. Ved frakobling bør begge kraner stenges samtidig. Hvis dette ikke er mulig, skal koblingskran på kjøretøyet som ikke har trykktilførsel stenges sist. Koblingsslanger: Slangekoblinger som ikke er i bruk skal være hengt opp i sine blindkoblinger eller opphengningsjern under togframføring og skifting. Koblingslangene for apparatluftledningen/mateledningen er utstyrt med spesielle koblingshoder som på baksiden (ryggen) har innstøpt to ribber som danner et kryss. Selve koblingen er speilvendt i forhold til den normale, som brukes på hovedledningsslangene, og skal derfor ikke kunne sammenkobles med denne. Togvarmekabel: Ved kobling av togvarmekabel, skal den som kobler ha togvarmenøkkelen i lomma. B Ansvar for tilkobling av kjøretøy Fører har ansvar for at kobling mellom trekkraftkjøretøyene, og mellom trekkraftkjøretøy og første vogn er korrekt utført. Herunder korrekt innmating i DMI. B Ansvar for sammenkobling mellom vogner Den som utfører sammenskiftingen av tog, har ansvar for at all sammenkobling blir riktig utført. B 4.3 Beskrivelse av teknisk funksjonsdyktighet B Bruk av kjøretøy i Bane NOR (unntatt vogner) Det kreves vognkort fra Bane NOR med gyldig teknisk kontrollfrist for alle kjøretøy som benyttes med Bane NOR som ansvarlig for bruken. Unntak kan gjøres når kjøretøyets vedlikeholdstilstand kontinuerlig følges opp i vedlikeholdssystemet til annet jernbaneforetak med lisens- og sikkerhetssertifikat for å drifte kjøretøyet i Norge. Det forutsettes at: - kjøretøyet har tillatelse for aktuell bruk med BN som ansvarlig - rapporteringsrutiner om bruken som muliggjør oppfølging av kjøretøyet i det andre

57 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 57 av 219 jernbaneforetakets vedlikeholdssystem er etablert - det andre jernbaneforetaket raskt dokumenterer vedlikeholdsstatus og utført vedlikehold overfor BN når BN etterspør dette Framføringsansvarlig på utenlandsk innleid kjøretøy må påse at førerbasert vedlikehold ivaretas. B Betjeningshåndbok for bruk og vedlikehold av trekkraftkjøretøy Bane NOR benytter/disponerer mange forskjellige typer trekkraftkjøretøy. Disse skal være utstyrt med egen bok som beskriver operasjonell bruk og vedlikehold for den type kjøretøy. Herunder Betjeningshåndbok for fører, Operasjons- og vedlikeholdshåndbok eller tilsvarende. B Krav til driftssikkerhet Kjøretøyet skal være i driftssikker stand. Det skal kun benyttes godkjent kjøretøy og det skal dokumenteres at kjøretøyet blir regelmessig kontrollert og vedlikeholdt samt oppfyller de til enhver tid gjeldende krav til sikkerhet. Dokumentasjon skal angi revisjonsintervall for alle typer kjøretøy som benyttes. Samt angi begrunnelse for valgt revisjonsintervall. Dersom det benyttes et system med periodisk revisjon av kjøretøyet skal dette merkes som følger: 6 REV X REV angir 6 års revisjonstermin, 4 REV 4 års revisjonstermin osv. X angir utførende verksted og angir dato for utført revisjon. Dersom det benyttes et system som ikke er basert på regelmessige revisjoner skal det dokumenteres og godkjennes av Bane NOR at det valgte vedlikeholdskonseptet gir tilfredsstillende sikkerhet. B Bruk av vogner utover fastsatt revisjonstermin Når forholdene gjør det nødvendig (vognknapphet, forsinkelser under framføringen), kan vognene nyttes i 3 måneder utover den fastsatte revisjonstermin. Vognene skal i slike tilfeller ha tilleggspåskrift «+3M» etter den revisjonsdato som er angitt på vogn. B Tilsyn med kjøretøyet i driften Det påligger alt driftspersonale i den utstrekning det er mulig, å legge merke til eventuelle uregelmessigheter med kjøretøyet. B 4.4 Opplysninger om tog B Vognopptak BN skal ha opplysninger om togets sammensetning. Vognopptak skal foretas for alle tog.

58 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 58 av 219 Fast vognopptak (se B 1.7) kan erstatte ordinær føring av vognopptak ved framføring av ikke lastet trekkraftkjøretøy, uten tilkoblede kjøretøy. På trekkraftkjøretøy hvor forhåndsbestemte togdata kan velges i førerpanelet, anses dette som tilfredsstillende vognopptak. Merk: Ved framføring av tog med lett tilhenger/vogn, aksellast < 5 tonn, skal dette angis i vognopptaket. Dersom vogner skiftes inn eller ut underveis, eller bremser stenges eller vogner lastes/losses, skal vognopptaket ajourføres. B Grunnlag for vognopptak Opplysningene til vognopptaket hentes fra vognmerkelappen og vognens vegg, langbjelke, bremsesystem og last. Hvis vognmerking mangler, nyttes følgende tabell: Bremsetype Bremsegruppestiller Lastveksel Som bremset vekt skal regnes R-brems I stilling «R» Uten Påført bremset vekt, eventuelt 130 % av tomvognsvekten. 1) P-brems Uten, eller i stilling «P» Uten Tomvognsvekten 1) eventuelt påført bremset vekt. P-brems I stilling «P» Håndstilt 2) Påført bremset vekt for henholdsvis «Lastet» og «Tom». 2) P-brems " Automatisk Påført bremset vekt for henholdsvis «Lastet» og «Tom» (gjeldende for stilling «P») P-brems " Lastbremseautomat Enten påført bremset vekt i tabell ved bremsegruppestilleren i stilling «P» eller vognens bruttovekt inntil påført grense (f.eks. «Max 25 t»). G-brems Uten Uten Håndstilt Automatisk lastbremseautomat 80 % av bremset vekt. 1) Med tomvognsvekten forstås den del av vognens vekt i tom tilstand som faller på de bremsede aksler. 2) Hvis omstillingsvekt eller bremset vekt ikke er angitt skal lastvekselen stilles i stilling «Tom» og som bremset vekt regnes tomvognsvekten.

59 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 59 av 219 Tog framført i bremsegruppe G (Bremsetabell II): Vognens Bremsegruppestiller bremsetype Uten, eller i stilling G-bremser «G» G-bremser G-bremser Uten, eller i stilling «G» Uten, eller i stilling «G» Lastveksel Uten Håndstilt Automatisk (tomlast) Som bremset vekt skal regnes Tomvognsvekten eller eventuelt påført bremset vekt. Påført bremset vekt for «Lastet» eller «Tom» Påført bremset vekt for «Lastet» eller «Tom» (for stilling «G») G-bremser Uten, eller i stilling «G» Automatisk (kontinuerlig) Enten påført bremset vekt i tabell ved bremsegruppestilleren i stilling «G» eller vognens bruttovekt inntil påført grense (f.eks. «Max 25 t») B 4.5 Funksjonstesting og kontroll B Omlegging av bremsegruppestiller/bruk av løseventiler Om det i et tog må foretas omlegging av bremsegruppestiller/bruk av løseventiler på en eller flere kjøretøy i et bremseprøvet tog, skal det alltid foretas en funksjonstest av bremsene. Bruk av løseventil på trekkraftkjøretøy med enkeltvirkende styreventil er unntatt fra dette. B ETCS ombordutstyr Den del av ETCS-utstyret som overvåker togets hastighet og aktiverer togets bremser dersom tillatt hastighet overstiges. Alle kjøretøy utrustet med ETCS skal alltid ha dette innkoblet under kjøring. Det er angitt i strekningsbeskrivelsen hvilke strekninger som er utrustet med ERTMS. B Sikkerhetsbremseapparat Trekkraftkjøretøy skal ha virksomt sikkerhetsbremseapparat (system for årvåkenhetskontroll). I tog med flere forspannlokomotiver er det tilstrekkelig at bare første lokomotiv har virksomt sikkerhetsbremseapparat. Merk: hvis det oppdages funksjonsfeil på sikkerhetsbremseapparat ved uttak, skal trekkraftkjøretøyet ikke benyttes før feilen er utbedret. B 4.6 Gjennomgående automatisk bremsesystem B Forskjellige bremsesystemer Automatiskvirkende brems kan deles inn i: Ikke gradvis løsbare bremser. Disse løser helt ut selv ved en mindre trykkøkning i hovedledningen, og bremsesylinderen tømmes raskere enn hjelpeluftbeholderen ettermates fra hovedledningen. Ved hyppig tilsetting og løsing vil bremsekraften avta. Bremsen betegnes som utmattbar.

60 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 60 av 219 Gradvis løsbare bremser. Ved denne type bremser vil forrådsbeholderen fylles før bremsen er helt løs, og bremsen er ikke helt løs før trykket i hovedledningen og luftbeholderen er like stort som da bremsingen ble innledet. Bremsen betegnes som ikke utmattbar. Gjennomgående automatiskvirkende brems: Kjøretøy med trykkluftbrems er utstyrt med gjennomgående hovedledning, styreventil med beholder(e), avstengningskran(er), bremsesylinder(e), omstillingsanordning(er), koblingskraner og koblingsslanger. Det mekaniske utstyret består av trekkstenger, balanser, bremsebelegg og skiver eller bremseklosser. På trekkraftkjøretøy finnes i tillegg kompressor, luftbeholdere, reguleringsventiler og overvåkningsutstyr. Bremsene er automatiskvirkende, dvs. at bremsene tilsettes med full bremsevirkning i hele toget om det oppstår brudd i hovedledningen. Trykket i hovedledningen skal normalt være 5,0 bar ved løs brems. Alle styreventiler har mulighet for avstengning. Med avstengt styreventil framføres vognen som ledningsvogn. Bremsegruppestiller kan ha omstilling G-P eller G-P-R. Tog kan i tillegg være utstyrt med elektrodynamisk brems (ED-brems), hydrodynamisk brems, magnetskinnebrems, pussebrems og oppvarmings-/avisningsbrems (for skivebremset kjøretøy). Noen vogner har gjennomgående mateledning/apparatledning med avstengningskraner, trykkreduksjonsventiler og koblingskraner med koblingsslanger. B Forskjellige bremsegrupper Etter virkemåten kan de automatiskvirkende bremsene inndeles i R-bremser, P-bremser og G- bremser: R-bremser: hurtigvirkende med høy avbremsing, som kjennetegnes ved at bremsegruppestilleren står i stilling R, eller hvor omstilling mangler, ved påskrift R. P-bremser: hurtigvirkende, og kjennetegnes ved at bremsegruppestilleren står i stilling P, eller hvor omstilling mangler, ved påskriften KE-P, Hik-P eller tilsvarende. G-bremser: langsomtvirkende, og kjennetegnes ved at bremsegruppestilleren står i stilling G, eller hvor omstilling mangler, ved påskriften KE-G eller tilsvarende.

61 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 61 av 219 Forskjellen mellom R, G og P-bremser ligger i bremseprosenten og i tilsettings- og løsetidens lengde. Ved fullbremsing, når hovedledningstrykket senkes med 1,5 bar, skal tidene være innenfor intervallene. Tid i sekunder for Bremsetype Tilsetting Løsing R-brems P-brems G-brems B Avstengningshåndtak ved vognsidene

62 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 62 av 219 B Omstillingshåndtakenes utseende Det finnes to typer omstillingsordninger: Bremsegruppestiller (kuleformet omstillingshåndtak) som kan ha omstilling G-P eller G-P-R. Lastvekselstiller (vinkelformet omstillingshåndtak) som har omstilling Tom - Last/Tom - Halv - Full. B Omstillingshåndtakenes stillinger

63 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 63 av 219 B Angivelse av bremset vekt

64 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 64 av 219 GODSVOGNER Vogner med håndstilt lastveksel Hvis bremset vekt eller omstillingsvekt ikke er angitt skal lastvekselhåndtaket stilles i stilling «Tom», og vognens bremsede vekt beregnes etter de generelle bestemmelser. Tom Last Vognens bremsede vekt er angitt for henholdsvis stilling «Tom» og stilling «Last». Når vognens bruttovekt uten avrunding er mindre enn omstillingsvekten skal lastvekselstilleren stilles i stilling «Tom». Når vognens bruttovekt uten avrunding er lik eller større enn omstillingsvekten skal lastvekselstilleren stilles i stilling «Last». Hvis bremset vekt eller omstillingsvekt ikke er angitt skal lastvekselhåndtaket stilles i stilling «Tom», og vognens bremsede vekt beregnes etter de generelle bestemmelser. GODSVOGNER Vogner med automatisk lastveksel Tallet 1 angir ved hvilken bruttovekt lastvekselen automatisk omstilles. Er bruttovekten mindre enn 1 angis bremset vekt av 2 i bremsegruppe G og av 3 i bremsegruppe P. Er bruttovekten lik eller større enn 1 angis bremset vekt av 4 i bremsegruppe G og av 5 i bremsegruppe P. Det oppnås større bremset vekt i stilling «Last» enn i stilling «Tom». Den svakeste bremsevirkning oppnås når håndtaket står i venstre stilling (sett mot vognsiden). De fleste godsvogner har lastbremseautomater som automatisk og kontinuerlig forandrer bremsekraften i forhold til vognens bruttovekt. Noen godsvogner har automatisk lastveksel som omstilles automatisk etter vognens bruttovekt.

65 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 65 av 219 Automatisk lastveksel med omstillingsvekt: Automatisk kontinuerlig lastveksel (bremser bruttovekten inntil maks 30t.): B Plassering av vogner med virksomme bremser i tog Plassering av vogner med virksomme bremser er bestemmende for togsammensetningen. Vogner utstyrt med virksomme trykkluftbremser og parkeringsbremser skal være plassert slik i toget at hver del, dersom dette deles, skal ha så stor bremset vekt at det kan fastholdes i største fall eller stigning på vedkommende strekning. For å oppnå dette, må bremseprosenten minst svare til det som i bremsetabell II er foreskrevet for 15 km/t i vedkommende fall. B 4.7 Vogner med håndbrems eller parkeringsbrems Før kjøringen påbegynnes skal håndbremser kontrolleres ved å prøve bevegelighet og tilsetting. For å fastholde toget i største stigning eller fall på vedkommende strekning, må bremseprosenten minst svare til det som i bremsetabell II er foreskrevet for 15 km/t i vedkommende fall. Som bremset vekt på vogner med parkeringsbrems eller håndbrems, bremses bruttovekten opp til merket bremset vekt. Dersom dette ikke er mulig å oppnå, må bremsesko brukes. Eksempel: Vognen bruttovekt Bremset vekt kg 16 tonn 16 tonn 21 tonn 21 tonn 24 tonn 24 tonn 38 tonn 24 tonn

66 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 66 av 219 Bremset vekt for bremsesko: Bremset vekt for en bremsesko er lik den aktuelle bruttovekten på akselen hvor bremsesko er pålagt opp til 10 tonn. Aksellasten beregnes ved å dividere vognens bruttovekt på antall aksler på vognen. Eksempel: Antall aksler på vognen 2 aksler 4 aksler Bruttovekt Lasten på én aksel bruttovekt/antall aksler 12 t 6 t 6 t 20 t 10 t 10 t 22 t 11 t 10 t 20 t 5 t 5 t 40 t 10 t 10 t 80 t 20 t 10 t Bremset vekt Når bremsesko benyttes skal den ikke legges på en aksel hvor det allerede er parkeringsbrems/håndbrems. B 4.8 Når funksjonstesting av bremser (bremseprøving) skal foretas 1. Fullstendig bremseprøve skal foretas: a) Ved utgangssted (utgangsstasjon og/eller sted på linjen eller stasjon der togets sammensetning, bremsekraft og/eller bruttovekt endres) b) Når vogner er skiftet sammen og trekkraftkjøretøyet er koblet til c) minst en gang i døgnet eller etter et opphold på 2 timer, eventuelt etter opphold på mer enn 1 time ved temperatur lavere enn -15 C eller d) på vogner som settes inn i toget underveis 2. Gjennomslagsprøve skal foretas når: a) annen førerbremseventil eller førerbremseanlegg skal brukes b) hovedledningen har vært stengt og åpnet foran siste vogn, c) kjøretøy er koblet fra eller til d) førerbremseanlegg legges i nøddrift e) bremseprøve er foretatt med stasjonært bremseprøveanlegg 3. Forenklet prosedyre kan erstatte bremseprøve etter: a) til- eller frakobling av ekstra trekkraftkjøretøy b) frakobling av vogner eller trekkraftkjøretøy i slutten av toget c) bytte av førerrom på motorvognsett uten togdiagnosesystem 4. ETCS bremsetest skal gjennomføres: a) Ved uttak b) Etter at systemet har vært isolert (IS) c) Etter at systemet har vært spenningsløst (NP) d) Ved gjenopptagelse etter systemfeil (SF)

67 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 67 av 219 B 4.9 Bremseprøving Tog skal ikke forlate utgangssted før fullstendig bremseprøve er foretatt og godkjent. Fører har ansvaret for at bremseprøven i tog blir utført og at den blir gjennomført etter bestemmelsene. Som bremseprøver må det bare brukes personale som er godkjent til slik tjeneste. Bremseprøven skal foretas med den førerbremseventil eller det førerbremseanlegg som siden skal brukes under kjøringen, unntatt når prøven tas med stasjonært bremseprøveanlegg. B Lading av togets bremsesystem Når det er klart for lading, skal bremsesystemet fylles på følgende måte: Bremsesystemet fylles så hurtig som mulig (gjerne med høytrykks løsestøt hvis førerbremseventilen eller -anlegget har dette) til hovedledningen holder 5 bar. Deretter holdes hovedledningen på 5 bar med førerbremseventilen i kjørestilling. Systemet er ikke ferdig ladet før A-kammeret i styreventilene har stabilisert seg på 5 bar. Merk: I perioder med spesielt lave temperaturer, strekker ikke trekkraftkjøretøyenes alkoholforstøver eller tørkeanlegg til for å hindre problemer med frost eller utettheter i togenes trykkluftanlegg. Det må da tilsettes frosthindrende middel direkte i togets hovedledning før tilkobling av kjøretøyet. Rutine for bruk av frosthindrende middel: 1. Togets bremsesystem lades. 2. Hovedledningen tømmes. 3. Hovedledning deles mellom trekkraftkjøretøy og første vogn. 4. Hell i 0,1 liter frosthindrende middel. Vognens koblingskran skal være åpen og slangen holdes så høyt at en er sikker på at middelet renner inn i vognens hovedledning. 5. Fyll opp togets hovedledning. Væsken er spritbasert og derfor meget brannfarlig. Tiltaket skal normalt foretas på utgangsstasjon etter fylling av toget og før trykksenkningen under bremseprøven, men kan ved behov gjentas underveis. Tetthets- eller bremseprøve må ikke foretas før hovedledningstrykket har stabilisert seg på 5,0 bar. Fører skal melde fra til bremseprøveren hvis ladetiden er unormalt lang eller kort i forhold til togstørrelsen. Ved lading fra stasjonært anlegg skal trykket i hovedledningen ikke overstige 4,7 bar. B Bremseprøverens plikter under lading av tog Bremseprøveren skal kontrollere at: 1. håndbremser er helt løse 2. det ikke er lekkasjer (evt. lekkasjer utbedres) 3. skrukobbel er tilskrudd etter bestemmelsene 4. skrukobbel som ikke er i bruk er hengt opp 5. sikkerhetsjern er hele og på plass

68 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 68 av koblingsslangene er koblet, at de tilhørende koblingskranene er helt åpne, at koblingsslanger som ikke brukes er festet i sine holdere (koblingsmunnstykket må være rent for snø, sand o.l.), og at tilhørende koblingskraner er stengt 7. det ikke er blitt krysskoblet for vogner som har to koblingsslanger i hver ende 8. bremsegruppestilleren (G-P-R) står i den stilling som svarer til togets bremsegruppe, og at antallet bremsegruppestillere i en annen stilling ikke overskrider det tillatte 9. bremsen (styreventilen) er innkoblet med mindre vognen: o er merket med «Brems ubrukbar» o ikke kan gå med innkoblet brems pga. togets bremsegruppe 10. bremseklosser eller bremsebelegg er i forskriftsmessig stand. Hvis ikke noe annet er angitt i kjøretøyets Betjeningshåndbok for fører eller operasjons- og vedlikeholdshåndbok, skal tykkelsen ikke på noe sted være mindre enn: o 10 mm for bremseklosser av støpejern o 6 mm for bremsebelegg og kunststoffklosser o ikke tillatt med utenpåliggende 11. løpeverk på boggier er i orden o Hjul er uten synlige skader, eventuell avbrenningslakk har ikke flasset av, og at akselkasser ikke lekker fett (tegn på varmgang) 12. lastvekselstillere står i korrekt stilling Betjeningshåndtaket skal stå i stilling «Tom»: o på vogner med påskrift for bremset vekt og omstillingsvekt når bruttovekt uten avrunding ikke når opp til omstillingsvekten o på vogner når tall for omstillingsvekt mangler 13. bærefjærer er uten brudd og ligger i korrekt leie på akselkassen 14. klaringen mellom bærefjærklave og anslag på langbjelke er som foreskrevet: o Lange/Doble fjærlenker: 15 mm o Korte/Enkle fjærlenker: 10 mm o UIC- merkede vogner med korte/enkle fjærlenker:15 mm o For vogner med boggi type Y25 kontrolleres at det er klaring mellom akselkasse og boggiramme, og at det ikke er ferske merker etter anslag. o Bufferfeste og -stammer på siste vogn i toget er i orden. 15. HL er åpen gjennom hele toget 16. det er påsatt ett sluttsignal B Overlading Med overlading menes at styreventilens styrekammer (A-kammer) har høyere trykk enn HL når bremsene skulle vært løse. Har det under ladingen oppstått overlading, skal bremseprøveren etter konferanse med fører fjerne overladingen ved hjelp av løseventilene. Har trekkraftkjøretøy førerbremseventil/-anlegg med anordning for utjevning av overlading, kan overladingen, i de fleste tilfeller, fjernes ved hjelp av denne. Bremseprøve må ikke påbegynnes før hovedledningstrykket og A-kammertrykket har stabilisert seg på 5,0 bar.

69 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 69 av 219 B Fullstendig bremseprøve (utførelse) 1. Førerbremseventilens ettermating av luft til hovedledningen stenges. Trykket i hovedledningen må ikke synke mer enn 0,5 bar i løpet av ett minutt. Ved temperatur lavere enn -15 o C godtas større lekkasje, men ikke over 0,7 bar pr min. 2. Når hovedledningstrykket er økt og stabilisert på 5,0 bar etter tetthetsprøven, gir bremseprøveren signal «Tilsett bremsen». Hovedledningstrykket senkes med maksimalt 0,5 bar. Styreventilen(e) skal ved denne trykksenkning gå i bremsestilling. I sterk kulde skal det foretas en kraftig bremsetilsetting med minst 1,0 bar trykksenkning før bremseprøven. Den nevnte trykksenkningen foretas etter konferanse mellom bremseprøver og fører. 3. Hvis trekkraftkjøretøyet er utstyrt med førerbremseventil med automatisk ettermating i driftsbremseområdet, skal fører under bremseprøven kontrollere at hovedledningstrykket ikke synker mer enn 0,2 bar under den på forhånd innstilte verdi (f.eks. fra 4,5 til 4,3 bar). 4. Om trykkfallet er større, er bremsesylinderlekkasjen så stor at ettermatingen ikke er tilstrekkelig til å holde hovedledningstrykket oppe. Fører må da avbryte bremseprøven og foreta selvløseprøve i samråd med bremseprøveren. 5. Toget må ikke kjøre før bremseprøve er gjennomført og godkjent. 6. Bremseprøveren kontrollerer at bremsene er tilsatt på alle vogner med virksom trykkluftbrems. På vogner uten bremseetterstiller skal slaglengden være fra mm, og på vogner med bremseetterstiller mm, dersom det ikke er angitt annen slaglengde på vognene. Videre må det kontrolleres at det ikke er hørbare lekkasjer i bremsesylinderne og styreventilene. På vogner med lastbremseautomat er det ikke mulig å kontrollere slaglengden. I slike tilfeller kontrolleres at bremseklossene ligger an mot hjulene. 7. Bremseprøveren gir signal «Løs bremsen». Førerbremseventilens betjeningshåndtak føres til kjørestilling. 8. Når hovedledningen er stabil på 5,0 bar kan eventuell mateledning/apparatledning åpnes. 9. Bremseprøver kontrollerer at det er luft på siste vogn med mateledning/apparatledning. 10. Bremseprøveren kontrollerer at bremsene løser på alle vogner med virksom trykkluftbrems. 11. På kjøretøy som har trykkmålere eller indikeringsanordning for bremsesylindertrykk, kan kontrollen foregå ved å iaktta disse. Merk: Enkelte kjøretøy har trykkmålere eller indikeringsanordning for bremsesylindertrykk montert foran stengekran. Her må stengekraner kontrolleres særskilt På kjøretøy med skivebremser finnes indikeringsanordninger på vognsiden som kan vise følgende: To røde felt: Trykkluftbrems tilsatt. To grønne felt: Trykkluftbrems løs - håndbrems løs. Et rødt og et grønt felt: Håndbrems tilsatt. Merk: Se Betjeningshåndbok for fører eller Operasjons og vedlikeholdshåndbok Resultatet av bremseprøven skal meddeles fører.

70 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 70 av 219 B Selvløseprøve Dersom ettermating av hovedledningen ikke er tilstrekkelig til å holde hovedledningstrykket på 4,5 bar under bremseprøven, skal det foretas selvløseprøve. Prøven utføres på følgende måte: 1. Hovedledningen tømmes. 2. Etter 15 min. kontrolleres det om bremsen er løs på noen av vognene. 3. Alle selvløste bremser avstenges og merkes med «selvløsing» som årsak. 4. Etter selvløseprøven må det foretas ny fullstendig bremseprøve på hele toget. B Gjennomslagsprøve (utførelse) Prøven utføres på følgende måte: 1. Bremseprøveren kontrollerer at bremsen på siste vogn er ladet og løs. Deretter gis signal «Tilsett bremsen». 2. Trykket i hovedledningen senkes med maksimalt 0,5 bar. 3. Bremseprøveren kontrollerer at bremsen på siste vogn er tilsatt. 4. Bremseprøveren gir signal «Løs bremsen», og fører hever trykket til 5,0 bar. 5. Bremseprøveren kontrollerer at bremsen er løs på siste vogn. Ved innkobling av vogner bak i toget skal bremseprøveren kontrollere at bremsen er løs på siste vogn i det opprinnelige toget før bremseprøven utføres. Det foretas fullstendig bremseprøve på nye tilkoblede vogner. B Utfyllende bestemmelser om gjennomslagsprøve 1. Hvis togstammen har stått uten tilkoblet trekkraftkjøretøy i 30 minutter eller mer, skal prøven tas på siste vogn. 2. Hvis hovedledningen stenges eller åpnes, eller om det tas inn inntil 8 aksler foran siste vogn, kan kontrollen foretas på første vogn med trykkluftbrems bakenfor bruddstedet. 3. Ved bytte av trekkraftkjøretøy, rundgang med trekkraftkjøretøy eller i de tilfeller bremseprøve er utført med stasjonært bremseprøveanlegg, kan kontrollen foretas på første vogn med trykkluftbrems bak trekkraftkjøretøyet. Dette forutsetter at trekkraftkjøretøyet for den videre kjøringen er utstyrt med førerbremseventil/-anlegg med anordning for fjerning av overlading. 4. Når førerbremseanlegg legges i nøddrift og har anordning for fjerning av overlading, foretas gjennomslagsprøve på første vogn med trykkluftbrems i toget. Prøven utføres på følgende måte: 1. Etter tilkobling av trekkraftkjøretøy settes 2. førerbremseventil-/anlegg i kjørestilling i ca. 2 minutter. 3. Trykket i hovedledningen økes deretter til 5,3 bar ved hjelp av førerbremseventilen- /anleggets anordning for fjerning av overlading. 4. Når trykket er sunket til 5,0 bar, kontrollerer bremseprøveren at bremsen er løs på første vogn med trykkluftbrems bak trekkraftkjøretøyet. Hovedledningstrykket senkes med maksimalt 0,5 bar. Bremseprøveren kontrollerer at bremsene er tilsatt. 5. Bremseprøveren gir signal «Løs bremsen».

71 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 71 av Førerbremseventilens betjeningshåndtak føres til kjørestilling. 7. Bremseprøveren kontrollerer at bremsen er løs. I spesielt vanskelige perioder med snø og kulde (-15 o C eller kaldere) skal gjennomslagsprøven avsluttes med en kontroll av at bremsene er løse på samtlige vogner i toget. Når anordning for fjerning av overlading mangler, foretas gjennomslagsprøve på siste vogn. B Forenklet prosedyre Ved forenklet prosedyre i tog med trykkluftbremser skal førerbremseventilen/-anlegget settes i kjørestilling i 2 minutter, deretter foretas en trykksenkning på minst 0,6 bar i hovedledningen. Etter at bremsene er tilsatt, skal trykket heves til 5,3 bar ved bruk av anordning for utjevning av overlading. Ved tilkobling av ekstra trekkraftkjøretøy, skal den som betjener bakerste trekkraftkjøretøy kontrollere ved å iaktta manometer for HL og meddele fører i ekstra trekkraftkjøretøy at HL er åpen. B Bremseprøve av tunglasthenger uten KE styreventil (henger med togbruddsbrems) Etter at trekkraftkjøretøy og eventuelt andre kjøretøy i toget er bremseprøvet, skal følgende utføres: 1. Trykket i hovedledningen stabiliseres på 5,0 bar, og det kontrolleres at det er klaring mellom hjul og klosser på tunglasthenger. 2. Senk hovedledningstrykket til 0 bar og kontroller at det ikke er klaring mellom hjul og klosser på tunglasthenger. 3. Øk hovedledningstrykket til 5,0 bar og kontroller at det er klaring mellom hjul og klosser på tunglasthenger. 4. Etter gjennomført og godkjent kontroll er tunglasthengeren klar for transport. Tunglasthengerens bremsede vekt beregnes til 0 tonn, da bremsene kun er aktive ved nødbrems. Likevel er de å regne som virksomme. B Instruks for bruk av hjelpebremseutstyr For bruken av hjelpebremseutstyr gjelder følgende: 1. Før igangsetting av skiftet/toget skal signalgiveren konferere med føreren om kjøringen og bruk av hjelpebremseutstyr. 2. Toget/skiftet skal ha innkoblet trykkluftbrems. 3. Hjelpebremseutstyret skal kobles til hovedledningen på ytterste vogn i kjøreretningen. 4. Koblingskranen for hovedledningen åpnes. 5. Hjelpebremseutstyret prøves. 6. Hjelpebremseutstyret brukes når skiftet må stoppes hurtigst mulig. 7. Automatiskvirkende bremsen blir tilsatt med full styrke. 8. Når føreren merker at skiftets bremser blir tilsatt eller at trykket i hovedledningen synker, skal førerbremsventilen føres i nødbremsestilling, og det må ikke kjøres videre før det er gitt klarsignal fra signalgiver.

72 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 72 av 219 B Bremsetabeller B Oversikt over bremseprosent og bremsetabeller ETCS ombordutrustningen tar hensyn til både stigning, fall og EoA ved beregning av bremsekurver. Merk: Ved kjøring i modus SR, SH og IS er det førerens ansvar å kjøre med sikthastighet. For kjøring i fall som ligger mellom de anførte verdier, nyttes den bremseprosent som er bestemt for nærmest, høyere fallpromille. Bremsetabell I og II gjelder normalt for hele jernbanenettet. På enkelte delstrekninger kan bremsetabell III og IV benyttes under forutsetning av at togene har virksom ETCS. Når tog som bruker bremsetabell III og IV må kjøres uten virksom ETCS på FATC-strekning, skal bremsetabell I brukes. Største tillatte kjørehastighet er 80 km/t som beskrevet i TEØ. For bremsetabell I og II er det lagt til grunn en bremsevei på 800 m, for bremsetabell III en bremsevei på minst 1200 m og for bremsetabell IV er det lagt til grunn en bremsevei på minst 1500 meter. For kjøring i fall som ligger mellom de anførte verdier, nyttes den bremseprosent som er bestemt for nærmeste, høyere fallpromille. For godstog gjelder følgende: Reduksjon av bremseprosent for godstog framført i bremsegruppe P, avhengig av toglengde: 1. For toglengde over 500 m og t.o.m. 600 m reduseres utregnet bremseprosent med tallet For toglengde over 600 m reduseres utregnet bremseprosent med tallet 10. B Bremsetabell II For tog som bruker bremsetabell II og som må kjøre uten virksom ETCS på FATC-strekning, er største tillatte kjørehastighet på FATC-strekning 60 km/t (pga. manglende gjennomsignalering ved utfall av ETCS-ombordutrustning).

73 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 73 av 219 B Bremsetabell I (Bremsegruppe P og R)

74 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 74 av 219 B Bremsetabell II (Bremsegruppe G) Bestemmende fall i Kjørehastighet i km/h o / oo Bremseprosent 0 1 ) ) Bremseprosenten for O o / oo gjelder også for kjøring i stigning

75 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 75 av 219 B Bremsetabell III (Bremsegruppe R og P)

76 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 76 av 219 B 4.10 Utfyllende bestemmelser om togets sammensetning B Kjørehastighet for trekkraftkjøretøy Trekkraftkjøretøyets største tillatte kjørehastighet skal stå angitt i kjøretøyets brukstillatelse/vognkort. B Kjørehastighet for tog Største tillatte hastighet for tog er den hastighet som tillates av jernbaneinfrastrukturen, bestemmelser for det enkelte trekkraftkjøretøy (beskrevet i vognkort og vognmerking) og togsammensetningen for øvrig. B Tillatt kjørehastighet for sammenkoblede trekkraftkjøretøy Største tillatte hastighet for sammenkoblede trekkraftkjøretøy er begrenset til det trekkraftkjøretøyet som har lavest maksimalhastighet. Dette gjelder under forutsetning av at infrastrukturen for øvrig ikke betinger lavere hastighet. B Største toglengde ved forskjellige kjørehastigheter for arbeidstog Toglengden må ikke overskride: Største toglengde i respektive meter, ved hastighet i km/t Bremsegruppe: t.o.m. 80 km/t km/t km/t km/t P 700 m 600 m 500 m 100 m G B Krav til bremsegrupper som følge av hastigheter og antall aksler Bremsegruppe R: Skal normalt brukes i tog med kjørehastighet over 100 km/t: 1. Over 130 km/t må alle aksler ha R-bremser. 2. Over 100 og t.o.m. 130 km/t må enten alle aksler ha R-bremser, eller inntil 1/3, høyst 18 av togets aksler ha P-bremser (R- og P-bremser), eller høyst 1 vogn ha avstengt brems, og antall aksler med avstengt brems og P-bremser skal ikke overstige 1/3, høyst 18, av togets aksler. 3. Bestemmelsene i pkt. b) kan brukes i intervallet km/t for klossbremsede vogner. 4. For skivebremsede vogner tillates bremsegruppe R benyttet kun når minst halvparten av vognene i toget har virksomme skivebremser i R. Bremsegruppe P: Kan brukes i tog med kjørehastighet: 1. T.o.m. 120 km/t forutsatt at alle kjøretøy enten er SS-merket, eller har påmalt maks hastighet 120 km/t på vognsiden. Alle bremsede aksler må ha P-bremser, eller inntil halvparten av de bremsede aksler kan ha R-bremser (P- og R-bremser). 2. T.o.m. 100 km/t når enten alle bremsede aksler har P-bremser, eller inntil halvparten av de bremsede aksler har R-bremser, (P- og R-bremser).

77 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 77 av 219 For skivebremsede vogner tillates bremsegruppe R benyttet kun når minst halvparten av vognene i toget har virksomme skivebremser i R. 3. T.o.m. 80 km/t når inntil 1/3, høyst 10, av de bremsede aksler har G-bremser, (P- og G- bremser). Blanding av R-, P- og G-bremser i samme tog tillates ikke. Bremsegruppe G: Kan brukes i tog med kjørehastighet t.o.m. 80 km/t når alle bremsede aksler har G-bremser. På vogner med brems uten omstilling til G, skal bremsene avstenges. 1. Under alle bremsegrupper skal lokomotivets aksler regnes med. 2. Tillatt hastighet som følge av kjøretøys bremser og hastighetsmerking, for tog fremført som persontog: Personvogner skal ha påmalt tall for største tillatte kjørehastighet. Alle vogner i toget må være godkjent for den høyeste hastighet toget skal framføres med. Krav til persontog med kjørehastighet: 1. T.o.m. 210 km/t Bremsegruppe R og maksimalt 48 aksler. 2. T.o.m. 160 km/t Bremsegruppe R og maksimalt 52 aksler. 3. T.o.m. 130 km/t Bremsegruppe R og maksimalt 60 aksler. 4. T.o.m. 120 km/t Bremsegruppe R eller P og maksimalt 60 aksler maks 100m. 5. T.o.m. 100 km/t Bremsegruppe R eller P og maksimalt 64 aksler. 6. T.o.m. 90 km/t Bremsegruppe R eller P og maksimalt 68 aksler. 7. T.o.m. 80 km/t Bremsegruppe R og maksimalt 68 aksler eller bremsegruppe P og maksimalt 72 aksler. Tillatt hastighet for tog som kjøres med sammensetting som godstog, eller blandet tog som følge av kjøretøyets bremser og hastighetsmerking. Krav til tog med sammensetning som godstog med kjørehastighet: 1. T.o.m. 120 km/t: Alle vogner må enten være SS-merket eller ha angitt 120 km/t i vognkortet og påmalt maks. hastighet 120 km/t på vognsiden. Maks.18 t aksellast og bremsegruppe P. Det må ikke være innkoblet en enkelt 2-akslet eller 3-akslet vogn mellom boggivogner. 2. T.o.m. 100 km/t: Alle vogner må enten være S-merket, eller ha angitt 100km/t i vognkortet og påmalt maks. hastighet 100km/t på vognsiden. Maks. 18 t aksellast og bremsegruppe P det må ikke være innkoblet en enkelt 2-akslet eller 3-akslet vogn mellom boggivogner. 3. T.o.m. 90 km/t: Alle vogner må enten være S-merket eller ha angitt 90 km/t i vognkortet og maks hastighet 90 km/t på vognsiden. Maks 20,5 t aksellast i Bremsegruppe P. 4. T.o.m. 80 km/t: Alle vogner kan ha maks. aksellast 22,5 t. Bremsegruppe P eller G. 5. Spesialvogner: Hvis toget har spesialvogn(er) eller intern(e) vogn(er) litra Ø eller X med største tillatte kjørehastighet påmalt, skal denne hastighet ikke overskrides. Hvis toget har en eller flere slik(e) vogn(er) som ikke har påmalt største tillatte kjørehastighet, skal togets hastighet ikke overskride 50 km/t. 6. For krav vedrørende maksimalt tillatte toglengder ved angitte hastigheter og bremsegrupper henvises det til B B Bremsegrupper på trekkraftkjøretøy i arbeidstog I P-bremsede arbeidstog med tilkoblet togvekt på mer enn 600-tonn skal det fremre trekkraftkjøretøyet fremføres i bremsegruppe G. Dette gjelder også ved kjørehastighet over 80 km/t,

78 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 78 av 219 begrenset til maks 100 km/t. Dersom arbeidstoget fremføres med ekstra trekkraftkjøretøy (ekstra forspannlokomotiv) skal trekkraftkjøretøy nr 2 fremføres i bremsegruppe P. Merk: Trekkraftkjøretøy som kjører uten vogner (løslokomotiv) skal alltid framføres i høyeste bremsegruppe, dvs. P eller R. B Begrensning av togstørrelsen på grunn av trekkraftkjøretøyets trekkraft Fører har ansvaret for at togvekten ikke overstiger største tillatte verdi, ut ifra trekkraftkjøretøyets trekkraft. B Begrensning av togstørrelsen på grunn av styrken i vognens dragstell Tillatt belastning er angitt i etterfølgende tabell. Dersom det ikke forefinnes trekkrafttabeller i trekkraftkjøretøyet, skal følgende tabell nyttes for beregning av maksimal belastning: Største bestemmende stigning i 0 / 00 / Belastning i tonn Hvis største bestemmende stigning ligger mellom de anførte tall t.o.m / 00, kan de verdier som er angitt for nærmeste lavere promilletall nyttes. Har toget to trekkraftkjøretøy et foran og et bak kan den tilkoblede togvekten økes. Det kan regnes med at hjelpetrekkraftkjøretøy avlaster første vogns dragstell med inntil 75 % av den togvekt som det kan trekke (eller skyve) i største stigning på vedkommende strekning. B Førerbremseventilens begrensning Førerbremseventiler uten ettermating i driftsbremseområdet gir begrensning i største tillatte tilkoblede toglengde. Lekkasjer i systemet ettermates ikke under bremsing. For førerbremseventiler uten ettermating i driftsbremseområdet er kravet til bremsesystemets tetthet en sikkerhetskritisk faktor. Lekkasjer kan raskt føre til vesentlig reduksjon av trykkluftbremsens effekt. I lange fall med vedvarende bremsing uten ettermating i driftsbremseområdet kan dette medføre at bremsekraften avtar. Følgende begrensninger gjelder: Førerbremseventil type Max. tilkoblet toglengde i meter Fb 11/Fb St B Beregning av bremset vekt for trekkraftkjøretøy Bremset vekt for de forskjellige trekkraftkjøretøyene er angitt på kjøretøyets side ved bremsegruppeomstiller eller lastveksel, og finnes også i vognkort som skal følge kjøretøyet. Hvis opplysning om bremset vekt ikke finnes på trekkraftkjøretøyet, kan den settes til 80 % av aksellasten på de bremsede aksler. Trekkraftkjøretøy (både ekstra forspann og tilkoblede hjelpelokomotiv) med virksom trykkluftbrems medregnes med hele sin bremsede vekt i togets bremsede vekt.

79 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 79 av 219 Merk: Trekkraftkjøretøy medregnes i alle tilfeller med sin dynamiske vekt i togets bruttovekt. Under alle bremsegrupper skal trekkraftkjøretøyets aksler regnes med. B 4.11 Særskilte krav til kjøring på Flåmsbana Ikke relevant for ØØL B 4.12 Lasting og lastsikring - Generelt De internasjonale bestemmelsene for lasting og sikring av last (GCU) gjelder for trafikk i Bane NOR. De etterfølgende bestemmelsene er utdrag fra ovennevnte. B Tillatt hastighet og maksimal aksellast for overbygningsklasser Tabellen angir største tillatte hastigheter med tilhørende øvre grense for tillatte aksellaster for persontog, motorvognsett og godsvogner for hver overbygningsklasse. Tabell: hastighet og maksimal aksellast for overbygningsklasser Overbygningsklasse Vogner i persontog Nominell Maks aksellast hastighet (tonn) (km/h) Motorvognsett Nominell Maks aksellast hastighet (tonn) (km/h) a b c , c ,5 160 d , Godstog/arbeidsmaskiner Nominell Maks aksellast hastighet (tonn) (km/h) 22,5 16,5 22,5 20, ,5 20, ,5 20, ,5 18 Tabellen bygger bl.a. på følgende forutsetning: Maks aksellast for lokomotiv i persontog er 22.5 tonn Maks hastighet boggier godkjent iht. EN (km/h) B Merking av vekt og lastekapasitet

80 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 80 av 219 Merking av vekt angis på ulike måter. Merkingen sitter vanligvis til venstre på vognens langsider. B Tjenestevektskilt Skiltet angir kjøretøyets tomvekt i kg. For lokomotiver og andre kjøretøy som ikke bærer last er dette den eneste vektmerkingen. Vekten inkluderer fører og 2/3 fulle drivstofftanker og fulle forrådsbeholdere (flensefett, strøsand etc.) Har trekkraftkjøretøyet sanitæranlegg er 50 % fulle vanntanker regnet inn. På godsvogner og lignende som har løse kjøretøydeler (staker, hjulklosser o.l.) er disse regnet med. B Kombinert tjenestevekt og håndbremsevekt På kjøretøy med utvendig håndtak for håndbrems angis tjenestevekt i felles skilt med håndbremsvekt. Når vognen har parkeringsbrems er den nedre del av rammen rød. B Lastekapasitet på godsvogner Godsvogner og skinnegående arbeidskjøretøy som har ulik lasteevne på ulike linjeklasser bruker følgende skilt: Tall i kolonne A angir lastegrensen når vognene skal kjøres på baner med linjeklasse A. Tall i kolonne B gjelder for linjeklasse B, osv. For korte kjøretøy kan det forekomme at det er angitt ulike lastegrenser for linjeklasse C2, C3, D2, D3, etc. Rad S angir lastegrenser for hastigheter til og med 100 km/t. Rad SS angir lastegrenser for hastigheter til og med 120 km/t. For rader med tall (for eksempel 90) i første kolonne, gir lastegrenser for angitt hastighet i km/t. Rader uten tall eller bokstaver gjelder lastgrense for hastighet inntil 80 km/t. OBS! Banen kan begrense tillatt hastighet for en gitt aksellast utover dette, sjekk strekningsbeskrivelsen.

81 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 81 av 219 B Større lastekapasitet på spesifiserte jernbanenett Godsvogner som tillater en høyere lastekapasitet etter nasjonale regler enn etter internasjonale regler. Disse er merket med følgende skilt: N-BN E3 E ,0 80,0 Lastekapasitet for linjeklasser over D (25 tonns aksellast eller mer) angis på denne måten. Det er mulig med annen operatørsignatur enn BN for det nasjonale jernbanenettet. B Bæreevne Merket er påført til høyre på langbjelken på boggivogner som har 3- eller 4-akslet boggi. Merket angir vognens bæreevne i tonn (må ikke forveksles med lastgrense). 000 t B Eksempler på øvrig merking Gulvflate: Plassert til venstre på vognens langside og angir gulvflaten i kvadratmeter. 22,6 m 2 Rominnhold: Plassert til venstre på vognens langside og angir rominnhold i liter, hektoliter eller m 3. Rominnhold på vogner registrert i Norge er angitt i m l Lastlengde: Plassert til venstre på vognens langside og angir vognens lastlengde i meter (m) på åpne vogner med mer enn 10 m lastlengde m Vognens lengde: Plassert til venstre på vognens langside og angir vognens lengde over bufferne i meter (m). ( m--) Akselavstand: Plassert til høyre på vognens langside og angir avstanden mellom: m ytterste aksler på vogner uten boggi boggisenter på vogner med boggi Plassert på boggien er angitt målt avstand mellom boggiens aksler.

82 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 82 av 219 Minste farbare kurveradius: Plassert til venstre på boggivogners langbjelke når vognens minste farbare kurveradius er større enn 35 m. Merket angir den minste kurveradius som vognen kan kjøres gjennom. R 60 m Løst vogntilbehør: Plassert til høyre på vognsiden, evt. langsiden, og angir løst tilbehør. A angir løst vogntilbehør. 1 angir arten av tilbehøret og 12 angir antallet. 12 A 1 Skifterygg: Plassert til venstre på langbjelken og angir forbud mot å kjøre vognen over skifterygg. Skifterygg betinget: Plassert til venstre på langbjelken på boggivogner hvor akselavstanden mellom de innerste aksler er mer enn 14 m og mindre enn Opplysning om avstanden mellom disse er påført i merket. Ved å vise særlig forsiktighet kan vognen skiftes over skifterygg. B Konsentrert last Konsentrert last, dvs. tung last som hviler på en forholdsvis kort del av vogngulvet, må ikke overskride de grenser som er angitt på vognen. m t a-a 0 00 b-b 0 00 c-c Angir den største tillatte last når godset er jevnt fordelt over de angitte antall meter. Avstandene a-a, b-b og c-c er angitt på langbjelken. M t Angir den største tillatte last når godset hviler på a-a opplagssteder over de angitte antall meter. b-b Avstandene a-a, b-b og c-c er angitt på langbjelken. Merket er påført enhetsboggivogner og vogner med c-c mer enn 10 m lastelengde. B Kontroll av vogn før og under opplasting Før vogn stilles for opplasting må det kontrolleres at den er i driftssikker stand, at revisjonsfristen for vogn og trykkluftbrems ikke er overskredet og at vognens utstyr er til stede og i orden. Når vogn stilles for opplasting skal trykkluftbremsen være løs.

83 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 83 av 219 Merk: Under lasting eller lossing kan det forekomme at håndbremsen/parkeringsbremsen løser fordi understillingen med bremseklossene senkes eller heves i forhold til hjulsentrene. Det kan derfor være nødvendig å sikre vognen med bremsesko. B Lasting og lossing på spor med kontaktledning Ved lasting og lossing av åpne vogner, eller lukkede vogner med last av lange gjenstander, på eller i nærheten av spor med kontaktledning, må bestemmelsene i «Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg»- FSE følges. B Lastens fordeling på vognen Lasten skal fordeles på vognen slik at alle hjul belastes mest mulig likt. Den maksimalt tillatte aksellasten må ikke overskrides. 1. Ved toakslet vogn = akselforholdet maks 2:1. 2. Ved boggivogn = boggiforholdet maks 3:1. 3. Mellom hjulene på hvert hjulpar (venstre/høyre) = 1,25:1. B Aksellast En vogns største aksellast må ikke overskride tillatt aksellast for noen del av den strekning vognen skal kjøres. B Bufferhøyde Bufferhøyde måles mellom bufferskivens midtpunkt og skinneoverkant. Største tillatte høyde er mm. Minste tillatte høyde er 940 mm. B Punktvis belastning Kolli som ved sin form eller vekt kan skade vogngulvet, særlig pga. for liten anleggsflate (f.eks. tunge kjøretøyer o.l.), må plasseres på passende underlag. Underlag må alltid nyttes når punktbelastningen på vogngulvet overskrider 2.2 tonn for vogner med «St»-merke (UIC) og 1.0 tonn for de øvrige vogner dersom anleggsflaten er mindre enn 2,2 dm 2. B Lastens tyngdepunkt Lastens tyngdepunkt må ikke ligge høyere enn 2.8 meter over skinneoverkant. Ligger tyngdepunktet høyere, blir framføringen å betrakte som spesialtransport.

84 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 84 av 219 B Lasteprofil B NO1 profil Bane NOR kan tilby det nasjonale, dynamiske profil NO1 på hele jernbanenettet. NO1 må ses sammen med de oppgitte regneregler.

85 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 85 av 219 B Utvidet lasteprofil for last på to-akslede vogner Utvidet lasteprofil kan nyttes for alle to-akslede vogner når lasten ikke rager ut over vognens endebjelker. ANMERKNINGER For disse vognene gjelder: H = 140 mm når a = 0-10 m H = 180 mm når a = m H = 200 mm når a = m a = akselavstand/boggisenteravstand

86 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 86 av 219 B Lengder for last utover vognens endebjelker, når lasteprofilet er fullt utnyttet For vogner hvor samtidig: n p a kan maksimalt være: er mindre eller lik: er: Gjelder for alle 2,5 m 17,0-18,0 m 3,00 m strekninger. 6,0 m 16,0-17,0 m 3,30 m (Det normale 6,0 m 14,5-16,0 m 3,40 m lasteprofil) 6,0 m 13,0-14,5 m 3,65 m 6,0 m 12,0-13,0 m 3,85 m 6,0 m 11,0-12,0 m 4,00 m 6,0 m 10,0-11,0 m 4,20 m 6,0 m 8,0-10,0 m 4,30 m 6,0 m 7,0-8,0 m 4,00 m - 6,0-7,0 m 3,70 m - 5,0-6,0 m 3,25 m - 4,0-5,0 m 2,60 m - 3,0-4,0 m 2,00 m

87 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 87 av 219 B Fritt koblingsrom Det kan lastes ut over den påskrevne lastelengde såfremt følgende områder er fri målt fra bufferinnfesting (bufferbjelke): Ved vognens ende: 3 og 4) maks 21 cm opp til en høyde på 2 meter over skinneoverkant 5) maks 41 cm over denne høyden Ved dragkroken: 6) 20 cm målt fra dragkroken til hver side og opp Ved overkant til vognens stigtrinn: 1) 20 cm fra midten av vognas stigtrinn 2) opp til 2 meter høyde

88 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 88 av 219 B Beskyttelsesvogn Rager lasten lengre ut over vognens endebjelke enn angitt i skal det settes til en beskyttelsesvogn. Følgende fritt rom skal overholdes: 1. minst 35 cm mellom laster 2. minst 10 cm mellom last og beskyttelsesvogn Fri gulvhøyde på 10 cm er gjeldende når lasten ikke rager mer enn 6,5 meter ut over den bærende vogns endeaksler/boggiens sentertapp. Beskyttelsesvognen skal veie minst 9,0 tonn. Ved last med større overheng skal de i nedenstående tabell anførte verdier overholdes. Lastens Fri overheng gulvhøyde opp til 7,0 m 13,0 cm 8,0 m 16,0 cm 9,0 m 19,0 cm 10,0 m 23,0 cm B Kontroll etter opplasting Fører skal kontrollere at vognene er forskriftsmessig lastet. Under kjøring skal fører i den utstrekning det er mulig se etter at lasten (spesielt kjøretøy, maskingods o.l.) på åpne vogner ikke har forskjøvet seg eller løsnet fra skoringer og fastbinding/nedbinding. Om nødvendig foretas etterstramming av fastbindingen/nedbindingen. B Stuing, skoring, fastbinding o.l. Under transporten utsettes lasten for horisontale og vertikale krefter som oppstår ved igangsetting, bremsing, skifting og ved kjøring i kurver og over sporveksler. De enkelte deler av lasten må derfor plasseres og sikres i forhold til hverandre. Fastgjøringsmaterialet må pga. dette dimensjoneres for en kraft av inntil 4 ganger lastens vekt i vognens lengderetning, ved stivt fast gods 0,5 ganger lastens vekt i vognens sideretning. I loddrett retning regnes en påvirkning opptil 0,3 ganger lastens vekt. De oppad rettede kreftene minsker lastens friksjon og øker faren for lastforskyvning B Stuing Kolliene plasseres slik at de gjensidig binder og støtter hverandre. Den lengste siden av kolliet plasseres i vognens lengderetning. Tunge kolli settes på vogngulvet, lette og skjøre øverst. Kolli med ulike tykke eller tunge ender f.eks. tømmerstokker, bør lastes slik at tykke (tunge) og tynne (lette) ender legges vekselvis på hverandre i vognen. Godset må ikke hvile på vognkantene eller mot sidedørene. Dørbommene settes på plass i vogner som er utstyrt med slike.

89 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 89 av 219 B Skoring Tunge kolli må skores og fastgjøres til vognen. Skoring i vognens lengderetning med fastspikrede skoringsklosser alene, er ikke tillatt for kolli som veier over 4 tonn. B Skoringsklossenes plassering B Fastbindingsmiddel B Sideveis sikring B Kjøretøy Med kjøretøyer forstås i dette avsnitt enhver enhet som lastes stående på egne hjul eller belter (biler, tilhengere, anleggsmaskiner o.l.). Kjøretøy får hos BN kun kjøres på vogner tilpasset dette formålet. For å oppnå en sikker kjøring og unngå skader på lasten, skal følgende regler følges ved lasting: 1. Kjøretøy skal alltid lastes i vognens lengderetning. 2. Kjøretøy skal sikres enten med skoring eller nedbinding. 3. Ved nedbinding skal begge ender av kjøretøyet sikres med to nedbindinger som skal spennes og virke i lengderetning og tverrgående retning. 4. Ved skoring skal kjøretøyet være sikret i begge retninger ved at første hjul skal være sikret i den ene retningen og bakre hjul i den andre retningen. 5. Kjøretøy som er lastet over ledd skal bare sikres med skoringsklosser på én aksel slik at denne akselen er sikret mot bevegelse i alle retninger. 6. Påse at alle dører er lukket og sikret på lukkede vogner. 7. Graveutstyr og andre utstående, bevegelige deler på kjøretøyene skal være forsvarlig fastgjort. 8. Sikring av tunge kjøretøy med luftfylte hjul med hjulforlegger som tilhører vognen og som virker i både lengde- og tverretning, kan erstatte skoring/nedbinding. Skoringsklossens virksomme høyde skal være minst 16 cm. Kjøretøyene må være fastbremset som nevnt foran, men fastbinding kan sløyfes.

90 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 90 av 219 Dersom lik belastning sideveis ikke kan oppnås, tillates en forskjell på kg mellom vekten på kjøretøyene på den ene og andre siden av vognen. I slike tilfeller må kjøretøyene være lastet slik at begge vognakslene belastes likt. Antenner, speil og andre komponenter som overskrider lasteprofilet, må slås inn, bindes ned og sikres eller eventuelt demonteres. B Plassering på vogn Under på- og avkjøring over enderampe, skal vognen være koblet til rampen eller holdt fast på annen betryggende måte. Ved kjøring fra vogn til vogn skal det nyttes særskilte kjørebruer. Dersom kjøretøyenes hjullast ikke overstiger 2,5 tonn kan kjørebruer sløyfes på vogner med braketter over bufferhylsene. Buffere må aldri belastes med mer enn 2,5 tonn, vertikalt. B Lasting og lossing Under på- og avkjøring over enderampe, skal vognen være koblet til rampen eller holdt fast på annen betryggende måte. Ved kjøring fra vogn til vogn skal det nyttes særskilte kjørebruer. Dersom kjøretøyenes hjullast ikke overstiger 2,5 tonn kan kjørebruer sløyfes på vogner med braketter over bufferhylsene. Buffere må aldri belastes med mer enn 2,5 tonn, vertikalt. Ved på- og avkjøring av tunge kjøretøyer kan det være fare for at: Vognens minst belastede ende kan vippe opp. Vognens konstruksjon kan bli deformert. Akselkasser og fjæroppheng kan bli skadet. For å sikre vognen skal det i slike tilfelle plasseres solid støtte fra skinnetopp til anlegg mot vognens ende- og/eller sidebjelke(r). B Skoring De alminnelige regler om skoring skal følges. Foran og bak hvert hjul eller belte, skal det plasseres en skoringskloss. For kjøretøy med dobbeltaksel er det tilstrekkelig å plassere en kloss bak hvert av hjulene på den ene akselen og foran hvert hjul på den andre akselen. Tvillinghjul regnes i denne forbindelse som ett hjul. Skoringsklossene dimensjoneres i forhold til kjøretøyets vekt og hjulenes diameter. Klosser til skoring av kjøretøy med hjul skal ha følgende minstemål: Kjøretøyets vekt Hjuldiameter Klossens minste høyde Klossens minste bredde Minste antall spiker pr. kloss høyst 5 tonn over 5 tonn høyst 10 tonn over 10 tonn 1) høyst 1,0 m høyst 1,2 m over 1,2 m over 1,2 m 120 mm 150 mm 180 mm 200 mm 80 mm 100 mm 120 mm 200 mm 1) Klosser med spikeransats eller klosser som er sikret med et fastspikret trestykke i forkant bør nyttes

91 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 91 av 219 B Fastbinding Hvert kjøretøy skal bindes fast til vognen med lastestropp, strammebånd, jerntråd, kjetting, stålwire eller tau. Fastbindingsmidlene må være kontrollert og i orden. For å begrense forskyvninger sideveis og i lengderetningen skal hvert kjøretøy bindes fast minst to steder i hver ende. Unntak: Fastbinding kan sløyfes for landbrukstraktorer og hjullastere som lastes etter følgende tilleggsbestemmelser: Landbrukstraktorer: 1. Landbrukstraktorene lastes på vogn med monterte side- og endestaker og skores som vist i kap Høyden på skoringsklossene i vognens lengderetning må minst utgjøre 1/8 av hjuldiameteren. Hjullastere: 1. Hjullasterne lastes på Lds-vogner og skal stå på vogngulvet mellom vognens sidevanger. 2. Lds-vognenes faste skoringsklosser og regulerbare bokpermskoringer skal nyttes for sikring av hjullasterne i vognens lengderetning. 3. Hjullasternes skuffe legges an mot vogngulvet mellom sidevangene. 4. Hjullasternes styreledd låses i transportstilling der slik låsing finnes. 5. Vognene tillates bare kjørt med de bevegelige bufferbjelker i øvre stilling. Fastbindingsmidlene skal ha dimensjon i henhold til bestemmelsene i RIV gjengitt i denne regelbok. Fastbindingsmidlene skal fortrinnsvis festes i ringene eller krokene på vognens understilling. Kjøretøy under 5 tonn kan også bindes fast til treklosser eller til solide kramper som slås ned i vogngulvet vinkelrett på fastbindingen. Treklossene skal være forsvarlig spikret fast til vogngulvet. Fastbindingsmiddel skal danne ca. 45 vinkel i forhold til vogngulvet. Fastbindingen skal ikke strammes hardere enn at kjøretøyet gis mulighet for et lite spillerom mellom skoringsklossene. B Kjøretøy på egne hjul lastet i vognens retning Kjøretøy over 1,5 tonn, samt semitrailere og en-akslede tilhengere uansett vekt, skal også sikres sideveis med en kloss på inner- eller yttersiden av hvert hjul. Siden mot hjulet skal ha en vinkel i forhold til vognhjulet på ca. 50. Støtter/støttehjul til tilhenger/semitrailer må kunne bevege seg noe i vognens lengderetning. Klossene som skal stenge støtter/støttehjul sideveis må derfor være tilstrekkelig lange. B Kjøretøy på egne hjul lastet på tvers av vognen Kjøretøy på luftfylte hjul, skal skores sideveis med klosser plassert på innsiden av hjulene. Nedbindinger i vognens lengderetning skal strammes svakt. Kjøretøy på kompakte hjul, skal kunne gli i vognens lengderetning og skal derfor ikke skores sideveis. Glideinnretning anordnes ved hjelp av gamle bildekk og lignende.

92 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 92 av 219 B Kjøretøy lastet på 2 vogner Lasting av kjøretøy på 2 vogner (hvor et kjøretøys aksler hviler på 2 vogner) tillates bare for Forsvarets transporter. B Kjøretøy med utstående, bevegelig utstyr Løfteutstyr og personløftere som ikke er sikret bak karm eller med fysisk låsing, og som ved feil kan komme utenfor lasteprofilet, skal sikres på annen måte. B Langt gods på to eller flere vogner Gods som er så langt at det ikke kan plasseres på boggivogn med beskyttelsesvogn i den ene eller begge ender, kan lastes på to eller flere vogner, men må da kjøres som spesialtransport. Skrukobbel mellom vogner med langt gods må strammes så meget at bufferskivene er lett inntrykket når vognene står på rett og vannrett linje. B Bøyelig langt gods Bøyelig langt gods som f.eks. armeringsjern kan lastes på to eller flere vogner uten svingbolster. Bøyelig langt gods på over 36 meter kan som regel befordres i normaltransport i heltog. B Lastens plassering og sikring Godset skal plasseres på underlag som rekker tvers over vognene. De ytterste underlag skal plasseres minst 1 m innenfor godsets ender. Underlagene skal være så høye at den loddrette avstand mellom last og underliggende deler på vognen blir minst 5 cm. Minste avstand mellom last og endelemmer eller staker er 50 cm, og lasten skal sikres slik at den ikke kan komme nærmere sidelemmer eller staker enn: cm hvis lastens enkelte deler er buntet cm for last som ikke er buntet, f.eks. skinner Vogner med: 1. enkeltaksler får kun belastes opp til maks 75 % av den gjeldende lastgrense 2. boggier får kun belastes opp til maks 85 % av den gjeldende lastgrense B Stivt langt gods Stivt langt gods som f.eks. betongbjelker må bare hvile på to vogner og bare på vogner med svingbolster. Når langt stivt gods lastes på to vogner, må svingbolstrene kunne vri seg uhindret. I vognens lengderetning må det ene bolsteret være fast. Det andre bolsteret må kunne gli i vognens lengderetning, og like meget i begge retninger. Bolstervognene kobles sammen med vognenes skrukobbel. Én mellomvogn er tillatt når vogner med senterpannebolster nyttes. B Lastens plassering og sikring Lasten skal bare hvile på bolstrene. Mellom last av metall og bolster må det legges et underlag av mykt tre eller gummi i hele bolsterets lengde. Underlaget må være i ett stykke.

93 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 93 av 219 Lasten må bare være fastgjort til bolstrene, og slik at den ikke kan løfte eller forskyve seg. Lengdesikringen skal alltid festes i det faste bolsteret. Lasten må i lengderetningen rage minst 1 m utenfor bolstrene. Den loddrette avstand mellom lasten og vognene må være minst 15 cm. Når mellomvogn nyttes skal klaringen være minst 20 cm, forøvrig gjelder bestemmelsene for beskyttelsesvogn tilsvarende. Lastens tyngdepunkt må ikke ligge høyere enn 2,8 m over skinneoverkant. B Skinner lastet på en vogn Skinner skal lastes stående, enten i enkle lag hvor skinnene står på foten ved siden av hverandre, eller i dobbelte lag hvor annenhver skinne står på foten og annenhver på hodet. Lasten kan bestå av flere lag. For å hindre forskyvning i lengderetningen, må skinnene i hvert lag: 1. enten bindes sammen med kjetting eller stropp 2. eller jerntråd med en diameter på minst 8 mm 3. eller sikres ved hjelp av forbindelsesjern med ca. 20 mm diameter. Jernene stikkes gjennom boltehullene og dras sammen med muttere I kuldeperioder hvor vogn, skinner, underlag og mellomlegg kan være glatt grunnet snø, is og rimdannelse, skal vogngulv og underlagene strøs med sand før opplastingen starter. Når første lag skinner er lastet, skal det strøs sand på skinnene der mellomleggene pålegges. Deretter strøs mellomleggenes overside med sand før neste lag skinner lastes. B Skinner lastet på 2 eller flere vogner Mellom lasten og de ytterste vognenes ender, skal det være en avstand av minst 50 cm. Skinnene skal lastes stående på 2 underlag pr. vogn og bestå av høyst 4 lag inntil 36 meters lengde, og 3 lag over 36 meters lengde. Lagene skal være like brede. Lagene skal skilles fra hverandre med 2 mellomlegg på hver vogn. For å hindre sideveis forskyvning, skal klosser skrus fast på over- og undersiden av mellomleggenes ender. Spikring er ikke tillatt. Lastens underste del skal ligge minst 10 cm over vogngulv, nedfelte endelemmer, eller bufferskiver. Hvert underlag skal være i ett stykke og like langt som vognbredden. Underlagene festes godt til vogngulvet. Underlagene må justeres slik at opplagsflaten for skinnene på alle vognene ligger i samme høyde over skinnetopp før opplastingen begynner. Avstanden mellom skinneendene i det underste lag og de ytterst underlagene, skal være minst 1 m og høyst 2 m. Ved lastens ender, skal skinnene sikres sideveis ved hjelp av klosser festet til underlagene. Klossene skal være minst 30 cm lange og ligge an mot vognstake eller sidelem. For at klossene ikke skal splintres, må en vinkelbøyd plate plasseres under foten på ytterste skinne. Mellom de ytterste skinnene og anslagsklossene, skal det på hver side være et spillerom på 3-5 cm når skinnene ligger tett sammen.

94 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 94 av 219 Til underlag og mellomlegg kan nyttes utrangerte, men gode sviller eller tremateriale av tilsvarende dimensjon. Ved midten av mellomvognen(e) anordnes anslag på begge sider av lasten. Avstanden mellom anslag og last, skal være 10 cm. Anslagene skal ligge an mot vognstake og være festet til vognen. Anslagene må minst rage i høyde med lasten. Hvert lag av last skal være bundet sammen mellom vognene enten med jerntråd med en diameter på minst 8 mm, kjetting eller stropp B Profilstål, armeringsjern o.l. Profilstål, armeringsjern, stål i bunter, utrangerte skinner o.l. skal lastes parallelt i vognens lengderetning og slik at friksjon mellom lastens deler i størst mulig utstrekning hindrer forskyvning. Lastes profilstål i flere lag, er det tillatt å nytte mellomlegg av tre. På vognens langsider, skal vegger eller minst to staker sikre godset fra å falle av. Godset må rage minst 50 cm utenfor stakene i begge ender. B Trelast lastemetode Trelast transporteres vanligvis sammenbundet i større enheter/pakker. Ved lasting av trelast skal enhetene legges tett sammen. Mellom trelastpakker kan det om ønskelig plasseres vertikale mellomlegg. Når løsvirket lastes høyere enn stakene, skal lasten på toppen avsluttes bueformet. B Underlag og mellomlegg Underlag og mellomlegg skal være av tre og ha kvadratisk eller rektangulært tverrsnitt. Trevirke med rektangulært tverrsnitt, skal legges slik at den lengste siden danner grunnflaten. Høyden på underlag og mellomlegg bør være minst 10 cm. Den innbyrdes avstand mellom disse må ikke være så stor at lastens nedbøying vanskeliggjør lossing ved hjelp av tekniske hjelpemidler. Til underlag og mellomlegg kan nyttes inntil 4 bord eller planker som legges på hverandre og spikres sammen. Materialene som nyttes må ikke ha store vannkanter. For at lasten skal ligge støtt, og for å redusere virkningen ved eventuelle lastforskyvninger, er det viktig at underlag og mellomlegg plasseres så langt inn fra trelastpakkenes (stablenes) ujevne ende at denne ikke trykkes sammen. Lengde på underlagene skal minst tilsvare lastens bredde. Er vogngulvet sleipt eller iset, skal underlagene sikres mot å gli ved hjelp av klosser som spikres til vogngulvet, eller ved at underlagene parvis plasseres slik i forhold til sidestakene at de begge enten ligger nærmere eller lengre fra lastens (stabelens) midtpunkt enn de staker de ligger an mot. I sistnevnte tilfelle skal hvert underlag være i ett stykke. Mellomleggene søkes plassert rett over underlagene.

95 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 95 av 219 Lengden på mellomleggene skal minst tilsvare pakkebredden. Mellomlegg under toppakke skal rekke over lastens største bredde. Mellomlegg må ikke stikke så langt ut fra lasten at det blir til hinder for pålegging av presenning mellom staker og last. B Nedbinding Trelast skal alltid bindes fast til vognens ramme. I lukkede vogner nyttes dertil beregnet vognutstyr (ringer o.l.). Nedbindingen utføres med kjetting og fast montert strammeapparat når dette finnes. Når vogn med strammeutstyr ikke kan stilles, og til supplerende nedbinding i de tilfeller det kreves 2 nedbindinger pr. stabel, kan det nyttes: 1. strammebånd med bruddstyrke min. 20 kn 2. dobbelt 3 mm glødet jerntråd som strammes ved tvinning Nedbindingen skal plasseres noenlunde midt på stabelen. Lasten skal sikres med minst 1 nedbinding pr. stabel når den består av: 1. trelast i pakker 2. trelast som løsvirke, når lasten ikke rager over sidestakene og den er dekket med presenning Nedbinding plasseres ca. 50 cm inn fra stabelens jevne ende. Ved stabelens ujevne ende skal nedbindingen plasseres så langt inn fra enden at denne ikke blir trykket sammen. Alle ytterstliggende enheter i hver stabel, skal sikres med minst 2 nedbindinger. All nedbinding av last skal være utført før presenning legges på. B Pålegging av presenninger Presenningene må ikke hvile direkte på skarpe hjørner, kanter og spisse gjenstander. Når presenninger legges utenpå stakene og lasten ikke rager over staketopp, eller det er for stor avstand mellom topp av last og stake, må presenningene beskyttes mot toppen av stakene ved hjelp av bord, puter o.l. Presenningene skal strammes og fastgjøres slik at de under kjøringen ikke løftes av vind og luftdrag og slik at det ikke dannes fordypninger som kan samle regnvann. Om nødvendig må presenningene støttes opp for å unngå at det dannes fordypninger. For best mulig å beskytte lasten mot fuktighet, skal presenningene om mulig legges slik at regnvannet renner av dem utenfor vognsidene. Presenningene må ikke legges direkte på uemballert gods som er ømfintlig for fuktighet. Presenninger som legges over side- og endevegger eller lemmer, må ikke henge ned mellom disse og lasten. Dersom lasten ikke er tilstrekkelig til å støtte opp presenningene, eller det ikke kan anordnes passende oppstøtting, må presenningene forankres til vogngulvet ved spikring. B Fastgjøring Presenningene fastgjøres til vognen ved å knytte presenningstauene fast til nærmeste ring eller feste. Presenningstauet må ikke festes til vognens bærefjær, fjæropphenging, boggier, bremseutstyr, draginnretning eller sikkerhetshåndtak. Presenningstauene må ikke forlenges eller erstattes med ståltråd. Til dette skal det nyttes tau som i styrke tilsvarer de opprinnelige.

96 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 96 av 219 B Flere presenninger på samme vogn Nyttes flere presenninger på samme vogn, skal de legges på slik at kantene overlapper hverandre i en bredde av minst 50 cm. Til nedbinding av presenningsskjøt må bare nyttes tauverk eller plastsnor med en bruddbelastning på minst 230 kg. Metalliske materialer må ikke brukes. B Jording Ved kjøring under spenningsførende kontaktledning, skal last av elektrisk ledende materiale som ikke har sikker metallisk forbindelse til vognens ramme jordes når: 1. metalliske deler av lasten som ligger mer enn mm over skinneoverkant rager utenfor lasteprofilet 2. metalliske deler av lasten som ligger mer enn mm over skinneoverkant og så langt utenfor vognens endeaksel eller boggisenter at lasten må kjøres som spesialtransport 3. lastens lengde er mer enn 40 m Unntak: For skinner lastet i høyst 3 lag, kreves jording bare for skinner med lengde over 45 m. Til jording skal det brukes en kobberforbindelse med minimum 25 mm 2 tverrsnitt som forbindes med vognens ramme. For gods som er lastet i flere atskilte lag, er det tilstrekkelig at øverste lag jordes B Containere og vekselbeholdere Containere og vekselflak tillates kun transportert på vogner spesielt tilpasset formålet. Vogner med litra g har spesielle containerpigger, og dette er tilstrekkelig lastsikring på slike vogner. (Andre vogner kan ha andre typer containerpigger. F.eks. låsbare pigger.) Bremseprøver skal før avgang kontrollere at: 1. piggene sitter riktig i containerens beslag i alle 4 hjørner 2. innfellbare containerpigger ut over de 4 i containerens hjørner er felt og sikret slik at piggen peker ned For kortere transporter kan små kontainere stemples og nedbindes

97 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 97 av Trafikkstyring 5.1. Trafikkstyring ( 5-1) 1. Det skal være en togleder som har det øverste operative ansvaret for å overvåke og lede togframføringen. 2. Trafikkstyringen utføres av toglederen. 3. Infrastrukturforvalter kan bestemme at en annen enn togleder kan utføre oppgaver som er tillagt togleder. Toglederens ansvar kan ikke overføres til en annen. 4. I forbindelse med trafikkstyringsopplæring kan en person under opplæring til togledertjeneste utføre trafikkstyring under oppsyn av togleder Rekvirering av kjøretøy i en nødssituasjon eller ved driftsstans ( 5-2) I tilfeller der infrastrukturforvalter rekvirerer kjøretøy i henhold til fordelingsforskriften 9-2 annet ledd, skal det jernbaneforetaket som er i en nødsituasjon eller har driftsstans, være ansvarlig for kjøringen av toget i henhold til jernbanelovgivningen, med mindre det er avtalt mellom de berørte jernbaneforetakene at det rekvirerte jernbaneforetaket skal være ansvarlig. Det jernbaneforetaket som har ansvaret for kjøringen av toget, skal ha lisens og sikkerhetssertifikat for vedkommende strekning og type transport. Kjøretøy som rekvireres, skal ha tillatelse til å tas i bruk på vedkommende strekning Utfyllende bestemmelse om rekvirering av kjøretøy i en nødsituasjon eller ved driftsstans Toglederen har midlertidig disposisjonsrett over kjøretøy og personell i en nødsituasjon eller ved driftsstans. Før rekvirering skal toglederen ta kontakt med berørte jernbaneforetak Toglederens adgang til å fravike bestemmelser i forskriften ( 5-3) 1. Toglederen kan i enkeltsituasjoner fravike bestemmelser i denne forskriften i den grad det er absolutt nødvendig og det ikke innebærer en økt risiko. 2. Infrastrukturforvalter skal registrere alle tilfeller der slik fravikelse skjer og rapportere disse månedlig til Statens jernbanetilsyn Utfyllende bestemmelser om toglederens adgang til å fravike bestemmelser 1. Toglederens rett til å fravike bestemmelser gjelder også utfyllende bestemmelser i TEØ. 2. Med absolutt nødvendig menes a) at det er fare for liv og helse, eller b) at det er nødvendig for å løse opp eller unngå en fastlåst trafikksituasjon. 3. Toglederen skal tydelig angi hvilke regler det fravikes fra når toglederen foretar fravik fra trafikkreglene Interne bestemmelser om toglederens adgang til å fravike bestemmelser 1. Toglederens rett til å fravike fra bestemmelsene gjelder også Bane NORs øvrige operative styrende dokumenter, godkjent av trafikkdirektøren. 2. Før fravik gjennomføres, skal toglederen dokumentere de vurderingene som ligger til grunn for fraviket i skjemaet «Fravik fra trafikkreglene». Skjemaet gjelder som toglederens

98 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 98 av 219 dokumentasjon på at fraviket er tilstrekkelig vurdert, og som rapportering av fraviket. Skjemaet skal ligge til grunn for registrering i Synergi. 3. I de tilfeller det må gjøres fravik fra trafikkreglene, skal toglederen konferere med annen togleder i sentralen, toglederområdets beredskapsvakt eller togdriftsleder før fraviket iverksettes. Dersom det er enighet om fravik, skal begge føre sitt navn i skjemaet «Fravik fra trafikkreglene». 4. Dersom det ikke er tid til å konferere, eller det ikke er enighet om fravik, skal toglederen kun gjøre fravik ved fare for liv og helse. 5. Når toglederen må konferere med toglederområdets beredskapsvakt eller togdriftsleder, og disse ikke er til stede i sentralen, skal slik konferanse foregå ved bruk av togradio. Ved enighet om fravik fører toglederen begges navn i skjemaet og påfører at konferanse er utført ved bruk av togradio. 6. Toglederen skal gi fraviket skriftlig. Dersom fraviket likevel må gis muntlig, skal toglederen begrunne dette i fraviksskjemaet. 7. Hver enkelt hendelse skal saksbehandles i Synergi. 8. Fravik fra de bestemmelsene i Trafikkregler for ERTMS på Østfoldbanen østre linje som er fastsatt av Bane NOR, og fra Bane NORs øvrige, operative styrende dokumenter, skal ikke rapporteres til Statens jernbanetilsyn Krav til trafikkstyring ( 5-4) 1. Før kjøretillatelse gis skal togveien være klar. Med klar togvei menes at togveien er fri for kjøretøy eller annen hindring i og ved sporet og at sporveksler i togveien ligger i riktig stilling og er sikret for toget. 2. Toglederen kan gi tillatelse til at et tog kan kjøre inn på et spor der det står andre kjøretøy og ut på en blokkstrekning der det står et tog som skal hentes (Ledig) Utfyllende bestemmelser om forberedelse til kjøring av tog når systemet krever bekreftelse av kjøring med særlig ansvar (SR-modus)/oppstart uten kjent posisjon i systemet 1. Når toglederen gir tillatelse til å starte kjøring med særlig ansvar (SR-modus), skal kjøretillatelse gis ved bruk av formular Toglederen skal posisjonere toget når toget står så nær et stoppskilt at signalets identifikasjon er synlig for føreren. 3. Hvis toget ikke står ved et stoppskilt (stoppskilt er ikke synlig for føreren), gjelder kjøretillatelsen fra togets posisjon fram til første stoppskilt. Toglederen skal gi kjøretillatelse forbi togets front ved å bruke formular 07 punkt Hvis toget står ved et stoppskilt (stoppskiltets identifikasjon er synlig for føreren), gjelder kjøretillatelsen både forbi togets posisjon og fra stoppskiltet til det neste. Toglederen skal samtidig gi kjøretillatelse forbi togets front ved å bruke formular 07 punkt 1 og forbi stoppskiltet ved formular 07 punkt Hvis nærmeste stoppskilt er synlig for føreren uten at føreren kan se stoppskiltets identifikasjon, gjelder punkt 4. Ved bruk av formular 07 punkt 8 skal toglederen instruere føreren om å stoppe foran stoppskiltet og oppgi signalets bokstav, nummer og stedskode dersom systemet ikke gir kjøretillatelse, og toglederen skal kontrollere at informasjonen er korrekt før toget kjører videre.

99 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 99 av Interne bestemmelser om forberedelse til kjøring av tog når systemet krever bekreftelse av kjøring med særlig ansvar (SR-modus)/oppstart uten kjent posisjon i systemet 1. Før toglederen gir tillatelse til å starte kjøring med særlig ansvar (SR-modus), skal toglederen a) sjekke at betingelser for togveien er oppfylt b) sjekke alle restriksjoner og/eller instruksjoner som er nødvendig og inkludere dem i tillatelsen c) c) sjekke midlertidig nedsatte hastigheter lavere enn tillatt hastighet og inkludere dem dersom fører ikke er informert på annen måte 2. Toglederen skal stille togvei for toget før toglederen gir føreren tillatelse til å trykke «Start» Krav til bestemmelser om trafikkstyring ( 5-6) Infrastrukturforvalter skal fastsette bestemmelser om trafikkstyring, herunder underretning til jernbaneforetak ved forsinkelser, rapportering av togets posisjon, kommunikasjon, sikring av togvei og hvordan sikre at det ikke kan vises kjørsignal til togspor/blokkstrekning Nødsituasjon ( 5-7) 1. Hvis togleder mottar varsel om nødsituasjon, skal det gis nødstoppordre til tog og/eller sendes ut nødanrop i togradioen for den aktuelle strekningen. I tillegg skal det vurderes om det er nødvendig å koble ut kontaktledningsanlegget. 2. Ved oppstart av tog etter en nødsituasjon der togleder har brukt nødstoppordre for å stoppe toget, skal togleder gi kjøretillatelse ved bruk av formular 02 i henhold til Hvis det er restriksjoner for kjøringen etter en nødsituasjon der togleder ikke har brukt nødstoppordre for å stoppe et tog, skal togleder gi tillatelse til videre kjøring ved bruk av formular Utfyllende bestemmelser om tiltak ved en nødsituasjon 1. Sikring av tog a) Alle som oppdager en nødsituasjon skal sette i verk alle nødvendige tiltak for å unngå eller redusere effekten av situasjonen, og informere toglederen så snart som mulig. b) Når toglederen er informert om en nødsituasjon, skal toglederen umiddelbart sikre tog i fare. Toglederen kan benytte nødstoppordre til tog, som ikke skal oppheves før togene trygt kan starte igjen. c) Toglederen skal stoppe alle andre tog som nærmer seg farepunktet. d) Toglederen skal informere alle førerne i den grad det er nødvendig. e) Dersom meldingen «Nødstopp» («Emergency Stop») vises i førerpanelet, skal føreren følge bestemmelsene for systemnødbrems. 2. Oppstart av tog a) Før oppstart av tog etter en nødsituasjon, skal toglederen vurdere om det er mulig å gi kjøretillatelse, vurdere om det er nødvendig å gi spesielle instruksjoner og/eller restriksjoner til tog, ta tilbake en nødstoppordre dersom den har blitt sendt og gi førerne tillatelse til å starte igjen. b) Til tog som ikke har blitt nødstoppet, skal toglederen utstede formular 05 dersom det er nødvendig å gi spesielle instruksjoner og/eller restriksjoner. c) For tog som har blitt nødstoppet skal toglederen og føreren følge bestemmelsene for systemnødbrems. Toglederen skal ta med nødvendige instruksjoner og/eller restriksjoner i formular 02.

100 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 100 av For sikring av skift i en nødsituasjon, og oppstart av skift etter en nødsituasjon, gjelder bestemmelsene for nødanrop.

101 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 101 av 219 Bilag 5.7 Instruks for sikker kryssing av utvalgte planoverganger sikret med grind 1. Generelt For å oppfylle forskriftskrav om at veifarende skal kunne passere planovergang sikret med grind på en sikker måte, er det innført særskilte rutiner for motorkjøretøy e.l. ved enkelte planoverganger. Toglederen eller togekspeditøren gir informasjon om planovergangen kan krysses basert på nåsituasjonen. All passering av planovergangen skjer på den veifarendes eget ansvar. 2. Forutsetninger a) Det tillates kun sjelden og periodisk veitrafikk over planovergangen. Ved større eller daglig trafikk over planovergangen må det anvendes andre tiltak. Utgangspunktet er at ordningen settes i verk på strekninger hvor toggangen ikke overskrider 30 rutegående tog per døgn. Dersom det er behov for å sette i verk ordningen på strekninger med flere tog per døgn, kan det søkes trafikkdirektøren om dette. b) På strekning uten fjernstyring skal det opprettes kontaktstasjoner, der togekspeditør er ansvarlig for å gi informasjon. c) Ved aktuelle planoverganger skal det plasseres et informasjonsskilt som angir kilometer, mellom hvilke to stasjoner planovergangen er plassert og telefonnummer til togleder på fjernstyrt strekning eller togekspeditør på kontaktstasjon på strekning uten fjernstyring. Har planovergangen i tillegg låste grinder, skal bruksberettiget ha nøkkel med nøkkelskilt som angir kilometer og mellom hvilke to stasjoner planovergangen er plassert. d) Det skal etableres eget togradionummer hos togleder og togekspeditør på kontaktstasjon for disse henvendelsene. Samtale tas opp på samtalelogg. e) God og stabil mobiltelefondekning ved planovergangen er en forutsetning for ordningen. f) De bruksberettigede skal motta en beskrivelse og forklaring av rutinen ved gjeldende planovergang. 3. Ansvarlig for aktiviteten a) Banesjefen for den enkelte strekning definerer forslag til liste over berørte planoverganger, og bestemmer hvilke som bare skal ha skilt, og hvilke som i tillegg skal låses. Ved endrede forutsetninger må banesjefen informere trafikksjefen om prosedyren skal videreføres, ev. endres. b) Trafikksjefen informerer banesjefen om endringer i togproduksjonen. c) Trafikksjefen beslutter hvilke planoverganger som skal omfattes av ordningen. d) Banesjefen informerer bruksberettigede om bruk av planovergangen i henhold til rutinen. e) Banesjefen utfører kontroll og dokumenterer mobiltelefondekning. f) Banesjefen foretar installasjon og drifting av teknisk utstyr g) Banesjefen er ansvarlig for informasjonsskilt ved planovergangen, og er ansvarlig for merking og utlevering av nøkler.

102 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 102 av Passering av planovergang på fjernstyrt strekning: a) Toglederen mottar henvendelse fra veifarende ved planovergang, og innhenter informasjon fra veifarende ved hvilken km. og mellom hvilke stasjoner planovergangen ligger. b) Toglederen skal gjenta stedsangivelsen for å unngå misforståelser. c) All kommunikasjon skal være klar og tydelig. Telefonnummer til veifarende noteres. d) Dersom det er klart for passering, gir toglederen den veifarende beskjed om at det ikke kommer tog, og at passering kan skje på eget ansvar. e) Toglederen opprettholder kommunikasjonen under passeringen av planovergangen. f) Toglederen skal, dersom det ikke positivt bekreftes at planovergangen er passert, underrette første tog over den aktuelle strekningen. g) Dersom blokkstrekningen ikke kan bekreftes fri for tog må toglederen avgjøre hvilken informasjon som kan gis til den veifarende. 5. Passering av planovergang på strekning uten fjernstyring a) Togekspeditøren på kontaktstasjon mottar henvendelse fra veifarende ved planovergang, og innhenter informasjon fra veifarende ved hvilken km. og mellom hvilke stasjoner planovergangen ligger. Stedsangivelse skal gjentas. All kommunikasjon skal være klar og tydelig. Som et minimum skal telefonnummer noteres i togmeldingsboken b) Togekspeditøren skal verifisere togs posisjon på den aktuelle strekningen hvor planovergangen er plassert, enten ved å kontakte fører i toget eller ved å kontrollere togmeldingsboken for den aktuelle strekningen. Togekspeditøren på kontaktstasjon må ikke gi informasjon til veifarende før informasjon om toggangen er innhentet fra nærmeste betjente stasjon, hvis disse ligger mellom kontaktstasjonene. c) Strekning er fri for tog: I. Togekspeditøren gir den veifarende beskjed om at det ikke kommer tog og at passering skjer på eget ansvar. d) Strekningen er ikke fri for tog: I. Togekspeditøren skal ringe til føreren for å få bekreftet togets posisjon, angitt ved kilometerangivelse og mellom hvilke stasjoner toget befinner seg. II. Togekspeditøren skal kontakte hovedsikkerhetsvakten hvis det foregår arbeid etter bestemmelsene for anleggsområde. III. Togekspeditøren avgjør hvilken informasjon som kan gis til den veifarende. Dersom togekspeditøren finner det forsvarlig, gir togekspeditøren den veifarende beskjed om at det ikke kommer tog og at passering skjer på eget ansvar. e) Togekspeditøren opprettholder kommunikasjonen under passeringen av planovergangen. f) Togekspeditøren skal dersom det ikke positivt bekreftes at planovergangen er passert, underrette første tog over den aktuelle strekningen.

103 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 103 av Kjøring av tog I. Generelt 6.1. Fører av tog ( 6-1) Føreren har ansvaret for at toget kjøres sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til ruten for toget, hastighet, signaler i førerpanel og skilt, togets bremseevne m.m. Føreren skal kjøre toget fra forreste førerrom Spesielle bestemmelser om kjøring av tog ( 6-2) 1. I forbindelse med føreropplæring kan en person under opplæring kjøre trekkraftkjøretøyet under oppsyn av fører. 2. Ved kjøring av kjøretøy for vedlikehold av jernbaneinfrastruktur, kjøring av museumstog, prøvekjøring og kjøring i forbindelse med berging, kan en annen enn føreren unntaksvis kjøre trekkraftkjøretøyet fra samme førerrom dersom føreren av toget ikke har kompetanse til å kjøre dette trekkraftkjøretøyet. 3. Ved skyving av tog skal en signalgiver gi nødvendige signaler til føreren. 4. Ved kjøring i forbindelse med berging der ekstra trekkraftkjøretøy kobles foran i toget, kan en annen enn fører unntaksvis kjøre trekkraftkjøretøyet fra forreste førerrom Utfyllende bestemmelse om testing av ETCS-ombordutrustning Ved testing av ETCS-ombordutrustning skal det framgå av ruten hvordan kjøringen skal foregå, og alle togbevegelser skal avtales med toglederen. Kjøretøyeieren skal utarbeide en testplan i samarbeid med Bane NOR Interne bestemmelser om testing av ETCS-ombordutrustning 1. Kjøringen skal normalt foregå på strekningen mellom angitte stasjoner, med minst en mellomliggende stasjon, her kalt stasjonene A, B og C. I ruten for testkjøringen skal strekningen angis. 2. Det skal ikke være andre tog/skift mellom de angitte stasjonene A og C, eller igjensatt kjøretøy i sporet. 3. Testingen av ombordutrustningen skal foregå mot/på mellomliggende stasjon B. Under testkjøringen ved denne stasjonen, vil det pga. testens omfang, være aktuelt å kjøre mot og eventuelt forbi stoppskilt som er endepunkt for kjøretillatelse, dersom ETCSombordutrustningen ikke klarer å stoppe toget tidsnok. Føreren skal avtale alle togbevegelser i henhold til testplanen med toglederen. 4. Før kjøring fra stasjon A (utgangsstasjon for testkjøringen), skal det være testet at kjøring mot stoppskilt som er endepunkt for kjøretillatelse medvirker til stopp. 5. Rapport om kjøring forbi stoppskilt og baliser skal ikke skrives i de tilfellene der slik kjøring har vært tilsiktet Ombordpersonell i persontog ( 6-3) 1. I persontog skal det være en ombordansvarlig i tillegg til føreren. Ombordansvarlig skal ivareta passasjerenes sikkerhet ved av- og påstigning, om bord i toget, ved evakuering m.m.

104 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 104 av Det skal i tillegg til ombordansvarlig være annet ombordpersonell når dette er nødvendig for å ivareta passasjerenes sikkerhet. 3. Det skal være ombordpersonell i alle togsett dersom det ikke er overgangsmulighet mellom togsettene. Der det er overgangsmulighet mellom vognene, kan hver enkelt av ombordpersonellet ikke ha ansvaret for mer enn fem personvogner som er åpne for passasjerer Krav om bestemmelser om kjøring av tog ( 6-4) Jernbaneforetaket skal fastsette bestemmelser om kjøring av tog, herunder bestemmelser om bemanning av persontog, varsling av passasjerer før avgang, avgangsprosedyre, kommunikasjon mellom fører og ombordpersonell, adgang til førerrom, bruk og kontroll av bremser m.m. Bestemmelsene om bruk og kontroll av bremser skal sikre at toget kan stanses ved alle adhesjonsforhold Utfyllende bestemmelse om Bane NORs adgang til førerrom Bane NORs personell skal i nødvendig grad gis adgang til førerrom for visitasjon og befaring av strekningen. Personellet skal legitimere seg.

105 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 105 av 219 II. Før kjøring 6.5. Før kjøring av tog ( 6-5) 1. Før kjøring av tog fra det stedet der toget er klargjort, skal føreren minst kontrollere at: a) opplysninger om togets sammensetting foreligger og at bremseprøve er utført, 2. Før toget kjører, skal føreren og den ombordansvarlige informere hverandre om forhold av betydning for togframføringen Utfyllende bestemmelse om registrering før kjøring av tog Når ETCS-ombordsystemet ber om det, skal føreren registrere, registrere på nytt eller bekrefte føreridentifikasjon, ERTMS-nivå, radionettverkets identifikasjon og radioblokksentralens identifikasjon/telefonnummer. Dersom følgende tekstmelding vises «Radio network registration failed» skal føreren registrere radionettverkets identifikasjon Utfyllende bestemmelser om togdata Før kjøringen starter, skal føreren registrere følgende togdata i systemet a) togkategori b) toglengde c) bremseegenskaper d) maksimal hastighet e) aksellastkategori f) data for STM g) tognummer Dersom ovennevnte data allerede er registrert, skal føreren kontrollere at disse er korrekte Utfyllende bestemmelse om manuell endring av data Etter hver endring av togsammensetningen eller etter et teknisk problem som fører til endring av togdata, skal føreren a) bestemme nye togdata b) registrere nye togdata c) bekrefte nye togdata Utfyllende bestemmelser om når togdata endres av ETCS-systemet Hvis føreren får følgende tekstmelding på førerpanelet «Togdata er endret» («Train data changed») gjelder følgende:

106 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 106 av 219 a) Dersom endringen av togdata fører til at bremsene tilsettes, skal føreren når toget har stoppet bekrefte bremsingen på førerpanelet og forholde seg til endrede togdata. Dersom det ikke mottas ny kjøretillatelse i systemet, kan toglederen gi føreren tillatelse til å kjøre forbi sluttpunkt for kjøretillatelse i henhold til kapittel b) I alle andre tilfeller skal føreren ta hensyn til endrede togdata Utfyllende bestemmelser om forberedelse til kjøring 1. Dersom toget blir avvist av systemet, gjelder reglene i kapittel om uventede situasjoner ved forberedelse til kjøring av tog. 2. Når trekkraftkjøretøyet skal kjøres som tog, skal føreren registrere togdata. Føreren skal deretter trykke «Start» etter å ha innhentet tillatelse fra toglederen. Dersom to tog står i samme togspor og skal kjøre i samme kjøreretning, skal ikke føreren i det bakerste toget trykke «Start» før det forreste toget har startet utkjøringen. 3. Dersom systemet ber om bekreftelse på kjøring med særlig ansvar (SR-modus) etter at føreren har trykket «Start», er togets posisjon ukjent eller ugyldig for systemet, og føreren har et særlig ansvar for kjøringen. Reglene i kapittel om forberedelse til kjøring av tog når systemet krever bekreftelse av kjøring med særlig ansvar (SR-modus)/oppstart uten kjent posisjon i systemet, og eventuelt kapittel om bekreftelse av fritt spor (TAF/Track Ahead Free) fram til stoppskilt, gjelder. 4. Dersom systemet ber om bekreftelse på skiftemodus (SH-modus) selv om det skal kjøres som tog, gjelder reglene i kapittel om uventede situasjoner ved forberedelse til kjøring av tog. 5. Dersom trekkraftkjøretøyet skal kjøres som skift, gjelder bestemmelsene i kap. 3 om skifting. 6. Dersom føreren ikke har mottatt kjøretillatelse til forventet tid, og ikke har informasjon om årsaken til det, skal føreren informere toglederen (Ledig) Utfyllende bestemmelser om forberedelse til kjøring av tog når systemet krever bekreftelse av kjøring med særlig ansvar (SR-modus)/oppstart uten kjent posisjon i systemet 1. Når signal E6 «Varsel om kjøring med særlig ansvar» (SR-modus) vises på førerpanelet med blinkende ramme: E6 skal føreren informere toglederen om situasjonen og oppgi posisjon. 2. Føreren skal bekrefte kjøring med særlig ansvar (SR-modus) når kjøretillatelse fra toglederen på formular 07 er mottatt og kontrollere tillatt hastighet, samt bruke stoppasseringsfunksjonen om nødvendig. 3. Hvis toget ikke står ved et stoppskilt, gjelder kjøretillatelsen fra togets posisjon frem til første stoppskilt. Hvis toget står ved et stoppskilt, gjelder kjøretillatelsen fra dette stoppskiltet til det neste.

107 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 107 av Føreren kan starte toget når signal E8 «Muntlig kjøretillatelse mottatt» vises, og skal overholde sikthastighet og eventuelle andre hastighetsreduksjoner så lenge signalet vises. E Utfyllende bestemmelse om bekreftelse av fritt spor (TAF/Track Ahead Free) fram til stoppskilt Dersom førerpanelet viser signal E22 «Bekreft fritt spor» (TAF/Track Ahead Free) E22 når toget står stille eller nærmer seg et stoppskilt, kan føreren bekrefte at sporet foran er fritt dersom føreren kan forsikre seg om at sporet er fritt mellom togets front og neste stoppskilt.

108 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 108 av 219 III. Under kjøring 6.7. Sikring av tog på stasjon ( 6-7) Føreren skal sikre tog som står på en stasjon, slik at toget ikke kan komme i utilsiktet bevegelse Utfyllende bestemmelser om parkering av tog i togspor på stasjon 1. Parkering av tog i togspor er tillatt når dette utføres i henhold til ruteplan eller etter tillatelse gitt av toglederen. 2. Ved parkering under spenningsførende kontaktledning skal jernbaneforetaket sørge for vakthold. Unntak fremgår av Strekningsbeskrivelse for Bane NORs nett Kjøring av tog ( 6-8) 1. For å kjøre toget må føreren ha mottatt kjøretillatelse på en av følgende måter: a) i førerpanelet b) eller ved muntlig tillatelse fra togleder til å starte opp uten kjent posisjon i systemet, til å passere et sluttpunkt for kjøretillatelse eller til å fortsette etter en systemnødbrems. 2. Før persontog kjører skal eventuell av- og påstigning være avsluttet, dører skal være lukket og fjernstyrte dører som kan sperres, skal være sperret Utfyllende bestemmelser om kjøring av tog 1. Kjøretillatelse i førerpanelet gis som kjøring med full overvåkning (FS-modus) eller som kjøring med sikthastighet (OS-modus), se nedenfor. 2. Muntlig kjøretillatelse fra togleder til å starte opp ved forberedelse til kjøring av tog når systemet krever bekreftelse av kjøring med særlig ansvar (SR-modus)/uten kjent posisjon i systemet, gis som kjøring med særlig ansvar (SR-modus), se kapittel Muntlig tillatelse til å passere et sluttpunkt for kjøretillatelse (EoA) når systemet ikke gir kjøretillatelse, gis som kjøring med særlig ansvar (SR-modus), se kapittel Muntlig tillatelse til å fortsette etter systemnødbrems er beskrevet i kapittel Utfyllende bestemmelse om kjøring med full overvåkning (FS-modus) E17 Når signal E17 «Kjøring med full overvåkning» (FS-modus) vises i førerpanelet, skal føreren overholde tillatt hastighet. Dersom tekstmeldingen «Overgang til FS» («Entering FS») vises i tillegg, skal føreren overholde hastighetsrestriksjoner som gjelder for den delen av toget som ikke er dekket av full overvåkning (FS-modus).

109 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 109 av Utfyllende bestemmelser om kjøring med sikthastighet 1. Når føreren må kjøre med sikthastighet, uansett indikeringer i førerpanelet, er høyeste tillatte kjørehastighet 40 km/t, og føreren skal kunne stoppe på halvparten av den oversiktlige foranliggende strekningen. 2. Når signal E18 «Varsel om kjøring med sikthastighet» (OS-modus) vises i førerpanelet med blinkende ramme, E18 skal føreren bekrefte dette på førerpanelet og starte eller fortsette kjøring med sikthastighet (OS-modus). 3. Når signal E19 «Kjøring med sikthastighet» (OS-modus) vises i førerpanelet, E19 3. skal føreren kjøre med sikthastighet så lenge signalet vises, og overholde tillatt hastighet. Dersom tekstmeldingen «Overgang til OS» («Entering OS») i tillegg vises, skal føreren overholde hastighetsrestriksjoner som gjelder for den delen av toget som ikke er dekket av tillatelsen til å kjøre med sikthastighet (OS-modus) Utfyllende bestemmelser om kjøring inn på strekning med ERTMS-nivå 2 1. Kjørsignal i siste indre hovedsignal i utkjørtogveien på Ski og Sarpsborg stasjoner før ERTMSstrekningen betyr at det klart for kjøring inn på strekningen. E12 2. Når overgang til ERTMS-nivå 2 vises med signal E12 «Varsel om nivå 2» på førerpanelet skal føreren forberede seg på å følge reglene for ERTMS-nivå 2.

110 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 110 av Når signal E13 «Bekreft nivå 2» vises med blinkende ramme E13 skal føreren bekrefte dette på førerpanelet. 4. Når signal E14 «Nivå 2» vises E14 skal føreren fortsette kjøringen etter reglene for ERTMS-nivå Utfyllende bestemmelse om kjøring ut fra ERTMS-utrustet strekning 1. Kjøretillatelse i førerpanelet forbi innkjørhovedsignalet til grensestasjon og kjørsignal i det samme innkjørhovedsignalet betyr at det klart for kjøring ut fra ERTMS-utrustet strekning. 2. Når overgang fra strekning med ERTMS vises med signal E15 «Varsel om nivå STM» på førerpanelet (teksten «ATC SE/NO» vises i symbolet), E15 skal føreren følge reglene for strekning uten ERTMS-utrustning. 3. Når signal E16 «Bekreft nivå STM» vises med blinkende ramme (teksten «ATC SE/NO» vises i symbolet) E16 skal føreren bekrefte dette på førerpanelet.

111 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 111 av Når teksten «ATC SE/NO» vises i førerpanelet), skal føreren fortsette kjøringen etter reglene for strekning uten ERTMS-utrustning Utfyllende bestemmelser om kjøring fra stasjon eller holdeplass 1. Persontog som stopper for påstigning av passasjerer, fast eller om det trengs, kan ikke kjøre fra stasjon eller holdeplass før rutetid. 2. Øvrige tog kan kjøre fra eller passere og komme til alle stasjoner ubegrenset tid før rutetid. Togene kan ikke kjøre fra utgangsstasjonen på foregående dato Nødanrop ( 6-9) 1. Hvis det oppstår en nødsituasjon der andre tog må varsles umiddelbart, skal fører sende nødanrop i togradioen. 2. Alle førere som mottar nødanrop i togradio skal straks redusere togets hastighet til sikthastighet. 3. Fører skal motta tillatelse fra togleder før toget kan gjenoppta normal kjørehastighet Utfyllende bestemmelse om nødanrop Ved nødanrop om brann i tunnel, må tog som er på vei mot den aktuelle tunnelen ikke kjøre inn i, men stoppe foran tunnelen Generelle bestemmelser om hastighet ( 6-10) 1. Togets største tillatte hastighet er begrenset av: a) hastigheten som vises i førerpanelet, b) spesielle restriksjoner gitt i forskriften her og c) spesielle restriksjoner gitt av infrastrukturforvalter. 2. Føreren skal likevel sette ned hastigheten når forholdene tilsier det. Det skal særlig tas hensyn til værforhold og sporets tilstand, herunder glatte skinner, sikt til signaler m.m Spesielle bestemmelser om hastighet ( 6-11) Hastighet for tog er begrenset til 40 km/t: a) ved skyving av kjøretøy i tog og b) når føreren og vedkommende som betjener toget fra et annet førerrom, ikke kan kommunisere ved bruk av togradio eller annet kommunikasjonssystem Utfyllende spesielle bestemmelser om hastighet 1. Hastighet for tog er begrenset til 50 km/t mellom signalene 65E «Senking av strømavtaker» og 65F «Heving av strømavtaker». 2. Hastighet ved kjøring av tog med hjelpelokomotiv er begrenset til 80 km/t Kontroll av trykkluftbremser under kjøring ( 6-12) 1. Føreren skal ved kjøring av tog med trykkluftbremser, kontrollere at trykket i togets hovedledning holdes på 5 bar når bremsene ikke er tilsatt og at hovedluftbeholdertrykk ikke synker under tillatt verdi for kjøretøyet.

112 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 112 av Føreren skal prøvebremse toget etter utgangsstasjon eller stasjon hvor det er foretatt endringer i togets sammensetting. Før kjøring utover lengre fall, før kjøring inn i buttspor mv. skal det foretas ny prøvebremsing for å kontrollere togets bremsekraft. 3. Føreren skal minst en gang i timen foreta en prøvebremsing med den automatiske trykkluftbremsen dersom toget bremses med andre bremsesystemer. 4. Føreren skal bremse så ofte som mulig når det er løssnø langs og i sporet for å holde bremsestell og bremseklosser eller skivebremser frie for snø og is. Hastighetsregulering med nettbrems eller motstandsbrems skal ikke foretas med mindre kjøretøyet er utstyrt med avisingsbrems Flere trekkraftkjøretøyer i samme tog Utfyllende bestemmelse om tilkobling av hjelpelokomotiv Hjelpelokomotiv skal kobles til toget Utfyllende bestemmelser om bruk av flere virksomme trekkraftkjøretøyer med fører i samme tog Bruk av flere virksomme trekkraftkjøretøyer med fører i samme tog skal skje i henhold til jernbanevirksomhetens interne regler.

113 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 113 av KJØRING AV TOG B 6.1 Fører av tog B Uniformering av fører Fører skal bære vernevest/jakke som skal være lett synlig også på avstand for togekspeditør. Vernevest/jakke skal ha tekst «Fører». B Førerens plikter ved frammøte Ved frammøte skal fører gjennomgå og kvittere for relevante dokumenter: 1. kunngjøringer i FIDO for aktuelt tog 2. S-sirkulære 3. TS-sirkulære 4. TU-sirkulære Førere skal kvittere for kunngjøringer i FIDO for aktuelt tog/skift, før funksjonelt nr. meldes inn i GSM-R og kjøringen iverksettes B Førerens plikter ved framføring av tog Føreren skal rette oppmerksomheten i togets kjøreretning for å observere signaler, uregelmessigheter på linjen, og andre forhold som kan ha betydning for framføringen. Føreren skal også ha oppmerksomhet bakover langs toget for å kunne oppdage feil ved bremser, forskyvning av last, og annet som kan påvirke sikkerheten i og ved sporet. Dette gjelder spesielt ved kjøring fra eller ved passering av plattformer. B Tilleggsfunksjoner for fører Fører skal IKKE tillegges andre sikkerhetsrelaterte oppgaver som hovedsikkerhetsvakt eller leder for EL-sikkerhet der han samtidig er aktiv som framføringsansvarlig. Unntak: 1. hvis anleggsområde-jernbane består av kun ett arbeidslag 2. leder for El-sikkerhet for eget kjøretøy Tilleggsfunksjoner skal ikke påvirke sikkerheten i forbindelse med samtidig utøvelse av funksjonen som fører, og fører selv sier seg villig til å inneha en slik funksjon. Det skal alltid utarbeides en sikker jobb analyse (SJA) ved unntakene som nevnt over. Dersom det i løpet av arbeidsoppdraget oppstår endringer i forutsetninger for gjennomført sikker jobb analyse (SJA), skal arbeidsoppdraget avbrytes og rollen som fører prioriteres. B Togframføring for andre lisensinnehavere Der hvor fører framfører tog for andre lisensinnehavere, plikter føreren å holde nærmeste leder løpende orientert om dette. Slik kjøring skal vurderes i forhold til arbeids- og hviletidsbestemmelsene i Bane NOR.

114 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 114 av 219 B Framføringsansvarlig på innleid utenlandsk kjøretøy som skal framføres som tog Informasjon om oppdraget som skal utføres, mottas på oppstartsmøte eller fra førerens personalansvarlige leder. Informasjonen skal inneholde oppdragets omfang, vognkort og dokumentasjon på kjøretøy og fører, samt kommunikasjonsspråk mellom utenlandsk fører og framføringsansvarlig. I første møte med utenlandsk fører skal framføringsansvarlig gjennomføre en enkel SJA med vekt på kommunikasjon. Framføringsansvarlig ivaretar førerens funksjon og skal ha fått spesiell instruksjon fra utenlandsk typesertifisert fører vedrørende: 1. kjøretøyets bremser med hensyn til automatiskvirkende og direkte brems 2. plassering og betjening av nødstopp Dokumentasjon av kjøring sendes drops@banenor.no (DROPS) straks etter oppdraget er utført. Ved oppdrag som varer over to måneder må skjema sendes inn månedlig, innen 5. dag i påfølgende måned. Se blankett B «Framføringsansvarlig for innleid utenlandsk kjøretøy», kapittel 11. Bruk av framføringsansvarlig gjelder kun på innleid utenlandsk kjøretøy. B 6.2 Spesielle bestemmelser om kjøring av tog Trekkraftkjøretøy skal kjøres fra forreste førerrom i kjøreretningen. Ved bruk av godkjent signalgiver kan dette fravikes i følgende tilfeller: 1. når tog (lokomotiv og vogner) må skyves 2. ved flytting av tog fram/tilbake i forbindelse med arbeid 3. i nødsituasjoner B Framføring av kjøretøy med redusert sikt Ved framføring av kjøretøy der fastmonterte eller løse installasjoner hindrer tilstrekkelig sikt i kjøreretningen skal kjøretøyet i tillegg til fører bemannes med «signalgiver» som har medansvar for å tolke og repetere signaler. B Føreropplæring Kun de som er godkjent som kjørelærer/instruktør kan drive opplæring av førere under opplæring. B Bruk av ETCS-ombordutstyr når kjøretøy skyves Enkelte arbeidsoppgaver krever at man skyver kjøretøy foran seg ut på linjen. For eksempel vogner, snøryddingsutstyr o.l. Dette kan føre til at foranliggende sporfelt belegges før kjøretøyet med ETCS-ombordutstyr får lest inn sin informasjon fra RBC. Dermed vil ETCS utrustningen indikere at EoA passeres og utløse nødbrems, selv om toget hadde kjøretillatelser (MA). I slike tilfeller der nødbrems er utløst skal fører alltid ringe til togleder og forholde seg til TEØ. Når signalgiver benyttes, må fører konferere med denne før toget igjen settes i bevegelse. Togleder informeres om at skyving foregår og at maks hastighet er 40 km/t.

115 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 115 av 219 Arbeidstog som kjører forbi en eller flere stasjoner tillates skjøvet med maksimalt en vogn foran trekkraftkjøretøyet. Når slik kjøring foretas skal hastigheten endres til 40 km/t. B Kjøring i forbindelse med berging Fører på havarert trekkraftkjøretøy/tog er framføringsansvarlig. I de tilfeller hvor BNs fører framfører toget uten å være fører av havarert trekkraftkjøretøy/tog, har allikevel vedkommende ansvar for å følge alle bestemmelser. BN DROPS skal alltid varsles i forbindelse med berging av trekkraftkjøretøy/tog. B 6.4 Krav om bestemmelser om kjøring av tog B Adgang til Bane NORs kjøretøy B Adgang til Bane NORs trekkraftkjøretøy Adgangsbevis utstedes av Bane NORs driftsoperative senter (DROPS) i de tilfeller hvor det eksisterer et reelt og begrunnet behov som ikke dekkes i pkt Adgangsbevis. Dersom det oppstår behov utover dette, skal søknad om adgangsbevis fremlegges for Områdedirektør og godkjennes av denne før beviset utstedes. B Skinnetraktor/skinnegående arbeidsmaskin Antall personer i førerrom er angitt i vognkortet for kjøretøyet. Dersom dette ikke er angitt, er antall seter i førerrom bestemmende. B Adgangsbevis Alle skal ha gyldig adgangsbevis for å ta plass på Bane NORs trekkraftkjøretøy, med følgende unntak: 1. tjenestegjørende fører 2. tjenestegjørende framføringsansvarlig på innleid utenlandsk kjøretøy 3. tjenestegjørende maskinoperatør på innleid utenlandsk kjøretøy 4. personell tilknyttet Bane NOR DROPS 5. personer for kontroll og vedlikehold av Bane NORs infrastruktur 6. personer som skal utføre kontroll/utprøving av kjøretøy 7. representant for kjøretøyets eier 8. personer under opplæring/øvelseskjøring 9. representant for Statens jernbanetilsyn 10. politi 11. brann og redningstjeneste 12. lokal viltnemd ved ettersøk eller påkjørsel av dyr Vilkår for bruk av adgangsbevis: a) Adgangsbeviset skal sammen med gyldig legitimasjon uoppfordret forevises fører. b) Anvisninger fra fører skal etterleves. c) Verneklær/vest og vernesko skal bæres ved adgang (kan vurderes av utsteder). d) Adgangsbeviset kan ikke overlates til andre enn innehaver. e) Adgangsbeviset skal signeres av innehaver før det tas plass i førerrom.

116 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 116 av 219 Merk: Fører har myndighet til å avvise all adgang til førerrom, også for personer som er utstyrt med gyldig adgangsbevis B Bane NORs transporttillatelse Som infrastrukturforvalter har Bane NOR tillatelse til å utføre transportoppdrag med tilknytning til drift og vedlikehold av infrastruktur. Som transportoppdrag i denne betydning regnes: 1. svilletog 2. skinnetog 3. pukktog 4. sprøytetog 5. slipetog 6. ultralydtog 7. målevogn 8. massetransport i forbindelse med anleggsarbeider 9. snørydding 10. skifteopplæring (Norsk Jernbaneskole) 11. transport av utstyr og personale til/fra arbeidssted Transport i forbindelse med drift og vedlikehold av infrastrukturen som ikke er nevnt over kan foretas etter tillatelse fra BN Drops. B Unntak fra Jernbaneverkets transporttillatelse Departementet har gitt Jernbaneverket, som en midlertidig ordning, anledning til å ta med andres gods til vegløse områder der ingen jernbaneforetak vil påta seg slik transport. Omfanget og vilkårene for dette fremgår av departementets brev til Jernbaneverket av 8. mai En forutsetning var at Jernbaneverket skulle ha nødvendige tillatelser til å utføre godstransport. I og med at Jernbaneverket nå må ha sikkerhetsgodkjenning etter kapittel 7 i forskriften, har departementet og tilsynet kommet fram til at denne godkjenningen også kan omfatte slik sporadisk kjøring. Dette innebærer at Bane NOR ikke trenger lisens og sikkerhetssertifikat for denne sporadiske kjøringen som primært skal skje i forbindelse med Bane NORs egne transporter, og som skal prises slik at de dekker de kostnader som transporten påfører Bane NOR med tillegg av kjørevegsavgift, forsikring etc. som andre transportører må innkalkulere. B Konferanseplikt Ved bytte av fører underveis skal fratredende fører overlevere og sette tiltredende fører inn i vognopptak, kunngjøringer, bremser, ETCS-innstillinger, retardasjonskontroll med mer som gjelder toget. Den nye føreren skal forsikre seg om at sikkerhetsbremseapparatet er virksomt.

117 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 117 av 219 B Ubetjent førerrom Føreren skal påse at ingen uvedkommende tar plass i ubetjent førerrom. Adgang til ubetjent førerrom kan likevel tillates ved behov i den grad fører anser dette som forsvarlig (utkjøring av arbeidslag el). Fører skal instruere de som tar plass i ubetjent førerrom om hvordan man forholder seg (betjeningsorganer etc.). B 6.5 Før kjøring av tog B Førerens plikter ved uttak av trekkraftkjøretøy Utføres i henhold til trekkraftkjøretøyets Betjeningshåndbok for fører eller operasjons- og vedlikeholdshåndbok. Merk: ETCS-ombordutstyr skal være virksom. Togradio skal være innmeldt med funksjonelt nummer. B Togradio På strekning med togradio skal tog være utstyrt med fastmontert virksom togradioutrustning (8w) tilpasset dette systemet. Tog som kjører på strekning med togradio, skal alltid ha togradioen innkoblet. Andre telefonsystemer kan nyttes som reservesamband når togradio svikter etter at tog har forlatt utgangsstasjon. Merk: Et tog kan ikke kjøre fra utgangsstasjon uten virksom togradio. B Når fører må forlate toget Det skal tilsettes tilstrekkelig bremser for å sikre toget i vedkommende fall/stigning. Det vises til bestemmelsene i pkt B Førerromsdører skal låses, hvis mulig. 2. Viderekoble togradio til håndholdt enhet og ta med denne. 3. Avtal med togleder/togekspeditør hvor lenge en beregner å være vekk fra toget. 4. Ved fare for fastfrysing bør tog fastbremses med håndbremser i stedet for trykkluftbrems. B Utfyllende bestemmelse om togdata Ut i fra togets sammensetning og bremsegruppe, må riktig togkategori velges og registreres i førerpanelet. B Utfyllende bestemmelser om forberedelse til kjøring Togets forespørsel om teknisk kjøretillatelse aktiverer veibommer. På steder der toget er innenfor innkoblingsområdet for veisikringsanlegg, er det av hensyn til veifarende viktig at fører ikke trykker «Start» før togvei er sikret, og føreren er klar for avgang. B Kjøring i fall Største tillatte hastighet i de forskjellige fall fremgår av bremsetabellene ut fra togets bremseprosent, bremsegruppe og størrelsen på gjeldende fall.

118 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 118 av 219 B 6.8 Kjøring av tog B Utfyllende bestemmelser om kjøring inn på strekning med ERTMS nivå 2 Ved belagt(e) sporfelt på første blokkstrekning etter grensestasjon, vil tog på vei mot nivå 2 bli systemnødbremset ved hastighet over 10 km/t. Dette skyldes kort avstand fra nivåovergang til første stoppskilt. B 6.11 Spesielle bestemmelser om hastighet B Utfyllende spesielle bestemmelser om hastighet 1. Hastighet for tog er begrenset til 40 km/t: ved kjøring over sporveksler som er låst eller er bevoktet 2. Hastighet for tog er begrenset til 10 km/t: ved kjøring over oppkjørte sporveksler som ikke er låst med klave og hengelås ved kjøring over sporveksler i modus «særlig ansvar» (SR) 3. Hastighet 4 km/t: ved kjøring over planovergang når veisikringsanlegg ikke er i orden og førerpanel indikerer 0 km/t B Største tillatte kjørehastighet for prøvekjøring og spesialtransporter Kjørehastighet for prøvekjøring og spesialtransporter fastsettes av Bane NOR i hvert enkelt tilfelle og skal angis i togets rute. B 6.12 Kontroll av trykkluftbremser under kjøring B Bruk og behandling av bremser under kjøring Når trekkraftkjøretøy er tilkoblet tog skal direktevirkende brems ikke benyttes til hastighetsreduksjoner. Fører skal kontrollere at trykket i togets hovedledning (HL) holdes på 5,0 bar, og at hovedluftbeholdertrykk (HB) ikke synker under tillatt verdi for trekkraftkjøretøyet. For den automatisk virkende trykkluftbrems skal følgende retningslinjer følges ved bremsing og løsing: 1. Hver bremsing skal innledes med en trykksenkning på minst 0,6 bar i hovedledningen. 2. Bremsingen bør påbegynnes så tidlig at det ikke er behov for fullbremsing. Denne bremsemåten gir større sikkerhet i kritiske situasjoner ved at det er mulig å øke bremsekraften. 3. Bremsingen må innledes tidligere, men ikke så kraftig som normalt ved dårlige adhesjonsforhold på grunn av løvfall, duggregn eller lignende. 4. Trekkraftkjøretøy med kunststoffklosser kan under spesielle vinterforhold bygge opp et belegg av is/snø mellom bremsekloss og hjul. Toget skal bremses med trykkluftbrems, og bremsing med dynamisk brems skal ikke benyttes. Prøvebremsing skal foretas etter behov slik at føreren alltid har kontroll på bremsekraften.

119 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 119 av Det skal aldri bremses med mer enn 150kN med dynamisk brems, når trekkraftkjøretøyet er tilkoblet vogner. B Uvirksomt trekkraftkjøretøy i tog Trekkraftkjøretøy som skal framføres uvirksomt i tog må alltid klargjøres for dette. Når uvirksomt trekkraftkjøretøy framføres i tog, skal dette foregå iht. egen beskrivelse i betjeningshåndbok for fører eller operasjons- og vedlikeholdshåndbok for gjeldende trekkraftkjøretøy. B Retardasjonskontroll Ved mistanke om vesentlig dårligere bremsekraft enn oppgitt i vognopptak, skal retardasjonskontroll foretas i henhold til ETCS førermanual for å kontrollere reell bremseprosent. Hvis oppmålt bremseprosent er lavere enn innstilt, kontrolleres dette på nytt, og innstilt bremseprosent endres eventuelt på bakgrunn av dette. B Bremseproblemer ved lav omgivelsestemperatur Bremseproblemer oppstår ofte når sterk kulde følger etter snøfall. Alt personale skal under slike forhold i størst mulig utstrekning bistå med å kontrollere at ingen hjul er fastlåst. Hvis mulige uregelmessigheter observeres skal det straks meldes fra til togleder/togekspeditør slik at toget kan stoppes for kontroll. Bremsesystem skal tømmes for luft når kjøretøy hensettes ved å tømme HL og betjene løseventil for A-kammer. B Redusert bremsekraft Klossbremser: For å forhindre bremseveiforlengelser anbefales det at trykkluftbremsen brukes på følgende måte: 1. Påbegynn alltid nedbremsingen kraftig og tidlig når det er fare for snø og is mellom bremseklosser og hjul. 2. Hastighetsregulering med retarder eller elektrodynamisk brems unngås. Er sporet dårlig ryddet for snø og det er løssnø langs eller i sporet som kan virvle opp rundt hjul og bremsestell, skal det bremses så ofte som mulig for å rense bremsesystem og klosser for snø og is. I slike tilfeller bremses det bare så kraftig at bremsevirkning registreres. Skivebremser: Ved temperaturer i området 0 til -10 C: Er sporet dårlig ryddet for snø, og det finnes løssnø langs eller i sporet som kan virvle opp rundt boggier og bremseskiver (snørøyk), kan bremseeffekten bli dårligere. Dette kan forårsake en form for vann-/isplaning mellom bremseskive og bremsebelegg. Skivebremsene på kjøretøy ligger åpne, noe som under spesielle kjøre- og føreforhold på vinteren kan føre til dårligere effekt enn ellers. For å forhindre bremseveiforlengelser anbefales det at trykkluftbremsen brukes på følgende måte: 1. All bremsing innledes med en fullbrems. 2. Hastighetsregulering med retarder eller elektrodynamisk brems unngås.

120 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 120 av Unngå å kjøre lenge uten å bruke trykkluftbremsen selv om det ikke er behov for stopp eller hastighetsreduksjon. Under føreforhold som her er omtalt antas at bremsen bør betjenes hvert 3-4 min. eller etter maks. kjørte 10 km. B Tiltak mot fastfrysing av bremseklosser under opphold Ved lave temperaturer kan en bremsekloss fryse fast til hjulet mindre enn ett minutt etter at toget har stoppet. Trykkluftbremsen løses helt ut umiddelbart etter at toget har stoppet, med løsestøt og heving av hovedledningstrykket til 5,3 bar der hvor dette er mulig. Etter at tillatelse til skifting er mottatt, kan toget flyttes noen meter frem og tilbake noen ganger under opphold på stasjon (TJN 3.9/3.11). Hvis togets bremser må være tilsatt under oppholdet er det stor fare for at bremseklosser vil fryse fast til hjulene. Er disse forutsetninger til stede, kan hjul lett bli påført hjulslag. For å unngå dette må det nødbremses og løses et antall ganger før togavgang. Det kan være nødvendig å gjenta dette flere ganger for at is skal knuses mellom kloss og hjul. Bremsens tilsettings- og løsetid mellom bremsingene skal avventes. B Svake bremser Fører har selv ansvar for å redusere kjørehastigheten ved vanskelige adhesjonsforhold og/eller bremsene virker svake. Togleder skal underrettes. I førerpanelet kan adhesjon endres til «lav» via meny «øvrig >adhesjon>lav adhesjon» slik at bremsekurvene endres og bremseveien forlenges. B 6.13 Flere trekkraftkjøretøyer i samme tog Ekstra forspannslokomotiv går fremst i kjøreretningen, og skal ha virksom ETCS utrustning. Ikke ledende trekkraftkjøretøy som skal benyttes skal fremføres i NL (non leading) for å få kjent posisjon ved oppstart. B Bestemmelser om kjøring av hjelpelokomotiv Kjørehastighet for tog med hjelpelokomotiv: 1. Høyst 50 km/t når hjelpelokomotivet ikke har virksom trykkluftbrems tilkoblet togets hovedledning. 2. Høyst 80 km/t når hjelpelokomotivet har virksom trykkluftbrems tilkoblet togets hovedledning. 3. Hjelpelokomotivet skal være tilkoblet hvis strekningen hjelpelokomotivet benyttes på har fall på mer enn 5 0 / Fører på hjelpelokomotiv melder inn togradio som «fører 2/lok2». Eksempel: Hjelpelok i tog: får funksjonelt nummer Når tog med hjelpelokomotiv skal settes i gang kan fører og fører av hjelpelokomotiv kommunisere muntlig over togradio eller samband. Hvis ikke kommunikasjon nyttes skal fører gi signal «tog kommer» når det er klart for igangsetting. Fører av hjelpelokomotiv svarer med signal «tog

121 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 121 av 219 kommer» og toget settes i gang. Hjelpelokomotiv går bakerst og skal være tilkoblet. B Bestemmelser om bruk av flere virksomme trekkraftkjøretøy med fører i samme tog Begge kjøretøy skal registrere funksjonelt nummer i togradio, som fører 1 og fører 2. Fremste kjøretøy i kjøreretningen skal alltid ha virksom ETCS-ombordutrustning.

122 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 122 av Uregelmessigheter og feil I. Generelt 7.1. Førerens og ombordpersonellets plikter ved uregelmessigheter og feil på jernbaneinfrastruktur eller kjøretøy ( 7-1) 1. Føreren skal varsle toglederen ved uregelmessigheter og feil på jernbaneinfrastrukturen med mindre annet er bestemt i forskriften her. 2. Føreren og den ombordansvarlige skal varsle toglederen dersom det oppdages feil eller uregelmessigheter i nærheten av spor og dette kan ha innvirkning på kjøring av tog eller være en fare for sikkerheten med mindre annet er bestemt i forskriften her. 3. Føreren skal varsle toglederen ved feil og uregelmessigheter på kjøretøy som får betydning for togenes kjøring. 4. Føreren skal varsle toglederen når et tog har stoppet og ikke kommer videre ved egen hjelp. Føreren skal oppgi togets lengde og togets posisjon angitt ved antall kilometer og antall hundre meter i henhold til jernbaneinfrastrukturens skilting. 5. Føreren av persontog som på grunn av feil har stoppet på dobbeltsporet strekning, på stasjon eller der hvor flere hovedspor løper parallelt, skal i tillegg underrette toglederen dersom det er dører i toget som ikke er sperret. 6. Dersom føreren eller ombordpersonellet oppdager feil på et annet kjøretøy som har betydning for sikkerheten, skal toglederen straks varsles om dette. 7. Når bremsene tilsettes på dobbeltsporet strekning, på stasjon eller der hvor flere hovedspor løper parallelt uten at føreren vet årsaken, skal føreren sende nødanrop via togradioen dersom avsporing ikke kan utelukkes Utfyllende bestemmelser om førerens og ombordpersonellets plikter ved uregelmessigheter og feil på jernbaneinfrastruktur eller kjøretøy 1. Når et tog har fått uforutsett stopp, skal føreren varsle toglederen innen to minutter. 2. Når et tog har stoppet på grunn av ulykke, uhell eller annen uønsket hendelse, skal føreren ha tillatelse fra toglederen til å sette toget i bevegelse igjen Toglederens plikter ved uregelmessigheter og feil på jernbaneinfrastruktur eller kjøretøy ( 7-2) 1. Toglederen skal underrette førerne om feil på jernbaneinfrastrukturen og eventuelt om nedsatt hastighet før togene kjører inn på vedkommende stasjon eller blokkstrekning. 2. Når toglederen har mottatt underretning om at et persontog har stoppet utenfor plattform og dørene ikke er sperret, skal toglederen underrette førerne i tog som skal kjøre i nabosporet, om å kjøre med sikthastighet. 3. Når toglederen har mottatt underretning om at linjen eller togspor er ufarbart, skal toglederen sperre berørt blokkstrekning eller togspor Utfyllende bestemmelser om toglederens plikter til varsling av jernbaneforetak ved uregelmessigheter som kan påvirke sikkerheten 1. Toglederen skal varsle jernbaneforetaket umiddelbart i nedenstående tilfeller når føreren eller ombordpersonellet er direkte involvert: a) ved brudd på trafikkreglene

123 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 123 av 219 b) ved utilsiktet passering av stoppskilt c) ved mistanke om at føreren eller ombordpersonellet er påvirket av medikamenter eller ruset d) ved uønsket hendelse som involverer eller påvirker jernbaneforetaket e) ved tilløp til uhell, hvor toglederen har grunn til å anta at dette kan påvirke personalets utførelse av arbeidet 2. Jernbaneforetaket skal beslutte nødvendige tiltak. 3. Dersom toglederen vurderer situasjonen som så alvorlig at det er fare for sikkerheten, skal toglederen ikke gi tillatelse til videre kjøring Av- og påstigning utenfor plattform der passasjerene må krysse spor ( 7-3) 1. Når det på grunn av feil må foretas av- og påstigning utenfor plattform, og passasjerene må krysse spor, skal føreren ha tillatelse fra toglederen før av- og påstigning kan foretas. 2. Vedkommende spor må være sperret av toglederen før det kan gis tillatelse til av- og påstigning. 3. Togleder skal ha mottatt bekreftelse fra føreren om at passasjerene har kommet ut av sporet før sperringen oppheves Utfyllende bestemmelse om av- og påstigning utenfor plattform der passasjerene må krysse spor Dersom det må foretas av- og påstigning utenfor plattform inne på en stasjon, og passasjerene må krysse spor, skal toglederen sperre ved å opprette et midlertidig skifteområde og føreren skal sikre ved å sette kjøretøyet i skiftemodus (SH-modus) Arbeid på kjøretøy i sporet ( 7-4) Når arbeid på kjøretøy utføres i sporet, skal personen som er på stedet sørge for at sporet og eventuelt nabospor er sikret, slik at det ikke kan kjøres tog eller skift på sporene. Infrastrukturforvalter skal gi utfyllende bestemmelser om hvordan slik sikring kan oppnås Utfyllende bestemmelser om arbeid på kjøretøy i sporet på stasjon 1. Før arbeidet påbegynnes, skal den som skal utføre arbeidet innhente tillatelse fra toglederen. 2. Toglederen skal opprette arbeidsområde (AO) for det sporet kjøretøyet står og om nødvendig for nabospor, og underrette eventuell skifteleder. Hvis nabospor ikke er sperret, skal toglederen underrette føreren i tog eller skift som skal kjøre i sporet om forholdet. Den som skal utføre arbeidet skal sikre med nøkkel for sikring eller med håndholdt terminal, og toglederen skal gi nødvendig veiledning.

124 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 124 av 219 II. Tillatelse til å kjøre forbi sluttpunkt for kjøretillatelse 7.5. Tillatelse forbi sluttpunkt for kjøretillatelse ( 7-5) 1. Toglederen kan gi føreren tillatelse til å kjøre forbi et sluttpunkt for kjøretillatelse når systemet ikke gir kjøretillatelse. 2. Før toglederen gir tillatelse som nevnt i første ledd, skal toglederen kartlegge årsaken, fastslå togets posisjon og kontrollere at det ikke er noe i togveien som kan hindre togets kjøring. Før tillatelse gis for kjøring ut fra en stasjon, skal togleder i tillegg kontrollere hvor første tog i motsatt kjøreretning og siste tog som kjørte over strekningen, befinner seg Interne bestemmelser om tillatelse forbi sluttpunkt for kjøretillatelse (EoA) 1. Før toglederen gir tillatelse, skal toglederen a) kontrollere at alle betingelser for togveien er oppfylt b) kontrollere alle restriksjoner og/eller instruksjoner som er nødvendig og inkludere dem i formular 01, inkludert midlertidige hastigheter lavere enn 40 km/t dersom ikke føreren er informert om dem på annen måte c) kontrollere systemets funksjonalitet (at indikeringen for kommunikasjon mellom arbeidsplass og fjernstyringssystem er i orden), kontrollere øvrige indikeringer og kontrollere om de riktige ordrene er sendt d) forvisse seg om at togets posisjon er riktig forstått ved å kontrollere oppgitt signalidentifikasjon opp mot stedskode, togradiosystemets indikeringer ved funksjonelt nummer og grafisk rute e) om mulig kontrollere togets posisjon mot fjernstyringssystemets indikeringer f) kontrollere at det ikke er noe i togveien som kan hindre togets kjøring, ved å undersøke om tog, skift eller annet gjør at systemet ikke kan gi kjøretillatelse, ved å kontrollere grafisk rute og om mulig ved å kontrollere fjernstyringssystemets indikeringer g) deaktivere automatisk gjennomgangsdrift, automatisk togledelse og stasjonsautomat og annullere magasinerte togveier (dette gjelder også på aktuell nabostasjon ved tillatelse forbi sluttpunkt for kjøretillatelse ved utkjørstoppskilt) 2. Før toglederen gir tillatelse ved utkjørstoppskilt, skal toglederen forvisse seg om posisjonen til første tog i motsatt kjøreretning og til siste tog som kjørte over strekningen og kontrollere grafisk rute og fjernstyringssystemets indikeringer. 3. Dersom det ikke er mulig for toglederen å ha full kontroll på situasjonen, skal toglederen ikke gi tillatelse forbi sluttpunkt for kjøretillatelse Innhenting av tillatelse ( 7-6) 1. Når føreren skal innhente tillatelse til å kjøre forbi sluttpunkt for kjøretillatelse når systemet ikke gir kjøretillatelse, skal føreren motta kjøretillatelse fra togleder ved bruk av formular 01. Fører skal oppgi togets posisjon. 2. Tillatelse til å kjøre forbi sluttpunkt for kjøretillatelse når systemet ikke gir kjøretillatelse, kan gis over togradio. 3. Når føreren mottar tillatelsen over togradio skal føreren benytte skriftlig ordre/tillatelse 01.

125 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 125 av Utfyllende bestemmelse om innhenting av tillatelse Føreren skal oppgi posisjon ved å oppgi stoppskiltets bokstav, nummer og stedskode 7.7. Tillatelsens form, og innhold ( 7-7) 1. Når togleder gir tillatelse til å kjøre forbi sluttpunkt for kjøretillatelse når systemet ikke gir kjøretillatelse, skal tillatelsen gis ved bruk av formular (Gjelder ikke Østfoldbanen østre linje) 3. Ved kjøring inn på en stasjon, skal det angis hvilket spor tillatelsen gjelder for når det ikke er opplyst i ruten hvilket spor toget skal kjøre eller dersom det foretas sporendring Utfyllende bestemmelser om tillatelsens form og innhold bruk av stoppasseringsfunksjonen 1. For å kunne kjøre forbi sluttpunkt for kjøretillatelse (EoA) når systemet ikke gir kjøretillatelse, skal føreren a) motta tillatelse fra toglederen på formular 01 b) kontrollere eventuelle hastighetsbegrensninger c) bruke stoppasseringsfunksjonen på førerpanelet 2. Når signal E8 «Muntlig kjøretillatelse mottatt» vises E8 skal føreren starte toget. Toget går over i kjøring med særlig ansvar (SR-modus) Utfyllende bestemmelser om kjøring med særlig ansvar (SR-modus) 1. Når signal E6 «Varsel om kjøring med særlig ansvar» (SR-modus) vises i førerpanelet med blinkende ramme E6 skal føreren etter å ha mottatt muntlig kjøretillatelse fra toglederen og kontrollert eventuelle hastighetsbegrensninger (se ovenfor) bekrefte dette på førerpanelet. 2. Når signal E7 «Kjøring med særlig ansvar» vises i førerpanelet,

126 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 126 av 219 E7 skal føreren a) kjøre med sikthastighet b) overholde eventuelle hastighetsbegrensninger c) c) stoppe ved neste stoppskilt og informere toglederen om situasjonen og følge de instruksjonene som gis dersom ikke toglederen allerede har gitt føreren tillatelse til å trykke «Start» når toget nærmer seg stoppskiltet 7.8. Hvor langt tillatelsen gjelder ( 7-8) Tillatelsen til å kjøre forbi sluttpunkt for kjøretillatelse når systemet ikke gir kjøretillatelse gjelder til neste stoppskilt Utfyllende bestemmelse om hvor langt tillatelsen gjelder Når toget nærmer seg det stoppskiltet som er sluttpunktet for den muntlige kjøretillatelsen, må føreren etter tillatelse fra toglederen trykke «Start» for å få kjøretillatelse i systemet Hastighet ( 7-9) 1. Når det er gitt tillatelse til å kjøre forbi sluttpunkt for kjøretillatelse når systemet ikke gir kjøretillatelse, skal føreren kjøre med sikthastighet. Føreren skal stoppe foran sporvekselen hvis den ikke ligger i riktig stilling. Hastigheten over sporvekselen skal ikke overstige 10 km/t. 2. (Gjelder ikke Østfoldbanen østre linje) 3. Dersom fører får forespørsel i førerpanelet om å bekrefte fritt spor fra toget fram til stoppskilt, kan fører bekrefte fritt spor og kjøre videre med angitt hastighet Utfyllende bestemmelse om bekreftelse av fritt spor (TAF/Track Ahead Free) fram til stoppskilt Dersom førerpanelet viser signal E22 «Bekreft fritt spor» (TAF/Track Ahead Free) E22 når toget står stille eller nærmer seg et stoppskilt, kan føreren bekrefte at sporet foran er fritt dersom føreren kan forsikre seg om at sporet er fritt mellom togets front og neste stoppskilt.

127 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 127 av Kjøring inn på et spor med andre kjøretøy ( 7-10) Tog kan få tillatelse til å kjøre inn på spor med andre kjøretøy dersom det er nødvendig å dele plattform, spor eller skjøte tog på en stasjon. Førerne skal informeres dersom kjøringen ikke er i henhold til ruten Utfyllende bestemmelse om kjøring inn på et spor med andre kjøretøy Når et tog må kjøre inn i et spor med andre kjøretøy, skal toglederen a) forsikre seg om at toget som står i sporet står stille og ikke vil bli satt i bevegelse b) sikre togvei for toget som skal kjøre inn i spor med annet kjøretøy Tilbakekall av kjøretillatelse ( 7-11) Kjøretillatelser kan trekkes tilbake av togleder når trafikken skal endres. Infrastrukturforvalter kan bestemme i hvilke tilfeller tog må stå stille. Dersom tog skal stå stille før kjøretillatelse tilbakekalles, skal togleder gi ordre ved bruk av formular 03 om at toget skal fortsette å stå stille før kjøretillatelse tas tilbake. Togleder skal gi tillatelse ved bruk av formular 04 når ny kjøretillatelse er gitt Utfyllende bestemmelse om tilbakekall av kjøretillatelse Det er ingen krav til at tog må stå stille før kjøretillatelse tas tilbake. Formularene 03 og 04 brukes derfor bare i forbindelse med hjelpetog, se kapittel Dersom tog i kjøring med særlig ansvar (SR-modus) må stå stille, eller dersom det ikke er mulig å tilbakekalle kjøretillatelsen i systemet, skal toglederen ringe føreren og gi ordre om å stå stille Intern bestemmelse om tilbakekall av kjøretillatelse når det ikke er nødsituasjoner Togleder kan forkorte en kjøretillatelse for et tog dersom det kan skje uten at toget blir nødbremset Intern bestemmelse om tilbakekall av kjøretillatelse i nødsituasjoner I nødsituasjoner kan toglederen nødstoppe berørte tog, og skal om mulig informere førerne om grunnen til nødstopp.

128 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 128 av 219 III. Uregelmessigheter og feil Spenningsløs kontaktledning ( 7-12) Dersom kontaktledningen blir spenningløs, skal føreren straks redusere togets hastighet til sikthastighet Utfyllende bestemmelse om spenningsløs kontaktledning Føreren skal innen to minutter senke strømavtakeren hvis kontaktledningen fortsatt er spenningsløs. Føreren skal heve strømavtakeren igjen etter ytterligere tre minutter og kontrollere om kontaktledningen er spenningsførende. Er det ingen spenning på kontaktledningen, skal føreren senke strømavtakeren igjen, og ikke heve den igjen før det har gått ytterligere tre minutter. Strømavtakeren kan deretter stå oppe Utfyllende bestemmelser om feil på veisikringsanlegg eller veisikringsanlegg som er satt ut av bruk 1. Når det ved en planovergang med veisikringsanlegg vises en midlertidig hastighetsnedsettelse til 0 eller 10 km/t, skal føreren stoppe toget ved signal «Skilt for veisikringsanlegg». 2. Før føreren kan kjøre videre, skal 3. Hvis det ikke er mulig å sperre planovergangen, kan føreren kjøre toget over den i henhold til den hastighet som er angitt i førerpanelet, maksimalt 10 km/t, hvis det er liten veitrafikk og oversiktlige forhold. Dersom det er angitt 0 km/t, kan tog likevel kjøre over med hastighet inntil 4 km/t. Føreren skal gi signal 83 «Tog kommer». 4. Toglederen skal informere føreren dersom det er tilsatt personale som kan assistere ved sperring av veisikringsanlegget Utfyllende bestemmelser om passering av planovergang ved kjøring med særlig ansvar (SRmodus) Ved kjøring med særlig ansvar (SR-modus) skal føreren stoppe foran signal «Skilt for veisikringsanlegg». Deretter gjelder kapittel punktene 2, 3 og Utfyllende bestemmelser om oppkjørt sporveksel En oppkjørt sporveksel kan ikke kjøres over før den er kontrollert av ansvarlig vedlikeholdsenhet Utfyllende bestemmelser om feil ved togradioinfrastruktur 1. Ved feil på togradioinfrastruktur (GSM-R) skal føreren forholde seg til toglederens instruksjoner. 2. Dersom føreren oppdager at det ikke er GSM-R dekning, og det ikke kobles over til Telenors nett («roaming»), skal føreren redusere hastigheten til sikthastighet inntil dekning oppnås. Føreren skal om mulig kontakte toglederen med annen telefon (telefonnummer til togleder er oppgitt i Strekningsbeskrivelse for Bane NORs nett, kapittel 1) Utfyllende bestemmelse om når fjernstyring ikke virker og det ikke gis kjøretillatelse i systemet Dersom fjernstyringen ikke virker, og det ikke gis kjøretillatelse i systemet, skal toglederen ikke gi muntlig tillatelse til å kjøre forbi et sluttpunkt for kjøretillatelse (EoA). Føreren kan likevel be

129 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 129 av 219 toglederen om kjøretillatelse dersom det er nødvendig å kjøre frem til et sted som gjør avstigning mulig, eller for å komme ut av et farlig område. Toglederen kan da gi kjøretillatelse ved bruk av formular Intern bestemmelse om når fjernstyring ikke virker og det ikke gis kjøretillatelse i systemet I slike tilfeller skal toglederen fastslå togenes posisjon ved å kontrollere grafisk rute og ved samtale med førerne, eventuelt med togekspeditøren på grensestasjon eller med nabotoglederen. Toglederen skal bare gi tillatelse til ett tog om gangen Systemnødbrems ( 7-13) 1. Dersom toget blir systemnødbremset skal fører kontakte toglederen. Når toglederen gir tillatelse til å kjøre videre etter at toget har blitt systemnødbremset, skal togleder bruke formular 02. Fører skal oppgi togets posisjon. 2. Før toglederen gir tillatelse til å starte etter systemnødbrems, skal toglederen kartlegge årsaken, fastslå togets posisjon og kontrollere at det ikke er noe i togveien som kan hindre togets kjøring. 3. Dersom det oppstår kommunikasjonsfeil i prosessen skal togleder gi tillatelse ved bruk av formular 01 i henhold til 7-5 til Utfyllende bestemmelser om systemnødbrems E9 1. Dersom førerpanelet viser signal E9 «Systemnødbrems», blir toget nødbremset til stopp. Føreren skal gå ut i fra at det er en farlig situasjon og sette i verk alle nødvendige tiltak for å unngå situasjonen eller redusere effekten av den. Dette kan inkludere flytting av toget eller skiftebevegelse bakover. 2. Dersom det er nødvendig å kjøre toget bakover, gjelder følgende: a) Når førerpanelet viser signal E10 «Varsel om å løse ut systemnødbrems» med blinkende ramme, E10 skal føreren bekrefte varselet om å løse ut systemnødbremsen. b) Når førerpanelet viser signal E11 «Løs ut systemnødbrems»

130 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 130 av 219 E11 skal føreren løse ut nødbremsen og kjøre toget bakover i henhold til kapittel Når toget har stoppet, skal føreren informere toglederen om situasjonen. 3. I øvrige situasjoner gjelder følgende: a) Når førerpanelet viser signal E10 «Varsel om å løse ut systemnødbrems» med blinkende E10 ramme, skal føreren bekrefte varselet om å løse ut systemnødbremsen. Når førerpanelet viser signal E11 «Løs ut systemnødbrems» E11 skal føreren informere toglederen om situasjonen. 4. Ved fortsettelse av kjøringen gjelder følgende: a) Føreren skal oppgi togets posisjon til toglederen og bistå toglederen med å kartlegge årsaken. b) Før toglederen kan gi tillatelse til føreren til å fortsette, ved bruk av formular 02, skal toglederen kontrollere at alle betingelsene for togveien er oppfylt, kontrollere alle restriksjoner og/eller instruksjoner som er nødvendige og inkludere dem i formular 02, samt kontrollere midlertidig nedsatte hastigheter som skal inkluderes i formular 02. c) For å fortsette, skal føreren motta formular 02 med all tilleggsinformasjon fra toglederen, avhengig av hva som skal gjøres velge «Start» eller «Skiftemodus» (SH-modus) og følge instruksjonene i formular 02, og starte toget eller skiftet. d) Dersom tekstmeldingen «Kommunikasjonsfeil» («Communication Error») vises, skal føreren informere toglederen. Toglederen og føreren skal følge reglene for tillatelse til å kjøre forbi sluttpunkt for kjøretillatelse, og toglederen skal gi tillatelse ved bruk av formular 01 i stedet for formular 02. e) Dersom det ikke er nødvendig å kjøre videre som tog eller skift etter systemnødbrems, skal toglederen beordre føreren til å velge «Start» eller «Skifting» og stenge førerbordet, ved bruk av formular 02 og punktet om ytterlige instruksjoner.

131 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 131 av Andre systemfeil ( 7-14) Dersom fører får oppgitt balisefeil i førerpanelet eller toget ikke har ETCS-radiokommunikasjon, skal fører kontakte togleder. Hvis ikke ny kjøretillatelse mottas skal togleder gi tillatelse ved bruk av formular 01 i henhold til 7-5 til Utfyllende bestemmelser om balisefeil 1. Dersom balisefeil gir brems (ikke systemnødbrems) og følgende melding i førerpanelet «Balisefeil» («Balise read error») skal føreren informere toglederen om situasjonen. 2. Dersom det ikke mottas ny kjøretillatelse når toget har stoppet, skal toglederen gi føreren muntlig kjøretillatelse ved bruk av formular 01 i henhold til kapittel Utfyllende bestemmelser om manglende samsvar mellom baneutrustningen og ETCSombordutrustningen 1. Dersom manglende samsvar mellom baneutrustningen og ETCS-ombordutrustningen gir brems (ikke systemnødbrems) og følgende melding i førerpanelet «Baneutrustningen er ikke kompatibel» («Trackside not compatible») skal føreren informere toglederen om situasjonen. 2. Hvis feilen fører til at toget ikke mottar kjøretillatelse, skal toglederen gi føreren muntlig kjøretillatelse ved bruk av formular 01 i henhold til kapittel Utfyllende bestemmelser om manglende informasjon fra radioblokksentralen 1. Dersom manglende informasjon fra radioblokksentralen gir brems (ikke systemnødbrems) og følgende melding i førerpanelet «Kommunikasjonsfeil» («Communication error») skal føreren informere toglederen om situasjonen når toget har stoppet. 2. Dersom det ikke mottas ny kjøretillatelse når toget har stoppet, skal toglederen gi føreren muntlig kjøretillatelse ved bruk av formular 01 i henhold til kapittel Utfyllende bestemmelser om radiokommunikasjonsfeil 1. Dersom signal E32 «Feil ved radiokommunikasjonen» vises i førerpanelet i mer enn 90 sekunder E32 skal føreren kontrollere innstilt ETCS-nivå, radionettverkets identifikasjon og radioblokksentralens identifikasjon og telefonnummer, og rette disse hvis nødvendig. Dersom radiokommunikasjonen med radioblokksentralen fortsatt ikke kan etableres, skal føreren informere toglederen om situasjonen.

132 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 132 av Dersom trekkraftkjøretøyet skal kjøre i skiftemodus (SH-modus), skal toglederen og føreren avtale nærmere forholdsregler. 3. Dersom det skal brukes flere virksomme trekkraftkjøretøyer med fører i samme tog, skal føreren i det trekkraftkjøretøyet som ikke går forrest informere føreren i forreste trekkraftkjøretøy om radiokommunikasjonsfeilen. Begge førerne skal følge interne regler i jernbanevirksomheten. 4. I øvrige tilfeller skal toglederen gi føreren muntlig kjøretillatelse ved bruk av formular 01 i henhold til kapittel Utfyllende bestemmelser om feil ved system-egentest 1. Dersom førerpanelet viser melding om feil på en del av ETCS-ombordutrustningen, skal føreren slå av ETCS-ombordutrustningen og deretter slå den på igjen slik at systemet foretar en ny egentest. Ved fortsatt feil skal føreren melde dette til toglederen. Trekkraftkjøretøyet skal ikke betjenes fra dette førerrommet. Om nødvendig skal føreren be om nytt trekkraftkjøretøy. 2. Hvis trekkraftkjøretøy som ikke skal brukes må flyttes, eller må flyttes fra førerrom som ikke skal betjenes, skal toglederen gi føreren muntlig kjøretillatelse ved bruk av formular 01 i henhold til kapittel Om nødvendig må isolasjonsmodus (IS-modus) benyttes. Dersom det ikke er nødvendig å flytte trekkraftkjøretøyet, skal føreren slå av ETCS-ombordutrustningen Utfyllende bestemmelser om feil ved ombordradioutrustningen for kommunikasjon med radioblokksentralen 1. Ved feil ved ombordradioutrustningen for kommunikasjon med radioblokksentralen skal føreren informere toglederen om situasjonen. 2. Dersom feilen oppstår før toget har kjørt fra første stasjon angitt i ruten, skal trekkraftkjøretøyet ikke betjenes fra dette førerrommet. Om nødvendig skal føreren be om nytt trekkraftkjøretøy. Hvis trekkraftkjøretøy som ikke skal brukes må flyttes, eller må flyttes fra førerrom som ikke skal betjenes, skal toglederen gi føreren muntlig kjøretillatelse ved bruk av formular 01 i henhold til kapittel Om nødvendig må isolasjonsmodus (IS-modus) benyttes. Dersom det ikke er nødvendig å flytte trekkraftkjøretøyet, skal føreren slå av ETCS-ombordutrustningen. 3. Dersom feilen oppstår mens toget er underveis, skal føreren ringe toglederen og oppgi tognummer og togets posisjon. Dersom det er nødvendig å flytte kjøretøyet, kan toglederen gi kjøretillatelse ved bruk av formular i henhold til kapittel , for å unngå fare, for å gjøre avstigning mulig eller for å få toget inn til første stasjon. Om nødvendig må isolasjonsmodus (ISmodus) benyttes Intern bestemmelse om feil ved ombordradioutrustningen for kommunikasjon med radioblokksentralen Ved feil som oppstår underveis, skal toglederen fastslå togenes posisjon ved å kontrollere grafisk rute og ved samtale med førerne, eventuelt med togekspeditøren på grensestasjon eller med nabotoglederen. Toglederen skal bare gi tillatelse til ett tog om gangen Utfyllende bestemmelse om førerpanel som ikke viser noen informasjon 1. Dersom førerpanelet feiler og det ikke vises noen informasjon, skal føreren informere toglederen om situasjonen. 2. Dersom feilen oppstår før toget har kjørt fra første stasjon angitt i ruten, skal trekkraftkjøretøyet ikke betjenes fra dette førerrommet. Om nødvendig skal føreren be om nytt trekkraftkjøretøy. Hvis trekkraftkjøretøy som ikke skal brukes må flyttes, eller må flyttes fra førerrom som ikke skal betjenes, skal toglederen gi føreren muntlig kjøretillatelse ved bruk av formular 01 i henhold til

133 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 133 av 219 kapittel , men det vil ikke være mulig å bruke stoppasseringfunksjonen. Om nødvendig må føreren bruke isolasjonsmodus (IS-modus). Dersom det ikke er nødvendig å flytte trekkraftkjøretøyet, skal føreren slå av ETCS-ombordutrustningen. 3. Dersom feilen oppstår mens toget er underveis, skal føreren ringe toglederen og oppgi tognummer og togets posisjon. Dersom det er nødvendig å flytte kjøretøyet, kan toglederen gi kjøretillatelse ved bruk av formular 01 i henhold til kapittel , for å unngå fare, for å gjøre avstigning mulig eller for å få toget inn til første stasjon. Det vil ikke være mulig å bruke stoppasseringsfunksjonen. Om nødvendig må føreren bruke isolasjonsmodus (IS-modus) Intern bestemmelse om førerpanel som ikke viser noen informasjon Ved feil som oppstår underveis, skal toglederen fastslå togenes posisjon ved å kontrollere grafisk rute og ved samtale med førerne, eventuelt med togekspeditøren på grensestasjon eller med nabotoglederen. Toglederen skal bare gi tillatelse til ett tog om gangen Utfyllende bestemmelse om håndtering av systemfeil 1. Dersom førerpanelet viser signal E33 «Systemfeil» E33 skal føreren stoppe toget umiddelbart og informere toglederen om situasjonen. 2. Dersom feilen oppstår før toget har kjørt fra første stasjon angitt i ruten, skal føreren slå av og på ETCS-ombordutrustningen, og ikke registrere tognummer før toglederen har gitt tillatelse til det. Dersom feilen fortsatt er der, skal trekkraftkjøretøyet ikke betjenes fra dette førerrommet. Om nødvendig skal føreren be om nytt trekkraftkjøretøy. Hvis trekkraftkjøretøy som ikke skal brukes må flyttes, eller må flyttes fra førerrom som ikke skal betjenes, skal toglederen gi føreren muntlig kjøretillatelse ved bruk av formular 01 i henhold til kapittel , men det vil ikke være mulig å bruke stoppasseringfunksjonen. Om nødvendig må føreren bruke isolasjonsmodus (ISmodus). Dersom det ikke er nødvendig å flytte trekkraftkjøretøyet, skal føreren slå av ETCSombordutrustningen. 3. Dersom feilen oppstår mens toget er underveis, skal føreren slå av og på ETCSombordutrustningen, og ikke registrere tognummer før toglederen har gitt tillatelse til det. Dersom feilen fortsatt er der, skal føreren ringe toglederen og oppgi tognummer og togets posisjon. Dersom det er nødvendig å flytte kjøretøyet, kan toglederen gi kjøretillatelse ved bruk av formular 01 i henhold til kapittel , for å unngå fare, for å gjøre avstigning mulig eller for å få toget inn til første stasjon. Det vil ikke være mulig å bruke stoppasseringsfunksjonen. Om nødvendig må føreren bruke isolasjonsmodus (IS-modus) Intern bestemmelse om håndtering av systemfeil Ved feil som oppstår underveis, skal toglederen fastslå togenes posisjon ved å kontrollere grafisk rute og ved samtale med førerne, eventuelt med togekspeditøren på grensestasjon eller med nabotoglederen. Toglederen skal bare gi tillatelse til ett tog om gangen.

134 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 134 av Utfyllende bestemmelse om mislykket omkobling til ERTMS ved passering av systemgrense Dersom togets ETCS-ombordutstyr ikke kobler om til ERTMS ved systemgrensen, eller det kobler om til ERTMS uten at det gis kjøretillatelse, skal føreren stoppe toget, informere toglederen, starte ETCS-ombordutstyret på nytt og velge ERTMS nivå 2 manuelt. Dersom omkobling til ERTMS ikke er mulig, skal toget kjøres tilbake etter tillatelse fra togekspeditøren på grensestasjonen. Tog som ikke har koblet om vil bli stoppet av ATC-nødstoppbalise Utfyllende bestemmelser om uventede situasjoner ved forberedelse til kjøring av tog 1. Dersom trekkraftkjøretøyet skal kjøre som tog, men systemet ber om kvittering for skifting ved at E20 signal E20 «Varsel om skiftemodus» (SH-modus) vises i førerpanelet med blinkende ramme, skal føreren informere toglederen før føreren bekrefter skiftemodus (SH-modus) i førerpanelet. Føreren kan bare starte kjøringen etter tillatelse fra toglederen. 2. Dersom meldingen «Toget er avvist» («Train is rejected») vises i førerpanelet, skal føreren informere toglederen, kontrollere om korrekt informasjon er registrert i systemet, eventuelt korrigere denne og forsøke på nytt. 3. Dersom systemet ikke gir kjøretillatelse, skal toglederen bestemme om toget skal bli stående eller kjøre til egnet sted som skift eller med muntlig kjøretillatelse ved bruk av formular Utfyllende bestemmelse om uforutsette bevegelser Dersom førerpanelet viser meldingen «Rullevakt aktivert» («Runaway movement»), skal føreren stoppe toget eller skiftet, kvittere for bremsingen på førerpanelet og gjøre det som er nødvendig for å sikre toget eller skiftet Frontlys som ikke fungerer ( 7-15) Infrastrukturforvalter skal fastsette nærmere bestemmelser om i hvilke tilfeller toget kan kjøre videre og med hvilken hastighet toget kan kjøre, dersom det oppdages at frontlyset ikke fungerer etter at toget har kjørt fra første stasjon angitt i ruten Utfyllende bestemmelse om frontlys som ikke fungerer Hvis ett fjernlys og ett av de øvrige frontlysene fungerer, kan toget kjøres med normal hastighet. I øvrige tilfeller med feil på frontlys skal toget kjøre med sikthastighet Feil på togets togradio ( 7-16) Infrastrukturforvalter skal fastsette nærmere bestemmelser om i hvilke tilfeller toget kan kjøre videre, dersom det oppstår feil på togets togradio etter at toget har kjørt fra første stasjon angitt i ruten.

135 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 135 av Utfyllende bestemmelser om feil på togets togradio 1. Toget skal ikke kjøre fra utgangsstasjonen (den stasjonen der toget er klargjort) ved feil på togets togradio. 2. Dersom det oppstår feil på togets togradio etter at toget har kjørt fra første stasjon angitt i ruten, skal føreren stanse toget og foreta en ny oppstart av togradioen. Hvis kjøretøyets togradio fortsatt ikke fungerer, skal føreren slå på håndholdt togradio og forsøke å registrere togets funksjonelle nummer (tognummeret) samt underrette toglederen om at håndholdt togradio benyttes. Om dette ikke fungerer, skal føreren oppgi det 8-sifrede togradionummeret på håndholdt togradio til toglederen. Toget kan kjøres videre til endestasjonen. Om heller ikke dette fungerer, skal føreren kjøre sikthastighet fram til neste stasjon og om mulig underrette toglederen ved hjelp av annen telefon og avtale videre kjøring på togfløyten ( 7-17) Infrastrukturforvalter skal fastsette nærmere bestemmelser om hvilken hastighet toget kan kjøre videre med, dersom det oppdages feil på togfløyten etter at toget har kjørt fra første stasjon angitt i ruten Utfyllende bestemmelse om feil på togfløyten Hvis det ikke kan gis signaler med togfløyten, skal toget kjøre med sikthastighet Utfyllende bestemmelse om hjulslag 1. Vogner skal ikke brukes dersom hjulslaget er større enn 60 mm på hjul med diameter 900 mm og større, og 40 mm på hjul med mindre diameter enn 900 mm (dette tilsvarer ca. 1 mm pilhøyde, det vil si den forkortelsen som slaget har forårsaket av hjulradien). Materialutfall fra hjulbanen skal ikke være mer enn 40 mm. 2. Vogner skal heller ikke brukes dersom det finnes «rubb» (opphopet materiale) av en høyde på mer enn 1 mm. 3. Vogner med hjulslag eller rubb som overskrider disse grensene, skal settes ut av toget. Under framføring til utsettingsstasjonen skal kjørehastigheten settes ned til 10 km/t. 4. Ved lave temperaturer (under ca. -10 C) skal også vogner med hjulslag på over 40 mm ved hjuldiameter 900 mm og større settes ut av toget (30 mm ved hjuldiameter mindre enn 900 mm). Ønskes vognen likevel framført over en kortere strekning, skal kjørehastigheten ikke overskride 10 km/t. 5. Skiftelokomotiv med største hastighet 50 km/t skal ikke nyttes dersom hjulslaget er over 2 mm i pilhøyde. Øvrige trekkraftkjøretøy skal ikke nyttes dersom hjulslaget er over 1 mm i pilhøyde. 6. Trykkluftbremsen skal stenges av på vognen dersom et vognhjul har hjulslag kombinert med rubb, eller dersom feil ved trykkluftbremsen kan være årsak til hjulslaget. Vognen skal merkes som bestemt av jernbanevirksomheten.

136 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 136 av 219 IV. Andre feil og uregelmessigheter Hjelpetog ( 7-18) 1. Dersom et tog har stoppet på linjen og det er behov for hjelpetog for å komme videre, skal toglederen sperre strekningen og gi rute for hjelpetoget. 2. Togleder skal underrette føreren om hvor hjelpetoget kommer fra. Føreren eller ombordpersonellet i toget som skal hentes, skal vise signal 1A eller 1B «Stopp» minst 200 meter fra toget i den retningen hvor hjelpetoget kommer fra. Dersom det ikke er ombordpersonell i toget, kan det unnlates å vise signal 1A eller 1B «Stopp». 3. Føreren i toget som skal hentes, skal underrette toglederen hvorvidt det vises signal 1A eller 1B «Stopp» og toglederen skal underrette føreren av hjelpetoget om dette. 4. Føreren av hjelpetoget skal kjøre med sikthastighet på den blokkstrekningen toget som skal hentes står. 5. Togleder skal trekke tilbake kjøretillatelse for toget som står på linjen ved å bruke formular 03. Føreren skal ikke flytte toget før tillatelse fra toglederen er innhentet ved bruk av formular Utfyllende bestemmelser om hjelpetog Fra siste stoppskilt foran det toget som skal hentes, kan toglederen gi hjelpetoget kjøretillatelse i systemet for kjøring med sikthastighet (OS-modus) mot det havarerte toget Brann i tog ( 7-19) 1. Ved brann i toget skal toget stoppes umiddelbart. Dersom toget er inne i en tunnel, skal fører om mulig kjøre toget ut av tunnelen. Føreren av persontog skal om mulig, ikke stoppe toget på steder hvor det er vanskelig å evakuere passasjerene som på broer, skjæringer m.m. 2. Steder der fører skal unngå å stoppe toget skal indikeres i førerpanelet Utfyllende bestemmelse om steder der fører skal unngå å stoppe På Østfoldbanen østre linje er det ingen definerte steder angitt i ERTMS-systemet der føreren skal unngå å stoppe Kjøring i stigning og gjennom snøhindring ( 7-20) Føreren kan kjøre toget tilbake en kortere strekning for å komme opp en stigning eller gjennom en snøhindring når føreren vurderer det som forsvarlig. Føreren skal innhente tillatelse fra toglederen. I persontog skal en signalgiver gi de nødvendige signaler til føreren Utfyllende bestemmelser om bakking av tog i andre situasjoner enn nødsituasjoner 1. Dersom det er behov for å kjøre tilbake en kortere strekning, skal kjøringen foregå i skiftemodus (SH-modus), eller som kjøring med særlig ansvar (SR-modus) dersom toget har førerrom i begge ender og føreren går over i bakerste førerrom. 2. Bestemmelsene gjelder også dersom det er behov for å kjøre tilbake en kortere strekning av andre grunner enn for å komme opp en stigning eller gjennom en snøhindring. 3. I skiftemodus (SH-modus) skal kommunikasjonen mellom føreren og eventuell signalgiver skje ved bruk av togradio.

137 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 137 av Bakking av tog i nødssituasjon ( 7-21) Infrastrukturforvalter kan gi bestemmelser om bakking av tog i nødssituasjon.

138 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 138 av 219 V. Påkjørsel av dyr Påkjørsel av storvilt eller husdyr Utfyllende bestemmelse om påkjørsel av storvilt eller husdyr Føreren skal snarest varsle toglederen ved alle påkjørsler av storvilt eller husdyr, og gi opplysning om hva slags dyr som er påkjørt (om mulig), hvor dyret forsvant eller ligger, og hva som er gjort med dette. Dersom føreren har fastslått at dyret er dødt, skal føreren varsle toglederen om dette Interne bestemmelser om påkjørsel av storvilt eller husdyr 1. Varsling a) Toglederen skal straks varsle ansvarlig vedlikeholdsenhet og gi nøyaktig stedsangivelse, opplysninger om dyret er vilt eller husdyr og om dyret er drept eller skadet. Toglederen skal registrere hendelsen i hendelsesloggen som bestemt for dette. b) Ved påkjørsel av vilt eller husdyr skal ansvarlig vedlikeholdsenhet straks varsle kommunens viltansvarlig, eller dyreeieren. Den viltansvarlige eller dyreeieren er ansvarlig for avlivning. c) Ansvarlig vedlikeholdsenhet skal tilkalle hovedsikkerhetsvakt dersom det er behov for ferdsel eller søk i sporet. d) Toglederen kan gi tillatelse til søk i sporet, men ikke uten at hovedsikkerhetsvakt er til stede. 2. Håndtering og registrering av vilt og husdyr a) Ansvarlig vedlikeholdsenhet skal sørge for at merker tas vare på og leveres til husdyreier.. b) Ansvarlig vedlikeholdsenhet skal om mulig i løpet av første virkedag etter påkjørselen rydde opp og fjerne fallvilt (som er å anse som avfall i henhold til forurensingsloven). Ansvarlig vedlikeholdsenhet kan inngå avtaler med den enkelte kommune om opprydding etter viltpåkjørsler.

139 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 139 av UREGELMESSIGHETER OG FEIL B 7.1 Førerens og ombordpersonellets plikter ved uregelmessigheter og feil på jernbaneinfrastruktur eller kjøretøy B Feil på ombordutrustning/fjernstyring, samt brukerfeil I forbindelse med feil på ombordutrustning/fjernstyring, samt brukerfeil, skal føreren melde inn følgende til BN DROPS (drops@banenor.no): Tognummer Omtrentlig posisjon (kilometerangivelse) Tidspunkt Beskrivelse av feilsituasjonen (feilkode, førerens handlinger, togets hastighet, etc.) Alle slike henvendelser til BN DROPS skal merkes «Feil ERTMS» i emnefeltet. B Innrapportering Feil og/eller skader på kjøretøy som krever utbedring skal skrives inn i feilmeldingslogg, klassifiseres og meldes inn til ansvarlig enhet omgående. Dersom feilen er av en slik art at den medfører endring av togets rute, skal togleder og BN DROPS varsles. B Feil på sikkerhetsbremseapparat Utgangsstasjon: Hvis det oppdages funksjonsfeil på sikkerhetsbremseapparat ved uttak skal kjøretøyet ikke benyttes før feilen er utbedret. Når toget har kjørt fra første stasjon angitt i ruten: Dersom det oppstår feil på sikkerhetsbremseapparatet etter at toget har kjørt fra første stasjon angitt i ruten, kan føreren kjøre toget videre dersom det bemannes med en ekstra person i førerrommet som i en nødsituasjon kan stanse toget og kontakte toglederen. Denne ekstra personen skal få tilstrekkelige instruksjoner om hvordan toget kan stoppes og hvordan togleder kontaktes. Mellom to stasjoner og det ikke er mulig å bemanne med ekstra person i førerrommet: Dersom feilen oppstår mellom to stasjoner og det ikke er mulig å bemanne med en ekstra person i førerrommet, kan føreren kjøre toget fram til nærmeste stasjon. Hastigheten skal ikke overstige 40 km/t. B Skadet vogn Oppdages det skader eller mangler ved en vogn eller tilhenger skal eier varsles. Hvis det er mulig foretas reparasjon på stedet før vognen/tilhengeren igjen tas i bruk. Hvis skaden på vognen eller tilhengeren ikke kan repareres på stedet, skal skadeblankett settes opp i skadekortholderne eller adressekortholder på vogner og om mulig også på passende sted på tilhengeren. Blankettene skal settes opp på begge sider av vognen/tilhengeren og fylles ut fullstendig.

140 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 140 av 219 B Bruk av skadeblanketter 1. Hvis vognen/tilhengeren ikke kan brukes videre, merkes den med blankett L «Kjøreforbud» (Rød). 2. Hvis vognen/tilhengeren kan brukes en kortere periode, for eksempel fram til lossing eller til erstatningsvogn (som bestilles når skaden oppdages) ankommer, skal blankett K «Må ikke lastes, repareres etter lossing» (Blå) settes opp. 3. Vogner/tilhengere med skade som må repareres ved neste besøk på verksted skal merkes med blankett M «Til undersøkelse» (Hvit). 4. Vogner/tilhengere med skadede bremser eller bremser som av en eller annen grunn ikke kan benyttes, merkes med blankett R1 «Brems ubrukbar» (hvit). Hvis den aktuelle skadede bremsen er håndbremsen fjernes den uaktuelle høyre delen av blanketten. Hvis trykkluftbremsen er skadet fjernes den venstre delen av blanketten. 5. Vogner med overskredet revisjonsfrist, men som er undersøkt og godkjent av godkjent personale for transport til verksted for vedlikehold, merkes med blankett B 11.9 «Løpsdyktig» (GUL) Bane NORs blanketter finnes både på norsk- og i tyskspråklig utgave. For utenlandske vogner skal alltid tyskspråklig blankett nyttes. B Fjerning av skadeblankett Skadeblankett tillates bare fjernet av godkjent personale etter at skaden er utbedret. Skadeblankett R1 kan fjernes av godkjent bremseprøver hvis bremsen har vært avstengt pga. feil bremsegruppe. B Slangebrudd Inntreffer det brudd på en koblingsslange i et tog, må det kobles om til vognens andre slangekobling. Har vognen bare en koblingsslange, byttes denne. Før dette gjøres må førerbremseventil settes i stilling «fullbrems». Merk: Koblingskranene ved bruddstedet skal holdes åpne mens slangebytte foregår. Når koblingsslangene er byttet eller det er koblet om til annen slange, skal det gjennomføres en gjenomslagsprøve på første vogn med virksom trykkluftbrems etter bruddstedet. Slangebrudd i enmannsbetjent tog: Inntreffer slangebrudd i enmannsbetjent tog og koblingsslange må byttes eller det må kobles om, sikres toget med håndbremser før bytte/omkobling av slange utføres. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig bremseprosent med håndbremser, skal det i tillegg nyttes bremsesko. Etter slangebytte eller omkobling skal trykkluftbremsen lades opp og tilsettes før håndbremsen løses. Toget tillates å kjøre videre uten bremseprøve, men fører skal snarest mulig foreta en prøvebremsing

141 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 141 av 219 B Utilsiktet bremsing (tjuvbremsing) Hvis det under kjøring merkes at bremsen er tilsatt på en eller flere vogner (tjuvbrems), skal toget snarest stoppes. Toget må ikke kjøres videre før det er kontrollert om hjulslag eller annen skade er oppstått på vognen(e). Bremsen skal normalt avstenges og vognen merkes forskriftsmessig unntatt i følgende tilfeller: 1. Hvis fastbremsingen skyldes feilaktig tilsatt håndbrems/parkeringsbrems. 2. Hvis bremsene er tilsatt på en vogngruppe. I et slikt tilfelle kan årsaken være overlading og denne må fjernes ved hjelp av løseventilene eller ved hjelp av anordning for utjevning av overlading. Merk: Har løseventilene vært brukt må det kontrolleres at bremsene tilsetter og løser på normal måte på den eller de vognene løseventilene har vært benyttet. B Avstenging av bremsen Bremsen skal avstenges når: 1. slaglengden ikke er innenfor foreskrevet mål 2. hjulslag-/-rubb-/-materialutfall er over grensemål 3. den ikke tilsettes eller løser ut under prøven 4. den under bremseprøven løser av seg selv 5. det merkes andre feil, som f.eks. kraftig lekkasje i bremsesylinder, styreventil, veieventil m.m. 6. når bremseklossene er «utenpåliggende» 7. bremseklossene er for slitt eller ødelagt 8. mekaniske feil i stangssystem, mm. Avstenging på grunn av annen årsak: Når vognens trykkluftbrems ikke tillates å gå virksom av hensyn til togets bremsegruppe. Merk: Styreventilens avstengingskran stilles som bestemt for avstengt brems. Vognens bremsesystem tømmes helt for trykkluft ved å holde løseventilen(e) åpen inntil luftutstrømningen opphører. Det må kontrolleres at bremseklossene ikke ligger inntil hjulene. Merking av vogner når bremsen avstenges Når en trykkluftbrems avstenges på grunn av feil, skal vognen merkes med blankett Brems ubrukbar» med påskrifter som angir årsaken til avstengingen. Når en vogns trykkluftbrems er avstengt av annen årsak enn feil, skal avstengingsårsaken påføres samtidig som begge blankettenes symboler rives av. På vogner som er merket på denne måten, skal blanketten fjernes og bremsen kobles inn når årsak til avstengingen er opphørt. Når det påtreffes vogner med avstengt brems uten foreskrevet merking, skal vognene merkes med «Påtruffet avstengt uten merking». Det må forholdes som angitt for vogner med feil ved trykkluftbrems. Merk: Vogner med KE-styreventiler som påtreffes med avstengt brems, uten foreskrevet merking, kan etter kontroll som foreskrevet i kap tillates åpnet og prøvet. Hvis bremsen tilsettes og løser forskriftsmessig under bremseprøven, kan den være innkoblet.

142 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 142 av 219 B Feil ved kompressoranlegget Toget skal stoppes om trykket i hovedluftbeholder synker under 5,0 bar. B Nødbremsing fra toget Synker trykket i hovedledningen hurtig, kan det skyldes nødbremsing i toget. Førerbremseventil/anlegg skal da straks føres til nødbremsestilling. B Tiltak for å oppnå tilstrekkelig bremsekraft Hvis toget ikke har den bremseprosent som er foreskrevet, skal kjørehastigheten settes ned, eller ubremsede vogner settes ut av toget. B Håndbremser i tog Blir den automatiskvirkende trykkluftbrems uvirksom underveis, skal toget stanses og videre tillatelse til kjøring skal innhentes fra togleder og DROPS. B Godsvogner Norske, lastede godsvogner kan kjøres til bestemmelsesstasjonen, men må derfra etter lossingen sendes til nærmeste verksted evt. kvalifisert personale for undersøkelse og utbedring. Vognene må derfor ikke lastes på nytt til stasjoner forbi vedkommende verksted. Norske, tomme godsvogner sendes til nærmeste verksted evt. kvalifisert personale for undersøkelse og utbedring og må ikke lastes til stasjoner forbi vedkommende verksted. Utenlandske godsvogner sendes tomme tilbake til eieren for revisjon. B Avsporing Ved avsporing er fører ansvarlig for å varsle togleder og BN DROPS muntlig og med påfølgende skriftlig rapport. Avsporet vogn 1. Avsporet vogn må ikke brukes før den er blitt undersøkt av kvalifisert personale. 2. Godsvogner som har sporet av under skifting, kan brukes i trafikk dersom kvalifisert personale finner det sikkerhetsmessig forsvarlig. 3. Godsvogner som har sporet av i tog, skal kontrolleres på stedet av godkjent personale. 4. Avsporet vogn skal merkes med blankett L «Kjøreforbud». Avsporet trekkraftkjøretøy Avsporet trekkraftkjøretøy må ikke brukes før det er undersøkt slik: 1. Trekkraftkjøretøy som bare brukes til skifting, skal undersøkes av kvalifisert vedlikeholdsog/eller verkstedpersonale. 2. Trekkraftkjøretøy som er i arbeid, eksempelvis: pakking, ballastrensing, ballastfordeling og lignende, skal undersøkes av kvalifisert vedlikeholds- og/eller verkstedpersonale. 3. Alle andre trekkraftkjøretøy skal sendes verksted for fullstendig undersøkelse.

143 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 143 av 219 B 7.14 Andre feil B Systemfeil på siste blokkstrekning før grensestasjon Innkjørhovedsignal D782 SKI og D371 SBO har ikke tilhørende oppstartstrekning. Dersom systemfeil inntreffer eller man må ta en omstart foran innkjørhovedsignalene ved Sarpsborg eller Ski, gjelder følgende: Fyll inn togdata og gjør deg klar til å trykke Start Dersom «ukjent posisjon» vises i DMI under oppstarten, kontakt togleder og forklar situasjonen Togleder posisjonerer toget og gir tillatelse til å kjøre med Særlig ansvar (SR-modus) via formular 07, punkt 1 Kontakt TXP dersom innkjørhovedsignalet ikke viser kjør Trykk Start når du er klar til å kjøre, kvittér SR-modus Trykk på hastighetsgiveren for å se tillatt hastighet, denne vil da være et sted mellom 0 km/t og 40 km/t, avhengig av avstanden frem til innkjørhovedsignalet. Jo nærmere signalet du står, jo lavere er tillatt hastighet Kjør inn på stasjonen i tillatt hastighet, og kvittér for overgangen til nivå ATC SE/NO når dette vises i DMI Du vil sannsynligvis få Kjøring med full overvåkning (FS-modus) rett etter kvittering, og deretter få overgang til nivå ATC SE/NO ved passering av LT-skiltet (Level Transmission/Nivåovergang) B Varslingsrutiner ved feil på ETCS-ombordutrustning Feil på ETCS-ombordutrustning skrives i feilmeldingsloggen og rapporteres til DA. B 7.18 Hjelpetog B Havarert tog som skal hentes Havarert tog skal ikke gå over til modus «ikke ledende» (NL) før hjelpetoget er koblet til. Dette for å beholde posisjonskontroll hos togleder som bruk til informasjon til hjelpetoget. B Nødsleping av arbeidstog med påmontert snøutstyr Ta kontakt med BN DROPS. Benytt godkjent nødslepeutstyr til påhengt snøutstyr. B 7.19 Brann i tog B Krav til fører ved brann i vogner eller trekkraftkjøretøy 1. Koble ut høyspentbryter eller stopp dieselmotor. 2. Varsle togleder og avtal egnet sted for stopp av toget ( egnet sted er et sted med lett adgang for brannvesen, der brannen utgjør minst risiko for personer, miljø og materielle verdier). 3. Unngå stans i tunneler, på broer, i nærhet av bygninger. 4. Når toget er stoppet må det sikres forsvarlig. 5. Kontakt togleder / elkraftsentral for å koble ut kjørestrømmen. 6. Informer togleder om videre intensjoner.

144 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 144 av Fører er skadestedsleder inntil representant fra brann eller politi overtar. 8. Skadestedsleder trenger info om førers tilstand, eventuelt behov for førstehjelp. 9. Brannvesen har spesielt behov for opplysninger om hvordan toget er sikret, om strømmen er koblet ut samt info om farlig gods. B 7.23 Skadde strømavtakere Kjøring med skadd(e) strømavtaker(e) kan føre til at kontaktledningen rives ned eller skades over lange strekninger. Når det er mulig bør derfor føreren under stasjonsopphold se etter fra bakken at strømavtakerne er i orden. Særlig gjelder dette for i tide å oppdage om det er slått biter av kullkontaktstykkene på toppbøylen. Hvis kontaktledningen kommer i bevegelse under kjøringen må strømavtakeren senkes hurtigst mulig, toget stoppes og strømavtaker etterses. Er strømavtaker skadd og trekkraftkjøretøyet har flere strømavtakere, kan kjøringen fortsette med annen strømavtaker etter at den skadde er koblet ut. Det må påses at skadd strømavtaker ikke rager utover det profil som en strømavtaker inntar i nedslått stilling, og at heller ikke deler av strømavtakeren kommer utenfor profilet pga. rystelser eller vindtrykk. Dette vil kunne føre til skader på kontaktledningen, særlig ved overgangsbruer og i tunneler hvor kontaktledningshøyden er lav. I slike tilfeller må strømavtageren bindes fast. Det må også påses at kontaktledningsanlegget ikke har blitt skadet av den foregående strømavtakeren, før toget fortsetter kjøringen. Hvis trekkraftkjøretøyet må trekkes bort, må den skadede strømavtageren sikres på samme måte. Selv om skaden på strømavtageren eller kontaktledningen ikke ser alvorlig ut, må føreren sørge for at toglederen snarest får alle opplysninger.

145 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 145 av Arbeid i spor I. Generelt 8.1. Tillatelse til arbeid ( 8-1) 1. Det skal innhentes tillatelse til arbeid i spor før arbeidet kan starte. Dette omfatter også arbeid i nærheten av spor dersom arbeidet kan medføre at tog eller skift ikke kan kjøre forbi arbeidsstedet uten at det oppstår fare. 2. Tillatelse til arbeid i spor gis av toglederen Interne bestemmelser om tillatelse til arbeid 1. Arbeid i spor eller frakobling av kontaktledningsanlegg tillates ikke satt i verk uten at det foreligger driftsoperativ kunngjøring for arbeidet. 2. Mindre arbeid som det er vanskelig å planlegge på forhånd, og som ikke påvirker sporet eller sporets stabilitet, kan likevel foretas uten driftsoperativ kunngjøring dersom sporet umiddelbart kan meldes klart. Toglederen kan tillate mindre arbeider dersom trafikksituasjonen tilsier det. Dersom det allerede foregår planlagt arbeid i sporet eller på strekningen, skal toglederen henvise forespørselen videre til hovedsikkerhetsvakten Arbeid i spor ( 8-2) 1. Arbeid i spor kan utføres på følgende måter: a) ved disponering av strekning for arbeid, b) ved disponering av strekning for kjøring av arbeidstog og c) ved å opprette anleggsområde. 2. Ved disponering av strekning for arbeid er det ikke tillatt å bruke andre kjøretøy enn skinne- /veimaskin og traller. Ved disponering av strekning for arbeid skal strekningen mellom to nabostasjoner, sidespor eller spor på stasjon sperres for arbeidet. 3. Ved disponering av strekning for kjøring av arbeidstog skal det fremgå av ruten hvor kjøringen starter og slutter, samt hvordan kjøringen skal foregå. Arbeidstoget kan kjøre inn på/ut fra stasjonene i tiden strekningen disponeres. Bestemmelsene for kjøring av tog skal følges. 4. Ved arbeid på anleggsområde kan kjøretøy benyttes. Anleggsområde etableres ved at en strekning mellom to definerte punkter sperres. Grensen for anleggsområde kan etableres ved stoppskilt Interne bestemmelser om sperring og sikring 1. Ved disponering av strekning for arbeid skal toglederen sperre den strekningen, den stasjonen eller det sporet hvor arbeidet skal foregå. Dette skal skje etter henvendelse fra hovedsikkerhetsvakten. Toglederen skal sperre ved å opprette et av de forhåndsdefinerte arbeidsområdene (AO) før tillatelse til iverksettelse av arbeider gis. Anleggsområde-jernbane (anleggsområde) sperres etter henvendelse fra hovedsikkerhetsvakten med midlertidige skifteområder (TSA) og/eller arbeidsområder (AO) på hele området. 2. Et arbeidsområde (AO) kan opprettes enten på et togspor på en stasjon, på hele stasjonen mellom utkjørstoppskiltene eller på linjen mellom stasjonene, og sikres med håndholdt terminal eller nøkler for sikring. 3. Automatisk gjennomgangsdrift og automatisk togledelse skal være deaktivert.

146 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 146 av Disponering av strekning for arbeid: a) Dersom det er behov for å arbeide i sikkerhetssonen mellom stasjonsgrensen og utkjørstoppskiltet i én eller begge ender av stasjonen, skal toglederen, i tillegg til å opprette arbeidsområde (AO) på hele stasjonen mellom utkjørstoppskiltene, sperre sikkerhetssonen og tilstøtende blokkstrekning. b) Når hovedsikkerhetsvakten har mottatt melding fra toglederen om at strekningen, stasjonen eller sporet er sperret, skal hovedsikkerhetsvakten sikre arbeidsstedet med håndholdt terminal eller nøkler for sikring. 5. Anleggsområde-jernbane: a) Et anleggsområde-jernbane der det kun skal brukes kjøretøy, skal bestå av ett eller flere midlertidige skifteområder (TSA) med kjøretøy i skiftemodus (SH-modus) i minst ett av skifteområdene. b) Et anleggsområde-jernbane der det ikke skal brukes kjøretøy, eller ikke andre kjøretøy enn skinne-/veimaskin og traller, skal bestå av ett eller flere arbeidsområder (AO). c) Et anleggsområde-jernbane kan bestå av både midlertidige skifteområder (TSA) og arbeidsområder (AO), der kjøretøy som ikke er skinne-/veimaskiner og traller bare kan benyttes der det er opprettet midlertidige skifteområder (TSA), og skal være i skiftemodus (SH-modus). Sammensetningen av arbeidsområder (AO) og midlertidige skifteområder (TSA) kan endres underveis etter avtale mellom toglederen og hovedsikkerhetsvakten. Merk: På Kråkstad og Mysen stasjoner er det ikke teknisk mulig med samtidig midlertidig skifteområde (TSA) og arbeidsområde (AO). d) Skinnegående arbeidsmaskiner med ETCS-utrustning skal være i skiftemodus (SH-modus). e) Ved bruk av arbeidsområder (AO) i henhold til punktene b) og c) ovenfor, skal de arbeidsområdene som avgrenser anleggsområdet mot trafikkert spor sikres ved håndholdt terminal eller ved at nøkkel for sikring tas ut. Sikringen skal ikke oppheves i håndholdt terminal eller nøkkelen settes tilbake før anleggsområdet skal avsluttes. Hovedsikkerhetsvakten kan overlate til lokal sikkerhetsvakt å kontakte toglederen for å sikre det andre arbeidsområdet som grenser til trafikkert spor med håndholdt terminal eller til å ta ut nøkkel for sikring. Lokal sikkerhetsvakt skal bruke samme ordlyd som hovedsikkerhetsvakten. 6. Ved feilretting som medfører at et arbeidsområde (AO) ikke kan benyttes til sperring og sikring, skal toglederen sperre på annen måte. I slike tilfeller kan hovedsikkerhetsvakten la være å sikre arbeidsstedet etter avtale med toglederen (Ledig) (Ledig) Interne bestemmelser om hastighet i nabospor 1. Ved arbeider i spor med driftsoperativ kunngjøring på steder der flere spor løper parallelt, skal det fastsettes hvilken kjørehastighet togene kan ha forbi arbeidsstedet. Nedsatt hastighet skal legges inn i ERTMS-systemet som midlertidig hastighetsnedsettelse (TSR). 2. Dersom det er etablert fysisk barriere mot trafikkert spor, kan linjehastighet benyttes. 3. Dersom det er satt opp markeringsgjerde/sperrebånd eller tilsvarende, er øvre grense for fastsettelse av hastighet 130 km/t. 4. Dersom det ikke er satt opp noe markeringsgjerde/sperrebånd eller tilsvarende mot tog på nabospor, er øvre grense for fastsettelse av hastighet 40 km/t. 5. Dersom man i unntakstilfelle vil praktisere andre betingelser for hastighet i nabospor kreves det at det uføres en særskilt risikovurdering som viser at risiko ikke øker i forhold til ovennevnte hastighetsbetingelser. Den fastsatte kjørehastigheten skal angis i den driftsoperative kunngjøringen for arbeidet.

147 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 147 av Ved arbeider uten driftsoperativ kunngjøring etter bestemmelsene i kapittel punkt 2 der det ikke er mulig å etablere en fysisk barriere eller sette opp markeringsgjerde, sperrebånd eller tilsvarende, eller det ikke er mulig å legge inn en midlertidig hastighetsnedsettelse i ERTMSsystemet, skal hovedsikkerhetsvakten informere toglederen, og toglederen skal underrette tog i nabospor om hastighetsnedsettelsen Intern bestemmelse om arbeid i spor ved togforsinkelser, innstilte tog mv. Oppstår det forhold som gjør det mulig å forlenge disponeringstiden, kan toglederen kunngjøre endringen muntlig Interne bestemmelser om arbeider på eller nær kontaktledningsanlegg 1. Den eller de lederne for elsikkerhet som er angitt i den driftsoperative kunngjøringen for arbeidet skal kommunisere direkte med toglederen for å skape en felles forståelse av hvor det er innført trafikale begrensninger og/eller hvor det kan framføres tog. 2. Leder for kobling og toglederen skal kommunisere enten direkte eller ved bruk av togradio for å sikre at området som skal frakobles er sperret. Leder for kobling skal verifisere at strekning, spor eller område er sperret før frakobling foretas. 3. Toglederen skal sperre hele den frakoblede strekningen ved å sperre stoppskiltene i hver ende av området, slik at systemet ikke kan gi kjøretillatelse inn mot det frakoblede området. Dersom strekningen samtidig disponeres for kjøring av arbeidstog, skal toglederen sperre strekningen etter at arbeidstoget har kjørt ut. 4. Frakobling av kontaktledningsanlegget kan foregå i henhold til punktene a) d) nedenfor. Frakoblingsmåtene kan avløse hverandre uten at spenningen kobles inn igjen og sperringen oppheves. Det skal ikke arbeides fysisk mens frakoblingsmåten (sperringen) endres. a) Samtidig med disponering av strekning for arbeid, der det både er oppnevnt hovedsikkerhetsvakt og leder for elsikkerhet (kan være samme person) b) Samtidig med anleggsområde-jernbane, der det både er oppnevnt hovedsikkerhetsvakt og leder for elsikkerhet (kan være samme person) c) Samtidig med disponering av strekning for kjøring av arbeidstog d) Bare frakobling uten at det foretas arbeid eller etter at arbeid er avsluttet og sperringen er opphevet, og med mulighet for å kjøre ikke-elektrisk kjøretøy over den frakoblede strekningen. Leder for elsikkerhet utpekes og jording foretas utenfor profilet. 5. Dersom det er behov for å framføre tog med dieseldrift over en strekning der det foregår arbeid med frakobling, skal toget framføres slik: a) Toglederen skal ta kontakt med hovedsikkerhetsvakten og avklare om kjøringen kan gjennomføres. b) Hovedsikkerhetsvakten skal kontakte leder for elsikkerhet og informere om at arbeidet skal avsluttes for å kjøre tog med dieseldrift gjennom området. c) Leder for elsikkerhet skal forsikre seg om at all jording er foretatt utenfor profilet og informere leder for kobling om kjøringen. d) Leder for elsikkerhet skal melde til hovedsikkerhetsvakten at det er klart for kjøringen. e) Hovedsikkerhetsvakten skal fjerne sine sikringstiltak og melde strekningen klar for tog til toglederen. f) Toglederen skal ikke fjerne sperring og gi kjøretillatelse før det har vært kommunikasjon med føreren av toget som skal framføres over den frakoblede strekningen. g) Når toget har kjørt ut av den frakoblede strekningen, kan hovedsikkerhetsvakten kontakte toglederen og forespørre om ny tillatelse til arbeid.

148 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 148 av Hovedsikkerhetsvakt og lokal sikkerhetsvakt ( 8-3) 1. Ved disponering av strekning for arbeid i spor og ved opprettelse av anleggsområde skal det oppnevnes en hovedsikkerhetsvakt. Hovedsikkerhetsvakten skal ha kontakt med toglederen og eventuelle lokale sikkerhetsvakter. 2. Hovedsikkerhetsvakten skal utveksle informasjon med lederen for elsikkerhet om forhold som vedrører sikkerheten under arbeidet. 3. Når det arbeides flere steder samtidig, skal det i tillegg til hovedsikkerhetsvakt oppnevnes en lokal sikkerhetsvakt for hvert arbeidssted. Hovedsikkerhetsvakt kan i tillegg være lokal sikkerhetsvakt for ett av arbeidsstedene Krav til kommunikasjonssystem ( 8-4) Det skal brukes togradio ved kommunikasjon mellom toglederen og hovedsikkerhetsvakten Krav om bestemmelser om arbeid i spor ( 8-5) Infrastrukturforvalter skal fastsette bestemmelser om arbeid i spor, herunder bestemmelser om sikring av arbeidssted, kjøring innenfor et anleggsområde, arbeid på flere arbeidssteder, arbeider som forutsetter at man beveger seg til fots, kommunikasjon mellom hovedsikkerhetsvakten og den som kjører og kommunikasjonen mellom hovedsikkerhetsvakten og de lokale sikkerhetsvaktene Underretning om disponering av strekning for arbeid og anleggsområde ( 8-6) 1. Ved disponering av strekning for arbeid og anleggsområde skal infrastrukturforvalter underrette berørte jernbaneforetak. Underretningen skal minst omfatte: a) når det skal arbeides, b) hvilken strekning det skal arbeides på, c) hvilket hovedspor det skal arbeides i når det er flere hovedspor og d) eventuelle begrensninger i hastigheten til tog i andre spor. 2. Infrastrukturforvalter skal underrette berørte jernbaneforetak om enhver endring. 3. Jernbaneforetaket og infrastrukturforvalter skal sørge for at eget relevant personell har underretningen og enhver endring til denne. 4. Underretning er likevel ikke nødvendig ved mindre arbeider i spor som ikke vil være til hinder for tog og hvor det ikke benyttes kjøretøy Feil på jernbaneinfrastruktur og kjøretøy ( 8-7) Personell som deltar i arbeid i spor, skal straks varsle toglederen dersom det oppdages feil på jernbaneinfrastruktur, tog eller skift som kan ha betydning for sikkerheten.

149 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 149 av 219 II. Disponering av strekning for arbeid 8.8. Tillatelse til disponering av strekning for arbeid ( 8-8) 1. Hovedsikkerhetsvakten skal innhente tillatelse til disponering av strekning for arbeid fra toglederen. 2. Før toglederen gir tillatelsen, skal toglederen sperre vedkommende spor eller strekning, og hovedsikkerhetsvakten skal sikre arbeidsstedet. 3. Toglederen skal bekrefte hvilke spor eller hvilken strekning tillatelsen er gitt for. 4. Ved visitasjon og kontroll kan hovedsikkerhetsvakten fjerne sikringen av arbeidsstedet etter at tillatelse til arbeid i spor er gitt Interne bestemmelser om tillatelse til disponering av strekning for arbeid 1. Ved arbeid i spor skal posisjon angis. Posisjonen kan angis i nødvendig utstrekning med stasjonsnavn, spornummer, angivelse av strekningen mellom to stasjoner, hovedspor eller for anleggsområde mellom hvilke definerte stoppskilt anleggsområde-jernbane skal opprettes. 2. Hovedsikkerhetsvakten skal kontakte toglederen, presentere seg med funksjon og ID, oppgi nummer på den driftsoperative kunngjøringen og meddele at det er klart for oppstart av arbeid. Dersom det blir bytte av hovedsikkerhetsvakt eller foreslått leder for elsikkerhet skal toglederen og leder for kobling få beskjed om dette. 3. Hvis arbeidet kan tillates, skal toglederen kontrollere: a) telefonnummer (telefonnummer i GSM-R-skjerm anses som en fullgod bekreftelse på at det er dette nummeret hovedsikkerhetsvakten ringer fra) b) navn på hovedsikkerhetsvakt c) posisjon som angitt i punkt 1 d) anslått tidsbruk 4. Sikring av disponering av strekning for arbeid: a) Toglederen skal bekrefte med følgende ordlyd: Arbeidsområde (f. eks. «arbeidsområde 1 MYS», «arbeidsområde MYS» eller «arbeidsområde MYS-RST») er sperret. Arbeidsområdet frigis for sikring nå. NN togleder.» b) Hovedsikkerhetsvakten: «Arbeidsområde (som ovenfor) sikres nå.» c) Toglederen: «Sikringen i orden, arbeidsområde (som ovenfor) er sperret til kl..» d) Hovedsikkerhetsvakten: «Arbeidsområde (som ovenfor) er sperret til kl.. NN hovedsikkerhetsvakt.» e) Hovedsikkerhetsvakten kan deretter iverksette arbeidet Opphevelse av sperring etter disponering av strekning for arbeid ( 8-9) 1. Etter at arbeid i spor er avsluttet, skal hovedsikkerhetsvakten fjerne sikringen av arbeidsstedet og underrette toglederen om at sporet er klart for tog. 2. Toglederen skal bekrefte hvilke spor eller hvilken strekning som er klar for tog og oppheve sperringen Interne bestemmelser om opphevelse av sperring etter disponering av strekning for arbeid 1. Når disponering av strekning for arbeid skal avsluttes, skal hovedsikkerhetsvakten kontakte toglederen.

150 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 150 av Hovedsikkerhetsvakten: «Sikring av arbeidsområde (f. eks. «arbeidsområde 1 MYS», «arbeidsområde MYS» eller «arbeidsområde MYS-RST») er opphevet. Arbeidsområde (som ovenfor) er klart for tog.» 3. Toglederen: «Sperringen er opphevet. Arbeidsområde (se ovenfor) er klart for tog. NN togleder.»

151 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 151 av 219 III. Arbeid innenfor et anleggsområde Tillatelse til arbeid innenfor et anleggsområde ( 8-10) 1. Hovedsikkerhetsvakten skal innhente tillatelse til arbeid innenfor et anleggsområde fra toglederen. 2. Før toglederen gir tillatelsen, skal toglederen sperre vedkommende spor eller strekning, og anleggsområdet skal sikres slik at kjøretøy ikke utilsiktet kjører ut fra anleggsområdet. 3. Toglederen skal bekrefte hvilke spor eller hvilken strekning tillatelsen er gitt for Interne bestemmelser for arbeid på et anleggsområde-jernbane 1. Bestemmelsene i kapittel gjelder ved oppstart av arbeidet når det brukes arbeidsområder (AO), og så langt det er mulig når det brukes midlertidige skifteområder (TSA). For bruk av midlertidige skifteområder (TSA) er det ikke fastsatt noen ordlyder. 2. Toglederen skal opprette midlertidige skifteområder (TSA) og/eller arbeidsområder (AO) som bestemt i kapittel Kjøretøy med ETCS-ombordutrustning, eventuelt med tilkoblede kjøretøy uten ETCSombordutrustning, kan stå i togspor på stasjoner som inngår i anleggsområdet ved oppstart eller avslutning når dette er angitt i den driftsoperative kunngjøringen, og skal som hovedregel være kjørt inn på det kommende anleggsområdet før oppstart. 4. Dersom det skal arbeides på begge sider av systemgrensen mellom ERTMS-strekning og strekning uten ERTMS, skal det opprettes et eget anleggsområde-jernbane på hver side av grensen, der sperring, sikring og kjøring skjer etter trafikkreglene for gjeldende strekninger. 5. Skinne-/veimaskiner, traller og kjøretøy uten ETCS-ombordutrustning kan brukes innenfor et anleggsområde-jernbane. 6. Før kjøretøy med og uten ETCS-ombordutrustning (gjelder ikke skinne-/veimaskiner og traller) kan starte kjøringen, skal a) toglederen opprette ett eller flere midlertidig(e) skifteområde(r) (TSA) som sammenfaller med anleggsområdet eller med de stedene der kjøretøyene skal kjøre dersom det skal brukes både skifteområder og arbeidsområder b) alle kjøretøy med ETCS-ombordutrustning være i skiftemodus (SH-modus) c) hovedsikkerhetsvakten gi sin tillatelse Interne bestemmelser om avgrensning av et anleggsområde-jernbane 1. Anleggsområde-jernbane skal avgrenses ved de forhåndsdefinerte sikkerhetssonene ved stasjonsgrensene (sporavsnitt i hver ende). Sikkerhetssonen er ikke en del av anleggsområdet og er forhåndsdefinert til å være sonen mellom stasjonsgrensen og nærmeste utkjørstoppskilt i den aktuelle enden av stasjonen (150 m). Kun kjøretøy (ikke skinne-/veimaskiner og traller) på vei til eller fra anleggsområdet kan kjøre gjennom sikkerhetssonen. 2. Dersom det brukes skinne-/veimaskiner eller kjøretøy uten ETCS-ombordutrustning ytterst, skal det settes opp «Anleggsområde-jernbane slutter» ved sikkerhetssonen ved utkjørstoppskiltet for markering av grensen. 3. Når et anleggsområde-jernbane avgrenses ved stasjonsgrensen for strekning uten ERTMS ved Ski og Sarpsborg stasjoner, skal signal «Anleggsområde-jernbane begynner» og «Anleggsområde-jernbane slutter» brukes for markering av grensen.

152 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 152 av Kjøring inn på og ut fra anleggsområdet ( 8-11) 1. Toglederen kan tillate kjøring inn på et anleggsområde etter at hovedsikkerhetsvakten har gitt tillatelse til dette. 2. Den som kjører trekkraftkjøretøyet skal innhente tillatelse fra toglederen før det kjøres ut fra anleggsområdet og skal i tillegg underrette hovedsikkerhetsvakten. 3. Infrastrukturforvalter skal fastsette nærmere bestemmelser om hvordan tillatelse til kjøring inn på og ut fra anleggsområde skal gis Interne bestemmelser om kjøring i, inn på og ut fra anleggsområde-jernbane 1. Når kjøretøy med ETCS-utrustning, eventuelt med tilkoblede kjøretøy uten ETCSombordutrustning, må kjøres inn på et allerede opprettet anleggsområde (jamfør kapittel punkt 3 om at kjøretøyene som hovedregel skal kjøres inn før anleggsområdet opprettes), skal føreren stoppe foran grensen til anleggsområdet, og be toglederen om tillatelse til å kjøre inn. Toglederen kan gi tillatelse til kjøring forbi sluttpunkt for kjøretillatelse over togradio etter reglene for dette, etter konferanse med hovedsikkerhetsvakten. Føreren skal velge skiftemodus (SH-modus) straks kjøretøyet er kommet inn i anleggsområdet. Videre kjøring skal skje etter tillatelse fra hovedsikkerhetsvakten. 2. Når kjøretøy med ETCS-utrustning, eventuelt med tilkoblede kjøretøy uten ETCSombordutrustning, skal kjøres ut fra et anleggsområde, skal føreren stoppe foran grensen til anleggsområdet, oppheve skiftemodus (SH-modus) og be toglederen om tillatelse til å kjøre ut av anleggsområdet. Toglederen skal gi tillatelse til kjøring forbi sluttpunkt for kjøretillatelse over togradio etter reglene for dette. 3. Kjøretøy uten ETCS-ombordutrustning (ikke skinne-/veimaskin) skal kjøres inn på og ut fra anleggsområdet koblet til trekkraftkjøretøy med ETCS. 4. Alle kjøretøy med ETCS-ombordutrustning, eventuelt med tilkoblede kjøretøy uten ETCSombordutrustning, skal ha ERTMS innkoblet ved all kjøring på et anleggsområde-jernbane. Ved deaktivering av førerbordet, for eksempel på grunn av bytte av førerrom, skal føreren umiddelbart velge skiftemodus (SH-modus) på nytt førerbord. 5. Ved behov for å kjøre kjøretøy med ETCS-ombordutrustning, eventuelt med tilkoblede kjøretøy uten ETCS-ombordutrustning, fra et midlertidig skifteområde (TSA) over i neste midlertidige skifteområde, eller inn i den tilhørende sikkerhetssonen mellom skifteområdene, skal føreren ringe hovedsikkerhetsvakten, meddele stoppskiltets betegnelse og be om tillatelse til å kjøre inn i neste skifteområde eller inn i sikkerhetssonen. Hovedsikkerhetsvakten kan gi føreren muntlig tillatelse i togradioen etter konferanse med eventuell lokal sikkerhetsvakt. Føreren skal kjøre i skiftemodus (SH-modus) med bruk av stoppasseringsfunksjonen. Dersom grensen mellom de midlertidige skifteområdene (TSA) skal passeres flere ganger, kan hovedsikkerhetsvakten plassere særskilt deksel over vedkommende «stopp i SH»-baliser når dette er angitt i den driftsoperative kunngjøringen om arbeidet, slik at balisenes informasjon ikke overføres til kjøretøyet. Hovedsikkerhetsvakten skal informere toglederen om dette og skal oppgi vedkommende stoppskilts signalidentifikasjon. Toglederen skal kontrollere at identifikasjonen stemmer med det som er angitt i den driftsoperative kunngjøringen. 6. Ved kjøring fra et anleggsområde-jernbane til et annet i systemgrensen mellom strekning med og uten ERTMS, skal reglene fastsettes i hvert enkelt tilfelle. 7. Skinne-/veimaskiner skal kjøres på og av sporet innenfor anleggsområdet. 8. Ved heving av anleggsområde-jernbane for passering av tog, kan kjøretøy, eventuelt med tilkoblede kjøretøy uten ETCS-ombordutrustning (ikke skinne-/veimaskin), stå i togspor på en annen stasjon enn den som er angitt som oppstart eller avslutningsstasjon i den driftsoperative

153 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 153 av 219 kunngjøringen. Kjøretøy uten ETCS-utrustning (gjelder ikke skinne-/veimaskin og traller) skal være koblet til eller stå i samme sporavsnitt som kjøretøy med ETCS-ombordutrustning. 9. Ved systemfeil som medfører at kjøretøyet med ETCS-utrustning går ut av SH-modus og må starte igjen i ukjent posisjon, kan hovedsikkerhetsvakten gi føreren muntlig tillatelse til å passere en balisegruppe og/eller stoppskilt innenfor anleggsområdet for å få kjent posisjon. Deretter kan kjøretøyet gå over i SH-modus igjen. 10. Ved systemnødbrems inne i et anleggsområde-jernbane skal føreren kontakte toglederen for å få tillatelse til å bruke stopp-passasjeknappen, uten bruk av formular. Dette for å avklare at det ikke er togleder som har sendt nødstoppordre, og for å sikre at kjøretøyet befinner seg inne på anleggsområdet og ikke ved grensen for anleggsområdet. Toglederen skal avklare forholdet med hovedsikkerhetsvakten. Ved systemnødbrems på vei inn i eller ut fra anleggsområdet gjelder bestemmelsene i kap og Intern bestemmelse om kjøring over planoverganger For å sikre at planoverganger med veisikringsanlegg er sperret for veitrafikk, skal føreren sørge for at veisikringsanlegget betjenes manuelt Opphevelse av sperring etter arbeid innenfor et anleggsområde ( 8-12) 1. Etter at arbeidet innenfor et anleggsområde er avsluttet og spor eller strekning er klar for tog, skal hovedsikkerhetsvakten underrette toglederen om at spor eller strekning er klar for tog. 2. Toglederen skal bekrefte hvilke spor eller hvilken strekning som er klar for tog og kan oppheve sperringen Interne bestemmelser om avslutning av anleggsområde-jernbane 1. Bestemmelsene i kapittel gjelder ved avslutning av arbeidet når det brukes arbeidsområder (AO). For bruk av midlertidige skifteområder (TSA) er det ikke fastsatt noen ordlyder. 2. Hovedsikkerhetsvakten skal fjerne alle sikringstiltak for anleggsområdet og melde til toglederen at sporet er klart for tog. 3. Toglederen skal oppheve sperringen ved å ta tilbake de midlertidige skifteområdene (TSA) og/eller arbeidsområdene (AO). Anleggsområdet skal ikke oppheves dersom det er feilaktig belagte sporavsnitt. Dersom første tog over strekningen er et arbeidstog, kan anleggsområdet likevel oppheves. 4. Når det ene av to anleggsområder som ligger inntil hverandre i grensen mellom strekning med og uten ERTMS oppheves, skal toglederen eller togekspeditøren informere hovedsikkerhetsvakten på gjenværende anleggsområde om at det andre anleggsområdet er opphevet.

154 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 154 av 219 IV. Visitasjon, kabelpåvisning og feilsøking Interne bestemmelser om visitasjon, kabelpåvisning og feilsøking 1. Hovedsikkerhetsvakten skal ringe toglederen og oppgi nøyaktig stedsangivelse og kilometer for hvor visitasjonen eller lignende starter og i hvilken retning den skal foregå. Automatisk gjennomgangsdrift og automatisk togledelse skal være deaktivert. 2. Toglederen skal sperre strekningen ved å opprette arbeidsområde (AO) der visitasjonen eller lignende skal foregå. 3. Ved bruk av nøkkel for sikring: Toglederen skal frigi nøkkel for sikring av arbeidsområdet og hovedsikkerhetsvakten skal ta nøkkelen ut en kort stund, slik at toglederen visuelt får verifisert at riktig strekning er sperret. Dersom hovedsikkerhetsvakten er alene, skal hovedsikkerhetsvakten kontakte toglederen hvert 20. minutt, dersom annet ikke er avtalt. Blir toglederen ikke kontaktet innen dette tidsrommet, skal toglederen iverksette søk etter vedkommende dersom det ikke er mulig å få kontakt. 4. Ved bruk av håndholdt terminal: Toglederen skal frigi for sikring, og hovedsikkerhetsvakten skal sikre med håndholdt terminal. 5. Toglederen skal registrere hovedsikkerhetsvaktens navn og telefonnummer. 6. Når visitasjonen eller lignende er avsluttet, skal hovedsikkerhetsvakten kontakte toglederen for å melde strekningen klar for tog. Toglederen skal oppheve sperringen.

155 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 155 av Interne bestemmelser om disponering av strekning for kjøring av arbeidstog 1. Ved disponering av strekning for kjøring av arbeidstog skal det utarbeides driftsoperativ kunngjøring for arbeidstoget. 2. Dersom arbeidstoget skal kjøre frem og tilbake på linjen under arbeidet, skal bestemmelsene i kapittel 3 for skifting følges. For kjøring ut fra og inn til stasjonene skal arbeidstoget kjøres som tog. 3. Ved disponering for kjøring av arbeidstog på spor/område kun inne på en stasjon, skal bestemmelsene i kapittel 3 for skifting følges. Det skal foreligge en driftsoperativ kunngjøring på kjøringen, og arbeidstoget identifiseres ved bruk av dedikert nummer som angis i den driftsoperative kunngjøringen. Dersom det er behov for å kjøre inn i sikkerhetssonen, eller fram og tilbake i sikkerhetssonen, skal arbeidet skje ved at det opprettes et anleggsområde-jernbane som dekker sikkerhetssonen. 4. Når disponeringen av strekning for kjøring av arbeidstog er avsluttet, skal føreren melde fra til toglederen om det. 5. Et arbeidstog kan bare bestå av ett kjøretøy, eller av flere kjøretøy som går sammenkoblet hele tiden så lenge det ikke er i skiftemodus (SH-modus). 6. Alt arbeid skal foregå i forbindelse med arbeidstoget. Ved behov for å utføre arbeid av personell som ikke følger arbeidstoget eller av utstyr som fraktes med arbeidstoget, skal det opprettes anleggsområde-jernbane.

156 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 156 av ARBEID I SPOR B 8.4 Krav til kommunikasjonssystem B Kommunikasjon på anleggsområde-jernbane 1. Ved kommunikasjon mellom fører og hovedsikkerhetsvakt skal det benyttes togradio, dersom kommunikasjonen ikke skjer direkte. 2. Hvis fører forlater førerrommet må togradio viderekobles til håndholdt enhet, eller annet togradionummer oppgis til hovedsikkerhetsvakt 3. Ved utløst nødanrop skal alle som mottar dette innenfor et anleggsområde-jernbane stoppe umiddelbart og forholde seg til informasjonen som blir gitt. B 8.10 Tillatelse til arbeid innenfor et anleggsområde B Tildeling av kunngjøringer om kjøring av skinnegående arbeidsmaskiner på anleggsområde-jernbane Fører skal kommunisere med hovedsikkerhetsvakt før kjøring inn på, eller ved oppstart inne på anleggsområde-jernbane. Kunngjøringen om anleggsområde jernbane skal om mulig kvitteres for i FIDO av fører, før kjøringen starter. Hvis kvittering i FIDO ikke er mulig, må hovedsikkerhetsvakt besørge tildeling av kunngjøringen(e) til fører. B 8.11 Kjøring inn på og ut fra anleggsområdet B Utfyllende bestemmelser om kjøring i, inn på og ut fra anleggsområde-jernbane All kjøring innenfor anleggsområdet med skinnegående arbeidsmaskiner skal maksimalt skje med sikthastighet og det skal brukes signal «2b» gult roterende/blinkende lys. All kjøring av skinnegående arbeidsmaskiner mellom forskjellige arbeidssteder skal være avtalt muntlig med hovedsikkerhetsvakten. Kjøring forbi signal «Stopp» innenfor anleggsområde jernbane skal bare foregå etter avtale med lokal sikkerhetsvakt. B Tilleggsbestemmelser for Systemnødbrems for skift i grense for skifteområdet Dersom føreren kjører for langt i SH og passerer balisene på grensen for skifteområdet (10 meter etter grensestolpe), blir toget nødbremset da det i disse balisene ligger «danger in SH telegram». Dersom dette skjer må følgende prosedyre benyttes for å komme inn igjen i det skifteområdet man kjørte ut av: 1. Toget står i TRIP-modus (systemnødbrems) etter å ha passert balisene. Fører må kvittere TRIP for å løse bremser. 2. Toget står i PT-modus (bakking er ikke tillatt i PT-modus i Norge) Førerbordet kan ikke deaktiveres i PT. 3. Fører må registrere togdata og trykke «passér» (NB! Ikke trykk START) samt kvittere for «muntlig kjøretillatelse mottatt». Da vil toget komme i SR-modus. Det er ikke mulig å trykke «passér» uten først å registrere togdata.

157 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 157 av Deaktiver førerbordet, gå i andre enden av toget og aktiver førerbordet i motsatt retning. 5. Registrer togdata. Toget vil etter dette befinne seg i SB-modus. 6. Toget kan nå kjøres tilbake til skifteområdet i SR-modus etter vanlige prosedyrer for dette. 7. Når toget er tilbake i skifteområdet kan føreren gå inn i SH-modus igjen, om ønskelig. Dersom føreren i stedet ønsker å fortsette fremover til neste skifteområde, følges samme fremgangsmåte, bortsett fra punkt 4 og punkt 5. B Interne bestemmer om kjøring innenfor et anleggsområde-jernbane Når fører ikke kan være ansvarlig fører fordi vedkommende mangler strekningskompetanse for Østfoldbanen østre linje, skal framføringsansvarlig tilsettes. Se for øvrig pkt B B Skyving av kjøretøy på anleggsområde-jernbane Ved skyving av kjøretøy i anleggsområde-jernbane der radiokommunikasjon benyttes, skal det brukes hjelpebremseutstyr slik at signalgiver kan utløse nødbrems fra forreste vogn. Hjelpebremseutstyr skal funksjonstestes av godkjent bremseprøver. B Avslutning av anleggsområde-jernbane Dersom anleggsområde-jernbane avsluttes ved Ski og Sarpsborg henvises det til B Avslutning av skifting. B 8.14 Disponering av strekning for kjøring av arbeidstog B Bestemmelser om disponering av strekning for kjøring av arbeidstog Ved disponering av strekning for kjøring av arbeidstog, skal det fremgå av ruten hvor kjøringen starter og slutter, samt hvordan kjøringen skal foregå. B Avslutning for disponering av strekning for kjøring av arbeidstog Når disponering av strekning for kjøring av arbeidstog avsluttes henvises det til B Avslutning av skifting.

158 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 158 av Signaler I. Generelle bestemmelser 9.1. Bruk av signaler ( 9-1) 1. Ved togframføring og skifting skal det brukes signaler som er fastsatt i forskriften her. Signaler til føreren skal gis i førerpanelet, hvis ikke annet fremgår av forskriften her. 2. Ved skifting, ved klargjøring av tog, ved drift og vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen og på godsterminal kan det i tillegg brukes andre signaler som er fastsatt av infrastrukturforvalter på vedkommende spor. På anleggsområde gjelder de signaler infrastrukturforvalter bestemmer. 3. Jernbaneforetak skal fastsette signaler til bruk etter stopp for av- og påstigning. 4. Dersom det mottas signaler med ulik betydning, skal det mest restriktive signalet følges. Dersom det mottatte signalet er utydelig eller tvetydig, skal tog eller skift stoppe og forholdet undersøkes. 5. Ved bruk av håndsignaler skal signalgiveren plassere seg slik at den signalet er ment for, kan oppfatte signalet Interne bestemmelser om bruk av signaler 1. Den som skal bruke håndsignalmidler har ansvaret for at disse er til stede og er i brukbar stand. 2. Høyre og venstre under signalering: For signaler til og på tog gjelder betegnelser høyre og venstre i forhold til togets kjøreretning Nødsignal ( 9-2) Enhver bevegelse med signal hurtig fram og tilbake på tvers av sporet er et nødsignal og betyr stopp Plassering av signaler ( 9-3) 1. Faste signaler som skal gjelde for en bestemt kjøreretning, skal plasseres til høyre i kjøreretningen eller over sporet. 2. Faste signaler kan likevel plasseres på venstre side i kjøreretningen for toget dersom det ikke kan misforstås hvilket spor signalet gjelder for og dette medfører at signalet blir mer synlig. 3. (Gjelder ikke Østfoldbanen østre linje) 9.4. Signaler som ikke er i bruk ( 9-4) Lyssignaler som ikke er i bruk, skal være slukket, tildekket eller vendt bort fra sporet. Dette gjelder likevel ikke ved prøving av signaler Lysreflekterende skilt og orienteringsstolper ( 9-5) Skilt og orienteringsstolper skal være lysreflekterende.

159 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 159 av 219 II. Signaler i førerpanelet 9.6. Signal om kjøretillatelse ( 9-6) Eksempel: Signal Signalnummer og signalnavn E1 Kjøretillatelse Signalbetydning Fører skal ikke kjøre med høyere hastighet enn det som er angitt med grå strek. I dette eksempelet er største hastighet 160 km/t og togets hastighet 138 km/t Signaler om endret hastighet ( 9-7) Første varsling Eksempel: Signal Signalnummer og signalnavn E2 Første varsel om redusert hastighet Signalbetydning Føreren skal redusere hastigheten. I dette eksempelet skal hastigheten reduseres til 100 km/t innen målavstanden. Første varsel er med hvit strek. Andre varsling E3 Søylen til venstre indikerer avstanden til stedet der hastigheten skal være 100 km/t (målavstanden). I dette eksemplet er målavstanden 1134 m. Føreren skal redusere hastigheten. Eksempel: Andre varsel om redusert hastighet I dette eksempelet skal hastigheten reduseres til 100 km/t innen målavstanden. Andre varsel er med gul strek. Eksempel: E4 Overskredet hastighet Fører skal redusere hastigheten. I dette eksempelet skal hastigheten reduseres til 30 km/t innen målavstanden. Overskredet hastighet vises med oransje strek. I eksemplet er tillatt hastighet 50 km/t, kjørehastighet 67 km/t, løsehastigheten 30 km/t og hastighet ved sluttpunktet 0 km/t. Søylen til venstre indikerer målavstanden.

160 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 160 av 219 Eksempel: E5 Bremseinngrep Løsehastighet er den hastigheten som systemet tillater toget å kjøre mot et sluttpunkt for kjøretillatelse uten å foreta et automatisk bremseinngrep. Fører skal redusere hastigheten. Systemet har foretatt automatisk bremseinngrep. Dette indikeres med rød farge. I dette eksempelet reduserer systemet hastigheten til 30 km/t Signaler for muntlig kjøretillatelse ( 9-8) Signal Blinkende E6 Varsel om Kjøring med Muntlig kjøretillat Signalnummer og signalnavn Varsel om kjøring med særlig ansvar E7 Kjøring med særlig ansvar E8 Muntlig kjøretillatelse mottatt Signalbetydning Fører skal bekrefte varsel om kjøring med særlig ansvar etter å ha mottatt muntlig tillatelse i henhold til 6-6. Fører kan kjøre med særlig ansvar i henhold til mottatt muntlig kjøretillatelse. Fører kan kjøre toget i henhold til 6-6 og underkapittel II i kapittel 7.

161 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 161 av Signaler om systemnødbrems ( 9-9) Signal E9 Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Tog eller skift har blitt systemnødbremset. Systemn ødbrems Blinkende E10 Systemnødbrems Fører skal bekrefte varsel om å løse ut systemnødbrems. Varsel om å Løs ut systemn Varsel om å løse ut systemnødbrems E11 Løs ut systemnødbrems Fører kan løse ut systemnødbrems i henhold til 3-15 eller 7-13, og skal kontakte togleder Signaler om systemnivå ( 9-10) Signal Varsel om nivå 2 Signalnummer og signalnavn E12 Varsel om nivå 2 Signalbetydning Toget nærmer seg strekning med ERTMS-nivå 2. Blinkende E13 Bekreft nivå 2 Fører skal bekrefte overgang til strekning med ERTMSnivå 2. Bekreft nivå 2 Nivå 2 Toget kjører på strekning med ERTMS-nivå 2. Nivå 2

162 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 162 av 219 Varsel om nivå STM E15 Varsel om nivå STM Toget nærmer seg slutten på ERTMS-utrustet strekning. Bekreft nivå STM E16 Bekreft nivå STM Fører skal bekrefte overgang til strekning uten ERTMSutrustning Utfyllende bestemmelse om tekst i signaler for STM For signal E15 «Varsel om nivå STM» og signal E16 «Bekreft nivå STM» vises på Østfoldbanen østre linje teksten «ATC SE/NO» i symbolet på førerpanelet, ikke «STM» som avbildet Signaler for ulike systemmodi ( 9-11) Signal Kjøring med Signalnummer og signalnavn E17 Kjøring med full overvåking full Blinkende: E18 Varsel om kjøring med sikthastighet Varsel om kjøring E19 Kjøring med sikthastighet Kjøring med sikthas Blinkende E20 Varsel om skiftemodus Signalbetydning Toget er fullstendig overvåket i systemet. Fører skal forholde seg til hastigheten angitt i kjøretillatelsen. Fører skal bekrefte varsel om å kjøre med sikthastighet. Fører skal kjøre med sikthastighet. Det kan være hindringer i sporet. Varsel om overgang til skiftemodus. Varsel om skifte

163 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 163 av 219 Skifte modus E21 Skiftemodus Trekkraftkjøretøyet er i skiftemodus Bekreftelse på fritt spor ( 9-12) Signal Signalnummer og signalnavn E22 Bekreft fritt spor Signalbetydning Fører kan bekrefte at sporet er fritt fram til neste stoppskilt, og kjøre i henhold til 6-6 eller 7-9. Bekreft spor fritt Ledig Ledig Signaler om radiokommunikasjon ( 9-15) Signal Signalnummer og signalnavn E32 Det er feil på ETCSradiokommunikasjonen. Feil ved radiokommunikasjon Feil ved radiokomm unikasjon Signalbetydning Systemfeilsignal ( 9-16) Signal Syste mfeil E33 Systemfeil Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Det er feil på ETCS-systemet. Toget skal stoppes umiddelbart.

164 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 164 av 219 III. Signaler langs sporet (Ledig) Stoppskilt ( 9-18) Signal Gul og hvit pil på blå bunn, der pilen peker mot sporet signalet gjelder for. Eksempel Signalnummer og signalnavn E35 Stoppskilt Signalbetydning Viser hvor på linjen sluttpunkt for kjøretillatelse gitt ved muntlig kjøretillatelse eller i førerpanelet er Utfyllende bestemmelser om forskjellige typer stoppskilt 1. Innkjørstoppskilt er stoppskilt for innkjøring til stasjon, plassert ved stasjonsgrensen. 2. Utkjørstoppskilt er siste stoppskilt i utkjørtogveien for utkjøring fra stasjon. 3. Indre stoppskilt er stoppskilt på stasjon som ikke er innkjørstoppskilt eller utkjørstoppskilt Utfyllende bestemmelse om markering av baliser ved stoppskilt For å markere balisene kan stoppskilt ha blå og hvite felter på baksiden, eller det kan settes signal 64E «Teknisk stolpe» Orienteringssignaler ( 9-19) 1. Signal 67A «Orienteringssignal», 67B «Orienteringssignal for planovergang», 67C «Orienteringssignal for holdeplass» og 67D «Orienteringssignal for planovergang og holdeplass», skal plasseres i tilstrekkelig avstand foran planovergang, holdeplass m.m. der infrastrukturforvalter bestemmer. 2. Signal 67E «Orienteringssignal dagtid» kan plasseres under signal 67A «Orienteringssignal», 67B «Orienteringssignal for planovergang», 67C «Orienteringssignal for holdeplass» og 67D «Orienteringssignal for planovergang og holdeplass».

165 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 165 av Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Signal 67A Orienteringssignal Fører skal gi signal 83 Tog kommer. Gult kvadratisk skilt med bred sort kant. Eksempel: Signal 67B Orienteringssignal for planovergang Fører skal gi signal 83 Tog kommer. Gult kvadratisk skilt med bred sort kant og sort vannrett strek. Eksempel: Signal 67C Orienteringssignal for holdeplass Fører skal gi signal 83 Tog kommer. Gult kvadratisk skilt med bred sort kant og sort loddrett strek. Eksempel: Signal 67D Fører skal gi signal 83 Tog Orienteringssignal for kommer. planovergang og holdeplass Gult kvadratisk skilt med bred sort kant, sort vannrett og sort loddrett strek. Eksempel: Rektangulært skilt som er diagonalt delt i et gult felt og et sort felt. Eksempel: Signal 67E Orienteringssignal dagtid Fører skal unnlate å gi signal 83 Tog kommer mellom kl og

166 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 166 av Utfyllende bestemmelse om orienteringssignaler Orienteringssignal for planoverganger kan sløyfes ved planoverganger med veisikringsanlegg Jordet seksjon ( 9-20) 1. Signal 65A «Jordet seksjon» skal plasseres foran seksjon av kontaktledningen som er spenningsløs og jordet. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Signal 65A Jordet seksjon Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker kan kun kjøre forbi signalet dersom jordingsbryteren for vedkommende spor er koblet inn. Sort kvadratisk skilt med hvitt vannrett felt. Eksempel: Varselsignal for kontaktledningssignal ( 9-21) 1. Signal 65B «Varselsignal for kontaktledningssignal» skal plasseres ca. 500 meter foran signal 65C «Utkobling foran død seksjon» eller signal 65E «Senking av strømavtaker». Dette gjelder likevel ikke foran signal 65E «Senking av strømavtaker» der det er tilstrekkelig avstand fra stedet signalet er synlig for toget til stedet der toget skal senke strømavtakeren. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvitt kvadratisk skilt med to sorte loddrette streker og sort kant. Skiltet kan ha en lampe. Eksempel: Signal 65B Varselsignal for kontaktledningssignal Signalet varsler om utkobling foran død seksjon eller senking av strømavtaker.

167 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 167 av Utkobling foran død seksjon ( 9-22) 1. Signal 65C «Utkobling foran død seksjon» skal plasseres i tilstrekkelig avstand foran spenningsløs seksjon som ikke er jordet. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvitt kvadratisk skilt med to sorte loddrette streker med en sort vannrett strek under og sort kant. Skiltet kan ha en lampe. Eksempel: Signal 65C Utkobling foran død seksjon Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker skal være utkoblet før signalet passeres Innkobling etter død seksjon ( 9-23) 1. Signal 65D «Innkobling etter død seksjon» skal plasseres i tilstrekkelig avstand etter spenningsløs seksjon som ikke er jordet. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvitt kvadratisk skilt med sort kantet U og sort kant. Eksempel: Signal 65D Innkobling etter død seksjon Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker kan kobles inn når signalet er passert Senking av strømavtaker ( 9-24) 1. Signal 65E «Senking av strømavtaker» skal plasseres i tilstrekkelig avstand foran sted der trekkraftkjøretøy må senke strømavtakeren.

168 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 168 av Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvitt kvadratisk skilt med sort vannrett strek og sort kant. Eksempel: Signal 65E Senking av strømavtaker Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker skal senke denne før signalet Heving av strømavtaker ( 9-25) 1. Signal 65F «Heving av strømavtaker» skal plasseres i tilstrekkelig avstand etter der strømavtaker kan heves. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Signal 65F Heving av strømavtaker Trekkraftkjøretøy med senket strømavtaker kan heve denne. Hvitt kvadratisk skilt med sort loddrett strek og sort kant. Eksempel: Stopp for elektrisk trekkraftkjøretøy ( 9-26) 1. Signal 65G «Stopp for elektrisk trekkraftkjøretøy» skal plasseres ved grensen mellom spor med kontaktledning og spor uten kontaktledning eller spor som ikke har kjørbar kontaktledning. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Signal 65G Stopp for elektrisk trekkraftkjøretøy Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker skal stoppe foran signalet. Hvitt kvadratisk skilt med sort ring og sort kant. Eksempel:

169 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 169 av Identifikasjonsskilt ( 9-27) Stoppskilt skal merkes med rektangulært identifikasjonsskilt med sort skrift på hvit bunn. Infrastrukturforvalter skal fastsette et system for identifisering Utfyllende bestemmelser om identifikasjonsskilt 1. Innkjørstoppskilt ved stasjonsgrensen skal merkes med bokstavene «A» eller «B», signalets nummer og stedskode for stasjonens navn. Bokstaven «A» brukes i kjøreretning fra Oslo, og «B» brukes i kjøreretning mot Oslo. 2. Utkjørstoppskilt skal merkes med bokstavene «L» eller «M», signalets nummer og stedskode for stasjonens navn. Bokstaven «L» brukes i kjøreretning fra Oslo, og «M» brukes i kjøreretning mot Oslo. Utkjørstoppskilt fra Ski har bokstaven «P» og fra Sarpsborg bokstaven «X». 3. Indre stoppskilt på stasjon skal merkes med signalets nummer og stedskode for stasjonens navn. 4. Skilt for veisikringsanlegg skal ha eget identifikasjonsskilt merket med «W» og med tall, og med angivelse av planovergangens plassering i kilometer og antall hundre meter Orienteringsstolper ( 9-28) 1. Orienteringsstolper skal plasseres på det stedet stolpen markerer. 2. Signal 64B «Seksjoneringsstolpe» skal ved seksjonering av kontaktledningen plasseres foran stedsskilt eller stoppskilt. 3. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Signal 64A Grensestolpe Grense for skiftelengde. 2 meter høy stolpe med sorte og hvite felter av 0,2 meters lengde og med sort toppfelt. Eksempel: Signal 64B Seksjoneringsstolpe Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker som skal stoppe, skal stoppe foran stolpen. 2 meter høy stolpe med røde og reflekterende hvite felter av 0,5 meters lengde og med rødt toppfelt. Eksempel:

170 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 170 av 219 Signal 64E Teknisk stolpe Markerer teknisk innretning i eller ved sporet. 2 meter høy stolpe med blå og hvite felter av 0,2 meters lengde og med blått toppfelt. Eksempel: Utfyllende bestemmelser om skilt for veisikringsanlegg 1. Skilt for veisikringsanlegg skal plasseres rett foran planoverganger som har veisikringsanlegg.

171 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 171 av Signal Signalnavn Signalbetydning Signal «Skilt for veisikringsa nlegg» Tog som ikke har kjøretillatelse forbi planovergangen i førerpanelet, og skift, skal stoppe foran skiltet Utfyllende bestemmelse om skilt for systemovergang 1. Signalet settes opp ved grensen mellom strekning uten ERTMS-utrustning og ERTMS-utrustet strekning. 2. Største tillatte hastighet ved signalet er 10 km/t for tog som kjører til strekning med ERTMS etter tillatelse fra togekspeditøren på grensestasjon til å kjøre forbi indre hovedsignal i utkjørtogveien som ikke kan vise kjørsignal. Signal Signalnavn Signalbetydning Signal «Skilt for systemovergang» Markerer grensen mellom strekning uten ERTMS-utrustning og ERTMS-utrustet strekning.

172 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 172 av Utfyllende bestemmelser om sporsperresignal 1. Sporsperresignal plasseres ved sporsperren. 2. Sporsperresignalet skal ha reflekterende hvite felter. 3. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Signal 53 «Sporet sperret» Sporet er sperret for kjøretøy. To hvite sirkelsegmenter 53 atskilt ved en sort sperrebom. Eksempel: Signal 54 «Sporet fritt» Sporet er ikke sperret for kjøretøy. Hvit rektangulær firkant med den lengste siden loddrett. Eksempel:

173 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 173 av Utfyllende bestemmelse om bremsestolpe Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Signal 64D Bremsestolpe Markerer begynnelsen på bremseveien for tog som skal stoppe og som kjører med automatisk hastighetsregulering. 2 meter høy stolpe med gule og sorte felter av 0,5 meters lengde og med gult toppfelt. Eksempel: Toglengdeskilt ( 9-29) 1. Signal 74 «Toglengdeskilt» kan plasseres ved plattform for å angi hvor persontog skal stoppe for av- og påstigning. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult rektangulært skilt med sorte tall. Utforming og størrelse på skiltene kan variere. Eksempel: Signal 74 Toglengdeskilt Tog med lengde som angitt på signalet som stopper for av- og påstigning, skal stoppe ved signalet Kilometerskilt ( 9-30) 1. Banestrekningen skal merkes med signal 75A «Kilometerskilt» for minst hver 500 meter. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult rektangulært skilt med sorte tall. Utforming og størrelse på skiltet kan variere. Signal 75A Kilometerskilt Angir punkter langs banen i kilometer og antall hundre meter i henhold til infrastrukturforvalters inndeling av banestrekningen. I eksempelet angir tallet 17 antall kilometer og tallet 5 antall hundre meter.

174 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 174 av 219 Ved brudd i kilometermerking (kjedebrudd) er det to kilometerangivelser på skiltet. Eksempel: Signal for heving og senking av sporrenser ( 9-31) Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult rektangulært skilt med spiss opp. Eksempel: Signal 75C Hev Hev sporrenser. Gult rektangulært skilt med spiss ned. Eksempel: Signal 75D Senk Sporrenser kan senkes.

175 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 175 av 219 IV. Håndsignaler og bruk av radiokommunikasjon Bruk av dagsignaler og nattsignaler ( 9-32) Nattsignal skal brukes når dagsignal ikke kan ses tydelig Signal «Stopp» i sportet ( 9-33) 1. Signal 1A eller 1B «Stopp» skal vises minst 800 meter til begge sider for farepunktet dersom annet ikke er bestemt i forskriften her. Avstanden skal økes når det er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig bremseavstand, herunder i fall, ved dårlige adhesjonsforhold, eller når signalet ikke er synlig på 150 meter. 2. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Signal 1A Stopp Toget skal stoppe hurtigst mulig. Dagsignal: Rødt signalflagg vist på tvers av sporet. Eksempel: Signal 1B Stopp Toget skal stoppe hurtigst mulig. Nattsignal: Rødt lys fra signallampe. Eksempel: Signal «Stopp» for skift ( 9-34) 1. Signal 1K, 1L, 1A eller 1B «Stopp» gis av personell som deltar i skiftingen. 2. I stedet for å vise signalet kan signalet gis muntlig. Ved muntlig kommunikasjon brukes følgende ordlyd: «Stopp».

176 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 176 av Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal: Signalgivers armer som holdes vannrett på tvers av sporet. Eksempel: Signal 1K Stopp Skift skal stoppe. Fra kjøretøy som er i bevegelse, kan signalet gis med en arm. Signal 1L Stopp Skift skal stoppe. Nattsignal: Hvitt lys som beveges fram og tilbake på tvers av sporet. Eksempel: Dagsignal: Rødt signalflagg som holdes stille. Eksempel: Signal 1A Stopp Skift skal stoppe. Nattsignal: Rødt lys fra signallampe som holdes stille. Eksempel: Signal 1B Stopp Skift skal stoppe Signal «Sakte» for skift ( 9-35) 1. Signal 2C eller 2D «Sakte» gis av personell som deltar i skiftingen. 2. I stedet for å vise signal 2C eller 2D «Sakte», kan signalet gis muntlig. Ved muntlig kommunikasjon brukes følgende ordlyd: «Sakte».

177 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 177 av Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Signal 2C Sakte Skiftets hastighet skal reduseres så lenge signalet gis. Når signaleringen opphører, skal hastigheten være uendret til neste signal gis. Dagsignal: Signalgivers arm som beveges gjentatte ganger opp og ned. Eksempel: Signal 2D Sakte Skiftets hastighet skal reduseres så lenge signalet gis. Når signaleringen opphører, skal hastigheten være uendret til neste signal gis. Nattsignal: Hvitt blinkende lys fra signallampe. Eksempel: Signal «Kjør fram» for skift ( 9-36) 1. Signal 10A eller 10B «Kjør fram» gis av personell som deltar i skiftingen. 2. I stedet for å vise signal 10A eller 10B «Kjør fram», kan signalet gis muntlig. Ved muntlig kommunikasjons brukes følgende ordlyd: «Kjør fram», som betyr at trekkraftkjøretøyet skal trekke skiftet. Det kan i tillegg angis omtrentlig lengde i meter eller vognlengder for skiftebevegelsen og kjøreretningen.

178 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 178 av Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Signal 10A Kjør fram Skift skal kjøre fra signalgiver. Dagsignal: Signalgivers arm som føres i sirkel på tvers av linjen, med sirkelens øvre del ut fra skiftet. Eksempel: Signal 10B Kjør fram Skift skal kjøre fra signalgiver. Nattsignal: Hvitt fast lys som føres i sirkel på tvers av linjen, med sirkelens øvre del ut fra skiftet. Eksempel: Signal «Bakk» for skift ( 9-37) 1. Signal 11A eller 11B «Bakk» gis av personell som deltar i skiftingen. 2. I stedet for å vise signal 11A eller 11B «Bakk», kan signalet gis muntlig. Ved muntlig kommunikasjon brukes følgende ordlyd: «Kom bak», som betyr at trekkraftkjøretøyet skal skyve skiftet. Det kan i tillegg angis omtrentlig lengde i meter eller vognlengder for skiftebevegelsen og kjøreretningen. Skal vognene rennes, brukes følgende ordlyd: «Renn».

179 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 179 av Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Signal 11A Bakk Skift skal kjøre mot signalgiver. Dagsignal: Signalgivers arm som beveges i sirkel på tvers av linjen med sirkelens øvre del inn mot skiftet. Eksempel: Gis signalet med hurtig bevegelse, betyr signalet Renn. Signal 11B Bakk Skift skal kjøre mot signalgiver. Gis signalet med hurtig bevegelse, betyr signalet Renn. Nattsignal: Hvitt lys fra som beveges i sirkel på tvers av linjen med sirkelens øvre del inn mot skiftet. Eksempel: Utfyllende bestemmelse om signal «Bakk» for skift Skiftebevegelsen «Renn» er ikke tillatt på Østfoldbanen østre linje, jf. kapittel 3.6.

180 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 180 av 219 V. Togsignaler Frontlys ( 9-38) 1. Signal 90 «Frontlys» skal vises fra trekkraftkjøretøy forrest i tog. Trekkraftkjøretøy kan under skifting på stasjon bruke bare to nedre lamper med hvitt lys, både foran og bak. 2. For tog som ikke kan dempe frontlyset, kan de øvre eller nedre lamper slukkes ved behov for demping av frontlyset. 3. Ved skyving av vogner, skal signal 90 «Frontlys», signal 91 «Baklys», signal 95A «Sluttsignal» eller signal 95B «Sluttsignalskilt» vises. 4. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Signal 90 Frontlys Signalet angir togets front. Ett eller flere øvre hvite lys og to nedre hvite lys. Eksempel: Baklys og sluttsignal ( 9-39) 1. Toget skal vise signal 91 «Baklys», signal 95A «Sluttsignal» eller signal 95B «Sluttsignalskilt» bakerst. 2. Har toget hjelpelokomotiv, skal signal 95A «Sluttsignal» eller signal 95B «Sluttsignalskilt» i tillegg vises på siste vogn. 3. Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Signal 91 Baklys Signalet angir togets ende. To røde eller ett rødt lys. Eksempel:

181 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 181 av 219 Signal 95A Sluttsignal Signalet angir togets ende. Et rødt lys bakover. Eksempel sett bakfra: Signal 95A Sluttsignal Signalet angir togets ende. Et hvitt lys forover. Eksempel sett forfra: Signal 95B Sluttsignalskilt Signalet angir togets ende. Rektangulært lysreflekterende skilt med gult og rødt felt. Eksempel: Rektangulært lysreflekterende skilt med hvite og røde felter. Eksempel: Signal 95C Sluttsignalskilt Signalet angir togets ende.

182 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 182 av 219 VI. Signaler med togfløyte Kort og langt støt i togfløyten ( 9-40) 1. Kort støt i togfløyten skal ha 1-1 1/2 sekunds varighet. 2. Langt støt i togfløyten skal ha 2-3 sekunders varighet Signal 80 «Gi akt» og «Oppfattet» ( 9-41) 1. Signal 80 «Gi akt» og «Oppfattet» gis med et kort støt i togfløyten. 2. Signalet gis: a) for å vekke oppmerksomheten til signalgiver eller vaktmannskap, b) ved igangsetting etter tilfeldig stopp, c) som svar på signal 1A og 1B «Stopp», d) som svar på signal som ikke straks kan følges Signal 83 «Tog kommer» ( 9-42) 1. Signal 83 «Tog kommer» gis med ett langt støt i togfløyten. 2. Signalet skal gis ved orienteringssignaler, når føreren finner det nødvendig og når det for øvrig er bestemt i forskriften her Signal 86 «Alarm, faresignal» ( 9-43) 1. Signal 86 «Alarm, faresignal» gis med en rekke korte støt. 2. Signalet kan gis når tog skal stoppes hurtigst mulig, det er nødvendig å tilkalle hjelp eller for å gjøre oppmerksom på fare.

183 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 183 av 219 VII. Signaler for anleggsområde-jernbane Signaler for anleggsområde-jernbane Utfyllende bestemmelser om signaler for anleggsområde-jernbane Følgende skilt benyttes når anleggsområde-jernbane begynner og slutter i stasjonsgrensen mot grensestasjon: Signal Signalnavn Signalbetydning Anleggsområdejernbane begynner Anleggsområde-jernbane begynner. Stopp for kjøretøy som ikke skal kjøre inn på anleggsområdet-jernbane Anleggsområdejernbane slutter Anleggsområde-jernbane slutter. Stopp for kjøretøy som kjører i anleggsområde-jernbane, og som ikke skal kjøre ut av det.

184 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 184 av SIGNALER B 9.1 Bruk av signaler B Bestemmelser om bruk av signaler Signaler skal kun følges når de oppfattes tydelig, og det ikke er tvil om hvem signalet gjelder for. Det er ikke tillatt å motta håndsignaler via speilmonitor. Når håndsignaler benyttes til skifting, må signalgiver plassere seg slik at han er godt synlig for fører. Den som skal bruke håndsignalmidler er ansvarlig for at disse er til stede og i orden. B 9.50 Signal for bremseprøving B Håndsignaler Signal Dagsignal: En arm som beveges ut i en halv sirkel på tvers av linjen med sirkelens øvre del inn mot toget. Holdes stille i øvre stilling et øyeblikk før den raskt føres rett ned i utgangsstilling: Signalnummer og signalnavn Signal 6A «Tilsett bremsen» Signalbetydning Bremsene skal tilsettes Nattsignal: Hvitt lys fra signallampe som beveges ut i en halv sirkel på tvers av linjen med sirkelens øvre del inn mot toget. Holdes stille i øvre stilling et øyeblikk før den raskt føres rett ned i utgangsstilling: Signal 6B «Tilsett bremsen» Bremsene skal tilsettes Dagsignal: En arm som føres gjentatte ganger til hver side på tvers av sporet Signal 7A «Løs bremsen» Bremsene skal løses

185 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 185 av 219 Nattsignal: Hvitt blinkende lys fra signallampe Signal 7B «Løs bremsen» Bremsene skal løses B Muntlig gitt over radiosamband Signal for bremseprøving kan også gis over radiosamband, med følgende ordlyder: «Tog..., tilsett bremsen» «Tog..., løs bremsen» B 9.51 Signal «2b» Signal «2b», varsom (gult roterende/blinkende lys fra tak på skinnegående arbeidsmaskin).

186 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 186 av BLANKETTER B 11.8A Vognopptak Vognopptak NB: Vognopptak skal kun føres med en dato pr. skjema. Unntak ved overgang til påfølgende dato fra kveld/natt, natt/dag. Tognr/Litranr: Dato: Sign: Utgangsstasjon: Endestasjon/disponert strekning: Tognr./Litranr: Dato: Sign: Utgangsstasjon: Endestasjon/disponert strekning: Tognr./Litranr: Dato: Sign: Utgangsstasjon: Endestasjon/disponert strekning: Tognr./Litranr: Dato: Sign: Utgangsstasjon: Endestasjon/disponert strekning: Tognr./Litranr: Dato: Sign: Utgangsstasjon: Endestasjon/disponert strekning: Vogn/maskinnummer Trekkagg: Henger: Vognnr: Vognnr: Vognnr: Vognnr: Vognnr: Vognnr: bremset vekt (se skilt på lastveksel) Brutto vekt (totalvekt i tonn) Vognlengde Sum til utregning: b: = B: = Bremseprosent b x 100 B Innmatede data i ATC (se tabell for innstilling av ATC-verdier) = % Innmatet hastighet Toglengde Tilsetningstid brems Retardasjon Sth km/h Still inn 1 X 10 Meter Innstilt R-P G R-P G OBS! Utfylte skjema for vognopptak oppbevares i minimum 15 dager

187 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 187 av 219 B 11.8B Vognopptak lokomotiv

188 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 188 av 219 B 11.9 Løpsdyktighet Vogn med overskredet revisjonsfrist, men som er undersøkt og godkjent av DA for transport til verksted for vedlikehold, merkes med:

189 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 189 av 219 B 11.10A Må ikke lastes, repareres etter lossing Vogn/ tilhenger som kan brukes en kortere periode, for eksempel fram til lossing eller til erstatningsvogn (som bestilles når skaden oppdages) ankommer merkes med:

190 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 190 av 219 B 11.10B Må ikke lastes, repareres etter lossing Vogn/tilhenger som ikke kan brukes videre merkes med:

191 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 191 av 219 B 11.10C Til undersøkelse Vogn/ tilhenger med skade som må repareres ved neste besøk på verksted merkes med:

192 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 192 av 219 Vogn/ tilhenger med skadet brems eller bremser som av en eller annen grunn ikke kan benyttes merkes med: Hvis den skadede bremsen er håndbremsen, fjernes høyre halvdel av blanketten, Hvis det er trykkluftbremsen som er skadet, fjernes venstre halvdel av blanketten.

193 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 193 av 219 B Adgangsbevis

194 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 194 av 219 B Dokumentasjon for framføring av kjøretøy FRAMFØRINGSANSVARLIG FOR INNLEID UTENLANDSK KJØRETØY Vognkort nr. Eier : Fra dato: Til dato: Skjema sendes driftsoperativtsenter@banenor.no Dato Tognummer Navn/signatur til den Utenlandsk maskinoperatør (fører) Til Fra framføringsansvarlige

195 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 195 av EL-SIKKERHET Retningslinjer for hvordan togpersonale skal forholde seg til elektriske anlegg. B 13.1 Definisjoner Betegnelse Arbeid på høyspenningsanlegg Arbeid nær ved høyspennings-anlegg Arbeidsjording Betjeningsstang Elektrisk spenning Elektrisk strøm FSE Frakobling Høyspenningsanlegg Isolert skjøt Jordet seksjon Jordingsapparat Jordingsbryter Jordledning Kabel Kontaktledningsanlegg (KL-anlegg) Kontaktlednings-bryter Kontakttråd-høyde Beskrivelse Arbeid på anlegg som ikke er berøringssikkert ved jordet skjerm, jordet kapsling eller godkjent isolasjon. Arbeid på høyspenningsanlegg utføres enten som arbeid på frakoblet og jordet anlegg, eller som arbeid under spenning. Arbeid der arbeidsområdet har en slik beliggenhet at personell uten sikkerhetstiltak kan risikere direkte eller med verktøy og materiell å komme innenfor risiko-avstanden. Arbeid nær ved høyspenningsanlegg er også transport av verktøy og materiell der transportveien har en slik beliggenhet at personalet uten sikkerhetstiltak kan risikere direkte eller med verktøy og materiell å komme innenfor risikoavstanden. Fullt dimensjonert jording av anleggsdeler på stedet hvor arbeid pågår. Isolert stang bygget for å kunne utføre arbeider på eller nær ved spenningssatte deler. Måles i volt (V). Spenningen er årsak til at det går strøm i ledninger fra en strømkilde, og kan være til stede selv om det ikke går strøm. Måles i ampere (A). Strømmen går når ledningene fra strømkilden kobles sammen enten direkte (kortslutning), eller via en eller flere forbrukere (belastning). Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg. Sikkerhetsfunksjon som innebærer å bryte tilførselen til alle eller enkelte deler av anlegget ved at disse delene adskilles fra strømkilden(e). Elektrisk anlegg med spenning over 1000 volt vekselspenning eller 1500 volt likespenning (± 10 %). Skinneskjøt med isolasjon for å hindre strømgjennomgang. Kontaktledningsseksjon som normalt er frakoblet og jordet, vanligvis ved hjelp av jordingsbryter. Innretning som benyttes til å kortslutte og jorde ledninger eller andre spenningssatte deler. Det består av en isolert lisse av kopper med klemmer i begge ender, samt en godkjent betjeningsstang for å feste lissen til anleggsdel. Bryter som jorder kontaktledningsanlegg når bryteren står i frakoblet stilling. Ledning som forbinder anleggsdeler med skinnegang eller jordelektrode. En eller flere isolerte ledere med felles beskyttelseskappe. Komplett ledningsanlegg med kontakttråd, bæreline, hengetråder, kabler, master, åk, utliggere, brytere, sugetransformatorer, impedanse-spoler, skinneforbindere, jordledninger mm. Skille-/lasteskillebryter for inn-og utkobling av kontaktledningsseksjoner. Kontakttrådens høyde målt vinkelrett på skinneoverkant.

196 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 196 av 219 Lavspenningsanlegg Leder for EL-sikkerhet (LFS) Leder for kobling (LFK) Matestasjon Omformerstasjon Returledning Returstrømkrets Risikoavstand Sikkerhetsavstand Betegnelse Elektrisk anlegg med spenning til og med 1000 volt vekselspenning og til og med 1500 volt likespenning. Person som er bemyndiget til å ivareta EL-sikkerheten i henhold til bestemmelsene i FSE (i FSE benevnt «leder for sikkerhet»). Person som er bemyndiget til å lede koblinger av høyspenningsanlegg i henhold til bestemmelsene i FSE. Felles betegnelse på kraftstasjon, transformatorstasjon eller omformerstasjon som forsyner KL-anlegget med banestrøm. Anlegg hvor 3-fase 50 Hz elektrisitet blir omformet til 1-fase 16 2 / 3 Hz elektrisitet. Ledning som er parallellkoblet med skinnene for å føre returstrøm. Del av strømkretsen som banestrømmen gjennomløper fra forbruker tilbake til matestasjonen. Minste avstand fra uavskjermet, uisolert spenningssatt anleggsdel som er fastsatt for å gi forsvarlig holdfasthet gjennom luft (avstanden er spenningsavhengig, og er nærmere definert i FSE). Avstand som angir personellets nærmeste tillatte arbeidsposisjon fra uavskjermet, uisolert spenningssatt anleggsdel. Denne avstanden fastsettes av LFS for hvert arbeid avhengig av arbeidsmetode, redskap, materiell, personellets kyndighet samt i hvilken grad arbeidet overvåkes. Avstanden skal være så stor at ingen kroppsdel, eller deler av redskap kommer innenfor risikoavstanden. Herunder må tas hensyn til utilsiktede bevegelser og andre utilsiktede hendelser. Beskrivelse Sikkerhetskort for høyspenningsanlegg Skillebryter Skinneforbinder Spenningsindikator Spenningsløs ledning Vekselstrømmens frekvens Åk Bemyndigelse i henhold til FSE skal normalt gis på et eget sikkerhetskort. Mekanisk koblingsapparat som ikke er beregnet på å skille strømmer, men som over skillestrekning (brytergapet) har isolasjonsnivå i overenstemmelse med nærmere spesifiserte krav. Kort leder som bedrer ledningsevnen forbi en skinneskjøt. Bærbart apparat brukt til spenningskontroll. Ledning som er frakoblet spenningssatt tilførsel. Angis i Hertz (Hz) hvor en periode pr sekund er 1 Hz. Konstruksjon (normalt fagverk-konstruksjon) mellom master for opphenging av kontaktledning. B 13.2 Generelle bestemmelser EL-sikkerhet ved norske jernbaner bygger på bestemmelser gitt i: forskrift om sikkerhet ved arbeid i, og drift av høyspenningsanlegg med veiledning (FSE), utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. nye sirkulære, EL-sikkerhet, utgis av DSB og kan leses på DSBs hjemmesider; B Kontaktledningsanlegget (KL-anlegget) Kontaktledningsanlegget (KL-anlegget) ved norske jernbaner har normalt en spenning på volt, 16 2/3 Hz vekselstrøm. Kontaktledningen består av en bæreline, hengetråder og kontakttråd. Dette er normalt festet til en utligger. Alle nevnte deler er spenningsførende, og er livsfarlig å berøre. KL-anlegget er montert på master, åk, bygninger, overgangsbroer eller lignende. KLanlegget henger fra 4,7-5,6 meter over skinneoverkant. Dette gjelder spesielt ved broer, tunneler,

197 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 197 av 219 overbygg og i tilknytning til lokomotivstaller og verksteder. B Returstrøm Den elektriske strømmen går fra matestasjonen, via KL-anlegget til trekkraftkjøretøyet. Returstrømmen går tilbake til matestasjonen gjennom skinnene eller egne kabler. Returstrømmen er en del av strømforsyningsanlegget, og forbindelsen må aldri brytes. Ved skinneskjøter er det montert forbindelser rundt de isolerte feltene (skinneforbinder), slik at returstrømmen ikke hindres i sin vei tilbake til matestasjonen. Oppdages det brudd i returstrømkretsen, gjelder regler for risikoavstand og forholdet meldes straks til togleder. Ved bruddstedet kan det oppstå en lysbue. Det er forbundet med livsfare å komme i berøring med skinnestrengen ved skinnebrudd. B Risikoavstand og sikkerhetsavstand Risikoavstanden er den minste avstanden fra spenningssatte deler (uavskjermet/-ikke isolert), uten fare for overslag. Risikoavstanden ved norske jernbaner er satt til minimum 0,4 meter. Sikkerhetsavstanden er den minste avstanden personer eller utstyr kan jobbe fra, uten at kroppsdeler eller verktøy/utstyr kommer innenfor risikoavstanden. Ved fastsettelse av sikkerhetsavstanden skal det tas hensyn til alle arbeidsposisjoner, også utilsiktede bevegelser/hendelser. Det skal alltid settes en sikkerhetsavstand på hvor nært det kan arbeides inntil spenningssatt anleggsdel. Det er Leder for EL-sikkerhet (LFS) som skal fastsette sikkerhetsavstanden, og eventuelt sette opp en avsperring for å sikre at sikkerhetsavstanden overholdes. Avsperring kan også defineres/beskrives. Dersom arbeider skal skje innenfor risikoavstanden, skal det alltid foretas frakobling og jording av anlegget. B Skader og ulykker KL-anlegget er å betrakte som spenningssatt helt til anlegget er frakoblet og jordet. Dette gjelder også ved ulykker, hvor kontaktledningen tilsynelatende er spenningsløse. Hvis en person kommer i kontakt med spenningssatte deler, må vedkommende så fort som mulig frigjøres fra de spenningssatte delene. Husk på egen sikkerhet, slik at du selv ikke blir en del av strømveien. Om nødvendig må livreddende førstehjelp gis til den skadde. Alle som har fått strøm gjennom kroppen skal til lege/sykehus for nærmere undersøkelse. Alle førerrom i trekkraftkjøretøy og alle personalrom i tog skal ha en plakat som gir en innføring i enkel førstehjelp ved elektriske ulykker. Personskader som følge av ulykke ved elektrisk strøm skal snarest varsles togleder. Togleder vil ivareta videre varsling til redningsetater, BNs transportleder og andre som skal ha melding om slike ulykker. Ulykker i forbindelse med KL-anlegget, som ikke medfører personskader, skal også meldes til togleder. Ved tordenvær skal det ikke utføres arbeid på eller nær ved høyspenningsanlegg. B Leder for EL-sikkerhet (LFS) Alle arbeider på eller nær ved høyspenningsanlegg krever at det er en leder for EL-sikkerhet (LFS)

198 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 198 av 219 utnevnt for dette arbeidet. BN er ansvarlig for at det finnes en LFS når det pågår arbeider nær KL. B 13.3 Kontaktledningsbrytere generelt Kontaktledningsanlegg kan frakobles eller seksjoneres ved hjelp av KL-brytere. Bryterne er håndbetjente eller fjernstyrte. Håndbetjent bryter har skilter som angir om bryteren er utkoblet (frakoblet) «Ut»/»Ute», eller innkoblet «Inn»/«Inne». Håndbetjente brytere skal være låst både i stilling inne og ute. Alle brytere skal være merket med en unik benevnelse. Brytere i Bane NORs kontaktledningsnett kan kun betjenes av instruert personell, og etter tillatelse fra Bane NORs elkraftsentral ved leder for kobling. Ved kontakt med Bane NORs elkraftsentral skal følgende oppgis: 1. eget navn og tittel/funksjon 2. tognummer 3. sted/spornummer 4. bryternummer/betegnelse B Jordingsbryter En jordingsbryter er en kontaktledningsbryter som er utstyrt med jordingskontakt som jorder den delen av kontaktledningsanlegget som bryteren frakobler. Jordingsbryter benyttes ved lastespor, foran lokomotivstaller o.l. hvor det foregår aktiviteter som nødvendiggjør periodisk frakobling av kontaktledningsanlegget. Jordingsbryteren skal betjenes når elektrisk trekkraftkjøretøy må skifte på spor med kontaktledning som normalt er utkoblet og jordet. LFS (normalt skifteleder) tillates å koble håndbetjent jordingsbryter (også kalt Z-bryter enkelte steder). Brytere som ikke er håndbetjente er fjernstyrte, og kobles fra El-kraftsentralen. Bryteren er merket med tall og en bokstav. De to første sifrene angir banestrekning, mens de tre neste er bryterens unike nummer. Til slutt står det en bokstav, hvor «S» angir skillebryter og «J» angir jordingsbryter (Z+nummer forekommer også). Bryterens håndtak er merket «ut» «ute» (kontaktledningen er frakoblet) eller «inn»/«inne» (kontaktledningen er innkoblet). Skifteleder kontakter El-kraft-sentralen som utnevner LFS. LFS kan bare betjene jordingsbryter etter avtale med El-kraftsentralen. El-kraftsentralen sjekker opp mot ajourført koblingsskjema. Jordingsbryter skal alltid være låst i utkoblet stilling. Skifting med elektrisk trekkraftkjøretøy kan bare skje når jordet seksjon er blitt spenningssatt. Før strømmen kobles inn på kontaktledningsseksjonen, må LFS forsikre seg om at innkobling av strømmen kan skje uten at det medfører fare for personer eller utstyr. Aktiviteter som lasting/lossing og lignende, skal normalt ikke forekomme så lenge kontaktledningen er spenningssatt. Det skal kontrolleres at skillekniven er fysisk atskilt fra spenningssatte deler, og at jordingskniven er gått i inngrep mot jordforbindelsen, før arbeid starter/gjenopptas. LFS har ansvar for at disse rutinene følges. Jordingsbrytere låses normalt med lås type Kraft 31 (trekantnøkkel). Nøkkel oppbevares av fører. Visse jordingsbrytere er kontrollåst i avhengighet til sikringsanlegg. For slike brytere er det utarbeidet egen instruks for hvert enkelt tilfelle. Denne skal benyttes i tillegg til denne prosedyre. En jordingsbryter er inne når den setter kontaktlednings-anlegget under spenning, og ute når den kobler anlegget til skinnejord.

199 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 199 av 219 B 13.4 Hensetting av skinnegående kjøretøy Utføres etter tekst i strekningsbeskrivelse. B 13.5 Arbeid på kjøretøy For arbeider i maskin-/motorrom, hvor en kommer i kontakt med eller i nærheten av strømførende ledninger, skal: 1. høyspenningsbryter være utkoblet 2. strømavtaker være senket 3. stengekran for strømavtakerventil være i stilling «Ned» 4. det kontrolleres at aggregatet ikke kan bli tilført strøm fra en annen spenningskilde (for eksempel prøvestrøm) 5. jordingskniver være lagt inn (aggregatet jordet) Alle spenningsførende deler av aggregatene er eller kan være livsfarlige, selv om den normale driftsspenning for mange delers vedkommende er lav. Den som skal arbeide med det elektriske utstyret eller i nærheten av dette, må derfor iverksette de nødvendige sikringstiltak eller kontrollere at disse er iverksatt. Det må i nødvendig utstrekning treffes tiltak for å hindre at de iverksatte sikringstiltak uforvarende settes ut av virksomhet av andre mens arbeidet pågår. Ved arbeid under trekkraftkjøretøy skal ATC/ETCS-utstyr være utkoblet. B 13.6 Aktivitetsbeskrivelse for kobling av jordingsbryter på KL-anlegget 1. Før kobling foretas må skifteleder forvisse seg om at alle arbeider på eller nær ved KLanlegget er avsluttet, og at det ikke medfører fare å koble inn strømmen. Dette gjelder også for eventuell lasting/lossing av vogner. 2. Skifteleder kontakter El-kraftsentralen og presenterer seg med navn, tognummer og hvor toget befinner seg. 3. El-kraftsentralen utpeker LFS (skifteleder) for dette konkrete oppdraget. Anmodningen protokollføres av El-kraftsentralen med tid, sted og hvem som er LFS. 4. LFS avtaler med El-kraftsentralen om hvilken bryter som skal betjenes. LFS må kontrollere at bryteren kobler bare den/de ønskede områder. 5. Bryteren kobles inn, og skift kan kjøre inn på det sporet som har vært jordet. 6. Før arbeid kan gjenopptas ved sporet (arbeid ved spor, lasting av vogner og lignende), skal bryteren kobles fra og låses. LFS må forsikre seg om at skillekniven er koblet fra spenningssatte deler, og at jordingskniven er gått i inngrep mot jordforbindelsen 7. El-kraftsentralen kontaktes med bekreftelse på at arbeidet er avsluttet

200 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 200 av TRANSPORT AV FARLIG GODS B 14.1 Innledning Dette kapittelet er laget etter ADR/RID s krav til togpersonale. B 14.2 Farlig gods HMS datablader Det er pålagt å ha HMS-datablader for hver forsendelse. B 14.3 Vognopptak/varsling Fører skal fylle inn mengde og type farlig gods (UN-nummer = internasjonalt nummer som er spesifikt for hvert stoff) i vognopptaket. Vognopptaket skal være tilgjengelig for innsatspersonell ved uhell. Togleder skal varsles ved transport av farlig gods. B 14.4 Kompetanse Ved transport av farlig gods skal fører skal ha grunnleggende opplæring/kompetanse i transport av farlig gods. B 14.5 Sveiseutstyr All transport/håndtering av slikt utstyr skal foregå med stor forsiktighet. Alt verktøy må frakobles og gassflaskene må påsettes skrutopper eller lignende. Utstyret må transporteres slik at det ikke kan oppstå skader på ventiler, manometer o.l. B 14.6 Gassflasker Transport av gassflasker til og fra arbeidsstedene skal foregå etter følgende retningslinjer gitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB): 1. Gassflasker skal legges parallelt med eller på tvers av kjøretøyets, vognens eller containerens lengdeakse; dog skal de som er anbrakt nær framveggen legges på tvers av lengdeaksen. 2. Korte, sylindriske beholdere med stor diameter (ca. 30 cm og derover) får lagres i lengderetningen med ventilbeskyttelsesanordningene vendt mot midten av kjøretøyet/vognen eller containeren. 3. Gassflasker som er tilstrekkelig stabile, eller som transporteres i hensiktsmessige innretninger som effektivt hindrer at de velter, får anbringes stående. 4. Gassflasker med flytende gass bør oppbevares slik at sikkerhetsventilen er i gassfasen, noe som i de fleste tilfeller innebærer at flasken bør stå oppreist. 5. Gassflasker som anbringes liggende, skal være sikkert og forsvarlig fastkilt, festet eller sikret slik at de ikke kan forskyves. Beholdere som kan rulle, må være plassert med

201 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 201 av 219 lengdeaksen parallelt med vognens eller containerens langsider og være sikret mot sideveis bevegelse. 6. Løfteanordning skal være av slik art at de ikke kan skade gassflaskene. 7. Skrutoppene på gassflaskene skal være godt tilskrudd. 8. Gassflaskene skal være godt merket med angivelse av «fulle» eller «tomme» gassflasker. 9. Oksygenflasker skal ikke lagres eller transporteres slik at det kan komme smøreoljer/fett til, da dette kan skape eksplosjonsfare. B 14.7 Farlig gods inndeles i følgende klasser Fareklasse Forklaring 1 Eksplosive stoffer og gjenstander 2 Gasser 2.1 Brannfarlige gasser 2.2 Ikke brannfarlige, ikke giftige gasser 2.3 Giftige gasser 3 Brannfarlige væsker 4.1 Brannfarlige faste stoffer 4.2 Selvantennende stoffer 4.3 Stoffer som avgir brennbare gasser ved kontakt med vann 5.1 Oksiderende stoffer 5.2 Organiske peroksider 6.1 Giftige stoffer 6.2 Infeksjonsfremmende stoffer 7 Radioaktive stoffer 8 Etsende stoffer 9 Forskjellige farlige stoffer og gjenstander B 14.8 Ved uhell Ved uhell som brann/utslipp av farlig gods skal togleder kontaktes. Bane NOR har definerte stasjoner/områder der skadebegrensende innsats kan iverksettes. B 14.9 Faresedler Faresedlenes grunnfarge og betydning: Orange: Eksplosjonsfare Rød: Brannfare Gul: Oksiderende Blå: Reagerer med vann Grønn: Ikke brannfarlig, ikke giftig gass Hvit: Krever åndedrettsvern, giftig og kan være infeksjonsfremkallende Flammesymbol: Brennbart.

202 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 202 av 219 Faregruppe 1.1, 1.2 og 1.3 Faregruppe 1.4. Faregruppe 1.5 Faregruppe 1.6 Brennbare gasser Brennbare gasser Ikke brennbare, Ikke brennbare, Giftige gasser ikke giftige gasser. ikke giftige gasser. Brannfarlige væsker Brannfarlige væsker Brannfarlige faste stoffer, selvreaktive og desensiterte eksplosiver Selvantennende stoffer. Stoffer som utvikler brenn- Stoffer som utvikler bare gasser i kontakt med brennbare gasser i vann. vann.

203 Retningslinje Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 203 av 219 Oksiderende stoffer Organiske stoffer Giftige stoffer Infeksjonsfremmende stoffer Radioaktivt materiale Radioaktivt materiale Radioaktivt materiale Radioaktivt materiale Spaltbart materiale Etsende stoffer Forskjellige farlige stoffer og gjenstander Denne siden opp B Farenummer Farenummer forteller om stoffets egenskaper. Farenummer består av 2 til 3 tall. I tillegg kan bokstaven X angis foran for å indikere farlig reaksjon med vann. Farenummer forteller om både primærfare og sekundærfare. Farenumrene indikerer følgende farer: 2 Utvikling av gass på grunn av trykk eller kjemisk reaksjon. 3 Brannfarlig væske og gass(damp), eller selvopphetende væske. 4 Brannfarlig eller selvopphetende fast stoff. 5 Oksiderende virkning (brannfremmende). 6 Giftig eller risiko for infeksjoner. 7 Radioaktivitet.