INNLEDNING... 3 BEGREPSAVKLARINGER...

Transkript

1

2 INNHOLD INNLEDNING... 3 BEGREPSAVKLARINGER... 4 Helse... 4 Empowerment... 4 Helsefremmende arbeid... 4 Forebyggende arbeid... 5 Folkehelsearbeid... 5 Hva folkehelsearbeid ikke er en avgrensing... 5 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER... 5 NASJONALE FØRINGER... 5 REGIONALE FØRINGER... 6 KUNNSKAPSGRUNNLAG OG MEDVIRKNING... 7 Identifisering av konkrete utfordringer... 7 Hva er riktig innsats?... 8 Innspill fra medvirkningsprosesser... 8 Arbeidsmetoder og samhandling... 8 Medvirkning... 9 HOVEDFORMÅL OG AKTUELLE SATSINGSOMRÅDER Bakgrunn Overordnet formål og hensikt med planarbeidet Folkehelse og universell utforming Sentrale settinger og målgrupper Aktive og trygge lokalsamfunn - fysisk miljø Levevaner og livsstil Støttende miljø for psykisk helse ORGANISERING OG FREMDRIFT Forankring Organisering Politisk styringsgruppe Sekretariatet Intern prosjektgruppe Kompetansegrupper FREMDRIFT Godt liv i Rogaland Side 2

3 INNLEDNING Det regionale folkehelsearbeidet har fra 2010 blitt en lovpålagt oppgave for fylkeskommunene. Den nye loven gir fylkeskommunen ansvar for å fremme folkehelse innenfor egen virksomhet og ha en løpende oversikt over helsetilstanden i fylket og faktorer som påvirker denne. Samtidig skal fylkeskommunen være en aktiv pådriver for og samordne det øvrige folkehelsearbeidet i fylket. Rogaland fylkeskommune ønsker i tråd med den nye loven, i sterkere grad å synliggjøre folkehelse som et regionalpolitisk satsingsområde. Som regional utviklingsaktør vil fylkeskommunen i samarbeid med kommunene og andre offentlige og private aktører, ta ansvar for utviklingen på dette feltet i Rogaland. I forbindelse med evaluering av handlingsplan for folkehelse ble det i 2009 vedtatt å utarbeide en ny regionalplan for folkehelse. Dette planprogrammet er en plan for gjennomføringen av arbeidet og beskriver; Begrepsavklaringer og overordnede føringer Behov for utredning og etablering av kunnskapsgrunnlag Hovedformål og aktuelle satsingsområder Planlagt opplegg for medvirkning, organisering og fremdrift i planarbeidet Godt liv i Rogaland Side 3

4 BEGREPSAVKLARINGER Helse Begrepet helse kan forstås på ulike måter. Tradisjonelt sett har god helse blitt forstått som fravær av sykdom, men i senere tid er det blitt mer vanlig å se på god helse som en ressurs eller velbefinnende som kan gi mennesker styrke til å mestre hverdagens krav. 1 Empowerment Empowerment er et begrep som brukes ofte i forbindelse med helsefremmende arbeid. Begrepet tar utgangspunkt i et positivt syn på mennesket og kan defineres som en prosess hvor individer, grupper eller samfunn mobiliserer ressurser til å håndtere sine egne utfordringer. Det motsatte av opplevd empowerment er maktesløshet. Empowerment i samfunnsplanleggingen handler om å engasjere hele det sivile samfunnet, herunder enkeltindividet, grupper, foreninger og organisasjoner aktivt i planleggings- og utviklingsprosesser. 2 Helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid har en klar sammenheng med politikk på alle samfunnsnivå. World Health Organisation definerer helsefremmende arbeid som: The process of enabling people to increase control over, and improve, their health. 3 I 1986 kom den første internasjonale konferansen om helsefremmende arbeid som ble holdt i Ottawa, Canada. Konferansen resulterte i «Ottawa-charteret om helsefremmende arbeid» som har vært retningsgivende for mange lands innsats på dette området. Hovedtrekkene i Ottawa - charteret er: 1. Å bygge opp en sunn helsepolitikk- helse på dagsorden på alle nivå. 2. Å skape et støttende miljø 3. Å styrke lokalmiljøets muligheter for handling 4. Å utvikle personlige ferdigheter 5. Å reorientere helsetjenesten fra kurativ til helsefremmende arbeid 1 Peder F. Hjort Medvirkning i samfunnsplanlegging og helsefremmende arbeid- Norborg, RW, rapport nr.3, Møreforskning / Høgskulen i Volda, WHO 1986 Godt liv i Rogaland Side 4

5 Helsefremmende arbeid forutsetter høy grad av tverrfaglig samarbeid og iverksetting av et bredt spekter av virkemidler. Dette kan spenne helt fra individrettede tiltak for å påvirke personlig livsstil til mer overordnede tiltak som f. eks tilrettelegging av fysisk miljø eller bruk av virkemidler som prisregulering og lovgivning. Forebyggende arbeid Innsats rettet mot å fjerne eller redusere risikofaktorer for å forhindre eller utsette sykdomsforløp (primær), forhindre forverring eller videreutvikling av sykdom (sekundær) eller minske følgende sykdom får for funksjon og livskvalitet (tertiær). 4 Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid omfatter både helsefremmende og forebyggende arbeid og kan defineres som samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon. ( NOU:1998:18) Hva folkehelsearbeid ikke er en avgrensing Folkehelse omfatter ikke kurative tjenester i form av klinisk diagnostikk, behandling, pleie og omsorg. Det omfatter heller ikke habilitering / rehabilitering. 5 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER NASJONALE FØRINGER Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet forplikter fylkeskommunene til å: ha en pådriver- og samordningsrolle for det sektorovergripende folkehelsearbeidet med vekt på å understøtte folkehelsearbeidet i kommunene ivareta folkehelseperspektivet i egen tjenesteyting, forvaltning og planlegging holde oversikten over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer med betydning for folkehelsearbeidet i fylket 4 NOU 1998:18. 5 Folkehelsearbeidet, veien til god helse for alle, s.20 H.dir Rapport 2010 Godt liv i Rogaland Side 5

6 Plan og bygningsloven Ny plan- og bygningslov gjeldende fra 1.juli 2009, styrker fylkeskommunene som planmyndighet og tydeliggjør fylkeskommunenes ansvar for å ivareta folkehelse og helsehensyn i planlegging etter loven. Ny folkehelselov og helse- og omsorgslov under utarbeiding Ny Folkehelselov og Helse- og omsorgslov er under arbeid og ble lagt ut på høring i oktober Ny folkehelselov vil først og fremst regulere forhold knyttet til det systematisk helsefremmende og forebyggende arbeidet, mens ny Helse- og omsorgslov i større grad vil omhandle individuelt behov for helsefremmende eller forebyggende tiltak, jmf. Stortingsmelding 47 om Samhandlingsreformen. Andre relevante nasjonale føringer Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Stortingsmelding nr.12 ( ) Regionale fortrinn - regional framtid. Stortingsmelding nr.20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Stortingsmelding nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge Stortingsmelding nr.9 ( ) Arbeid, velferd og inkludering Stortingsmelding nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Fremtiden tannhelsetjeneste Stortingsmelding nr. 16 ( ) Og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Stortingsmelding nr. 39 ( ). Friluftsliv en veg til høgare livskvalitet. Stortingsmelding 25 ( ) Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer (Listen er ikke uttømmende) REGIONALE FØRINGER Fylkesplanen for Rogaland Folkehelsearbeidet er i hovedsak plassert under satsingsområdet Kvalitet, i kapitlene Bærekraftig regional utvikling i samarbeid, helsefremmende arbeid og fysisk aktivitet. Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (FINK). Folkehelse er et gjennomgående perspektiv i FINK. Regionalplan for et inkluderende samfunn Godt liv i Rogaland Side 6

7 Regionalplan for et inkluderende samfunn ble vedtatt i fylkestinget i juni i planen vises det blant annet til at; Arbeid for inkludering og mot diskriminering er nært forbundet med folkehelsearbeidet, da det er klare koblinger mellom levekår og god helse i befolkningen. Folkehelsearbeid og mangfoldsarbeid er sektorovergripende arbeidsområder og forutsetter samarbeid mellom alle samfunnssektorer og forvaltningsnivåer og at konkrete tiltak planlegges, utvikles og iverksettes i et forpliktende samarbeid mellom berørte parter. 6 Fylkesdelplan for universell utforming Folkehelsearbeidet og arbeidet med universell utforming må sees i sammenheng. På dette feltet er det også en tydelig forbindelse mellom folkehelsearbeidet og arbeidet for bedre levekår i befolkningen. Handlingsplan for folkehelse Handlingsplan for folkehelse ble evaluert i I forbindelse med evalueringen ble det vedtatt at arbeidet videre skulle styrkes gjennom utarbeidelse av en ny strategiplan for folkehelse. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Planen har bla. mål om en by- og tettstedsutvikling som gir rom for aktive og levende nærmiljø, gir gode muligheter for friluftsliv og rekreasjon, minsker presset på naturen og gir minst mulig støy og luftforurensning. Det er et mål at flest mulig skal kunne oppleve natur og drive friluftsliv i tilknytning til eget nærmiljø. Trygg tilgjengelighet til parker, nære friområder, elver og vann skal sikres. Fylkesdelplan for samferdsel Fylkesdelplan for areal og transport Jæren / Ryfylke / Haugalandet / Dalane (Listen er ikke uttømmende) KUNNSKAPSGRUNNLAG OG MEDVIRKNING Det vil bli utarbeidet et godt dokumentert kunnskapsgrunnlag som skal underbygge planens hovedformål og gi retningslinjer for videre valg av mål, strategier og tiltak. Identifisering av konkrete utfordringer Med utgangspunkt i utvalgte indikatorer vil det bli utarbeidet en kartlegging av helsetilstanden i Rogaland som kan benyttes som styringsverktøy for det videre 6 Regionalplan for et inkluderende samfunn Godt liv i Rogaland Side 7

8 planarbeidet. En oversikt med aktuelle indikatorer fremgår av vedlegg til dette dokumentet. En viktig avklaring i planarbeidet vil omhandle hvordan regionale og lokale aktører med ansvar med betydning for folks helse, kan samarbeide om oppgaven med å ha oversikt over helsetilstanden og sentrale påvirkningsfaktorer for helse. Videre vil det være fokus på å formidle hvordan denne type data kan anvendes som et sentralt verktøy for iverksetting av kunnskapsbaserte folkehelsetiltak. Hva er riktig innsats? Gjennom Regionalplan for folkehelse vil det bli vektlagt å utvikle mer kunnskap om hvordan vi kan nå utsatte grupper, hvilke tiltak som fungerer og hvordan effekten av tiltak kan måles. Innspill fra medvirkningsprosesser Det vil bli lagt opp til en bred medvirkning i planarbeidet. Det vil bli kjørt egne møter med representanter fra de ulike seksjonene internt i fylkeskommunen, frivillige organisasjoner og representative grupper fra befolkningen i Rogaland. Tilbakemeldinger og innspill herfra vil bli oppsummert i en egne delrapporter og inngå som en del av beslutningsgrunnlaget for planen Arbeidsmetoder og samhandling I forbindelse med satsingsområdene vil det være et behov for nærmere å utrede hvilke roller, arbeidsmetoder og former for samhandling fylkeskommunen skal basere seg på i det fremtidige folkehelsearbeidet. Sentrale problemstillinger som må drøftes nærmere er: Fylkeskommunens ansvar for å ha en løpende oversikt over helsetilstanden i Rogaland Statistikk og aktiv medvirkning som kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag og styringsverktøy Status og videre utvikling knyttet til samordning, allianser og partnerskap for folkehelse i Rogaland Hvordan utvikle FoU-områder innenfor folkehelse i samarbeid med regionale FoU-institusjoner og andre fylker Godt liv i Rogaland Side 8

9 Medvirkning Det vil bli lagt til rette for en bred medvirkningsprosess gjennom å engasjere privatpersoner, organisasjoner, kommuner og virksomheter til å gi innspill til hvordan vi i felleskap kan arbeide for å fremme god helse i befolkningen. Det vil bli etablert flere arenaer og fremgangsmåter for hvordan interesserte kan medvirke. PLAN FOR MEDVIRKNINGSPROSESS REGION MÅLGRUPPER METODE TIDSPUNKT Sør- og Nord Rogaland Frivillige organisasjoner To kveldsmøter i hver region med informasjon om folkehelsearbeid og dialog Høsten 2011 Sør- og Nord Rogaland Barn og unge Eldre Besøk på utvalgte skoler og institusjoner i fylket. Informasjon og dialog Høsten 2011 Sør- og Nord Rogaland Grupper med flerkulturell bakgrunn Et møte i hver region på sentrale arenaer Informasjon og dialog Høsten 2011 Sør- og Nord Rogaland Kommuner og frivillige aktører i Partnerskap for folkehelse Frokostmøter og nettverkssamlinger Dialog og gruppearbeid Høst 2010-Vår 2012 Sør- og Nord Rogaland Regionale kompetansemiljø som deltar i referansegruppe Fire møter i planperioden Informasjon og dialog Høst vår 2012 Innspill til planprogram og planarbeidet kan rettes elektronisk til planprogrammet på Godt liv i Rogaland Side 9

10 HOVEDFORMÅL OG AKTUELLE SATSINGSOMRÅDER Bakgrunn Det overordnede målet i den nasjonale folkehelsepolitikken er å bidra til å fremme god helse i befolkningen og arbeide for en jevnere sosial fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Det er med bakgrunn i innspill fra partnerskap for folkehelse, intern prosjektgruppe og føringer i den nasjonale og regionale folkehelsepolitikken, at det foreløpig er utpekt et overordnet formål og tre forslag til satsingsområder som kan være aktuelt å utrede nærmere i regionalplan for folkehelse. Det er imidlertid viktig å understreke at endelig valg av mål, strategier og tiltak vil være knyttet til hvilke konkrete utfordringer vi kan dokumentere når det gjelder levekår og opplevd helse i Rogaland. Overordnet formål og hensikt med planarbeidet Overordnet formål med Regionalplan for folkehelse er å fremme god helse i befolkningen og utjevne sosiale helseforskjeller. God helse er ulik fordelt i befolkningen og følger forskjeller mellom utdannings-, yrkes- og inntektsgruppene. (St.meld. nr 20, ). Den grunnleggende årsaken til sosiale helseforskjeller er ulik fordeling av ressurser i samfunnet. Gjennom planarbeidet vil det bli vektlagt å utvikle et solid kunnskapsgrunnlag når det gjelder hvilke utfordringer vi har mht. levekårsforskjeller i vårt fylke. Hensikten med dette er å få til et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid der fordeling av ressurser og iverksetting av tiltak er i tråd med konkrete utfordringer. Rogaland fylkeskommune vil videre gjennom Regionalplan for folkehelse bidra til å synliggjøre folkehelse som et sektorovergripende politikk og planleggingsområde. Et viktig mål for det regionale folkehelsearbeidet er derfor å sikre god politisk og administrativ forankring omkring folkehelsearbeidet både i fylkeskommunen, den enkelte kommune og i frivillig sektor. Gjennom dette planarbeidet vil det bli lagt opp til å bevisstgjøre og samordne aktører på regionalt og lokalt nivå, slik at vi i fellesskap kan legge grunnlaget for et langsiktig og kunnskapsbasert folkehelsearbeid i vårt fylke. I forbindelse med planprogrammet har det vært gjennomført en medvirkningsprosess gjennom møter i partnerskap for folkehelse og intern prosjektgruppe. I fortsettelsen vil det bli lagt opp til en bredere medvirknings- og kartleggingsprosess, med mål om å Godt liv i Rogaland Side 10

11 etablere et godt dokumentert kunnskapsgrunnlag som vil være førende for videre valg av mål, strategier og virkemidler i planen. Folkehelse og universell utforming Regionalplan for folkehelse vil se fylkeskommunens arbeid med folkehelse og universell utforming i en sterkere sammenheng. Universell utforming er en viktig forutsetning for å fremme god helse og utjevne sosiale helseforskjeller i befolkningen, da det legger til rette for at alle skal ha like og gode muligheter til fysisk aktivitet, delta i samfunnet og engasjere seg aktivt i planleggings- og utviklingsprosesser. Folkehelse og universell utforming er begge felt som krever tverrfaglig innsats og har dermed sammenfallende mål når det gjelder strukturell tilrettelegging og forankring i politikk og planlegging. Sentrale settinger og målgrupper Innenfor hvert satsingsområde vil det bli lagt opp til å utrede status, utfordringer, strategier og tiltak knyttet til sentrale settinger som hjem, helsestasjon, barnehage, skole, skolehelsetjeneste, arbeid og fritid for målgruppene barn, unge, voksne og eldre. Aktive og trygge lokalsamfunn - fysisk miljø Satsingsområdet Aktive og trygge lokalsamfunn fysisk miljø kan omhandle kunnskap om hvordan utformingen og faktorer i det fysiske miljøet kan bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller og fremme god helse i befolkningen. Aktuelle problemstillinger her kan være; Hvordan utforming og tilrettelegging av det fysiske miljøet kan bidra positivt i arbeidet med å forebygge kriminalitet, sykdom og skade Den helsefremmende betydningen av god tilgang til leke- og rekreasjonsarealer for alle. Den helsemessige betydningen av god tilgang til ufrisert grøntstruktur og naturområder Betydningen av et godt kollektiv- og sykkeltilbud for alle. Hvordan luftforurensing, støy og vannkvalitet påvirker helsen Universell utforming i et helsefremmende perspektiv Bolig og helse Betydningen av å styrke lokalmiljøet Helse i plan - Betydningen av å fremme helhetstenkningen i kommunalt planarbeid Godt liv i Rogaland Side 11

12 Betydningen av å mobilisere innbyggerne til felles innsats for et bærekraftig samfunn Levevaner og livsstil Satsingsområdet Levevaner og livsstil kan omhandle hvordan helseadferd er ulikt sosialt fordelt i befolkningen og hvordan valg av livsstil knyttet til fysisk aktivitet, kosthold, alkohol, rusmisbruk og tobakk påvirker helsen. Fokus her vil være: Kunnskap om tidlig innsats på individ og systemnivå som strategi for utjevning av sosial ulikhet i helse og positiv endring av levevaner i hele befolkningen Betydningen av Gjør sunne valg til enkle valg som grunnleggende strategi Mobilisere til å utvikle støttende miljøer og personlige ferdigheter som kan motivere den enkelte til å velge sunne levevaner Støttende miljø for psykisk helse Satsningsområdet Støttende miljø for psykisk helse kan omtale sammenhengen mellom sosiale miljøfaktorer og psykisk helse. Psykiske lidelser er en av våre største helseutfordringer og utgjør en viktig årsak til både for tidlig død, uførhet, sykefravær og nedsatt livskvalitet. Psykiske vansker og lidelser hos barn fører til mistrivsel, lærevansker og funksjonsproblemer i hjem og skole. Aktuelle problemstillinger som kan belyses her kan være: Hvordan psykososiale faktorer som sosial støtte, kultur, oppvekstmiljø, utdanning og helseopplysning kan påvirke folkehelsen og bidra til å opprettholde eller utjevne sosial ulikhet i helse. Kunnskap om hvordan innsats på individ- og systemnivå relatert til ulike stadier av livet i sentrale settinger som hjem, skole, arbeid og fritid, kan skape støttende miljø for psykisk helse. ORGANISERING OG FREMDRIFT Forankring Regionalplan for folkehelse i Rogaland forankres hos aktørene i partnerskapet for folkehelse, politisk i kommunestyrene og vedtas endelig av fylkestinget. For å sikre planens aktualitet og relevans er det avgjørende at berørte parter i kommunene, frivillig sektor, ulike forvaltnings- og fagmiljøer sikres medvirkning og involveres aktivt gjennom hele planprosessen Godt liv i Rogaland Side 12

13 Organisering Politisk styringsgruppe Planarbeidet ledes av politisk styringsgruppe valgt av Fylkesutvalget og består frem til høsten 2011 av følgende representanter; Ragnhild Osmundsen, H leder Jarle Braut, V nestleder Alf Henning Heggheim, SP Olaug Bollestad, KrF Anita Egeli, FrP Rune Tvedt, SV Inghild Vanglo, AP Terje Larsen, PP Den politiske styringsgruppen har en konsultativ rolle i planarbeidet og skal foreta viktige avklaringer underveis i planprosessen. Sekretariatet Ingvild Vikse Johansen leder, Kulturseksjonen Ida Andreassen, Regionalplanseksjonen Sigbjørn Husø, Kulturseksjonen Kari Jøsendal, Regionalplanseksjonen John Gunnar Johnsen, Kulturseksjonen Godt liv i Rogaland Side 13

14 Gruppens mandat vil først og fremst være å planlegge, koordinere og gjennomføre ulike arbeidsprosesser i planarbeidet. Gruppen vil bidra til å samordne innspill fra medvirkning og føre selve plandokumentet i pennen basert på etablert kunnskapsgrunnlag og innspill fra intern prosjektgruppe og politisk styringsgruppe. Intern prosjektgruppe Intern prosjektgruppe vil bestå av representanter fra alle seksjoner internt i fylkeskommunen og en representant fra fylkesmannen i Rogaland. Gruppens mandat vil være å bidra til å forankre det helsefremmende arbeidet internt, etablere et kunnskapsgrunnlag for planen, bistå i medvirkningsprosesser, foreslå og konsekvensutrede mål, strategier og tiltak i handlingsprogrammet og kvalitetssikre det skriftlige innholdet i plandokumentene. Kompetansegrupper Det vil bli etablert fire kompetansegrupper bestående av fagpersoner fra regionale og lokale kompetansemiljø i fylket med spesielt god innsikt i problemstillinger som angår planens satsingsområder. Gruppene vil bli aktivisert fire ganger i løpet av planprosessen og mandatet vil i hovedsak være å: - Finne frem til og vurdere relevant kunnskap og forskning med spesiell fokus på regionale forhold - Foreta og begrunne prioriteringer i regionalplan for folkehelse innen det aktuelle satsingsområdet - Utarbeide forslag til strategier, mål og tiltak for de prioriterte områdene - Foreslå en plan for implementering og iverksetting av tiltak med en oversikt over ressursbehov og ansvarsfordeling knyttet til dette - Foreslå et opplegg for evaluering av tiltakene med indikatorer som gjør det mulig å måle effekter - Utarbeide et notat som oppsummerer resultatene av gruppens arbeid Godt liv i Rogaland Side 14

15 FREMDRIFT Gruppene: Politisk styringsgruppe (A), Intern prosjektgruppe (B), Kompetansegruppe 1-4 (C.1-C.4), Faglig referansegruppe (D), Målgrupper i befolkning (E), Partnerskapsnettverk (F). AKTIVITETER AKTIVITETSPERIODE 1. PLANOPPSTART Etablere styringsgruppe og administrativ prosjektgruppe September 2010 Prosjektetablering. Utarbeide utkast til planprogram og bestilling til kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Oktober 2010 Oppstartsmøter i politisk styringsgruppe og intern prosjektgruppe. Presentasjon av første utkast til planprogram. Oppnevning av medlemmer til kompetanse- og referansegrupper. Fremdriftsplan og budsjett. Oppstart med gjennomføring av medvirkningsprosesser knyttet til utarbeiding av planprogram og valg indikatorer til kartlegging av helsetilstanden Oktober Desember 2010 Planprogram legges ut på høring. Planprogrammet presenteres på Regional folkehelsekonferanse i Sandnes 6.april 2011 Mars 2011 Planprogram - vedtak i fylkestinget Juni PLANARBEID -HOVEDFASE Kartlegging og analyse Oktober 2010 april 2011 Verksted i kompetansegruppene med fokus på innsamling av data, kartlegge utfordringer og foreslå strategier. Resultatene av verksted presenteres på arbeidsseminar i prosjektgruppen og politisk styringsgruppe September mai 2012 Utarbeiding av plandokument med visjon, strategier og mål på grunnlag av materialet som er fremkommet gjennom kartlegging og analyse August Mai 2012 Godt liv i Rogaland Side 15

16 Første høringsutkast til behandling i prosjektgruppe og politisk styringsgruppe Mai PLANARBEID -SLUTTFASE Plandokument med handlingsdel legges ut på høring Mai / juni 2012 Bearbeiding av planforslag basert på innspill fra høringsrunden. September 2012 Behandling i politisk styringsgruppe og sluttbehandling i fylkestinget Oktober 2012 Godt liv i Rogaland Side 16