NOR Rating Måleveiledning v

Transkript

1 NOR Rating Måleveiledning v Innledning Riktig måling av seil og båt er en grunnleggende forutsetning ved kappseiling under NOR Rating. NOR Rating Klasseregler bestemmer hvilke mål som skal tas som grunnlag for utsteding av målebrev og beregning av måltall. Dette datasettet er betegnet som NOR Rating Obligatoriske mål. Denne Måleveiledningen gir nærmere beskrivelse av hvordan disse målene skal tas. Definisjonen av målene og metodene for målingen bygger på ORC International Measurement System. (IMS). I mange tilfeller er NOR Rating Måleveiledning en direkte norsk gjenngivelse av de aktuelle punktene i IMS. Ved tvilstilfeller skal gjeldende utgave av IMS legges til grunn. Begrepene som anvendes i IMS er definert i ISAF Equipment Rules of Sailing. Om måling Måler Det kreves at personen som måler en båt har autorisasjon fra Norges Seilforbund (NSF) eller en annen instans som NOR Rating anerkjenner (ORC, ISAF). En liste over NSF-autoriserte målere er gitt på NSFs hjemmeside. Det er laget skjema som kan være praktisk å bruke under selve målingen: «Måleskjema for NOR Rating Skrog, rigg og utstyr» og «Måleskjema for NOR Rating - Seil». Disse kan skrives ut på papir fra det elektroniske målregistreringsverktøyet før innlegging av data og etterpå til kontroll. Måleren er ansvarlig overfor NSF, NOR Rating og båteieren. Båteier har ansvar for å praktisk legge til rette for målingen. Målingen må ikke foregå i vind eller urolig farvann. Usikkerhetsregelen og målenøyaktighet En usikkerhet eller unøyaktighet i et mål skal aldri gi et gunstigere måltall for kappseiling enn et mer nøyaktig mål. Lengdemål på seil noteres i meter med 2 siffer etter komma. Alle øvrige lengdemål skal noteres i meter med 3 siffer etter komma. Vekt noteres i hele kg. 1

2 Ved veiing av båt og ved måling av vannets tetthet, kreves usikkerhet < +/- 0,1%. Mål basert på annen informasjon I enkelt tilfeller kan NOR Rating akseptere at mål blir estimert på grunnlag av annen informasjon som for eksempel fotografi, informasjon fra forhandler eller mål fra lignende båt. Måler innhenter i slike tilfeller samtykke fra NOR Rating og det kommenteres i målebrevet at mål er estimert. Måling av uvanlige båter Noen båter faller utenom NOR Rating Obligatoriske mål eller Måleveiledning. Slike båter kan kappseile under NOR Rating etter vurdering. Måler må hente opplysning direkte fra IMS for beskrivelse av de supplerende målene som er nødvendig. Klubbåt eller Regattabåt Som et ledd i målingen av en båt som tidligere ikke er målt, skal det bestemmes om båten tilfredsstiller kravene til kategorien Klubbåt. Kravene er gitt i Klassereglene. I tvilstilfeller må måler støtte seg til IMS Appendiks 1 som gir en mer omfattende beskrivelse av kravene. NOR Rating har tatt inn denne bestemmelsen: «Båter fra før 2000, som i sin tid ble laget med henblikk på både tur og regatta (cruiser/racer), og som har opprettholdt sine kvaliteter for turbruk, kan regnes som klubbåt, selv om de ikke fullt ut oppfyller kravene». Bakgrunnen for bestemmelsen er at en del slike båter ville passe enda dårligere inn om de ble plassert i regattabåt-kategorien enn i klubbåt-kategorien. Videre gjelder: «Det er lov å avvike fra kravene med rimelige tiltak for å ta vare på inventaret under regatta.» Det er en liten forskjell i måltall ved bruk av de to ulike kategoriene. 2

3 Klubbåt Regattabåt Båtmål med forklaringer Nedenfor er gitt mål som kreves i NOR Rating for full måling av en båt. Sjekk med siste utgave av NOR Rating Måleregler for å finne gjeldende liste over NOR Rating Obligatoriske mål. Feltene som skal fylles ut i måleskjemaet svarer til de obligatoriske målene, så lenge et oppdatert skjema blir brukt. Kommentarer og råd er gitt der det kan synes nyttig. Referanser i parentes viser til ORC IMS Identifikasjon All etterspurt informasjon om målebrevregistrering, båt-identifikasjon, eier ID og måler ID skal være oppgitt. Dette gjelder både ved full måling og ved supplerende måling. Målebrevtypen Er alltid ORC Club. Mannskapsvekt Skal alltid være Default. Produksjonsår (A2.3) Skal om mulig oppgis, det kan hjelpe til å identifisere modell av båttypen. Skrog Skrogmål skrogfil (B3) Skroget måles etter en gitt prosedyre (IMS Part B) og målene gjenngis i en datafil i et ORC-definert format. Dersom et skrog av en båttype er målt, kan vanligvis alle båter av denne typen benytte samme skrogfil. Båteier/ måler kan henvende seg til NOR Rating for å undersøke om en skrogfil for båttypen finnes, og hvordan den kan fremskaffes. Hvis ingen skrogfil foreligger, kan vanligvis ORC etablere en skrogfil basert på informasjon i sin database. Alternativt må båten gjennomgå en måling basert på IMS. Alder (A2.2) 3

4 Byggeår må fastsettes best mulig for å få korrekt aldersfradrag i måltallet. Maksimalt fradrag gis for båter eldre enn 15 år. Er båten eldre enn 15 år, kan årstallet settes til Deplasement Den nødvendige informasjonen om båtens deplasement kan innhentes enten ved fribordsmåling, ved veiing eller ved estimering. Dersom en nøyaktig skrogfil foreligger, kan båtens deplasement bestemmes ved å måle fribord for og akter. Dette krever at båten er fortøyd i en smul havn uten bølger og vind. FFM Fribord foran (B5.3) Gjennomsnitt av fribord på begge sider fra vannflaten til dekkslinjen i et punkt definert med SFFP i skrogfilen. SFFP er avstanden fra baugen (definert ved LOA) til målepunktet. Vanligvis vil dette ligge rundt 0,5m aktenfor baugen. FAM Fribord akter (B5.4) Gjennomsnitt av fribord på begge sider fra vannflaten til dekkslinjen i et punkt definert med SAFP i skrogfilen. SAFP er avstanden fra baugen (definert ved LOA) til målepunktet. Vanligvis vil dette ligge der dekkslinjen skjærer akterspeilet. SG Vannets tetthet Å finne deplasement ved en fribordsmåling er avhengig av en god bestemmelse av vannets tetthet. Tettheten kan variere mye lokalt, så den må måles på stedet ved fribordsmålingen, ideelt 0,3m under vannets overflate ved hjelp av et egnet måleinstrument. Dette kan være et hydrometer (oechslevekt) med skala fra 0,990 (ferskvann) til 1,035 (saltvann). Det må måles med en nøyaktighet på +/- 0,1%. SDPW Båtvekt (B6.11) Dersom båten har en skrogfil som ikke er målt ihht. B3, men bare estimert, kan dens deplasement ikke bestemmes ved fribordsmåling. Det må finnes ved veiing. Ved veiing skal båten være i måletrim (B4) se nedenfor. Sjekk om kranvekten (målecellen) er kalibrert og har nødvendig nøyaktighet (feil< +- 0,1%). Store båtforeninger, særlig der det foretas klassemåling, vil gjerne ha en vekt til disposisjon. Estimert båtvekt Som et tredje alternativ kan deplasement bestemmes basert på konstruktørens eller leverandørens opplysning 4

5 Om Måletrim (B4) For måling av deplasement forutsettes at båten er i måletrim. Generelt innebærer det at alt løst utstyr er tatt ut. Full spesifikasjon av måletrim er gitt i IMS B4. For båter med LOA> 24 m gjelder egne regler. Måler gjennomgår båten og verifiserer at den er i måletrim. Måletrim forutsetter at følgende ikke er om bord: Væske ansamlet i skrog eller tanker. (Drivstoff og motorolje kan beregnes og kompenseres for.) Seil, inkludert storm- og hardvindsseil. Skjøter og trimliner med blokker, vinsjhåndtak. Løpende rigg som ikke er tredd i mast eller bom. Bærbart sikkerhetsutstyr, brannslukningsapparater og flåte. Sengetøy Løst bysseutstyr som kokekar, tallerkener, bestikk osv. Gassflasker. Matvarer Verktøy og reservedeler Personlig utstyr, bøker, løst navigasjonsutstyr Anker, ankertau og annet ankringsutstyr Fortøyningsmateriell Måletrim tillater at følgende kan være om bord: Intern ballast for båttypen Batterier Fast inventar, luker og dørk/dørkbord Fast motor, vannrør og elektrisk opplegg Utenbordsmotor når dette er båtens hovedmotor og tas med ved kappseiling. Mast, storseilsbom, bomvang med utstyr, spinnakerbom(er) og/eller spristake, baugspyd. Stående rigg. Fall og annen løpende rigg som er tredd i masten, uthal og reveliner tredd i storseilsbommen. Ror rorkult/ratt slik dette benyttes under regatta. Kjøl og finner Fastmontert elektronisk utstyr, lanterner og antenner Hydraulisk utstyr Pulpit, pushpit, rekketau og støtter. Madrasser, fast installert bord, dører Komfyr/kokeplater, ovner og annet elektrisk utstyr Skrogkonstruksjon (B7.1) 5

6 (kompakt/kjernet/lett/karbon). Bruk kjernet dersom det er kjent at skrog og dekk er i sandwich-konstruksjon. Bruk kompakt dersom det er sikkert at hverken skrog eller dekk har sandwich-konstruksjon. Rorkonstruksjon (B7.3) (standard/karbon) Innredet forpigg (B7.4) (ja/nei) Undersøk om puter/madrasser og belysning er på plass og at piggen er innredet og tiltenkt som soveplass. Lett rekke-tau/støtter (B7.5) (ja/nei) Propell Det er tilrettelagt for måling av båt uten at den må settes på land. Det innebærer at informasjon om propellinstallasjonen må baseres på opplysninger fra eier. Her vil opplysning om type seildrev eller en tegning av undervannsskroget med propellakselen være til hjelp. Basert på dette vil ORC kunne bestemme de nødvendige parametrene tilstrekkelig nøyaktig. Propell type (D2) (Fast/ folde/fjærende) Buk folde 2 blad dersom type er ukjent. Fast Folde Fjærende Propell installasjon. Undersøk om båten har seildrev eller åpen, skrå aksling, skjult aksling eller propell i utsparing i kjøl/ror. Ved seildrev skal drevtype legges inn. 6

7 Seildrev Åpen aksling Skjult aksling I utsparing Rigg Dekkslinjen Ved måling av rigg (og fribord) er det behov for å definere dekkslinjen. Den defineres som linjen langs relingen der dekk møter skrogets ytterside ved 45 graders vinkel. Illustrasjonen nedenfor viser punkter (*) langs dekkslinjen ved ulike konstruksjoner. Bruk et vater og tegn dekkslinjen med blyant direkte på skroget på de aktuelle målepunktene. 7

8 Måling i mast Riggen måles uten å entre masten. Størrelsene IG og ISP kan beregnes ved bruk av målebånd som heises opp med forseilsfallet og/eller spinnakerfallet. Dersom nøyaktigere mål skal tas, gjøres dette når masten er nede. Dersom masten er nede kan dette samtidig benyttes til å sjekke om masten er kont. BAS Bommens høyde over dekkslinjen. (F3.4) Høyde over dekkslinjen fra bommens overside ved mastens akterside. Det kan lønne seg å måle BAS før de andre riggmålene. 8

9 Praktisk måling: 1. Strekk en lett line tvers over båten mellom rekketauene på begge sider. Linen skal berøre mastens forkant. (rød linje i figuren). Hold linen stramt ved hjelp av lodd som henger i hver ende. 2. Mål avstanden fra linen til dekkslinjen på begge sider (X, Y) (rød pil i figuren). 3. Mål avstanden fra linens berøringspunkt på masten til øvre kant av begrensingsmerket (Z). 4. Regn ut: BAS= Z + (X+Y)/2 P Storseil heisehøyde (F2.1) 9

10 Mål avstanden på mastens akterside mellom begrensninsgsmerkene oppe og nede ved bommen. Det måles mellom nedre kant av øvre merke og øvre kant av nedre merke. Øvre kant av nedre merke skal flukte med bommens overside når denne er vannrett IG Forstagshøyden (F3.1) 10

11 Avstand mellom punktet der forstaget treffer framsiden av mastens overflate og ned til dekkslinjen ved mastefoten. Mål gjerne ned til begrensningsmerket og legg til BAS. Øvre målepunkt kalles «rigging point» ISP Spinnaker heisehøyde (F3.2) 11

12 Mål fra spinnakerfallets skjæringspunkt med mastens forkant når fallet trekkes ut horisontalt og ned til dekkslinjen ved mastefoten. (Benytt største ISP-mål hvis valg mellom fler.) 12

13 MDT1 Mast maks tverrmål på tvers (F4.1) MDL1 Mast maks tverrmål på langs (F4.2) TL Konet mast (ja/nei) (F4.5) Vurder om masten smalner av oppover. Bruk kikkert. Ved mistanke om at masten er konet, dvs. smalner av, sett ja, ellers nei. E Storseil bom (F5.1) 13

14 Lengde mellom aktre overflate på masten i bomhøyde og begrensingsmerket på bommen. J Mast til forstag (F6.1) 14

15 Dette er fortrianglets grunnlinje. Prinsipielt målt fra mastens forside i horisontal linje til punktet der forstaget skjærer dekk (dekkslinjen). Dersom mastens posisjon kan justeres, skal masten være i aktre posisjon. Se illustrasjon for praktisk målemetode ved hjelpe av spinnakerbom og libelle. SFJ Forstag til skrogets baug (F6.2) 15

16 Fra punktet der forstaget skjære dekkslinjen til skrogets forreste punkt. Beslag på baugen tilhører ikke skroget. FSP Forstagsprofil (ja/nei) (F6.4 ) 16

17 Svar alltid ja på denne (default) SPL Spinnaker bom lengde (F7.1) Spinnakerbommens lengde finnes ved at den svinges ut tverrskips og henges horisontalt. Det måles da fra båtens senterlinje til bommens ytterpunkt mens bommen er i strekk utover fra masten. TPS Halsepunkt spinnaker (F7.2) Avstand fra mastens forside der den skjære dekk eller hyttetak og frem til festepunktet for asymmetrisk spinnaker eller flygende forseil. Svingbart baugspyd (F7.3) (ja/nei) 17

18 Fiolinstag (F9.1) («Strutstag») (ja/nei) Indre forstag (F9.2) (regulerbart/fast) Stagspenning ( F9.3) (regulerbart akter/regul. foran/ regul. begge/fast) Salingshorn (F9.4) (antall par) Lensetakler (F9.5) (antall par) Dersom lensetakler ikke er nødvendig for mastekonstruksjonen, men kan settes, noteres antall lensetakler =0 Karbonmast (F9.7a) (ja/nei) Fiberrigg (F9.7b) (ja/nei) Stag og vant i aramidfiber eller lignende Rullemast (F9.7c) (ja/nei) Akterstag (F9.10) (ja/nei) Ikke-manuell kraft (skjøter/rigg/begge/ingen) (F9.11) Elektrisk eller hydraulisk kraft på skjøter, stag, mastefot eller lignende, til bruk under seiling. Seil 18

19 Hvilke mål som skal tas av seil fremgår av figurene i de etterfølgende avsnittene. Seil måles i henhold til standard ISAF-metode, som finnes i ISAF ERS Part 2, Sec. G. Målepunktene er definert slik: Halshjørnet og skjøtehjørnet er krysningspunktet i forlengelseslinjen av de to tilhørende likene. Fallhjørnet er skjæringspunktet for linje fra seilets øverste punkt vinkelrett på forliket og forliket. For spinnakere bestemmes fallhjørnet av krysningspunktet mellom de to tilhørende likene. Stropper og liknende regnes ikke som en del av seilet i denne sammenhengen. Seilhjørnene definert på denne måten brukes som utgangspunkt for måling av lengder og når seilene brettes for å finne midtpunkter. Aktre fallhjørne i storseil skal ikke benyttes for disse formålene. (Derimot skal aktre fallhjørne benyttes for å finne topp-bredden til storseilet.) Lengden mellom to punkter måles alltid langs den rette linjen mellom punktene. Halshjørne Skjøtehjørne Fallhjørne Storseil 19

20 Hjørnepunkter Skjøtehjørne: Krysningspunkt mellom akterlik og underlik Halshjørne: Krysningspunkt mellom forlik (mastelik) og underlik Fallhjørnet: Krysningspunkt vinkelrett på forliket fra seilets øverste punkt Aktre fallhjørne: Krysningspunktet mellom forlengelsen av akterliket (fra nedenfor 7/8 målet) og linjen vinkelrett på forliket (masteliket) som går gjennom seilets øverste punkt. Avstanden mellom de to fallhjørnene definerer topp-bredden MHB. Faller et breddemål mellom to spiler legges konkaviteten til bredden. Bredden = AB + AC 20

21 Seilet foldes slik at busen ikke gir for krumt lik: 21

22 Disse skal måles: MHB Storseil Topp bredde (G2.1) «Flyndre». MUW Storseil 7/8 bredde (G2.1) MTW Storseil 3/4 bredde (G2.1) MHW Storseil 1/2 bredde (G2.1) MQW Storseil 1/4 bredde (G2.1) 22

23 Forseil Skjøtehjørne: Krysningspunkt mellom akterlik og underlik Halshjørne: Krysningspunkt mellom forlik og underlik Fallhjørnet: Vinkelrett på forliket fra seilets øverste punkt Sjekk at forseil har midtbredde mindre enn 0.75 x underliket Sjekk at avstanden fra forlikets midtpunkt til underlikets midtpunkt er mindre enn 55% av underliket. Registrer om seilet skal benyttes flygende Noter om seilet har spiler. Disse skal måles: HHB Forseil Topp bredde (G4.1) HUW Forseil 7/8 bredde (G4.1) HTW Forseil 3/4 bredde (G4.1) HHW Forseil 1/2 bredde (G4.1) HQW Forseil 1/4 bredde (G4.1) HLU Forseil forlik (G4.1) HLP Forseil diagonal (G4.1) 23

24 Spinnakere Alle seilhjørner er definert som skjæringspunktet mellom forlengelsen av de tilstøtende likene. Sjekk at spinnakere har midtbredde større eller lik 0.75 x underliket. Sjekk at sidelik i symmetrisk spinnaker ikke har mer enn 2% forskjell i lengde Sjekk at sidelik i asymmetrisk spinnaker har mer enn 5% forskjell i lengde Disse skal måles: SHW Symm. Spinnaker midtbredde (G6.4) SFL Symm. Spinnaker underlikt (G6.4) SLU Symm. Spinnaker sidelik 1 (G6.4) SLE Symm. Spinnaker sidelik 2 (G6.4) SHW SFL SLU SLE Asymm. Spinnaker midtbredde (G6.5) Asymm. Spinnaker underlik (G6.5) Asymm. Spinnaker forlik (G6.5) Asymm. Spinnaker akterlik (G6.5) 24