5. Rigg- og seiltrimming
|
|
- Bjørnar Helgesen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 5. Rigg- og seiltrimming Seilets aerodynamikk Definisjoner knyttet til seil og rigg Relativ vind, vindgradient Fremdrift og stabilitet (krengning) Kraftens retning fra seilet i forhold til vindretning og retning du vil seile i Kryss Slør Lens Seilets bus Trimming av seil for slipp og tvist 53
2 Overtrykk side lavere vindhastighet Fig Aa Strømlinjer i seilet Fig Ab Trykkfordeling i seilet Undertrykk side høy vindhastighet 5. Rigg- og seiltrimming Innledning I dette avsnittet skal vi se på hva som gir en seilbåt fremdrift og hvordan man kan bruke seilene for å endre fremdriften, samt å løse utfordringene ved å styre en seilbåt. Det er viktig å skjønne noe om hvordan seilene er med og styrer en seilbåt. Noen ganger kan det være umulig å kontrollere en seilbåt med bare roret. Det vil være i tilfeller hvor du forsøker å styre båten i en retning som motarbeides av den måten du har trimmet seilene. Det er også mulig å sette seilen slik at du kan styre uten ror. Seilets aerodynamikk Et seil virker på samme måte som en flyvinge. Dette er vist i Fig A. I Fig Aa her vi vist strømlinjene rundt et seil. På le side av seilet vil strømlinjene ligge tettere. Da øker hastigheten langs seilet. På lo side vil hastigheten avta. Dette skjer fordi distansen luften må bevege seg langs seilet fra forkant til bakkant er lengre på le side enn lo side. I Fig Ab har vi vist det trykkbildet som er resultatet av denne nedringen i hastighet langs seilet. Diss trykkendringene oppstår fordi det er en fysisk lov som sier at når hastigheten øker synker trykket og når hastigheten avtar øker trykket. (Dette er Bernoillis lov. dvs at vi får et undertrykk (sug) på le side av seilet og et overtrykk på lo side. Som vist gir undertrykket med kraft i seilet enn overtrykket. Undertrykket kan gi 3 til 4 ganger mer kraft enn overtrykket. Dette vil til enhver tid være avhengig av en del andre faktorer, men det viser at det er undertrykket som er viktigst i alle tilfeller. Det er derfor viktig å sørge for at vinden strømmer fint langs baksiden av seilet. I Fig. B er det vist hva som skjer når du strammer seilet for mye. Da vil ikke vinden klare å henge fast i seilet på le side. Det resulterer i avløsning og turbulens. Vi får da ikke en økning i hastigheten som i Fig Aa. Vi mister da undertrykket og derved en stor del av fremdriften. Det er bare på lens at dette er en riktig måte å skjøte seilet på. Så langt har vi diskutert hva som skjer i kun ett seil. De fleste seilbåter har to seil, storseil og fokk. Når du seiler med fokk vil du oppdage at effekten av fokken på båthastigheten synes å være større enn seilarealet i fokken tilsier. Dette skyldes at fokken forandrer på hastigheten på le side av storseilet. Dette er vist i Fig. C. det fokken her gjør er å tvinge luftstrømmen mellom fokken og storseilet gjennom en trangere åpning enn når fokken ikke er til stede. En slik trangere åpning vil øke hastigheten på le side av storseilet utover det som er vist i Fig. A. Det resulterer i et lavere trykk på baksiden av storseilet enn det som er vist i Fig Ab. Vi får da en større drivkraft fra storseilet når fokken er satt. 54
3 Definisjoner Før vi går videre er det nyttig å se på noen definisjoner. øyet: Rett mot vinden. Legge båten i vindøyet Båten ligger nå med baugen rett mot vinden og seilene blafrer. Falle av/seile lavere: Styre båten vekk fra vindøyet. Loffe/gå opp i vinden/seile høyere: Styre båten mot vindøyet Lo side: Den siden av båten som er mot vinden Le side Den siden av båten som er vekk fra vinden Seile for styrbord halser Lo side er da båtens styrbord side, dvs. vinden kommer inn over styrbord side Seile for babord halser: Lo side er nå båten babord side. Seile kryss: Seile så nær vindøyet som mulig med god fart Seile slør: Seile med vinden inn fra siden. Skarp slør: Seile med vinden inn fra siden, men noe forfra Rom slør: Seile med vinden inn fra siden, men noe bakfra Lens: Seile med vinden inn bakfra pluss ca 20 grader fra siden. Platt lens: Seile med vinden inn rett bakfra. Slå (baute) en kommer inn fra den andre siden ved at man har gått gjennom vindøyet Jibbe: en kommer inn fra den andre siden ved at vinden kommer inn aktenfra, men på den andre siden NB!! Legg merke til her at dette er definisjoner som sier noe om båtens retning i forhold til vindretningen. Dette er viktig i en seilbåt. Vi må hele tiden forholde oss til retningen av vinden i forhold til seil og båt. Dette er begreper som blir brukt for å bestemme endringer i kursen i forhold til vinden. I en motorbåt har disse begrepene ingen relevans. Det er derfor veldig viktig at vi har ett eller flere hjelpemidler som forteller oss vindens retning i forhold til båten, for eksempel et bilde av et vaker, en vindex og en vindmåler med retningsinstrument i båten. Definisjoner knyttet til rigg og seil En seilbåt er som kjent utstyrt med mast og rigg. Det er to typer rigger: løpende rigg stående rigg Løpende rigg er alle tau/wire som er til å heise seil (kalt fall) og til å regulere seil (skjøter, cunningham, kick). Vi skal se på disse betegnelsene senere. 55
4 øker spenningen i seilets akterkant kick Dekk Funksjonen til kicken er å justere spenningen i seilets akterkant vind. Cunningham øker spenningen i seil langs masten Dekk Cunningham justerer spenningen langs seilkanten ved masten. Fokkens skjøtepunkt Barberhal øker spenningen i fokkens akterlik Barberhal justerer spenningen langs fokkens akterlik. Lik: Fall: Skjøte: Alle kantene på et seil kalles lik. På en fokk har vi forlik, akterlik og underlik. På et storseil har vi mastelik (forlik), akterlik og bomlik (underlik). Et fall brukes til å heise et seil. Storseilfallet heiser storseilet osv. Vi gir altså fornavn til fallet avhengig av hvilket seil det brukes til å heise. Et skjøte er det som i all hovedsak brukes for å trimme seil under seilasen. Storseilskjøtet brukes til å slakke ut/ stramme inn slik at bommen peker mer fremover/bakover. Vanligvis har vi to fokkeskjøter, et til styrbord og ett til babord. Cunningham: Et hull i seilet et kort stykke fra bommen langs masten hvor et tau for å stramme forliket i storseilet festes. Dette brukes for å kontrollere busens (dybdens) plassering i seilet. Når du strammer cunninghammen flytter du busen (dybden) i seilet forover. Det brukes når det blåser opp idet økende vind flytter busen bakover i seilet. Stramming av cunninghamen flytter så busen forover til riktig sted. Bomuthal: Kick: Barber hal: Brukes for å stramme storseilet langs bommen. Stramming av den gir mindre bus i seilet og åpner akterliket. Ble tidligere kalt bommnedhal. Brukes for å hindre bommen fra å løfte seg i mye vind. Denne brukes til å kontrollere tvist i seilet. Det skjer ved at når du strammer kick en drar du akterkanten av bommen ned. Derved strammer du akterliket i seilet. Brukes for å kunne endre fokkeskjøtes vinkel for eksempel for å stramme fokkens akterlik i mye vind (reduserer tvist i fokken) eller endre på åpningen mellom storseil og fokk for å endre på seilkraften. Man kan for eksempel redusere den i mye vind ved å gjøre avstanden mellom seilene større. Stående rigg er alle wire, det vil si stag og vant som holder masten oppe. Stag er i båtens lengderetning. Vi har fokkestag og akterstag som holder masten fra å falle akterover eller forover. Til å holde masten sideveis har vi vant. Et vant som starter under salingshornet kalles et undervant; et som starter fra toppen av masten kalles toppvant, og lignende. Relativ vind, vindgradient Er det vindstille og du beveger deg forover føler du en vind i ansiktet. Dette kaller vi en relativ vind. Det er relativ for deg fordi du beveger deg. Den relative vinden vil øke i styrke når du løper fortere. Så lenge det er vindstille vil den relative vinden alltid komme rett forfra. Anta at det blåser 5 m/sek (ofte feilaktig referert til som sekundmeter). Det er 10 knop og ca 19 km/t. Du stiller deg med vinden inn fra siden og begynner så å bevege deg med 5 m/sek med vinden inn fra siden. Den relative vind vil da komme inn 45 grader forfra som vist i figuren under. 56
5 Nå viser det seg at vinden ikke blåser like sterkt ved havoverflaten som høyere oppe. Dette kalles en vindstyrke gradient. Dvs. vindhastigheten øker med økende høyde. Er du langt til havs så vil du kanskje ha max. vind ca 15 meter oppe i luften. Er du inne i en fjord eller i skjærgården må du kanskje opp 30 til 100 meter og vell så det avhengig av landskapet rundt deg. Andre forhold kan også være viktige, men de ser vi bort fra her. Resultatet er at den relative vind vil endre seg fra 1,5 meter over havflaten hvor bommen og underliket til henholdsvis storseil og fokk befinner seg til meter oppe hvor toppen av seilene er. Dette er vist i figuren under. Det er viktig å huske dette når vi senere diskuterer trimming av seil. ens hastighet og retning Relativ vind. Din hastighet og kurs Relativ vindhastighet og retning Hvis dette var en reell vindgradient ser vi at vinden 5 m over havoverflaten er 10 m/sek; i 10m høyde er vinden ca. 14 m/sek. Har du en håndholdt vindmåler for eksempel 3 meter over havflaten, vil du måle ca. 7,5 m/sek. Seiler du med 7 knop (3,5 m/sek) på slør i denne vinden, vil den relative vinden være mer fra siden jo høyere du kommer opp i seilet. I figur 1 vil vindens hastighet øke oppover i seilet. Du kan selv tegne et diagram med større vindhastighet hvis du er i tvil. Dette har betydning for hvordan seilet skal trimmes. Fremdrift og stabilitet (krengning) For å drive en seilbåt fremover må vi ha seil. Men det er like viktig det som vi ikke ser, nemlig kjøl og ror, for ikke å glemme skroget som holder båten flytende. En motorbåt drives frem av en propell som bare har en retning, fremover, og du må bruke roret for å endre kurs. Et seil derimot har en retning på kraften som er rettet bare delvis forover. Dette kan illustreres som i fig 3. Som figuren viser vil bare en del av kraften drive seilbåten fremover. Den annen del peker til siden og er ikke til noe nytte. Det er denne delen av kraften som krenger en seilbåt. Grunnen til at en seilbåt krenger er at en del av seilkraften er sideveis, men hadde dette vært på et skrog uten kjøl ville skroget ha beveget seg i kraftretningen, det vil si i samme retning som vindens kraft i seilet i Fig. 3. En seilbåt må derfor ha en kjøl som stopper bevegelsen sideveis. Dette er illustrert i fig 4. Her ser vi at kjølen gir en kraft til siden som motvirker seilkraften til siden. Båten vil da bevege seg forover. For å få til en kraft sideveis på kjølen, må seilbåten bevege seg forover. Det vil si at for å lage den nødvendige sidekraften må kjølen få vannstrømmen inn mot seg. Denne må ha en fart og en vinkel (angrepsvinkel) se fig 4. Kjølen er altså et motstykke til seilet som gjør det mulig å seile forover selv om seilkraften er til siden. Eksempel på vindgradient. Krengekraft Drivkraft enskraft i seilet. Den er cirka vinkelrett på bommen Figur 3. Kraften i seilet dekomponert i en fremdriftskraft og en sidekraft (krengekraft) Sidekraft i seil Sidekraft i kjøl Vann mot båt Fig 4. Balanse mellom sidekraft i seil og sidekraft i kjøl Figur 4. Balanse mellom seilkraft til siden og kjølkraft som balanserer denne. 57
6 Sidekraft i seil Sidekraft i seil Momentarm B Sidekraft fra kjølen Vekt = Oppdrift Sidekraft seil = sidekraft kjøl Oppdrift Oppdrift x A = sidekraft kjøl x B A Vekt Sidekraft fra kjølen Figur 5. Balanse mellom seilkraft til siden og kjølkraft som balanserer denne. Fig 6. Seilbåt i stabilt sideleie Figur 6. Som figur 6 men inneholder i tillegg et kraftpar for oppdrift og vekt I fig. 5 har vi illustrert dette sett bakfra på en seilbåt. Ettersom seilkraften er et stykke opp i seilet og kjølkraften er et stykke ned på kjølen, vil dette gi en krengning som vist i fig 6. Krengningen vil stabilisere seg når momentet fra sidekraften i seil og kjøl et like stort som momentet av båtens vekt og oppdrift. Båtens vekt er blant annet avhengig av vekten i kjølen. Jo større kjølvekten eller dypere kjølen er, jo større blir avstanden mellom oppdrift og vekt og det vil redusere krengningen. På moderne seilbåter er vekten redusert og båten gjort bredere. Dette vil flytte oppdriftsenteret mer mot le ved kregning. Man flytter kjølvekten nedover for å øke momentarmen. Samtidig er det i slike båter viktig å få plassert mannskapets vekt på lo side av båten. Det vil flytte vekten mer til lo og derved øke det rettende moment. Vi ser av dette at kjølen har to oppgaver. Først skal den sørge for at båten skal kunne bevege seg forover. Dernest skal den redusere (på grunn av sin vekt) den samme krengningen som den forårsaker ved å stoppe båten fra å drive sideveis. Dette gjeldet store seilbåter. På joller ser vi at kjølen ikke har noe vekt av betydning for å stoppe krengningen. I en jolle vill hele det rettende moment komme fra mannskapets vekt som i mye vind må plasseres langt til lo. 58 Det er et viktig poeng som må huskes. Sidekraften fra kjølen kommer fra fremdriften i båten. Kjølen er en vinge som står nedover i sjøen. For å få en sidekraft må det være fart forover på samme måte som et fly må ha fart for å kunne ta av. Sidekraften fra kjølen dannes av to hovedparametere som kan endres etterat båten er på vann. Det er farten forover og angrepsvinkelen vannet har inn mot kjølen.
7 Seiler du sakte må angrepsvinkelen økes. Dette blir av seilere kalt avdrift. Det betyr at båten går litt skjevt fremover. Øker du farten vil angrepsvinkelen reduseres tilsvarende for å balanser den til enhver tid gjeldende sidekraft fra vinden. Dette er viktig når du seiler kryss som diskutert under. Kraftens retning fra seilet i forhold til vindretning og retning du vil seile i. Jo mer et seil er dratt inn mot midten av båten jo større blir sidekraften og tilsvarende mindre blir fremdriftskraften. Hvor mye et seil skal dras inn mot midten bestemmes av hvilken retning du vil seile i forhold til vindretningen. Vi skal ta for oss de tre hovedretningene. Kryss Slør Lens Sidekraft i seil Vekten fra mannskap Sidekraft fra kjølen Figur 7. Bilde av en jolle med mannskapet til lo. Kryss En seilbåt kan ikke gå rett mot vinden. For å få noe fremdrift av seilene må det være vind i disse og det kan bare skje ved å stille disse på en slik måte et de fanger vind. Å krysse er da å seile så nær opp mot vindøyet som mulig samtidig som det er fart på båten. Det å finne riktig vinkel kan til å begynne med være vanskelig, men etter hvert blir det enklere. (Bortsett fra for regattaseilere som kan streve med stramning av seile hele tiden for å ha best mulig fremdrift.) Angrepsvinkel mellom kjøl og vann mot kjølen er lik avdriftsvinkelen Vannets fart og retning inn mot kjølen på grunn av båtens fart framover Kjøl. Sidekraft er cirka vinkelrett på kjølen Det er hovedsakelig to forhold som må avveies: 1. Det er ønskelig å seile høyt (nærme vindøyet) for å seile en kortere distanse enn om man seiler lavt. Å seile høyt vil øke krengningen og redusere fremdriftkraften og farten og derved øke avdriften. Ref. Fig. 8. Se fig. 9. Figur 8. Avdriftsvinkel som gir sidekraft fra kjølen. Lo merke r 2. Det er ønskelig å ha god fart slik at båten faktisk kommer fremover. Fart er det vesentligste her. Seiler du for høyt (for nær vindøyet) vil mesteparten av seilkraften peke til siden og fremdriften blir lite og avdriften øker, faller du av et par grader og slakker tilsvarende på seilene vil farten øke og fremdriften mot målet kan bli raskere selv om distansen blir lengre. Dette vil også avhenge av båttype. En trimaran eller katamaran øker farten vesentlig ved å seile noe lavere. De kommer derfor raskere mellom le og lo merke ved å seile relativt lavt. En ettskrogsbåt har ikke samme fartspotensialet når man seiler lavere og vil derfor seile relativt høyt. Blå. Høy kurs Rød. Lav kurs Ofte lages det et såkalt polar diagram som viser båtens hastighetpotensial i forhold til vindretningen. I figur 10 er vist et eksempel på et typisk ettskrogspolardiagram og tilsvarende for en katamaran. Dette illustrer at på kryss vil katamaranen komme fortere mot lo merke ved å seile ca 55 grader fra vinden, mens Le merke Figur 9. Blå linje viser avstand som seles når vi seiler lavt. Rød linje viser avstand når vi seiler høyt. 59
8 Fig. 10 Polar diagram for ettskrogsbåt (sort) og katamaran (rød) ettskrogsbåten bør seile ca 40 grader. Disse diagrammene vil også endres ved endrete vindforhold og bølgegang. Slør Som definert over i Definisjoner, har vi må vinden inn ca fra siden. Da kan vi slakke på seilene. Da vil kraften i seilene dreies forover og en mindre del av kraften bruke til å krenge båten (sideveis). Mer av kraften vil nå drive båten forover og farten vil øke. For å båten til å seile så fort som mulig på slør er det veldig viktig å slakke ut på seilene slik at kraften peker mest mulig forover. Seilene skal imidlertid ikke blafre, da reduseres kraften. Konklusjonen er at seilene skal slakkes til de begynner å blafre ved forliket (masteliket). Du bør deretter stramme inn seilene til blafringen gir seg. Da seiler du optimalt på slør. Fra polardiagrammet ser vi også at en katamaran aldri vil seile lens hvis den ønsker å komme fort mot le merke. Den vil heller seile rom slør og jibbe seg nedover. Det samme gjelder for en del moderne ettskrogsbåter som har flatt undervannsskrog. De vil ha et polardiagram som viser at de bør seile en rom slør for å komme fort mot le merke. 60 Lens Nå er seilene så slakke at bommen hviler på sidevantene. Når vi seiler lens skal seilene stoppe vinden. På kryss og lens gjaldt det å få vinden til å strømme forbi seilet. Seiler du med fokk/genua vil den ha problemer med å fange vind. Det er fordi den er i vindskyggen av storseilet. For å få glede av fokken må man spri den. Det vil si at man holder den ut på motsatt side av storseilet. Den kommer da ut i vinden. Det vanlige er å holde den ute med en spristang. Dette er vanlig å bruke
9 Sidekraft i seil Fremdrift i seil Vann mot båt Sidekraft ror Motstand i skrog/kjøl Sidekraft i kjøl Sidekraft i seil = Sidekraft i seil Fremdrift i seil = Motstand i skrog/kjøl Fig. 11a Korrigerende dreiemoment fra ror Fig. 11b Sidekraft i seil Motstand i skrog/kjøl Fremdrift i seil Sidekraft i kjøl Vann mot båt Dreiemoment fra ror og kjøl Korrigerende dreiemoment fra ror Fig. 11c Sidekraft i seil Motstand i skrog/kjøl Fremdrift i seil Sidekraft i kjøl Vann mot båt Dreiemoment fra ror og kjøl den samme stangen som til spinnakeren til å spri fokka/genoaen med. Egentlig skal en spristang være lengre enn en spinnakerbom, men det er ikke vanlig å ha en så lang stang om bord så vi bruker som oftest spinnakerbommen. Båtens balanse For å få en seilbåt til å seile fortest mulig må riggen trimmes riktig. Det vil si at masten må plasseres på et egnet sted. Masten må stå rett i båten sett forfra; masten må logge litt (helle noe bakover i toppen). Vantene må være passe stramme og stagene på være stramme. Seilere kan si om båten sin at den balanser godt eller dårlig. Kanskje den balansere godt i lite vind og dårlig i mye vind, eller omvendt. Når en båt balanserer godt betyr det et roret ikke er tungt å holde i. Balanserer båten dårlig er det vanligvis fordi den er logjerrig. En logjerrig båt er en som når du slipper roret vil søke opp i vinden. Denne balansen som bør være bra er noe man diskuterer i forhold til seiling på kryss. Hvordan dette er på slør og lens skal vi se senere. Det som etterstrebes og som betegnes som god balanse er at båten et bare litt logjerrig. Det er viktig at den ikke er legjerrig. En legjerrig båt vil falle av når du slipper roret. En legjerrig båt seiler ikke bra på kryss. 61
10 Sidekraft i seil Dreiemoment fra seil ved krenging Motstand i skrog/kjøl Sidekraft i kjøl Seilkraft fremover Fig. 12. Legjerrig båt grunn av krenging En seilbåts balanse har du en god del kontroll over selv. Det krever litt innsikt, men er etter min mening en av de faktorene som gjør seiling så mye mer fascinere enn å kjøre motorbåt (for ordens skyld, forfatteren har motorbåt også). Vi kan begynne med det enkleste. Hvor plasserer du masten i forhold til foran og bak på båten? De fleste skjønner intuitivt at å plassere en mast langt foran eller bak er galt, men kan de forklare hvorfor? Windsurfere må skjønne dette. De har en mast som kan beveges forover og bakover og til siden. Det er dette med forover og bakover som er viktig for en seiler i alt fra en jolle til de største havseilere. Som nevnt over kan du flytte toppen av masten forover eller bakover ved hjelp av stagene. I Fig. 11 har vi vist tre figurer. Fig. 11a viser en seilbåt som er riktig trimmet og roret er nøytralt. Her er fremdriftskraften fra seilet like stor og motsatt rettet motstanden fra skrog og kjøl. Alle kreftene virker i samme punkt og derfor er roret nøytralt. I fig. 11b ser vi en legjerrig båt. Det er en båt som vil styre mot le hvis roret ikke tas i bruk for å holde båten på kurs. Seilkraften virker her forenfor kjøl/skrogkraften fra Fig. 11a. Da får vi en momentarm A som gir et moment slik at baugen på seilbåten dreier til le (bort fra vinden). Ved å dreie roret som vist i fig. 11b vil vi få en rorkraft som vist. Dette vil gi et moment som dreier baugen mot lo. Vi ser imidlertid at rorkraften er i samme retning som seilkraften. Dette gir en større kraft på kjølen som vil øke avdriften. Det er ikke ønskelig. Kraft fra stor angrepsvinkel Løygang Fig13. Effekt av å hale løygang 62 Kraft fra liten angrepsvinkel Ser vi så på Fig. 11c, ser vi at seilkraften nå er bak kjøl/skrogkraft. Det gir et moment som dreier baugen mot vinden. Dette kaller vi en lo-gjerrig båt. Vi bruker roret som vist i Fig. 11c for å korrigere momentet. Nå er imidlertid rorkraften i samme retning som kjølkraften. Det er mye bedre enn når båten er legjerrig. Når seilbåten krenger får vi et nytt bilde som vist i Fig. 12. Vi har tidligere sett at seil og kjøl gir krengning. Når båten krenger, vil seilkraften i seilet virke gjennom et punkt i le for skroget/kjølen. Dette gir et moment som vist. Det vil si at seilbåten blir mer logjerrig når den krenger. Dette må igjen korrigeres med roret som i Fig. 11c. Ut fra dette finner vi at vi må tilstrebe en nøytral/svakt logjerrig båt når den seiler uten å krenge. Når den krenger, vil den da bli logjerrig. Dette er gunstig. Etter hvert som det blåser opp vil båten krenger mer og blir mer logjerrig. Hvis du nå må reve, begynner du med storseilet. Da reduserer du seilkraften fra storseilet. Da vil sidekraften fra storseil og fokk flyttes forover og båten blir mindre logjerrig. Altså kan du få en mindre logjerrig båt i mye vind ved å reve storseilet. De fleste seilbåter er utstyrt med en løygang for storseilet. Du kan også redusere sidekraften fra storseilet ved å flytte skjøtepunktet for storsei-
11 Bus Lite dybde Flatt seil Mye bus Mye dybde Dypt seil Fig 14. Dybde i seil. korde Største dybde ved 1/2 korde korde Største dybde ved 1/3 korde Fig 15. Dybden - plassering i seil. let mer til le. Dette er vist i Fig. 13. Når vi gjør dette, reduserer vi seilets angrepsvinkel. Redusert angrepsvinkel gir mindre kraft i seilet. Det har da samme effekt som å reve storseilet. Måten å bruke denne kunnskapen på er å bruke løygangen først. Deretter kan du reve storseilet og eksperimentere med løygangen. Seilets bus Et seil har en dybde som i utgangspunktet bestemmes av hvordan seilmakeren syr seilet. Seilet kan syes flatt, dvs. liten dybde eller fullt, dvs stor dybde. Dette er illustrert i Fig. 14. I Fig. 15 har vi vist hvordan dybden kan plasseres på forskjellige steder langs seilets korde. Korden i seilet er den rette linjen mellom forkant og akterkant av seilet. Vi sier da at største dybde er ved en prosent av korden. I 15a er største dybde ved 50% av korden; i 15b er den ved ca. 30% av korden. Ved å endre busens (dybdens) størrelse og plassering, kan vi endre kraften i seilet og styre hvor lo-/le-gjerrig båten er. Rent aerodynamisk mener jeg at største dybde i et seil skal være ved 30-40% av korden. Dette gjelder både storseil, fokk (genoa) og geneaker. Det kan variere noe, spør seilmakeren eller andre som seiler samme båt som deg. Et seil med stor dybde gir mer kraft enn et med liten dybde. Derfor 63
12 Fig 16. Mastens bøyning og dens innvirkning på dybden i seilet B B Fig 16. Dybde i seilet ved endret posisjon av seilets bakre hjørne (skjøtebarm) vil vi i lite vind tilstrebe et seil med større dybde enn i mye vind. Vi kan altså justere på kraften i seilet ved å endre på dybden ved en gitt vindstyrke. Så skal vi se på hvordan vi endrer dybden og flytter på dybden. Utgangspunktet er seilet slik det kommer fra seilmakeren. Seilet heises og det strammes inn og fanger vind. Masten er rett som vist i fig. 16a. Busen (dybden) er som vist. Så lar du masten bøye seg forover mellom dekk og mastetopp. Kordens lengde vil da øke. Men ettersom lengden av seilduk er den samme, må dybden bli redusert som vist i Fig. 16b. Vil du øke dybden i seilet må du øke lengden av seilduk mellom akterlik og mast. Da flytter du punkt B mot masten. Det vil flytte hele akterliket mot masten og derved øke dybden i seilet. Slipp i seilet Det neste problemet som dukker opp, er det vi kaller slipp i seilet. Dvs. om seilet er lukket eller åpent i akterliket. I den øverste figuren er seilet slik vi vanligvis vil ha det. Aktre del av seilet er parallelt med båtens senterlinje. Da får vi vanligvis mest ut av seilet. 64 Strammer vi storseilskjøtet for mye eller trimmer fokkeskjøtet slik at
13 For lite slipp. Akterenden av seilen peker mot lo Normal slipp Mye slipp. Akterenden av seilen peker mot le Fig18. Slipp i seilets akterkant akterliket i fokken går mot lo, vil vi få lukking av akterliket. Det resulterer vanligvis i at vi får seilkraften rettet mer bakover og derved redusert fart. Det kan også gjøre båten mer logjerrig, idet kraften i seilene flyttes noe bakover. Krengingen vil øke idet kraften i seilet nå blir rettet mer til siden. Vi vil vanligvis også kunne seile noe høyere mot vinden. Det kan derfor i enkelte situasjoner brukes for en kortere tid (5-20 sek lengre for store båter) for å komme forbi et merke eller hindring. Vi kan trimme seilene som i den nederste av figurene i Fig. 18. Nå har vi øket slippet og kraften blir nå rettet mer forover. Vi får mindre krengning og mer fart, men mindre høyde. Oppsummert: normal slipp er gunstig inntil vi krenger for mye. Da kan vi øke slippet. Særlig i mye vind og mye bølger kan det være lurt å øke slippet slik at vi får mer drivkraft gjennom bølgene. Tvist i seilet. Vi har et fenomen til. Vi kan trimme seilet til mer eller mindre tvist. Det betyr at vi har forskjellig slipp oppe og nede i seilet. Dette er vist i Fig. 18 for et storseil. Det samme kan vi ha i fokken. Tvist reguleres i storseilet ved å regulere kick en. Stram kock gir lite tvist. På kryss i mye vind kan mye tvist være en måte å la vinden blåse ut av seilet oppe (liten kraft høyt i seilet), mens nederste del av seilet driver båten. 65
14 Med en slik tvist i seilet vil du miste noe høyde. Selv liker jeg bedre å ha liten tvist men heller øke slippet i hele seilets høyde ved å slippe ut på løygangen. Trimming av seil for slipp og tvist Først ser vi på storseilet. Strammer vi skjøtet og/eller kick en, vil vi stramme akterliket. Da vil vi lukke samtidig som vi får mindre tvist. Blåser det litt, vil vinden åpne akterliket. Strammer du nå seilet slik at øverste/nest øverste spile er parallelt med bommen (sikt oppover), er seilet bra. Strammer du skjøtet ytterligere, vil du lukke akterliket for mye. Flyter du nå seilet utover i le på løygangen, vil du åpne seilet i den forstand at du vrir seilkraften forover. (Du holder skjøtet like stramt). La oss nå se på fokken (genoaen). Vanligvis stammer vi fokken gjennom en blokk. Vi kan flytte denne blokken frem og tilbake. Tar vi den langt frem, drar vi som vist med kraftretning 1 i Fig. 19. Tar vi blokken akterover, vil draget i skjøtet bli som vist med kraftretning 2. Når vi drar i retning 1, vil vi stramme akterliket i fokken. Det vil lukke akterliket og redusere tvist. Drar vi i retning 2, vil vi stramme underliket og derved får vi mye tvist. Ideelt skal du setter dette når du seiler kryss og loffer litt, da skal fokken begynne å miste vind ved forliket samtidig. Det ser du ved å iaktta lusene i seilet. Lusene opp og ned på lo side av seilet skal begynne å bevege seg i alle retninger samtidig. Da har du ca. riktig tvist i seilet. 66
15 Akterlik strammes lus Skjøte strammes Fig 19. Trimming av seil ved kjøtene 67
Lynkurs i seiling. Tur & Hav Arendals Seilforening
Lynkurs i seiling Tur & Hav Arendals Seilforening Hvem er vi? Kim Kursholder, seiler en X-119 Feda Organiserer, seiler Fenix og Match Jarle Kaptein, Bavaria 35 Match Magne Kaptein, Maxi 95 Kristian Kaptein,
DetaljerREGATTASEILING. Setting av rigg. Setting av rigg Hvilke trimmingsmuligheter for seilene finnes? Seiltrim Spinnakertrim Genakertrim Teknikk
REGATTASEILING Setting av rigg Hvilke trimmingsmuligheter for seilene finnes? Seiltrim Spinnakertrim Genakertrim Teknikk Setting av rigg 1. Sjekk logging 2. Sett mastetoppen i senter med slakk rigg 3.
DetaljerNybegynnerkurs Teoridel
Nybegynnerkurs Teoridel bsi.no/seiling ved Geir Olav Løken Kpt.Räveline 2003 Geir Olav Løken 2012 Hva inneholder kurset? Teoridel Hva er seiling? Båten, navn på ting og tang Ord og uttrykk Aerodynamikk,
DetaljerPosisjonskort Blåne - 2009
Blåne - 2009 DRAFT 3- mars 2009 Plassering i båten (fra baug). Navn satt opp med slik jeg mener vi bør seile i 2008 1 Håkon Fordekk 1, rigg 2 Kjetil Mastemann, data / navigasjon 3 Rune Lukemann, forpleining,
DetaljerK N A R R K L U B B K V E L D V E S T F J O R D E N M A R S
KNARR Trimmenotater ved Thomas Nilsson North Sails One Design www.northonedesign.com 2010 Knarr Modeller Storseil TA-5 (Alu.mast) Storseil TC-2 (Tremast) Fokk T-3 (2010 Nyhet) Mastetrim 1. Innen masten
DetaljerINSTRUKSJONShefte. Montering og rigging
Montering og rigging Gratulerer med din nye A-jolle! Vi er sikre på at du vil få glede av båten i mange år fremover! Rigging av A-jollen Denne veiledningen beskriver A-jollens deler og hvordan beslag og
DetaljerPos nr 1 - Fordekk. Pos nr 2 - Mast. 1: Fordekk 2: Mast 3: Luke 4: Gen 2 5: Gen 1 6: Stor 7: Ror 8: Taktikk/ navigatør
: Mast : Luke : Gen : Gen : Stor : Ror : Taktikk/ : Mast : Luke : Gen : Gen : Stor : Ror : Taktikk/ Pos nr - Fordekk Klargjøring av alle forseil skjøter og fall- gjør klar til babord heis av spinnaker
DetaljerSolingtrim. Av Stu Walker (Oversatt til norsk av Finn Thorkildsen)
Solingtrim Av Stu Walker (Oversatt til norsk av Finn Thorkildsen) Den viktigste utviklingen i riggingen av Solingen i senere tid er festingen av vantene til separate vogner montert på skinner for å dra
DetaljerVinterkurs 25/2-2009. Båthåndtering. V/ Jørn-Erik Ruud Marielle / Team Normar & Elling Rishoff Gode Venner.
Vinterkurs 25/2-2009. Båthåndtering. V/ Jørn-Erik Ruud Marielle / Team Normar & Elling Rishoff Gode Venner. Slag i mye og lite vind Mye vind Genua 3 / > 20 knops vind Raske bevegelser / mannskap. Treffe
DetaljerA-jolle 2011 FAQ for mor og far
A-jolle 2011 FAQ for mor og far NESØYA SEILFORENENING -en del av Nesøya Idrettslag On the beach Trenere & Følgebåt Ved hver seiling er det 4 trenere til stede, to i følgebåt og to på land. Alle i følgebåten
DetaljerIllustrerte Seil- & Riggtrim - ISBN (PDF for Mac, iphone, ipad) ISBN (Papirutgave)
Introduksjon Velkommen til denne elektroniske utgaven av min bok Illustrerte Seil- & Riggtrim som til nå har blitt oversatt til 18 språk. Du finner mer informasjon om både e-bøker og papirutgaver av mine
DetaljerSol, sommer og seiling!
Sol, sommer og seiling! Velkommen til sommerkurs i seiling! I løpet av noen fine sommerdager ved sjøen skal du få prøve å seile sammen med andre og helt alene. Det blir tid til å leke og bade også, men
DetaljerTANKER VED MASTEN. TRIMMING AV RIGGEN.
RIGG ING TANKER VED MASTEN. TRIMMING AV RIGGEN. Vi står foran en ny seilsesong. Kansje er du ikke helt fornøyd med båtfart og trim. Her følger en del tanker basert på foredrag fra North Diamond og Selden,
DetaljerLegg denne på egnet sted inne i båten Bolter og sjakler oppbevares i for eksempel en boks
Ned rigging av masten Forberedelser Spray Hood og eventuell kalesje fjernes Rullerev. tre ut tauet og kveil det opp og fest det på rullerevet Ta av seilet og fest revelinjer til storseilbommen Nedhaler
DetaljerPÅ LAND Kilde: SeaSport, 2004
PÅ LAND Kilde: SeaSport, 2004 Det er mange deler med utstyr og øvelse gjør mester. Derfor er det alltid en fordel å ha montert sammen seil og brett i hagen før første turen på vannet. Så slipper du å skape
DetaljerHva er trening? Melges 24-31.mai 2007
Hva er trening? Melges 24-31.mai 2007 Espen Guttormsen Sportssjef Målsetning med kurset Trening: Generell forståelse for hvordan trene. Basic trim forståelse Generelle regattaforberedelser. Norges mestvinnende
DetaljerHei og takk for at jeg ble invitert hit, alltid hyggelig i Nesodden Seilforening
1 Hei og takk for at jeg ble invitert hit, alltid hyggelig i Nesodden Seilforening Vi skal se på alle seilalternativene vi har og hva de er brukanes til både tur og regatta Så skal vi se litt på rating-konsekvenser
DetaljerSeilkurs for begynnere- del 4
Seilkurs for begynnere- del 4 Innhold: Båthåndtering Håndtering av seil Å berge seil Å reve Balanse, logjerrig og avfeldig. Hva skjer hvis du slipper roret under seil? Hvordan driver båten? Håndtering
DetaljerKLASSEVEDTEKTER. Enhver tolkning av reglene må sees i sammenheng med disse grunnleggene prinsippene! I tvilstilfeller bør foreningens styre kontaktes.
KLASSEVEDTEKTER Vedtekter vedtatt av årsmøte i Færder Seilforening. Endringer vedtatt 23.10.92. Endringer vedtatt 31.10.97 Endringer og omredigering vedtatt 20.11.98 Presisering av regel 5.1 vedtatt 27.10.00
DetaljerIntroduksjonskurs/lynkurs for regattaseilere
Introduksjonskurs/lynkurs for regattaseilere Asker Seilforening Storbåtgruppen 2016 v/audun Gjøstein Regattaseiling med storbåt Målsetning: Stimulere til deltagelse Ufarliggjøre nødvendig kunnskap for
DetaljerAERODYNAMIKK. Aerodynamsike prinsipper som forklarer hvorfor vi flyr, og hva som skjer når vi ikke gjør det... hlsk.no 1
AERODYNAMIKK Aerodynamsike prinsipper som forklarer hvorfor vi flyr, og hva som skjer når vi ikke gjør det... hlsk.no 1 Strømlinjer Flate mot vinden - stor motstand og turbulens bak flaten Kule - redusert
DetaljerTesting av tradisjonsbåter i slepetanken
Testing av tradisjonsbåter i slepetanken Sverre Steen sverre.steen@ntnu.no Institutt for Marin Teknikk, NTNU I juni 2014 luktet det for første gang nyoljet trebåt i de store hydrodynamiske laboratoriene
DetaljerGo Pro-opptak frå Oselvar-NM
Go Pro-opptak frå Oselvar-NM Teiknforklaring Understreka tekst = aktuell for musikkvideo Understreka + feit tekst = bruk dette! Tekst til venstre på linja = tidskoden til venstre Tekst til høgre på linja
DetaljerIntroduksjonskurs/lynkurs for regataseilere
Introduksjonskurs/lynkurs for regataseilere Asker Seilforening Storbåtgruppen 2014 v/audun Gjøstein Regataseiling med storbåt Målsetning: Stmulere tl deltagelse Ufarliggjøre nødvendig kunnskap for sikker
DetaljerMålebrev. Tore Gaute Mørck Åsgårdstrand Seilforening 20 februar 2017 no
Målebrev Tore Gaute Mørck Åsgårdstrand Seilforening 20 februar 2017 medlem@seilforeningen. no Innhold Målebrev er påkrevet sier NSF...1 Historikk...2 Hva gjør Sverige og Danmark...3 Målebrev er påkrevet
Detaljer1 INNLEDNING. Åsgårdstrand Seilforening. Heising av master ombord og i land med bruk av foreningens mastekran. Versjon 1 10.
Åsgårdstrand Seilforening Heising av master ombord og i land med bruk av foreningens mastekran. Versjon 1 10.feb 2010 1 INNLEDNING I forbindelse med at det fra 2010 er flere kranførere, og også at det
DetaljerSkrog under vann. Profiler for kjøl l og ror. Bengt Falkenberg har fått f. Aluhylse ved nedre rorlager korroderer. Sjekkes hver høst.
Skrog under vann Profiler for kjøl l og ror. Bengt Falkenberg har fått f disse fra Farr. Plate ved seilbåtdrev l øsner. Limes med Tech 7. Byttes til gummimembran fra Volvo eller Yanmar. Aluhylse ved nedre
DetaljerSeilkurs for begynnere. Teoridel. SEILEREN ELB Nielsen Kruttverkveien 26 B 1482 Nittedal
Seilkurs for begynnere Teoridel SEILEREN ELB Nielsen Kruttverkveien 26 B 1482 Nittedal www.seileren.com 1 Innhold Del 1 Del 2 Del 3 Del 4 Del 5 Del 6 Forord Båtens terminologi Seiling i teorien Fysikken
DetaljerInternasjonale regler. Disse klasseregler er bygget på ISAF s måleregler og måledefinisjoner.
KLASSEREGLER FOR KILLING Killingen er tegnet av Sigurd Herbern og de første båtene kom på vannet i 1952. Klassen var svært aktiv frem til begynnelsen av 90 tallet hvor båten mistet sin NM status. I 2010
DetaljerØYVIND BORDAL MAGNE KLANN PEILING PÅ SEILING. mestring i 6 trinn. Slik blir du en seiler! TRENERVEILEDNING
ØY BORDAL MAGNE KLANN PEILING PÅ SEILING mestring i 6 trinn Slik blir du en seiler! TRENERVEILEDNING PEILING PÅ SEILING 6 trinn 1 HVIT Bli kjent med båten 4 BLÅ Behersk seiling 2 GUL Behersk båten 5 RØD
DetaljerKLASSEREGLER FOR ANDUNGE
KLASSEREGLER FOR ANDUNGE Andungen er konstruert i 1944 av siv. ing. Thorvald Gjerdrum og tatt inn som nasjonal klassebåt av Kongelig Norsk Seilforening i 1959, lover for klasseklubben og klasseregler revidert
DetaljerKnarr-håndboken 2. UTGAVE 1998
Knarr-håndboken 2. UTGAVE 1998 Reparere eller legge nytt dekk? Overflatebehandle skroget? Lakkere overbygget? Tette sprekker eller «luse» over/under vannlinje? Feste/montere bolter og beslag? Reparere
DetaljerSTERING POWER MANUAL STEERING POWER STEMER FRA MONTERINGS OG BRUKER VEILEDNING
STEERING POWER HYDRAULISKE STYRESYSTEMER STEMER FRA MONTERINGS OG BRUKER VEILEDNING 1 MONTERING AV SYLINDER. For ror: Sylinderen skal monteres på en sterk og stabil flate, på skroget eller en brakett som
DetaljerSynkefri Kan ikke kullseile
Synkefri Kan ikke kullseile Joda, vi har hørt at killinger har blitt seilt ned og jeg tenkte at «dette skjer ikke meg» og at «de var sikkert rimelig klønete de som klarte å senke en killing». Joda, det
DetaljerTeori til trinn SP 2
Teori til trinn SP 2 Tema: Høydeflygning. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, Manøvrering, mikro- Meteorologi og regelverk Høydeflygning Regelverk
Detaljer61.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. Figur 61.1 Luftkanon
61 BALL I LUFTEN (Rev 2.0, 08.04.99) 61.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. Figur 61.1 Luftkanon En kraftig skytes ut av et tykt rør. Ved hjelp av
DetaljerSommerleir med seiling
Sommerleir med seiling Sol, sommer og seiling! Velkommen til sommerkurs i seiling! I løpet av noen fine sommerdager ved sjøen skal du få prøve å seile sammen med andre og helt alene. Det blir tid til å
DetaljerTeori til trinn SP 1
Teori til trinn SP 1 Tema: Trekkraft, stabilitet, manøvrering, mikrometeorologi og regelverk. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, manøvrering,
DetaljerFLYGETEORI Bok 1 Michael Katz Nedre Romerike Flyklubb michael@katz.no 5. august 2009
FLYGETEORI Bok 1 Michael Katz Nedre Romerike Flyklubb michael@katz.no 5. august 2009 Innhold 1 Krefter på yet 3 1.1 Kraftkomponenter.................................... 3 1.2 Likevektssituasjoner...................................
DetaljerNORSK IF-BÅT KLUBB MÅLESKJEMA KLASSEREGLER 1997 NOR -... REV. 1998
Identitet Finnes Marieholms skilt på masteskottet? Ja / Nei Finnes Certifikat fra Marieholm? Hvis skiltet og/eller certifikatet finnes, måles ikke punktene med kursiv C.2.1 Totalvekt (kg) 2150 Ja / Nei
DetaljerSikkerhetsmøte Faktorer som påvirker Steile hastighet.
Sikkerhetsmøte 2014 Faktorer som påvirker Steile hastighet. Faktorer som påvirker Steile hastighet. De fleste flyulykker skjer under take- off og landings fase av flygingen. Kollisjoner med hindringer
DetaljerEkspert: Kjell Inge Heiberg seiler med Kongen og lever av rigg.
Ekspert: Kjell Inge Heiberg seiler med Kongen og lever av rigg. 46 Seilas nr. 9 2009 Bruktbåt Av: Axel Nissen-Lie Oppussingsobjekt med potensiale Vi bruker en Twostar 36 fra 1986 som et oppussingsobjekt
DetaljerKLASSEREGLER FOR SEILBÅTER
O S E L V A R K L U B B E N KLASSEREGLER FOR SEILBÅTER AV O S E L V A R T Y P E N Vedtatt av Årsmøtet i Oselvarklubben den 28. november 2000. Godkjent av Norges Seilforbund Disse klassevedtekter bygger
DetaljerFORDI ULYKKER SKJER FORDI DU MINST VENTER DET
FORDI ULYKKER SKJER FORDI DU MINST VENTER DET 20 mennesker, nesten bare voksne menn, mister livet hvert år, fordi de faller over bord og ikke kommer seg opp i båten igjen. HAR DU EN PLAN FOR HVORDAN DU
DetaljerHvordan best mulig utnytte forholdene man flyr i. - Veivalg - Opp med hastigheten (distansen per time) Ved å unngå å gjøre feil
Hvordan best mulig utnytte forholdene man flyr i - Veivalg - Opp med hastigheten (distansen per time) Ved å unngå å gjøre feil Mål med leksjonen er at dere får en innføring i hvilke momenter som påvirker
DetaljerSeilmakeren 2008. Lille My, NOR-10860. Bergen Stavanger - Bergen. Øystein Spilde og Trygve RøsteR
Seilmakeren 2008 Bergen Stavanger - Bergen Lille My, NOR-10860 Øystein Spilde og Trygve RøsteR Bakgrunn Da Øystein kjøpte Lille My (Elan 37) av Trygve sommeren 2007, bestemte de seg for å seile Seilmakeren
DetaljerThe Downwind Turn. Mange piloter har sterke meninger om dette med å svinge inn i medvind!
The Downwind Turn Mange piloter har sterke meninger om dette med å svinge inn i medvind! Å svinge inn i medvind med vitenskapelig glød! De som forstår seg på fysikk, og bare ser fysikken, vil påpeke at
DetaljerRegler for utlå n og bruk åv foreningsbå t
Regler for utlå n og bruk åv foreningsbå t 1. Innledning Foreningbåtordningen baserer seg på at enkeltpersoner som har innbetalt en årlig treningsavgift får tilgang til utstyret som til enhver tid inngår
DetaljerFY0001 Brukerkurs i fysikk
NTNU Institutt for Fysikk Løsningsforslag til øving FY0001 Brukerkurs i fysikk Oppgave 1 a Det er fire krefter som virker på lokomotivet. Først har vi tyngdekraften, som virker nedover, og som er på F
DetaljerStyrkeprogram nivå 2. Det anbefales å gjøre øvelsene i den rekkefølgen de er satt opp, men du kan variere hvis du foretrekker det.
Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved
DetaljerRegatta. Av Magne Klann
Regatta Av Magne Klann Forelsket i Selv om møtet med Melges 24 bød både på blåmerker og avmaktsfølelse, var førstegangsseiler Magne Klann klar da han kom i land: Jeg ble forelsket i denne båten! 80 Seilas
DetaljerVinterkurs 27/ Praktisk regattaforbredelse. V/ Jørn-Erik Ruud Marielle & Team Normar.
Vinterkurs 27/2-2009. Praktisk regattaforbredelse. V/ Jørn-Erik Ruud Marielle & Team Normar. Klargjøring av båt Båten MÅ være ribbet for ekstra vekt alt må tenkes på. For eksempel vanntank, dieseltank,
DetaljerKrefter, Newtons lover, dreiemoment
Krefter, Newtons lover, dreiemoment Tor Nordam 13. september 2007 Krefter er vektorer En ting som beveger seg har en hastighet. Hastighet er en vektor, som vi vanligvis skriver v. Hastighetsvektoren har
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved
DetaljerDet er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar.
Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar. Bestefar har hørt på værmeldingen at det skal være fint vær hele dagen. Frida og Sofus lurer på hva de skal ha med seg på båtturen. "Dere
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram Nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved
DetaljerStick & Rudder skills
Stick & Rudder skills Sidevind og Landing Det er ikke alltid at vinden blåser i baneretningen. Alle piloter må lære seg å håndtere sidevind i forbindelse med landinger. Landinger i sidevind er litt vanskeligere
DetaljerMoss Seilforening Onsdag 2. november 2011
Moss Seilforening Onsdag 2. november 2011 Program Introduksjon Elvstrøm Sails Shorthand seiling Oppsett av båt Seil Sikkerhet Valg av seil materialer Q & A Elvstrøm Sails Elvstrøm Sails ble etablert i
DetaljerDRAGEBYGGING I VERKSTEDET. Her er et bilde tatt av en av klassene vi har hatt på dragebygging i verkstedet vårt.
DRAGER DRAGEBYGGING I VERKSTEDET Her er et bilde tatt av en av klassene vi har hatt på dragebygging i verkstedet vårt. HISTORIKK Når startet det? Kina for ca 2000 år. siden! Kom til Japan og Korea fra
DetaljerMonteringsanvisning, PC-stativ type 30107 14
Monteringsanvisning, PC-stativ type 30107 14 Montering av PC-brett: Røret(3 bilde A) som er festet til PC-brettet tres inn på stang (4 bilde A) på stativets søyle. Røret skyves inn til det stopper mot
DetaljerProsjektoppgave i FYS-MEK 1110
Prosjektoppgave i FYS-MEK 1110 03.05.2005 Kari Alterskjær Gruppe 1 Prosjektoppgave i FYS-MEK 1110 våren 2005 Hensikten med prosjektoppgaven er å studere Jordas bevegelse rundt sola og beregne bevegelsen
DetaljerVrist. Fotsåle m/ball (hard ball)
Tøyningsøvelser Disse tøyningsøvelsene gir deg en mulighet til å tøye din egen kropp og bedre din funksjonelle bevegelighet i ulike deler av kroppen. Øvelsene som er representert under dekker mer eller
DetaljerKnuter som er mye brukt om bord.
Tauverk «Tau er nyttig tau er morsomt!» Slått tau er surret sammen av tvinnede kordeler. Sprekken mellom kordelene kalles faut. Hver kordel er spunnet sammen av fiber. Fibrene kan være naturlige eller
DetaljerHvordan finne løft Inngang i bobla Effektiv sentrering Ut av bobla
Innhold momenter for termikkflyging: Hvordan finne løft Inngang i bobla Effektiv sentrering Ut av bobla Presentasjonen er laget med hjelp fra ressurser i Os Aeroklubb og Hallingdal Flyklubb. NLF takker!
DetaljerKlubbaften med foredrag 23. februar 2015
Klubbaften med foredrag 23. februar 2015 Først og fremst vil vi takke Thomas Nilsson og Pål Berntsen fra North Sails/ With Marine for stor gjestfrihet og inspirerende foredrag. Vi fulgte som tidligere
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram med Strikk nivå 1 Program 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går).
DetaljerLavterskel regatta-/seilkurs. Mer morro på regatta. Ove Bessesen Team expence Lillesand Seilforening
Lavterskel regatta-/seilkurs Mer morro på regatta Ove Bessesen Team expence Lillesand Seilforening Hvorfor er vi er? Øke det generelle nivået Sikrere seiling Bedre kunne lære av feil Flere som bidrar -
DetaljerNOR Rating REGLER 2015 Klasseregler for kjølbåter (ettskrogsbåter) Del I - administrasjon. Avdeling A Generelle regler
NOR Rating REGLER 2015 Klasseregler for kjølbåter (ettskrogsbåter) Klasseregler for NOR Rating består av: Klasseregler for kjølbåter ORC Club Rating System NOR Rating Måleveiledning basert på IMS 2015
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram med strikk nivå 1 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres
DetaljerTa en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.
Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne
DetaljerKAPPSEILINGSREGLER FOR KITEBOARD
APPENDIKS F KAPPSEILINGSREGLER FOR KITEBOARD Kiteboard baneseilas skal seiles under Kappseilingsreglene slik de er endret ved dette appendiks. Uttrykket båt andre steder i kappseilingsreglene betyr det
DetaljerISAF sikkerhetsforskrift. Kategori 3. Gyldig januar 2010 til desember 2011
ISAF sikkerhetsforskrift Kategori 3 Gyldig januar 2010 til desember 2011 Del 3: strukturelle deler, stabilitet, fastmontert utstyr Her er bare tatt med de krav som er rimelig lett påvirkelig av eier/skipper/mannskap.
DetaljerOPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.
OPPSPENNING AV LERRET tekst og foto An Doan Nguyen Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.no 1. Sørg for at utstyret er lett tilgjengelig. Oppspenningstang,
DetaljerKnestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.
Knestående. Grunnleggende. Knestående kan være teknisk vanskelig, dette fordi kroppsbygningen på den enkelte skytter har større påvirkning en på liggende og stående. Etter som det er så store forskjeller
DetaljerSoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak
SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast og mottak Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast:
Detaljermedemagruppen Bruksanvisning Niga barnestol
medemagruppen Bruksanvisning Niga barnestol Hva er en NIGA stolen? NIGA-stolen er en stol for barn opp til ca. fire år, og utformingen bygger på moderne behandlingsmetoder. Den kan brukes til aktiv sitting,
DetaljerMålebrev. Tore Gaute Mørck Åsgårdstrand Seilforening 20 februar 2017
Målebrev Tore Gaute Mørck Åsgårdstrand Seilforening 20 februar 2017 medlem@seilforeningen.no 1 Innhold Målebrev er påkrevet sier NSF...1 Historikk...2 Hva gjør Sverige og Danmark....3 Prismodell...3 Målesystemets
DetaljerNOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.
Til: Lars Nielsen, Norconsult AS Fra: Nick Pedersen, Norconsult AS Dato: 2014-19-02 Vurdering av vindforhold ved Kjerrberget sørvest SAMMENDRAG Notatet beskriver en kvalitativ vurdering av vindforholdene
DetaljerLitt om rør og rørbehandling. Her er noen regler som vil hjelpe deg å finne den beste plasseringen.
Litt om rør og rørbehandling En av de enkleste og beste måtene å få rørene til å spille bedre, er rett og slett ved å finne rett plassering på munnstykket. Riktig rørplassering kan gjøre en dramatisk forskjell
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram med Strikk nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres
Detaljer- Opplag - Opptak - Utsetting
Veileder for: - Opplag - Opptak - Utsetting Råde, 24.4.2017 Generelle regler for opplag av båter i havna: Båteier må selv sørge for å forsikre båt, motor og deler som er i opplag eller på annen måte befinner
DetaljerMontering enkel dør - venstre & høyre Montering dobbel dør
Les hele veiledningen før du installerer dør S700. Kontroller at produktet ikke er defekt og at pakken er komplett. Dersom du oppdager feil eller mangler, vennligst ta kontakt med din forhandler. Følg
DetaljerNewtons (og hele universets...) lover
Newtons (og hele universets...) lover Kommentarer og referanseoppgaver (2.25, 2.126, 2.136, 2.140, 2.141, B2.7) Newtons 4 lover: (Gravitasjonsloven og Newtons første, andre og tredje lov.) GL: N I: N III:
DetaljerBruker- og vedlikeholdsveiledning
Readable III bladvender Bruker- og vedlikeholdsveiledning Readable III bladvender: Bestillingsnr.: 1151100 - HMS art. nr. 149663 INNHOLDSFORTEGNELSE Readable III bladvender... 1 1. Deler til Readable...
DetaljerResultanten til krefter
KRAFTBEGREPET Resultanten til krefter En kraft er en vektor. Kraften har måltall (størrelse), enhet(n) og retning (horisontalt mot høyre) Kraften virker langs en rett linje, kraftens angrepslinje Punktet
DetaljerØving 2: Krefter. Newtons lover. Dreiemoment.
Lørdagsverksted i fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2007. Veiledning: 15. september kl 12:15 15:00. Øving 2: Krefter. Newtons lover. Dreiemoment. Oppgave 1 a) Du trekker en kloss bortover et friksjonsløst
DetaljerVIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet
A B D C E F VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboosele i bruk. Det anbefales spesielt å
DetaljerINSTRUKSJON OPPSETTING AV TRADISJONELL LAVVO
Gratulerer med din nye tradisjonelle lavvo. Oppsett av denne lavvoen er en enkel og trivelig jobb for 2-5 personer. Dere trenger: Lavvoduk Raier Plugger 20-40 meter tau tau til å binde sammen duken medfølger
DetaljerVIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK
NO VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK Bær barnet sikkert Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboo bæresele i bruk. Det anbefales spesielt å lese forholdsreglene
DetaljerStøvsuger 1600 watt. Bruksanvisning
Støvsuger 1600 watt Bruksanvisning Introduksjon Støvsugerposer er den største utgiftsposten når det gjelder støvsugere. Denne støvsugeren brukes uten støvsugerpose. Luft og støv skilles av en syklon og
DetaljerBygg et Hus. Steg 1: Prøv selv først. Sjekkliste. Introduksjon. Prøv selv
Bygg et Hus Introduksjon I denne leksjonen vil vi se litt på hvordan vi kan få en robot til å bygge et hus for oss. Underveis vil vi lære hvordan vi kan bruke løkker og funksjoner for å gjenta ting som
DetaljerSYKKELTILHENGER. Manual Vennligst oppbevar denne manualen på en trygg plass. Ved videresalg bør den legges ved.
SYKKELTILHENGER Manual Vennligst oppbevar denne manualen på en trygg plass. Ved videresalg bør den legges ved. Produktstørrelse: L136cm x B81cm x H86cm Produktvekt: 8,2Kg Før montering Les nøye gjennom
DetaljerMONTERINGSANVISNING TERMPORTEN
MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN MONTERINGSANVISNING Før du setter i gang. For montering, bruk og vedlikehold av denne porten på en sikker måte, er det flere forutsetninger som må tas. For sikkerheten til
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4
ØSNINGSFORSAG, KAPITTE 4 REVIEW QUESTIONS: 1 va er partialtrykk? En bestemt gass sitt partialtrykk er den delen av det totale atmosfæretrykket som denne gassen utøver. Totaltrykk = summen av alle gassenes
DetaljerSteg 1: Hvordan styre figurer med piltastene
Labyrint Skrevet av: Geir Arne Hjelle Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Programmering Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon I dette spillet vil vi kontrollere en
DetaljerSvingermontering. Montering av svingeren
Svingermontering Dette dokumentet dekker installasjonen av alle 83/200kHz, 50/200kHz og HDI/Downscansvingere som benytter akterspeil/hekk for montering. Innvendig liming i skrog kan benyttes, men ikke
DetaljerUtstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.
Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.
DetaljerKjøreteknikk motocross
Kjøreteknikk motocross Den fritt oversatt fra Motocross Action, hvor motocross / supercrosslegenden Bob Hurricane Hannah og Motocross Action gir deg 10 eksklusive tips som reduserer rundetidene dine og
DetaljerSUBTRAKSJON FRA A TIL Å
SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S - 2 2 Grunnleggende om subtraksjon S - 2 3 Ulike fremgangsmåter S - 2 3.1 Tallene under hverandre
DetaljerØVELSER I FLYSLEP. 1.0 Innledning til øvelsene i flyslep... 3
ØVELSER I FLYSLEP Side: 1 av 22 ØVELSER I FLYSLEP 1.0 Innledning til øvelsene i flyslep... 3 2.0 Grunnleggende trinn I:... 5 F1. Orientering om flyslep... 6 F2. Orientering om avgang og utkopling... 7
Detaljer