Måleveiledning 2017 v

Transkript

1 Måleveiledning 2017 v Innledning Riktig måling av seil og båt er en grunnleggende forutsetning ved kappseiling under NOR Rating. Målene som behøves som grunnlag for beregning av måltall for en båt, betegnes som Obligatoriske mål. Formålet med måleprosessen er å sikre at båter får registrert et fullt og riktig sett av mål slik at målebrev kan utstedes med riktig beregnede måltall. Måleveiledningen beskriver primært hvordan målene bestemmes for den enkelte båt ved direkte fysisk måling. Den gir også veiledning for hvordan noen mål kan erstattes i samsvar med regler for ORC Club, og hvordan en del mål kan estimeres på en enkel måte. Definisjonen av målene og metodene for målingen bygger på ORC International Measurement System (IMS). Ved tvilstilfeller skal gjeldende utgave av IMS legges til grunn. Henvisningene i parentes viser til IMS dokumentet som finnes under: orc.org/rules/ims. Måler Det kreves at personen som måler en båt har autorisasjon fra Norges Seilforbund (NSF). En liste over NSF-autoriserte målere er gitt på NOR Rating hjemmeside: norlys.org/målere. Seilmåler har autorisasjon for måling av seil. Klassemåler har autorisasjon til å måle eller estimere alle mål, bortsett fra å bestemme båtens skrogfil (offset file). Måleren er ansvarlig overfor NSF, NOR Rating og båteieren. Måleren må være objektiv og kan ikke måle sin egen båt eller en båt han/hun har personlig interesse i. Seilmakere og båtleverandører kan måle egne produkter etter avtale med NSF eller NOR Rating. Veiledningen henger nøye sammen med NOR Rating Måleregel. Måler må være kjent med denne. Båteiers ansvar Båteier har ansvar for å fremstille sin båt for måling i klargjort stand og på et sted som er egnet for gjennomføring av målingen. Avhengig av hvor omfattende måling som skal gjennomføres, kan dette innebære å fortøye båten i tilstrekkelig smult vann, eventuelt med slipp og mastekran tilgjengelig, samt å ordne utstyret om bord slik at båten er i måletrim. Båteier avtaler med måler før målingen. Båteier bærer alle omkostninger inkludert godtgjøring til måler. Krav til nøyaktighet Målingen skal utføres nøyaktig og samvittighetsfullt. Alle lengdemål skal måles og noteres i meter med 3 desimaler, bortsett fra seilmål som skal måles og noteres med 2 desimaler. Alle vekter skal måles og noteres i kg med 1 desimal. Med «noteres» menes at målene alltid skal registreres (skrives inn) i dette tallformatet. Det gir ikke nødvendigvis uttrykk for nøyaktigheten som målingen oppnådde. 1

2 Eksempel: En båteier ønsker å veie masten. Kranvekten som benyttes, viser bare hele kg. Masten måles til 122 kg. Måler registrer 122,0 kg, selv om målet ikke var tatt med 0,1 kg nøyaktighet. Noen mål kan være vanskelig å bestemme med en nøyaktighet som svarer til antall desimaler det skal noteres med. Der dette er spesielt viktig, er det gitt en anbefaling under veiledningen for de enkelte båtmålene. Usikkerhetsregelen «Unøyaktighet eller usikkerhet i et mål skal aldri gi en båt et gunstigere måltall («rating») enn hva en nøyaktig måling ville gitt.» Dette medfører at måler skal vurdere nøyaktigheten i målet eller usikkerheten i estimatet og deretter bestemme målene på en slik måte at båten helt sikkert ikke blir begunstiget. Unøyaktighet kan skyldes vind eller urolig vann under målingen, målebånd som strekker seg, uklarhet i definisjon av målepunkt, usikkerhet i opplysninger osv. Eksempel: Måler vil bestemme BAS (bommens høyde over dekkslinjen) og måler 1,165m etter fremgangsmåten fra veiledningen. Fordi loddsnoren fra rekkewiren treffer ved siden av dekkslinjemerket, er lengden litt usikker. Måler vurderer usikkerheten til +/- 5 mm og noterer derfor BAS= 1,170m for å være sikker på at båten ikke får for gunstig måltall. Eksempel: En måler vil bestemme IG (forstagshøyden) mens masten står reist på båten, ved å heise et målebånd opp i genoafallet. Fallet går gjennom en bøyle på masten under riggpunktet som definerer IG. Målebåndet kan ikke heises helt opp. Avstanden mellom toppen av målebåndet og riggpunktet anslås til «rundt 7-8 cm, kanskje litt mer, men sikkert ikke mer enn 10 cm». Måler benytter 100mm i beregningen av IG for at båten ikke skal få for gunstig måltall. Eksempel: Måler vil registrere propelldiameteren for en båt som ikke tas opp av vannet. Eieren er sikker på at båten har fast propell, men usikker på diameteren og mener det skal være enten 14 tommer eller 15 tommer. Måler registrerer PRD=0,356m (14 tommer) for å være på den sikre siden. Huskeregel: «Raskest mulig båt innenfor usikkerheten». Generelt gjelder at ved usikkerhet i lengdemål for rigg og seil, skal den største verdien innenfor usikkerheten velges. Ved veiing skal den minste verdien velges. For mål på propellinstallasjon skal minste verdi velges. For diameter på mast skal minste verdi velges. For fribordsmål skal største mål velges og vannets tetthet skal registreres med den laveste verdien innenfor usikkerheten. Supplerende måling Ofte er det aktuelt å måle bare noen få av de Obligatoriske målene, slik som når det oppdages at et mål avviker fra hva som tidligere er registrert eller hvis et seil byttes ut. De nødvendige, supplerende målingene utføres og registreres slik veiledningen beskriver. Estimerte mål NOR Rating aksepterer mål som ikke er innhentet ved fysisk måling direkte på den enkelte båt. Slike mål benevnes estimerte mål. 2

3 Mål kan tas fra ORC s database eller søsterbåter i NOR Ratings database. Slike estimerte mål vil som oftest være jevngode med mål fra direkte fysisk måling på den aktuelle båten. Det må verifiseres at båtene er like. Under betegnelsen ORC Club, har ORC tilrettelagt noen forenklinger der paramtre erstattes av beregninger i VPP. I Nor Rating måles aldri båtens stabilitet, men benytter alltid VCGe (Estimert tyngdepunkt). Andre ORC Club forenklinger kan fritt velges. NOR Rating har tilrettelagt for at en del mål kan estimeres av måler etter enkle regler. Dette gjelder noen mål i rigg og for propellinstallasjon som vanskelig kan tas når riggen er oppreist eller båten ligge på vannet. Dessuten gjelder det enkelte parametere som har liten innvirkning på måltallet. Disse forenklingene kan fritt velges. Forenklingene tilrettelagt av NOR Rating er merket med «Estimering» i veiledningen. I de aller fleste tilfellene vil de påvirke måltallet med mindre enn 0,1%. NOR Rating aksepterer at mål blir estimert på grunnlag av informasjon fra tegning, fotografi, konstruktørens opplysninger, salgsprospekt, brosjyre eller lignende. Slik estimering av mål er aktuell i spesielle tilfeller der fysisk måling ikke ønskes eller ikke kan bli utført. Måler må vurdere usikkerheten og bestemmer målene i samsvar med usikkerhetsregelen. Båter med slike estimerte mål vil vanligvis få et litt mindre gunstig måltall enn en nøyaktig målt båt. Måler bør gjøre båteier oppmerksom på dette. Båter med estimerte mål noteres som «forenklet måling» i NOR Ratings database. Parametre kan enten måles eller estimeres. Seil måles alltid, mens stabilitet alltid blir estimert. Skrogfil blir også nesten alltid estimert (mål tatt fra søsterbåt). Alle parametre kan måles nøyaktig, men for mange parametre er det godt nok å velge estimering. Klassebåter og båter med annet målebrev Klassebåter (WS (ISAF) eller NSF) vil som regel ha søsterbåter i NOR Ratings database med alle Obligatoriske mål allerede registrert. Alle WS/NSF klassebåter får samme standard målebrev. Måler må forsikre seg om at båten er i overensstemmelse med alle aktuelle regler i klasseregelen og kan ta 3

4 stikkprøver for å verifisere dette. Klassebåter med avvik fra standard for klassen måles på vanlig måte. For båter med målebrev fra en annen måleregel, må måler finne hvilke mål som mangler og om dataene faktisk kommer fra en direkte fysisk måling. Det må også sjekkes at målene i målebrevet er definert på samme måte som i NOR Rating. Deretter foretas nødvendig supplerende måling. Merk at målebrev fra ORC Club, SRSv og IRC (Endorsed) kan være basert på estimerte mål og kan inneholde feil eller unøyaktigheter. Fra og med 2016 er nye, internasjonale koder for seil, rigg og skrog tatt i bruk, også i NOR Rating. En «oversettelses-tabell» til Universal Measurement System (UMS) for seil er tatt inn bakerst i veiledningen. Måling av uvanlige båter Noen båter faller utenfor NOR Rating Måleveiledning. Dette gjelder blant annet båter med kjøl og ballast-arrangement som det ikke er tatt hensyn til i skrogfilen. Slike båter kan kappseile under NOR Rating Måleregel etter vurdering. Måler må konferere med NOR Rating. Båtene måles i hht. NOR Rating Måleveiledning supplert med mål basert på IMS. (C2 C6, G3). Praktiske forhold ved måling: Ved måling kan det være behov for: Metermål, 2m Målebånd 20m 2 loddsnorer med blylodd Kikkert Vaterpass Krumpasser / Skyvelær Kalkulator Målemerke for seil Vannfast tusj Skrivesaker Måleskjema Elektronisk rapporteringsverktøy Vinkelmåler, transportør, gradskive, vinkelhake 45grader. Kamera (mobiltelefon) En prosedyre for båtforhandler ved salg av ny båt er tatt inn bakerst i veiledningen. Registrering: Måler sender målene til NOR Rating ved hjelp av det elektroniske måleregisteringsverktøyet (elektronisk måleskjema) som ligger på: adm.seiling.org. Under arbeid ved båten kan det være praktisk å notere på en papirutskrift av måleskjemaet. 4

5 De enkelte båtmålene Skrog, kjøl og ror Alder (A2.2) Byggeåret for båten som måles må fastsettes best mulig for å få korrekt aldersfradrag i måltallet dersom seriedato (A 2.3) ikke er kjent. Seriedato (A2.3) Dato for når den første båten av typen ble bygget. Må være eldre enn Alder. Legges til grunn for beregning av aldersfradraget. Maksimalt fradrag oppnås etter 15 år. Skrogmål skrogfil (B3) Skrog måles etter en gitt prosedyre (IMS Part B) med spesielt verktøy (laser skanner) og målene registreres i en datafil i et ORC-definert format (OFF-file). Måling av skrog og etablering av skrogfil faller utenfor målers autorisasjon. Estimering: For å kunne identifisere båttypen og dens kjøl/ror konfigurasjon, må måler forelegges dokumentasjon som angir dette. Disse opplysningene gir grunnlag for målebrevet og valg av skrogfil. Vær oppmerksom på at mange båter er produsert og solgt med forskjellige kjøl-alternativ, svarende til forskjellige skrogfiler. (Også ulike rigg-varianter knyttet til ulike kjølalternativ kan forekomme. ) NOR Rating / ORC forvalter skrogfiler for alle vanlige båter. Vanligvis kan båter som har like skrog, benytte samme skrogfil. Hvis NOR Rating ikke kan fremskaffe skrogfilen til en båt som skal måles, vil ORC kunne konstruere en skrogfil basert på informasjon i sin database. Under usikkerhetsregelen vil en estimert skrogfil bli laget «konservartivt» for å sikre at båten ikke blir begunstiget mht. måltall. (Usikkerhetsregelen.) En direkte fysisk måling vil alltid gi mest nøyaktig måltall. Deplasement Den nødvendige informasjonen om båtens deplasement bestemmes ved fribordsmåling. Båten skal være i måletrim. Se nedenfor. Fribordsmåling forutsetter at en fysisk målt skrogfil foreligger. Målingen må skje i en smul havn helt uten bølger og vind. 5

6 Estimering: Som alternativ til fribordsmåling kan båtvekten DSPW (B6.11) bestemmes ved veiing eller på annen måte og angis direkte. Båten skal være i måletrim. Se nedenfor. Det må tilstrebes å bestemme vekten med feil som er mindre enn 1% av båtvekten. Lavest mulig vekt innenfor usikkerheten skal oppgis i samsvar med usikkerhetsregelen. FFM Fribord foran (B5.3) Gjennomsnitt av fribord på begge sider fra vannflaten til dekkslinjen i et punkt definert med SFFP i skrogfilen. SFFP er avstanden fra baugen (definert ved LOA) til målepunktet. Vanligvis vil dette ligge rundt 0,5m aktenfor baugen. En nøyaktighet ned mot +/- 1 mm må tilstrebes. FAM Fribord akter (B5.4) Gjennomsnitt av fribord på begge sider fra vannflaten til dekkslinjen i et punkt definert med SAFP i skrogfilen. SAFP er avstanden fra baugen (definert ved LOA) til målepunktet. Vanligvis vil dette ligge der dekkslinjen skjærer akterspeilet. En nøyaktighet ned mot +/- 1 mm må tilstrebes. SG Vannets tetthet (B5.5) Å finne deplasement ved en fribordsmåling er avhengig av en god bestemmelse av vannets tetthet. Tettheten kan variere lokalt, så den må måles på stedet der båten måles, ideelt 0,3m under vannoverflaten, ved hjelp av et egnet måleinstrument. Dette kan være et hydrometer (oechslevekt) med skala fra 0,990 (ferskvann) til 1,035 (saltvann). Det må tilstrebes en nøyaktighet på +/- 0,1%. Lavest mulig tetthet innenfor usikkerheten skal registreres i samsvar med usikkerhetsregelen. DSPW Båtvekt (B6.11) Ved veiing: Sjekk om kranvekten (målecellen) er kalibrert og nøyaktig i det aktuelle måleområdet. En målecelle vil vanligvis vise 0,1% eller mindre feil. Dette er mer enn tilstrekkelig nøyaktig. Det bør være lite vind under veiing. Måletrim (B4) Måletrim innebærer generelt at alt løst utstyr er tatt ut. Full spesifikasjon av måletrim er gitt i IMS B4. For båter med LOA> 24 m gjelder egne regler. Måler gjennomgår båten og verifiserer at den er i måletrim. Måletrim forutsetter at følgende ikke er om bord: Væske ansamlet i skrog eller tanker. (Drivstoff og motorolje kan beregnes og kompenseres for.) Seil, inkludert storm- og hardvindsseil. 6

7 Skjøter og trimliner med tilhørende blokker. Vinsjhåndtak. Løpende rigg som ikke er tredd i mast eller bom Bærbart sikkerhetsutstyr, brannslukningsapparater og flåte Sengetøy Løst bysseutstyr som kokekar, tallerkener, bestikk osv. Gassflasker Matvarer Verktøy og reservedeler Personlig utstyr, bøker, løst navigasjonsutstyr Anker, ankertau og annet ankringsutstyr Fortøyningsmateriell Måletrim tillater at følgende kan være om bord: Intern ballast for båttypen Batterier Fast inventar, luker og dørk/dørkbord Fast motor, vannrør og elektrisk opplegg Utenbordsmotor når dette er båtens hovedmotor og tas med ved kappseiling. Mast, storseilsbom, bomvang med utstyr, spinnakerbom(er) og/eller spristake, baugspyd. Stående rigg. Fall og annen løpende rigg som er tredd i masten, uthal og reveliner tredd i storseilsbommen. Ror rorkult/ratt slik dette benyttes under regatta. Kjøl og finner Fastmontert elektronisk utstyr, lanterner og antenner Hydraulisk utstyr Pulpit, pushpit, rekketau og støtter. Madrasser, fast installert bord, dører Komfyr/kokeplater, ovner og annet elektrisk utstyr Skrogkonstruksjon (B7.1) (kompakt/kjernet/lett/karbon). Bruk kjernet dersom det er kjent at skroget er i sandwichkonstruksjon (vanligvis Divinycell- skum eller balsa-tre). Bruk kompakt dersom det er sikkert at skroget ikke har sandwich-konstruksjon. Bruk kjernet dersom konstruksjonen er ukjent, men kan antas å ikke være bygget med eksotiske fiber. Aramid skrogmateriale (B7.2) Det finnes båter som har en bikube-lignende kjernekonstruksjon i aramid-fiber. Dette må i så fall angis. Rorkonstruksjon (B7.3) Om båten har roraksel eller rorfinne i karbon må det angis. Målet har vanligvis liten betydning for beregning av måltallet. Innredet forpigg (B7.4) Dette vil vanligvis være Ja for Klubbåter og Nei for Regattabåter. Har vanligvis liten påvirkning på måltallet. 7

8 Lette rekke-tau/-støtter (B7.5) Målet har vanligvis liten betydning for beregning av måltallet. ORC kategori (IMS Appendix 1) Måler skal bestemme om båten tilfredsstiller kravene til kategorien Klubbåt. Kravene er gitt nedenfor. NOR Rating har tatt inn denne bestemmelsen: Båter fra før 2000, som i sin tid ble laget med henblikk på både tur og regatta (cruiser/racer), og som har opprettholdt sine kvaliteter for turbruk, kan regnes som klubbåt, selv om de ikke fullt ut oppfyller kravene. Videre gjelder: Det er lov å avvike fra kravene med rimelige tiltak for å ta vare på inventaret under regatta. I vinterhalvåret oktober mars, kan båter seiles uten puter, uten at måltallet endres. Det blir en forskjell i måltall ved bruk av de to ulike kategoriene, men denne forskjellen er liten. Krav til Klubbåt: Definisjon: AL (accomodation length ) = den minste av LOA og 3.25 x MB. AL måles i meter. For de fleste nyere båter er AL = LOA. (LOA= Skrogets fulle lengde MB= Maksimal bredde). Ståhøyde AL< 8.6m Ståhøyde =1,40m 8.6m < AL< 14,4m Ståhøyde= 1,5+ (0,1656 x (AL-8.5)) (alle tall i meter) 14,4m < AL Ståhøyde = 1,90m Køyer Minimum antall køyer med madrasser, minimum 1,9m lange og 0,6m brede på minst ett sted: AL 7,9 2 8,0 AL 8,9 3 9,0 AL 10,6 4 10,7 AL 12,7 5 12,8 AL 14,9 6 15,0 AL 17,0 7 17,1 AL 19,1 8 Salong Bord: Fast eller hengslet fra skott Areal = 0,11 x min. antall køyer (tall i m2) Sitteplasser: Svarende til antall køyer Bysse Plassert utenom soveområdet og skal ha: Opphengt kokeplater/ovn med beskyttelser 8

9 Kum med permanent vannkran og avløp Faste skap for bysseutstyr Faste skap for matvarer, Volum= 0,06 x min. antall køyer (tall i m3) Toalett Avlukket med fast dør Permanent installert med vannpumpe Vaskeservant med vannkran/pumpe og avløp Utstyret skal kunne brukes under seilas Ferskvann Båter AL> 8,5m skal ha permanent installert ferskvannsystem. Kapasitet: (5 x AL-30) x min. antall køyer Diesel Båter med innenbords dieselmotor, skal ha fast installert dieseltak med kapasitet: AL < 8.5m 20 liter AL > 8,5m (20 x AL) 150 (tall i liter) Andre bestemmelser Det skal være avsatt passende plass for kart og navigasjonsutstyr Dørken skal gi grei adgang til køyer, bysse, toalett, navigasjonsområde og skap Stuerom for personlig utstyr: 0,04 x min. antall køyer (tall i m3) Tilstrekkelig rom til å henge opp klær Uvanlige båter (C2 C6, G3) Båter som har kjøl eller ror-konstruksjoner som gjør at de faller utenfor måleveiledningen må måles i ihht. IMS. Det gjelder blant annet: Kjøl / Ror o.a. Centerboard Twin Rudders Bilgeboard Trim tab Dynamic Stability System Mizzen IMS referanse C2 C3 C4 C5 C6 G3 9

10 Propell Det er ikke mulig å måle båten nøyaktig uten at den settes på land slik at propell og tilhørende utstyr blir målt. Men i de fleste tilfeller vil et estimat være tilfredsstillende. Særlig for båter med seildrev gir estimering etter denne veiledningen et nøyaktig resultat. Propell-type (D1, D2) (Ingen/Fast/ folde/fjærende). Båteieren vil vanligvis vite hvilken type propell som er montert. Bruk folde 2 blad dersom type er ukjent. Foldepropell og fløypropell (fjærende) og propeller som på andre måter ikke har faste blad, er i samme kategori. Med 3 blader menes 3 blader eller fler. Fast Folde Fløyende Propell-installasjon (D3). Undersøk om båten har seildrev, åpen skrå aksling, skjult aksling eller propell i utsparing i kjøl/ror. Seildrev Åpen aksling Skjult aksling I utsparing Ved seildrev skal drevtype registreres. Det finnes disse mulighetene: Volvo modell før 2004 (110S, 120S) Volvo modell fra 2004 og nyere (130S, 150S) Yanmar SD40 Yanmar SD50 Buch Dersom drevet er av et annet merke eller ukjent, settes som default Volvo - modell før

11 Propellmål (D4) Dersom propellen står på seildrev, skal måles: PRD -Propelldiameter. Diameteren til sirkelen som ytter-spissene danner (D4.1). ST5 - Avstand fra propellaksling-senter til skroget. (Forkant av drevet, vinkelrett på akslingen) (D4.13) EDL - Avstand fra propellen til kjøl, kjølfinne eller noe tilsvarende (D.4.8). De øvrige propellmålene, dvs. ST1, ST2, ST3, ST4, måles ihht IMS. Disse målene er allerede registrert med målte verdier i VPP, forutsatt at korrekt drevmodell blir registrert. Se også «Estimering av propellmål» nedenfor. Dersom propellen står på åpen aksling, skal måles (se figur): PRD - Propelldiameter. Diameteren til sirkelen som ytter-spissene danner. PHD - Propellboss diameter. PSA - Akselvinkel. Aksling i forhold til skroglinje 0,15 m fra symmetrilinjen, halvveis langs akslingen. PSD - Akslingens diameter. ESL - Aksellengde. Fra propell til der akslingen skjærer skroget. De øvrige målene, dvs. PHL, ST1, ST2, ST3, ST4, ST5, måles i hht IMS. Disse målene påvirker måltallet lite og kan utelates ved estimering. Se også «Estimering av propellmål» nedenfor. Tips til måling av Akselvinkelen: Ta bilde av installasjonen på litt avstand og mål deretter med gradskive på bildet. Om nødvendig, merk «buttock line» med kritt eller lignende på skroget. Dersom propellen står på skjult aksling skal måles: PRD, PHD, og ESL ihht. IMS. Dersom propellen står i utsparing, skal måles: PRD, APH, APT og APB ihht. IMS. Se også «Estimering av propellmål» nedenfor. 11

12 Estimering: Seildrev Dersom propellinnretningen ikke kan måles, f.eks. fordi båten ikke tas ut av vannet, kan målene for seildrevinstallasjon estimeres etter disse reglene: Dersom installasjonen er foldepropell på seildrev, settes propelldiameteren PRD blank. Parameteren ST5 settes til 0,250m. EDL settes til 1,000m. Dersom installasjonen er fast propell på seildrev og propelldiameteren er kjent, angis PRD. Videre settes ST5=0,250m og EDL=1,000m som ovenfor. Alle installasjoner Dersom reglene ovenfor ikke kan anvendes, kan propellmålene erstattes av PIPA-verdi gitt i tabell nedenfor. (PIPA er en parameter som gir et samlet uttrykk for propellinstallasjonens motstand i vannet.) Propell på seildrev: Båtvekt Folde/ fløyende Fast 2 blad Fast 3 blad < 3 tonn 0,0030 0,0135 0, tonn 0,0031 0,0151 0, tonn 0,0032 0,0167 0,0199 > 10 tonn 0,0034 0,0201 0,0240 Propell på åpen aksling : Båtvekt Folde/ fløyende Fast 2 blad Fast 3 blad < 3 tonn 0,0027 0,0144 0, tonn 0,0038 0,0164 0, tonn 0,0054 0,0181 0,0213 > 10 tonn 0,0087 0,0224 0,0263 Propell på skjult aksling: Båtvekt Folde/ fløyende Fast 2 blad Fast 3 blad < 3 tonn 0,0007 0,0065 0, tonn 0,0009 0,0072 0, tonn 0,0016 0,0080 0,0096 > 10 tonn 0,0026 0,0096 0,0116 Propell i utsparing: Båtvekt Alle propeller < 3 tonn 0, tonn 0, tonn 0,0086 > 10 tonn 0,

13 Rigg Dekkslinjen Ved måling av rigg (og fribord) er det behov for å bestemme dekkslinjen. Den defineres som linjen langs relingen der dekk møter skrogets ytterside ved 45 graders vinkel. Illustrasjonen nedenfor viser punkter (*) langs dekkslinjen ved ulike konstruksjoner. Bruk et vaterpass og vinkelmåler/vinkelhake og tegn dekkslinjen med blyant direkte på skroget på de aktuelle målepunktene. 13

14 BAS Bommens høyde over dekkslinjen. (F3.4) Høyde over dekkslinjen fra bommens overside ved mastens akterside. Det kan lønne seg å måle BAS før de andre riggmålene. Praktisk måling: 1. Strekk en lett line tvers over båten mellom rekketauene på begge sider. Linen skal berøre mastens forkant. (rød linje i figuren). Hold linen stramt ved hjelp av lodd som henger i hver ende. 2. Mål avstanden fra linen til dekkslinjen på begge sider (X, Y) (rød pil i figuren). 3. Mål avstanden fra linens berøringspunkt på masten til øvre kant av begrensingsmerket (Z). 4. Regn ut: BAS= Z + (X+Y)/2 14

15 Måling i mast Skal riggen måles nøyaktig, må masten tas ned. Men riggen kan estimeres med godt resultat med masten stående opprigget og uten å måtte entre masten. Størrelsene IG og ISP og P kan beregnes ved bruk av målebånd som heises opp med et passende fall. Bruk kikkert. Øvrige mål som er vanskelige å nå, kan erstattes av verdier slik det er anvist nedenfor. P Storseil heisehøyde (F2.1) P skal måles langs masten mellom mastens to begrensningsmerker. Det måles på mastens akterside mellom nedre kant av øvre merke og øvre kant av nedre merke. Øvre kant av nedre merke skal flukte med bommens overside når denne er vannrett. Alle trimmuligheter utnyttes for å måle med minst mulig mastekrumming. Legg eventuelt til, dersom masten er sterkt krummet. P er et viktig mål, det må tilstrebes å måle P på nærmeste cm. 15

16 IG Forstagshøyden (F3.1) Avstand mellom punktet der forstaget treffer framsiden av mastens overflate og ned til dekkslinjen ved mastefoten. Mål gjerne ned til begrensningsmerket og legg til BAS. Øvre målepunkt kalles riggpunkt «rigging point». 16

17 ISP Spinnaker heisehøyde (F3.2) Mål fra spinnakerfallets skjæringspunkt med mastens forkant når fallet trekkes ut horisontalt, og ned til dekkslinjen ved mastefoten. (Benytt største ISP-mål hvis valg mellom fler.) 17

18 MDT1 Mast maks tverrmål på tvers (F4.1) Bruk målepasser og tilstreb mm nøyaktighet MDL1 Mast maks tverrmål på langs (F4.2) Bruk målepasser og tilstreb mm nøyaktighet MDT2 Mast min tverrmål på tvers (F4.3) Minimumsmål nær mastetoppen Estimering: Sjekk om masten er kont. For kont mast settes MDT2 = 0,70 x MDT1. Ellers benyttes MDT2 = MDT1 MDL2 Mast min tverrmål på langs (F4.4) Minimumsmål nær mastetoppen Estimering: Sjekk om masten er kont. For kont mast settes MDL2= 0,60 x MDL1. Ellers benyttes MDL2 = MDL1 TL Mastekon lengde (F4.5) Lengden av mastekonen, dvs. mastens avsmalnende del, måles. Ved aluminiumsmast vil mastekonen ofte vise seg ved en sveisesøm i mastens forkant. Estimering: VPP har en beregningsmetode som kan benyttes for lengden av mastekonen dersom mål ikke oppgis. Målet har liten innvirkning på båtens måltall. MW Mastevidde (F4.6) Mastens minimum tverrmål på langs tatt mellom forstagets innfestning og nederste salingshorn. Estimering: MW= MDL1. Dette er riktig i nesten alle tilfeller for aluminiumsmast. Avvik har liten betydning for måltallet. GO (F4.7) Avstand mellom festepunkt for forstag i forstag-utrigger («utstikker») i masten og mastens akterkant. For brøkdelsriggede båter avviker målet vanligvis ubetydelig fra mastetykkelsen på stedet. Estimering: GO=MDL1 såfremt det ikke er «utstikker» på feste til forstaget. Hvis der er utstikker, settes GO=MDL1+0,025m 18

19 E Storseil bom (F5.1) Lengde mellom aktre overflate på masten i bomhøyde og begrensingsmerket på bommen. BD Vertikal bom diameter (F5.2) Estimering: VPP foretar beregning dersom mål ikke oppgis. 19

20 J Mast til forstag (F6.1) Dette er fortriangelets grunnlinje. Prinsipielt målt fra mastens forside i horisontal linje til punktet der forstaget skjærer dekk (dekkslinjen). Dersom mastens posisjon kan justeres, skal masten være i aktre posisjon. Se illustrasjon for praktisk målemetode ved hjelpe av spinnakerbom og libelle. SFJ Bauglengde (F6.2) Avstand mellom fra forstagets innfestning i dekk til skrogets fremste baugpunkt. (LOA). Måles i retning fra forstag til baug; kan være et negativt tall. Estimering: Målet har liten betydning på moderne båter og kan der settes til =0. På «Klassiske båter» hvor målet er stort, må det oppgis. 20

21 FSP Forstagsprofil-tykkelse på langs (F6.5) Forstagspofilens tykkelse måles i båtens lengderetning, vinkelrett på forstaget. Måles best med skyvelær. Målet har vanligvis liten betydning for beregning av måltall. Estimering: VPP bestemmer dette målet dersom kun informasjonen (foil/ikke foil) oppgis. SPL Spinnaker bom lengde (F7.1) Spinnakerbommens lengde finnes ved at den svinges ut tverrskips og henges horisontalt. Det måles da fra mastens senterlinje til bommens ytterpunkt mens bommen er i strekk utover fra masten. TPS Halsepunkt spinnaker (F7.2) Avstand fra mastens forside der den skjære dekk eller hyttetak og frem til festepunktet for asymmetrisk spinnaker eller flygende forseil. 21

22 Svingbart baugspyd (F7.3) (ja/nei). Må registreres med Ja dersom det finnes. Veiing av mast For å bestemme mastens vekt og tyngdepunkt, må den tas ned. All stående rigg inkludert strekkfisker og fast maste-utrustning slik som antenner ol., skal veies sammen med masten. Også justerbart aktestag og lensetakler kan tas med. All løpende rigg for øvrig skal tas bort. Justerbart utstyr skal generelt være i sine normale, nedre posisjoner. Målene som skal bestemmes er MWT og MCG. Se nedenfor. Master kan veie mellom 25 kg og 250 kg eller mer. En nøyaktighet på 1% bør tilstrebes. MWT Mastevekt (F8.1) Masten legges på to bukker plassert under hvert sitt av mastens to begrensningsmerker (P). Vekten måles i ett punkt av gangen mens det andre punktet hviler på bukken. (W1 i fot-enden og W2 i toppen.) Deretter legges vektene sammen. MWT= W1 + W2. MCG Mast tyngdepunkt (F8.2) Tyngdepunktets posisjon er definert som avstanden fra mastens nedre begrensingsmerke til tyngdepunktet. MCG kan regnes ut etter at W1 og mastevekten MWT er bestemt og P er kjent, med formelen: MCG = (W1 x P)/MWT Estimering: I stedet for veiing av mast, kan VPP beregning benyttes. Denne baserer seg på rigg-målene, samt informasjonen som gis angående Aluminium/Carbon, Fiber i stående rigg og Storseilrull i masten. 22

23 (IMS 9.7). VPP beregner som oftest betydelig lavere vekt for karbonmaster enn reel vekt. Beregningen for aluminiums-master er vanligvis nær korrekt. Strutstag (F9.1) ( ja/nei) Vanlig på IOR-båter og båter med tremast. Indre forstag (F 9.2) (ja/nei) Stagspenning regulering (F9.3) Justerbar (akter/ foran/ både akter og foran/ ikke justerbar). Salingshorn (F9.4) (Antall par). Lensetakler (F9.5) (Antall par). Mastekon med utsparing (F 9.6) (Ja/nei). Spesiell konstruksjon som blant annet finnes på en del IOR-båter. Karbonmast (F9.7a) (ja/nei). Se Mastevekt (F8.2) over. Fiberrigg (F9.7b) (ja/nei) Stag og vant i aramidfiber eller lignende Rullemast (F9.7c) (ja/nei) Mast for innrulling av storseilet i masten. Vindprofiler i stående rigg (F9.9) (ja/nei). Ja dersom båten har ustaget mast, dvs mast uten vant og stag. Hekkstag (F 9.10) (ja/nei) Nei dersom båten er helt uten akterstag. Ikke-manuell kraft (F9.11) (skjøter/rigg/begge/ingen). Elektrisk eller hydraulisk kraft på skjøter, stag, mastefot eller lignende, til bruk under seiling. 23

24 Seil Hvilke mål som skal tas av seil fremgår av figurene i de etterfølgende avsnittene. Seil måles i henhold til standard WS(ISAF) -metode, som finnes i WS(ISAF) ERS Part 2, Sec. G. Målepunktene er definert slik: Halshjørnet og skjøtehjørnet er krysningspunktet i forlengelseslinjen til de to tilhørende likene. Fallhjørnet er skjæringspunktet for linje fra seilets øverste punkt vinkelrett på forliket og forliket. For spinnakere bestemmes fallhjørnet av krysningspunktet mellom de to tilhørende likene. Stropper og liknende regnes ikke som en del av seilet i denne sammenhengen. Seilhjørnene definert på denne måten brukes som utgangspunkt for måling av lengder og når seilene brettes for å finne midtpunkter. Aktre fallhjørne i storseil skal ikke benyttes for disse formålene. (Derimot skal aktre fallhjørne benyttes for å finne topp-bredden til storseilet.) Lengden mellom to punkter måles alltid langs den rette linjen mellom punktene og ikke langs et lik. Halshjørne Skjøtehjørne Fallhjørne 24

25 Storseil (G2.1) Skjøtehjørne: Krysningspunkt mellom akterlik og underlik Halshjørne: Krysningspunkt mellom forlik (mastelik) og underlik Fallhjørnet: Krysningspunkt vinkelrett på forliket fra seilets øverste punkt Aktre fallhjørne: Krysningspunktet mellom forlengelsen av akterliket (fra nedenfor 7/8 målet) og linjen vinkelrett på forliket (masteliket) som går gjennom seilets øverste punkt. Avstanden mellom de to fallhjørnene definerer topp-bredden MHB. Faller et breddemål mellom to spiler legges konkaviteten til bredden. Bredden = AB + AC 25

26 Seilet foldes slik at busen ikke gir for krumt lik: 26

27 Disse skal måles: MHB Storseil Topp bredde (G2.1) «Flyndre». MUW Storseil 7/8 bredde (G2.1) MTW Storseil 3/4 bredde (G2.1) MHW Storseil 1/2 bredde (G2.1) MQW Storseil 1/4 bredde (G2.1) 27

28 Forseil (G 4.1) Skjøtehjørne: Krysningspunkt mellom akterlik og underlik Halshjørne: Krysningspunkt mellom forlik og underlik Fallhjørnet: Vinkelrett på forliket fra seilets øverste punkt Sjekk at forseil har midtbredde mindre enn 0.75 x underliket Sjekk at avstanden fra forlikets midtpunkt til underlikets midtpunkt er mindre enn 55% av underliket. Registrer om seilet skal benyttes flygende Noter om seilet har spiler. Disse skal måles: HHB Forseil Topp bredde (G4.1) HUW Forseil 7/8 bredde (G4.1) HTW Forseil 3/4 bredde (G4.1) HHW Forseil 1/2 bredde (G4.1) HQW Forseil 1/4 bredde (G4.1) HLU Forseil forlik (G4.1) HLP Forseil diagonal (G4.1) 28

29 Spinnakere (G6.4) (G 6.5) Alle seilhjørner er definert som skjæringspunktet mellom forlengelsen av de tilstøtende likene. Sjekk at spinnakere har midtbredde større eller lik 0.75 x underliket. Sjekk at sidelik i symmetrisk spinnaker ikke har mer enn 2% forskjell i lengde Sjekk at sidelik i asymmetrisk spinnaker har mer enn 5% forskjell i lengde Disse skal måles: SHW Symm. Spinnaker midtbredde (G6.4) SFL Symm. Spinnaker underlikt (G6.4) SLU Symm. Spinnaker sidelik 1 (G6.4) SLE Symm. Spinnaker sidelik 2 (G6.4) SHW SFL SLU SLE Asymm. Spinnaker midtbredde (G6.5) Asymm. Spinnaker underlik (G6.5) Asymm. Spinnaker forlik (G6.5) Asymm. Spinnaker akterlik (G6.5) 29

30 UMS-koder for seil brukt I NOR Rating klasseregler. Med referanse til definisjoner i IMS og sammenholdt med eldre koder. NOR Rating betegnelse IMS betegnelse UMS IMS Ref. IMS utgått LYS utgått IRC utgått Storseil Storseil 1/4 bredde Mainsail Quarter Width MQW G 2.1 MGL MQW Storseil 1/2 bredde Mainsail Half Width MHW G 2.1 MGM MHW MHW Storseil 3/4 bredde Mainsail Three Quarter Width MTW G 2.1 MGU MTQW MTW Storseil 7/8 bredde Mainsail Upper Width MUW G 2.1 MGT MUW MUW Storseil topp bredde Mainsail Top Width MHB G 2.1 HB MTW Forseil Forseil forlik Headsail Luff Length HLU G 4.1 JL JLU LL (HLU) Forseil 1/4 bredde Headsail Quarter Width HQW G 4.1 JGL JQW Forseil 1/2 bredde Headsail Half Width HHW G 4.1 JGM JHW HHW Forseil 3/4 bredde Headsail Three Quarter Width HTW G 4.1 JGU JTQW HTW Forseil 7/8 bredde Headsail Upper Width HUW G 4.1 JGT JUW HUW Forseil topp bredde Headsail Top Width HHB G 4.1 JH JTW Forseil diagonal Headsail Luff Perpendicular HLP G 4.1 LPG JLP LP Spinnaker Symmetrisk Symm. Spinn. sidelik 1 Spinnaker Luff Length SLU G 6.4 SL (SLU) SL SLU Symm. Spinn. sidelik 2 Spinnaker Leech Length SLE G 6.4 SL (SLE) SL SLE Symm. Spinn. underlik Spinnaker Foot Length SFL G 6.4 SF SF SF Symm. Spinn. midtbredde Spinnaker Half Width SHW G 6.4 SMG SHW SHW Spinnaker Asymm. Asymm. Spinn. forlik Spinnaker Luff Length SLU G 6.5 ASLU ASLU Asymm. Spinn. akterlik Spinnaker Leech Length SLE G 6.5 ASLE ASLE Asymm. Spinn. underlik Spinnaker Foot Length SFL G 6.5 ASF ASF Asymm. Spinn. midtbredde Spinnaker Half Width SHW G 6.5 AMG ASHW Mesanseil Mesanseil 1/4 bredde Mizzen Quarter Width MQWY G 3 MGLY MQWY Mesanseil 1/2 bredde Mizzen Half Width MHWY G 3 MGMY MHWY Mesanseil 3/4 bredde Mizzen Three Quarter Width MTWY G 3 MGUY MTQWY Mesanseil 7/8 bredde Mizzen Upper Width MUWY G 3 MGTY MUWY Mesanseil toppbredde Mizzen Top Width MHBY G 3 HBY MTWY 30

31 Prosedyre for båtforhandler Følgende prosedyre gjelder for nye båter fra norsk importør som ønsker målebrev for båttypen: 1. Importør sender all nødvendig båtdokumentasjon til NOR Rating for å få registrert båttypen i NOR Rating database. 2. NOR Rating registrerer båttypen med tilhørende datasett når alle nødvendige mål er verifisert. NOR Rating informerer importøren om dette når omkostningene er betalt. 3. Når ny båt av denne typen blir solgt, registrerer importøren båten med seilnummer hos NSF. Importøren rapporterer så til NOR Rating hvilken båttype som er solgt, hvem den nye eieren er og hvilket seilnummer den har fått. 4. Seilene måles og registreres, enten av importøren dersom hun/han har autorisasjon for dette, eller av en NSF-autorisert måler. 5. NOR Rating utsteder målebrev til eieren etter å ha sjekket at seilene er registrert, at dokumentasjon som bekrefter båtkjøpet er mottatt og at avgift for målebrevet er betalt. 31