Illustrerte Seil- & Riggtrim - ISBN (PDF for Mac, iphone, ipad) ISBN (Papirutgave)

Transkript

1

2 Introduksjon Velkommen til denne elektroniske utgaven av min bok Illustrerte Seil- & Riggtrim som til nå har blitt oversatt til 18 språk. Du finner mer informasjon om både e-bøker og papirutgaver av mine bøker på: Lykke til! Ivar Dedekam Illustrerte Seil- & Riggtrim - ISBN (PDF for Mac, iphone, ipad) ISBN (Papirutgave) Begrensning av ansvar Selv om beskrivelser av prinsipper og den informasjon som gis i denne e-boken er et resultat av omhyggelige studier og forarbeide, kan ikke forfatter og forlegger på noen måte garantere egnetheten av de anbefalinger som forekommer i boken. Forfatter og forlegger skal være untatt for ethvert juridisk ansvar av enhver art med hensyn til eller forårsaket av e-bokens form eller innhold eller enhver feil i denne, eller enhver persons tillit til det som er beskrevet eller vist i boken. Seilbåter kan være dyre, kompliserte og ofte helt unike. Det er derfor svært viktig at råd fra båtens konstruktør og leverandør innhentes før forandringer, bruksmåter eller justeringer gjøres som ikke er anbefalt og gitt av båtens konstruktør og leverandør. Copyright 2011, Dedekam Design, Oslo, Norway Alle rettigheter forbeholdes. Ingen del av denne e-bok må kopieres eller overføres, i enhver form eller på en hver måte, elektronisk, mekanisk, ved fotokopiering eller ved et hvert lagrings- eller gjenfinningssystem for informasjon, uten uttrykkelig skriftlig tillatelse fra forlaget og copyright-innehaver. Innhold Genoa-/Storseiltrim Aerodynamikk 3 Seilevind 5 Seilkurser 6 Seilform 8 Trimanordninger 10 Genoatrim 13 Stabilitet 20 Rorbalanse 21 Storseiltrim 23 Seilene i samspill 28 Slør og lens 30 Merking/Diverse 32 Trimeksempler 36 Reving 38 Problem/Løsning 39 Oppsummering 40 Vindinstrument/Windex 41 Heise seil 42 Spinnakertrim 43 Spinnakertyper 44 Utstyr, ord & uttrykk 45 Klargjøring av spinnaker 46 Setting av spinnaker 47 Spinnakerbomvinkel 48 Spinnakerbomhøyde 48 Spinnakerens dybde 49 Busens posisjon 50 Lense m/spinnaker 51 Med vinden tvers 52 Broach 53 Styre i sterk vind 54 Jibbe spinnakeren 55 Ende til ende jibb 55 To-bom jibb 56 Senkebom jibb 57 Ta ned spinnakeren 58 Genakeren 59 Riggtrim 61 Riggtyper 62 Rette masten tverrskips 62 Langskips trim 63 Akterstagspenning 64 Spenning av vaier og rod 65 Spenne toppvantene 66 Forbøy av masten 67 Gjennomgående mast 68 Maksimal mastebøy 69 Brøkdelsriggen 69 Trimming under seil 71 Rette masten sideveis 72 Justering av undervant 73 Flere sett salingshorn 74 Trimmeskjema 76 Diverse 77 Hvorfor forspenning? 78 Seilbåtrigger 79 2

3 Aerodynamikk Hvordan kan en båt seile mot vinden? Riktignok kan den ikke seile rett mot vinden, men båten kan drives fremover med vinden inn o fra siden. Ta en papirstrimmel og hold den mot underleppen. Blås langs oversiden av papiret. Strimmelen vil nå løftes opp. Forskjellen i lufthastighet på over- og undersiden skaper et sug som løfter den oppover. Kraft (sug) Det samme skjer når luft strømmer over et seil (eller over en flyvinge). Seilets form tvinger luftstrømmen på lesiden til å tilbakelegge en litt lengre distanse enn på losiden. Lufthastigheten vil da øke på seilets leside og skape et undertrykk her. Bernoullis lov sier at jo større lufthastighet jo lavere trykk. Du kan derfor faktisk si at en seilbåt kan suges frem gjennom vannet. Suget virker loddrett på seilets overflate. På seilets loside dannes et lite overtrykk. Summen av disse trykkreftene, over hele seilets flate, utgjør den totalkraften som virker på seilet. Vind Loside Kraft (sug) Leside Totalkraften kan så deles opp i det vi kaller løft og luftmotstand (eng.: lift og drag) som vist på fig.3. Løftet virker 90 o på vinden, og motstanden virker i vindens retning. Både løft og motstand øker med økende vindstyrke, men motstanden øker mye hurtigere. Det finnes derfor bestemte seilformer som gir det gunstigste forhold mellom løft og motstand for ulike vindstyrker. Når du seiler mot vinden (kryss/skarp slør) ønsker du så stort løft og liten motstand som mulig. Men når du har vinden inn aktenfor tvers derimot, vil luftmotstanden bidra til båtens fremdrift. Men det er også nyttig å dele opp totalkraften på en helt annen måte som vist på fig.4. En drivende kraft i båtens lengderetning driver den fremover, og en krengende kraft på tvers prøver å krenge båten og drive den sidelengs. Poenget er å få fremdriftskraften (drivende kraft) så stor som mulig, samtidig som den krengende kraft holdes under visse grenser. Båtens kjøl hindrer båten i å gå sidelengs gjennom vannet, samtidig som vekten av kjølen motvirker krengningen. Det er først og fremst kjølen som gjør det mulig for en båt å seile høyt opp mot vinden. Kjølen (og roret) virker også som en vinge på samme måten som et seil gjør. Fordi båten driver sidelengs samtidig som den drives fremover, vil kjølen få et løft som faktisk virker mot avdriften. På slør og lens med liten eller ingen avdrift forsvinner kjølens løft. Løftekraft (lift) Vind Drivende kraft Vind Total seilkraft Motstand (drag) Total seilkraft Krengende kraft 3

4 Vindens angrepsvinkel mot seilet er meget viktig. Blir den for stor, klarer ikke luftstrømmen lenger å følge seilets kurve på lesiden. Luftstrømmen vil da avløses som vi sier. Kommer avløsningspunktet langt nok frem, vil seilet helt miste sitt løft. Vi sier at seilet "staller" (eng.: to stall - å steile. I dette heftet brukes ordet stalle selv om det ikke er korrekt norsk). Båten mister fart og krenger mer når seilene staller. Går du for høyt mot vinden (liten angrepsvinkel), vil seilet "slå inn" i fremre del og snart begynne å blafre. Vi sier at seilet får innslag. En god regel er å slippe ut på skjøtene til seilene får innslag, og så stramme skjøtene gradvis til innslaget forsvinner. Husk at det er vanskeligere å oppdage et stallet seil enn et som får innslag. Dette er en av grunnene til at så mange seiler med for stramme seil (se fig.27). Generelt kan du si at seilene virker best når de er på grensen til å få innslag. Vind For stor angrepsvinkel: Avløsning i seilets forkant, seilet staller og mister løftet og store hvirvler dannes. Du kan aldri helt unngå avløsning, men det er viktig å få den så langt bak som mulig. Riktig angrepsvinkel: Avløsning skjer først i seilets bakre deler (ikke vist på fig.). For liten angrepsvinkel: Innslag skjer i seilets forkant og løftet reduseres betydelig. Du kan dele opp enhver kraft i komponenter i et parallellogram som vist på figur 6. Men flere krefter kan også settes sammen til en resultantkraft. Dette prinsippet gjelder også for vindhastigheter (fig.7). Du kan dele opp en kraft (eller hastighet) i to ulike komponenter i alle retninger du måtte ønske. Men de to komponentene må, som vist på fig.6, være en del av et parallellogram. (NB! Du trenger ikke forstå hvorfor.) Det er svært nyttig å kunne dekomponere en kraft i to delkrefter. Du kan da se hvor stor denne kraften er i bestemte retninger. F.eks oppdelingen i en drivende og en krengende kraft som vist på fig.4. Går du med 10 knops fart for motor en blikkstille dag, vil du kjenne en vind på 10 knop (ca. 5 m/s) rett i ansiktet ditt. Denne vinden kaller vi fartsvind. Den virkelige vinden som vi kaller sann vind, er i dette tilfellet 0 m/s (blikkstille). En kraft (eller hastighet) kan splittes opp i komponenter. Kraftkomponenter kan settes sammen til en resultankraft. Seilevinden, eller relativ vind, er en kombinasjon av sann vind og fartsvind. Slik finner du seilevinden: Trekk opp sann vind og fartsvind i riktig retning og størrelse (f.eks 1cm=1m/s). Trekk deretter opp paralleller som på fig. 7. Seilevinden vil da være diagonalen i det opptegnede parallellogrammet. Husk at seilevinden alltid vil komme mer forfra enn sann vind (pga. fartsvinden). Unntak er når kursen din er rett mot eller rett fra sann vind (lens). Merk også den store forskjell på seilevindens styrke når du går fra bidevind til lens (fig.8). Det er derfor det er mulig på lens å sitte lett påkledd, mens folk fryser på en annen båt som seiler bidevind (kryss) på samme tid og sted! NB! Seilevind benevnes Apparent Wind (engelsk) på instrumenter og i engelsk litteratur. På norsk sier man også Relativ vind og Tilsynelatende vind. Sann vind (5m/s) Seilevind (9 m/s) Fartsvind (5m/s) Seilevind = Relativ vind = Vinden du føler ombord 4

5 Sann vind - Fartsvind - Seilevind engelsk: True Wind - Boat Speed - Apparent Wind Sann vind ( her 5m/s) Seilevind=10m/s Fartsvind (5m/s for alle båtene for sammenlikningens skyld). Båt A går her med 5 m/s for motor. Fartsvind og sann vind summeres. Seilevinden blir da 10 m/s. 9 m/s 9 m/s 7 m/s 7 m/s 3,5 m/s 3,5 m/s Seilevind = 0 m/s. Fartsvinden og sann vind opphever hverandre (like store og motsatt rettet). Skjer kun i korte øyeblikk, f.eks ved surfing på bølger. Merk at båtpar B-H har seilevind med samme styrke, men speilvendt retning ( liksom C-G og D-F). Merk også den store variasjonen i seilevindens styrke. Dette er den vinden du føler i ansiktet ombord. Den varierer fra 0 til 10 m/s selv om alle båtene seiler med samme hastighet i samme sanne vindstyrke. 5

6 Seilkurser Windex en i mastetoppen angir seilevindens retning. Seilevind Kryss-sektor (båten kan ikke seile i dette området). Kryss Kryss Kryss Slør Slør Slør Slør Lens Rom slør Rom slør Platt lens Kryss Slør Lens Seilevind Sann vind ca o ca o ca o ca o ca o ca o 6

7 Vind Vinden kommer inn fra båtens styrbord side.vi sier at den seiler for styrbords halser. Angrepsvinkel (a) Slør Vind Rom slør Lens Båten har nå falt av til den er helt på grensen til å lense. Båten har nå falt av så mye at forseilet ikke vil stå lenger. Seilene må trimmes slik at vindens angrepsvinkel hele tiden er korrekt. Når du endrer kurs eller får en vinddreining, må du justere seilene tilsvarende. Når du faller av fra kryss til slør, må skjøtene slakkes slik at seilenes vinkel med båtens senterlinje øker. Faller du ytterligere av, forbi rom slør, begynner du å lense. Seilene slippes da lenger ut helt til du kommer til et punkt hvor det er umulig å få forseilet til å stå. Du kan da enten ta ned forseilet, eller du kan spri det. Da benyttes en såkalt spribom eller en spinnakerbom. Kryss (bidevind) Vind Klosshalt: Båten seiler så høyt mot vinden som mulig. Vind Skarp slør Lens En spristake/bom er satt slik at forseilet står igjen. Båten faller så av til skarp slør og seilene slippes da mer ut. Slør Platt lens Båten faller ytterligere av og seilene slippes lengre ut. Båten har jibbet. Seilene er satt på motsatt side med vinden inn fra babord. den seiler nå for babords halser. Lens Vi sier at vi faller av når båten "fjerner seg" fra vinden. Motsatt sier vi at båten loffer når vi går opp mot vinden. Vi sier også stå lavere (falle av) og stå høyere (loffe). NB! Skarp slør går over i bidevind (kryss) og rom slør danner en glidende overgang til lens. Merk også at disse begrepene brukes ofte litt om hverandre. Faller du videre av til du har vinden rett aktenifra, er du på platt lens. Storseilet slippes nå ut så langt som mulig. Dreier du videre i samme retning, vil du til slutt få vinden inn fra motsatt side. Du må da føre seilene over på motsatt side av båten -du jibber. Dette kan være en vanskelig manøver i mye vind. 7

8 Seilform Hvordan skal så et seil se ut? Det er svært vanskelig å beskrive, men de tre viktigste ting å justere er: Seilets dybde Busens posisjon Tvist (akterlikets spenning) Seilets dybde angir hvor rundt et seil er - om det har mye bus eller ikke. NB! Korden (k) er en tenkt linje fra forliket til akterliket. Har ikke seilet spesielle markeringsstriper, kan sømmene til nød brukes for å danne seg et bilde av seilets form. Dybden er svært vanskelig å måle for den vanlige turseiler. De fleste seilere lærer seg derfor ved erfaring å bedømme et seils dybde på øyemål. Busens posisjon: Avstanden fra forliket til maksimal dybde i seilet kaller vi for busens posisjon. Flyttes busen mer akterover får du et gunstigere forhold mellom fremdriftskraft og luftmotstand samtidig som du kan gå høyere mot vinden. Men seilet vil stalle lettere og være vanskeligere å trimme riktig. Busen akterover egner seg derfor best under ideelle forhold - middels vindstyrker og flatt vann. Flyttes busen mer forover får du et mindre gunstig forhold mellom fremdriftskraft og luftmotstand, men nå kreves ikke så nøyaktig styring av båten. Vi sier at båten har et bredere spor. Derfor egner en slik seilform seg i grovere sjø, og når den som står til rors er urutinert og ikke kan styre båten nøyaktig nok. Bus forover ved mer sjø - bredt spor, lettere å styre Bus akterover på flat sjø - smalt spor, bedre høyde Seilets form i inngangspartiet har stor betydning for seilets egenskaper, spesielt for forseilet (genoaen) som ikke har noen mast foran seg som forstyrrer luftstrømmen. Et spisst forparti (inngangsparti) lar deg stå høyere, men du får et smalere spor. Et rundt forparti gir dårligere høyde, men samtidig gjør et bredere spor det lettere å styre. Du synes kanskje dette høres ut som det som ble skrevet om busens posisjon over. Men merk at formen på seilets forparti også er avhengig av andre faktorer enn busens posisjon. For genoaens vedkommende har forstagets spenning stor innvirkning på formen på seilets forparti, noe som tas opp på side 17 (fig. 39 og 40). d k Seilets dybde i % = d/k x 100 Flatt seil: Lite løft og liten luftmotstand l k Busens posisjon i % = l/k x 100 l l Seildybde Dypt seil: Stort løft, men også stor luftmotstand Busens posisjon Busen forover gir bredere spor. Du kan da ikke gå maksimalt høyt, men det blir lettere å styre båten. Busen akterover gir smalere spor. Du kan gå høyere mot vinden, men det blir vanskeligere å styre. Forkantrunding Rundt forparti: Dårlig høyde, men bredt spor. Rundt forparti Spisst forparti - bredt spor, lettere å styre - bedre høyde, smalere spor Spisst forparti: God høyde, men smalt spor. 8

9 Tvist: P.g.a. friksjonen ved vannoverflaten, blåser sann vind sterkere jo høyere opp vi måler (fig.17). Da fartsvinden er konstant med høyden mens sann vind endrer seg, vil den resulterende seilervind dreie akterover med høyden. Sann vind Seilevinden blir gunstigere med høyden. Dette kan du se av parallellogrammene på figur 17. Du må av denne grunn trimme seilet slik at vindens angrepsvinkel mot seilet blir den samme fra underlik til mastetopp. Dette gjør du ved å la seilet falle mer ut i toppen enn lengre nede. Det er dette vi kaller å tviste seilet (eng.: twist=vridning). Fartsvind Seilevind Storseilets tvist reguleres først og fremst ved hjelp av bomvangen (kick), storseilskjøtet og skjøtevognens posisjon på løygangen (figur 21). Forseilets tvist reguleres med skjøtets spenning og ved å flytte skjøtepunktet for forseilskjøtene (fig.24). Merk hvordan seilevinden vrir seg med høyden. (Merk at det er også er andre grunner til at du må tviste seilene enn de som er forklart her.) Tvist Vertikal seilform: Seilene bør vanligvis være noe dypere i toppen enn i seilets nedre del. Dette er noe som er meget vanskelig å bedømme, og har mest betydning for regattaseilere. De fleste turseilere vil ikke prøve å fintrimme seilene sine vertikalt utover det seilmakeren har lagt inn av kurvatur i seilet. Men i sterk vind må toppen av seilet alltid flates ut for å unngå for store krengende krefter. Dette er et mer aktuelt problem for de fleste seilere. Seilene er noe dypere i toppen. Seil: Vi vil ikke her gå i detalj om hvordan seilene blir laget, men bare gi en antydning av hva som gir seilene form og dybde. Seilmakeren gir forliket en kurvet fasong og/eller syr sammen seilet av paneler med buete kanter. Når du så heiser seilet på et rett forstag eller mast, tvinges en viss dybde inn i seilet. Resten av formen er det opp til deg å justere! Seilenes kanter kaller vi lik. Forseilets forlik (staglik) festes i forstaget. Storseilets forlik (mastelik) festes i en skinne på masten, mens underliket festes i en skinne på bommen. Både forseil og storseil festes i tre hjørner: Lite tvist Normal tvist Mye tvist Fallhjørne. Flyndre Seil Halshjørnet (som festes i dekk eller bom.) Fallhjørnet (hvor fallet festes.) Skjøtehjørnet (hvor skjøtet festes.) NB! I seilspråket har vi svært ofte flere uttrykk som dekker de samme ting. F.eks kan skjøtehjørne og fallhjørne også kalles skjøtebarm og fallbarm. Når man krysser brukes uttrykk som stagvende, baute, slå, gå over stag o.l. som alle har den omtrent samme betydning. Forlik (staglik) Halshjørne Genoa / Fokk Underlik Akterlik Mastelik (forlik) Skjøtehjørne Halshjørne Skjøtehjørne Storseil Akterlik Bomlik (Underlik) 9

10 Trimanordninger De mest vanlige trimanordningene for å bestemme seilenes form er listet opp under. Endel mer spesielle anordninger vil bli omtalt lenger ut i boken. På neste side vises trimanordningene mer i detalj. Storseil 1. Storseilskjøte 2. Skjøtevogn-posisjon på løygangen 3. Bomvang (kickstrap) 4. Bomuthal 5. Akterstag (Hekk-/Akterbardun) 6. Storseilfall Forseil 7. Fokke-/genoafall 8. Fokke-/genoaskjøte 9. Skjøteløperens posisjon på skinnen 10. Forstag 10

11 Storseilskjøte og bomvang Bomuthal Bomvangen regulerer bommens vinkel i vertikalplanet. Teleskopisk bomvang. Kan være hydraulisk eller med innebygd talje. Skjøtevogn (traver) Storseilskjøtet (1) i samspill med skjøtevognen (2) styrer bommens vinkel med senterlinjen, og for en stor del også seilets tvist. Storseilets tvist på slør og lens må reguleres med bomvangen (3) som bestemmer bommens vinkel i vertikalplanet. Storseil- og genoafall Bomuthalet (4) bestemmer dybden i storseilets nedre del. Jo strammere bomuthalet spennes jo flatere seil. Akterstaget (5) vil flate ut storseilets midtre og øvre partier når det strammes og dermed bøyer masten. Genoaskjøte og skjøteløper Skjøtet regulerer seilets vinkel med senterlinjen samt seilets dybde og tvist. Skjøteløperens (traverens) posisjon påvirker seilets tvist. Storseilfallet (6) og genoafallet (7) brukes til å heise, holde oppe og fire seilene. Du kan også, innen visse grenser, kontrollere busens posisjon (se fig.15) med fallene. Jo mer du strammer fallet, jo lenger frem vil busen komme. Genoaskjøtet (8) regulerer forseilets vinkel med senterlinjen og seilets dybde og tvist. Skjøteløperens posisjon (9) bestemmer i samspill med genoaskjøtets stramming seilets tvist. Forstagets (10) spenning har stor betydning for forseilets form. Forstaget strammes vanligvis ved å stramme akterstaget (5). 11

12 Diverse Hvordan seilene lages Seilene får sin grunnform innbygd fra seilmakeren. Forliket og de ulike paneler får gjennom grundige beregninger sin nøyaktige utforming. Når seilene deretter heises på en rett mast eller forstag, vil de få en viss dybde som seileren kan variere etter skiftende vind og bølgeforhold. Bruk av lus Lus (eng.: telltales) er cm lange ulltråder e.l. som festes der du ønsker å se hvordan luftstrømmen oppfører seg. Ferdiglagde lus som du kan klistre direkte på seilene finnes. Men du kan også lage lus selv ved å stikke en nål med grov ulltråd gjennom seilet. Dette skader ikke seilene. Husk å knytte en knute på tråden inntil seilet på begge sider. Lusene virker slik at så lenge luftstrømmen ikke forstyrres ligger lusene horisontalt langs seilduken. Når luftstrømmen blir forstyrret pga. feil trim, vil lusene der dette skjer begynne å flagre. Legg merke til at du har ofte flere muligheter til å rette opp situasjonen når lusene begynner å flagre. Skjer dette på losiden av seilet, betyr det at du står for høyt og må falle av. Men du kan kanskje i stedet stramme inn litt på skjøtet? Dette vil ha den samme virkning, men uten at du må endre kurs. Flagrer lusene på lesiden av seilet er det stallet! Da må du enten slakke på skjøtet hvis du vil beholde samme kurs, eller du kan loffe litt uten å røre skjøtet. Merk at ved seiltrim finnes det ofte flere ulike løsninger, alt etter hva man legger vekt på. Det er derfor det er så viktig at mannskapet kan kommunisere godt, slik at misforståelser unngås. Lus er av de beste (og billigste) triminstrumenter du har. Sammen med Windex en TM (vindfløyen) i mastetoppen gir de mye nyttig informasjon om seilevinden og hvordan seilene dine bør trimmes. I tillegg til lus er det lurt å bruke markeringsstriper i seilene. Disse gjør det enklere å bedømme seilets form. Har du ikke slike striper fra før, kan du få seilmakeren din til å sette på striper. Til nød kan enkelte sømmer brukes som markeringsstriper. Nå le lus begynner å flagre (A), betyr det at seilet staller fordi luftstrømmen ikke klarer å følge seilets leside lenger. Du må da enten loffe eller slakke litt på skjøtet til begge lus igjen ligger horisontalt langs seilet (B). Dette indikerer uforstyrret luftstrøm over seilet. Flagrer lo lus (C), må du enten falle av eller ta litt inn på skjøtet. NB! Lusene kan godt løfte seg litt, spesielt i sterk vind, bare de ikke flagrer. Se også fig. 68. Innlagt kurvatur i mast og bomlik skaper dybde når seilet heises cm Markeringsstripe Seilet kan også gis dybde ved å sy sammen buete paneler cm Genoa/Fokk: Lus festes cm fra forliket i ulike høyder. Storseil: cm lange nylonbånd festes bak spilene. Vanlige lus kan plasseres på seilets midtparti. Vind Le lus flagrer: Loff eller gi ut på skjøtet. Korrekt trim: Begge lus er horisontale. Lo lus flagrer: Fall av eller ta inn på skjøtet. 12

13 Genoatrim Genoaen (forseilet) betraktes som båtens "motor". Storseilet kan betraktes som en trimflap som gir båten høyde og balanse. Dette må ikke tas helt bokstavelig da begge seils funksjoner overlapper hverandre. Men hvorfor er genoaen så viktig? Genoaen har ingen mast foran seg som skaper turbulens og forstyrrer luftstrømmen. Genoaen får en gunstigere "vindretning" enn storseilet pga. såkalt indusert oppvind (upwash). Luftstrømmen bøyes av pga. storseilet, noe som gir genoaen en gunstigere vindvinkel. Eks. på oppvindseffekt: På båter med mange master, f.eks seilskuter, vil seilene være skjøtet nærmere senterlinjen jo lenger akterover de står. Oppvinden er den avbøyning som et seil fremtvinger i luftstrømmen før denne har nådd frem til seilet. Da genoaer står i storseilets oppvindsområde, vil vindens angrepsvinkel øke. Seilet kan pga. dette skjøtes lenger ut fra båtens senterlinje enn storseilet. Vindkreftene som alltid virker vinkelrett på seilets overflate, blir derfor rettet mer forover i fartsretningen. Trim genoaen for fremdriftskraft og storseilet først og fremst for å oppnå riktig rorbalanse! Genoaer kalles Genoa 1, Genoa 2 osv. i avtagende størrelser. Genoa 3 tilsvarer vanligvis det vi kaller en kryssfokk. Genoastørrelsen angis i kvadratmeter, men også ved lengden av LP (=luff perpendicular). Vi snakker også om en genoas overlapp i %. Dette er et slags mål på hvor mye genoaen overlapper masten (se fig 29). Vanlige LP- verdier for Genoa1 er ca.150 %, for Genoa 2 er den % og for Genoa 3 ca.100% (som egentlig er null overlapp). Merk at de mindre seilene ofte kan ha nesten full høyde (untatt stormfokk), men har kortere underlik. Grunnen til dette er at høye, smale seil (high aspect ratio sails) har en mer effektiv vingeform. Når vinden øker på, skifter man til et mindre forseil og rever eventuelt storseilet. Dette gjøres fordi båten etter hvert krenger for mye til å drives effektivt frem gjennom vannet (se figur 49 og 50). Under ser du en tabell for en tenkt båt som gir deg et lite eksempel på bruk av ulike genoaer. Overlapp (%) = LP/J x 100 Bruk bare tabellen som en veiledning. NB! Sjekk alltid med din seilmaker for å få vite de riktige verdiene for dine seil. Seil Overlapp Seilevind (relativ vind) % m/s Knop Lettværsgenoa Genoa Genoa Genoa Genoastørrelser 13

14 Genoaens form bestemmes av: 1. Seilets dyp 2. Busens posisjon 3. Seilets tvist. Grunnleggende trimmuligheter: 4. Skjøtets spenning 5. Skjøteløperens plassering 6. Forstagets spenning 7. Forlikets (fallets) spenning Skjøtet er den trimanordning som du kommer til å benytte mest. Skjøtet styrer først og fremst seilets vinkel med senterlinjen, men også tvist og dybde. NB! Jo nærmere seilene skjøtes senterlinjen, jo høyere kan du stå. Husk også at selv om en trimanordning har en hovedfunksjon, påvirkes også de andre faktorene som bestemmer seilets form. Når du tar inn på skjøtet: Minsker seilets vinkel med senterlinjen. Minsker seilets tvist. Minsker seilets dybde. For å avgjøre hvor mye du skal ta inn på skjøtet, kan du bruke avstanden mellom tuppen av salingshornet og seilduken som mål. Noen angir den i antall "knyttenever", andre merker av referanseavstander med tape på selve salingshornet. Den korrekte avstanden er forskjellig fra båt til båt. Men på kryss kan en knytteneve (ca. 10 cm) være en god tommelfingerregel under normale forhold. Under optimale forhold med middels vind og flat sjø, kan du på mange båter skjøte inn forseilet til det nesten berører salingshornet, og dermed stå høyere. Ønsker du deg mer fart enn høyde, kan du slippe ut seilet til cm fra salingshornet. Det samme gjør du når du trenger mer kraft i svært svak vind. NB! Husk at du må selv finne ut ved "prøve og feilemetoden" hvilke verdier som passer for din båt. Det som er sagt over gjelder for kryss. Når du faller av, slipper du ut på skjøtet slik at du hele tiden har riktig vinkel med senterlinjen. Lusene forteller deg om du har riktig seiltrim helt til du har vinden tvers. Rom slør og lens gjør bildet litt mer komplisert. Vi kommer tilbake til dette lenger ut i boken. Tommelfingerregel på kryss: 1 knytteneve mellom genoa og saling er normalt. 2-3 knyttenever for få mer fart enn høyde. 2-3 knyttenever i sterk vind og mye sjø. Optimale forhold: Berøre saling (maks. høyde). Tape- eller malingstriper med 5 cm mellomrom for genoaer som ikke overlapper salingshornene. Tommelfingerregler på kryss: Middels vind, flat sjø når du vil stå så høyt som mulig. Normale forhold Mer fart (kraft) enn høyde 14

15 Bestemme riktig tvist i genoaen Skjøteløperen plasseres først slik at genoaskjøtets forlengelseslinje grovt sett deler seilets forlik i to like deler. Nedenfor vises hvordan du bruker lusene til å finne skjøteløperens nøyaktige posisjon. Du må alltid tviste seilet fordi seilevinden vrir seg i høyden. Seilets tvist må motsvare vindens vridning. Med riktig tvist vil genoaen få innslag ved forliket samtidig fra bunn til topp når du loffer. Hvis du da samtidig ser på lusene på seilets lo side, vil du se at de alle begynner å flagre på samme tid. Genoaen har riktig tvist når: 1/2 1/2 Seilet får innslag ved forliket, fra bunn til topp på samme tid, når du går opp i vinden (loffer). Alle lo lus flagrer samtidig når du loffer. Om seilet får innslaget i toppen først, har seilet for mye tvist. Den øverste lusen på lo side vil da flagre først. Skjøteløperen må flyttes forover for å få et mer nedadrettet trekk i skjøtet. Dette betyr mer strekk i akterliket, som igjen minsker tvisten. Samtidig vil da seilets dybde i nedre del øke noe, da det horisontale trekket i skjøtet avtar. For mye tvist Øverste lo lus flagrer først. Skjøteløperens posisjon Genoaen har for mye tvist når: Seilet får innslag i toppen først. Øverste lus på lo side flagrer først. Får seilet innslaget nede først, har seilet for lite tvist. Du vil da også se at den nederste lusen på lo side vil flagre først når du loffer. Skjøteløperen må nå flyttes akterover. Dette vil minske det nedadrettete trekket i akterliket. Skjøtehjørnet kommer da høyere opp og lar toppen av genoaen falle mer ut mot le. Samtidig vil seilet bli litt flatere i nedre deler da det horisontale trekket øker. Genoaen har for lite tvist når: Seilet får innslag nederst først. Nederste lus på lo side flagrer først. Skjøteløperen forover For lite tvist Når skjøteløper flyttes forover: Minsker tvisten i seilet. Øker dybde i seilets nedre del. Når skjøteløper flyttes akterover: Øker tvisten i seilet. Minsker dybden i seilets nedre del. NB! Det er bedre å seile med for mye tvist enn for lite. Det er også lettere å styre båten med mye tvist (bredere spor) selv om øverste lo lus flagrer. Nederste lo lus flagrer først. Skjøteløperen akterover 15

16 Riktig justering av skjøtet Når riktig tvist er oppnådd, må du ved hjelp av skjøtet hele tiden regulere seilets vinkel med senterlinjen. Nå er det at lusene kommer deg enda mer til nytte. På kryss har du nå følgende regel: Korrekt justering Alle le og alle lo lus blåser nå akterover. Lo lus flagrer: Fall av litt. Le lus flagrer: Loff litt. Når du ikke seiler kryss, har du flere muligheter når lusene begynner å flagre. Du kan nå velge å beholde kursen og trimme seilet (gjelder storseilet også), eller du kan la seilene stå og endre kursen. Vi får da en mer generell regel: Lo lus flagrer: Fall av eller stram skjøtet litt. Le lus flagrer: Loff eller gi litt ut på skjøtet. Slører du f.eks. fra punkt A til B, justerer du seilet og holder den rette kursen fra A til B. Justeringer kan likevel bli nødvendig ved vindkantringer og ved endring i sann vindstyrke. NB! Seilevinden drar seg alltid akterover i kastene hvis sann vindretning er konstant (fartsvinden er den samme, mens sann vind øker). Dette varer helt til båtfarten har økt og seilevinden har vridd seg seg forover igjen. Gi derfor ut på skjøtet i kastene, og ta inn igjen når vinden løyer. Vil du stå så høyt som mulig, loffer du istedet i kastene og faller av igjen når vinden løyer. Merk også at seilevinden faktisk kan dra seg forover i kastene fordi sann vind også har dreiet forover. Vi sier at vinden spisser eller skraller (eng.: a header). Regattaseilere vil som regel slå og seile på motsatt halser når vinden spisser på en kryss. Hvis sann vind dreier akterover i kastene, sier vi at vinden rommer (eng.:a lift). Seilevinden vil da vri seg enda mer akterover enn den ville gjort ved konstant sann vindretning. I regattaseiling vil genoatrimmeren stadig trimme genoaen i kastene og ved vinddreining. Fordi det tar en viss tid å endre båtens kurs, vil genoatrimmeren raskt justere skjøtet etter nye forhold. Rormannen kan samtidig legge over roret for å justere kursen. Genoatrimmeren justerer så skjøtet etterhvert som båten kommer på den nye kursen. Som turseiler vil du som oftest ikke justere seilene for hvert vindkast eller ved kortvarige endringer av bølger og vindretning, men i stedet loffe i kastene og falle av når det løyer. På denne måten vinner du høyde, men taper litt fart. I det hele tatt vil mange turseilere trimme seilene ut fra erfaring og ikke legge vekt på detaljene. Men det skader aldri å kjenne til hvilken virkning de ulike trimanordningene har. Står for høyt Lusene på lo side av seilet flagrer. Ta inn på skjøtet eller fall av. Står for lavt Lusene på le side av seilet flagrer. Gi ut på skjøtet eller loff litt. 16

17 Justere seilets dybde Forstagets spenning kontrollerer dybden i øvre og midtre deler av genoaen. Når staget slakkes vil det bli presset ned i le og akterover av vindpresset. Vi sier at forstaget "sagger" (eng.: to sag = sige, henge). Dybden i seilet øker først og fremst i de øvre deler hvor sag'en er stor i forhold til kordens lengde. Dybden øker også mest i seilets forkant, noe som gir et rundere inngangsparti og dermed et bredere spor. Båten blir lettere å styre uten, men du vil ikke kunne stå like høyt som med et spisst forparti. Spent forstag: Flatere seil Slakt forstag: Dypere seil Ved flatt vann skal forstaget være spent, unntatt i svært svak vind da vi trenger et dypere seil. Da bør forstaget slakkes til ca. 25% av maksimal spenning. Ved krappere sjø er det lurt å slakke litt på staget for å få et rundere inngangsparti i seilet. Da får du ikke så lett innslag i seilet når du loffer i bølgene. Seilet staller heller ikke så lett når du faller av. Når du slakker på forstaget må du også slakke litt på genoafallet for å unngå at busen kommer altfor langt frem i seilet. Hvordan vet du hva som er maks. forstagsspenning? En metode er å studere forstagets sag med din største genoa i vindhastigheter på rundt10 m/s. Stå i baugen og kikk opp langs forstaget. Begynn med slakt stag og stram det så gradvis mens du iakttar hvordan sag'en minsker. Når sag'en ikke minsker mer, har du din maksimale forstagsspenning. På mastheadrigger og tildels på noen brøkdelsrigger, strammes forstaget vha. akterstaget. Merk derfor av på talje, strekkfisk, hydraulisk sylinder o.l. hvor du har maksimal forstagsspenning (se også s. 33 og 64). Er det tungvint å justere akterstaget, bør du spenne det ca.2/3 av maks. og la det være slik. Men på brøkdelsrigger må du ofte benytte lensetakler (eng.: running backstay) eller stramme overvantene for å få spent forstaget tilstrekkelig (side 69-70). NB! Du skal aldri stramme selve forstaget. Det skal vanligvis være permanent justert for å gi båten en riktig mastelogg (= mastens helning langskips). Stramt forstag Sag Slakt forstag Stramt forstag: Flatere seil med spissere forparti. Slakt forstag: Dypere seil med rundere forparti. Mastheadrigg (mastetopprigg) Akterstag og forstag festes begge i toppen av masten. Strammere forstag (flatere seil) bruker du ved: Flatt vann med middels til sterk vind. Når du ønsker høyde mer enn kraft og fart. Slakkere forstag (dypere seil) bruker du ved: Krapp sjø Svak vind Når du ønsker fart istedet for høyde. Brøkdelsrigg Forstaget festes ikke helt oppe i masten. Vi sier f.eks 7/8 rigg og3/4 rigg. 17

18 Endre busens posisjon med fallet Busens posisjon Busens posisjon i genoaen bestemmes hovedsaklig av fallets spenning (= lik forlikets spenning. Jo mer du strammer fallet, jo lenger frem vil busen komme. Strammere fall: Busen forover Slakkere fall: Busen akterover Men forstagets spenning influerer også på formen på seilets forparti på samme måte som forlikets spenning gjør. Så seilets forkantrunding bestemmes i samspillet mellom forstags og forliksspenning. Et stramt forlik gjør genoans forparti rundere. Dette medfører at du taper litt høyde, men det blir lettere å styre båten. Genoaen blir mindre følsom for kurs forandringer med rundere forparti. Dette benytter du deg av når du har svært skiftende vindforhold eller krapp sjø, eller hvis rormannen er urutinert. Løsere forlikspenning (= mindre stramt fall) gjør seilets forparti spissere. Dette er mest gunstig når du ønsker å ta maksimal høyde ved optimale vind og sjøforhold (flatt vann og middels vind). Slakkere fall: Busen akterover Strammere fall: Busen forover Eksempel Relativt stramt forstag of fall. busens posisjon: ca.40%. Stramt fall (forlik): Seilet får et rundere forparti. Bredt spor og dårligere høyde, men lettere å styre. Løst fall (forlik): Genoaen får et spissere forparti. Smalt spor og bedre høyde, men vanskeligere å styre. Det kan være vrient å forstå sammenhengen mellom forstags og forlikstrimming riktig. Men du trenger ikke å forstå dette i detalj. Husk bare at primært så påvirker forstagets spenning dybde og forpartirunding, mens forliksspenningen bestemmer busens posisjon. Under ser du et grovt oppsett av hvordan forstag og forlik kan trimmes i forhold til hverandre på kryss: Flatt vann Vind Forseilets form Forstag Forlik Lett Dypt m/spisst forparti 40-60% Løst* Middels Flatt Maks 60-80% Sterk Flatt Maks Maks * Akkurat så stramt at de vannrette rynkene forsvinner. Krapp sjø (skvalpesjø) Vind Forseilets form Forstag Forlik Lett Maksimal bus 25% Løst** Middels Middels dypt 60% 60-80% Sterk Flatt 80% Maks ** Så løst at vannrette rynker begynner å vise seg ved forliket. Forstaget slakkes litt (f.eks v/skvalpesjø). Seilet blir dypere med rundere forparti, men busen er kommet for langt forover. Slakkes nå fallet litt, vil busen flyttes akterover igjen til de ønskede 40%. Nå er både fallet og forstaget middels stramme. Busens posisjon er 40%. Forstaget spennes nå opp igjen for optimal høyde. Seilet vil da flates, forpartiet blir spissere og busen flyttes lenger akterover enn ønskelig. Strammer du nå fallet, vil busen posisjon kunne justeres fremover til 45% som er ønskelig i dette eksemplet. 18

19 Diverse tips Er lusene i genoaen vanskelig å styre etter fordi lo og le lus flagrer vekselvis med korte mellomrom, er seilets forparti for spisst. Du må da enten slakke litt på forstaget for å få et rundere inngangsparti, eller du kan stramme fallet for å få busen forover. Hvis genoaen din ikke overlapper salingshornet, kan du finne andre målesteder enn vist på fig.31. Du kan f.eks bruke akterlikets eller skjøtehjørnets avstand til vant eller strekkfisker. Fall skal strammes til de horisontale rynkene akkurat forsvinner (se også fig.79). Men vær klar over at moderne Mylar-seil kan forstrekkes hvis du strammer fallet for mye. Stram ikke fallene når seilet er skjøtet helt inn. Gi litt ut på skjøtet eller vent til seilet er ubelastet, f.eks ved et slag. På brøkdelsriggete båter med akterlig vinklete salingshorn uten lensetakler (se side 70), er det et problem at du ikke kan kontrollere forstagets sag når vinden øker på. På kryss lønner det seg da alltid å ha et stramt storseilskjøte for å hjelpe til med å holde forstaget stramt. Slipp derfor løygangen mot le i rossene uten å slippe ut på storseilskjøtet. Når genoaen er trimmet med korrekt tvist, vil seilet få innslag langs hele forliket på samme tid når du går for høyt på kryss. Alle lo lus skal også flagre på samme tid (side 15). Men man har ofte merket at farten blir litt større når øverste lo lus flagrer litt før de andre (innslag i toppen først) - altså litt for stor tvist! Vinkelen mellom en linje fra seilets halshjørne til seilets skjøtehjørne og båtens senterlinje kaller vi skjøtevinkelen. Den skal økes etterhvert som du faller av eller vinden dreier mer akterover (side 7). Hvor nærmt båtens senterlinje det er mulig å trimme genoaen, avgjør hvor høyt det er mulig å stå. Dette er avhengig av hvordan båtens vant er rigget og hvor genoaskinnen er plassert.denne minimumsvinkelen varierer fra ca. 7 o (vanligvis regattabåter) opp til 20 o (seilskøyter). En liten minimums skjøtevinkel gir bedre høyde. Dette kan du utnytte til å stå høyere under idelle forhold med middels vind og flatt vann. Motsatt vil en større skjøtevinkel føre til at båten ikke går så høyt, men båtfarten vil øke. Dette kan være gunstig ved sterk eller meget svak vind, ved mye sjø eller når du ønsker fart mer enn høyde. Minste skjøtevinkel kan endres under seilas dersom båten enten har et barberhal (fig.69) eller en tversgående genoaskinne (bare vanlig på regattabåter). OBS! Det kan virke litt forvirrende at du i denne boken får servert en rekke grunnregler for rigg- og seiltrimming som så brytes senere i boken. Som f.eks punktet til venstre der det hevdes at båtfarten faktisk kan øke når du egentlig trimmer seilet med "gal" tvist. Du må da huske på at det alltid er vanskelig å skulle beskrive et så komplisert emne som trimming av seil og rigg med enkle regler som gjelder 100%. Derfor vil du støte på mange avvik fra disse reglene blant andre seilere og i annen seillitteratur. All trimming hvor mange trimanordninger skal samspille best mulig, må baseres på kompromisser. Husk også at det kan være stor forskjell på hvordan de ulike båttyper skal trimmes på best mulig måte. Lær deg derfor grunnreglene godt og prøv deretter ut avvikene fra disse reglene. Gir de bedre resultater for din båt, benytter du deg av dette i trimmingen! Vind Skjøtevinkel 7-20 o (min. skjøtevinkel). Mindre skjøtevinkel: Kan stå høyere, men mindre båtfart Større skjøtevinkel: Dårligere høyde, men større båtfart 19

20 Stabilitet Før vi ser på selve trimmingen av storseilet, skal vi se litt på stabilitet og det vi kaller båtens balanse eller rorbalanse. Som tidligere nevnt, bør du trimme genoaen for å få fremdriftskraft, og trimme storseilet først og fremst for å oppnå riktig rorbalanse. V Krengende kraft Total vindkraft Vind F - Drivende kraft Dette gjelder spesielt for mastheadriggete båter hvor genoaen er relativt stor i forhold til storseilet. Men det har også gyldighet for brøkdelsriggete båter pga. de spesielle strømningsforholdene rundt seilene (se indusert oppvind fig.28). Seilsenter Vinden som driver båten fremover, virker over hele seilflaten på både storseilet og forseilet. Men vi kan tenke oss alle vindkreftene som en eneste stor kraft som virker i det vi kaller seilets seilsenter. Grovt sett er dette seilflatens geometriske midtpunkt. Videre kan vi sette sammen storseilets totalkraft og forseilets totalkraft til en total vindkraft for hele seilflaten som virker i båtens totale seilsenter SS. Det samme kan vi gjøre for de krefter som virker på båtens undervannsskrog. Tverrskips komponenter angriper i senteret for lateral motstand, SLM, og langskips komponenter angriper i senteret for hydrodynamisk motstand, SHM, som vist på figurene. Legg merke merke til at vi deler alle krefter opp i tverrskips komponenter som enten krenger eller retter båten, og langskips komponenter som enten bremser båten eller driver den fremover. Tverrskips stabilitet Den totale vindkraft virker i seilsentret SS. Dens tverrskips komponent, V, krenger båten, mens dens langskips komponent, F (fig.46), driver båten frem. Den siderettete vindkraften, V, balanseres av en like stor og motsatt rettet kraft, M, gjennom SLM. Denne kraften er undervannsskrogets og da spesielt kjølens siderettete (laterale) vannmotstand. Det er dette som gjør det mulig å seile uten å drive av for mye, slik at du kan krysse mot vinden. V Langskips motstand SS Total vannmotstand Krengende = Rettende moment V x b = O x a Vindkraft = Tverrskips motstand V = M Tverrskips motstand M Oppdrift = Vekt (deplasement) O = P O - Oppdrift (deplasement) SLM er det geometriske midtpunkt for undervanns skroget sett fra siden. Kreftene som virker i SS og SLM danner et momentpar som krenger båten. Båtens vekt og oppdrift danner i tillegg et motsatt rettet momentpar. Disse to momentparene er like store og balanserer hverandre, når båten seiler med en konstant krengningsvinkel. Oppdriftssenter B G - Tyngdepunkt SLM M Vekt P 20

21 Rorbalanse La oss først se på de komponentene av den totale vindkraft og skrogets vannmotstand som virker tvers på båten. Disse kreftene virker gjennom seilsenteret SS og senteret for lateral vannmotstand SLM. Hvor SS ligger langskips i forhold til SLM er av stor betydning for båtens seileegenskaper. Tenk deg at båten dreier seg rundt en vertikal akse gjennom punktet SLM. Det er da klart at båten vil falle av når vindkraften virker foran denne aksen, og loffe når vindkraften virker aktenfor SLM. Roret må da brukes for å holde båten på kurs La oss se på de tre mulige tilfeller: Når SS flyttes... SS A) Legjerrig båt: Ligger SS foran SLM, vil båtens baug falle av når vi slipper roret. Vi må da hele tiden styre båten opp mot vinden for å holde kursen. Vi sier at båten er legjerrig (egentlig legirig som betyr en tendens til å dreie mot le. Uttrykket avfeldig brukes også). En legjerrig båt er ikke ønskelig! B) Båt i total balanse: Ligger SS på linje med SLM, er båten i total balanse, og går rett frem selv om du slipper roret. Men dette er heller ikke ønskelig av grunner som er beskrevet under. C) Logjerrig båt: Ligger SS aktenfor SLM, vil båten hele tiden prøve å gå opp i vinden. Vi sier at båten er logjerrig (egentlig logirig som betyr en tendens til å dreie mot lo). Vi må da hele tiden bruke litt motror for å kunne holde kursen vår. SLM SS Vind Litt logjerrighet er ønskelig. Men blir den stor nok, må vi bruke så stort rorutslag for å holde kursen at roret vil bremse båtens fart vesentlig. M A - Legjerrig (avfeldig) Litt logjerrighet vil gi en bedre følelse med båten samtidig som vi vil kunne stå litt høyere på kryssen. Litt logjerrighet kan også være bra om rormannen skulle falle overbord eller slipper rorkulten av andre grunner. Båten vil da hele tiden søke seg opp i vinden og forsøke å bli liggende i vindøyet. SLM SS Vind Båten bør ikke være mer logjerrig enn at rorutslag på 3-5 o vil holde båten på kurs. B - Båt i balanse NB! SS ligger som regel 5-15 % av vannlinjelengden foran SLM ved helt rett båt. Men når båten krenger vil den bli mer logjerrig som vist på fig. 49 og 50. SS SLM Vind C - Logjerrig 21

22 Logjerrighet ved krengning Når båten ikke krenger, vil vannlinjeplanet være helt symmetrisk som vist på fig. 49. Båten vil da gå rett frem gjennom vannet. Krenger båten, vil vannlinjeplanet bli asymmetrisk. Motstanden øker og trykket fra baugbølgen skyver baugen motsatt vei av krengningen. Dette benytter man seg av når man styrer f.eks. joller, bare ved å forflytte seg i båten. Seilbåter som krenger pga. vindpresset, bli mer logjerrig pga. det asymmetriske vannlinjeplanet. Vindkraftens fremadrettete komponent, F, driver båten fremover. Når båtens hastighet er konstant, vil denne kraften være like stor og motsatt rettet den hydrodynamiske motstanden, H. Denne motstanden er sammensatt av friksjons og bølgemotstand, og virker i senter for hydrodynamisk motstand (SHM). SS flytter seg mot le når båten krenger. Det gjør også SHM, men i mye mindre grad. Dette medfører at den fremadrettede komponent av vindkraften, F, danner et momentpar med den hydrodynamiske motstanden, H, noe som presser båten mot lo. Vi ser derfor at: Logjerrigheten øker med økende krengning, både på grunn av vannlinjeplanets assymetri og fordi SS flytter seg mot le når båten krenger. SHM Båten går rett frem. SHM Baugen presses mot lo. Faktorer som gjør båten mindre logjerrig: 1. Flytte seilsentret SS forover ved å: Flytte masten forover. Minske masteloggen (se side 63). Minske storseilarealet (f.eks. ta inn et rev). Øke forseilareal (f.eks bytte til større genoa)*. 2. Flytte SLM akterover ved å: Flytte mer vekt akterover i båten. Heve en eventuell senkekjøl. 3. Krenge båten mindre ved å: Flytte vekt mot lo. Flate ut seilene og skjøte storseilet lenger ut. Åpne storseilets akterlik (mer tvist). Symmetrisk vannlinjeplan Baugen presses mot lo. SS Asymmetrisk vannlinjeplan SS 22 For å få båten mer logjerrig, gjør du det motsatte av punktene over, men som regel vil problemet være at båten blir for logjerrig, spesielt når vinden øker. *Medfører økt krengning, så dettte kan virke mot sin hensikt. SHM SS flytter seg mer mot le enn SHM når båten krenger. SHM

23 Storseiltrim Storseilet skal kunne brukes under de fleste vind og sjøforhold. Som oftest bytter vi ikke storseilet, untatt under ekstreme vindforhold hvor et såkalt tryseil (egentlig et stormstorseil) settes i stedet. Du må derfor endre størrelse på og trimme storseilet etter de vind og sjøforhold som råder. Mange tror at storseilet er mye lettere å trimme enn forseilet. Skjøter du bare inn seilet tilstrekkelig, ser det ut til å stå perfekt, men kan likevel ha svært dårlig trim. Problemet er at alle trimanordningene har, som før nevnt, en hovedvirkning når du gjør en justering med en av dem. Men du får i tillegg flere bivirkninger. Derfor er trimming av seil en kontinuerlig prosess. Det er fire grunnleggende trimmeoperasjoner som du må utføre. Når de er utført, begynner du på nytt for å fintrimme seilet. Slik kan du ideelt sett holde på i en evig sirkel. Selvfølgelig orker ikke de fleste turseilere å trimme seilene sine kontinuerlig. Men det er alltid lurt å kjenne til hvordan det kan gjøres. Storseilet påvirker først og fremst båtens balanse og høydetaging. Fire grunnleggende trimmeoperasjoner: 1. Bestemme tvist med skjøte/kick (bomvang). 2. Bestemme dybde vha. mastebøy og bomuthal. 3. Bestemme busens posisjon med storseilfallet. 4. Justere rorbalansen med skjøtevognposisjonen. Storseilet bidrar til båtens fremdrift, men har også meget stor betydning for båtens balanse. Det er av denne grunn vi så ofte understreker hvor viktig det er å trimme storseilet først og fremst for at båten skal være i balanse. Storseilets akterlik er her det kritiske punkt. Uttrykk som lukket og åpent akterlik brukes for å beskrive hvordan akterliket er trimmet. Et lukket (stramt) akterlik gir en stor siderettet kraft som presser baugen mot lo. Båten blir mer logjerrig. Et åpent akterlik (slakkere med mer tvist) lar luft strømmen lettere følge og forlate seilet uten å skape for stor siderettet kraft. Resultatet blir at båten får en bedre rorbalanse (mindre logjerrig). Seilets akterlik kan du best iaktta ved å stå helt akterut og kikke forover og opp i seilet. Du kan se at akterliket lukker når seilets bakre deler krummer seg mot lo. Når seilets bakparti er rettere og flatere har du et mer åpent akterlik. Lukket akterlik gir økt logjerrighet. Åpent akterlik gir bedre rorbalanse. Merk at et for åpent akterlik vil gi redusert drivende kraft fra storseilet og mindre høyde på kryssen. Merk også at skjøtevognens posisjon på løygangen har stor betydning for akterlikets stramming og dermed for seilets tvist (mer om dette på side27). Krengende kraft Krengende kraft Tvisten påvirkes av skjøtets stramming. Lus i akterliket kan indikere riktig tvist. Strammere skjøte gir mindre tvist. Lukket akterlik: Mer logjerrig Motror nødvendig Åpent akterlik: Bedre balanse 23

24 1. Bestemme tvist ved hjelp av skjøtet Storseilets tvist reguleres hovedsakelig vha. storseil skjøtet og bomvangen (kickstrap). Storseilets akterlik er den beste indikator på hvor mye tvist seilet har. Som en tommelfingerregel skal du stramme så mye inn på skjøtet at den øverste spilen er parallell med bommen. (Har du lange spiler, skal du se på spilens akterste cm.) Når du slakker ut på skjøtet, vil toppen av seilet falle mer og mer ut mot le (fig, 52). Strammer du så inn igjen på skjøtet, vil du redusere tvisten mer og mer. Strammer du skjøtet ytterligere, vil akterlikets øvre del lukke, og den øverste spilen vil peke mot lo. Seilets øvre del vil nå stalle. Lusen ved øverste spile vil nå flagre, og så krølle seg rundt akterliket til seilets leside (fig.55). Gir du litt ut på skjøtet, vil akterlikets øvre del åpne seg og lusen strømme akterover igjen (fig.56). Kikk opp i seilet fra bommens underside. Du har riktig tvist når: Øverste spile er parallell med bommen. Øverste lus strømmer rett akterover mer enn ca. 50% av tiden. Unntak: Ved middels vind og flat sjø kan du stramme skjøtet så hardt at den øverste spilen peker litt mot lo. Da kan du stå høyere og likevel beholde god båtfart. Dette er mulig med en mastheadrigg hvor genoaen går helt til mastetoppen. Luftstrømmen hjelpes da til å følge storseilets kurve i toppen av seilet, og dermed unngå at det staller. I svak vind og/eller skvalpesjø kan det være lurt å gi så mye ut på skjøtet at den øverste spilen peker noe mot le. Den økte tvisten åpner da akterliket i toppen og forhindrer at det staller. Øverste lus krøller seg rundt til seilets leside. Lukket akterlik: Luftstrømmen følger ikke seilets leside. Øverste spilen kan peke litt mot lo ved: Middels vind og flat sjø (gjelder mastheadrigg). Øverste spilen kan peke litt mot le ved: Svært svak vind (13 m/s) Skvalpesjø Rett etter et slag Når riktig tvist i seilet er oppnådd, må seilets vinkel med senterlinjen justeres. Dette vises under pkt.4. Men vær hele tiden klar over at det er samspillet mellom skjøtets stramming og skjøtevognens posisjon som bestemmer seilets tvist. Untatt på slør og lens hvor det er kick ens stramming som avgjør. Øverste lus strømmer fritt akterover. Åpent akterlik: Luftstrømmen følger seilets leside. 24

25 2. Bestemme seilets dybde Mastebøy Ved å bøye masten kan du flate ut seilets øverste to tredjedeler. Dette er spesielt ønskelig i hard vind og smult vann når du ønsker høyde, og ikke har behov for så mye kraft for å overvinne bølgemotstanden (Slike forhold finner du ofte innenskjærs.) Mastene bøyes på forskjellige måter for ulike båter. Ved å stramme akterstaget kan brøkdelsriggete båter krumme masten betydelig mer enn mastheadriggete båter kan. Mastheadriggen gir små muligheter til å bøye masten i noen større grad vha. akterstaget. Har båten din babystag (indre forstag), kan du stramme det for å skape ekstra mastebøy. Har båten doble undervant, må de aktre først slakkes før de fremre strammes. Dette er tungvint, og gjøres sjelden. Når du bøyer masten, vil masteliket bevege seg bort fra akterliket. Dette vil flate seilet, men samtidig vil busen flytte seg akterover. Du må derfor stramme fallet eller cunningham'en (fig.62) for å få flyttet busen frem til riktig posisjon igjen. Når seilet flates og du flytter busen fremover igjen, vil akterliket åpnes. Du må derfor stramme skjøtet litt i tillegg for å beholde samme tvist. Du flater ut seilets øvre to tredjedeler: Ved hard vind og relativt flat sjø. Når du ønsker høyde mer enn fremdriftskraft. Ved for stor krengning, men du vil ikke reve. Bomuthal Seilets dyp i de nederste deler kontrollerer du med bomuthalet. Jo mer du strammer bomuthalet, jo flatere blir seilet i de nederste partier. I sterk vind med relativt små bølger strammer du uthalet og flater ut nedre del av seilet. Dette åpner samtidig akterlikets nedre del, noe som reduserer den krengende kraft og dermed logjerrigheten. Når du trenger mer drivkraft i krappere sjø, kan du gi litt ut på uthalet for å få mer fremdriftskraft. Svak vind la uthalet være slakt. Mellomvind strammere uthal. Sterk vind la uthalet være helt stramt. Vinden er dominerende faktor: Strammere uthal. Sjøen er dominerende faktor: Slakk litt på uthalet. Mastebøy flater ut seilets øvre deler. Mindre dybde og busen akterover når masten bøyes. Dybde i seilets øvre deler Rett mast: Seilet for dypt når vinden øker på. Bøyd mast: Flatere seil, men busen akterover. Fallet strammes: Busen til riktig posisjon. Dybde i seilets nedre deler Slakt uthal: Dypere seil, mer lukket akterlik. Stramt uthal: Flatere seil, mer åpent akterlik. 25

26 Flaterevet Flaterevet eller minirevet er en malje i storseilets akterlik, ca. 25 cm opp fra underliket, hvor en line (haling) som kan trekke maljen ned og ut mot bom nokken er tredd igjennom. Flaterevet ble mye brukt tidligere for å flate ut seilets nedre deler. Moderne seil blir sydd på en helt annen måte, slik at bomuthalet er tilstrekkelig for å kunne kontrollere dybden i storseilets nedre deler. Flaterev 3. Bestemme busens posisjon Når du har bestemt storseilets dybde, må du justere busens posisjon. For de fleste vindforhold settes den til 45-50%. Busens posisjon endrer du ved å justere fallets spenning (se også om cunningham under). Jo strammere fall (cunningham), jo lengre frem vil busens komme. Du må stramme litt ekstra for gamle seil, da busen flyttes akterover ettersom seilet slites. Kommer busen alt for langt frem, kan luftstrømmen mellom seilene bremses opp i området ved masten. Da forsvinner storseilets undertrykk på lesiden, og seilet vil begynne å blafre. I svak vind kan fallet slakkes til busens posisjon er 55-65%. Noen få smårynker ved masteliket gjør ingen ting nå, spesielt ikke på slør og lens. Når vinden øker flyttes busen akterover. Du må da stramme fallet for å få busen tilbake i riktig posisjon. Busens posisjon skal vanligvis være %. I svak vind kan busen flyttes mer akterover, til %, spesielt på slør og lens. Cunningham er en haling som er tredd gjennom en malje over storseilets halshorn (fig.62). Halingen festes på masten eller bommen. Når du strammer denne halingen, strekkes seilduken ved masteliket. Dette er mer effektivt enn å stramme fallet (eller å dra selve bommen nedover, noe som blir gjort på endel båter). Selve liket vil i disse tilfeller holde igjen fordi det tøyer seg mindre enn selve seilduken. Du bruker mindre kraft for å oppnå det samme ved å bruke en cunningham haling. Dessuten unngår du å få seilet for høyt opp mot falltrinsen som når du strammer selve liket med fallet. Da vil akterliket også strekkes mer, og dermed stenge mer. Strammer du cunningham en derimot, vil toppen av seilet åpnes (ønskelig ved økende vind). Noen rynker ved maljen og litt pløsete seil ved bommen er en liten pris å betale for en mye bedre seilform. Malje cm over bommen. Busens posisjon Normale forhold Sterkere vind Svak vind Cunningham Bruk av cunningham flytter busen mer effektivt. En stram cunningham gir et åpnere akterlik enn et stramt fall, noe som er svært ønskelig. Bus forover når cunningham en strammes. 26

27 4. Justere rorbalanse med skjøtevogn Skjøtevognens posisjon bestemmer (i samspill med skjøtet) storseilets vinkel med båtens senterlinje og dermed mot vinden. Skjøtevognens posisjon har derfor meget stor betydning for båtens balanse, enten den blir legjerrig, logjerrig eller helt i balanse. Forholdet mellom skjøtevogn og skjøtets stramming kan være litt vrient å få helt klart for seg. Tenk deg en løygang som er en del av en sirkelbue med sitt senter i dekk rett under bommens opplagring på masten. Skjøtet er strammet slik at seilet har en bestemt tvist. Denne tvisten vil ikke forandre seg så lenge skjøtevognen flyttes på løygangen uten at storseilskjøtet røres (se fig.64). Som regel er løygangen bare en kort, rett skinne, og noen båter har ingen løygang i det hele tatt. Skjøtet festes da bare til et fast punkt midt i sittebrønnen (cockpiten). Du må derfor regulere seilets tvist og angrepsvinkel med vinden med både skjøte, skjøtevognsposisjon og bomvang (kick). Tommelfingerregler: Hele seilet endrer angrepsvinkel mot vinden når skjøtevognen flyttes. Juster først tvist vha. skjøtet med vognen i midten. Kryss og skarp slør: Flytt så skjøtevognen mot le for å justere vindens angrepsvinkel med seilet. Slør og lens: Ta inn all slakk på bomvangen før du gir ut på skjøtet (vognen skal nå stå helt i le). Når vinden øker på, slipper du vognen ned i le, men aldri lenger enn at du så vidt får et innslag i seilets forkant langs masteliket. (Større innslag kan du ha når du ønsker å minske båtens logjerrighet for en kort stund uten å måtte redusere seilføringen.) I svak vind trekker du vognen opp mot lo. Men aldri mer enn at bommen kommer på båtens senterlinje. Hold øye med øverste lus i storseilets akterlik! Den skal strømme fritt akterover og ikke krølle seg rundt akterliket. Seilet staller da i øvre del. Skjøtevogn Løygang Ideell, men upraktisk løygang. Tvisten endres ikke når vognen flyttes. Vognen trekkes mer mot lo i lettere vinder. Vognen slippes mer og mer mot le når vinden øker, men uten å få store innslag i storseilet. Båtens logjerrighet avtar nå du slipper vognen ned i le. Du trenger da mindre rorutslag for å holde båten på kurs, det blir lettere å styre og farten øker. Husk at seiler du med større rorutslag enn ca. 5 o, så seiler du med "håndbremsen på". Slipp derfor vognen så langt mot le som mulig uten at du får noe innslag av betydning i storseilet. Som nevnt ovenfor, kan du godt seile med innslag i storseilet når du ønsker å redusere logjerrigheten uten å måtte reve. Men dette er bare fornuftig under kortere perioder eller under helt spesielle forhold. Senterlinje Slakkes skjøtet fra 1 til 2 vil bommen løfte seg litt og tvisten dermed øke. Flyttes vognen derimot, kan tvisten holdes konstant (3) mens skjøtevinkelen økes. 27

28 Seilene i samspill Som vist på figur 28 (om oppvind), påvirker forseilet i stor grad luftstrømmen over storseilet. Spalten Forseil og storseil kan derfor ses på som en eneste stor vinge der storseilets akterlik er vingens trimflap. Området mellom forseil og storseil kaller vi spalten (eng.: slot). Hvor bred spalten blir bestemmes av hvordan du trimmer seilene i forhold til hverandre. I svak og middels vind skal du trimme storseilet på en slik måte at når du går opp i vinden (loffer) vil: Tvisten i genoaens akterlik skal være så parallell som mulig med storseilets aktelikskurve. Seilets fremre del få et jevnt innslag fra bom til fallhorn (toppen av seilet) samtidig som forseilet får innslag (alle lus på lo side begynner å flagre). I sterk vind kan du bli nødt til å ha et visst innslag i storseilets forparti for å beholde balansen i båten. Store innslag i storseilet tyder på at spalten er for trang. Hvis du ikke kan reve, kan du prøve å: Slakke genoaskjøtet litt. Dra vognen mot lo og gi ut på skjøtet (økt tvist). Gjøre storseilet flatere. NB! Innslag i storseilet kan også forårsakes av at genoaens akterlik stenger for mye, og derfor kaster bakvind inn i storseilets forparti. Dette må da rettes på ved å flytte genoaens bus forover (strammere fall) og/eller ta inn på genoaskjøtet. Er spalten for bred, vil storseilet miste den ekstra fremdriftskraften som et riktig samspill mellom de to seil gir. Du kan da prøve å: Slakke storseilskjøtet litt (gir større kraft og fart). Stramme genoaskjøtet litt (gir bedre høyde). Gjøre storseilet dypere (gir større kraft og fart). NB! Du må selvfølgelig sammenholde alle disse punkter med det som er sagt tidligere. Det gjør det hele vanskeligere, men generelt kan det sies: Et seil drar best helt på grensen til innslag. Et seil er mest effektivt jo lenger ut det skjøtes. Spalten er for trang. Vind Det som kjennetegner en effektiv spalte mellom genoa og storseil, er at luftstrømmen langs genoaens leside får drahjelp fra luftstrømmen langs storseilets leside. Luftstrømmen langs genoaens leside mister jo sin hastighet når den nærmer seg seilets akterlik. Det er derfor av stor betydning at den får ny energi fra den raskere og akselererende luftstrømmen langs storseilets leside. Spaltebredden vil være mest effektiv akkurat idet innslaget i storseilet begynner å vise seg. 28 Innslag Vind Genoaens akterlik stenger og sender bakvind inn i storseilet.

29 Når likene flagrer Du vil av og til kunne se (og høre) at akterlikene på seilene dine blafrer (skjelver) i vinden. Har seilene en såkalt snurpeline eller likline innsydd i akterliket, kan du stramme denne akkurat så mye at blafringen forsvinner. Dette medfører ofte at akterkanten av seilet viker seg litt opp mot lo, noe du ikke kan gjøre stort med. Det spiller som regel liten rolle for seilets effektivitet. Men du bør alltid huske at sterk flagring sliter mye på seilet, og er dessuten svært irriterende å høre på. Mange genoaer har også snurpeliner innsydd i underliket. Stram snurpelinen akkurat så mye at likets flagring forsvinner. Seilenes form gir båten ulike gir 1ste gir bruker du når du må ha kraft for å aksellerere eller forsere krapp sjø. Du ønsker ikke høyde, men kraft. Seilene er dype med mye tvist for å kunne gi deg fremdriftskraft. 1ste gir anvender du i lett vind for å få opp farten, i krapp sjø og i svært skiftende vinder. Eller for å få opp farten igjen etter et slag. 1ste gir Dype seil med mye tvist og runde forpartier. Bredt spor og stor kraft, men dårlig høyde. 2 dre gir: Anvendes når vinden øker litt, uten at sjøen blir for krapp. Du ønsker å øke båtfarten ytterligere, samtidig som du kan stå noe høyere. Seilene skjøtes hardere og flates mere, men genoaens forparti skal fremdeles være rundt og fyldig for å gi et bredt spor. Snurpelinen festes i låsen. Snurpeline innsydd i akterliket Båtens gir 2 dre gir Litt flatere seil som skjøtes hardere, men genoaens genoaens forparti fremdeles rundt og fyldig. Middels kraft og middels høyde. 3 dje gir: Anvendes under optimale forhold når du vil ha maksimal høyde samtidig som du beholder god båtfart. Dette kan du gjøre i mellomvind på flat sjø. Seilene trimmes da så flate som mulig og skjøtes hardt for minimal kraft og maksimal høyde. Genoaens forparti gjøres spissere (stramt forstag) og busen flyttes akterover både på forseil og storseil. Lavt gir: Dype seil med rundt forparti og busen forover. Høyt gir: Flate seil med spisst forparti og busen akterover. Ved å styre høyere eller lavere i sporet kan du ved hjelp av lusene på losiden fintrimme for hvert av de tre girene over. Maksimal fart Fintrimming 3dje gir Hardt skjøtet og meget flate seil med spisst forparti og busen relativt langt akterover for maksimal høyde, men mindre fremdriftskraft. 3 dje gir anvender du også når vinden er meget sterk og du ikke vil reve. Men du tvister da seilene mer, og gir litt ut på skjøtene for å bli kvitt overskuddskraft. Optimal fart og høyde Maksimal høyde 29

30 Slør og lens Det meste av det som er beskrevet tidligere gjelder også for seiling på slør og lens. Det er fremdeles om å gjøre å ha en uforstyrret luftstrøm over så meget av seilene som mulig. Men noen begrensninger gjør seg gjeldende når seilevinden dreier akterover. Vind Genoaens skjøtepunkt Genoaen Når seilevinden vrir seg akterover fra kryss til slør (over 35 o relativ vind), kommer du inn i et område hvor det er vanskelig å få genoaen til å stå skikkelig. Skjøtepunktet (løperen) skulle ideelt sett nå vært plassert utenfor båtens skrog som vist på fig.69. Genoaen tvister altfor mye når du gir ut på skjøtet for å tilpasse seilet til vinddreiningen. Å flytte skjøte punktet forover for å minske tvisten, medfører kun at seilets nedre deler blir altfor dype. Kan du få flyttet genoaens skjøtepunkt lenger forover og ut mot borde, f.eks med et såkalt Barberhal, har du mulighet til å få seilet riktig trimmet. Barberhal er imidlertid ikke vanlig å se på turseilbåter. Har du ikke barberhal, er det umulig å få alle lus til å løfte seg samtidig fra bunn til topp i seilet. Du kan da overtrimme genoaens nedre del noe, og la toppen tviste litt for meget. Seilets midtparti trimmes riktig (se på lusene) for å få best mulig fremdriftskraft ut av seilet (fig 70). Når vinden dreier enda lenger akterover, kommer du til et punkt hvor du ikke får genoaen til å stå i det hele tatt. Den blir nå dekket av storseilet. Du kan da spri genoaen med en spribom (fig.12 og 13). NB! Når vinden dreier akterover kan tiden være inne til å vurdere bruk av spesielle seil for slør og lens som f.eks genaker og spinnaker som beskrives lenger ut i boken. Kryss: Optimalt skjøtepunkt innenbords (A) Slør: Optimalt skjøtepunkt utenbords (B) Blokk i dekk eller fotlist. Barberhalet kan flytte skjøtepunktet forover og ut i borde. Blokk (helst kasteblokk) Når vinden dreier akterover: Flytt skjøtepunktet litt forover og så langt ut i borde som mulig. Trim seilets midtparti riktig. Overtrim nedre del og la toppen tviste litt for mye, hvis du ikke kan få skjøtepunktet plassert i riktig posisjon. Vinden aktenfor tvers: Bruk spribom og før genoaen over på motsatt side av storseilet. Fall litt mer av om nødvendig. Sett eventuelt spinnaker eller genaker. Seilets nedre del overtrimmes (le lus blafrer). Øverste lo lus blafrer. Seilets midtparti har riktig trim. 30

31 Storseilet Hold nøye øye med lusen ved den øverste spilen i storseilet etterhvert som du faller av til slør og lens. Prøv å få denne og de andre lusene til å strømme rett akterover så mye som mulig. Storseilskjøtet På slør og lens vil ikke storseilskjøtet lenger kunne regulere seilets tvist i særlig grad. Grunnen til dette er at det vertikale draget i skjøtet minsker betydelig etter som seilet slippes ut mer og mer (fig.64). Du kan derfor si at skjøtet hovedsaklig regulerer seilets vinkel mot vinden på slør og lens. Slipp ut på skjøtet til du akkurat får et lite innslag i seilets forkant. Ta så litt inn igjen på skjøtet. Mange fester ekstra lus midt på seilet og i cm avstand fra masten, halveis oppe i seilet. Når disse lusene flagrer på le side, er seilet stallet. Du må da slakke skjøtet til lusene igjen strømmer horisontalt. Når seilevinden dreier fra tvers og videre akterover, vil disse lusene blafre hele tiden. Du har da sluppet storseilet så langt du kan, og det vil nå være stallet mesteparten av tiden. Bomvang (Kick) Bomvangen må nå overta for skjøtet når det gjelder å regulere seilets tvist. Du justerer derfor tvisten ved å stramme bomvangen før du slipper ut storseilet. Kontroller at lusene (spesielt den øverste) strømmer akterover mer enn 50% av tiden. Hvis ikke kan du skjøte seilet inn igjen, justere tvisten på nytt og så slippe ut seilet igjen (noen båter har bomvanger som kan justeres uten å måtte hale inn seilet mot midtlinjen først). NB! Vær varsom med å teite bomvangen for mye i svak vind. Da er ofte bommens vekt tilstrekkelig til å redusere tvisten. Når vinden øker på, må du stramme bomvangen slik at den øverste spilen blir noenlunde parallell med bommen. Da skal lusene strømme akterover mesteparten av tiden. Seildybde Normalt skal seilene være dypere på slør og lens enn på kryss. Du bør derfor slakke på bomuthalet for å øke dybden i seilets nedre del. Slakk også litt på akterstaget for å rette masten og gjøre seilets øvre deler dypere. Gi til slutt litt ut på storseilfallet (eller cunningham) for å få flyttet busen akterover til ca %. For mye tvist: Toppen av seilet faller ut mot le. Øverste lus flagrer. Riktig tvist: Alle lusene strømmer horisontalt ut fra akterliket. Bruk an bomvang (kick) For slakk bomvang lar bommen løfte seg og skape for mye tvist. Korrekt strammet bomvang (kick) Juster tvisten med bomvangen. Sjekk at lusen ved øverste spile strømmer akterover mer enn 50% av tiden. Trim seilet dypere ved å slakke bomuthalet og rette masten. Lus plassert midt i seilet viser når seilet staller. Le lus vil da blafre. 31

32 Merking Det lønner seg å merke av forskjellige justeringer av seilene som du gjør. Det blir da både enklere og raskere å finne tilbake til den samme trim senere. Mange turbåtskippere merker av svært lite ombord i båtene sine. De baser seg på erfaring og at de husker hvordan seilene skal stå under skiftende forhold. Dette er sikkert mulig, men i mange tilfeller er det åpenbart en fordel å ha en godt merket båt. Båtens balanse er den viktigste indikatoren på om din seiltrim er riktig. Men selv om roret er nøytralt, er det ingen garanti for at seilene er satt optimalt. Sin x=d/l Eksempel: l=100 cm=1m x=3 o d= 5.2 cm x=6 o d=10.4 cm x=9 o d=15.6 cm Er din l f.eks 80 cm, ganger du d med 0.8. l Merke rorvinkel x Men er rorutslaget som er nødvendig for å holde båten på kurs større enn 6-8 o, kan du være helt sikker på at seilene (eller riggen) kan trimmes bedre. Det er derfor av stor betydning at du kan danne deg et bilde av hvordan båtens balanse er. Har båten din rorkult, kan du se rorutslaget direkte. Men det kan likevel lønne seg å merke opp som vist på fig.73. Har båten din rattstyring er det mer vanskelig, og du bør derfor ha en merking som viser rorutslaget. På fig.73 er det vist hvordan du kan merke av på selve rattet. (Må ofte gjøres når båten står på land.) Få hjelp til å bevege selve roret til utregnet posisjon, og merk så av det aktuelle utslag på rattet. (Kjenner du maks. rorutslagsvinkel og antall omdreininger på rattet fra nøytral til maks. utslag, kan du regne ut hvor mye rorutslag en viss dreining av rattet gir.) NB! Fjerner du mest mulig slakk i styringen før du begynner, vil merkingen bli nøyaktigere. l d d 6 o 6 o Merking av fall Ved å sette et merke på fallet der det kommer ut av masten nede ved dekk, kan du ved å sette av merker på selve masten vite hvor hardt du strammer fallet. Et merke som viser hvor høyt du kan heise fallet før sjakkelen tar i trinsen på toppen, vil vise maksimum strekk du kan ha på fallet (forliket) dersom du ikke har rigget til en cunningham. NB! Det er meget smart å merke av på storseilfallet hvor mye det skal fires for de ulike revemaljene. Legg merke til de nummererte skalaene på figurene. Disse anvendes vanligvis av regattaseilere, mens du som er turseiler ofte nøyer deg med grovere merking med streker. Skjøteløperens posisjon kan du merke som vist på figuren. Den enkleste er bare å merke av 1, 2 og 3 for hullet for den aktuelle genoa. Muligheter til mer nyansert trimming får du ved å bruke en tallskala. Merk fallene og sammenlign med streker på mast eller tallskala. Merking kan skje med maling, vannfast tusj, takling med farget tråd m.m. Klistremerker med tallskala og ulike merketekster kan fås kjøpt. Skjøteløperens posisjon kan angis med tallskalaen eller tall som angir Genoa 1, 2 og 3. 32

33 Merking av skjøter Merking av genoaskjøter er problematisk, ihvertfall når du knyter skjøtene til forseilet med nye pålestikk hver gang du skifter seil. Merking av storseilskjøtet er enklere, men de fleste finner merking av skjøter helt unødvendig. Svært ofte brukes metoden med å angi det antall knyttnever seilduken skal være fra salingshornet som et mål på hvor mye genoaskjøtet skal strammes. Dette er bare aktuelt for seil med god overlapp. Ellers kan du bruke avstand til strekkfisker, merker på vant o.l. Noen setter av merker på salingshornet med 5 cm mellomrom for å kunne bedømme hvor stramt en ikke overlappende genoa er skjøtet. Tape/malingsmerker med 5 cm avstand vil hjelpe deg å bedømme hvor stramt du skjøter en genoa som ikke er overlappende. Bomuthal og akterstag Merking av bomuthal Bomuthalet kan du merke som vist på fig.75. Mange turseilere nøyer seg med et merke for maks. stramt uthal. Men merker for slakkere uthal kan være lurt. Merking av akterstagets spenning Dette er en viktig merking, da akterstagets spenning regulerer forstagsspenningen på en mastheadrigget båt direkte. På side 17 og 64 beskrives hvordan du finner maks. akterstagsspenning på en mastheadrigg. NB! For en brøkdelsrigg er sammenhengen litt mer komplisert avhengig av hvordan riggen er satt opp. Mange turseilbåter har brøkdelsrigg med akterlig vinklete salingshorn. Riggen blir enklere, og bruk av lensetakler unødvendig. Forstaget strammes da permanent vha. overvantene og ikke primært med akterstaget. Dette brukes først og fremst til å bøye masten for å flate ut storseilet, men et stykke på vei virker det som på en mastheadrigg. Se forøvrig side for mer detaljer om forstagsspenning. En indikator for akterstagsspenningen kan ganske enkelt være tape på strekkfisken eller akterstagstrammeren. På fig 76 vises eksempler på enkle indikatorer. Spenningsmålere som kan settes direkte på selve staget finnes også på markedet. Benytt f.eks maljens posisjon i forhold til merker eller tallskala. Indikatorpil festet f.eks på pushpit. Akterstagstrammere Merking av båtens trimfunksjoner gir deg enklere og raskere seiltrim. Du kan da hurtig repetere en tidligere seiltrim fra tilsvarende sjø og vindforhold, og så begynne en eventuell fintrimming derfra. Verdien av dette er spesielt viktig ved nattseilas, vanskelige forhold og ved hyppige mannskapskift. Også merking på seilene er viktig. Med vannfast tusj kan seiltype skrives på seilet. Skjøte, hals og fallhjørner samt revemaljer kan merkes slik at du unngår misforståelser i kritiske situasjoner. Merk av maksimal tillatt spenning på strekkfisk eller på akterstagstrammer. 33

34 Seilduken Ved diagonal belastning blir dukens tøyning størst. Duken vil trekke seg sammen på tvers av belastningsretningen. Seilduken blir ofte vevd av ulike fibre, men kan også bygges opp som laminater av film og tråder som legges i belastningsretningene. Seilduken blir oftest vevd av Dacron, men film som Mylar og fibre som Kevlar blir mer og mer vanlig som seilmateriale. De gamle bomullsseilene brukes ennå av endel seilere. Merk at seilduken tøyer seg ulikt alt etter belastningsretning. Ved tradisjonell vevd duk vil tøyningen være størst ved diagonal belastning. For stramt genoafall Duken i lommetørklet belastes diagonalt og trekker seg sammen på tvers av strekket. De typiske foldene dukker opp der strekket er størst. Seil settes oftest sammen av ulike paneler for å kunne motstå belastninger best mulig. Når vevd duk belastes diagonalt, vil duken trekke seg sammen på tvers av belastningen. Dette skjer f.eks langs seilets forlik når du strammer fallet. Duken, og dermed busen, dras forover. Nyere laminatseil blir mer og mer formstabile! For slakt genoafall Folder dannes langs forliket Rynker dannes vertikalt ut fra forliket Når genoafalllet strammes, flyttes busen forover. Dette gir seilet et rundere forparti som gjør båten lettere å styre selv om du vil tape litt høyde på det. Se fig Strammer du fallet for meget, vil det dannes lange folder langs forliket (stagliket). NB! Mange moderne seil krever mer forsiktighet ved stramming av fallet. Følg seilmakerens anvisninger! Når du slakker på genoafallet, vil busen bevege seg akterover. Dette medfører at seilet får et spissere forparti, noe som gjør at du kan stå høyere, men nå blir det vanskeligere å styre båten riktig (fig.42-44). Slakker du fallet for mye, vil det dannes rynker vinkelrett ut fra forliket. Dette er bare ønskelig i svært svak vind med skvalpesjø. 34

35 For stramt storseilfall For slakt storseilfall Vannrette rynker dannes langs masteliket. Folder dannes langs masteliket. Du strammer storseilfallet (eller cunningham) for å flytte busen forover og samtidig flate ut storseilets aktre deler. Dette gjør du i sterk vind for å minske krengning og logjerrighet. Strammer du fallet (eller cunningham) for hardt, vil lange folder dannes langs storseilets mastelik. For stor mastebøy I lett- og mellomvind strammer du fallet akkurat så mye at seilets forparti blir glatt uten rynker. I svak vind slipper du så mye på fallet (eller cunningham) at det dannes ørsmå, vannrette rynker langs masteliket og busen flyttes mer akterover. Slakker du for mye, vil større rynker vise seg. For stramt bomuthal Strammer du bomuthalet maksimalt, vil tydelige folder dannes langs bomliket. Folder dannes fra bomnokken diagonalt opp mot masteliket Masten bøyer du for å flate ut de midtre og øverste delene av storseilet ved økende vind. På mastheadriggete båter kan imidlertid ikke masten bøyes i noe særlig grad. Bøyes masten for mye, vil folder (rynker) bre seg ut fra bomnokken diagonalt oppover mot masteliket. Seilet kan til slutt faktisk vrenges! Bomuthalet strammer du for å flate ut storseilets nedre deler. Dette vil du gjøre når vinden øker på og du har overskudd av fremdriftskraft, men ønsker å redusere de krengende krefter. Strammer du uthalet maksimalt vil tydelige folder vise seg langs bomliket. Dette er helt normalt og gjør ingenting. 35

36 Trimeksempler (kryss) NB! Det er viktig å ha helt klart for seg at dette bare er generelle eksempler på seiltrim for en tenkt båt. Alle verdier er veiledende for å gi deg en ide om hvordan seilene trimmes under ulike forhold, og du trenger selvsagt ikke vite dybden i seilene dine i prosent! Runde, dype seil som puster. Svak vind 1-3 m/s Flatt vann Genoa Storseil I svak vind trenger du all den fremdriftskraft du kan oppnå for å få opp båtfarten, som igjen vil medføre at seilevinden øker. Høyde er ikke viktig nå. Derfor skal du ha dype seil med rundt forparti og mye tvist for å unngå at de staller. Du kan også stå lavere enn vanlig. Gi ut på genoaskjøtet til duken er godt klar av salingshornet. (minst to knyttenever). Akterstaget og eventuelle lensetakler slakkes helt for å øke forstagssag en og dermed genoaens dybde og rundhet. Genoafallet strammes så akkurat nok til at busens posisjon er ca.40%. Storseilet skal trimmes dypt med slakt uthal og rett mast. Skjøtevognen dras mot lo til bommen kommer midt i båten. Flytt løs vekt (mannskapet) ned i le for å øke krengningen. Da vil seilene av sin egen tyngde lettere innta riktig profil. Båten vil som regel få mindre vannmotstand når den krenges litt og/eller trimmes litt på nesen. Nå er det viktig at båten finner sin egen rytme for å få opp farten. Hver gang du gjør en unødvendig endring øker du sannsynligheten for tidlig avløsning og stallete seil. 40% 55-60% 18-19% Forstag: Slakt. Stor forstagssag gir stor dybde i seilet. Fall: Slakt (antydning til rynker). Busens posisjon ca. 40%. Skjøte: Relativt slakt (duken ca.2 knyttenever fra salingshornet) % Akterstag: Helt slakt. Masten rettes og gjør seilets øvre deler dypere. Fall: Slakt (antydning til rynker). Bus akterover til 55-65%. Bomuthal: Slakt. Løygang: Mot lo slik at bommen kommer midt i båten. Skjøte: Moderat slakt med mye tvist. NB! La båten finne sin egen rytme uten stadige endringer og rorutslag. Forholdsvis dype seil med spisst forparti gir god høyde og båtfart på flatt vann. Lett vind Skvalpesjø krever større drivkraft Lett vind og bredere spor for lettere styring 3-4 m/s - altså litt dypere seil med rundere 3-4 m/s forparti enn ved flatt vann. Flatt vann Skvalpesjø 16-17% 17-18% 45% Forstag: 40-50% stramt for å få et relativt dypt seil med spisst forparti. Fall: Relativt slakt, men så stramt at busens pos. blir ca. 45%. Skjøte: Så stramt at seilduken berører salingshornet. Forstag: Fall: Skjøte: 40% 30-40% stramt for litt dypere seil med rundere forparti. Strammes til busens pos. blir ca. 40% for rundere forparti. Relativt slakt (seilduken en knytteneve fra salingshornet) % 15-16% 50% 45% Akterstag: 40-50% stramt. Mer mastebøy gjør seilets øvre deler litt flatere. Fall: Strammes litt til busens posisjon blir ca.50%. Bomuthal: 50% stramt for middels dype nedre deler i seilet. Løygang: Om nødvendig litt mot lo for å få passe logjerrighet. Skjøte: Strammes til øverste lus i akteliket så vidt krøller seg til le. Akterstag: 40-50% stramt. Mer mastebøy gjør seilets øvre deler litt flatere. Fall: Strammes litt til busens posisjon blir ca.45%. Bomuthal: 40% stramt for litt dype nedre deler i seilet enn ved flatt vann. Løygang: Slippes litt ned i le. Skjøte: Justeres slik at alle lus i akterliket strømmer fritt akterover. 36

37 Forholdsvis flate seil med spisst forparti gir god høyde og båtfart på flatt vann. Mellomvind 6-10 m/s Flatt vann Skvalpesjø krever større drivkraft og bredere spor for lettere styring - altså litt dypere seil med rundere forparti enn ved flatt vann. Mellomvind 6-10 m/s Skvalpesjø 15-16% 16-17% 45% Forstag: Ca. 90% stramt for å få et relativt flatt seil med spisst forparti. Fall: Stramt - busens posisjon skal være ca. 45%. Skjøte: Så stramt at seilduken nesten berører salingshornet. 40% Forstag: Slakkes til 70-80% for å få litt dypere seil med rundere forparti. Fall: Relativt stramt - busens posisjon skal være ca. 40%. Skjøte: 1-2 knyttenever for mer dybde og dermed fremdriftskraft % 12-13% 50% 45% Akterstag: Ca. 90%. Større mastebøy gjør seilets øvre deler flatere. Fall: Stramt - busens posisjon skal være ca.50%. Bomuthal: % stramt for å flate ut seilets nedre deler. Løygang: I midtposisjon. Slippes litt mot le ved for stor logjerrighet. Skjøte: Stramt. Juster til alle lus i akteliket strømmer fritt akterover. Akterstag: Slakkes til 70-80% som gjør seilet litt dypere med mer kraft. Fall: Strammes litt til busens posisjon blir ca.45%. Bomuthal:Slakkes til 70-80% som gjør seilerts nedre deler litt dypere. Løygang: Flyttes mot le (bommen 5-10 o fra senterlinjen). Skjøte: Stramt. Juster til alle lus i akteliket strømmer fritt akterover. Flate seil med et spisst forparti gir tilstrekkelig fremdriftskraft med mindre krengning. Sterk vind Over 10 m/s Skvalpesjø Sterk vind Over 10 m/s Skvalpesjø 45% 50% 14-15% Forstag: 100% stramt for å flate seilet maksimalt og få et spisst forparti. Fall: Stramt. Busens posisjon skal værer ca. 45%. Skjøte: Relativt slakt (seilduken 2-3 knyttenever fra salingshornet) % Akterstag: 100% stramt. Maks. mastebøy flater ut seilets øvre deler maks. Fall: Stramt. Busens posisjon skal være ca. 50%. Bomuthal: 100% stramt for å flate seilets nedre deler maksimalt. Løygang: Slippes ned i le til du får innslag (redusere logjerrighet). Skjøte: Justeres til alle lus i akterliket strømmer fritt akterover. Det er nesten alltid en god del sjø når det blåser mer enn 10 m/s. Det nærmer seg da liten kuling, og du har da ofte problemer med at båten blir for logjerrig. Du må derfor flate ut seilene maksimalt og slippe skjøtevognen godt ned i le. Hjelper ikke dette, må du bytte til mindre forseil eller reve storseilet for å få båten i balanse. Hjelper heller ikke dette, eller du av en eller annen grunn ikke ønsker å redusere seilføringen, kan du styre etter krengningen. Du styrer da litt høyere enn det som er korrekt. Båten vil nå rette seg litt og lo lus i forseilet vil blafre. Du får kanskje også et lite innslag i forseilet. Dette gjør ingenting da du under disse forhold har et overskudd av fremdriftskraft. Når du så synes at båten blir for rett og farten avtar, faller du av igjen til farten øker og du på nytt må loffe for å minske krengningen. Slik kan du styre båten etter ønsket krengningsvinkel som vanligvis vil være o. Dette er en teknikk som ofte brukes av regattaseilere. En annen teknikk for å unngå reving, er å flytte skjøtevognen opp i lo og slippe mer ut på storseilskjøtet. Storseilet vil da tviste for mye slik at toppen av seilet vil miste kraften og krengningen reduseres. Det samme kan gjøres med genoaen ved å flytte skjøteløperen lenger akterover enn normalt. NB! Det er alltid bedre å redusere seilføringen med en gang hvis den sterke vinden må antas å vedvare. Merk at du seiler nesten like fort med mindre seil enn optimalt, men mye saktere med for store seil! 37

38 Reving av storseilet Du bør redusere seilføringen når båten krenger mer enn 25 o eller logjerrigheten er over 6-8 o til tross for alle justeringer. Når du rever, må du hele tiden tenke balanse. Vanligvis skifter du til en mindre genoa før du begynner å reve storseilet. Men på mastheadriggete båter kan det lønne seg å ta et rev i storseilet før du går ned en størrelse i forseil, fordi du da beholder forseilets mer effektive fremdriftskraft for å drive båten gjennom sjøene. Her beskrives reving vha. såkalte hurtigrev (eng.:slab reef) som er mest vanlig på dagens seilbåter. Endel båter rever storseilet ved å rulle det rundt bommen til passe størrelse. Seilets form blir ofte dårlig med denne metoden. Moderne rullestorseil som rulles inn i bom eller mast kan derimot redusere seilføringen og samtidig beholde brukbar seilform. 1 Slakk bomvang (A) og skjøte (B) og stram eventuelt bomløft (C) for å holde bommen oppe. 2 Slakk storseilfallet (D) til den aktuelle revemalje (her E) kan hektes på kroken (F) ved masten. 3 Stram storseilfallet igjen. Fallet skal være stramt da vinden nå vil være sterk. 4 Ta inn på revelinen (G) til aktre revemalje er nesten nede ved bommen mens du sjekker at bommen kan løfte seg fritt slik at akterliket ikke revner (skjøte og bomvang må da være slakke). 5 Slakk eventuelt bomløft igjen (glemmer du dette får seilet en overdreven tvist). 6 Stram bomvangen (kick) og skjøte. Du kan nå seile videre med redusert seilføring. 7 Bind opp overskuddsduk ved bommen med lissene (H) som tres gjennom små maljer i seilet. 38

39 Problem Løsningsforslag Problemet er... Årsken kan være... Hva du kan gjøre med dette... Kryss Logjerrig båt Rorutslag over 8 o er nødvendig for å holde båten på rett kurs. Båten er tung å styre. For dype seil Storseilets akterlik stenger Storseilet skjøtet for nær senterlinjen For lite forseil i forhold til storseil For stor seilføring (for stor krengning) Mastelogg for stor/mast for langt akter Flat ut storseil (og genoa) ved å stramme akterstag og uthal.* Tvist seilet mer ved å gi ut på storseilskjøtet. Slipp skjøtevognen lenger ned i le. Bytt til større genoa eller rev storseilet. Bytt til mindre genoa eller rev storseilet. Rett opp masten og/eller flytt den forover. Avfeldig båt Båten faller av hele tiden, og må styres opp i vinden for å holde rett kurs. Dårlig høyde Du klarer ikke å stå like høyt som andre båter av samme type. For flate seil Gjør storseilet (og genoa) dypere ved å slakke akterstag og uthal.* Storseilets akterlik for åpent Reduser tvist. Slakk på akterstaget og ta inn på storseilskjøtet. Storseilet skjøtet for langt fra senterlinjen Dra skjøtevognen lenger opp mot lo. For stort forseil i forhold til storseil Bytt til mindre genoa eller ta ut et eventuelt rev i storseilet. Mast for langt forover /For liten mastelogg Flytt masten akterover og/eller øk masteloggen (se side 63). For slakt forstag - genoaen er for rund i forpartiet. Stram akterstag. Brøkdelsrigg: Stram overvant/lensetakler.* Flatt vann: Slakk litt på genoafallet for å få busen akterover. Genoa skjøtet for langt fra senterlinjen Ta inn på skjøtet. Flytt skjøtepunkt innover vha. Barberhal. Storseilets akterlik for åpent (for mye tvist) Ta inn på storseilskjøtet (Svak vind: Stram snurpelinen litt). Storseilet skjøtet for langt fra senterlinjen Flytt skjøtevognen mer mot lo. Storseilet for dypt Stram akterstag og bomuthal for å flate ut seilet. For liten mastelogg Øk masteloggen (la masten helle mer akterover - side 63.) Dårlig fart Står like høyt,men gjør mindre fart enn andre båter av lik type uten å være for logjerrig. For flat genoa med for spiss forkant For flatt storseil Storseil skjøtet for nær senterlinjen Slakk på skjøte og akterstag, og juster busens posisjon med fallet.* Slakk på akterstaget og bomuthalet for å gi seilet mer dybde. Slipp vognen ned i le til du akkurat får et lite innslag ved masteliket. Slør/Lens Logjerrig båt Båten er hele tiden på grensen til å dreie kraftig opp i vinden. Genoaen er skjøtet for nær senterlinjen Storseilet er skjøtet for nær senterlinjen Storseilet har for lite tvist Genoaen sender bakvind inn i storseilet som må overskjøtes. Gi ut på skjøtet. Flytt skjøtepunkt ut mot borde med barberhal. Slipp skjøtevognen ned i le og gi ut på skjøtet. Slakk bomvang og/eller skjøte for å øke seilets tvist. Dårlig båtfart Mindre fart enn andre båter av samme type. Storseilet tvister for mye Storseilet ikke dypt nok Stram bomvangen for å redusere tvisten i seilet. Slakk akterstaget (lensetakkel) for å få et dypere seil. Genoaen vil ikke stå Vind aktenfor tvers Umulig å få korrekt skjøtepunkt gjør det vanskelig Genoaen dekkes av storseilet å få genoaen til å stå. Sett opp en spristake (bom) for å få et gunstigere skjøtepunkt. Spri genoaen på andre siden av båten. Fall litt mer av om nødvendig. * Brøkdelsriggete båter må ofte bruke lensetakler/overvant for å justere fortagsspenningen (genoaens dybde og forkantrunding). 39

40 Oppsummering Hvordan begynner man trimmingen av seilene? En grei metode er først å skjøte storseilet der du antar det burde stå med den aktuelle seilevindretningen. (Er du på kryss strammer du skjøtet mye mer enn du gjør med seilevinden lenger akterover.) Skjøt deretter inn genoaen på samme måten. Sjekk og juster tvist (skjøteløperposisjon) og skjøtevinkel ved hjelp av lusene som vist på side Juster så seildybde og busens posisjon som vist på side Gå så tilbake til storseilet og begynn å fintrimme skjøtevinkel, seildybde, busens posisjon og tvist som vist på side Sjekk balansen i båten. Er den for logjerrig? Dette vil ofte være tilfelle. Prøv først å justere seilene slik at båten kommer i balanse (se side 21 og 27). Storseilets akterlik må vies spesiell oppmerksomhet. Er båten fortsatt for logjerrig? Kanskje har du for mye seil oppe (det forutsettes en riktig trimmet rigg på dette tidspunkt)? Du må da bytte genoa eller reve. Begynn så hele prosessen på nytt. Slik kan du holde på kontinuerlig for å optimalisere seilenes trim. En turseiler vil som regel nøye seg med å gi seilene en noenlunde riktig trim, men vil også kunne ha stor nytte av å kunne trimme seilene mer effektivt. En feil som altfor ofte gjøres, er å seile med for stor logjerrighet. Dette er det samme som å seile med håndbrekket på samtidig som båten blir vanskelig å styre når vinden øker på. Men litt logjerrighet er ønskelig (en rorvinkel rundt 3 o regnes som ideelt). Målet med trimmingen er å øke fremdriftskraften, minske den krengende kraften samtidig som båten har riktig balanse mellom kreftene som virker på seilene og på skroget (spesielt undervannsskroget). Genoaen trimmes for å gi maksimal fremdrift, og så må storseilet tilpasses forseilets trim for å oppnå best mulig samspill mellom seilene. Begge seilene kan betraktes som et eneste stort vingeprofil fra genoaens forlik til storseilets akterlik. Det er derfor vi, grovt sagt, trimmer etter genoaens inngangsparti og etter storseilets akterlik (utgang). Trimming av genoaen Når genoaen skal trimmes skal du først og fremst konsentrere deg om seilets inngangsparti ved forstaget. Bruk lusene til å sjekke om du har: Riktig skjøtevinkel Riktig skjøteløperposisjon Riktig tvist Seildybde og busens posisjon justerer du med fallets og forstagets spenning, og tildels med skjøtet. Trimming av storseilet Skjøt storseilet slik at du såvidt får et lite innslag fremme ved masten. Da er spalten mest effektiv. Sjekk og juster storseilets tvist med skjøte og løygang til øverste spile er parallell med bommen. Sjekk og juster seilets dybde ved hjelp av bomuthal og mastebøy. Sjekk og juster busens posisjon ved hjelp av fall eller cunningham. Akterliket er det du nå skal fokusere mest på (motsatt genoaen hvor inngangspartiet er det mest viktige). Et lukket akterlik (stramt akterlik) medfører: Stor krengende kraft Større logjerrighet Bedre høyde, men mindre båtfart Et åpent akterlik (slakt akterlik) medfører: Mindre krengende kraft Mindre logjerrighet Større fart, men dårligere høyde Om akterliket er åpent eller lukket merker du først og fremst på båtens balanse. Er den for logjerrig, må du enten flate seilet mer, flytte busen forover eller øke seilets tvist. Prøv å få lusene i akterliket til å strømme akterover mer enn 50% av tiden. Har du ikke lus i akterliket, vil trimming av øverste spile parallell med bommen være en god indikator på at du seiler med riktig tvist. Litt logjerrighet er, som før nevnt, bare ønskelig. Du kan da stå høyere, men husk at dette skjer på bekostning av båtfarten. Merk at det som oftest er bedre å seile med for mye tvist enn for lite. Skjøtevognen skal derfor nesten alltid flyttes mot lo i svak eller middels vind, selv om mange turseilere foretrekker å ha den i midten. Når vinden øker på, flyttes skjøtevognen ned mot le. Et unntak er når vinden blir sterk og du ikke kan eller vil reve. Da kan det lønne seg å dra vognen opp i lo og gi mye ut på skjøtet. Toppen av seilet faller da ut mot le (stor tvist) og minsker den krengende kraften. Du har nå fått en rekke tommelfingerregler for trimming av seilene, men så mange ting påvirker seilenes og båtens effektivitet at du ofte må ty til kompromisser. Din egen erfaring (og andres med samme båttype) vil vise deg hvordan båten trimmes best. Derfor er det smart å merke trimanordningene og notere resultatene av ulike innstillinger. Slik ser du lettere hva som får båten din til å gå raskere. 40

41 Vindinstrument / Windex TM Windex Windex 4. Lens: Båten har falt av fra kryss til slør og seiler ennå for styrbord halser i overgangen mellom slør og lens. Seilevinden har avtatt da båten nå seiler vekk fra vinden. 3. Båten seiler nå for styrbord halser etter slaget. Båtfarten øker og seilevinden blir igjen 10 m/s. Båten faller så videre av til slør og så lens ved å dreie mot babord. Vindinstrument Her: seilevind=5.5 m/s 5. Platt lens: Båten seiler rett vekk fra vinden og seilevinden synker nå betraktelig. Båten dreier videre til babord og storseilet må nå jibbes først, dvs. bommen må føres over til motsatt side av båten. 2. Vi har loffet til baugen peker rett mot vinden. Vi sier at den er i vindøyet. Seilene blafrer og seilevinden har avtatt til 9 m/s fordi båten nå taper fart. Vi fortsetter å dreie mot babord. Sann vind NB! Vindinstrumentet viser hele tiden Apparent wind = Seilevind på disse figurene. 6. Lens: Båten har jibbet og så loffet til lens for babord halser. Seilevinden øker igjen da båten nå har dreid opp mot vinden. Fortsettes loffingen vil den til sist ende opp på kryss i posisjon 1 igjen. 1. Kryss: Båten seiler med stramme seil så høyt mot vinden som mulig. Vi seiler nå for babord halser. NB! Instrumentet viser her Apparent Wind = Seilevind (på fig.:10 m/s). Windex en viser alltid seilevindens retning. Så gjør vi et slag ved å dreie hardt til babord. 41

42 Heising av seil Seising Fallvinsj Fallsjakkel Hurtigsjakkel Vi begynner vanligvis med storseilet. Fjern bomtrekket og de fleste seisingene (la en eller to være igjen). Gå frem til masten og fest fallet i fallhjørnet. Gjør fallet klar på fallvinsjen, slakk litt på storseilskjøtet og gå opp i vinden. Heis seilet raskt opp med hendene. Når det begynner å bli tungt, benytter du fallvinsjen for å få seilet helt til topps og gi fallet riktig spenning etter de rådende forhold. Pass på at storseilet ikke festner seg i eventuelle lazyjacks eller i vantene under heisingen. Rullestorseil: Løsne innhaleren og dra i uthaleren for å rulle ut ønskelig mengde seil. Det finnes også storseil som rulles inn i bommen. Seilet rulles inn i masten. Heising av forseil med stagkroker Rullestorseil Uthaler Stag Stagkrok UV-beskyttelse Innhaler ( endeløs line ) Stagkrok Pistolhake Karabinkrok Forseil Rullegenoa Skjøte Baugbeslag Trommel Innhalerline Sette forseilet på tradisjonell måte: Pakk ut seilet på fordekket og fest først halshjørnet i dekk i kroken som vanligvis benyttes til dette. Du kan også feste seilet med en sjakkel eller ganske enkelt med en taustump. Hekt på stagkrokene (pistolhakene) fra bunn til topp. Vær nøye med å sjekke at alle krokene vender samme vei for å unngå at seilet vrenges ved heising. Fest genoaskjøtene i skjøtehjørnet med pålestikk. Fest så genoafallet i fallhjørnet. Sjekk at alt ligger riktig og heis seilet raskt opp. Til slutt benytter du fallvinsjen for å gi fallet riktig spenning etter forholdene. Rullegenoaer: Løsne og gi kontrollert ut på innhaleren samtidig som du drar lett i le genoaskjøte. Slipp ut så mye seil som du ønsker under de rådende forhold. 42

43 Sløre- og lenseseil Spinnaker & Genaker Når du har vinden aktenom tvers, er det svært vanskelig å få en genoa til å stå fylt i skyggen av storseilet uten å måtte spri den med en bom til lo. Da vil de spesielle sløre- og lenseseilene som spinnaker og genaker være mer effektive forseil, spesielt i lite vind... Spinnakeren er et seil som det er vanskelig å gi eksakte trimanvisninger for. Derfor er det i denne boken lagt mest vekt på praktiske tommelfingerregler. 43

44 Spinnakertyper Cross-cut var den første typen moderne symmetriske spinnakere. Da vindpresset i toppen av seilet virker diagonalt, blir det relativt mye strekk i duken, og dermed deformering, ved økende vind. Denne typen spinnakere kunne nok brukes på lens, men på slør var den lite egnet. Radial head spinnakeren har vertikale paneler i toppen som vil redusere strekket i duken ved økende vind. Den var en klar forbedring av cross-cut spinnakeren, men fremdeles var sløreegenskapene for dårlige. Cross-cut Tri-radial spinnakeren har paneler som er plassert i strekkretningen. Seilet holder dermed fasongen bedre, og er en bra allroundspinnaker for de fleste båter. Moderne spinnakere kan ha paneler som er formgitt og kuttet under styring av computere. Seilmakeren kan da lettere legge inn paneler med optimal form i strekkretningene. Materiale Spinnakere (og genakere) lages i tynn nylonduk for at de skal stå lett. Nylon er brukt fordi det er viktig at disse seilene er elastiske for å motstå de store belastningene vindbygene påfører dem. Dette er helt motsatt det som gjelder for storseil og genoa som lages i materiale med så liten elastisitet som mulig for at seilformen skal forbli uforandret i vindbygene. Nylon ødelegges ved å utsettes for sollys over lengre tid, og spinnakere og genakere bør pakkes i sekken når de ikke er i bruk. Seilene må være tørre når de pakkes. Grundig skylling i ferskvann minst en gang i året forlenger seilenes livslengde. Radial head Tri-radial Moderne spinnaker 44

45 Utstyr ord og uttrykk Bras og skjøte Spinnakeren kontrolleres ved hjelp av to skjøter. Men skjøtet som ledes via spinnakerbommen kalles bras og festes i brashjørnet som er det samme som lo skjøtehjørne på seilet. Skjøtet festes i le skjøtehjørne. Skjøtet blir til bras og omvendt når spinnakeren jibbes. Skulder Fallhjørne Skulder Spinnakerbommen festes til spinnakeren via brasen. Bommen må både ha et opphal og nedhal for å holde bommen vannrett. Merk at nedhalet må takle en mye større kraft enn opphalet fordi spinnakeren har en betydelig vertikal kraftkomponent Sidelik Sidelik Dekksblokker Både skjøte og bras ledes gjennom dekksblokker helt akterut og videre til vinsjene, ofte separate spinnakervinsjer litt mindre enn genoavinsjene. Skjøtehørne Underlik Skjøtehørne Jockey pole brukes på større båter for å få en bedre vinkel på brasen og for å holde brasen unna vantene. Dekksblokk Preventeren hindrer storseilbommen i å komme fykende tvers over cockpiten ved en såkalt ufrivillig jibb. Dette er noe av det farligste som kan hende. Vanligvis festes preventeren i bommen omtrent der storseilskjøtet festes, trekkes så helt forut for å få en bedre angrepsvinkel og et mer elastisk system, gjennom en blokk eller rundt et kryssholt og tilbake akterut hvor den gjøres fast i f.eks et kryssholt. NB! Du kan benytte mange preventervarianter på båten din, men det er meget viktig at preventeren lett kan frigjøres fra cockpiten. En preventer bør også benyttes når du er nær platt lens med en vanlig genoa som forseil. I stedet for preventer, kan skjøtet flyttes ut i borde. Men en egen preventer anbefales, selv om den ikke kan ledes helt forut og tilbake. Viktigst er at den kan frigjøres raskt, helst fra cockpiten. Bomnokk Utløserline Hurtigsjakkel (patentkrok) Bomopphal Nedhal Bras Jockey pole Barberhal (sugge) er en haling med kasteblokk som festes i skjøtet. Via en dekksblokk i fotlisten rett aktenfor vantene, kan skjøtepunktet reguleres i langskips retning (se også side 30 - fig.69). Fester du bare kasteblokken i fotlisten uten noen haling, får du et ekstra fast skjøtepunkt forut. Preventer Le side er alltid den siden hvor storseilbommen befinner seg (untatt ved en jibb når bommen blir hindret i å svinge over av en preventer). Broache vil si at båten mister styringen på grunn av ubalanse i seilkreftene. Denne ubalansen er igjen selvforsterkende på grunn av økende krengning. Haling Kasteblokk Skjøte Skjøtet flyttet ut i borde i stedet for preventer. 45

46 Klargjøring av spinnaker Fest spinnakersekken til rekken på fordekket på le side (1). Før skjøtet (2) fra utsiden, under manntauet og gjennom dekksblokken helt akterut og frem til vinsjen. Led skjøtet forover utenfor vantene (3) og genoaskjøtet og fest det i skjøtehjørnet (4). Brasen legges opp på samme måte, men i tillegg gjennom bommnokken (5), rundt forstaget til brashjørnet (6). Fest fallet i fallhjørnet (7). NB! Sjekk at fallet henger fritt forenom forstaget. 46

47 Setting av spinnaker Sette spinnaker på lens Det er tryggest både å sette og ta ned spinnakeren i le av genoaen. Hvis ikke du vil gjøre dette, må du alltid huske å dra brashjørnet (A) helt inntil bomnokken før spinnakeren heises. Stram brasen til brashjørnet er helt inntil bomnokken. Heis bommen til riktig høyde og stram nedhalet. Heis spinnakeren opp og gjør fast. Stram brasen til bommen er i riktig posisjon med brashjørnet helt inntil bomnokken. Spinnakeren heises i le av genoaen. Ta inn på skjøtet til seilet fylles. Ta ned genoaen. NB! Med vinden mer tvers vil spinnakeren ofte ikke fylles før genoaen er nede. Sette spinnaker med vind tvers Sett bommen 15 o fra forstaget og litt lavere enn på lens. Stram nedhalet. Fortsett som over fra pkt 2. Vind Generelt ved setting av spinnaker Vær svært nøye med pakkingen av spinnakeren. Ta tak i fallhjørnet og brett sidelikene (som regel merket med røde og grønne bånd) i folder til du kommer til skjøtehjørnene. Stapp spinnakeren i sekken mens du holder i fall- og skjøtehjørnene. Det er lurt å være to om jobben. Spinnakere på større båter pakkes på spesielle måter. Toppen av seilet kommer vekk fra masten inn i fri luftstrøm på lens hvis du slakker fallet cm avhengig av båtens størrelse cm Knytt spinnakersekken godt fast i rekkestøttene. Dobbelsjekk at skjøte og bras er lagt ut riktig. Sett spinnakerbommen i riktig høyde og vinkel. Ta inn på brasen slik at spinnakerens brashjørne er halt helt ut til bomnokken. NB! Dette er ikke nødvendig når spinnakeren settes i le av genoaen. Sjekk at spinnakerbommens nedhal er stramt så den ikke løftes til værs nå spinnakeren fylles. Legg alltid skjøte, bras og fall med en tørn rundt vinsjen for sikkerhets skyld. Du har da mulighet til å kontrollere seilet om det plutselig fylles. Hold bommen vinkelrett på masten. Da får du spinnakeren lengst vekk fra de andre seilene. På lens, untatt i meget lett og i meget sterk vind, kan det lønne seg å slakke litt på spinnakerfallet. 47

48 Spinnakerbommens vinkel Seilevindvinkel større enn120 o : Bom 90 o på vinden Vind Seilevind o Når seilevinden (relativ vind) kommer fra o, skal bommen som en tommelfingerregel settes 90 o på seilevinden. Når seilevinden kommer forover (slør/skarp slør) må du overtrimme spinnakerbommen for å åpne le lik og flate ut seilet (se fig.18). Du må da stramme brasen mer for å få bommen lenger akterover slik at vinkelen mellom bommen og seilevinden blir mindre enn 90 o. Spinnakerbommens høyde Fold Fold Fold Bom for lav Bom i riktig høyde Bom for høy En metode for å bestemme riktig høyde for bommen på lens er å se på hvordan lo lik folder seg når du får innslag i spinnakeren. Du skal justere bomhøyden slik at mesteparten av liket folder seg samtidig når du får innslag i spinnakeren. Kommer innslaget først i toppen, må du heve bommen. Kommer innslaget først i spinnakerens nedre deler, senker du bommen. 48 En annen og enklere tommelfingerregel er at skjøtehjørnet og brashjørnet skal befinne seg i den samme høyde over dekk når du lenser. NB! Det er viktig å sjekke dette når vinden løyer på lens og skjøtehjørnet senker seg. Da må bommen settes lavere! På slør vil busens posisjon være viktigere, slik at brashjørnet ofte vil være lavere enn skjøtehjørnet.

49 Spinnakerens dybde Dybde i seilets øvre del Spinnakerens dybde bestemmes først og fremst av hvordan seilmakeren formgir de ulike panelene. Men dybden i spinnakerens øvre deler påvirkes også av skjøtehjørnenes posisjon. Når disse heves, vil likene åpnes og seilets skuldre (likenes øvre del) vide seg ut. Dette vil faktisk flate ut seilets øvre del, noe som er motsatt av hva mange tror. Senkes skjøtehjørnene, vil likene strekkes samtidig som de nærmer seg hverandre. Derfor: Bom høyere: Flatere seil i de øvre deler Bom lavere: Dypere seil i de øvre deler Åpnere lik Flatere Dypere Dybde i seilets nedre del Dybden i spinnakerens nedre del påvirkes av skjøtepunktets posisjon omtrent som det gjør på en genoa. Normalt er skjøtepunktet plassert helt akterut, men ved hjelp av et barberhal festet litt aktenfor vantene kan skjøtepunktets posisjon justeres etter behov. Med skjøtepunktet helt akterut, vil seilet flates mer samtidig som le lik åpnes. Dette vil redusere de krengende krefter da luftstrømmen forlater seilet med mindre avbøyning. Spinnakeren kommer også lenger vekk fra storseilet, noe som gir en gunstigere luftstrøm over seilene. Omvendt vil seilet bli dypere og le lik lukke når skjøtepunktet flyttes lenger forover fordi strekket fra skjøtet nå rettes mer nedover. Altså: Skjøtepunkt akterover: Flatere seil - akterlik åpnes Skjøtepunkt forover: Dypere seil - akterlik lukkes Flatere Le lik åpnes Skjøtepunkt akterover Dypere Kasteblokk Skjøte Le lik lukkes Skjøtepunkt forover 49

50 Busens posisjon Busens (største dybde i seilet) posisjon bestemmes av skjøtehjørnenes høyde i forhold til hverandre. Tommelfingerregelen at skjøtehjørnene alltid skal stå i samme høyde gjelder ikke alltid 100%. Med vinden tvers eller skarpere, vil busen flyttes forover dersom bommen senkes. Heves bommen vil busen bevege seg akterover. En turseilspinnaker bør stort sett trimmes med hjørnene i samme høyde eller med brashjørnet litt lavere enn skjøtehjørnet. Spesielt med sterk vind tvers er det viktig å senke bommen for å få busen forover og dermed unngå broach. (Ved fare for broach kan du også slakke storseilskjøte og kick for å slippe ut vind i toppen av seilet.) Lavere bom: Busen forover - akterliket åpnes Busens posisjon Høyere bom: Busen akterover - akterliket lukkes Tommelfingerregler Det er lurt å sette (og ta ned) spinnakeren i le av genoaen. Fig 6 og Fig 27. Sett spinnakerbommen 90 o på seilevinden når du seiler rom slør/lens (seilevind o ). Fig 9. Spinnakerbommen overtrimmes litt ved seilevind mindre enn 120 o. Fig 18. Spinnakerbommen skal alltid være satt helt vinkelrett på masten. Fig 8. Bommen senkes når vinden løyer. Fig.10. Skjøtepunktet flyttes forover på lens i sterk vind vind, vanligvis ved hjelp av et barberhal. Fig 16. Skjøtehjørnet og brashjørnet skal ha samme høyde over dekk på lens. Fig 10. NB! Dette er generelle regler som ikke alltid gjelder. Ved meget sterk vind med fare for broaching f.eks, er det alltid mye viktigere å stabilisere spinnakeren og dermed båten enn å trimme seilene optimalt. Vi senker derfor bommen ved sterk vind istedet for å heve den. Dette ville ha flatet ut toppen, noe som normalt er gunstig ved sterk vind. For å trimme spinnakeren optimalt må du hele tiden slakke på skjøtet til lo lik folder seg, og så ta inn igjen akkurat så mye på skjøtet at folden forsvinner. Dette gjøres for å sikre at seilet aldri er for stramt skjøtet og dermed mindre effektivt. NB! Turseilere vil nesten aldri trimme spinnakeren ved å kjøre skjøtet kontinuerlig, men vil i stedet overtrimme skjøtet noe (stramme det litt mer enn optimalt) for å få en mer avslappet seilas. Forsøk å holde spinnakerens vertikale midtsøm (om den har en slik) parallell med masten. Faller sømmen ut mot le i toppen av seilet, må du gi ut på brasen og omvendt. Det lønner seg nesten aldri å seile helt platt lens. I svak og middels vind vil det nok være bedre å loffe litt (skjære litt) for å øke båtfarten og dermed få en bedre luftstrøm over seilene. I sterkere vind vil en liten skjæring gi mer stabil seiling og minsker dessuten sjansen for rulling og broach mot le (se side 53). 50

51 Lense med spinnaker Sett bommen 90 o på seilevinden - jo lavere jo svakere vind, slik at skjøtehjørne og brashjørne har samme høyde. Skjøtepunktet skal nå være helt akterut. I lettere vind og skvalpesjø kan du undertrimme bommen. Dette innebærer at bommen settes i en større vinkel enn 90 o på seilevinden. Du kan så gi ut mer på skjøtet slik at spinnakeren trekker godt foran baugen. Seilets nedre del blir da dypere, noe som gir økt drivkraft gjennom sjøene. (Flytter du skjøtepunktet forover med barberhalet, vil du få en mer stabil spinnaker i skvalpesjøen.) Lett og middels vind Bom trimmet 90 o på vinden Vind Undertrimmet bom (>90 o ) Vind Lense i sterk vind Båten blir nå vanskeligere å håndtere. Det viktigste blir da å forhindre all rulling for å unngå en broach. Med vinden på låringen: Overtrim spinnakerbommen og sett den lavere for å stabilisere spinnakerens lo lik. Flytt skjøtepunktet lenger forover ved å stramme barberhalet og i tillegg ta litt ekstra inn på skjøtet (overtrim skjøtet). Dette vil spile ut spinnakeren, noe som vil hindre den i å svinge fra side til side og dermed forårsake rulling, spesielt i store bølger. Vind Sterk vind Vind på låringen: Overtrimmet bom Seiler du platt lens (bør unngås): Gjør som over, men slipp bommen fremover (undertrim den) for å sikre at kraften i spinnakeren ikke trekker mot lo. Da vil båten krenge mot lo, noe som kan starte rulling. Vind Platt lens: Undertrimmet bom Stabilitet på lens For å unngå rulling når vinden begynner å bli sterk, er det viktig at spinnakeren trekker så rett fremover som mulig. Trekkretningen kan du se ved å se opp på blokken for spinnakerfallet i masten (fig.17). Hvis den avviker mye fra rett forover, har du trimmet spinnakeren galt. Men det er vanskelig og tungvint å stirre opp på en blokk i mastetoppen. Derfor: Begynner båten å rulle mot lo, tar du inn på skjøtet. Begynner båten å rulle mot le, gir du ut på skjøtet. Rormannen skal også følge spinnakerens bevegelser. Loff litt når båten krenger mot lo, og fall av litt når båten krenger mot le. Huskeregel: Styr båten under masten! (se side 54) Det er også viktig at båten seiles så vannrett som mulig. Mannskapet må plassere seg helt akterut for å hindre baugen å skjære seg ned i vannet. Da vil også roret holdes så dypt som mulig for maksimal effektivitet. Stabilitet på lens Her drar spinnakeren litt mot lo samtidig som storseilet trekker mot le. Totalkraften fra seilene vil derfor være omtrent i båtens lengderetning slik at båten stabiliseres. 51

52 Seile med vinden tvers Overtrim bommen så lenge seilet står. Flytt skjøtepunktet helt akterut. NB! Prinsippene for vinden tvers gjelder stort sett for alle vindretninger fra 50 til120 o på baugen. Lett og middels vind Overtrim spinnakerbommen så lenge du får spinnakeren til å stå fylt. Dette vil åpne le lik og redusere de krengende kreftene. Når vinden kommer inn under 120 o på baugen kan du overtrimme spinnakerbommen for å åpne le lik og få spinnakeren lenger vekk fra storseilet, så lenge du får seilet til å stå fylt. Dette gir også en mer foroverrettet seilkraft og dermed mindre krengning. NB! La aldri bommen ligge helt inntil forstaget. Hvor høyt kan man stå med en spinnaker? Det er helt avhengig av hvordan spinnakeren er sydd (eller limt sammen), men generelt kan man si at danner spinnakerens trekkretning mer enn 45 o på båtens lengderetning (fig 17), bør du skifte til en genoa. Men prøv først å gi ut på skjøtet og ta litt inn på brasen for å se om du kan få trimmet seilet bedre. Turseilere har ofte spinnakere som er lite effektive med vinden tvers eller forenom tvers. Det vil da lønne seg å ta ned spinnakeren og sette genoaen! Vind Settes bommen 90 o på vinden vil le lik lukkes mer (den røde, stiplet linjen). Skjøtepunktet helt akter for å åpne le lik. Sterk vind Seile med vinden tvers i sterk vind Med vinden tvers i sterk vind, setter du bommen som vist over, men noe lavere for å stabilisere lo lik. Busen flyttes da forover, noe som bidrar til å forhindre en broach. Skjøtepunktet flyttes også nå helt akterut for at le lik skal åpnes mer. Dette vil igjen redusere krengningen (og dermed logjerrigheten). Får du problemer med krengning og styring, bør du enten falle av til lens eller ta ned spinnakeren! Trimming av storseilet ved spinnakerseilas Spinnakeren avbøyer luftstrømmen mye mer enn genoaen gjør. Du må derfor ta mer inn på storseilskjøtet enn vanlig, spesielt på skarp slør. Ellers trimmer du storseilet dypt på lens og rom slør ved å slakke fall og bomuthal, og rette masten ved å slakke akterstaget. På skarp slør må seilet flates mer for å minske krengningen. På lens i sterk vind må tvisten i storseilet reduseres til et minimum for at toppen av seilet ikke skal presse masten mot lo og derved øke faren for rulling. Stram derfor kicken så hardt som mulig, men pass på at både kick og preventer kan frigjøres raskt. I svak vind derimot, kan du bruke bomløftet (eller en eventuell teleskopisk eller hydraulisk kick) til å løfte bommen litt for å skape den nødvendige tvist i seilet. 52 Storseilet Tvist i storseilet forårsaker en kraftkomponent til lo i seilets topp når du seiler lens i sterk vind. Stram derfor kicken! Slakk kick Stram kick

53 Broach Seiles båten vannrett i sterk vind, vil seilkreftene fra spinnaker og storseil med riktig trim balansere hverandre. Med små, hurtige rorutslag vil båten kunne holdes på rett kurs. Men en vindrosse eller en bølge som får båten til å krenge, kan fort gjøre den svært ustabil. Spinnaker- og storseilkreftene vil da virke på samme side av båtens dreiesenter, og vil begge prøve å dreie den mot lo. Roret klarer ikke å motvirke dette, og båten mister styringen. Krengningen i seg selv gjør båten mer logjerrig, noe som bidrar til en kraftig dreining mot lo. Sentrifugalkreftene som virker på riggen og seilene, vil krenge båten enda mer. Den vil ende på tvers av vinden med storbommen bremsende i vannet. Vi har nå fått en såkalt broach til lo! Broach til le Du kan også broache til le med en etterfølgende jibb. Er preventeren satt eller skjøtet festet ute i borde, vil bommen peke rett til værs. Vinden treffer baksiden av seilet og krenger ned båten kraftig. Dette kan medføre farlige situasjoner. Båten kan f.eks fylles med vann gjennom en eventuell åpen kahyttluke. Hvordan kan du unngå broach: Unngå rulling ved å hindre spinnakeren fra å pendle fra side til side (se side 51) og fall litt av i bygene. Seil med vinden mer akterlig jo mer det blåser, men prøv å unngå å seile platt lens i sterk vind! Krefter som forårsaker broach Seilkreftene fra spinnaker og storseil balanserer hverandre om dreiesenteret. Seilkreftene fra spinnaker og storseil vil begge prøve å dreie båten mot lo. Vind Vind Dreiesenter Broach Hva må gjøres når en broach til lo intreffer: Slakk på storseilskjøtet (hjelper ikke stort på lens). Slakk på kicken for å ta kraften ut av storseilet. Slipp ut spinnakerskjøtet om nødvendig. Broach til lo Hva må gjøres når en broach til le inntreffer: NB! Ved en broach til le er det første du bør gjøre å få ned mannskapets hoder. Få dem også vekk fra storseilskjøtet når bommen kommer som et uvær over cockpiten. Dette skjer hvis du ikke har preventer eller preventeren ryker. Vind Løs ut preventeren (eventuelt storseilskjøtet festet i borde) og slipp bommen over på den nye leside. Slakk på kicken for å ta vindpresset ut av storseilet. Om nødvendig må du slakke på brasen (som nå er på den nye lesiden). NB! Slakkes nedhalet tidlig, kan du redde både spinnaker og bom fra å gå i vannet og dermed ødelegges. Broach til le 53

54 Styre på lens i sterk vind Styr båten under masten! Når du lenser i sterk vind, er det meget viktig å forhindre at båten begynner å rulle. I tillegg til å tjore spinnakeren ved å stramme barberhalet og trimme skjøtet og brasen som vist på side 51, kan du stoppe tendenser til rulling ved å styre riktig. Når båten begynner å rulle mot le faller du litt av. Når rullingen skjer mot lo, loffer du litt. Det er dette som menes med å styre båten under masten. Dette er motsatt vei av det mange ville tro var riktig. Du må selvsagt aldri falle så meget av at storseilet jibber. Derfor lønner det seg å skjære litt, dvs. ikke seile helt platt lens, slik at du har muligheten til å falle av litt uten å risikere en jibb. Men har du satt en skikkelig preventer, vil du kunne benytte denne teknikken med en stor grad av sikkerhet. Du vil se når storseilet begynner å få innslag, og kan korrigere kursen litt samtidig som preventeren vil hindre bommen i å starte jibben. Prøv å være litt i forkant av det som skjer. Jo raskere du reagerer, jo mindre rorutslag blir nødvendig. Husk at hvis du ikke klarer å kontrollere båten, er det bedre å ta en broach til lo enn til le (med en etterfølgende jibb av storseilet og alt det fører med seg av kaos ombord). Styre på lens i sterk vind Rulle mot le: Fall av litt. Rulle mot lo: Loff litt. 54

55 Jibbe spinnakeren Jibbe fra lens til lens Det er 3 hovedmåter å jibbe en spinnaker på. Store båter og regattabåter bruker som regel doble bras og skjøter, lazy guy og lazy sheet. Disse vises ikke på figurene. Generelt jibber du spinnakeren slik: En-bom jibb Fall av til platt lens. Stabiliser spinnakeren. Flytt bommen til le og fest spinnakerskjøtet i den. Jibb storseilet, loff og trim spinnakeren på ny kurs. NB! Storseilet skal egentlig jibbes før spinnakerbommen er på plass i sin nye posisjon. Men med lite eller urutinert mannskap kan det være lurt å gjøre som skissert over, fordi fordekksgasten da fortere kan vende tilbake til cockpit en for å trimme skjøte og bras. Ulempen er at spinnakeren har vanskeligere for å stå fylt, og dermed kan få vridninger mens storseilet befinner seg på gal side. Skjøter du inn storseilet til senterlinjen, kan du holde spinnakeren fylt under hele jibbemanøvren. Ende til ende jibb (best egnet for båter under 30 fot) Dette er den enkleste metoden og den som krever minst ekstrautstyr av de før nevnte tre metodene. Men samtidig kan den være vanskelig å utføre i mye vind og sjø, spesielt hvis båtens størrelse er over 30 fot. Årsaken til dette er at spinnakerbommen er helt fri fra mastbeslaget og bare henger i opphalet, mens mannskapet på et urolig dekk skal føre den over på den andre siden, så feste den i skjøtet og deretter i beslaget på masten. Fall av til platt lens og hold stø kurs. Gi ut på skjøtet og ta inn på brasen til bommen står tverrskips og spinnakeren står fylt. Slakk nedhalet litt før mannskapet som ofte står vendt akterover, løsner bommen fra mastbeslaget, fører den over på andre siden og fester den frie bomnokken i skjøtet. (Nå skal egentlig storseilet jibbes, men som nevnt over kan det være lurt å få spinnakerbommen på plass på andre siden først.) Mannskapet løser bommen fra brasen og fester den i masten. Nedhalet strammes så på nytt. Jibb nå storseilet, loff rolig og trim spinnakeren på den ny kursen. For at mannskapet lettere skal få tak i skjøtet for å feste det i bommen, kan rormannen ta tak i det og prøve å lede det inn over dekket. Det er også svært viktig at rormannen holder en stø kurs. For å unngå en ukontrollert jibb av storseilet kan det være lurt å styre en kurs o høyere i vinden enn platt lens. Med lite mannskap eller i hard vind, kan et alternativ til jibb være å ta ned spinnakeren og heise den på nytt på den nye kursen. Båten loffes rolig og spinnakeren trimmes så på sin nye kurs. Bommen løses fra masten og festes i skjøtet. Bommen løses så fra brasen og festes i masten. Storseilet jibbes. Fall av til platt lens og trim spinnakeren med bommen 90 o på baugen. Vind 55

56 To-bom jibb Har du to bommer, men bare enkle skjøter og bras, kan du foreta jibben slik: To-bom jibb Fall av til lens og sett bommen 45 o på baugen. Fest den andre bommen i masten, rigg til opphal, og hekt den andre nokken innpå skjøtet på le side. Rigg til og stram et nedhal til denne bommen som også settes 45 o på baugen. Jibb storseilet og ta ned den første bommen. Loff rolig og trim spinnakeren på sin nye kurs. Har du ekstra sett av skjøte og bras, kan du istedet for å feste bommen i det stramme skjøtet hekte det ekstra skjøtet inn på bomnokken. Du strammer så dette skjøtet (som bli den nye brasen) til den nye bommen står 45 o på baugen og det gamle skjøtet blir slakt. Sjekk nå at både nedhalet og opphalet er stramt. Du er da klar til å jibbe storseilet. Når jibben av storseilet er gjennonført, justerer du det nye skjøtet og slakker ut på den gamle brasen, slik at mannskapet kan trekke bommen innenbords med nedhalet og frigjøre den gamle brasen. Du kan så loffe rolig og trimme spinnakeren på ny kurs. Båten loffes rolig og spinnakeren trimmes så på sin nye kurs. Når begge bommene står 45 o på baugen med stramme opp- og nedhal, jibbes storseilet. Fall av til platt lens og sett opp den andre bommen 45 o på baugen. Vind 56

57 Senkebom jibb Har du bare enkle skjøter og bras jibber du slik: Senkebom jibb Fall av til lens og stabiliser spinnakeren midt foran båten uten tendenser til rulling. Slakk på opphalet og løs bommen fra brasen. Slakk nedhalet, vipp bommen under forstaget og fest den i skjøtet på le side. Mastenokken må som regel først løftes for å få bommen forbi forstaget, og eventuelle babystag og indre forstag må være fjernet før jibbemanøvren. Stram opphal og nedhal. Jibb storseilet, loff rolig og trim spinnakeren på den nye kursen. Her skal egentlig storseilet jibbes samtidig med at spinnakerbommen føres over på andre siden, men med begrenset/urutinert mannskap kan det være enklere å gjøre jibben som beskrevet over. Båten loffes rolig og spinnakeren trimmes så på sin nye kurs. Har du doble skjøt og bras, gjør du jibben slik: Fall av til lens og stabiliser spinnakeren midt foran båten uten tendenser til rulling. Hev masteenden av bommen slik at bommen kan føres forbi forstaget over på andre siden. Slakk på opphalet og løs bommen fra brasen. Vipp bommen ned og forbi forstaget og fest ekstraskjøtet (den nye brasen) i bomnokken. Storseilet kan jibbes samtidig. Senk masteenden av bommen til riktig posisjon igjen og stram opphalet og den nye brasen. Loff rolig og trim spinnakeren på ny kurs. Dette er en metode som er meget effektiv, men som krever et godt samarbeidende mannskap. En av mannskapet kan sitte i pulpiten med ansiktet vendt akterover. Når bommen løftes ved masten og skyves forbi forstaget, kan denne sitte klar med ekstraskjøtet og raskt feste denne i bomnokken samtidig som bommen skyves videre utenbords. Men viktigst er det at rormannen styrer båten slik at spinnakeren forblir helt stabil foran båten. Når bommen løsnes fra den gamle brasen, er den bare kontrollert med to skjøter. Det er rormannens som nå må holde spinnakeren fylt til bommen er festet i den nye brasen og storseilet jibbet. Når spinnakeren står stabilt foran båten, løses bommen fra brasen, føres under forstaget og festes i skjøtet (den nye brasen). Storseilet kan jibbes samtidig. Fall av til platt lens og stabiliser spinnakeren. NB! Skjøter du inn storseilet til senterlinjen, kan du holde spinnakeren fylt under hele jibbemanøvren, selvom du først jibber etter at bommen er ført over og festet i den nye brasen. Vind 57

58 Ta ned spinnakeren Mange synes det er problematisk å ta spinnakeren ned. Men gjør du dette i le av genoaen og følger metoden som beskrevet under, vil du ikke få noen vanskeligheter ved nedtagningen. Ta ned spinnakeren Heis genoaen i le og fall av til platt lens. Slipp ut på brasen til bommen er ved forstaget. Ta inn på skjøtet og sjekk at nedhalet er stramt. Åpne hurtigsjakkelen ved å dra i utløsersnoren. Om nødvendig må bommen senkes først for at du skal nå opp til sjakkelen/utløsersnoren (A). Ta inn all slakk på skjøtet straks spinnakeren er løs fra brasen. Spinnakeren vil nå blåse ut i le som en stor vimpel. Gjør fast skjøtet. Slakk kontrollert, men raskt på fallet samtidig som en av mannskapet trekker seilet så hurtig som mulig inn under bommen og ned luken. NB! Ta tak i spinnakerskjøtet så nær spinnakeren som mulig og trekk med lange tak langs området nær liket. Når du nærmer deg toppen, kan du ta tak lenger inne i spinnakeren. Slakk aldri på fallet før spinnakeren er frigjort fra brasen og noen av mannskapet er klar til å dra den inn over rekken. Det er andre måter å ta ned en spinnaker på enn beskrevet her, men dette er den tryggeste måten for en turseiler.metoden kan også anvendes når du må ta ned spinnakeren med vinden tvers! NB! Står spinnakeren fylt i det du frigjør brasen, må du være klar over at spinnakerbommen kan slå tilbake med en kraftig rekyl. Dette kommer av at brasen som tøyer seg når den belastes av den fylte spinnakeren, hurtig trekker seg sammen når den frigjøres fra seilet. Stå derfor alltid til le for eller under spinnakerbommen når brasen frigjøres! Går alt galt og spinnakeren havner i sjøen, må du bare la fallet gå. Husk bare å knytte opp (eller kutte) stoppeknuten og la fallet rase ut. Da vil spinnakeren henge etter båten som en dorg bare festet i skjøtet. Du kan så trekke spinnakeren inn. Blir det tungt, reduserer du båtfarten ved å loffe til storseilet blafrer. Vind Slakk på fallet og dra spinnakeren så raskt du kan inn under storbommen og ned luken. Slipp bommen frem til forstaget. Ta inn slakken på skjøtet og løs spinnakeren helt fra brasen. Den vil da fly ut som et flagg forover til le. 58

59 Genakeren En genaker som også kalles asymmetrisk spinnaker eller turseilingsspinnaker, kan være et godt alternativ til spinnakeren. Genakeren festes (halses) i dekk og trimmes som en genoa med vinden forenom tvers. På lens kan du spri genakeren som med en genoa, men du kan også sette den som en spinnaker med bom, bras, opphal, nedhal og skjøte. Genakeren er større enn en genoa, men mindre enn en spinnaker. Genakeren er et høyt skåret seil med skjøtehjørnet (=skjøtebarmen) høyt over dekk. Seilet står godt med vinden fra forenom tvers til inn aktenifra, inntil bruk av spribom er nødvendig. NB! Skal du spri genakeren, kan det ofte være mer effektivt å spri halshjørnet ut til lo enn skjøtehjørnet. Fallhjørne Skjøtehjørne Genaker Setting av genaker Fest sekken i baugen. Fest halsen med en 0,5 m line ved forstagsfestet. Heis fallet så raskt som mulig med slakt skjøte. Stram skjøtet til genakeren fylles. Jibbing av genaker Fall av til platt lens. Slipp skjøtet helt ut slik at genakeren kollapser. Før skjøtet rundt forstaget, og led det gjennom blokken til vinsjen på motsatt side. Stram inn skjøtet til seilet fylles. Halshjørne Lus plasseres ca. 45 cm fra forliket. Berging av genaker La mannskapet frigjøre halshjørnet i baugen. Gjør fast skjøtet. Fall av til platt lens og stram storseilskjøtet litt. Slakk kontrollert, men raskt på fallet samtidig som mannskapet drar seilet under bommen og ned gjennom luken. Når du bruker to skjøter, må lo skjøte ledes rundt forstaget forenom seilet. Festes seilet med en line gjennom en blokk ved forstagsfestet, kan halsens høyde over dekk reguleres. NB! Bruk samme teknikk som du gjør ved berging av spinnaker. Ta tak i skjøtet så nært genakeren som mulig og trekk med lange tak langs området nær liket. Når du nærmer deg toppen, kan du ta tak lenger inne i genakeren. På slør setter du genakerens hals relativt nær dekk (ca.0,5m). Men når du faller av til lens, slakker du på halslinen slik at seilet kommer mest mulig fri fra storseilet. Slakker du litt på fallet også, vil seilet komme ende lenger ut i fri vind (omtrent som du ville sette spesialseil som Big Boy eller Blooper). 59

60 Vinden tvers Vind Her er genakeren satt med vinden inn tvers. Legg merke til at styrbordskjøtet er lagt forenom forstaget før det festes i seilets skjøtehjørne. Dette gjøres for at seilet lettere skal kunne føres over til motsatt side ved en jibb. Med vinden inn slik, må nedhalerlinen (2) strammes slik at seilets forlik blir nesten rett. Mange båter kommer nå med baugspryd (1) - faste eller inntrekkbare i skroget. Da kan genakeren flyttes lenger vekk fra storseilet slik at seilet kan stå med vinden inn lenger aktenfra før det må spris. Med vinden inn mer aktenfra, må nedhalerlinen (2) slakkes. Spinnaker/Genaker-strømpe Fall Kontroll-line Spinnakerstrømper gjør det lettere å heise og ta ned spinnakere og genakere. Hele pølsen som er pakket på forhånd, festes i fallet og heises til topps (2-3). Ved å trekke i kontroll-linen, vil strømpen skrelles av genakeren (4-6). Når seilet senere skal tas ned, trekkes kontroll-linen andre veien. Strømpen dras da ned (8-12) over seilet som deretter lett kan fires ned på dekket som en pølse. Teknikken med å heise og ta ned forseilet i le av storseilet kan med fordel anvendes også ved bruk av strømpe. 60

61 Riggtrim Det er viktig å ha en korrekt trimmet rigg. Båter med dårlig trimmete rigger gjør mindre fart, tar mindre høyde, vil krenge mer, får større avdrift og vil i tillegg ofte være vanskeligere å styre. Selv for en 30 fots famileturseiler vil båtfart og høyde lett kunne forbedres med 5% ved å trimme riggen riktig. Høyde som vinnes og innspart tid kan bli svært verdifullt i mange situasjoner. 61

62 Riggtyper Bermudariggen (også kalt Marconiriggen) er den mest utbredte riggtype i verden. Det finnes to hovedtyper av denne riggen, mastheadriggen og brøkdelsriggen: Mastheadriggen (norsk: mastetopprigg) Stabil, enkel å trimme. Mindre trimbar enn brøkdelsrigg. Store forseil, relativt lite storseil. Mastheadrigg Akterstag og forstag festes begge i toppen av masten. Riggtyper Brøkdelsriggen (eng.:fractional rig) Mer trimbar enn mastheadriggen. Stort storseil, mindre og færre forseil. Mer krevende å trimme og mindre stabil enn mastheadriggen. Vi kan inndele trimmingen av riggen i: Trimming av rigg tverrskips. Trimming av rigg langskips. Slutt-trimming av rigg under seil. Brøkdelsrigg Forstaget festes ikke helt oppe i masten. Vi sier f.eks 7/8 rigg og 3/4 rigg. Rette masten tverrskips Juster toppvantene til masten står helt loddrett. Håndstram toppvantene (likt på begge sider). Sett opp masten i båten og stram toppvant, akter- og forstag så mye at masten står. Er bommen montert, lar du den hvile på dekk for å avlaste et eventuelt bomløft (som drar masten akterover). Undervant og indre forstag (babystag) skal være helt slakke. Bruk storseilfallet til å måle avstandene til to faste punkter plassert symmetrisk om båtens senterlinje i samme høyde over dekksnivå (f.eks på fotlisten). Sjekk at disse har samme avstand fra masten i nivå med dekket. Begynn så å måle ved hjelp av fallet. Ved ulike målte lengder, strammer du strekkfisken på den siden med størst lengde. Når lengdene på begge sider er like store, står masten rett sideveis. Mange gjør denne sjekken på øyemål. Det kan bli godt nok, men da må båten være trimmet helt vannrett tverrskips. Men hvorfor ikke sjekke med fallet for sikkerhets skyld? Teit nå overvantene med like mange omdreininger på begge sider, så hardt du klarer med bare nevene på dette tidspunkt. Sjekk avstandene igjen til slutt. NB! Har du gjennomgående mast skal ikke kiler være satt i ennå - se figur for mer detaljer. Toppvant Toppvant Toppvantene Mastetoppen der toppvantene er innfestet, skal sentreres over båtens senterlinje. Mål avstanden med storseilfallet til f.eks et punkt på fotlisten. Toppvantene kalles også overvant. Forstaget kalles også fokkestag. Akterstag kalles også hekkbardun. Lensetakkel kalles også lensebardun. 62

63 Langskips trim Justere mastens langskips helling Masten trimmes med litt helning akterover - den såkalte mastelogg som gir bedre høyde på kryss. Erfaringsmessig skal masteloggen være på 1-3 o. Slik går du frem når du skal justere masteloggen: Trim båten til den ligger på vannlinjen. Mål b-verdien som vist på figuren. Juster strekkfiskene på for- og akterstaget vekselvis og motsatt vei til du har riktig b-verdi. NB! Brøkdelsrigg: Har riggen din lensetakler, strammer du disse i stedet for akterstaget. NB! Masteloggen er noe overdrevet her. Mastelogg Maksimal lengde av storseilets mastelik. Veiledende verdier: Mastheadrigg 1 o b= 1.75 cm/m Brøkdelsrigg 3 o b= 5.25 cm/m Eksempel: Brøkdelsrigg med P-mål =12m. Vi får da: b=12 x 5.25=63 cm. Du kan også ta ut b (=63 cm) fra diagrammet under. Lodd 1 o mastelogg 2 o mastelogg 3 o mastelogg Fest en tung gjenstand (sjakkel, skiftenøkkel) i storseilfallet for å måle b. En pøs med vann vil dempe svingningene. Distanse b som funksjon av P for ulik mastelogg. NB! Forstagets lengde bestemmer masteloggen. Akterstagets spenning påvirker bare i minimal grad masteloggen. Akterstagets spenning bestemmer hvor mye forstaget sagger på en mastheadrigg. På brøkdelsriggen gjør lensetaklene det samme. På brøkdelsrigger uten lensetakler vil toppvantenes spenning være det avgjørende for sag en. Merk at økt mastelogg vil gi økt logjerrighet! 63

64 Akterstagsspenning Hva er maksimal tillatt akterstagsspenning? Båtkonstruktører velger ofte 30-40% av akterstagets bruddlast som maksimal tillatt akterstagsspenning. Da har du en rimelig sikkerhetsfaktor mot sjokkbelastninger som riggen vil kunne utsettes for. Etter at du har justert masteloggen, håndstrammer du akterstaget. Bruk så metoden som vist på neste side til å spenne akterstaget til 30% av bruddlast (tilsvarer f=6 mm forlengelse). Dette skal nå være den maksimalt tillatte akterstagspenning. Merk dette av på strekkfisken eller akterstagstrammeren. Slakk så på akterstaget til f=4mm. Du vil da ha en spenning i staget på 2/3 av maks. Kontroller nå masteloggen igjen. Juster strekkfiskene på for- og akterstag trinnvis hver sin vei, til du har den ønskete mastelogg med en akterstagspenning 2/3 av maks. Husk at på brøkdelsrigger med lensetakler, må du spenne lensetaklene istedet for akterstaget når du skal måle og justere masteloggen. På brøkdelsrigger med akterlig vinklete salingshorn bør maksimal tillatt akterstagsspenning bestemmmes av maksimal mastebøy. Denne bestemmes igjen av hvordan storseilet er bygget opp (se side 69). Har du ikke en egen akterstagstrammer eller du ikke ønsker å justere akterstaget under seilas, strammer du bare staget til 2/3 av maks. med strekkfisken når du er ferdig med trimmingen ved brygge. Du kan så la staget stå permanent spent. Selv om det alltid er best å kunne slakke riggen når båten ikke seiler, vil de fleste velkonstruerte skrog tåle belastningen fra en spent rigg over tid. Skulle du merke at du stadig må teite mer for å holde riggen stram, er dette et tegn på at skroget derformeres ved belastninger. Du bør da slakke riggen og søke hjelp fra fagfolk. Max. 2/3 av Max. Akterstagsspenning Merk av maks. og 2/3 av tillatt spenning på strekkfisk eller akterstagstrammer. En annen måte å fastsette maksimal tillatt akterstagstramming på enn beskrevet over, er å seile på kryss med det største forseilet i en vindstyrke som krenger båten o. Stå nå helt fremme i baugen med ansiktet vendt akterover og kikk opp langs forstaget. Du vil da se at sag en minsker ettersom mannskapet spenner akterstaget. Når sag en ikke minsker lenger, har du maks. tillatt spenning. Dette er en enklere enn den først beskrevne metode, men også atskillig mer unøyaktig. Hydrauliske strammere har et manometer hvor spenningen i akterstaget kan leses av. 64

65 Spenning av vaier og rod For å kunne trimme riggen din riktig, må du vite hvor stor spenning du har i vant og stag. Enten ved hjelp av tommelfingerregler, eller ved mer eksakte metoder som beskrevet under. Du måler vaierens prosentvise forlengelse, og kan da fastsette vaiereller rodspenningen som prosent av bruddlast. Du kan enten måle forlengelsen på hele vaieren, eller du kan måle over en del av den, f.eks 2 m. Målingene vil bli nøyaktigere jo større den delen av vaieren du måler over er. Eksempel: Tape målebåndets 2 m strek til toppvantet på en side av båten, slik at båndets ende akkurat når frem til vantets terminal. Spenn vantene jevnt på begge sider helt til f er lik 3 mm (for brøkdelsrigger med akterlig vinklete salingshorn: f = 4mm). Målebånd Vant Måling av vaierspenning Tape Merk at en forlengelse f = 1 mm av wiren over de avmålte 200 cm tilsvarer en vaierspenning på 5 % av bruddlast uavhengig av vaierens diameter! NB! For rod-rigg tilsvarer f =1mm forlengelse 7.5% av bruddlasten. Når du skal bestemme spenningen i akterstaget, måler du ut 200 cm fra akterstagets terminal og oppover staget. Det er viktig å ha klart for seg at det du måler er forlengelsen av en bestemt lengde av vaieren. Er det vanskelig å få målt over 200cm, kan du bruke 100 cm selv om nøyaktigheten da vil bli mindre. Husk da at f=1 mm forlengelse vil tilsvare 10% av vaierens bruddlast (15% for rod). Strekkfisk Rod-rigg er glatt ståltråd laget av det samme materialet som vaier (wire). Normalt har rod en lik eller helt opp til 20% større bruddstyrke enn en vaier av samme dimensjon. Vaier har den fordelen at deltråder som ryker gir et forvarsel om utmatning. Utmatningsbrudd i rod kommer helt uten forvarsel. NB! Husk at forlengelsen alltid måles fra en håndstram vaier/rod (minimum spenning). 65

66 Spenne toppvantene Når du nå har rettet masten tverrrskips og justert masteloggen, er turen kommet til å stramme opp toppvantene. Spenn toppvantene til ca.15% av vaierens bruddlast. Dette tilsvarer en forlengelse f på 3 mm over en lengde på 200 cm som vist på forrige side. Har du brøkdelsrigg med akterlig vinklete salingshorn, skal toppvantene spennes til 20% av vaierens bruddlast. Dette tilsvarer en forlengelse f på 4 mm. Grunnen til dette er at på en slik rigg uten lensetakler, er det toppvantenes spenning som holder forstaget spent. For å unngå for mye sag i forstaget på kryss, må toppvantene spennes mer enn vanlig. Viser det seg senere at 20% toppvantspenning ikke klarer å holde sag en på et akseptabelt nivå, kan du øke spenningen til 25% av vaierens bruddlast. Men du bør da ikke stramme strekkfiskene ytterligere ved trimming under seil. Mange turseilere har altfor slakke rigger som gjør at båten ikke seiler optimalt. I tillegg kommer at en for slakk rigg øker faren for mastehavari. Husk at du klarer ikke å teite wiren for hardt med håndverktøy på cm s lengde (fig. 8). Undervantene og eventuelle mellomvant skal være ganske slakke på dette tidspunktet. Men dersom masten har betydelige buktninger, må du rette den på øyemål ved å håndjustere mellom- og undervant. Mange spenner toppvantene etter nesen, og sjekker dem senere under seilas (se side 71 ). Dette kan, som for mastens tverrskipsjustering og mastelogg, gi et brukbart resultat. Men tar du deg tid til å gjøre det som beskrevet over, vil du ha en mye større sannsynlighet for at riggen er korrekt trimmet (se også om forspenning på side 78). Toppvant Toppvant Toppvantene Ca. bruddlast for 19-tråds syrefast wire (kp): Diam. Bruddlast 3 mm mm mm mm mm mm mm mm mm mm

67 Forbøy av masten Muligheten til å kontrollere mastebøyen langskips under seilas gjør at du kan trimme storseilet for ulike vindstyrker og vindretninger. Du kan derfor gi masten en såkalt forbøy (eng.: prebend) for å hindre at den krummer gale veien og for å gjøre det lettere å bøye masten ytterligere. Mastebøyen benyttes, som før nevnt, til å flate ut storseilets øvre deler når vinden blir sterkere. Forbøyen må justeres etter hvordan seilmakeren har designet storseilet. Mastheadrigg NB! Mastebøyen er noe overdrevet her. Håndstrammet akterstag Mastheadriggen Ved gjennomgående mast kan du flytte mastefoten eller bruker kiler for å skape forbøy (figur 10-12). Ønsker du ikke å gjøre dette, kan du etter at kilene er satt på plass, stramme babystaget eller eventuelle fremre undervant til mastebøyen er mm. Bruk storseilfallet for å bedømme om mastebøyen er korrekt. NB! Strammer du fremre undervant, må du sjekke at masten fremdeles er rett sideveis. De aktre undervantene skal være slakke på dette tidspunktet. Brøkdelsriggen Vi skal her ta for oss to varianter av denne riggen, nemlig rigg med akterlig vinklete salingshorn uten lensetakler, og rigg med rette salingshorn som må benytte lensetakler for å stabilisere masten mm Bruk storseilfallet til å anslå forbøyen. Indre forstag Babystag Brøkdelsrigg med akterlig vinklete salingshorn som ikke må benytte lensetakler Når toppvantene spennes opp til 20% av bruddlast (se side 70), vil masten presses forover ved salingshornene. Undervantene justeres da til du har den ønskete mastebøy. Bestem forbøy som vist. Juster med undervantene. Brøkdelsrigg Max. 30 o Håndstrammet akterstag mm Brøkdelsrigg som må benytte lensetakler Mastens forbøy kan her justeres på samme måten som for mastheadriggen. Lensetaklene skal være håndstramme under justeringen. Bruk storseilfallet til å anslå forbøyen. Det er vanskelig å gi noe eksakt mål for mastens forbøy da den er helt avhengig av storseilets form. Her er bare angitt omtrentelige mål. Snakk med din seilmaker, båtens konstruktør eller bygger! 67

68 Gjennomgående mast Før masten er ferdig sentrert sideveis og korrekt mastelogg er oppnådd, skal alle kiler i masteringen være ute. Du kan så fremtvinge en svak bøy i masten (forbøy) ved enten å flytte mastefoten akterover eller sette inn en tjukkere kile i mastens akterkant Eller du kan benytte en kombinasjon av disse to metodene. Kilene er nødvendige for å hindre all bevegelse av masten i masteringen. Trekiler kan brukes til tremaster, men til aluminiumsmaster bør du bruke harde gummikiler da trekiler kan komme til å lage bulker i masten. Sett alltid aktre kile inn først. Rigg deretter til et tau (50-60 cm over dekksnivå) til skjøtevinsjene som vist på figur 10. Press sammen kilen slik at fremre kile nå kan settes inn. Litt oppvaskmiddel oppløst i vann gjør det lettere å få inn kilene. Mastering Ca. 30% av mastens omkrets 1,25xd Mastering Dekk d Gummikile med hardhet shore. Gummikile: 25% tjukkere enn klaringen den presses ned i. Masten skal trimmes slik at den heller svakt forover under dekk for at den skal ha en jevn bue helt til topps. En vinkel på 1 o vil være passende. Mastefoten må være plassert aktenfor en linje fra fortstagsfestet i masten til masteringens senter ved maksimalt spent akterstag. Avstanden (a) bør være ca.15 mm pr. m høyde under dekk (h). Maksimal mastebøy, b, må aldri overstige 2% av H eller I (fig.13). Forover Merking av trim/trimmeloggbok Det er meget lurt å merke av og notere ned alle de justeringer du foretar. Du vil da gjøre mindre feil, samtidig som det vil bli lettere å finne tilbake til den samme riggtrim neste sesong. Det blir også lettere å gjøre endringer når du vet nøyaktig hva du har gjort tidligere. 68

69 Maksimal mastebøy Kontroll av mastheadrigg Stram akterstaget til maksimalverdien. Mastebøyen kan nå være ca. 50% av mastens langskipsdiameter (D), men den må aldri overstige 2% av H (mastens totalhøyde over dekk). (En del turseilere velger å trimme mastheadriggen så rett som mulig, men litt mastebøy er gunstig.) Akterstag spent til tillatt maksverdi. 0,5 x D Mastebøy Kontroll av brøkdelsrigg med akterlig vinklete salingshorn uten lensetakler. H Stram akterstaget til mastebøyen er ca. 1.5 x D og merk dette av på akterstagsstrammeren. NB! Mastebøyen må aldri overstige 2% av I (høyden fra dekk til forstagsinnfestningen). Kontroll av brøkdelrigg som må benytte seg av lensetakler. Stram lensetaklet til maksimal tillatt spenning. En mastebøy på ca. 1.5 x D kan være gunstig, men den må aldri overstige 2% av I. Det er vanskelig å gi nøyaktige anvisninger for mastebøy både for masthead- og brøkdelsrigger. Storseilets konstruksjon og spesielle detaljer ved riggen kan være svært avgjørende. Best er det å søke råd hos konstruktør, båtbygger, seilmaker, riggfagfolk eller en eventuell klasseklubb. D Akterstag/eventuelt lensetakkel spent til tillatt maksverdi. 1,5 x D Brøkdelsrigg I I Brøkdelsriggen Den tradisjonelle brøkdelsriggen, vanligvis med rette salingshorn, må bruke lensetakler for å kunne stabilisere riggen. Sjekkstag (eng.:checkstay) brukes hovedsaklig på regattabåter for å kunne kontrollere bøyen i mastens midtre og nedre deler. Lensetaklene har samme funksjon som akterstaget har på mastheadriggen. Sag en i forstaget minsker og masten vil bøyes og flate ut storseilet når du strammer lensetaklene. Det faste akterstaget på en slik brøkdelsrigg er først og fremst tenkt som en forsikring mot rigghavari ved jibbing. Akterstag Lensetakkel Sjekkstag 69

70 Brøkdelsriggen II Akterlig vinklete salingshorn uten lensetakler og sjekkstag Forstaget (grønt) vil motvirke kraften fra toppvantene (røde). Spenningen i toppvantene vil presse salingshornene forover. Undervantene (blå) holder igjen og kontrollerer mastens forbøy. Total mastebøy bestemmes av spenningen i akterstaget (orange). Topp- og undervant festes aktenfor masten i dekksnivå. Dette er en enkel og populær rigg. Den har ikke behov for lensetakler fordi salingshornene er vinklet akterover. Når toppvantene spennes, vil salingshornene presses forover og fremtvinge en langskips mastebøy. Denne mastebøyen kan reguleres med undervantene som også støtter masten sideveis. Jo mer undervantene strammes, jo mer vil mastebøyen reduseres. Forstaget vil spennes når toppvantene strammes, fordi masten bøyes og forstagets mastefeste fjerner seg fra forstagets dekkinnfestning. Vi har da en forspent rigg hvor lensetakler er unødvendige, og akterstaget brukes til å kontrollere mastebøyen og som mastestøtte på lens. Ulempen ved denne riggtypen er at spenningen i forstaget ikke kan kontrolleres under skiftende vindforhold. Forstagsspenningen blir også relativt lav når vinden øker på, noe som innebærer økt sag. Bidevinds (kryss)-egenskapene vil da lide. For å kunne kompensere for dette, kan toppvantene med fordel strammes noe mer enn på andre riggtyper. En forspenning på 20 % av bruddlast er tilrådelig. (Se også side 19 for tips om bidevindsseiling.) Brøkdelsriggen med aktelig vinklete salingshorn er, av de grunner som her er angitt, en spesiell rigg som kan være vanskelig å trimme optimalt. Riggen egner seg dårlig for båter over 40 fot, men er som nevnt en meget enkel og populær rigg for mindre båter enn dette. 70

71 Trimming under seil Forberedelser Masten skal nå være sentrert sideveis, ha korrekt mastelogg og mastebøy samt antatt riktig spenning i toppvantene. Salingshorn skal være justert (fig.17). Undervantene skal bare være håndstramme på dette tidspunktet. NB! Ved doble undervant vil deres innbyrdes spenning påvirke mastebøyen. Fremre undervant skal være strammere enn de aktre undervant, som skal være relativt slakke ved bryggen før vindbelastning. Håndstram eventuelle mellomvant. Disse skal spennes hardere enn undervantene, men mindre enn overvantene. Stram akterstaget til 2/3 av maksimalt tillatt akterstagsspenning. Lås strekkfiskene provisorisk med tape før du starter trimmingen under seil. Den videre trimmingen må nå utføres i en vindstyrke som vil krenge båten mellom 20 og 25 o. Dette må gjøres før sjøen har fått tid til å bygge seg opp! Sjekk først toppvantenes spenning ved å kjenne på le vant. Det skal nå være håndstramt - ikke henge å slenge (se fig.16). Du må så justere undervantene slik at masten står helt rett sideveis fra dekk til forstagets innfestning. Har riggen doble undervant, må du justere aktre og fremre vant på en slik måte at mastebøyen ikke endres, men masten blir helt rett. De fremre undervant vil fremtvinge mastebøy, og skal være strammere enn de aktre. Disses oppgave er å hindre for stor mastebøy i hardt vær, og skal derfor være relativt slakke når riggen ikke er belastet. Justering av eventuelle mellomvant skal gjøres på samme tid som undervantene. Kontroll av toppvantene Det forutsettes at toppvantene er spent like mye på begge sider. Du kontroller toppvantenes spenning, som nevnt over, ved å kjenne på le vant. Det skal være håndstramt og ikke henge å slenge. Er det for slakt, så strammer du en eller to tørn på strekkfisken på le vant. Gjør så et slag og stram like mye på strekkfisken på den andre siden (som nå er i le). Gjør flere slag og juster toppvantet i le helt til du er fornøyd. Le vant skal ikke være helt stramt, men strammes til det ikke lenger danner en liten bue mot le. NB! Nå trenger du ikke røre toppvantene mer. Sett i sakspinnene og teip strekkfiskene. Le vant buer seg mot le. Kontroll av toppvantene Toppvantene er for slakke. Mastetoppen faller ut i le og le vant danner en bue mot le. Kontroll av salingshorn OBS! Det er svært viktig å passe på at salingshornene deler toppvantets knekkvinkel i to like store vinkler. Dette syndes det mye mot, og er derfor årsaken til mange mastebrekk. Vantet skal festes i salingshornet når det er ferdig justert (m/boltklemme eller på annen måte). 71

72 Kikk opp langs mastesporet for å se om masten er rett sideveis. Rette masten sideveis Plasser øyet ditt helt inntil storseilets mastespor i akterkant av masten på lo side. Sikt opp langs sporet fra bommen oppover mot toppen av masten og se om masten er helt rett sideveis. Er den ikke helt rett, må undervant og eventuelle mellomvant justeres for å rette opp masten. Denne justeringen er beskrevet på de tre neste sidene. NB! Det er lettere å justere under- og mellomvant hvis du gjør et slag rett etter at du har kikket opp masten. Du kan da lett justere vantet som nå vil være i le (en eller maksimalt to tørn av gangen), før du igjen gjør et slag for å sjekke justeringen. Ettertrimming Er båten for logjerrig etter trimmingen, må du minske masteloggen ved å ta mer inn på forstaget. På mastheadriggen må du da også slakke akterstaget tilsvarende. Merket for maksimal tillatt akterstagstramming må også forandres, både på masthead- og brøkdelsrigger. Med tiden vil riggen tøye seg noe. Du må derfor med jevne mellomrom ettersjekke riggen. En ny rigg må sjekkes allerede etter noen timers seiling, da riggen strekkes forholdvis mye i begynnelsen. Du kan når som helst starte trimmingen helt på nytt fra og med justeringene ved bryggen. Du må da først slakke stag og vant, fjerne eventuelle kiler fra mastens dekksgjennomføring og så begynne på nytt fra fig

73 Justering av undervant Lo undervant er for slakt. Midtseksjonen av masten faller ut til le. Stram vantet. Lo undervant er for stramt. Midtseksjonen av masten buer mot lo. Slakk vantet. Når du begynner trimmingen av undervantene, vil de være ganske slakke. Under seil vil alltid lo undervant være belastet. Slakkes dette vantet, vil midten av masten falle ut til le. Strammes vantet, vil midten av masten presses mot lo. Målet er å få masten helt rett selv når du seiler med o krengning. Stram strekkfisken på le undervant en tørn og gjør et slag. Sikt så opp masten og kontroller om den er rett. Gjenta denne prosedyren til masten er helt rett både på babords og styrbords halser. Riktig justerte undervant vil være mye slakkere enn toppvantene når båten ligge i havn uten seil. Doble undervant Har riggen doble undervant, må du som nevnt på side 71 justere vantene slik innbyrdes at mastebøyen ikke endres. Gjør det samme som for enkle undervant, men ta inn en tørn på begge le undervant før du slår og kontrollerer masten. Fremre undervant skal være strammere enn de aktre. 73

74 Rigg med flere sett salingshorn Justering av undervant Lo undervant er for slakt. Lo undervant er for stramt. Noen eksperter hevder at etter toppvantene er justert, må du trimme nedenfra og opp. Det vil si at du må justere undervantene først, og så mellomvantene. Andre hevder at du må begynne øverst og arbeide deg nedover, men vanligst er å begynne nedenfra! Uansett vil bruk av sunn fornuft hjelpe deg til en korrekt justert mast. På båten til venstre er det helt tydelig at lo undervant er for slakt og må justeres. På båten til høyre er lo undervant for stramt og må slakkes trinnvis til nedre del av mastens bli helt rett. Juster alltid, som nevnt, strekkfisken i le med maks. to tørn av gangen. Gjør så et slag og sjekk resultatet. Du bør aldri prøve å justere en strekkfisk i lo som er under belastning. Det er da lett å ødelegge gjengene på strekkfisken. Men enten du nå trimmer under- og mellomvant ovenfra og ned eller nedenfra og opp, må du aldri begynne å justere toppvantene igjen. Dette medfører at du må ta hele trimmeoperasjonen på nytt! Dette gjelder uansett hvor mange salingshorn riggen har. 74

75 Rigg med flere sett salingshorn Justering av mellomvant Lo mellomvant er for slakt. Lo mellomvant er for stramt. Her ser du tydelig at masten er buet i den øvre del, mens nedre del er ganske rett. Du må derfor justere mellomvantene for å få rettet masten. På båten til venstre faller mastens øvre del mot le. Lo mellomvant er for slakt og må strammes trinnvis. På båten til høyre er lo mellomvant for stramt da mastens øvre del presses mot lo. Dette kan lure deg til å tro at toppvantene er for slakke, da det ser ut som om mastetoppen faller av mot le. Men du har jo på dette tidspunktet kontrollert og foretatt den endelige justering av toppvantene, så det kan ikke være her feilen ligger. Derfor må du slakke på lo mellomvant til masten blir helt rett. Noen mellomvant går helt ned til dekk hvor de kan justeres. Disse kalles kontinuerlige (eng.: continuous). En annen type mellomvant benevnes discontinuous på engelsk. Disse vantene rigges diagonalt fra saling til saling. Vantet justeres ved den nederste av disse salingene (A). 75

76 Trimmeskjema (Sidehenvisninger i parentes) Mastheadrigg 1. Håndjuster toppvantene til masten står loddrett. (62) 2. Juster masteloggen med for- og akterstaget. (63) 3. Spenn toppvantene til 15% av bruddlasten. (66) 4. Bestem mastens forbøy (prebend). (67) 5. Kontroller maksimal mastebøy. (69) 6. Kontroller og sluttjuster toppvantene under seil. (71) 7. Rett masten sideveis under seilas. (72-75) Mastheadrigg NB! Denne riggen har enten fremre undervant eller babystag. Brøkdelsrigg I Brøkdelsrigg I 1. Håndjuster toppvantene til masten står loddrett. (62) 2. Juster mastelogg med forstag og lensetakkel. (63) 3. Spenn toppvantene til 15% av bruddlasten. (66) 4. Bestem mastens forbøy (prebend). (67) 5. Kontroller maksimal mastebøy. (69) 6. Kontroller og sluttjuster toppvantene under seil. (71) 7. Rett masten sideveis under seilas. (72-75) Brøkdelsrigg II Brøkdelsrigg II (akterlig vinklete salingshorn) 1. Håndjuster toppvantene til masten står loddrett. (62) 2. Juster masteloggen med for- og akterstaget. (63) 3. Spenn toppvantene til 20% av bruddlasten. (66) 4. Bestem mastens forbøy (prebend). (67) 5. Kontroller maksimal mastebøy. (69) 6. Kontroller og sluttjuster toppvantene under seil. (71) 7. Rett masten sideveis under seilas. (72-75) 76

77 Diverse Monter alltid strekkfiskene med den høyregjengete delen nederst. Det blir da lettere å huske hvilken vei de skal dreies for å strammes eller slakkes. Tenk deg bare strekkfisken som en vanlig høyregjenget bolt som du skrur ned i en mutter festet i dekk når du vil stramme vant eller stag. Riggboltene settes i med sakspinner som vist på på figuren. Til låsing av selve strekkfiskene etter at de er ferdigjusterte, brukes oftest sakspinner eller sikringsringer. Det lønner seg å teipe over disse, eller montere en strekkfiskbeskytter o.l. Foruten å beskytte strekkfisken, vil dette også hindre seil og skjøter å feste seg i sakspinnen/sikringsringen. Der fins også enkle, men smarte klemmer til å låse strekkfiskene med. Disse kan benyttes i stedet for sakspinner, og gjør det mye lettere å låse eller åpne strekkfisken når den skal justeres. De er dessuten formet etter strekkfisken, slik at seil, skjøte eller klær ikke så lett festner seg i dem. Montering av strekkfisk Venstregjenget Høyregjenget Sakspinne Monter strekkfiskene med den høyregjengete delen nederst. 1,5 x d d Riggbolt Låseklemme Sikringsring Saks-/Splittpinne ca. 25 o Sideveis mastebøy Når mastetoppen på en mastheadrigg faller ut til le, vil vinkelen som toppvantet danner med masten minske. Spenningen i vantet vil øke ettersom denne vinkelen minsker. Blir vantspenningen stor nok, vil det kunne slites løs fra innfestningen i mastetoppen, eller salingshornet vil kunne bryte sammen. Mastebrekk vil da bli resultatet. Derfor er riktig forspente toppvant så viktig. Som nevnt tidligere, vil også forstaget slakkes når mastetoppen faller ut til le. Draget fra akterstaget trekker i tillegg mastetoppen enda mer til le når vinden øker på. Sag en øker og genoen blir dypere akkurat når du har behov for flatere seil. Brøkdelsrigg Mastheadrigg Min. 10 o På brøkdelsrigger vil ikke vinkelen mellom toppvant og masten endre seg så mye når mastetoppen faller ut til le. Mastetoppen vil derimot her virke som en støtdemper i vindkastene - ved at storseilet flates og akterliket åpnes når mastetoppen bøyes mot le og midten av masten presses mot lo i kastene. 77

78 Hvorfor forspenning? Lo strekkfisk Lo vant Vindkraft (kg) Le vant Le strekkfisk Forspenning = 150 kg Forspenning = 150 kg = 250 kg = 50 kg = 300 kg = 0 kg = 350 kg = 0 kg Modellen viser litt forenklet samspillet mellom toppvantene og mastetoppen. Begge toppvantene er i dette eksemplet forspent med 150 kg (1). Riggen utsettes først for en tverrskips vindkraft på 200 kg (2). Uten forspenning ville lo vant ta hele belastningen og le vant ville vært helt slakt. Men da le vant allerede er forspent med 150 kg, vil det forkortes like mye som lo vant vil forlenges når mastetoppen presses mot le av vindkraften. Spenningen i lo vant vil nå øke akkurat like mye som den vil minske i le vant, nemlig med 100 kg. Mastetoppen flyttes derfor bare halvparten så langt mot le som den ville ha gjort uten forspente vant. Spenningen i lo vant vil være lik forspenningen pluss halvparten av vindbelastningen, nemlig: 150 kg kg = 250 kg. Spenningen i le vant vil da måtte være lik forspenningen minus halvparten av vindbelastningen, nemlig:150 kg kg = 50 kg. Øker nå vindkraften til 300 kg (3), ser vi at spenningen i le vant blir lik 0 kg. All forspenningen er brukt opp, men frem til nå har mastetoppen bare flyttet seg halvparten så langt til le som den ville gjort uten forspenning. Øker så vindkraften ytterligere, f.eks til 350kg (4), ser vi at lo vant må ta hele belastningsøkningen på 50 kg alene. Spenningen i lo vant øker nå fra 300kg til 350kg, mens den forblir 0 kg i le vant som nå er helt slakt. Dette medfører at mastetoppen nå vil flytte seg dobbelt så langt mot le som den ville ha gjort hvis le vant hadde vært forspent med 175 kg eller mer: /2 = 0 Det er derfor så viktig at vantene forspennes så hardt at spenningen i le vant blir lik null kun ved de høyeste vindbelastninger riggen utsettes for. Forspenning øker den statiske totalbelastningen på riggen, men virker som en støtdemper ved variende vindstyrker samtidig som mastetoppen holdes mye bedre under kontroll. 78

79 Seilbåtrigger Forseil Storseil Klyver Fokk Klyver Klyver Storseil Fokk Storseil Mesan Fokk Storseil Mesan Slupp (sloop) - Enmastet seilbåt som fører kun ett forseil, f.eks en fokk eller en genoa. Fokkemast Stormast Kutter (cutter) - Enmastet seilbåt som fører 2 eller 3 forseil, ofte en fokk og en klyver. Ketch - Bermudarigget med 2 master hvor aktre mast, mesanmasten,er lavest og plassert foran rorstammen. Spristake Gaffel Rå Yawl - Bermudarigget med 2 master hvor den aktre mast, mesanmasten, er lavest og plassert aktenfor rorstammen. Klyver Fokk Fokkeseil Storseil Luggerseil Skonnert (schooner) - 2 eller flere like høye master, eller hvor akterste mast er høyest. Bermudarigget her, men mest typisk med gaffelseil. Spriseilriggen har ett firkantet seil som holdes utspilt vha. en spristake. Gunther-riggen (forløperen til Bermudariggen) har en nesten vertikal gaffel. Brukes mest på joller (ett seil/kort mast). Balanselugger-riggen - Variant av luggerriggen ofte benyttet for seiljoller. Wishbone Skonnertseil Storseil Cat-riggen eller Una-riggen har bare ett seil på en mast plassert fremme i baugen (ofte ustaget). Wishbonerigg - Seilet kontrolleres med en bom (wishbone) lik den som benyttes på en windsurfer. Kutter (cutter) - Fører mer enn ett forseil. Her er båten gaffelrigget. Skonnert - Gaffelrigget type med to like høye master, eller hvor akterste mast er høyest. Gaffeltoppseil Gaffeltoppseil Gaffeltoppseil Ytre klyver Ytre klyver Indre klyver Gaffel Indre klyver Storseil Mesan Storseil Mesan Storseil Mesan Fokk Fokk Storseil Ketch - Her gaffelrigget. Fartøy m/2 master hvor aktre mast, mesan- masten, er lavest og plassert foran rorstammen. Yawl - Her gaffelrigget. Fartøy med 2 master hvor aktre mast, mesanmasten, er den laveste og plassert aktenfor rorstammen. Galeas - Tungt, tomastet fraktfartøy (egentlig en ketch) med gaffelseil og gaffeltoppseil på begge master. Jakt - Enmastet fraktebåt rigget med gaffelstorseil og -toppseil og som ofte førte råseil i tillegg. Rå Rå Rå Luggerseil Latinerseil Bom Luggerrigg - En el. flere master m/firkantet seil festet til en skråstilt rå og kontrollert med to skjøter. Djunkerigg - En slags luggerseil med flere gjennomgående spiler med egne kontroll-liner som gjør reving enkelt. Felukken - Egyptisk, variant av latinerriggen som har både en lang, skråstilt rå og en bom. Latinerrigg - Har trekantet seil på en lang, skråstilt rå som stikker frem foran masten. 79