Seilmålerkurs. Teoretisk del Praktisk del ISAF Equipment Rules of Sailing Seildelen av IMS Klassevedtekter Seilnummer Ordliste

Transkript

1 2015 Seilmålerkurs Teoretisk del Praktisk del ISAF Equipment Rules of Sailing Seildelen av IMS Klassevedtekter Seilnummer Ordliste Per Bøymo/NSF Norges Seilforbund

2 FORORD Norges Seilforbund (NSF) er ansvarlig for at det utdannes kompetente målere i Norge. Målerutdannelsen er basert på at alle som ønsker å bli autoriserte målere må gjennomgå relevante kurs. Seilmålerkursets målgruppe er seilmakere som vil måle egenproduserte seil og de som vil utdanne seg videre til klassemålere.. I prinsippet kan de som har gjennomført seilmålerkurset, måle alle typer seil med unntak av brettseil Seildelen av klassevedtektene for noen typiske klassebåter er vedlagt som informasjon for å vise hvor spesielle de kan være. Målerne er imidlertid selv ansvarlig for å holde seg ajour med forandringer av klassevedtektene. Alle tillegg er tilgjengelige hos både klasseklubbene og NSF. De fleste klasseklubbene i Norge har egne hjemmesider hvor siste revisjon av klassereglene er lagt ut. Det finnes linker til klasseklubbene på NSFs hjemmeside. Innholdet av kurset er gjennomgått og godkjent av NSFsTeknisk komite. NSF ønsker alle som tar kurset lykke til og håper at de vil ha glede av målervirksomheten sin. Oslo, mai 2015 Per Bøymo Teknisk komite 1

3 Innholdsfortegnelse TEORETISK DEL ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER GENERELT REGISTRERING AV MÅLERESULTATENE BETEGNELSE AV SEILMÅL MÅLERENS OPPGAVER Målerens ansvar Målerens myndighet MÅLING UNDER MESTERSKAP HVA ER FORSKJELLEN PÅ ET FORSEIL OG EN SPINNAKER? ETISKE REGLER FORUTSETNINGER FOR MÅLING NØDVENDIG UTSTYR LITTERATUR KONTROLLSPØRSMÅL PRAKTISK DEL HVORDAN BESTEMMES DUKVEKTEN? Problemstilling Duktykkelse Dukvekt Tykkelsesmåling utstyr Tykkelsesmåling - prosedyre VANLIGE DUKTYPER Klassebåter Tur- og havseilere EQUIPMENT RULES OF SAILING Seildelen SEILNUMMER MÅLINGER IMS MÅLING og NOR Rating Følgende mål skal registreres: Måling av storseil Måling av forseil Måling av spinnaker KLASSEVEDTEKTER IF-Båt (siste rev er pr 2012) KLASSEVEDTEKTER Grimstadjolle (siste rev er 2015) KLASSEVEDTEKTER X-99 (siste rev pr 2004) FOTOSERIE AV MÅLEMETODER MÅLEUTSTYR: Topp punkt storseil Topp punkt spinnaker Topp punkt forseil Skjøtehjørne forseil Skjøtehjørne forseil

4 6.7 Halshjørne forseil Primærforsterkning storseil, kfr. ISAF ERS G Likperpendikulæren (LP) Innsving Spilelommelengde Plassering av seilmakermerke Plassering av «button» fra klassen...50 REKLAME KONTROLLSPØRSMÅL ORDLISTE, ISAF Equipment Rules of Sailing

5 TEORETISK DEL 1.1. ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER For å bli autorisert seilmåler må dette brevkurset være gjennomført og oppgavene være besvart med tilfredsstillende resultat. Det kreves i tillegg en praksisperiode som består i at alle som har gjennomført teorien, må måle 5 ulike typer seil sammen med en autorisert måler. Ved å sende et brev som bekrefter praksisen til NSF, underskrevet av den autoriserte måleren, vil autorisasjon bli gitt. Autorisasjonen vil beholdes så lenge måleren årlig rapporterer til NSF at han måler seil og holder seg orientert om eventuelle endringer. NSF kan frata en måler autorisasjonen dersom måleren ved flere anledninger ikke utfører en tilfredsstillende jobb. Alle seilmålere vil ved autorisasjonen få tildelt et målernummer som skal påføres alle seil som måles. Seilmålere kan måle alle typer seil, eksklusive seil til brett. For å måle brettseil er det nødvendig å være klassemåler for den aktuelle klassen. Dette må avtales med klasseklubben i hvert tilfelle. Seil som måles i Norge er gyldige i alle land som er medlemmer i ISAF. Siden 1997 skal det brukes et klebemerke som gir plass til å skrive inn de mål som er målt. Et slikt merke koster pt.kr 625 for 10 stk,- og kan kjøpes i Idrettsbutikken på eller telefon Hvis en måler mangler klebemerker, kan han også benytte de gamle NSF stemplene og skrive måleverdiene direkte på seilene.. Det anbefales imidlertid å benytte klebemerkene da skriften sitter bedre på dem enn på seilduken. Utgifter til målemerker kan måleren legge inn som et tillegg til sitt timehonorar for utført måling. Målevirksomheten i NSF administreres av Teknisk komite. NSF administrasjonen autoriserer målere etter anbefaling fra Teknisk komite og gir måleren et IDnummer. NSF vil også i samarbeid med de aktuelle klasseklubbene bidra til at målerne vil kunne holde seg ajour når det gjelder målebestemmelser. NSF og Teknisk komite avholder målerseminarer etter behov og prøver ellers å informere målerne om nyheter som kan påvirke virksomheten. Ellers kan målere som har problemer med fortolkning av regler etc. få bistand fra den aktuelle klasseklubben, NSF administrasjon eller Teknisk komite. 4

6 1.2 GENERELT De internasjonale Kappseilingsreglene krever at hver båt som skal delta i en regatta skal ha gyldig målebrev eller klassesertifikat hvis det er angitt i klassereglene. Det er båteierens ansvar å holde båten i overensstemmelse med dens klasseregler og sørge for at dens sertifikat eller målebrev ikke blir ugyldig på grunn av forandringer. Det er vanlig praksis i forbindelse med større arrangementer å kontrollere slike sertifikater eller målebrev og at seilene er signert av autorisert seilmåler. Dette er den eneste garantien konkurrentene har for at de skal seile mot båter som tilfredsstiller klassereglene og er målt. Av alle ting som skal måles, er det antagelig seilene som krever mest arbeid for målerne. Man skifter jo som regel seil oftere enn båt. Det er flere måter å lage et seil på og det finnes mange forskjellige typer dukmaterialer. ISAF`s regler gir målemetoder, definisjoner og anbefalinger. Klassebåtenes egne vedtekter beskriver i de fleste tilfeller mer spesifikt hva som skal måles. Ofte har klassereglene for mange spesifikasjoner. For å løse problemer med tolkninger, har de fleste klasseregler henvisning til ISAF's regler. Norges Seilforbund har oppfordret alle klasseklubbene, både nasjonale og internasjonale, om å revidere klassereglene slik at alle etterhvert vil følge ISAF Standard Class Rules, se ISAF s hjemmeside. Det er fremdeles en del eldre klassebåter som spesifiserer ganske spesielle mål som ikke finnes i noen ISAF regler. I slike tilfeller er det dog klassereglene som gjelder. 1.3 REGISTRERING AV MÅLERESULTATENE Måleresultatene for NOR-rating målinger skal legges inn elektronisk på eget skjema som finnes under NOR-rating behandler resultatene på sitt datasystem utsteder NOR-rating målebrev for den aktuelle båt. Alle linker finnes på NSF s hjemmeside. Måleresultatene for NOR-rating seilmål kan også benyttes for ORC-International da det er samme krav. Utfylte måleskjemaer for klassebåter leveres enten direkte til båteieren eller sendes til klasseklubben etter nærmere avtale. Hver klasseregel skal inneholde et måleskjema med angitte grenseverdier. Måleren skal anmerke alle avvik fra klassereglene og rapportere til sin oppdragsgiver. 5

7 1.4 BETEGNELSE AV SEILMÅL Beskrivelse ISAF ERS NOR-R. IMS Forlikslengde -forseil Likperpendikulær-forseil Bredde top forseil Bredd forseil på 7/8 høyde Øvre bredde forseil Middel bredde forseil Nedre bredde forseil Bredde flyndre storseil Øvre bredde storseil Bredde storseil på 7/8 høyde Middel bredde storseil Nedre bredde storseil Spinnaker liklengde Spinnaker største bredde Spinnaker midt bredde Asymmetrisk spinnaker forlik Asymmetrisk spinnaker akterlik Asymmetrisk spinnaker midt bredde Asymmetrisk spinnaker underlik Spinnaker flyndre Spinnaker underlik Luff length Luff perpendicular Top Width Upper width 7/8 Three quarter Half width Quarter width Top Width Three quarter Upper width 7/8 Half width Quarter width Leech length JL LPG JH Half width Leech length Leech length Half width Foot length JLU JLP JTW JUW JTQW JHW JQW MTW MTQW MUW MHW MQW SL SMW SHW ASLU ASLE ASHW ASF Foot length SF JGT JMU JGM JGL HB MGU MGT*) MGM MGL SL SMW SMG SLU SLE AMG ASF HBS SF *) Se IMS Rules for sammenhengen mellom HB og MGT hvis senterlinjen for en spilepose befinner seg over MGT 1.5 MÅLERENS OPPGAVER Målerens ansvar En måler er ansvarlig for: Selv å skaffe måleutstyr og komplette, oppdaterte kopier av klassevedtekter, tolkninger, kappseilingsregler og andre relevante dokumenter Utføre måling slik at alle mål blir tatt nøyaktig og innenfor vedtatte toleranser Utføre måling i samsvar med klassevedtekter, ISAF s retningslinjer for seilmåling og kappseilingsregler 6

8 1.5.2 Målerens myndighet En seilmålers myndighet faller innenfor to kategorier: NSF autorisert seilmåler som har myndighet til å måle nye seil eller forandringer. Disse målinger skjer som regel ikke i forbindelse med regatta arrangementer. Måleren er ansvarlig overfor eieren, NSF og klasseklubb og rapporterer til disse. Måling under regatta arrangement. Myndighet er gitt av regattakomiteen. Alle formelle rapporter skal gis til regattakomiteen i henhold til Kappseilingsreglene Før en kappseilas, skal han anmode eieren eller dennes representant om å rette feilen. Hvis feilen ikke blir rettet, skal han rapportere saken skriftlig til regattakomiteen. Måleren skal således samarbeide med seileren for å oppnå overensstemmelse med klassereglene før han går til det skritt og rapporterer forholdet. Etter at en kappseilas har startet, vil målerens oppgave primært være kontroll i forbindelse med protester. Måleren kan dessuten bli bedt av regattakomiteen om å utføre stikkprøvekontroll. Da skal han ikke søke etter feil for å få en båt diskvalifisert, men skal kontrollere punkter som var en del av kontrollen før start. Måleren har ikke rett til å tilbakekalle godkjennelsen av en påmelding eller til å straffe en båt, men skal melde uoverensstemmelser til regattakomiteen/juryen. I enkelte stevner utnevnes måler(ne) til en del av regattakomiteen og har således rett til å protestere på deltagere i henhold til kappseilingsreglene. 1.6 MÅLING UNDER MESTERSKAP Det er etter hvert blitt vanlig at seilerne tar med seg nye, umålte seil til mesterskapsregistreringer. Arrangementets måler er ikke forpliktet til å måle seilene på oppdrag fra seileren. Hvis han gjør det, kan ha ta seg betalt av seileren. Slike målinger skal ikke gå utover hans oppdrag som kontrollant for arrangøren. Mange seilere er av den oppfatning at når et seil er blitt registrert med stempel og signatur i et mesterskapsarrangement, så er det kontrollert og godkjent. Dette er en misforståelse. Et seil er godkjent iht klassereglene når en autorisert måler har målt det og påført et utfylt NSF eller ISAF/ORC klebemerke eventuelt et stempelmerke og undertegnet. Registreringsmarkeringen er et middel til å identifisere seil som skal brukes i det aktuelle mesterskapet. Noen internasjonale klasser har krav til sail button. Dette er en kvittering på at det er betalt en avgift til seilforbundet i det landet seilet er produsert. Seilet er godkjent iht klassereglene hvis en autorisert måler har kvittert i tillegg til sail button. Signaturen skal da være over merket og ut i seilet slik at det ikke kan fjernes uten at det oppdages. 7

9 Når mange like seil skal kontrolleres, bør man hvis forholdene tillater det, markere målepunktene med tape på gulvet. Man kontrollerer dermed om hvert seil ligger innenfor toleransene og krysser av på en sjekkliste for Go eller No go. Er man i tvil om et seil ligger utenfor toleransene, må man måle med målebånd og spiler. Det forekommer ofte at seilene ligger helt på grensen og særlig spinnakere er av og til for store cm for store breddemål er ikke uvanlig for en brukt spinnaker. Man bør da råde seilerne til å fukte spinnakeren med en hageslange og legge seilet til tørk i solen. Ved kontrollmåling når seilet er tørt og varmt, vil det som oftest være innenfor toleransene. Det finnes også andre og mer brutale metoder for å krympe en spinnaker, men disse bør man overlate til en seilmaker å håndtere. 1.7 HVA ER FORSKJELLEN PÅ ET FORSEIL OG EN SPINNAKER? ISAF Equipment Rules går ikke inn på forskjellen mellom en spinnaker og et forseil. Denne forskjellen skal normalt være angitt i klassevedtektene. Uansett formen på et seil; hvis klassevedtektene kaller seilet for et forseil eller hvis klassevedtektene krever at det skal måles som et forseil, så skal det måles som et forseil. Tilsvarende gjelder for en spinnaker. Hvis klassevedtektene kaller seilet for en spinnaker eller krever at det skal måles som en spinnaker, så skal det måles som en spinnaker. IMS regelen begrenser målene på både en symmetrisk og en asymmetrisk spinnaker med at midtbredden ikke skal være mindre enn 75% av underliket. Forliket på en asymmetrisk spinnaker skal være minst 5% lenger enn akterliket. Samme regler gjelder i NOR-rating IMS regelen angir også at alle seil med midtbredde/fotlengde<75% måles som forseil. Det angis så om seilet kan settes flygende samt om det har spiler. Hvis intet annet er angitt i klassevedtektene, gjelder ISAF Kappseilingsregler, del 4, regel 50.4: " Forskjellen mellom et forseil og en spinnaker er at middelbredden av et forseil, målt mellom for- og akterlikets midtpunkter, ikke overstiger 75% av underlikets lengde. Et seil som har halsen festet aktenfor forreste mast, er ikke et forseil " 8

10 1.8 ETISKE REGLER ISAF har laget et sett med etiske regler som skal gjelde for målevirksomheten. Disse reglene gjelder også for seilmåling i Norge. *) En måler kan ikke måle seil til egen båt eller til båt eiet av noen i den nærmeste familie. En måler kan ikke måle seil for en båt han er fast mannskap på. En måler kan ikke måle seil som han har produsert eller forhandlet *) Et unntak er at ISAF eller NSF har gitt enkelte seilmakere/ forhandlere lisens til å måle egenproduserte/ forhandlede seil. Tilsvarende gjelder Norges Idrettsforbunds lover av , 2-8 Inhabilitet. 1.9 FORUTSETNINGER FOR MÅLING For at et seil skal kunne måles, må det være forsynt med et nummer gitt av NSF (Nasjonal myndighet), eller klasseklubben. I Kappseilingsreglene og i klassevedtektene er det gitt regler for hvor slike nummer skal være plassert og regler for teksthøyde, farger og avstander. Måleren bør også kontrollere at seilmakerens merke er riktig plassert på seilet. Detaljer er gitt i Vedlegg C. Hvis plasseringen av seilmakermerket er feil, skal ikke seilet godkjennes. Under mesterskapskontroller kan det da være enklest å be båteieren om å fjerne seilmakermerket. Enkelte seil leveres med seilmakermerket midt i seilet. I en teknisk kontroll ville slike seil ikke bli godkjent uten at seilmakermerket ble tapet over eller fjernet. Videre er det viktig at de seil som skal måles, må være tatt av bom og mast og ligge fritt på et plant underlag. Seilene skal være tørre og fri for rynker. Hvis det er strikk i likene, skal likene strekkes ut til rynkene forsvinner når de måles NØDVENDIG UTSTYR Måleren må selv skaffe seg følgende utstyr: Målebånd 20 m. Tidligere måleregler krevde at målebåndet skulle være av stål. Plastikk målebånd som selges idag, er imidlertid meget stabile og er fullt ut akseptable for måling. Tommestokk 2 m To seilspiler ca. 1 m Stor vinkel (60x cm) Micrometer med nøyaktighet +/ mm, hvis dukvekten kreves 9

11 Dukprøver Stempel og målemerker Tusjpenn (permanent), blyant og viskelær Måleskjemaer, elektronisk eller papir Siste utgave av Måleveiledningene for NOR-rating, IMS, klassevedtekter, Kappseilingsreglene. De fleste av disse kan hentes elektronisk LITTERATUR Utover dette brevkurset er det nødvendig å ha en del litteratur som oppslagsverk. Selv for en måler som er autorisert av NSF, er det umulig å huske alle regler og bestemmelser. Vi anbefaler at følgende anskaffes: ISAF Equipment Rules of Sailing (ERS).kan bestilles fra NSF eller lastes ned fra ISAF s hjemmeside. Kappseilingsreglene - utgis av ISAF. Den norske oversettelsen kan kjøpes eller lastes ned hos NSF. Den engelske utgaven kan lastes ned fra ISAF s hjemmeside Klassevedtekter etter behov - er tilgjengelig hos NSF klasseklubber eller ISAF. Det er lagt ut link til alle klasseklubbene på NSF s hjemmeside Måleveiledning for NOR-rating. Finnes under (lover og regler) IMS regelen pluss veiledingen som finnes på hjemmesiden til ORC (Offshore Racing Congress) 10

12 KONTROLLSPØRSMÅL 1 1. Hva kreves for å bli autorisert seilmåler? 2. Hvordan kan en seilmåler miste autorisasjonen? 3. Hvordan kvitterer seilmåleren for at seilene er godkjent? 4. I hvilke regattaer kreves målebrev eller sertifikat? 5. Gjelder ISAF Equipment Rules of Sailing foran klassevedtekter? 6. Er båteieren pliktig til å fremvise klassevedtektene til seilmåleren slik at han kan utføre målingen? 7. Til hvem rapporterer seilmåleren under et Norgesmesterskap? 8. Hvor defineres forskjellen mellom en spinnaker og et forseil? 9. Kan et storseil med svensk seilnummer måles av en norsk seilmåler? 10. Er det måleren som fastlegger en båts NOR rating-tall? 11

13 2 PRAKTISK DEL 2.1 HVORDAN BESTEMMES DUKVEKTEN? Problemstilling De fleste entype klassebåter har krav til minimum dukvekt i klassereglene. Men det angis ikke hvordan den skal måles. IMS, ORC Club og NOR-rating setter ingen begrensninger til dukvekten. Noen klasseregler krever at seilmakeren skal skrive dukvekten på seilet. Dukvekt angivelsene kan være misvisende og lette å misforstå. En måler må være klar over at det benyttes forskjellige enheter for å beskrive dukvekten: ounces (oz) = USA oz ounces per square yard (oz/sq yd) = UK oz gram pr. m² Den amerikanske definisjonen er vekt i (oz) pr. 36 tommer (= 1 yard) lengde x 28.5 tommer bredde av duken (Bainbridge duk). Derimot den engelske definisjonen (oz/sq yd) er vekt i (oz) pr. 36 tommer lengde x 36 tommer bredde. g/m² finnes helst på duker produsert i Tyskland og Nederland, f.eks. duk fra Dimension Polyant. g/m² er ellers en utregnet verdi fordi den kreves i de fleste klasseregler. Omregningsfaktorer: USA ounces x = UK ounces UK ounces / = USA ounces USA ounces x 42.8 = g/m² g/m² / 42.8 = USA ounces UK ounces x 33.9 = g/m² g/m² / 33.9 = UK ounces Uten nøyaktig angivelse fra seilmaker vil det være vanskelig, om ikke umulig, for en seilmåler å verifisere dukvekten. Seilmakerne har dukprøver fra produsentene med angivelse av dukvekten. Disse egner seg godt for sammenligning med det aktuelle seilet. Det kan også benyttes en tykkelsesmåling som gir et tilnærmet resultat med enkle midler Duktykkelse Det er en forbindelse mellom tykkelsen av en vevet duk og dukvekten, se Vedlegg F. Faktorer som overflatebeskaffenhet og avstanden mellom trådene gjør at tykkelsesmålingen kan bli unøyaktig. Tykkelsen av duk fra samme rull kan også variere med +/-10% Dukvekt 12

14 ISAF har publisert beskrivelse av både vekt og veiemetode. Metoden krever at det tas fem prøver 10 x 10 cm fra forskjellige steder på seilet for så å regne ut gjennomsnittsvekten. Da metoden neppe vil finne anvendelse for en seilmåler på nasjonalt nivå, vil vi ikke gå mer i detalj Tykkelsesmåling utstyr ISAF spesifiserer en type micrometer for tykkelsesmålingen: * * * * * * * * with «Ratchet stop» with Measuring surfaces of 5.25 mm² (0.250 in²) with Throat depth of approx. 21 mm minimum with Graduations to mm ( inches) with overall Accuracy of +/ mm (a) Flatness of anvil and spindle tips = or better (b) Parallelism of anvil and spindle tips = mm or better with spindle lock with padded Carrying case with Digital readout Tykkelsesmåling - prosedyre Rengjør micrometerets kontaktflater og still inn nullpunktet. Skru micrometeret langsomt og jevnt mot seilduken. Kontroller at nullpunktet ikke forskyves. Ikke skrap seilduken med micrometeret. Ved måling av dobbel duktykkelse skal: *seilduken ikke brettes, micrometeret åpnes nok til at kjeften passerer, *to eller flere klemmer benyttes for å holde dukdelene sammen hvis seilduken er spesielt stiv 2.2 Mål to ganger for kontroll Kontroller nøyaktigheten av micrometeret ved å måle på en bladføler (samme type som benyttes for tennplugger). Kontroller målingene mot dukprøver fra produsent. Dukprøver fra Contender, Polyant og Bainbridge med spesifikasjon av dukvekt er tilgjengelig hos seilmakerne. VANLIGE DUKTYPER Klassebåter 13

15 Mange klassebåtene tillater kun vevet dacron duk for storseil og forseil. Storseilet vil vanligvis være i en duk USA oz tilsvarende ca g/m². Forseil duken vil være ca USA oz for lettvind og ca USA oz for hardvind. Dukene er oftest «yarn tempered» overflatebehandlet og er derfor ganske stive når de er nye. Forseil lages ofte i en «square duk» som er lett gjenkjennelig på de små firkantene i vevningen. Triradiale skjæringer syes med duk av forskjellig tykkelse. Den tyngste duken finnes da i panelene nær akterliket hvor belastningen er størst. Spinnakere syes for det meste i 0.75 USA oz tilsvarende 32 g/m² nylon duk. Lettvinds spinnakere kan være i 0.5 USA oz og hardvinds spinnakere i 0,9 eller 1,5 USA oz. Klassevedtektene angir som regel minimumsvekt av duken. Seilmakerne benytter vanligvis også denne vekten. Valg av dukprodusent og duktype varierer for de forskjellige seilmakerne for samme klassebåt. Etter hvert som det er kommet mange nye eksotiske duktyper på markedet og prisene er blitt lavere, har flere klasseklubber tillatt laminat seil. De mest vanlige dukene er da i en Aramid/carbon kvalitet Tur- og havseilere For tur og havseilere benyttes gjerne en mykere duk i dacron. Typiske dukvekter for «crosscut» stor og forseil, biradial rullegenua og fullradial spinnaker til en 30 foter er: * * * * * * * * Storseil Genua I Genua II Genua III Fokk Stormfokk Rullegenua Spinnaker allround USA oz USA oz USA oz USA oz USA oz g/m² g/m² USA oz NOR-rating reglene har ingen begrensninger av dukkvaliteten. Dersom båttypens klassevedtekter ikke sier noe annet, vil dukmaterialet være fritt. Man vil derfor komme bort i alle varianter fra de vanlige dacronseilene til laminerte dukkvaliteter som 3DL, 4,Kevlar (aramider), Pentex, Spectra, Carbon osv. Stormseil er som regel (og som anbefalt av ORC) utført i kraftig signalfarget dacronduk. 14

16 3 EQUIPMENT RULES OF SAILING Seildelen Seksjon G Seil definisjoner Underseksjon A Trilaterale seil Definisjonene er ment for seil med kun tre seilhjørner: STORSEIL gjelder også formast seil og mesan. FORSEIL gjelder også fokk og genoa. SPINNAKER gjelder også gennaker G.1 GENERELLE SEIL BETEGNELSER G.1.1 Sail Et seil er et utstyr som er festet til riggen for å gi båten fremdrift inkludert: Seil forsterkninger Spilelommer Vinduer Avstivninger Slitelapper Rev, lik, wire, sleider etc som tillates av klassereglene G.1.2 Satt flygende Et seil uten noe seilhjørne festet til riggen G.1.3 Satt typer a) STORSEIL Et seil med forliket festet til hovedmasten. Hvis flere seil er festet i forliket til hovedmasten det laveste seilet festet til det. b) FORMAST SEIL Et seil med forliket festet til formasten. Hvis flere seil er festet i forliket til formasten det laveste seilet festet til det. c) MESANSEIL Et seil med forliket festet til mesanmasten. Hvis flere seil er festet i forliket til hovedmasten det laveste seilet d) FORSEIL Et seil satt foran masten, eller foran formasten hvis det er mer enn en rigg. c) MESANSEIL Et seil med forliket festet til mesanmasten. Hvis flere seil er festet i forliket til hovedmasten det laveste seilet 15

17 G.1.4 Seil konstruksjon a)body OF THE SAIL Seilet eksklusiv deler nevnt under G.1.1 b)ply(duk) Et eller flere lag seilduk. Dette ordet brukes både i entall og flertall. c)soft SAIL Mykt seil. Et mykt seil skal kunne brettes flatt i alle retninger uten å ødelegge duken Kommentar: Det er vanligvis enkelt å fastslå om et seil er mykt uten å ødelegge duken. Hvis man er i tvil, skal måleren brette duken i området med sekundærforsterkning. Hvis måleren ikke klarer å flate ut bretten med tommel og pekefinger eller at seilet rett slett synes å sprekke, skal det ikke kalles mykt. Moderne dacron duker er varmebehandlet (yarn tempered) på en slik måte at de kan være meget stive når de er nye. Men kravet til bretting uten brist gjelder allikeve d) WOVEN PLY En duk som kan deles i enkelte fibre når den rives i stykker. Den skal ikke vise noen spor av film. Kommentar: Dette betyr at Mylar, Pentex, Kevlar og Carbon - dukene som består av en vevet base og en film, ikke betraktes som vevet duk. Det samme gjelder for CL-duken som også er et laminat av vevet duk og film som igjen er dekket av tynn dacronduk. Pentexduk uten film godkjennes imidlertid som vevet duk av polyester, hvilket er et vanlig krav i klasseregler. e) LAMINATED PLY En duk som er sammensatt av flere lag Kommentar: Laminerte lag av duk hvor hvert lag kan ha forskjellig dukvekt, som f.eks. Mylar, Pentex, Kevlar, Carbon og CL duk. f) SINGLE PLY SAIL Et seil laget av ett lag duk, gjelder ikke sømmer, kanter, spileposeforsterkninger, seilnummer og klassesymbol. Kommentar: Two ply sail vil således bestå av dobbel duk. Hvis klassevedtektene ikke angir noen begrensninger til antall lag duk, skal det antas at antallet er fritt. g) DOUBLE LUFF SAIL Et seil med mer enn ett forlik, eller et seil som går rundt et stag og er festet til seg selv h) SEAM Overlegg hvor to eller flere lag duk av seilet er festet til hverandre i) DART Overlegg ved et seilhjørne som er dannet ved at en kant i seilet overlapper vevskanten i et snitt i seilet. j) TUCK Overlegg hvor duk er brettet og festet til hverandre k) BATTEN POCKET Spilelomme. Ekstra duk formet som en lomme til en spile l) SAIL OPENING Åpning eller vindu i seil. Maljer, for rev, Cunningham etc medregnes ikke 16

18 m) WINDOW Transparent duk som dekker en åpning i seilet n) STIFFENING Avstivninger. Hjørneplater og spiler o) ATTACHMENTS Taulik, likbånd, wirelik, maljer, kauser, kroker sleider, rev, blokker, klemmer, etc p) SAIL EDGE SHAPE Formen på et seilhjørne som en sammenligning med en rett linje mellom hjørnepunktene eller, hvis det er et akterlik på et storseil eller forseil, mellom skjøtepunktet og aktre topphjørne G.2 Sidene av et seil G.2.1 Foot Underlik G.2.2 Leech Akterlik. Sidelik på symmetrisk spinnaker. G.2.3 Luff Forlik. Storseilets mastelik og forseilets lik langs forstaget. G.2.4 Sail Leech Hollow Konkavitet mellom tilstøtende spileposer eller, hvis annet seil enn spinnaker/gennaker, mellom aktre toppunkt og tilstøtende spilepose. G.3 Seilets hjørnepunkter G.3.1 Clew Området hvor akterliket og underliket møtes G.3.2 Head Området ved toppen. G.3.3 Tack Området hvor forliket og underliket møtes 17

19 G.4 SEILETS HJØRNEPUNKTER 4.1 Clew point Skjæringspunktet mellom underliket og akterliket, eventuelt forlengelsen. G.4.2 Head point a) Storseil: Skjæringspunktet mellom forlik, eventuelt dets forlengelse, og en linje gjennom seilets høyeste punkt vinkelrett på forliket. b) Forseil: Skjæringspunktet mellom forlik, eventuelt dets forlengelse, og en linje gjennom seilets høyeste punkt vinkelrett på forliket, ekskludert stagkroker og andre tillegg til seilet c) Spinnaker: Skjæringspunktet mellom sidelikene eller deres forlengelse. G.4.3 Tack point 18

20 Halsen. Skjæringspunktet mellom underliket og forliket, eventuelt deres forlengelse G.5 Andre målepunkter G.5.1 Quarter Leech point Punkt på akterliket som ligger like langt fra midtpunktet og skjøtepunktet G.5.2 Half Leech point Punkt på akterliket som ligger like langt fra toppen og skjøtepunktet Kommentar: Midtpunktet finnes ved å brette seilet slik at topp punktet legges ned på skjøtehjørnet og strekke begge halvdelene likt. Skjæringspunktet mellom bretten og akterliket er definert som midtpunktet. Kvartpunktet og trekvartpunktet finnes tilsvarende ved å brette henholdsvis skjøtehjørnet og topp punktet til midtpunktet. G.5.3 Three-Quarter leech Point Punkt på akterliket som ligger like langt fra midtpunktet og toppen G.5.4 Upper Leech Point Punkt på akterliket som ligger i en spesifisert avstand fra topp unktet. Kommentar: Hvis klassevedtektene krever et øvre punkt, skal den gitte avstanden måles fra topppunktet i en rett linje 19

21 G.5.5 Aft Head Point Skjæringspunktet mellom forlengelsen av akterliket og en linje gjennom topp punktet vinkelrett på masteliket Kommentar: For å finne et hjørnepunkt eller bakre topp punkt vil det altså kunne være nødvendig å forlenge likenes linje. For et kurvet lik som f.eks. underliket på et forseil, kan det være god hjelp i å benytte en spile som formes etter seilkurven. Hvis det ikke er mulig å oppnå et sikkert hjørnepunkt, skal målingen av seilet avvises. G.5.6 Quarter Luff Point Midtpunktet på forliket mellom half luff point og tack point. G5.7 Half Luff Point Midtpunktet på forliket mellom head point og tack point. G.5.8 Three-Quarter Luff Point Midtpunktet på forliket mellom head point og half luff point. G.5.9 Upper Luff Point Punkt på forliket i en spesifik avstand fra head point. G.5.10 Mid Foot Point Punkt på underliket som ligger like langt fra skjøtehjørnet og halsen 20

22 Midtpunktet finnes ved å brette halshjørnet til skjøtehjørnet, eller begge skjøtehjørnene på en spinnaker og strekke de to halvdelene likt. Midtpunktet blir i brettens skjæringspunkt med underliket. G.6 Forsterkninger G.6.1 Primary reinforcement, Primærforsterkning. Et ubegrenset antall lag tillat duk: I et hjørne I et justeringspunkt I et revepunkt på akterliket eller i forliket I en seilforsterkning hvor det er tillatt iht klassereglene G.6.2 Secondary reinforcement Sekundærforsterkning. Ikke mer enn to ekstra lag av maks. samme tykkelse som seilarealet og av tillatt materiale: I et hjørne I et justeringspunkt I et revepunkt på akterliket eller i forliket I en seilforsterkning I en sliteforsterkning I en flagreforsterkning I en spilepose hvor det er tillatt iht klassereglene G.6.3 Tabling Ekstra duk eller brett i seilhjørnene 21

23 G.6.4 Batten pocket Patch,Spilelomme lapp. Sekundærforsterkning ved den indre enden av en spilelomme G.6.5 Batten pocket Patch,Spilelomme lapp. Sekundærforsterkning ved den indre enden av en spilelomme G.6.6 Chafing Patch,Gnisselapp Sekundærforsterkning hvor seilet kan berøre salingshorn, rekkestøtte, vanter eller spinnakerbommen G.6.6 Flutter Patch, Blafrelapp Sekundærforsterkning på akterliket eller underliket ved enden av en søm. Når et seil er av vevet duk, skal forsterkninger også være det. Laminerte seil behøver således ikke ha forsterkninger av vevet duk. G.7 Primære seildimensjoner G.7.1 Foot length,fot lengde Avstanden mellom skjøtehjørnet og halshjørnet G.7.2 Leech length,liklengde Avstanden mellom topp punktet og skjøtehjørnet G.7.3 Luff length, Forlikslengde Avstanden mellom topp punktet og halshjørnet 22

24 G.7.4 Quarter width, Kvartbredde. a) STORSEIL og FORSEIL: Korteste avstanden mellom 1/4 måle punktet på akterliket og forliket (nærmest underliket) b) For SPINNAKER er kvartbredden avstanden mellom 1/4 måle punktet på sidelikene G.7.5 Half width Halvbredde. a) STORSEIL og FORSEIL.: Korteste avstand mellom 1/2 målepunktet på akterliket og forliket. b) For SPINNAKER er halvbredden avstanden mellom 1/2 målepunktet på sidelikene G.7.6 Three Quarter Width, Trekvartbredde. a) STORSEIL og FORSEIL: Korteste avstand mellom 3/4 målepunkt (nærmest toppen) på akterliket og forliket. b) For SPINNAKER er trekvartbredden avstanden mellom 3/4 målepunktene på sidelikene G.7.7 Upper Width, Øvre bredde. a) STORSEIL og FORSEIL: Korteste avstand mellom øvre målepunktet på akterliket og forliket. b) For SPINNAKER er øvre bredde avstanden mellom øvre målepunkter på sidelikene G.7.8 Top width, Topp bredde (HB). Avstanden mellom topp punkt og bakre topp punkt 23

25 G.7.9 Diagonal a) Skjøtehjørne diagonal. Avstanden mellom skjøtehjørnet og det ½ likpunktet på motsatte side G.7.10 Foot medianavstanden mellom topp punktet og midt-punktet på underliket G.7.11 Luff perpendicular, Lik perpendikulæren. Korteste avstand mellom skjøtehjørnet og forliket.(lp) G.8 Andre seildimensjoner G.8.1 Batten Pocket length, Spilelommelengde a) INNVENDIG: Avstanden mellom seilkanten og innerste enden i spilelommen, målt parallelt med spilelommens senterlinje. Måles uten å ta hensyn til strikker eller andre strammemekanismer b) UTVENDIG: Avstanden mellom seilkanten og ytterste enden av spilelommen, målt parallelt med spilelommens senterlinje. 24

26 G.8.2 Batten Pocket Width a) INNVENDIG: Den største avstanden mellom innvendige kanter av spilelommen, målt 90 på senterlinjen. Det skal ikke tas hensyn til lokal utvidelse av spilelommen b) UTVENDIG: Den største avstanden mellom ytterkantene av spilelommen, målt 90 på senterlinjen. Det skal ikke tas hensyn til lokal utvidelse av spilelommen 1. G.8.3 Foot Irregularity Bunn irregularitet. a. Seilet legges flatt i bunnen. Halshjørnet brettes over og dras langsmed underliket til skjøtehjørnet. Mens dette gjøres, skal den største avstanden mellom undre og øvre delen av underliket måles vinkelrett på underliket. Det samme skal måles når skjøtehjørnet dras langs med underliket til halshjørnet. Bunn irregulariteten er den største av de to målte avstandene G.8.4 Størrelse på forsterkning Størrelse på forsterkninger a) VED ET HJØRNE:Den største avstanden malt fra målepunktet I seilhjørnet b) TABLING BREDDE Overleggsbredden målt 90 på seilkanten C)ANDRE STEDER: Den største dimensjonen på seilforsterkningen G 8.5 Søm bredde Sømbredden målt 90 på seilkanten G 8.5 Dart bredde Bredden av DART malt 90 grader til DART senterlinjen G 8.7 Tuck bredde Bredden av TUCK malt 90 grader til TUCK senterlinjen 25

27 G8.8 Attachment Size Størrelsen på tillegg. a) I et seilhjørnei) lengde ved toppen er det avstanden fra topp punktet langs forliket eller dets forlengelse til en linje gjennom det høyeste punktet på tillegget målt 90 på forliket ved halsen er det avstanden fra halspunktet langs forliket eller dets forlengelse til en linje gjennom det laveste punktet på tillegget målt 90 på forliket ved skjøtehjørnet er det største avstanden fra skjøtehjørne punktet ii) bredde Den største avstanden målt vinkelrett på lengden b) Andre steder Den største dimensjonen av tillegget G 8.9 Vindus duk område Arealet av dukområdet vinduet dekker G 8.10 Vindus areal Arealet av vinduet I seilet 26

28 Underseksjon B Tillegg for andre seil Følgende definisjoner for andre seil f.eks gaffelseil, luggerseil og spriseil er tillegg til dem som er angitt i Underseksjon A. G.2 Sail edges - seilkanter G.2.4 Topp Toppen. Topp kanten av seilet G.3 Sail Corners - seilhjørner G.3.4 Peak Området hvor toppkanten og akterliket møtes G.3.5 Throat Området hvor toppkanten og forliket møtes G.4 Sail corner measurment points Målepunkter i seilhjørnene G.4.4 Peak Point Ytterste punkt (piggbarmen). Skjæringspunktet mellom toppkanten og akterliket, hvor begge kan være forlenget G.4.5 Throat Point Klopunktet. Skjæringspunktet mellom toppkanten og forliket, hvor begge kan være forlenget 27

29 G.5 Other sail measurement points - Andre målepunkter G.5.2 Half Leech Point Midtpunktet. Punkt på akterliket som ligger like langt fra ytterste punktet og skjøtehjørne punktet G.5.3 Three Quarter Leech Point Trekvartpunktet. Punkt på akterliket som ligger like langt fra ytterste punktet og midtpunktet G.5.4 Upper Leech Point Øvre likpunkt. Punkt på akterliket som ligger i en spesifisert avstand fra ytterste punkt (piggbarmen) G.7 Primary Sail Dimensions - primære seilmål Se under H.5 G.7.2 Leech Length Akterlikslengden. Avstanden mellom piggbarmpunktet og skjøtehjørne punktet G.7.3 Luff Length Forlikslengden. Avstanden mellom klopunktet og halshjørnepunktet G.7.9 Diagonal Avstanden mellom piggbarmpunktet og skjøtehjørnepunktet G.7.10 Foot Median Avstanden mellom piggbarmpunktet og midtpunktet på underliket G.7.12 Head Length Avstanden mellom piggbarmpunktet og klopunktet 28

30 H.5 Sail Measurement - Seil målinger H.5.1 Conditions of sail - Seilets tilstand a) Seilet skal være tørt. Tørt seil betyr også at det skal være ved omgivelsestemperatur og fuktighet. b) Seilet skal ikke være festet til noen del av riggen. c) Alle spilene skal være tatt ut. d) Alle spilelommer skal flates ut. e) Seilet skal strekkes slik at rynker forsvinner i målelinjen. For kontrollere formen på et seil, skal seilet være flatt i det aktuelle området. Dette oppnås ved å legge seilet ut på en plan flate og brette seilet langs med liket. Rynker skal skyves inn i bretten nær liket. Liket skal strekkes slik at seilet blir plant i måleområdet. Målebåndet kan så legges inntil liket. Det skal bare tas ett mål av gangen. H.5.2 Hollows - Innsving Innsving er regnet mellom spileposene eller spileposene og seilhjørnene. Det skal trekkes en linje mellom endepunktene f.eks. spilelommene. Man får således et justert målepunkt. Det kreves at seilet skal flates ut i det aktuelle området. Dette er viktig å ta hensyn til når man skal måle breddene av seilet, da målepunktet kan ligge utenfor liket. H.5.3 Excluding Attachments - Ekskluderte tillegg Tillegg til en seilkant unntatt taulik og overlegg skal ikke medtas i målingen Alle lengdene skal måles som en avstand i rett linje. Lengdene skal måles på seilet når det er lagt utover og strukket slik at rynker forsvinner. Hjørne forsterkninger som ikke kan strekkes ut i topp punktet av en spinnaker, vil kunne kreve at målingen må gjøres til et mellompunkt fra hver ende og så legge sammen målene. LP målet skal måles som den korteste avstanden mellom skjøtehjørnet og forliket. LP skal inkludere tauliket. Seilet skal legges flatt ut og strekkes til alle rynker forsvinner. Hvis duken ikke er festet til en likwire, skal måleren sjekke at liket ikke kan strekkes mer enn det som er angitt som maksimum i klassevedtektene. Det finnes enkelte klassevedtekter som krever at også målepunkter skal avsettes på forliket. Tverrmålene er da avstanden mellom avmerkede punkter på likene. Denne metoden kan være problematisk for måleren. For det første er halshjørnet som regel vanskelig å bestemme og for det andre er midtpunktet på forliket vanskelig å bestemme hvis en gummistrikk er innsydd i liket. 4 SEILNUMMER Kravene til størrelse, form, farve og plassering av klassemerke er beskrevet i Regel 77 og Appendiks G i Kappseilingsreglene, samt i de respektive klasseregler. 29

31 Reglene gjelder bare for ISAF internasjonale og anerkjente klasser. For andre båter gjelder Appendiks G2. Andre båter i denne sammenheng er nasjonale klassebåter og NOR-rating-klasser. NSF anbefaler at alle klasser bør følge ISAF's regler. Hvis det er avvik mellom Kappseilingsreglene og klasseregler, så gjelder klassereglene foran Kappseilingsreglene. Ofte henviser klassereglene til ISAF's regler for tolkninger i tilfelle av tvil. Da gjelder ISAF Equipment Rules of Sailing og Kappseilingsreglenes krav. Vanlige feilkilder ved måling er plasseringen av nummer og klassesymbol. Iht. reglene skal klassesymbolet, nasjonalitetsbokstavene og seilnummeret betraktes for seg og være høyest på styrbord side. Dette betyr at rekkefølgen fra toppen mot underliket av storseilet er: Klassesymbol styrbord Klassesymbol babord Nasjonalitetsbokstaver styrbord Nasjonalitetsbokstaver babord Seilnummer styrbord Seilnummer babord Alle ovennevnte kjennemerker skal ligge over en sirkelbue med radius 60% av akterlikets lengde og senter i toppunktet. Nasjonalitetsbokstaver og seilnummer skal vises på forsiden av en spinnaker, men kan vises på begge sider. De skal ligge mellom 40 og 60% av medianens lengde. Det er ikke krav til klassesymbol på en spinnaker. Nasjonalitetsbokstaver og seilnummer skal vises på begge sider av en overlappende genua hvis overlappen er mer enn 30% av storseilets underlikslengde. Dette er ikke det samme som LP=130%!! Generelt betyr det at en Genua 1 skal ha nasjonalitetsbokstaver og seilnummer. Mens en genua 2 eller genua 3 som regel ikke trenger det. Det er bare seil for internasjonale klasser som er målt etter 31.mars 1997, som skal vise nasjonalitetsbokstavene over seilnummeret. 30

32 5 MÅLINGER 5.1 IMS MÅLING og NOR Rating Følgende mål skal registreres: Storseil: Forseil: Spinnaker symmetrisk: asymmetrisk: HB, MGT, MGU, MGM, MGL LPG, JL, JH, JGT, JGU, JGM, JGL SL, SMG, SF SLU, SLE, AMG, ASF Måling av storseil Breddemålene tas ved 7/8, 3/4, 1/2 og 1/4 som finnes ved å brette seilet og måle korteste avstand fra akterliket til masteliket. HB måles som angitt i ERS. Det skal tas hensyn til krav angitt i Appendix 4 punkt 6 mht HB når en spilelomme ligger over MGT Måling av forseil Alle forseil måles inn. Breddemålene tas ved 7/8, 3/4, 1/2 og 1/4 som finnes ved å brette seilet og måle korteste avstand fra akterliket til forliket. JH måles som HB på storseil Måling av spinnaker På alle spinnakere måles det midtbredde og fotlengde. Liklengden SL måles på symmetrisk spinnaker. For asymmetrisk spinnaker måles SLU og SLE. Hvis sidene på en spinnaker ikke er like lange, skal begge måles. SL er gjennomsnittsverdien, men begge målene skal rapporteres. Forskjellen mellom likene på en symmetrisk spinnaker ikke være større enn 5%. Målene skal skrives på seilet i toppen, på styrbord side, stemples og undertegnes. 31

33 5.4 KLASSEVEDTEKTER IF-Båt (siste rev er pr 2012) Storsegel G.5.1 IDENTIFIERING (a) Klassmärket ska överensstämma med dimensioner och föreskrifter i ritning (b) Nationalitetsbokstäver och segelnummer ska överensstämma med KSR G.5.2 UPPBYGGNAD (a) Uppbyggnaden ska vara: mjukt segel, enkelduksegel (b) Seglets huvuddel ska endast bestå av vävd duk med samma dukvikt. Fibrerna i duken ska vara av polyester. (c) Seglet ska ha 4 lattfickor i akterliket. Lattfickorna ska dela akterliket i ungefär 5 lika delar. (d) Akterliket får inte befinna sig utanför en rät linje från aktre fallhornspunkten till skärningspunkten av akterliket och övre kanten av den övre lattfickan och en rät linje mellan skothornspunkten och skärningspunkten av akterliket och undre kanten av den nedersta lattfickan. (e) Underliket ska ha likrep, vilket ska kunna vara i bommens likränna under segling. (f) G.5.3 Följande är tillåtet: sömnad, lim, tejp, likrep, hornringar, fallhornsskädda med fästanordning, Cunninghamögla/-talja, lattfickeförstärkning, elastiskt band för lattfickor, ändbeslag för lattfickor, mast- och bomtravare, snörplina med justeranordning, fönster, kontrastband, segelmakarmärke, certifieringsmärke, royaltybevis, garantidekal, segelknapp, telltails, klassmärke, nationalitetsbeteckning, segelnummer. DIMENSIONER (a) (b) (c) (d) (e) (f) (g) (h) (i) (j) (k) (l) (m) (n) (o) (p) (q) (r) minimum maximum Akterlikslängd mm Kvartsbredd fri Halvbredd mm Trekvartsbredd mm Fallhornsbredd mm Fallhornsskäddans bredd mm 2 Dukvikt i seglets huvuddel ovanför 250 mm från underliket gr/m Dukvikt inom 250 mm från underliket fri Primärförstärkning mm Sekundärförstärkning fri Fållbredd fri Sömsbredd fri Antal fönster st 2 Fönsteryta per fönster ,65 m Avståndet från fönster till segellik mm Fallhornsskäddans största avstånd från fallhornspunkten mm Lattfickelängd; (i) översta lattfickan: a. inre fri (ii) mellanliggande lattfickor: a. inre mm (iii) nedersta lattfickan: a. inre mm Lattfickebredd; (i) inre mm 32

34 G.6 Försegel genuafock G.6.1 UPPBYGGNAD (a) Uppbyggnaden ska vara: mjukt segel, enkelduksegel (b) Seglets huvuddel ska endast bestå av vävd duk med samma dukvikt. Fibrerna i duken ska vara av polyester (c) Följande är tillåtet: sömnad, lim, tejp, likrep, likwire, hornringar, Cunninghamögla/-talja, hakar eller band med tryckknapp, snörplina med justeranordning, fönster, segelmakarmärke, kontrastband, royaltybevis, garantidekal, segelknapp, telltails, certifieringsmärke. G.6.2 DIMENSIONER (a) (b) (c) (d) (e) (f) (g) (h) (i) (j) (k) (l) (m) minimum maximum Förlikslängd mm mm Akterlikslängd fri Underlikslängd mm mm Underliksmedian fri Fallhornsbredd mm 2 Dukvikt i seglets huvuddel gr/m Primärförstärkning mm Sekundärförstärkning fri Fållbredd fri Sömsbredd fri Antal fönster st 2 Fönsteryta per fönster ,65 m Avståndet från fönster till segellik mm G.7 Försegel kryssfock G.7.1 UPPBYGGNAD (a) Uppbyggnaden ska vara: mjukt segel, enkelduksegel (b) Seglets huvuddel ska endast bestå av vävd duk med samma dukvikt. Fibrerna i duken ska vara av polyester (c) Seglet får ha 3 lattfickor i akterliket. Lattfickorna ska dela seglet i 4 lika delar. (d) Följande är tillåtet: sömnad, lim, tejp, likrep, likwire, hornringar, Cunninghamögla/-talja, hakar eller band med tryckknapp, elastiskt band för lattfickor, lattfickeförstärkning, ändbeslag för lattfickor, snörplina med justeranordning, fönster, segelmakarmärke, kontrastband, royaltybevis, garantidekal, segelknapp, telltails, certifieringsmärke. G.7.2 DIMENSIONER (a) (b) (c) (d) (e) (f) (g) (h) (i) (j) (k) (l) (m) (n) (o) (p) (q) (r) minimum maximum Förlikslängd mm Akterlikslängd mm Underlikslängd mm Underliksmedian fri Halvbredd mm Trekvartsbredd mm Övre bredd vid översta lattficka mm Fallhornsbredd mm 2 Dukvikt i seglets huvuddel gr/m Primärförstärkning fri Sekundärförstärkning fri Fållbredd fri Sömsbredd fri Antal fönster st 2 Fönsteryta per fönster ,65 m Avståndet från fönster till segellik mm Lattfickelängd: (i) inre mm Lattfickebredd: (ii) inre mm 33

35 G.8 Spinnaker G.8.1 IDENTIFIERING (a) Nationalitetsbokstäver och segelnummer ska överensstämma med KSR G.8.2 UPPBYGGNAD (a) Uppbyggnaden ska vara: mjukt segel, enkelduksegel (b) Seglets huvuddel ska endast bestå av vävd duk med samma dukvikt. Fibrerna i duken ska vara av polyester eller polyamid. (c) Följande är tillåtet: sömnad, lim, tejp, hornringar, ringar för nedhalslinor, segelmakarmärke, garantidekal, kontrastband, royaltybevis, segelknapp, telltails, certifieringsmärke nationalitetsbeteckning, segelnummer. G.8.3 DIMENSIONER (a) (b) (c) (d) minimum maximum Akterlik- och förlik- ( stående lik ) längd mm Underlikslängd mm Underliksmedian fri Skillnad mellan diagonaler fri (e) Kvartsbredd fri (f) Halvbredd mm (g) Trekvartsbredd fri 2 (h) Dukvikt i seglets huvuddel gr/m (i) Primärförstärkning fri (j) Sekundärförstärkning fri (k) Fållbredd fri (l) Sömsbredd fri 34

36 5.5 KLASSEVEDTEKTER Grimstadjolle (siste rev er 2015) Storseil: dacron eller bomull Maks mastelik Maks akterlik Maks underlik Maks HB Maks MGU, MGM, MGL, toppmål Spileposer Fokk: dacron eller bomull Forlik Akterlik Underlik Medianen 130mm mindre enn forliket Topp punktet er skjæringen mellom forliket og 35mm vinkelrett utfra forliket 2 stk spiler maks 250mm 1 vindu maks 0,18 kvm Spinnaker: dukvekt er ikke angitt SL Underlik Diagonalmål A-mål som er definert som et buemål mellom sidelikene 2250mm fra topp punktet Summen av arealene for storseil og fokk skal være maks 10m2. Spinnakerarealet er maks 10m2. 35

37 5.6 KLASSEVEDTEKTER X-99 (siste rev pr 2004) Storseil : laminatduk er ikke tillatt dacron påbudt med dukvekt min 280 g/m2 HB maks 160mm Sleider påbudt Akterlik maks 13200mm MGU, MGM, måles iht ERS MGL kreves ikke Spiler i kevlar eller carbon er ikke tillatt 1 stk vindu er tillatt Genua 1: Polyester laminat (Pentex) ½ bredde skal være 0,5 x fotlengde ¾ bredde skal være 0,25 x fotlengde ¼ bredde skal være 0,75 x fotlengde LP måles og justeres for forstagsprofil 65% av genuaen skal ha 1800dpi forsterkning og resten i dpi, filmtykkelse min 1,5 mi. Dette materialkravet er ikke mulig for en måler å kontrollere uten at referanse dukprøver er tilgjengelige Genua 3: dacron med min 310 g/m2 LP Forlik Maks 3 stk spiler Stormfokk: dacron med min 310 g/m2 LP Forlik Maks 3 stk spiler Max Spinnaker: Symmetrisk Max 40 g/m2 (0,9oz) SL, SMW, SF Slørespinnaker: Symmetrisk Maks 40 g/m2 SL, Maks & min SF Maks & min halvbredde 36

38 6 FOTOSERIE AV MÅLEMETODER 6.1 MÅLEUTSTYR: Tommestokk plast eller metall Målebånd 20m Vinkel ca. 15 x 30 cm 2 stk. Seilspiler 1m med jevn fleksibilitet Permanent tusjpenn fin NSF klebemerker 37

39 6.2 Topp punkt storseil kfr. ISAF ERS, G

40 6.3 Topp punkt spinnaker kfr.isaf ERS, punkt G

41 6.4 Topp punkt forseil kfr. ISAF ERS, punkt G

42 6.5 Skjøtehjørne forseil kfr. ISAF ERS, punkt G

43 6.6 Skjøtehjørne forseil kfr. ISAF ERS, punkt G

44 6.7 Halshjørne forseil kfr. ISAF ERS, punkt G

45 6.8 Primærforsterkning storseil, kfr. ISAF ERS G.6 44

46 6.9 Likperpendikulæren (LP) kfr. ISAF ERS punkt G Innsving kfr. ISAF ERS, punkt H

47 6.11 Finne likpunkter ved bretting kfr. ISAF ERS, G a Plasser topppkt over hjørnepkt Finne målepkt midtbredde 6.11 bmerk pkt på folden I kterliket 6.11 c Finne ¼ pkt på storseilet 46

48 6.11 dfinne ¾ pkt på storseilet 47

49 6.12 Spilelommelengde kfr. ISAF ERS, G Høyde seilnummer kfr. Relevante klassevedtekter 48

50 6.14 Plassering av seilmakermerke 49

51 6.15 Plassering av «button» fra klassen 50

52 7 REKLAME Kravene til størrelse og plassering av reklame på seil er dekket av ISAF Regulations 20 Advertising Code. Disse får ikke endres av klassevedtekter, men en klasse kan begrense eller forby reklame i sin klasse. Norges Seilforbund krever dessuten en sponsorlisen for at en båt skal føre reklame. Se Måleren skal kun tilse at reklame plassert i seil er klart avgrenset fra klassesymboler og seilnummer. Samt at Seilmakermerke er korrekt plassert. 51

53 7.1 KONTROLLSPØRSMÅL 2 1. Hvor er skjøtehjørnet? 2. Hvor er halshjørnet? 3. Hva er mylar duk? 4. Hva er et mykt seil? 5. Hvor stor får primærforsterkningen være? 6. Hvor stor får sekundærforsterkningen være? 7. Hva er forskjellen mellom LP og LPG målet? 8. Hva er MGM? 9. Hva er MGU? 10. Hvor er piggbarmen? 11. Hvor finnes kravene til seilnummer og klassetegn? 12. Hvilke klasser skal ha NOR i seilet? 13. Hvor finnes kravene til reklame? 14. Hva er kravene til størrelse og plassering av seilmakermerket? 15. Hva er MSW? 16. Hva er SMW? 52