Referat. fra. Sentralstyrets møte Svolvær

Transkript

1 Den norske legeforening Sekretariatet 12/74 Fullført og godkjent den Referat fra Sentralstyrets møte Svolvær Til stede fra sentralstyret: sekretariatet: President Hege Gjessing, Trond Egil Hansen, Cecilie Risøe, Kjell Vikenes, Kirsten Toft, Johan Torgersen, Kari Sollien, Jon Helle, Marit Halonen Christiansen. Generalsekretær Geir Riise. Avdelingsdirektørene, Herborg Bryn, Erling Bakken, Jorunn Fryjordet, Elisabeth Søyland (konst. dir). I tillegg møtte fra sekretariatet i hele eller deler av møtet: Odvar Brænden, Einar Espolin Johnson. SOPs leder Hans Kristian Bakke møtte i forbindelse med sak 186/12 (4.02). Referent: Anne Torill Nordli I Politikk og strategimøte Aktuelt tema: Akuttfunksjoner i sykehus. Innledning Marit Halonen Christiansen Politikk- og strateginotater: Notat 1 Legeforeningens lokalsykehuspolitikk (12/3495) Notat 2 Månedens mediebilde Orienteringssaker: Referat fra Forskningsutvalgets møte

2 Rapporteringer og kommentarer Ny fastlegeforskrift lansert 29. august UNN konflikt mellom ledelse og ansatte Helse Midt-Norge brudd på arbeidstidsbestemmelsene Ahus - bemanningssituasjonen Nordisk møte for ledere i legeforeningene Besøk lokalforeninger Nordisk allmennlegemøte Møte med de som driver nettstedet Legelisten.no Arbeidsmøte i styret i Yngre legers forening Møte i Nasjonalt råd for spesialistutdanning og legefordeling Nordisk møte Yngre legers forening Heldagsmøte NORSAM Nordland legeforening 150 år Doktor i Nord bladets økonomiske situasjon Utvalgsmøte i Akademikerne næring. Nyvalgt leder Lars Duvaland, sekretariatet Breiviksaken dom Arbeidsmøte i Overlegeforeningen Situasjon i Helse Møre og Romsdal NOKLUS 20 år. Jubileumskonferanse på Island Arbeidsmiljøundersøkelse gjennomføres i sekretariatet II Beslutningsmøte Sak 170/12 Landsstyremøtet Planlegging av helsepolitisk debatt, aktuelle saker ( /1623) Neste år er det stortingsvalg, og Legeforeningens landsstyremøte avholdes i Alta. Dersom Legeforeningen skal få sentrale rikspolitikere til å delta på møtet må Legeforeningen være ute i god tid, og ha et tydelig og dagsaktuelt tema for den helsepolitiske debatten. Den helsepolitiske debatten må også sees i sammenheng med de aktuelle sakene på landsstyremøtet. Sekretariatet fremla et notat som første diskusjonsgrunnlag om hvilke tema og hvilke innledere man ønsker for den helsepolitiske debatten og tema for aktuelle saker. Sekretariatet går videre med planleggingen av landsstyremøtet 2013 i tråd med innspillene i møtet. Sak 171/12 Høring NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling ( /2102) Legeforeningen hadde mottatt invitasjon til høring fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet - NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling. Utvalget anbefaler at det det biologiske prinsippet kan fravikes i tilfeller det er til barnets beste. Høringen var sendt til Legeforeningens foreningsledd. De som har uttalt seg roser utvalgets arbeid, og flertallet støtter forslaget om at det biologiske prinsippet må være underordnet barnets beste. Utkast til høringsuttalelse var utarbeidet i tråd med tilbakemeldingene. 2

3 Utkast til høringsuttalelse godkjennes med noen endringer og oversendes Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Vedlegg 1. Sak 172/12 Forhandlingsfullmakt HelseBemanning AS ( /1206) Legeforeningen var blitt kontaktet av Spekter med ønske om å innlede forhandlinger om tariffavtale for Spekters medlemsbedrift HelseBemanning AS. HelseBemanning AS har først og fremst behov for en tariffregulering av arbeidstid. HelseBemanning AS ligger i overenskomstområde ni, som er et område hvor Akademikerne og Legeforeningen ikke har partsforhold. En eventuell tariffavtale må dermed inngås mellom Legeforeningen og Spekter, eventuelt mellom Legeforeningen og HelseBemanning AS, etter arbeidstvistlovens regler. Forhandlingsdirektøren gis fullmakt til å fremforhandle en tariffavtale for virksomheten HelseBemanning AS med Spekter, dersom dette finnes formålstjenlig. Sak 173/12 Høring - skattefritt sluttvederlag - regulering i skatteloven og forskrift ( /3114) Finansdepartementet hadde sendt på høring forslag til endringer i forskrift til utfylling og gjennomføring av skatteloven. Forslaget er i hovedsak ment å videreføre gjeldende skattefritak for sluttvederlag ved ufrivillig oppsigelse mv. med utgangspunkt i LO-NHO-ordningen. Sekretariatet hadde foreslått at Legeforeningen er positiv til lov- og forskriftsregulering av sluttvederlagsordningen, men hadde foreslått innspill til endringer både når det gjaldt ansiennitetsregler og justering av satsene. Utkast til høringsuttalelse godkjennes og oversendes Akademikerne. Vedlegg 2. Sak 174/12 Høring - Evaluering av Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren ( /3177) Helsedirektoratet ønsket å evaluere arbeidet med Norm for informasjonssikkerhet i helse- og sosialsektoren. Evalueringen skulle i hovedsak skje i form av telefonintervjuer med representanter for normens interessenter. Normen skulle være et hjelpemiddel for virksomhetene i sektoren til å etterleve krav i lov og forskrift vedrørende informasjonssikkerhet i egen virksomhet. Høringsinstansene var prinsipielt positive til et normdokument i sektoren, men var i hovedsak svært kritiske til språkbruk og vinkling i normdokumentene, som de mente ikke var tilstrekkelig tilpasset målgruppen. Sekretariatet hadde utarbeidet utkast til uttalelse. 3

4 Utkast til uttalelse vedrørende Legeforeningens evaluering av Norm for informasjonssikkerhet i helse- og sosialsektoren godkjennes og oversendes Helsedirektoratet. Presidenten gis fullmakt til å avgi ytterligere kommentarer vedrørende evalueringen. Vedlegg 3. Sak 175/12 Policynotat - satsingsområde 2: Bedre IT-verktøy for trygg behandling ( /928) Sentralstyret hadde tidligere vedtatt at det skulle utformes et policynotat som ledd i gjennomføringen av Legeforeningens satsingsområde 2; Bedre IT-verktøy for trygg pasientbehandling. Utkast til policynotat ble fremlagt for sentralstyret i møte , og deretter ble en omarbeidet versjon sendt på intern høring. Høringsinstansene var i hovedsak fornøyd med utkastet, men hadde en rekke forslag til tilføyelser og presiseringer. Bearbeidet utkast ble forelagt sentralstyret i møte På grunnlag av tilbakemeldinger i sentralstyremøtet hadde sekretariatet utformet nytt utkast til policynotat. Policynotat revideres på bakgrunn av innspillene i sentralstyret og legges frem på neste møte. Sak 176/12 Revisjon av helsepolitisk debattskrift til veileder - Praksiskonsulentordningen ( /3100) I 2007/2008 ble Helsepolitisk debattskrift; Praksiskonsulentordningen (PKO) i Norge utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Allmennlegeforeningen. Debattskriftet oppsummerte status for PKO og aktuelle veivalg. Tilbakemeldinger fra leger i ordningen beskriver både kulturelle-, faglige- og forankringsmessige endringer. PKO-rådet la frem forslag om revisjon av debattskriftet, og foreslo å gjøre dette til Legeforeningens dokument for å tydeliggjøre plasseringen av ordningen i foreningen. Det nedsettes en arbeidsgruppe for å revidere det helsepolitiske debattskriftet for Praksiskonsulentordningen. Sentralstyret ber Norsk forening for allmennmedisin, Allmennlegeforeningen, Norsk samfunnsmedisinsk forening, Norsk indremedisinsk forening, Norsk kirurgisk forening og Norsk psykiatrisk forening om å oppnevne hver sin representant til arbeidsgruppen. Det oppfordres til å oppnevne ledere fra sykehusspesialitetene. Arbeidsgruppen ledes av representanten fra Norsk forening for allmennmedisin. Inntil kr belastes sentralstyrets disposisjonskonto. Utkast til veileder legges frem for sentralstyret. Sak 177/12 ( ) Oppnevning - Nasjonalt utvalg for IT-prioritering Fra Helsedirektoratet hadde Legeforeningen mottatt invitasjon til å delta med en privatpraktiserende lege i det nyopprettede Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT). Utvalgets formål skulle være å sikre en 4

5 helhetlig prosess fra et IT-tiltak identifiseres og meldes inn til det gis en anbefalt prioritert utvikling. Kostnaden ved deltagelse ble forutsatt dekket av foreningen. Allmennlegeforeningen (AF) og Praktiserende spesialisters landsforening (PSL) var anmodet om å foreslå representanter. For å representere bredden i Legeforeningen oppnevnes allmennlege Morten Laudal og sykehuslege Linn Brandt som representanter i utvalget. Dersom Legeforeningen ikke får aksept for å ha to representanter i utvalget fungerer de to som henholdsvis representant og vararepresentant. Hvis Legeforeningen får ha to representanter deltar begge i utvalget. Legeforeningen dekker representantenes utgifter forbundet med utvalgsarbeidet, herunder praksiskompensasjon, i størrelsesorden kr per år. For inneværende år belastes kostnadene sentralstyrets disposisjonskonto. For påfølgende år vurderes kostnaden innarbeidet i Legeforeningens ordinære budsjett. Sak 178/12 Utsendelse av veiledningsheftet Hjelp, jeg er blitt veileder! En praktisk innføring i veiledning av leger i spesialisthelsetjenesten i sykehus på intern høring ( /3456) Det forelå utkast til hefte om veiledning av leger i spesialisering. Målgruppe for heftet er leger med veiledningsansvar i spesialisthelsetjenesten i sykehus. Hensikten med heftet er å avklare hva veiledning er, beskrive veileders oppgaver, gi forslag til temaer man kan ta opp i veiledningen og gi råd om hvordan man kan gjennomføre veiledningssamtaler. Heftet var foreslått sendt på intern høring i organisasjonen før trykking og distribusjon. Utkast til hefte om veiledning "Hjelp, jeg er blitt veileder! En praktisk innføring i veiledning av leger i spesialisthelsetjenesten i sykehus" omarbeides i henhold til sentralstyrets tilbakemeldinger i møtet og sendes deretter på intern høring i organisasjonen. Sak 179/12 Oppnevning av kandidater til Forskningsutvalget fra Norsk medisinstudentforening og Yngre legers forening ( /6178) Den norske legeforenings utvalg for medisinsk forskning ble opprettet i 1998 og har som mandat å være rådgiver for sentralstyret i spørsmål som angår medisinsk forskning. I løpet av inneværende periode ( ) har medlemmene som var foreslått av Norsk medisinstudentforening og Yngre legers forening gått ut av utvalget. På bakgrunn av innspill fra de respektive foreningene foreslo sekretariatet å utnevne Andreas Habberstad og Eystein Hoddevik som nye medlemmer. Andreas Habberstad og Eystein Hoddevik oppnevnes som nye medlemmer i Forskningsutvalget. 5

6 Sak 180/12 Godkjenning av veiledere ( /2041) Sekretariatet fremla forslag til veileder som kan godkjennes i samfunnsmedisin. Godkjent ble: Veileder i samfunnsmedisin: Helge Worren Sak 181/12 Faglig innhold i turnustjenesten - loggbøker ( /6126) Det var besluttet at ny turnusordning skal innføres fra februar Legeforeningens turnusråd hadde fått i oppdrag av sentralstyret å utarbeide forslag til faglig innhold i den nye turnustjenesten. Det var utviklet loggbøker som inneholder læringsmål for turnustjenesten, i sykehus og kommunehelsetjenesten. Loggbøkene er et tiltak for å sørge for god veiledning og kvalitet i utdanningen, og skal sikre at alle turnusleger i ny turnusordning får de samme basiskunnskapene. Hensikten med loggbøkene er også å sikre dokumentasjon av gjennomført utdanning. Loggbøkene hadde tidligere vært presentert i sentralstyret, og har vært på høring til organisasjonsleddene i Legeforeningen. Loggbøkene var bearbeidet etter høringsrunden, og det forelå et revidert forslag til loggbøker. Turnusrådets reviderte forslag til loggbøker for turnustjenesten i sykehustjenesten og kommunehelsetjenesten godkjennes med enkelte endringer. Læringsmålene kan suppleres med mer spesifikke prosedyrer basert på innspill fra fagmiljøene. Forslagene til loggbøker oversendes Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. Det forutsettes at loggbøkene er tilgjengelige elektronisk. Sak 182/12 Høring om behov for og organisering av et system for analyse og formidling av kompetanseframskrivninger i Norge ( /3270) Legeforeningen hadde mottatt fra Akademikerne til høring «Høring om behov for og organisering av et system for analyse og formidling av kompetanseframskrivninger i Norge». Sekretariatet hadde utarbeidet forslag til høringsuttalelse. Legeforeningen avgir høringsuttalelse til Akademikerne. Endelig høringsuttalelse godkjennes av presidenten. Sak 183/12 Utredningsarbeid om spesialitetsstruktur - oppnevning av undergruppe for indremedisin ( /2322) Som ledd i utredningsarbeidet om spesialitetsstruktur, og på bakgrunn av sentralstyrets vedtak i møte om å nedsette en undergruppe som skal vurdere spesialitetsstrukturen for indremedisinske fag, hadde sekretariatet fremmet forslag til medlemmer av undergruppen. 6

7 Som medlemmer i undergruppen som skal vurdere spesialitetsstrukturen for indremedisinske fag oppnevnes: Hanne Thürmer Per Mathisen Kristine Wiencke Thomas Svendsen Stein Olav Samstad Bjørn Tore Gjertsen Rafael Alexander Modahl Leiva Anders Palmstrøm Jørgensen Cecilia Montgomery Øien Terje Tollåli Jens Kristian Lind-Larsen Hanne Thürmer er forespurt om å lede gruppen. Gruppen rapporterer til prosjektgruppen, som ledes av Johan Torgersen. Undergruppens mandat er å foreta en vurdering av antatt utvikling innenfor fagfeltet, og å avgi en anbefaling om hvordan fremtidig inndeling mellom hoved- og grenspesialiteter innenfor indremedisinske fag bør være. Det må gis en vurdering av hvilke konsekvenser endret spesialitetsstruktur i indremedisinske fag vil kunne få for spesialiseringsløpet, organisering og arbeidsdeling i sykehus samt for sykehusstruktur. Sak 184/12 Høringsuttalelse forslag om forskriftsendringer som innfører ny ordning for legers turnustjeneste ( /2639) Det er besluttet at den nye turnusordningen fra skal erstatte dagens loddtrekningsbaserte turnustjeneste. Lengden på tjenesten vil være som i dag, med 12 måneders sykehustjeneste og seks måneders tjeneste i distriktshelsetjenesten. Tidspunkt for autorisasjon for leger utdannet ved norske universiteter var foreslått flyttet til bestått medisinsk embetseksamen, dvs. til cand. med., og turnustjenesten blir den første obligatoriske del av spesialistutdanningen. Den nye turnustjenesten vil være søknadsbasert. Saken hadde vært på høring i organisasjonen. Det hadde kommet 22 innspill fra organisasjonsleddene. Høringsinstansene var positive til forslaget til ny turnusordning, men hadde kommentarer til bl.a. myndighetenes manglende bruk av strakstiltak for å redusere ventelistene til turnus, begrensninger i retten til resttjeneste, begrensninger i yrkesutøvelsen for å arbeide i fastlegehjemmel, kommunal fastlegestilling og legevakt. 7

8 Sekretariatet utarbeider revidert utkast til brev basert på innspill som fremkom i møtet. Utkastet sendes på intern høring i sentralstyret før oversendelse til Helse og omsorgsdepartementet. Sak 185/12 Statusrapport Legeforeningens økonomi per august 2012 ( /1223) Legeforeningens regnskap per august 2012 ble presentert. Regnskapet per august 2012 tas til etterretning. Sak 186/12 Vedtektsendring SOP ( /141) Det forelå forslag fra SOPs styre til vedtektsendring i SOP. Endringene gjaldt primært justering av noen regler på pensjonsområdet, bl.a. beregningen av ordningens alderspensjon. Forslag til vedtektsendring i SOP godkjennes. Forslaget sendes til Arbeidsdepartementet for godkjenning Hege Gjessing Trond Egil Hansen Cecilie Risøe Kjell Vikenes Kirsten Toft Johan Torgersen Kari Sollien Jon Helle Marit Halonen Christiansen 8

9 Vedlegg 1. Sak 171/12 (1.03) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 12/2102 Dato: Høringsuttalelse NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling Vi viser til brev fra Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet av 8. mai 2012 Invitasjon til høring NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling. Innspill er innhentet fra relevante organisasjonsledd i Legeforeningen og behandlet i Sentralstyret 19. september Legeforeningen støtter hovedtrekkene i utfordringsbildet og anbefalingene i utredningen. Et bredt sammensatt ekspertutvalg ledet av psykolog Magne Raundalen har foretatt en svært grundig og helthetlig utredning av hvilke utfordringer vi som samfunn og profesjonelle fagutøvere står ovenfor i forhold til å beskytte og understøtte barns utvikling og helse. Sentrale tema som diskuteres er hva som kan regnes som god (nok) omsorg for barn, når skal man gripe inn (terskel for omsorgsovertakelse) og hvor stor vekt skal tillegges barnas tilknytning til biologiske foreldre (det biologiske prinsippet). Utvalget lykkes videre i å gi en god og realistisk beskrivelse av de mange vanskelige problemstillingene knyttet til barnevernet - og utfordringer de står ovenfor i forhold til faglige vurderinger og avveininger. Legeforeningen støtter og vil understreke utvalgets anbefaling om at det styrende prinsipp alltid skal være hva som er til barnets beste. Nedenfor følger Legeforeningens kommentarer til rapporten. 1. Det biologiske prinsipp i barnevernet (kap 2.2.2) Legeforeningen støtter utvalgets anbefaling om å innføre et nytt prinsipp i barnevernet, definert som prinsippet om utviklingsfremmende tilknytning. Dette er i tråd med Legeforeningens statusrapport Da lykkeliten kom til verden Om belastninger i tidlige livsfaser (2010) som bl.a. vektla tilknytning/samspill mellom barn og omsorgsperson. For de fleste barn vil deres beste være å vokse opp i sin familie, men der det å vokse opp i sin egen familie ikke gir barnet gode nok oppvekstvilkår, må ikke det såkalte biologiske prinsipp stå i veien for at barnets beste ivaretas. Legeforeningen har merket seg at utredningen konsekvent omtaler barnets omsorgspersoner som omsorgspersoner og ikke som foreldre eller liknende. Hvorvidt omsorgspersonene er biologisk tilknyttet barnet eller ikke, er underordnet, og utvalget bygger opp under denne oppfatningen gjennom å referere til etablert kunnskap på feltet. Det er spesielt viktig at barn med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser, som gjør dem mer sårbare enn friske barn, er i en stabil omsorgssituasjon. Det virker fornuftig at omsorgsovertakelse skal vurderes i forhold til følgende faktorer: Om tilknytnings- og relasjonskvaliteten mellom omsorgspersonene og barnet er utviklingsstøttende eller ikke, alvorlighetsgraden og stabilitet av omsorgssvikt og om omsorgpersonens egenskaper er av varig eller forbigående karakter. Diskusjonen i forhold til hva som er «barnets beste» (kap 3.4) er viktig. Legeforeningen støtter at vurderingene må basere seg på hva som er best i forhold til barnets livssituasjon og forskningsbasert 9

10 kunnskap om hva som er best for barn generelt. Det er viktig å diskutere bekymringen rundt tilgjengelighet til sikker kunnskap, og at fagkunnskapen er preget av rådende verdier og kulturelle strømninger som kan påvirke valg av fokus for forskningen og tolkningen av resultatene. Det er viktig at det påpekes at dette kan hindre en åpen helhetsvurdering av det enkelte barns situasjon, og at man får en bundet vurdering. Spesielt nevnes «det biologiske prinsipp» som en slik bundet vurdering. I denne sammenheng ønsker Legeforeningen å påpeke at en bundet vurdering i forhold til «det biologiske prinsippet» kan føre til enda svakere vern for de barna som har biologiske foreldre som ønsker, men ikke evner, å ta vare på sine barn og avviser å motta hjelp som fagpersoner anser nødvendig for «barnets beste». Legeforeningen anser at man etterhvert bør unnlate å omtale begrepet«det biologiske prinsipp» og heller forholde seg til «juridisk foreldreskap», jfr diskusjonen i , side Krav til bruk av evidensbaserte tiltak i barnevernet (kap.2.2.3) Legeforeningen er enig utvalgets anbefalinger om bruk av evidensbaserte tiltak i barnevernet. Legeforeningen mener imidlertid at myndighetene ikke bare må legge til rette for forskning og evaluering av tiltak som brukes i barneverntjenesten, men at forskningen og evalueringen aktivt må fremmes. Legeforeningen støtter også utvalgets anbefalinger om en aktiv og systematisk formidling av forsknings- og evalueringsresultatene. 3. Anbefalinger om bedre praksis (kap 2.2.5) Utvalget har lagt fram en rekke anbefalinger om bedre praksis (punkt 2.2.5). Alle disse forslagene virker å ha sitt utgangspunkt i prinsippet om barnets beste, og viser utvalgets helhetlige forståelse av utfordringene, ved at også gode tiltak for foreldrene fremmes. Legeforeningen vil spesielt trekke fram følgende anbefalinger: At den danske ordningen med støtteperson implementeres i Norge. At Statens helsetilsyn ved fylkesmannen overtar tilsynet med fosterhjemmene. At adopsjon alltid vurderes der barn er tidlig og varig plassert i fosterhjem. At det innføres tidsfrister for når det skal tas stilling til adopsjon. At det bør være obligatorisk for fylkesnemnda å vurdere tilknytningskriteriet i 4-21, første ledd, annet punktum i alle tilbakeføringssaker som behandles av fylkesnemnda når det er gått mer enn to år etter at barnet ble plassert i det aktuelle fosterhjemmet. Legeforeningen støtter utvalgets fokus på samarbeid, men mener at det er samarbeidreformens innhold som bør utredes, ikke om det er behov for en slik reform, da dette oppleves som åpenbart. Legeforeningen støtter utvalgets vektlegging av kompetanse på spe- og småbarn, og tidligere intervensjoner. Legeforeningen gir tilslutning til utvalgets anbefaling om at det opprettes en arbeidsgruppe for utvikling av fosterhjemsgaranti. Legeforeningen støtter videre at fosterforeldres behov etter adopsjon utredes. Legeforeningen mener at fosterforeldre som adopterer fosterbarn bør kunne få opprettholdt nødvendig godtgjøring, støtte og veiledning for eksempel fra barnevernet. Legeforeningen deler ikke utvalgets oppfatning av at en slik ordning vil forårsake en uheldig forskjellsbehandling i forhold til andre adoptivforeldre, men at det kan synliggjøre at støtteordningene til alle foreldre med barn med spesielle behov er mangelfulle. 10

11 4. Nærmere om fastlegens rolle Legeforeningen vil påpeke at allmennleger har spesielt gode forutsetninger for å følge barn og familier over tid gjennom fastlegeordningen (Statusrapport 2010 Da lykkeliten kom til verden). Legeforeningen mener det foreligger et stort utviklingspotensial i bedre samarbeid mellom de ulike etatene som arbeider med barn og unge. Utvalget nevner i denne sammenheng (punkt Styrket samarbeid) en rekke instanser inkludert helsestasjon, men ikke fastlegetjenesten. Fastleger har varierende erfaring fra arbeidet med barnevernssaker. Noen steder i landet fungerer samarbeidet godt; fastlegen orienteres fortløpende hvor saken står og får tilbakemeldinger når saker avsluttes. Andre steder er det vanskeligere å få til et gjensidig forpliktende samarbeid grunnet barnevernets praktisering av taushetsplikten. Det er grunn til å presisere at taushetsplikten ikke skal være til hinder for å gi tilbakemelding til melder, dersom det foreligger samtykke for dette. Legeforeningen ønsker at barnevernet skal bli mere systematisk i å etterspørre samtykke om å få gi tilbakemelding til melder (eks fastlegen). Vi tror at de fleste vil samtykke til dette og det vil gi grobunn for bedre samarbeid og bedre mulighet til læring. Legeforeningen ser positivt på Barneombudets forslag om å gi ut en case-basert veileder som skisserer aktuelle scenarioer og konkrete fremgangsmåter, men tror ikke at dette på langt nær vil løse problemet. 5. Barn av syke foreldre Et annet viktig moment, som bare er så vidt er berørt i rapporten, er nødvendigheten av å følge opp mindreårige barn der foreldrene har alvorlig fysisk eller psykisk sykdom eller rusmiddelavhengighet. Det er kjent at barn som har vært utsatt for ulike former for omsorgssvikt og/eller vold, ofte gjenfinnes i helsevesenet med psykiske lidelser senere i livet. Dette er viktig kunnskap for profesjonelle som skal jobbe med barn og familier. 6. Behov for mer forskning, utviklingsarbeid Forslaget om et eget forskningsprogram for barnevernstjenesten, inkludert en årlig nordisk forskerkonferanse er postitivt. Forskningsprogrammet bør være åpent for alle yrkesgrupper, ikke bare barnevernstjenestens egne ansatte. Spesielt vil forskere med bakgrunn innenfor barnepsykiatri, psykologi og utviklingsbiologi være viktige og verdifulle bidragsytere til denne forskningssatsingen. En nordisk forskerkonferanse er et godt forslag, men deltagelse på konferansen bør ikke være begrenset til nordiske deltagere. Forskning på konsekvenser av omsorgssvikt og effektive tiltak i barnevernstjenesten er ikke begrenset til nordiske land, og det vil være betydelig potensial for utveksling av erfaring og kunnskap med andre land i Europa, USA, Canada, mv. Med hilsen Den norske legeforening Geir Riise Generalsekretær Jorunn Fryjordet Avdelingsdirektør Saksbehandler: Gorm Hoel 11

12 Akademikerne Sendt pr epost: Vedlegg 2. Sak 173/12 (2.02) Høring - skattefritt sluttvederlag - regulering i skatteloven og forskrift Det vises til høring fra Finansdepartementet av vedr forskriftsregulering av skattefritt sluttvederlag. Legeforeningen vil med dette gi Akademikerne innspill til høringen. Høringsnotatet har vært behandlet av Legeforeningens sentralstyre. Legeforeningen ser det som positivt at Finansdepartementet velger å lov- og forskriftsregulere dette skattefritaket, da det med en slik regulering vil omfatte alle deler av arbeidslivet og ikke kun bedrifter som har tilsluttet seg Sluttvederlagsordningen til LO/NHO. Legeforeningen har imidlertid innspill til endringer i forskriften på enkelte punkter. Beløpsgrensen I forslaget angis beløpsgrensene i kroner. Legeforeningen finner for det første at beløpsgrensene er relativt lave. Legeforeningen vil også foreslå at satsene i stedet for kronebeløp angis som en prosent av grunnbeløpet. Dette vil sikre en utvikling av satsene i tråd med lønns- og prisveksten generelt i samfunnet, uten at det blir nødvendig med forskriftsendring hver gang. Sluttvederlag over beløpsgrensen I forslaget legges det opp til at dersom et sluttvederlag overstiger beløpsgrensene, så skattelegges hele beløpet. Legeforeningen finner det mer rimelig at sluttvederlag inntil beløpsgrensene er skattefritt, og at eventuelt overskytende sluttvederlag skattlegges. I den eksisterende ordningen utbetales, så vidt vi forstår, sluttvederlagene av Sluttvederlagsordningen ihht beløpsgrensene fastsatt i forhandlinger mellom NHO og LO. Med et mer generelt bruksområde for skattefritak for sluttvederlag, vil antakelig størrelsen på sluttvederlaget i større grad bli basert på en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne. Det er i et slikt perspektiv ingen grunn til at skattemessige årsaker skal hindre bedre løsninger i avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i en nedbemanningssituasjon enn det forskriften legger opp til. Ansiennitetsvilkårene Legeforeningen mener at ansiennitetsreglene er uhensiktsmessige, da det vil være svært tyngende for en person i 50-årene å bli nedbemannet uavhengig av hvor lenge vedkommende har vært i virksomheten. Retten til utbetaling av sluttvederlag vil i mange tilfeller måtte følge av en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne eller basere seg på at situasjonen oppfyller vilkårene i Sluttvederlagsordningen til LO/NHO for å få utbetaling derfra. Etter Legeforeningens oppfatning bør ikke ansiennitet være generelt vilkår for skattefrihet. Det kan eventuelt være et vilkår som Sluttvederlagsordningen i LO/NHO velger å stille for utbetaling. Den norske legeforenings sentralstyre etter fullmakt Geir Riise Generalsekretær Anne Kjersti Befring Direktør Saksbehandler: Hanne Gillebo-Blom 12

13 Vedlegg 3. Sak 174/12 (3.01) Helsedirektoratet Divisjon IT Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/3177 Dato: Evaluering - Norm for informasjonssikkerhet i helse- og sosialsektoren Det vises til Helsedirektoratets arbeid med å evaluere Norm for informasjonssikkerhet i helseog omsorgssektoren (i det følgende kalt Normen), jfr. referat fra møte i Norm-styringsgruppen Legeforeningen setter pris på at direktoratet gjennomfører en evaluering av Normen etter seks års virketid. For å få et best mulig grunnlag for evalueringen har Legeforeningen innhentet erfaringer og synspunkter fra en rekke av foreningens organisasjonsledd. Hovedinnholdet i tilbakemeldingene er gjengitt i dette brevet. Legeforeningen vil legge de mer omfattende og detaljerte tilbakemeldingene til grunn for direkte innspill til Helsedirektoratet i det tillyste telefonintervjuet med foreningens ledelse og vår representant i styringsgruppen. Tilbakemeldingene vil også bli fulgt opp av Legeforeningen når styringsgruppen for Normen skal følge opp evalueringen. Erfaringer med bruk av Normen Normen legger én og samme mal til grunn for IT-sikkerhetsarbeid for alle aktører. Dette oppleves som uhensiktsmessig, særlig for de små virksomhetene, som pålegges å utarbeide dokumentasjon som er beregnet på store, kompliserte virksomheter. Normens krav om obligatoriske arbeidsmetoder for sikkerhetsarbeidet oppleves å være dårlig tilpasset små virksomheter Vi får tilbakemeldinger om at Normen har en språklig fremstilling som virker fremmed for helsepersonell. Særlig mindre virksomheter uten egen IT stab opplever tenisk/ juridisk språk som en barriere. Dette er ikke hensiktsmessig i det som etter intensjonen skal være bransjens (helsesektorens) egen norm. Normen legger én og samme mal til grunn for IT-sikkerhetsarbeid for alle aktører, store som små. Det fremstår som lite meningsfullt for leger ved mindre legekontor å produsere en mengde lite relevante styringsdokumenter, gjennomføringsdokumenter og kontrolldokumenter. Legenes medarbeidere finner ikke fram til vesentlig informasjon dersom den druknes i uvesentlig tekst. Prosessene som kreves med årlige gjennomganger er også lite tilpasset en oversiktlig virksomhet. 13

14 Helsesektoren trenger derfor sektortilpassede løsninger som bygger på reelle risiko- og sårbarhetsvurderinger, og realistiske vurderinger av hva som er egnet arbeidsform for å få i stand gode rutiner og tilfredsstillende sikkerhet. Normen er ledsaget av faktaark. I en del eksempler som er gitt i faktaarkene til bruk for små legekontorer har man forutsatt at laboratoriesystem, pasientadministrative systemer og EPJ er separate enheter som kan risikovurderes separat. Dette stemmer ikke på legekontor, der disse systemene er integrerte. Kravene til å sikre seg med reserveløsninger mot strømbrudd er også vanskelig å skulle etterleve for et legekontor. Forslag til tiltak for å få en Norm som oppfyller intensjonen Styring gjennom brukermedvirkning og avtaler, som i Normen, er i utgangspunktet positivt, men dette forutsetter at innhold, form og språk fremstår meningsfullt for målgruppen. Normens form og språk må bearbeides betydelig, i nært samarbeid med helsepersonell, for å kunne oppfylle sin intensjon. Sluttbrukerne må ha reell innflytelse på Normen slik at reglene kan forstås og etterleves uten spesifikk IT- kunnskap og uten unødvendig heft i deres pasientbehandling. Styringsgruppen for Normen må ha større fokus på den praktiske hverdag i helsevesenet, slik at krav i lov- og regelverk omsettes til praktiske tiltak som lar seg etterleve Risiko, behov og muligheter er forskjellige for små virksomheter (legekontor) og sykehus. Dette må komme tydeligere til uttrykk i Normen. Alt trenger ikke formidles til alle. Informasjon og veiledninger må gis en differensiert form. Det må bli lett å finne frem til hvilke krav til løsninger som skal gjelde for legekontor, og hvilke krav som må oppfylles ved sykehus og institusjoner. Sikkerhet må i sterk grad knyttes til standardisering, sertifisering og evt. selvdeklarering av løsninger som tilbys. Programvareleverandørene må gis et større medansvar for sikkerheten. Slik kan brukere i små virksomheter, som legekontor, være trygge på at man velger løsninger som tilfredsstiller myndighetskravene. Det bør utvikles verktøy til hjelp ved utforming og implementering av gode sikkerhetsløsninger ( tool-kits /veiledningsverktøy) for eksempel tilsvarende programmet TrinnVis Opplæring og skolering av helsepersonell i sikkerhetsarbeid og -rutiner må gjennomføres. For helsepersonell utenfor sykehus kan det vurderes å etablere ordninger med sikkerhetskonsulenter (innefor helseregion eller fylke) som kan bistå små virksomheter. Den norske legeforenings sentralstyre, etter fullmakt Geir Riise generalsekretær Elisabeth Søyland fung. fagdirektør 14