Forskerforbundet: Handlingsplan for postdoktorer

Transkript

1 Forskerforbundet: Handlingsplan for postdoktorer Notat vedtatt av Hovedstyret Oversikt over mål og tiltak Forskerforbundet ønsker gjennomført og vil arbeide for i perioden Skriftserien nr 6/2010

2 BAKGRUNN Forskerforbundet er den største og ledende fag- og interesseorganisasjonen for ansatte i forskning og høyere utdanning og organiserer omtrent halvparten av landets postdoktorer, som utgjør 2,5 % av medlemmene i Forskerforbundet. På linje med andre fagforeninger tilbyr Forskerforbundet bistand i spørsmål vedrørende medlemmenes arbeidsforhold, kursing i lov- og avtaleverk samt har medlemstilbud innen bank og forsikringer. I tillegg er Forskerforbundet også en aktør innen utdannings- og forskningspolitikk. På grunn av forbundets brede medlemsmasse i utdannings- og forskningssektoren, blir forbundet oppfattet som et representativt talerør for de ansatte i hele høyere utdannings- og forskningssektoren. Postdoktorordningen ble innført i Norge på 1980-tallet gjennom Forskningsrådet. Det var først i 1998 at institusjonene selv fikk anledning til å opprette egne postdoktorstillinger. Dette har ført til en betydelig vekst i antallet, som kan ses av figuren på neste side. Utgangspunktet for innføringen av postdoktorstillingen var et ønske om en stilling som kunne ivareta behovet for videre kvalifisering og fungere som en ventestilling i påvente av ledige faste vitenskapelige stillinger. I tillegg anså man ordningen som et virkemiddel for å styrke kvaliteten på forskningen, kvinneandelen i vitenskapelige toppstillinger, mobiliteten mellom forskningsmiljøene og internasjonaliseringen av forskningen. Tilsetting som postdoktor skal ha kvalifisering til toppstilling (professor) som hovedformål og skal rendyrkes til dette. Stillingen er en midlertidig åremålstilling og det er derfor viktig å påse at den ikke misbrukes og at regelverket så klart som mulig definerer hvordan den skal innrettes. Tilsetting som postdoktor skal ikke være nødvendig for å oppnå fast tilsetting i vitenskapelig stilling. Dette ville ført til en formalisering av enda lengre midlertidige forskerkarrierer enn i dag. Forskerforbundet vil med denne handlingsplanen følge opp bruken av postdoktorstillingen for å sikre at den brukes i henhold til intensjonen og regelverket. Handlingsplanen er vedtatt av Forskerforbundets Hovedstyre og gjelder for perioden Planen er en samling av mål og tiltak som Forskerforbundet mener bør gjennomføres for å oppnå bedre lønns- og arbeidsvilkår for postdoktorer. Forskerforbundet arbeider for å forbedre lønns- og arbeidsbetingelsene for alle sine medlemmer. Postdoktorer er midlertidig ansatte tjenestemenn og har krav på samme behandling som øvrige ansatte i virksomheten. Forskerforbundet arbeider videre med å skape bedre vitenskapelige karriereløp med tryggere rammer og økt forutsigbarhet enn i dag. Dette gjenspeiles i forbundets arbeidsprogram for og de årlige prioriterte arbeidsoppgaver. Handlingsplanen består av 6 overordnete mål med tilhørende strategier. Målsettingene er langsiktige og kontinuerlige mens strategiene er tiltak som skal gjennomføres for å nå målene. Både mål og strategier vil kunne bli justert underveis for eksempel på bakgrunn av nye forhold som oppstår eller synspunkter fra medlemmer i Forskerforbundet. Kom derfor gjerne med innspill til oss! Forskerforbundet har også en handlingsplan for stipendiater (Skriftserien nr 2/2010). Handlingsplanene er overlappende på mange punkter som gjelder tilsettingsvilkår og rett til forlengelse, arbeidsforhold og faglig integrering, karriereplanlegging, tiltak mot midlertidighet, og oppfølging og øremerking av midler til yngre forskere. Begge handlingsplanene kan lastes ned fra forbundets nettsider. (

3 Antall årsverk postdoktorer ved universiteter og høyskoler Kilde DBH HOVEDMÅL: 1. En postdoktorstilling skal være en reell rekrutteringsstilling, med kvalifisering til vitenskapelig toppstilling som mål. 2. Lønnsbetingelsene må være så gode at institusjonene kan tiltrekke seg de beste forskertalentene. 3. Arbeidsforholdene skal tilrettelegges slik at postdoktorene kommer i mål med sitt kvalifiseringsarbeid i løpet av tilsettingsperioden. 4. Det må legges til rette for at det kvalifiserende arbeidet skal være av høy internasjonal kvalitet og at alle postdoktorer skal ha mulighet for et lengre utenlandsopphold i løpet av perioden 5. For å sikre rekruttering av de beste forskerne må det opprettes tydeligere karriereløp og flere faste førstestillinger. 6. Forskerforbundet skal være det naturlige valget av fagforening for postdoktorer, gjennom aktivt arbeid for deres rettigheter lokalt og nasjonalt

4 HOVEDMÅL OG STRATEGIER: 1. En postdoktorstilling skal være en reell rekrutteringsstilling, med kvalifisering til vitenskapelig toppstilling som mål. Hovedformålet med postdoktorordningen var å bedre rekrutteringen til faglige toppstillinger (Rundskriv F ; St. meld. nr. 35 for ). Det var ikke en intensjon å skape et ytterligere midlertidig ledd mellom doktorgrad og fast førstestilling, men å kunne tilby en ventestilling for dyktige doktorgradskandidater innen fagfelt med erstatningsbehov, men uten ledige faste stillinger (St. meld. nr. 28 for ). Ifølge forskriften om tilsetting av postdoktorer ( 2-1 nr. 1) kan ingen ansettes i mer enn en åremålsperiode i samme stillingskategori ved samme institusjon. Lovverket åpner følgelig for flere påfølgende postdoktorperioder ved ulike, endog tett samarbeidende, institusjoner. Dette er uheldig, da det gir institusjonene utstrakt anledning til midlertidig tilsetting, og muligheten for flere åremålsperioder bidrar til at kompetansekravet for fast ansettelse øker. Mens det formelle kravet for tilsetting som førsteamanuensis er doktorgrad, er det reelle kravet mange steder flere perioder som postdoktor. Dermed undergraves det tverrpolitiske ønsket om å øke forutsigbarheten og redusere midlertidigheten i sektoren. Den økende bruken av postdoktorstillingen kan sies å bidra til underminering av det ordinære karriereløpet. En postdoktor skal etter gjeldende regelverk arbeide med selvstendig forskningsarbeid som i løpet av perioden skal gi grunnlag for videre kvalifisering. Rammen for videre kvalifisering skal fremgå av egen prosjektplan med tilhørende fremdriftsplan. En postdoktor skal ikke være en midlertidig ansatt prosjektforsker eller lærer/veileder. I desember 2006 ble forskriften om tilsetting av postdoktorer 1-2 nr. 4 endret slik at det ble mulig å ilegge pliktarbeid for tilsetting utover to år, mot tidligere tre år. Forskerforbundet var imot en slik endring og frykter for misbruk av postdoktorordningen, i retning av at den ses på som en mulighet til å ansette en midlertidig førsteamanuensis. I henhold til forskriften ( 1-2 nr. 2) skal postdoktorstillingen kun benyttes av universiteter og høyskoler som kan utstede doktorgrad. Dette skal sikre at postdoktorene kommer inn i et godt fagmiljø som kan tilby både oppfølging/rådgiving og god videre kvalifisering av postdoktoren. I praksis brukes stillingen også utenfor UH-sektoren, med varierende vilkår og avtaler. Strategier og tiltak A. For å sikre nok tid til kvalifiseringsarbeid skal tilsettingsperioden som postdoktor utgjøre minst tre år med ren forskning. Forbundet sentralt arbeider for å endre forskriften for tilsetting av postdoktor m.m. slik at en postdoktorstilling skal ha minimum tre år med ren forskningstid Lokallagene forsøker å påvirke arbeidsgiver gjennom møter, forhandlinger og gjennomgang av utlysningstekster av postdoktorstillinger til å lyse ut for minimum tre år og knytte arbeidsplikten til et eventuelt fjerde år. B. For å oppfylle intensjonen og unngå misbruk må forskriftens krav til innhold, særlig knyttet til kvalifisering i postdoktorløpet, tydeliggjøres. Det må sikres at

5 forskningsprosjektet utformes slik at det dekker den bredde og selvstendighet som er nødvendig for toppstillingskompetanse. Forbundet sentralt arbeider for å få inn en presisering av kvalifiseringsløpet til vitenskapelig toppstilling i forskriften. Lokallagene tar opp dette med ledelsen og arbeider for at man som et minimum oppfyller forskriftens 1-2 nr. 3 og 5 om framlegging av prosjekt for kvalifiseringsarbeidet, med framdriftsplan og ansvar for faglig oppfølging. C. Det skal kun være anledning til å ha én åremålsperiode i postdoktorstilling. Forbundet sentralt arbeider for at dette blir nedfelt i lov- og avtaleverk. Lokallagene følger opp at ikke egen institusjon har avtaler om dobbelt-postdoktorordninger med samarbeidende institusjoner. D. En postdoktorstilling bør signalisere at en institusjon ser på det angjeldende forskningsområdet som et satsingsområde som de har rekrutteringsplaner innenfor. Postdoktorstillingen bør i så måte være en intensjonserklæring. Lokallagene følger opp dette ved egen institusjon. 2. Lønnsbetingelsene må være så gode at institusjonene kan tiltrekke seg de beste forskertalentene. For at universitetene og høyskolene skal kunne konkurrere om og tiltrekke seg gode og motiverte kandidater, må de fremstå som konkurransedyktige arbeidsplasser med gode karriereutsikter. Det må gjøres attraktivt å forfølge en forskerkarriere. For å få til dette må lønns- og arbeidsbetingelsene, både i postdoktorperioden og i løpet av forskerkarrieren, være konkurransedyktige. Postdoktorene er i dag sikret samme minimumslønn som andre stillinger med førstekompetanse, i lønnsramme 24. Det er et viktig prinsipp for Forskerforbundet at postdoktorer ikke skal ha lavere minimumslønn enn andre førstestillinger. Snarere bør det være et prinsipp at postdoktorene gis ekstra kompensasjon for den risiko de utsetter seg for ved å velge en uforutsigbar forskerstilling uten sikkerhet for framtidig arbeid. Strategier og tiltak A. Postdoktorene sikres samme lønnsutvikling som andre stillinger på tilsvarende kompetansenivå. Forbundet sentralt arbeider for å heve lønnsnivået for postdoktorer i sentrale lønnsforhandlinger. Lokallagene sørger for at postdoktormedlemmer konkurrerer på lik linje med andre medlemmer om potten til lokale lønnsforhandlinger. B. Laveste innplassering ifølge hovedtariffavtalen i staten er minimumslønn. Erfaring og kompetanse utover minstekravet til stillingen og tilsetting innenfor fagområder hvor det er vansker med rekruttering, skal føre til høyere innplassering. Forbundet sentralt informerer om mulighetene for høyere lønnsplassering i alle aktuelle kanaler. Lokallagene tar opp behovet for en fleksibel lønnsinnplassering av postdoktorer med ledelsen ved institusjonen. Det innarbeides i den lokale lønnspolitikken at postdoktorer ved tilsetting gis lønnsinnplassering i samsvar med kompetanse og erfaring

6 3. Arbeidsforholdene skal tilrettelegges slik at postdoktorene kommer i mål med sitt kvalifiseringsarbeid i løpet av tilsettingsperioden. En undersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer (Skriftserien nr. 6/2007) viser at langt de fleste postdoktorer mente de hadde gode vilkår for å drive sitt kvalifiserende arbeid. To av tre hadde likevel tidvis problemer med at andre oppgaver tok for mye tid og oppmerksomhet. I henhold til forskriften skal det utarbeides en plan for gjennomføring av prosjektet som ligger til grunn for ansettelse i postdoktorstilling. Planen skal inngå i arbeidskontrakten og skal omfatte prosjektbeskrivelse, framdriftsplan og omfang av eventuelt pliktarbeid. Planen skal inneholde opplysning om hvem som skal ha plikt til å følge opp postdoktoren med faglig rådgivning og iverksette tiltak om postdoktoren har problemer med å nå målene for kvalifiseringsarbeidet. Flere institusjoner anvender rundsummen som skal finansiere postdoktorstillingen til å dekke inn merutgiftene ved sykefravær og fødselspermisjon etc. Folketrygden dekker opp til 6 ganger grunnbeløpet i fødselspenger. For eksternt finansierte postdoktorer dekker ikke dette kostnadene som påløper ved lønn, sosiale utgifter og overhead. Rundsummen som skal finansiere postdoktorløpet brukes derfor av mange institusjoner til å dekke opp differansen. Som følge av dette opplever noen postdoktorer at lønn reduseres og at driftsmidler trekkes inn når de vender tilbake etter permisjon. En slik praksis vil kunne være ulovlig og diskriminerer alle med legitimt behov for fravær som følge av sykdom og fødselspermisjon i løpet av postdoktorperioden. I tillegg bidrar dette til at færre blir i stand til å fullføre kvalifiseringsløpet. Etter forskriften må fravær i dag utgjøre minst to sammenhengende uker for å gi rett til forlenget tilsettingsperiode. Selv om gyldig fravær samlet utgjør flere uker og måneder, har man ikke rett til forlengelse. Dette er urimelig og gjør det vanskeligere å fullføre kvalifiseringsarbeidet for postdoktorer som har legitimt behov for flere korttidsfravær. Regelverket strider også mot intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv og rammer i første rekke kronisk syke og de med særlig ansvar for barn og nær familie. Strategier og tiltak A. Flere kortvarige fravær hjemlet i lov- eller tariffavtale, der fraværet samlet tilsvarer to uker eller mer, må likestilles med sammenhengende fravær av samme lengde og utløse tilsvarende forlengelse av tilsettingsperioden. Følgende tillegg bør tas inn i forskriften: Dokumenterte korttidsfravær kan etter søknad til institusjonen gi grunnlag for forlengelse dersom fraværet samlet tilsvarer minst to sammenhengende uker. Forbundet sentralt tar opp spørsmålet med Kunnskapsdepartementet og Stortinget. Lokallagene bidrar til å synliggjøre problemet lokalt og arbeider for lokale avtaler om dette. B. Ingen skal få redusert lønn eller driftsmidler som følge av sykefravær eller fødselspermisjon. Forbundet sentralt tar opp problemet med Kunnskapsdepartementet for å drøfte løsninger. Lokallagene arbeider for at institusjonene ikke reduserer lønn og driftsmidler som følge av sykefravær eller fødselspermisjon

7 C. Institusjonen har ansvar for at postdoktorene blir tatt godt imot og orientert om hva som forventes av dem, og hva de kan forvente av institusjonen. Institusjonene har ansvar for å følge opp postdoktorens faglige aktivitet og sørge for at han/hun blir godt integrert i forskningsfellesskapet. Lokallagene følger opp at postdoktorene blir godt mottatt og faglig integrert ved institusjonen. Lokallagene arbeider for at arbeidskontraktene til postdoktorene inkluderer en gjennomføringsplan hvor ansvaret for faglig oppfølging kommer fram. D. Utenlandske postdoktorer skal få bedre informasjon og bistand fra institusjonen i forbindelse med flytting til Norge. Dette omfatter bl.a. bistand til å skaffe bolig og oppholdstillatelse. Forbundet sentralt arbeider opp mot myndighetene for å effektivisere behandlingene av utenlandske forskeres visum og oppholdstillatelse. Forbundet sentralt utarbeider engelskspråklig informasjons- og brosjyremateriell, samt utvikling av engelske oversettelser av gjeldende lov- og regelverk. Lokallagene tar initiativ til at institusjonene følger opp denne gruppa, inkludert egen engelskspråklig informasjon. E. Postdoktorer er midlertidig ansatte tjenestemenn og skal ha tilbud om medarbeidersamtale på linje med andre ansatte. Dette vil kunne være et viktig instrument for å fange opp eventuelle problemer postdoktoren opplever underveis både i forhold til arbeidsmiljø, faglig oppfølging og andre forhold. Lokallagene arbeider for at alle postdoktorer gis tilbud om medarbeidersamtaler. 4. Det må legges til rette for at det kvalifiserende arbeidet skal være av høy internasjonal kvalitet og at alle postdoktorer skal ha mulighet for et lengre utenlandsopphold i løpet av perioden. Ansettelse i stilling som postdoktor har som hovedmål å kvalifisere for arbeid i vitenskapelige toppstillinger, og bør innebære forskermobilitet og internasjonalisering. Dette kan bare skje ved tilstrekkelig finansiering og tilrettelegging fra norske myndigheter, og ved at norske institusjoner driver et aktivt forskerutvekslingssamarbeid med gode institusjoner i utlandet. Tall fra DBH viser at i 2009 hadde drøyt hver fjerde postdoktor tilsatt ved en norsk institusjon et utenlandsopphold på 4 uker eller mer. DBHs statistikk viser at den internasjonale forskermobilitet (inklusive postdoktorer) ved landets universiteter er klart synkende siden Det gir signaler om at forholdene ikke er tilstrekkelig gode for forskermobilitet. Reglene for videreføring av sosiale ytelser som kontantstøtte og barnetrygd ved forskeropphold i utlandet er unødvendig uoversiktlige og tilsynelatende lite smidige. I dag stoppes flere av ytelsene etter noen måneder, avhengig av hvilket land man oppholder seg i, status på medlemskap i folketrygden og samlet lengde på oppholdet. Det må tilretteleggs for og oppfordres til utenlandsopphold, men det kan ikke stilles obligatorisk krav til opphold utenfor egen institusjon, da dette vil kunne utelukke grupper som av familiære, helsemessige eller andre årsaker er forhindret fra dette

8 Strategier og tiltak A. Postdoktorer gis tilstrekkelige ressurser til forskningsopphold i utlandet og økonomiske vilkår som gjør det mulig for barnefamilier å reise ut. Forbundet sentralt arbeider for økte ressurser til utenlandsopphold for postdoktorer i forslag til statsbudsjett. Forbundet sentralt tar opp behovet for økte ressurser til utenlandsopphold med Kunnskapsdepartementet (KD), Kirke- utdannings- og forskningskomiteen (KUFkomiteen) og andre politikere. Forbundet sentralt initierer et samarbeid med Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Norges forskningsråd (NFR) i saken. Lokallagene tar opp behovet for økte ressurser til utenlandsopphold med institusjonens ledelse. Institusjonene bør minst kunne tilby samme støttemuligheter som NFR. Lokallagene tar opp behovet for at alle postdoktorer skal få tilstrekkelig hjelp til å identifisere og gjeste de rette forskermiljøene. B. Postdoktorer som er avhengig av lengre utenlandsopphold må få lagt til rette for at man kan opprettholde barnetrygd og kontantstøtte under hele utenlandsoppholdet. Forskerforbundet sentralt tar opp saken med sentrale myndigheter. Forskerforbundet sentralt tar opp saken gjennom Unio. C. Postdoktorer skal tildeles tilstrekkelige driftsmidler og det skal stilles moderne vitenskapelig utstyr til disposisjon. Forbundet sentralt arbeider for fullfinansierte postdoktor- og stipendiatstillinger, som gjør det mulig for institusjonene å tilby gode ressurser til drift og vitenskapelig utstyr. Lokallagene tar opp postdoktorenes behov for midler til drift og utstyr med institusjonenes ledelse om nødvendig. D. For å sikre at kvaliteten på kvalifiseringsarbeidet er tilstrekkelig høy skal en postdoktor være tilsatt ved en institusjon med rett til å tildele doktorgrad (jf. forskriftens 1.2.2). Andre institusjoner må søke departementet og følge gjeldende lovverk og tariffavtaler for postdoktorer. Forbundet sentralt arbeider opp mot FAD og KD for å få gjennomslag for dette. Lokallagene ved institusjoner utenfor universitets- og høyskolesektoren med postdoktorer følger opp at lov- og avtaleverk knyttet til postdoktorstillingen følges. 5. For å sikre rekruttering av de beste forskerne må det opprettes tydeligere karriereløp og flere faste førstestillinger. Forskerkarrieren er preget av uforutsigbarhet og usikkerhet, med svært liten grad av institusjonalisert karriereplanlegging. Ikke bare er den samlede lengden på ulike åremålsstillinger svært lang, men det er også en utstrakt bruk av midlertidig tilsetting i ordinære vitenskapelige stillinger i statlig universitets- og høyskolesektor. Selv om man holder rekrutteringsstillinger utenfor har over 20 % av de vitenskapelige ansatte vært midlertidig tilsatt de siste årene. Dette er mer enn dobbelt så mye som i arbeidslivet for øvrig. Forskerforbundet kan ikke se at så høy midlertidighet er nødvendig; mange av dagens midlertidige burde vært fast tilsatt. På grunn av den høye andelen midlertidig tilsatte bør det utredes en ny vitenskapelig stilling for gi større forutsigbarhet enn det som er tilfelle ved kortvarige midlertidige tilsettinger. En slik innstegstilling kan gi et lengre tilsettingsløp med vurdering for fast tilsetting i enden

9 Stillingen må utformes slik at den ikke erstatter faste stillinger og skal kun opprettes over statsbudsjettet. Videre må stillingen gi et realistisk kvalifiseringsløp frem til professor med fast tilsetting i enden dersom kandidaten er kvalifisert for tilsetting som professor. Strategier og tiltak A. Forskerforbundet vil arbeide for at stipendiat- og postdoktorstillinger blir fullfinansierte, slik at de ikke går på bekostning av institusjonenes grunnbevilgning og muligheten for nye faste stillinger. Forbundet sentralt vil arbeide for å få gjennomslag for dette i møter med NFR, KD, KUF- komiteen og andre politikere. B. Det må etableres tydeligere karriereplaner og -løp for alle forskerrekrutter. Forbundet sentralt og lokallagene arbeider for at institusjonene har fokus på karriereveiledning og -oppfølging av forskerrekruttene, inkludert tydelige stillingsplaner og faglige prioriteringer. C. Forskerforbundet vil arbeide for flere faste stillinger og redusert bruk av midlertidig tilsetting ved universitetene og høyskolene. Forbundet sentralt vil arbeide for 1000 nye faste stillinger for å sikre at forskningsplikten lar seg løse innen ordinær arbeidstid. Forbundet sentralt vil påtale den høye bruken av midlertidig tilsetting med departement, relevante Stortingskomiteer og aktører i UH-sektoren, deriblant Universitets- og høyskolerådet (UHR), og arbeide for at det etableres en plan som tar sikte på å redusere midlertidigheten. Forbundet sentralt vil i samarbeid med lokallagene aksjonere mot unødvendig og lovstridig bruk av midlertidig tilsetting. Lokallagene overvåker og påtaler overdreven og lovstridig bruk av midlertidig tilsetting. D. For å øke forutsigbarheten for forskerrekruttene ønsker Forskerforbundet at en ny vitenskapelig stilling, innstegstilling, utredes. Innstegstillingen skal gi tilsetting for en periode på inntil 6 år og gi fast tilsetting som professor dersom man er kvalifisert for det ved utløpet av perioden. Forskerforbundet sentralt arbeider for at en innstegstilling blir utredet. E. For å sikre yngre forskere mulighet for å vinne fram med nye forskningsideer opprettes et eget program i NFR forbeholdt yngre, ikke-etablerte forskere. Forbundet sentralt vil arbeide for et eget program for fri prosjektstøtte i Forskningsrådet forbeholdt yngre forskere (avlagt doktorgrad i løpet av de siste åtte årene). Forbundet sentralt vil arbeide for utlysninger også av hjemvendingsstipendier (return grants) og poster for mindre prosjektstøtte for yngre forskere

10 6. Forskerforbundet skal være det naturlige valget av fagforening for postdoktorer, gjennom aktivt arbeide for deres rettigheter lokalt og nasjonalt. Forskerforbundet arbeider for bedre lønns- og arbeidsvilkår for alle tilsatte innen forskning og undervisning. Som den største og ledende fagforening for ansatte i forskning og høyere utdanning skal Forskerforbundet være det naturlige valget av fagforening for postdoktorer. En høy andel postdoktormedlemmer vil både kvalitetssikre politikken til Forskerforbundet knyttet til forskerrekruttering og gi større gjennomslagskraft for forbundets politikk. Strategier og tiltak A. Forskerforbundet vil rekruttere flere postdoktorer til forbundet for å oppnå økt gjennomslagskraft i arbeidet med å bedre vilkårene for forskerrekruttene og sektoren forøvrig. Forbundet sentralt gjennomfører årlige kurs/seminar for postdoktorer. Lokallagene oppsøker nye postdoktorer med informasjon om Forskerforbundet. Lokallagene oppfordres til å trekke inn postdoktorer i lokallagsstyret. B. Forskerforbundet sentralt har en egen kontaktperson for stipendiater og postdoktorer som har ansvar for forbundets oppfølging overfor disse gruppene. C. Midlertidig tilsatte har ingen karantenetid for juridisk bistand. D. Postdoktorer som melder seg inn i Forskerforbundet, nyter godt av de samme gunstige medlemsfordelene som andre medlemmer i Forskerforbundet. Alle medlemmer omfattes av Forskerforbundets bank- og forsikringsordninger. Som medlem får man tilsendt tidsskriftet Forskerforum 10 ganger i året