GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur

Transkript

1 GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur 26. januar 2016 BDO AS/ v Øistein Harsem Oppdraget ble gjennomført av BDO AS sammen med Oxford Research

2 Agenda Mandat Beslutningskriterier Analyse av scenarier 0-alternativet En Glåmdalkommune Tre kommuner i Glåmdalen To kommuner i Glåmdalen Oppsummering

3 Mandatet er å utrede syv ulike alternativer for kommunesammenslåing Prosjektets hovedformål er å gi svar på hvordan kommunene best kan ivareta de grunnleggende rollene som kommunene skal forvalte i fremtiden. Analyse av alternativene skal ta utgangspunkt i følgende temaer: Tjenesteproduksjon Myndighetsutøver Samfunns- og næringsutvikler Demokrati Økonomiske situasjonen Følgende alternativer skulle utredes: a) En Glåmdals-kommune med alle syv kommuner b) Kongsvinger, Grue, Eidskog, Sør-Odal og Nord-Odal c) Åsnes og Våler d) Kongsvinger, Grue og Eidskog e) Sør-Odal og Nord-Odal f) Solør kommune (Grue, Åsnes og Våler) g) 0-alternativet (dagens kommunestruktur

4 Tjenesteyting: - Barnehage Analyse av tjenesteproduksjon med formål om å avdekke: Ulikheter i prioritering Forklare ressursbruk Kvalitative utfordringer Sør Odal Noe høyere kostnadsnivå med som landet som skyldes: Spredt barnehagestruktur Ledig kapasitet Kommune Netto driftsutgifter til barnehagesektor en per innbygger 1-5 år Andel små barn Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn Andel ansatte i alt med barnehagelærerutdan ning Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Kongsvinger % 94 % 15 % 34 % 45 % Nord-Odal % 91 % 7 % 35 % 100 % Sør-Odal % 94 % 7 % 35 % 63 % Eidskog % 86 % 14 % 41 % 81 % Grue % 91 % 16 % 41 % 65 % Åsnes % 89 % 12 % 46 % 60 % Våler % 96 % 13 % 36 % 50 % Landet uten Oslo % 96 % 15 % 35 % 50 %

5 Tjenesteyting - Grunnskole Relativt store forskjeller mellom kommunene vedrørende utgifter per innbygger mellom 6-15 år. Kommune Netto driftsutgifter til grunnskole per innbygger 6-15 år Elever per kommunale skole Gjennomsnittlig gruppestørrelse årstrinn Andel elever i Andel lærere med grunnskolen som universitetsfår /høgskoleutdanning spesialundervisning og pedagogisk utdanning Sør-Odals høye utgifter skyldes: Spredt struktur Lavt antall elver per skole Kongsvinger ,5 5 % 85 % Nord-Odal ,0 7 % 89 % Sør-Odal ,2 6 % 87 % Eidskog ,9 9 % 76 % Grue ,1 10 % 97 % Åsnes ,9 7 % 82 % Våler ,8 13 % 90 % Landet uten Oslo ,6 8 % 87 %

6 Tjenesteyting - Pleie- og omsorg Regionen har en høy andel eldre Sør-Odal har lavere utgifter til pleie- og omsorg sammenlignet med gjennomsnittet for landet: Noe lav dekningsgrad i hjemmetjenestene Lav andel bruker med omfattende bistandsbehov Kommune Korrigerte brutto driftsutgifter pr kommunal institusjonsplass Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon bistandsbehov beboere institusjon Andel institusjonsbeboere som har omfattende av i Andel plasser for personer med demens i forhold til totalt antall institusjonsplasser Kongsvinger % 67 % 42 % Nord-Odal % 77 % 30 % Sør-Odal % 91 % 21 % Eidskog % 75 % 28 % Grue % 74 % 13 % Åsnes % 84 % 51 % Våler % 81 % 17 % Landet uten Oslo % 74 % 24 % Kommune Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester Mottakere av Mottakere hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over av hjemmetjenester, per 1000 innb år Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov av mottakere av hjemmetjenester i alt Kongsvinger % Nord-Odal % Sør-Odal % Eidskog % Grue % Åsnes % Våler % Landet uten Oslo %

7 Tjenesteyting - Barnevern Alle kommunene i regionen ligger over gjennomsnittet for landet. Også Sør-Odal har høyere utgifter enn de øvrige kommunene i regionen. Dette kan blant annet skyldes: Høy andel barn med tiltak Skårer høyt på noen delkriterier Kommune Netto driftsutgifter til barnevernstjenesten per innbygger 0-17 år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år, Andel utgifter til barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernet (252) Andel utgifter til barnevernstiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet (251) Andel utgifter til barnevernstjenes ten (244) Kongsvinger ,0 % 64 % 12 % 24 % Nord-Odal ,5 % 57 % 10 % 33 % Sør-Odal ,7 % 58 % 10 % 33 % Eidskog ,4 % 42 % 22 % 35 % Grue ,0 % 70 % 5 % 25 % Åsnes ,8 % 72 % 5 % 23 % Våler ,0 % 62 % 13 % 25 % Landet uten Oslo ,7 % 56 % 12 % 32 %

8 Tjenesteyting - Sosial Mange kommuner i regionen som har særskilte utfordringer knyttet til dette tjenesteområdet Kommune Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Flere av kommunene i regionen skårer høyt på delkriteriene «opphoping» og «andel uføre». Kommunene har store utfordringer knyttet til en høy andel bruker som mottar stønad Kongsvinger ,7 % 54 % Nord-Odal ,0 % 34 % Sør-Odal ,1 % 47 % Eidskog ,8 % 48 % Grue ,0 % 52 % Åsnes ,3 % 55 % Våler ,6 % 37 % Landet uten Oslo ,9 % 46 % Sør Odal har et utgiftsnivå og «aktivitetsnivå» som er tilsvarende gjennomsnittet med landet

9 Demografisk utvikling For regionen som helhet er det forventet en moderat befolkningsvekst. Fra 2015 til 2040 er regionen i følge middelalternativet til SSB forventet å vokse med om lag 9 %. Liten vekst i antall unge fra 1-15 år. Alle kommuner vil ha store utfordringer knyttet til den forventede eldrebølgen.

10 Myndighetsutøving Utfordringer knyttet til å være liten innenfor myndighetsutøving er fremhevet av kommunene (med unntak av Kongsvinger). Mindre kommuner i regionen er: Mer sårbare i perioder med stor saksmengde og ved eventuell sykdom Utfordringer knyttet til habilitet Utfordringer knyttet til å ivareta frister for saksbehandling (gjelder ikke Sør-Odal) Sliter med rekrutering innenfor tekniske tjenester

11 Samfunns- og næringsutvikling Sysselsetting Lav sysselsettingsandel i region Sør-Odal har den høyeste andelen sysselsatte og Kongsvinger den laveste. Fra 2000 til 2013 har der vært en nedgang på nesten 700 arbeidsplasser i privat sektor.

12 Samfunns- og næringsutvikling pendling Høy andel pendling i regionen med om lag 20 % av alle sysselsatte Største andelen pendling foregår inn til Kongsvinger. En stor andel pendler også til Oslo og Akershus men dette har gått ned siden 2006 Felles BA-region med unntak av Våler

13 Samfunns- og næringsutvikling Næringssammensetting De dominerende næringene i regionen er jordbruk, skogbruk og fiske. Nedgang i basisnæringene over tid som skyldes nedgang i industri Liten vekst i total omsetting I 2013 kom Glåmdal ut litt over middels når det gjelder nyetableringer og andel vekstforetak, men lav andel lønnsomme foretak og et forholdsvis lite næringsliv trekker ned.

14 Lokaldemokrati Et velfungerende lokaldemokrati i regionen: Valgdeltakelsen i flertallet av Glåmdalkommunene har vært høyere enn deltakelsen i landet for øvrig Stor aktivitet i frivillig sektor Høyest valgdeltagelse i Sør-Odal Utfordringer: Stadig økning av IKS i takt med økende omfang av kommunale oppgaver Frikjøp av politikere Kommune Kongsvinger 60,4 63,5 63,0 Nord-Odal 67,4 70,3 71,9 Sør-Odal 62,2 69,1 73,3 Eidskog 68,1 68,1 68,7 Grue 54,3 57,4 57,7 Åsnes 53,2 58,9 57,1 Våler 58,6 62,7 65,4 Hele landet 59,0 61,2 64,2

15 Økonomi Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter

16 Hvordan vi vurderer alternativene Fokus på mulighetsrommet en ny kommunestruktur kan skape i regionen I tillegg vektlegger vi regjeringen målsettinger med reformen: Et viktig skille mellom direkte og indirekte effekter Eksempel på direkte effekt: Større sentraladministrasjon Eksempel på indirekte effekt: Bedre tjenesteproduksjon som resultat av økt kapasitet og kompetanse i organisasjonen «Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne» «Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling» «Styrket lokaldemokrati»

17 Alternativer for Sør-Odal

18 Stor-Glåmdal kommune Fakta Antall kommuner i dag: 7 Samlet befolkning per 2015: Beregnet befolkning per 2040: Antall barnehager: 45 Antall skoler: 29

19 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større fagmiljøer Tjenestestruktur som begrensning PPT, barnevern, jordmor og kommuneoverlege Merkantile tjenester Større rom for justering av tjenestenivå internt i kommunene Bredde i tilbudet Gevinster ved sammenslåing Fortsatt desentralisert tjenestestruktur Større avstander Harmonisering av tjenestenivået Mulig stordriftsulemper knyttet til samarbeid om utsatte grupper? Utfordringer med sentralisering Hver arbeidsplass teller Plassering av administrasjon Utfordringer

20 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gevinster ved sammenslåing Enklere å få på plass felles næringsstrategi og virkemiddelapparat Større muligheter for kommunal «utenrikspolitikk» Frigjøring av ressurser som kan brukes til nærings- og samfunnsutvikling Byregionprosjektet: Ny giv for samarbeidet Felles bo- og arbeidsmarked (med unntak av Våler) Utfordringer Svak nærings- og befolkningsutvikling over tid Dårlig score i nærings-nm, lav attraktivitet

21 Styrket lokaldemokrati? Gevinster ved sammenslåing Større kompetansemiljø mer robuste tjenester profesjonalisering Større muligheter for frikjøp av politikere Rammestyrte storkommuner kan bli mer autonome ift oppgaveløsning og tydeligere overfor sentrale myndigheter Utfordringer Større avstand mellom politikere og innbyggere Heltidspolitikere uten arbeidserfaring i det lokale arbeidslivet

22 Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Gevinster ved sammenslåing Større kapasitet i administrasjon Potensielt bedre stabilitet Tilført 90 millioner i engangsstøtte og reformstøtte Utfordringer Økt behov for investering knyttet til eldrebølgen Redusert antall personer i arbeidsfør alder sett opp mot antall eldre

23 Nordre Glåmdal, Indre Glåmdal og Odal Fakta: Nordre Glåmdal: Antall kommuner i dag: 2 Samlet befolkning per 2015: Beregnet befolkning per 2040: Antall barnehager: 12 Antall skoler: 8 Fakta: Odal: Antall kommuner i dag: 2 Samlet befolkning per 2015: Beregnet befolkning per 2040: Antall barnehager: 12 Antall skoler: 9 Fakta Indre Glåmdal: Antall kommuner i dag: 3 Samlet befolkning per 2015: Beregnet befolkning per 2040: Antall barnehager: 21 Antall skoler: 12

24 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større fagmiljøer Likere fordeling av barn i Nordre Glåmdal. Bredde i tilbudet Spredt barnehage- og skolestruktur i Odal Odal og Nord-Glåmdal for små til å kunne tilby et fullt spekter av tjenester innenfor eksempelvis PLO Høy andel uføre i alle tre kommunene Høye utgifter til barnevernstjenesten i alle tre kommunene Gevinster ved sammenslåing Utfordringer

25 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gevinster ved sammenslåing Enklere å få på plass felles næringsstrategi og virkemiddelapparat Større muligheter for kommunal «utenrikspolitikk» Frigjøring av ressurser som kan brukes til nærings- og samfunnsutvikling Byregionprosjektet: Ny giv for samarbeidet Utfordringer Svak nærings- og befolkningsutvikling over tid Fragmentert virkemiddelapparat: Fortsatt flere aktører i regionen Deler opp BA-regionen Få «utenrikspolitiske» effekter for Odal og Nordre Glåmdal: De små kommunene blir relativt mindre enn i dag

26 Styrket lokaldemokrati? Gevinster ved sammenslåing Større kompetansemiljø mer robuste tjenester profesjonalisering Større muligheter for frikjøp av politikere Rammestyrte storkommuner kan bli mer autonome ift oppgaveløsning og tydeligere overfor sentrale myndigheter Utfordringer Større avstand mellom politikere og innbyggerne Små kommuner kan måtte reforhandle IKS avtaler med nye, større enheter i flere av sammenslåingsscenarioer

27 Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Gevinster ved sammenslåing Større kapasitet i administrasjon i begge kommunene Indre Glåmdal vil være stor nok til å kunne skape stabilitet og robusthet Utfordringer Økt behov for investering knyttet til eldrebølgen for alle tre kommunene Redusert antall personer i arbeidsfør alder sett opp mot antall eldre kommunene Odal og Nordre-Glåmdal er små og vil kunne ha utfordringer knyttet til å opprettholde stabile resultater over tid

28 Solør og Sør-Glåmdal Fakta: Solør: Antall kommuner i dag: 3 Samlet befolkning per 2015: Beregnet befolkning per 2040: Antall barnehager: 17 Antall skoler: 9 Fakta Sør-Glåmdal Antall kommuner i dag: 5 Samlet befolkning per 2015: Beregnet befolkning per 2040: Antall barnehager: 33 Antall skoler: 21

29 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større fagmiljøer og mer kompetanse Bedre mulighet for å videreutvikle tjenestene Øke bredden av tilbud Lettere med rekrutering? Spredt barnehage- og skolestruktur Rekrutering av nye lærere Høy andel uføre Høye utgifter til barnevernstjenesten Distanse Gevinster ved sammenslåing Utfordringer

30 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gevinster ved sammenslåing Enklere å få på plass felles næringsstrategi og virkemiddelapparat Større muligheter for kommunal «utenrikspolitikk» Frigjøring av ressurser som kan brukes til nærings- og samfunnsutvikling Byregionprosjektet: Endret giv for samarbeidet Utfordringer Mindre effekter for Solør Fragmentert virkemiddelapparat: Mange aktører og svak koordinering Deler opp BA-regionen Felles næringsstrategi: Behov for regionalt samarbeid? Liten «utenrikspolitisk» effekt for Solør

31 Styrket lokaldemokrati? Gevinster ved sammenslåing Større kompetansemiljø mer robuste tjenester profesjonalisering Større muligheter for frikjøp av politikere Rammestyrte storkommuner kan bli mer autonome ift oppgaveløsning og tydeligere overfor sentrale myndigheter Utfordringer Større avstand mellom politikere og innbyggerne Større grad av frikjøp av politikere Små kommuner kan måtte reforhandle IKS avtaler med nye, større enheter i flere av sammenslåingsscenarioer

32 Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Gevinster ved sammenslåing Større kapasitet i administrasjon i begge kommunene Søndre- Glåmdal vil være stor nok til å kunne skape stabilitet og robusthet Utfordringer Økt behov for investering knyttet til eldrebølgen for alle tre kommunene Redusert antall personer i arbeidsfør alder sett opp mot antall eldre kommunene Solør kommune vil kunne ha utfordringer knyttet til å opprettholde stabile resultater over tid

33 Vår anbefaling og konklusjon På bakgrunn av analysene vurderer vi det dit hen at Stor-Glåmdal kommune er det alternativet som nærmest oppfyller regjeringens mål med reformen. En storkommune vil etter vår vurdering ha de beste forutsetningene for: Å levere gode tjenester gjennom større fagmiljøer, økt kapasitet og økonomisk handlefrihet Å kunne satse mer helhetlig på samfunnsog næringsutvikling for å skape bærekraftig vekst for fremtiden