GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur"

Transkript

1 GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur 26. januar 2016 BDO AS/ v Øistein Harsem Oppdraget ble gjennomført av BDO AS sammen med Oxford Research

2 Agenda Mandat Beslutningskriterier Analyse av scenarier 0-alternativet En Glåmdalkommune Tre kommuner i Glåmdalen To kommuner i Glåmdalen Oppsummering

3 Mandatet er å utrede syv ulike alternativer for kommunesammenslåing Prosjektets hovedformål er å gi svar på hvordan kommunene best kan ivareta de grunnleggende rollene som kommunene skal forvalte i fremtiden. Analyse av alternativene skal ta utgangspunkt i følgende temaer: Tjenesteproduksjon Myndighetsutøver Samfunns- og næringsutvikler Demokrati Økonomiske situasjonen Følgende alternativer skulle utredes: a) En Glåmdals-kommune med alle syv kommuner b) Kongsvinger, Grue, Eidskog, Sør-Odal og Nord-Odal c) Åsnes og Våler d) Kongsvinger, Grue og Eidskog e) Sør-Odal og Nord-Odal f) Solør kommune (Grue, Åsnes og Våler) g) 0-alternativet (dagens kommunestruktur

4 Tjenesteyting: - Barnehage Analyse av tjenesteproduksjon med formål om å avdekke: Ulikheter i prioritering Forklare ressursbruk Kvalitative utfordringer Sør Odal Noe høyere kostnadsnivå med som landet som skyldes: Spredt barnehagestruktur Ledig kapasitet Kommune Netto driftsutgifter til barnehagesektor en per innbygger 1-5 år Andel små barn Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn Andel ansatte i alt med barnehagelærerutdan ning Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Kongsvinger % 94 % 15 % 34 % 45 % Nord-Odal % 91 % 7 % 35 % 100 % Sør-Odal % 94 % 7 % 35 % 63 % Eidskog % 86 % 14 % 41 % 81 % Grue % 91 % 16 % 41 % 65 % Åsnes % 89 % 12 % 46 % 60 % Våler % 96 % 13 % 36 % 50 % Landet uten Oslo % 96 % 15 % 35 % 50 %

5 Tjenesteyting - Grunnskole Relativt store forskjeller mellom kommunene vedrørende utgifter per innbygger mellom 6-15 år. Kommune Netto driftsutgifter til grunnskole per innbygger 6-15 år Elever per kommunale skole Gjennomsnittlig gruppestørrelse årstrinn Andel elever i Andel lærere med grunnskolen som universitetsfår /høgskoleutdanning spesialundervisning og pedagogisk utdanning Sør-Odals høye utgifter skyldes: Spredt struktur Lavt antall elver per skole Kongsvinger ,5 5 % 85 % Nord-Odal ,0 7 % 89 % Sør-Odal ,2 6 % 87 % Eidskog ,9 9 % 76 % Grue ,1 10 % 97 % Åsnes ,9 7 % 82 % Våler ,8 13 % 90 % Landet uten Oslo ,6 8 % 87 %

6 Tjenesteyting - Pleie- og omsorg Regionen har en høy andel eldre Sør-Odal har lavere utgifter til pleie- og omsorg sammenlignet med gjennomsnittet for landet: Noe lav dekningsgrad i hjemmetjenestene Lav andel bruker med omfattende bistandsbehov Kommune Korrigerte brutto driftsutgifter pr kommunal institusjonsplass Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon bistandsbehov beboere institusjon Andel institusjonsbeboere som har omfattende av i Andel plasser for personer med demens i forhold til totalt antall institusjonsplasser Kongsvinger % 67 % 42 % Nord-Odal % 77 % 30 % Sør-Odal % 91 % 21 % Eidskog % 75 % 28 % Grue % 74 % 13 % Åsnes % 84 % 51 % Våler % 81 % 17 % Landet uten Oslo % 74 % 24 % Kommune Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester Mottakere av Mottakere hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over av hjemmetjenester, per 1000 innb år Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov av mottakere av hjemmetjenester i alt Kongsvinger % Nord-Odal % Sør-Odal % Eidskog % Grue % Åsnes % Våler % Landet uten Oslo %

7 Tjenesteyting - Barnevern Alle kommunene i regionen ligger over gjennomsnittet for landet. Også Sør-Odal har høyere utgifter enn de øvrige kommunene i regionen. Dette kan blant annet skyldes: Høy andel barn med tiltak Skårer høyt på noen delkriterier Kommune Netto driftsutgifter til barnevernstjenesten per innbygger 0-17 år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år, Andel utgifter til barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernet (252) Andel utgifter til barnevernstiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet (251) Andel utgifter til barnevernstjenes ten (244) Kongsvinger ,0 % 64 % 12 % 24 % Nord-Odal ,5 % 57 % 10 % 33 % Sør-Odal ,7 % 58 % 10 % 33 % Eidskog ,4 % 42 % 22 % 35 % Grue ,0 % 70 % 5 % 25 % Åsnes ,8 % 72 % 5 % 23 % Våler ,0 % 62 % 13 % 25 % Landet uten Oslo ,7 % 56 % 12 % 32 %

8 Tjenesteyting - Sosial Mange kommuner i regionen som har særskilte utfordringer knyttet til dette tjenesteområdet Kommune Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Flere av kommunene i regionen skårer høyt på delkriteriene «opphoping» og «andel uføre». Kommunene har store utfordringer knyttet til en høy andel bruker som mottar stønad Kongsvinger ,7 % 54 % Nord-Odal ,0 % 34 % Sør-Odal ,1 % 47 % Eidskog ,8 % 48 % Grue ,0 % 52 % Åsnes ,3 % 55 % Våler ,6 % 37 % Landet uten Oslo ,9 % 46 % Sør Odal har et utgiftsnivå og «aktivitetsnivå» som er tilsvarende gjennomsnittet med landet

9 Demografisk utvikling For regionen som helhet er det forventet en moderat befolkningsvekst. Fra 2015 til 2040 er regionen i følge middelalternativet til SSB forventet å vokse med om lag 9 %. Liten vekst i antall unge fra 1-15 år. Alle kommuner vil ha store utfordringer knyttet til den forventede eldrebølgen.

10 Myndighetsutøving Utfordringer knyttet til å være liten innenfor myndighetsutøving er fremhevet av kommunene (med unntak av Kongsvinger). Mindre kommuner i regionen er: Mer sårbare i perioder med stor saksmengde og ved eventuell sykdom Utfordringer knyttet til habilitet Utfordringer knyttet til å ivareta frister for saksbehandling (gjelder ikke Sør-Odal) Sliter med rekrutering innenfor tekniske tjenester

11 Samfunns- og næringsutvikling Sysselsetting Lav sysselsettingsandel i region Sør-Odal har den høyeste andelen sysselsatte og Kongsvinger den laveste. Fra 2000 til 2013 har der vært en nedgang på nesten 700 arbeidsplasser i privat sektor.

12 Samfunns- og næringsutvikling pendling Høy andel pendling i regionen med om lag 20 % av alle sysselsatte Største andelen pendling foregår inn til Kongsvinger. En stor andel pendler også til Oslo og Akershus men dette har gått ned siden 2006 Felles BA-region med unntak av Våler

13 Samfunns- og næringsutvikling Næringssammensetting De dominerende næringene i regionen er jordbruk, skogbruk og fiske. Nedgang i basisnæringene over tid som skyldes nedgang i industri Liten vekst i total omsetting I 2013 kom Glåmdal ut litt over middels når det gjelder nyetableringer og andel vekstforetak, men lav andel lønnsomme foretak og et forholdsvis lite næringsliv trekker ned.

14 Lokaldemokrati Et velfungerende lokaldemokrati i regionen: Valgdeltakelsen i flertallet av Glåmdalkommunene har vært høyere enn deltakelsen i landet for øvrig Stor aktivitet i frivillig sektor Høyest valgdeltagelse i Sør-Odal Utfordringer: Stadig økning av IKS i takt med økende omfang av kommunale oppgaver Frikjøp av politikere Kommune Kongsvinger 60,4 63,5 63,0 Nord-Odal 67,4 70,3 71,9 Sør-Odal 62,2 69,1 73,3 Eidskog 68,1 68,1 68,7 Grue 54,3 57,4 57,7 Åsnes 53,2 58,9 57,1 Våler 58,6 62,7 65,4 Hele landet 59,0 61,2 64,2

15 Økonomi Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter

16 Hvordan vi vurderer alternativene Fokus på mulighetsrommet en ny kommunestruktur kan skape i regionen I tillegg vektlegger vi regjeringen målsettinger med reformen: Et viktig skille mellom direkte og indirekte effekter Eksempel på direkte effekt: Større sentraladministrasjon Eksempel på indirekte effekt: Bedre tjenesteproduksjon som resultat av økt kapasitet og kompetanse i organisasjonen «Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne» «Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling» «Styrket lokaldemokrati»

17 Alternativer for Sør-Odal

18 Stor-Glåmdal kommune Fakta Antall kommuner i dag: 7 Samlet befolkning per 2015: Beregnet befolkning per 2040: Antall barnehager: 45 Antall skoler: 29

19 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større fagmiljøer Tjenestestruktur som begrensning PPT, barnevern, jordmor og kommuneoverlege Merkantile tjenester Større rom for justering av tjenestenivå internt i kommunene Bredde i tilbudet Gevinster ved sammenslåing Fortsatt desentralisert tjenestestruktur Større avstander Harmonisering av tjenestenivået Mulig stordriftsulemper knyttet til samarbeid om utsatte grupper? Utfordringer med sentralisering Hver arbeidsplass teller Plassering av administrasjon Utfordringer

20 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gevinster ved sammenslåing Enklere å få på plass felles næringsstrategi og virkemiddelapparat Større muligheter for kommunal «utenrikspolitikk» Frigjøring av ressurser som kan brukes til nærings- og samfunnsutvikling Byregionprosjektet: Ny giv for samarbeidet Felles bo- og arbeidsmarked (med unntak av Våler) Utfordringer Svak nærings- og befolkningsutvikling over tid Dårlig score i nærings-nm, lav attraktivitet

21 Styrket lokaldemokrati? Gevinster ved sammenslåing Større kompetansemiljø mer robuste tjenester profesjonalisering Større muligheter for frikjøp av politikere Rammestyrte storkommuner kan bli mer autonome ift oppgaveløsning og tydeligere overfor sentrale myndigheter Utfordringer Større avstand mellom politikere og innbyggere Heltidspolitikere uten arbeidserfaring i det lokale arbeidslivet

22 Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Gevinster ved sammenslåing Større kapasitet i administrasjon Potensielt bedre stabilitet Tilført 90 millioner i engangsstøtte og reformstøtte Utfordringer Økt behov for investering knyttet til eldrebølgen Redusert antall personer i arbeidsfør alder sett opp mot antall eldre

23 Nordre Glåmdal, Indre Glåmdal og Odal Fakta: Nordre Glåmdal: Antall kommuner i dag: 2 Samlet befolkning per 2015: Beregnet befolkning per 2040: Antall barnehager: 12 Antall skoler: 8 Fakta: Odal: Antall kommuner i dag: 2 Samlet befolkning per 2015: Beregnet befolkning per 2040: Antall barnehager: 12 Antall skoler: 9 Fakta Indre Glåmdal: Antall kommuner i dag: 3 Samlet befolkning per 2015: Beregnet befolkning per 2040: Antall barnehager: 21 Antall skoler: 12

24 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større fagmiljøer Likere fordeling av barn i Nordre Glåmdal. Bredde i tilbudet Spredt barnehage- og skolestruktur i Odal Odal og Nord-Glåmdal for små til å kunne tilby et fullt spekter av tjenester innenfor eksempelvis PLO Høy andel uføre i alle tre kommunene Høye utgifter til barnevernstjenesten i alle tre kommunene Gevinster ved sammenslåing Utfordringer

25 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gevinster ved sammenslåing Enklere å få på plass felles næringsstrategi og virkemiddelapparat Større muligheter for kommunal «utenrikspolitikk» Frigjøring av ressurser som kan brukes til nærings- og samfunnsutvikling Byregionprosjektet: Ny giv for samarbeidet Utfordringer Svak nærings- og befolkningsutvikling over tid Fragmentert virkemiddelapparat: Fortsatt flere aktører i regionen Deler opp BA-regionen Få «utenrikspolitiske» effekter for Odal og Nordre Glåmdal: De små kommunene blir relativt mindre enn i dag

26 Styrket lokaldemokrati? Gevinster ved sammenslåing Større kompetansemiljø mer robuste tjenester profesjonalisering Større muligheter for frikjøp av politikere Rammestyrte storkommuner kan bli mer autonome ift oppgaveløsning og tydeligere overfor sentrale myndigheter Utfordringer Større avstand mellom politikere og innbyggerne Små kommuner kan måtte reforhandle IKS avtaler med nye, større enheter i flere av sammenslåingsscenarioer

27 Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Gevinster ved sammenslåing Større kapasitet i administrasjon i begge kommunene Indre Glåmdal vil være stor nok til å kunne skape stabilitet og robusthet Utfordringer Økt behov for investering knyttet til eldrebølgen for alle tre kommunene Redusert antall personer i arbeidsfør alder sett opp mot antall eldre kommunene Odal og Nordre-Glåmdal er små og vil kunne ha utfordringer knyttet til å opprettholde stabile resultater over tid

28 Solør og Sør-Glåmdal Fakta: Solør: Antall kommuner i dag: 3 Samlet befolkning per 2015: Beregnet befolkning per 2040: Antall barnehager: 17 Antall skoler: 9 Fakta Sør-Glåmdal Antall kommuner i dag: 5 Samlet befolkning per 2015: Beregnet befolkning per 2040: Antall barnehager: 33 Antall skoler: 21

29 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større fagmiljøer og mer kompetanse Bedre mulighet for å videreutvikle tjenestene Øke bredden av tilbud Lettere med rekrutering? Spredt barnehage- og skolestruktur Rekrutering av nye lærere Høy andel uføre Høye utgifter til barnevernstjenesten Distanse Gevinster ved sammenslåing Utfordringer

30 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gevinster ved sammenslåing Enklere å få på plass felles næringsstrategi og virkemiddelapparat Større muligheter for kommunal «utenrikspolitikk» Frigjøring av ressurser som kan brukes til nærings- og samfunnsutvikling Byregionprosjektet: Endret giv for samarbeidet Utfordringer Mindre effekter for Solør Fragmentert virkemiddelapparat: Mange aktører og svak koordinering Deler opp BA-regionen Felles næringsstrategi: Behov for regionalt samarbeid? Liten «utenrikspolitisk» effekt for Solør

31 Styrket lokaldemokrati? Gevinster ved sammenslåing Større kompetansemiljø mer robuste tjenester profesjonalisering Større muligheter for frikjøp av politikere Rammestyrte storkommuner kan bli mer autonome ift oppgaveløsning og tydeligere overfor sentrale myndigheter Utfordringer Større avstand mellom politikere og innbyggerne Større grad av frikjøp av politikere Små kommuner kan måtte reforhandle IKS avtaler med nye, større enheter i flere av sammenslåingsscenarioer

32 Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Gevinster ved sammenslåing Større kapasitet i administrasjon i begge kommunene Søndre- Glåmdal vil være stor nok til å kunne skape stabilitet og robusthet Utfordringer Økt behov for investering knyttet til eldrebølgen for alle tre kommunene Redusert antall personer i arbeidsfør alder sett opp mot antall eldre kommunene Solør kommune vil kunne ha utfordringer knyttet til å opprettholde stabile resultater over tid

33 Vår anbefaling og konklusjon På bakgrunn av analysene vurderer vi det dit hen at Stor-Glåmdal kommune er det alternativet som nærmest oppfyller regjeringens mål med reformen. En storkommune vil etter vår vurdering ha de beste forutsetningene for: Å levere gode tjenester gjennom større fagmiljøer, økt kapasitet og økonomisk handlefrihet Å kunne satse mer helhetlig på samfunnsog næringsutvikling for å skape bærekraftig vekst for fremtiden

GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur. Kongsvinger 15. oktober 2015

GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur. Kongsvinger 15. oktober 2015 GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur Kongsvinger 15. oktober 2015 Agenda Mandat Beslutningskriterier Analyse av scenarier 0-alternativet En Glåmdalkommune Tre kommuner i Glåmdalen To kommuner

Detaljer

Utredning av kommunestruktur i Glåmdalsregionen. Oslo, 09.10.2015

Utredning av kommunestruktur i Glåmdalsregionen. Oslo, 09.10.2015 Utredning av kommunestruktur i Glåmdalsregionen Oslo, 09.10.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 2. SAMMENDRAG... 4 3. MANDAT OG METODE... 5 3.1. PROSJEKTETS MANDAT... 5 3.2. METODE... 5 4. BESLUTNINGSKRITERIER...

Detaljer

Utredning av kommunestruktur i Glåmdalsregionen. Oslo,

Utredning av kommunestruktur i Glåmdalsregionen. Oslo, Utredning av kommunestruktur i Glåmdalsregionen Oslo, 18.09. 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 2. SAMMENDRAG... 4 3. MANDAT OG METODE... 5 3.1. PROSJEKTETS MANDAT... 5 3.2. METODE... 5 4. BESLUTNINGSKRITERIER...

Detaljer

Salten regionråd Mulighetsstudier. Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015

Salten regionråd Mulighetsstudier. Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015 Salten regionråd Mulighetsstudier Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015 Denne presentasjonen er kun ment som støtte til fremleggelse av prosjektets arbeid, og er ikke ment som selvstendig dokument

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Grendemøter Nasjonal kommunereform Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 Felles kriterier lagt til grunn for utvelgelsen av styringsindikatorene: (Max 5 7 indikatorer innenfor hvert område) Enhetskostnad pr bruker ( dvs pr skoleelev, barnehagebarn,

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Hvilke reelle valg har vi?

Hvilke reelle valg har vi? Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte

Detaljer

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten Salten regionråd Mulighetsstudier for Salten Innhold Agenda: Om BDO Om kommunereformen Mandat Status Delutredning A BA-regioner i Salten Næringsstruktur Demografi Økonomiske nøkkeltall BDO Advisory Side

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

NyAnalyse as. Fakta om Norges kommuner

NyAnalyse as. Fakta om Norges kommuner NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Fakta om Norges kommuner Nøkkeltall for Elverum kommune Eldrebølgen slår inn i din kommune Slik virker finanskrisen lokalt Næringsliv, barnehager, skole og omsorg

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess. Ressursgruppa den

Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess. Ressursgruppa den Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess Ressursgruppa den 26.2. 2015. Vedtak i by- og kommunestyrer: XX kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger NØKKELTALLSANALYSE Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger Innhold Innledning... 2 Gamvik / Lebesby... 3 Befolkning og demografi... 3 Tjenesteproduksjon... 4 Sysselsetting...

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING

KOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING KOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING Kunnskapsinnhenting om kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Namsskogan, Røyrvik, Høylandet, Lierne, Grong, Flatanger og Osen som grunnlag for beslutninger

Detaljer

Kommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Barnevernlederforum 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.» H, Frp, V, KrF Begrunnelse:

Detaljer

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune»

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» 1 Oppsummering poeng I tabellen under har vi oppsummert poengsummene «Meldal som egen kommune» har fått på hver av deltemaene. Vurderingene er best knyttet til

Detaljer

Kommunereformen konkrete innspill. Signe Pape, KS regiondirektør Akershus og Østfold

Kommunereformen konkrete innspill. Signe Pape, KS regiondirektør Akershus og Østfold Kommunereformen konkrete innspill Signe Pape, KS regiondirektør Akershus og Østfold KS sin arbeidsdeling ift kommunereform KS regionalt Prosesstilretteleggere i samarbeid med fylkesmennene Medlemsarenaer

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Faktagrunnlag Kommunereformutredning i Øst-Finnmark. Oslo,

Faktagrunnlag Kommunereformutredning i Øst-Finnmark. Oslo, Faktagrunnlag Kommunereformutredning i Øst-Finnmark Oslo, 31.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 2. MANDAT OG METODE... 4 2.1. PROSJEKTETS MANDAT... 4 2.2. METODE... 4 3. TJENESTEYTING DAGENS

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunereformen i Andøy

Kommunereformen i Andøy Kommunereformen i Andøy Folkemøte Andenes 8. juni kl. 18.00 20.30 i idrettshallen Folkemøte Dverberg 9. juni kl. 18.00 20.30 i Dverberg samfunnshus 1. Hvorfor kommunereform? Stortinget ga i forbindelse

Detaljer

Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø.

Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø. Advisory 1 Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø. Seksjon 6 Konklusjon og anbefalinger 2 Innhold 1 Bakgrunn for utredningen 1 2 Gode og likeverdige tjenester

Detaljer

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform 4 mål 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

Velkommen. til seminar. 1. mars 2016

Velkommen. til seminar.  1. mars 2016 Velkommen til seminar http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 1. mars 2016 Målsetting Bredere innsikt i kommunereformen og de alternativene vi inngår i: For det videre arbeidet med prosessen

Detaljer

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet

Detaljer

Ny kommunestruktur i Mosseregionen

Ny kommunestruktur i Mosseregionen Gullsporen fra Rygge gir Mosseregionen historisk dimensjon og inspirasjon til videre utvikling Ny kommunestruktur i Mosseregionen Status i prosessen Fylkesmannens kommunekonferanse 20. november 2015 Utredningsutvalget

Detaljer

Sammenslåing av kommunene Selbu og Tydal

Sammenslåing av kommunene Selbu og Tydal Selbu kommunes utredning i forbindelse med Kommunereformen: Sammenslåing av kommunene Selbu og Tydal ephorte sak nr. 2014/78 117 1 Innhold 1. Innledning og bakgrunn... 3 2. Demografi... 3 3. Økonomiske

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

Hva er «robuste» kommuner? I følge kommunal- og moderniseringsministeren er det:

Hva er «robuste» kommuner? I følge kommunal- og moderniseringsministeren er det: Glåmdal regionråd ga ved behandling av sak 31/13 «Prosjekt kommunestruktur Samarbeidsprosjekt» i møte 17. oktober 2013 rådmannsutvalget i oppdrag å utarbeide en sak angående framtidig kommunestruktur for

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015 FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen

Detaljer

Attraktiv hovedstad i Nord

Attraktiv hovedstad i Nord Attraktiv hovedstad i Nord 50.200 innbyggere 3.800 ansatte Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen Politisk styring Bodø kommune 25 skoler 20 kommunale barnehager + 40 private 7 sykehjem/institusjoner 6

Detaljer

Kommunereformen. v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal

Kommunereformen. v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal Kommunereformen v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal Målsetting med kommunereformen Gode og likeverdige tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste

Detaljer

Kommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad

Kommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad Kommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at det er brei semje

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN. Presentasjon for formannskapet Rådmann Siri Hovde. Kilde: distriktssenteret.no

KOMMUNEREFORMEN. Presentasjon for formannskapet Rådmann Siri Hovde. Kilde: distriktssenteret.no KOMMUNEREFORMEN Presentasjon for formannskapet 13.10.2014 Rådmann Siri Hovde Kilde: distriktssenteret.no «Målene for reformen er gode og likeverdig tjenester til innbyggerne, en helhetlig og samordnet

Detaljer

Kommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen

Kommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen Kommunereformen Ordfører Marianne Grimstad Hansen Agenda Status kommunereformen I Sørum Hva er viktig for lag og foreninger? Oppfølging og etterarbeid etter møtet Oppdraget 1.Sørum kommune utreder følgende

Detaljer

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,

Detaljer

Utredning av kommunestruktur Salten regionråd

Utredning av kommunestruktur Salten regionråd Utredning av kommunestruktur Salten regionråd Oslo, 16. september 2015 Utredningsnotat A - Faktagrunnlag 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. INNLEDNING...3 2. SAMMENDRAG...4 3. MANDAT, AVGRENSNING OG METODE...6

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Kommunereform. Utredning for alternativet Holtålen, Os og Røros. Felles tjenester lokal identitet?

Kommunereform. Utredning for alternativet Holtålen, Os og Røros. Felles tjenester lokal identitet? Kommunereform Utredning for alternativet Holtålen, Os og Røros (Kort versjon) Felles tjenester lokal identitet? 1 Hva er kommunenes framtidige utfordringer? Demografisk utvikling: Både regionalt og lokalt

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst?

Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst? Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst? Styrke regionenes vekstkraft Lokalt forankrete strategier og tiltak -- Tiltak skal være basert på helhetlig samfunnsanalyse Programmet er initiert av

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. En orientering fra en slik saken er pr dags dato. Orienteringa legges ut på heimesida til Vefsn kommune I tillegg til denne informasjonen

Detaljer

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bakgrunnen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

OSTERØY KOMMUNE. Kommunereform kva vert verknadane for Osterøy kommune

OSTERØY KOMMUNE. Kommunereform kva vert verknadane for Osterøy kommune OSTERØY KOMMUNE Kommunereform kva vert verknadane for Osterøy kommune Kva? Kvifor? Korleis? KVA-Reform som legg til rette for at fleire kommunar slår seg saman KVIFOR betre rusta til å ivareta dagens og

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer