GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur. Kongsvinger 15. oktober 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur. Kongsvinger 15. oktober 2015"

Transkript

1 GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur Kongsvinger 15. oktober 2015

2 Agenda Mandat Beslutningskriterier Analyse av scenarier 0-alternativet En Glåmdalkommune Tre kommuner i Glåmdalen To kommuner i Glåmdalen Oppsummering

3 Mandatet er å utrede syv ulike alternativer for kommunesammenslåing Prosjektets hovedformål er å gi svar på hvordan kommunene best kan ivareta de grunnleggende rollene som kommunene skal forvalte i fremtiden. Analyse av alternativene skal ta utgangspunkt i følgende temaer: Tjenesteproduksjon Myndighetsutøver Samfunns- og næringsutvikler Demokrati Økonomiske situasjonen Følgende alternativer skulle utredes: a) En Glåmdals-kommune med alle syv kommuner b) Kongsvinger, Grue, Eidskog, Sør-Odal og Nord-Odal c) Åsnes og Våler d) Kongsvinger, Grue og Eidskog e) Sør-Odal og Nord-Odal f) Solør kommune (Grue, Åsnes og Våler) g) 0-alternativet (dagens kommunestruktur

4 Iverksettelse av endringer i kommunestruktur Base-Camp III Kommunale vedtak om sammenslåing Base-Camp II x Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robust kommuner Styrket lokaldemokrati og flere oppgaver. Stolte medarbeidere Godt omdømme Base-Camp I 2014

5 Tjenesteyting: - Barnehage Relativt små forskjeller mellom kommunene med unntak av Grue kommune Kommune Netto driftsutgifter til barnehagesektor en per innbygger 1-5 år Andel små barn Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn Andel ansatte i alt med barnehagelærerutdan ning Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Høye utgifter i Grue skyldes: Mange barnehager med få barn Høy andel små barn Høy andel med barn med ekstra ressurser Kongsvinger % 94 % 15 % 34 % 45 % Nord-Odal % 91 % 7 % 35 % 100 % Sør-Odal % 94 % 7 % 35 % 63 % Eidskog % 86 % 14 % 41 % 81 % Grue % 91 % 16 % 41 % 65 % Åsnes % 89 % 12 % 46 % 60 % Våler % 96 % 13 % 36 % 50 % Landet uten Oslo % 96 % 15 % 35 % 50 % Nord-Odal er den eneste kommunen i regionen som ikke har innslag av private barnehager

6 Tjenesteyting - Grunnskole Relativt store forskjeller mellom kommunene vedrørende utgifter per innbygger mellom 6-15 år. Kommune Netto driftsutgifter til grunnskole per innbygger 6-15 år Elever per kommunale skole Gjennomsnittlig gruppestørrelse årstrinn Andel elever i Andel lærere med grunnskolen som universitetsfår /høgskoleutdanning spesialundervisning og pedagogisk utdanning Kongsvinger kommune er den eneste som ligger under gjennomsnittet for landet Vålers høye utgifter skyldes: Laveste andelen elver per skole Minste gjennomsnittlige gruppestørrelsen Høy andel elever med spesialundervisning Kongsvinger ,5 5 % 85 % Nord-Odal ,0 7 % 89 % Sør-Odal ,2 6 % 87 % Eidskog ,9 9 % 76 % Grue ,1 10 % 97 % Åsnes ,9 7 % 82 % Våler ,8 13 % 90 % Landet uten Oslo ,6 8 % 87 %

7 Tjenesteyting - Pleie- og omsorg Nord-Odal, Eidskog og Åsnes har høyere utgifter sammenlignet med gjennomsnittet for landet innenfor institusjonstjenester. Dette skyldes: God tilgang på institusjonsplasser Høy bemanningsfaktor Høy andel eldre Grue kommune er det neste kommunen som ligger over landsgjennomsnittet i forhold til hjemmebaserte tjenester. Dette kan skyldes som følger: Høy andel eldre Omsorgsboliger med høy bemanning Uhensiktsmessig struktur Kommune Korrigerte brutto driftsutgifter pr kommunal institusjonsplass Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon bistandsbehov beboere institusjon Andel institusjonsbeboere som har omfattende av i Andel plasser for personer med demens i forhold til totalt antall institusjonsplasser Kongsvinger % 67 % 42 % Nord-Odal % 77 % 30 % Sør-Odal % 91 % 21 % Eidskog % 75 % 28 % Grue % 74 % 13 % Åsnes % 84 % 51 % Våler % 81 % 17 % Landet uten Oslo % 74 % 24 % Kommune Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester Mottakere av Mottakere hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over av hjemmetjenester, per 1000 innb år Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov av mottakere av hjemmetjenester i alt Kongsvinger % Nord-Odal % Sør-Odal % Eidskog % Grue % Åsnes % Våler % Landet uten Oslo %

8 Tjenesteyting - Barnevern Alle kommunene i regionen ligger over gjennomsnittet for landet. Grue, Åsnes og Våler vesentlig høyere utgifter enn de øvrige kommunene i regionen. Dette kan blant annet skyldes: Høy andel av eksterne tiltak, spesielt knyttet til barn i fosterhjem Fortsatt usikkerhet knyttet til andre årsaker som kan forklare de høye utgiftene. Kommune Netto driftsutgifter til barnevernstjenesten per innbygger 0-17 år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år, Andel utgifter til barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernet (252) Andel utgifter til barnevernstiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet (251) Andel utgifter ti barnevernstjenes ten (244) Kongsvinger ,0 % 64 % 12 % 24 % Nord-Odal ,5 % 57 % 10 % 33 % Sør-Odal ,7 % 58 % 10 % 33 % Eidskog ,4 % 42 % 22 % 35 % Grue ,0 % 70 % 5 % 25 % Åsnes ,8 % 72 % 5 % 23 % Våler ,0 % 62 % 13 % 25 % Landet uten Oslo ,7 % 56 % 12 % 32 %

9 Tjenesteyting - Sosial Mange kommuner i regionen som har særskilte utfordringer knyttet til dette tjenesteområdet Flere av kommunene i regionen skårer høyt på delkriteriene «opphoping» og «andel uføre». Kommunene har store utfordringer knyttet til en høy andel bruker som mottar stønad Kommune Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Kongsvinger ,7 % 54 % Nord-Odal ,0 % 34 % Sør-Odal ,1 % 47 % Eidskog ,8 % 48 % Grue ,0 % 52 % Åsnes ,3 % 55 % Våler ,6 % 37 % Landet uten Oslo ,9 % 46 % Eidskog har den høyeste andelen brukere som mottar sosialhjelp i regionen. Dette kan skyldes: Høy andel uføre, skilte og fattige

10 Demografisk utvikling For regionen som helhet er det forventet en moderat befolkningsvekst. Fra 2015 til 2040 er regionen i følge middelalternativet til SSB forventet å vokse med om lag 9 %. Liten vekst i antall unge fra 1-15 år. Alle kommuner vil ha store utfordringer knyttet til den forventede eldrebølgen.

11 Myndighetsutøving Utfordringer knyttet til å være liten innenfor myndighetsutøving er fremhevet av kommunene (med unntak av Kongsvinger). Mindre kommuner i regionen er: Mer sårbare i perioder med stor saksmengde og ved eventuell sykdom Utfordringer knyttet til habilitet Utfordringer knyttet til å ivareta frister for saksbehandling Sliter med rekrutering innenfor tekniske tjenester

12 Samfunns- og næringsutvikling Sysselsetting Lav sysselsettingsandel i region Sør-Odal har den høyeste andelen sysselsatte og Kongsvinger den laveste. Fra 2000 til 2013 har der vært en nedgang på nesten 700 arbeidsplasser i privat sektor.

13 Samfunns- og næringsutvikling pendling Høy andel pendling i regionen med om lag 20 % av alle sysselsatte Største andelen pendling foregår inn til Kongsvinger. En stor andel pendler også til Oslo og Akershus men dette har gått ned siden 2006 Felles BA-region med unntak av Våler

14 Samfunns- og næringsutvikling Næringssammensetting De dominerende næringene i regionen er jordbruk, skogbruk og fiske. Nedgang i basisnæringene over tid som skyldes nedgang i industri Liten vekst i total omsetting I 2013 kom Glåmdal ut litt over middels når det gjelder nyetableringer og andel vekstforetak, men lav andel lønnsomme foretak og et forholdsvis lite næringsliv trekker ned.

15 Økonomi Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter

16 Netto finansutgifter og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter

17 Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene

18 Hvordan vi vurderer alternativene Fokus på mulighetsrommet en ny kommunestruktur kan skape i regionen I tillegg vektlegger vi regjeringen målsettinger med reformen: Et viktig skille mellom direkte og indirekte effekter Eksempel på direkte effekt: Større sentraladministrasjon Eksempel på indirekte effekt: Bedre tjenesteproduksjon som resultat av økt kapasitet og kompetanse i organisasjonen «Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne» «Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling» «Styrket lokaldemokrati»

19 Stor-Glåmdal kommune Fakta Antall kommuner i dag: 7 Samlet befolkning per 2015: Beregnet befolkning per 2040: Antall barnehager: 45 Antall skoler: 29

20 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større fagmiljøer Tjenestestruktur som begrensning PPT, barnevern, jordmor og kommuneoverlege Merkantile tjenester Større rom for justering av tjenestenivå internt i kommunene Bredde i tilbudet Gevinster ved sammenslåing Fortsatt desentralisert tjenestestruktur Større avstander Harmonisering av tjenestenivået Mulig stordriftsulemper knyttet til samarbeid om utsatte grupper? Utfordringer med sentralisering Hver arbeidsplass teller Plassering av administrasjon Utfordringer

21 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gevinster ved sammenslåing Enklere å få på plass felles næringsstrategi og virkemiddelapparat Større muligheter for kommunal «utenrikspolitikk» Frigjøring av ressurser som kan brukes til nærings- og samfunnsutvikling Byregionprosjektet: Ny giv for samarbeidet Felles bo- og arbeidsmarked (med unntak av Våler) Utfordringer Svak nærings- og befolkningsutvikling over tid Dårlig score i nærings-nm, lav attraktivitet

22 Styrket lokaldemokrati? Gevinster ved sammenslåing Større kompetansemiljø mer robuste tjenester profesjonalisering Større muligheter for frikjøp av politikere Rammestyrte storkommuner kan bli mer autonome ift oppgaveløsning og tydeligere overfor sentrale myndigheter Utfordringer Større avstand mellom politikere og innbyggere Heltidspolitikere uten arbeidserfaring i det lokale arbeidslivet

23 Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Gevinster ved sammenslåing Større kapasitet i administrasjon Potensielt bedre stabilitet Tilført 90 millioner i engangsstøtte og reformstøtte Utfordringer Økt behov for investering knyttet til eldrebølgen Redusert antall personer i arbeidsfør alder sett opp mot antall eldre

24 Nordre Glåmdal, Indre Glåmdal og Odal Fakta: Nordre Glåmdal: Antall kommuner i dag: 2 Samlet befolkning per 2015: Beregnet befolkning per 2040: Antall barnehager: 12 Antall skoler: 8 Fakta: Odal: Antall kommuner i dag: 2 Samlet befolkning per 2015: Beregnet befolkning per 2040: Antall barnehager: 12 Antall skoler: 9 Fakta Indre Glåmdal: Antall kommuner i dag: 3 Samlet befolkning per 2015: Beregnet befolkning per 2040: Antall barnehager: 21 Antall skoler: 12

25 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større fagmiljøer Likere fordeling av barn i Nordre Glåmdal. Bredde i tilbudet Spredt barnehage- og skolestruktur i Odal Odal og Nord-Glåmdal for små til å kunne tilby et fullt spekter av tjenester innenfor eksempelvis PLO Høy andel uføre i alle tre kommunene Høye utgifter til barnevernstjenesten i alle tre kommunene Gevinster ved sammenslåing Utfordringer

26 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gevinster ved sammenslåing Enklere å få på plass felles næringsstrategi og virkemiddelapparat Større muligheter for kommunal «utenrikspolitikk» Frigjøring av ressurser som kan brukes til nærings- og samfunnsutvikling Byregionprosjektet: Ny giv for samarbeidet Utfordringer Svak nærings- og befolkningsutvikling over tid Fragmentert virkemiddelapparat: Fortsatt flere aktører i regionen Deler opp BA-regionen Få «utenrikspolitiske» effekter for Odal og Nordre Glåmdal: De små kommunene blir relativt mindre enn i dag

27 Styrket lokaldemokrati? Gevinster ved sammenslåing Større kompetansemiljø mer robuste tjenester profesjonalisering Større muligheter for frikjøp av politikere Rammestyrte storkommuner kan bli mer autonome ift oppgaveløsning og tydeligere overfor sentrale myndigheter Utfordringer Større avstand mellom politikere og innbyggerne Små kommuner kan måtte reforhandle IKS avtaler med nye, større enheter i flere av sammenslåingsscenarioer

28 Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Gevinster ved sammenslåing Større kapasitet i administrasjon i begge kommunene Indre Glåmdal vil være stor nok til å kunne skape stabilitet og robusthet Utfordringer Økt behov for investering knyttet til eldrebølgen for alle tre kommunene Redusert antall personer i arbeidsfør alder sett opp mot antall eldre kommunene Odal og Nordre-Glåmdal er små og vil kunne ha utfordringer knyttet til å opprettholde stabile resultater over tid

29 Solør og Sør-Glåmdal Fakta: Solør: Antall kommuner i dag: 3 Samlet befolkning per 2015: Beregnet befolkning per 2040: Antall barnehager: 17 Antall skoler: 9 Fakta Sør-Glåmdal Antall kommuner i dag: 5 Samlet befolkning per 2015: Beregnet befolkning per 2040: Antall barnehager: 33 Antall skoler: 21

30 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større fagmiljøer og mer kompetanse Bedre mulighet for å videreutvikle tjenestene Øke bredden av tilbud Lettere med rekrutering? Spredt barnehage- og skolestruktur Rekrutering av nye lærere Høy andel uføre Høye utgifter til barnevernstjenesten Distanse Gevinster ved sammenslåing Utfordringer

31 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gevinster ved sammenslåing Enklere å få på plass felles næringsstrategi og virkemiddelapparat Større muligheter for kommunal «utenrikspolitikk» Frigjøring av ressurser som kan brukes til nærings- og samfunnsutvikling Byregionprosjektet: Endret giv for samarbeidet Utfordringer Mindre effekter for Solør Fragmentert virkemiddelapparat: Mange aktører og svak koordinering Deler opp BA-regionen Felles næringsstrategi: Behov for regionalt samarbeid? Liten «utenrikspolitisk» effekt for Solør

32 Styrket lokaldemokrati? Gevinster ved sammenslåing Større kompetansemiljø mer robuste tjenester profesjonalisering Større muligheter for frikjøp av politikere Rammestyrte storkommuner kan bli mer autonome ift oppgaveløsning og tydeligere overfor sentrale myndigheter Utfordringer Større avstand mellom politikere og innbyggerne Større grad av frikjøp av politikere Små kommuner kan måtte reforhandle IKS avtaler med nye, større enheter i flere av sammenslåingsscenarioer

33 Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Gevinster ved sammenslåing Større kapasitet i administrasjon i begge kommunene Indre Glåmdal vil være stor nok til å kunne skape stabilitet og robusthet Utfordringer Økt behov for investering knyttet til eldrebølgen for alle tre kommunene Redusert antall personer i arbeidsfør alder sett opp mot antall eldre kommunene Odal og Nordre-Glåmdal er små og vil kunne ha utfordringer knyttet til å opprettholde stabile resultater over tid

34 Vår anbefaling og konklusjon På bakgrunn av analysene vurderer vi det dit hen at Stor-Glåmdal kommune er det alternativet som nærmest oppfyller regjeringens mål med reformen. En storkommune vil etter vår vurdering ha de beste forutsetningene for: Å levere gode tjenester gjennom større fagmiljøer, økt kapasitet og økonomisk handlefrihet Å kunne satse mer helhetlig på samfunnsog næringsutvikling for å skape bærekraftig vekst for fremtiden

GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur

GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur 26. januar 2016 BDO AS/ v Øistein Harsem Oppdraget ble gjennomført av BDO AS sammen med Oxford Research Agenda Mandat Beslutningskriterier Analyse av scenarier

Detaljer

Utredning av kommunestruktur i Glåmdalsregionen. Oslo, 09.10.2015

Utredning av kommunestruktur i Glåmdalsregionen. Oslo, 09.10.2015 Utredning av kommunestruktur i Glåmdalsregionen Oslo, 09.10.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 2. SAMMENDRAG... 4 3. MANDAT OG METODE... 5 3.1. PROSJEKTETS MANDAT... 5 3.2. METODE... 5 4. BESLUTNINGSKRITERIER...

Detaljer

Utredning av kommunestruktur i Glåmdalsregionen. Oslo,

Utredning av kommunestruktur i Glåmdalsregionen. Oslo, Utredning av kommunestruktur i Glåmdalsregionen Oslo, 18.09. 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 2. SAMMENDRAG... 4 3. MANDAT OG METODE... 5 3.1. PROSJEKTETS MANDAT... 5 3.2. METODE... 5 4. BESLUTNINGSKRITERIER...

Detaljer

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten Salten regionråd Mulighetsstudier for Salten Innhold Agenda: Om BDO Om kommunereformen Mandat Status Delutredning A BA-regioner i Salten Næringsstruktur Demografi Økonomiske nøkkeltall BDO Advisory Side

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

NyAnalyse as. Fakta om Norges kommuner

NyAnalyse as. Fakta om Norges kommuner NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Fakta om Norges kommuner Nøkkeltall for Elverum kommune Eldrebølgen slår inn i din kommune Slik virker finanskrisen lokalt Næringsliv, barnehager, skole og omsorg

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø.

Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø. Advisory 1 Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø. Seksjon 6 Konklusjon og anbefalinger 2 Innhold 1 Bakgrunn for utredningen 1 2 Gode og likeverdige tjenester

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Faktagrunnlag Kommunereformutredning i Øst-Finnmark. Oslo,

Faktagrunnlag Kommunereformutredning i Øst-Finnmark. Oslo, Faktagrunnlag Kommunereformutredning i Øst-Finnmark Oslo, 31.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 2. MANDAT OG METODE... 4 2.1. PROSJEKTETS MANDAT... 4 2.2. METODE... 4 3. TJENESTEYTING DAGENS

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Sammenslåing av kommunene Selbu og Tydal

Sammenslåing av kommunene Selbu og Tydal Selbu kommunes utredning i forbindelse med Kommunereformen: Sammenslåing av kommunene Selbu og Tydal ephorte sak nr. 2014/78 117 1 Innhold 1. Innledning og bakgrunn... 3 2. Demografi... 3 3. Økonomiske

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

Velkommen. til seminar. 1. mars 2016

Velkommen. til seminar.  1. mars 2016 Velkommen til seminar http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 1. mars 2016 Målsetting Bredere innsikt i kommunereformen og de alternativene vi inngår i: For det videre arbeidet med prosessen

Detaljer

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015 FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Utredning av kommunestruktur. Oslo,

Utredning av kommunestruktur. Oslo, Utredning av kommunestruktur i Sør-Østerdal Oslo, 01.03.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 2. Sammendrag... 4 3. Mandat og metode... 5 3.1. Prosjektets mandat og metode... 5 3.2. Metode... 5 4.

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform 4 mål 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. En orientering fra en slik saken er pr dags dato. Orienteringa legges ut på heimesida til Vefsn kommune I tillegg til denne informasjonen

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå

Detaljer

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Aure som egen kommune. «Null-alternativet» Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati

Detaljer

Kommunereformen i Sunndal folkemøter desember 2015

Kommunereformen i Sunndal folkemøter desember 2015 Kommunereformen i Sunndal folkemøter desember 2015 Dagsorden 1. Velkommen v/ordfører Ståle Refstie 2. Informasjon om arbeidet med reformen og innhold i gjennomførte utredninger v/ass. rådmann Harriet Berntsen

Detaljer

Utredning av kommunestruktur Salten regionråd

Utredning av kommunestruktur Salten regionråd Utredning av kommunestruktur Salten regionråd Oslo, 16. september 2015 Utredningsnotat A - Faktagrunnlag 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. INNLEDNING...3 2. SAMMENDRAG...4 3. MANDAT, AVGRENSNING OG METODE...6

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent To hovedutfordringer i kommunene Kommunenes evne til utvikling og nyskaping Kommunenes tilgang på og forvaltning

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder:

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder: Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg Fakta om Rakkestad + Sarpsborg Kilder: Strategisk analyse av Rakkestad. Kommunereformen 2015-2017. Kommunereformen 2014-2016. Hovedfase 1 i Sarpsborg

Detaljer

Faglige perspektiver på kommunereformen

Faglige perspektiver på kommunereformen Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 SIDE 2 BYGGING AV NY KOMMUNE BESTÅENDE AV AUDNEDAL, HÆGEBOSTAD

Detaljer

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)

Detaljer

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Volda kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunereform på Nordmøre

Kommunereform på Nordmøre Kommunereform på Nordmøre Roland Mauseth Prosessleder Kommunereform Nordmøre 1 Målene i kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse

Detaljer

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt

Detaljer

Kommunereformen i Sunndal Sunndal Kjemiske Fagforening 15. april 2016 Harriet Berntsen, ass. rådmann

Kommunereformen i Sunndal Sunndal Kjemiske Fagforening 15. april 2016 Harriet Berntsen, ass. rådmann Kommunereformen i Sunndal Sunndal Kjemiske Fagforening 15. april 2016 Harriet Berntsen, ass. rådmann - norske kommuner og reformen - intensjonsavtalen - noen fakta om Sunndal og Nesset 1 Kommunens 4 oppgaver

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth 1 Agenda Gjennomgang av oppdraget: Oppdragsforståelse Gjennomføring Metode Bidrag fra kommunene

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Kommunereform i Valdres. Beskrivelse av na situasjon.

Kommunereform i Valdres. Beskrivelse av na situasjon. Plan- og ressursgruppa 16.01.2015 Kommunereform i Valdres. Beskrivelse av na situasjon. Delrapport 1 fra Plan- og ressursgruppa: Skole Barnehager Institusjonstjenester (sykehjem) Utdrag: skole og barnehage,

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Orientering v/rådmann Knut Haugestad Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift

Detaljer

Gruppeoppgave 5 dag 2

Gruppeoppgave 5 dag 2 Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Presentasjon på felles kommunestyremøte 12.6.2013 Bent Aslak Brandtzæg 1 Formål med utredningen Kartlegging av Status og utfordringer i kommunene

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke

Kommunereformen. Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke Kommunereformen Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke AGENDA 1. Fylkesmannens mandat 2 Målene med reformen 3 Prosessen 4 Vurderingene kriterier 5 Status vedtak

Detaljer

Fakta om Norges fylker

Fakta om Norges fylker Fakta om Norges fylker Vest Agder fylke Befolkning og eldrebølgen Næringsliv og arbeidsmarked Videregående skole og samferdsel Fylkeskommunens økonomi Byråkratibarometeret for Vest Agder kommuner NyAnalyse

Detaljer