Under Dusken. Overvåket 19. Nyhet: Vil flytte Dragvoll Kultur: Radioteateret. studentavisa i Trondheim

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Under Dusken. Overvåket 19. Nyhet: Vil flytte Dragvoll Kultur: Radioteateret. studentavisa i Trondheim"

Transkript

1 Under Dusken studentavisa i Trondheim 01/2002 Overvåket 19 S. Nyhet: Vil flytte Dragvoll Kultur: Radioteateret

2 LEDER INNHOLD 01/2002 Under Dusken studentavisen i Trondheim siden 1914 ansvarlig redaktør: Morten Bertelsen NYHETER ansvarlig redaktør Morten Bertelsen Kom ut, kom frem! Det er med universitet som med kirkegårder. Skal en forandre på noe, kan man ikke regne med å få hjelp fra de som allerede er der. NTNU er intet unntak. Like før jul tikket en pressemelding inn til Under Dusken. Den påtroppende studenttingslederen, Christian Fjellstad, overbrakte sine hjerteligste gratulasjoner til H.K.H. Prinsesse Märtha Louise og belletrist Ari Behn i anledning deres forlovelse. Siden har vi ikke hørt stort fra Fjellstad. Og synd er det, siden et av de viktigste slagene i NTNUs korte historie utkjempes nettopp i disse dager. Bør Dragvoll-fagene flyttes til Øya, og det nye sykehuset bygges på Dragvoll? Ja, mener Under Dusken. Og det har vi skrevet på lederplass i snart halvannet år. Hvorfor? Jo, fordi det teknisk sett er enklere å bygge nytt sykehus på Dragvoll. Det vil ta like lang tid. Prisen vil bli omtrent den samme. Og ikke minst fordi det åpner for et utvidet campusområde i aksen Kalvskinnet-Øya-Gløshaugen som favner om humanister og samfunnsvitere så vel som teknologer og arkeologer. Dessuten kan en flytting løse store deler av Trondheims sørgelige boligsituasjon for studenter. På Øya er det plass til cirka kvadratmeter studentboliger - og da er ikke høyblokka medregnet. Derfor sier vi oss enige med avtroppende rektor Emil Spjøtvoll, som i sitt avskjedsintervju med Adresseavisen sier at universitetet på kort sikt var best tjent med at St. Olavs hospital blir liggende på Øya, men at NTNU i det lange løp er best tjent med at Dragvoll-fagene flytter nærmere Gløshaugen. Skjønt ikke alle deler Spjøtvolls syn. Siden mai i fjor har Adresseavisen skrevet 367 artikler om RiT 2000-saken. Leserbrevsidene deres fylles daglig av engasjerte brev om den mulige flyttingen. Den debatteres i radio og lokal-tv. Selv Dagens Næringsliv vier samrøret mellom Adresseavisens redaktør og trønderbenken på Stortinget hele fem sider i en lørdagsutgave. Derfor er det underlig at så få av debattantene kommer fra studentpolitikernes rekker. Underlig også å ikke se noen kampanje for eller imot flytting. Underlig også at ikke studentperspektivet preger debatten i større grad. Det er tross alt 48 prosent av NTNUs studenter det dreier seg om. Saken handler om langt mer enn bygging av et nytt sykehus. Den handler om makt, mennesker og medier - og fremtiden for noen tusen studenter. Er det da for mye forlangt av våre av- og påtroppende studentpolitikere at de skal delta i denne debatten? Nye koster Dette er første nummer av Under Dusken med ny redaksjonsledelse. I likhet med den avtroppende redaktørtroikaen er også vi valgt på et maktkritisk, men partipolitisk uavhengig grunnlag. Vi skal etterstrebe en grundig, kritisk og troverdig journalistikk som taler studentens sak - samt finne plass til korte og underholdende tekster. Videre ønsker vi å gripe fatt i tegn og tendenser i samtiden som berører oss alle som studenter. Først ut i denne spalten, som vi har kalt Betenkningstid, er en samtale med HF-dekanene om dannelse, et tema som burde angå de fleste av oss. Men først og fremst ønsker Under Dusken å skape engasjement og debatter i studentmassen - i store så vel som små miljøer. NYHETER 4 Trangt arbeidsmarked 7 Verdiløs utdanning? 9 Lydige kollegierepresentanter? 10 Nye studentsjefer 12 Legespirer uten turnusplass 13 Blakker seg på pensumbøker 6Mer penger, månedlige utbetalinger til etteretning, sier hun. Til høsten får du 1000 kroner mer utbetalt i måneden, men i stedet for at kroner ruller inn på kontoen ved semesterstart blir det månedlige utbetalinger. Selv statsråd Kristin Clemet er misfornøyd med lommepengesystemet. Jeg vil behandle studentene som voksne mennesker, men må vel ta det 19 Politiets sikkerhetstjeneste lurer i korridorene. På 70-tallet drev Sikkerhetspolitiet storstilt overvåking av universitetsmiljøet. Venstreradikale professorer og studenter ble holdt under streng oppsikt. Og de holder fremdeles på. Dette er historien POT-mappene forteller. POT på campus KULTUR 33 Vårens Samfundetprogram 35 Vinnerne improviserer 37 Rekordhøye besøkstal 39 Pusser opp Blue Garden 40 Abel 200 år 42 Paradiset finnes 46 Ny vår for Radioteateret REPORTASJE 24 Portrett: Kristin Clemet 28 Svartlamoen blir økologisk bydel 30 Min studietid 30 Simen sier 32 Studenter splittet Laila Dåvøy vil forby videospillet Grand Theft Auto 3. En ekspertgruppe på medievold blir opprettet i regi av Statens filmtilsyn. Debatten om medievold raser videre. nyhetsredaktør kulturredaktør reportasjeredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig økonomiansvarlig maskinansvarlig annonseansvarlig internettansvarlig Journalister sivilarbeider redesign Sæba Bajoghli Karen Moe Møllerop Erlend Langeland Haugen Fride Haram Klykken Tøydukke-Anna Aune Fredrik Dæhli Johannes Daleng Anita Skagnæs Harald S. Klungtveit Richard Susegg Anna Aune, Jørn Haabeth og Jostein Syvertsen Takk til Andreas Eriksen Gudmund «oppe og nikker» Bartnes, Christin Dammen, Gøril Forbord, Simen V. Gonsholt, Håvard Hamnaberg, Jan-Are Hansen, Tommy Halvorsen, Sigrun Haugen, Erlend Langeland Haugen, Anniken Eid Kjeserud, Marte Lerberg Kopstad, Harald «kritisk av natur» S. Klungtveit, Karen Moe Møllerop, Henning Wisth Pedersen, Torgeir Sæveraas og Hans Ørnes Fotografer Siv Dolmen, Halldor Gjernes, Anniken Mohr og Hans Martin Momy. Grafiske medarbeidere Aud Helen Eike, Torill Henningsen, Jørn Haabeth, Ola Huseth og Jostein Syvertsen. Tegnere Christian Hartmann, Margarida Paiva og Ingvill Stensheim EDB Eirik Bjørsnøs, Johannes «sydendrink» Daleng, Petter Eide, Øystein Handegard, Christian Waale Hansen, Magnar Sveen og Håvard Wigtil Omslag Halldor Gjernes (Foto) og Ola Huseth (Grafisk utforming) Korrektur Gudmund Bartnes og Morten Volan. telefon telefax e-post nettadresse adresse kontortid trykk (fax) Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim Hverdager Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på, samt stille opp med polvotter dersom noen fryser på bena. KVEN, KVA, KOR? Kven skal vere kor? Kva skal vere kor? Kor vil NTNU at ting skal vere? (Foto: Siv S. Dolmen og Fride H. Klykken) Skjebnetime for NTNU Eit samla universitet rundt Samfundet? Universitetet og studentpolitikarane vegrar seg mot å meine noko, men no vil Kollegiet endeleg ta stilling til Dragvolls framtid. AV HÅVARD HAMNABERG OG HARALD S. KLUNGTVEIT og Skal nytt regionsjukehus byggast på Øya eller på Dragvoll? Helseminister Dagfinn Høybråten har lagt opp til eit høgt tempo for å få saka i boks, og vil ha høyringsfråsegner på den nye utgreiinga innan 21. januar. NTNU-miljøet har blitt tatt på senga. Studenttinget har ikkje hatt noko meining utad, og rektor ville ta opp saka i dekanmøtet i staden for i universitetets høgste organ, Kollegiet. Heilomvending Fram til sist torsdag var det altså meininga at sjefane for fakulteta, dekanane, skulle avgjere NTNU si meining. Fredag var tonen ein annan. Etter å ha snakka med nokre kollegiemedlemmer har rektor ombestemt seg. No skal Kollegiet samlast i ekstraordinært møte for å drøfte, og meine, om saka. Plasseringa av det som no heiter St. Olavs Hospital har lenge vore ei heit politisk sak i Trondheim. Omgrepet «nokon har snakka saman» har til dømes fått fornya aktualitet etter at Dagens Næringsliv skreiv at sjefsredaktør Gunnar Flikke i Adresseavisen og stortingsrepresentant Trond Giske har køyrt eit felles løp for sjukehus på Dragvoll. Saka har stort sett vore sett berre ut i frå sjukehusplasseringa, men etter at utgreiar Jon Østensvig leverte sin rapport før jul, har utopien om eit samla universitet fått tyngd. Det Østensvig konkluderer med i sin rapport til Helseministeren, er at ein for samme prisen som eit ferdig sjukehus på Øya, får eit betre, meir fleksibelt sjukehus på Dragvoll, med følgande bonus: Historiskfilosofisk fakultet (HF) og Fakultet for Samfunnsvitenskap og teknologileiing (SVT) på Øya, i gangavstand frå Gløshaugen. Uavklart i Studenttinget Studenttinget (STi) har avgrensa seg til uformelle drøftingar, og aldri hatt ei protokollført avstemming om spørsmålet. Dette skuldast ifølge tidlegare leiar Ivar Munch Clausen at STi ikkje er eit formelt høyringsorgan i saka. Nyvald leiar Christian Fjellstad er uansett klar på at han personleg trur flytting er det beste for begge partar, ein ståstad han delar med nærast alt som kan krype og gå av studentpolitikarar. Fjellstad er heller ikkje uroa over at løysinga kan forverre samarbeidet innanfor medisinsk teknologi som finst ved NTNU i dag. Det er lettare med atskiljing når det gjeld forsking enn for undervisning, seier han. STi-leiaren ser klare forbetringar for universitetet med ei flytting, som større tverrfaglegheit og press i retning av betre studietilbod. Eg trur vi vil få studentar med eit breiare perspektiv, ein kan seie at ei flytting vil løfte haka til studentane litt, seier Fjellstad. Hanne Skaare Pedersen og Sindre Balas, studentrepresentantar i Kollegiet, stiller seg også svært positive til flytting. Det er veldig viktig med ei samlokalisering av universitetet, seier Pedersen.UD inn-m(ed)-ari Nyheter 3

3 Trongare tider? Rikets tilstand er noko svakare no enn før 11. september. Gutane med dei mest trendy utdanningane sit ikkje lenger så trygt i stolen. AV HÅVARD HAMNABERG Avisene skriv i dramatiske vendingar om stramme tider, og det kan studentane få merke på kroppen. Det største talet ein kan finne for å illustrere at det ikkje går likare no, er at det i løpet av 2001 var ein nedgang på 36 prosent i talet på offentleg utlyste stillingar. Reellt sett var nedgangen i sysselsettinga på 0.2 prosentpoeng. Kanskje det ikkje er så ille likevel? «Studentane bør ikkje sikte seg inn mot trendbransjar.» Konserndirektør Truls Frogner i Manpower, meiner at det ikkje er nokon grunn til å uroe seg. Det blir nok litt mer vanskeleg i vinter. Men studentar bør ikkje tenkje på dei nærmaste månadane, snarare lenger framover. Unge menneske med høgare utdanning vil få jobbar med gode mulegheiter til å få brukt sin kompetanse, seier han. Manpower er representert i 59 land, og merkar trendar i arbeidsmarknaden godt. Dei forventar stor etterspurdnad etter arbeidskraft i dette tiåret. Men det er viktig å vere klar over at dette er tankar rundt trendane. Det vil alltid vere individuelle skilnader. For studenten i dag er det viktig å vere effektiv, få gode karakterar, og gjerne gjere noko ved sida av, dersom han får tid til det, seier han. Frogner meiner det ser lyst ut både for teknologistudentar og studentar ved dei frie faga. Det er vekst i våre eigne selskap innanfor informasjons- og annan teknologi. I og med at vi sel tenester til 8000 selskap, kan ein sjå på det som ein indikator, seier han. Offentleg sektor ser også ut til å vekse. Her blir det viktig å vere fleksibel. I det offentlege kjem det nok til å komme mykje omstilling, som vi ser i sjukehussektoren i dag. Stå på trygg grunn Vi ser jo at arbeidsmarknaden, spesielt rundt Oslo, og innanfor visse næringar, som IKT, er strammare no enn tidlegare, seier Tor Bollingmo, leiar for ORIGOsenteret. ORIGO-senteret er NTNU sitt karriere og vegleiingssenter, som no er i ferd med å ekspandere frå Dragvoll til Gløshaugen. Men dette skal ein ikkje overføre til universitetet, seier Bollingmo. Han meiner at etterspurnaden etter kompetanse er aukande. Tendensen er at ein ser meir etter spisskompetanse og den solide grunnkompetansen, i staden for etter «ferdige produkt». Studentane bør ikkje sikte seg inn mot trendbransjar, men snarare stille seg spørsmålet «Kvar kan eg bli skikkeleg god?», seier han.ud - Ikke håpløst Hittil har Accenture ansatt 15 til 20 ind.øk.-studenter fra NTNU hvert år. Det dårlige markedet gjør at studentene nå må se seg om etter andre arbeidsplasser. AV HARALD S. KLUNGTVEIT Vi tok inn tre fra ind.øk. i fjor sommer, men nå ansetter vi ingen, forteller Bjørn Schulstoch i Accenture. Det Oslo-baserte konsulentselskapet har de siste årene ansatt rundt studenter fra industriell økonomi ved NTNU, og er kjent for hyppige rekrutteringsframstøt med øl og pizza på Gløshaugen. Accenture og konkurrentene har slåss om NTNU-studentenes gunst, men nå er det slutt på gullalderen.firmaet vil fremdeles vise seg i Trondheim, men da i hovedsak for å forklare studentene hvorfor de ikke trengs akkurat nå. Vi håper markedet vil snu til høsten, og ind.øk-erne som blir ferdig i 2003 har nok langt lysere utsikter enn de som går fjerdeåret nå, spår Schulstoch. Kravstore studenter Schulstoch tror også dagens ferdigstuderte konsulentspirer har en fair mulighet til å få jobb andre steder. Selv om vår bransje og bank/- finans skulle gå på dunken, er det alltid noen andre det går bra for, avslutter konsulentselskapets talsmann raust. Linjeforeningen Bindeleddet jobber for tiden med en undersøkelse av arbeidssituasjonen for nettopp ind.øk.-studenter. Strategiansvarlig Ole Håkon Eek-Nielsen forteller blant annet at det går så det suser for konsulentselskapenes begravelsesagenter. Selskaper som har kompetanse på kostnadskutt har selvsagt gode tider, mener han. Bindeleddsmannen tror også det er muligheter innen industrien. Jeg vet ikke om jobbsituasjonen for ind.øk. egentlig er så mye vanskeligere. Studentene må bare senke kravene til sin første jobb litt. Interesse framfor jobb Men det er ikke alle som bekymrer seg for arbeidsmarkedet når de oppsøker universitet. På Gløshaugen fant vi også representanter for Dragvollfagene. Det finnes ikke så mange jobber etter de studiene, sier Torunn Lien Nilsen. Hun begynner trolig på geografi grunnfag i vårsemesteret. Torunn forteller at hun velger fagområde etter interesser, og bryr seg mindre om jobbmuligheter i første omgang. Jeg tror jeg kommer til å fortsette på geografi også etter grunnfaget, sier den ferske studenten. Ifølge Manpowers analayse av situasjonen er altså dette en holdning som kan lønne seg også i et mer langsiktig perspektiv. Flere av de andres studentene Under Dusken snakket med tror at det kan være positivt at man nå faktisk må være verdiskapende eller ha reell kunnskap for å få jobb.ud INTERESSER ER VIKTIGST: Student Torunn Lien Nilsen tenker først og fremst på interesse når hun skal velge studier. Jobbmuligheter etter endte studier tar hun som det kommer.(foto: Håvard Hamnaberg) KLIPPE, KLIPPE: Dette er jobbing. Får alle jobb når dei ikkje kan sitje i SiT-kantinene lenger? (Arkivfoto: Sara Odén) 4 Nyheter Nyheter 5

4 fire på gata Hva synes du om den nye studiefinansieringen? Astrid Molstad, marin teknikk1. klasse Den nye ordningen er bra, i hvert fall om man kan ta opp igjen eksamener som en stryker på og dermed slette ekstra gjeld. Månedlige utbetalinger er greit nok, særlig i desember. Margrete Ottestad, ex. phil og ex. fac. Det er alltid fint med ekstra penger, men jeg liker ikke det nye systemet med månedlige utbetalinger. Jeg vil ha kontroll over pengene mine selv. Tor Arne Hammervik, datateknikk 1. klasse Til tross for et større beløp først i semesteret vil månedlige utbetalinger bli problematisk med tanke på innkjøp av skolebøker o.l. Ellers er det nødvending med mer penger. Mer lommepenger fra Lånekassen Stipendandelen økes, totalt beløp økes og du kan tjene mer. Dessverre har medaljen sin bakside. AV GUDMUND BARTNES Vi smiler, men ikke helt rundt. Det er et stykke igjen til det vi mener studentene trenger, sier Henriette Dyrø, leder i Studentparlamentet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Studenter trenger, i følge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøk- Henriette Dyrø else, kroner per år for å klare seg, det er målet vårt, sier Dyrø. Mindre engasjement Under Dusken har tidligere skrevet om sinte studentpolitikere som ikke er fornøyd med tidligere forslag til ny modell for studiefinansiering. Henriette Dyrø uttrykte etter det første utkastet til statsbudsjett ble lagt frem stor skuffelse over Kristin Clemets forslag. En horribel løsning, sa forhenværende leder av Studentinget, Ivar Munch Clausen, om et annet forslag fra tidligere utdanningsminister Trond Giske. Det som er blitt vedtatt nå er politikerne mer positive til, men de er fortsatt ikke fornøyde. At 15 prosent av stipendet er avhengig av bestått eksamen er jeg kritisk til. Når folk står i fare for å tape penger er det mindre muligheter for at de vil engasjere seg i aktiviteter som ikke har noe direkte med studiene å gjøre. Det er i så fall synd. Vi studentpolitikerne skal fortsette å jobbe mot konvertering, forsikrer Dyrø. Det hun likevel reagerer mest på ved den nye ordningen, er kuttet i reisestipend for studenter over 25 år. 30 prosent av alle studenter er over 25 år, og gjennomsnittsalderen øker stadig. Det er derfor ikke riktig å nekte dem reisestipendet, mener hun. Dette får Dyrø støtte av fra lederen i Studentenes landsforening. Å kutte i reisestipendet er et latterlig vedtak, raser Karianne Jonson. Lommepenger fra Lånekassen Nytt fra høsten 2002 er også at Lånekassen fordeler pengene dine for deg. På starten av semesteret får du et større beløp, og senere utbetales kroner i måneden. For hver enkelt student er det ikke så mye penger man taper i renter, men staten sparer 50 millioner kroner på månedlige utbetalinger. De som studerer ved private skoler blir hardest rammet siden de må betale skolepenger på starten, og sånn sett er ekstra på hæla med en gang, mener Jonson. Henriette Dyrø er som Jonson ikke særlig glad for at Staten hjelper deg å disponere pengene dine. På slutten av semestret kan det være greit, men på starten er det mange som for eksempel flytter og etablerer seg på nytt, og på den måten trenger ekstra penger til for eksempel depositum for leilighet. De kommer kanskje på etterskudd, og må i verste fall slite hele semesteret, frykter hun. Også utdanningsminister Kristin Clemet liker dagens ordning med en utbetaling per semester bedre. I vårt forslag var det lagt opp til en utbetaling i semesteret. Det liker jeg bedre fordi jeg vil behandle studentene som voksne mennesker, sier Clemet. Hun forteller videre at hun er skuffet over opposisjonspartiene, Ap, Frp, Sv og Sp, sitt forslag som ble vedtatt i Stortinget før jul. Som statsråd må jeg ta vedtaket til etterretning, men jeg hadde sydd i sammen et opplegg som jeg mener var bedre for studentene. Kostnadsnormene er nøyaktig de samme og studentene sitter ikke igjen med en kroner mer, sier hun og avslutter med at hun ikke føler seg sjakk matt til tross for at Karita Bekkemellem Orheim sa Clemet var det.ud Verdiløs utdannelse? kommentar Harald S. Klungtveit I ytterste konsekvens kan «medievitenskap grunnfag på NTNU» få et velfortjent ry som Norges mest ubrukelige utdannelse. Når en hvilket som helst middels begavet elev rett fra videregående kan håve inn en grei karakter på et populært grunnfag, mister mange motivasjonen. Allerede er ferske studenter skjønt enige om at medievitenskap er synonymt med lettjente vekttall, men NTNU ignorerer slikt - trolig fordi samlebåndsstudenter er billige i drift. Sist høst ble det innført semesteroppgave i mediesosiologi, presumptivt for å sile ut de som ikke har planer om å knekke en eneste bokperm. Et prisverdig initiativ, men siden bare 15 av de flere hundre oppgavene fikk «ikke bestått» må det være lov å spørre hva i all verden poenget var. Altfor mange av de 550 grunnfagsstudentene kommer til å få karakterer i toppen av NTNU-alfabetet også på eksamen. Vandrehistorier finnes sikkert om alle fag. Problemet med medievitenskap (og flere andre frie fag) er at en urovekkende stor andel av historiene er sanne. Det bør ikke være mulig å håve inn en «B» etter å ha lest fem timer dagen før eksamen, eller å få «C» etter å ha skummet 160 av 1000 pensumsider. Begge eksemplene er reelle, fra siste sensur i medienes publikum. Enten holder trondheimsstudentene et oppsiktsvekkende høyt intellektuelt nivå, eller så er det lukten av snillisme som siver ut fra kontorene på Dragvoll. Jeg er mistroisk av natur. Det hjelper ikke å ta ansvar for egen læring så lenge det eneste man kan vise til overfor en arbeidsgiver er og blir et ark med bokstaver på - som halve Norge altså også kan henge over peisen (eventuelt brenne i peisen) hvis utviklingen fortsetter. At tusenvis av sikkert hyggelige mennesker etter hvert har papirer på at de har kompetanse innen medievitenskap er flott for dem - men ikke for de som faktisk har kompetanse innen medievitenskap. Legger man tre-fire porsjoner godvilje til, kan det se ut som om reformen med det velklingende «kvalitets»-prefikset vil gjøre det litt mer komplisert for utspekulerte vekttallssankere og hobbystudenter. Det spørs imidlertid om det hjelper stort, når den nye studiefinansieringens mantra er «masse vekttall fort som f...». Samtidig er det fryktelig billig og enkelt for NTNU å fortsette med å dytte fem hundre mennesker inn og ut av et auditorium - det gir en vekttallsprogresjon som ser pen ut når Staten spør. Noen må derfor nå svinge pisken for å få bukt med håpløs studiekultur, dumsnillhet og tvilsomme motiver på Dragvoll. Nytt NTNU-styre Kollegiet ved NTNU har har fått et nytt styre for de tre neste årene. Disse personene får du nok se og høre mer til fremover: Rektor: Professor Eivind Hiis Hauge Prorektor: Førsteamanuensis Julie Feilberg Vitenskapelige ansatte: Professorene Bjarne Foss og Rigmor Austgulen. Teknisk-administrative ansatte: Brannvernleder Geir Halvor Lunde Studentrepresentanter: Hanne Skaare Pedersen og Sindre Balas. Eksterne representanter: Advokat Karl Glad, administrerende direktør Siri Beate Hatlen, administrerende direktør Christian Thommessen og programdirektør Kari Werner Øfsti. Et godt studentliv kommer ikke av seg selv. Det handler om å bli kjent, bli trygg og samtidig gape litt høyere enn du våget før. Vi passer på at hybler, spisesteder, idrettsbygg og sånt er på plass, sånn at du har steder for gode opplevelser og litt spenning Tapir trykkeri/scanpartner. Foto: R. Rognskaug Arne-Martin Lantz, bygg 1. klasse FAKTAFORANDRINGENE Dette er de viktigste endringene i studiefinansieringen. De endelige reglene er ikke klare før februar/mars, og alle endringer trer i kraft fra høsten At 15 prosent av lånet blir gjort om til stipend hvis man står på alle eksamener gir mer motivasjon. I tillegg høres det selvfølgelig greit ut med mer penger. Det totale beløpet fra Lånekassen endres fra cirka til kroner Stipendandelen er 40 prosent, av dette utbetales 25 ved studiestart og de resterende 15 gjøres om fra allerede tildelt lån til stipend etter beståtte eksamener. Altså innføres en såkalt konverteringsordning Lykke til! Lån og stipend utbetales i månedlige beløp. Ved studiestart utbetales et større beløp I stedet for dagens grense på kroner i inntekt per måned i semestrene og ingen grense i ferier, kan man nå tjene kroner i året. Det er da med andre ord uavhengig av skoleåret Studenter over 25 år får ikke lenger reisestipend Sulten pa livet? Vi gjør studentlivet levelig! 6 Nyheter Nyheter 7

5 Ikke siden 1997 har flere studenter søkt hjelp hos Psykososial helsetjeneste. Nå får også psykologene etterlengtet hjelp. AV SÆBA BAJOGHLI smånytt Kø hos psykolog Etter stor pågang har helsetjenesten endelig fått en ny heltidsstilling, noe som kan føre til kortere ventetider og flere pasienter. I fjor mottok de 519 studenter, og hver pasient fikk gjennomsnittlig åtte timers behandlingstid. Nå håper leder Ottar Hummelsund at ventetiden, som har vært mellom to og tolv uker, skal reduseres. Dilemmaet vårt er at vi har veldig lav terskel slik at vi tar imot alle, men derfor må de som ikke har et akuttbehov vente, sier Hummelsund. Han mener de ikke kan fokusere på effektivitet alene, ettersom det er viktig å gjøre en god jobb. Isolert er åtte timer per pasient svært lite, så det er et vedvarende dilemma å gjøre en god jobb og samtidig STOR PÅGANG: Med ny heltidstilling håper Psykososial helsetjeneste på flere pasienter og kortere køer. (Foto: Mathias Molden) være effektive. Men det blir forhåpentligvis bedre i år, også med tanke på ventetiden, sier en optimistisk Hummelsund.UD Berlin vil ha studenter Hvert høst- og vårsemester pakker fire norske studenter kofferten med Berlin som reisemål. Der venter et halvt års praktikantstilling ved Den norske ambassaden. Nå kan også du reise. Som den eneste norske ambassaden tilbyr ambassaden i Berlin norske studenter praktikantopphold for fire til seks måneder. I februar tar de opp tre nye praktikanter, og alle interesserte studenter kan søke. Praktikantene tilknyttes en av ambassadens avdelinger og vil drive informasjonsarbeid, utføre praktiske oppgaver innenfor ambassadens daglige drift og ha omvisninger for besøkende på det nordiske ambassadekomplekset. De får ingen lønn, men ambassaden gir en månedlig godtgjørelse til kost og losji. De som ønsker det blir også sponset et tomåneders kveldskkurs på Goethe-instituttet. Praktikantene kan bli tilknyttet politisk avdelingen, presse- kultur- og informasjonsavdelingen eller økonomisk avdeling. UNDER DUSKENS STORE SLÆPPFÆST Live: John Doe og Pistolerò Plus Very Special Guest Stars: Duskenbandet og Duskjåkkiene Gratis inngang, billig drikke før kl. 23. NP krever at SiT åpner brevskuffen Norsk Presseforbund godtar ikke avgjørelsen fra Utdannings- og forskningsdepartementet om at offentlighetsloven ikke skal gjelde for studentsamskipnadene. Forbundet mener avgjørelsen strider mot intensjonen bak Studentsamskipnadsloven, og særlig forarbeidet til loven hvor det heter bl.a. at «I den grad studentsamskipnadene utfører handlinger på vegne av staten, f.eks. innkreving av semesteravgift, bør de imidlertid falle inn under forvaltningslovens bestemmelser.» Skaper sin egen tro Stadig flere unge er på jakt etter en tro som passer for dem. Det viser en doktorgradsavhandling om gudstro og erfaring med religiøs praksis i årsalderen, utført ved NTNU. I stedet for å tilslutte seg kristendommen og kirken, setter de unge sammen sin egen religion. Dette betyr imidlertid ikke at dagens tenåringer tror mindre enn før. Derimot er det en løsrivelse fra den institusjonaliserte kirkereligionen, sier religionsforsker Erling Birkedal til Gemini. Sa ja til alt Ikke én eneste gang stemte studentpolitikerne i NTNUs øverste styre mot ledelsen i fjor. Derimot stilte de ett motforslag og tok opp fem saker under eventuelt. AV MORTEN BERTELSEN I løpet av elleve møter fattet Kollegiet 117 vedtak, hørte 57 møtereferat og ble orientert om 24 saker. 42 stemmer ble kastet imot administrasjonens innstillinger, men ingen av disse kom fra studentenes egne representanter. Da er behandlingen av nye fakultetsnavn holdt utenfor statistikken, hvor forslagene og avstemmingene var svært mange. Det viser en gjennomgang Under Dusken har gjort av protokollen for Janne Pedersen, Trine Viken Sumstad og Hans Bøhle Aarhus ble valgt av studentene høsten 2000, og satt hele fjoråret som lønnede heltidspolitikere. Fornøyde med innsatsen Studenttroikaen stilte motforslag for å øke studentrepresentasjonen i styret ved Vitenskapsmuseet - et forslag som senere vant frem. Dessuten tok de opp fem saker under eventuelt. De var overholdelse av sensurfristen, oppfølging av pedagogiske kurs, fremtiden for Institutt for idrett, salg av eiendom og klagerett ved innføring av bokstavkarakterer. Selv er Hans Bøhle Aarhus fornøyd med innsatsen som kollegierepresentant. Vi har fått utrettet mye. Vi har vært i hæla på Internasjonal avdeling hele året for å gjøre det lettere å studere i utlandet, og sikret en ny inntektsmodell som belønner med gode undervisningsopplegg. Dessuten er vi på god vei til å sikre ekstra kompetanse i tillegg til selve eksamenspapiret i form av Eksperter i team og lignende, sier Bøhle Aarhus. Grundig behandling gir enighet Bøhle Aarhus bekrefter at de sjelden stemte mot administrasjonen, men avviser samtidig at dette betyr at de ikke gjorde nok for studentene. Vi står helt inne for stemmegivningen. Premissene i en sak legges lenge før den kommer til avstemming. Når saken endelig kommer opp har vi allerede lagt føringer i den. Dessuten blir mye vedtatt hvis administrasjonen forbedrer enkelte punkter i saken. Men de aller, aller fleste innstillingene har vært spiselige, og da er det greit, mener Bøhle Aarhus. Han får støtte av medrepresentant Janne Pedersen, som mener at lang og grundig saksforberedning ofte fører til enighet. Ta internasjonalisering-saken som eksempel. Da vi stemte over den hadde saken vært oppe til behandling tre ganger. Da hadde vi lagt premisser under diskusjonen, den hadde vært ute blant de berørte parter, og administrasjonen hadde forbedret selve innstillingen. Blir ikke så veldig eksplosivt av det, da, utdyper Pedersen.UD FAKTAKOLLEGIET Kollegiet Kollegiet er universitetets øverste organ, og ansvarlig for virksomheten ved NTNU. Det bestod i 2001 av 13 personer, og behandler saker av overordnet og prinsipiell karakter. I år vil det bestå av elleve personer: To studenter, fire eksterne representanter, en teknisk-administrativt ansatt, to vitenskaplige ansatte og rektoratet. FORNØYDE: Studentpolitikerne Janne Pedersen, Hans Bøhle Aarhus og Trine Viken Sumstad mener grunnen til at de stemte for administrasjonens innstillinger i Kollegiet i fjor, skyldes lang og grundig saksbehandling. (Foto: Siv Dolmen) mitt forskningsprosjekt Navn: Helen Jøsok Gansmo Stilling: Stipendiat ved Senter for teknologi og samfunn Alder: 31 Utdannelse: Sosiolog Hva forsker du på? Jeg forsker på ungdoms bruk av IKT, data og mobiltelefon, hvordan og til hva de bruker det. Det er etablert en forestilling om at jenter og data er et problem, og jeg har sett på dette på tre nivå: hva tenker ungdommene om dette, hva prøver de å få til på ungdomsskolen og hva sier politikere? De har fokusert på jenter og data de siste 20 årene og oppfatter det fortsatt som et problem. Hva har du funnet ut? At IKT ikke er et sentralt tema for ungdom. De bruker det som et verktøy eller et leketøy, på lik linje med en sykkel. Siden jeg er opptatt av forestillinger om kjønn har jeg funnet ut at både gutter og jenter på ungdomstrinnet mener det er full likestilling i dagens samfunn. Dette er både interessant og skremmende. men begge kjønn sier de ser på it som en gutteting. For samtidig sier både gutter og jenter at de ser på it som en gutteting, men de benekter at det er stereotypier innenfor kjønn. Oppfatningen av at vi har full likestilling og den sterke individfokuseringen gjør at vi ikke ser de klassiske kjønnsforskjelllene i dag. Hvorfor valgte du å forske på dette? Jeg skrev en hovedoppgave på et prosjekt om jenter og data, og det var kjempespennede. Selv var jeg veldig avvisende til kjønnsspørsmål og mente vi hadde full likestilling i Norge. Denne holdning en er veldig til stede hos ungdommene jeg har vært i kontakt med. Jeg er veldig opptatt av å finne de forestillingene vi har i hodet og vise at de påvirker de valgene vi tar. I diskusjoner med informantene prøver de å være politisk korrekte og si at alle jenter holder på med data, men når jeg ber dem lukke øynene og visualisere en databruker sier alle at de ser for seg gutter og menn. 15/01-02, KLUBBEN PÅ SAMFUNDET Hva skal til for å bli en god forsker? Det er veldig viktig å redusere ambisjonsnivået. Forestillinger om at man skal være veldig flink og dyktig fører til at man ikke tør å gå ut med resultater før man har gått over dem om og om igjen. Hvis ikke får ingen andre glede av forskningen. Avgiftsfritt til Trondheim med toget! Ruteinfo: tlf 177 eller TrønderBanen hver time Hvordan ser en vanlig dag ut for deg? Jeg sjekker diskusjonsgrupper på nettet, skriver på avhandlingen og sitter i møter med kolleger, der vi diskuterer teori og praktiske ting. Vi deltar også ofte på seminarer for å høre på andre og holde foredrag selv. Og så skriver jeg kronikker og seminarinnlegg. Hvordan ser du for deg fremtiden din? Jeg har et år igjen, og etter det kan jeg fortsette i diverse midlertidige forsknigsprosjekter på universitetet. Ellers er SINTEF en klassisk arbeidsvei. Et annet alternativ er å bruke sosiologien i næringslivet. Foreløpig ser jeg for meg mange muligheter, men drømmejobben er en kombinasjon av å forske og ha en veldig rutinepreget jobb. Av Sæba Bajoghli Nyheter 9

6 Elevrådslederen og kassereren Studenttinget og Velferdstinget har valgt sine nye ledere. I år er det Christian Fjellstad og Torbjørn Øverland Amundsen som skal tale din sak. AV SÆBA BAJOGHLI Navn: Christian Fjellstad Alder: 24 Tidligere verv: Fakultetstillitsrepresentant for HF, nestleder i Velferdstinget og leder av Valgstyret Studerer: Statsvitenskap Hvorfor stilte du til valg som leder av Studenttinget? Jeg er veldig engasjert, og har lyst til å gi mitt bidrag. Nå har jeg drevet med studentpolitikk siden våren 1998, og hadde lyst til å sette av et år og jobbe med det på heltid. Hvilke saker vil du ta tak i fremover? Jeg ønsker å videreføre min forgjengers arbeid, spesielt med tanke på nasjonal organisering. I tillegg vil jeg jobbe videre med å følge opp kvalitetsreformen, og jobbe mye med stortingsmeldingen om sivilingeniørutdanningen som kommer før påske. Dessuten er NTNUs identitet en sak vi bør se nærmere på. Flytting av Dragvoll til Øya er også en interessant sak. Her blir Studenttingets oppgave å gjøre studentenes mening synlig. Noen hjertesaker? Hjertesakene blir oppfølging av kvalitetsreformen og NTNUs identitet. NTNU er et annerledes universitet, vi kan klare å skille oss ut. Vi bør satse på kvalitet fremfor kvantitet, og ved å lukke flere studier på universitetet kan vi gi studentene et bedre tilbud. Kvalitetsreformen vil jeg følge opp ved å presse på for å få det til å fungere, og sørge for at det settes av mer midler til gjennomføringen. Kvalitet koster. Hva er Studenttingets største utfordring dette året? Kanskje debatten om nasjonal organisering. Vi skal jobbe med å få ut informasjon til studentene, og til høsten skal vi antageligvis ha en urneavstemming blant studentene. Jeg er for nasjonal organisering, men først må Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund finne ut hva de ønsker. En annen utfordring er omstruktureringen av studenttdemokratiet som følge av den nye fakultetsstrukturen. Jeg vil også fremme et forslag om å redusere antall medlemmer i Studenttinget. FAKTASTUDENTTINGET Studenttinget (STi) velges direkte av studentene. Studenttinget er det øverste valgte studentorgan for NTNU og består av 25 studenter. Alle fakultet er representert og organet ble opprettet for å gi studentene et talerør mot ledelsen ved universitetet. Studentene har høringsrett overfor Kollegiet, men ingen beslutningsmyndighet. Organet holder i tillegg kontakten med myndigheter og politikere på nasjonalt plan for å tale NTNU-studentenes sak når det er nødvendig. Foto: Siv S. Dolmen Navn: Torbjørn Øverland Amundsen Alder: 23 T i d l i g e r e v e r v : Studenttingsrepresentant, velferdstingsrepresentant og klassetillitsrepresentant Studerer: Kommunikasjonsteknologi Hvorfor stilte du til valgt som leder av Velferdstinget? Fordi det var en utfordring. Jeg har vært vanlig medlem av både Studenttinget og Velferdsstinget tidligere, og nå ønsket jeg å få mer innsyn i sakene. Det blir spennende å se hvordan ting fungerer. Hvilke saker vil du ta tak i fremover? Nå jobber vi med saker som er oppe hvert år, som for eksempel semesteravgiften. Jeg kommer til å følge opp fjorårets arbeid, og jobbe med informasjonsarbeid og psykososial helsetjeneste. Studentrådet vil jeg også se nærmere på, det er viktig at vi bruker det og at det fungerer slik det var tenkt. Men i første omgang må jeg komme inn i arbeidet og skaffe meg min egen identitet som leder av Velferdstinget. Noen hjertesaker? Det er ingen saker jeg brenner spesielt for, men jeg er interessert i alle sakene. Det blir vanskelig å velge seg ut noen hjertesaker, men refusjonsordning for helsetjenester og Studieby 1 er interessante prosjekter. Studieby 1 er et samarbeidsprosjekt mellom studentpolitikere, Trondheim kommune, organisasjoner og Studentsamskipnaden som skal gjøre Trondheim til Norges beste studentby. Hva er Velferdstingets største utfordring dette året? Det blir nok å gjøre oss og vårt arbeid mer kjent blant studentene. Jeg vet det er mange som har prøvd det før meg, men vi skal jobbe med det. Her er det også viktig å få NTNU og HiST mer på banen slik at de kan dele ut informasjon. Det er også veldig viktig å prøve å få en bra kommunikasjon mellom Velferdstinget og Studentsamskipnaden. FAKTAVELFERDSTINGET Velferdstinget (VT) er med på å legge premissene for hivlke tilbud Studentsamskipanden i Trondheim (SiT) skal gi studentene, og bestemmer hvor stor semesteravgiften skal være. De fordeler pengene fra denne til forskjellige velferdstilbud, først og fremst barnehagedrift og helsetjenester. Representanter fra Velferdstinget sitter også i alle av Samskipnadens interne divisjoner. Velferdstinget består av studentrepresentanter fra de høyere utdanningsinstitusjonene i Trondheim tilknyttet Samskipnaden. Avsporing for tograbatten Togreisende studenter fikk seg en ubehagelig overraskelse da de møtte opp på perrongen for å ta fatt på reisen tilbake til Trondheim etter endt juleferie. AV ROBIN MORTENSEN 1. januar reduserte NSB rabattordningen for studenter. Mest dramatisk er reduseringen på hvite avganger som har sunket fra 40 til 10 prosent. På grønne avganger gikk rabatten ned fra 60 til 50 prosent. Bakgrunnen for endringene er at Forskningsog utdanningsdepartementet har kuttet 31 millioner kroner i bevilgning til NSB, sier Bjørg Vellika, markedssjef i NSB. Full forvirring Mange studenter var overhodet ikke klar over denne forandringen, til og med mange av NSBs ansatte hadde heller ikke fått dette med seg. Snart tom tank for billig buss Studentene i Trondheim er avhengig av at staten hoster opp to millioner kroner for fortsatt å ha et billig busstilbud. Og det innen 20. januar. AV ROBIN MORTENSEN Til glede for mange studenter fortsetter ordningen med månedskort til 365 kroner også ut januar, men hva som skjer videre er ennå uklart. Ivar Tormod Ørstadvik sitter i arbeidsgruppa for billig buss, og nå jobber han for fullt for å beholde dagens busstilbud. I en undersøkelse vi har foretatt viste det seg at studenter var villige til å tilbringe i snitt fem dager ekstra i måneden på universitetet med et Informasjonen i forkant kunne sikkert vært noe bedre, men dette skyldes tidsnød, da særlig siden beslutningen fra departementet kom nært opp mot nyåret, sier Vellika. Det er blitt sendt ut skriv om dette til forskjellige studentorganisasjoner i forkant, slik at disse skulle ha muligheten til å protestere mot forslaget, men vi har hørt svært lite. Fikk sjokk En av studentene som ble overrasket var student Maria Louisa Nilsson (22) fra Engerdal utenfor Trysil. Hun fikk hakeslepp da hun hørte prisen. Jeg er student, prøvde hun å forklare damen i skranken. Men til ingen nytte. Foruten å ta toget hjem, bruker hun også ta toget til Oslo i ny og ne. Hun mener rabattkuttet må slå dårlig ut for NSB. Nå vurderer hun å ta fly eller buss framover. På en togbillett til 700 kroner, sier det seg selv at med bare ti prosent rabatt blir det ikke mye å spare.ud FORVIRRET: Maria Louisa Nilsson synes informasjonen i forkant har vært svært mangelfull. (Foto: Mathias Molden) billigere busstilbud. Nå håper vi bare fylket og Samferdselsdepartementet blir enige om den videre finansieringen slik at ordningen kan fortsette, sier Ørstadvik. I Samferdselministerens hender På bakgrunn av de positive resultatene har fylkeskommunen bevilget penger til ut januar også, men framover er de avhengige av å få til en spleisepakke med staten. Mandag 7. januar var samferdselsminister Torild Skogsholm i møte med Studenttinget og andre involverte parter for å diskutere ordningens framtid. I bagasjen hjem til hovedstaden fikk statsråden med seg en søknad om to millioner kroner, noe som tilsvarer halvparten av pengene ordningen krever for å fortsette fram til sommeren. Resten av pengene stiller fylkeskommunen med. Siste frist for å skrape sammen pengene er 20. januar.ud 10 år siden 75 år siden under dusken for... Studiefinansieringsaksjon på gang! I februar går en landsomfattende aksjon for bedring av studiefinansieringsordninga av stabelen. Hensikten er også å vise Hernes at de norske studentene er misfornøyde med kvaliteten på studiefinansieringa slik den er i dag, sier Inger Mowinckel fra Aksjonskomiteen i Trondheim. Denne gangen er ikke parolen Renta ned!, sier hun, men derimot vil et av hovedkravene være øking av kostnadsnormen, fortrinnsvis som økt stipend. 25 år siden Kamp mot politisk disiplinering! I Noreg har vi på trappene eit framlegg til Lov om ordensforføyningar ved universiteta. Lova opnar for å disiplinere tiltak mot politiske aktivistar. ( ) Et disiplinrreglement som kan brukast mot politiske aktivistar kan vere opptakten til ein ytterlegare tilstramming. Ei innskrenking av den politiske arbeidsfridomen gjer det vanskelegare for heile venstresida å jobbe politisk. Vi må ta opp kampen mot dei statlege disiplinerings-forsøka no! Støtt opp om Komiteen mot statsdiktat sitt arbeid. Møtet «Studentersamfundets gjest denne gang var en representant for den gule fare som kalte sig Hian- Chee-Tsian. Når ens tidligere kjennskap til kinesere utelukkende skriver sig fra Cirkus Norbeck ( ), og efter alt hva man har hørt om disse opiumsrøkende, maveoppsprettende og froskelåretende individer, virket det rent overraskende se og høre denne kinesiske studenten som hverken var rar eller fremmed i sin ytre fremtreden.» 10 Nyheter Nyheter 11

7 Uviss framtid for legespirer Stadig dyrere pensumbøker I år må ferdigstuderte medisinstudenter stå på venteliste for turnusplass. Om få år kan problemet få konsekvenser for hele medisinstudiet. Skremmende, mener studentene. AV HARALD KLUNGTVEIT På grunn av en endring i regelverket blir det flere nyutdannede medisinere enn turnusplasser til sommeren. Dermed må rundt 40 studenter stå på venteliste i seks måneder før de får lov til å gjøre seg ferdig med utdanningen. Dette er bare en forsmak på hva legestudentene har i vente. Frykter «kvasileger» Ines Saracevic går 2. året på medisin ved NTNU og er leder av Norsk Medisinstudentforening i Trondheim. Hun ser ikke lyst på situasjonen når hun og hennes medstudenter er ferdig ved universitetet. Hva skjer hvis vi ikke får turnus? Vi kan risikere å bli gående rundt med midlertidig lisens som en slags kvasileger med masse studielån. Jeg synes dette er ganske skremmende, sier Saracevic. Den såkalte gebyrstipendordningen innebærer at staten betaler medisinstudiet for nordmenn i utlandet. Ordningen ble innført i 1994, men ble veldig populær først for cirka fire år siden. Samtidig blir medisinkullene ved norske læresteder stadig større. Dette gjør at staten i framtida får en uhåndterlig mengde studenter som vil ha turnusplass. Årets kull merker lite, problemet blir virkelig stort for dem som studerer i de første klassene på medisin nå. Staten vet faktisk ikke hvor store kullene som har begynt nå er. De har en «vi får vel se hva som skjer»-tone, sukker Saracevic. Metningspunkt om tre år Kjell Røynestad i Helse- og sosialdepartementet hevder at alle som er under utdanning vil få turnusplass. Ingen skal vente mer enn et halvt år. Det har ikke vært et tema engang, sier han. Røynestad innrømmer imidlertid at de ikke har planlagt hva som skal skje når antallet turnussøkere når et metningspunkt. Om tre til fire år vil det være som er ferdig med medisin. Spørsmålet blir da om vi skal sette et tak, og hvem som i så fall skal komme foran andre, sier Røynestad. Han føler seg sikker på at dette blir ferdig utredet i løpet av året. De sa de skulle utrede det for nesten fire år siden også. Nå har de valgt å ikke løse problemene i år heller, sier Saracevic oppgitt. Hun frykter at departementet nå vil løse problemet ved å dytte inn alt for mange i turnus, og at det kommer til å gå ut over kvaliteten. 18 måneders turnus er jo den eneste måten vi har å vise hva vi duger til, som også er en kvalitetssikring for pasientene, understreker medisinstudentenes representant. Hun tror ikke staten er villig til å bruke så mye penger som er nødvendig for å sikre en god turnusordning.ud Kristine Farstad studerer kunsthistorie og blakker seg på stadig dyrere pensumbøker. Hun måtte ut med 4300 kroner for sine grunnfagsbøker, og enda kjøpte hun ikke alt på pensum. Nå reagerer selv Gnist Tapir på de steile prisene, og vurderer bruktboksalg. AV ANNIKEN WESTTORP Kunsthistorie er sammen med historie og pedagogikk ett av de dyreste fagene ved Dragvoll. Det er vanskelig få tak i brukte grunnfagsbøker i dette faget, opplyser student Kristine Farstad. Nesten ingen av studentene selger bøkene fra grunn- og mellomfag når de først har tatt seg råd til å kjøpe dem. Til tross for at også Farstad måtte kjøpe de vel 25 bøkene sine splitter nye, aksepterer hun at pensumbøker er dyre. Likevel kan Farstad fortelle at hun verken kjøpte eller leste alt som sto på pensum, men kompenserte med annen relevant litteratur og bøker fra biblioteket. Fra 1995 har prisene på utenlandske pensumbøker steget med fem til åtte prosent - hvert eneste år. Nå vurderer Gnist Tapir selge brukte bøker. Et skrekkeksempel er det amerikanske forlaget Morgan Kaufmann, hvor en bok som kostet 505 kroner i 2001 nå koster 800 kroner. Leder for Gnist Tapir, Johan Kristengård, er selv oppgitt over prishoppene på pensumlitteraturen. Vi vurderer å starte bruktboksalg fra høsten 2002 for å presse forlagene. Forslaget er nå til behandling, forteller Kristengård. Dersom forslaget går gjennom, vil tavlelappene heretter kunne organiseres gjennom Gnist Tapir. Ikke råd til pensum Rannveig Hegg Berge er midtveis i grunnfaget, og klager over det dyre prisnivået. Jeg tar meg ikke råd til kjøpe alle pensumbøkene, sier Hegg Berge, som har sikret seg de to hovedbøkene og IKKE BRUKT: Kristine Farstad og de andre kunsthistoriestudentene må kjøpe alle pensumbøkene nye. (Foto: Mathias Molden) noen få småbøker. Bare den ene hovedboka kostet 755 kroner. Da hjelper det lite at Statens lånekasse for utdanning kun beregner 550 kroner i måneden for kjøp av pensum. Wenche Findal er foreleser på kunsthistorie, og har forståelse for at studentene fortviler over dyre pensumbøker. Likevel oppfordrer hun studentene til å lese bredt på pensum, for hun avslører fort de som kun støtter seg til den mest nødvendige kunnskapen. Bøkene på kunsthistorie er store oppslagsverk og bøker for livet, forsvarer hun de høye prisene med. Sjekk nettet Et søk på nettbokhandlene mao.no og Bokkilden viser at det kun er marginale forskjeller mellom internettbokhandlene og Gnist Tapir. Prisforskjellene kan variere fra 50 til 100 kroner i tillegg til porto, men selv om Gnist Tapir ligger forholdsvis godt an, kan det likevel være lønnsomt å sjekke ut nettet. Eksempelvis koster boka «Vygotsky and the social formation of the mind» 235 kroner hos Gnist Tapir, 332,50 hos mao, men kun 194 kroner hos Bokkilden.UD Amerikansk prisspiral Det er amerikanerne som må ta ansvaret for den høye prisstigningen på de utenlandske pensumbøkene, sier daglig leder Johan Kristengård i Gnist Tapir. Han mener de amerikanske produsentene styrer bokmarkedet i Europa. Studenter «over there» må generelt betale mer for sine amerikanske pensumbøker enn hva deres europeiske kolleger må, hevder Kristengård. Nå hever forlagene prisene utenfor Amerika for å beholde prisnivået på hjemmemarkedet. Det er også et skandinavisk prosjekt på gang for få billigere pensumbøker. Kristengård sitter i forhandlingsutvalget for UNIPA (Universitetenes papirhandelforening), som består av landets universitets- og høgskolebokhandlere. UNIPA samarbeider med Danmark, og et samarbeidsprosjekt er også i gang med svenskene. Vi prøver å opptre samlet i Skandinavia, og nå ser det ut til at det går den riktige veien. Størrelse gir makt, avslutter Johan Kristengård. SKREMT: Ines Saracevic er leder for Norsk Mediestudentforening i Trondheim, og frykter at framtidas leger ikke får turnusplasser i det hele tatt. (Foto: Siv S. Dolmen) TrønderBanen hver time til Gløshaugen TrønderBanen Ruteinfo: tlf 177 eller klipp her tlf.: NYTTÅRSTILBUD 2/1-31/ for deg som synes treningen er viktigst! Årskort kontant 2795,- (2995,-) Avtalegiro 250,- pr. mnd. Fri innmelding (verdi 300,-) unikt & motiverende treningsmiljø lyse trivelige lokaler sentralt i Trondheim stort utvalg av kosttilskudd, treningsrekvisita, bøker og video GRATIS PRØVEUKE HVIS DU HAR MED DENNE ANNONSEN Nyheter 13

8 Hvordan bor studentene? De fleste studenter var med i folke- og boligtellingen i november i år. De aller fleste har svart, men noen gjenstår. De siste får nytt skjema nå. Husk å svare innen 26. januar. For første gang vil en folke- og boligtelling vise oss hvordan studentene faktisk bor. Derfor er det viktig at du fyller ut for den boligen du har på studiestedet, selv om du har en annen adresse i Folkeregisteret. Skjemaet kan fylles ut på papir eller på Internett. Har du spørsmål, ring (gratis fra fast telefon) Skaffer sommerjobb til deg For at du skal få muligheten til å søke på en sommerjobb i for eksempel Ghana, har IAESTE invitert 220 professorer og studenter fra 75 forskjellige land til Trondheim. AV GØRIL FORBORD I midten av januar arrangerer International Association for the Exchange of Students for Technical Experience (IAESTE) i Norge General Conference på Royal Garden. Her skal representanter fra alle de 75 ulike medlemslandene møtes og bytte sommerjobber seg i mellom. Disse blir i slutten av januar lyst ut til alle teknologistudenter ved NTNU. For å vite hva slags jobber studentene er ute etter har IAESTE latt de som er interessert, komme med ønsker. Oppslutningen i år har vært veldig bra. Rundt 200 studenter fra NTNU har kommet med ønske om land og arbeidsoppgaver. Dette danner utgangspunktet for hvilke jobber vi bytter til oss, forteller presseansvarlig for konferansen og leder i IAESTE-Trondheim, Hanne Blix. I løpet av den uken konferansen varer skal IAESTE sikre seg rundt 100 sommerjobber i 40 til 50 land. Dette innebærer at 130 utenlandske teknologistudenter kommer for å tilbringe sommeren i Norge. Det er gjennom denne utvekslingen vi håper å oppnå hovedmålet til IAESTE, nemlig å fremme internasjonal forståelse og goodwill, forklarer Blix. Stor arrangement General Conference arrangeres i Norge for tredje gang. Alle de 40 medlemmene i IAESTEs lokallag i Trondheim er engasjert, og i tillegg kommer det 25 medlemmer fra lokallag ellers i Norge for å hjelpe til under selve konferansen. Det er et stort arrangement, for vi skal ikke bare utveksle sommerjobber. Blant annet skal vi lære opp studenter fra Botswana, Nigeria og India som er nye IAESTE-land. Dessuten blir det arrangert seminar med representanter fra næringslivet og forskjellige aktiviteter for deltakerne, blant annet omvisning i Trondheim og film om Norge, sier Blix. I Norge drives IAESTE av studenter, og moderorganinsasjonen er Studentsamskipnaden i Trondheim.UD aktivistkalenderen Politisk ukorrekt og lite opplyst? Under Dusken hjelper deg til de riktige stedene: Slæppfæst! Årets første utgave av Under Dusken er å finne på campus, og i den anledning blir det Slæppfæst på Samfundet. Bra musikk, underholdning og snille priser. Alle er velkomne. Samfundet/Klubben kl 2000 Vår ultrafiolette hverdag I den senere tid har man sett variasjoner i UV-stråling på grunn av forurensning. Hvordan oppstår variasjoner i UV-stråling, og hva betyr det? Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab inviterer til forelesning med førsteamanuensis Berit Kjeldstad (Fysisk institutt). Det blir også kommentar ved professor Olbjørn Klepp, Institutt for miljømedisinske fag, NTNU: «Ultrafiolett lys - hudkreft og annen biologisk påvirkning av det moderne menneske». Vitenskapsmuseet/Suhmhuset kl 1900 S T U D E N T R A B A T T 10% student rabatt Det er ikke alltid like lett å finne hullet... Velkommen til TRONDHEIM TANNHELSESENTER Kongens gt. 49, 7012 Trondheim. Tlf.: ÅPNINGSTIDER: Mandag - torsdag kl Fredag kl Lørdag kl Søndag - ved akutthjelp -....ring Ansvarlig tannlege Sverre Schjetlein Gir hybelverten din pokker i hva du ligger på? Det gjør ikke vi. En skjønn seng er like viktig som en bra datamaskin STUDENTTILBUD... Unn deg det beste en original VONDT I RYGGEN? Problemer med å velge madrass? Her er vi! Vår DATA-SENG hjelper deg å velge riktig hardhet på madrassen. Stikk innom for en test på vår dataseng. 80, 90 x 200 Nå 1.995,- 105 x 200 Nå 2.595,- 120 x 200 Nå 2.895,- 140 x 200 Nå 3.995,- 160 x 200 NÅ 4.695,- Alle madrasser inkl. 5 cm vaskbar overmadrass OLYMPIC BONELL fjærmadrass 75 x 200 Nå 990,- 90 x 200 Nå 1.190,- 120 x 200 Nå 1.690,- Fjordgata Trondheim Telefon GLEDER SEG: Hanne Blix, leder for IASTE Trondheim, skal lede konferansen der representanter fra 75 ulike medlemsland møtes for å bytte sommerjobber seg i mellom. (Foto: Mathias Molden) Biler forsvant i jula Selv om du har parkert bilen din lovlig, kan du risikere at den blir tauet bort. Store snøfall krever brøyting og da kan du stå i veien. AV MARTE LERBERG KOPSTAD Mange studenter fikk seg litt av en overraskelse da de kom hjem fra juleferie. Bilen de parkerte lovlig før de dro var borte. Det store snøfallet førte til at brøytemannskapene måtte ut, og da sto mange biler i veien. Det er bileiers plikt å følge med bilen etter 24 timer. Det er det dessverre få som har fått med seg, sier Signe Selven hos Trondheim Parkering. Firmaet har opplevd at svært mange studenter har reist hjem på juleferie uten å tenke på det. Det blir dyrt. Det koster nesten to tusen kroner å få bilen tilbake. Det inkluderer borttauing og bot. Vi oppfordrer folk som skal være borte over lengre tid å ikke parkere bilen sin på offentlig vei. Hvis de likevel gjør det må de finne noen som kan følge med den, sier Selven.UD Studenttingsmøte Studentenes øverste leder,christian Fjellstad, kaller sammen troppene. Nu er de klare til dyst. Samfundet kl 1800 Kollegiemøte Er det rom for intriger i dette kollegiet? Hvem tar legendariske Trond Andresen sin plass som opprører? Stiller Hiis Hauge i design-briller? Spent? Gløshaugen/ Hovedbygget kl 1000 til 1600 Trondheims byutvikling, - trenger v i e n n y C i c i g n o n? «Trondheims utvikling og planlegging etter 1950» Førsteamanuensis O.S. Stugu ved NTNU skal snakke om hvordan plan- og utbyggingsprosjekter håndteres. Byplansjef A. M. Harkjerr legger frem hovedtrekkene i «Kommuneplanens arealdel ». Det vil bli flere foredrag, og høres dette bra ut kan du ta en tur på SINTEF/- Adm.bygget/Lerchendal Gård kl 1800 til 2100 Bruk aktivistkalenderen til å spre informasjon om spennende foredrag, møter, seminarer, utstillinger, aksjoner eller andre aktuelle aktiviteter. Nyheter 15

9 betenkningstid I Under Dusken sin nye spalte Betenkningstid snakkar vi med dekanus og prodekanus ved Historisk-filosofisk fakultet, Petter Aaslestad, professor i nordisk litteraturvitskap og Gunhild Vidén, professor i klassisk filologi. MENINGER Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. Gudmund Stang til minne Om danning Kva faen er danning for noko? UD: Er det å sitje pent på stolen sin og bruke rett gaffel? Er det å kunne sitere Shakespeare? Eller er det noko det slett ikkje går an å snakke om? Kva tenkjer ein når ein blir invitert til ein samtale om danning? Vidén: Den første tanken var at eg visste dette var viktig. Den neste tanken blir: Kva tyder dette ordet danning? Ein har jo eit laust bilete av kva det er. Det har slått meg at danning, for meg, er ei hjelp til å tolke ei veldig kompleks verd. Verda er jo svært kompleks, og di mindre ein veit, di mindre erfaringsramme vi har, jo snevrare perspektiv får vi på henne. Om vi ser rett fram på ein ting, så ser vi han berre for det han er. Men om vi byrjar å lytte, så og seie, og løfte blikket, så skjønnar vi kanskje at det er meir som er med på å forklare kva dette er for noko. I samtalen, når ein les, i det meste som skjer rundt ein, hjelper danninga til med å forstå kompleksiteten. Aaslestad: Du brukar danninga som ein reiskap, altså? Vel, når eg for min del skulle tenke over danning før dette møtet, kom ikkje eg særleg langt, og eg tenkte at dette er er ikkje noko ein kan snakke om. For å få eit startpunkt vendte eg meg difor til leksikon, men der står det jo ingen ting. Og når noko ikkje står i leksikon, då slår ein opp i Salomonsens Konversasjonsleksikon frå førre hundreårsskifte. Der står det ein lang artikkel, om dei ulike typar danning, som den militære danninga, den estetiske danninga og så vidare. Det eg kunne lese der samsvarte godt med den kjensla eg sjølv hadde, nemleg noko i retning av likevekt og balanse. Vidén: Balanse mellom kva då? Aaslestad:Det handlar om balanse i mennesket sin samansette karakter. Ein eller annan harmoni, gjerne ein dynamisk harmoni mellom fantasi og rasjonale, intellektualitet og hjarte, drift og disiplin. Når ein får balansert dette, synest eg ein nærmar seg ein form for danning, som sikkert peikar veldig mot dei greske ideala. Vidén: Ja, ein finn jo balanseidealet i eit ordspråk som mens sana in corpore sano. Det skal vere balanse mellom den intellektuelle verksemda og den fysiske verksemda. Eit praktisk eksempel på dette ser vi når akademikarane forlet kontora sine for å gå på SATS og trene. Men det er noko interessant med språkbruken her også. Eg trur ofte at vi snakkar om danna og udanna når vi eigentleg snakkar om å følgje sosiale konvensjonar. Når ein sit i måltid saman, til dømes, kan ein seie at nokon er udanna om dei et med fingrane eller røyker mellom rettane, medan dei eigentleg berre bryt konvensjonar. Danning som ideal UD: Men er danning noko utvetydig godt? Vidén: Nei, det trur eg ikkje at ein kan seie. Eg tenkjer attende på min ungdom, når danning var eit omgrep som blei forakta, fordi det etter svenske tilhøve var meir form enn innhald. Ein skulle liksom kunne visse Shakespearesitat og sin latin. Ein hadde mista forståinga av kvifor ein skulle kunne desse tinga. Aaslestad: No snakkar du om den kulturelle rolla til danninga. Danning blir her ein svært sosial storleik. Eg trur at det også går an å sjå dette med utgangspunkt i det danna mennesket, altså eit menneske som er i stand til å bruke sitt intellekt og sine kjensler, både hovud og kropp, etter beste evne. Her kjem denne balansen eller likevekta inn. Det høyrest veldig statisk ut, men det handlar om ein eller annan balanse, ein dynamisk balanse. Vidén: Er det eigentleg ikkje eit idealtilhøve du skisserer? I ein kultur veks det fram ei sams forståing av kva danning er, og så vatnast det ut, og det blir slik som på 1800-talet, at unge damer skal kunne spele piano og konversere på fransk. Og ferdig med det. Og så oppstår spørsmålet om kvifor vi skal kunne nettopp dette? Det som skjedde i Sverige etter 1968 var jo at danninga kom i vanry fordi ho blei eit uttrykk for ei borgarleg, undertrykkande verdivurdering. Kvalitetar ved andre grupper blei neglisjert. Aaslestad: Det vil jo alltid vere sosiale føringar. Eit kva som helst slags miljø vil ha sine danningsideal. Kanskje grunnen til at eg snakkar om dette så alvorleg og idealistisk er at eg er redd for ein eller annan form for elitisme. Det finst ikkje noko verre enn folk som slår om seg med sitat. Dersom du får kjensla av at det som blir sagt ikkje tyder noko, at det berre er ein ordflom, blir det noko svært støtande. Danninga må ligge ein annan stad. Vidén: Det jo ein fare for at danningsomgrepet kan verke ekskluderande. Dersom danning blir ein slik føresetnad for sams forståing, ligg det inne ei vurdering av at nokre ting er viktigare enn andre. Eg lurer også på om det er slik at heile danningsomgrepet er vesterlandsk. Eg veit ingenting om dette, men er for eksempel kinesarane opptekne av kva danning er? Eg kan tenke meg at det finst kulturar der det ikkje finst eit omgrep for dette. Aaslestad: Eg lurer på om danning er eit forskingsobjekt for tida? Har antropologane oversett dette? Eg trur det er mange typar danning vi ikkje heilt rører ved, men som godt kan vere viktig for forståinga av kva danning er. Eller legg vi til grunn eit danningsomgrep der du skal ha inne den vestlege kanon av kulturelle referansar? Eg kan godt tenke meg at vi har veldig outrerte miljø som også har eit danningsomgrep. Danningas kjelder Vidén: Kva som er kjeldene til danning er også eit spørsmål. Det handlar naturlegvis om kunnskapsinnhenting av ulike slag. Eg trur eg tenkjer på teoretiske ting, det ein hentar frå bøker. Men så vurderer ein jo bøker på ulike vis. Det du har lest hos Shakespeare går for å vere danning, medan det du har lest av Astrid Lindgren ikkje er det. Samstundes blir det viktigare og viktigare med desse sams referanserammene. I dag referer ein jo ofte til Ole Brumm, for eksempel. Aaslestad:Eg skulle akkurat til å seie det. Det irriterer meg så grenselaust at ein alltid kjem trekkande med Ole Brumm når ein skal vise at ting er komplekse. Det er svakt. Vidén: Eg tykkjer det er litt trist at ein blir rekna som meir danna om ein kan sin kunst, litteratur og slikt enn om ein kan meir handfaste ting. Aaslestad: Ja, og eg trur alle vi ved dei frie faga hadde blitt meir danna om vi hadde hatt meir kontakt med teknologane. Det er noko støtande, udanna ved den faglege fanatismen, fagidiotismen. Det er noko av det samme ved dei som berre likar å sporte, dei som berre dyrkar ei side av seg sjølv. Salomonsen skriv i sitt leksikon noko om at ein bonde også kan ha si danning. Eg trur det er eit poeng å relatere kunnskapen til seg sjølv, å skjønne seg sjølv og sin ståstad. Eg synest det er irriterande med folk som ikkje oppfyller seg sjølv, realiserer sitt potensiale. Det er viktig å ikkje berre snakke om danning som noko som har med det intellektuelle å gjere. Ein kan også snakke om danninga til hjartet, som forutset at mennesket ikkje berre tenkjer på seg sjølv, men også i all si framferd på andre. Ein reform for danning? Vidén: Dette med danning er jo svært aktuelt akkurat no. For det slår meg at diskusjonane rundt Kvalitetsreformen, som er så aktuell akkurat no, tenderer mot noko veldig instrumentelt. Ein skal servere ferdige pakkar for studentane, dei skal inn i den eine enden og ut i den andre. Og alt skal vere retta mot samfunnet og næringslivet og yrke og jobb. Eg likar det ikkje så godt. Det må vere lov for studentar å studere ved universitetet for å bli danna, utan at ein veit når ein tek til med studia at ein skal bruke til det og det. Det må vere lov å berre bruke det som menneske. Aaslestad: Men samstundes ligg det i den reformen at studentane skal følgast tettare opp, og det går i retning av det betre. At ein er i dialog med studentane. Eg tykkjer det er vakkert. Det er veldig fint når ein møter studentar som er engasjerte i si eiga læring. Vidén: Heilt einig. Ein kjenner igjen si eiga læringsglede. Men når det gjeld akademisk effektivitet, skal ein hugse på at ordet skule, som kjem frå det greske scholé, tydde nettopp ledig tid. Tid ein skulle bruke på å danne seg sjølv, si sjel, si intellektuelle side. Konkluderingar? Vidén: Det er openberrt at danning ikkje er det samme som utdanning. Det er ikkje vanskeleg å finne døme på menneske som er høgt utdanna, men manglar danning, og på menneske utan utdanning som har høg danning. Aaslestad: Eg trur danning handlar mykje om å bruke det vettet du har fått utdelt. Det er det langt frå alle som gjer. Eg nemner ingen namn. Av Håvard Hamnaberg Med Gudmund Stang har en av Dragvolls mest fargerike universitetslærere gått bort. Han har undervist nesten 30 årskull studenter i historie og samfunnsfag. Gudmund var født i Argentina av norske foreldre i 1933, gikk på engelsk skole i Buenos Aires, og kom til Norge for å gjøre militærtjeneste i Han ble værende i Norge, bare avbrutt av et treårig opphold ved University of Minnesota. Med sin bakgrunn representerte han på mange vis tre kulturer: den latinamerikanske, den angloamerikanske og den gamle norske embedsmannskulturen. Han hadde en helt uvanlig innsikt i de tre kulturenes litteratur, filosofi, musikk og historie. Gudmund Stang var en dyptpløyende forsker. Han representerte et klassisk dannelsesideal med svært stor faglig bredde. Selv la han imidlertid vekt på at det var kontakten med studentene som inspirerte ham mest. Han var raus og imøtekommende og hadde bokstavelig talt alltid kontordøren åpen for studenter. Dette kontoret hadde en spesiell atmosfære og var dekket med bøker fra gulv til tak. På veggen hang også tusjtegninger laget av Gudmunds far. Flere av dem hadde motiver fra Sør-Amerika. Rommet talte sitt tydelige språk om en bokelskende person som fant glede i både vitenskap og kunst. Som foreleser var han uortodoks. Han la ikke vekt på å forenkle pensum til noen Sosialistisk Venstreparti og Ap har samlet flertall for å utbetale lån og stipend til studentene månedlig i stedet for hvert halvår slik det er i dag. Sør-Trøndelag Unge Venstre mener dette er en umyndiggjøring av studentene som er helt uakseptabel. Studenter er godt voksne mennesker som vet å styre sitt eget liv. Sosialistene tydeliggjør med dette forslaget sin manglende tillit til at studentene har kontroll over sin egen økonomi. Å begrense denne friheten til den enkelte student kan bare foreslås av styringskåte sosialister. Som de fleste studenter vet er det i starten av semesteret at de store utgiftene kommer. Bokkjøp, husleie og depositum er bare noen av de utgiftene man må ta helt i starten av semesteret. Når opposisjonen nå foreslår å fordele utbetalingen til månedlige beløper, sier det seg selv at de fleste studentene ikke vil få endene til å møtes. Studenter er i utgangspunktet en gruppe som ikke har den beste personlige økonomien. Derfor er det desto viktigere at den enkelte student har full kontroll med sin egen økonomi. Unge Venstre er en liberal organisasjon, og vi kan derfor ikke akseptere en slik unødvendig kontrollvirksomhet, som opposisjonen her lettfattelige strukturer, men inviterte studentene til kritisk og analytisk tenking omkring fortiden. Gudmund «snudde» aldri en forelesningsbunke og stivnet aldri i et fast opplegg. Forelesningene var gjerne preget av improvisasjon og tørrvittig humor, samtidig som han tok sitt fag og sine tilhørere dypt alvorlig. For de som gikk videre til hovedfag i historie var Gudmund en skattet veileder. Han var hjelpsom og hadde den nødvendige evnen til å gi kritikk på en oppmuntrende måte. Med sin faglige bredde og store menneskelige evner støttet han langt flere enn de som var hans studenter i streng forstand. For noen ble han en veileder «of last resort» og var den som hjalp når alt hadde gått i stå. Gjestfriheten var et annet kjennetrekk ved ham. Det er nok få andre universitetsansatte som har hatt så mange av sine studenter hjemme på middag som Gudmund og hans kone Inger Marie. Her imponerte han stort som kokk og vinkjenner. Gudmund Stang fortsatte å undervise lenge etter at han ble alvorlig syk. Også da viste han en viljestyrke av de sjeldne og han tapte aldri sin positive innstilling til livet. Våre tanker går til hans kone og døtre. Vi lyser fred over Gudmund Stangs minne. Gudmund Stangs tidligere og nåværende studenter Sosialistene umyndiggjør studentene viser overfor studentene. Bedre blir det heller ikke når opposisjonen med SV og Ap i spissen kutter i overføringene til bygging av studentboliger. Jeg er selv student, og i høst startet jeg på NTNU. Jeg har erfart hvor vanskelig det er å få tak i hybel i Trondheim til studiestart. Derfor blir det ekstra ille å kutte i bevilgningene til bygging av flere studentboliger nå. Når opposisjonen i tillegg kutter i overføringene til studentbarnehagene, så er det ikke så mye troverdighet igjen hos Ap og SV. De partiene lovet mest til barnehager i valgkampen, men det er tydelig at studenter med barn ikke er like viktige. Venstre vet at det er vanskelig å prioritere, men vi slår ikke bena under de svake gruppene i samfunnet. Den noe uvanlige flertallet bestående Ap, SV, Sp og Frp har gjort noen desperate grep for å påføre Samarbeidsregjeringen et nederlag. Sør-Trøndelag Unge Venstre beklager de konsekvensene dette får for studentene, bare fordi opposisjonen skal yppe seg. Frode Fjeldstad, Sentralstyremedlem Unge Venstre 16 Debatt Debatt 17

10 MENINGER REPORTASJE E n g a s j e r t, p r o v o s e r t e l l e r i n d i g n e r t? Send leserbrev til Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. Økt stipendandel men til hvilken pris? Et åpent brev til professor Kolbein Bell ved NTNU En allianse av Arbeiderpartiet, SV, Fremskrittspartiet og Sp valgte i behandlingen av årets budsjett å gå sammen om en økt stipendandel til studentene. Det har kostet dyrt. Det er elever på folkehøyskoler, minoritetsspråklige elever i grunnskolen, studenter med boligproblemer og elever ved de mange landslinjene rundt omkring i landet som betaler prisen. Arbeiderpartiet,Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet hadde én felles prioritering i budsjettet: 10 prosent økt stipendandel i studiefinansieringen. Samtidig har de blitt enige om en konverteringsordning. Arbeiderpartiet foreslo i regjering en konverteringsordning uten sosial profil, der den som ikke bestod sin eksamen, mistet hele stipendet sitt. Nå har Arbeiderpartiet moderert sin ordning, studenten mister 15 prosent om hun eller han ikke består eksamen. Mange studenter vil ha glede av økt stipend. Men når vi innfører konverteringsordningen før kvalitetsreformen ved universiteter og høyskoler er på plass, betyr det at mange studenter ikke får den forutsatte oppfølging fra sin studieinstitusjon. Dette vil føre til at noen studenter faktisk går ned i stipend. Dette fordi de før ville fått 30 prosent stipend uansett, mens de nå bare vil få 25 prosent om de stryker. Samarbeidsregjeringen varslet at stipendandelen skal trappes opp fra 30 prosent i forbindelse med gjennomføringen av kvalitetsreformen, og at økningen utover 30 prosent skal gjøres avhengig av avlagte vekttall. Alle studenter skal fortsatt være sikret et basisstipend på 30 prosent. Vi ønsket å få til en økning på ti prosent stipend i denne stortingsperioden. Over lengre tid enn opposisjonspartiene, riktignok. Likevel uten de smertelige kutt vi nå har sett, og med en bedre modell for studentene. Økningen på ti prosent i stipend har nemlig kostet dyrt. Ved siden av kuttene i stipend for folkehøyskoler, Den 22. desember kunne man lese Så dårlige å regne at hus kan rase sammen i Bergens Tidende. Artikkelen var basert på uttalelser fra professor Kolbein Bell ved NTNU. Bell kritiserer studentenes eksamensresultater og sier at...om noen svært få år må man gå med hjelm i nye bygg. Byggstudentene ved NTNU føler seg dømt på feil grunnlag, og forklarer her selv hvorfor. At karakterene i dag er dårligere i enkelte fag enn i den gamle NTH-tiden er det liten tvil om. Men hvorfor? For studentene ved Fakultet for bygg- og miljøteknikk er Konstruksjonsmekanikk er obligatorisk fag. Svært få av studentene ender likevel med å sitte på et kontor og utvikle konstruksjonsprogrammer. En slik jobb krever svært gode kunnskaper, og også karakterer, og 3,9kandidaten som Bell omtaler vil aldri få en slik jobb. For de av studentene som vil jobbe med helt andre ting som ferdigutdannede, prioriterer andre fag, og arbeidsmengden man legger i Konstruksjonsmekanikk blir deretter. En karakter rett over strykgrensen i Konstruksjonsmekanikk forhindrer ikke en sivilingeniør i å bli svært dyktig generelt sett. Avanserte dataprogrammer og ny teknologi gjør ikke behovet for kunnskap om konstruksjoner mindre, men det reduserer behovet for antall personer som innehar denne spesialkunnskapen. At interessen for de såkalte tunge fagene ved NTNU har sunket - og dermed også karakterene, kan ikke, slik Kolbein Bell uttaler, kun tillegges studentenes manglende kvalitet. De gamle undervisningsmetodene med kun tavleundervisning må nå konkurrere med moderne og mer personlige undervisningsmetoder ved andre fag og utdannelser. Professorer som har undervist på samme måte i 25 år, må åpne øynene og følge utviklingen. Se bare på AAU, Aalborg Universitet i Danmark. Der er nesten all undervisning prosjektbasert. Studentene jobber i grupper, og hver gruppe har sin faglige veileder. En slik undervisningsform har man i alt for få fag ved NTNU. Kolbein Bell uttaler også at det er Av Arne Lyngstad, Stortingsrepresentant, KrF frie opptak til flere av teknologifakultetene ved NTNU. Har han ikke fått med seg at som følge av et enormt rekrutteringsarbeid både fra fakultetet, BAE-næringen og studentene gjennom samarbeidsorganet Næringslivsringen har antallet søkere, og dermed også opptaksgrensen økt vesentlig!? Studentene som i høst ble immatrikulert ved fakultetet for Byggog Miljøteknikk hadde karakterer godt over gjennomsnittet. Bells uttalelser om nyutdannede sivilingeniører har satt dette rekrutteringsarbeidet langt tilbake. Kolbein Bell sier at det er hans plikt å varsle samfunnet om forfallet i kvalitet ved NTNU. Kjære Kolbein Bell, er det også din plikt å komme med en slik advarsel nå, tre måneder før mange tusen unge skal velge utdanning? Dårligere reklame for NTNU, og spesielt Bygg- og miljøteknikk skal man lete lenge etter. Kolbein Bells uttalelser inneholder kun kritikk, ingen forslag til forbedring. Det er derfor vanskelig å skjønne hva han egentlig vil. De fagansvarlige må innse at problemet i høy grad kan spores tilbake til undervisningsmetodene. En del professorer har allerede gjort det, og undertegnede hadde selv en av dem nettopp i faget Konstruksjonsmekanikk 1. Foreleseren var engasjert, viste oss hvordan vi ville kunne bruke kunnskapene i prakis, og skapte en interresse for faget hos studentene. Skal karakternivået opp, må interessen opp, og det er de fagansvarliges oppgave å bidra til dette! Det er liten tvil om at det ikke gjøres ved kun å kritisere. På vegne av studentene ved Fakultetet for Bygg- og miljøteknikk ved NTNU; Studentagentene Under Dusken har sett mappa som bekrefter at helt vanlige studenter overvåket sine medstudenter for POT på 70-tallet. Dette er historien den forteller. Christian Søgaard Jensen Leder av linjeforeningen H. M. AarhønenRenate Johansen Fakultetstillitsrepresentant ved Fakultetet for Bygg- og Miljøteknikk Lesarbrevet er noko forkorta. 18 Leserbrev morsmålsopplæring, studentboliger og landslinjer, har flertallet også gitt Kirken byrden med å finansiere deres satsinger innenfor høyere utdanning. Et annet tiltak for å finansiere økningen i stipendet er å dele stipend og lån til studentene i månedlige utbetalinger. Dette har samarbeidspartiene vært skeptiske til, da det bærer preg av sterk statlig kontroll med studentenes økonomi, fordi man ikke lar studentene forvalte sitt eget lån. Nå ser vi også at mange studenter ved private høgskoler og ved studiesteder i utlandet kan få dårligere råd som følge av den nye betalingsmodellen. Også studenter som trenger bolig i pressede markeder hvor tre måneders depositum ofte er påkrevd, vil få problemer. Disse problemene har også ført til at studentorganisasjonene har vært avvisende til denne ordningen. Flertallet har også kuttet 26 mill. kr i studentboliger ganske utrolig, tatt i betraktning den høye profilen SV har hatt på nettopp studentboliger. Jeg tror det er et typisk eksempel på at den politiske uskylden til SV har blitt brutt. Kanskje valget av Frp som budsjettpartner ikke var det riktige, når SV først skulle delta i politiske avgjørelser? Slike kutt gjør ikke situasjonen bedre for studenter i store byer. I valgkampen har vi ofte hørt Arbeiderpartiet og SV snakke om sosial boligbygging. Nå ser vi hvor lite det løftet egentlig er verdt. Den samme alliansen stemmer også ned forslaget om 6 mill. kr mer til studentbarnehager, og man er imot 13 mill. kr mer til utenlandsstudentene. SV har overraskende nok også gått inn for å kutte 12,8 mill. kr i morsmålsundervisning som er svært viktig for personlig utvikling og integrering av innvandrerelever. Jeg spør meg om julegaven til studentene hadde en for høy pris.

11 Utklipp fra UD på 70-tallet TRONDHEIM 24. OKTOBER Flere ganger i løpet av de siste årene har Rød Front vært på nippet til vinne formannsvalget i Studentersamfundet. Denne dagen lykkes de. Glass etter glass klinkes mot hverandre. Stemningen er høy. Et sted blant de mange oppmøtte i Storsalen sitter et av frontens medlemmer og noterer i skjul hva som blir gjort og sagt. To uker senere sender muldvarpen en rapport. Et møtereferat fra Storsalen. Samt de nye styremedlemmenes fulle navn, fødselsdato, bosted og bakgrunn. Dagen etter mottar Politiets overvåkingstjeneste (POT) i Trondheim dokumentene. LUND-KOMMISJONENS RAPPORT om de hemmelige tjenester var vårt store politiske drama siste tiår. 8. mai 1996 ble den omfattende ulovlige overvåkingen, avlyttingen og registreringen av politisk opposisjonelle bekreftet. Politikere, overvåkere og ofre prydet førstesidene. Forklaring. Unnskyldning. Oppreisning. I likhet med andre arenaer, er universitets- og høyskolemiljøene på 60- og 70-tallet preget av radikaliseringen av ungdomsmassene. I Trondheim er campus kjennetegnet av politisk engasjement og debatt. De ulike fraksjonene kniver om styrevervene i ulike foreninger og fora, spesielt ettertraktet er formannsvervet i Studentersamfundet. I 1974 rapporterer en av POTs informanter på campus: «Ved lærestedene og Studentersamfundet er det en ganske aktiv standsvirksomhet. Alle politiske foreninger med respekt for seg selv har stand der.» I praksis er det Rød Front mot Trondheim Konservative Studenterforening (TKSF). POTs nevnte «insider» i Rød Front rapporterer jevnlig i årene 1970 til Detaljert kartlegging av virksomheten - møter, aksjoner, beskrivelser av hovedkvarterene, identifisering av medlemmer, identifisering av «talere som opptrår på vegne av SUF(-ml)». You name it. I dag kan vi lese rapportene. DET ER NOVEMBER Vietnam-aktivister møtes i Folkets hus. Det er vanlig å starte disse møtene med en presentasjonsrunde, men det blir ikke sånn denne gangen. Jeg synes det er litt uforsvarlig å bruke fullt navn, for vi må regne med at SIPO prøver å få vervet folk i gruppene, og da er det lett for disse å registrere oss, uttaler en av møtedeltakerne før presentasjonen. SIPO er kallenavnet Overvåkingspolitiet har innad i mlbevegelsen. Men det er for sent med bedre-føre-var. SPION? Under Dusken nummer 6/72. Mannen ble observert idet han tok bilder av ml-bevegelsens EEC-demonstrasjon. De har allerede en infiltratør i gruppen. Agenten følger nøye med, og rapporten som sendes overvåkingssjef Gunnar Haarstad taler for seg selv: «Dette er som «manna» fra himmelen for «oss». Det er en forholdsvis enkel sak å spille de forskjellige grupperinger opp mot hverandre og på denne måten få provosert til hissige diskusjoner. Seg i mellom buser disse karene ut med opplysninger de ellers ikke ville ha kommet med.» POTs muldvarper er ikke bare politiets øyne og ører. De ønsker å påvirke også. NEI, JEG ANER IKKE. DET KAN HA VÆRT hvem som helst. Vi visste at vi ble overvåket, og var jo klar over at vi kunne ha en infiltratør i gruppen. Men vi ante jo i så fall ikke hvem, så hva kunne vi gjort med det? På kontoret sitt på Gløshaugen sitter Trond Andresen, nylig avgått kollegiemedlem og amanuensis i teknisk kybernetikk ved NTNU, og tenker tilbake. Andresen var på det glade 70-tall særdeles aktiv i Rød Front og ml-bevegelsen. Her fikk han ry på seg som en av Storsalen beste debattanter, og han satt da også i det innledningsvis nevnte styret som vant valget høsten Under Dusken sitter på dokumenter som tyder på at samtlige medlemmer av det styret har en mappe hos POT. Andresen tror selv han ble overvåket til langt utpå 90-tallet, grunnet sitt engasjement i Radio RV som varte helt til Jaja, det er det ingen tvil om, sier amanuensen nikkende. Han ba om innsyn i sin egen mappe for ett år siden, men avgraderingen tar tid, og køen er lang. Veldig lang. Andresen finner det overhodet ikke rimelig at han og hans medsammensvorne ble ansett som en såkalt «trussel mot rikets sikkerhet». Han lener seg frem: Det var ingenting vi drev med i ml-bevegelsen som hjemlet overvåking. Ingenting! Aldri noe terrorisme-tilbøyeligheter eller sånt. Det eneste vi drev med var ulovlige demonstrasjoner og noen få ulovlige streiker. Og så stod de på barrikadene. Selvsagt. Løpesedler, taler, debatter. Selv tror Andresen det var studenter fra TKSF som utgjorde POTs muldvarper. Definitivt. Det som er litt gøy, er at de konservative på den tiden gjorde maksimalt narr av at vi trodde vi ble overvåket på politisk grunnlag - huff, nå kommer CIA og tar dere, lo de. Og de latterliggjorde tanken at en liten studentgruppe som Rød Front skulle være så viktig at den liksom måtte overvåkes. Han humrer, ikke så lite skadefro. Mens Lund-kommisjonen ga oss en full bekreftelse på dette. Jeg er også hellig overbevist om at de politiske spionene var fra de konservatives rekker. De samme som kalte oss paranoide var de som overvåket oss. De fleste av POTs agenter er fortsatt ikke kjent, men kort tid etter Lund-kommisjonens rapport kom det frem at journalist Odd Valmot i den nå nedlagte trondheimsavisen Nidaros var én. Han hadde som spesialoppgave å holde et øye med navngitte professorer ved NTH. POT mistenkte disse for å være kontaktmenn for KGB. TRONDHEIM, STORSALEN ER SÅ AVGJORT et hetere sted på denne tiden. Det nyradikaliserte universitetsmiljøet bryter fullstendig med studentikosen som hersket på 50- og 60-tallet. Nå er det opprør. Arbeidernes kamp. Væpna revolusjon. Eller omvendt. For studentene er det ikke bare politisk engasjement, det er blodig alvor. De mener det. Denne våren har ml-bevegelsen makta i Under Dusken. EF-valget nærmer seg, og de radikale miljøene er langt ivrigere enn normalt. Kampen skal vinnes. Under en EEC-demonstrasjon observerer studentavisas redaksjon en mann som fotograferer opptoget, og «viser merkelig oppførsel». Dager senere trykker avisa et bilde av vedkommende: «Kjenner noen denne mann? Etter alt å dømme er dette en SIPO-agent!» Samtidig, et sted på Fosen, sitter en forundret tannlege og leser oppslaget. Han hadde jo bare vært i byen og prøvd ut sitt nykjøpte kamera. Det stemmer at det fort kunne bli en litt paranoid stemning i miljøet. Den historien er jo noe for seg selv, men bruk av dekknavn og kjønnsnøytrale navn og sånt var faktisk vanlig. På den annen side viste jo Lundkommisjonen at det foregikk mer overvåking enn vi den gang trodde. Trondheimsarkitekt Amund Grimstad er en annen fra ml-miljøet som venter på innsyn i mappa si. Han stilte til formannsvalget i Studentersamfundet to ganger som Rød Fronts kandidat, men tapte begge. I var han redaktør av Under Dusken. Og en såkalt «ivrig taler i Storsalen», i likhet med mange av sine likesinnede på venstresida. En viss form for overvåking kunne jeg forstått, jeg har jo forståelse for at det finnes et overvåkingspoliti. Men POT overdrev fullstendig studentenes betydning. Og med helt feil fokus. På flere sommerleirer kom politiet og noterte bilnumrene på parkeringsplassen. Debatten foregikk ikke bare ved politisk agitasjon, og retorikk. Eller munnhuggeri. Det kunne fort bli ampert og litt håndgemeng på den tida, i forbindelse med demonstrasjoner og sånt. Ved åpenlys fotografering, for eksempel. Om tingene har bedret seg så veldig etter TRUSSEL MOT RIKETS SIKKERHET? Vi visste vi ble overvåket, men ikke av hvem, forteller amanuensis Trond Andresen, som tror POT vervet infiltratører fra det konservative studentmiljøet. Han har ventet ett år på å få innsyn i mappa si. avsløringene, er han usikker på. Etter en kort tenkepause: Jeg har ingen illusjoner om at det er bedre i dag. Jeg antar at mye foregår fortsatt. POLITIETS OVERVÅKINGSTJENESTE HETER fra 1. januar Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Men basisoppgaven er den samme: Å motvirke og etterforske trusler mot rikets sikkerhet. Vi skal avsløre de som undergraver vårt samfunn, sier overvåkingssjef Per Sefland. Rett før jul bekreftet overvåkingssjef på Vestlandet, Steinar Karlsen, at overvåkingspolitiet fremdeles bruker kilder på universitetet i Bergen for å kartlegge miljøer som kan true landets sikkerhet. Og Trondheim? Det fremgår av instruksverket vårt at vi skal ha kontakt med forsknings- og undervisningsinstitusjoner. Jeg kan selvsagt ikke si hvilke, men det kan du jo tenke deg til. Det er åpenbart at forskningsmiljø som driver innen teknologi vil måtte være av interesse for Politiets sikkerhetstjeneste, bekrefter politiinspektør Stein Vale. Med andre ord levner han liten tvil om at politiets mest hemmelige avdeling samarbeider med NTNU. Hva slags kontakt dreier det seg om? Vi snakker sammen. Det er bare det. Folk snakker sammen. Vi er nødt til å ha kontakt med disse miljøene etter Politilovens 17b. Samtidig oppfyller vi funksjoner som FNs sikkerhetsråd har vedtatt. Det er blant annet kontakt for å bidra til at folk ved universitetet for eksempel ikke bryter regler for spredning av ABC-våpenteknologi. PST-talsmannen forteller at omprioriteringen etter 11. september kun har skjedd i mediene. Det er mer fokus på ting som terrorisme i offentligheten nå. Men dette er jo noe vi har jobbet med lenge. Omorganiseringen er først om fremst administrativ - det operative arbeidet har ikke endret seg. Men dere er vel spesielt interesserte i utvekslingsstudenter? Fordi de er utlendinger, ja. Ikke fordi de er studenter. Ifølge instruksen vår skal vi foreta nødvendig kontroll av tilreisende utlendinger, og utvekslingsstudenter vil naturlig nok falle inn under denne gruppen. Hva med ISFiT? 20 Reportasje Reportasje 21

12 Det er en mulighet. Det kan jo tenkes at noen av de personene er av interesse. Hvorvidt det er noen, kan jeg selvsagt ikke si noe om. Det er mye PST ikke kan si noe om. For eksempel den varmeste delen av den kalde krigen. Sikkerhetstjenesten er langtfra alene om interessen for campus. Utenlandsk etterretning både er og har vært tilstede i universitetsmiljøet. På og 90-tallet var den kjente KGB-majoren Mikhail Butkov, som senere hoppet av til Storbritannia, i Trondheim ved flere anledninger. Politiets overvåkingstjeneste vil verken bekrefte eller avkrefte at han var i kontakt med forskningsmiljøene ved NTNU og Sintef under disse besøkene. Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) mottok i 1994 henvendelser fra to fremmede etterretningstjenester om utlevering av festivalens deltakerliste. Dette bekreftet POT i Forskningsverdier i milliardklassen finnes i universitetsmiljøet i Trondheim, som ses på som et yndet mål. Ved flere anledninger er byen omtalt som «spionasjens mekka». Etterretningstjenester fra flere nasjoner og mer tradisjonelle industrispioner finner NTNU og Sintef meget interessante. Vi har konkrete eksempler på at etterretningstjenester opererer i Trondheim. Statlige etterretningsorganisasjoner er i høyeste grad tilstede her, bekreftet overbetjent Knut Dahl i POT høsten Et halvt år senere foreslo justisminister Odd Einar Dørum at NTNU burde oppføre seg som et aktuelt spionasjemål. Spionasje er ikke like aktuelt nå som under den kalde krigen, mente assisterende universitetsdirektør Peter Lykke. Naivt av NTNU, sa Dørum. LUND-KOMMISJONENS AVSLØRING har på ingen måte stanset den norske statens overvåking av universitetsmiljøene. Så sent som i 1999 ønsket POT å kartlegge Samisk høgskole i Kautokeino. Samtidig kom det fram at en rekke personer med tilknytning til denne og Høgskolen i Finnmark skal være overvåket helt opp til vår tid. Justisministeren bekreftet selv for ikke lenge siden at det foregår gjensidig kontakt mellom Overvåkingspolitiet og universitetet. I overvåkingsinstruksen er det fastsatt at POT blant annet skal gi bistand og råd til forsknings- og undervisningsinstitusjoner. Gjennom slik kontakt bedres POTs muligheter til å forebygge ulovlige handlinger, samtidig som tjenesten kan bli gjort kjent med forhold som er, eller kan utvikle seg til, ulovlige handlinger, uttalte Dørum. HØSTEN 1979 BLIR VENDEPUNKTET. En telemontør i Trondheim oppdager at det i telefonsentralen er koblet opp et ekstra sett ledninger til telefonen til Peder Martin Lysestøl, førstelektor på Høgskolen i Sør-Trøndelag, og kjent AKP-er. Ledningene fører direkte til politikammeret i Trondheim. Lysestøl anlegger sak. Taper i byretten. Lagmannsretten. Høyesterett. Men vinner frem via Lund-kommisjonen. I fjor høst ble han tilkjent kroner i oppreising av Innsynsutvalget. Maksimumsbeløpet. Det er alt vi vet. Mer kan vi ikke skrive. FAKTAPOLITILOVENS 17B Av Erlend Langeland Haugen (tekst), Harald S. Klungtveit (tekst), Mathias Molden (foto) og Siv Solerg Dolmen (foto) Politiets sikkerhetstjeneste skal forebygge og etterforske overtredelser av straffeloven kapitlene 8 og 9, lov om forsvarshemmeligheter og sikkerhetsloven ulovlig etterretningsvirksomhet spredning av masseødeleggelsesvåpen og av utstyr, materiale og teknologi for produksjon eller bruk av slike våpen overtredelser av bestemmelser i eller i medhold av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.m. og lov til gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd eller annen lovgivning om tilsvarende særlige tiltak sabotasje og politisk motivert vold eller tvang. Åpen etterforsking i slike saker foretas likevel av det øvrige politi, med mindre annet bestemmes av overordnet påtalemyndighet SER DEG: Politiets sikkerhetstjeneste bekrefter at de overvåker universitetsmiljøet i Trondheim. Utvekslingsstudenter og ISFiT er spesielt interessant. Også utenlandske etterretningstjenester opererer i byen. Forskningsverdier i milliardklassen finnes på NTNU og Sintef. 22 Reportasje

13 portrettet Kristin Clemet 44 år Utdannings- og forskningsminister Oppdrag: Umulig Er det mulig å få et portrettintervju med Kristin Clemet? NEI, DET GÅR NOK IKKE. Hun er fullstendig fullbooket, skjønner du. Seniorrådgiver Egil Knudsen er på tråden. Høflig, men bestemt. Men hun skal jo holde foredraget i nabolokalene våre? Jeg hører du sier det. Men det er rett og slett ikke tid. Noen dager senere, i en nesten full maxitaxi på vei til Værnes. Vår nye utdanningsminister, sammen med diverse statssekretærer og politiske rådgivere. Og en journalist. Det ble tid. 24 minutter for å være presis. HUN ER PÅ ET AV SINE SJELDNE trondheimsbesøk. Har rukket å holde foredrag for en full Klubben i Studentersamfundet, sagt noen ord til mediene, blitt portrettfotografert, besøkt diverse lokale institusjoner og hatt møter med ledelsen i Sintef og NTNU. Og hørt på rektor Eivind Hiis Hauge fortelle vitser. Nå skal småbarnsmoren hjem. Jeg er litt trøtt nå. Men det skyldes ikke programmet i dag. Det skyldes at jeg bare har sovet en time eller to i natt. Lange dager, høyt tempo og drivende effektiv. Alltid på farten. Det er Kristin Clemet, forteller en nær venn og tidligere medarbeider. Og energisk, ikke minst. Ekstremt energisk. «Hun gjør noe hele dagen, og om natten skriver hun kronikker», skrev en journalist om henne en gang. Jeg har nok en arbeidsstil som ser litt hektisk ut. Det kan nok forlede folk til å tro at jeg jobber mer enn andre, men det er ikke riktig. Jeg håper i hvert fall ikke det. I så fall må jeg skjerpe meg. Utfra talefrekvensen kan det være hold i ryktene. Ordene kommer på inn- og utpust. Høyrekvinnen finner likevel tid annet enn politikk. Musikk. Film. Bøker. Hun har tross alt et image som intellektuell. Hva mer tenker du på? Skal vi se. Jeg samler ikke på noe av betydning. Men jeg har nettopp lært meg å stå bra på slalåm. Ifølge kilder trener hun dessuten mye. Eller? En rungende latter fyller bilen. Sa de det? Det er bare for dekke over, altså. Bare for å være snille. Trene mye har jeg aldri gjort. Jeg prøver littegrann, men nå har det blitt skikkelig dårlig i det siste. Jeg må faktisk prøve å foreta meg noe med det. KRISTIN CLEMET SITTER PÅ EN CV SOM enhver gjennomsnittlig studentpolitiker ville drept for. Siden hun ble uteksaminert fra Handelshøyskolen i Bergen som 24-åring har hun hatt nærmere 15 arbeidsplasser. En kometkarriere i politikken. Personlig sekretær for statsminister Kåre Willoch, stortingsrepresentant, arbeidsminister, ansvarlig redaktør av Tidens Tegn, nestleder i Lånekassen, viseadministrerende direktør i NHO og nå utdannings- og forskningsminister. For å nevne noe. De første månedene som statsråd beskriver hun med ett ord. Fort. Det har gått veldig fort. Jeg har hatt en veldig bratt lærekurve; det tror jeg er noe av det mest karakteristiske ved denne perioden. Men så får du gjort alt for første gang, og da får du senket skuldrene littegrann ned. Hun smiler. Det går bedre nå. Det er ikke noe mål for staten å underholde studenter som driver dank. COMEBACKET I POLITIKKEN HAR IKKE gått upåaktet hen. Den, til politiker å være, unormalt direkte stilen, får ta sin del av skylda. Først ertet hun på seg landets lærere da hun sa de ikke behersket norsk. Så gikk studentene i demonstrasjonstog mot studiestøtten. Løftebrudd, tordnet de. Men de færreste hadde ventet at den uvanlige alliansen Ap, Frp, Sp og SV skulle bli redningen. En ripe i lakken å bli irettesatt av Stortinget? Vel, jeg mener jo at jeg hadde et opplegg for studiefinansieringen som ville ende opp i en bedre modell enn den vi har fått nå, også sett med studentenes øyne. Men så ville Stortinget det annerledes. Og nå har de sydd sammen en modell som ingen hadde på forhånd, og den kommer midt i semesteret, og den er litt sånn... Hun velger å ikke fullføre setningen. Men det er den prioriteringen de har gjort, og det må jeg ta til etterretning. Hvis jeg ikke skal gå av, da, hehe. Men månedlige utbetalinger?! Det er ikke jeg som har foreslått det! Hva kan jeg si? Hvis jeg skal tenke tilbake og være litt sånn bedreviter, så vet jeg jo selv at jeg brukte opp altfor mye av studielånet 24 Portrett

14 i begynnelsen av semesteret. Kanskje det er fornuftig. Og staten sparer jo penger. Men jeg mener at vi bør behandle studentene som voksne mennesker. Dere må jo få forvalte deres egne penger. Sier Clemet sympatisk. Men evighetsstudenten skal hun få has på. Der deler hun forgjenger Trond Giskes standpunkt. Det er ikke noe mål å gå på skole til du er tredve, verken for samfunnet eller enkeltmennesket. Og da synes jeg ikke det er noe mål for staten å underholde studenter som, unnskyld uttrykket, driver dank, ikke sant? Det bør være mulig å komme seg gjennom litt fortere. HUN DREV SELV MED LITT AV HVERT på si, men klarte å karre seg gjennom studiene på normert tid. I 1980 var hun med på å gjenoppta UKEN i Bergen, som hadde ligget brakk ganske lenge. Under planleggingen hadde hun som generalsektretær jevnlig kontakt med UKEstyret lenger nord. Etter det besøkte jeg UKA i Trondheim flere ganger, og vi hadde det veldig... Hun bruker noen sekunder på å finne det politisk korrekte ordet....gøy. Jeg har hatt mye og livlig kontakt med trondheimsstudentene. Etter whiskeystemmen å dømme er det liten grunn til å tvile på dét. Dagens studenter har en relativt hyggelig tilværelse, mener Clemet. Kanskje det er litt mer press på å komme seg igjennom. Få gode karakterer. Oppnå resultater. Sånne ting. Men studieintensiteten er jo sånn at du har tid til å gjøre noe ekstra også. Reise litt, eller jobbe. Så jeg tror det er et hyggelig liv å være student, og det skal også være det. Noen år for refleksjon, bli moden, fordype seg litt... Tenkepause. Ellers så vet jeg ikke om det er så veldig store forskjeller. Når jeg reiser tilbake til Handelshøyskolen i Bergen så ser jeg veldig mye av det livet vi hadde. NYHET FRA KUNNSKAPSFORLAGET ENGELSK STOR ORDBOK Engelsk-norsk / norsk-engelsk Ca sider oversettelser og uttrykk Men da søndagen kom så bare måtte vi ha en fest. UTDANNINGSMINISTEREN SIER IKKE NEI til en bra fest. Clemet drakk sin del av Hansa-ølet under oppholdet i Bergen, slik en venn formulerer det, men nå går det mest i vin. Under studietiden var hun berømt for utholdenheten. Bare i meget liten grad syntes hun det var morsomt å legge seg. Dagens studenter kan få det vanskelig med å leve opp til siviløkonomens festmoral, hør bare: Studielånet hadde nettopp kommet, men vi hadde satt oss ned og bestemt oss for at vi ikke skulle feste så veldig den helgen. Men da søndagen kom så bare måtte vi ha en fest. De hadde riktignok ett problem; det var ikke noen steder å dra ut i Bergen. De, det vil si Clemet og «en seks-syv-åtte gutter», bestemte seg for å ta siste fly til Oslo og gå på nattklubb. Noe de gjorde. Samt nachspiel i hennes foreldres hus, midt på natten. Det var ikke så veldig populært, ler hun. Dagen etter tok de restaurantvognen tilbake. Så kom regningen. Den gjorde et ganske kraftig innhogg i studielånet. Det ble nødvendig å jobbe ved siden av studiene det semesteret. HUN HADDE MANGE GODE GRUNNER TIL Å AVSLÅ da Kjell Magne Bondevik ringte. Jeg hadde en veldig bra jobb, et bra liv og god lønn. Alt var bra. Og så, med åpne øyne, går jeg masse ned i lønn, og får mindre kontor og lengre arbeidstid. Hehe. Så hvorfor sa du ja? Nei, det er fordi jeg ikke greier å si nei. Det er engasjement, et ønske om å gjøre noe, etterlate seg noe bedre. Også er det nok litt plikt også. Jeg er lært opp litt sånn at når Regjeringen kaller, så kommer du, liksom. Da slipper du alt du har. Taxien kjører inn til flyplassen. Det nærmer seg kveld. Samboer Michael Tetzschner og de to barna venter i Oslo. Skal vi tro visse politiske kommentatorer er det en kommende statsminister som skal til å sette seg på flyet hjem. Selv avfeier hun bastant muligheten. Nei, dette blir det siste jeg gjør i politikken. Etter dette skal jeg slappe av. Ny tenkepause. Er det ikke tre måneders etterlønn man får? Jeg tror jeg har lest i avisen at de andre statsrådene har fått det. Hehe. Av Erlend Langeland Haugen og Mathias Molden (Foto) Helbind med smussomslag ENGELSK STOR ORDBOK fåes i bokhandelen NÅ! Nyhet! Standardverket for avanserte brukere oppslagsord Kr 998,- e-pass for studenter og ungdom. Flyreiser for deg som ikke er rik ennå. braathens.no

15 Svart framtid Etter å ha ligget regelrett i krig i mange år hersker det fred og forsoning mellom beboerne på Svartlamoen og kommunen. Nå skal kommunen spytte inn penger og gjøre bydelen økologisk. Den første av sitt slag i Norge. SOM ALT ANNET PÅ DENNE TIDEN AV ÅRET er bydelen som åpner seg foran meg stygg, blass og uinspirerende. Det er som om alt sammen kunne ha sunket ned i all slapsen og gjørma og blitt borte og ingen ville gjort annet enn å trekke på skuldrene. Men menneskene som bor her vil det annerledes. Harald A. Nissen, Terje Hansen og Kai Egil Hauan fra Svartlamoen beboerforening har alle bodd og kjempet for nabolaget i en årrekke. Tanken om en økologisk bydel har røtter i autonome miljøer og oppstod i Skottland på 80-tallet og ble videre utviklet i Berlin før det fant veien opp gjennom Danmark og Sverige og nå Norge. Det er først de par-tre siste årene, etter motstanden forsvant, at man fikk tid til å sette seg ned og planlegge for Svartlamoens framtid. Det var da alt så som mørkest ut at kommunene snudde på flisa. Plutselig skulle det bygges istedenfor rives. Strandveien Auto ble kjøpt ut og det ble opprettet en dialog med byrådet, som øynet mulighetene som lå i bydelen. Alle tre skryter av represententene fra byrådet og beskriver dem som imøtekommende for aktivistenes ønsker og planer. Selv om det har blitt krangling også. Det er bare bra det. Krangling er progressivt, ler Terje. Han forklarer at samarbeidet har lært dem masse om planlegging. De har måttet gå tilbake på de mest utopiske og urealistiske planene sine, det har vært gi og ta, men at de forhåpentligvis har blitt mer voksne av det. HARALD FORTELLER OM DEN SPEDE START. I begynnelsen var holdningene til rådet: «Dere kan ikke bo sånn! Det er så skittent her, dette er ikke noe sted å oppdra unger.» Etter hvert ble de gradvis mer positive og sa: «Greit nok, hvis folk har lyst til å bo sånn, så må de få lov til det.» Når kommer det til å stå ferdig? Aldri, sier Kai Egil kontant. Harald utdyper at alt kan ta litt ekstra tid på grunn av den demokratiske prosessen der alle skal få sjansen til å bli hørt, men at et sted mellom fem og ti år vel er realistisk. Vi skal ikke være en statisk bydel, sier Harald og rynker pannen. Det tar tid å gjøre det ordentlig, supplerer Kai Egil. Harald presiserer at dette først og fremst er et sosialt prosjekt. Når det skal være en fordobling av boenheter i forhold til i dag, hvordan skal boligene fordeles? Et øyeblikks stillhet oppstår før Kai Egil tar ordet og gjør det klart at alt dette dette er fortsatt under debatt, og at en oversikt over hva slags krav som må oppfylles før noen kan flytte inn er underveis. Noen forutsetninger bør det være. Når du flytter inn på Svartlamoen så flytter du inn til en livsstil, mener Terje. Du bør jo vite hva du går til, legger Kai Egil til. At ting fungerer internt er viktig. Det skal være et visst samsvar med levemåten mellom folk. Bydelen må stå samlet. Harald sier at det ligger en kollektivitet i bydelen fra før, og man må innse at man i bunn å grunn er sosiale dyr. Man må samarbeide med naboen. Trekke med folk som kan drive og engasjere seg i bydelen. De ønsker seg flere yngre mennesker, siden folk her begynner å bli gamle. Det er forøvrig et nytt fenomen at folk med unger blir boende. Det var først etter konfliktens slutt det skjedde. Det siste året så er det vel født tjue unger her, skrattler Harald. Det er litt spesielt å tenke på at det skal vokse opp en helt ny generasjon her, sier Terje og klør seg i skjeggstumpene. Ungdomskollektiv er en god måte å komme inn i mijøet på. De regner med at folk kommer til å falle inn under en av to grupper på Svartlamoen i framtiden. De som bor der i circa tre år, og de som blir boende for store perioder av livet. En balanse mellom de to er ideelt. Hvis det bare blir av den første kategorien så blir det bare Moholt studentby på nytt. Og da har man jo bedre tilbud til de som ønsker seg den greia, flirer Harald. HER BORTE SKAL DET VÆRE WASTELAND og sigøynercamping, og her borte vil jeg bygge en portal, pluss at vi trenger en skikkelig snekkerbod her... Harald tegner med fingeren i lufta og gløder av entusiasme. På rundtur blant de forblåste trehusene utdyper Terje konseptet for økologisk bydel. Menneskene som bor der er like viktige som ressursbruk og energisparing. Folk skal velges utfra forskjellige evner og spesialiteter, etter hva de kan bidra med. Alle kan selvfølgelig ikke bidra med like mye. Det vil alltid være de som er aktive pådrivere for alt mulig, mens andre hjelper til en gang i blant. Men banker du på og spør får du alltid hjelp. Folk får lov til å bidra etter evne og interesse. Idealistpolitiet og overvåking av at folk gjør like mye til enhver tid eksisterer ikke. Da har man jo bare et vanlig borettslag, sier Harald. Flere hus bærer fortsatt preg av den ikke altfor fjerne fortiden da beboerne lå i krig med kommunen. Plankebroer binder husene sammen slik at folk kunne rømme om politiet skulle finne på å sparke inn døra. ENESTE MULIGHET FOR Å BYGGE billigboliger for folk flest er om det offentlige kommer inn og finansierer det. Nå skal minst 20 prosent av de nye boligene skal være sosialboliger som skal avlaste kommunens etterspørsel på den kanten. Det kan være med på å lette krisen for de som ikke har det så lett. Tanken er at Svartlamoen ikke skal være en bydel for de mest ressurssterke og samfunnets vinnere. Byggene skal være billige og funksjonelle. Ikke nødvendigvis 30-års-standard, og det skal settes av bygninger som skal være av den mer eksperimentelle sorten. Først og fremst funksjon. Bygg er planlagt fra første spiker. For eksempel kan det være boliger som folk kan vokse i takt med. Vegger som kan utvides hvis det kommer barn til verden. Eller flyttes tilbake når noen flytter ut. På spørsmålet om energibesparing og alternative løsninger skal det iverksettes planer om hva som vil gi størst effekt for området. Om det blir varmepumper eller solpanel eller noe helt annet er ikke klart. Vindmøller hadde kanske passet best her, smiler Terje i vintergufset. Det private næringsliv er også blitt kontaktet: ett av prosjektene heter Tre på Svartlamoen, der Tresenteret ved NTNU, som jobber for mer bruk av trevirke, og Statens nærings- og distriktutviklingsfond har gitt penger. Der er det utarbeidet en arkitektkonkurranse som har en budsjettramme på kroner. Utgangspunktet er å designe et fire-etasjes trehus, siden dette ikke finnes i Trondheim fra før. Vinneren blir kåret på boligmessa til høsten. Synes dere det er rart at Svartlamoen har gått fra å på mange måter være byens skamplett til å skulle bli byens stolthet og utstillingsvindu? Nja... vi har ikke jobbet aktivt for at det skulle bli sånn, akkurat. Hadde vært typisk Høyre å skulle vri om på det slik at det var deres fortjeneste, sier Terje og setter opp en skeptisk mine. Vi går gjerne i bresjen for en normalisering av denne typen tenkning i Norge. Jeg både håper og tror folk kommer til å se til Svartlamoen og hva vi får til, nikker Harald. Av Henning Wisth og Fride Haram Klykken (Foto) FAKTABYØKOLOGI Bæredyktig bruk av areal Energisparende ordninger Bruk av fornybar energi Giftfritt stell av fellesarealer Vannsparende ordninger Kildesortering, kompostbruk og gjenbruk av avfall Bruk av miljø- og gjenbruksvennlige materialer i byggverket samt gjenbruk av byggematerialer Begrensing av motorisert trafikk og fremming av sykling, gang og kollektivtrafikk Mer natur i byen FAKTASVARTLAMOEN To stiftelser er opprettet. En for boliger, der det skal sitte tre fra kommunen og to fra boeboerforeningen. Og en annen for næring og kultur Fire arbeidsgrupper jobber med boløsninger, alle har reprentanter fra kommunen og beboerne Strandveien Auto er borte senest 2004 Lokalene skal trolig huse ideelle organisasjoner, teatergrupper, musikere, små nisjebutikker etc Den gamle bebyggelsen skal pusses opp for flere titalls milioner Det bor cirka 150 personer på Svarlamoen i dag BYFORNYELSE: Terje Hansen og Harald A. Nissen fra Svartlamoen Beboerforening er godt i gang med planleggingen av økologiske tiltak som skal blåse nytt liv i bydelen. 28 Reportasje Reportasje 29

16 min studietid simen sier Navn: Håkon With Andersen Stilling: Professor ved Historisk-filosofisk institutt Alder: 52 år U t d a n n e l s e : Sivilingeniør i fysikalsk elektronikk (NTH, 1973) og dr. philos i historie (1987) Ringens brorskap: Lingvistikk og kjærlighet Var du en flittig student? Jeg begynte som en veldig flittig student, men endte opp som mindre flittig. Jeg kom vel blant dårlige venner, hehe. Nei, det var litt stygt sagt. Jeg var politisk engasjert, og redaktør av Under Dusken i Det tok sin tid, det. Hvordan var studentmiljøet på den tida? Politisk engasjert. Det var nok i høyeste grad en mindre del av studentene som var engasjerte, men for oss var det til gjengjeld blodig alvor. Vi mente det, og oppførte oss deretter. Norge var på den tiden et adskillig fattigere land, og det hersket en eksistensiell usikkerhet rundt dette med å skaffe seg jobb etterpå, selv på Gløshaugen. H v o r d a n e n g a s j e r t e d u d e g u t e n o m studiene? Det var først og fremst gjennom arbeidet med Under Dusken. Jeg tilhørte et frihetlig sosialistisk miljø. Vi så det som vår oppgave å bli kvitt alle disse forferdelige studentikosetradisjonene som hindret studentene i å se sin samfunnsmessige rolle. Hva er de beste minnene fra studietida? Godt spørsmål. Det er så mye. Det er nok dette med det store engasjementet, og den eksistensielt tøffe perioden. Vi røk opp i veldige konflikter med m- l-erne; vi hadde lest vår Stalin og visste hva de tenkte å gjøre med oss. Hva tror du har forandret seg siden du selv var student? For det første er systemet ikke så autoritært. I de dagene hadde vi et veldig konservativt samfunn med et veldig autoritært arbeiderparti. Jeg ser på biten rundt 1970 som oppgjøret med disse gamle, konservative, maktarrogante strukturene. Det oppgjøret er på en måte tatt, og å få være med på det var ganske morsomt. Ellers... mulighetene for å gjøre ting du har lyst til, realisere de drømmene du møtte ha, er mye større. Og for jentene har jo ting forandret seg ganske kraftig. Har du noen tips til dagens studenter? Det må stort sett være å gjøre det dere har lyst til. Men gjør det skikkelig! Av Erlend Langeland Haugen Ung mann søker kvinne som forstår alvespråket (eventuelt bare hva menneskekvinnen ved navn Enya synger om). Ei ute etter noe varig vennskap, et par hundre år sammen kun. Brynje i posten til første som svarer. Seks måltider om dagen er ingenting. ER ALVESPRÅKET DET NYE ESPERANTO? Å høre Liv Tyler snakke alvisk tungemål i Ringens brorskap var juleferiens store lingvistiske opplevelse: For en diksjon (bare synd med de lange ørene)! Liv Tyler er en av de som kunne snakket haugesundsdialekt og fortsatt ikke høres så verst ut, men det er søren meg noe helt eget og fascinerende med dette alvespråket til Tolkien, som han i et appendiks til Ringenes Herre-bøkene sjenerøst forsyner med en liten lommeparlør med både alfabet, lydskrift og tips til setningsbygning. Parløren vil ikke lære deg å spørre kelneren om regningen, men mye om brynjers nytteverdi (gå aldri ut uten!), antall dager i et tideverv og antall apostrofer i bynavnet Lóthlórien. Og bare lytt: «Det lyser en stjerne over timen vi møttes» sier alvene til hverandre. Det høres litt walisisk ut, minus walisernes pussige boikott av konsonanter. «Heller en mannsalder på deling med deg enn årtusener i ensomhet» legger de litt skjelmsk til, og er det ikke noen spor av nederlandsk der også? Isåfall minus alt maset om diker og fri hasj. DETTE KAN VÆRE STARTEN PÅ NOE. For hvem vet om ikke Tolkiens norrønt inspirerte synkreter av noen utdødde språkfamilier varsler en slags renessanse for vår mindre nære, smått relikvieaktige språkhistorie? For Futharken, Heimskringla og Dorothe Engelbrektsdotter? For piktogrammer, Sunnmørsk Ordbog og Nynorsk Pressekontor? Lingvistikkstudenter og språkforskere, som formodentlig har hatt en tøff jul med å forklare for besteforeldre hva det egentlig er de driver på med, må fryde seg over denne sårt tiltrengte eksistensberettigelsen. Fortsetter den alviske harangen i To tårn neste desember, kan alvespråket fort ende opp med å gjøre for Lingvistisk institutt hva Michael Corleone gjorde for diabetes i Gudfaren III. Du vet, få det til å virke litt kult. Bill.mrk: «Går ei hele veien første kvelden» OG DET MÅ SIES å være et skikkelig kledelig valg å la den irske gullstrupen Enya stå bak deler av soundtracket til Ringens brorskap. Enyas sanger - unnskyld, hymner - har i grunn alltid vært litt som alvespråket - vakkert, men det er jo ikke helt enkelt å få med seg hva som skjer. Hva har Enya sunget om i alle disse årene? Noe om grønne åser og høyland og et eller annet sted som heter Orinoco, det er liksom alt. May it be, temasangen til Ringens brorskap har ikke helt den himmelstormende My Heart Will Go Onkvaliteten, dessuten er det litt uklart akkurat hva man ifølge tittelen skal «la skje»; men resten av teksten er altså sunget på karakteristisk, uforståelig enyask. Ikke akkurat VG-lista, men definitivt en sak for Lingvistisk institutt. ANGÅENDE RENESSANSER: Er det ikke utrolig hvordan også troen på den store kjærligheten kom tilbake med Ringens brorskap denne julen? Hei, dere så det jo alle sammen: Følelsene som gjærer mellom Liv Tylers alvedronning Arwen og menneskeættens unnfalne kongesønn Aragorn (spilt av Viggo Mortensen, som virkelig reiser kjerringa etter sist å ha fått grundig juling av Demi Moore i G.I. Jane), muligens vårt eneste resterende storpolitiske drømmepar etter at sønnen til Jan P. Syse og datteren til Kåre Willoch gikk fra hverandre, er løøvv av typen som ville overbevist selv salige Ivar Aasen - mannen som på grunn av jakten på nye ord og dialekter faktisk aldri fant tid til å etablere seg (vi snakker her jomfru livet ut) - om at det vitterlig går an å kombinere sjekking og godt språk. Skjønt, sjekking: «Jeg velger et dødelig liv med deg, Aragorn» er ikke akkurat «Take me to bed or lose me forever», men så er da også det nærmeste Ringens brorskap noen gang kommer sex scenen med Sarumanns drekting av krysninger av orker og vetter. Litt tamt, får en si, men er det så farlig da? Fraværet av eksplisitt seksualitet i filmen, til fordel for Arwen og Aragorns Jean Paul Sartreog-Simone de Beauvoir-forhold føles litt befriende, synes noen, spesielt vi som erklærte oss ganske ferdig med kjærlighetsscener på film etter å ha sett Cindy Crawford og William Baldwin og et bilpanser i Fair Game på TVNorge forrige torsdag. SPØRSMÅLET ER SÅ hvordan det går videre i trilogien om Ringenes Herre: Vil Arwen og Aragorn få hverandre? I fredstid? Var Ari Behns dokumentar så dårlig som alle skal ha det til? Produserte Stargate en eneste bra sang i fjor? Hvem var voldtektsmannen i Halvbroren? Er smileansikter i tekstmeldinger et nødvendig onde? Mye vil forbli ubesvart, men hva gjelder romantikkens kår i Midgard, kan det kanskje nok en gang være klokt å konsultere Lingvistisk institutt. For som lingvistens sjekkereplikk lyder: Alle forstår kjærlighetens språk, men det finnes noen som forstår det bedre enn andre. Av Simen Vågsland Gonsholt og Christian Hartmann (Illustrasjon)

17 KULTUR Sår tvil om metoder En tid tilbake påviste en amerikansk forskningsrapport en klar sammenheng mellom vold på film og aggressiv adferd. Unyansert, mener universitetslektor Anne Gjelsvik. Rapporten Media violence and the American public ble publisert i det anerkjente tidsskriftet The American Psychologist i juli i fjor, og er utført av Brad Bushman og Craig Anderson ved Iowa State University. Som en lang rekke tidligere rapporter med samme tema, hevder den at en av hundre amerikanske seere blir mer aggressive av å se vold på film. Disse tallene er ikke noe nytt, sier universitetslektor Anne Gjelsvik ved Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU. Korrelasjonen mellom filmvold og vold i virkeligheten har lenge vært akseptert som fenomen. Av en gruppe unge som blir utsatt for de samme medieinntrykkene er det kjent at noen av dem reagerer mer aggressivt enn andre. Problemet ligger i Bushman og Andersons framstilling av begrepet påvirkning. Det spesielle ved Bushman og Andersons rapport er at den sammenligner effekten av underholdningsvold med helseeffekter ved røyking. De to forskerne hevder blant annet at risikoen for påvirkning av filmvold er like stor som for å få lungekreft hvis man røyker. Denne allegorien er problematisk fordi den viser et lite nyansert bilde av hva påvirkning er, sier Gjelsvik. Hun mener at påvirkningen ikke tar en spesiell form, men at forskjellige mennesker reagerer ulikt på voldsfilmer. Noen reagerer på filmvold med avsky og kan derfor ta sterkere avstand til vold i virkeligheten, mens den kan utløse aggressiv adferd hos andre. Dette er også den gjengse oppfatningen fra forskningsmiljøet i denne debatten, påstår Gjelsvik. Ekspertgruppe på medievold opprettet Allerede i høst ble det bestemt at det skulle nedsettes et råd som skulle granske sammenhengen mellom virkelighetsvold og medievold. Informasjonsansvarlig ved Statens filmtilsyn, Jørgen Stensland, forklarer nødvendigheten og hensikten med et slikt råd: Meningen med å opprette denne ekspertgruppa er å ha en intern referansegruppe for egen forskning. Rådet skal også vurdere forskjellige medieoppslag om underholdningsvold. Har opprettelsen av rådet en sammenheng med Bushman og Andersons rapport? Nei, ikke akkurat, men den aktualiserte vårt arbeid ytterligere. PÅVIRKNINGSKRAFT?: Amerikanske forskere hevder at en av hundre blir mer aggressive av filmvold. Anne Gjelsvik mener påstandene er for enkle. (Bilde fra American Psycho) De to amerikanske forskerne har brukt over tusen andre forskningsrapporter som grunnlag for å lage et målbart resultat av filmvoldeffekten, og kan sies å ha oppnådd en viss faglig autoritet på grunn av dette. De ovennevnte tallene er derfor ikke utelukkende basert på Bushman og Andersons egen forskning. Et problem med rapporten er at den fikk mye medieoppmerksomhet uten at man satte spørsmål ved de anvendte metodene. Dette er situasjoner man vil forsøke å unngå med den nye ekspertgruppa. Hvordan har dere plukket ut medlemmene? De har ennå ikke hatt første møte, så det er ikke mulig for oss å gi noe konkret svar på hvem som skal si hva til hvem ennå. Men ekspertgruppa skal bestå av medievitere og medieforskere som Filmtilsynet selv kan henvende seg til med problemstillinger om medievold. Meningen er ikke at de skal komme med noe endelig svar på sammenhengen mellom vold i billedmedier og utøvelse av vold, men at de skal gi oss råd, for eksempel i forbindelse med nyere forskning. De uttaler seg heller ikke på vegne av oss, sier Stensland. Av Henning Wisth Det er viktig at man ikke får enkle, tabloide forklaringer på mediepåvirkning. Da vil disse tilsløre mer kompliserte forklaringsmodeller som også kan være riktige, avslutter Gjelsvik Av Karen Moe Møllerop Skepsis til videospill Importøren av det omstridte videospillet Grand Theft Auto stanser nå all markedsføring. Barne- og familieminister Laila Dåvøy (KrF) uttrykker skepsis til det omstridte videospillet, og forbød i forrige uke importøren KE Media å markedsføre spillet. Dessuten må emballasjen påføres advarsler. Dermed raser debatten om underholdningsvold videre. Jeg er svært fornøyd, men vil framdeles kreve forbud av spillet, sa Dåvøy til Dagbladet fredag 11. januar. Tidligere NTNU-stipendiat og spillforsker Jørgen Kirksæther mener derimot at sensuren er uforsvarlig. I dette tilfellet gjøres sensuren på grunnlag av synsing. Sammenhengen mellom virkelig vold og vold i spill har lenge vært prøvd påvist, men uten hell, mener Kirksæther. I tillegg påpeker forskeren en bredere samfunnsmessig konsekvens av spillsensur: Slik sensur koster. Når man innfører sensur fjerner man ressurser fra andre institusjoner i samfunnet som har mye mer bruk for midler, hevder Kirksæther. Ompapønk og ubåtfilm Popeksentriker Morten Abel kommer. Det samme gjør Ash, The Hives, Kaizers Orchestra og Katthult. Et bredt program med jazz, hip-hop, brynepønk, og mer mainstream rock og pop skal apellere til et heterogent studentpublikum i vårsemesteret. Abel x 4, Kaizers x 3 Vårens program for Studentersamfundet lover et hektisk semester for musikkhungrige studenter. 13.februar entrer superstjernene i Ash scenen i Norges rundeste hus. Senere samme måned erobrer stavangerbohemen Morten Abel Samfundet ikke mindre enn fire dager på rad. Det er tydelig at trøndere og hobbytrøndere liker god pop, og har skyhøye forventninger etter at Norges største aviser ekstatisk nesten kastet sjuere på terningen for Abels siste album. På to av rogalendingens liveopptredener skal fjorårets mest hypede nordmenn i Kaizers Orchestra varme opp storsalpublikummet med oljefat og pumpeorgel, og brynegutta skal også holde sin helt egen konsert med ompa, sprit og russisk rulett i april. Svenskenes hiphop-helt Petter blir utnevnt til «kongen av nordisk hiphop» på Samfundets nettsider. Når han rapper med norske Warlocks på scenen, og når Tungtvann (nå aktuelle som husband i Åpen Post) senere dukker opp, kan nok arrangørene se frem til en Storsal fylt til randen av hettegensere og politihets. Gjengangere Finske Bomfunk MCs, som i 2000 solge flest singler i Europa med Freestyler skal også prøve å få folk til å hoppe opp og ned. Mer nordisk blir det når The Hives med god undergrunnshjelp fra The International Noise Conspiracy skal tilfredsstille det kresne rockepublikumet. Sammen med flere mindre kjente navn vil de sikkert få bukt med vinterdepresjoner, eksamensdepresjoner og andre uhumskheter i bartebyen. Til tross for veldig mye sprekt på musikkfronten, er det mange gamle kjenninger også dette semesteret. I tillegg til Samfundet-traverne Bel Canto får trondheimsstudentene gjenhør med Cadillac, Null- $katte$nylterne og The Margarets. Alle navn som har gjestet Trondheim før. En (for noen) positiv overraskelse er at Kristopher Schau og kollegene i den obskure Duplex-gjengen stikker innom for å være absurde igjen. Standup, yeah, yeah, yeah! Det er ikke bare tonene fra Storsalen som skal lokke oss til å bruke det ferske studielånet på Samfundets ølkraner. I tillegg til de årvisse begivenhetene Ølfestival, Sleppfæst og Homecoming, fortsetter konsepter som SUBlime og Excenteraften. Den rappkjeftede standupbergenseren Dagfinn Lyngbø tar også turen innom. Filmklubben på Huset starter opp friskere enn noensinne, med surrealisme-klassikeren De fortapte barns by, av regissøren bak høstens kinoperle Den fabelaktige Amelié fra Montmartre. Skummel ubåtrealisme på tysk i Das Boot blir også å se på stort lerret igjen. På Bijou blir det som vanlig filmer for de svartkledde, som Reefer Madness, Hustruer og Freaks. Av Harald S. Klungtveit VARIERT: Denne våren kan Samfundet by på konserter for enhver smak. Og Morten Abel skal fylle Storsalen hele fire ganger. (Foto:Kaizers Orchestra KOMMENTAR Karen Moe Møllerop Kunstneren Ari Behn Jusprofessor Carl August Fleischer mener Ari Behn burde ha holdt munn. Redaktør i Klassekampen, Jon Michelet, kaller det mental kastrasjon. Slottet er sikker i sin sak: Ari Behns uttalelser skal ikke tas til inntekt for Slottets offisielle posisjon. Dokumentaren som ble sendt på TV2 onsdag i forrige uke fikk både publikum og mediepersonligheter til å reagere på Behns negative, men forholdsvis milde omtale av USAs utenrikspolitikk. Mange fant at Behns utsagn ikke var i tråd med hans nye rolle som Prinsessens kommende ektemann. Fleischer sa i forrige uke til Dagbladet at Behns uttalelser i TV2s dokumentar kunne oppfattes som en del av Norges offisielle representasjon. Men Behn er vel ingen utenrikspolitiker? Når til og med Kongen har gjort det klart at Behn ikke representerer Slottets holdninger, framsto Behn derfor som privatperson i den omtalte filmen. Dette burde Fleischer, som anerkjent ekspert på konstitusjonell rett, tatt med i beregningen. Til sin forlegger skal Behn ha sagt at det er viktig for ham som forfatter å være der det skjer. At forfattere gjennom slike virksomheter reflekterer over verden rundt seg er vel en yrkesmessig nødvendighet. Slottet ble i forkant av sendingen nødt til å komme med en offentlig presisering av Behns rolle i Kongehuset. Mellom linjene kunne man lese at Slottet ikke ønsker å kneble Prinsessens forlovede, men at de ikke nødvendigvis var enige i hans påstander. Dette gjør at Fleischer blir stående tilbake som en gammel grinebiter. For hva er vel en forfatter som ikke kan mene noe? Mange norske forfattere stemte i høst sammen om et opprop mot USAs krigføring i Afghanistan. Behn unnlot å delta fordi hans rolle i Kongehuset da var noe uklar. Men nå når situasjonen er helt annerledes går Fleischers kritikk på ytringsfriheten løs. Debatten burde derfor ikke handle om Kongehusets gjøren og laden, men rett og slett om det norske samfunnet i en tid der globale konflikter undergraver offentlige personers rett til å bruke ytringsfriheten. Et like skremmende eksempel på samme fenomen stammer fra Aftenposten. Lasse Qvigstad ble nektet å offentliggjøre en kronikk om de kontroversielle amerikanske militærdomstolene mens han var justisråd ved Norges ambassade i Washington. Situasjonen er uhørt selv om Qvigstad ikke er kunstner og ikke kan rettferdiggjøres på samme måte som Behn. Om man liker forfatterens publikasjoner eller ikke; Behn er et moderne norsk menneske som har rett til å uttrykke sin hjertens mening. At Slottet har gitt ham sin velsignelse til dette burde til og med overbevise mennesker som Carl Fleischer. 32 Kultur Kultur 33

18 Rekordbesøk på kino Dommedagsprofetiene over kinoene er nok en gang gjort til skamme. I Trondheim går folk på kino som aldri før. POSITIV PROGRAMSJEF: Eli Gjerde i Trondheim kino er fornøyd med fjoråret, men håper på ny rekord i Monsterbedriften er en av filmene det er knyttet store forhåpninger til. Med totalt besøkende opplevde Trondheim kino i fjor sitt beste totalbesøk siden Den gangen var det blant annet James Bond-filmen Octopussy som trakk trønderne til kinoene. I fjor var det to norske filmer som bidro sterkt til det høye besøkstallet. Aller øverst på lista troner Elling, mens Heftig og begeistret befinner seg på en solid tredjeplass. Suksessen med Heftig og begeistret er noe av det merkeligste vi har opplevd. All erfaring tilsa at denne filmen kom til å slite med å nå publikum, og den ble derfor satt opp i en liten sal. I begynnelsen var forestillingene langt fra utsolgt, og filmen ble derfor flyttet til en enda mindre sal. Men så begynte noe å skje - plutselig opplevde vi vekst fra uke til uke, og filmen måtte flyttes til stadig større saler, forteller programsjef Eli Gjerde. Resten av historien om mannskoret fra Berlevåg skulle være kjent for de fleste. Publikum som ikke hadde vært på kino siden 60-tallet strømmet til kinoene i hopetall, og kom ut av salene med store smil om munnen. Sosial handling Internett og DVD til tross - folk strømmer til kinoene som aldri før, og Eli Gjerde tror publikum kommer for å få en unik opplevelse bare kinoene kan gi dem. I tillegg til at vi tilbyr de nyeste filmene samt et format og en lyd ingen hjemmevideo kan konkurrere med, er det å gå på kino en utpreget sosial handling. Kinoen er et møtested der folk treffes, kjøper snop og opplever noe sammen. På slutten av året gikk såpass mange på kino for å oppleve en gutt med runde briller, at filmen rakk å klemme seg inn mellom de to norske publikumsfavorittene. En småhysterisk frøken ved navn Bridget Jones kapret ikke uventet fjerdeplassen på lista. Flere oppfølgere I likhet med Harry Potter og de vises stein, rakk Ringenes herre: Ringens brorskap å sikre seg en femteplass etter bare to ukers kinovisning i Begge filmene vil trekke publikum også langt inn i 2002, og på slutten av året kommer oppfølgerne - og oppfølgerfilmer blir det flere av i år. Mange har allerede nå etterlyst billettsalg til den nye Star Wars-filmen som har premiere i mai, og Men in black 2 kommer utpå sommeren. Noe av det positive med slike filmer er smitteeffekten: De trekker publikum til kinoene, og inspirerer samtidig folk til å se flere filmer, mener Gjerde. Flere anerkjente regissører leverer i år nye varer. Programsjefen nevner i fleng Steven Soderberghs Ocean s Eleven, M. Night Shyamalans Signs, Steven Spielbergs Minority Report og David Lynchs Mulholland Drive. Andre filmer publikum forhåpentligvis kan glede seg til er The Others, Istid, Monsterbedriften, The Royal Tennenbaums, Spiderman og ikke minst storsatsningen I am Dina. Av Christin Dammen (Tekst og foto) Går på kino for opplevelsen Folk går på kino for å få en opplevelse de ikke får hjemme. Blant fjorårets favoritter var norske filmer i toppsjiktet. Solveig Brubak og Frank Andreassen er på Prinsen kino for å se Ringenes Herre, en film de har høye forventninger til. Paret går på kino omtrent en gang annenhver måned, men skulle gjerne gått oftere. Skulle gjerne gått på kino hver uke, men så blir det liksom ikke noe av det likevel, sier Solveig. Blant fjorårets filmer på kino, trekker de fram en norsk film som ett av høydepunktene. Elling var morsom på en koselig måte, samtidig som den var en liten tankevekker, mener Solveig. Noen filmer dere ser spesielt fram til i 2002? Den nye Star Wars-filmen, kommer det lynkjapt fra Frank, som mener det er greit å se enkelte filmer hjemme på video. Storslåtte filmer som Star Wars og Ringenes Herre derimot, bare må man se i en kinosal. Går vi på kino, er det for å få en opplevelse, fastslår Frank. Mette Wikstrøm og Cathrine Jørgensen er også på Prinsen kino for å oppleve Ringenes Herre. Jeg har lest bøkene, og gleder meg til filmen, sier Mette. Jentene har en variert filmsmak, og forsvinner inn i kinomørket minst to ganger i måneden. Elling, Heftig og begeistret, Harry Potter og Bridget Jones dagbok var blant fjorårets favoritter. Jeg liker alle mulige slags filmer, men drama og thrillere er nok blant favorittene, mener Cathrine. Hvilken film skal dere garantert se i år? Gleder meg veldig til Dina-filmen, den er jeg spent på, avslutter Cathrine. Jaså, du vurderer faktisk å kaste bort studietiden på drittfilmer? Vi skulle aldri fortalt deg om de billige pensumbøkene på bokkilden.no VINNERE: Tapere er problemorienterte mens vinnere skaper løsninger. Improvisasjon er oppskriften bak RBKs suksess. Improvisasjon skaper vinnere Improvisert musikk kan gi impulser til medisin og fotball. På Posepilten sist onsdag handlet det om å kombinere kunnskap og handling. Bjørn Alterhaug er akademiker og internasjonalt kjent jazzmusiker. På Posepilten møtte han RBK-trener Nils Arne Eggen, Ola By Riise og økofilosof Sigmund Kvaløy Setreng til debatt om «Fotball, musikk og samfunn».tilhørerne fikk vite at improvisert musikk kan gi impulser til så forskjellige felter som organisasjon og ledelse, læringsmiljøer, medisin og ikke minst fotball. Full brakke Posepilten var fylt til randen. Hovedsakelig middelaldrende akademikere. Det var varmt. Fryktelig varmt. Men hva gjør vel det når Nils Arne og Ola skal debattere på hjemmebane. Kvaløy Setreng sa at det er viktig å se verden fra et improvisasjonssynspunkt. Mange har blitt positive til dette og særlig i industrien og blant leger har man fattet interesse for improvisasjon. Han kunne fortelle at improvisasjon kan være en nødløsning når alt svikter, og at improvisasjon er av og til den beste løsningen. Blant annet kan akutte kriser kun løses med improvisasjon. Bjørn Alterhaug mener at også medlemmer i et jazzband må tørre å improvisere. Noen i bandet må ta initiativ - dette krever en trygghet og en selvtillit. Alterhaug mener at kontinuitet er viktig i jazzmusikken. Man må tørre å leve i en risikosone. Man må ha et mønster, men det må ikke være for strengt. Da blir man fort nervøs. Kreativiteten må for enhver pris ikke drepes, fastslår Alterhaug. Kvaløy Setreng mener at vi mennesker improviserer hele dagen og at denne evnen er viktig å bruke. Akademia har latt være å se på dette universelle begrepet og samfunnsmedlemmer som følger de konforme reglene bokstavelig vil få store problemer når kriser oppstår. Han konkluderte med at det vestlige demokratiske samfunn mangler denne evnen til å improvisere. Vi må unngå å bli statiske og da må menneskene utvikle et annet språk enn det vanlige. Samhandlig Eggen og By Rise fastslo at samhandling er nøkkelen til suksess. Samhandling er et samsvar mellom de individuelle behov og det kollektive behov. Filosofien til RBK består av at ideer og tanker skal være grunnlaget for det de gjør. Dessuten er det kun lov å være offensiv og kreativ i RBK. De er løsningsorienterte. Dette gjør at spillergruppen blir selvkorrigerende. For et fotballag er det viktig å ha en mental prosess gående. Eggen mener at det er viktig å reagere raskt på stadig strømmende utfordringer. Det er en illusjon at gode kollektiv oppstår av seg selv. Alle kan ikke bli like gode. En vinner er i stand til å utvikle seg selv, men han må også bruke sin egen dyktighet på å gjøre andre gode. By Riise mener at livet i RBK har lært ham improvisasjonskunst. Strukturen i et fotballag er avhengig av et skjelett som består av mye kjøtt. For å få til dette må vi tørre å skape kreativitet. Det er ikke noe poeng å ha folk som hindrer denne rytmen/musikaliteten, fastslår Riise. Panelet kunne til slutt konkludere med at vinnerne er løsningsorienterte og taperne er problemorienterte. Vinnerne ser alltid en mulighet i et hvert problem. Han ser på dyktige folk rundt seg som en ressurs. Vinneren fanger drømmen som noe konkret og anvendbart. Av Tommy J. Halvorsen og Fride Haram Klykken (foto). Kultur 35

19 S T U D E N T T I L B U D : 1/2 pris! Dagskort ALLE hverdager i januar! Dagskort fredager (kl.13-21) i hele vinter! Forøvrig 20% alle dager. BUSSER: Helg kl.10 og 12, hverdager kl Fredager også kl.12, fra 1.febr. også onsdager. Kr. 25,-. Fra Munkegt. om Gløshaugen og Moholt Stud.by. GRATIS buss til grupper på min. 40 stk.! INTERNATIONAL EDUCATION CENTRE TRONDHEIM Kjøpmannsg Trondheim T: F: IEC representerer 31 universiteter og utdanningsinstitusjoner i Canada, England, Irland, USA, Skottland, New Zealand, Australia og Indonesia. Vi gir kostnadsfri informasjon og veiledning om disse. Ski MED VERDEN SOM STUDIEPLASS Mastergrad i utlandet? IEC holder seminar med fokus på mastergrader innen forskjellige fagormåder. Seminarene omhandler studiemuligheter ved våre samarbeidsuniversiteter. Alle seminarene holdes på IECkontoret kl. 17 Seminar om mastergrad i ingeniørfag kl. 17 Seminar om mastergrad i økonomi/ledelse kl. 17 Seminar om mastergrad i IKT kl. 17 Seminar om mastergrad i kommunikasjonsfag og humaniora SE ELLER KONTAKT OSS FOR NÆRMERE INFORMASJON! e-pass for studenter og ungdom. e-pass for studenter og ungdom er papirløse flybilletter for ungdom fra 18 t.o.m. 25 år og studenter inntil 32 år. Du kan velge etterbetalt enkeltreise hvor du betaler etter hver reise du har foretatt, eller du kan kjøpe et sonebasert klippekort hvor du får seks eller ti reiser til meget lave priser. Som e-pass bruker må du være Braathens Wings-medlem og Wings-kortet fungerer som billett. Når du har tegnet avtale ordnes resten på braathens.no. Du slipper å hente billetter, booker plass selv og har mulighet til å bestille helt opp til avreise. Dere som ikke er rike ennå, kan dessuten glede dere over at vi fjerner passasjeravgiften på klippekortene allerede nå, selv om ikke staten gjør det før 1. april. God tur! Priseksempel etterbetalt enkeltreise: braathens.no Priser klippekort seks eller ti reiser: Oslo Trondheim en vei: 645,- Innen sør-norge: 2720,- / 4290,- Innen nord-norge: 2930,- / 4540,- Mellom sør og nord: 4510,- / 7190,- (Må passere Trondheim. Gjelder ikke Longyearbyen) Under Dusken trenger deg! Under Dusken er studentavisa i Trondheim, og har et opplag på Vi har gjengstatus på Studentersamfundet, og som medarbeider i Under Dusken får du tilhold i et godt sosialt miljø. I tillegg lærer du masse om avisarbeid og avisproduksjon. Ett års bindingstid. Nå søker vi: Generelle regler: Du må være eller registrere deg som Wings-medlem for å bruke e-pass. Wings-kortet blir din elektroniske billett. Legitimasjon må vises ved kjøp av avtale eller klippekort. Produktene kan brukes om hverandre. Ved etterbetalt enkeltreise er kredittkort eneste betalingsmåte. Avtaleperiode for studenter er fra 1. august til 15. mars om høsten og fra 15. januar til 15. september om våren. fra Layoutmedarbeidere Vi søker grafiske medarbeidere med kjennskap til QuarkXPress og Photoshop. Vi ønsker oss personer som har sans for grafisk utforming, er kreative og interessert i de tekniske sidene ved magasinproduksjon. Nyhetsjournalister Vi trenger engasjerte studenter som bryr seg om studentenes hverdag. Du må være klar til å bruke tid og krefter på jobben, men til gjengjeld får du nyttige erfaringer og god innsikt i det som rører seg blant studentene i byen. Studenter fra HiST og medisin oppfordres til å søke. Send med arbeidsprøver eller skriv noe for anledningen. Kulturjournalister Liker du å skrive? Er du interessert i å bidra til kulturkritikk og - formidling i Trondheim, eller har du bare lyst til å skildre studentlivet? Under Dusken trenger kulturskribenter med egne visjoner og ideer. Send med arbeidsprøver eller skriv noe for anledningen. EDB-medarbeidere Er du datainteressert? Har du lyst til å jobbe i avis? Da kan du være den rette for oss. Vi utvikler for tiden et eget redaksjonelt datasystem, og trenger programmerere. Du bør ha kjennskap til Java eller liknende programmeringsspråk. NB! To års bindingstid. Spørsmål om stillingene kan rettes til redaktør Morten Bertelsen Søknaden sendes til Under Dusken, postboks 6855 Elgeseter, 7433 Trondheim. Søknadsfrist: 23. januar. 2720,- for 6 flyreiser. Musikalen inntar Filmhuset Rosendal Filmklubben kan by på et variert og godt program i vår. Programmet har en spennvidde fra harmoniske musikaler til skumle splatter-filmer. Forrige høst hadde Rosendal et sterkt og variert program. Man grep langt ut i filmverdenens periferi. Vil dette skje i vår også? For et par semestere siden fikk vi kritikk for at vi var for kommersielle. Nå dekker vi hele verden. Vi har både ubehagelige filmer og mindre ubehagelige filmer på programmet. Det er stor spennvidde på filmgenrer. Folk har ingen ting å frykte, sier Bente Maalen, styremedlem i Filmklubben. Film for alle Filmklubben eksisterer for å sette søkelyset på film generelt. Den skal være inkluderende, ikke ekskluderende. Primært er klubben for spesielt filminteresserte, men målet er selvsagt å nå ut til flest mulig folk. Cinemateket skiller seg ut fra Rosendal. De er mer ideologiske - de sender hovedsakelig filmer som har hatt stor betydning for filmhistorien. Rosendal er på en måte friere, kan Maalen fortelle. Hva er spesielt med programmet denne våren? Vi prøver alltid å finne på noe nytt. Nå skal vi ha en musikal-serie. Alt fra høydepunktet Singing In The Rain som er femti år i år, til mindre kjente som den franske En velkjent melodi og den asiatiske Hullet, sier Maalen entusiastisk. Det store trekkplasteret blir uansett Peter Jackson. Hele fem filmer står på programmet. På den måten kan folk bli kjent med hans filmer. På åpningen den 23. januar vises Jacksons Meet The Feebles, en film som Maalen karakteriserer som Muppetshow på syre. Det vises nesten ingen store amerikanske filmer. 13 dager, en film om Cuba-krisen er vel det eneste unntaket, sier Maalen. FORVENTNINGSFULL: Styremedlem Bente Maalen tror vårens filmprogram på Rosendal vil falle i god smak hos de fleste. Hun kan love at spennvidden er stor. Den 14. april vises Tricoloren (Blå, Hvit og Rød) av Krzysztof Kieslowski rett etter hverandre. De kunstfilminteresserte kan her kjenne sin besøkelsestid. Barnefilmklubb Denne våren blir det også vist en rekke barnefilmer. Filmklubben og Cinemateket samarbeider på dette feltet. Hvorfor satse på en barnefilmklubb? Det er flere grunner til det. For det første begynte Cinemateket så vidt med dette høsten Dessuten står det i vedtektene våre at vi skal vise barnefilm. Vi skal blæste denne filmklubben mye mer i vår. Trollmannen fra Oz blir et høydepunkt, men et gjensyn med Ivo Caprinos klassikere vil også komme til å glede enhver nostalgiker, kan Maalen fortelle, før hun avslutter med å si at Rosendal i år har fått ulltepper. Nå skal ingen fryse på kino når sprengkulda slår til for fullt, lover Maalen. Kubrick på Cinemateket Filminteresserte bør altså kjenne sin besøkelsestid når de ser hva Cinemateket har å by på denne våren. Høsten bestod av underholdning og kassasuksesser. Det samme kan sies om vårens program. Men også norske filmer er merkbart representert. Det store trekkplasteret blir likevel Stanley Kubrick. Hele ti filmer av denne klassiske regissøren kan vi stifte bekjentskap med i vår. Det er bare å begynne å glede seg. Åpningen er 24. januar og Prinsen sal 1 er fortsatt Cinematekets base. Av Tommy J. Halvorsen og Fride Haram Klykken (Foto) litt på siden Barbarisk musikksmak Her om dagen da jeg satt på ett av NSBs tog på vei fra Åndalsnes til Barteland, kom jeg til å tenke på hvorfor noen er mer interesserte i musikk enn andre. Ved min side satt en liten fyr, sånn omtrent 25 somre gammel. Jeg skulle i utgangspunktet bare sove på denne togturen, men den gang ei. Den korte mannen begynte å irritere meg ganske raskt. Fra hans hodetelefoner kunne alle andre passasjerer høre både Britney Spears, Jennifer Lopez, Destiny s Child og annen barbarisk fjortismusikk. Men heldigvis hadde jeg MD-spilleren min tilgjengelig, og klassisk 60-tallssoul ble min rednig. Gudskjelov. Spør man en oppegående nordmann om han liker musikk, vil han som regel svare ja. Men styrken i engasjementet kan variere enormt. Mens noen få er villige til nesten å ofre livet for sine meninger om musikk, er det andre som bare orker å plaske i overflaten. Den sistnevnte kategorien tror de kjøper mange plater når de anskaffer én CD per måned, eller når de har alle Mc. Music-cd`ene. Disse individer er opptatt av en populærmusikk som serverer ønskedrømmer. De vil heller at Britney og Jennifer skal rive dem løs fra virkeligheten og gi flukt og avkobling gjennom glatte og klisjéfulle tekster. En slik higen etter kommersiell musikk kan litt uærbødig karakteriseres som «mental masturbasjon». Musikk skal formidle erkjennelser av sosiale strukturer. For å oppnå dette kreves imidlertid en estetisk distanse: at man er i stand til å ha en reflektert holdning mens man lytter. Den bevisstløse lytter får her store problemer. For å forstå dype rocketekster må man være distansert. Man må lytte og reflektere. Det er kun på denne måten man får forståelse av dypere sosiale sammenhenger. Den bevisstløse lytteren digger kommers musikk på samme måten som han digger sukkertøy: han oppnår behag, men forstår ingenting. Når man blir fullstendig oppslukt av denne banale musikken er man forført av den. Disse bevisstløse er noen vergeløse offere som kan proppes full av alskens ideologi: for eksempel at det finnes noe «interessant» ved contemporary r&b, noe det definitivt ikke gjør. Når massens dårer blir oppslukt av denne type musikk, kan de ikke tenke, kun føle, og dermed lærer de ikke noe. Den bevisstløse lytter, som glemmer å reflektere kan kalles overfladisk. Han oppnår ingen erkjennelse av virkelighetens dypere sammenhenger. Jeg vil påstå at den bevisstløse musikkjøper mangler det følelsesmessige innsynet som seriøse musikkjøpere har. Vi har et skille mellom de som forstår, og de som ikke forstår. Noen vil sikkert kalle en slik holdning for åndsaristokratisk, men det får så være. Jeg klarer bare ikke å bli fascinert av massenes musikksmak. En smak som er forflatende og uinteressant. Mobbens musikk har ikke sjel - den er gyselig humbug. TJH

20 Totalrenovering av Blue Garden Ryktene om Blue Gardens død er betydelig overdrevet. Nå pusser den blå hagen opp lokalene. Med Veita Scenes tragiske endelikt for snart to år siden friskt i minne, var det mange som fryktet kroken på døra for enda en live-scene i Trondheim. Få konserter de siste månedene og påstander om økonomiske problemer på hjemmesidene har gitt ryktene styrke. Nå viser det seg derimot at scenen Blue Garden er mer oppgående enn noensinne. Det har vært litt problemer den siste tiden, blant annet med hjemmesidene. På grunn av en glipp har ikke Alternativ Kobling som drifter hjemmesidene til Blue Garden fått betalt, derav påstandene om økonomiske vansker, forklarer Bjørgvin Thorsteinsson som har ansvaret for restaurantdrift ved SAS Royal Garden, eieren av Blue Garden. Han tilbakeviser at hotellet sliter økonomisk. Fraktfritt hos Gnist Tapir Konsekvensene av 11. september I sommer utlyste Royal Garden en konkurranse blant arkitektstudentene ved NTNU, hvor formålet var å komme opp med et nytt design for Blue Garden. Med utgangspunkt i vinnerdesignet, var vi klare til å begynne med oppussing av Blue Garden allerede i fjor høst, men som en følge av terroraksjonene 11. september og dårlige tider for SAS, som eier Royal Garden, ble vinnerdesignet for dyrt og dermed lagt på is. Først sent i desember kom vi gang med renoveringen av lokalene. Vi har valgt en annen og rimeligere løsning enn vinneren av konkurransen, forklarer Thorsteinsson, men lover at Blue Garden kommer til å fremstå ganske annerledes når den åpner igjen i februar. Hovedformålet har vært å fjerne nattklubb- og danskebåtfølelsen som preger lokalene. Vi har revet taket, hevet scenen og satset på en mer åpen løsning for å øke kapasiteten. Vi vil rendyrke konseptet og skape en plass som er mer egnet for konserter. Mindre jazz Blue Garden har visjoner om å bli en sammensatt scene med musikk i alle sjangre. I tillegg til gjengangere som ÅPNER I FEBRUAR: Blue Garden får en hardt tiltrengt ansiktsløfting. klubbkonseptet Dark City og diverse rock- og blueskonserter, er det også planlagt revyforstilinger når stedet åpner igjen i februar. Men Thorsteinsson forklarer at det vil bli endringer. Vi kommer nok til å bli mer markedsorienterte enn vi har vært tidligere. Det innebærer at en del av de snevre jazzkonsertene vil bli lagt til ukedager og ikke i helgene. Uansett så har jeg stor tro på at det er behov for en variert live-scene her i byen, avslutter restaurantsjefen. Av Jan-Are Hansen og Mathias Molden (Foto) Fri retur innen 14 dager 9,6% rabatt på alle utenlandske bøker Jaså, du vurderer faktisk å kaste bort pengene dine på ei ny skive? Vi skulle aldri fortalt deg om de billige pensumbøkene på bokkilden.no Tlf fax Tapir trykkeri

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 19.10.06 14 stk. Representanter og vara Observatører

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 19.10.06 14 stk. Representanter og vara Observatører MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 19.10.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, Selskapssiden. Kl.18.15 22.30 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik Kestilæ 3 stk:

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 1.0 Visjon Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 Hensikten med studiefinansieringen er å fremme lik rett til utdanning uavhengig av kjønn, geografi,

Detaljer

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 MØTEBOK Læringsmiljøutvalet Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget : 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 Til stades: Thomas Nybø, Annicken Lindseth, Heidi Sofie Gommerud, Aud Marie Stundal, Wenche Fjørtoft,

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Utveksling til Granada. (Master)

Utveksling til Granada. (Master) Utveksling til Granada (Master) VÅR 2011 Jeg vil på det varmeste anbefale å dra på utveksling til Granada. Jeg hadde bestemt meg for å dra på utveksling til Spania og etter å ha vurdert nøye de ulike stedene

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter.

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter. Fadderuka2014 INNHOLD VELKOMMEN 2 Velkommen 3 Arena Samfunnet 4 Arena Bar 5 Arena Idrett 6 Program 8 StorHK 9 Studentkart Følg oss på Instagram: FaddeRena Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter

Detaljer

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET JÆRLAPPEN Nr. 2, 2015 Meldingsblad for Vennelaget for Jærmuseet - Vitengarden 15. årgang MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET På statsbudsjettet fekk Jærmuseet midler til magasin og restureing. Det vil mellom anna

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent Cathinka Thyness(FTR1) valg til møteleder og Helene Kolstad Skovdahl valgt til referent.

Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent Cathinka Thyness(FTR1) valg til møteleder og Helene Kolstad Skovdahl valgt til referent. Studentrådet DMF Medpost 203 Medisinsk Teknisk Forskningssenter 7489 Trondheim E-post: srs@studentrad.no Webadresse: http://dmf.studentrad.no Organisasjonsnummer: 989 148 737 Referat Allmøte 05.12.2011

Detaljer

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet)

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet) MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 09.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.16.00 18.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Økonomiblekke for lokallag i PRESS

Økonomiblekke for lokallag i PRESS Økonomiblekke for lokallag i PRESS Formålet med denne blekka er å gi leseren litt informasjon om hvordan lokallag i PRESS kan styre sin økonomi på en god måte. Her kan du blant annet lære deg hva alle

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.30 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik Kestilæ 3 stk: SiT Kafé

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Eksamen 26.05.2015. SAM3016 Sosialkunnskap. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 26.05.2015. SAM3016 Sosialkunnskap. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 26.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

Fransk språk og kultur Ett-årig studium 60 studiepoeng (ECTS) 3 universiteter i: Dijon - Montpellier - Perpignan

Fransk språk og kultur Ett-årig studium 60 studiepoeng (ECTS) 3 universiteter i: Dijon - Montpellier - Perpignan Institut français de Norvège Oslo Holtegaten 29 0355 - Oslo 1 Fransk språk og kultur Ett-årig studium 60 studiepoeng (ECTS) 3 universiteter i: Dijon - Montpellier - Perpignan Ofte stilte spørsmål 2 Innhold:

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 Godkjenning av referat og innkalling Orienteringssaker: Sak 15/13: Sak 16/13: Faste

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Brukarundersøking Bibliotek. Resultat

Brukarundersøking Bibliotek. Resultat Brukarundersøking Bibliotek 2012 Resultat 30 enheter(kommune) er med i lands-snittet Side Luster Land Høyest kommune Lavest kommune Slik svarer du på spørsmålene - - - - Service 5,4 5,2 5,7 4,7 Brukermedvirkning

Detaljer

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest Velkommen! Som liten gutt var jeg et skolelys, men allerede før jeg begynte på videregående, var min interesse for enkelte fag blitt mindre. Da motivasjonen forsvant, merket jeg også hvilke dramatiske

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

salgskatalog for studentmediene i trondheim

salgskatalog for studentmediene i trondheim salgskatalog for studentmediene i trondheim Høst 2015 1 Innhold Praktisk 02 Kontaktinformasjon 03 Pakketilbud Annonse i redaksjonelle produkter 04 Magasinet Under Dusken 05 nettavisen dusken.no 06 Studentguiden

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Læring utanfor skulen

Læring utanfor skulen Læring utanfor skulen Erasmus+: Aktiv Ungdom programmet HFK Internasjonale tenester Barbara Harterink og volontørane Bjørnar Brakstad og Julie Tvilde Erasmus+: Aktiv Ungdom EU-støtte til: Prosjekt for

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

ÅRSMELDING FOR ROMSDAL UNGDOMSSAMLAG 2011

ÅRSMELDING FOR ROMSDAL UNGDOMSSAMLAG 2011 ÅRSMELDING FOR ROMSDAL UNGDOMSSAMLAG 2011 I 2011 har det vært 5 styremøte og det er protokollført 35 saker. Styret har ellers hatt kontakt pr. e-post og telefon. RU har også dette året kjøpt regnskapstjenester

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Politisk plattform for Venstrealliansen

Politisk plattform for Venstrealliansen Politisk plattform for Venstrealliansen Venstrealliansen er et nytt initiativ som har samlet kreftene fra venstresiden blant UiBs studenter. Vi arbeider for feminisme, studentkultur, solidaritet, tverrfaglighet

Detaljer

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Referat frå møte i Juridisk studentutvalg JSU-kontoret 23.april 2012 klokken 1815 Valg av referent Ørjan Nordheim Skår valt Godkjenning av referat Godkjenning

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 27.02.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 27.02.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Trine K. Lorentsen Nestleder Karen Marie Eidem Skaret Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Anders Lilleheim Vik(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL)

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA)

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA) AITeL Høgskolen i Sør- Trøndelag 7004 Trondheim Tlf. 73 55 90 00 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD Navn: Birgitte Fidjeland Adresse: Møllenberg gate 70 Postnr: 7043 Trondheim E-post: birgitte.fidjeland@gmail.com

Detaljer

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT)

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT) JULEBREV FRA TENK Hva har skjedd i det siste? I dette siste nyhetsbrevet for 2009 fra oss i TENK kan du lese om hva vi har tenkt på og drevet med i oktober, november og desember. God lesning! BEDRIFTS-

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151 MØTEINNKALLING Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 14/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 22.04.15 * Ref-sak 15/15 Saker

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Må finne ut hvor mye av utdelingen av studentorgansmidlene som kan referatføres. Dermed utsettes godkjenning av referat til neste møte.

Må finne ut hvor mye av utdelingen av studentorgansmidlene som kan referatføres. Dermed utsettes godkjenning av referat til neste møte. TIL: Studentparlamentets Arbeidsutvalg 2012/2013 OSLO, 10.09.2012 REFERAT MØTE 29/12 I STUDENTPARLAMENTETS ARBEIDSUTVALG Tid: Tirsdag 25.09.2012, kl. 09:00 Sted: Møterommet, 2. etasje på Villa Eika 231/12

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Februar 2007 Om undersøkinga Undersøkinga er gjennomført av arbeidslaget AUD (Analyse, utgreiing og dokumentasjon) på oppdrag frå Europakontoret. Datainnsamlinga

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Stillingsinstrukser for Studenttinget NTNU

Stillingsinstrukser for Studenttinget NTNU Stillingsinstrukser for Studenttinget NTNU Vedtatt på Studenttingsmøte den 22. november 2012 Sist endret 20.11.2014 Studenttinget NTNU (STi) består av representanter fra alle fakultetene ved NTNU og er

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 23.11.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.18.15 22.00 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik

Detaljer