Komite for oppvekst og kultur

Transkript

1 BODØ KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Komite for oppvekst og kultur Rådhuset Dato: Tidspunkt: 08:00 **MERK KLOKKESLETT** Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Komite for oppvekst og kultur, Torill Kristiansen telefon , e-post: så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Kl. 08:00 Oppmøte utenfor rådhuset, buss derfra til Tverlandet skole orientering/omvisning v/rektor Wår Monsen Kl. 09:00 Offisiell åpning av Engmark barnehage ca. kl.09:30 kjører til Saltstraumen skole orientering/omvisning v/inspektør Gunnar Baråsen ca. kl.10:30 Saltstraumen ungdomsklubb orientering/omvisning v/torill Holmedal og Catrin Birkelund ca. kl. 11:00 kjører til Skjerstad skole der møtet skal avholdes. orientering/omvisning v/ rektor Randolf Gryt Lunsj Ca kl. 12:00 Møtet starter Tema Kultursamarbeid i Salten v/ Lisbet Glanfield Oppvekstarbeid: Drøfting av fremtidig satsning Henny Aune innleder ca kl. 14:00 kjører til Misvær barnehage Orientering/omvisning v/ Ragnhild Brodersen ca kl. 14:30 kjører til Misvær skole orientering/omvisning v/rektor Per Kristian Almås ca. kl. 15:00 Bygningsvern prosjektet Orientering/omvisning v/ Arnstein Brekke

2 Saksliste

3 Saksnr PS 08/29 Innhold Bodø kommune som skoleeier - overordnet strategi Ny behandling Bodø, 24. september 2008 Siri Vasshaug leder Torill Kristiansen sekretær

4 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /633 A20 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/26 Komite for oppvekst og kultur /131 Bystyret /29 Komite for oppvekst og kultur Bodø kommune som skoleeier - overordnet strategi Ny behandling Sammendrag Bodø er og ønsker å være en aktiv skoleeier. Som skoleeier er det viktig å gjøre langsiktige prioriteringer og valg. Det er viktig at en langsiktig strategi har politisk forankring. Formålet med strategien er å gi brukere, administrasjon, skoleledelse og ansatte klare mål å strekke seg etter, forutsigelighet i resultatmålinger, strategiske virkemidler og plan- og rapportkrav. Gjennom strategien gir Bodø kommune som skoleeier til kjenne den kvalitet som forventes av tjenesten. Samtidig gir den føringer om de strategiske grep som skal benyttes for å oppnå denne kvalieten. Saken ble fremmet for OK-komiteen , men ble sendt tilbake med følgende vedtak: fra Siri Vasshaug (AP) Saken utsettes. Det utarbeides tydeligere mål og strategier basert på følgende; 1. Klare indikatorer på måloppnåelse. 2. Bedre samsvar mellom kategoriene kvalitet og strategier, herunder større vektlegging av innholdselementer og strategier for å ivareta intensjonen om tidlig innsats. 3. Sterkere sammenheng mellom vedtatte utviklingsmål og foreslåtte strategier, herunder skole/hjemsamarbeidet og strategier for å sikre god elevmedvirkning. Forslag fra Jonny Gulbrandsen (FRP), Mona Lillehaug (H) og Andreas Tymi Gabrielsen ( R) Vi mener innstillingen er for lite forpliktende og gir ingen prioriteringer. Den er derfor ikke egnet som en strategiplan for skolene da den mangler tilhørende økonomiplan for gjennomføring. Vi foreslår at saken blir sendt tilbake til administrasjonen slik at de kan sette opp en prioritering på de punkter som det er viktigst å jobbe med i samsvar med økonomiplanen. Votering Enstemmig vedtatt å utsette saken. De to forslagene følger saken. Forslaget som nå legges fram er et forsøk på å imøtekomme komiteens vedtak.

5 Saksopplysninger Forrige utkast til strategi var sterkt preget av de prosesser som lå til grunn for den. Utsagn som kom fram i prosessen ble i stor grad gjengitt slik som de framkom. Versjonen som i dag følger saken, er et produkt av OK-avdelingens forsøk på å imøtekomme OK- komiteens ønsker fra Framlegget er enklere i formen, men er fortsatt kompleks i den forstand at den omfatter skoleeierskapet som helhet. Hovedgrepene er framhevet i 5 punkter; Systematikk og konsentrasjon i læringsarbeidet Tidlig innsats for bedre læring Systematisk kartlegging Oppfølging, kontroll og støtte Medvirkning Strukturer som støtter gode læringsprosesser Strategien består av følgende elementer: 1. Innledning 2. Oppbygging av strategien 3. Skolens mandat 4. Kvalitet 5. Sentrale mål og tegn på høy måloppnåelse 6. Strategiske grep Sammenlignende analyser 8. Dokumentasjon I de to første kapitlene gjøres rede for bakgrunn og oppbygging. I kapitel 3 og 4 klargjøres skolens mandat og kommunens tolkning av dette mandatet. Med utgangspunkt i målene som gis gjennom mandatet, utdypes målsettingene gjennom tegn på høy måloppnåelse i kapittel 5. Kapittel 6 angir de sentrale, strategiske grep som gjøres for å oppnå høy måloppnåelse, mens de to siste kapitlene angir måleredskaper og krav til dokumentasjon. I tegnene på høy måloppnåelse er utsagnene som kom fram på grunnlag av en omfattende prosess i forkant av forrige utkast, i størst mulig grad forsøkt bevart. Grepene som anføres i strategien gjennomføres. Det er ikke foretatt noen prioritering mellom dem. Det er lagt vekt på at strategien skal være et arbeidsdokument som gir retning uten at det binder opp politiske eller administrative prioriteringer i for stor grad. Økonomiske prioriteringer bør slik rådmannen ser det i størst mulig grad legges til behandlingen av økonomiplan og budsjett. Strategien vil på denne bakgrunn gi retning til arbeidet med økonomiplan og budsjett. Konklusjon og anbefaling Det anbefales at Bystyret vedtar framlagte overordnede strategi for Bodø kommune som skoleeier. Strategien skal være retningsgivende for kommunens virksomhet i årene fram mot Når bystyret evt. har gjort dette, utarbeides i alt tre versjoner; en fullversjon innholdsmessig identisk med vedlagt forslag - eventuelle endringer i bystyrebehandlingen tatt til følge, en brosjyre og en nettversjon med klikkbare bakgrunnsopplysninger. Forslag til innstilling Bodø kommune som skoleeier samlet strategi vedtas som retningsgivende for kommunens skoleeierskap i perioden.

6 Komite for oppvekst og kulturs behandling i møte den : Forslag fra Andres Tymi Gabrielsen (R) Punkt 6 skolen har lærere som. Nytt strekpunkt - har tydelig hovedfokus på rollen som pedagogisk leder. Punkt 7 kompetanse på profesjonsutvkling Nytt strekpunkt (under oppfølging, stimulering og tilsyn ) - være en synlig pedagogisk leder for skolen Nytt strekpunkt (under rutiner for avdekking og ) - tilstrekkelig voksentetthet til å tilpasse opplæringen. under anleggsutvikling Endring strekpunkt (under skoleanlegg ) (effektiv organisering arbeidsenheter for elever endres til -hensiktsmessig organisering for læring små og stabile enheter. Nye strekpunkt (under skoleanlegg ) -God og moderne standard og kontinuerlig vedlikehold -Høy standard på arbeidsrom for ansatte -Godt inneklima, renhold, luftkvalitet og ryddighet. Nytt strekpunkt (under Trygg skolevei ) -Veier reguleres først og fremst etter prinsippet Trygghet for barn -under / overganger der det er hensiktsmessig -Lav fart i nærområdet til skolene Medvirkning Nytt strekpunkt (under den kommunale skoleledelsen ) -møte med elevorganisasjon og ungdomsråd minst en gang årlig. Forslag fra Mona Lillehaug (H) Punkt 7 Anleggsutvikling Endring av strekpunkt (under skoleanlegg ) (effektiv organisering arbeidsenheter for elever endres til -Hensiktsmessig organisering (resten strykes) Punkt 8 Sammenlignende analyser : Tilleggspunkt -foreldreundersøkelser f.eks annet hvert år. Votering Forslag fra leder om å legge ved alle forslagene til videre behandling i bystyret ble enstemmig tiltrådt Innstillingen ble enstemmig tiltrådt. Innstilling fra komité for oppvekst og kultur Bodø kommune som skoleeier samlet strategi vedtas som retningsgivende for kommunens skoleeierskap i perioden.

7 Oversendelsesforslag: Forslag fra Andres Tymi Gabrielsen (R) Punkt 6 skolen har lærere som. Nytt strekpunkt - har tydelig hovedfokus på rollen som pedagogisk leder. Punkt 7 kompetanse på profesjonsutvkling Nytt strekpunkt (under oppfølging, stimulering og tilsyn ) - være en synlig pedagogisk leder for skolen Nytt strekpunkt (under rutiner for avdekking og ) - tilstrekkelig voksentetthet til å tilpasse opplæringen. under anleggsutvikling Endring strekpunkt (under skoleanlegg ) (effektiv organisering arbeidsenheter for elever endres til -hensiktsmessig organisering for læring små og stabile enheter. Nye strekpunkt (under skoleanlegg ) -God og moderne standard og kontinuerlig vedlikehold -Høy standard på arbeidsrom for ansatte -Godt inneklima, renhold, luftkvalitet og ryddighet. Nytt strekpunkt (under Trygg skolevei ) -Veier reguleres først og fremst etter prinsippet Trygghet for barn -under / overganger der det er hensiktsmessig -Lav fart i nærområdet til skolene Medvirkning Nytt strekpunkt (under den kommunale skoleledelsen ) -møte med elevorganisasjon og ungdomsråd minst en gang årlig. Forslag fra Mona Lillehaug (H) Punkt 7 Anleggsutvikling Endring av strekpunkt (under skoleanlegg ) (effektiv organisering arbeidsenheter for elever endres til -Hensiktsmessig organisering (resten strykes) Punkt 8 Sammenlignende analyser : Tilleggspunkt -foreldreundersøkelser f.eks annet hvert år. Bystyrets behandling i møte den : Forslag Forslag fra Mona Lillehaug (H): Punkt 6, s. 69 "Anleggsutvikling" Endring av strekpunkt (under "skoleanlegg") (effektiv organisering - arbeidsenheter for ) elever endres til: -hensiktsmessig organisering (resten strykes). Punkt 7, s. 70 "sammenlignende analyser"

8 tilleggspunkt -foreldreundersøkelse gjennomføres hvert 3. år. Forslag fra Hild Marit Olsen (AP): Komiteens innstilling (vedtar strategien som retningsgivende). Vi ber om at oversendelsesforslagene vurderes innarbeidet i revisjonen av strategien. Forslag fra Ali Horori (SV): Nytt pkt. 1 Foreldreundersøkelsen skal tilrettelegges slik at alle foreldre har mulighet til å delta, herunder er språklig tilrettelegging svært viktig. Forslag fra Robert Sivertsen (FRP): skoleanlegg Tilrettelegging av universell utforming. Forslag fra Mona Lillehaug (H): Saken sendes tilbake til komiteen. Forslag fra Odd-Tore Fygle (AP): Saken utsettes og sendes tilbake til komiteen for bearbeidelse. Votering Forslag fra Fygle (AP) enstemmig vedtatt. Vedtak Saken utsettes og sendes tilbake til komiteen for bearbeidelse. Saksbehandler: Per-Oskar Schjølberg Svein Blix rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Bodø kommune som skoleeier overordnet strategi Forslag

9 Bodø kommune som skoleeier Overordnet strategi Forslag til OK-komiteen og bystyret o Systematikk og konsentrasjon i læringsarbeidet o Tidlig innsats for bedre læring o Systematisk kartlegging o Oppfølging, kontroll og støtte o Medvirkning o Strukturer som støtter gode læringsprosesser

10 Innhold 1. Innledning Oppbygging av strategien Skolens mandat... 3 Opplæringslova med forskrift... 3 Kunnskapsløftet... 4 Felles, kommunale utviklingsmål Kvalitet Sentrale mål og tegn på høy måloppnåelse Strategiske grep Sammenlignende analyser Dokumentasjon Innledning Bodø er og ønsker å være en aktiv skoleeier. Som skoleeier er det viktig å gjøre langsiktige prioriteringer og valg. På denne bakgrunn fremmes forslag om overordnet strategi for kommunens skoleeierskap. Formålet med strategien er å gi brukere, administrasjon, skoleledelse og ansatte klare mål å strekke seg etter, forutsigelighet i resultatmålinger, strategiske virkemidler og planog rapportkrav. Gjennom strategien gir Bodø kommune som skoleeier til kjenne den kvalitet som kan forventes av tjenesten. Samtidig gir den føringer hvordan prioriteringer skal gjøres i forhold til ressurser. 2. Oppbygging av strategien Kunnskap - analyse strategi handling - dokumentasjon Kunnskap om tilstanden Systematikk Systematikk og og konsentrasjon konsentrasjon i i læringsarbeidet læringsarbeidet Tidlig Tidlig innsats innsats for for bedre bedre læring læring Systematisk Systematisk kartlegging kartlegging Oppfølging, Oppfølging, kontroll kontroll og og støtte støtte Medvirkning Medvirkning Struktur Struktur som som støtter støtter gode gode læringsprosesser læringsprosesser SKOLEN Det dannende møtet mellom voksne og barn Strategier for for utvikling Lederskap og og organisasjonsutvikling Kompetanse- og og profesjonsutvikling Anleggsutvikling Medvirkning Sammenliknende analyser Dokumentasjon 2

11 Illustrasjonen henspeiler på at kommunen, med fokus på det lærende møtet mellom voksne og barn, samler kunnskap om tilstanden i sektoren ut fra definerte mål og tegn på høy måloppnåelse. Denne kunnskapen danner grunnlag for de strategiske valg som tas innenfor de fire sentrale områdene for strategiske grep; ledelse og organisasjonsutvikling, kompetanse- og profesjonsutvikling, anleggsutvikling og medvirkning. Oppsummert skal strategien; Gi forventninger til kvalitet gjennom målformuleringer og tegn på høy måloppnåelse Gi forutsigbarhet i målinger og målemetoder Gi oversikt over de strategiske hovedgrepene i skoleeierskapet Gi forventninger i forhold til planer, saker og dokumentasjon 3. Skolens mandat Visjoner og overordnede mål for skoleverket er nasjonalt fastsatt og vedtatt av Stortinget. De nasjonale mål for skoleverket uttrykkes i Opplæringsloven med forskrift og Læreplanen for Kunnskapsløftet. I tillegg er det gjennom en prosess sammen med lærerorganisasjonene utarbeidet lokale utviklingsmål for grunnskolen som utdyper det mandat skolen gis. I KS NAT ENG 2. FS DANNELSE utdanningspolitiske plattform blir kommunens tolkning av sitt mandat som skoleeier videre utdypet. NOR MAT KRL Tilpassa opplæring Grunnleggende ferdigheter Sosiale ferdigheter Læringsferdigheter Motivasjon Medvirkning Tilpassa opplæring KRØ M&H FAGKOMPETANSE SOSIAL KOMPETANSE LÆRINGSKOMPETANSE MUS K&H SAM Skolen er mer enn et instrument for innlæring av forskjellige kunnskaper og ferdigheter. Skolen er et redskap for dannelse der målet er mennesker som kan ta vare på seg selv på en slik måte at også andre kan ta vare på seg selv. Samtidig må vi ta vare på jorda for denne og framtidige generasjoner. Dannelsesraketten henspeiler på at den norske skolen ikke bare er en kunnskapsskole, men også et dannelsesprosjekt. For å kunne oppnå dannelse, er det mange faktorer som spiller inn; grunnleggende ferdigheter, fagkompetanse, sosial kompetanse, læringskompetanse og medvirkning Opplæringslova med forskrift Lovgrunnlaget for drift og innhold i skolen ligger i opplæringslova med forskrift. Her refereres formålsparagrafen 1 ( 1-2): Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar. Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket. 1 Her er det bare det som omhandler grunnskole som er sitert 3

12 Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar, lærekandidatar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar, lærlingar og lærekandidatar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar. Kunnskapsløftet Læreplanen for kunnskapsløftet består av tre deler: Generell del Prinsipper for opplæringen i kunnskapsløftet Læreplaner for fag I den generelle delen gjennomgås skolen som dannelsesprosjekt. Dannelsen fremkommer gjennom beskrivelse av de sju mennesketypene; det meningssøkende, skapende, arbeidende, allmenndannede, samarbeidende, miljøbeviste og integrerte menneske Sentralt i prinsippdelen står læringsplakaten som fastslår at skolen skal: gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte Fagplanene er endret fra at de tidligere inneholdt lærestoff og emner, til nå å vektlegge kompetansemål for de forskjellige trinnene Kommunale utviklingsmål I mars 2007 vedtok bystyret felles utviklingsmål for skolene i Bodø. Vedtaket ble gjort på bakgrunn av en grundig prosess på alle skolene i kommunen. Målene er av en slik art at de kan stå som utviklingsmål for hele strategiperioden - I skal skolene i Bodø ha fokus på elevmedvirkning. Elevmedvirkning innebærer blant annet arbeid med motivasjon, vurdering, personlig kontakt og oppfølging. - I skal skolene ha fokus på å hjelpe elevene til bedre læringsresultater gjennom fokus på planmessig arbeid og klare læringsmål. 4

13 - I skal skolene ha fokus på utvikling og vedlikehold av et arbeidsmiljø preget av kompetanse, omsorg og respekt. Dette dreier seg om gode, kollektive løsninger, faglig oppdatering og utvikling, gode organisatoriske løsninger og godt fysisk og psykososialt miljø. - I skal skolene arbeide for å videreutvikle samarbeidet mellom hjem og skole for å oppnå økt foreldremedvirkning. Dette kan for eksempel være å involvere foreldrene i prosessen med utarbeidelse av den enkelte skoles virksomhetsplan. I KS utdanningspolitiske plattform heter det: 4. Kvalitet Kvalitet er et sentralt begrep i utviklingen av skolen. Kvalitet handler om innsatsfaktorer på flere felt. Som skoleeier har kommunen et bevisst forhold til kvalitet. Innsatsfaktorene strukturene har gode prosesser som formål. Utbyttet er de resultatene skolen skaper i form av læringsutbytte. Definisjoner: - Resultatkvalitet: De verdiene/ resultatene skolen skaper. Elevenes lærings-utbytte. Elevens kompetanse på et visst tidspunkt i opplæringsløpet. Med andre ord: hva har eleven lært faglig, sosialt og lært å lære? - Prosesskvalitet: Skolens praksis, det arbeidet som gjøres i skolen. Prosesskvaliteten handler om skolens indre aktiviteter kvaliteten selve arbeidet med opplæringa. - Strukturkvalitet: Rammene for opplæringen, innsatsfaktorene. Virksomhetens ytre forutsetninger; organisering, ressurser, styringsdokumenter og fysiske forhold 5

14 Resultatkvalitet Prosesskvalitet Strukturkvalitet Alt vi gjør som skoleeier skal ha som fokus: Elevens utvikling og læring. Grunnlaget for dette er 1. Gode analyser av tilstanden i skolene våre 2. Gode strategier for kvalitets- og utviklingsarbeid 3. Handlekraft Resultatet av godt kvalitets-arbeid i alle ledd: Elevene har stort læringsutbytte Elevene har godt læringsmiljø Grep som gjøres i forhold til struktur og prosess skal ha som formål og resultat at elevene lærer bedre totalt sett. For å få dette til kreves gode analyser av tilstanden i skolene. Skoleeier må ha system for informasjonsinnsamling og analyse. På dette grunnlag kan kommunen sette inn innsats for å bedre kvaliteten. Som skoleeier har Bodø kommune elevenes læring i fokus for alt kbalitetsarbeid. 5. Sentrale mål og tegn på høy måloppnåelse Med utgangspunkt i de kommunale utviklingsmålene og KS utdanningspolitiske mål samt resultatene av en prosess med politikere, lærere, skoleledere, foreldre og andre interesserte, er følgende indikatorer her kalt tegn - på høy måloppnåelse utarbeidet: Sentrale mål Skolen gir opplæring som stiller høye faglige krav, har forventninger om god kvalitet i arbeidet og gir alle barn og unge muligheter til å utvikle sine evner og talenter Tegn på høy måloppnåelse Læringstrykk elevene opplever forventning om læring, interesse og framgang Læringslyst elevene opplever at det er gøy å lære Trivsel gjennom læring elevene opplever mestring og framgang Elevene scorer høyt på nasjonale prøver, tester og eksamen Elevene gir gode tilbakemeldinger gjennom elevundersøkelsen Skolen stimulerer til livslang læring og valg av utdanning og arbeid i et samfunn i utvikling og omstilling Skolen kjennetegnes av en kultur for vurdering, utvikling og innovasjon Skolen bidrar i arbeidet for sosial utjevning gjennom fellesskapsløsninger og tidlig innsats for økt kunnskap Skolen oppdrar barn og unge til medvirkning og medansvar Skolen samhandler med foreldre, lokalt arbeidsliv og frivillig sektor, og bidrar i utviklingen av lokalsamfunnet Elevene får erfaring med mange læringsmåter og -arenaer. Elevene opplever at digitale verktøy er en naturlig del av læringsmiljøet, og at de vet å oppføre seg i en digitalisert verden. De fleste elevene skal ha hatt erfaring med entreprenørskap som metode gjennom skoleløpet Elevene opplever velfungerende karriereveiledning Det er lite frafall av Bodøelever i den videregående skolen Elevene kjenner målene for læringsarbeidet og deltar aktivt i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringa Elevene får klare tilbakemeldinger om prestasjonsnivå og videre arbeidsmål Elevene får klare tilbakemeldinger om prestasjonsnivå og videre arbeidsmål Elevene opplever at de får hjelp når de sliter med fagene Gjensidig respekt hyggelig omgangstone preget av respekt Veloppdragne, høflige og inkluderende mennesker Fravær av mobbing når en elev sier fra om mobbing, tar de voksne ansvar Inkluderende skole alle føler seg vel og velkommen umiddelbart Elever og foreldre føler at de blir respektert og lyttet til Elevene kjenner målene for læringsarbeidet og deltar aktivt i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringa Foreldrene gis mulighet til å støtte elevene i læringsarbeidet Det er faste møtepunkter og kommunikasjonsrutiner Tilbud om foreldrekurs før skolestart.foreldrene gis mulighet til å støtte elevene i læringsarbeidet Det er faste møtepunkter og kommunikasjonsrutiner Tilbud om foreldrekurs før skolestart. 6

15 Sentrale mål Skolen har ledere som bygger tillit, inspirerer og utfordrer sitt personale, og som arbeider aktivt med virksomhetens omdømme Skolen har personale som tar ansvar for utvikling av yrkesrollen, egen profesjonalitet og bidrar til å utvikle virksomheten Tegn på høy måloppnåelse Skolelederen skaper en virksomhet som er orientert mot utvikling og nyskaping bidrar til at medarbeiderne har kunnskap om brukere, innbyggere, partnere, deres ressurser, forventninger og krav til medvirkning utvikler dialogarenaer for samhandling involverer og legger til rette for medvirkning og utløse medarbeidernes kunnskap, Skolelederen verdsetter og utviser kreativitet og engasjement arbeidre for at åpenhet og integritet kjennetegner våre handlinger og holdninger leverer resultater i tråd med politiske vedtak aksepterer ansvar og myndighet som følger av lederrollen Synlig ledelse Skolen har faglig dyktige lærere som underviser i de fag de har kompetanse i Elevene opplever voksne med positiv autoritet og respekt Eleven opplever oppmerksomme og interesserte voksne Lærerne har høy profesjonskunnskap de vet hvordan de leder læringsarbeidet, skaper motivasjon og holder ro og orden i gruppen/ klassen Lærerne har digital kompetanse og vet hvordan IKT brukes og ikke brukes - for bedre læringsutbytte Lærerne kan samhandle med andre elever, lærere, andre profesjoner og foreldre Lærerne scorer høyt på personalundersøkelsen Skolen har kompetanse og ressursgrunnlag som muliggjør tilpasset opplæring Skolen har bygninger, undervisningsutstyr og uterom av høy kvalitet som medvirker til et godt lærings- og arbeidsmiljø Elevene tilhører en gruppe/ klasse over tid Sammensetting av nye grupper skjer på fastlagte tidspunkt i skoleløpet Trygge rammer rundt undervisning og SFO Tilstrekkelig voksentetthet til å tilpasse opplæringa Oversiktlig og funksjonell organisasjon og lederstruktur sett i forhold til de oppgavene som skal løses Forutsigbar økonomi ikke store svingninger fra år til år God tilgjengelighet på relevant og variert utstyr og materiell Funksjonelle bygg som stimulerer til læring Alle skolene er godkjent etter forskriften om miljørettet helsevern i skole og barnehage Utfordrende utemiljø Godt inneklima Ryddig og reint 6. Strategiske grep Ut fra de mål og tegn på høy måloppnåelse som er satt gjør Bodø kommune som skoleeier følgende strategiske hovedgrep: Systematikk og konsentrasjon i læringsarbeidet Tidlig innsats for bedre læring Systematisk kartlegging Oppfølging, kontroll og støtte Medvirkning Strukturer som støtter gode læringsprosesser Ut fra dette blir de sentrale grepene innenfor innsatsområdene 7

16 lederskap og organisasjonsutvikling, kompetanse- og prosfesjonsutvikling, anleggsutvikling og medvirkning som følger av tabellen under. Innsatsområder Lederskap og organisasjonsutvikling Kompetanse- og profesjonsutvikling Sentrale grep Rammevilkår Rektorene deltar i budsjettprosessen og kan påvirke fordelingen av ressurser til skolene. Rektorene har gode systemer og støtte for budsjett- og regnskapsoppfølging Rekruttering Det stilles høye krav for å bli skoleleder i Bodø; profesjonskunnskap, erfaring og integritet Krav om formell lederkompetanse for å bli rektor i Bodø Skolelederne har konkurransedyktig lønn Kompetanseutvikling Skolelederne er under kontinuerlig etterutdanning Bodø kommune tilbyr utdanning med mulighet for mastergrad i skoleledelse Oppfølging, stimulering og tilsyn Skoleeier har et faglig kompetent støttesystem for skolene som gir adekvat veiledning og støtte i forhold til skoleleders oppgaver. Alle skoleledere har et nettverk Det holdes jevnlig nettverks- og ledermøter Det holdes årlig tilsyn med skolene i forhold til måloppnåelse Forsvarlig system for sikring av at lov og forskrift og overholdes Kommunen har klare kommunikasjonslinjer og meldingsrutiner Sørge for at skolene har gode verktøy for registrering og oppfølging av læringsresultater Samarbeid internt og eksternt Tett samarbeid med barnehagene for tidlig innsats og bedre læring Samarbeid med Nordland Fylkeskommune om karriereveiledning, forebygging av frafall, utvikling av faget utdanningsvalg Oppbygging av familiesentere som nav i det tverrfaglige samarbeidet Utdanning Samarbeide med HBO med å utvikle en god lærerutdanning Gi studentene god praksisopplæring med de beste øvingslærerne Være åpen i forhold til å delta i utvikling og forskning Kompetanseutvikling Samarbeide med aktuelle kompetansemiljøer for å sikre relevante, behovsbaserte fordypnings- og videreutdanningstilbud Sikre at de ansatte får relevant, faglig inspirasjons- påfyll Tilby stipend og støtteordninger for lærere som tar videreutdanning Iverksette systematiske utviklingsprosjekter knyttet til fag/ tema Profesjonsutvikling Følge opp skolene i forhold til å ha systematikk i arbeidet med 8

17 Innsatsområder Sentrale grep opplæringa. Fastlagte rutiner for leseopplæring, regneopplæring og andre grunnleggende ferdigheter Systematisk testing og resultatanalyser Skolering i elevvurdering som motiverer for videre læring Rutiner for avdekking og gode redskaper for oppfølging av elever som strever faglig og/ eller sosialt Tidlig, systematisk innsats overfor elever som scorer under kritisk nivå Innsatsteam som støtter skolene i akutte, kritiske tilfeller av atferdsproblematikk Systematisk utvikling av metoder for forsterka undervisning Desentralisert, brukernær PP-tjeneste uten ventelister Utvikling av læringsarenaer der møtet mellom kompetente voksne utenfor skolen og elevene står i sentrum Den kulturelle skolesekken med tilbud på alle trinn Utvikling, utprøving og drift av Newton-rom Partnerskapsavtaler med næringslivet Deltakelse i FLL Anleggsutvikling Skolestruktur Rasjonell skolestruktur Alle elever skal ha skole i sitt nærmiljø 1 10 skoler der dette faller naturlig Flerbruk kultur, fritid, nærmiljø Skoleanlegg Effektiv organisering arbeidsenheter for elever Rom for forskjellige aktiviteter og læringsstrategier og -stiler Fleksibel møblering som muliggjør bruk av ulike læringsmetoder Uteområde Aktivitetsfremmende, helsebyggende og utfordrende uteområde Rom for et stort spekter av aktivitet Funksjonell infrastruktur Nettvekt med tilstrekkelig kapasitet Minimum en PC per 4 elever Alle lærerne disponerer PC Fleksibel og funksjonell skoleskyss Trygg skolevei Medvirkning Skolene våre er preget av samarbeid og respekt Rådsorganene elevråd, foreldreråd, FAU og SU fungerer etter lov og forskrift, og har planmessige møter Organene for medbestemmelse fungerer etter intensjonene i avtaleverket Skolene våre har et velutviklet system for kommunikasjon og informasjon med foresatte, elever og ansatte 9

18 Innsatsområder Sentrale grep Alle skolene og skoleadministrasjonen har informative hjemmesider Jevnlige, planmessige møtepunkter mellom skole og hjem Jevnlige medbestemmelses- og informasjonsmøter Den kommunale skoleledelsen holder systematisk kontakt med brukerorganisasjonene Møte med KFU minst en gang årlig Møte med andre brukerorganisasjoner ved behov 7. Sammenlignende analyser I dette kapitlet angis de redskaper som skal brukes for å analysere tilstanden i grunnskolen ut fra de visjoner, mål og tegn som er satt. Redskap Analyserer Gjennomføres GSI KOSTRA Nasjonale prøver Karakterer og eksamen Kartleggingsprøver Elevundersøkelsen Personalundersøkelse Skolevurdering og skolebasert vurdering GSI er en analyse av skolenes ressursbruk som bygger på rapportering fra hver enkelt skole. Sammen med KOSTRA gir dette grunnlag for sammenlikninger mellom skoler og kommuner. Nasjonale prøver arrangeres hvert år på bestemte klassetrinn fortrinnsvis 5. og 8. trinn. Måler elevenes faglig kompetanse på hhv. 3 og 5 nivåer i lesing, regning og engelsk Eksamen i grunnskolen avvikles for 10. trinn hvert år skriftlig og muntlig. Det gis standpunktkarakterer i alle fag ved endt grunnskoleopplæring. Måler elevenes faglige kompetanse med karakterer på nivå 1 6. Kartleggingsprøver i lesing, skriving og regning 2. trinn. Måler leseferdighetene til elevene. Registrering i oktober, resultater i mars (kostra) Høsten Resultater i november/ desember Våren på 10. trinn Offentliggjøring i april følgende år Våren 2. trinn Kartlegging av bokstavinnlæring 1. trinn Høst og vår på 1. trinn Carlsten-testen (eller bedre alternativ) tas på alle trinn der Høsten og/eller det ikke er nasjonale prøver. Måler elevenes våren lesehastighet og -forståelse Matematikk: M-prøven tas på alle trinn der det ikke er nasjonale prøver. Måler elevenes kompetanse i matematikk Elevundersøkelsen er en nasjonal undersøkelse omkring læringsmiljøet som gjennomføres på klassetrinn hvert år. Måler elevenes tilfredshet med læringsarbeidet, progresjon, motivasjon, fysisk miljø, psykososialt miljø etc. Nasjonal undersøkelse som gjennomføres minst annethvert år. Enkelte år kan denne samordnes med felles, kommunal undersøkelse. Måler personalets tilfredshet med arbeidet, organisering, ledelse, støtte, fysisk og psykososialt miljø etc Kommunens system for skolevurdering vedtatt av bystyret Innbefatter analyser av skolens virksomhet, tiltak og lederavtale. Vurderer skolens virksomhet som helhet. Våren Januar april Resultater i mai Januar april Resultater i mai/ juni Lederavtale inngås årlig i januar/ februar 10

19 8. Dokumentasjon Som skoleeier har kommunen i store trekk følgende innsatsområder; Lederskap og organisasjonsutvikling, kompetanse- og profesjonsutvikling, anleggsutvikling opg medvirkning. For hvert av innsatsområdene angis hovedområder for innsats og hvilken dokumentasjon som skal forefinnes Politiske saker Overordnet strategi hvert 4. år neste gang mai 2012 Tilstand og ressursbruk i skolene melding/ sak til bystyret hvert år i mai/ juni Årlig handlingsplan for kompetansehevingsområdet evaluering og videreføring - fremmes for komité og bystyre årlig i mai/ juni Utbyggingssaker fremmes separat for hvert enkelt prosjekt Samlet oversikt over behov for vedlikehold, oppjustering, utvidelser etc av skolebygg fremmes som sak i løpet av 2009 Budsjett/ økonomiplan årlig i juni og desember Evaluering/ dokumentasjon Kompetansehevingsplan evaluert i mai / juni Årsmelding fra skolene årlig i juni/ juli Regnskap og årsmelding hvert år i februar Kunnskapsløftet kompetansehevingsprogrammet. Sak om evaluering og videreføring årlig i mai. Foregående prosess. Statusrapport på virksomhetsplanene (august) Årsrapport fra skolene (juni) Evaluering av enkeltprosjekt Tilstand og ressursbruk i skolene melding/ sak til bystyret hvert år i mai/ juni. Regnskap og årsmelding Handlingsplaner: OK-avdelingens virksomhetsplan hvert år i januar/ august Lederavtalene for undervisningssjefen og rektorene Skolenes virksomhetsplaner årlig i august Skolenes kompetansehevingsplan revidert årlig gjennom prosess januar mai Handlingsplaner for enkeltprosjekter Saksbehandler: Per-Oskar Schjølberg Svein Blix rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør 11

20 12