Eksamen NOR1212 NOR1232 Norsk sidemål Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Transkript

1 Eksamen NOR1212 NOR1232 Norsk sidemål Elevar og privatistar / Elever og privatister Nynorsk/Bokmål

2 Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Bruk av kjelder: 5 timar Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. For norsk, samisk og framandspråka er heller ikkje omsetjingsprogram tillatne. Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og annan litteratur. Dersom du bruker utskrift eller sitat frå Internett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Brun, Johan Nordahl: «Norges Skaal», 1784, språkleg tilrettelagt «Dale of Norway», reklame for ullgenserar, 2013 Fjeld, Ruth Vatvedt: «Språk, kjønn og likestilling», 1998, Spraaknytt_1998/Spraaknytt_1998_3/Spraak_og_kjoenn/ ( , nedkorta) «Mellom bakkar og berg fant vi Balsfjord», reklame frå Tine, 2013 Øyehaug, Gunnhild: «Bestemor søv», Knutar, 2004 Aasen, Ivar: «Nordmannen», versjon frå _temaside/ivar+aasens+ulike+versjonar.d25-swlju1k.ips ( , språkleg tilrettelagt) Andre opplysningar: Du skal svare på oppgåva i del A. I del B er det fire oppgåver. Du skal svare på éi av dei. Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstorleik 12. Rettleiing om vurderinga: Sjå vurderingsrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt gitt skriftleg eksamen. Vurderingsrettleiinga ligg på nettsidene til Utdanningsdirektoratet. Kommentarane til kvar oppgåve utfyller dei generelle kjenneteikna. Side 8 er blank. NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 2 av 16

3 Nynorsk Du skal svare på oppgåva i del A og på éi av oppgåvene i del B. Legg merke til at det står ein kommentar under oppgåveinstruksane. Kommentaren vil vere til hjelp for å løyse oppgåva. Del A Kortsvaroppgåve Svaret bør ikkje vere på meir enn cirka 250 ord. «Nordmannen» av Ivar Aasen, 1868 Formuler temaet, og gjer greie for nokre sentrale verkemiddel og den funksjonen dei har i diktet. Du skal svare på ein presis måte og bruke relevant fagspråk. Del B Langsvaroppgåve Skriv nummeret på den oppgåva du vel, og lag overskrift sjølv. Oppgåve 1 «Norges skål» av Johan Nordahl Brun, 1784 «Dale of Norway», reklame for ullgenserar, 2013 Samanlikn dei to tekstane, og gjer greie for korleis ulike førestillingar om det norske kjem til uttrykk. Plasser tekstane i ein kulturhistorisk samanheng. Du kan velje korleis du vil strukturere svaret ditt, men du skal skrive om form og innhald i begge tekstane og bruke eit presist fagspråk. Du bør skrive omtrent like mykje om kvar tekst, og bruke eksempel for å vise korleis ulike førestillingar om det norske kjem til uttrykk. Når du set tekstane inn i ein kulturhistorisk samanheng, kan du bruke både kunnskap om litteraturhistorie og allmenne historiekunnskapar. NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 3 av 16

4 Oppgåve 2 «Språk, kjønn og likestilling», artikkel frå Språkrådet, 1998 Formuler kort hovudsynet i artikkelen, og drøft nokre av synspunkta. I kva grad meiner du at Språkrådet og andre offentlege myndigheiter bør styre språkutviklinga? Oppgåva er todelt. Du skal formulere hovudsynet på ein kort og presis måte og vise sjølvstende i drøftinga di. I den siste delen skal du bruke kunnskap om språkdebatt og språkpolitikk. Oppgåve 3 «Bestemor søv», novelle av Gunnhild Øyehaug Tolk novella. Du skal skrive om både form og innhald, men du kan leggje ulik vekt på elementa. Du skal gjere greie for verkemiddel i teksten og vise kva slags funksjon dei har, og grunngi dine eigne tankar om teksten. Bruk relevant fagspråk. Oppgåve 4 «Dale of Norway», reklame for ullgenserar frå Dale «Mellom bakkar og berg fant vi Balsfjord», reklame frå næringsmiddelkonsernet Tine Analyser og samanlikn dei to reklamane. I svaret ditt skal du seie noko om dei ulike elementa og samspelet mellom dei i kvar av dei to reklamane, og samanlikne dette. Bruk relevant fagspråk. Du kan bruke omgrep frå retorikken, men det er ikkje eit krav. NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 4 av 16

5 Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemidler: Bruk av kilder: Andre opplysninger: 5 timer Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. For norsk, samisk og fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt. Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal de alltid oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Brun, Johan Nordahl: «Norges Skaal», 1784, språklig tilrettelagt «Dale of Norway», reklame for ullgensere, 2013 Fjeld, Ruth Vatvedt: «Språk, kjønn og likestilling», 1998, Spraaknytt_1998/Spraaknytt_1998_3/Spraak_og_kjoenn/ ( , nedkortet) «Mellom bakkar og berg fant vi Balsfjord», reklame fra Tine, 2013 Øyehaug, Gunnhild: «Bestemor søv», Knutar, 2004 Aasen, Ivar: «Nordmannen», versjon fra _temaside/ivar+aasens+ulike+versjonar.d25-swlju1k.ips ( , språklig tilrettelagt) Du skal svare på oppgaven i del A. I del B er det fire oppgaver. Du skal svare på én av dem. Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstørrelse 12. Veiledning om vurderingen: Se vurderingsveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Vurderingsveiledningen ligger på Utdanningsdirektoratets nettsider. Kommentarene til hver oppgave utfyller de generelle kjennetegnene. Side 8 er blank. NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 5 av 16

6 Bokmål Du skal svare på oppgaven i del A og på én av oppgavene i del B. Legg merke til at det står en kommentar under oppgaveinstruksene. Kommentaren vil være til hjelp for å løse oppgaven. Del A Kortsvaroppgave Svaret bør ikke være på mer enn cirka 250 ord. «Nordmannen» av Ivar Aasen, 1868 Formuler temaet, og gjør greie for noen sentrale virkemidler og den funksjonen de har i diktet. Du skal svare på en presis måte og bruke relevant fagspråk. Del B Langsvaroppgave Skriv nummeret på den oppgaven du velger, og lag overskrift selv. Oppgave 1 «Norges skål» av Johan Nordahl Brun, 1784 «Dale of Norway», reklame for ullgensere, 2013 Sammenlign de to tekstene, og gjør greie for hvordan ulike forestillinger om det norske kommer til uttrykk. Plasser tekstene i en kulturhistorisk sammenheng. Du kan velge hvordan du vil strukturere svaret ditt, men du skal skrive om form og innhold i begge tekstene og bruke et presist fagspråk. Du bør skrive omtrent like mye om hver tekst, og bruke eksempler for å vise hvordan ulike forestillinger om det norske kommer til uttrykk. Når du setter tekstene inn i en kulturhistorisk sammenheng, kan du bruke både kunnskap om litteraturhistorie og allmenne historiekunnskaper. NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 6 av 16

7 Oppgave 2 «Språk, kjønn og likestilling», artikkel fra Språkrådet, 1998 Formuler kort hovedsynet i artikkelen, og drøft noen av synspunktene. I hvilken grad mener du at Språkrådet og andre offentlige myndigheter bør styre språkutviklingen? Oppgaven er todelt. Du skal formulere hovedsynet på en kort og presis måte og vise selvstendighet i drøftingen din. I den siste delen skal du bruke kunnskap om språkdebatt og språkpolitikk. Oppgave 3 «Bestemor søv», novelle av Gunnhild Øyehaug Tolk novellen. Du skal skrive om både form og innhold, men du kan legge ulik vekt på elementene. Du skal gjøre greie for virkemidler i teksten og vise hvilken funksjon de har, og grunngi dine egne tanker om teksten. Bruk relevant fagspråk. Oppgave 4 «Dale of Norway», reklame for ullgensere fra Dale «Mellom bakkar og berg fant vi Balsfjord», reklame fra næringsmiddelkonsernet Tine Analyser og sammenlign de to reklamene. I svaret ditt skal du si noe om de ulike elementene og samspillet mellom dem i hver av de to reklamene, og sammenligne dette. Bruk relevant fagspråk. Du kan bruke begreper fra retorikken, men det er ikke et krav. NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 7 av 16

8

9 Nordmannen Mellom bakkar og berg utmed havet heve nordmannen fenge sin heim, der han sjølv heve tuftene grave og sett sjølv sine hus oppå deim. Han såg ut på dei steinute strender; det var ingen som der hadde bygt. «Lat oss rydja og byggja oss grender, og so eiga me rudningen trygt.» Kringom dalen stod fjelli som grinder, men om bergi var grasgrøne band, der han gjekk mellom heier og tindar, og der såg han så vidt over land. Han såg ut på det bårute havet, der var ruskut å leggja utpå; men der leikade fisk nedi kavet, og den leiken, den ville han sjå. Fram på vetteren stundom han tenkte: Giv eg var i eit varmare land! Men når vårsol i bakkane blenkte, fekk han hug til si heimlege strand. Og når liene grønkar som hagar, når det laver av blomar på strå, og når netter er ljose som dagar, kan han ingen stad venare sjå. Sud om havet han stundom laut skrida. Der var rikdom på benker og bord; men kring om såg han trældomen kvida, og så vende han atter mot nord. Lat no andre om storleiken kivast, lat deim bragla med rikdom og høgd! Mellom kaksar eg lite kan trivast, mellom jamningar helst er eg nøgd. Ivar Aasen Ivar Aasen skreiv fleire versjonar av diktet «Nordmannen». Denne er frå 1868 og har tre strofer meir enn den mest kjende versjonen, som er frå Språkleg modernisert. rudningen: garden; staden som er rydda bårute: bølgjete vetter: vinter sud: sør kivast: kjekle, liggje i strid bragle: glitre kakse: stormann, storbonde NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 9 av 16

10 Norges skål For Norge, kjempers fødeland, vi denne skål vil tømme, og når vi først får blod på tann, vi søtt om frihet drømme. Dog våkne vi vel opp en gang Og bryte lenker, bånd og tvang; for Norge, kjempers fødeland, vi denne skål uttømme! Hver tapper helt, blant klipper født, Vi drikke vil til ære; hver ærlig norsk, som lenker brøt, skal evig elsket være! Den vrede livvakts våpenbrak forklarer trolig nordmenns sak. Hver ærlig norsk, blant klipper født, vi drikke nu til ære! En skål for deg, min kjekke venn! Og for de norske piker! Og har du en, så skål for den, og skam få den som sviker! Ja, skam få den som elsker tvang Og hater piker, vin og sang! En skål for deg, min kjekke venn, Og for de norske piker! Og nok en skål for Norges fjell, For klipper, sne og bakker! Hør Dovres ekko rope: «Hell!» For skålen tre gang takker. Ja, tre gang tre skal alle fjell For Norges sønner rope hell; Ennu en skål for deg, mitt fjell, For klipper, sne og bakker! Johan Nordahl Brun. Språklig modernisert «Norges skål» er skrevet som en drikkevise for Norske Selskab i Visen ble raskt populær. Den ble oppfattet som svært norskpatriotisk og opprørsk mot den danske kongemakten, og derfor kom den ikke på trykk før i vred: sint forklarer: her: framhever trolig: trofast NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 10 av 16

11 VM-genseren - Val di Fiemme 2013 Made in Norway CONCEPT STORE KARL JOHANSGT 45 - OSLO SKAGEN 4 - STAVANGER

12 Språk, kjønn og likestilling De 25 årene som Norsk språkråd har eksistert, har falt sammen med den perioden da kvinnenes stilling og status i samfunnet er blitt radikalt endret. Det er derfor naturlig at man ved jubileet også prøver å gjøre opp status for hvordan samfunnsendringen har virket inn på språkbruken, eller omvendt: om Språkrådets aktive innsats har hatt noen betydning for likestillingen. Likestillingsloven kom i 1978, altså ikke så mange år etter at Språkrådet ble opprettet. Loven skal fremme likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder; kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Både Språkrådet og likestillingsloven er institusjonelle instrumenter som skal styre atferd: Folk skal bruke språket i samsvar med de fastsatte normene, og man skal ikke gjøre forskjell på folk på grunn av deres kjønn. Både rådet og loven er uttrykk for tro på at det nytter å styre mellommenneskelige relasjoner gjennom offentlige tiltak. [ ] Men språkendringer er noe som skjer langsomt, og derfor ønsker de utålmodige å øke tempoet ved å justere språket før eller idet kulturen er i ferd med å endre seg. Og det er her Språkrådet utøver sin vanskelige gjerning. Språk er kulturrelative uttrykk, og det er for naivt å tro at man ved å endre uttrykkene alene har særlige muligheter til å forandre selve kulturen. Det er nettopp måten kvinner snakker på, som ofte er utskjelt eller latterliggjort: Kvinner snakker ikke bare feil, de snakker også for mye! De bruker upresise ord, som dings, greie, fikse og ordne, og overdriver så det renner, minst hundre tusen ganger må de si fra om noe før noen hører etter, når de i virkeligheten har sagt fra tre ganger. Dermed er kvinner også uetterrettelige og upålitelige. Slike påstander kommer av at språkforskerne har vært flinke til å lage forklaringer som passer med de reelle maktstrukturene, når de har utforsket kvinners og menns språkbruk. Det er ikke til å bortforklare at mennene har hatt mest makt i den kultur vi kjenner noenlunde godt til, og det er først i det senere at kvinnene selv har fått definere og tolke hva som skal gjelde. Når det er så mye å ta igjen, blir det lett overdrivelser, og det provoserer mer enn noe annet. Å kreve at en stortingsmann skal kalles stortings-representant, vakte mye røre i sin tid, og det vekker fortsatt irritasjon å snakke om jordfedre. Og fortsatt mangler faktisk uttrykk for «mannlige horer» eller «kvinnelige hanreier», selv om fenomenene florerer. Det er altså i likestillingssammenheng fortsatt viktig å være kritisk til den måten kunnskap defineres, tolkes og evalueres på. Kvinner som ønsker å gå foran i likestillingskampen, blir ofte regnet for å være mannhaftige. Men å være kritisk til definisjonen av selve kjønnsvariabelen betyr selvsagt ikke at man skal fornekte sitt kjønn, sitt sexus. [ ] Biologisk og sosialt kjønn henger uatskillelig sammen, og med manglende språklig atskillelse følger ofte en saklig sammenblanding. Så lenge man ikke ser at det er to forskjellige fenomener, er det enkelt å komme med moteksempler til enkeltstående forskningsresultater, f eks å «motbevise» at kvinner bruker språket først og fremst fordi de søker intimitet og vennskap, mens menn bruker det for å oppnå makt. Slike «tilbøyeligheter» er selvsagt ikke biologisk bestemt. Sannheten er vel nærmere den at guttene opplæres til selvhevdelse, og jentene til selvutslettelse. Svært mange av de fordommene og stereotypiene som verserer i debatten om språk og kjønn, er oppkonstruert for å rettferdiggjøre og opprettholde den undertrykkelsen som mange kvinner den dag i dag opplever. Feminisme kan tolkes som det å gi jentene bedre vilkår, og mange tiltak i den retningen har ført til at likestillingen i dag uomtvistelig er kommet mye lenger [ ] Man kan derfor si at økt bevissthet om språk og kjønn, på linje med annet feministisk arbeid, har ført til bedre likestilling mellom kjønnene. Men det er langt igjen, så det er bare å fortsette. Ruth Vatvedt Fjeld, førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo Publisert i 1998, NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 12 av 16

13 NORSKE OSTESPESIALITETER BALSFJORD En mild og myk hvitost laget på geitmelk. Oppskriften er raffinert over tid, noe som har gitt osten en unik smak av nordnorsk natur. Balsfjord g jør brødskiven litt mer eksotisk, men egner seg også godt til pizza og gratinering. Foto: Isidor. LOS&CO

14 Bestemor søv Ho fekk både grøn og grå stær tidleg i livet, men ho har alltid klart seg godt, alltid hekla dukar med små mønster, vove bilete med små fuglar i eit nett av greiner, tulipanar som viklar seg ut av jorda og inn i kvarandre, i ulike fargar, til sju barn og sju barns ektefeller og sju barns 19 barns beundring. Men i dag plagar det henne. I dag står ho ved kjøkkenvindauget og ser opp mot fjella, og skulle ønske ho kunne sjå kvar fjellet slutta og himmelen byrja. Ho drøymde så rart i natt, det skjelv enno i henne ein stad, ho prøver å forstå det ho drøymde; ho drøymde om ei sol, som liksom gjekk, eller sklei, sakte, bort langs heile fjellet, mens ho sat på kjøkkenet og såg kor sola sklei, så sakte, i eit så underleg tempo, over først det eine fjellet, så over det andre, og til slutt over det tredje, før ho forsvann ut av synsfeltet. Og det var liksom som om ho sklei på fjellet, som om ho hadde kontakt med underlaget, som om ho hadde stige ned, og som om ho kika inn til henne, at ho sklei langs fjella, så langt nede, for å kike inn til henne, gjennom kjøkken vindauget, at sola ville sjå. At ho sneik seg bortover fjellkammen og betrakta henne. At ho sjølv stod i kjøkkenvindauget og betrakta sola. Og at dei nesten tok mål av kvarandre. Før ho forsvann. Det skjelv enno, for ho følte at det var ein profetisk draum, at det var ein slik draum ho hadde hatt to gonger tidlegare, den eine då ho berre var ungjente og drøymde om ein fugl hypnotisert av ein orm. At fuglen sto heilt stille i lufta og berre stirde ormen inn i auga, ormen som hadde reist seg frå bakken og stod stiv som ein kjepp og heldt fuglen fast med blikket. Like etterpå hadde ho møtt han ho gifta seg med. Den andre draumen mykje seinare, etter at sju barn var fødde og oppvaksne, og hadde slått seg ned på garden ikring dei, alle sju, og fått sine 19 barn; ho drøymde at ho sat ved kjøkkenvindauget og såg mannen sin stige ned frå himmelen, i ei slags kvit, lang kappe, med hendene falda framfor brystet. Han dalte sakte ned, mens han såg henne fast inn i NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 14 av 16

15 auga, heilt til han stod på marka framfor henne. Like etter døydde han. Og sju barn og 19 barnebarn gjorde sitt for å halde henne med selskap, dei kom innom, med jamne mellomrom, sat ved kjøkkenbordet og løyste kryssord, prata, og det var fint, men ho hadde vel av og til ei kjensle av at dei kom meir for sin eigen del enn for hennar, at dei letta samvitet sitt. At dei hadde det så travelt, at dei hadde slike fulle liv, og at ho berre sat der, dag ut og dag inn, ved kjøkkenbordet, og hekla, vov. Såg ut gjennom vindauget. Men det gjorde ingenting. Dei kom trass alt. Og ho sat der. Ho ser ut gjennom vindauget, får ikkje til å skilje fjellet frå himmelen. Ho er nitti år i dag, og ser dei første gjestane kome vandrande over marka. Ho har dekt på til alle saman, brukt alle bord som finst i det vesle husværet, sett dei saman. Leita fram krakkar. Ho prøver å telje skuggane som kjem vandrande, klarer det ikkje, men ho kjenner sønene og konene deira igjen på ganglaget, og nokre av barnebarna. Ein ber ein unge på armen. Eller er det ei kaketine? Ho dreg for dei småhekla blondegardinene. Høyrer dei trampe opp trappa, ta i døra. Røske. Banke på. Ho rører seg ikkje. Det ringer på. Ho ser fleire kome vandrande, dei er ofte presise, det skal dei ha, denne flokken. Det bankar på. Røskar i døra. Men ho sit stille. Ho vil ikkje opne. Ho er ikkje ferdig med noko, ho trur det er denne draumen som sit slik i, ho blir ikkje ferdig med det, ho vil vere åleine. Ho skimtar kor det mørknar av folk utanfor vindauget, dei bankar på, ropar namnet hennar. Alle hennar. Men ho vil ikkje opne. Gunnhild Øyehaug. Frå Knutar, 2004 NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 15 av 16

16