Fellessamling for Trondheim bystyre Oppdal, 26. og 27. oktober 2015

Transkript

1 Fellessamling for Trondheim bystyre Oppdal, 26. og 27. oktober 2015

2 Olaf Løberg KONSTITUERT RÅDMANN

3 Olaf Løberg Trondheimssamfunnet - utfordringer og muligheter Foto: Helén Eliassen

4 Hva kan bystyret påvirke? Ikke så rent lite!

5 Hva har vi bl.a ansvaret for? 53 kommunale skoler 58 (106) kommunale barnehager 23 helse- og velferdssenter 762 km kommunale veier (inkludert gang og sykkelveger) faste ansatte

6 NOEN OPPLAGTE, MEN UBEHAGELIGE SANNHETER

7 ALT HENGER SAMMEN MED ALT

8 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter

9 Gjeld fratrukket kommunens finansielle formue, i prosent av driftsinntektene

10 BESTEMOR KONKURERER MED LILLEBROR

11 Kroner Netto driftsutgifter. Tall i kroner per innbygger (avvik fra ASSS) Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Sosiale tjenester Barnevern Barnehager

12 POLITIKERNE HAR INGEN PENGER

13 Hvor kommer pengene fra?

14

15 Hva bruker vi pengene til?

16 Kommunal tjenesteproduksjon

17

18 Helse og velferd

19 ELDREBØLGEN KONKURRANSE OM ARBEIDSKRAFT Flere eldre færre yrkesaktive økt konkurranse om arbeidskraft Denne utfordringen kan ikke møtes med å gjøre mer av det vi alltid har gjort 10 år til omstilling / tilpasning til ny situasjon Målet er bedre kvalitet til flere brukere Det kan bare oppnås dersom vi tar i bruk nye arbeidsmåter og prioriterer annerledes derav fokus på tidlig innsats og mestring

20 Antall Utvikling i antall eldre År år år

21 FLYKTNINGER 20 mill i overforbruk sosial stønad 2015 Trondheim nest største bruker av sosial stønad i ASSS 1100 Ungdom på sosialen - Flere eldre færre yrkesaktive økt konkurranse om arbeidskraft Flyktninger ressurs eller kostnad?

22 Oppvekst og utdanning

23 Åsveien 370 mill Spongdal 280 mill

24 Lilleby U 320 mill Sjetne 190 mill Ugla 120 mill Berg 75 mill Sunnland 300 mill Stabbursmoen 300 mill Lade 400 mill Hallstein 280 mill Brøset 330 mill Okstad 60 mill Solberg 280 mill Granås 370 mill Huseby 260 mill Selsbakk 150 mill Nidarvoll 400 mill Kolstad + 60 mill Saupstad 330 mill Overvik 390 mill Totalt: 4,555 milliarder 12 år

25 Utfordringer Stor elevtallsvekst de neste 15 årene - over hele byen Flest mulig elevplasser per investerte krone Avhengig av høy presisjon på hvor plassene kommer Langsiktig og forutsigbar planlegging

26 Byutvikling

27 Stor befolkningsvekst

28 Hovedutfordring: Å sikre bærekraftig vekst I 2020 er Trondheim en bærekraftig by, der det er lett å leve miljøvennlig. Klimautfordring Folkehelse Samfunnsøkonomi

29 Vi må bo tettere Begrense arealforbruket og ta vare på dyrkajord Gir bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur Reduserer transportbehovet Styrker grunnlaget for kollektivtransport

30 Stor boligvekst Nye Lilleby Ladebyhagen Lade Allé Grillstad Granås Nye Lilleby Potensial for nye boliger Vedtatte reguleringsplaner Igangsatte reguleringsplaner Ikke-igangsatte planer, avsatt i arealdelen Langsiktig fortettingspotensial Ytterlige potensial i Nye områder store avsatt utbygningsareal i KPM Rotvoll Charlottenlund Leangen Brøset Granåsen

31 Foto: St. Olavs Hospital

32 Kultur og næring

33 Legge til rette for at flere unge kunstnere bosetter seg i byen etter endt utdannelse. Utfordring: Behov for rimelig arbeidslokaler Følge opp ambisjonen om Trondheim som en ledende kulturby for barn og unge Utfordring: Lokaler til kulturaktivitet for barn og unge i bydelene, behov for økte produksjonsmidler til det frie kunstområdet Trondheim som kunnskapsby Utfordring: Resurser til å videreutvikle biblioteket som en arenaen som gir innbyggerne ny og fornyet kunnskap. Forventinger til store prosjekter som Kunsthallen, Teaterhuset Avant Garden og deres ønske om ønske om å flytte til Rosendal Teater. PiF-planen har skapt store forventninger mange vil lobbe for sitt anlegg

34 Regionhovedstaden

35

36

37 Teknologihovedstaden

38

39

40

41

42 Kultur og idrettsbyen

43

44 New project EHF EURO 2020 Existing MEN Group C and F January WOMEN Group B and D December 4-9

45

46

47 Judges tower, coaches tower, lift, starting platform Bridge and service area CC Arena building, team s area Bridge, garage, spectator stands Stadium building Main media centre ( sports hall) New entrance road Parking + bus stop

48

49 Hvordan skal vi greie å ta styringen på alt dette?

50

51

52 Fellessamling for Trondheim bystyre Oppdal, 26. og 27. oktober 2015

53 Ragnhild Setsaas RÅDMANNENS FAGSTAB

54 Kommunereformen bakgrunn, status og framdrift Foto: Helén Eliassen Politikeropplæring Oppdal 26.oktober 2015

55 Innholdet Fakta om kommunesektoren Grunnlaget for kommunereformen Hva har skjedd til nå? Hvorfor skal store byer delta i reformen? Naboene og vi, status pr oktober 2015 Hva skjer nå, da?

56 Femti år siden forrige kommunereform 1964: Byneset, Leinstrand, Tiller, Strinda og Trondheim slo seg sammen

57 Eksempler på initiativ Interpellasjon bystyret om kommunesammenslåing i Trondheimsområde (Venstre). Resultat: TK vil ikke ta initiativ Interpellasjon bystyret om overtakelse av statlige og fylkeskommunale oppgaver (Høyre): Vedtak: Bystyret ber rådmannen igangsette arbeidet med søknad om overtakelse av barnevernet fra staten. Videre ber bystyret rådmannen legge fram en sak om mulig overtakelse av andre oppgaver når regjeringen legger fram sin framdriftsplan for kommunereformen. KS 2012: Landstinget tilrår kommunane og fylkeskommunane å: Vurdere om gjeldande kommunestruktur og interkommunalt samarbeid i regionen er fullt ut tilpassa trongen for mellom anna samordna planlegging og robuste fagmiljø, under direkte folkevald styring.

58 Kommunegrenser fra 1964 store nye oppgaver til kommunenes bare siden 2000 Fastlegeordningen 2001 Introduksjonsprogrammet innvandrere 2003 Forhandlingsansvar for lærere 2004 Finansieringsansvar for skyssutgifter i kommunehelsetjenesten 2004 NAV-refomen 2006 Klinisk veterinærvakt 2008 Lovfestet rett til barnehageplass 2009 Økt krav til arealplanlegging (2009) Kvalifiseringsprogrammet - sosialtjenesten 2010 Sørge-for-plikt for krisesentre 2010 Nasjonalpark-styrer 2010 Helhetlig kommunalt beredskapsansvar 2012 Konkretisering av folkehelseansvaret 2012 Samhandlingsreformen 2012 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) 2015

59 Interkommunale samarbeid i Sør-Trøndelag Hva skjer med styring og budsjett? Kilde: FMST 2015

60 Det er stor forskjell på de 428 kommunene: 60 % (ca 256), har under innbyggere 75 % (ca 321)har under innbyggere 90 % (ca 385) har under Bare 6 kommuner har mer enn Oslo kommune har innbyggere Utsira kommune har 228 innbyggere 75 % av befolkningen bor i de 100 største Alle kommunene har i prinsippet de samme oppgavene: Generalistkommuneprinsippet

61 Mars 2014, regjeringens ekspertutvalg Tema: Hvor stor bør en kommune bør være for å løse de oppgavene kommunene er pålagt pr i dag Kriterier Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet I tillegg to kriterier for statens styring av kommunene: Bred oppgaveportefølje og statlig rammestyring

62 Kriteriene ble brukt for alle kommunenes fire hovedoppgaver. Ut fra kriteriene anslo utvalget at kommunene burde ha mellom og innbyggere for å løse dagens oppgaver alene.

63 Juni 2014, Stortinget Flertallet: positiv til en kommunereform positiv til at alle landets kommuner inviteres til å delta det er ikke er naturlig å stille absolutte krav til innbyggertall frivillighet kan fravikes, når én kommune blokkerer flere andre Venstres foreslag om å inkludere regionnivået ble vedtatt. Stortinget ber regjeringen utrede etablering av et nytt folkevalgt regionnivå som skal erstatte fylkeskommunen, parallelt med det videre arbeidet med kommunereformen Kommunalministeren sendte deretter oppdragsbrev til fylkesmennene og invitasjon til alle ordførerne

64 Trondheim kommune starter arbeidet: Formannskapets vedtak VEDTAK: 1. Formannskapet tar redegjørelsen om status og prosess for arbeidet med kommunestrukturreformen til orientering. 2. Trondheim kommune vil bidra til en god reformprosess, blant annet gjennom arbeidet med dette i Trondheimsregionen. 3. Det opprettes en administrativ prosjektgruppe under rådmannen for arbeidet med kommunestrukturreformen. Rådmannen holder formannskapet løpende orientert om prosjektgruppas arbeid. Ordfører vurderer sammen med gruppelederne behovet for informasjons- og temamøter. (vedtaket fortsetter på neste bilde)

65 Formannskapet vedtak , forts 4. Rådmannens prosjektgruppe har følgende mandat for arbeidet: a) Utrede grunnlaget for kriterier som er viktig for Trondheim kommune b) Ha dialog med Trondheimsregionen for gjensidig informasjonsutveksling/avklaringer. c) Utarbeide sak som utreder retningsvalg for Trondheim kommune med følgende alternativ 1. Kommunesammenslåinger med forslag til oppgaver og geografi, herunder kommunedelsdemokrati. 2. Overtakelse av statlige og fylkeskommunale oppgaver 3. Byfylkemodell d) Gi god informasjon til ansatte, innbyggere, media og aktuelle samfunnsaktører. e) Vurdere og foreslå hvordan innbyggerne skal høres i saken. f) Utarbeide sak med forslag til endelig vedtak om kommunestruktur for Trondheim til politisk behandling våren 2016.

66 Desember 2014, ekspertutvalgets sluttrapport Hvilke oppgaver kan overføres til kommunene, forutsatt at de blir større og mer robuste? Utvalget brukte flg prinsipper: Lavest mulig effektive nivå, det som krever skjønn skal avgjøres av folkevalgte, oppgaver som krever koordinering bør ligge til samme nivå, den som har ansvaret skal også finansiere, mv Utvalget hadde 10 eksempler på nye oppgaver: Psykisk helse, rusbehandling, habilitering og rehabilitering, hjelpemidler, barnevern, arbeidsmarkedstiltak, vgs, kollektivtransport, fylkesveger, virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling Utvalget sa at kommuner med mer enn innbyggere kunne få noen flere oppgaver enn de som var mindre Sluttrapporten viser også til reformarbeidet og oppgaveendringer i Danmark og Finland

67 Januar 2015: Bystyrets vedtak arbeide videre med TK +4 og TK+2 utrede nye oppgaver som kommunen vil ha utrede kommunedelsdemokrati gjennomføre innbyggerundersøkelse ikke jobbe mer med byfylkemodellen ikke jobbe mer med TK+6, hvis ikke Stjørdal og Orkdal selv melder seg på frivillighet skal være viktig

68 Bystyret vedtok at flg oppgaver skal utredes: BUF-etats statlige oppgaver Videregående opplæring inkl voksenopplæring Folkehelse, fylkeskommunalt ansvar Tannhelse, fylkeskommunalt ansvar Fylkesveger, kollektivtransport, bymiljøavtaler Virkemidler nærings-/samfunnsutvikling (i smh med oppgavefordeling stat-region-kommune) Kulturmidler kulturrådet, og prosjektmidler som er fylkeskommunale

69 Mars juni 2015: Stortingsmelding Nye oppgaver som kommunene kan få Generelt ikke mange nye oppgaver som gir økt lokaldemokrati, flere er faglig, teknisk eller praktisk begrunnet Få oppgaver fra staten, direktorater eller departementer Stortinget behandlet stortingsmeldingen i juni 2015 Holder fast på generalistkommuneprinsippet Byfylkemodellen lite aktuelt Videregående skoler til større byer lite aktuelt Mye skal utredes, spesielt helsesida og transportsida

70 Hvilke nye oppgaver kan vi få? Noen er vedtatt, mange skal utredes videre Tannhelse, jakttider og forurensing, borgerlig vigsel, tilpasning av bolig, Folkehelse? Fylkesveger? Virkemidler for nærings- og samfunnsutvikling, Hjelpemiddelsentraler, Rehabilitering, Distriktspsykiatriske senter, samordning innen NAV, skiltpolitikk, adressepolitikk, skoleskyss,motorferdsel i utmark og vannscooter Andre kan bli forsøk Barnevernet (og TK har søkt) Parallelle reformer har også nye oppgaver til kommunene Politireformen: Namsmann, pass, forliksråd, hittegods Pleiepenger, omsorgslønn, hjelpestønad Primærhelsetjenestereformen Nye oppgaver som er klargjort, kommer fra

71 Statusrapporten juni 2015 Formannskapet behandlet statusrapport Rapporten er en oversikt over hvordan bystyrets vedtak fra januar 2015 er fulgt opp Redegjør for regjeringens forslag og stortingets vedtak vedrørende nye oppgaver Redegjør også for naboenes ulike vedtak pr juni Orienterer om arbeidet med Ett Trøndelag Redegjør for arbeidet med kommunedelsdemokrati Orienterer om konsekvenser av sammenslåing, arkiv, IKT, ansattes rettigheter mv Egne vedlegg om VGS og om kollektivtransport/veger

72

73 Hovedbegrunnelser for reformen De minste kommunene har verken kompetanse, kapasitet, økonomi eller tilstrekkelig distanse til å utføre oppgaver som kommunene har i dag. Interkommunale løsninger øker i antall, de gir bedre fagmiljø og tjenester, men også mindre direkte folkevalgt styring av tjenestene. De store kommunene har historiske grenser som hindrer eller forsinker arbeidet med å lage bærekraftige og hensiktsmessige løsninger i areal- og transportplanleggingen. Det er her veksten kommer.

74

75 Valgdeltakelsen

76 Trondheim er stor nok Trondheim kommune er stor nok til å gi tjenester til sine innbyggere, utøve myndighet, være samfunnsutvikler og demokratisk arena Trondheim kommune er stor nok til å ta flere oppgaver enn det kommunen har ansvaret for i dag Trondheim konkurrerer med andre byer i Norge og utlandet om arbeidskraft, bedrifter og statens ressurser Trondheim kommune har vedtatt å ha en motorrolle i regionens konkurranse med andre regioner om utvikling og oppdrag Det Trondheim gjør, påvirker de øvrige kommunene i fylket Trondheim kommune bidrar gjennom interkommunalt samarbeid til bedre tjenester og løsninger for nabokommunene Når Trondheim lykkes, drypper det på nabokommunene

77 Men, hvor går Trondheim kommunes funksjonelle grenser? Arbeidsplasser og transport: Særlig høy innpendling fra Malvik, Klæbu, Melhus og Skaun kommuner Servicefunksjoner: Store idrettsarrangement: Rosenborg-regionen Varehandel i Trondheim: IKEA-regionen Vertskapsfunksjonen for offentlige tilbud: Høyere utdanning, sykehus osv Kultur- og idrettstilbud der Trondheim kommune dekker deler av utgiftene

78 Bolig- og arbeidsmarkedsregionen

79 Behov for bærekraftig, helhetlig planlegging Arealbruk: Hvor skal boliger, næring og servicefunksjoner ligge? Hvordan sikrer vi klimavennlig utbygging og transport over kommunegrensene? Hvordan binde knutepunktene sammen? Hvor skal transportårene gå? Prioriterer vi vei, sjø eller bane? Prioriterer nabokommunene det samme som oss? Den viktige infrastrukturen: Byen-havna-jernbanen-flyplassen krever samordnede beslutninger Hvordan sikrer vi vern av dyrka mark og friluftsområder i den veksten som kommer? Hvordan får vi like vedtak i berørte kommuner?

80 Hva har rådmannen lagt vekt på i arbeidet med retningsvalget? 1. Våre grunnlagsdata om befolkning, arbeidsplasser, pendling og fritidsreiser 2. Kommunestrukturen bør være slik at den gir effektive og gode beslutningsprosesser for areal og felles infrastruktur for samferdsel 3. Kommunestrukturen bør være slik at den styrker næringslivet og regionens konkurranseevne og bærekraft.

81 Den nasjonale konkurransen Oslo-området trekker Storbyområdene konkurrerer Service, kultur- og kunnskapsinstitusjoner er viktig for byen Uten en sterk regionhovedstad svekkes landsdelen Vekselvirkning mellom naturressurser i distriktene og byen som motor Gir dagens kommunestruktur samlende og effektive nok beslutninger?

82 Hva sier næringslivet? NHOs forslag

83

84 Kilde FMST, september 2015

85

86 Siste nytt om nabokommunene! Nye politikere der også! Malvik, Klæbu og Skaun har vedtak om utredninger; alle har hatt Trondheim som ett av alternativene Disse tre deltar i administrativt samarbeid om utredninger sammen med Trondheim Skaun har vedtak som betyr at de vil legge vekt på løsninger for kommunedelsdemokrati fra Trondheim, men deltar også aktivt i en Orkdalsutredning samtidig som de samarbeider med TK Formannskapet i Malviks innstilling , er at kommunen skal velge nullalternativet. Avgjøres i kommunestyret i dag Klæbu har avslått å delta i Melhus sitt arbeid fordi det utelukker Trondheim. Klæbu har sendt brev til ordføreren i TK Melhus har ny politisk plattform, som sier at de ønsker å vurdere sammenslåing med andre kommuner, unntatt Trondheim.

87 Kommunedelsdemokrati Rapporten viser tre hovedmodeller: Oslomodellen: Politisk valgte representanter, tjenester ytes av en bydelsadministrasjon og bydelsutvalget styrer gjennom å ha budsjettansvar Stavangermodellen: Politisk oppnevnte representanter, ingen bydelsadministrasjon, bydelsutvalget skal ikke uttale seg om budsjettet, men har oppgaver knyttet til høringer, frivillighet, bydelsavis Fredrikstadmodellen: Lokalt valgt ledelse fra frivillige organisasjoner, brukes i medvirkninger og høringer, møter politikerne fast noen ganger i året Generelt: Vanskelig å finne (mange) interessante politisk delegerbare myndighetsområder uten samtidig å gi ansvar for desentraliserte tjenester.

88 Utkast til intensjonsavtale: Kommunenavn og symboler Prinsipper for sammenslåingsprosessen Mål for den nye kommunen Demokrati / politisk organisering Lokalisering av tjenestetilbudet inkl myndighetsutøvelse Prinsipper for samfunnsutvikling Investeringsbehov for tjenester og infrastruktur Økonomiforvaltning Kommunen som organisasjon

89 Regjeringens tempoplan Inntektssystemet: Varslet høring des 2015, mer info i kommuneproposisjonen våren Melding om regionnivået våren Kommunene : Må gjøre endelige vedtak seinest 1.juli 2016 Fylkesmennene: Vurdering oversendes departementet høsten 2016 Regjeringen: Forslag om sammenslåinger til stortinget våren 2017; samtidig fremmes lovvedtak angående nye oppgaver. Inntektssystemet: Vedtak våren 2017 (Stortingsvalg høsten 2017) Kommunevalget høsten 2019 skal deretter skje i sammenslåtte kommuner, og kommunene skal være sammenslått pr Inndelingslova regulerer hvordan kommunene skal gå fram med sammenslåingsvedtak med mer til ny kommune er etablert.

90 Hva forventes av oss nå? Brev fra FMST : Fylkesmannen anbefaler at de nye kommunestyrene raskt tar tak i reformen og klargjør videre prosesser i egen kommune og med nabokommunen(e). Dette er viktig for å få nok tid før endelige vedtak skal fattes 1. juli 2016, til å: gjennomføre nabosamtaler om kunnskapsgrunnlaget, og ta stilling til om det ev skal lages felles intensjonsavtaler/føres forhandlinger om kommunesammenslåing. Kommuner som er inne i et felles prosjekt bør legge mest mulig like framdriftsplaner. involvere innbyggerne i beslutningsgrunnlaget. Fylkesmannen anbefaler en ny runde med innbyggerinvolvering på grunnlag av kunnskapsgrunnlaget som kommer høsten 2015 og ev intensjonsavtaler.

91 Hva skjer og hva forventes, del 2 Det vil også komme et høringsframlegg om nytt inntektssystem for kommunene i desember 2015, samt at det kommer et framlegg for Stortinget om oppgaver for det regionale nivået. Det legges opp til at Trøndelagsutredningen skal sendes på høring i desember og utredning av Fylkesmannsembetenes organisering er satt i gang. I løpet av første halvår 2016 skal kommunene fatte vedtak om fremtidig struktur. Som oppstart på dette interessante siste halvåret, vil Fylkesmannen invitere til samling for formannskapene i alle kommuner torsdag 21. januar 2016 i Trondheim. Tema vil være kommunereformen og prosessene i kommunene, inntektssystemet, Trøndelagsutredningen, Fylkesmannens fylkesbilde, Fylkesmannens oppdrag høsten 2016 mv. Nærmere program kommer.

92 Hva er neste steg? Malvik: Sak om retningsvalg 26. oktober Skaun: Samtaler på flere kanter. Klæbu: Sak i desember 2015? Og de vil snakke med oss. Veien videre er politikk: Skal det innledes drøftinger, jfr brev fra Klæbus ordfører? Hva ønsker Trondheim og nabokommunene å oppnå / drøfte / tilby / bli enige om? Barnehager, skoler og eldreomsorg med lokalisering og tilbud omlag som i dag? Satsinger? Investeringer? Kommunedelsdemokratiske ordninger?

93 Kunnskapsstoff, Nyttige lenker kommunereform.no/veien_mot_en_ny_kommune.pdf Statusrapport formannskapet Sak og vedtak i bystyret Sak og vedtak om oppstart Mandat for Trøndelagsutredningen

94

95 Fellessamling for Trondheim bystyre Oppdal, 26. og 27. oktober 2015

96 Gunnar Bovim REKTOR VED NTNU

97 Kunnskapsbyen og studiebyen Gunnar Bovim, Folkevalgtseminar Trondheim bystyre 26. oktober 2015 Kunnskap for en bedre verden

98 Kunnskap for en bedre verden

99 Internasjonale ambisjoner I 2020 er Trondheim en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby NTNU - Internasjonalt fremragende Kunnskap for en bedre verden

100 Deltakelse i det globale kunnskapssamfunnet Internasjonal mobilitet Internasjonalisering av utdanningen Kunnskap for en bedre verden

101 Kunnskap for en bedre verden

102 Senter for utenlandsk arbeidskraft (SUA) Kunnskap for en bedre verden

103 Universitetsskoler Kunnskap for en bedre verden

104 Kunnskap for en bedre verden

105 Derfor fusjonerer vi: Økt kvalitet i hele bredden Mer komplett studietilbud Flere forskningsmidler Utvikle vår nasjonale rolle Bedre partner for nærings- og samfunnsliv Helhetlig campusutvikling Styrke studiebyene Trondheim, Ålesund og Gjøvik Kunnskap for en bedre verden

106 Framtidens NTNU campus Trondheim Faglig og sosial tilhørighet Produktive arealer Attraktivt Aktivt Effektivt Fleksibelt Tilgjengelig Nært Møteplasser Fysiske kvaliteter Bærekraft Nyskapende arbeidsformer

107 Urban campus arbeide, oppleve, leve og bo

108 Bynær, integrert campus Kalvskinnet Høgskolebakken St. Olav Gløshaugen Hesthagen Gløshaugen Sør Kunnskap for en bedre verden

109 Prosesser og milepæler - mulig fremdrift Overordnet faglig lokalisering Regjeringsbeslutning omfang Visjon og generelle føringer for campus Forprosjekt / KS2 Stortingsbeslutning byggestart Byggestar t Byplanprosess dialog og beslutninger Kunnskap for en bedre verden

110 Politisk drahjelp Kunnskap for en bedre verden

111 Hva skal til for best mulig dialog og samhandling mellom universitetet og byen? Hvilke muligheter gir fusjonen for Trondheim og regionen? Bynær, integrert campus hvilke muligheter gir det? Kunnskap for en bedre verden

112

113 Fellessamling for Trondheim bystyre Oppdal, 26. og 27. oktober 2015

114 Torbjørn Bratt TIDLIGERE KOMMUNALRÅD, MILJØDIREKTØR OG KONSTIT. KOMMUNALDIREKTØR

115

116 Fellessamling for Trondheim bystyre Oppdal, 26. og 27. oktober 2015

117 Henning Lervåg LEDER, MILJØPAKKEN

118 Miljøpakken som virkemiddel KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Store, lille Trondheim: Hovedmål 2: Trondheim skal være en bærekraftig by hvor det er lett å leve miljøvennlig Oppdal 27. okt 2015: Henning Lervåg, leder Miljøpakkens sekretariat

119 10 klare og etterprøvbare mål 1. CO 2 utslipp fra transport reduseres med minst 20 % 2. Andelen reiser med privatbil reduseres fra 58- til 50 % 3. Et helhetlig gang- og sykkelvegnett skal på plass (800 mill kr) 4. Framkommelighet for kollektivtransport bedres med 25 % (2010) 5. Alle nasjonale forskrifter for lokale bymiljø ivaretas 6. Antall personer som plages av trafikkstøy reduseres med 15 % % av nye boliger innenfor eksisterende tettstedsstruktur, 60 % av nye arbeidsintensive arbeidsplasser innenfor Kollektivbuen 8. Klimautslipp fra transport i egen virksomhet reduseres med 40 % 9. Arbeide for at andre private og offentlige aktører gjennomfører tilsvarende tiltak 10. Antall trafikkulykker reduseres med minst 20 % med Nullvisjonen som rettesnor Utviklingen skal evalueres årlig

120 Tett samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og stat TK SVV STFK Kontaktutvalg Politisk styringsgruppe Prosjektråd Administrativ styringsgruppe TK STFK SVV TK SVV STFK Arbeidsutvalg Koordinering/ledelse TK STFK SVV TK STFK SVV TK STFK SVV TK STFK SVV TK STFK SVV TK STFK SVV TK STFK SVV Faggrupper Faglig samarbeid Informasjon Kollektiv Sykkel Sikkerhet Støy Gåing Store veger

121 Miljøpakkens nye organisering KONTAKTUTVALG Styringsgruppe JBV FM SVV STFK Kommunale politiske organ Fylkeskom. politiske organ Statlige politiske organ. Beslutning TK Vegdirektorat Jernbanedir. STØTTEFUNKSJON Prosjektstyring og økonomi Kommunikasjon Sekretariat PROGRAMRÅD TK STFK SVV JBV Administrativ koordinering

122 Finansiering 60 % Bompenger 20 % NTP stat 10 % Lokale midler 10 % Belønningsm Bymiljøavtale Kommunale midler Fylkesvegmidler NTP-midler Bomavgift Utvidet innkrevingssystem Belønningsmidler Bymiljøavtale MVA kompensasjon Kv + Fv

123 Balansert investeringsprogram Lokale gater og miljø 50 % Hovedveger Gåing og trafikksikkerhet Sykkel 50 % Kollektivtransport, sykkel, trafikksikkerhet og miljø Kollektivtrafikk 20 % Totalt: ca 11 milliarder kr Hovedveg

124 Mange prosjekter over hele byen 230 prosjekter så langt 120 avsluttede prosjekter ferdigstilles i forprosjekt utredes 15 prosjekt under regulering 15 prosjekt byggeplanlegges

125 Gjennomsnitt 25 % Om lag 1/4 av ressursene er forbrukt %

126 Prioritert kollektivtrafikk Reservering av 5 km kjørefelt for busstrafikk Hovedinnfart sør: % reduksjon i bilkapasiteten 15 % reduksjon i biltrafikken 16-/25 % kortere kjøretid med buss i morgen-/ettermiddagsrush Kollektivfelt Eksist. koll.felt Ny Nye bussprioritering koll.felt

127 Bymiljøpris og belønningsmidler Bymiljøpris som landets modigste klimaby i årig avtale om belønningsmidler i 2009

128 Frigjort bilkapasitet brukes til andre formål Mindre biltrafikk gjennom Midtbyen etter åpning av Nordre avlastningsveg Kollektivfelt Søndre Ilevollen Olav Tryggvasons gate

129 Bedre busstilbud i hele byområdet Nye gassbusser, flere avganger og lavere takster

130 Holdeplasser, knutepunkt og prioritering Bedre bussholdeplasser og knutepunkt Elektronisk billettering og signalprioritering Flere kollektivfelt og bussveger

131 Gatebrukstiltak i Midtbyen Sjøgangen Thomas Angells gt

132 Reduserte miljøproblemer Rv 706 Stavne E6 Tiller Kystadlia

133 Sentervegen

134 Hovedvegnett for syklister

135 Snarveger for fotgjengere og syklister

136 Mange sykkelprosjekt ferdigstilt i 2015

137 Gang-/sykkeltilbud til Klett

138 Bedre snarveger Blomsterstien, Moholt Blomsterstien, Moholt Fuglesangen, Selsbakk Festningen

139 Tryggere skoleveger og forbedring av ulykkespunkt Trafikksikkerhet

140 Reiserådgivning: Informasjon, markedsføring, kampanjer og arrangement

141 Trafikkutvikling i bomstasjoner Samlet trafikkreduksjon: kjt/døgn 9,2 % Brutto inntekt 2014: TOTALT 502 mill kr - Klæbu 25 mill kr -16 Nytt bomsystem 17. mars 2014 = Miljøpakken 477 mill kr Trafikantene betaler for 65 % av passeringene

142 Gode resultater! Trafikkregistreringer: Bil: 17 % reduksjon over bomsnittene Kollektiv : 60 % vekst % + 51 % + 28 % - 17 % Sykkel: 51% vekst til/fra Midtbyen Gange: 28 % vekst til/fra Midtbyen

143 Trendbrudd i transportatferden i Trondheim Reisemåter i Trondheim 2009/2010 og 2013/14 50 % 45 % 40 % 35 % 43 % færre bilturer 30 % 25 % 27 % 46 % 20 % 15 % 26 % 10 % 9 % 10 % 8 % 5 % 11 % 7 % 8 % 3 % 3 % 0 % Til fots Sykkel Kollektiv Bilpas. Bilfører Annet Trafikkendring = +8% +33% +38% -21% -2% 2009/ /14

144 Ikke mindre bilbruk i Trondheimsregionen Reisemåter i Trondheimsregionen 2009/2010 og 2013/14 70 % 60 % 60% 63% 50 % 40 % 30 % RVU 2009/2010 RVU 2013/ % 10 % 0 % 17% 15% 13% 10% 4% 3% 6% 4% 2% 2% Til fots Sykkel Kollektiv Bilpas. Bilfører Annet Rissa og Leksvik er ikke med for sammenligning med 2009/2010

145 Innbyggerne er best fornøyd med hverdagsreisen i Trondheim

146 Totalt Bergen Kristiansand Oslo Handelskammer Oslo Handelsstand Trondheim Tromsø Stavanger Næringslivet er best fornøyd i Trondheim Spm: Har trafikale forsinkelser det siste året medført økonomiske tap eller merkostnader for din bedrift?

147

148

149

150 Videreføring av E6 i løpet av året

151 Utbygging av Rv 706 med ny Sluppen bru byggeperiode

152 Byåsen tunnel, tverrforbindelse til Byåsen med kobling til ny Sluppen bru. Start-slutt innenfor perioden

153 Lokale hovedveger Johan Tillers veg Brundalsforbindelsen

154 Bymiljøavtalen grunnlaget for MP trinn 3 Avtalene vil være et rammeverk for flere elementer: Gjeldende og nye bypakker/bompengeordninger. Mål og styringssystem må derfor være sammenfallende. Statlige investeringstilskudd til viktige kollektivtransportløsninger i de fire største byområdene Forpliktelser om arealbruk, prioritering av viktige knutepunkt og parkeringspolitikk Videreføring av nåværende Belønningsordning. Også jernbanen kan bli en del av bymiljøavtalene i de byområdene hvor jernbanen har en viktig rolle i den samlede kollektivtrafikken.

155 Befolkningsvekst - Klimaendring - Helseutfordringer Nullvekstmålet Utfordringen: 90 % flere miljøvennlige reiser i Trondheim i 2050

156 Superbuss Høy standard på: * busser * holdeplasser * vegfundament * informasjon God framkommelighet Dragvoll

157 Aktuelle trasétiltak Trondheimern Innherreddsvn Olav T. gt Kongens gate Prinsens gate Elgeseter gate Dybdahlsvei Høgskoleringen Jonsvannsvegen Signalrute 1 (Heimdal Ranheim): o Elgeseter gate o Prinsens gate o Olav Tryggvasons gate o Innherredsvegen o Utbedringstiltak (holdepl.,trase og knutep.) Signalrute 2 Hallset Dragvoll): o Kongens gate o Høgskoleringen o Dybdahls veg o Jonsvannsvegen o Utbedringstiltak (holdepl.,trase og knutep.)

158 VISJON: Norges beste sykkelby Tre mål! MÅL: 1. Flere syklister Sykkelandelen skal dobles (fra 7,5 til 15 %) Spesielt flere barn, unge og kvinner 2. Tryggere å sykle Færre skadde syklister Flere syklister føler seg trygge i trafikken Trafikkareal merkes og farges 3. Enklere å sykle Et sammenhengende hovednett VIRKEMIDDEL: Bygge gode fysiske anlegg Etablere gode drifts- og vedlikeholdsstandarder Drive effektiv kommunikasjon og opplæring Utvikle sykkelvennlig arealbruk Tilrettelegge for sykkel på kollektivtransport RETNINGSLINJER FOR PLANLEGGING:

159 Samordnet areal- og transportpolitikk KPA Bymiljøavtalens trinn 1 baseres på gjeldende planer Fortetting langs traséen: lokalisering av viktige målpunkt fortetting av boliger Parkeringspolitikk Tilrettelegging for nye kollektivknutepunkt langs supebusstrase Kobling mot jernbane

160 Saker som kommer til politisk behandling BYSTYRET Januar 2016: Status og evaluering Miljøpakkens trinn 3/ Bymiljøavtale Februar 2016: Handlingsprogram

161 Noen utfordringer 1) Virkemidler for å oppfylle nullvekstmålet Det blir nå framover brukt mye ressurser på å bygge ut vegsystemet med ny E6 til Melhus, utvidet veg og tunneler østover til Stjørdal og ny tunnel til Byåsen. Samtidig vokser både by og omland. Har vi de virkemidlene vi trenger for å unngå at biltrafikken vokser? Hva er de viktigste tiltakene vi kan gjøre for å oppfylle nullvekstmålet? 2) Samordning av arealbruk og transportsystem Når staten finansierer halvparten av kostnadene til superbusstilbudet, må kommunene forplikte seg til å tilrettelegge en areal- og parkeringspolitikk som bygger opp under bruken av dette tilbudet. Hvordan kan vi sikre at områdene langs disse traseene bygges ut til rett tid og i en fornuftig rekkefølge, og at beboere og virksomhet langs traseen benytter kollektivtilbudet i tilstrekkelig grad?

162

163 Fellessamling for Trondheim bystyre Oppdal, 26. og 27. oktober 2015

164 Øyvind Øyen BYSTYRESEKRETARIATET

165 Fellessamling for Trondheim bystyre Oppdal, 26. og 27. oktober 2015

166