Miljøpakken i Trondheim

Transkript

1 Miljøpakken i Trondheim Kjetil Strand Statens vegvesen Region midt Trondheim Trondheim Norges 3. største by Bergen Stavanger Oslo

2 Stor befolkningsvekst

3 Byens utstrekning Store byutvidelser Arealforbruket per innbygger øker fram til midt på 1990-tallet Ikke forenlig med en bærekraftig utvikling

4 Hovedutfordring: Å sikre bærekraftig vekst 1. Klimautfordring 2. Folkehelse Bærekraftig 3. Samfunnsøkonomi byutvikling og vekst I 2020 er Trondheim en bærekraftig by, der det er lett å leve miljøvennlig

5 Bakgrunn: Transportplaner 5 transporttredninger med samme konklusjon TRONDHEIM KOMMUNE (2002): NTP : Strategisk areal- og transportanalyse TRANSPORTETATENE (2003): NTP : Storbyomtale Trondheim TRONDHEIM KOMMUNE (2004): Transportplanmelding for Trondheim TRANSPORTETATENE (2006): NTP : Byanalyse Trondheim/Tr.h.regionen TRONDHEIM KOMMUNE (2007): Transportplan for Trondheim

6 Hvorfor? Trondheimsregionen er i sterk vekst Lokale miljøproblemer og globale klimautfordringer krever at vi tar tak i trafikkutfordringene Vi må legge til rette for mer effektiv trafikkavvikling både for innbyggere og næringsliv En større del av transporten må skje til fots og på sykkel, buss og trikk

7 Vegen og vi nr Nedlegging av bomringen Vegring mot vegprising som virkemiddel Økende trafikkproblemer på hovedvegnettet Økte forsinkelser for kollektivtransporten Lav utbyggingstakt for sykkelveger Byanalysen viser en vei.

8 Gjennombruddet Klimaforliket januar 2008 Regjeringspartiene Ap, SV og Sp. Samt Høyre, Krf og Venstre Norge inkl transport karbonnøytralt innen 2020 Økte drivstoffavgifter Økt belønningsordning til byene Klimakameratene i Trondheim 2008 Ap, Sv, Sp, Krf, De grønne, Venstre Mål om å endre transportutviklingen i Trondheim Miljøpakke for arealbruk og transport Nasjonal Transportplan All vekst i persontransport i byene skal tas med andre transportmidler enn bil. Presisert til de 9 største byene i NTP , sammen med etablering av økonomisk ordning med bymiljøavtaler.

9 Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler: Investeringsprogram: Mål/forpliktelser: Redusert CO 2 -utslipp Redusert bilbruk Kollektivprioritering Arealbruk/lokalisering Parkering Miljøvennlige kjøretøy Reiserådgivning Trafikksikkerhet 50 % 50 % Hovedveger E6 sør (Tonstad Jaktøyen) Oslovegen m/sluppen bru Byåsen tunnel Koll/sykkel/miljø Lokale veger Kollektivtiltak (>=20 %) Miljø og sikkerhet Sykkelvegnett (800 mill kr)

10 10 klare og etterprøvbare mål 1. CO 2 utslipp fra transport reduseres med minst 20 % 2. Andelen reiser med privatbil reduseres fra 58- til 50 % 3. Et helhetlig gang- og sykkelvegnett skal på plass (800 mill kr) 4. Framkommelighet for kollektivtransport bedres med 25 % (2010) 5. Alle nasjonale forskrifter for lokale bymiljø ivaretas 6. Antall personer som plages av trafikkstøy reduseres med 15 % % av nye boliger innenfor eksisterende tettstedsstruktur, 60 % av nye arbeidsintensive arbeidsplasser innenfor Kollektivbuen 8. Klimautslipp fra transport i egen virksomhet reduseres med 40 % 9. Arbeide for at andre private og offentlige aktører gjennomfører tilsvarende tiltak 10. Antall trafikkulykker reduseres med minst 20 % med Nullvisjonen som rettesnor Utviklingen skal evalueres årlig

11 Tett samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og stat TK SVV STFK Kontaktutvalg Politisk styringsgruppe Prosjektråd Administrativ styringsgruppe TK STFK SVV TK SVV STFK Arbeidsutvalg Koordinering/ledelse TK STFK SVV TK STFK SVV TK STFK SVV TK STFK SVV TK STFK SVV TK STFK SVV TK STFK SVV Faggrupper Faglig samarbeid Informasjon Kollektiv Sykkel Sikkerhet Støy Vegprosjekt Andre prosjekt

12 Prioritert kollektivtrafikk Reservering av 5 km kjørefelt for busstrafikk Hovedinnfart sør: % reduksjon i bilkapasiteten 15 % reduksjon i biltrafikken 16-/25 % kortere kjøretid med buss i morgen-/ettermiddagsrush Kollektivfelt Eksist. koll.felt Ny Nye bussprioritering koll.felt

13 Hovednett for sykkel 25 % Eksisterende tilbud av sykkelfelt, sykkelveg G/S-veg 25 % Utbedres % Gjenstår etter 2017 Hovednett for sykkel Prioritert strekning Eksisterende sykkeltilbud (sykkelfelt/sykkelveg/g/s-veg)

14 Fullføring av avlastende stamvegnett E6 øst Sluppen-Stavne E6 sør

15 Trafikksikkerhet 600 mill. kr Små og store tiltak for å utbedre skoleveger og ulykkespunkter o o o Fortau, kryssutbedring, signalregulering, fartsdemping og trafikkregulering m.m. Utgangspunkt i ulykkesstatistikk og lokale registreringer av barneferdsel Samarbeid med skolene og foreldreutvalg

16 Bomstasjoner med tidsdifferensierte takster har gitt redusert trafikk Effekter 2010: I bomstasjonene: - 19 % Over snittene (inkluderer mulig omkjøring): kjt/d = - 10 % Utvikling 2011/2012/2013 : I bomstasjonene: + 0,4 %/+0,1 %/+0,5 %

17 Kraftig økning i antall kollektivtrafikkreiser Trafikk Bybuss/trikk + 4 % + 4-5% + 8 % + 11,1 % 10,8 % 6,3 % 54 % Regionbusser + 10 % + 13 % 16,7 % 7,6 % 56 % Forklaringsfaktorer - Kollektivfelt innført sommer Utvidet rutetilbud - Elektronisk billettering - Bomstasjoner - Takstreduksjoner - Utvidet takstområde periodekort

18 Økende sykkeltrafikk 160 % % Sykkeltrafikk Klimaeffekt Utvikling av sykkeltrafikk til/fra Midtbyen

19 Bymiljøprisen og Belønningsmidler Trondheim fikk: Bymiljøprisen som landets modigste klimaby i 2008 Fireårig avtale om Belønningsmidler i 2009

20 Nytt bomsystem Tidsdifferensierte takster Bom type 1: takst kr 10/20 Bom type 2: takst kr 8 m/u rabatt Differensierte tungbiltakster Rabatter 10 % m/brikke (høy takst) -/20 % m/avtale (lav takst) Timesregel i snitt Maksimaltak per mnd

21 1200,0 1000,0 800,0 Om lag 11 mrd kr til disposisjon + Bymiljøavtale 600,0 400,0 200,0 0, Kommunale midler Fylkesvegmidler NTP-midler Bomavgift Utvidet innkrevingssystem Belønningsmidler Bymiljøavtale MVA kompensasjon Kv + Fv

22 1200,0 1000,0 800,0 Om lag 14 mrd kr til disposisjon? + Bymiljøavtale 600,0 400,0 200,0 0, Kommunale midler Fylkesvegmidler NTP-midler Bomavgift Utvidet innkrevingssystem Belønningsmidler Bymiljøavtale MVA kompensasjon Kv + Fv

23 Superbuss Bus Rapid Transit Tenk bane kjør buss Ingen entydig definisjon, men noen vanlige karakteristika er: 1. Kjøretøy: Høy kapasitet og komfort, miljøvennlig og profilert. Påstigning i alle dører 2. Stasjoner: Lang U-U Platform. Billettering på stasjon. Relativt langt mellom stasjonene 3. Kjørebanen: a) Egne kjørefelt/gater b) Jevn kjørebane 4. ITS: Sanntidsinformasjon og prioritering i lyskryss