Reisevaneundersøkelse - RVU

Transkript

1 Reisevaneundersøkelse - RVU Hvordan reiste du til arbeid/skole siste normale arbeidseller studiedag? Hovedreisemiddel Sykkel Gange Kollektiv Bilfører Bilpassasjer

2 Vi har:

3

4

5 Sykkelheisen Trampe Kåret av CNN til ett av verdens sju kuleste transportmidler

6 Oddgeir Myklebust Miljøpakkens sekretariat

7 100 grunner til å elske Trondheim 1. Håkon Bleken 2. UKA 3. Bymarka 4. NTNU 5. RBK 6. Barnehagedekning 7. Svartlamoen 8. Olavsfestdagene 9. Bakklandet 10.Sintef 11.Julebrus 12.Miljøpakken

8 Hva er så Miljøpakken?

9 Bypakke for transport i Trondheim Bomring Spleiselag for å finansiere en bærekraftig transportutvikling Bedre Hovedvegnett Kollektivtilbud Tilbud til gående og syklende Mindre Klimagassutslipp Køproblemer Trafikkstøy Trafikkulykker Ca 25 mrd

10 Bomsystem Sikrer finansiering og reduserer bilbruk Bomstasjoner: 21 bomstasjoner 7 bomsnitt med betaling i begge retninger Avgift: kr per passering lette kr per passering tunge Tidsdifferensiert avgift med 27 % % ekstra i rush Rabatt: 20 % med brikke maks 1 betaling i samme bomsnitt hver time maks 110 belastninger per måned Årlig inntekt: : 230 mill kr : 490 mill kr

11 Bompenger en het potet

12 Sterke reaksjoner

13

14

15 100 % 50 % Endring i holdninger Nei til bompenger 0 % % 60 % 40 % 20 % Ja til bompenger til gang-, sykkel- og busstiltak 0 %

16

17 Bomkostnad i by og omland

18 Bomkostnad i bydeler i Trondheim

19 HVA SÅ MED ELBILEN? ELBILANDEL I BOMSTASJONENE

20

21 Hvem er Miljøpakken? Et samarbeid mellom:

22 Sterk politisk innflytelse og engasjement Kommunale politikere med innflytelse på tidlig tidspunkt, senere også fylket Sterkt politisk engasjement og eierskap til tiltakene

23 Spleiselag hvor alle bidrar

24 Norges første Bymiljøavtale Staten gir 1 mrd. kr. til riksveg for kollektiv, sykkel, miljø og gåing 1,4 mrd. kr. til Superbuss (50 % bidrag) 1,36 mrd. kr. i belønningsmidler Staten bevilger penger mot at en lokalt forplikter seg til å gjennomføre tiltak for å hindre vekst i biltrafikken

25 Bymiljøavtalen som virkemiddel for å nå nullvekstmålet Forpliktelser, oppgaver og framdrift Veksten i persontrafikken i storbyområdene skal tas med kollektiv, sykling og gange

26 Byvekstavtale Reforhandling av Bymiljøavtalen Vi kan bli flere (Melhus, Malvik, Stjørdal) Noe mer penger i potten Forpliktelser mht Arealbruk, fortetting/knutepunktsutvikling Fremdels ikke enighet

27 Hvorfor en Miljøpakke?

28 Befolkningsvekst, økt miljøfokus og og lite penger til å løse trafikkveksten Årlig befolkningsvekst i Trondheim og Trondheimsregionen

29 Globale utfordringer

30 Nasjonale utfordringer Klimaforliket Stortinget 2008 Mål om at Norge skulle bli et karbonnøytralt samfunn i 2030 Klimaforliket Stortinget 2012 Nullvekstmålet Det er et mål at veksten i persontransport i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange.

31 Regionale og lokale utfordringer Befolkningen i og rundt Trondheim vokser raskt. Flere folk betyr mer trafikk, lengre køer og dårligere luft hvis vi ikke gjør noe.

32 Klimaforliket tas på alvor Miljøpakken blir til Miljøpakkens trinn1: Vedtatt i bystyret 2008/fylkestinget 2009 Vedtatt i Stortinget 2009 Miljøpakkens trinn 2: Vedtatt lokalpolitisk 2012 Vedtatt i Stortinget 2013 Bymiljøavtale Inngått i 2016 Miljøpakkens trinn 3 Stortingsbehandling vår 2018

33 Nullvekstmålet har blitt et overordnet mål Utviklingen evalueres årlig

34 Miljøpakkens rammebetingelser 50 % Hovedveger 50 % Kollektivtransport, sykkel, trafikksikkerhet og miljø Kollektivtrafikk minst 20 % Belønningsmidler kommer i tillegg

35 2.000 Mill kr Avklart finansiering 20 mrd kr E6 sør Belønning Rv: koll + sykkel Invest. tilskudd Nydalsbrua Byvekst - avtale Stat programområde Rv Stat stor prosjekt Rv Stat Investeringstilskudd Stat Belønningsmidler Netto bominntekt Momskompensasjon Bom Fylkesvegmidler Kommunale midler Lokalt: 11 % Bom: 51 % Stat: 37 %

36 7 mrd kr bevilget ,6 mrd kr i forbruk

37 Hva bruker Miljøpakken pengene til?

38 Mange store og små prosjekter over hele byen

39 Fra stort til smått

40 POLITISK VILJE TIL KONTROVERSIELLE GREP: Prioritert kollektivtrafikk Reservering av 5 km kjørefelt for busstrafikk Kollektivfelt Eksist. koll.felt Ny Nye bussprioritering koll.felt

41 POLITISK VILJE TIL KONTROVERSIELLE GREP: Frigjort bilkapasitet til andre formål Kollektivfelt Åpning Nordre avlastningsveg: Redusert biltrafikk til Midtbyen TILTAKENE:

42 Bedre og billigere busstilbud Periodekort ned 14 % i Trondheim og bytakst i regionen i 2011: Orkdal : Ca 45 % billigere i 2017 enn i 2010 Skaun: Ca 55 % billigere i 2017 enn i 2010

43 Bedre hovedveger mill. kr E6 Jaktøya Tonstad: 2380 mill kr RV706 Sluppen Stavne: 250 mill kr Nydalsbrua/Byåsvegen: 180 mill kr

44 Bedre lokalveger ca 300 mill. kr Kystadlia (bildet) - biltrafikk vekk fra skoler Sentervegen forlenget på Rosten - kutter kø, bedre for buss, sykling og gåing Johan Tillers veg starter nå - kutter biltrafikk i Heimdal sentrum, frigir bru for å sykle og gå

45 Sammenhengende hovedvegnett

46 Bedre kollektivtilbud ca mill. kr Investeringer: Ca 1330 mill. kr (herav metrobuss 600 mill kr) 24 km nye kollektivfelt Bedre holdeplasser og knutepunkt Signalprioritering Sanntidsinfo Innfartsparkering Drift: Ca 970 mill.

47 Utvikling av kollektivtransport i Trondheim Metrouss eller bane?

48 Metrobuss Oppstart

49 Tre metrobusslinjer settes i drift 2019 Trondheimern Kostnad: 2,8 mrd Tre signalruter: Kattem Ranheim Kattem Lade/Strindheim Byåsen Dragvoll FORELØPIG SKISSE

50 Helt ny rutestruktur Tre hovedlinjer danner ryggraden (M1, M2 og M3). Byen får færre linjer totalt, men langt flere avganger. 30 prosent flere km kjørt per år. Flere linjer på tvers og mindre behov for å reise via sentrum. Mer omstigning og bussbytte til/fra de tre hovedlinjene for metrobuss.

51 Hvorfor Metrobuss? 43 % vekst siste 5 år. Må endre kollektivløsningene for å ta kapasitetsøkningen. Effektivitet. I dag går alle busser via sentrum. Sentrum blir flaskehals Innfører ny rutestruktur. 10 min frekvens. Bedre tilbud for de aller fleste. Kapasitetsøkning!

52 Nettverksystem med tre hovedlinjer Tre signalruter: Kattem Ranheim Kattem Lade/Strindheim Byåsen Dragvoll FORELØPIG SKISSE Nettverksystem

53 Flere tverrgående ruter

54 Metrobuss i sentrum Innherredsvegen prøvepros O.Tryggvasons gt prøvepro Elgeseter gt midtstilte kollek

55 Bedre å sykle ca 890 mill. kr 31 km nye Sykkelanlegg siden 2010 Gang- og sykkelveg Klett-Heimdal største enkeltprosjekt (krav via E6-utbygging) Åtte bruer binder bydeler og strekninger sammen På Elgeseter bru kutter syklister 3 km bilkø i en time rush Over 300 nye p-plasser for sykkel i Midtbyen Bare Kristiansand har litt høyere sykkelandel enn Trondheim

56 Hovedvegnett for syklister

57 Trafikksikkerhet ca 320 mill. kr 11 skoler har fått tryggere skolevei 4 til kommer i år Tiltak: Nye fortau Sikrere kryss Gang- og sykkelveg Bilfrie snarveger Biler ledet vekk fra skoleveg 40 gangfelt med bedre lys

58 Bedre og kjappere å gå ca 75 mill. kr Satsing blant annet på snarveger 400 kartlagt 30 utbedret hittil 26 bygges i 2019/20. Gåstrategi vedtatt med tiltak for å få flere til å gå mer Andre byer følger etter

59 Vern mot trafikkstøy 160 mill. kr E6 Okstadbakkan Østre Rosten Dybdahls veg Bromstadvegen Barnehager Skoler

60 Bedre bymiljø gatebrukstiltak 60 mill kr Gatene: Thomas Angells østre del som gågate Torvet bussfritt Munkegata utbedret Bidro til Sjøgangen

61 Aktiv informasjon og reiserådgiving Noen av tiltakene: Prøv elsykkel bookingsystem. Folk tester gratis ei uke (samarbeid med butikker) Sykkelvennlig arbeidsplass Konkurranse, 104 deltok i 2016 (samarbeid med Næringsforeningen) Reisevaneundersøkelser som start på endring St. Olav, RBK, NTNU og flere Pilotskoler Trafikkopplæring og fysiske tiltak på skoleveg i kombinasjon 2400 sykkelstativ til skoler

62 Lykkes vi?

63 Bystyret fjernet aldersgrense for sykling til skolen Arbeidet gir resultater Miljøpakken utbedrer skoleveger Reiserådgivere inn med opplæring, motivasjon, sykkelservice 2013: 21 % i bil til barneskoler 2018: 16,7 % i bil tilbarneskoler 1500 flere sykler 1000 færre i bil

64 Trafikkutvikling 200 Registreringer: Bil: 16 % reduksjon over bomsnittene Kollektiv : 73 % vekst Sykkel: 51% vekst til/fra Midtbyen Gange: 39 % vekst til/fra Midtbyen % + 51 % + 39 % - 16 % Gangtrafikk Sykkeltrafikk Kollektiv Bil

65 Trendbrudd i transportatferden Reisemåter i Trondheim 2009/2010, 2013/14 og 2017 (foreløpige tall) 50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 26,7 % 28,8 % 10,3 % 11,4 % 7,1 % 7,9 % 47,1 % Til fots Sykkel Kollektivt* Bil, som bilfører 40,4 % 11,2 % 9,2 % Bil, som bilpassasjer RVU2009/10 RVU2013/14 RVU2017 foreløpig

66 Ikke mindre bilbruk i Trondheimsregionen Reisemåter i Trondheimsregionen 2009/2010 og 2013/14 70 % 60 % 60% 63% 50 % 40 % 30 % RVU 2009/2010 RVU 2013/ % 10 % 0 % 17% 15% 13% 10% 4% 3% 4% 6% 2% 2% Til fots Sykkel Kollektiv Bilpas. Bilfører Annet Rissa og Leksvik er ikke med for sammenligning med 2009/2010

67 Måloppnåelse per 2018

68 Innbyggerne er best fornøyd med hverdagsreisen i Trondheim

69 Prosent av kjøretid i kø: Trondheim 8,4 % Oslo 15, 0% Bergen 16,1 % Stavanger 21 %

70 Trondheim er blant de tryggeste byene å sykle i NAF 2017, spørsmål om hvor trygt det er å sykle i storbyene Trondheim Stavanger Bergen Oslo Trygt Ikke trygt Vet ikke

71 Totalt Bergen Kristiansand Oslo Handelskammer Oslo Handelsstand Trondheim Tromsø Stavanger Næringslivet er best fornøyd i Trondheim Spm: Har trafikale forsinkelser det siste året medført økonomiske tap eller merkostnader for din bedrift?

72

73 Oppskriften er kjent Må bedre konkurransevilkårene for miljøvennlig transport Bilpassasjer + + Kollektiv Mindre attraktivt å benytte bil Bilfører + Sykkel Mer attraktivt å benytte miljøvennlig transport Til fots Nødvendig å kombinere pisk og gulrot +

74 Miljøpakken skaper engasjement!

75 Fortsatt diskusjon om 2014 bilen i Midtbyen /19

76 Men vi er på rett vei