Trenettverket - et verktøy for skog- og trenæringen

Transkript

1 Årsmelding 2014

2 Trenettverket - et verktøy for skog- og trenæringen De sentrale aktørene i det nasjonale Trenettverket er de fem organisasjonene, Treteknisk, Byggskolen, TreSenteret og TreFokus. Disse organisasjonene samarbeider tett og organisert gjennom s ledergruppe. Her legges kort- og langsiktige strategier, og oppgaver diskuteres og fordeles gjennom et fortløpende samarbeid. Innhold Trenettverket - et verktøy for skog- og trenæringen 3 s årsmelding Utviklingen for treindustrien i TreFokus 9 Byggskolen 10 TreSenteret 11 Treteknisk 12 Tillitsvalgte, utvalg og prosjektgrupper i 13 Tillitsvalgte og daglige ledere 14 OMSLAG: Høyhuset Treet i Bergen ILLUSTRASJON: Artec/BOB Om de ulike organisasjonene er et medlemskapsbasert servicekontor som drives sammen med bransjeforeningen s Landsforening (som er tilsluttet BNL og NHO). skal legge til rette for næringsutvikling i verdikjeden gjennom næringspolitisk arbeid i Norge og EU. Gjennom samarbeid med myndigheter og andre organisasjonen er det av avgjørende betydning for treindustrien, skognæringen og byggenæringen å utvikle konkurransedyktige rammebetingelser. Dette ved å allokere arbeidsinnsats og midler mot bransjens prioriterte satsningsområder. har også ansvar for å legge til rette for hensiktsmessig kompetanseutvikling i verdikjeden. skal gjennom s Landsforening (TL) ha en aktiv rolle i det arbeidsgiverpolitiske arbeidet. Samarbeidet med BNL og de andre bransjene i byggeindustrien står sentralt. Medlemsservice og informasjon er også en viktig oppgave overfor medlemmene. er lokalisert i NHOfelleskapet i Næringslivets Hus i Middelthuns gate 27 på Majorstua. Treteknisk, TreFokus og Stiftelsen Norges Byggskole er samlokalisert på Blindern. Treteknisk arbeider med forskning, utvikling, kunnskapsformidling og kontroll- og sertifiseringsordninger knyttet til treindustriell virksomhet. Treteknisk skal på utvalgte områder være i den internasjonale forskningsfronten. Treteknisk er organisert som en forening og hovedtyngden av medlemmene er fra treindustrien. Byggskolen er en stiftelse hvor stifterne er og Treteknisk. Hovedarbeidsområdet er kompetanseformidling, kursvirksomhet og kompetanseutvikling overfor treindustrien og denne industriens kunder. TreSenteret, som holder til på i Trondheim, er organisert som en forening som arbeider for å styrke trematerialets rolle i undervisning og forskning ved og andre tekniske utdanningsinstitusjoner. Dette for å bidra til kompetanse i det prosjekterende og utførende ledd i byggenæringen. Skogeierforbundet, og Treteknisk er de tre største medlemmene i foreningen. TreFokus er et aksjeselskap som eies av og Skogeierforbundet. TreFokus er skog- og trenæringens felles organisasjon for markedsutvikling og informasjon med fokus på økt bruk av tre i bygg knyttet til by- og stedsutvikling. Fokus på samarbeid eksempler e i de fem deltagende organisasjonene i Trenettverket utgjør s ledergruppe, som ledes av administrerende direktør i. Organisasjonene i Trenettverket har et tett og nært samarbeid for å fremme næringsutvikling i treindustrien og i verdikjeden. Dagsorden påvirkes av markedsforhold, den politiske situasjon, raske endringer i omgivelsene, og medlemmenes langsiktige og kortsiktige behov: Den løpende dialogen med industrien og aktuelle saker fra de respektive styrene. Markedsforhold og konkurransesituasjonen. Dialog med andre bedrifter, aktører og organisasjoner i verdikjeden og byggenæringen. Initiativer og pålegg fra myndigheter og relevante organer i Norge og i EU. Initiativer fra samarbeidende organisasjoner i Norden og i Europa. Media. Multikomforthuset, Larvik. Ledergruppen vurderer fordelingen og organiseringen av arbeidet i sine månedlige møter og fortløpende dialog. Mange av arbeidsoppgavene er av en slik karakter at det krever at flere av organisasjonene samarbeider. Noen eksempler på dette kan være: Industrialisering. FoU-satsninger på strategisk viktige områder. Markedsutvikling og nye bruksområder. Næringspolitiske spørsmål. Utvikling av insitamenter som ivaretar miljø og som fremmer bærekraft i bygg og i samfunnsutviklingen. Kunnskapsformidling, utarbeidelse av håndbøker o.l. Kursaktivitet. Kompetanse i utførende ledd og treutdanning. Initiering, utvikling og realisering av byggeprosjekter. foto: Paal-André Schwital 2 årsmelding 2014 årsmelding

3 Bærekraft i bygg er et fokusområde for samarbeidet mellom organisasjonene i Trenettverket. Kommunene er planmyndighet og legger føringer på bolig og eiendomsutviklingen gjennom plan- og bygningsloven. Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet, og framtidige generasjoner. TreFokus har fokus på kommunen og fylkets rolle i forhold til å fremme bærekraftige i bygg- og energiløsninger. Treteknisk tilfører kompetanse, og Byggskolen sørger for kurs og opplæringstiltak i dette arbeidet. Andre eksempler på samarbeid i Trenettverket er byggeprosjekter som skolebygg, høyhus i tre, studentboliger og broer. På disse områdene aktiveres også samarbeid med andre aktører både lokalt, regionalt og nasjonalt. Kallerud Studentboliger, Gjøvik. Når det gjelder markedsutvikling for økt bruk av tre er felles innsats knyttet til trekonsepter på passivhus og lavenergiløsninger samt massivtre gode eksempler. Nordiske og europeiske prosjekter inngår også i arbeidet hvor alle de fem organisasjonene er aktive i samarbeidet. Kunder etterspør i økende grad tre som byggemateriale, og miljø er i ferd med å bli en konkurransefaktor. Dette skyldes ikke minst at Trenettverket har arbeidet målrettet med å synliggjøre treets miljømessige fortrinn. Organisasjonene har også engasjert seg i byggenæringens arbeid på dette området. Det gjelder for eksempel deltagelse i utviklingen av BREEAM i Norge. Felles FoU-prosjekter som MiKaDo og KlimaTre har også vært sentrale i denne sammenheng. FoU på strategiske områder er avgjørende for økt bruk av tre og utvikling og utnyttelse av skog- og treressursene. Initiering av FoU skjer gjennom Trenettverkets dialog med egen industri og skog- og trenæringen for øvrig. Trenettverket er også aktivt i forhold til å synliggjøre behovet for FoU overfor myndigheter og FoU-finansieringskilder. Kunnskapsformidling og informasjon er et løpende og viktig arbeidsområde for Trenettverket. Kunnskapsserien Fokus på Tre er ved siden av felles satsing på nettbasert informasjon to sentrale knagger i dette arbeidet. Kompetanse er en kritisk faktor hos alle utøvende aktører i byggenæringen i forhold til å øke bruken av tre. Trenettverket har de siste årene satset på kompetanseutvikling hos arkitekter, rådgivende ingeniører og entreprenører. foto: Moelven ByggModul AS Utover det rent faglige samarbeider Trenettverket på områder som arrangementer, møter og nettsider. Det aller meste av treinformasjon samles på ww.trefokus.no som er en felles informasjonsportal, og det krysspubliseres når det er hensiktsmessig. Muligheter og utfordringer videre utvikling av Trenettverket Skog- og trenæringen står overfor store utfordringer, men også store muligheter i tiden fremover. Interessen for bruk av tre er økende i lys av klimautfordringene, dette både fra et politisk ståsted og i forhold til markedets økte interesse for bærekraftige løsninger. Livsløpsbetraktninger knyttet til bygg må vektlegges i fremtidens bygg som et ledd i å løse klima- og miljøutfordringene. Samtidig er skog- og trenæringen presset pga. bortfall av kapasitet på treforedlingssiden og et svakt europeisk byggemarked. Gjennom 2014 har økningen i råvareeksporten fortsatt, hvor også sagtømmer i økende grad eksporteres ut av landet, samtidig som importen av bygningselementer og moduler øker kraftig. Sterk konkurranse både i tømmermarkedet og i ferdigvaremarkedet stiller krav til bedre rammebetingelser for å utvikle konkurranseevnen til treindustrien og resten av verdikjeden. Dette fordrer økt innsats fra fellesskapets side på flere områder. Dialog med myndighetene for å oppnå konkurransedyktige rammebetingelser, fortsatt fokus på markedsutvikling, bidra til økt fokus på bærekraftige løsninger i bygg, innovasjon og kompetanse, samt målrettet profilering, vil være sentrale arbeidsområder for Trenettverket fremover. Det nye Prøysenhuset, Ringsaker. Gjennom felles planverktøy er det etablert klare mål for fellesskapet i Trenettverket. Markedsområder som følger av økt grad av fortetting og urbanisering, rehabilitering, industrialisering, kommunale klimaplaner og kompetanseutvikling peker seg ut som viktige. SKOG22-strategien lanseres i 2015, og anbefalingene fra denne nasjonale strategien vil vektlegges i strategisk næringsutvikling. Samarbeid med omgivelsene er en forutsetning for å løse felles utfordringer og for å utløse muligheter. Trenettverket er godt rustet til å utvikle seg til et enda mer målrettet verktøy for treindustri og skognæring. foto: Fredrik Varfjell s årsmelding 2014 Generalforsamling 2014 og TL holdt sine generalforsamlinger i Fredrikstad 25. april. Det deltok representanter fra 15 medlemsbedrifter og 77 prosent av stemmene var representert. Årsmøteleder var leder for innovasjon og teknikk Helge Hollerud, Moelven. Regnskap for 2013 ble godkjent. Generalforsamlingen tok styrets orientering om budsjett 2014 til orientering. Kostnadsutligning og valgkomitéens innstilling ble vedtatt. Generalforsamlingen vedtok å be administrasjonen innhente tilbud på ny revisor. Organisasjon flyttet til nytt kontor i Næringslivets Hus i Middelthuns gate 27 på Majorstua 1. oktober. s sekretariat har bestått av administrerende direktør Heidi Finstad Kielland, fagsjef Per Skreden og administrasjonssekretær Helene Kristin Amundsen. Knut Einar Fjulsrud var seniorrådgiver frem til 1. oktober. Arthur Selvig har utført oppdrag for. Det bransjeinterne samarbeidet s styre gir i egenskap av bransjestrategisk organ føringer for det bransjeinterne samarbeidet. Organisasjonene, Treteknisk, TreFokus, TreSenteret og Byggskolen utgjør til sammen Trenettverket. Dets primære oppgave er å sette strategiene ut i livet. s ledergruppe består av daglige ledere i Trenettverket og ledes av administrerende direktør i. Bransjeintern møtevirksomhet Det er etablert et felles måldokument og en felles handlingsplan for organisasjonene som inngår i Trenettverket. NOBB-Faggruppen for trelast har i 2014 fokusert på miljødokumentasjon, BREEAM-NOR og PEFC i NOBB. NOBB- Faggruppen har vært bidragsyter til Standardiseringsutvalget for elektronisk samhandling, samt andre NOBB-relaterte arbeidsgrupper. Produktkvalitet, markedsaktiviteter i proff- og forbrukermarkedet, selgersupport og samarbeidet innenfor Nordisk Trebeskyttelsesråd (NTR) stod sentralt i arbeidet til s Utvalg for Trebeskyttelse (TUT) i TUT hadde 2 ordinære møter i TUT er representert i styrene for NTR og Norsk Impregneringskontroll. Treteknisk overtok sekretærfunksjonen for TUT i Samarbeid med andre organisasjoner BNL har hatt et nært samspill med BNL også i Etter at ble samlokalisert med BNL høsten 2014, har hatt god effekt av synergier i samarbeidet med øvrige 13 bransjeforeninger som er en del av BNL-felleskapet. Administrerende direktør Heidi Finstad Kielland i deltar som fast medlem i bransjedirektørmøter i BNL som avholdes ukentlig. Agenda er løpende næringspolitisk arbeid og prosesser i tillegg til faglige og markedsrelaterte problemstillinger. Samarbeid i verdikjeden i skognæringen Det har vært lagt stor vekt på samarbeid med andre organisasjoner som er en del av verdikjeden skognæringen. Følgende organisasjoner har deltatt i å utforme et felles budskap på vegne av skognæringen:, Treforedlingsindustriens bransjeforening, Skogeierforbundet, Norskog, LO, Felles-forbundet, Maskinentreprenørenes forbund og Nobio. Hensikten med samarbeidet er å sørge for et felles budskap fra næringen for å bedre rammevilkårene for verdikjeden. Verdikjeden Skog og Tre. Samarbeidet har vært organisert ved at daglige ledere og sentrale beslutningstakere har fungert som styringsgruppe. Det har vært nedsatt arbeidsgrupper bestående av resurspersoner innenfor ulike fagfelt. Samarbeidet i verdikjeden har involvert medlemmer og tillitsvalgte i prosessene med å komme frem til omforente næringspolitiske forslag. Arbeidsgruppene har utredet ulike temaer, og kommet frem til innstillinger som styringsgruppen har behandlet. Det har vært høy aktivitet i samarbeidet med jevnlige møter. SKOG22-prosessen har preget samarbeidets dagsorden i 2014, og det omforente budskapet som ble utarbeidet i 2013 ble spilt inn til SKOG22 tidlig i strategiprosessen. Det er enighet om at Verdikjedesamarbeidet heretter har navnet Verdikjeden Skog og Tre. Gjennom 2014 har det vært fokusert på gradvis formalisering av samarbeidet for å sikre en ramme som trygger samarbeidet videre. Verdikjeden Skog og Tre har ikke eget sekretariat og hele samarbeidet er basert på prinsippet om konsensus. Dette har hittil vist seg å være en effektiv samarbeidsform, som ikke har krevd økonomiske ressurser utover det som allerede ligger i organisasjonene som deltar. hadde i 2014 oppgaven med å koordinere møter og prosesser. foto: Heidi Finstad Kielland 4 årsmelding 2014 årsmelding

4 Fagbevegelsen Samarbeid mellom organisasjonene i skognæringen og fagbevegelsen ble videreført i har et tett samarbeid med både Fellesforbundet og LO i det næringspolitiske arbeidet. Treforedlingsindustriens Bransjeforening og Treforedlingsindustriens bransjeforening samarbeider meget godt. Gjennom SKOG22 har det vært hyppig dialog for å koordinere og samkjøre den trebaserte industriens interesser inn i strategiprosessen. NHO har samarbeidet med NHO i flere saker, deriblant i forhold til innføring av 60 tonn for tømmervogntog, modulvogntogordningen og differensiert arbeidsgiveravgift for å nevne noen aktuelle saker i Samarbeid med myndighetene har hatt direkte samarbeid med flere fylker og kommuner. Modulvogntog. I forbindelse med forskriftsendringen som åpner for 60 tonn for tømmervogntog har det vært et ustrakt samarbeid mellom Skogeierforbundet,, LO, Fellesforbundet, medlemmer, andelslagene, kommuner, fylker, og vegmyndighetene både regionalt og nasjonalt. har vært involvert i flere møter med ulike myndigheter og næringsaktører med mål om oppklassifisering av vegnettet til 60 tonn. har deltatt i et forum for tilsyn som er ledet av Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK). Følgende organisasjoner er tilknyttet forum for tilsyn:, Byggevareindustrien, Norsk Trevare, Norsk Stålforbund, Norsk stålforbund, Tekna, Virke, VA- og VVS produsentene, og Glass- og fasadeforeningen. Hensikten med forumet er å forsterke samspillet mellom bransjene og myndighetene i arbeidet med å fremme seriøsitet i byggenæringen. foto: Dag Skjølaas Internasjonalt samarbeid Det europeiske samarbeidet foregår hovedsakelig innenfor paraplyorganisasjonen CEI-Bois og sektororganisasjonen EOS (trelastproduksjon). Påvirkningskraft overfor EU i nærings-politiske saker står sentralt. CEI-Bois har hatt organisatoriske og økonomiske utfordringer i Økonomiske utfordringer i Eurosonen har medført at flere land har hatt betalingsvansker knyttet til medlemskontingenten. CEI-Bois har derfor vært gjennom en omstillingsprosess i Organisasjonen har redusert bemanningen, og det er utarbeidet en ny strategi som legger føringer på hvilke oppgaver som skal prioriteres. Målet er en europeisk organisasjon som har større fokus på det næringspolitiske påvirkningsarbeidet inn mot EU. i CEI-Bois fratrådte sin stilling i 2014, og det ble startet en rekrutteringsprosess for å finne en ny daglig leder. EOS gjennomførte kampanjen «Wood Action Day» i forbindelse med tiltredelse av nytt parlament i EU. Hensikten var å synliggjøre den tremekaniske industriens interesser overfor nye parlamentsmedlemmer. Arbeidet med EUTR og vilkårene for trebruk i bygg i lovverk, byggeforskrifter og mandaterte CEN-standarder er videreført i Samarbeidet mellom EOS og European Timber Trade Federation om finansiering av promosjonssprosjektet «Wood: Growing Cities» fortsatte i 2014 med mål å utvikle en nettbasert verktøykasse, felles kampanjestrategi, og synlighet overfor EU-myndighetene. deltar sammen med Sverige, Østerrike, Tyskland og Frankrike i prosjektet «European Wood Initiative» som arbeider for bedret markedsadgang og økt trebruk i Asia. Det nordiske bransjesamarbeidet bidrar til sterkere påvirkningskraft overfor resten av Europa og EU. SKOG22 - En nasjonal strategi for skognæringen På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet er det utarbeidet en nasjonal strategi for skog- og trenæringen. Det ble oppnevnt en strategigruppe med deltakere fra hele verdikjeden og nasjonale FoU-miljøer. har vært representert i strategigruppen med administrerende direktør Heidi Finstad Kielland. Innovasjon Norge utgjorde sekretariatet, og leide inn TreFokus ved Aasmund Bunkholt som leder for sekretariatet. Som et ledd i utarbeidelsen av strategien ble det nedsatt fire arbeidsgrupper innenfor følgende tema: Bygg, Energi, Fiber og Skog. Arbeidsgruppen har bestått av ressurspersoner innenfor ulike fagfelt fra hele næringen. har vært representert med medlemmer i alle gruppene. Heidi Finstad Kielland ledet arbeidsgruppen for Bygg. Hensikten med SKOG22 har vært å utarbeide en helhetlig, nasjonal strategi for å bidra til en kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring. SKOG22 peker på hvilke utfordringer og muligheter skog- og trenæringen står overfor og hvor det trenges ny kunnskap, nye løsninger, og tiltak som kan bidra til vekstkraft og verdiskaping i næringen. Arbeidet med strategien har vært prioritert høyt fra i Saglinje på, avd. Nidarå. Prosjekter og de ulike arbeidsgruppene har i samarbeid med medlemsbedriftene vært engasjert i flere prosjekter. De viktigste engasjementene har i 2014 vært: Medlemsutvikling i : - det ble avholdt to samlinger for medlemmer av hvor temaet var industrialisering og markedstilpasning. På den første samlingen deltok medlemmer av styrene i Trenettverket. En rekke eksterne foredragsholdere fra byggenæringen bidro. Resultater fra gruppearbeider ble lagt til grunn for gjennomføring av fagdelen av generalforsamlingen i Fredrikstad, og for neste samling som ble gjennomført i november. På samlingen i november samarbeidet med Byggevareindustrien. Medlemmer fra begge bransjeforeningene deltok sammen med en rekke deltakere fra byggenæringen, deriblant byggmestere, entreprenører, husprodusenter, arkitekter og andre markedsaktører. - innspill fra gruppeoppgaver på disse samlingene danner grunnlag for videre utviklingsarbeid i bransjen i «Miljø selger tre»: det ble avholdt to kurs med fokus på miljødokumentasjoners betydning i salgsøyemed. Kursene hadde bred deltakelse fra bransjen. EPD: Det ble gjennomført oppdatering av fire EPDer på bransjenivå i WEB: Det ble startet et prosjekt i 2014 med henblikk på å oppgradere WEB-løsningen til organisasjonene i Trenettverket. Prosjektet sees i sammenheng med konklusjonene i organisasjonsutvalgets rapport som ble fremlagt i Prosjektet har som mål å avsluttes i «Wood: Growing Cities»: Prosjektetablering. Felleseuropeisk prosjekt for informasjon og promosjon. «European Wood Initiative». Markedsutvikling i Asia. «EDI-meldinger med tilrettelegging for trelast». Muligheter og utfordringer for treindustri. «KlimaTre». Trebruk for bedre klima og økt verdiskapning. Skogsertifisering er tilsluttet PEFC-Norge og hoveddelen av norsk trelastproduksjon er PEFC-CoC-sertifisert. To tredeler av all sertifisert skog i verden er PEFC-sertifisert og PEFC er nå anerkjent i de viktigste landene som har en egen politikk for grønne offentlige innkjøp. I Norge er PEFC og FSC likestilt i den nasjonale BREEAM-ordningen. En revisjon av PEFCstandarden ble startet i Kompetanse, forskning og utvikling Innenfor kompetanse og FoU er det Treteknisk, TreSenteret og Byggskolen som ivaretar s primære interesser. Det har vært fokusert på mulige synergier og tettere samarbeid som følge av organisasjonsutvalgets gjennomgang av Trenettverket. I 2014 har det vært vektlagt å utvikle Treteknisk Institutt sin lederrolle i forhold til å koordinere FoU og kompetansearbeidet. Konkurransen om FoU midler er tiltagende, både nasjonalt og internasjonalt. Det vært spesielt fokus på å organisasjonsutvikling på Treteknisk i lys av dette. Det vises til beretninger lenger bak i dette heftet. Samarbeidet med, SINTEF Byggforsk, UMB, og Skog og landskap er også viktig for Trenettverket. s utvalg har flere utvalg og prosjektgrupper med betydelig deltagelse fra medlemsbedriftene. Slik deltakelse er viktig for å sikre at det blir fokusert på det som er vesentlig. Utvalgenes sammensetning er presentert bakerst i årsmeldingen. Kallerud Studentboliger, Gjøvik. Trebeskyttelse Innenfor Nordisk Trebeskyttelsesråd (NTR) videreføres samarbeidet med særlig vekt på produktkvalitet, feltforsøk og tester. NTR arbeider planmessig for også å få med produsenter som utvikler og anvender nye trebeskyttelsesmidler. Metoder for kontroll av produksjon og produktkvalitet står sentralt i dette arbeidet. På oppdrag for Nordisk ministerråd har konsulentfirmaet Pöyry, Finland utarbeidet en rapport for trebeskyttelse med kjemiske midler. Rapporten skal danne grunnlag for myndighetstiltak i de nordiske landene og være førende for de nordiske EU-medlemslandenes holdning i EUs arbeid med «Best tilgjengelige teknikk» (BAT). Hensikten er å minimere forbruk, spill og utslipp av kjemikalier til miljøet. Treteknisk har overtatt sekretærfunksjonen i TUT inntil videre. 6 årsmelding 2014 årsmelding foto: Finn Erik Bjørnstad foto: Moelven ByggModul AS

5 foto: Colourbox.com Utvikling for treindustrien 2014 Produksjon og lager Trelastproduksjonen i 2014 ble i overkant av 2,4 mill. m³, en økning på ca. 8 % fra Produksjon av høvellast har økt marginalt i Utgående tømmerlager på tomt ble m³. Utgående skurlastlager ble m³, en økning på ca m³ i forhold til fjoråret. Hjemmemarked I følge Prognosesenteret og SSB ble det gitt i overkant av igangsettingstillatelser for nye boliger i Dette er en nedgang på ca. 10 %. Yrkesbyggarealet økte med 1 % i forhold til Eksport Norsk trelasteksport ble ca m³, en reduksjon på 0,5 %. Danmark, Tyskland, Sverige, Belgia, Nederland og Storbritannia er de seks største mottakerlandene. Mens Danmark og Sverige hadde en solid volumøkning, gikk eksporten til Tyskland og Storbritannia betydelig ned. Eksport/import av sagtømmer, gran/furu Import Importen av trelast var m³, en økning på 1 % fra Importen fra Sverige utgjorde 93 %. Mer enn halvparten av importen fra Sverige var høvellast og impregnert. Tømmer Skogeierne solgte i alt 9,9 mill. m³ tømmer til industriformål i Det er 9,7 % mer enn året før og det høyeste årsvolumet siden tidlig på 90-tallet. I tillegg tas det årlig ut ca. 2,5 mill. m³ ved til oppvarmingsformål. Hogsten i norske skoger representerer i underkant av 50 % av årlig tilvekst. Avvirkningen av sagtømmer ble 5,6 mill. m³, noe som er 18 % mer enn i Avvirkning av massevirke ble ca. 4,3 mill. m³, samme nivå som i Det ble eksportert 1,03 mill. m³ sagtømmer i 2013, 37 % mer enn i Dette henger sammen med høye priser og stor etterspørsel etter sagtømmer både i Sør-Sverige og i Europa. Det ble eksportert 2,24 mill. m³ massevirke i 2014, 23 % mer enn i Marked for trelast i Norge Produksjonen av høvellast økte marginalt fra 2013 til 2014, mens importen av høvellast var på samme nivå som i Byggevarehandelen hadde en omsetningsvekst på 4,1 %, hvor proffomsetningen står for den største økningen. Vedlikeholdsmarkedet er fortsatt det viktigste markedet for trelastindustrien (ROT: rehabilitering, oppussing og tilbygg). En svakere norsk krone har bedret konkurransekraften på eksportmarkedene samtidig som importen har bremset opp. 8 årsmelding 2014 årsmelding

6 TreFokus - med fokus på TRE Byggskolen eies av s Landsforening og Norges Skogeierforbund. Selskapets visjon er at tre skal bli et foretrukket materiale innenfor konstruktive og estetiske bruksområder og det naturlige materialvalget for å skape attraktive og gode omgivelser. For å oppnå økt og riktig bruk av tre skal TreFokus bidra til at: Treets fortrinn er godt kjent blant profesjonelle, private og politiske beslutningstagere Fokus på bærekraft/trebruk blir en naturlig del av kommunale planprosesser Tre blir et foretrukket materiale innenfor konstruktive og estetiske bruksområder for å skape miljøriktige, attraktive og gode omgivelser Industrialiseringen i verdikjeden øker Treets miljøegenskaper blir et konkurransefortrinn Glimt fra virksomheten TreFokus har basert virksomhet og aktiviteter på et operativt og nært samarbeid med Treteknisk, TreSenteret, relevante FoU-miljøer og eiernes organisasjoner og bedrifter. Det er også et tett samarbeid med ulike aktører i byggenæringen, i første rekke NAL, Norwegian Green Building Council, Zero, Arkitektbedriftene i Norge (AiN) og alle de regionale tredriverne. Et resultat av dette er blant annet gjennomføring av en rekke arrangementer med fokus på trebruk og utvikling av en rekke byggeprosjekter. TreFokus arbeider langsiktig og strategisk med aktiviteter på områder som bidrar til utvikling av tre som produkt og som bidrar til at tre blir et viktig element i utvikling av en bærekraftig byggenæring. TreFokus skal løpende utvikle «verktøykasser» for viktige målgrupper som arkitekter, rådgivende ingeniører og forbrukere. Web-basert informasjon, sosiale medier, «Fokus på Tre», «Byggebeskrivelser» og «miljøinformasjon» er sentrale elementer i verktøykassen. Utviklingen av disse skjer i nært samarbeid med Treteknisk og andre kompetansemiljøer. Et av de største arrangementene i 2014 var Forum Holzbau Nordic. Trondheim kommune var vertskap for arrangementet som samlet rundt 400 deltagere fra 11 land. TreFokus var en aktiv partner i planleggingen og gjennomføringen av arrangementet. TreFokus har i samarbeid med andre sentrale aktører i bransjen, i første rekke Treteknisk, NAL og regionale aktører, arbeidet med å etablere og utvikle gode forbildeprosjekter knyttet til bygging med tre. Dette arbeidet skjer i og rundt byer og tettsteder over hele landet. Et av flere prosjekter i denne sammenheng er Framtidens bygder som drives sammen med Zero og NAL. Utbygginger på Iveland og Harestua er blant de konkrete resultatene. I samarbeid med regionale aktører, Treteknisk og andre kompetansemiljøer bidrar TreFokus til utvikling av konkrete utbygginger og byggeprosjekter. Et av de mest profilerte og omtalte under realisering er «Treet» verdens høyeste moderne trebygg en boligblokk i Bergen på 14 etasjer basert på bærekonstruksjon i limtre. TreFokus har vært aktiv på flere arenaer for å synliggjøre treets bidrag i utvikling av en mer bærekaftig byggenæring, blant annet profilering av et nasjonalt miljøklassifiseringssystem for bygg, BREEAM-NOR. I 2014 har det vært arbeidet med å bidra til at aktørene i verdikjeden blir kjent med systemet og hvordan det fungerer i praksis. Videre har synliggjøringen av behovet for chain of custody-sertifisering (som utstedes gjennom PEFC) bidratt til et bredere miljøfokus i byggenæringen og varehandelen. foto: Ivan Brody Organisasjon Ansatte i 2014 var John Barbakken, Jan Skyrudsmoen, Øivind Eriksen-Vik (frem til 31. august) og Knut Einar Fjulsrud (deltid frem til 1. september). Turid Sigvartsen er fra 1. september leid inn som daglig leder i en 20 % stilling. Byggskolen er i omstilling. Ny strategi med tilhørende handlingsplan er utarbeidet. Målsetningen er at Byggskolen skal være det naturlige valg for kompetanseutvikling innen trebasert industri og denne industriens kunder. Byggskolen skal skape verdi for kundene. Teknisk fagskole Byggskolen har i 2014 hatt to NOKUT-godkjente fagskoletilbud: Bygg og treteknikk (heltid 2 år) og s Bedriftsskole (deltid 1 ½ år). I løpet av året har en klasse i Bygg og treteknikk med tre studenter fullført sine studier på Fagskolen Innlandet, Gjøvik. Fra 1. august er fagskolegodkjenningen av Bygg og treteknikk godkjent overført av NOKUT til Fagskolen Innlandet, Gjøvik. s Bedriftsskole startet opp ny klasse med ti studenter i februar. Ni samlinger er gjennomført i foto: John Barbakken og norsk prosjekteier for flere prosjekter finansiert gjennom EUs Interregprogrammer. Målet har vært å styrke og utvikle opplæringstilbudene ved skolen. Det er arbeidet direkte mot tremekanisk industri og aktører lengre ut i verdikjeden. Bl.a. er utvikling og gjennomføring av s Bedriftsskole nært knyttet til dette arbeidet, med Karlstad Teknikcenter som samarbeidspartner. I 2014 er tre interregprosjekter avsluttet: 1. Bygg- og anleggskompetanse Indre Skandinavia. Prosjektet har bidratt til kompetanseutvikling av Byggfaglærere og -elever både i Sverige og Norge. Energieffektiv bygging og bruk av IKT-hjelpemidler har stått sentralt i kompetanseutviklingen. 2. Framtidens ledere innen bygge- og anleggsbransjen. Profesjonell ledelse er en av de viktigste forutsetningene for god gjennomføring av byggeprosjekter. Prosjektets hovedmål har vært å sikre rekruttering og utvikling av lederkompetanse til byggenæringen gjennom oppdaterte og bedre undervisningstilbud i ledelse i byggorienterte utdanninger. En målsetning har også vært å harmonisere utdanningene i Norge, Danmark og Sverige for å øke mobiliteten av arbeidskraft, studenter og undervisningspersonell på tvers av landegrensene. 3. Treteknisk utdanning - Indre Skandinavia. I prosjektet ble industriens kompetansebehov kartlagt. Innspillene blir benyttet til å evaluere og videreutvikle s Bedriftsskole. TreFokus har i løpet av 2014 vært initiativtaker, partner eller bidragsyter på rundt 30 ulike arrangementer som har fokusert på trebruk og utvikling av tre som materiale. Dette omfatter også trekurs for rådgivende ingeniører i samarbeid med TreSenteret, og Treteknisk. Videre har TreFokus i samarbeid med Treteknisk og NMBU etablert en egen tredag for landskapsarkitekter og andre aktiviteter for å styrke deres trekompetanse. Sammen med Arkitektbedriftene og NAL ble den andre nasjonale «Trearkitekturdagen» arrangert i Her ble også Treprisen delt ut, denne gang til Brendeland & Kristoffersen Arkitekter. TreFokus har også hatt et løpende samarbeid med utdanningsmiljøene i Bergen gjennom nettverksorganisasjonen Treklang. Nord-Østerdal VGS. Sammen med Treteknisk og bygg.no etablerte TreFokus i 2011 en årlig pris Årets Trebyggeri. Prisen skal gå til det beste og mest innovative treprosjektet som sluttføres hvert år. Den deles ut på Byggedagene, og i 2014 var det Nord-Østerdal videregående skole som fikk prisen. s Bedriftsskole kull 12. Fag- og yrkesopplæring Byggskolen tilbyr yrkesteorikurs i følgende fagområder: Trelast, Limtre, Tømrer og Taktekker. Trelast- og tømrerkursene tilbys som e-læring. Antall deltagere på ulike kurs i 2014 har vært 62. Byggskolen tilbyr også kurset Basiskompetanse i arbeidslivet, såkalt BKA-kurs. Internasjonalt samarbeid Byggskolen har i løpet av de ti siste årene vært initiativtaker 10 årsmelding årsmelding

7 TreSenteret - Et kompetansesenter i grensesnittet mellom utdanning/forskning og skog- og trenæringen TreSenterets mål og visjon er å være: «Et stimulerende og konstruktivt bindeledd mellom, byggenæringen og skog- og trenæringen, som bidrar til styrket kompetanse som grunnlag for økt og riktig bruk av tre». Det er startet en prosess for å utvikle TreSenteret til å ha en rolle som nasjonalt kompetansenav. Høydepunkter fra TreSenterets prosjekter Kunnskapsutvikling ved : TreSenterets oppgave er å bidra til at studenter går ut fra med kunnskap om og interesse for tre, slik at de som næringsaktører kan bidra til økt og riktig bruk av tre med tilhørende verdiskaping. Videre kan TreSenterets rolle som bindeledd inn til fagmiljø og studentmassen gi grobunn for innovasjon og utvikling. Aktiviteter ved : Eksperter i Team, et tverrfaglig prosjekt for masterstudenter ved : TreSenteret hadde i 2014 ansvaret for trelandsbyen og gjennomførte forelesninger, veiledninger, og bidro med næringskontakt. Bedriftspresentasjon TRE overfor byggstudenter. Arkitektstudentenes fullskalabygging i Høgskoleparken. Faglig oppfølging av enkeltstudenter, prosjekter, forelesninger og kurs. Her vil vi fremheve samarbeidet med studentgruppen Rallar arkitekter og byggingen av trappen i Kjøpmannsgaten og utkraget bro i Trondheim. TreSenteret bidro inn i disse prosjektene med veiledning og bruk av nettverk. Tremenningen bru. Interreg-prosjekt: TreSenterets samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) ble fra 2013 en del av et større Interreg-prosjekt «Kompetanse i verdikjeden for tre - Fra design til ferdig byggverk». TreSenteret og Mittuniversitetet er prosjekteiere, foto: Mari Aunøien med førstnevnte som prosjektleder. Av de større prosjektaktivitetene her, kan nevnes HiST-studenters fullskalabygging i tre og gjennomføring av TREdag både ved HiST og ved Mittuniversitetet i Østersund, samt utvalgte gjesteforelesninger. Prosjektet ble avsluttet og godkjent høsten TreSenteret som nasjonalt kompetansenav: Dette er et nytt prosjekt hvor det overordnete mål er å videreutvikle og tydeliggjøre TreSenteret som en sentral aktør i nasjonalt kompetansenettverk for økt bruk av tre. En viktig prosjektaktivitet i 2014 var å etablere dialog og samarbeid med aktuelle læresteder spesielt på høgskolenivå. TreSenteret er nå inne på Bergenslaget ved videreføring av Nordiske Trebyer. Trondheims nye byplansjef åpnet arkitektstudentenes trapp «Bølgen», og ga ære til TreSenteret i talen. Trekompetanseseminar: TreSenteret arrangerer seminarer med mål om kompetanseheving på bygging i tre blant aktører og beslutningstakere i byggebransjen, myndigheter og regionale tredrivere. Formålet med seminaret er å presentere muligheter og utfordringer ved moderne bruk av tre i bygg, eksempelvis innen fagområdene brann, fukt, lyd og dimensjonering i fleretasjes bygg, samt miljøfordeler og -utfordringer. I tillegg kan tresatsingen i regionen/ bedriften som seminaret holdes for, presenteres av lokale aktører. Hvert seminar tilrettelegges spesielt og TreSenteret skaffer fagkompetanse bak de enkelte foredrag eksempelvis fra, TreSenteret, Treteknisk og TreFokus. Seminarene har blitt populære og godt mottatt over hele landet. I 2014 ble det arrangert treseminar for Kjeldstad Trelast, Reinertsen, og Fylkesmannen i Nordland. Det er allerede planlagt flere seminarer i Andre aktuelle prosjekter: Tre i landbruksbygg Brann: Formålet var å bedre det branntekniske grunnlaget for bruk av tre i driftsbygninger, bl.a. gjennom dokumenterte løsninger med bruk av tre. Aktivitetene innbefatter simuleringer og fysisk rømningsøvelse. De branntekniske simuleringene har vist seg å være utfordrende, men banebrytende. Dette arbeidet søkes videreført. foto: Mari Aunøien Norsk Treteknisk Institutt Treteknisk er trelast- og treindustriens bransjeinstitutt. Instituttet er en frittstående forskningsforening og har 132 medlemsbedrifter innen trelast-, trevare-, limtre-, takstolog trehusindustri samt beslektet virksomhet. Instituttet har 34 medarbeidere. Instituttet utfører oppgaver innenfor tre hovedområder: Forsknings- og utviklingsprosjekter med offentlig finansiering Oppdrag og oppdragsforskning for industrien Kvalitetsdokumentasjon, kontroll og sertifisering Disse hovedområdene representerer i størrelsesorden ca. en tredel hver av instituttets inntekter. I tillegg bruker Treteknisk store ressurser til kunnskapsformidling til norsk treindustri. Forsknings- og utviklingsprosjekter Treteknisk arbeider med forsknings- og utviklingsprosjekter innenfor mange områder alle knyttet til behov og utfordringer våre medlemmer har. Sortere ut trelast med høyere styrke og stivhet. Utnyttelse av treets hygroskopiske egenskaper i energiog innemiljøsammenheng. Utvikling av nye metoder og produkter for beskyttelse av trevirke. Redusert energibruk i europeisk sagbruksindustri. Miljødeklarasjoner og miljøklassifisering av bygg. Påvirkningen fra trevirke på innemiljø. Trebruk for bedre klima og økt verdiskaping. Anvendelse av treaske. Eurokode 5 en utfordring i treindustrien. Mulighetsområder for trefiber. Beskyttelse av stolper. Sammenlikning av terrassebord. Oppdrag og oppdragsforskning for industrien Både medlemmer og andre benytter kompetansen ved Treteknisk til å løse bedriftsinterne oppgaver og utfordringer. Dette er alt fra kortvarige problemløsninger til større utredninger og tester i laboratoriet og i felten. Kvalitetsdokumentasjon og sertifisering Treteknisk er utpekt av norske myndigheter som teknisk kontrollorgan for trekonstruksjoner og trebaserte plater i henhold til Byggevareforordningen. Dette innebærer at vi kan forestå prøving, inspeksjon og sertifisering som grunnlag for bedriftenes CE-merking av byggevarer. I dag er instituttet engasjert som prøvingslaboratorium og inspeksjonsorgan for følgende ordninger: Norsk Trelastkontroll Norsk Impregneringskontroll Fingerskjøtkontrollen Kledningskontrollen Kvalitetskontrollen Norsk Laft s Brannkontroll Kontroll av laminerte emner Prøving og kontroll for SINTEF Teknisk Godkjenning JAS (Japanese Agricultural Standards) CE-merking av treprodukter: limtre, konstruksjons- virke, sponplater og takstol. Når det gjelder sertifisering av konstruksjonsvirke og limtre Fra laboratoriet på Treteknisk. for europeiske produsenter etter japansk standard (JAS), ble det gjennom Treteknisk sertifisert ca m 3 konstruksjonsvirke og m 3 limtre i Dette er litt lavere enn i Kunnskapsformidling Vi satser stadig mer på kunnskapsformidling fra FoU på internett. Et betydelig antall brukere vender tilbake, og det tyder på nyttig informasjon. I serien FOKUS på tre kommer det årlig ut ca. to nye utgaver, og 57 utgaver holdes nå oppdatert. Bildedatabasen omfatter trerelaterte bilder. Treteknisk Informasjon sendes ut to ganger per år til interessenter. Finansiering Instituttet har ingen offentlig finansiering utover inntekter direkte til prosjekter det søkes om i hvert enkelt tilfelle. Egeninntjeningen for 2014 utgjorde ca. 92 % og medlemskontingenten var ca. 8 % av omsetningen. Utenlandsomsetningen var ca. 20 %. foto: Per Skogstad 12 årsmelding 2014 årsmelding

8 Tillitsvalgte, utvalg og prosjektgrupper i Tillitsvalgte og daglige ledere Valgkomiteen Paul Edvard Vittersø, Trond Kalstad, Otta Sag & Høvleri AS Runar Pettersen, Moelven Trysil AS Gjermund Strand, InnTre AS Lederne i Trenettverket Heidi Kielland, leder, Aasm. Bunkholt, Jørn Brunsell, Treteknisk Turid Sigvartsen, Byggskolen Harald Landrø, TreSenteret i Trondheim NOBB-faggruppe Per Skreden, leder, Bjarne Lysnes, Bjørn Olav Valsø, Kjeldstad Trelast AS avd. Levanger Halvard Nørbech, Steinar Hovland, Jostein Lysnes, Mette Wathne, Sødra Wood AS Åsmund Prestkvern, Gran Tre KS Torstein Åkra, Barkevik Bruk AS Tone Haugen-Flermoe, Anders Q. Nyrud, Treteknisk Bjørnar Brøske, MøreTre AS Utvalg for trebeskyttelse Atle Nilsen, leder, Moelven Soknabruket AS Gunnar Christensen, Lars Gulbrandsen, Ole Mørkved, repr. i NIK, Skogmo Bruk AS Odd Paulsen, Moelven Wood Prosjekt AS Halvard Nørbech, Morten Tunby, Moelven Are AS Roar Voll, Alvdal Skurlag A/L Aasm. Bunkholt, Tone Haugen-Flermoe,, sekr. markedsutvalget Per Otto Flæte, Treteknisk, sekr. Per Skreden, Nordisk trebeskyttelsesråd (NTR) Atle Nilsen, styremedlem, Moelven Soknabruket AS Knut E. Fjulsrud, suppleant, NTR s teknikergruppe Per Otto Flæte, Treteknisk Tre og trebaserte materialer i Standard Norge Jan Bramming, leder, Treteknisk Per Skreden, Sjur Fløtaker, Moelven Wood Lars Aasness, Standard Norge AS, sekr. Representant i Standardiseringsutvalget for elektronisk samhandling Steinar Hovland, Representanter i industriens Faglige utvalg for elektronisk samhandling Steinar Hovland, Stig Johnsen, Representant i Byggtjenestes Utviklingsforum Halvard Nørbech, CEI-Bois og EOS Arthur Selvig, Moelven Timber AS Heidi Kielland, Aasm. Bunkholt, Per Skreden, EWI s styre Arthur Selvig, Moelven Timber AS Rådet for PEFC-Norge Heidi Kielland, Representant i Norsk Virkesmålings styre Morten Kristiansen, Moelven Industrier ASA Terje Brende, Representant i styret i Skog-Data AS Olof Bengt Gunnar Sidén, Moelven Industrier ASA Adm. dir. Bjarne Hønningstad, leder, Moelven Industrier ASA Adm. dir. Erland Løkken, nestleder, Adm. dir. Gisle Tronstad, Inn Tre AS Direktør Morten Kristiansen, Moelven Industrier ASA Finn Hoel, Gran Tre ANS Varamedlemmer Direktør Ole Helge Aalstad, Moelven Industrier ASA Ass. direktør David Bergene Holm, Adm. dir. Jørn Nørstelien, Gausdal Bruvoll BA Adm. dir. Heidi Kielland Norsk Treteknisk Institutt Adm. dir. Heidi Kielland, leder, Direktør Åge Holmestad, nestleder, Moelven Limtre AS Ass. dir. David Bergene Holm, Finn Martinsen, Söderhamn Eriksson AS Professor Kjell Arne Malo, Seniorforsker Kristine Nore, ansattes representant Varamedlemmer Sverre Bjertnæs, Bjertnæs Sag AS Driftssjef Jon Arne Kjesbu, InnTre AS Seniorforsker Ulrich Hundhausen, ansattes vararepresentant Adm. dir. Jørn T. Brunsell Adm. dir. Bjarne Hønningstad, leder, Moelven Industrier ASA Kommunikasjonsdirektør Tone Bente Bergene Holm, Adm. dir. Jørn Nørstelien, Gausdal Bruvoll BA Markedskonsulent Håkon H. Myhra, AT-Skog BA Egil Magnar Stubsjøen, Glommen Skog Varamedlem Direktør Nils Bøhn, Skogeierforbundet Aasm. Bunkholt Stiftelsen Norges Byggskole Adm. dir. Heidi Kielland, leder, Direktør Lars Brede Aandstad, nestleder, Moelven Byggmodul AS Adm. dir. Jørn Nørstelien, Gausdal Bruvoll BA Organisasjonsdirektør Paul Edvard Vittersø, Avd. leder John Barbakken, Byggskolen Student Halvor Fiskvatn Gjermones, Byggskolen varamedlemmer Leder Innovasjon og Teknikk Helge Hollerud, Fagsjef Per Skreden, Turid Sigvartsen TreSenteret Adm. dir. Jørn T. Brunsell, leder, Treteknisk Enhetsleder Erik Lunde, nestleder, Trondheim kommune Sivilingeniør Eilif Due, Norges Skogeierforbund Aasm. Bunkholt, Adm. dir. Gisle Tronstad, Inn Tre AS Førsteamanuensis Rolf André Bohne, Førsteamanuensis Gro Rødne, Direktør Steinar Munkhaugen, HeimdalGruppen AS Varamedlemmer Direktør Åge Holmestad, Moelven Limtre AS Planlegger/sivilarkitekt Pål Guthorm Kavli, Trondheim kommune Næringspolitisk rådgiver Anna Ceselie Brustad Moe, Allskog Adm. dir. Heidi Kielland, Professor Kjell Arne Malo, Universitetslektor Pasi Aalto, Seniorrådgiver Per Erik Sørås, Sør-Trøndelag fylkeskommune Professor Harald Landrø 14 årsmelding 2014 årsmelding

9 Pb 5487 Majorstuen, 0305 Oslo Tlf.: Pb 13 Blindern, 0313 Oslo Høgskoleringen 6B 7491 Trondheim Tlf.: Faks: Pb 13 Blindern, 0313 Oslo Tlf.: Pb 113 Blindern, 0314 Oslo Tlf.: MILJØMERKET 241 Trykkeri 683 Grafisk produskjon: