Konsekvenserfor Arendal kommune som følgeav økt arbeidsinnvandring fra EØS-området

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvenserfor Arendal kommune som følgeav økt arbeidsinnvandring fra EØS-området"

Transkript

1 Arbeidsinnvandring fra EØS-land Konsekvenserfor Arendal kommune som følgeav økt arbeidsinnvandring fra EØS-området Arendal, januar 3

2 Mandat I mai vedtok bystyret å iverksette en egen utredning av konsekvenseneved økt arbeidsinnvandringfra EØS-området.Ulike tjenesterog organisasjoneri kommunenskal vurderes.det skal skrivesenrapportog sakenleggesfram for bystyreti januar3. Undersøkelsener gjennomført og rapporten er utarbeidet av Sharon Hiralal som er prosjektmedarbeidervednav Arendal.Prosjektansvarliger NAV-leder,Geir Svendsen. SharonHiralal Geir Svendsen

3 Innhold Side Mandat. Innledning 4. Rapportensfokus 4. Statistikkgrunnlaget 5.3 Datainnhenting 5. Utvikling av arbeidsinnvandringfra EØS-land 7. Norge 7. Aust-Agder 8.3 Arendal 3. EØS-arbeidsinnvandringsomverdifull 5 3.Fordelerfor samfunnet 5 3. Sosialdumpingvs. sosialjumping 5 4. Regelverkrundtarbeidsinnvandrerefra EØS-land 7 4.Registreringsordningfor arbeidssøkendeeøs-borgere 7 4. Reglerfor pendlerefra EØS-land 7 5. Velferdsordninger,sysselsettingog arbeidsledighet 5. Arbeidsinnvandrernesbruk av velferdsmidler 5. Sysselsetting 5.3 Arbeidsledighet 5.3.Innvandreregenerelt 5.3.EØS-borgere 3

4 5.4 Arbeidsformidling 5 6. Arendalkommuneog internasjonaltengasjement 7 7. Erfaringerfra tjenesterog organisasjoner i Arendalkommune 7. Grunnskoler 7. Voksenopplæringen Barnehager Tolketjenesten Helse- og omsorg Barnevern Barn- og familieteamog Ungdomsteam Oppvekst Helsestasjonog skolehelsetjeneste Legetjenesten Psykiskhelseog rus Frivillige organisasjoner Idrettsklubber Fritidsklubber 4 7. Politi og Kriminalomsorgen Oppsummering 47 Referanser 54 Vedlegg: 56 A Ordforklaringer 56 B Figur- og tabellregister 5 3

5 . Innledning Arbeidsinnvandringtil Norgebegynterundt 7medinnvandringfra Pakistanog Tyrkia og har økt jevnlig i ettertid.hvilke gruppersom har kommettil Norge har endretsegover tid, mennorgeharhatterfaringmedarbeidsinnvandringi merenn4 år. Spesielt siden EU-utvidelseni 4 har mangekommuneri Norge erfart en stor økning av arbeidsinnvandring,særlig fra nye EU-land i Øst-Europa.De sistetallenefra SSBviser til et fortsatt økendeantall arbeidsinnvandreresom kommertil Norgehvert år. Det er den største gruppensom har innvandrettil Norge de siste åreneog det er foreløpig ingen tegn til at antalletgårned. Stigendearbeidsledighethar ført til at stadigflere europeiskearbeidssøkerehar kommet til Norge i håp om å finne arbeid og en bedrelivssituasjonfor seg selv og familiene deres. Mange kjenner til opptureni norsk økonomi, noe som fører til flere henvendelserog økt kontakt ved NAV-kontorene.På grunn av krisen i deler av Sør-Europaforventesdet enda flere henvendelser i fremtiden. Det har vært mye interesseog usikkerhetknyttet til hvilke konsekvenserdennekraftige økningenvil ha for Norge. Det har vært forskjellige holdningertil arbeidsinnvandringfra EØS-land.Mangearbeidsgivereharværtpositivetil å ansettearbeidsinnvandrere. Stadigflere arbeidsgiverehenvendersegtil NAV for å få bistandtil rekrutteringav arbeidskraftutenfor Norge. En del arbeidsinnvandrerejobber i bransjersom færre nordmennønskerå få jobb innenfor eller tar utdanningi. Arbeidsinnvandrereklarer dermedå dekke et behov blant arbeidsgivere.samtidig medførerdenneøkningenogsåutfordringerpå flere områder,blant annetfor detkommunaletjenestetilbudet.. Rapportensfokus Det økendeantalletarbeidsinnvandrerefra EØS-land berørerogsåarendal kommune.ulike tjenesteri kommunener i kontakt med dennegruppen,noeni størregrad enn andre.det er flere tjenesteri kommunensom deler de sammeerfaringene.mange oppleverdet som en berikelseog tar deutfordringenesomfølgermed. Rapportenharfokuspå hvilke erfaringertjenesterog organisasjoner i Arendalhari forhold til arbeidsinnvandrerefra EØS-land. Videre har rapportenfokus på hvilke trender/utviklinger 4

6 mankan sei kommuneni forhold til dennegruppenog hva mankan forventei fremtidenved en størreøkning.rapportenharikke fokus påandregrupperennarbeidsinnvandrerefra EØSland, selv om det vil være spørsmålrundt dette.i detilfellendeandregrupperblir nevnter det kun for å sammenlignetall i forhold til målgruppeni rapporten.. Statistikkgrunnlaget Statistikkener hentetfra SSB som har hentettallenesine fra Det sentralefolkeregisteretog UDI. SSBlagergrupperingermedutgangspunkti egetog foreldrenesfødeland. I rapportenskiller vi mellom innvandrereog norskfødtemedto innvandrerforeldre.disseto gruppenetil sammendefineressom «personermed innvandrerbakgrunn».personermed anneninnvandringsbakgrunner ikke tatt medi rapporten.rapportenomtalerkun innvandrere hvis ikke anneter presisert.arbeidsinnvandrerer medregneti begrepetinnvandrere. Statistikkenover personersinnvandringsgrunnomfatter alle innvandreremed ikke-nordisk statsborgerskapsominnvandrettil Norgefor førstegangi perioden-. Arbeidstakerepå korttidsopphold(under6 måneder)registreresikke som bosattei Norgeog er herikke medregneti begrepetarbeidsinnvandring. I rapporten skriver vi «EØS-land» og «EØS-borgere». Alle EØS-land og -borgere er medregneti rapportenunntattnorge..3 Datainnhenting Dataensom er samlet inn til rapporten er basertpå 8 personlige, telefoniskeog skriftlige intervjuer med ulike tjenester/organisasjon er i kommunen.i intervjuer med skoler og barnehagerer det tatt utgangspunkti barn som har to foreldremed statsborgerskapfra et EØS-land.Detteer gjort fordi endel barni barnehagenog barnog ungdompå skolener født i Norgeog noenhar én forelder som er norsk.barn med én norsk forelder er ikke tatt med i rapporten. 5

7 Det harværtet stortengasjementblanttjenesteneog organisasjonenei kommuneni forhold til dennerapportenog mangehar gitt uttrykk for at det er positivt at kommunener opptattav dennegruppen. 6

8 . Utvikling av arbeidsinnvandring fra EØS-land. Norge I innvandret totalt 54 3personermedikke-nordiskstatsborgerskapfor førstegang til Norge. Nesten halvparten,totalt 6 7, kom for å jobbe. I kom det 3 flere arbeidsinnvandrere 3 enni.i kom 7 av ( 3) fra de nye EU-landene 4 i Øst- Europa,av demflest polakkermed. I løpetav kom detflest innvandrerefra Polen ( 7)og Litauen(7 4).8 av polakkerog litauerekom somarbeidsinnvandrerei (SSB) Arbeid Familie Flukt Utdanning Andre Uoppgitt grunn Førstegangsinnvandringtil Norgei Førstegangsinnvandringtil Norgei Figur Førstegangsinnvandringer til Norgei og,etter innvandringsgrunn(kilde:ssb) Forå bli regnetsominnvandreti SSBsinnvandringsstatistikk,måinnvandrerenværeregistrerti Folkeregisteret,noe somkreveroppholdi Norgei minst seksmåneder. Statistikkenheter "førsteinnvandringsgrunn"fordi det ikketashensyntil at en personkaninnvandreflere ganger.det er ikkeet tidsaspekt.i statistikkenplasserespersonerinn i de ulike kategorierut fra opplysninger fra UDIog denneblir stående. 3 I statistikkener barede somselver registrertsomarbeidsinnvandrere medi dennegruppen.barneller annen familieregnessomfamilieinnvandrere. 4 Estland,Latvia,Litauen,Polen,Slovakia,Slovenia,Tsjekkia,Ungarn,KyprosogMalta. 7

9 Det foreligger ingen nøyaktigetall for omfangetav arbeidsinnvandringenpå grunn av at en del personerikke blir registrertsom bosatt 5. Allikevel kan manseat arbeidsinnvandrerehar vært i flertall blant dem som kommer til Norge de siste årene.antall familieinnvandringer økerogsåfortsattog det er stadigflere somkommertil Norgefor å studere.det er færresom kommertil Norgeav fluktgrunner(ssb) Arbeid Familie Flukt Utdanning Ukjent Andre Figur Innvandringer,etter innvandringsgrunn.-(kilde: SSB) En del arbeidsinnvandrerer i Norge for en kort periode,men mangeønskerå bosetteseg permanent. Det blir interessant å følge med på bosettingsmønstrettil de nye arbeidsinnvandrere. Av de somkom for å jobbe i 5,er fortsatt66 prosentregistrertbosatt. Av de somkom i er prosentfortsattbosattog av de som kom i er 8 prosent fortsattbosatt(ssb)..aust-agder Sammenlignetmed mangeandrefylker i Norge haddeaust-agder et betydeliglavereantall registrertbosattearbeidsinnvandrereper. januar. Dette er kanskjefordi Aust-Agder generelthar et lavereantall bosatteinnvandrerei forhold til restenav landet.kun Finnmark 5 Dettebetyr at maner registrerti Folkeregisteretog forventeså oppholdesegminst6 månederi landet. 8

10 og Nord-Trøndelaghaddeet endalavereantall. Oslo og Rogalandhaddedet høyesteantallet registrertbosattearbeidsinnvandrere(ssb). Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sognog Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold Figur3 Antall arbeidsinnvandrereper fylke. Bosatteper. januar(kilde:ssb) Med 863 personervar arbeidsinnvandrereden tredje størstegruppeninnvandrerei Aust- Agder per. januar.den størstegruppenvar utenlandskepersonersomer i familie med nordmenneller med utenlandskeborgeresom har lovlig opphold i Norge. Den nest største gruppenvar flyktninger(ssb). Av de arbeidsinnvandreresom var registrertbosatti Aust-Agder per. januar, kom 748personerfra EØS-land.

11 Arbeid Familie Flukt Utdanning Andre Uoppgitt grunn 84 Figur4 Innvandringer,etter innvandringsgrunnfor Aust-Agder.Bosatte per. januar (Kilde:SSB) 5 EØS-land Andre 748 Figur5 Antall bosattearbeidsinnvandrerei Aust-Agderper. januar(kilde:ssb).3 Arendal I perioden - har det vært en kraftig økning på antall personer med innvandrerbakgrunni Arendal.

12 Figur6 Innvandrereog norskfødtemed innvandrerforeldrei Arendali perioden (Kilde:SSB) Totalt personermed innvandrerbakgrunnvar registrertbosatti Arendal per. januar. Dette var, prosentav totalbefolkningen. 5 personerkom fra EU/EØS,USA, Canada,Australiaog New Zealand.Restenkom fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Oseania unntattaustraliaog New Zealand(SSB). Figur7 Befolkningssammensetni ng i Arendal.Bosatteper. januar (Kilde:SSB) Norske Innvandrereog norskfødte med innvandrerforeldre

13 EU/EØS,USA,Canada, Australiaog New Zealand 5 Asia,Afrika, Latin-Amerika, Oseaniaunntatt Australiaog New Zealand Personermed innvandrerbakgrunn Figur8 Innvandrereog norskfødtemed innvandrerforeldre,etter landbakgrunn.bosatteper. januar(kilde:ssb) I Aust-Agder hadde Arendal kommune det størsteantallet innvandrere(norskfødtemed innvandrerforeldreer ikke medregnether). Totalt 3 37 innvandrerevar registrertbosatti Arendalper. januar(ssb). Av dissevar totalt 75 persone registrertbosattsom arbeidsinnvandrere.arbeidsinnvandrere i Arendal utgjorde cirka 5 prosent av det totale antalletinnvandreresomvar registrertbosatti kommunenper. januar Arbeid Familie Flukt Utdanning Andre Uoppgitt grunn Figur Innvandringer,etter innvandringsgrunni Arendal.Bosatteper. januar,i alt 3 37personer(Kilde:SSB)

14 Det er flest arbeidsinnvandrerefra Polen(355) og Litauen(44) som var registrertbosatt i Arendal. Cirka 6 prosentav arbeidsinnvandrernei Arendal kom fra ikke EØS-land. I den sistnevntegruppen er det noen små grupper med eller færre personer.på grunn av konfidensialitetsreglenekan SSB ikke offentliggjøre dem. Disse er dermed samlet i en «felles»gruppe. 45 EØS Andre 76 Figur Arbeidsinnvandrerei Arendal.Bosatteper. januar(kilde:ssb) Tabell Antall bosattearbeidsinnvandrere fra EØS i Arendal kommune per. januar I alt 76 Polen 355 Litauen 44 Tyskland 7 Storbritannia 3 Latvia 7 Portugal 8 Ungarn Romania 7 Nederland 6 Frankrike 5 Bulgaria 4 Tsjekkia 4 Slovakia 4 Spania 3 Irland 3 Italia 3 Hellas 3 Andre EØS-land 6 Kilde: SSB 3

15 Det er flest mennennkvinner somvar registrertbosattsomarbeidsinnvandrerei Arendalper. januar. På grunn av regler for anonymiseringkan det nøyaktigeantallet menn og kvinnerfra EØS-landikke oppgis Menn Kvinner 5 Arbeidsinnvandrerei Arendal Figur Antall registrert bosattearbeidsinnvandrerei Arendalper. januar,etter kjønn (Kilde:SSB) 4

16 3. EØS-arbeidsinnvandring somverdifull 3. Fordeler for samfunnet Arbeidsinnvandringfra EØS-land etter 4 har vært veldig positiv for norsk arbeidsliv. Mellom 5 og økte sysselsettingenmellom og 3 prosent hvert år. Uten arbeidsinnvandrereville dennehøyevekstenikke værtmulig. Arbeidsinnvandrerehar bidratt til en betydningsfull del av sysselsettingsv eksten. Denne type innvandring har gitt næringslivet etterspurt arbeidskraft og har holdt inflasjonen nede. Næringslivets konkurranseevnehar blitt styrket ved å dempe den høye veksten i produksjons- og arbeidskostnader (NOU :). Arbeidsinnvandrerefra EØS-landharogsågjort detenklerefor bedrifterå rekrutteretil jobber og regionerhvor det er blitt vanskeligå få tak i nok nordmenntil bedriftenslønnsnivå,for eksempeli rengjøring,landbruket,pleie og omsorgog fiskeindustrien.dennegruppenviser seg å være mer mobil enn den øvrige befolkningen, respondererraskere på regionale variasjoneri arbeidsmarkedet,og bidrar dermed til en mer fleksibel arbeidsstyrke(nou ). I en Fafo-undersøkelseblant bedriftslederesomhaddeansattarbeidstakerefra nye EU-land i bygg- og anlegg,industri og hotell- og restauranti,oppga48 prosentat de bidro til økt fleksibilitet når det gjelder arbeidstid, prosent til redusertelønnskostnaderog over halvpartenoppgaat de var mer arbeidsvilligeog haddemindre sykefravær(andersenmfl. ). En studiefra SSBi viser at 7 prosentvar helt eller noksåenigei at arbeidsinnvandrere fra land utenomnordenbidrar for det mestepositivt til norskøkonomi.sammespørsmålble stilt i og.sammenlignet med har det vært en liten endringi holdningertil arbeidsinnvandrere(blom ). 3. Sosialdumping vs. sosialjumping Mange,særligpå venstresiden,forbinderdennearbeidsinnvandringenmed«sosialdumping» Etter EU-utvidelsen har sosial dumping blitt et sentralt begrep i norsk arbeidsliv. Arbeidsinnvandringfra særligdenyeeøs-landeneharført til presspålønns- og arbeidsvilkår og utfordringer for helse, miljø og sikkerhet. I 6 og 8 presenterteregjeringento 5

17 handlingsplanermot sosial dumping.målet medplanenehar værtå bidratil å hindreat sosial dumpingblir et vedvarendeproblemi norsk arbeidsliv.handlingsplaneneinneholderen del tiltak på forskjellige områder,blant annetendringeri inn- og utleieregelverket,melde- og registreringsplikt for bemanningsforetakog ordningen med ID-kort i bygge- og anleggsnæringen(eldring mfl. ). Vi kan diskuterehva somer uakseptabeltnårvi snakkerom sosialdumping,menvi kan også belyse dette begrepetfra en annenside. Noen mener at vi bør snakke mer om «sosial jumping» isteden.med sosial jumping mener man at en personfår det bedre sosialt og økonomiskved å flytte på seg fra ett land til et annet.det er også sosial jumping når arbeidsmigrantenbedrersine og sin families levekåri det landet han eller hun migrerertil (Fasting).Tankener at selv om en del arbeidsinnvandrerei snitt tjenermindre i timen enn nordmenni starten,vil lønningenværesværthøy i forhold til timelønneni hjemlandet. For mangeer dettedermedet stort sprangoppoverog når de førstharkommetseginn i norsk arbeidsliv, fortsetter oppturen. Forskere fra Frischsenteretog Fafo er uenig i denne tankegangenog menerat inntektsutviklingenfor dem som kom til Norge etterøstutvidelsen ikke harværtsågod somhosnordmenni sammealdersgruppe(dn juli ). I det storeog hele kan vi si at arbeidsinnvandringfra EØS-land har vært sværtverdifull for Norge. Norge har kunnet opprettholdesin velstandog selv om norsk arbeidsliv kan være ganskekompleksfor arbeidsinnvandrerefra EØS-land,harmangeopplevden oppturi inntekt og levestandard. 6

18 4. Regelverkrundt arbeidsinnvandrere fra EØS-land 4. Registreringsordning for arbeidssøkendeeøs-borgere ArbeidssøkendeEØS-borgere og deres familiemedlemmerhar oppholdsretti inntil seks månederetter innreisei Norge. Dersomdet foreligger særligetilfeller, kan arbeidssøkende oppholdeseg lengre enn seks måneder,under forutsetningav at de ikke er til byrde for offentligevelferdsordninger(udi ). ArbeidssøkendeEØS-borgerekanoppholdeseginntil seksmånederutenå registrereseg,men dennegruppenhar imidlertid en meldeplikt. De skal melde seg som arbeidssøkendehos politiet senestinnen tre månederetter innreise og de skal registrereseg umiddelbart når arbeidsforholdetstarter.det er kun i de tilfellene man har vært i arbeidi Norgeog har blitt arbeidsledigat det er et krav om dokumentasjonfra NAV. Hvis manikke har værti arbeidi Norge tidligere og man søkerarbeid,trengerman kun å møtehos politiet for å bli tilmeldt (UDI ). Etter registreringskal politiet straksutstedeet registreringsbevisdersomvilkåreneer oppfylt. Registreringsbeviset gis fra utstedelsesdatoenog kan ikke tilbakedateresog bevisetskal ikke fornyes.en beslutning om ikke å utstederegistreringsbeviskanikke påklages(udi ). Fram til 5. juni gjaldt denneordningenikke for arbeidsinnvandrerefra Bulgaria og Romania.Av alle EØS-borgerevar det kun dennegruppensom tidligere måtte søke om oppholdstillatelse.nå likestilles nye arbeidsinnvandrerefra Bulgariaog Romaniamed andre innvandrerefra EØS-landene.De trengerdermedikke lenger å søkeom oppholdstillatelse, menregnessomvanligeeøs-borgere(udi ). Nordiskeborgeresomjobberi Norgetrengerikke å registrereseg,mende har allikevel plikt til å registrereseghosandreoffentligemyndigheteretterandrelover (UDI ). 4. Regler for pendlerefra EØS-land Ifølge Skatteetatener man«pendler»hvis manpå grunnav arbeidmå bo utenforsitt virkelige hjem og besøkedette hjemmet regelmessig(skatteetaten). Fra og med. juni gjelder innenlandskearbeidspendlerbestemmelser også for pendlere fra EØS-land. Dette innebærerat EØS-borgeresompendlertil Norgei mangetil feller slipperå meldeflytting. De 7

19 som for eksempelbor i Danmark og har familien sin der, vil få vanlig pendlerstatus. Arbeidsinnvandreresom ikke oppfyller kravenetil pendling skal fortsatt folkeregistreresi Norge, bort sett fra personersom skal værei Norge for å jobbe i en periodepå inntil seks måneder. EØS-borgeresomjobberfor en norskarbeidsgiver,skal alltid betaleskatti Norgeav all lønn de får for dettearbeidet.omfangetav skattepliktener avhengigav hvor lengemanoppholder segi Norge i en -månedersperiodeller en 36-månedersperiode. Er mani Norgei en eller flere periodersomikke overstiger83 dageri løpetav månedereller 7 dageri løpetav 36 måneder,er plikten til å betale skatt i Norge begrensettil lønn fra den norske arbeidsgiverenfor arbeidi Norge.Oppholderman segi Norgelengereblir manetternorske skattereglerskattepliktigtil Norgefor all formueog inntekt.da er man«skattemessigbosatt» i Norge(Skatteetaten). Inntektensommanmåbetaleskattav i Norge,kanogsåværeskattepliktigi hjemlandet.for å unngådobbelskattav sammeinntekteller formue,harnorgeinngåttskatteavtalermedmange andreland(skatteetaten). Pendlerefra EØS-land kan ha krav på fradragfor merutgiftenependlingmedfører, det vil si ekstrautgifter til kost, bolig og reiseutgifterved besøki hjemmeti utlandet.dette kalles «pendlerutgifter» Generelt er pendlerutgifter ved pendling til hjem i utlandet ikke fradragsberettiget.eøs-avtalensikrerimidlertid EU/EØS-borgeresomjobberi Norgesamme rettighetersom arbeidstakeresom pendlerinnen Norge.Kommer man fra et anneteu/eøsland kan man derfor ha krav på pendlerfradrag,men man må ha hjemmet sitt i et annet EU/EØS-landfor å kunnekrevedettefradraget(skatteetaten). Å få pendlerstatuskan dermedgi EØS-borgerestore skattefradrag.selv om EØS-pendlere skattertil Norge,kandesparemangetusenkroneri skatt. 8

20 5. Velferdsordninger, sysselsettingog arbeidsledighet 5. Arbeidsinnvandreres bruk av velferdsmidler Innvandreresomer i arbeidfår somregelrett til en del ytelserfra dennorskevelferdsstat,for eksempel sykepenger og dagpenger ved arbeidsledighet. Tall fra viser at arbeidsinnvandreremottok mindrevelferdsmidlerennfor eksempelflyktninger. Dettekan ha flere årsaker.en av årsakenekan være at arbeidsinnvandrerehar et mindre behov for utbetalingav ytelserpå grunnav at deer i lønnetarbeid.fåflyktninger er i arbeidsåkort etter ankomst.pådenandresidenkan de som kom som arbeidsinnvandreremiste jobbenetteren tid. For eksempel ble mange innvandrere fra de nye EU-landene, spesielt polakker, arbeidsledigesom følge av finanskrisen.videre kan flyktninger etterhvert bli godt integrert. Vi kan antaat innvandreremedlengre botid genereltvil gjøremer bruk av velferdsordninger enndemmedkorterebotid uansettinnvandringsgrunn(løwe). Det er kun to gruppersom mottok mindre stønaderenn arbeidsinnvandrerei.den ene gruppener personersomharinnvandretfor å ta utdannelseog denandregruppener familie til arbeidsinnvandrere(løwe). Tabell Antall mottakere av velferdsmidler i blant innvandrere etter innvandringsgrunn i Bosattei perioden -8 6 Alle Arbeid Flukt Familie Utdanning Uoppgitt Rehabiliterings- og attføringspenger Engangsstønadved 4 5 fødselog adopsjon Overgangsstønadog stønadtil barnetilsyn Barnetrygd Alderspensjon Dagpenger Sykepenger Fødselspenger Utdanningsstønadtil ensligeforsørgere 53 : 7 85 Kontantstøtte Uførepensjon Kvalifiseringsstønad 75 : 63 Sosialhjelp Bostøtte Introduksjonsstønad 7 5 : : Antall mottakere Kilde: SSB 6 Grunnlagetfor tallene:3547bosatteinnvandreresomkomtil Norgei perioden-8. 7 Tallsomrepresenterer eller personer,omfattesavreglerfor anonymiseringogkanikkeoppgisoger derfor satt til «:» eller.

21 Arbeidsinnvandreremottok bådelite sosialhjelpog bostøttei forhold til flyktninger som blir sett som«tunge»brukere.flyktningermottok ogsåmye rehabiliterings- og attføringspenger. Dennegruppenvisersegå væreoftereennandreuføretrygdet,mendehari gjennomsnittvært i landetmyelengerennarbeidsinnvandrere(løwe ). Innvandrerefra EU-landeneinkludert Norden er blant de lavesteandelenestønadsbrukere. Innvandrerefra gamleeu-land er helt på bunnen.for innvandrerefra nye EU-land var andel sosialhjelpsbrukerengoddel høyereog var nærandelenfor Øst-Europa(Løwe). Arbeidsinnvandrere mottar mest barnetrygd og dagpenger av velferdsmidlene.polakkerog litauereer blant de størstegruppene.av de registrerte arbeid søkende polakkene ved NAV-kontorer i Aust-Agderpr.. november,gikk 4 prosentpådagpengerog av de 5 registrerte arbeid søkende litauere gikk 5 prosent på dagpenger.det finnesikke noen oversiktover hva de andrehaddeav inntekter, men det er et økendeantall sosialhjelpsmottakere blant polakker og litauere. Lav ledighetstrygdkan være en av årsakene (NAV). En del arbeidsinnvandrerefra EØS-land får eller har fått utbetalt ytelser på feil grunnlagpå grunn av manglendedokumentasjonsom skal ligge til grunn for utbetaling av offentlige ytelser. Det gjelder bådekommunaleog statlige ytelser.de tallenesom er nevnt i dette kapiteleti forhold til arbeidsinnvandrere, kan dermedi teori værenoe lavere(nav). Arbeidsinnvandringenfra EØS-land etter 4gir ekstrautfordringer for kontrollarbeidet i Arbeidsog velferdsetaten.nav Kontroll og innkrevinghar avdekketmangesakerhvor det er mistankeom eksport av trygdeytelser.mange sakerer knyttet til Polen. Eksempel:Mottakere av dagpengerkan søkejobb i andreeøs-land i inntil 3 månederuten å miste retten til stønad.det er en utfordring at en del mottakere returnerer til opprinnelseslandetuten å meldefra. 5. Sysselsetting Totalt var det sysselsat t 3786 innvandrerei Norge pr. 4. kvartal. Dette var flere ennett år tidligere.av alle innvandreremellom5 og 74 år var 6,6prosentsysselsatt4. kvartal. Dette var, prosentpoengflere enn på sammetid i. Det er store forskjeller i sysselsettingenmellom mennog kvinner og avhengigav hvilke land de kommer fra, årsakentil at dekom og hvor lengedeharværther(ssb).

22 Sør- og Mellom-Amerika 64 Afrika 44 Asia 54 Nord-Amerikaog Oseania 66 Øst-Europaellers 6 EU-land i Øst-Europa 74 Vest-Europaellers 7 Norden 76 Innvandrerei alt Helebefolkningen Figur Sysselsettingsandelerblant innvandrere5-74år, 4. kvartal (Kilde:SSB) Beggekjønn Menn Kvinner Figur3 Sysselsettingsandelerblant EØS-borgere 5-74 år, etter utvalgte fødeland(mer enn 4 bosatte) og kjønn. 4. kvartal (KildeSSB)

23 5.3 Arbeidsledighet 5.3. Innvandrere generelt Den registrertearbeidsledighetenblant bosatteinnvandrerei Norgegikk nedfra 6,5 prosenti mai til 6, prosenti mai. I restenav befolkningenvar det ogsåen nedgangi arbeidsledigheten, fra, prosenttil,8 prosent(ssb). Innvandrerkvinnerhar noe høyereregistrert ledighet enn innvandrermenn.den registrerte ledighetenblant innvandrermennlå på 5,8 prosentmot 6,3 prosenthosinnvandrerkvinneri. kvartal(ssb). 4,8,4, 8 6 6, 6,3 5,8 6, 6, 6,3 6,4 5,7 6,3 7,7 8,3 7, 6, 6,4 5,7 4,6,3,,7,7,7,7,3,,, Beggekjønn Menn Kvinner Figur 4 Registrertehelt arbeidsledigeetter landbakgrunn(verdensregion)og kjønn, i prosent av arbeidsstyrkenved utgangenav mai (Kilde:SSB) Aust-Agder er blant de fylkene somhaddehøyestledighetblant innvandrereved utgangenav mai. Østfold hadde den høyesteledigheten.den lå på,7 prosentav arbeidsstyrken.

24 Dernestkom Telemarkmed 8,8 prosentmot 7,6 prosenti Aust-Agder. Rogalandhaddedet lavestenivåetledigeblantinnvandreremed4,3 prosent(ssb). Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trondelag Møre og Romsdal Sognog Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold 4,3 4,8 5 5, 5,6 5,4 5, 6 6,5 6, 6,4 6,4 6,8 6, 7,6 7,5 7,4 8,8,7 Helelandet 6, Figur5 Registrertehelt arbeidsledigeinnvandrereetter bostedsfylkei prosentav arbeidsstyrken.utgangenav mai (Kilde:SSB) I statistikkenfinner vi forskjell i ledighetmellomnorskfødtemedinnvandrerforeldreog innvandrere.det var høyereledighetblant densistnevntegruppeni. kvartal(ssb) EØS-borgere Det har vært en kraftig økning i antall registrertearbeidssøkerefra EØS-land ved NAVkontorerog antalletvil mestsannsynligfortsetteå stigeselvom arbeidsledighetengårned.på landsbasisvar det litt over EØS-borgeresom var registrert som arbeidssøkereved NAV pr.. november.i Aust-Agder var 5 EØS-borgereregistrertsomarbeidssøke re. 3

25 Dette var en økning på 6,8 prosentfra. oktober. På landsbasisvar økningen, prosent.i Arendallå økningenpå 7, prosent. NabokommuneGrimstadhaddeen økningpå 7,5 prosent(nav EURES). Den kraftigsteøkningenvar blant polakkerog litauere.pålandsbasisvar økningenav antall litauerepå 6,6 prosentog polakkerpå, prosent. I Aust-Agder var økningenav polakkerpå hele prosentog litauerepå,prosent. NAV Arendalopplevdeenøkningpå3,4prosent av antalllitauereog 3,3 prosentpåeøs-borgerefra Polen(NAV EURES) Grimstad Arendal Aust-Agder Figur6 Antall registrerte arbeidssøkerefra EØS-land i Aust-Agder,Arendalog Grimstad(Kilde:NAV) Hvor mangearbeidsinnvandrerefra EØS-land som kommer seg ut i jobb i løpet av seks månederer sesongavhengigog kommeran på gruppen.arbeidsinnvandrer er særlig brukt i bygg- og anlegg,i industrienog somsesongarbeidskraft i landbruket. Arbeidsmarkedetfor ufaglærteviser segå værevanskeligakkurat nå. Behovetfor faglærte som ingeniører,lærereog leger er større.arbeidsmarkedetfor arbeidsinnvandrerefra EØSland er genereltbra i Aust-Agder. Ingeniørerog helsefagligpersonellkommer raskereut i jobb enndesomharerfaringfra bygg- og anleggsbransjen(nav EURES). 4

26 5.4 Arbeidsformidling EURES (EURopean Employment Services) er et samarbeidmellom EU-kommisjonen, EU/EØS-landene og Sveits. Samarbeidetskal fremme fri bevegelighetav arbeidskraft innenfor EU/EØS-området. EURES-nettverket består av cirka 8 rådgivere og flere konsulenterog formidlere i hele Europa.EURES er nedfelt i EØS-avtalen og i Norge er EURESen integrertdel av NAVs tjenestetilbud.det finnes minst én EURES-rådgiveri alle fylker. Aust-Agder har to EURES-rådgiveresom er plasserti Arendal og Grimstad(NAV EURES). EURES gir arbeidssøkereinformasjon om arbeids- og levekår. Rådgiverne tilbyr i tillegg veiledning og gir råd i jobbsøkerprosessen. EURES bistår også kollegaer i andre NAV - avdelinger.antall henvendelserfra kollegaerøkte betydeligi driftsåret/.eures har blant annetbiståttmedå lageinformasjonsmøterfor EØS-borgere.I driftsåret/ har EUREShatt en sterk økning i antall kontaktermed europeiskearbeidssøkere.totalt ble det i periodenregistrertover 58 kontaktermed europeiskearbeidssøkere.rådgivernei Aust-Agder merker også mye til denneøkningen. De får veldig mangehenvendelserfra arbeidssøkerefra EØS-land hver dag.krisen i Spaniaog Hellas er ogsåmerkbari Arendal. Det kommerflere henvendelser fra disseland(nav EURES) tertial 7 3. tertial 686. tertial Antall kontakter Figur7 Antall kontakter med arbeidssøkerei driftsåret /(Kilde:NAVEURES) 5

27 EURESkan assisterearbeidsgiveresomønskerå rekruttere arbeidskraftfra utlandet.de kan bistå med informasjonom bransjer,markeder, tilgang på arbeidskraft,lov- og regelverkog mulige samarbeidspartn ere i EU/EØS-landene. Stadig flere arbeidsgiverehenvenderseg til EURES-rådgivernefor å få bistandtil rekrutteringav arbeidskraftfra utlandet.totalt ble det i driftsåret/registrert6 4 henvendelserfra norskearbeidsgiveremot året før (NAV EURES) tertial tertial tertial Antall kontakter Figur8 Antall kontakter med arbeidsgiverei driftsåret /(Kilde:NAVEURES) Norgeharbehovfor arbeidskraftog EURESkanhjelpebedriftermedå hentekvalifisert arbeidskraft.samarbeidetmellombostedskommunenog bedrifterer viktig. Ved hentingav arbeidskrafter detifølge EURESviktig at dettashensyntil helefamilien.å hjelpehele familien er engodinvesteringfor bedriftenog familien klarerå etableresegraskerei lokalsamfunnet(nav EURES). 6

28 6. Arendal kommune og internasjonalt engasjement Arendalkommunensinternasjonalearbeider forankreti kommunens InternasjonalePlattform. Kommunensinternasjonalearbeid koordineresgjennom arbeidslag«al 5 Internasjonale saker». Hensiktenmed InternasjonalPlattform er å gi en bred oversikt over kommunens internasjonalekontakter og hvordan kommunen tilrettelegger for å ta imot kvalifisert arbeidskraft fra utlandet. InternasjonalPlattform er nå under revidering. Integrering av arbeidsinnvandrere er et av områdenesom Rådmannenønskerå få prioritert i forhold til kommunensinternasjonal engasjement (Etholm). Arendal kommune engasjererseg blant annet i prosjekter som er knyttet til EU/EØS. Kommunens satsning mot EU/EØS blir i hovedsak formidlet gjennom kommunens kompetansemiljøved SørlandetEuropakontorAS og ved Nordisk informasjonskontorsør- Norge. Arendal kommuneer medeieri Europakontoretsom ble etablert i. Målsetting er at Agder i størregradskal utnyttemulighetenei Europaog europeisksamarbeid.kontoreter et viktig bindeledd mellom Sørlandet og Europa. Kontoret skal blant annet markedsføre regionen som et attraktivt område for investeringer,arbeid, studier og turisme. Mye fagkunnskapvedkontoretbenyttespåutvikling av EU-prosjekter. Arendal er vertskommunefor Nordisk InformasjonskontorSør-Norge som er ett av åtte regionaleinformasjons- og ressurssentreinnen nordisk samarbeid.kontoret ble etablert i og målsettingener å bidra til økt samarbeidog tettere kontakt mellom de nordiske landene.norge har ett kontor til som ligger i Alta. De andre kontoreneligger i Sverige, Finland,Islandog Danmark.Informasjonskontorenehar et fellesmålom å styrkesamarbeidet innennordenog andrelandeller regionerrelatert til Norden. Kommunenhar et vennskapssamarbeidmedrezeknei Latvia. Samarbeidetstarteti 4og omfattetblant annetgjensidigerfaringsutvekslinginnenmiljø, skole,kultur, ungdomsarbeid, helse og demokratiutvikling. Våren 4 stiftet kommunen etter initiativ fra ansatte «VennskapsforeningenRezekne Arendal». Foreningenjobber med humanitærtarbeid i Rezekneog det humanitærearbeidetgår i hovedsakut på å støtte drift av institusjoneri Rezekne økonomisk eller gjennom hjelpesendinger med klær og utstyr. Sekretariatsfunksjonener lagt til NordiskinformasjonskontorSør-Norge. 7

Det flerkulturelle Norge

Det flerkulturelle Norge 1 Det flerkulturelle Norge - utvikling og utfordringer Silje Vatne Pettersen svp@ssb.no Seniorrådgiver v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert statistikk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder Fylkestingssalen 7. oktober 2015, Arendal Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder FLYKTNINGER REGISTRERT I NAV Norge Aust-Agder Somalia 2096 personer

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

NAV EURES Nord-Trøndelag EURES rådgiver Melanie Hill. Rekruttere fra utlandet?

NAV EURES Nord-Trøndelag EURES rådgiver Melanie Hill. Rekruttere fra utlandet? NAV EURES Nord-Trøndelag EURES rådgiver Melanie Hill Rekruttere fra utlandet? EU/EØS Over 450 millioner mennesker 28 EU-land pluss EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein samt Sveits Utvidelse 1. mai

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Steinskjer Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Besøksutvikling og andre erfaringer fra Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere

Besøksutvikling og andre erfaringer fra Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere Besøksutvikling og andre erfaringer fra Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere Fafo Østforum 07.12.10 Lene S. Hagen leder av Servicesenteret i Oslo Formål gjøre det enkelt å handle riktig Redusere

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ås

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ås Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Ås Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

*** Spm. 1 *** Er du...

*** Spm. 1 *** Er du... *** Spm. 1 *** Er du... Gutt 53 57 52 52 57 52 Jente 46 42 47 48 42 47 Ubesvart 1 1 1-1 1 *** Spm. 2 *** Hvor gammel er du? 9 år 12 9 9 14 12 16 10 år 87 88 89 85 87 82 11 år 1 3 2 0-1 Ubesvart 0-0 - 1

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger De siste årene frem til 28 har det blitt færre sosialhjelpsmottakere, og andelen for hele befolkningen sank fra 4 prosent i 25 til 3 prosent i 28. Blant innvandrerne

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Innvandrere i bygd og by

Innvandrere i bygd og by Innvandrere i bygd og by Det bor innvandrere i alle landets. Flest i Oslo, som hadde nesten 140 000 innvandrere 1. januar 2012. Færrest i Modalen, der det bodde 15. De fleste innvandrere foretrekker å

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivninger 2010-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/brunborg.pdf

Detaljer

Innvandrere som utvandrer igjen

Innvandrere som utvandrer igjen Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi?

1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi? VEDLEGG 1 Spørreskjema bedrifter Privatmarkedet 1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi? 1. BNL 2. Norsk Teknologi HVIS 1 PÅ SPØRSMÅL 1 2. Hvilken bransjeforening

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. IMDi

Resultater NNUQ2 2012. IMDi Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

INNVANDRERBEFOLKNINGEN Innvandrerbefolkningen i Bergenkommune

INNVANDRERBEFOLKNINGEN Innvandrerbefolkningen i Bergenkommune INNVANDRERBEFOLKNINGEN I BERGEN Innvandrerbefolkningen i Bergenkommune Innvandrerbefolkningen 1 i Bergenharøkt markantdesisteårene.bergenharsammenliknet medosloog endel andrekommunerpåøstlandethattenrelativt

Detaljer

Rapport om. lokal brukerundersøkelse høsten 2015 ved NAV Malvik

Rapport om. lokal brukerundersøkelse høsten 2015 ved NAV Malvik Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Malvik Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald KUNNSKAP Statistikk Erfaringskunnskap frå kommunane FORANKRING Organisering Korleis vert kunnskap formidla? Eige planarbeid

Detaljer

3. Infrastruktur. Håkon Rød

3. Infrastruktur. Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet Infrastruktur Håkon Rød 3. Infrastruktur Det har vært en utvikling i de siste årene at stadig flere har byttet ut fasttelefonen med mobiltelefon. Dette reflekteres både

Detaljer

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere Elisabeth Holen, NAV-direktør i Buskerud NAV, 07.11.2014 Side 1 Utfordringene 2 600 000

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge 1

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge 1 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge 1 Av: Frøydis Bakken, Magne Bråthen, Jørn Handal og Torbjørn Aarethun Sammendrag Som følge av EU-utvidelsen østover og den sterke etterspørselen etter

Detaljer

De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge

De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge Seniorrådgiver Anders Fyhn Enhet for analyse og tilskudd, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) 1 Rapporter på temaet arbeidsinnvandring i IMDis

Detaljer

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000

Detaljer

NAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen

NAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen NAV Rogaland «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen Det er viktig å se fremover, men også å ta et blikk bakover. Sysselsetting

Detaljer

Resultater NNUQ2 2010 IMDi

Resultater NNUQ2 2010 IMDi Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg m. fl.: Befolkningsframskrivninger 2012-2100, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - desember 2011 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Detaljer

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 1. Befolkningsutviklingen i Innlandet og omgivelsene 2. Demografiske muligheter og

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Folkeveksten er høy, men avtar noe

Folkeveksten er høy, men avtar noe Folkeveksten er høy, men avtar noe Siden midten av 2-tallet har Norge opplevd en svært høy befolkningsvekst, og vi rundet 5 millioner innbyggere i 212. Folketallet har økt med 531 6 personer fra 24 til

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEILET 2014 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I 2013 deltok i gjennomsnitt nesten 73 000 personer per måned på arbeidsrettede tiltak i regi av Nav. Omtrent 54 300 av disse hadde

Detaljer

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 86 43 43 48 31 52 34 42 44 0-49 27 33 21 44 3 44-17 36 50-99 14 19 9 21 6 23-10 18 100-199 20 21 19 21 16 33-21 18 200-299

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE

LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE Nettoinnvandringen til Norge steg en del i 2010 og var nesten like høy som i rekordåret 2008. Polakkene utgjorde den største innvandrergruppen, fulgt av svensker og

Detaljer

18.10.2011 Bergen. Jobb i Europa

18.10.2011 Bergen. Jobb i Europa 18.10.2011 Bergen Jobb i Europa NAVs tjenester Inntektssikring Kvalifiseringsstønad Dagpenger Arbeidsmarkedskunnskap Arbeidsgiverkontakt Formidling / rekruttering EURES Ytelser innenfor Familie og omsorg

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom

Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom Her finner du oversikt over tildelte tilskudd etter denne ordningen På Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets (BLD) budsjett er det satt

Detaljer

3. Infrastruktur. Anne-Hege Sølverud

3. Infrastruktur. Anne-Hege Sølverud Anne-Hege Sølverud 3. Det har vært en utvikling i de siste årene at stadig flere har byttet ut fasttelefonen med mobiltelefon. Dette reflekteres både i abonnementstall for fasttelefon og for mobiltelefon.

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Hvordan knekke inkluderingskoden?

Hvordan knekke inkluderingskoden? 9 februar, 2015 Hvordan knekke inkluderingskoden? Bjørn Gudbjørgsrud Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid og trygd) Ambisjonen

Detaljer

Innvandrere og arbeidsledighet i 2009 v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet - NAV

Innvandrere og arbeidsledighet i 2009 v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet - NAV Fafo Østforum seminar 3. desember 2009 Innvandrere og arbeidsledighet i 2009 v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet - NAV Statistikk og utredning Hente kunnskap fra registrene Statistikk: Leverandør

Detaljer

ARBEIDSKRAFTBEHOVET ->

ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> Terje Tønnessen 30.10.07 Vi gir mennesker muligheter Vår største utfordring 2700 Anslått behov Tall i 1000 personer for arbeidskraft 2600 I 2010 vil Norge mangle 220 000 2500 personer

Detaljer

2. Befolkning. Kristina Kvarv Andreassen og Minja Tea Dzamarija

2. Befolkning. Kristina Kvarv Andreassen og Minja Tea Dzamarija Befolkning Innvandring og innvandrere 2010 Kristina Kvarv Andreassen og Minja Tea Dzamarija 2. Befolkning Etter EU-utvidelsen i 2004 har vi sett store endringer i innvandringsstrømmene til Norge. Inn vandringen

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere:

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2012 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Om tabellene. Februar 2016

Om tabellene. Februar 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer