Forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner

Transkript

1 Forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner En teoretisk oppgave BACHELOROPPGAVE (OPPG300) Politihøgskolen 2014 Kand.nr : 93 Antall ord: 6597

2 1.0 Innholdsfortegnelse 1.0 Innholdsfortegnelse Innledning og begrunnelse for valg av tema Problemstilling Avgrensning Nøkkelbegreper Metode Teoretisk oppgave som metode Kildesøk Metode- og kildekritikk Forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner Forebyggende arbeid i politiet Politiets rolle ved vold i nære relasjoner Behovet til de ulike partene Politiets etterforskning mot vold i nære relasjoner og bruk av traff som et forebyggende tiltak Konfliktrådet som verktøy Konfliktrådet fordeler og ulemper Bruk av konfliktrådet ved vold i nære relasjoner Optimalt tidspunkt for bruk av konfliktråd? Avslutning Litteraturliste Selvvalgt pensum av 24

3 1.1 Innledning og begrunnelse for valg av tema Politiet har en sentral rolle i arbeidet med å forebygge familievold, ved at de ofte er i kontakt med familien først. Forventningene fra samfunnet og kvinnen er ofte større enn hva politiet kan innfri. I stortingsmeldingen st.15 ( ) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner legges det vekt på det forebyggende arbeidet mot vold i nære relasjoner. Vold i nære relasjoner er en alvorlig lovovertredelse og må prioriteres. Temaet for oppgaven er aktuell fordi det er et område som kan oppleves som en utfordring i politiyrket. Det kan oppleves krevende å jobbe med vold i nære relasjoner fordi det er stor variasjon på ofrene du møter og hvordan man best mulig skal ivareta av partene. Ofte kan politiet oppleve en konflikt mellom ivaretakelse av ofret og det strafferettslige arbeidet. Flere innad i politiet føler at man ikke strekker til når det kommer til ivaretagelsen av offeret. Som nevnt i handlingsplanen til justis- og beredskapsdepartementet er vold i nære relasjoner et alvorlig samfunnsproblem ( , side 4). Det vil være sentralt og viktig for politiet å vite hvordan vold i nære relasjoner best mulig skal forebygges. Oppgaven vil besvare problemstillingen ved å se nærmere på bruk av konfliktråd som et verktøy for å forebygge familievold og ivareta offeret. Det vil være relevant å se på når konfliktrådet skal kobles inn under etterforskningen. 1.2 Problemstilling Problemstillingen er følgene: Hvordan kan politiet forebygge ytterligere vold i nære relasjoner ved bruk av konfliktråd? 1.3 Avgrensning Oppgaven har et økt fokus på de langsiktig forebyggende tiltakene fremfor de kortsiktige forebyggende tiltakene. Tiltak som patruljen kan iverksette på stedet mot gjerningspersonen vil ikke bli omhandlet. Oppgaven vil belyse hva politiet kan bidra med, slik at partene får den hjelp de trenger for at volden skal opphøre. Samtidig som politiet skal ivareta offeret. I denne forbindelse står politiets forståelse av de impliserte parters rolle sentralt for at politiet skal kunne iverksette de riktige tiltakene. I meld. St 15 ( :12-13) beskrives vold i nære 2 av 24

4 relasjoner som en handling både utført av kvinner og menn, men i de fleste tilfeller er det kvinnen som er den voldsutsatte. Oppgaven vil derfor avgrenses slik at kvinnen vil bli ansett som offer. St.melding nr.15 anser barn som er eksponert for vold også som et offer for volden. Oppgaven vil derfor anse barn som offer ved vold i nære relasjoner. Oppgaven vil belyse om bruk av konfliktråd i vold i nære relasjoner kan bidra til å forebygge fremtidig vold. Derfor avgrenses oppgaven slik at andre forebyggende tiltak som for eksempel SARA-modellen og besøksforbud ikke omhandles. 1.4 Nøkkelbegreper Forebygge Forebyggende arbeid kan deles inn i to spor, det proaktive og det reaktive sporet. Denne oppgaven forutsetter at det allerede har blitt utøvet vold og vil derfor ta for seg reaktive forebyggende tiltak. Det kan likevel nevnes at Riksadvokaten har uttalt at de reaktive og proaktive sporene er avhengig av hverandre for at de skal fungere optimalt (Myhre Lie, 2011, s 34). Vold Vold blir ofte omtalt som bruk av fysisk makt mot en person, i den hensikt å skade en annen. Hva som blir ansett som vold har forandret seg med utviklingen i samfunnet. Det viktig å se på begrepet vold med en bred forståelse. Eks: Seksualisert vold, materiell vold, psykisk vold og latent vold (St.meld 15, side 25) En definisjon som er mye brukt er Per Isdals definisjon: Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutter å gjøre noe den vil (Isdal, 2000). Sett i opp i mot vold i nære relasjoner, blir ofte fysisk og psykisk vold utøvd. Det er snakk om et skjevt maktforhold, der volden ikke nødvendigvis er ensartet. Selv om barn ikke fysisk blitt utsatt for vold, kan konsekvensene for barnet være omfattende. Her er det snakk om barns psykiske helse (Handlingsplan, , side 6.) Det er i senere tid blitt mer fokus på barn som lever med vold. Barn som er vitne til vold vil ha egne behov. Disse behovene kan blant annet være å bli sett og hørt. Her vil politiets rolle ha stor betydning. 3 av 24

5 Vold i nære relasjoner Det som kjennetegner vold i nære relasjoner er at volden finner sted mellom mennesker som har betydning i hverandres liv (St.meld. 15, side 15). Kvinnen blir rammet av volden et sted hun i utgangspunktet skulle føle seg trygg, altså i sitt eget hjem (Politidirektoratet, 2009, s 10). Ved vold i nære relasjoner vil overgriper og offer ha en form for tilknytting. De er knyttet til hverandre ved familie eller slektskapsbånd, eller på annen måte betyr mye for hverandre i hverdagen (Politidirektoratet, 2009, 8). Volden har en funksjon som maktmiddel og brukes for å oppnå kontroll. Et kjennetegn ved volden er at voldshandlingene skjer over tid. Dette gjenspeiles i straffebestemmelsen om vold i nære relasjoner, Straffeloven (2013) 219 (Politidirektoratet, 2009, side.10). I evalueringen til Elvegård og Paulsen Familievold og tilrettelagte samtaler i konfliktråd deler de familievold begrepet inn i tre kategorier. Kategori 1 omfatter engangshendelser som er av begrenset karakter. Kategori 2 som omfatter periodisk vold som skjer av og til. Her kan partene være gjensidige med bruk av vold. Kategori 3 omfatter intim-terror som er de alvorligste tilfellene som skjedd over lengre tid. Sistnevnte kategori omfatter de tilfellene som ville ha havnet under straffeloven(2013) 219 (Elvegård og Paulsen, 2013). Konfliktråd Politiets bruk av konfliktrådet reguleres av Straffeprosessloven (2011) 71 a. Ordinært kreves det at påtalemyndigheten anser straffeskyld bevist og at saken egner seg for konfliktråd. Det kreves også et samtykke fra mistenkte og fornærmede. Om familievoldssaker egner seg for konfliktråd er det delte meninger om. Oppgaven vil derfor se på bruken av konfliktråd i familievoldssaker som et supplement til politiets ordinære straffeforfølgning (Elvegård og Paulsen, 2013). Oppgaven belyse om konfliktrådet kan anvendes samtidig med etterforskningen til politiet. Slik situasjonen er i dag anses bruk av konfliktråd som et verktøy som kan brukes i tillegg til ordinær straffeforfølgning. 4 av 24

6 2.0 Metode Metode er et arbeidsverktøy som handler om hvordan man skal innhente og tolke informasjon og presentere denne. De viktigste kjennetegnene ved metoden er at den er systematisk, grundig og åpen (Johannessen, Tufte og Kristoffersen, 2009, s. 33). Det vil være metoden som bestemmer hvordan man går frem for å undersøke og finne informasjon som kan besvare problemstillingen. 2.1 Teoretisk oppgave som metode Metoden som er anvendt i oppgaven er litteraturstudie. Ved å bruke denne metoden kan man hente inn relevant litteratur uten selv å gjøre en empirisk studie. Metoden tar utgangspunkt i en gjennomgang av aktuell litteratur for å belyse problemstillingen. Valget av metode begrunnes av størrelsen og tidsaspektet på oppgaven. Denne metoden anses også mest hensiktsmessig ut i fra omfanget på problemstillingen. Dessuten vil et litteraturstudie gi muligheter til å se sammenheng mellom eksisterende kilder i et nytt perspektiv. 2.2 Kildesøk En svakhet ved å bruke teoretisk oppgave kan være at litteraturen som blir brukt er sekundærlitteratur. Sekundærlitteratur vil si kilder som er tolket basert på primærkilder. Viktige primærkilder har vært forskning som er gjort på familievold. Valg av litteratur har blitt gjort ut i fra pensumlisten ved politihøgskolen og annen relevant litteratur under fagområdet vold i nære relasjoner. Det har vært søkt etter litteratur av nyere dato. Videre har valg av litteratur blitt gjort ut i fra politiske føringer på området. Det meste av kildene som har blitt brukt er norske og vil være relevante for det norske politiet og deres arbeidsmetoder Litteraturen har vært søkt opp i Bibsys på politihøgskolens nettside, nettsiden til regjeringen og politiet. Søkeord som har vært anvendt for å finne relevant litteratur er: Konfliktråd, bruk av konfliktråd ved vold, familievold, vold i nære relasjoner, gjenopprettende rett og straff ved familievold. Lærere ved politihøgskolen med relevant kompetanse har vært kontaktet og gitt tips om relevante bøker og artikler. 5 av 24

7 2.3 Metode- og kildekritikk En fare ved innhenting av data er at ikke alle synsvinkler blir ivaretatt. Det kan oppstå en ensidighet ut i fra søkene av litteratur. Derfor har det blitt forsøkt å sammenligne ulike kilder opp i mot hverandre for å få mest mulig objektiv og pålitelig informasjon. Det er også en fare for at for mine erfaringer og meninger kan ha preget vinklingen på oppgaven. Tolkningen av kilder og teori kan bli preget av min forforståelse. For å forhindre dette, har jeg satt meg inn i litratur som taler for og i mot bruk av konfliktråd. Forfatterne av litteraturen som har blitt anvendt i oppgaven er hovedsakelig fagpersoner som har arbeidet innen fagområdet familievold eller konfliktråd. Flere av forfatterne referer til hverandre i litteraturen og dette kan gi en indikasjon på påliteligheten til kilden. Deler av litteraturen er innhentet fra justis- og beredskapsdepartementet, samt lærebøker fra politihøgskolen og vil derfor anses som pålitelige og troverdige kilder. To av hovedkildene til oppgaven er Geir Aas sine artikler. Geir Aas er førsteamanuensis ved politihøgskolen og har faglig kompetanse innen familievold. Hans artikler vil derfor være å anse som pålitelige. Oppgaven tar for seg Aas sine forskningsartikler om politiets arbeid ved vold i nære relasjoner. Hans intervjuer med voldsutsatte kvinner er relevant primærdata og fanger opp kvinners møte med politiet og straffeapparatet. Ved at Aas har forsket på område vil hans forskningsresultater være med å belyse viktige aspekter ved oppgaven. En annen viktig kilde til denne oppgaven er Evalueringen til Elvegård og Paulsen. Kurt Elvegård og Veronika Paulsen er begge forskere ved NTNU og har gjennomført en evaluering av tiltak 23 i handlingsplanen Vendepunkt ( ). Dette ble utført på beordring av Justis- og beredskapsdepartementet. Elvegård og Paulsens evaluering av pilotprosjektet Familie vold og tilrettelagte samtaler i konfliktråd har vært grunnleggende for denne oppgaven fordi evalueringen undersøker om bruk av konfliktråd har positiv virkning. Evalueringen er gjennomført blant annet ved intervjuer og vil derfor gi et godt bilde av opplevelsen til partene i konfliktrådet og politiets erfaring med bruk av konfliktrådet. 6 av 24

8 3.0 Forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner 3.1 Forebyggende arbeid i politiet Politiets forebyggende arbeid er svært omfattende. Ofte kan man forbinde politiets forebygging med arbeid med ungdom, men forebyggingsbegrepet er mer omfattende. Politiet kan både jobbe proaktiv og reaktivt. Det proaktive arbeidet går ut på å jobbe i forkant av et lovbrudd, hvor målet er å hindre en lovovertredelse skal finne sted. Dette kan for eksempel være trafikkontroll eller oppsøkende arbeid med ungdom. Det reaktive sporet retter seg mot å forhindre at et lovbrudd skal skje igjen. En bot kan anses som et tradisjonelt reaktivt tiltak. Bøter kan virke allmennpreventivt og individualpreventivt (Myrhre Lie, 2011). Bruk av straff som et forebyggende tiltak har både positive og negative sider. Ofte kan det proaktive og reaktive arbeidet ses på som to konkurrerende spor. Man har i de senere årene sett effektiviteten av å bruke begge sporene parallelt (Myhre Lie, 2011). Det forebyggende arbeidet påvirkes av politiske beslutninger og hva samfunnet forventer av politiet (Myhre Lie, 2011). Stadig vekk blir det gitt ut stortingsmeldinger og handlingsplaner fra justis og beredskapsdepartementet om hvordan politiet skal forholde seg til vold i nære relasjoner. Her omtales hvilke forebyggende tiltak som skal iverksettes og prioriteres. Vold i nære relasjoner har fått større fokus de siste årene i samfunnet og det har blitt lagt større vekt på å etterforske og forebygge denne type kriminalitet. Dette kan vi lese ut av handlingsplanen ( ) mot vold i nære relasjoner, der regjeringen ønsket at politiet og aktuelle aktører skulle bli mer samordnet slik at forebyggingen og ivaretakelsen av ofret skulle bli bedre. Videre kan vi se at det strafferettslige sporet har økt fokus på å forebygge vold i nære relasjoner. I riksadvokatens rundskriv fra 2008 som gir påtalemyndighetene og politiet klare retningslinjer for håndtering av saker med familievold. Det kreves at politiet skal prioritere og jobbe effektivt med familievold sakene (Riksadvokaten rundskriv, 2008). Den tradisjonelle metoden å forebygge vold i nære relasjoner er ved straffeutmålingen. Politiets oppgave vil være å etterforske et lovbrudd som allerede har skjedd og som mål for etterforskningen ta ut tiltale mot gjerningspersonen. I nyere tid har konfliktråd blitt prøvd ut som et alternativt tiltak politiet kan bruke under etterforskningen av vold i nære relasjoner. 7 av 24

9 3.2 Politiets rolle ved vold i nære relasjoner Tidligere politidirektør Ingelin Killengreen påpekte i forordene til politidirektoratets veileder fra 2009 at vold i nære relasjoner ikke kan aksepteres og er ikke en privatsak. Det er ikke politiet alene som skal forhindre denne type kriminalitet men i samarbeid med andre aktører (Politidirektoratet, 2009). Videre har politidirektoratet utarbeidet en veileder og tiltakskort for familievoldssaker (Handlingsplan, , side 22). Dette skal hjelpe politiet med å skape et godt utgangspunkt for etterforskningen og videre behandling av saken. En annen påvirkningsfaktor ved politiets arbeid med vold i nære relasjoner er politiets egne holdninger til disse sakene. Tidligere erfaringer og kompetanse spiller inn på oppdragsløsningen til politiet og videre etterforskning. Holdninger og respekt ovenfor ofret er viktig for å kunne bygge tillit. Tillit og trygghet er avgjørende faktorer for å kunne etablere en samarbeidsplattform med den voldsutsatte. 3.3 Behovet til de ulike partene For at politiet skal jobbe forebyggende med vold i nære relasjoner er det avgjørende at politiet får avdekket forholdet og identifisert de voldsutsatte. Dette vil være det første skrittet for å forebygge ytterligere vold (Handlingsplan, ). Kunnskap og kompetanse om vold i nære relasjoner er en viktig forutsetning for å kunne iverksette gode forebyggende tiltak, avdekke volden, ivareta voldsutsatte, gjennomføre etterforskning på en god måte og bidra til at voldsutøver får nødvendig hjelp. (Handlingsplan, , side 11) Det å ha nødvendig kunnskap og kompetanse om vold i nære relasjoner gjelder både politipatruljen som ankommer stedet først og etterforskeren som skal arbeide med saken. Voldshjulet kan brukes som et illustrasjon for å forklare partenes adferd. Figur 1 viser hvordan syklusen til et parforhold preget av vold kan fungere. Her kan vi se et voldsmønster som politiet bør ha kjennskap til, for å forstå hvordan man kan ta tak i problemet (NOU2003:31). Voldshjulet er delt opp i tre faser, der hver av fasene har ulike kjennetegn hos mannen som gjerningsperson og kvinnen som offer. 8 av 24

10 Figur 1. Voldshjulet er hentet fra Politiets arbeide med vold i nære relasjoner, Veileder fra politidirektoratet, 2009, side 9) I fase 1 bygger spenningen seg opp i forholdet mellom mannen og kvinnen. Kvinnen venter på at voldsutbruddet skal komme og vil være redd for å gjøre noe galt. Situasjonen vil oppleves som å gå på nåler. Denne fasen kan oppleves som svært balastene psykisk for kvinnen (Politidirektoratet, 2009, side 9). I fase 2 kommer voldsutbruddet. Det er i denne fasen mannen utøver vold mot kvinnen. Som regel er det i denne fasen politiet blir kontaktet av kvinnen eller andre melder i fra til politiet (Politidirektoratet, 2009, side 9). Dette ene voldsutbruddet kan være toppen av et større isfjell og det reelle omfanget av volden kan være vanskelig å oppfatte. Politiet blir kontaktet denne ene gangen, men ofte vil det foreligge en lengre historie bak den ene hendelsen. Dette er noe politiet må være observante på når de etterforsker familievoldssaker slik at man forstår det reelle omfanget (Elvegård og Paulsen, 2013). Dette vil være spesielt viktig hvis straffeloven (2013) 219 skal komme til anvendelse, der et av vilkårene krever at volden skal ha foregått over lengre tid. Fase 3 begynner etter at volden har opphørt. Denne fasen gjenkjennes ved at mannen er en angrende synder og ber om tilgivelse. Kvinnen ønsker ofte å trekke anmeldelsen i denne fasen 9 av 24

11 og tilgir mannen. Fasen preges av Hvetebrødsdager der mannen overdrevent skjemmer bort kvinnen (Politidirektoratet, 2009, side 9) Kvinnen For å hjelpe kvinnen til å komme ut av et voldelig forhold er det viktig å skape trygghet rundt henne. Denne tryggheten kan hjelpe kvinnen til å stå i valget av å gå fra mannen. Det er fort gjort å kan tenke: Hvorfor går hun ikke fra mannen sin?. Det er lett å trekke konklusjoner og attribuere feilaktige årsaker til at kvinnen blir i et voldelig forhold. Råkil (red) forklarer i boken Menns vold mot kvinner at kvinner forblir i det voldelige forholdet på grunn av hennes erfaring med vold som har skapt bindinger og hindringer. Det er volden som binder partene sammen og som gjør mønstret vanskelig å bryte. Det å ha etablert et godt nettverk rundt kvinnen vil ofte være en avgjørende faktor for om hun tør å forlate mannen eller ikke. Ofte har volden ført til at hun har isolert seg eller at mannen har hindret henne i å ha et nettverk. (Råkil, 2002). En tett oppfølgning og en god dialog med de impliserte partene, herunder kvinnen vil være avgjørende for utfallet av arbeidet til politiet (Meld.St.15, side102) Barnet I NOU2003:31 forklares uttrykket Barn er vitner til vold som utilstrekkelig. Barn som lever med at mor blir slått av far opplever volden og fars kontroll overalt ( 2003, Side 62). Det vil være en overhengende frykt og redsel for at noe skal skje med mor. Situasjonen vil være forvirrende og kan føre til fysisk og psykisk slitasje på barnet (NOU2003: 31, side 62). Her vil et behov for trygghet være grunnleggende. Både det at barnet selv føler en trygghet, men også ser at mor får hjelp. Skadevirkningene på barnet kan lindres ved at barnet blir sett og hørt Mannen Det å inneha kunnskap om mannen som voldsutøver vil være et viktig verktøy for at politiet skal kunne sette i gang de riktige forebyggende tiltakene. Utøveren kan ofte vise en tendens til å minimalisere voldsbruken og den traumatiserende virkningene for offeret. Uten denne kunnskapen kan politiet undervurdere det alvorlige omfanget av volden (Råkil, 2002). Et sentralt spørsmål vil være hvilke forebyggende tiltak som vil hjelpe mannen med å slutte å slå? Råkil forklarer i sin bok Menns vold mot kvinner at straff i seg selv har liten effekt i å forebygge vold på et individnivå (2002, side 24). Videre påpeker Råkil at det må en personlig 10 av 24

12 prosess til for at mannen skal endre sitt voldsmønster. Første skritt vil være å gjøre volden synlig, ved å snakke om den. Dette kan vi finne igjen ved bruk av konfliktråd i familievoldssaker. I konfliktrådet kreves det at mannen utviser anger og har et ønske om å ta ansvar for sine handlinger (Elvegård og Paulsen, 2013). 3.4 Politiets etterforskning mot vold i nære relasjoner og bruk av traff som et forebyggende tiltak. Begrepet straff defineres som: Straff er et onde som staten tilføyer en person på grunn av et lovbrudd i den hensikt ay det skal føles som et onde Kippe og Seiersten, Alminnelig strafferett, 2009, side 26 Formålet med straff er å beskytte samfunnet fra lovovertredelser. Straff skal være et virkemiddel mot kriminalitet. Virkningene ved bruk av straff kan deles i to, individualpreventivt virkning og allmennpreventiv virkning (Kippe og Seiersten, 2009). Den individualpreventive virkningen skal avskrekke den enkelte gjerningsperson fra å utføre straffbare handlinger. Den allmennpreventive virkningen skal fungere på resten av samfunnet. Straffen skal ha en avskrekkende virkning slik at andre, enn gjerningspersonen selv avstår fra kriminelle handlinger (Kippe og Seiersten 2009). Ved å anvende straff viser man samfunnet at slik opptreden ikke kan aksepteres. På den andre siden argumenterer Råkil at straff ikke viser noen effekt på individnivået hos mannen som slår sin kone (2002). Så lenge mannen ikke ønsker å forandre seg, vil det heller ikke skje en forandring. En grunnleggende faktor for å hindre gjentagende lovbrudd er at mannen må igjennom en personlig prosess (Råkil, 2002). Haslund og Hydel viser til bruk av en kombinasjon av straff og meklingsmøter som beste løsning i utvalgte straffesaker (2007). Dette begrunnes med at straffesystemet ikke fanger opp de ulike behovene til partene i saken. Bruk av anmeldelse og rettsbehandling av menns vold mot kvinner anses som den mest sentrale rettslige reaksjonen i dag (Grøvdal, 2012). Etterforskningsarbeidet til politiet kan også tolkes som en symbolsk handling der politiet viser at de tar vold i nære relasjoner alvorlig og at noe blir gjort, men i praksisen får ikke familien den hjelpen de trenger (Aas, 11 av 24

13 2009, side 265). Politiet reagere på lovbruddet slik samfunnet forventer, men familiens problemer blir ikke løst. I PhD- avhandlingen fra universitetet i Oslo En vellykket sak omhandler problemstilling rundt kvinners møte med strafferettsapparatet og kvinners forventninger til politiet under etterforskningen (Grøvdal, 2012). Kvinnene ønsket seg omsorg, bekreftelse og trygghet. Ofte ligger slike forventningene utenfor politiets arbeidsoppgaver. Geir Aas forklarer at politirollen kan nesten bli grenseløs ut i fra forventningene samfunnet har til politiet (2009). De ulike forventningene kan forklares ved de forskjellige perspektivene politiet og kvinnen som offer innehar (Grøvdal, 2012). Politiet har en begrenset arbeidssituasjonen som styres av resurser, mens kvinnen står i en vanskelig livssituasjonen preget av vold og frykt. Grøvdal påpeker at strafferettsapparatet ikke fokuserer på offerets behov og straff foreligger ikke for offerets skyld (2012). Allikevel henvises det til viktigheten av allmennprevensjonen ved bruk av straff som avskrekkende virkning. I Geir Aas sin artikkel Voldsutsatte kvinner og deres erfaring med politiet (Upublisert / 2014) har han intervjuet flere voldsutsatte kvinner om deres i møtet med politiet og politiets arbeidsmetoder. Her kommer det frem at det kan oppstå en interessekonflikt mellom politiets interesser og kvinnen som er voldsoffer. Aas trekker frem at kvinnene opplever at politiet hovedsakelig er opptatt av konkrete handlinger som vilkårene i straffeloven omhandler (Aas, upublisert/2014). Det kan ses på som et avhengighetsforhold mellom kvinnen og politiet. Politiet trenger kvinnen i sitt etterforskningsarbeid og kvinnen trenger politiet for å kunne få hjelp av rettsapparatet (Grøvdal, 2012). Det er en fare for at kvinnen mister sin eierskap til lovbruddet og kvinnen kan oppleve at det er politiet som har makten og styrer saken videre. I arbeidet til Aas trekker han frem en kvinne på krisesentret som forteller om sin redsel etter volden. Hun forklarer at det er den psykiske volden som er mest belastende, og ikke blåmerkene. Kvinnen opplever at krisesentret forstår henne godt, men har ikke den samme oppfattelsen av politiet (Aas, upublisert/2014). I Geir Aas sin avhandling Politiinngrep i familiekonflikter har Aas intervjuet politiansatte i forbindelse med vold i nære relasjoner (2009). Han trekker frem at flere politibetjenter opplever en svekkelse av straffens effekt ovenfor gjerningspersonen og ofret. Flere politiansatte Aas har intervjuet forteller om en opplevelse at de ikke har nok å tilby ofret. 12 av 24

14 Politiet føler at de har begrenset med verktøy. Dette fører til at politiet selv ikke har den tilliten til det straffeprosessuelle, verken ovenfor gjerningspersonen eller ofret (Aas, 2009, side 244). Et sentralt spørsmål som kan stilles er: Hvis ikke straffesystemet fungerer forebyggende ved vold i nære relasjoner, hvilken alternativer metoder kan politiet iverksette for å forebygge vold og ivareta kvinnen? Her kan det være interessant å se om konfliktråd kan være et supplementet politiets verktøykasse. 3.5.Konfliktrådet som verktøy I konfliktrådet får offer og gjerningsperson tilbud om mekling av en nøytral og upartisk person som skal tilrettelegge for dialog mellom partene. Ved meklingen mellom partene benyttes gjenopprettende prosess. Gjenopprettende prosess går ut på å gjenopprette den skaden offeret har vært utsatt for. Under møtet får offeret mulighet til å fortelle sin side av saken. Her legges det vekt på hvordan hendelsen og lovbruddet har preget offeret (Konfliktrådet, 2014). Gjerningspersonen får mulighet til å forstå konsekvensene av egne handlinger og mulighet til å ta ansvar. På denne måten kan offeret igjen føle seg trygg og det kan gjenopprettes en balanse (Konfliktrådet, 2014). Tabell 2. Viser forskjellen på konfliktrådet og politiets etterforskning / straffesystemet som beskrevet i boken Ansikt til ansikt av Hasund og Hydle. 13 av 24

15 3.6 Konfliktrådet fordeler og ulemper En av forskjellene mellom straffesystemet og konfliktrådet er at i straffesystemet handler det om å vinne over den andre part. På den andre siden fokuserer konfliktrådet på bruk av dialog for å oppnå forståelse for hverandres handlinger (Hasund og Hydle, 2007, side 56). Videre er målet i konfliktrådet å komme til en form for enighet. Partene skal inngå en avtale som de begge skal forholde seg til. Denne avtalen skal være med å skape trygghet for offeret i etterkant av en lovovertredelse eller en konflikten. Avtalen vil skape forutsigbarhet for begge parter. Bruk av avtaler vil være sentralt i konfliktråd ved familievoldssaker. En av fordelene med gjenopprettende prosess i konfliktrådet er at offeret blir satt i fokus. Her får offeret fortelle om hva som er viktig for han eller henne. Dette er i motsetning til politiets etterforskning og det tradisjonelle straffesystemet, der behovene til offeret blir satt til side. Offeret kan ha behov for å snakke om hendelser eller momenter ved en hendelse som politiet ikke ser på som relevant for saken. Politiet kan ha interesse å fokusere på andre momenter enn hva offeret ønsker snakke om. Det kan oppstå en interesse konflikt mellom politiet og offeret. På grunn av dette kan offeret føle seg oversett og miste sitt eierskap til konflikten (Økt bruk av konfliktråd, 2011, side 17). I verste fall kan dette også skade etterforskningen til politiet ved at offeret ikke ønsker å forklare seg i avhør. Howard Zehr skriver i sin bok Gjenopprettende rett at partene i straffesystemet ikke opplever å bli ivaretatt på den måten de har behov for. Straffesystemet kan bidra til å øke konfliktnivået mellom partene, istedenfor å skape ro og fred (Zher, 2008 side 12). Ved å bruke gjenopprettende rett prøver konfliktrådet å møte disse behovene på en annen måte enn straffesystemet. Under meklingen i konfliktrådet snakker partene for seg selv, det er ingen advokat eller forsvarer som taler for partene. På denne måten unngår man å bruke faguttrykk og juridiske betegnelser på hendelsen. Partene kan bruke egne ord og fokusere på det som er viktig for dem. En felles opplevelse for flere kvinner Aas har intervjuet er at det oppstår en interessekonflikt, der politiet er opptatt av å snakke om det som kan knyttes opp mot det straffbare forholdet. Kvinnen på den andre siden ønsker å formidle en helhetserfaring og det kan fort oppstå en kulturkløft mellom politiet og kvinnen (Aas, upublisert/2014, s 35). Partene i konfliktrådet blir eiere av konflikten, i motsetning til straffesystemet som stjeler konflikten fra partene. Konfliktrådet er basert på prinsippet konflikt som eiendom (Hasund og Hydle, 2007, side 15). Dette prinsippet går ut på at partene som er involvert kjenner 14 av 24

16 konflikten best og er best egnet til å løse konflikten. På den andre siden har vi straffesystemet som blir medeier i saken. Partene i konflikten får juridiske representanter som forhandler på deres vegne. Drivkraften i straffesystemet vil være uenigheten mellom motpartene (Hasund og Hydel, 2007, side 15). 3.7 Bruk av konfliktrådet ved vold i nære relasjoner Bruk av konfliktråd i familievoldssaker er noe som har blitt prøvd ut i senere tid. Det kan tenktes at dette verktøyet kan møte mye skepsis innad i politietaten. Det er en kulturforskjell mellom konfliktrådet og politiet. Politiet på den ene siden er opptatt av å etterforske og finne ut om de aktuelle vilkårene for straff foreligger, mens på den andre siden vil konfliktrådet være opptatt av å tilrettelegge for samtale mellom partene. For å oppnå et godt samarbeid mellom politiet og konfliktrådet kan rollefordeling og avklaring skape mer forutsigbarhet for samarbeidet. Det er vesentlig for politiet å ha et realistisk bilde av hva konfliktrådet kan bidra med og tilby partene. Konfliktrådet kan fange opp elementer som etterforskningen og straffesystemet ikke fanger opp. Et eksempel på dette kan være avtaler om når barna skal overleveres og hvordan. Dette vil skape en trygghet mellom partene. Ofret og gjerningspersonen vil få mulighet til å inngå avtaler om hvordan de skal forholde seg til hverandre i fremtiden. Dette vil skape mindre usikkerhet og mer forutsigbarhet. Ofret kan føle seg tryggere og kan lettere stå i valget hun har tatt ved å anmelde eller gå i fra mannen sin. Avtaler i konfliktrådet kan forebygge at kvinnen går tilbake til mannen, slik som problematikken i voldhjulet tar opp. Politiet kan også oppnå utbytte av at ofret føler seg tryggere og tør å åpne seg mer under etterforskningen. Det kan lett tenkes at konfliktråd ikke egner seg til familievoldssaker. Det er mange innad i politi og rettsvesen som er skeptiske til bruk av konfliktråd i groveste voldssakene. Offeret kan være sårbart ovenfor gjerningspersonen. Gjerningspersonen kan i denne sammenheng utnytte dette overtaket ovenfor ofret under konfliktrådsmeglingen. I verste fall kan det oppstå nye overgrep. Her er det viktig å poengtere at målet for meglingen ikke er forsoning mellom partene, men heller å avtale om hvordan partene skal forholde seg til hverandre i fremtiden (Hasund og Hydle, 2007 side 56). Dette kan være aktuelt for eksempel der partene har felles barn og har et avhengighetsforhold til hverandre. Dette er avtaler som fornærmede og 15 av 24

17 mistenkte kan inngå i felleskap og enighet. Konfliktrådet kan utfylle behovene til partene i saken der politiet ikke strekker til. For å kunne anvende konfliktråd ved vold i nære relasjoner, er politiet avhengig å gjøre gode vurdering av partene før de kontakter konfliktrådet. Videre vil kompetansen til konfliktrådet om familievold være avgjørende. Dette underbygges i rapporten Økt bruk av konfliktråd (2011). Her kommer det frem i evaluering at maktbalansen mellom partene ikke var et problem. Dette begrunnes med at konfliktråd ble kun brukt i de tilfellende begge partene samtykket og saken var egnet. Selv om partene samtykker bør politiet allikevel foreta en vurdering av egnethet. Det å erkjenne at konfliktrådet ikke klarer å forsone partene etter familievold, er et realistisk bilde på kompleksiteten til fenomenet vold i nære relasjoner. Forsoning og tilgivelse er heller ikke et mål i konfliktrådet når det kommer til slike alvorlige saker(zehr, 2007, side 18). Samtidig er det relevant å se fordelene prosessen kan bidra med, som å gjenopprette en form for relasjon og skape trygghet mellom partene (Økt bruk av konfliktråd, Strandjord, side 15). I Boken til Per Råkil (Red) Menns vold mot kvinner henvises det til at den beste opprensingen en kvinne kan få, er hvis voldsutøveren viser at han tar ansvaret for hva han har gjort og forstår virkningen av hans egne handlinger (side 75). Denne muligheten vil partene få i konfliktrådet. 3.8 Optimalt tidspunkt for bruk av konfliktråd? Justis- og beredskapsdepartementet ga ut handlingsplanen Vendepunkt mot vold i nære relasjoner. Her ble det lagt frem 50 ulike tiltak departementet anså som virkningsfulle for å forebygge vold i nære relasjon. Tiltak 23 omhandler tilrettelegning av dialog mellom parter i saker som går under familievoldsbegrepet. Det ble igangsatt et prosjekt i samarbeid med konfliktrådet i Østfold. Pilotprosjektet gikk ut på å tilrettelegge samtaler på et egnet tidspunkt i straffesaken og tilbudet skulle være frivillig. Målet var å skape dialog innen for trygge rammer der de følelsesmessige konsekvensene for den straffbare handlingen kunne tas opp. Aktuelle emner kunne for eksempel fremtidig kontakt og hvordan løse problemstilling med felles barn. (Handlingsplan Vendepunkt ). Oppgaven vil i hovedsak ta for seg tiltak nummer 23 ved at dette tiltaket er mest relevant å bruke for å belyse problemstillingen til denne 16 av 24

18 oppgaven. Ved gjennomføring av tiltak 23 ble barna ansett som usynlige, altså de var ikke delaktige under møtene (Elvegård og Paulsen, 2013). I etterkant av prosjektene ble det iverksatt evaluering av de ulike tiltakene. i evalueringen Familievold og tilrettelagte samtaler i konfliktråd av Kurt Elvegård og Veronika Paulsen blir tiltak 23 evaluert. Evalueringen er basert på innhenting av informasjon fra intervjuer av politi, tilretteleggere, prosjektledere, ofre og gjerningspersoner. Det kommer frem i evalueringen at det ikke har blitt gjort funn av best egnet tidspunkt i straffesakskjeden saken bør behandles i konfliktråd. Det evalueringen kommer frem til er at saken bør sendes til konfliktrådet så tidig som mulig. Ved at det er stor variasjon på familievoldssaker, alt i fra mildere enkelthendelser til mer alvorlige voldshandlinger, vil det derfor ikke være et fasit svar på når konfliktrådet skal kobles inn. Politiet og konfliktrådet må heller tilpasse seg de ulike sakene(elvegård og Paulsen, 2013). Dette kan skape usikkerhet i samarbeidet med politiet, når man ikke vet når konfliktrådet skal kobles inn. Evalueringen viser at et tett samarbeid mellom politi og konfliktrådet er en avgjørende faktor for resultatet. I evalueringen blir problemstillingen om hvilken saker som skal / er egnet til å behandles i konfliktråd drøftet. Evalueringen trekker frem en representant fra politiet som mente at konfliktråd ikke er egnet for de mest alvorlige tilfellende. Prosjektlederen for evalueringen forklarer at konfliktrådet vil være et tilbud i tillegg til det strafferettslige systemet (Elvegård og Paulsen, 2013). Videre i evalueringen trekkes det frem holdninger i politiet at konfliktrådet ikke har kompetanse og at gjerningspersonen slipper billig unna. Disse holdningene kan ha oppkomst i mangel på kunnskap hos politiet om konfliktrådet og mangel på samarbeidsrutine med konfliktrådet. Kategoriseringen av familievoldssakene som ble brukt under prosjektet kan ses i sammenheng med stortingsmelding nr.15 ( ). Her trekkes det frem at begrepet vold i nære relasjoner er et begrep som skal dekke et bredt felt. Derfor er det vesentlig med avgrensinger ved begrepet. Videre står det: Selv om fellestrekk er det også viktige forskjeller som nødvendiggjør ulike tiltak for å forebygge og beskytte og bistå den som utsettes ( St.meld.nr.15:12) 17 av 24

19 Dette kan tolkes slik at ulike voldshendelser med ulik alvorlighetsgrad trenger ulike tiltak. Ved at begrepet vold i nære relasjoner omfatter mange ulike former vold, finnes det ingen ensidig løsningen for å forebygge ytterligere vold i familien. Som evalueringen viser er det gjort funn av ulike resultater ved bruk av konfliktråd i de ulike kategoriene. En tendens er at konfliktrådet egner seg bedre i saker med lav til middels alvorlighetsgrad, enn de mest alvorlige tilfellene. Ved å anvende kategorisering av alvorlighetsgraden på volden, vil samarbeidet med politiet, oppnå en bedre felles forståelse av partene i saken og alvorlighetsgraden på volden. Det kan lette kommunikasjonen og forståelsen av innholdet og komme frem til det beste tiltaket for den aktuelle kategoriene (Elvegård og Paulsen 2013). Kategoriseringen vil også kunne gi en indikasjon om saken er egnet for konfliktrådsbehandling og om det er momenter man må være oppmerksom på ved behandling av saken (Elvegård og Paulsen, 2013). Som resultatet av evalueringen viser det seg at i kategori 3, de mest alvorlige hendelsene, at gjerningspersonen har vanskelig for å endre adferd, viser liten skyld og responderer dårlig på behandlingen. Evalueringen til Elvegård og Paulsen er usikkert om konfliktråd er egnet i denne type saker. I slike saker bør man også være bevisst på den voldsutsatte og reaksjoner hun kan ha. En annen tendens evalueringen sikter til er at fornærmede har et større utbytte av tilrettelegningen enn voldsutøveren. Her kan det stilles spørsmål om tilrettelegningen av kommunikasjon i konfliktrådet faktisk hindrer at gjerningspersonen kommer til å slå igjen. Som resultat i evalueringen viser det seg at konfliktrådet er bedre egnet til å behandle kategori 2 saker, enn kategori 3 saker. Kategori 3 krever at politiet i forkant av konfliktrådsmøter vurderer partenes egnethet for konfliktrådsbehandling. Videre i evalueringen trekkes det frem problematikken rundt barn. Barna har ofte sett og opplevd vold i familien, men blir allikevel ofte glemt. Under gjennomføringen av prosjektet ble ivaretakelsen av barna gjort ved at barna ble snakket om under konfliktrådsmøtene. De var selv ikke en delaktig part (Elvegård og Paulsen, 2013). Dette begrunner evalueringen med at barna ikke skal involveres for dypt ved at det er foreldrene skal ordne opp. Allikevel trekker evalueringen frem et viktig moment om at barnet skal få mulighet til å få sitt perspektiv med inn i møtene. Dette kan gjøres ved at noen har hatt en samtale med barnet i forkant og fremhever barnets perspektiv under selve konfliktrådsmøtet. På denne måten får barnet en rolle og kan føle seg sett. Under evalueringen stilles det spørsmål om hvordan og når 18 av 24

20 involveringen av barns perspektiv skal skje (Elvegård og Paulsen, 2013, side 69). Her vil barns alder og modenhet være en avgjørende faktorer. Det kan også tenkes umulig for en kvinne etter flere år med vold og psykisk terror å sitte i et møte med mannen som har utført disse handlingene mot henne. Et lite blikk kan utløse store følelsesmessige reaksjoner. Det stilles spørsmål om konfliktrådet i det hele tatt er egnet til å løse disse sakene. Det kan oppstå en fare for å gjøre ting verre for kvinnen. Evalueringen viser til en viktig faktor for at konfliktrådet skal fungere i familievoldssaker. Denne viktige faktoren er at mannen viser anger og har et ønske om forbedring. Viser ikke gjerningspersonen skyld kan nettopp konfliktrådet bli en nytt overgrep av kvinnen. For å hindre at dette skjer kreves det grunnleggende kompetanse innad i konfliktrådet om familievold. Som konklusjon trekker evalueringen frem at konfliktråd er et viktig supplement til det tradisjonelle arbeidet til andre instanser, herunder politiet. Flere tilbakemeldinger har vært at tilretteleggingen av samtaler har ført til en positiv endring, her siktes det mest til kategori 1 og 2. Det viser også til at konfliktrådet bør være mer tilbakeholden i å ta på seg de aller mest alvorlige sakene (Elvegård og Paulsen, 2013). 19 av 24

21 4.0 Avslutning Denne oppgaven besvarer problemstillingen ved å drøfte ulik teori og litteratur opp mot hverandre. Oppgaven drøfter politiets etterforskning og bruk av straff sett opp mot ivaretakelse av offer og forebygging av fremtidig vold i nære relasjoner. Bruken av konfliktråd som et hjelpemiddel til å forebygge vold i nære relasjoner har blitt drøftet. Gjennom besvarelsen blir kompleksiteten og behovene til partene belyst. Oppgaven gir innsikt i problematikken rundt fenomenet vold i nære relasjoner og hvilke hensyn som tas. Oppgaven belyser at rettssystemet og politiets arbeid ikke dekker alle behovene til offeret. Offeret opplever at politiet er mer interessert i vilkårene i aktuelle straffebud, enn interessen for å ivareta offerets behov. Voldshjulet er tatt med i oppgaven for å belyse adferden og tankesettet til partene ved vold i nære relasjoner. Voldshjulet illustrerer et gjentakende mønster hos partene som politiet må ta hensyn til og være observante på når de skal iverksette forebyggende tiltak. Under arbeidet med oppgaven ble det gjort lite funn av litteratur om barnets rolle ved bruk av konfliktråd. Her ville det ha vært interessant å se på hvilke positive effekter konfliktrådet kan ha på barnet med tanke på barnets behov for å bli sett og hørt. Videre bør barnets rolle under konfliktrådets møter avklares i ytterligere undersøkelser. På den ene siden har vi sett de positive virkningene konfliktrådet bidrar med parallelt med politiets etterforskning. Med på den andre siden trekker oppgaven frem skepsis innad i politiet om konfliktrådet ikke er egnet for familievoldssaker. Det finnes en fare for at konfliktrådsmåtene kan bli et nytt overgrep for kvinnen. Her er det viktig å poengtere at sakene blir vurdert om de er egnet for konfliktrådet og det må foreligge et samtykke av begge parter. Videre vil kompetanse om familievold innad i konfliktrådet være en avgjørende faktor. For å besvare problemstillingen har oppgaven undersøkt om et samarbeid mellom politiet og konfliktrådet vil kunne forebygge fremtidig vold. Ved å anvende konfliktrådet vil offeret kunne få fremmet sin opplevelse av volden og stille gjerningspersonen til ansvar. Offeret og gjerningspersonen vil få mulighet til å avtale praktiske løsninger på hvordan de skal forholde seg til hverandre i fremtiden. Dette vil gi kvinnen mer trygghet og hun slipper å stå i den vanskelige situasjonen alene. Konfliktrådet vil kunne gi kvinnen og mannen mer forutsigbarhet og rammer for videre kontakt dem i mellom. Tradisjonelt konfliktråd blir 20 av 24

22 koblet i slutten av etterforskningen til politiet. I familievoldssakene viser oppgaven en tendens til at konfliktrådet bør kobles inn tidlig i etterforskningen. Oppgaven har belyst at vold i nære relasjoner er et komplekst fenomen som er vanskelig å forebygge alene av politiet. Konfliktrådet kan gi partene ved vold i nære relasjoner en bedre ivaretakelse av behov enn hva politiet alene kan tilby. På bakgrunn av dette vil et samarbeid mellom konfliktrådet og politiet dannet et godt grunnlag sammen i det forebyggende arbeidet mot vold i nære relasjoner. 21 av 24

23 5.0 Litteraturliste Aas G. (Upublisert /2014) Voldsutsatte kvinner og deres erfaring med politiet. Utgiver: De Nordiske Kriminalistforeninger. Aas G. (2009) Politiinngrep i familiekonflikter. En studie av ordenspolitets arbeid med familiekonflikter / familievoldssaker i Oslo. ( PhD avhandling innlevert ved Insitutt for kriminologi og rettssosiologi. Universitetet i Oslo. Elvegård P. Og Paulsen V. (2013) Familievold og tilrettelagte samtaler i konfliktrådet. Trondheim: NTNU samfunnsforskning as. Grøvdal Y. (2012) En vellykket sak? Kvinner utsatt for mishandling møter strafferettsapparatet. (PhD avhandling, Universitet i Oslo) Handlingsplan (2013) Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Et liv uten vold. Oslo: Justis- og beredskapsdepartementet Handlingsplan (2007) Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vendepunkt. Oslo: Justis- og beredskapsdepartementet. Hasund I.K. og Hydle I. (2007). Ansikt til ansikt, konfliktrådsmegling og offer i voldssaker. Cappelen akademiske forlag. Isdal P. (2000) Meningen med volden. Oslo: kommuneforlaget Johannessen A. Tufte P.A. og Christofferens L.(2010) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag. Kippe H. og Seiersten A. (2009). Alminnelig strafferett med innføring i spesiell strafferett. 2 utgave. Forlaget Vett og Viten Konfliktrådet. (14. Februar 2014) Gjenopprettende prosesser. Hentet 20.april.2014 fra 22 av 24

24 Myhre Lie E. (2011) I forkant Kriminalitetsforebyggende politiarbeid. Oslo: Gyldendal norsk forlag. NOU 2003:31 (2003) Retten til et liv uten vold, mens vold mot kvinner i nære relasjoner. Oslo: Justis- og beredskapsdepartementet. Politidirektoratet (2009) Veileder Politiets arbeid med vold i nære relasjoner Rundskriv fra riksadvokaten (2008) Familievold. Rundskriv nr. 3/2008 Råkil M (red). (2002) Mens vold mot kvinner Behandlingserfaringer og kunnskapsstatus. Oslo: Universitetsforlaget Straffeloven (2013) Straffeloven Almindelig borgelig straffelov 22. Mai nr. 10; Lov 22 mai 1902 nr. 11 om den almindelige borgerlige Straffelovs ikrafttræden, sist endret ved lov 4 august 1995 nr. 53. Sist endre 31 mai 2013 i kraft 1 juli 2013 Straffeprosessloven (2011) Lov om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) av 24.juni 2011 nr. 32 Strandjord S. (m.fl.) (2011) Økt bruk av konfliktråd. Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert rettslige og praktiske tiltak for mer bruk av gjenopprettende prosess. Oslo: Arbeidsgruppe nedsatt av justis- og politidepartementet St.melding nr.15 ( ) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner Det handler om å leve Oslo: Justis- og beredskapsdepartementet Zehr H. (2008) Gjenopprettende rett, en lille bog om ret, uret og retfærdighed. København: Akademiske forlag, 1 utgave. 1 opplag 23 av 24

25 6.0 Selvvalgt pensum Mitt selvvalgte pensum består av: - Familievold og tilrettelagte samtaler i konfliktråd. Kurt Elvegård og Veronica Paulsen (80 sider) - Menns vold mot kvinner Marius Råkil (red) (50 sider) - Ansikt til Ansikt Ingrid Kristine Hasund og Ida Hydle ( 100 sider) - Yngvild Grøvdal En vellykket sak? (50 sider) Totalt: 280 sider 24 av 24