Yoga på jobben. Gjør som Fanny Platou Amble. Krever bedre oppfølging etter 22. juli. Klart for riksrett på Island. Advokatrollen foran store endringer

Transkript

1 JURIST k o n t a k t w w w. j u r i s t k o n t a k t. n o NR ÅRGANG Klart for riksrett på Island Krever bedre oppfølging etter 22. juli Advarer mot vanskelig jusspråk Advokatrollen foran store endringer Gjør som Fanny Platou Amble Yoga på jobben

2 Nye bøker! Hans Kristian Bjerke, Erik Keiserud, Knut Erik Sæther Straffeprosessloven, kommentarutgave 4. utgave, bind I og II Det har gått 10 år siden forrige utgave av Straffeprosessloven. Siden forrige utgave er det foretatt endringer i 347 paragrafer og det er kommet til 48 nye paragrafer i loven. Det er i tillegg vist til over 900 nye høyesterettsdommer siden forrige utgave. I denne fjerde reviderte utgaven av Straffeprosessloven, kommentarutgave, er Knut Erik Sæther kommet til som medforfatter. Forfatterne foretar en ny og grundig gjennomgang av straffeprosessloven av 1981 med senere endringer. Kommentarutgaven er et uunnværlig hjelpemiddel for dommere, advokater og jurister som arbeider med straffeprosess. Kr 749,- per bind Viggo Hagstrøm Obligasjonsrett, 2. utgave Viggo Hagstrøms obligasjonsrett har siden førsteutgaven i 2003 etablert seg som det sentrale referanseverk på obligasjonsrettens område. Utviklingen av internasjonale kontraktsrettsprinsipper, som har revitalisert obligasjonsretten som rettslig disiplin, er viet stor plass. Forfatteren sammenfatter obligasjonsrettens overordnede prinsipper, og hans omfattende kunnskaper og rike praktiske erfaringer gir boken en unik kvalitet. Kr 999,- Marius Stub Tilsynsforvaltningens kontrollvirksomhet Reguleringslovgivningen varetar viktige kollektive interesser, f.eks. behovet for å beskytte miljøet, markedene og mattryggheten. Boken omhandler tilsynsforvaltningens kontroll med denne lovgivningen gjennom undersøkelser og beslag. Blant de spørsmål som drøftes, er hvilke rammer Grunnloven, EMK og EØS-retten setter for adgangen til å foreta kontroll. Boken tar også opp spørsmålet om avgjørelser om å foreta kontroll kan være enkeltvedtak, og om det gjelder et krav til forsvarlig saksbehandling. Kr 599,- Nicolay Skarning Sykefravær Nye arbeidsoppgaver, omplassering eller oppsigelse Sykefravær er en praktisk bok som gir svar på en rekke spørsmål ved sykefravær. Problemstillingene illustreres gjennom praktiske eksempler og det gis en rekke råd basert på faktiske saker. I tillegg er det vedlagt eksempler på dokumenter som kan brukes under sykefraværsoppfølgingen. Kr 499,- Markus Hoel Lie Kommunalrettslig representasjon Boken behandler reglene om når kommunen er bundet av rettshandler (dispositive utsagn) som går ut over personell kompetanse. I tillegg behandles reglene om når kommunen er erstatningsansvarlig ved slike kompetansebrudd. Fremstillingen dekker både situasjonen der det disponeres på formuerettens område og der det disponeres over offentlig myndighet. Kr 599,- Kjøp bøkene i bokhandelen eller På tlf På fax E-post: bestilling@universitetsforlaget.no Internett:

3 Innhold Leder Geir Haarde Siden sist 6 Geir Haarde Den tidligere islandske statsministeren må stå riksrett i mars neste år. 14 Grete Faremo Departementene etter 22. juli Oslo tinghus bygger om Mentorordning Jusspråk og rettstap 16 Oppfølging Hovedtillitsvalgt Sylvia Peters savner bedre oppfølging etter 22. juli. 26 Omdømme og PR Richard Susskind Verdiskaping 24 Jusspråket Espen Schønfeldt mener dårlig språk bør bekymre juristene. 38 Yoga 42 Advokaters uavhengighet Bistandsadvokatrollen Seminar om arbeidsrett 32 Spår endringer Advokatbransjen står foran store endringer, spår Richard Susskind. 46 Språk og retorikk 48 Arbeidslivet Magne Skram Hegerberg mener Fagartikkel Fag / Meninger / Debatt Georg Fredrik Rieber-Mohn Marianne S. Barstad Inger Mette Sefland Gunnar Sætra Atle Melø Stilling ledig Nytt om navn Sylvia 38 Yoga Fanny Platou Amble bruker yoga som en del av treningen. Det var en merkelig opplevelse å gå inn i Høyblokka. Når du kommer inn i vestibylen kommer tårene ved tanken på at det var her våre kjære kollegaer mistet livet. Peters, på side 17

4 I høst har 4 prosjektledere hatt 40 fagutvalgsmøter. De 210 fagutvalgsmedlemmene har jobbet fram 78 kursprogram, og 296 forelesere har satt av 128 dager denne våren. 5 kurskoordinatorer sitter og venter på din påmelding. Vel møtt til ny kurssesong. Du finner vårens kurs på: Vi ser fram til å se deg! Juristenes Utdanningssenter, Kr. Augustsgt. 9, 0164 OSLO, telefon

5 Språk og rettssikkerhet Det å håndheve rettigheter krever gode lese- og skriveferdigheter. Det bør bekymre jurister når uforståelige skjemaer og vanskelig språk fører til rettstap for mange. Det er budskapet fra jurist Espen Schønfeldt i Dysleksi Norge, som du møter i denne utgaven. Han har vært opptatt av disse problemstillingene i mange år og vet både gjennom jobben og ved personlige erfaringer hvilke hindringer mennesker med lese- og skrivevansker kan møte. Schønfeldt tror både presisjonsnivå og forståelighet er mulig å kombinere. Et skjema kan være lett forstålig, selv om jussen bak skjemaet er komplisert. Det handler om bevissthet om målgruppen og at det må man stille et funksjonskrav til språket. Språkets funksjonskrav er også professor Hans Petter Graver opptatt av. I en kronikk i Morgenbladet peker dekanen på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo at den som er bevisst hvordan språket skaper tillit, autoritet og overbevisning ikke lar seg så lett manipulere. Graver er enig i at det er mye unødvendig kompleksitet i jusspråket og spør hva som gjør dette språket så motstandsdyktig mot modernisering og forenkling? Svaret han gir er noe å tenke over: Når folk i offentlige stillinger skal forklare og begrunne sine avgjørelser skaffer de seg autoritet gjennom språket. Når det offentlige språket forblir vanskelig, så skyldes ikke det bare reaksjonære og gjenstridige språkbrukere. Det skyldes også at de bruker språket til mer enn å formidle et budskap. Det er viktig at vi erkjenner det, sier han. For, som han skriver, hvis vi tror at språket er en nøytral formidler av et budskap, er vi forsvarsløse overfor manipulasjon. Et tredje språkfunksjon handler om PR. Og her øker statens behov stadig. Bare i år får offentlig sektor 200 nye kommunikasjonsrådgivere og Jens Stoltenberg punger ut med over en milliard kroner for PR-råd, skriver Finansavisen. Bare de offentlige ansatte kommunikasjonsrådgiverne koster nesten en milliard kroner. I tillegg kjøper staten tjenester fra PR-byråer for millioner kroner, ifølge avisen. Det å synes i mediene og svare på ting i mediene er blitt like viktig som å få ting gjort, mener professor Sigurd Allern ved Universitetet i Oslo. Også dette handler om rettssikkerhet - dersom diskutable omdømmekåringer eller symbolpolitikk blir det førende vil det gå utover rettssikkerheten og demokratiet. Les vår sak om omdømmedemokratiet lenger bak i bladet. Dette er årets siste utgivelse på papir, men minner om at du også kan følge oss på nett. Neste utgivelse er ute i januar. Vi benytter anledningen til å ønske alle lesere en god jul og et godt nytt år. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Journalist: Henrik Pryser Libell hpl@jus.no Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS inge.martinsen@07.no Utgiver: Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 9. januar Redaksjonen avsluttet 29. november Tips redaksjonen: omg@jus.no eller mob For annonser: dhamme@online.no tlf.:

6 Etter finanskrisen og bankkollapsene Islands tidligere statsminister for 6 Juristkontakt

7 riksrett Jeg er ikke i tvil om at jeg blir frikjent Islands tidligere statsminister i Geir Haarde er den første nordiske regjeringssjef i moderne tid som blir stilt for riksrett. I mars står han tiltalt, anklaget etter bankkollapsen i Haarde selv kaller rettssaken en farse og er sikker på at han vinner. Hvis ikke tar han saken til Strasbourg. Juristkontakt har møtt Haarde i Reykjavik. Av Henrik Pryser Libell Foto: Ævar Einarsson Reykjavik, Island Han mener seg pekt ut som syndebukk for et helt system, den tidligere statsministeren på Island, Geir H. Haarde. Han ledet Islands regjering fra 2006 til 2009 og har tidligere sittet både som utenriksminister og finansminister. Det var hans regjering som satt ved roret da de store islandske bankene kollapset under finanskrisen i 2008, et slag som gruset all vekst i økonomien i to år og som sendte Islands gjeld fra nærmest ingenting til 85 prosent av BNP. Beslutningen om tiltalen ble tatt i fjor høst av Islands storting, Alltinget, i en avstemning med 33 stemmer for og 30 mot. Riksrettssaken mot Haarde føres i egen domstol, satt sammen av representanter for domstolene og Alltinget. Den ledes av Islands høyesterettsjustitiarius. Hovedforhandlingene er berammet til 5. mars neste år. Haarde har avvist anklagene. I dag bruker han all sin tid, og så langt en million norske kroner, på å forberede sin sak. Jeg nekter å la noen sløre til mitt gode navn og rykte på den måten. Min far sa til meg som ung at «det viktigste du har i livet, Geir, er ditt gode navn og rykte. Ta vare på det». Det er ord jeg har tatt til meg, selv om jeg ikke skjønte så godt norsk som liten gutt, sier han til Juristkontakt. Faren, Thomas Haarde, var norsk og Geir Haarde var bare ni år da Thomas Haarde døde. Telefonteknikeren fra Ryfylke i Rogaland kom til Reykjavik midt på trettitallet for å installere telefonsentraler. Han fikk jobb i det islandske telefonselskapet Postur & Simi, giftet seg og fikk sønnen Geir Hilmar Haarde. Den halvt norske islendingen vokste opp til å bli en av Islands mest sentrale politikere; alltingsrepresentant, finansminister, utenriksminister, statsminister og leder av Islands tradisjonelt største parti, høyrepartiet Selvstendighetspartiet. Spleiser på forsvaret Haarde tar imot Juristkontakt på et kontor han låner av advokatbyrået Opus i Reykjaviks hovedgate. Han er ikke i tvil om hva han gjør hvis han felles i riksrettsaken - da anker han til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Men det skjer ikke. Jeg er ikke i tvil om at jeg blir frikjent. Vi har en veldig god «case», som det heter på godt norsk, sier han og ler. Siden september i fjor har han og hans advokat, samt to advokatfullmektiger, jobbet iherdig med å forberede forsvaret for Haarde, som ikke erkjenner straffskyld. Bare til nå har forberedelsene kostet opp mot 20 millioner islandske kroner (knapt en million norske, red.) sier Haarde, som forklarer at pengene har kommet fra mange av hans gamle venner i politikken. Spleiselaget har til og med en egen nettside med det islandske navnet Málsvörn, som betyr forsvar. Over 4600 islendinger har registrert seg som støttespillere. Haardes egen finansminister fra sin regjering er blant dem. Men finansministeren står ikke tiltalt, heller ikke næringsministeren eller utenriksministeren. Men de kunne gjort det. Alltinget stemte over forslag om å stille alle for riksretten. Kun Haarde ble det et knapt flertall for å ta ut tiltale mot. Jeg er glad for at de andre slipper, jeg unner ingen å gå gjennom dette, sier Haarde. Å forberede seg på en riksrett innebærer mye venting og mye forberedelser. Haarde sier det sliter på familien og privatlivet. Ikke minst har det satt hans karriere på vent. Mens Haarde venter på riksrett i Reykjavik har hans tidligere utenriksministeren Ingibjorg Solrun Gisladottir gått til en jobb i UN Women, som landdirektør Juristkontakt

8 for Afghanistan, og hans tidligere finansminister Árni M. Mathiesen har gått til en jobb som underdirektør i FNs landbruksorganisasjon FAO. Kontrasten til Haardes situasjon er dermed slående. Jeg ser på en måte denne perioden som å være i et stuefengsel, smiler han lakonisk, og legger til Men det er jo tross alt hyggelig å være i stuefengsel hos min kone. Verre er det nok om han må sitte i ekte fengsel. Det er nemlig den har risikerer hvis han dømmes. Det eller bøter. Kasserollerevolusjonen Haarde gikk av som statsminister og partileder i januar 2009, da han fikk konstatert kreft i spiserøret etter en rutinesjekk. Først kom det en økonomisk krise, så kom en politisk - og på toppen av dette fikk jeg en personlig krise, oppsummerer han. Samme dag som han gikk av, dro han til Amsterdam for operasjoner. Utpå høsten var han frisk igjen. Jeg har vært utrolig heldig, sier han. Ukene før hans avgang var dramatiske. Protestene mot regjeringen, bankene og Alltinget er siden blitt kalt Islands «kasserollerevolusjon». Sinte islendinger slo på kasseroller utenfor Alltinget og statsministerens kontor og brant bilder av både Geir Haarde og hans partikollega, og landets sentralbanksjef, juristen David Oddsson. De dagene måtte Geir Haarde ha politieskorte for å komme seg ut av huset, og fikk bilen pepret med egg. I dag sier Haarde at han ikke opplever ubehageligheter i hverdagen. Han mener selv at det ikke var folk flest som spontant kom med kasseroller i januar 2009, men at det var de venstregrønne, SVs søsterparti på Island, som stod bak demonstrasjonene. Folk stopper meg og ønsker meg lykke til med saken, sier han. Hvordan oppleves en riksrettssak? Saken har beveget seg i ulike faser men veldig langsomt. Først ventetiden til avstemningen i Alltinget, deretter alle mulige formelle avgjørelser i retten og nå etterforskningen frem mot hovedforhandlingene og diskusjonen om forsvaret, sier han. Neste april tror han det er over. Så langt har han opplevd én viktig seier, da den særskilte statsadvokaten som er oppnevnt for saken måtte droppe to av tiltalens opprinnelig seks punkter. Det var de punktene som var så generelle at retten ikke så det var mulig å ta stilling til dem overhodet, ifølge Haarde. Finanskrisen var et internasjonalt fenomen, men vårt banksystem var mer sårbart en i andre land Boom og kollaps Andre seiere har aktor vunnet. Haarde og hans advokat forsøkte blant annet å få den særlige statsadvokaten, Sigríður J. Friðjónsdóttir, erklært inhabil fordi hun konsulterte Alltinget under forberedelsene til avstemningen om riksrett skulle settes. Det ble avvist av retten. Avvist ble også Haardes forslag til at nye riksrettdommere skulle settes inn når de politiske dommernes periode utgikk i år. Riksrettsdommerne velges av Alltinget hvert femte år, og Haarde har ironisk nok selv sittet i valgkomiteen til et tidligere dommervalg, men ikke i det som nå skal dømme ham. De fire punktene som gjenstår, er anklager som i all hovedsak går ut på at Haarde og hans regjering ikke gjorde nok for å stanse bankekspansjonen som ledet frem til kollapsen eller for å ikke ha gjort nok for å begrense skadene. Island pådro seg en gjeld til utlandet som tilsvarte 85 prosent av landets BNP under krisen. Landets BNP falt i 2009 med 7, 5 prosent og med 3 prosent i Kollapsen stod i sterk kontrast til boomårene i forveien, der verdien av Reykjavik-børsen ble nidoblet fra 2003 til Mye av verdiøkningen skyldtes en voldsom vekst i banksektoren. Den viste seg i ettertid i stor grad å være basert på et system av «salg og gjensalg» av virksomheter, noe som skapte en verdiboble. Haarde mener det er urimelig å legge byrden for hele boblen på hans skuldre alene. Finanskrisen var et internasjonalt fenomen, men vårt banksystem var mer sårbart en i andre land fordi det var blitt for stort. I etterpåklokskapens lys kan vi se at det var veldig farlig, spesielt kombinert med høye renter som tiltrakk spekulativ kapital, sier han. Island hadde under boomårene innskuddsrenter oppe i prosent. Det tiltrakk mye utenlandsk kapital til islandske banker, ikke minst etter at to av bankene ble privatisert etter Kaupthing, Landsbankinn og Glitnir var de største. Alle tre veltet i Ratingbyråene Haarde mener forspillet til finanskrisen ikke bare ligger i boomen, men i en lengre utvikling med gradvis åpning av økonomien etter at Island ble med i EØS i 1994, og dermed i EUs indre marked med fri bevegelse av kapital. Han minner om at Island før dette var en lukket økonomi, og sier at få som vokser opp i dag kan forstå hvor regulert Island var før 1980-tallet. Privatisering og åpning ga altså vekst, men kanskje var hastigheten for høy eller for ukontrollert. Regjeringen og myndighetene skal ikke gå skyldfrie. Vi burde ikke tillatt bankene å vokse så mye. Vi burde hatt et mer kritisk Finanstilsyn. Men dette så man ikke på forhånd. Det vi hadde på bordet var reviderte 8 Juristkontakt

9 Riksretten på Island Riksretten består av 15 dommere. 8 av dem er valgt fra Alltinget etter partienes styrkeforhold. De 7 andre er høyesteretts fem dommere med lengst ansiennitet, lederen for Reykjavik lagmannsrett og en representant fra juridisk fakultet ved Islands Universitet. Sekretær for riksretten er høyesteretts direktør. Alltingsdommerne velges for seks år av gangen, de nåværende ble valgt i Haarde har selv vært med å lede flere slike dommervalg i tidligere perioder. oppgjør fra bankene som viste store gevinster, både i 2007 og i første halvdel av Det hadde store internasjonale revisorfirmaer bekreftet, sier Haarde. Han mener de store ratingbyråene må ta sin del av ansvaret for problemene Island havnet i, og som Europa nå har havnet i. Da mener jeg Standard & Poors, Fitch og Moodys. De ga islandske banker delvis trippel-a i en periode, samme rating som den tyske stat. Det ga dem adgang til nesten ubegrenset kapital, ikke minst i USA, sier han. Det var strukturen. I tillegg kom bankenes handlinger innenfor denne settingen. Bankene var uansvarlige og opptrådte kanskje også på grensen av det som var lovlig. Det granskes av en spesiell etterforskningsenhet nå, sier Haarde. Kollapsen i banksystemet var hovedsaklig forårsaket av det som skjedde i bankene selv. De var blitt for store, blant annet på grunn av friheten de fikk, men også på grunn av situasjonen på det internasjonale pengemarkedet, sier Haarde. Hastelover Haarde sier at verken regjeringspartiene eller opposisjonen snakket om veksten i bankene før krisen. Bankene ga penger til statskassen og jobb til mange, lønningene var høye og veksten var høy. Ingen klaget den gang. At vi ikke tok tak i dette tidlig nok kan selvfølgelig kritiseres, men at den jobben vi som statsråder gjorde skulle være kriminell, det aksepterer jeg ikke. Jeg aldri brutt noen lover eller overskredet lovhjemler, sier han. I oktober vant han og advokaten kampen om en viktig sak i forhold til sistnevnte poeng, da Høyesterett avgjorde at kriseloven som Haardes regjering innførte samme dag som bankene kollapset var konstitusjonell. Kunnskap og inspirasjon Haarde er tidligere sitert i media på at han mener grepene hans regjering tok reddet Island fra en enda verre krise og sørget for at Island makroøkonomisk er på vei til overskudd. Det er i kontrast til Irland og land i Sør-Europa, som i samme finanskrise valgte å redde bankene med offentlige midler, sier han, og mener det islandske svaret på krisen var korrekt, mens Sør-Europas svar ikke var det. Mens andre regjeringer i Europa og USA vedtok «bailouts» for store banker, sa Island stopp, og lot bankene gå konkurs, nasjonaliserte dem I salg nå! Forvaltningsloven i kommunene Veiledning og kommentarer Bestilling: kundeservice@kommuneforlaget.no Telefon Juristkontakt

10 Vi hadde reviderte oppgjør fra bankene som viste store gevinster. Det hadde store internasjonale revisorfirmaer bekreftet Det som skjer i Europa i dag, viser at det var riktig det vi gjorde. Vi sørget for at de som tapte på dette var de som i egen uansvarlighet hadde lånt islandske banker alt for mye penger. Noen av anklagene er bare latterlige. En av dem går ut på at tema finanskrise ikke var nok diskutert i formeller regjeringsmøter. Alle som kjenner vårt system i praksis vet at viktige diskusjoner som oftest finner sted i mindre formelle fora selv om formelle beslutninger tas i regjeringen. Hvordan kan en statsminister fengsles for den måten han legger opp dagsorden på sine regjeringsmøter, spør han. Hadde du forestilt deg at du selv skulle bli tiltalt av den riksretten? Aldri, svarer han, og blir stille. Det går innpå ham at folk han har kjent gjennom et langt liv som politiog opprettet konkursbo til å ta seg av det som var igjen. Vi innførte hastelover allerede 6. oktober 2008, som omorganiserte prioriteringsrekkefølgen i bankenes konkursboer, slik at innskuddseiere kom først og kreditorer kom etter dem. Vi sa hit og ikke lenger, og valgte å ikke redde bankene med skattebetalernes penger, sier Haarde. Det skjedde ikke uten protester, sier Haarde som forteller at blant annet EU-kommisjonens formann ringte ham for å snakke om «nødvendigheten av å passe på kreditorenes interesse oppi dette». Storbritannia tok i bruk antiterrorlovgivning for å fryse midlene til islandske banker i London. I ettertid har det vist seg at bankenes konkursbo inneholdt nok penger til å betale mye av gjelden til utenlandske innskuddsytere, men det visste man ikke da Island lot bankene gå konkurs. Ikke alt kollapset I dag innrømmer Haarde at det gikk virkelig ille, langt verre enn han først trodde det kunne gå, men også bedre enn man fryktet på det aller verste. Mirakelet var at vi fikk banksystemet til å fungere. Staten overtok bankene, som ble formet som nye enheter. Folk kunne hente penger i minibanker som før, bruke kreditkort, heve sin lønn og betalingssystemet fortsatte å virke. Denne delen av bankdriften kollapset aldri. Ellers ville folk ikke ha kunnet handle mat og vi hadde sett matopptøyer i Island, sier Haarde. ker har stemt for at han skal i fengsel og betale millioner i sakskostnader. Jeg var medlem av Alltinget i 22 år og i regjering i 11 år. Jeg har jobbet sammen med flere av dem som stemte for riksretten. Én har jeg sittet i regjering med, andre i Nordisk Råd, i utenrikskomiteen osv. Selv hadde jeg ikke villet gjøre noe slik mot mine politiske motstandere. Politiske uenigheter skal man gjøre opp i frie valg, ikke i rettssalen, sier Haarde, Derfor ser han helst at riksretten avskaffes som institusjon etter at hans sak er ferdig. Jeg kommer nok i historiebøkene som den første og den eneste som kom i riksrett. Systemet må revideres, det er foreldet. Det går tilbake til 1800-tallet, til et politisk system uten parlamentarisme. Islands riksrettsordning har ikke noen plass i et moderne rettsystem. Hvis politi- 10 Juristkontakt

11 kere har brutt loven, bør de bli stilt for tingretten, som alle andre, sier han. Det blir bank kollapsens «who is who» Strasbourg som er der som vitner Rettsaken er både latterlig og skammelig. Latterlig fordi ingen av tiltalepunktene har noe grunnlag i virkeligheten. Skammelig fordi det ikke lar han hadde skrevet gode artikler om han valgte Arnason blant annet fordi seg gjøre å henge en person alene slik riksrettssystemet og kjente dette. tiltalepunktene er uttrykt, sier han. Hovedforhandlingene begynner 5. Noen av de som stemte for tiltalen i Alltinget sier at det er mer det Omtrent 35 vitner kalles inn fra mars og det er satt av fire uker til saken. politiske systemet som er på tiltalebenken. Problemet med det er jo bare skje kaller inn. Det blir bankkollap- saksøkers side, i tillegg til de jeg kan- at et politisk system ikke kan tilbringe sens «who is who» som er der som to år i fengsel, slik det kreves at jeg vitner, sier Haarde. skal gjøre. På alle andre sider enn vitneboksen og juryen blir det jurister. Han mener også han får støtte hos jurister. Jeg har veldig stor respekt for jus Juridisk sett er dette nesten en som fag og for gode jurister. Jeg visste vits og jeg vet mange jurister har den fra min offentlige erfaring at man oppfatningen. De fleste av dem som helst alltid skal ha en god jurist ved stemte for, gjorde det av politiske grunner. Jeg tillater meg å kalle det en politisk farse, sier Haarde. Han sier han kommer til å ta saken sin til Menneskerettighetsdomstolene i Strasbourg hvis han blir dømt. Da vil han nyte godt av at han selv var med innføre menneskerettighetskonvensjonens hovedinnhold i Islands grunnlov i Har du studert tidligere riksrettsdommer for å lære av dem? Nei. Den eneste vi har sett på er riksrettsaken mot den danske justisministeren Erik Ninn Hansen på nittitallet. Da var det spørsmål om at justisministeren hadde brutt en bestemt artikkel i den danske utlendingsloven og gjort det forsettlig på tvers av faglige råd. Det er ganske langt fra de vage tiltalene jeg blir utsatt for, sier han. Tror du det er mye advokatprestisje i å få føre den eneste riksrettssaken som har vært? Ja, det vil jeg tro. Dette er en rettssak som ikke bare havner i historiebøkene, men også i jusbøkene, sier han. Advokat Andri Arnason representerer Haarde i riksretten, og Haarde sier konkursadvokater gode tider. Nå er klientene deres konkurs eller i finansielle vanskeligheter Mellom krakket i september og nyttår hadde jeg to fridager. Helger ikke inkludert. Vi jobbet lørdag og hadde møter søndag. Det var sene kvelder og noen ganger helt til midnatt Jóhannes Rúnar Jóhannsson er bobestyrer i Islands største bankkollaps. mansjettknapper. Det lett grå håret er halvlangt og blikket bak brilleglassene er skarpt. Jóhannsson folder sine lange fingre på bordet foran seg når han forteller om sitt livs største forretningseventyr. Historisk oppkjøp Fra første dag på jobb i Kaupthing arbeidet Jóhannsson med Islands største oppkjøp noen gang: Oppkjøpet av den nederlandske banken NIBC til en verdi av 3 milliarder euro. Men etter seks måneders arbeid ble avtalen avlyst av begge parter i januar Juristkontakt siden av seg når man har viktige offentlige oppgaver å løse. Det er veldig lett å gjøre feil hvis man ikke har god juridisk rådgivning. Hvilke råd får du? Jeg vil ikke si noe om argumentasjonen vår nå, men jeg tror vi vil ha en veldig god sak. Mitt team etterforsker selv også. Hva vil du gjør fremover? Først skal jeg få denne saken ut av verden. Islandsk politikk går jeg neppe tilbake til. Men jeg sluttet i politikken fordi jeg ble syk, ikke fordi jeg ble lei. Hadde det ikke vært for det, og jeg likevel måttet gå av som statsminister, hadde jeg blitt sittende i parlamentet og lede opposisjonen. Men nå ønsker jeg ikke retur til politikken på Island. Livet har mye annet å by på. Jeg er bare 60 år, frisk og full av energi. Jeg kan tenke meg noe nytt nå. Nå trenger alle på Island en god jurist Krisen snur juristenes arbeid på hodet, forteller Jóhannes Rúnar Jóhannsson. Det er en helt ny verden nå, sier Jóhannes Rúnar Jóhannsson. Tidligere har tre store advokatfirmaer dominert på Island: Logos, LEX og BBA Legal. De tre har stort sett drevet med forretningsjus med de store selskapene og bankene på Island som kunder. Men nå er klientene deres konkurs eller i finansielle vanskeligheter. Levebrødet til advokatfirmaene er revet vekk. Ingen oppkjøp, ingen prospekter, ingenting. Han tror krisen vil føre til at flere unge advokater starter for seg selv og ikke stoler på ansettelser i næringslivet. Tidligere var det vanskelig å få oppdrag for nye advokatfirmaer. Det var lite som rørte på seg, og de fleste kjøpte advokattjenester av dem de kjente. Nå er alle på jakt etter en god advokat. Du kan vel si at advokatene tjener på krisen på et vis, sier Jóhannsson. Tjener jevnt Under boomen, fra 2004 til 2008, var det økonomene, lederne og selgerne som tjente mest. Advokatene tjente i snitt bare litt mer enn før. Jóhannsson sier lønnen i Kaupthing var omtrent den samme som den han hadde da han var advokatpartner. Og han tjener omtrent det samme nå som konkursbestyrer. Mens advokatene fortsatt har jobb, gikk de andre bankyrkene rett til massearbeidsløshet da krakket kom. I dag er arbeidsløse på Island. De fleste fra byggebransjen og banknæringene. Men man finner neppe en advokat uten jobb på Island akkurat nå, sier Jóhannsson. Deretter gikk det fort nedover med Kaupthing. Jóhannssons jobb gikk mer og mer ut på å slukke branner enn å sluke oppkjøpskandidater. Jeg arbeidet med omorganisering internt i banken, helt til den kollapset, forteller han. Jóhannsson begynte i Kaupthing etter to år hos statsadvokatembetet i Reykjavik og tretten år som selvstendig advokat i et lite advokatbyrå i Reykjavik. Angrer du på at du tok jobben i banken? Nei, jeg ser meg aldri tilbake. Og nå har jeg fått en mengde med utfordringer jeg aldri hadde drømt om en gang. Jeg tok jobben i Kaupthing fordi jeg var faglig rastløs. Jeg hadde gjort alt en advokat kan gjøre i Island. Trodde jeg. Men så kom finanskrisen og kollapsen, sier han. Jóhannsson er spesialist i forretningsjus, konkursrett og straffeprosess og underviser i straffeprosess på Statsuniversitetet på Island og forretningsjus på Reykjavik universitet. Jeg hadde aldri trodd at jeg kunne få bruk for alle spesialiseringene på én gang, sier han. Juristkontakt rapporterte fra Island i Da hadde islandske Ekspl Etter bankkollap antall arbeidsliv enormt for juris der med dette. mer flere enn b bankene, sier H Rúriksdóttir. Hulda Rós Rúriks maður i et mell katfirma, Borgarl har gjort at hun h helger i hele vint Hun er en av fir garlögmenn job kvinner. Vi jobber arverett, arbeid trygderett, sier Bankkrisen pulten og end I de siste bare vært en m Men etter ban økt enormt. B enn bare de a maer må kut det på er å s lønninger, si Fagforeni Borgarlögm foreningen gjennom d medlemm behandlet I diss oppsigels islandsk l med arbe inn saker permisjo eller noe teller hu Er spesielt N alle arb den so har set Juristkontakt

12 Jusstudenter på vei til EM for universitetslag Jentenes førstelag i Dragefjellet Futsal vant Bergen Challenge, og har dermed kvalifisert seg til EM for universitetslag i Spania til sommeren. Futsal er en innendørs variant av fotball. Jusstudent Lene Fjellstad Johnsen er nestleder i futsalklubben og student på det juridiske fakultet ved Universitet i Bergen. Da fakultet ligger på Dragefjellet i Bergen har vi valgt å kalle klubben vår Dragefjellet Futsal, forklarer hun. I april 2010 startet en gjeng gutter på fakultet en futsalklubb som en undergruppe av Juristforeningen i Bergen. Anerkjenner ikke det juridiske grunnlaget Den russiske juristen Sergej Sennikov, som representerer flere russiske rederier, sier i et intervju med Morgenbladet i november at Russland ikke anerkjenner det juridiske grunnlaget for Norges jurisdiksjon i fiskevernsonen rundt Svalbard. Russland kan ikke akseptere at Norges jurisdiksjon er etablert med hjemmel i nasjonalregelverket og ikke i Svalbardtraktaten, sier juris- De lønnsledende advokatene ten, som ga intervjuet i forbindelse med anholdelsen av den russiske tråleren Sapphire II. Han sier også at der er en opposisjon i Russland mot den avtalen Norge og Russland har inngått i nordområdene, men at de er veldig langt fra å være flertall. Han avviser at EU og Russland har inngått en uformell allianse i synet på nordområdene, men poengterer overfor Morgenbladet at EU-landene som fisker i Barentshavet og Norskehavet har et standpunkt angående Svalbardsonen som er mye nærmere det russiske enn det norske. Norge opprettet en fiskerivernsone rundt Svalbard i De ti best betalte forretningsadvokatene i Norge hadde en skattbar innekt i 2010 på over 18 millioner. Åtte av dem jobber i BA-HR og alle er menn. BA-HR-advokat Rolf Johan Ringdal er ifølge en sammenlikning i Dagens Næringsliv Norges best betalte advokat, ut fra ligningen. Han skattet i fjor av en inntekt på 23, 7 millioner. Etter Ringdal følger Rune Svoren, Svein Gerhard Simonnær, Helge Olav Bugge, Stig Bech, Bjørn Reed, Sam Harris og Gunnar Sørlie, alle fra BA-HR og alle med inntekt på mellom 18 og 22 millioner. Morten Steensrup fra Steensrup Stordrange og Erling Ueland fra Schjødt er de eneste på topp ti som er fra andre firmaer. Det viser tallene etter at DN har undersøkt inntektene til 501 partnere i Arntzen de Besche, Bahr, DLA Piper, Grette, Hjorth, Havind, Schjødt, Selmer, Steensrup Stordrange Thommesen, Wiersholm og Wikborg Rein. Avisen presiserer at det må tas høyde for at Skatteetaten beregner utbytte (overskudd av eierandeler for partnere) som inntekt, og at ligningstallet derfor er nesten dobbelt så høyt som den faktiske inntekt. Bare én av ti partnere i toppfirmaene er kvinner. 60 prosent av jusstudentene er i dag kvinner. Det er viktig å ha et forretningsgrunnlag som ikke utelukker dem, sier partner i Hjort, Else Bugge Fougner, til DN. Firmaet har en kvinneandel på tretti prosent. Tilbudet ble straks populært og jeg og et par andre jenter hang oss på guttene. I løpet av 2010 hadde vi rekruttert nok jenter til å danne vårt eget damelag, forteller hun. I oktober i år stilte klubben med et herrelag og to damelag i Bergen Challenge. Herrelaget ble slått ut i kvartfinalen, mens førstelaget til jentene vant og andrelaget kom på tredjeplass. Som vinner av Bergen Challenge kvalifiserte vi oss til EM for universitetslag i Spania sommeren Og nå er sponsorjakten i gang for den unge klubben. Vi har kjøpt nye drakter og der er det masse plass til å trykke på logo. Draktene skal brukes både i seriespillet og i EM i Spania, reklamerer hun. Avvikler siviltjenesten Regjeringen foreslår å avvikle den sivile verneplikten. Det betyr at mannskap som fritas for militærtjeneste av overbevisningsgrunner ikke lenger skal avtjene sivil verneplikt. Det har vært synkende søkertall til de senere årene, fra over 3000 søkere for vel 10 år siden til dagens nivå på rundt 350. Samtidig har Forsvarets behov for militære mannskap vært synkende, heter det fra Justisdepartementet. Mannskap som fritas for militærtjeneste av overbevisningsgrunner vil fortsatt kunne utskrives til tjeneste i Sivilforsvaret. Advokater og tømrere Advokater og tømrere er blant dem som er mest fornøyd med arbeidet sitt. Det viser en undersøkelse fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt. Begge faggrupper kan i høy grad styre egen arbeidssituasjon. Advokatenes største utfordring er å sette grenser for den personlige arbeidsinnsatsen, og en av fire advokater føler at de jobber så mye at det går utover privatlivet. Undersøkelsen viser også at høytutdannede er mer fornøyd i sine jobber enn lavt utdannede, og at høytutdannede i snitt bruker flere timer på jobb enn andre ansatte. 12 Juristkontakt

13 Stillingsannonser speiler historien En avhandling fra Gøteborg Universitet i Sverige har undersøkt hvordan jobbannonser har endret seg gjennom tidene. På 1950-tallet lette arbeidsgiver etter ansatte Roboter skal passe på fanger I Sør-Korea planlegger man å bruke roboter i fengselssystemet. Forsøk med dette er planlagt i et fengsel i Pohang. Robotene skal hjelpe fengselspersonalet med overvåke fanger og fange opp unormal oppførsel, melder BBC. Robotene er 1,5 meter høye, beveger seg på fire hjul og er utstyrt med Mange jurister i HR I offentlig sektor i Danmark er de fleste HR-sjefer jurister. I privat sektor er de økonomer. Det viser en undersøkelse som den danske akademikerforeningen DJØF har gjennomført blant sine medlemmer. Det er ingen overraskelse. Offentlig sektor har tradisjonelt vært preget av mange forhandlingsavtaler, regelsett og juridiske prosedyrer, kommenterer Torben Andersen til DJØF-bladet. Han er instituttleder på Institutt for Ledelse og virksomhedsstrategi på Syddansk Universitet. Undersøkelsen viser også at fire av fem ansatte som jobber i HR-stillinger er kvinner. 180x33 annonse_layout Side 1 som var samarbeidsvillige, initiativrike og selvstendige. Frem til 1970-tallet skulle de også produsere en mengde ideer. På 1980-tallet var det det å holde mange baller i luften som gjaldt. I vår tid er det energi, å drive på høyt gir og å være resultatorientert. På 1900-tallet var trygghet det fremste arbeidsgivere kunne lokke med. Fra 2000 og fremover er det kommet stadig flere annonser som lokker med muligheter for personlig utvikling, ifølge det danske fagbladet DJØF, som gjengir avhandlingen. kameraer og flere sensorer. Professor Lee Baik-Chu, som har ledet designarbeidet, sier at robotene skal varsle menneskelige vakter dersom de oppdager et problem. Man arbeider også med å få fengselsrobotene til å se mest mulig vennlige ut. Sør- Korea bruker store ressurser innen utvikling av roboter og ønsker å konkurrere med land som Japan, som også satser tungt innen denne teknologien. Seniortiltak ga lavere innsats I fire statlige etater ble arbeidstagere over 62 år tilbudt muligheten til å jobbe 80 prosent for full lønn. Ordningen sørget for at noen seniorer ønsket å stå lenger i arbeid og det ga også en liten helsegevinst og økt trivsel, skriver Aftenposten. Men problemet var at de seniorene som uansett ville jobbet også valgte å benytte seg av ordningen. Halvparten sier også at redusert arbeidstid har ført til mer tidspress og stress på jobben. Dermed ble den samlede arbeidsinnsatsen redusert og dette overskygget de positive effektene av tiltaket, skriver avisen. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden På Bankgruppens og Forsikringsgruppens felleslunsj på Engebret hadde man gleden av å høre en opplagt Mentz Schulerud berette om det glade Christiania-liv som utfoldet seg rundt dette kulinariske gledessentrum. Det er, ikke minst etter Schuleruds sprudlende kåseri, grunn til å tro at bank- og forsikringsjuristene vil holde fast på Engebret som møtested ved sine månedlige lunsjsammenkomster. (Juristlunsjer på Engebret i Oslo) Juristkontakt for 30 år siden Politimesteren i Stavanger er ikke lenger noen vanlig politimester. Oljevirksomheten i Nordsjøen har gitt embetet en helt ny karakter. Hans ansvarsområde omfatter alle faste og mobile installasjoner på den norske kontinentalsokkelen syd for 62. breddegrad. (Men årslønnen, på kroner, er for lav argumenterer Juristforbundet) Juristkontakt for 20 år siden Den etterutdanningsinstitusjonen som Juristforbundet og Advokatforeningen nå etablerer, viser den vekt som legges på dette området. (Kompetanseheving er nødvendig) Juristkontakt for 10 år siden Julebordmoral er et eksempel på moral som ikke holder når den utfordres. Fem minutter før du går av gårde til et julebord tenker du at du ikke skal drikke for mye eller være utro mot kona. Men når situasjonen kommer, er det akkurat det som skjer. (Henrik Syse oppfordrer til å tenke gjennom etikk og moral på forhånd) V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: , E-post: translations@amesto.com, Translations Juristkontakt

14 Tilbake som justisminister 11. november overtok Grete Faremo (Ap) det som fra nyåret skal hete justis- og beredskapsdepartementet. Av Henrik Pryser Libell Når Jens spør, skal det mye til å si nei, sa den nye justisministeren Grete Faremo til NTB forbindelse med omrokkeringen i regjeringen etter at Knut Storberget gikk av som justisog politiminister 11. november. Storberget hadde sittet seks år som justisminister. Juristen Grete Faremo har sittet som justisminister også tidligere. Fra 1. januar skal departementet hun leder hete justis- og beredskapsdepartementet. Regjeringsveteranen Faremo kommer fra posten som forsvarsminister, men hun har vært justisminister i en tidligere Ap-regjeringen, under Gro Harlem Brundtlands tredje regjering fra 1992 til Hun var også oljeminister i Torbjørn Jaglands regjering i 1996, men etter to måneder i vervet måtte hun trekke seg på grunn av avsløringene om at SV-politikeren Berge Furre hadde blitt overvåket mens han satt i Lundkommisjonen som gransket de hemmelige tjenestene. Overvåkingen skulle ha skjedd under Faremos justisministerperiode. Dette fremkom i en rapport fra Stortingets kontrollkomité for de hemmelige tjenester. Berge Furre hadde vært under etterforskning av Politiets overvåkingstjeneste (POT) for forhold som angivelig var fremkommet i de østtyske Stasi-arkivene. Faremo gikk av kort før julen 1996, i noe hun omtalte som et «politisk røvertokt», og mente seg offentlig ydmyket. Faremo gikk tilbake til sin plass som stortingsrepresentant, men tok ikke gjenvalg. Etter periodens utløp gikk juristen til nye jobber i næringslivet, først til forsikringsselskapet Storebrand og siden til IT-selskapet Microsoft. «Faremos revansj» Faremo var konserndirektør i Storebrand i fem år og direktør for jus og samfunnskontakt i Microsoft Nord- Europa i fem år. Hun fortsatte imidlertid å gå på partimøter i sitt lokale partilag og etter tretten år ute av storpolitikken gjorde hun plutselig comeback i Stoltenbergs andre rødgrønne regjering i 2009, da som forsvarsminister. NRK omtalte det som «Faremos revansj». Men Faremo skal ha vært aktuell allerede i Stoltenbergs første regjering i Under regjeringsforhandlingene den gang skrev VG at kretsen rundt Stoltenberg anså henne som en minister med «stor gjennomføringskraft», og som dermed kunne drive gjennom større reformer. Det kan være en av grunnene til at hun nå ønskes i et justisdepartement som skal hente seg inn etter å ha vært utsatt for terrorangrep og etter at den norske stats beredskap har vært under hard kritikk både fra pressen og advokatene i 22. juli-saken. Noe som bidro til å hindre et comeback i 2005 skal ha vært at hun ble oppfattet som en av «direktørvennene» til Jens Stoltenberg. «Blåruss» og «politiske turister» var blant karakteristikkene som ifølge Dagsavisen ble brukt mot Grete Faremo samt 14 Juristkontakt

15 Hun er dyktig til å lede og organisere. Hun får ting gjort (Jens Stoltenberg) andre Ap-topper som Rune Bjerke, Jonas Gahr Støre, Hanne Harlem og Siri Bjerke. Både Faremo og Harlem er jurister. Faremo gikk ut av jusstudiet ved Universitet i Oslo i 1978 med folkerett som spesialfag. Til Dagsavisen sa hun at hun mente det ble helt galt å bruke hennes utdannelse og direktørstilling mot henne. Min far var så fattig at han måtte få et offentlig stipend for å kunne gå på ungdomsskole. Faren min valgte å jobbe i Forsvaret, for der var det mulighet til å få gratis utdanning. Siden jobbet han hele livet for at alle skulle ha like muligheter uansett bakgrunn. Da kan man ikke bli diskvalifisert fordi man har benyttet seg av disse mulighetene, sa Faremo. Direktørsjikt-kritikken har blitt dempet etter en regjeringsperiode med en populær Jonas Gahr Støre sentralt i regjeringen og etter at Stoltenberg vant valget på nytt i Da ble det slutt på direktørlivet for Faremo og hun fikk på ny plass i regjeringen. Grete Faremo er en svært erfaren politiker. Hun er jurist, og har bred erfaring også fra livet utenfor politikken. Hun er dyktig til å lede og organisere. Hun får ting gjort, skrøt Stoltenberg ved utnevnelsen. Menneskerettsadvokat Jon Wessel-Aas sier til Dagens IT at «Faremo er en hardliner justispolitisk» I den situasjonen vi er i, der vi er i en diskusjon og skal balansere sikkerhet mot frihet legger hun ikke mest vekt på sivile og politiske friheter, men mer på sikkerhet, mener han. PST igjen Femten år etter å ha måttet gå etter en overvåkingssak er altså Faremo tilbake i stillingen som justisminister. Den gamle saken er historie. Jeg håper jeg har med meg nyttig erfaring, sa hun ved utnevnelsen. Hennes departement heter fra 1. januar 2012 Justis- og beredskapsdepartementet. Beredskap skal stå høyt på agendaen for den nye statsråden. Vi vil lære av 22. juli. Det vil jeg være opptatt av fra første dag, har hun sagt til NTB. Igjen skal hun lede etaten som forårsaket at hun trakk seg i 1996, Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Det blir et lederskap med delvis motsatt fortegn, et forhold Aftenposten satte på spissen da de skrev at det har rent mye vann i havet siden 1996; «Knapt noen snakket da om at Politiets sikkerhetstjeneste hadde gjort for lite for å ivareta nordmenns trygghet. Problemet var heller at PST drev med for mye». Grete Faremo Født 1955 i Arendal og vokste opp på Byglandsfjord i Setesdal Cand.jur Bistandsminister Justisminister (også olje- og energiminister en kort periode) Direktør i Storebrand Konserndirektør Direktør for Microsofts arbeid med juss og samfunnskontakt i Nord-Europa Forsvarsminister siden 2009 Justisminister fra 11. november 2011 Hele sitt liv har Grete Faremo vært opptatt av sang og musikk. Hun har bakgrunn som amatørmusiker, først i et skoleband og senere i et poporkester som spilte til dans på bygdefester i Agder. Som jusstudent var hun med i et band med blant annet Trond Granlund og senere var hun aktiv i en kabaretgruppe. Grete Faremo er gift for andre gang - med skuespilleren Magne Lindholm. Hun har tidligere vært gift med advokat Eivind Haug Kogstad. Grete Faremo er datter av Ap-politikeren Osmund Faremo ( ). Storberget til Stortinget Storberget meldte sin avgang etter at han, sammen med forsvarsminister Grete Faremo som nå har overtatt hans plass, redegjorde for Stortinget om oppfølgingen etter terrorangrepene 22. juli. 11. november innvilget Kongen i statstråd Storberget avskjed i nåde. I Stortinget vil Storberget, som nå har sittet i to Stoltenberg-regjeringer, sitte i finanskomiteen. Den tidligere advokaten har jobbet med justispolitikk i ti år. Storberget uttalte til pressen at han allerede i februar hadde planlagt å trekke seg som justisminister etter kommunevalget i høst, men at terroren den 22. juli gjorde det umulig for ham å trekke seg i september, ifølge Storberget. Han høstet kritikk i mediene etter redegjørelsen for ikke å ha beklaget de delene av beredskapen som ikke fungerte som de skulle den 22. juli, men sa at han tror departementet har lært, og har økt bevilgningene til beredskapen. En god beredskap handler ikke bare om økte bevilgninger, men også om å gå inn i de politiske utfordringene og dilemmaene som trer frem, sa Storberget i redegjørelsen som ble hans avskjedstale både som minister og justispolitiker. I den situasjonen vi er i, der vi er i en diskusjon og skal balansere sikkerhet mot frihet legger hun ikke mest vekt på sivile og politiske friheter, men mer på sikkerhet (Jon Wessel-Aas) Juristkontakt

16 Departementsansatte etter 22. juli Krever bedre oppfølging fra sentral arbeidsgiver En rekke departementer er berørt, og da er det naturlig at noen samler trådene og ser det hele i en større sammenheng, sier hovedtillitsvalgt Sylvia Peters. 16 Juristkontakt

17 Juristforbundet etterspør en «mer bevisst og pro-aktiv holdning fra Fornings-, administrasjons- og kirkedepartementets side» i etterkant av terroranslaget mot regjeringskvartalet 22. juli. Vi savner en mer helhetlig oppfølging, sier hovedtillitsvalgt Sylvia Peters. Av Ole-Martin Gangnes I et brev fra Juristforbundet til Fornings-, administrasjons- og kirkedepartementet etterspørres en «mer bevisst og pro-aktiv holdning fra FADs side» i etterkant av terroranslaget mot regjeringskvartalet 22. juli. Det pekes blant annet på en «unødig firkantet og tungvint» prosess i forbindelse med erstatninger og at mange har vanskelige arbeidsforhold i provisoriske lokaler. Sylvia Peters, hovedtillitsvalgt for Juristforbundet i Justisdepartementet, uttalte i november til Stavanger Aftenblad at: FAD opptrer smålig og delvis direkte sjofelt. Regjeringen bruker milliarder på oppbyggingen etter 22. juli, men vi departementsansatte må krangle om småpenger. FAD svikter ganske grundig som arbeidsgiver. Da nytter det ikke med festtaler om at vi skal ta vare på hverandre. Hun sier til Juristkontakt at det handler om mangel på en helhetlig oppfølging fra staten som arbeidsgiver. Da må Fornings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) som overordnet arbeidsgiverorgan på banen i sterkere grad. FAD sier at hvert departement skal løse dette selv, men da overser de at de berørte departementene ikke har kompetanse til å fravike erstatningsordninger og arbeidstidsbestemmelser. Vi savner en mer helhetlig oppfølging. En rekke departementer er berørt, og da er det naturlig at noen samler trådene og ser det hele i en større sammenheng, sier Peters, som er fagdirektør i Justisdepartementet Vi kan ikke basere oss på at de ulike departementene kommuniserer med hverandre eller at departementsrådene har full oversikt over alt som skjer i organisasjonen. Da får man ikke nødvendigvis all informasjon. Uansett vil en kartlegging av utenforstående kunne hjelpe departementene på veien videre, samtidig som de ansatte ville føle at noen forteller «vår historie» og det trenger vi. Hun sier hun også finner det merkelig at FAD, eller for så vidt regjeringen, ikke har avsatt særskilte midler slik at departementene kan møte eventuelle fremtidige utfordringer. Peters er tillitsvalgt for 120 jurister i sitt departement. Med unntak av et avbrekk på nittitallet har hun vært i departementet siden Tillitsvalgt har hun vært i over ti år. Langtidsvirkningene Peters minner om at situasjonen er unik. Hva skjer på en arbeidsplass som har vært gjennom noe slikt. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) burde evaluere og forske på dette. Vi har ennå ikke sett langtidsvirkningene. De ansatte har virkelig stått på i denne perioden, men det betyr ikke at alt er ok. Ansatte i hennes eget departement, Justisdepartementet, var blant dem som ble hardest rammet av terrorangrepet. Tre ansatte ble drept mens de var på jobb og én ansatt ble drept på Utøya. Totalt døde åtte mennesker i regjeringskvartalet og alle departementene ble rammet. Flere ansatte ble skadet. Også i Arbeidsdepartementet omkom en person. Det gjorde også en person ved Statsministerens kontor og en resepsjonsvakt i Sikkerhetstjenesteavdelingen. Det er gått litt over fire måneder. Hvordan opplever dere situasjonen nå? Det er for enkelt å tro at ledelsen i de enkelte departementene kan løse alle problemene på egen hånd Det er ulikt fra person til person. Hos oss mistet vi tre av juristene og det er nok særlig tungt for dem som jobbet nært på disse. Vi hadde også personskader og mange som har opplevd vanskelige ting. Selv har jeg vært i departementet i mange år, men jeg merker at mye av arbeidsgleden er borte. Det som før var en glede, føles nå delvis som et ork. Hun har vært tilbake på sitt gamle arbeidssted for å se. Mitt eget kontor ble ikke så ødelagt av bomben, men ødeleggelsene er jo svært store ellers. Det var en merkelig opplevelse å gå inn i Høyblokka. Når du kommer inn i vestibylen kommer tårene ved tanken på at det var her våre kjære kollegaer mistet livet. De som var i bygget under eksplosjonen forteller at det var enorme mengder med støv de måtte ta seg gjennom på veien ut. Det var visst nesten ikke mulig å puste. Jeg skulle selv ha vært i huset fredag 22. juli, men tilfeldigheter gjorde at jeg ikke kom akkurat den dagen. Min mann, som også arbeider i departementet, var der. Men han dro fra jobben bare ti minutter før det smalt. Frykter flukt Hun forteller at det ikke er registrert en stor endring i sykemeldinger. Det er nok ikke kultur for å sykmelde seg. Men det hersker en nedtrykthet. Man føler seg på en måte fortapt og mye er annerledes enn før. Jeg håper dette endrer seg fort, sier hun. Peters frykter at det kan bli utfordringer på sikt når det gjelder generell slitenhet. Juristkontakt

18 Jeg er bekymret for at folk vil slutte. Det snakkes om at fredningstiden er over. Men hvilken fredningstid? Mange har hatt like stort arbeidspress uansett. Omgivelsene forventer at det skal leveres. I brevet til FAD fra Juristforbundet leder Curt A. Lier heter det at: De enkelte departement bør også gis virkemidler for å sikre at ansatte ikke slutter og verdifull kompetanse forsvinner ut av virksomheten». Departementene som ble ødelagt har måttet flytte inn i midlertidige lokaler. Justisdepartementet har flyttet til Nydalen, selv om ikke alle avdelinger er på plass. Vi må nå sitte flere sammen og vi sitter i store lokaler i landskap. Mange opplever at de har vanskelige arbeidsforhold. Saksbehandling går saktere. Mye tid går også med til å reise. Man kan for eksempel ikke rusle over til nabodepartementet, slik en kunne tidligere. Er det mye diskusjoner om sikkerhet hos dere nå? Noen er meget engstelige, mens andre er mer avslappet. Jeg er nok blant de siste. Jeg tror ikke vi trenger mer sikkerhet enn i andre departementer. Det vi etterspør akkurat nå er raushet og fleksibilitet fra arbeidsgiver, samtidig som FAD erkjenner at det er for enkelt å tro at ledelsen i de enkelte departementene kan løse alle problemene på egen hånd og innenfor eksisterende budsjetter. Store påkjenninger og endringer på svært kort tid Rett etter 22. juli var det rart å lese i avisen at departementene var operative og fungerte som før, mens forholdene internt fremstod som relativt kaotiske. Kunnskapsdepartementet er et av de mange departementene som ble rammet 22. juli. Hanne P. Gulbrandsen er hovedtillitsvalgt for Akademikerne i Kunnskapsdepartementet og medlem av Juristforbundet. Hverdagen i Kunnskapsdepartementet begynner på mange måter å gå seg til, samtidig skal vi ikke glemme at vi har vært gjennom store påkjenninger og endringer i løpet av ekstremt kort tid. Dette preger oss selvfølgelig. Rett etter 22. juli var det rart å lese i avisen at departementene var operative og fungerte som før, mens forholdene internt fremstod som relativt kaotiske, sier hun til Juristkontakt. Angrepet på regjeringskvartalet har dessuten forsvunnet noe i medias dekning av 22. juli, forståelig nok, men en opplevelse av at denne delen av terrorangrepet har blitt marginalisert er det flere som har opplevd som vanskelig. En opplevelse av at denne delen av terrorangrepet har blitt marginalisert er det flere som har opplevd som vanskelig Sikkerhet Kunnskapsdepartementet var i noen måneder spredt på syv forskjellige steder. En slik spredning er jo en utfordring i seg selv, samtidig var flere av disse stedene ikke spesielt operative når det gjaldt nett-tilgang og printerfunksjoner, essensielle verktøy for en byråkrat, dier Gulbrandsen. Departementet har nå flyttet i nytt bygg. Normalt planlegges en flytteprosess over lang tid og de ansatte blir sterkt involvert i prosessen. Nå har vi måttet bytte kontorlokaler flere ganger i løpet av noen måneder, og de ansatte har vist stor tålmodighet og fleksibilitet. Vi har fine lokaler, men de er i utgangspunktet ikke tilpasset vårt bruk. Nå sitter de fleste av oss i landskap, hvilket er vanlig for mange arbeidstakere, men for oss som ikke er vant til landskap er det en omstilling som kan være utfordrende, forteller hun. Dessuten er mange ansatte opptatt av sikkerhet på en helt annen måte en tidligere. Etter å ha opplevd at arbeidsplassen din har blitt utsatt for et terrorangrep, får man et annet forhold til ytre sikkerhet og rømningsveier. Flere ansatte i departementet bekymrer seg for hvordan dette vil bli håndtert i et gammelt bygg, en bekymring som skaper en ytterligere belastning i en travel arbeidshverdag. Forventning om leveranse Også i Kunnskapsdepartementet er det mange som begynner å bli slitne. 18 Juristkontakt

19 Mange ansatte begynner nå å merke slitasjen etter en høst der nesten ingenting har vært som vanlig. For mange føles det også vanskelig å skulle følge opp forventninger om leveranser som normalt når en fortsatt er preget av hendelsen. Vi har med andre ord fortsatt utfordringer som vil prege oss i tiden fremover. Samtidig er vi heldige som i løpet av relativt kort tid fikk samlet departementet sentralt i Oslo sentrum og under samme tak, sier Gulbrandsen. Arbeidsgruppe for erstatning av private eiendeler Ansatte i departementene har fått ødelagt private eiendeler de hadde på kontoret. Fornings-, administrasjons- og kirkedepartementet opplyser i et brev til Akademikerne at en arbeidsgruppe skal ta stilling til enkelte saker hvor Uten forhandlinger fikk alle ansatte to eller tre lønnstrinn i lønnsøkning, i tillegg til det som kom etter de sentrale lønnsforhandlingene i slutten av april, ifølge VG Knut Storberget ønsket å unngå lønnsforhandlinger basert på en indidet kan være tvil om erstatning for private eiendeler skal innvilges. Staten kan som arbeidsgiver erstatte private eiendeler som ansatte oppbevarer på kontoret og som brukes i forbindelse med arbeidet, skriver FAD. Men ifølge Juristforbundet er det en «unødig firkantet og tungvint» prosess i forbindelse med erstatninger. Lønnsøkning i Justisdepartementet Det skriver forbundet i et brev til FAD i november. En del ansatte har oppgitt at de har oppbevart kostbare gjenstander som kunst, verdisaker av forskjellig art, smykker, pyntegjenstander og klær og utstyr utover det som kan knyttes til arbeidet på sine kontorer, skriver FAD i et brev i september. Samtlige ansatte fikk ekstra lønnstillegg. Knut Storberget ville unngå lønnsforhandlinger i kjølvannet av terrorangrepet. viduell vurdering i forbindelse med det lokale lønnsoppgjøret, skriver avisen. Jeg var opptatt av at departementet skulle henge med andre departementer i lønnsutviklingen, og kunne rekruttere flinke folk, spesielt jurister, sier den tidligere justisministeren til VG. Alle ansatte har vist en usedvanlig stå på-vilje for å reetablere Justisdepartementet. Alle ansatte har også vært utsatt for den samme belastningen ved at arbeidsplassen deres er utslettet og avdelingene har måttet reorganisere seg i kummerlige, midlertidige lokaler. I tillegg er Justisdepartementet blitt hengende etter i lønnsutviklingen sammenlignet med de andre departementene, sier departementsråd Morten Ruud. ADVOKAT- og DOMMERKAPPER for damer og herrer. Omgående fra lager. Pris fra kr ,- inkl. mva og frakt (fra ). Storgt. 25, 0184 Oslo Tlf Postboks 8744 Youngstorget, 0028 Oslo E-post: edvinsas@hotmail.com Juristkontakt

20 Oslo tinghus Bygger om for 25 millioner til terrorsaken Tingrettbygningen i Oslo fikk en forsmak på hvordan selve rettssaken kan komme til å arte seg da et fengslingsmøte for terrorsiktede Anders Behring Breivik for første gang gikk for åpne dører. Oslo tingrett bygger om 2. etasje av tinghuset til hovedforhandlingen starter 16. april neste år. Av Ole-Martin Gangnes Slik blir den nye rettssalen som bygges i Oslo tinghus (Illustrasjon: Terje Grønmo Arkitekter) Ombyggingen skal i alt gi domstolen 2500 kvadratmeter til å avvikle saken Terrorrettssaken mot Anders Behring Breivik blir holdt i Oslo tinghus når forhandlingene starter 16. april neste år. Det er satt av ti uker til saken. Hensynet til de mange unge vitnene utelukker en altfor stor rettssal. Det er også lagt vekt på at det skal være gode rammer for rettssaken som reflekterer sakens alvor, skriver informasjonssjef Irene Ramm i Oslo tinghus i en pressemelding. For at rettssaken skal kunne gjennomføres i tinghuset kreves det betydelig ombygging. Oslo tinghus regner med å måtte foreta betydelige ombygginger av lokalene sine, opplyses det. Hele andreetasje på tinghuset vil bli brukt til rettssaken. Ombyggingen av rettssalen vil alene komme på rundt 25 millioner kroner. Da er ikke øvrig arbeid i etasjen, møblering utenfor rettssalen, utgiftene til et eksternt pressesenter på hotell Bristol og overføring av rettssaken til regionale sentre tatt med i regnestykket, opplyser Irene Ramm, til NTB. Hun presiserer at prisoverslaget er foreløpig. Største i landet Den nye rettssalen vil bli den største i landet med plass til 204 tilhørere. Dessuten vil den ha plass til inntil 16 aktører, 6 dommere og 4 sakkyndige. Ombyggingen skal i alt gi domstolen kvadratmeter til å avvikle saken. Det vil være et pressesenter med 150 arbeidsplasser i tinghuset og dessuten egne saler for fornærmede og pårørende i tilknytning til rettssalen. Tingretten vil også leie et pressesenter i Bristol Hall med 372 arbeidsplasser. Det vil også bli etablert lyd- og bildeoverføring til domstoler omkring i landet, der blant annet etterlatte og fornærmede, sammen med familie og venner, kan følge saken Pårørende og etterlatte som er i Oslo under rettssaken, vil få et eget senter på Grand Hotel. Avdelingsdirektør Erling Moe ved Domstolsadministrasjonen i Trondheim påpeker overfor NTB at det på neste års statsbudsjett er avsatt rundt 600 millioner kroner til terrorsaken, men at beløpet ikke er spesifisert på de enkelte etater. Da det første åpne fengslingsmøtet for terrorsiktede ble avholdt 14. november var interessen stor både blant presse og publikum, men det fryktede kaoset uteble. Dette var, hvis det går som planlagt, det nest siste fengslingsmøtet før saken er i gang fra 16. april neste år. 20 Juristkontakt

21 Bistandsadvokat hevder det er store søksmål i startgropa Det var en rekke bistandsadvokater tilstede under fengslingsmøtet i november. Her hilser bistandsadvokat Carl Bore på politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby. Verdig rettsmøte Sikkerhetsopplegget var strengt for å komme inn i rettssalen der Behring Breivik ble fremstilt. Det var tvoverføring til også andre saler i tinghuset. En rekke redaksjoner var på plass i rettssalen, mange av dem utenlandske. Flere fornærmede hadde også fått plass. Før retten ble satt, minnet tingrettsdommer Torkjel Nesheim om at det var forbud mot foto, film og lyd under selve rettsmøtet. Han minner også pressen om at det var referatforbud fra rettsmøtet. Dette blir riktignok senere opphevet på slutten av fengslingsmøtet. Det ble senere arrangert en pressekonferanse der kjennelsen ble lest opp. Dommeren minnet også om rettens verdighet - og at rettens administrator ville gripe inn hvis det ble nødvendig. I det retten ble satt, ble pressefotografene bedt om å forlate salen. Siktede, iført dress og slips, ble ført inn og tok plass blant forsvarerne sine. Han fikk i løpet av møtet uttale seg om det som har med selve fengslingen og opplevelsen av isolasjon. Når det gjaldt tingrettsdommer Torkjel Nesheims habilitet, sa han at han hadde innvendinger mot den «fordi du har fått ditt mandat fra organisasjoner som støtter multikulturalisme i Norge». Når det gjaldt varetektsfengslingen, så siktede på den som en «irrasjonell form for tortur» og anbefalte i stedet å bruke «en veldig god metode» fra Saudi Arabia for å få ut informasjon. På spørsmål fra forsvarer Geir Lippestad om hvordan han opplevde isolasjon, sa han at han ikke hadde store problemer med det lenger. Før ble retten ble hevet, ba Behring Breivik om ordet for å si noe til de fornærmede, noe som ble avslått av dommeren. Forsvarer Geir Lippestad uttalte i etterkant at det hadde vært et godt og verdig rettsmøte, og la vekt på at møtet hadde vært åpent, med siktede tilstede og at rettssikkerhetsprinsippene var ivaretatt. Kan ikke se at søksmål er til å unngå, sier Carl Bore. Etter rettssaken mot Anders Behring Breivik venter søksmål mot staten. Og det blir ikke pent, tror bistandsadvokat i terrorsaken, Carl Bore, ifølge Dagbladet. Alvorlige, store søksmål ligger i startgropa rundt omkring. Det kan bli et stygt oppgjør, sier Carl Bore til Dagbladet. De fleste ofrene vil ha rett på voldsoffererstatning, men spesielt unge kan ha mye å tjene på å gå til sivilt søksmål sier han. Og det interessante målet er staten. Både ved beredskapen og gjennomføringen er det kommet fram en del opplysninger som gir grunn til store spørsmålstegn. Flere ting virker langt fra optimalt, sier Bore. Staten har som alle andre erstatningsansvar for hvordan de utøver sin myndighet og sin aktivitet. Det er en uaktsomhetsstandard, hvor det må vurderes om staten kunne og burde handlet annerledes i de ulike leddene. For erstatningsansvar kreves ikke grov uaktsomhet - vanlig uaktsomhet er nok, sier Bore. Det har vært situasjoner med mye mindre skade og tap hvor det er blitt granskinger og søksmål i etterkant. Når vi nå har Norges største katastrofe siden andre verdenskrig, kan jeg ikke se at søksmål er til å unngå, sier han til Dagbladet. Norskproduserte og spesialtilpassede Dommer- og advokatkapper (Dame og herremodell) Protokollførerkapper Kappene lages i førsteklasses materialer, og har helforet forstykke. Kr ,- eks. mva. og frakt Lars Skrefsrudsgt. 2, 2615 Lillehammer Tlf: , Mobil: E-post: pallansom@online.no, Web: Postadr: Postb. 435, 2603 Lillehammer Juristkontakt annonse.86x86.pallan.indd :55:43

22 Populært tilbud til jusstudenter Mentorordning i Bergen og Oslo Jusstudenter i Oslo har hatt det en stund og nå har også studenter i Bergen fått mentorordning. Av Ole-Martin Gangnes I Oslo har mentorordning for studenter blitt en suksess. Nå har Juristforbundet adoptert ideen også til Bergen. Med de mange karrieremulighetene jussutdanningen gir, er tanken at ordningen skal hjelpe studentene på veien til riktige yrkesvalg og karrierespor. Dette ved hjelp av at studentene tilknyttes jurister og advokater, fra ulike sektorer og bransjer, som gjenspeiler noen av de karriereveiene juristyrket har å by på. Slik får studentene et innblikk i yrkeslivet, samtidig som det legges til rette for nettverksbygging. I år er ordningen inne i sitt tredje år i Oslo. Målet har vært å utvide tilbudet til studenter ved de andre universitetene også. Det er derfor gledelig at jusstudentene i Bergen har fått tilbudet i år, sier Karen O. Haavik i Juristforbundet. Kim Lind Villanger, leder for studentstyret i Juristforbundet, er fornøyd med at man har klart å utvide ordningen til å omfatte Bergen. Det er utvilsomt et behov for mentorordningen blant studenter. I Bergen fikk vi fikk et stort antall søkere og mottok flere tilbakemeldinger fra studenter som føler seg rådville i jungelen av arbeidsplasser, sier han. Ifølge studentlederen er det i hovedsak de store forretningsadvokatfirmaene som er representert Studentene (f.v.) Per Christian Larsen, Sofie Lemona og Marcus Dhondup har meldt seg på mentorordningen for å få bedre innblikk i arbeidslivet som venter etter studiet (Foto: Karen O. Haavik) under arbeidslivsdagene på fakultetet, men studentene har behov for å få belyst alle variasjonsmulighetene i yrket som jurist, advokat. Ønsker Tromsø Det var heller ikke vanskelig å rekruttere mentorer til prosjektet, og dette viser at mentorordningen er kommet for å bli. Studentseksjonen har et ønske om å kunne tilby mentorordningen til alle juridiske fakulteter, og nå er det bare Tromsø som gjenstår, sier Kim Lind Villanger. I Oslo har studentene Per Christian Larsen, Sofie Lemona og Marcus Dhondup meldt seg på tilbudet. Jeg ønsket å få inspirasjon og innspill til mulighetene jeg har som ferdigutdannet jurist, knytte kontakter inn i arbeidslivet og lære av andres erfaring, sier Sofie Lemona. 22 Juristkontakt

23 Per Christian Larsen ønsker det samme. Det er en god mulighet til å få innblikk i livet etter endt studie, og et fint avbrekk fra en teoretisk hverdag, sier han. Marcus Dhondup peker også på at jusstudiet har lite praksis. Jusstudiet er veldig teoretisk, og mentorordningen har et praktisk fokus som er fint å få et innblikk i, sier Dhondup. Da Juristkontakt skrev om mentorordningen tidligere i år, uttalte student Stein-Ivar Gamlem i Bergen at mentorordningen dekker et behov for dem som ikke har karriereveien klart foran seg. Vi vet det er store valgmuligheter, og det er ikke nødvendigvis slik at alt kommer like godt fram for studentene. Man har jo karrieresenteret som er for samtlige studenter her i Bergen, men vi har ikke noe som er spesialisert for jusstudenten. Det kan være uklart hvordan jobbvalgene en tar etter utdannelsen, påvirker den videre karrieren. Der kan mentorordningen være god å ha. Det samme gjelder i de tilfeller en har I Bergen fikk vi fikk et stort antall søkere. Det var heller ikke vanskelig å rekruttere mentorer prøvd å stake ut en kurs, men en ikke vet fordelene og ulempene med de forskjellige jobbene en kan velge innenfor den retningen, sa Gamlem. Dette er mentorene i Oslo Advokatforum, Per Arne Tandberg Justisdepartementet, Bente Kraugerud Codax Advokat Oslo, Per Bernhard Wright Oslo politidistrikt, Ragnvald Brekke Oslo politidistrikt, Anders Schrøder Amundsen Wikborg Rein, Ena Årseth Barder Advokatfirma Andersen & Bache-Wiig AS, Halvor Frihagen Helse Sør-Øst-Ahus, Elin Sveistrup Ødegård Byggenæringens Landsforening, Annicken Iversen Finansklagenemnda, Evy Ann Hagen Thales Norway AS, Erik Warberg Gjensidige Forsikring ASA, Anette Fjeld Helse- og omsorgsdepartementet, Øyvind Sollie Advokatfirmaet SGB Storløkken AS, Eirin Simonsen More Software Solutions AS, Frode Ettesvoll Dette er mentorene i Bergen Skatteetaten, Marta Johanne Gjengedal Advokatfirmaet Rett Advokat, Hilde Cecilie Meyer Fiskeridirektoratet, Maja Brix Gualting lagmannsrett, Wiggo Storhaug Larsen Helse Bergen, Gro Jofri Aaarli Hordaland politidistrikt, Harald Bilberg Hordaland politidistrikt, Janne Ringset Heltne Tryg Forsikring, Bertil Søfteland Advokatfirmaet Erik Jønsson AS, Erik Jønsson DNB, Janniche Hole Advokatfirmaet Stiegler ANS, Per Magnus Falnes Hagen Thales Norway AS, Erik Warberg Gjensidige Forsikring ASA, Anette Fjeld Helse- og omsorgsdepartementet, Øyvind Sollie Advokatfirmaet SGB Storløkken AS, Eirin Simonsen More Software Solutions AS, Frode Ettesvoll Frode Preber Ettesvoll, administrerende direktør More Software Solutions AS. Erik Warberg, General Counsel & Compliance Officer i Thales Norway AS. Annicken Iversen, advokat/ forhandler i Byggenæringens Landsforening. Eirin Simonsen, advokat og partner i advokatfirmaet Storløkken AS. Evy Ann Hagen, advokatfullmektig i Finansklagenemnda. Anders Schrøder Amundsen, politiadvokat i Oslo politidistrikt. Per Bernhard Wright, advokatfullmektig Codex Advokat Oslo AS. Per Arne Tandberg, advokat Advokatforum. Juristkontakt

24 Lese- og skrivevansker v.s. jusspråket Når lovteksten truer rettssikkerheten Uforståelige skjemaer og vanskelig språk gjør det vanskelig å orientere seg for mange. Mennesker med lese- og skrivevansker står i fare for å lide rettstap. Det bør bekymre jurister, sier jurist Espen Schønfeldt i Dysleksi Norge. Av Ole-Martin Gangnes Jurist Espen Schønfeldt arbeider som seniorrådgiver i Dysleksi Norge. Både gjennom jobben og ved personlige erfaringer vet han hvilke hindringer mennesker med lese- og skrivevansker kan møte. Han slet selv med lesevansker i skoletiden og fortalte for et par år siden sin historie til A-magasinet - om en usedvanlig tøff skolegang, hvor ingen klarte å lære ham å knekke lesekoden. Han bestemte seg for å klare det selv og målet var å utdanne seg til elektriker. Det gjorde han. Senere fortsatte han studiene, og ble jurist. I dag er han altså seniorrådgiver i Dysleksi Norge og har stor interesse for klarspråksarbeid. Det å håndheve rettigheter krever gode lese- og skriveferdigheter, sier han til Juristkontakt. For å illustrere, forteller han om en sak han fikk på sitt bord i Dysleksi Norge, som gjaldt opplæringsloven og lik rett til utdanning. Det var en elev som hadde søkt særskilt opptak til elektrolinjen på videregående. Han fikk avslag med Det å håndheve rettigheter krever gode lese- og skriveferdigheter, sier Espen Schønfeldt, jurist og seniorrådgiver i Dysleksiforbundet. begrunnelsen «du kan bli baker i stedet». Schønfeldt stilte seg da spørsmålet: Hvor lett er det for elever med lese- og skrivevansker å orientere seg i lovene og forskriftene som gjelder lik rett til utdanning? Dette gjaldt en tungt tilgjengelig forskrift som det viste seg at ble praktisert svært ulikt fra fylke til fylke. Når saksbehandlere som arbeider med dette til daglig tolker loven så ulikt, hva da med mennesker med lese- og skrivevansker?, spør han. Schønfeldt forteller at man i flere fylker tolket bestemmelsen til at den skulle sikre funksjonshemmede samme mulighet til å velge utdanning og yrke som alle andre. Andre opptakskontor stilte derimot som krav at funksjonshemmende må kunne begrunne at de ikke kan mestre noen andre utdanningsløp enn den en har søkt seg inn på. Jeg undersøkte blant annet antallet med dysleksi som kom inn ved særskilt opptak i ulike fylker. I et fylke svarte man at ingen dyslektikere hadde kommet inn på særskilt opptak, mens i et annet fylke var det ca 200 dyslektikere som hadde kommet inn på særskilt grunnlag. Dette viser at ulike lovforståelse skaper svært ulik praksis. Og hvor viktig det er å ha lese- og skriveferdigheter. Også i saker som skal sikre rett til lik utdanning for mennesker med nettopp lese- og skrivevansker. Jeg fikk gjennom dette en interesse for klarspråksarbeidet. Det handler om funksjonen i språket. Rettstap En undersøkelse utført av Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger i 2005 konkluderer med at til sammen en tredjedel av den norske voksenbefolkningen har en leseferdighet som av internasjonale eksperter er definert som utilstrekkelige i forhold til lesekravene i dagens arbeids- og hverdagsliv. 24 Juristkontakt

25 Ifølge samme undersøkelse har 43 prosent av arbeidssøkende leseproblemer og 50 prosent av dem som er på ulike trygdeordninger det samme. Kravene til skrive- og leseferdigheter er høyere en tidligere, sier Schønfeldt Han har jobbet som språkkonsulent for NAV og peker på at uforståelige skjemaer og vanskelig språk skaper problemer. Det kan gi rettstap for mange og fører til unødvendig lang saksbehandlingstid hos NAV. Et år ble mer enn femti til seksti tusen dagpengeutbetalinger forsinket blant annet fordi skjemaer er vanskelig å forstå. Det er antakelig ikke bare mennesker med lese- og skrivevansker som har vanskeligheter med å orientere seg. Et annet eksempel er foreldrepenger, ett av 50 rettsområder NAV arbeider med. Det er et ganske greit rettsområde rent juridisk. Likevel må 85 prosent av disse sakene behandles flere ganger fordi informasjonen ikke er forstått. Det viste en undersøkelse som ble gjort ved Hordaland NAV. Det er enorme summer å spare ved å ha et klart språk. Språket er tross alt akademikernes viktigste verktøy. Derfor er det også et rettsøkonomisk regnskap knyttet til dette, sier Schønfeldt. Hvorfor skjer dette? Ofte sendes bare lovteksten videre til de som lager skjemaet. Og når absolutt alle hensyn skal tas i et skjema blir det vanskelig, man må bruke begreper som er unødige for de aller fleste. Kanskje gjelder unntakene bare en bitteliten minoritet av søkerne. Bør bekymre Skal man forenkle lovverket? Det er ikke nødvendigvis så lett. Ofte trenger vi presisjonsnivået som ligger i jusspråket. Jurister liker vel sjelden forenklinger? Det skal man ha respekt for. Lingvisters angrep på juristspråket blir feil. Men jeg tror begge deler, presisjonsnivå og forståelighet, er mulig å få til. Det er ingen ting i veien for at et skjema kan være lett forstålig, selv om jussen bak skjemaet kan være komplisert. Det handler om formidling og bevissthet om målgruppen. Skal man Skal man unngå tap av rettigheter må man stille et funksjonskrav til språket unngå tap av rettigheter og unødvendig kostbar saksbehandling må man stille et funksjonskrav til språket på samme måte som en gjør til bygninger i entrepriseretten. Lovverket skal ivareta rettssikkerheten. Men det bør bekymre jurister at mange mister rettighetene sine på grunn av et komplisert lovverk. Det handler ikke om at man skal forenkle lovverket men om å formidle innholdet. Hvor mange taper dagpenger, foreldrepenger, rett til utdanning osv? Hva kan vi gjøre med det? Slike spørsmål må juristene stille seg. Schønfeldt sier det også kan være manglende samhandling mellom offentlige organer og viljen til å ta i bruk moderne teknologi som kompliserer. Skatteetaten har vært flinke her. Til tross for at de har like gamle datasystemer som NAV, har de klart å skape en brukervennlig fasade sier han. Fant ikke minoritetsspråklige blant klagere Spørsmålet om avstanden fra lov til praksis er lenger for noen grupperinger i skolen enn andre melder seg med styrke. I så fall er vi stilt overfor et rettssikkerhetsspørsmål som angår et betydelig antall elever, skriver forsker Trond Welstad. Hvem klager på spesialundervisning og andre undervisningsrettigheter? Forsker Trond Welstad og viten- skapelig assistent Simen Werp ved Institutt for offentlig rett ved UiO har undersøkt dette. Rapporten «Skolerett og elever en gjennomgang og analyse av klagesaker for Fylkesmannen i Oslo og Akershus» bygger på et forskningsprosjekt der forskerne gjennom elleve måneder i 2010 gjenomgikk og analyserte saker av skolerettslig karakter som hadde blitt klaget inn til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. I rapporten fra desember 2010 peker de blant annet på fravær av minoritetsspråklige elever i klagesaksmaterialet. Tatt i betraktning at minoritetsspråklige elever i osloskolen (og i Drammen) nå nærmer seg 40 % og SSB estimerer at antallet for Oslo vil bevege seg opp mot halvparten av alle elever i Oslo innen 2020, er det påfallende at de praktisk talt ikke er tilstede i klagesaksmaterialet. Det faktum at svært mange minoritetselever får spesialundervisning og særskilt språkopplæring forsterker interessen for dette, og spørsmålet om avstanden fra lov til praksis er lenger for noen grupperinger i skolen enn andre melder seg med styrke. I så fall er vi stilt overfor et rettssikkerhetsspørsmål som angår et betydelig antall elever, skriver Trond Welstad i rapporten. Juristkontakt

26 Fag ut PR inn? Omdømmedem En fare at de driver med skryt i stedet for det som er hensiktsmessig, nemlig forventnings kontroll Alle ønsker et godt omdømme, også departementer og etater. På femten år antallet informasjonsarbeidere i departementene nær doblet seg, i tillegg kommer PR-tjenestene som kjøpes eller leies. Veksten i offentlig PR og fokus på omdømme kan gå på bekostning av det faglige arbeidet, advarer kritikere. Av Henrik Pryser Libell Tall Juristkontakt har samlet inn fra regjeringens nitten departementer viser at vel 131 departementsansatte arbeider med informasjon, kommunikasjon, PR osv. I tilegg kommer leie og kjøp av slike tjenester. Det viser at en tidligere påpekt vekst har fortsatt. I 1997 var det 85 og i 2005 var det 102, ifølge tall fra Statsministerens kontor. Ifølge Norsk kommunikasjonsforening bruker staten totalt over en milliard på PR. Økningen i antall kommunikasjonsmedarbeidere skyldes til dels at det har vært en meget sterk vekst i antall medier, derunder nettaviser, nett-tv og økning i antall tv-kanaler, skriver statsminister Jens Stoltenberg i et brev fra 2008 om veksten; I samme perioden har departementene økt bemanningen på kommunikasjonssiden for å sørge for at informasjon til innbyggerne er bedre tilgjengelig ved å etablere bedre og mer omfattende nettsider. PR-bransjen vokser i så vel privat som offentlig sektor. I fjor fikk bransjeforeningen Norsk kommunikasjonsforening sin kraftigste medlemsvekst i løpet av sin 70 års historie. Og selskapene Gambit H&K, Burson-Marsteller, Geelmuyden.Kiese, First House, Apeland Informasjon og JKL opprettet ifølge Dagens Næringsliv nye stillinger. Det har skjedd en oppvåkning der flere bedrifter og organisasjoner nå satser på kommunikasjon. Veksten skjer både i kommuner og store konserner, kommenterte Elin Klakken i Norsk kommunikasjonsforening til DN, og viser til sosiale medier som en viktig årsak til veksten. I tillegg til ansettelser i det offentlige kommer midler brukt på informasjon. Ifølge ABCnyheter skal departementene i løpet av 2008, 2009 og halve 2010 ha brukt 19,9 millioner på tjenester fra private kommunikasjonsbyråer, det vil si i snitt 8 millioner i året. Blant annet brukte Arbeidsdepartementet kroner hos Geelmuyden.Kiese til kurs for å håndtere journalister, og Fiskeri- og kystdepartementet brukte kroner hos Medieløven for håndtere og analysere dekningen av saken om den tyske ubåten med mye kvikksølv utenfor Fedje. Kritikere Summen av antall ansatte og innkjøpte PR-tjenester blir kritisert av samfunnsøkonom og forsker ved Frisch-senteret, Simen Markussen. Eksplosjonen i ansettelsen av informasjonsmedarbeidere i offentlig sektor er svært uheldig. Offentlige 26 Juristkontakt

27 okratiet Mange strategier bygger på antagelsen om at alle suksesser kan kopieres midler burde heller brukes på det de er ment til, skriver Markussen i det liberale tidsskriftet Minerva. Selvfølgelig er det viktig at offentlig sektor tilbyr tilstrekkelig og presis informasjon til innbyggerne. Det må for eksempel være mulig å finne frem på NAV og andre etater sine hjemmesider. Og komme gjennom på telefonen. Men det er jo stort sett ikke informasjonsarbeidere som tar i mot telefoner fra brukere, skriver Markussen og spør blant annet om det virkelig er påkrevd at UDI har en egen kommunikasjonsavdeling med 17 ansatte. Han tror noe av veksten skyldes såkalt «Niskanen-preferanse : Enhver byråkrat som leder en stor avdeling vil ha en større avdeling fordi det gir mer prestisje. Politikerne ønsker ikke bare å tjene folket, men også å sikre seg gjenvalg. Byråkratene ønsker ikke bare å tjene regjeringen, men har også egne ambisjoner, for seg selv og egen etat, skriver samfunnsøkonomen. Også organisasjonsforsker og statsvitenskapsprofessor Kjell Arne Røvik ved Universitetet i Tromsø er kritisk. I dag bruker svært mange kommuner ressurser på omdømmebyggende aktiviteter, og som «gammelordføreren» og i alle fall «gammelrådmannen» for år siden sannsynligvis ville oppfattet som sløsing og det rene dill, helt på siden av kjerneoppgavene, skriver Røvik i Kommunal Rapport. Spin Et annet aspekt er hvordan de offentlige kommunikatørene brukes. Assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, uttalte i fjor til fagbladet Journalisten at han er skeptisk til veksten fordi den bærer preg av økende «spin». Veksten i antallet offentlige kommunikasjonsrådgivere, særlig i regjeringsapparatet, er betenkelig, sier Jensen, som mener det er» uklart om kommunikasjons- og rådgiverapparatet er en del av den politiske ledelsen i departementene». Han får støtte av direktør i PRbyrået Burson-Marsteller, Sigurd Grytten. Alle vet at kommunikasjonssjefene i departementene her hjemme jobber særdeles tett på statsrådene, så tett at man får et problem ved regjeringsskifter. Da skal samme person jobbe med en ny regjering. Det er helt klart at oppgaven for en kommunikasjonssjef i et departement er nært knyttet til statsrådens interesser, sier Grytten til Journalisten. Et eksempel på dette er da kommunikasjonssjef Frode Jacobsen i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet publiserte et foredrag om kommunikasjonsarbeid under tittelen «Få ministeren til å skinne». «Synliggjøring av departementets arbeid= synliggjøring av statsråden» var en av overskriftene i presentasjonen. Kritikerne av veksten i offentlig PR mener også den risikerer å komme inn som et unødvendig ledd mellom byråkrati og journalister og pynter på fakta. Et ønske om godt omdømme kan fort bli til dårlig PR når disse ekspertene driver med forskjønning eller forsømming, og en fare ved offentlig PR-arbeid at de driver med PR-ideologi er løftet frem av dem som jobber med PR, og oppmerksomheten rundt omdømme er vesentlig slik ideologien fremmes i dag, sier Karl-Fredrik Tangen, førstelektor ved Markedshøyskolen og samfunnsgeograf. Juristkontakt

28 skryt i stedet for det som regel er hensiktsmessig, nemlig forventningskontroll, sier Karl-Fredrik Tangen til Juristkontakt. Tangen er førstelektor ved Markedshøyskolen og samfunnsgeograf. Han underviser i kommunikasjon, PR, metode og medier og har tidligere jobbet i reklamebyrået Bates. I likhet med Markussen er han kritisk til å la PR-hensyn styre andre hensyn. Endret maktstruktur Markussen advarer mot at veksten i offentlig PR innebærer en trend der frykten for negativ medieomtale har endret selve maktstrukturen i offentlig sektor. I mange departement er nå kommunikasjons- eller informasjonsavdelingen «over» fagavdelingene i organisasjonshierarkiet. De har for eksempel gjerne kortere avstand og bedre tilgang til politisk ledelse, til tross for at det er fagavdelingene som utøver departementets oppgaver, skriver Markussen og peker på faren for at «kommunikasjonsstrategiske hensyn» går foran faglige hensyn når beslutninger skal fattes og tidsplaner skal legges. Tangen sier at det tross alt er mange gode grunner til at det offentlige har behov for PR- og PR-ansatte. Det kan godt være hensiktsmessig, på sammen måte som et vannverk leier inn ingeniørtjenester, sier han, men skiller også mellom typer PRarbeid Noe er helt konkret, som kampanjer for riktig kosthold, mot røyking, informasjon om kildesortering eller selvangivelsen. Dette er opplysnings- og forventingskontroll. Men når det offentlige driver PR, får man den underlige situasjon at enheter oppfører seg som de er konkurranseutsatte, selv om de egentlig ikke er det, mener Tangen, som synes det er grunn til å være kritisk til deler av arbeidet, «så velmenende det enn måtte virke», på grunn Det handler jo ikke om å pynte på virkeligheten, men om å få fram hele bildet, sier Tone Grønning, leder av Fagrådet for offentlig kommunikasjon i Kommunikasjonsforeningen. av etatens egeninteresse i budskapene. Et eksempel på slik egeninteresse er når mat som promoteres i matpyramider ser ut til å være gjort av hensyn til hva norske bønder trenger å avsette, framfor hva som gagner folks helse, sier han. I andre tilfeller kan PR-arbeid være drevet av et avmektig departement eller en etat som har behov for å legitimere seg selv. Det ser vi for eksempel når Barne- og likestillingsdepartement kjører holdningskampanje for å lære homofile å takle homofile parforhold eller advarer unge mot reklame, sier han og minner om at både statsrådene og byråkratene trenger å rettferdiggjøre plassen de har. Ta for eksempel Lånekassen. Denne statlige banken kunne stått overfor spørsmål om hvorfor ikke en privat bank kan gjøre den samme jobben eller om gratis eller billigere utdanning kunne vært et alternativ til ordningen. Lånekassen har et behov for å profilere seg selv for å finnes. Det er folk fra ressurssterke familier som bruker Lånekassen mest og det er dermed mulig å hevde at Lånekassen forsterker forskjellene de skulle gjøre noe med. Folk som studerer jus, får barn som studerer jus og barn fra arbeiderklassehjem studerer på BI og får jobb på call-sentere. Til tross for Lånekassens eksistens. Likevel promoteres Lånekassen gjennom PRarbeid som en institusjon for å utjevne forskjellene, sier Tangen. Lånekassen har 11 ansatte på informasjon. Egendynamikk Tangen tror at PR-bruken øker ikke bare på grunn av disse motivene, men i en viss egendynamikk der «funksjoner fylles». Ansetter du en kommunikasjonsrådgiver, så kommer det kommunikasjon. Og ansetter du en direktør med stab og budsjett, kommer det kommunikasjonsstrategier. Men en feil ved mange strategier er at de bygger på antagelsen om at alle suksesser kan kopieres. På den måten tror alle kommuner i Norge at de kan bli «et nytt Drammen», alle byer ved havet tror de kan bygge en ny Oslo-opera og alle perifere, avindustrialiserte byer tror at de kan bygge et nytt Guggenheim som Bilbao i Spania. Resultatet blir fort mange store tomme kulturbygg og velbetalte konsulenter og en masse PR-arbeid rettet mot mennesker for å få dem til å bo, reise på ferie eller etablere virksomhet på steder uten reell appell. Tangen advarer derfor departementer og offentlige etater mot å bli revet med av press for å bedre omdømmet gjennom PR. PR-ideologi er løftet frem av dem som jobber med PR, og oppmerksomheten rundt «omdømme» er vesentlig slik ideologien fremmes i dag. Driver du med sykehus så vil du feiloperere, driver du med tog, så vil 28 Juristkontakt

29 Jurister er i høy grad med på å bygge omdømmet Rekruttering I tillegg minner hun at et godt omdømme er en verdi for det offentlige som arbeidsplass. Et dårlig omdømme kan slå uheldig ut, for eksempel reduserer det stoltheten rundt egen arbeidsplass og gjør den mindre attraktiv for potensielle arbeidstakere, sier hun. Hun påpeker også at det ikke er helt sant at offentlige etater er uten konkurranse. Indirekte konkurrere de med andre etater om budsjettmidler. Offentlige etater er avhengige av at de som setter rammebetingelsene er klar over hvordan etaten faktisk utfører sine oppgaver, sier hun. Hun mener informasjonsarbeidere utfyller medias jobb mens journalistene ofte fokuserer på hva kommunen, staten eller etatene ikke gjør, så kan dette balanseres med korrekt informasjon om det de samme etatene faktisk gjør. Det handler jo ikke om å pynte på virkeligheten, men om å få fram hele bildet, sier hun. Det er ikke bare kommunikasjonsansatte som bygger omdømmet. Alle ansatte jobber indirekte med etadet være forsinkelser. Driver du med kunst, vil det være forestillinger som ingen går på. Lager du film, vil det være fiaskoer, sier han. Hans oppskrift på god PR er enkel: Prøv heller å forklare hvorfor disse tingene skjer. Naturlig utvikling Tone Grønning er leder av Fagrådet for offentlig kommunikasjon i Kommunikasjonsforeningen, og arbeider til daglig som kommunikasjonsdirektør i Stavanger kommune. Hun tror ikke veksten i PR-ansatte er drevet frem av PR-bransjen eller informasjonsavdelingene selv, men er resultat av en organisk vekst og utvikling. Mye av årsaken til veksten, er at etatene vokser generelt og det er blitt flere medier å forholde seg til. Det er også blitt et større ønske fra politikere og publikum om en åpnere offentlig sektor. Blant annet er det kommet ny offentlighetslov, og antallet kanaler etatene skal forholde seg til vokser. Medietrykket ikke minst som følge av at mediene nå rapporterer hele døgnet har økt de siste 15 årene, sier hun til Juristkontakt. Vi ser jo også at tallet på journalister har økt i samme periode, legger hun til og får støtte for dette både hos Jens Stoltenberg, som påpekte det samme i 2008, og styreleder i Kommunikasjonsforeningen Astrid Mjærum, som i tidligere debatter har poengtert at det totale antall ansatte i offentlig sektor har gått opp og at kommunikasjonsansatte får ansvar for oppfølging og kommunikasjon via sosiale medier. Alle disse tre forholdene bidrar til økt åpenhet og en bedre offentlig sektor, skrev Mjærum i år i Dagens Næringliv. Både hun og Grønning sier at informasjonsarbeid også inkluderer hjemmesider, sosiale medier, trykksaker, kampanjer og internkommunikasjon. Grønning presiserer at det ikke bare er privat selskaper som er avhengig av et godt omdømme for å selge varer og inngå gode avtaler. Offentlig sektor er avhengig av tillit for å gjennomføre sine oppgaver, og har man ikke tillit, blir det vanskeligere å utføre oppdraget, sier hun. I en krisesituasjon er også omdømmet viktig for gjennomføringen av oppgaven, for eksempel at folk stoler på at myndighetene kan gjenopprette orden og gjenvinner tillit, sier hun. Utviklingen Bondevik I (pr. november 1997): ca. 85 kommunikasjonsmedarbeidere Stoltenberg I (pr. april 2001): ca. 87 kommunikasjonsmedarbeidere Bondevik II (pr. mai 2005): ca. 102 kommunikasjonsmedarbeidere Stoltenberg II (pr. april 2008): ca. 122 kommunikasjonsmedarbeidere (Kilde: Jens Stoltenberg / SMK) Departementene 2011 Forsvarsdepartementet: 14 Utenriksdepartementet: 14 Kunnskapsdepartementet: 10 Kommunal- og regionaldepartementet: 10 Nærings- og handelsdepartementet: 8 Justisdepartementet: 8 Helse- og omsorgsdepartementet: 8-9 Barne, likestillings og inkluderingsdepartementet: 7 Samferdselsdepartementet: 7 Arbeidsdepartementet: 6-7 Landbruks- og matdepartementet: 6 Fornyings-, administrasjonsog kirkedepartementet: 6 Olje- og energidepartementet: 5-6 Fiskeri- og kystdepartementet: 5-6 Finansdepartementet: 5 Kulturdepartementet: 5 Miljøverndepartementet 7 Sum: 131 (Kilde: Departementene) tens omdømme ved å gjøre arbeidet godt og ved å representere etaten utad. Jurister er i høy grad med på å bygge omdømmet, i den forstand at de bygger relasjoner for etaten sin og i mange tilfeller representerer den utad. Juristkontakt

30 Henrik Syse Juristene kan sørge for at PR ikke styrer Filosof Henrik Syse mener godt omdømme har stor verdi også for offentlige virksomheter, men advarer mot at for mye fokus på PR kan gå utover rettsikkerheten. Omdømmet til aktører i offentlig sektor er viktig for at folk skal ha tillit til etaten og tjenesten, bruke tjenesten på riktig vis og for at de skal godta en beslutning tatt av en etat, sier Henrik Syse, filosof og forsker ved PRIO, til Juristkontakt. Har jeg for eksempel fått et skattevedtak mot meg, godtar jeg det hvis jeg stoler på at institusjonen som fattet vedtaket drives godt. Syse mener den arabiske våren viser den «andre enden av skalaen hva som skjer når folk har grunnleggende mistillit til offentlige institusjoner. Å drive omdømmebygging kan være etisk helt legitimt så fremt omdømmet man jobber for å bygge, eller fasaden som man også kan kalle det, står i samsvar med innholdet. Det vil si at omdømmet en strever etter står til den tjenesten man som etat leverer, og ikke går utover det samfunnsoppdraget man er satt til å vokte, sier Syse. På spørsmål om det ligger for mye egeninteresse bak PR-arbeidet i stat og kommune, svarer Syse at det «ikke nødvendigvis er en motsetning mellom samfunnsoppdraget og det felles beste og ønsket om for eksempel å være godt avlønnet, få ros fra sjefen, jobbe i et miljø som virker innbydende utenfra og så videre». Alt dette vil et godt omdømme bidra til. Problemet oppstår hvis det blir konflikt mellom fasade og inn- Juristen kan stille en del spørsmål, slik også informasjonsavdelingene kan, sier filosof Henrik Syse. hold, det vil si at man forsøker å skaffe seg et omdømme som ikke stemmer med virkeligheten eller står i motsetning til samfunnsoppdraget, sier han. Rettssikkerheten At PR-avdelingene vokser trenger ikke nødvendigvis gå utover det offentliges faglige virksomhet. Men det kan gjøre det. Det kommer blant annet an på kvaliteten på dem som jobber på kommunikasjonssiden. Det er en fare dersom vi ender opp med mennesker som like gjerne «pakker inn» såpe som skatteinnkreving, våpen som fredsforskning. De må ha en forståelse for hva som skal kommuniseres og arbeide på lag med fagfolkene, sier han. Hvis fagpersonalet ikke kjenner seg igjen i det som kommuniseres utad, er det et tegn på at fasade ikke stemmer med innholdet Et faresignal er når det blir mistillit mellom dem som driver med informasjon og resten av enheten. Hvis fagpersonalet ikke kjenner seg igjen i det som kommuniseres utad, er det nok et tegn på at fasade ikke stemmer med innholdet, sier han. Han advarer også om at hensynet til omdømmet kan gå utover rettsikkerheten. Omdømmehensyn kan føre til forhastede beslutninger, for eksempel at man sier opp eller straffer ansatte i samband med påstand om korrupsjon, uten at det egentlig er grunnlag for det. Det kan også føre til at enkeltsaker løses på måter som bryter med likhetsprinsipper, sier han. Syse mener jurister og kommunikasjonsfolk har det til felles at de kan snakke på tvers av det som er faginteressen eller sterke maktinteresser. Det er utrolig viktig å ha noen i en prosess som ikke er helt på innsiden. Juristene spiller en viktig rolle i et slikt system. Juristen kan stille en del spørsmål, slik også informasjonsavdelingene kan. De kan også spille en rolle i å sørge for at PR-arbeidet ikke blir altfor styrende for organisasjonen. 30 Juristkontakt

31 NAV og Jernbane minst populære Meteorologisk Institutt topper den offentlige omdømmekåringen utført av Synovate, mens Forbrukerrådet «vant» hos Apeland. Hos begge kommer NAV og Jernbaneverket dårlig ut. I september lanserte firmaet Synovate sitt årlige omdømme-barometerer for offentlige etater. Profilundersøkelsen undersøker 85 norske departementer, virksomheter og etater og kunne for sjette år på rad gi Meteorologisk Institutt førsteplassen i kåringen, som måler etatene på samfunnsansvar, effektivitet og økonomisk styring, åpenhet og informasjon og kompetanse og fagkunnskap. Forbrukerombudet, Kripos og politiet var andre «vinnere». Også organisasjoner ble testet. Norsk Luftambulanse, Røde Kors og Kreftforeningen var de tre mest populære organisasjonene, mens politiske partier var de aller minst likte, med Frp og SV som «verstinger». I det offentlige var NAV og Jernbaneverket blant de etatene med lavest omdømme. Undersøkelsen måler befolkningens holdninger til disse virksomhetene, sier Kristin Pran i Synovate til Juristkontakt. Hun har ansvar for Synovates profilundersøkelse og mener målinger er viktige for at det offentlige skal sikre seg tillit i befolkningen. I siste instans handler det om tillit til at aktørene utfører samfunnsoppgavene på en skikkelig måte, sier Pran til Juristkontakt. En som er kritisk til rankingene, er Karl Fredrik Tangen. Undersøkelser og rankinger er ofte sammenlikning av epler og pærer. Det er ikke rart at Lånekassen er mer populær enn Jernbaneverket, når den ene låner ut penger og den andre skal koordinere jernbanespor. Likevel sammenliknes de, og så fremstilles det som at her må det drives omdømmearbeid, sier han. De brukes ofte for å tegne opp et omdømme og uttrykke at det snart er for sent å hoppe på, men det inntrykket er det først og fremst PR-bransjen og PR-arbeidere som tjener på. Det er begrenset hvor populær institusjoner som skal tilfredsstille behov uten grenser som helsevesenet, eller regulere folks økonomi som skattevesenet, kan bli, mener han. PR-arbeidere vet kanskje hva du gjør for å komme fra 25. til 19. plass, Bruker over en milliard på PR Regjeringen bruker mer enn en milliard kroner på PR gjennom kommunikasjonsrådgivere og PRtjenester. Ifølge Finansavisen er staten blitt PR-byråenes viktigste kunde i løpet av de to rød-grønne regjeringenes periode. Styreleder i Norske informasjonsrådgivere (NIR), Morten Woldsdal, sier til avisen at det er et nytt fenomen at "det offentlige kjøper tjenester av vår bransje i så stort omfang". Ifølge styrelederen vil de offentlige ansatte kommunikasjonsrådgiverne som er medlem i Norsk kommunikasjonsforening alene koste staten litt under en milliard kroner, mens staten i tillegg kjøper tjenester fra PR-byråer for millioner kroner. men skatteinnkreving blir aldri populært, minner han om. Han er heller ikke begeistret for ordet «omdømme». Omdømmearbeid, informasjonsarbeid, kommunikasjonsarbeid og slike begreper er forskjønnende begreper, eufemismer, som skal gjøre PR mindre uglesett. Det nyeste ordet som skal rettferdiggjøre strategisk påvirkningsarbeid er antakeligvis dialog, gjerne sauset sammen med ord fra retorikken. Men det opprinnelige ordet er propaganda. Jeg mener vi bør kalle det PR, for begrepsendringer har sjelden sammenheng med kvalitative forskjeller i praksis, sier Tangen. Hele medielandskapet har forandret seg. I dag finnes det et hav av nisjekanaler og mange publiserer døgnet rundt. Journalister krever svar fra det offentlige på en annen måte enn før. I tillegg kommer fremveksten av sosiale medier, hvor store deler av offentlig sektor vil være til stede, sier Thomas Skjennald, daglig leder i Norsk Kommunikasjonsforening, til Finansavisen. Professor i journalistikk ved Universitetet i Oslo, Sigurd Allern, mener kommunikasjonsrådgivere er blitt et redskap for den politiske ledelsen. Symbolpolitikk spiller en stadig større rolle. Det å synes i mediene og svare på ting i mediene er blitt like viktig som å få ting gjort, kommenterer Allern Finansavisens funn. Juristkontakt

32 Richard Susskind holdt foredrag for norske advokater Spår store omveltninger De som lever på inngrodde forestillinger om markedet vil få det langt tøffere. Spørsmålet er om en del kan overleve. De som er smarte tilpasser seg, sier den kjente britiske jusprofessoren og IKT-forskeren Richard susskind. Av Ole-Martin Gangnes I november var den britiske jusprofessoren, IKT-forskeren og foredragsholderen Richard Susskind i Oslo med foredraget» The Future of Law - The End of Lawyers?» etter invitasjon fra Juristforbundets privatseksjon. Susskind har skrevet en rekke bøker, og har professorat ved flere universiteter. Han er i dag blant annet rådgiver for the Lord Chief Justice of England and Wales og The Canadian Bar Association. Hans siste bok «The End of Lawyers? Rethinking the Nature of Legal Services» har vakt stor debatt blant advokater og jurister. Susskind spår store endringer når det gjelder juridisk tjenesteyting i årene som kommer. Han mener det stadig vil komme andre og mer effektive måter å arbeide på og at teknologien løper fra advokatbransjen. Advokater som jobber «forhistorisk» må fornye seg. Det kan bli vanskelig å ta noe særlig betalt for enklere tjenester. Vi vil se mer spesialisering. En del juridiske kan bli mer hyllevare en i dag. En del kan bli gratis. Han argumenter for at hele bransjen står foran fundamentale endringer. Fenomen: outsourcing av tjenester til land som for eksempel India. For å illustrere ulike måter å betrakte et marked på, viser han et bilde av en elektrisk drill. Hva selger egentlig de som lager denne? Dersom man tror kunden kommer fordi man har kunnskaper om produksjon av driller osv tar man feil, sier Susskind og viser et bilde av det kunden egentlig kjøper. Et hull i veggen. Alle må spørre seg: hva er mitt «hull i veggen? Hva er det jeg leverer som kunden vil ha, og er det andre, lettere og bedre måter å gjøre det på? Advokater er altfor lite proaktive når det gjelder å skape verdier for kunder. Den tradisjonelle advokatrollen kommer på enkelte felt til å endres kraftig eller helt forsvinne. Utviklingen drives av to krefter: Jus blir mer av en vare og teknologien utvikler seg svært raskt. IT teknologien åpner opp for å arbeide helt annerledes enn tidligere. Mange i advokatbransjen tenker at det kun handler om automatisering av rutineoppgaver. Men ifølge Susskind handler det vel så mye om mulighetene som ligger i innovasjon i bransjen. Man kan bruke IT til å gjøre noe som før ikke var mulig. Det kan forandre måten jurister arbeider på og det som leveres. Han viser til hvordan minibanker og IT har forandret banktjenester innovativt. Under press In-house advokater er under press. Kundene krever «more for less». Dette presset vil bare øke enda mer. Utgifter til juridiske tjenester er satt under lupen og det utfordrer hele bransjen. Kundene kommer til enten å kutte kostnader eller gå sammen om dele kostnader. Når det gjelder kostnadskutt, gjelder det ikke bare kutt i antall sekretærer osv. Vi snakker om at det blir vanskelig å fakturere mye for at uerfarne advokater gjør rutinearbeid. Selv uerfarne tjener i dag godt, sier Susskind. Han tror vi kommer til å se en 32 Juristkontakt

33 i advokatbransjen Susskinds fremtidsscenario ser slik ut: 2007 til 2012 «Denial» Bransjen er inne i en periode med fornektelse av virkeligheten der man ikke tar innover seg utviklingen, men i stedet setter i gang mindre «tiltak» som egentlig er en unnskyldning for å fortsette som før. Fenomen: advokater som «hyllevare». utvikling mot å se juridiske tjenester som en vare. Flere ting blir standardisert og automatisert. Mye jusarbeid er rutine og repetisjon og kan utføres mer effektivt med moderne teknologi. Da blir det vanskelig å leve av å levere enklere arbeidsoppgaver. Men Susskind fremholder at også mer komplekse oppdrag kan brytes ned til enkeltoppgaver og -prosesser. Alle oppgaver kan deles opp i mindre oppgaver. Når man klarer å bryte ned arbeidet på denne måten, kan man klare å identifisere hvordan hver oppgave kan løses mest mulig effektivt. Man kan også pakke «varen» annerledes. Ting vil bli både raskere 2013 til 2015 «Re-Sourcing» En periode der man begynner å arbeide annerledes, outsource tjenester osv. Men steget er ikke tatt fullt ut til 2017 «Computerisation» Teknologien kommer for fullt og bransjen vil endres kraftig. Alle må spørre seg: Hvilken del av mitt arbeid kan gjøres annerledes? sier Richard Susskind. Juristkontakt

34 Fenomen: nettsamfunn for jurister og jus. og billigere. Noe vil til og med bli gratis, sier han. Vi advokater tror vi kan gjøre alt. For eksempel oppgaven «project manager», fordi vi har tatt et kort kurs. Det er det samme som å si at andre kan operere som advokat etter et kort kurs. Virkeligheten er ikke slik. Overlat en del av oppgavene til dem som kan det. Innovasjon Susskind peker op fremveksten av flere fenomener som utfordrer advokatbransjen og flere vil dukke opp i årene som kommer. Eksempler virksomheter som allerede er i gang er «CPA Global», som håndterer dokumenter og jobben gjøres fra India, «Thomson Reuters», som blant annet jobber med å outsource rutineoppdrag, firmaer som tilbyr en pool av leieadvokater, konsepter som «Lawyers on demand» osv. Teknologien beveger seg svært raskt og advokatbransjen henger langt etter. Det er en rekke teknologiske muligheter som nå utfordrer advokatbransjen. Susskind forklarer noen av dem: «Closed client comminication» klientkommunikasjon i sosiale medier osv. der kunder kan utveksle erfaringer. Online Dispute Resolution (ODR) Neste generasjon vil ønske å løse mindre tvister raskt på nett, ikke møtes i et rom (meet in a dark room) lang tid etterpå. Automated Drafting - automatisering av juridiske dokumenter. Electronic Legal Marketplace kan være alt fra «auksjonssted» for utsetting av rutineoppdrag til prissammenlikninger eller «anmeldelser» av advokater. Fenomen: firmaer fasiliterer outsourcing av oppgaver. Hva betyr alt dette for advokater? Alle må spørre seg: Hvilken del av mitt arbeid kan gjøres annerledes? Men utviklingen skaper også nye oppgaver og mange nye muligheter. Det er forresten synd at jusutdanningen ikke tar høyde for akkurat det, sier Susskind. Han ser for seg flere nye advokattyper i fremtiden. På engelsk bruker han betegnelsene: Expert Trusted Adviser», «Legal Knowledge Engineer», «Hybrids», «Legal Process Analyst», «Legal Project Manager» og «Legal Risk Manager». Alle med ulike roller. Når det gjelder prissetting av advokattjenester og ulike modeller, sier Susskind: Sannheten om såkalt alternativ prissetting i dag er at, dersom du ikke tjener mindre enn før eller jobber på en annen måte, er det bare en måte å fortsette som før. Da tar man ikke hensyn til hva som kommer. Det kommer til å bli kjøpers markes i mye sterkere grad. Vi kommer til å se rystelser i bransjen. De som lever på inngrodde forestillinger om markedet vil få det langt tøffere. Spørsmålet er om en del kan overleve. De som er smarte tilpasser seg, sier han. 34 Juristkontakt

35 UiO 200 år Slik skapte juristene verdier Juristene har bidratt til å sikre Norge oljeformuen gjennom havretten, vannkraften gjennom hjemfallsretten og designet viktige mekanismer for driften av næringslivet i Norge. Universitetet i Oslo bruker sitt 200-årsjubileum til å flagge hvordan dets studenter og forskere har bidratt til å bygge landet. Tidligere havrettsminister Jens Evensen er en profilene som trekkes frem. Av Henrik Pryser Libell Jens Evensen er blant navnene som hylles i Hans Petter Gravers «200-årskronikk» om juristenes bidrag til Norge siden fakultetet ble opprettet i Kronikken er publisert på fakultetets hjemmesider. Jens Evensen kom med den sentrale bestemmelsen i loven av 1963 om «vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske naturforekomster», skriver Graver. Dermed la han grunnlaget for at Norge ligger på en trygg plass blant verdens rikeste land, skriver Graver. Det geniale lå selvsagt ikke i å komme på disse seks ordene. Det geniale var å se at det var nødvendig å formulere dem på et tidspunkt da man ennå ikke visste hvilke rikdommer som lå under havbunnen utenfor norskekysten. Hans Petter Graver og UiO markerer hvordan juristene har bidratt til å bygge landet. Det geniale var å se at det var nødvendig å formulere det på et tidspunkt da man ikke visste hvilke rikdommer som lå under havbunnen Dermed sikret Norge seg rettigheter i kampen om Nordsjøoljen. Men også i kampen om vannkraften ble jussen avgjørende. Graver viser til starten av 1900-tallet, da utenlandske investorer sto i kø med sårt tiltrengt kapital for å høste fruktene av norsk vannkraft. «Fremsynte jurister og politikere» etablerte da en konsesjonslov med hjemfallsrett til staten. Etter den etablerte juridiske lære kunne staten ikke gjøre dette uten å betale erstatning. Men slik statens finanser var for hundre år siden ville det enten ført til at utbyggingen av Norge ville gått mye saktere, eller til store overføringer av fellesskapets midler til noen få eiere av fallrettigheter, skriver Graver. Høyesterett sikret i en dom av 1918 hjemfallsretten slik Stortinget hadde vedtatt den. Investorene fikk avkastning, men Norge beholdt eiendomsretten. Innovative jurister Tilsvarende hjalp juristene industrialiseringen med ordningen «ansvar uten skyld». Etter den etablerte rettstilstanden for hundre år siden, var det ingen erstatning å få hvis ikke den ansvarlige hadde utvist skyld. Jurister ved universitetet og i Høyesterett etablerte prinsippet om ansvar uten skyld og la dermed grunnen for en sosial plassering av økonomisk risiko og for utviklingen av våre forsikrings- og trygdeordninger, skriver Graver. Videre viser Graver til juristen Wilhelm Thagaard, som på 30- og 40-tallet utviklet ordninger som la grunnlaget for seksti års konkurransepolitikk og markedsstyring. Dekanen ved UiO mener «pris- og konkurransekontrollen la grunnlaget for den norske velferdsstaten slik vi kjenner den i dag» Graver nevner også jussprofessor Sjur Brækhus som skisserte løsningene slik at bedriftene kunne utnytte de verdiene som ellers lå bundet som «død» kapital. Også jussprofessor Erling Selvig nevnes, fordi han som» leder av banklovkommisjonen lagt grunnlaget for vårt moderne kapitalog kredittmarked.» Tekniske innovasjoner og utvikling er av vital betydning for befolkningens velferd. Men den blir så uendelig mye mer verdifull i samfunn som har kontroll over sine ressurser og som har velfungerende markeder og styringssystemer, skriver Graver, og lover å produsere «innovative jurister» i 200 år til. Juristkontakt

36 Verdiskaper Jens Evensen og oljen I en høst med storfunn av olje på norsk sokkel, er det verdt å minnes juristen som var sentral i sikre Norge selve sokkelen. Jens Evensen var i løpet av sin karriere forvaltningsjurist, høyesterettsadvokat og folkerettdommer ved Den internasjonale domstolen i Haag. I Norge er han nok aller best kjent for sin rolle som minister i flere Arbeiderpartiregjeringer. Evensen fremforhandlet Norges handelsavtale med EF i 1972, og var statsråd i Trygve Brattelis og Odvar Nordlis regjeringer, blant annet som Norges første og hittil eneste havrettsminister Hans arbeid med havretten i Utenriksdepartementet på 1960-tallet regnes avgjørende for de store statlige inntektene av norsk oljevirksomhet. «Gråsone -avtalen om Barentshavet var også hans verk, en ordning som varte ved i førti år. Til og med FNs havrettstraktat av 1982 regnes i stor grad for å ha vært fundert på Evensens arbeid. Selv kom han ikke fra noen juristfamilie, men var sønn av en pølsemaker og sønnesønn av en sjømann. Evensen startet på jusstudiet ved Universitetet i Oslo i Evensens biograf Berit Retzer skriver at det å gå frem «systematisk og med klar analyse, slik en jurist må gjøre, passet ham godt». Kollektivet På studiet ble Evensen en av drivkreftene i en gutteklubb kalt «Kollektivet». Under krigen ble gruppen en slags sentral for jurister som siden gjorde det sterkt i etterkrigs-norge og Jens Christian Hauge var blant dem som foreleste i diskusjonsforumet. Evensen tok opp de kompliserte juridiske spørsmålene rundt oljen, på et tidspunkt da flere tørre letebrønner hadde fått mange til å gi opp Om opprinnelige medlemmer falt fra, tok Kollektivet inn andre jurister som hadde gjort seg bemerket; høyesterettsadvokater, sorenskrivere, dommere, politimestere, til og med overvåkningssjefen. Vincent Galtung, Hans Michelsen, Hans Myhre, Willy Haugli, Einar Løchen, Carsten Middelton, Erling Sandane, Finn Seyersted, Gustav Aarestrup, Einar Ofstad og Gunnar Haarstad var blant navnene i den juridiske gutteklubben grei som Evensen d.y. var et senter i. Setzer skriver at da Evensen fikk problemer med Treholt, stod Kollektivet der «like støtt og trofast». Jens Evensen Cand.jur. fra 1942, grad fra Minnesota Law School, Columbia University og Columbia Law School fra 1947, Harvard Law School-stipendiat Dr.juris i internasjonal rett ved Harvard 1968 Advokatfullmektig i firmaet Folkvard Bugge Advokat i Vislie Politiadvokat og aktor i landssvikoppgjøret Foreleser ved Oslo Universitet og Hague Academy of International Law. Advokat for Den norske stat i internasjonale rettssaker. Advokat hos Regjeringsadvokaten Advokat i norsk-engelske fiskerigrensesaker Haag Advokat i gullklausulsaken mot Frankrike fra Advokat i Hannevigsaken mot USA fra Ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementets Rettsavdeling Forhandlingsleder med EF Ambassadør og folkerettsrådgiver fra Dommer ved den internasjonale domstol i Haag Sin første jobb som nyutdannet fikk Evensen hos advokatfirmaet Folkvard Bugge. Firmaet spesialiserte seg på å hjelpe husmenn til å hevde sin nyvunne rett til å kjøpe plassen de bodde på av godseieren. Under andre verdenskrig deltok Evensen i motstandsarbeid, blant annet ved å produsere falske identitetspapir. Etter krigen ble han oppnevnt til politiadvokat og aktor i landssvikoppgjøret. Her satt han med det omfattende arbeidet å finne ut hva Quisling og hans stab hadde tilranet seg av verdier under krigen. Evensen tok forøvrig sterk avstand fra dødsstraffen Quisling ble ilagt. Han dro i 1947 til USA for videre utdannelse, fikk der et utdanningsstipend av Rockefeller og begynte på Har- 36 Juristkontakt

37 vard. Dette var et internasjonalt miljø, der han ble kjent med personer fra oljebransjen. Dette tente Evensens interesse for oljeforekomster og hans overbevisning om at disse rikdommene måtte sikres for å komme folket og senere generasjoner til gode. Jens Evensen gikk ut av Harvard med dr juris i UD Juristen Evensen ble raskt en nyttig mann for Norge. Da Norge i 1949 ble stevnet for domstolen i Haag av Storbritannia, og i 1955 av Frankrike, i den såkalte gullklausulsaken ble hans språkkunnskaper i engelsk, tysk, fransk og latin viktige for Norge. I 1958 ble Evensen sendt på oppdrag for advokatfirmaet sitt til å hente ut nordmenn som var fengslet under revolusjonen i Irak det året. I 1961 feiet Evensen inn i UD, og det rett til topps. Utenriksministeren Halvard Lange gjorde han til sjef i Rettsavdelingen. Evensens stil var ny og uventet for UD. «Norges Kennedy» kalte pressen ham på grunn av de uvantene formene. Som ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet kom Jens Evensen med forslag om det første rammeverk for petroleumsvirksomheten. Den ble kongelig resolusjon 9. april Sammen med Carl August Fleischer og Terje Løddesøl fra samme departement sto Evensen sentralt i å sikre statens interesser i oljevirksomheten. Evensen tok opp de kompliserte juridiske spørsmålene rundt oljen, på et tidspunkt da flere tørre letebrønner hadde fått mange til å gi opp. Evensens engasjement påvirket Einar Gerhardsen. Sammen med lederen av Esso Exploration tegnet Gerhardsen det som senere ble norsk oljepolitikk. Treholt Evensen ivret etter økonomiske soner på inntil 200 nautiske mil, med rett for kyststatene til å utforske og utnytte de levende ressursene i havet. FNs havrettstraktat fra 1982 bærer preg av Evensens arbeid. Evensen hadde på dette vis stor betydning for at Norge fikk utvidet sin fiskerisone. Jens Evensen forhandlet frem Gråsone-avtalen med Sovjetunionen. Hans statssekretær og høyre hånd under disse forhandlingene var Arne Treholt. De stod hverandre nær, og det gikk sterkt inn på Evensen at Treholt senere ble dømt for spionasje. Jens Evensen unngikk media etter Treholtsaken, og etter dommen ga han seg i norsk politikk. I 1985 ble han valgt som norsk dommer til Den faste voldgiftsdomstol i Haag. Han trakk seg tilbake til sitt hjem etter å ha gått av med pensjon i 1994, for å dyrke sine to store lidenskaper: seile i Oslofjorden og å spille trekkspill. Jens Evensen døde i 2004, 86 år gammel. Testamentarisk gave til hjerteforskningen! Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler. Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker på grunn av hjerte- og karsykdommer. Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode. Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: Faks: Juristkontakt

38 Konsentrert Fanny Platou Amble puster konsentrert og inntar den klassiske posisjonen «Kriger». Yoga krever hundre prosents tilstedeværelse, nøyaktighet og utholdenhet det samme gjør forberedelse til rettssaker, som jeg jobber mye med, sier advokaten hos Regjeringsadvokaten. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen 38 Juristkontakt

39 avspenning Juristkontakt

40 Krigeren er en av de klassiske stillingene. Den er ikke altfor vanskelig men ganske flott synes jeg - i alle fall når den gjøres helt riktig, sier advokat hos Regjeringsadvokaten Fanny Platou Amble. Stillingen utfordrer bevegeligheten i hoftene og styrke i armer og bein. Jeg liker den også fordi jeg ser på meg selv som en «glad kriger» i mer overført betydning jeg liker å delta i den duellen med ord og argumenter som utspiller seg i rettssalen, sier hun til Juristkontakt. Til tross for «østlige» navn på stillinger som Tigeren, Lotus, Tranen, Katten og Krokodillen, bruker Platou Amble sin yoga på et ganske jordnært vis - til å tåle belastninger, til å konsentrere seg og til å spenne av mellom slagene. Det forbedrer både treningene og arbeidsinnsatsen, ifølge henne selv. Hun er ikke alene om å være opptatt av både avspenningsøvelser og trening. Arbeidshverdagen er stillesittende bak en kontorpult for mange og muskelplager, stive ledd og anspenthet er bare noen av plagene flere sliter med. Å puste riktig er blitt en del av måten vi trener på, ikke minst etter at «yoga-bølgen» har inntatt norske treningsstudioer de siste årene, en trend som har kommet fra USA. Selv om enkelte fysioterapeuter, blant annet professor i treningsvitenskap ved Norges idrettshøgskole Kari Bø, har satt spørsmålstegn ved om yoga har dokumenterte effekter på trening, er både kritikere og tilhengere enige om at yoga har blitt langt en langt mer utbredt treningsform i Norge de siste år. Bekjemper stress Yoga fokuserer på å bekjempe stress ved å puste riktig. Psykolog og fysioterapeut Anne Brudevold er blant dem som har gjort seg til talsmenn for å puste bedre og slappe mer av. At vi puster riktig er et helt grunnleggende verktøy for å fore- For meg er yoga først og fremst en treningsform bygge, redusere eller behandle stress. Stress er en spenningstilstand som setter kroppen i beredskap til å kjempe eller flykte som svar på opplevd fare. Ved å spenne av i magen slik at pusten blir dyp, hindrer vi at stressmekanismene settes i sving, forklarte Brudevold til A-magasinet i Siden den gang har aviser og magasiner vært fulle av råd og metoder for å spenne av og yoga er blitt en av de ledende avspenningsteknikkene. Advokat Fanny Platou Amble bruker yoga både som trening og avspenning. Hun starter ofte dagen med en «Solhilsen». Det er ikke et ritual fra førkristen tid slik navnet kan minne om, men en av de vanligste øvelsesrekkene i klassisk yoga. Solhilsenen består av tolv yogaøvelser og fungerer som en slags oppvarmning. Den starter med at man står med rett rygg, samlede føtter og spredte tær. På seksti sekunder skal øvelsen, hvis gjort riktig, både øve opp og styrke indre muskler, løse opp spenninger, strekke muskler, øke blodsirkulasjonen, stimulerer nervesystemet, rette opp korsryggen og gjøre deg bevisst på hvordan du puster. For pusten er det som står i sentrum i yoga. På 1970-og 80-tallet var yoga assosiert med enten mediterende østlige mystikere eller vestlige hippier, men de siste årene er det blitt en vanlig aktivitet ved mange treningssentre i Norge eller på juristarbeidsplasser som advokatkontorer eller departementer. For meg er yoga først og fremst en treningsform, i tillegg til ulike aktiviteter i friluft som jeg liker å holde på med, forteller Platou Amble. Advokat Fanny Platou Amble bruker yoga både som trening og avspenning. Hun starter ofte dagen med en «Solhilsen». Pust og bevegelse Hun holder på med løping, padling, litt sykling om sommeren og skigåing om vinteren. I de aktive treningsformene beveger man seg lengst mulig fra a til b. I yoga øver man seg på stedet hvil. Yoga er på alle måter helt ulikt de aktive treningsformene. Jeg er en type som generelt holder et jevnt høyt tempo, og er ganske utålmodig. Løping og skiløping passer godt til det lynnet. For meg er det en utfordring å hengi seg til den roen og langsomme flyten som særpreger yoga, og 40 Juristkontakt

41 jeg syns jeg er blitt ganske god til det etter hvert, forteller hun. Hun mener yoga øver opp smidighet, balanse og styrke. Det bidrar til å forebygge stive skuldre og nakke og slitasjeskader på sener og ledd. Yoga glir inn som et viktig supplement i treningsmiksen. I yoga er det fokus på samspillet mellom pust og bevegelse. Det gjør at man kommer inn i en egen meditativ rytme når man holder på med yoga. Jeg løser rettssakene mine når jeg løper i skogen, men jeg kobler av fra dem og fra verden ellers når jeg gjør yoga, sier advokaten, som også sitter i ledergruppen hos Regjeringsadvokaten. Hun har drevet med yoga i snart ti år, og startet med det ved en tilfeldighet. En venninne viste meg noen yogaøvelser og jeg ble nysgjerrig og gikk på et kurs. Jeg likte det så godt at jeg fortsatte. Det er veldig variert, med mange forskjellige posisjoner og bevegelser som stiller store krav til kroppsbeherskelse og er veldig krevende å gjøre helt riktig. Man blir aldri utlært i yoga. Platou Amble starter gjerne dagen med en tidlig yogaklasse iblant, men bruker ikke øvelsene på jobb. Da tror jeg kollegaene ville begynne å lure litt faktisk, tror ikke det er så mange her som vet noe særlig om yoga, smiler hun. Skjerpede sanser Det gjør derimot Ambles yogalærer, Elizabeth Lyseng. Hun driver yogaskolen «Centrum Yoga» i Oslo. Hun vet om minst fire jurister blant hennes vel hundre elever som jevnlig praktiserer yoga i studioet hennes. En av dem skriver juridisk doktograd og en annen jobber i sentralforvaltningen. Lyseng sier mange av kundene hennes jobber i direktorater og departementer i gangavstand fra studioet. De som har mye tankevirksomhet og mentale utfordringer i sin jobb, som jurister jo har, kan få god nytte av yoga. Yoga gir en styrket og smidigere fysikk, og en sterkere mental helse. Du får en større utholdenhet på mange plan som stimulerer til årvåkenhet og skjerpede mentale sanser som jurister med tunge arbeidsoppgaver og mye ansvar på jobb får godt utbytte av. Evnen til å kjenne til, og selv kunne gå inn i en avspent tilstand er essensiell i den klassiske yogatradisjonen. Gjennom avspenning lærer vi teknikker for å bevare energien i en travel hverdag, redusere stressplager og lærer stressmestring for økt overskudd og bedret livskvalitet, sier Lyseng. Hennes viktigste tips er å legge merket til pusten. Du klarer ikke å stresse hvis du er bevisst din egen pust, sier hun. Selv har yogalærer Lyseng en bakgrunn som moderne danser, og ble kjent med yoga i London på midten av 1990-tallet da hun gikk på en skole i moderne dans med store tekniske krav til elevene. Jeg trengte noen gode mentale redskaper som kunne hjelpe meg gjennom eksamenen. I en periode startet hun alltid med yoga klokken seks hver morgen. Yoga er en fantastisk start på en dag, også på en kontorhverdag, sier hun. Og stadig flere starter dagen på den måten. Som profesjonell yogalærer med eget studio i over seks år har hun merket hvordan yoga er blitt en vanlig del av treningsprogrammet på mange treningskjeder i Oslo. Mange av mine elever er blitt kjent med yoga gjennom sitt lokale treningssenter og vil lære mer, sier hun. Selv er Lyseng lært opp av Per Olsen, med kallenavnet «Peo». Per «Peo» Olsen startet i sin tid Norges første yogalærer skole etter å ha gått i yogalære hos sin læremester Swami Janakananda, som igjen lærte den av Swami Satyananda som igjen lærte av Swami Sivananda, forklarer Lyseng. Yogalærer Elizabeth Lyseng sitter i lotusstilling og viser en øvelse som hjelper på konsentrasjonen, Tratak. Man konsentrerer blikket på et punkt inne i flammen. Det gjelder å stilne alle tankene ved kun å fokusere på det ene punktet, spisse all konsentrasjon på flammen, forklarer hun. Sivananda var en indisk lege fra 1800-tallet, og regnes av mange som «den moderne yogaens far». Både han og eleven Satyananda reformerte yogaen, som går fem tusen år tilbake i indiske historie. Fra å være preget av hinduismens riter og sedvaner til et klart definert system av øvelser som de fleste kan ha glede av. Vi underviser ut fra en oppfatning om at yoga utmerket kan stå for seg selv, sier Lyseng. Juristkontakt

42 Advokatforeningens årstale Krever full uavhengighet fra staten Staten må fratas eneretten de har til å frata advokater bevillingen, mener Advokatforeningen og ønsker å reformere disiplinærsystemet. Av Ole-Martin Gangnes For at den enkelte advokat skal kunne være uavhengig må han tilhøre en uavhengig stand, sier Advokatforeningens leder Berit Reiss-Andersen. Uavhengighet var tema i årets «årstale» fra foreningen. Advokatforeningen ser desverre at advokatene tøyer regelverket, og mener derfor at det må det finnes et disiplinærsystem. Men at dagens ordning må skiftes ut, sier hun. Uavhengighet er en forutsetning for at det rettssøkende publikum skal få best mulig juridisk bistand. Dette ble satt på spissen for en drøy måned siden da det i media ble debattert hvorvidt det er akseptabelt at en justisminister tar kontakt med en advokat i forbindelse med en pågående sak for å dempe advokatens eller i realiteten klientens kritikk av myndighetene. Noen hevdet at dette var storm i et vannglass. Jeg mener dette ga en sjelden anledning til å diskutere advokatenes uavhengighet i offentligheten, sa Reiss-Andersen i talen. Ikke likegyldig For at den enkelte advokat skal være uavhengig må han tilhøre en uavhengig stand, og for at standen skal være uavhengig må den bestå av uavhengige advokater, sier hun. Det er ikke likegyldig hvem som regulerer og fører tilsyn med advokat- Uavhengighet ble satt på spissen da det ble debattert hvorvidt det er akseptabelt at en justisminister tar kontakt med en advokat i forbindelse med en pågående sak for å dempe kritikk av myndighetene. Noen hevdet at dette var storm i et vannglass. Jeg mener dette ga en sjelden anledning til å diskutere advokatenes uavhengighet, sier Berit Reiss-Andersen. bransjen. Er tilsynet for sterkt knyttet til den utøvende myndighet, vil det være vanskelig å hevde at man har en uavhengig advokatstand. Medlemmene i disiplinærutvalget er oppnevnt av Advokatforeningen. De øvrige tre tilsyns- og disiplinærorganene består av medlemmer oppnevnt av staten. Dette betyr at det offentlige spor er dominerende, og innslaget av uavhengighet fra den utøvende makt er begrenset både hva gjelder regulering og tilsyn. Dette er etter mitt syn problematisk, sier hun. Det norske system er en ordning vi er ganske alene om å ha. Vår ordning er en svakhet ved det norske rettssamfunn. Når det gjelder alternativer, sier hun: Medlemmene i disiplinær- og tilsynsorganet bør ha ulik bakgrunn og representere ulike interesser. Forbru- kerinteresser er viktig i denne sammenheng, men også andre interesser, bl.a. bør næringslivet, domstolene og lovgiver være representert. Medlemmene av tilsyns- og disiplinærorganet bør derfor oppnevnes fra ulike organisasjoner fra forbrukerrådet, NHO og Dommerforeningen i tillegg til Advokatforeningen. Representanter for det offentlige bør oppnevnes av Stortinget. Mitt poeng er ikke at advokatene alene skal passe på sine egne, men jeg vil unngå at staten gjør det. Sekretariatsfunksjonen til dette tilsyns- og disiplinærorganet, bør derimot utføres av profesjonen selv av Advokatforeningen. Staten bør ikke lenger kunne frata advokatene bevillingen. Dette strider mot prinsippet om at advokatene skal være uavhengige. 42 Juristkontakt

43 Reiser debatt om bistandsadvokatene Cathrine Grøndahl er bistandsadvokat for ti ungdommer fra Utøya etter 22. juli. Nå reiser hun debatt om bistandsadvokatenes rolle. Av Henrik Pryser Libell Grøndahl stiller spørsmålet «Gjør vi vondt verre?» i en kronikk i tidsskriftet Samtiden og avisen i Klassekampen. Vi advokater fokuserer på konflikt og på å plassere ansvar, men klientene kan være opptatt av helt andre ting, sier hun. Hun peker på at mange av dem som overlevde Utøya er på vei tilbake til et vanlig liv i sine hverdager på skoler og arbeidsplasser, mens mange av deres advokater bidrar til å fokusere på alt som ikke går bra, fordi, som hun skriver, «jo verre virkninger, jo større er oppreisningen». Hun har selv ti klienter av de rundt 900 fornærmede i terrorsaken og er en av 171 bistandsadvokatene som er oppnevnt av Oslo tingrett til rettsaken mot Behring Breivik. Bistandsavokatene vil spille en viktig rolle i den delen av saken som behandler erstatningsspørsmålene. Betydningen har økt Aldri før har en norsk rettssak hatt så mange fornærmede parter og så mange bistandsadvokater. Tradisjonelt er det aktor og forsvarer som har vært de sentrale partene i straffesaker, men gjennom stadige reformer har bistandsadvokatenes rolle økt. Rollen er tildelt flere rettigheter, blant annet innsyn i sakens dokumenter. Jeg vet at straffeprosessen ofte kan bli en skuffelese for ofrene 22.juli-sakens voldsomme dimensjoner har fremhevet bistandsadvokatrollen og mange advokater som ofte er profilerte forsvarsadvokater er i denne saken bistandsadvokater. Det enorme antallet av dem har gjort at Oslo tingrett har måtte organisere en koordineringsgruppe, som ledes av advokat Mette Yvonne Larsen. Jeg vet at straffeprosessen ofte kan bli en skuffelese for ofrene, skriver Grøndahl i Samtiden og uttrykker tvil om det er bra for klientene å «fronte en slik jakt på syndebukker i langtrukne rettsprosesser» som noen mener kritikken av beredskapen kan medføre. Blant annet har noen av bistandsadvokatene sagt de vil saksøke staten om ikke alle de fornærmede kommer med som fornærmede i tiltalen. En av dem som har tatt til orde for det er advokat Sjak Haaheim. Han avviser bekymringen. Det er klientene selv som styrer hva de vil ha hjelp til, sier han til Klassekampen. Juristkontakt

44 Seminarrekke starter i januar Ny arene for fagutvikling innen arbeidsrett Professor Stein Evju ved Universitetet i Oslo har i samarbeid med partene arbeidslivet, Arbeidsdepartementet og krefter fra flere advokatfirmaer etablert en ny arena for fagutvikling på arbeidsrettsområdet. Vi ønsker et tettere samarbeid mellom akademia og det praktiske rettsliv, sier Evju. Av Ole-Martin Gangnes Arbeidsrett er et fag i vekst både i antall studenter og vitenskaplig ansatte. De siste årene har vi gjennom forskningsmidler fra Arbeidsdepartementet kunne intensivere utviklingen av faget. Samtidig kjennetegnes og preges faget av sterke aktører utenfor instituttet. Faget vil styrkes dersom vi klarer å få belyst aktuelle problemstillinger og dra nytte av fagkunnskapen utenfor instituttet. Derfor ønsker vi et tettere samarbeid mellom akademia og det praktiske rettsliv, sier Stein Evju, professor i arbeidsrett ved Universitetet i Oslo, om bakgrunnen for initiativet som er tatt for å arrangere en rekke av frittstående seminarer fra neste år. Advokat Magnus Buflod er praktisk koordinator for seminarrekken. Arbeidsrett er et stort fagfelt som i stadig økende grad påvirkes gjennom Norges internasjonale forpliktelser og strømninger. Inkorporering av EU-direktiver gjør rettskildebildet mer komplekst og noe som stiller større krav til alle som arbeider med faget både i kollektive og individuelle saker, sier Buflod, som er advokat i Sykepleierforbundet. Faget vil styrkes dersom vi klarer å få belyst aktuelle problemstillinger og dra nytte av fagkunnskapen utenfor instituttet, sier professor Stein Evju. Seminarene har som siktemål å bidra til større faglig konsentrasjon og fordypning enn vi oppnår i det daglige. Tematikken på de enkelte seminar vil spenne over hele arbeidsrettsfeltet, forklarer Buflod. I forbindelse med seminarene skal det utarbeides en skriftlig fremstilling som distribueres på forhånd og som danner grunnlag for innlederens presentasjon og diskusjon. Målet er at fremstillingen sammen med innspill under debatten også skal kunne gi utgangspunktet for en artikkel. Det gis mulighet for veiledning fra Universitetet for å bidra. Det forutsettes at deltagerne er forberedt og innstilt på å ta del i diskusjonen. Formålet med seminarene vil være å få en større faglig dybde enn det som er typisk andre seminarer, sier Buflod. Vil styrke faglig utvikling Arbeidsdepartementet har bidratt til prosjektet. Det er et overordnet mål å styrke den faglige utviklingen på arbeidsret- I Arbeidsretten som disiplin berører nesten alle, og det er nødvendig at den styrkes vesentlig både på og utenfor universitetene Leder av LOs juridiske avdeling tens område. Derfor har Arbeidsdepartementet bidratt økonomisk til etableringen av et faglig utviklingsprosjekt ved UIO, ledet av professor Stein Evju. Vi ser dette tiltaket som en forlengelse av vår satsing. Engasjementet blant aktørene på arbeidsrettsområdet gir håp om økt grobunn for fagutvikling på arbeidsrettens område, sier ekspedisjonssjef Ragnhild Nordaas i Arbeidsdepartementet. Også organisasjonene er positive. God faglig forankring er viktig uavhengig av om man gir råd på arbeidsgiver eller arbeidstakersiden. På det kollektive området, hvor utviklingen i stor grad skjer gjennom samspillet mellom partene, må organisasjonene i arbeidslivet være med å ta ansvar for å sikre at debatten og tilfanget av juridisk produksjon holdes oppe. Arbeidsretten som disiplin berører nesten alle, og det er nødvendig at den styrkes vesentlig både på og utenfor universitetene, sier leder av LOs juridiske avdeling, Atle Sønsteli Johansen. Fra arbeidsgiversiden kommenterer Nina Melsom, leder for arbeidsrettsavdelingen i NHO: Fagområdet arbeidsrett har stor samfunnsmessig betydning, noe NHO også har påpekt overfor Arbeidsdepartementet. Omkring 44 Juristkontakt

45 halve befolkningen tilhører arbeidsstyrken og berøres på direkte eller indirekte måter av arbeidsrettslige normer og reguleringer. Arbeidsrettslige normeringer et således et viktig felt for juridisk rådgivning; det gjelder både på individualrettslig og på kollektivrettslig nivå. NHO er opptatt av at det legges til rette for at den nødvendige arbeidsrettslige kompetanse kan bli utviklet og nyttiggjort slik at disse hensynene kan bli ivaretatt. Like viktig er det at området ivaretas som forskningsfelt, sier Nina Melsom. Private firmaer vil bidra Jon Olav Bjergene i UNIO tror seminarene kan bli et spennende supplement. Forsking er sentralt for utviklingen av et velordnet samfunn og et viktig satsningsområde for UNIO-forbundene. Vi synes Evju gjennom samarbeidet med både offentlige og private aktører her bidrar til et spennende Seminar om virksomhets overdragelse i januar Det første seminaret arrangeres 12. januar kl 9 i Arntzen de Besches auditorium. Lars Holo vil holde innledning om «virksomhetsoverdragelse», og det blir en etterfølgende debatt. Materiale som utgangspunkt for diskusjon sendes påmeldte i forkant av seminaret. Utfyllende informasjon er tilgjengelig på Norsk Arbeidsrettslig Forenings nettside (arbeidsrettsligforening.no) og via en lenke fra Juristforbundets nettside, opplyser Magnus Buflod, som også kan kontaktes ved spørsmål (mb@sykepleierforbundet.no) supplement til forskning innenfor akademia. For oss som jobber med arbeidsrettsfeltet i organisasjonene er initiativet velkomment og jeg håper jurister og advokater i egne rekker og hos de andre aktørene bidrar til at initiativet blir en suksess, sier han. Også private firmaer ønsker å bidra. Vi ser at flere prinsipielle saker på arbeidsrettens område føres helt til Høyesterett. Samtidig er mange problemstillinger uavklart og faglig debatt vil utvilsomt være et viktig bidrag når vi gir råd til våre kunder. Tiltaket er selvfølgeig også viktig fordi det bidrar til å synliggjøre kompetansen på rettsområdet både for kunder og nye medarbeidere, sier partner Knut-Marius Sture i Arntzen de Besche Advokatfirma. TESTAMENTARISKE GAVER Kreftforeningen er fritatt for arveavgift på testamentariske gaver. Bidraget kommer derfor i sin helhet kampen mot kreftsykdommene til gode. Kreftforeningens arbeid er basert på gaver og innsamlede midler. Testamentariske gaver utgjør her et meget viktig bidrag. Kontonummer GAVER GIR SKATTEFRADRAG Gaver til kreftforskning som drives under medvirkning av Staten, kan føres til fradrag i selvangivelsen (skattelovens 6-42). Kontonummer Kreftforeningen Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo servicetorget@kreftforeningen.no tlf: Tilsluttet Innsamlingskontrollen i Norge, registreringsnummer 007 Illustrasjonsfoto: Scanpix Creative NÅ OVERLEVER TO AV TRE KREFT Dette viser at kampen mot kreftsykdommene gir resultater. Kreftforskning nytter. Målet er at enda flere skal overleve. Til det trengs mer forskning og nye behand - lings metoder. Hjelp oss med å nå målet. FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938 Kreftforeningen er landets største bidragsyter innen kreftforskning og en landsdekkende medlemsorganisasjon med flere innsatsområder overfor kreft rammede og pårørende. Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning i forbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse av testament. Tilbudet er gratis. Les mer på Støtt kreftsaken > Sammen skaper vi håp juristkontakt_halvside_jan10.indd 1 3/4/2010 1:12:08 PM Juristkontakt

46 Komplisert forenkling Staten vil forenkle språk, lover og forskrifter med en språkkampanje. Professor Hans Petter Graver mener språk sikrer forvaltningens autoritet. Av Henrik Pryser Libell Alt for mange tror at de må skrive komplisert for å fremstå mest mulig intelligent, men dette er bare tull. Det sa den amerikanske aktivisten Annetta Cheek da hun besøkte Norge og årets Klart Språk i staten -konferanse i februar. Cheek regnes som hjernen bak den amerikanske loven The Plain Writing Act som ble vedtatt i USA høsten Loven skal gi amerikanerne rett til å få informasjonen på et klart og forståelig språk. Fornyings-og administrasjonsminister Rigmor Aasrud var tilstede under Cheeks presentasjon og brukte anledning til å annonsere at den statlige kampanjen Klart Språk, som ble innledet av fornyingsminister Heidi Røys Grande i 2008, skulle forlenges i ytterligere to år. Nå stod selve lovene og forskriftene for tur. Feil forplanter seg Det uklare og tunge språket i lover og forskrifter har en lei tendens til å forplante seg, sa Aaasrud til klarspråkkonferansen. Statsråden kalte det "følgefeil". Slike feil koster staten penger fordi de må bruke mye tid og krefter på å svare på brev fra mottakere som ikke forstår brevet. Også borgerne må bruke unødig mye tid og krefter, eller de går glipp av rettigheter. Ministeren Forestillingen om et nøkternt og verdifritt språk som nøyer seg med å formidle informasjon er en myte viste til at hver tredje mottaker av brev fra det offentlige ikke forstår informasjonen. Et eksempel hun trakk frem var en ung jente som arvet gjelden til sin ukjente mor fordi hun krysset av på privat skifte uten å forstå hva det betød. Reformvilje Forsøket på å endre blant annet juristspråket er ikke det første. Den første stortingsmeldingen om regelreform i forvaltningen kom i Justisdepartementet har utgitt veiledning om hvordan lover skal skrives og Finn Erik Vinje har skrevet regler om språkvett for staten. Likevel har lite skjedd, og det er det en grunn til, påpeker dekan ved Det juridiske fakultet ved Universitet i Oslo, Hans Petter Graver i en kommentar i Morgenbladet. Graver sier at oppmerksomheten rundt juristers og byråkraters språkbruk øker både i Norge og internasjonalt og at tanken om forenkling går langt tilbake. Han viser blant annet til daværende justisminister Jens Hauglands kommentar til et lovforslag i 1967; en kan her finne en ulykksalig interesse for lange, sammensatte ord og lange og temmelig uleselige setninger. Viktig erkjennelse Men det er ikke tilfeldig at lov-setningene er lange og teksten kompleks. Ofte er selve fenomenet som skal reguleres komplekst. Det er ikke språket som gjør at det er vanskelig å forstå reglene i en omfattende konkurs med krav fra arbeidere, leverandører, banker og kemnere, hvor noen har fortrinnsrett, andre har pant og andre igjen har rett til å hente tilbake det de har levert, kommnenterer Graver Graver, som selv har skrevet bøker i retorikk, vedgår at jurister og byråkrater bruker mange papirord. Samtidig, påpeker han, brukes ikke språk bare til å kommunisere et poeng enklest mulig, men også til å inngi tillit, understreke autoritet og fremkalle følelser hos mottakeren. Forestillingen om et nøkternt og verdifritt språk som nøyer seg med å formidle informasjon er en myte. Når folk i offentlige stillinger skal forklare og begrunne sine avgjørelser skaffer de seg autoritet gjennom språket. De benytter seg av fortellerteknikker som får valg til å fremstå som innlysende, og verdiladede overtalelsesdefinisjoner skaper innstillinger av sympati overfor bestemte løsninger og antipati overfor alternativene. At det offentlige språket er autoritært, fremmed og høytidelig fremmer kanskje ikke forståelsen, men det fremmer til gjengjeld lydighet og aksept av offentlig ansatte som tillitsvekkende autoriteten, skriver Graver i Morgenbladet. Det er viktig at vi erkjenner det, skriver Graver; For hvis vi tror at språket kan være og er en nøytral formidler av et budskap stiller vi oss forsvarsløse overfor manipulasjon gjennom språket. Dommerspråket Også domstolene har vært omfattet av Klart språk-kampanjen. En godt skrevet dom er skrevet så enkelt at flest mulig forstår den, 46 Juristkontakt

47 med minst mulig anstrengelser, samtidig som det ikke går ut over kravet til juridisk presisjon, uttalte høyesterettsdommer Kirsti Coward til Domstoladministrasjonens blad Rett på Sak i fjor. Den parten som taper, må i det minste kunne se hvordan dommeren har tenkt. Ankeinstansen bør også lett kunne sette seg inn i hva saken gjelder, og hvordan dommeren har tenkt. Hvis pressen er interessert i saken, skal også dommen være skrevet så forståelig at journalisten kan formidle hovedinnholdet noenlunde riktig, mener dommeren. Ikke sjelden gir dommeren lange og detaljerte redegjørelser for faktum, uten at det går frem at det er relevant, eller på hvilken måte det er relevant. Da er det vanskelig for en leser å skjønne hva man skal feste seg ved. Lagdommer i Borgarting lagmannsrett, Mette Jensen er enig. I fjor vinter startet hun kurs for dommere i domsskrivning i sivile saker. Etter min mening har vi mest å hente når det gjelder språk. Ikke helt sjelden skjemmes dommene av lange, kronglete setninger som er spekket med "juristuttrykk" som er tilnærmet uforståelige for folk uten embetseksamen, uttalte Jensen til Rett på Sak i forbindelse med kursplanleggingen. Pust riktig bli hørt I desember lanserer Difi en egen bok i retorikk for byråkrater som en del av regjeringens Klart språkkampanje. Kjære byråkrat, la oss gå til kamp mot unødvendig utydelighet og kjedsomhet i forvaltningen. Det er åpningssetningen i boken "Budskap og byråkrati, en lærebok i retorikk som ble lansert av Difi i desember. Boken er det nyeste tiltaket i regjeringens Klarspråk-kampanje. Kampanjen kjøres i samarbeid med Norsk Språkråd og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og varer til Retorikkboken er skrevet av seniorrådgiver i Difi og tidligere skuespiller Marie Louise Tank, Her kan de statsansette blant annet lese om Aristoteles klassiske retorikklære, og gjennomgå et sett av pusteøvelser som er bra for fremføringen. Boken er ment som et verktøy til bruk for virksomheter og ansatte som er interessert i å bli bedre på formidling, skriver Hans Christian Holte og argumenterer med at god formidling øker effektiviteten fordi klar tale og klart språk reduserer antallet misfor- Nå skal byråkrater lære om pust og holdning. ståelser, forsinkelser og dobbeltarbeid. I boka viser tidligere språkrådsdirektør Sylfest Lom til American Plain Writing Act, innført under USAs president Barack Obama, som er tidligere advokat og kjent for å være sterk på retorikk. - Man skal ikke trenge å være jurist eller statsviter for å håndtere et vanlig offentlig skjema, sa Lomheim da Klart Språk-kampanjen opprinnelig ble lansert. Han mener godt språk må være variert, direkte og personlig. Juristkontakt

48 Arbeidslivet Råd fra Juristforbundets eksperter Referanser begrensinger og muligheter Ved de fleste ansettelser etterspør arbeidsgiver søkerens referanser. Disse skal bekrefte kandidatenes gode og dårlige kvaliteter, og spørsmålene spenner normalt over et vidt spekter. Ragnhild Bø Raugland Advokat/Fagsjef juridiske tjenester Birgitte M. Formo Advokat Spørsmålene bør i utgangspunktet være relatert til arbeidsforholdet og bidra til relevant informasjon som kan belyse søkerens egnethet og kvalifikasjoner for den aktuelle stillingen. Typiske spørsmål går i forhold til faglige kompetanse, samarbeidsevner, lederegenskaper, pålitelighet, produktivitet, humør og engasjement. Men er det noen rettslige eller faktiske grenser for hva en referanseperson kan uttale seg om? Både arbeidsmiljøloven (Aml), diskrimineringsloven, likestillingsloven og prinsipper utledet av personopplysningsloven setter grenser for hva det kan spørres om. De mest sentrale bestemmelsene finnes i Aml kap 13 og i 9-3. Sistnevnte bestemmelse fastsetter at arbeidsgiver i forbindelse med ansettelse ikke kan etterspørre helseopplysninger om vedkommende søker. Arbeidsgiver må heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger. Det betyr at han ikke kan spørre referanser, familiemedlemmer, helsepersonell eller andre om slike opplysninger. Hva som er «helseopplysninger» kan være vanskelig å fastslå. Forarbeidene definerer det som «alle opplysninger som kan beskrive en person nåværende eller mulige fremtidige helsetilstand». Av forarbeidene følger det at formålet med bestemmelsen er å hindre at arbeidstakere på urimelig grunnlag holdes utenfor arbeidslivet, jf prinsippet om et inkluderende arbeidsliv (IA). Loven hjemler unntak for helseopplysninger som er «nødvendige» for å utføre stillingens arbeidsoppgaver. Av dette følger at dersom arbeidsgiver av hensyn til stillingens art har et sterkt saklig behov for å avklare opplysninger om søkerens helsetilstand, som for eksempel for flygere, vil arbeidsgiver kunne etterspørre opplysninger som angir basisbehov for stillingen, som syn og funksjonalitet. Et praktisk viktig spørsmål er om man kan spørre om sykefravær og stabilitet i forbindelse med fremmøte. Forarbeidene fastsetter at en heller ikke kan spørres om «sosiale forhold når disse settes i sammenheng med helse». Høyt sykefravær vil lett kunne settes i sammenheng med helse. Vår anbefaling er derfor at man bør opptre ryddig og ikke etterspør søkerens evt tidligere sykefravær. 48 Juristkontakt

49 Aml kap 13 fastsetter grener for diskriminering ved ansettelse. Etter disse reglene kan ikke arbeidsgiver i utlysning eller på annen måte be om at søkeren gir opplysninger om «seksuell orientering, hvordan de stiller seg til politiske spørsmål eller om de er medlemmer av en arbeidstakerorganisasjon». Arbeidsgiver må heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger. Også her er det unntak. Dette gjelder dersom det er begrunnet i stillingens karakter eller det inngår i stillingens formål, som for eksempel en ansettelse i et politisk parti eller forstander i en kirke. Det er også viktig å være oppmerksom på likestillingslovens forbud mot å etterspørre eller innhente opplysninger om «graviditet, adopsjon eller familieplanlegging». Reglene kom inn i loven i fjor, og gjelder uavhengig av søkerens kjønn. Som gjennomgangen viser, vil en som referanseperson bli stilt ovenfor vanskelige grensespørsmål med hensyn til hva en kan uttale seg om. Her som ellers i arbeidslivet gjelder en generell saklighetsnorm som i denne sammenheng må vurderes ut fra prinsipper om personvern og forsvarlighet. Tilsetting i det offentlige Juristforbundet får stadig henvendelser fra medlemmer som opplever seg forbigått ved tilsettinger i det offentlige. En tendens i sakene er at søkere med best kvalifikasjoner ikke blir innstilt, at innstillingsmyndigheten ikke utgir opplysninger eller det er mangelfull saksbehandling. Tilsetting i offentlig sektor følger tjenestemannsloven, arbeidsmiljøloven og forvaltningsloven. Forvaltningsrettslige prinsipper skal sikre en gjennomgående forsvarlig saksbehandling, hindre at det tas utenforliggende hensyn og unngå usakelig forskjellsbehandling. Dette skal gi borgerne en tillit til forvaltningen. Forvaltningsloven har en rekke unntak for tilsettingssaker, blant annet krav til begrunnelse, jf 3, 2. ledd. Siktemålet i en tilsettingssak vil normalt være å finne fram til den søkeren som etter en skjønnsmessig helhetsvurdering må ansees som best kvalifisert for stillingen. Sentrale momenter vil være utdanning, praksis og personlig skikkethet. Med utgangspunkt i lov- og avtalefestede krav, og formulerte krav i utlysningsteksten, skal tilsettingsmyndigheten i kvalifikasjonsvurderingen vurdere søkerens utdanning, praksis og personlig egenskaper. Den best kvalifiserte skal tilsettes, jf det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet. Det forvaltningsorgan som har truffet tilsettingsvedtaket skal sørge for at partene underrettes om vedtaket så snart som mulig. Skal en søker vurdere mulig forbigåelse, må vedkommende få innsyn i dokumentene i tilsettingssaken, både om seg selv og andre søkere. Forvaltningsforskriften kap. 5 regulerer partsinnsyn. Søker har blant annet innsynsrett i utvidet søkerliste, opplysninger om seg selv, innstilling og opplysninger om søker som er innstilt til stillingen. Søkere som ikke nådde opp, har gjerne et behov for å få en forklaring på hvorfor de ikke nådde opp, og evt. hva som skal til for å nå opp ved en senere utlysning. Dette gjelder særlig der søkeren har bedre eller like gode faglige kvalifikasjoner som den innstilte søkeren. Utfordringen er å få tak i hvilke momenter arbeidsgiver har vektlagt ved vurdering av personlig egnethet. Forvaltningslovens unntak for å begrunne vedtak i tilsettingssaker, gjør det vanskeligere for søkeren å få tak i arbeidsgivers vurderinger. Av hensyn til godt lederskap og alminne- lig veiledningsansvar er det imidlertid ikke noe i veien for å gi en ryddig og saklig begrunnelse om hvorfor vedkommende ikke ble tilsatt. En redegjørelse vil også bidra til å sikre at en i ettertid kan kontrollere at tilsettingsprosessen har vært saklig og forsvarlig. Til dette har Sivilombudsmannen uttalt: «hovedpunktene i tilsettingsprosessen bør nedtegnes skriftlig. Erfaring viser at skriftlighet også er egnet til å bevisstgjøre beslutningstakere, og dermed sikre at forvaltningen treffer korrekte avgjørelser med saklig begrunnelse. Nedtegnelser vil også lette andres tilgang til de avgjørende omstendigheter i en sak, som igjen kan sikre likebehandling.» Med bakgrunn i denne uttalelsen vil vi ovenfor offentlige tilsettingsmyndigheter påpeke viktigheten av skriftlighet i prosessen. Dette gir også søkerne og evt. ombudsmyndigheter muligheter for å vurdere om avgjørelsen er bygget på en riktig vurdering og om forvaltningsrettslige prinsipper er fulgt. Juristkontakt

50 Curt A. Lier mener Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds leder Retten bak pulten Ifølge Elevundersøkelsen 2011 opplyser 8,5 prosent av elevene i den norske grunnskolen at de blir mobbet jevnlig. Mobbing er like vanlig som for fire år siden. De siste ukene har media gitt oss stadig flere foruroligende tall og eksempler på mobbing av skolelever, også fra læreres side. Retten til et trygt og god læringsmiljø er altså ikke reell. Samtidig opplever mange elever at de ikke får den opplæringen i grunnskolen som lover og forskrifter gir dem krav på. Dessuten følger ikke alle lærere nasjonale faglige standarder når de evaluerer og setter karakterer på elevenes arbeider. Dette er inntrykket mediene gir oss. Elever og foreldre synes det er vanskelig å ta opp forhold rundt opplæring og opplæringsmiljø. De er redde for at de ikke blir hørt eller får ytterligere problemer i opplæringssituasjonen. I en foreldreundersøkelse for få år siden sa av foreldrene seg enig i følgende påstand: «Som foreldre/foresatte tør vi ikke si fra om hva vi mener om læreren og skolen av frykt for at det skal gå ut over mitt barn.» I noen få tilfeller bringes slike saker inn for rettsystemet. Dette er en kostbar løsning, forbeholdt familier med god økonomi. Derfor er domstolene en diskriminerende klageinstans. At rettssak oppfattes som eneste utvei, svekker dermed rettsikkerheten. dag finnes det ikke noe uavhengig organ som elevene og I deres foresatte kan henvende seg til med slike saker, noe som innebærer svak rettssikkerhet. Allerede i 2008 foreslo derfor Juristforbundet å opprette et uavhengig skoleombud for å ivareta elevenes rettigheter. Vi mente ombudet burde organiseres på samme måte som likestillings- og diskrimineringsombudet, med ankemulighet til en nemnd som kan gi sanksjoner i form av retting, stansing og tvangsmulkt. Vi fikk umiddelbar støtte av Norsk Lektorlag, og flere andre organisasjoner har senere argumentert for et skoleeller elevombud. Senest i 2009 kom kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget med det samme forslaget. Kunnskapsministeren har imidlertid avvist forslagene i tur og orden. Hun vil heller satser på det veletablerte barneombudet. Vi stiller imidlertid spørsmål ved kapasiteten og kompetansen. Dessuten har ikke barneombudet sanksjonsrett. Vi opprettholder derfor vårt forslag om et eget, uavhengig skoleombud. Vi har forståelse for at rektorene har en stadig mer krevende oppgave med å verne om opplæringsmiljøet og sikre elevenes lovbestemte rettigheter. Norsk Skolelederforbund har stilt krav om juridisk kompetanse i skoleverket, gjerne på den enkelte skole eller i det minste i kommunenes skoleadministrasjon. YS støtter kravet og hevder at en jurist kan fatte et enkeltvedtak på to timer som rektor ville bruke hele arbeidsdagen på. Vi gir vår fulle støtte til Norsk Skolelederforbund i denne saken. Juristforbundet har kjempet for mer juridisk kompetanse i kommunene gjennom en årrekke. Det vil vi fortsette med. Curt A. Lier, forbundsleder i Norges Juristforbund 50 Juristkontakt

51 Fagartikkel Statens standardavtaler fallgruver i anskaffelsesprosesser Statens Standardavtaler for IKT-anskaffelser (SSAavtalene) gjennomgikk i et omfattende harmoniserings- og kvalitets sikringsarbeid. Av advokat Arve Føyen, Føyen Advokatfirma DA Etter høringsrunde, bearbeiding og ferdigstilling, fremstår SSA som et på mange måter tjenlig utgangspunkt for utarbeidelse av avtaler for ikt-anskaffelser. Men avtalene må benyttes riktig i anskaffelsesprosessen, og må tilpasses den konkrete anskaffelsen som skal foretas. De inneholder også enkelte bestemmelser som i sammenheng med bestemmelsene om offentlige anskaffelser i anskaffelsesforskriften og det anbudsgrunnlaget som benyttes for å innhente anbudet, kan medføre meget uheldige konsekvenser for leverandører som er bevisste på hvilken risiko de ønsker å påta seg i forhold til den prisen de tilbyr. Det er viktig å være oppmerksom på at SSA-avtalene ikke er «Omforente avtaler». Betegnelsen «omforente avtaler» brukes som betegnelse på avtalestandarder som er fremforhandlet mellom representanter for henholdsvis leverandører (leverandørorganisasjoner) og bestillere (kundeorganisasjoner) innen en bransje. SSA-avtalene først og fremst er utarbeidet for å ivareta Statens interesser som kunde og oppdragsgiver. Det er Staten ved Difi som har siste ord og som utøver et enevelde (riktignok «opplyst» gjennom høringsuttalelser) ved utformingen av kontraktene. Dette er selvfølgelig helt legitimt og et klart og greit utgangspunkt som leverandører er klar over. Dessverre inneholder kontraktene imidlertid fortsatt bestemmelser som kan ha urimelige og uklare konsekvenser for leverandør som gir tilbud på en statlig anbudsinnbydelse der en SSA-kontrakt ligger til grunn. F. eks er misligholdsvilkårene i avtalen generelt betydelig mer sjenerøse overfor kunden med hensyn til kundens mislighold, enn overfor leverandøren når det er leverandøren som misligholder. SSA inneholder videre en bestemmelse om hevingsoppgjør (f eks SSA stor kjøpsavtale Pkt 14). Denne bestemmelsen gjelder både hvis avtalen heves av kunden på grunn av leverandørens mislighold, og hvis den heves av leverandøren på grunn av kundens mislighold. Bestemmelsen i pkt 14 er i utgangspunktet et utslag av det såkalte gjensidighetsprinsippet om at det ved heving av avtalen skal det skje en restitusjon av partenes ytelser. Leverandøren kan i henhold til erstatningsbestemmelsen i pkt 11.4 kreve erstatning for ethvert direkte tap som med rimelighet kan tilbakeføres til misligholdet, med mindre Kunden godtgjør at misligholdet eller årsaken til misligholdet ikke skyldes Kunden. Kravet om kompensasjon for direkte tap vil imidlertid ikke kunne omfatte tapt fortjeneste som jo er et indirekte tap. Med andre ord er bestemmelsen om hevingsoppgjøret (erstatningen) ubalansert til fordel for kunden. Worst case vil leverandøren ikke kunne kreve kompensert arbeidsinnsats basert på de avtalte timepriser i avtalen, men må ta til takke med kompensasjon av lønnskostnader og andre overhead-kostnader knyttet til de benyttede ressurser. Når kunden har misligholdt avtalen slik at det foreligger et vesentlig mislighold, kan en leverandør riktignok velge å fastholde kontrakten og kreve full betaling av vederlag med tillegg av renter, fremfor å heve avtalen og samtidig måtte betale tilbake mottatt vederlag. Det fremgår imidlertid av pkt 12.3 i avtalen at Leverandøren ikke kan holde tilbake ytelser som følge av Kundens mislighold, med mindre misligholdet er vesentlig og Kunden skriftlig har erkjent misligholdet eller misligholdet er fastslått gjennom en av tvisteløsningsmekanismene i avtalen kapittel 16. En aktsom leverandør kan tenkes å ville reservere seg mot urimelighetene og uklarhetene i kontrakten, når anbudet (eller tilbudet) inngis. Det kan leverandøren imidlertid i svært mange tilfelle ikke gjøre uten å bli avvist ut fra bestemmelser i anbudsgrunnlag sett i sammenheng reglene om offentlige anskaffelser. Men rimelig er det ikke! Juristkontakt

52 Meninger Fag Debatt Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no Utdyping av synspunkter Valles kriminalmelding Av Georg Fredrik Rieber-Mohn I et portrettintervju i Juristkontakt nr. 77/2011 ga jeg blant annet uttrykk for mitt syn på daværende justisminister Inger Louise Valles kriminalmelding fra Vi var mange som mente at dette var livsfjern teori uten forankring i det reelle kriminalitetsbildet, skriver Georg Fredrik Rieber-Mohn. land. Daværende justisminister Andreas Cappelen og jeg arbeidet tett sammen om denne og andre forslag i kriminalmeldingen. Den endrede oppfatning hadde sin enkle forklaring i det faktum at Valle og Haugestad hadde forlatt den kriminalpolitiske scene i løpet av 1979, og jeg var selv så heldig å komme i en posisjon med innflytelse på den kriminalpolitiske utvikling. Mitt syn den Jeg uttalte i den forbindelse at jeg ikke var skeptisk til meldingens forslag om prøveprosjekt med samfunnstjeneste som alternativ til fengsel etter britisk mønster. Tingrettsdommer Espen Urbye siterer fra noen artikler jeg skrev før meldingen ble offentlig, der jeg gir uttrykk for skepsis til nettopp dette forslaget. Jeg takker for anledningen til å utdype den noe unyanserte uttalelse jeg ga i nevnte intervju. Tingrettsdommeren får frem at det skjedde en utvikling i mitt syn på samfunnstjenesten. Men det er aldeles unødvendig å gå til Norsk biografisk leksikon for å konstatere denne endring i oppfatning. Den skjedde over kort tid og var synlig allerede tidlig i 1980, da jeg som Arne Haugestads etterfølger som ekspedisjonssjef i Kriminalomsorgsavdelingen, der Espen Urbye var medarbeider, gikk i gang med å etablere et prøveprosjekt med samfunnstjeneste i Sør-Rogagang og i dag er det samme: I den ideologiske sammenheng prøveprosjektet med samfunnstjeneste inngikk som en del av Valles kriminalmelding, kunne det få en uheldig utvikling. Denne meldingens ideologiske kjerne var enkelt sagt at fengselsstraff overfor vinningsforbrytere av tradisjonell type var en form for klassejustis, og den burde fjernes som straff for disse. Vi var mange som mente at dette var livsfjern teori uten forankring i det reelle kriminalitetsbildet og uten innsikt i strafferettspleiens faktiske virkemåte. Det var nemlig stort sett vanekriminelle og iherdige gjengangere som fikk fengselsstraff for mindre vinningsforbrytelser. Nærmere om dette i boken «Kommentarer til kriminalmeldingen» av Johs. Andenæs, Rieber-Mohn, Dorenfeldt og Laake, Jeg mente den gang som i dag at med denne sistnevnte virkelighetsoppfatning som basis kunne man utvikle en fornuftig samfunnstjeneste. Og dette fikk jeg gleden av å arbeide med i de årene jeg var ekspedisjonssjef og senere riksadvokat. 52 Juristkontakt

53 Meninger Fag Debatt Konsesjonsgrense Boplikt Av Marianne S. Barstad, Statens landbruksforvaltning Boplikt er et hett tema mange steder i Norge. En rekke kommuner har valgt å sette ned konsesjonsgrensen til null, for å forhindre at vanlige boliger selges som hytter, og dermed for å sørge for at det bor folk i husene hele året. Hva er nedsatt konsesjonsgrense/nullgrense? Konsesjonsloven skiller mellom konsesjonsfrie og konsesjonspliktige eiendommer. Konsesjonsplikten er knyttet til arealet på eiendommen. For bebygde eiendommer er det konsesjonsplikt hvis eiendommen har over 25 dekar dyrket jord eller over 100 dekar totalareal. Nedsatt konsesjonsgrense betyr at all bebygd eiendom over 0 dekar er konsesjonspliktig med mindre eiendommen skal brukes som helårsbolig. Dette er en ordning som skal sikre bosetting på de små eiendommene, der det er behov for det. Nullgrense er altså en særordning som skal fange opp de små eiendommene. Hvorfor innfører noen kommuner nullgrense? Nullgrense skal hjelpe kommuner til å opprettholde bosettingen. Det kan bety kroken på døra for mange bygdesamfunn dersom stadig flere boliger endres til fritidseiendommer. Nullgrense gjør at kommunen kan følge opp at eiendommer som er brukt som bolig eller er planlagt for boligbruk ikke blir til hytter. Kommunene som har innført slikt regelverk mener dette er viktig for å ivareta et levende bomiljø i kommunen. I tillegg er det viktig for kommunen at områder som er planlagt brukt til bolig faktisk blir det av hensyn til arealbruk og infrastruktur (i kommunen). Ta for eksempel ei bygd med fjell på alle sider. Dersom boligfeltene endres til hyttefelt, må kommunen kanskje ta av dyrket mark eller andre verdifulle arealer for å kunne bygge ut til nye sentrumsnære boliger som det ellers ikke ville vært behov for. Er min eiendom omfattet av nedsatt konsesjonsgrense? I dag har 65 kommuner regler om nedsatt konsesjonsgrense. Statens landbruksforvaltning har en alltid oppdatert oversikt over disse kommunene. Søk «nullgrense» på dep.no. Hvis kommunen der du har eiendom står på listen, bør du ta kontakt med kommunen for å finne ut om din eiendom er omfattet. Det er flere kommuner som bare har nullgrense i deler av kommunen. Jeg har arvet et hus som jeg ønsker å bruke som hytte i et område der det er nullgrense. Hvilke muligheter har jeg? I de fleste kommuner med nullgrense kan du bruke huset som fritidsbolig når du har arvet. Dette kalles slektskapsunntaket. Det er noen kommuner som ikke har den regelen. Da må du søke om konsesjon for å bruke huset til fritidsbolig. Hvordan oppfyller jeg boplikten der det er nullgrense? - Det gjør du ved å sørge for at du selv eller noen andre står folkeregistrert som bosatt på eiendommen. Du kan godt leie ut hvis du vil det. Det er viktig å huske på at boplikten varer så lenge du eier eiendommen. Hvis jeg arver en større gård der folk har bodd, kan jeg bruke den til fritidsbolig? Det kommer an på størrelsen på eiendommen. Hvis det er 25 dekar dyrket mark eller 500 dekar produktiv skog og et bolighus, er det lovbestemt boplikt på eiendommen. Er gården mindre enn dette, eller mangler hus, kan du overta uten boplikt. Hvis du er usikker på størrelsen på eiendommen, kan du sjekke på nettstedet Gårdskart på internett. Det er Skog og landskap som har denne tjenesten, og her finner du digitale markslagskart med hva som er registrert av dyrka jord og produktiv skog. Du trenger bare å vite gårds- og bruksnummer og kommune. Du finner Gårdskart på På min eiendom har jorda har vært ute av drift lenge. Er jorda fortsatt «dyrket jord? Ja, som oftest er den det. Det er definert hva slags kvalitet jorda skal ha for å regnes som dyrket jord. Det tar lang tid før jorda ikke lenger regnes som dyrket. Dersom eieren lar jorda forfalle, tror mange at man kommer under Juristkontakt

54 Meninger Fag Debatt grensene for dyrket jord. Sånn er det ikke. Det er nemlig en regel som sier at hvis jorda har vært drevet så dårlig at kommunen kan følge det opp som brudd på driveplikten, skal jorda likevel regnes med når man ser hvor mye dyrket jord som er på eiendommen. Hvordan oppfyller jeg lovbestemt boplikt på gården jeg har arvet? Den lovbestemte boplikten er personlig. Det betyr at eieren selv må folkeregistrere seg bosatt på eiendommen og bo der i fem år sammenhengende. Du kan ikke leie ut. Du har ett år på deg fra du overtar eiendommen til å flytte dit. Jeg kjenner til noen som bryter boplikten. Hvilke muligheter har kommunen til å følge opp? Den som bryter boplikten i nullgrenseområder eller den lovbestemte boplikten etter å ha arvet, kan bli pålagt å søke konsesjon. Kommunen skal da vurdere om du kan få konse- sjon og forbli eier av eiendommen. Hvis du har fått boplikt som konsesjonsvilkår og ikke oppfyller vilkåret, kan kommunen bestemme seg for å trekke konsesjonen din tilbake. Hvis det ikke blir gitt konsesjon eller konsesjonen blir trukket tilbake, skal kommunen sette frist for salg av eiendommen. Eieren må da overdra eiendommen til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon. Dersom dette ikke blir gjort innen fristen, kan eiendommen tvangsselges. Tre typer boplikt Man snakker om «boplikt» som om det er en regel, men det er faktisk tre forskjellige typer boplikt i konsesjonsloven. Lovbestemt boplikt får den som overtar en landbrukseiendom over en viss størrelse og med bolighus fra nær familie, eller som har odelsrett til eiendommen. Da må du være folkeregistrert som bosatt på eiendommen i fem år. Hvis du vil slippe å bo, må du søke konsesjon. Boplikt som et vilkår for å få konsesjon får den som kjøper en konsesjonspliktig eiendom på det åpne markedet. Personen må søke konsesjon, og kommunen bestemmer om det skal være personlig boplikt eller upersonlig. Hvis boplikten er upersonlig, kan du leie ut eiendommen. Boplikt i kommuner med nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense) er den tredje varianten. Det er boplikt på små eiendommer som normalt er under arealgrensene både for konsesjon og boplikt. Når du overtar en eiendom her, kan du slippe å søke konsesjon ved å bekrefte at eiendommen skal brukes som helårsbolig. Du kan velge om du vil bo der selv eller om du vil leie ut eiendommen. Boplikten er oppfylt så lenge noen er folkeregistrert bosatt på eiendommen. Dette er den boplikten man oftest møter når man skal kjøpe seg en fritidsbolig. Kommunene som har innført boplikt, har søkt om å få disse reglene. Rapport fra kurs Kurs i fangst og fiskerirett i Tromsø Av Inger Mette Sefland, rådgiver i Fiskeridirektoratet Region Vest Stor utvikling i løpet av de femten årene kurset har vært arrangert Fra november ble det holdt kurs i fangst og fiskerirett; Førsteamanuensis Peter Ørebech ble møtt av uensartet, men svært lydhør forsamling, da han hilste velkommen på Rica Ishavshotell i Tromsø. Han kunne fortelle at det er 15 år siden første kurs i fiskeri ble holdt. Etter den tid har det vært holdt jevnlig kurs, fortrinnsvis hvert tredje eller fjerde år Forsamlingen besto av representanter for fiskerne, Norges fiskarlag, Norsk Råfiskelag, advokater, og jurister fra forvaltningen, direktoratet og departementet, politisk rådgiver fra Stortinget og studenter. En slik god blanding tilsier friske dager med mange meningsutvekslinger. Innledningsvis fikk departementets seniorrådgiver Christian Wormstrand ordet med temaet nytt i rettsutviklingen, men startet dagen med de tre grunnleggende fiskeriforvaltningslover; Havressursloven, lov av 6. juni 2008, nr. 37, som regulerer forvaltningen og utøvelsen av fisket. Dernest har vi deltakerloven, lov av 26.mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst som regulerer hvem som får delta i fiske. Endelig har vi råfiskloven av 14.desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk. Denne loven regulerer omsetning i førstehånd av viltlevende marine ressurser. Samlet sett, er det mye fiskeripolitisk oppmerksomhet rundt delta- 54 Juristkontakt

55 Meninger Fag Debatt Førstestatsadvokat Harald Grønliens sitt tema arealkonflikt/seismikk /fiskeri var svært dagsaktuelt. Grønlien tok kort for seg det rettslige grunnlaget for seismikkinnsamling, og deretkerloven og råfiskloven, mens havressursloven er mer anonym. Av større pågående prosesser ble det trukket fram: Kystfiskeutvalget for Finnmark, NOU: 2008: 5 Retten til å fiske i havet utenfor Finnmark, etterkontroll av deltakerloven, arbeidsgruppe for råfiskloven, arbeidsgruppe for turistfiskenæringen, etterkontroll av akvakultur. Av forskrifter som er under arbeid, trakk han frem arbeidet med overtredelsesgebyr etter havressursloven, som pr. kurstidspunktet ikke er avsluttet. Videre ble forskrift om ervervstillatelse mv trukket frem. Hovedspørsmål i neste tema var; Stiller straffeprosessuelle regler, herunder EMK art. 6 krav til kontrollorganenes saksbehandling? Foreleser var advokat Roar Østby fra PWC: Her ble ulike interessante og til dels uavklarte juridiske spørsmål tatt opp, herunder om overtredelsesgebyr er å anse som straff eller forvaltningsreaksjon, - NOU 2003: 15 Bot og bedring er overtredelsesgebyr ansett som straff, side 22 /170. Videre ble selvinkrimineringsvernet tatt opp. Overtredelsesgebyr/lovbrotsgebyr ble videre presentert av advokat Bjørn Sørgård, som avgrenset temaet til havbruk. Her kom han inn på Sivilombudsmannens uttalelser og ulike problemstillinger knyttet til gebyrets størrelse. De neste temaene var også knyttet til havbruk, bruk av administrative sanksjoner, rømming og rettslige konsekvenser. Temaene ble presentert av advokat Kenneth Mikkelsen. Mange spørsmål kom opp underveis, herunder om organiseringen av forvaltningen slik den er i dag, ivaretar rettsikkerheten for partene. ter gikk han inn på hvordan fiske påvirkes av seismisk aktivitet. Innlegget ble svært levende med eksempler fra Fiskeribladet og andre uttalelser. Avslutningsvis gikk han inn på ulike tiltak for å redusere konflikter, den fiskerikyndiges rolle, og avslutningsvis kort om erstatningsnemnda. Som det fremgår ble mange ulike tema berørt, og det gjenspeiler at det har vært en stor utvikling i løpet av de 15 årene kurset har vært arrangert, både rettskildemessig, næringsmessig, synet på kontroll og tilsynsmyndigheten sin oppgave. Ikke uventet kom også spørsmålet om å endre kursets tittel til eksempelvis Fiskeri og akvakulturrett. Takk til arrangør, forelesere, og samtlige deltakere for interessante dager. Lesetips: Pressemelding fra dep av : Arbeidsgruppe sanksjonsregler i akvakulturloven. Pressemelding fra dep av : Ser på mulighetene for grønn energi fra havet (tare). Pressemelding fra dep av : Utkastforbud Rettshistorie Norges første heksebrenning Av tingrettsdommer Gunnar Sætra Ifølge andre hekser sine utleggelser var hun iakttatt ridende på en sort galte over fjelltoppen Skredheller Mellom 1572 og 1574 ble fem kvinner anklaget for trolldom i Skien, og tre av dem brent på bålet som de første i landet. Tingrettsdommer Gunnar Sætra har sett nærmere på bakgrunn og de få kilder som finnes. I det siste tiår har justismordofrene etter hekseprosessene blitt minnet. Nylig avduket dronning Sonja en bauta i Finnmark og det er bl.a. avduket tilsvarende i Bergen og på Anda i Nordfjord. Sistnevnte etter initiativ fra kirkelig hold. Tidsånden kan spores tilbake til Martin Luther og de teologiske miljøene i Danmark-Norge på den tiden. Luther, som døde i 1546, omtalte hekseriets mange vederstyggeligheter som ikke burde vises noen barmhjertighet og Luther mente at han selv ville ha brent hekser. Nils Hemmingsen var fra 1553 professor i teologi ved Københavns universitet. Han er regnet som Europas fremste ekspert innen den protestantiske utgaven av demonologien og preget flere kull prester også i Norge. I et større verk om trolldom og hekseri på latin i 1575, omtalte han norske trollkvinners dyktighet til sjøs. Historikeren Rune Blix Hagen har en underholdende og interessant artikkel om hvordan nettopp slik trolldom ble ansett som sammensvergelse ved avvikling av bryllupet i 1589 mellom den skotske kongen James Stuart og den dansk-norske kong Christian IV sin søster Anna. Ifølge Blix Hagen måtte mange troll- Juristkontakt

56 Meninger Fag Debatt Henrik Ibsens statue i Skien har utsikt nedover gata han trådte sine barnesko, men også til torvet som antas å være bålplassen for de tre brente. kvinner bøte med livet av den grunn. Etter Blix Hagens mening, er James VI og Christian IV de to blant Europas fyrster i tidlig nytid som oppviser størst iver i kampen mot hekseri i forsøket på å styrke sin kongeverdighet. Men det var Skien som langt tidligere var åstedet for de første henrettelser for trolldom en kjenner til i Norge. To personer skal senere omtales. Det var lensherren Erik Munk som ledet kjedeprosessen en gang mellom 1572 og Også Skiens borgermester Jørgen von Ansbach hadde en viss rolle. Erik Munk hadde som admiral mye av æren for at den uheldige 7-årskrigen mot Sverige kunne avsluttes i 1570, og fikk belønning av kong Fredrik II da han utnevnte ham til lensherre i Nedenes kronlen. Bratsberg len (Telemark) ble dernest også tillagt Munk for en kort periode fra 1572 til 1574, og det var ikke tilfeldig. Det heter i Skiens historie at lensherre Peder Skram måtte vike forleningen i 1572, fordi kongen trengte lenet til en aktiv kriger Erik Munk. Det skulle «ryddes opp». Dette ses i sammenheng med den utglidning som hadde skjedd i Skien under den nye industrialiseringen. Flere mente at djevelen var løs i byen og at folk bevisst skulle ha gitt seg i djevelens tjeneste. Kongen visste før sin utnevnelse av Munk en del om hans brutale effektivitet. Under det etter hvert vellykkede unnsetningstoktet fra Bergen til Trondheim i 1564, skar Munk straks strupen over på fem sunnfjordinger som ikke hadde lystret ham. På sjøturen mot Trondheim ble flesteparten av mannskapet slått i hjel da man bordet tre fiendtlige jakter. Og seieren ved Akershus i 1567 skal ha vært vunnet ved at man la seg akkurat på skuddhold bak svenskenes skanser og beskjøt dem så «blodet flød ut av skandserne og ned i sjøen og herved alene dreptes to tusinde mænd». Jørgen von Ansbach hadde blitt igjen i Skien da de fleste andre tyske bergfolk hadde dratt skuffet fra Bratsberg før Ved en arbeidsinnsats utenom det vanlige utnyttet han nå i stedet sine kunnskaper ved å varme opp fjellet, skvette på kaldt vann og så anlegge vannrenner. Dette skjedde i fjellet i Eidet, i hjørnet av Hjellevannet nær Skien by, og skulle få enorm betydning for Skien i flere århundrer. Ansbach var borgermester i Skien fra 1568 til 1594 og inntok etter hvert en patriarkalsk posisjon.. Kildematerialet for Erik Munks kjedeprosess mot de fem anklagede begrenser seg til hva som kan utledes gjennom de to senere saker som kom opp pånytt lang tid etter de tre var brent på bålet. Den ene Johanne rømte og ble dømt i Bergen i 1594, mens den siste Ingeborg inngikk avtale om «soning» og fikk denne opphevet i Norsk trolldomsforskning har i senere år kommet så langt at samtlige kjente prosesser er lagt inn i databasen «norske trolldomsprosesser» under hvert sitt prosessnummer. Johanne s prosess er gitt nr. 675 og Ingeborg s nr I Johanne s sak nr.675 i 1594, framkommer det av Bergen rådhusprotokoll hvordan borgermesteren i Skien mente Johanne Flamske skulle vært brent der sammen med de andre om hun ikke hadde rømt, og at han ikke ville gi henne skussmål grunnet «onde rykte skyld». Gunnar W. Knutsen skriver at Johanne hadde vært anklaget på 1570-tallet og rømte, og dermed er det nettopp Munks kjedeprosess som hun rømte fra. Borgermesteren er ut fra dommens premisser brukt som «hearsay» bevis og heller ikke navngitt, men Jørgen von Ansbach var på denne tid borgermester alene. Han gjengis også på et annet fantasifullt utsagn; «den som lot henne flyve over alle store fjelle, han visste best å gi henne prov og skussmål». Så overbevist var han altså om mulighetene som hennes pakt med satan gav. Ut fra de refererte vitneprov om hva borgermesteren skulle ha ment, skriver retten bl.a. at den «befinder at hun haffuer werit wdi eit langsom trolldomsrøktt, meden hun var i Skienn». Leseren henvises til databasen på internett for studier av denne del av dommen og hvilke andre utrolig magiske forhold i Bergen som den stakkars Johanne Flamske ble henrettet for. I prosess nr. 625 fikk Ingeborgs mann hennes avtale om «soning» opphevet av herredagen i Oslo i Det ble fastslått at det var gjort formelle feil og at trolldom ikke var bevist. To prester forklarte fra dengang de mottok tilståelsene. Presten i Skien synes å være kilde for at det var tre som tilstod og ble brent; «hendis och thj andris thieris bekiendelsze». Jørgen von Ansbach møtte som vitne og forklarte til Ingeborgs fordel fra den gang Erik Munk lot brenne «the trollkvinner». Det gjengis også en attest som gav Ingeborg godt rykte, under borgermester og rådets segl. Attest-bruken gav følgelig for Ingeborg nå en sortering i retning godt rykte, mens for Anna Flamske gjaldt «onde rykte» og at hun var henvist til attest fra han (djevelen) som lot henne flyve. Dette var hovedinntrykk fra den første kjedeprosessen som endte med 56 Juristkontakt

57 Meninger Fag Debatt bålet i Norge. Ifølge Skiens historie ble det senere henrettet to trollkvinner i Skien i 1586, med lensregnskapet som eneste kilde. Fram mot 1590 brøt så løs mer omfattende forfølgelse i Norge. Det lysnet etter hvert. Professor Sverre Steen har i boka «Langsomt ble landet vårt eget» fra 1972 omtalt dette som «tidsstrømmens verste slam som kom til vår bakevje» og fortsetter; Jeg tenker på hekseprosessene, dette dystre utslag av en slags smittsom sinnslidelse som grep menneskene over det meste av Europa. Den grep ikke bare dem som hekset, men også menigmann som trodde på hekseriet og dommerne som dømte trollfolket.» Folkloristen Svale Solheim skriver i boka» Norsk sætertradisjon» fra 1952: «Tradisjonen om denne trolldommen er eit syrgjeleg minne om den fæselege åndelege, moralske farsotta som herja folket vårt i godt halvtanna hundre år, som prøvde kjøva all tiltaksevne hos det og få det til å missa trua på seg sjølv og livet». Fordommene om trolldom skulle bli mer og mer fastgrodde i Skien som andre plasser. I 1623 ble klokkerkona, Eline Klokkers (nr. 167) brent på bålet i Skien, bl.a. fordi hun ifølge andre hekser sine utleggelser var iakttatt ridende på en sort galte over fjelltoppen Skredheller. Og 11 lagrettemenn fra bygdetinget i Gjerpen som hadde vært uvillige til å signere påbud om å gå videre i prosessen ble bøtelagt av lagmannen for å ha satt seg opp mot lensherren under sakens første del. Her henvises til interessant forskning fra statsarkivar Nils Johan Stoa. Det er vel sjeldent at en gjerne vil skryte på seg bøteleggelser hos forfedre. Men mange med meg av leserne her i Juristkontakt, ville nok ansett som det rene adelsbrev om en kunne forevise bøtebrevet til en tipp, tipp for manglende tro på riding over fjelltopper på sorte galter. Ikke tvil om at verden har gått framover. Mer enn de fleste er vel Henrik Ibsen forbundet med styrking av folkets frihetstrang og selvfølelse. Da er det kanskje et paradoks at han på morsiden er direkte etterkommer etter vår omtalte Jørgen von Ansbach. Ibsens statue i Skien har utsikt nedover gata han trådte sine barnesko, men også til torvet som antas å være bålplassen for de tre brente. Så her er rette åsted for takksigelser; Henrik din sannhetssøking har bøtet for mye etter «den fæselege åndelege, moralske farsotta» som man mener startet her! Kilder Rune Blix Hagen: James 1 Konge i Tåkeland. En rystende fortelling om utsøkt djevelskap rundt et fyrstebryllup i Oslo Ivar Seierstad, Skiens historie I, Thorkild Hansen «Jens Munk», Gyldendal, 1963 Gunnar W. Knutsen,hovedoppgave 1998 «Trolldomsprosesser på Østlandet». Rune Blix Hagen, Dei Europeiske Trolldomsprosessane, Samlaget 2007 Thor Gundersen, Henrik Ibsen med aner... «Ætt og annet» 1998 «Norske trolldomsprosesser». Nummer 675 Johanne Flamske,( ) og Nummer 625 Nils Johan Stoa, I hine hårde dage», utgitt på Cappelen, Norges Høyesterett Etableringen av Høyesterett Av Atle Melø, jurist Høyesterettsadvokat Henrik Bredo von Munthe af Morgenstierne, var advokaten som først fikk ordet da den frie og nye Norges Høyesterett for første gang åpnet sine forhandlinger. «Høistærværdige herrer! Norges rikes øverste dommere: Med den dypeste ærbødighet; og med de gladeste følelser, men ikke uten grundet frykt fremstaar jeg idag for Norges Høiesteret og for den hæderlige forsamling, som bivaaner dens høitidlige aapning. Stor og merkværdig er dagen, på hvilken Norge atter, efter næsten 3de aarhundreders forløp, utøver en fri og Juristkontakt

58 Meninger Fag Debatt selvstendig nations uforkrænkelige rettigheter: i sidste og øverste instans at avgjøre hva der mellom tvistende parter skal være ret: at beskytte uskyld og straffe vold.» Disse ord skriver seg fra høyesterettsadvokat Henrik Bredo von Munthe af Morgenstierne, som var den advokaten som først fikk ordet da den frie og nye Norges Høyesterett for første gang åpnet sine forhandlinger den 30. juni i Høyesteretts første sak var en odelstvist. Motparten, høyesterettsadvokat Jonas Anton Hielm sa da han fikk ordet: Retfærdighetens øverste tempel er, efter aarhundreder her at være tillukket, atter aapnet iblandt os. Høitidlig og hellig er denne dag. Hvilken fædrelandets søn ville ikke gjerne paa den frembære sit hjertes brænende lykønskninger.» De tilstedeværende var tydeligvis klar over at begivenheten skulle bli en merkedag i Høyesteretts historie og i nasjonens. Norge hadde ingen egen Høyesterett i de århundrene vi lå under Danmark. Danmarks Høyesterett, som ble opprettet i 1661, var frem til 1815 øverste instans også for saker fra Norge. Blant medlemmene i Danmarks Høyesterett var riktignok fire av dem norske. En av disse nordmennene het Christian Colbjørnsen. Han var justitiarius i den danske Høyesterett fra 1803 til Selv om det alt før 1814 levde et ønske blant nordmenn om å opprette en egen Høyesterett i Norge, lot tanken seg vanskelig realisere. Kong Fredrik VI av Danmark var naturligvis engstelig for ethvert foretagende som kunne lede til at Norge kom ett skritt nærmere selvstendighet. 16. mai 1814 ble Norges egen Grunnlov vedtatt, og 17. mai samme år billiget Kongen den sanksjon. Som en del av frigjøringsverket, hadde landsfedrene på Eidsvoll i den nye Grunnloven inntatt bestemmelser om Norges egen Høyesterett. Høyesterettsjustitiarius Johan Randulf Bull (født 29. april 1749 i Stod, Nord-Trøndelag, død 28. februar 1829 i Larvik) malt av Jacob Munch. Høyesterett involverte seg selv i striden og uttalte seg konsekvent, til dels svært følelsesmessig og med irritasjon, mot en offentliggjøring av voteringene Kort tid etter at riksforsamlingen hadde avsluttet sin gjerning, innledet den nye Regjeringen arbeidet med å etablere den nye norske Høyesterett. Dette skulle vise seg å bli en strabasiøs ferd. Blant de meningsberettigede hersket det stor uenighet på flere punkter. Først viste det seg vanskelig å finne de menn som skulle ta sete i den nye domstolen. Kvalifiserte personer for dommerembeter i Høyesterett var det ikke mange av den gangen. Og ingen blant de fire nordmenn som satt i den felles Høyesterett i København ønsket å oppgi sine trygge embeter der. Likevel kom utnevnelsene ganske raskt, allerede etter noen måneder. Høyesteretts første dommere ble utnevnt i statsråd 27. september Norges første justitiarius ble Johan Randulf Bull ( ). Han var da 65 år gammel. Bull hadde tidligere vært stiftamtmann i Bergen og justitiarius ved Akershus stiftsoverrett. Justitiarius Bull var en mann med stor kroppsvekt som hver morgen lot seg bringe til Høyesterett i bærestol. I åpningstalen 30. juni 1815 ble han betegnet som den «ærverdige olding». Ved sin side fikk Bull seks dommere, eller assessorer som det den gang het. Selv om dommerne var på plass i løpet av forholdsvis kort tid, trakk det ut med å få etablert retten. Det hadde sammenheng med at det oppstod uenighet om rettergangsmåten for den nye domstolen. På to sentrale punkter hersket strid om hvilken ordning som skulle legges til grunn for behandlingsmåten. Den ene striden gjaldt om man for Norges Høyesterett skulle anvende muntlig eller skriftlig prosedyre. For Høyesterett i København hadde behandlingsmåten alltid vært muntlig; advokatene prosederte muntlig sin sak for dommerne. Statsmaktene kom til at man også for Norges Høyesterett skulle nytte den muntlige prosedyre, dog med en viss adgang til å overføre saken til skriftlig behandling. Dette muntlighetsprinsippet eksisterer i Høyesterett også i dag. Den andre striden gjaldt voteringsmåten. Siden retten er kollegial, finner det sted en votering mellom dommerne. Hver dommer avgir etter hver sak sin stemme og begrunner det resultat han eller hun er kommet til. Spørsmålet var om stemmegivningen skulle være offentlig eller hemmelig. Ved offentlig votering gjøres både 58 Juristkontakt

59 Meninger Fag Debatt resultatet og dommernes begrunnelse kjent for offentligheten. Ved hemmelig votering offentliggjøres kun domskonklusjonen. Loven om Høyesterett av 1818 knesatte den hemmelige votering, og forkjemperne for den hemmelige votering gikk derfor seirende ut av striden. Det ble dog ikke gjennom loven satt noen sluttstrek for striden om voteringsmåten. Allerede i 1821 ble det fremmet forslag i Stortinget (av senere justitiarius Christian Magnus Falsen ( )) om at Høyesteretts voteringer skulle være offentlige. I tiden frem til 1859 vedtok Stortinget lov om offentlig votering fire ganger, men hver gang nektet Kongen sanksjon. Høyesterett involverte seg selv i striden og uttalte seg konsekvent, til dels svært følelsesmessig og med irritasjon, mot en offentliggjøring av voteringene. Dersom det ble kjent at mange saker ble avgjort under dissens, mente Høyesterett at det ville svekke rettens verdighet og autoritet. Blant argumentene var også at den hemmelige voteringen bidro til at den enkelte dommer ikke lot seg påvirke av mulig kritikk. I 1863 bøyde Kongen og Høyesterett av, og ved lov av 11. april 1863 ble det bestemt at voteringene skulle være offentlige, men at det kunne holdes en foreløpig rådslagning for lukkede dører. Etter dagens rettsoppfatning synes den offentlige votering å være en selvfølge, og det er blitt pekt på at åpenhet har en verdi i seg selv, fordi det gir innsyn i og kunnskap om dommernes argumentasjon og rettskildebruk. Tidligere justitiarius Paal Berg ( ) har uttalt at den offentlige voteringen mer enn noe annet har skapt grunnlag for den stillingen Høyesterett har i norsk rettsliv. Kunnskap om hvordan Høyesterett begrunner sine avgjørelser, har i vesentlig grad bidratt til at rettsvitenskapen har fått et analysegrunnlag for fremstillingen av gjeldende rett, og rettsutviklingen har på en rekke områder skjedd i et samspill mellom praksis og teori. Dette er første del av en artikkel som går over tre utgaver av Juristkontakt. Den ble opprinnelig skrevet for en studentavis i Trondheim, hvor den ble publisert i sin helhet i Første del: Etableringen av Høyesterett Annen del: Høyesterett på flyttefot Tredje del: Høyesterett i dag Vi ønsker oss flere advokatfullmektiger Chambers and Partners kåret Thommessen til landets fremste forretningsadvokatfirma i Det er våre klienters fortjeneste. De utfordrer oss. De forventer at vi leverer mer enn juridiske råd. De forventer at vi finner løsninger. Hos oss får du jobbe sammen med erfarne og engasjerte kolleger. De er ambisiøse på klientens vegne. De er ambisiøse på dine vegne. Hos oss modnes mennesker i sin egen takt. Det er krevende å strekke seg, men det er givende. Nå er vi særlig ute etter deg som vil jobbe innenfor et av følgende kompetanseområder: Immaterial-medie og markedsføringsrett Nasjonal og internasjonal varemerkeregistrering Merverdiavgift Vi lover alle som ansettes i Thommesen at de skal få muligheten til å realisere sitt talent. Juristkontakt

60 Take a position where your legal skills make a difference We are looking for individuals who are prepared to take a position. Not only a position within Aker Solutions, but also a position on the exciting challenges the global oil and gas industry faces now and in the future. Aker Solutions engineering team based in Fornebu, delivers solutions for deep waters, harsh environments and arctic conditions, and is known for project execution excellence. We need talented people who can strengthen our contract, change & risk team. We are looking for: Contracts lawyer/legal counsel ( ) Work tasks will mainly consist of contract review, preparation of contract qualifications, negotiations of tendered contracts and preparation and negotiation of various types of agreements. Contact: Knut Christensen, contracts manager, tel or Annette Faller, HR consultant, tel For more information and to apply, please visit Apply by: 31 December 2011 Aker Solutions ASA is a leading global oil services company that provides engineering services, technologies, product solutions and field-life solutions for the oil and gas industry. Aker Solutions has aggregated annual revenues of approximately NOK 35 billion and employs approximately people in about 30 countries. Visit Career at Gjennom den selvstendige stillingen og den høye faglige kvaliteten er domstolene samfunnets fremste konfliktløsningsorganer. domstol administrasjonen Ledig dommerembete Embete som avdelingsleder/ dommer ved Oslo tingrett Fullstendig utlysing, med blant annet kontaktinformasjon på: og Jobbnorge.no Søknadsfrist: 19. desember 2011 Magasinet for hele jus-norge Du treffer både jurister og advokater med din stillings annonse i Juristkontakt! Ring: / dhamme@online.no